HUSDYRTREFF, KURS FOR HUSDYRLÆRERE, GARDERMOEN 5.FEBRUAR 2015

DYREVELFERD HOS KYLLING Sverre Rædergård, Nortura

Hva er dyrevelferd

• • Bramwellkommisjonens 5 friheter(1965): – – – – – Frihet fra sult, tørst og feilernæring Frihet fra unormal kulde og varme Frihet fra frykt og stress Frihet fra skade og sjukdom Frihet til å utøve normal adferd Mestring (Donald Broom , verdens første professor i dyrevelferd) – Individets subjektive oppfattelse av å kunne mestre det miljøet det lever i.

Hva er dyrevelferd II

• Dyrebaserte – – målinger: Dødelighet (kylling: 1.uke og totaldødelighet) • Kylling: 2,5 – 3,0 %, andre?

Transportdødelighet • Kylling: 0,10 – 0,15 % – – Kassasjonstall. Kylling ca 1,0 % Tråputescore

Hvorfor så stor fokus på dyrevelferd hos kylling kontra annen husdyrproduksjon?

• • • • Antall, industrielt?

Rasktvoksende?

?

?

1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7

Utvikling i dødelighet 1.uke (i %).

Utvikling i dødelighet (i %).

6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Utvikling i slaktealder (dager).

31 30 29 35 34 33 32 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Utvikling i tilvekst per dag.

41 40 39 30 29 28 27 26 25 24 23 38 37 36 35 34 33 32 31 Ross 208 Ross 308 1992199319941995199619971998199920002001200220032004200520062007200820092010201120122013

Utvikling i levendevekt ved slakting

(her må det i tillegg hensyntas endret slaktealder(stiplet blått)).

1950 1900 1850 1800 1750 1700 1650 1600 1550 1500 1450 1400 1350 1995199619971998199920002001200220032004200520062007200820092010201120122013 35 34 33 32 31 30

Utvikling fôrforbruk kg/kg

2,90 2,80 2,70 2,60 2,50 2,40 2,30 2,20 2,10

Utvikling siden 1995 utgjør over 90-100 tonn i spart fôrforbruk for en produksjon av konsesjonsstørrelse (Dette forutsatt samme sl.vekt)

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Siden mai 2011 er nytt fôrkonsept (enkel/ressurs/optimal) benyttet i store deler av landet. Dette har resultert i dette noe økende fôrforbruk

Hvordan reguleres dyrevelferd

• Forskrift om hold av høns og kalkun – – – – Revidert 2013: Stor diskusjon om dyretetthet Løsningen ble differensiert tetthet avhengig av ventilasjonskapasitet og deltakelse i DVPF ( DyreVelferdsProgramFjørfe) Et vesentlig element her er dyretetthet ut fra tråputescore

Hva må man ha på plass for å være med i Dyrevelferdsprogram slaktekylling?

1.

Helseovervåking 2.

KSL 3.

Produksjonskontroll og dokumentasjon 4.

Tråputeregistrering

1. Helseovervåking

• Skriftlig avtale med veterinær – Helsetjenesten for fjørfe har egen mal som

skal

brukes www.animalia.no/helseovervakingsavtale – Avtalen med produsent skal veterinæren registrere elektronisk • Man plikter å kontakte veterinæren man har avtale med ved – Tegn på sjukdom, klare produksjonsavvik, atferdsproblemer eller økt dødelighet. • Veterinæren skal i tillegg utføre rutinemessig besetningsbesøk hos deg minst en gang hver 12. mnd. Det er

ditt ansvar

at dette blir gjort. Veterinæren skal registrere journalen elektronisk i HelseFjørfe (www.helsefjorfe.no)

2. Kvalitetssystem i Landbruket (KSL)

• Egenrevisjon – Utført for mindre enn 12 måneder siden. • Mindre enn 3 år siden siste

eksterne

KSL-revisjon – – – Næringa har frist fram til 1.7.2015 med å gjennomføre KSL revisjon hos alle som skal delta i DVPS Det betyr KSL revisjon innen 1.7.2015, så revisjon hvert 3. år Varemottaker (Nortura) rekvirerer KSL-revisjon • Avvik avdekket under egenrevisjon eller KSL revisjon må lukkes innen fristen

2. Kvalitetssystem i Landbruket (KSL)

• Egenrevisjon – Utført for mindre enn 12 måneder siden. • Mindre enn 3 år siden siste eksterne KSL-revisjon – – – Næringa har frist fram til 1.7.2015 med å gjennomføre KSL revisjon hos alle som skal delta i DVPS Det betyr KSL revisjon innen 1.7.2015, så revisjon hvert 3. år Varemottaker (Nortura) rekvirerer KSL-revisjon • Avvik avdekket under egenrevisjon eller KSL revisjon må lukkes innen fristen

Ang. kravene til CO

2

, NH

3

m.v.

• Det grunnleggende her er tilstrekkelig kapasitet på ventilasjon og fyring – – – Krav til ventilasjon er som før • • 4 m 3 / kg / time Dvs. min. 144 m 3 pr m 2 ved belegg på 36 kg pr m 2 En del har behov for å oppgradere ventilasjonen Anbefaling i.f.t. fyring: Min. 12 kW pr 100 m 2 dyrerom • Sørg for å dokumenter ved anledning – – Målinger fortatt at rådgiver, veterinær, fôrfirma, … Evt. egne målinger

4. Tråputeregistrering

• Tråputepoengene vil avgjøre hvilket belegg du skal ha • Når du har på plass pkt. 1-3, vil du være kvalifisert til å gå opp til 36 kg pr m 2 – forutsatt at du har tre A på rad (A = Tråputescore 0 – 80)

Inkludering i DVPS

• • • • På bakgrunn av dokumentasjon av punktene over, er det varemottaker som inkluderer driftsenheten din i DVPS og således kvalifiserer denne til å produsere med høyere belegg enn 25 kg pr m 2 .

Avvik i forbindelse med KSL-egenrevisjon, KSL-revisjon eller veterinærbesøk, skal være lukket innen fristen.

Dersom varemottaker likevel påviser vesentlige avvik fra offentlig regelverk, KSL-krav eller bransjeretningslinjen, skal varemottaker anse driftsenheten for å stå utenfor DVPS og får ikke levere til Nortura før de er innenfor igjen.

Dersom du ønsker å gå over 33 kg pr m 2 , må du sende melding til varemottaker i tillegg til melding til Mattilsynet.

Når du er inne i DVPS…

•

…..er det tråputescoren din som avgjør hvilket maksimalbelegg du kan ha i huset

Tråputepoeng for innsett beregnes slik

• • • • antall/andel klasse 0x0 + antall/andel klasse 1x1 + antall/andel klasse 2x2 = tråputepoeng for innsettet (0-200) • • • Nivå A (tilfredsstillende): poengsum 0-80. Ingen tiltak, men tilbud om rådgiving over 40 i tråputepoeng.

Nivå B (ikke tilfredsstillende): poengsum 81-120. Produsenten skal straks søke råd hos besetningsveterinær, ventilasjonsfirma og/eller hos annen rådgiver. Plan for oppfølging og gjennomføring av tiltak. Ytterligere oppfølging vurderes ved gjentatt nivå B.

Nivå C (uakseptabelt): Tiltak som ved B

Utvikling av tråputescore i Nortura

- gode resultater av et tydelig fokus

100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2010 2011 2012 2013 2014 (9mndr.) 96 % av flokkene så langt i 2014 er i «grønn sone» C (121-200) B (81-120) A (0-80)

Annet i tilknytning til forskriften

• Krav om dokumentert kompetanse – Dyreholder skal ha gjennomgått kurs godkjent av Mattilsynet – For vår del er dette Fjørfeskolen – Spesifikke krav til innhold: regelverket for hold av slaktekylling, kyllingenes fysiologi og behov, forsvarlig håndtering av fjørfe, kritiske situasjoner for dyra, herunder avliving og nødslakting, forebyggende helsearbeid og smitteforebygging.

• Fôr og vann skal ikke fjernes fra slaktekyllingene før tidligst 12 timer før forventet slaktestart. Gjelder fra 01.07.2013.

• I perioden med lys skal lysstyrken – – målt i dyrenes høyde – være på minst 20 lux på 80 % av dyrenes tilgjengelige areal. Dette tok til å gjelde fra 01.01.2013.

Lysdemping ut over dette kan bare skje etter tilråding fra veterinær

Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i fjørfeproduksjonen

• Felles prioritering i bransjen for å få framgang på et utvalg viktige saker – – Samarbeidsprosjekter Forbedringsarbeid i bedriftene • • 4 års-perioder, ny plan fra 2014 Nortura, KLF, Hugaas, Baastad, KL, NFL, Animalia

Prioriterte forhold i siste Handlingsplan

• • • • • Kompetanse: – – – Kurs for plukkepersonell Kompetansekurs gassavliving E læringskurs for røktere Sjukdom og helse – Redusert forekomst av ESBL bærende E.Coli

Dyrevelferd: – Utvikling og validering av flere dyrebaserte velferdsindikatorer Helse – 1.ukedødelighet < 0,8 pr mnd pr rugeri www.animalia.no

Lys

• I forskrift om hold av høns & kalkun er det krav til mørkeperiode • Lysprogrammet skal tilpasses dyras døgnrytme, og det stilles krav om lengden på mørkeperioden. • For slaktekylling kreves en uavbrutt mørkeperiode på minst 6 timer, eller to uavbrutte mørkeperioder på minst 4 timer. Lysprogrammet skal følge en 24 timers syklus.

• Bestemmelsene om mørkeperiode kan bare fravikes når der er nødvendig av dyrevernmessige grunner.

Lysprogram - anbefalinger

• • • • Det første døgnet skal en kjøre med fullt lys, anbefalt styrke 60 - 100 lux. Dette for at kyllingene skal finne mat og vann og sin plass i systemet. Gradvis nedtrapping av lysstyrken tilpasses etter dyras oppførsel, og lysstyrken skal være minst 20 lux gjennom innsettet. Lysdemping utover dette kan bare skje etter tilrådning fra veterinær.

For produsenter som har programmert inn dimming i hver ende av mørkeperioden, anbefales 20 minutter varighet på dimmingen. Lysdempingsperioden er eksklusiv mørkeperioden på minimum 6 timer.

Ut fra erfaring fra plukkere og de som kjører trucken, anbefaler vi å gå tilbake til 1 time mørke og 23 timers lys de siste to døgn før levering. Vi har sett mange tilfeller hvor dyra har vært mer urolige og at flokken siger framover mot tetthet / klumping, når mørkeperiodens varighet er lengre rett før levering.

Lysprogram - anbefalinger

dag 0: dag 1: dag 2: dag 3: dag 4: dag 5: dag 6: dag 7 og utover: 6 timer mørke

24 t lys 1 t mørke 2 t mørke 3 t mørke 4 t mørke 5 t mørke 6 t mørke 6 t mørke

2x4 timer mørke

24 t lys 2x1 t mørke 2x1 t mørke 2x2 t mørke 2x2 t mørke 2x3 t mørke 2x3 t mørke 2x4 t mørke Bruker en 1x6 t mørke, anbefaler vi at mørkeperioden på varme sommerdager benyttes på ettermiddagen mens det er varmest ute. Dette er igjen med på å holde fôr- og vanninntak på et riktig nivå gjennom døgnet.

Bruker en 2x4 t mørke, er det viktig at disse to periodene fordels likt i døgnet. Igjen viktig at den ene perioden brukes på ettermiddagen på varme sommerdager.

….og litt mere lys

• Lysprogram fra tidlig alder gir tarmfunksjonen hvile, og har i forsøk vist positiv effekt på beinbygging.

• Mørketiden fremmer opptaket av kalsium..

• Ha stress i fokus gjennom hele innsettet, og tilpass lyset • For at mørketid direkte skal begrense tilvekst, må en trolig ha mer sammenhengende mørketid enn 6 timer

Temperatur



Daggammel kylling har kroppstemp. 39,5 - 40,5 ° C

Riktig nedtrapping av temperatur – har to misjoner: 1.

2.

Bedre fjørsetting fra tidlig alder. Dette da det på Ross 308 er ønskelig å etablere luftbevegelse («trekk») nede ved gulvarealet. En god fjørdrakt vil da gjøre kyllingen bedre rustet for å tåle trekk. Luftbevegelsen med trekk av varm og tørr luft over strøbedet virker positivt på kyllingens oksygenopptak og vil samtidig frigjøre- og løfte fukt, ammoniakk og karbondioksid fra strøbedet.

Økt vekt og tilvekst på dagens kyllingen, gir kyllingen et større behov for å kvitte seg med overskuddsvarme. Dette da skinndekningen ikke har økt med samme prosentvise forholdet som vekt.

Relativ luftfuktighet (RF)

• Hybridleverandøren ønsker høy RF første dagen (70%) • Kyllingene – kommer fra et miljø med 90% luftfuktighet. Brå overgang for kyllingene ved lav RF i starten • Nb ! Lav fuktighet (<40%) de første dagene

kan kan

skape problemer, f. eks. Ascites.

gi dehydrering og • Nb ! Høy fuktighet (>80%) kan skape strøproblemer som i sin tur kan gi tråputesviinger

Glodheite problemstillinger i kyllingproduksjonen

• • • Antibiotika: – – Det ble brukt fôrantibiotika i fôret til kylling fram til først på 90 tallet (avoparsin ). Siden har det ikke vært brukt. Det går år i mellom at det brukes antibiotika i behandlingsøyemed i kyllingproduksjonen ESBL – Hva er det og hvorfor finner vi det i Norge Narasin – – Parasittmiddel mot koksidiose (I USA definert som fôrantibiotika) Ekstraeffekt at det reduserer faren for NE (nekrotiserende enteritt) som kan gi økt dødelighet hos kylling – Hva er alternativet til Narasin?

Antibiotikabruk husdyr i Norge

Antibiotikabruk i Norge

Antibiotikabruk i Norge 2012 Mennesker Landdyr Fisk

3% 10% 87%

Tall fra ekspertrapporten 18.08.2014

ESBL – fakta/tidslinje

• 2000 – 2010, overvåking i offentlig regi 200 prøver hvert annet år, svært god status, ikke ESBL-bakterier • • • • • 2011 – Ny metode Sverige: 32% positive 2012 – Ny metode Norge : 43% positive (0,8% ved gammel metode) 2013 – Prøveresultater kyllingfilet: 32% positive 2014 – Antibiotikaresistensrapporten – Kylling med som et av mange tema 2014 – Offentlig prøvetaking pågår

Hva har Nortura gjort?

• • • • 2011 – krav til slutt antibiotikabruk, Aviagen, eff vår 2012 2011 – kartlegging foreldreflokker, 33% positive 2012 – Søknad forskningsprosjekt smitteveier, start 2013 2013 – Søknad forskningsprosjekt kylling/menneske, start 2014 • 2013 Handlingsplan bransje – Bygge kunnskap (Forskning, internasjonalt samarbeid og kartlegging) – – Overvåking (importer og foreldreflokker) Forsterke biosikkerhet , alle nivåer • 2013 Handlingsplan Nortura - tillegg – Kundemøter med Aviagen, møte med CVO i Mattilsynet jan 2014 – – Revisjoner og utveksling av resultater med SweChick Overvåking medisinbruk, vaskekurs

Tiltakene virker – tilførselen har stoppet opp

• Ingen av importprøvene til nå i år er positive – ingen/minimalt med ny ESBL innføres • Foreldredyrprøver – fra 33% til 10% positive • Foreløpig på besetningsnivå 2014 : 25% (43% i 2011) – Ikke direkte sammenlignbare (2014 et utvalg på Innlandet) – Nye tall kommer når offisiell 2014-overvåking er ferdig

Koksidiostatika (Narasin)

• Middel mot parasitter (koksidier) – Som ormekur til lam, hund, katt • Strenge godkjenningskrav, inkl resistensproblematikk • Har også effekt mot noen bakterier – Bør undersøkes om det har betydning for resistens hos bakterier – Brukt i Norge i snart 20 år – ikke sett resistensproblemer av betydning for folkehelsa • Ikke sammenheng med ESBL-resistens • Ønskelig å ha kyllingproduksjon uten koksidiostatika dersom dette kan gjøres uten økt sykdom/økt behandlingsbehov – Nortura har tatt initiativ til arbeid her – om vi lykkes vil det være en verdensnyhet

Fjørfe i undervisningen

• Fjørfeproduksjon er en svært spennende husdyrproduksjon, og er svært egnet til å ta elevene med på en spennende faglig reise!

• Lykke til med undervisningen i et av skolens mest fascinerende fag!