Transcript Rapporten "Bedre dyrevelferd i landbruket"

// BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET //
BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET
01 INNLEDNING
www.dyrevern.no/dyrevelferd
05
s. 02
s. 04
02
ÅMOT GÅRD:
s. 03
gris
03
ASMYR GÅRD:
s. 03
verpehøns
04
HOLTE GÅRD:
s. 04
kylling
GRØNDALEN GÅRD:
09
melkekyr
s. 06
06 ÅMOT GÅRD:
10
s. 05
s. 07
storfe
07 SØSTU STAI GÅRD:
sau
11
s. 05
s. 07
08
SLAKTERIER:
12
s. 06
s. 06
Holte fjørfeslakteri
Brovold slakteri
Mobilslakt
s. 08
INVESTERING &
DYREVELFERD
STØTTEORDNINGER &
DYREVELFERD
SAMVIRKE &
DYREVELFERD
OM DYREVERNALLIANSEN
www.dyrevern.no
DYREVERNALLIANSEN | 2011
// INNLEDNING //
01 Innledning
Det er en utfordring å ta hensyn til både dyrevelferd
og økonomi i landbruket.
Resultatet er ofte at dyrene taper på dette. De fleste dyr på norske
gårder er i dag utsatt for mye press, relatert til oppstallingsforhold
og produksjonskrav. Når dyra skal slaktes, er det gjerne lang
transporttid og sammenblanding med fremmede dyr. Det innebærer risiko for stress og skader. På slakteriene er tempoet høyt,
med mange dyrevelferdsproblemer.
For at dyra skal ha det bra, må det brukes sunne raser, og det
må tas hensyn til dyras sosiale behov og naturlige adferd. God
plass og stimulerende omgivelser gir gjerne bedre velferd. Dyr
som får være utendørs får frisk luft, dagslys og et rikere nærmiljø.
Heldigvis er det ikke umulig å kombinere dyrevelferd
og lønnsomhet.
Her presenterer vi gårder og slakterier som har ekstra fokus på
dyrevelferd. De har driftsform med mål om å ivareta dyrevelferd
bedre, og har funnet konstruktive løsninger. Samtidig har de
lønnsom produksjon. I denne rapporten kan du lese om noen
positive eksempler på slike gårder og slakterier.
Bønder som ikke driver konvensjonelt, opplever gjerne utfordringer i forhold til økonomi, samvirke og offentlig byråkrati. På
www.dyrevern.no/dyrevelferd kan du lese om disse temaene.
Der står det også mer utfyllende informasjon om hver enkelt
gård og slakteri.
"
// REDAKTØR //
02
Les mer om alternativ gårdsdrift på nett:
www.dyrevern.no/dyrevelferd. Her finner
du også mer utfyllende informasjon om
hver enkelt gård og slakteri.
Marianne Kulø
vitenskapelig rådgiver
husdyrkandidat
// GRIS // VERPEHØNS //
Åmot gård: gris 02
// Mens andre griser står i betongbinger, går grisene på Åmot gård
utendørs hele året. Dermed kan
grisene spise planter og røtter.
Samtidig gjødsler de jorda for
neste års plantedyrking.
// Kjøttet selges under merket Grøstad-
gris, som kan kjøpes i spesialforretninger
og på velassorterte supermarkeder.
// Grisene har tilgang til isolerte hytter
med halm. Der sover de om natta, og
slapper av innimellom om dagen. De
liker å ligge tett sammen.
// Gården er økologisk, men har bedre
dyrevelferd for utearealet enn minstekravet i det økologiske regelverket.
Asmyr gård: verpehøns 03
// Mens de aller fleste norske høner
sitter i bur, kan hønene på Asmyr gård
gå ut og inn som de vil. En heltidsansatt
fjøshjelp sørger for at hønene oppfører
seg ordentlig og får godt stell.
// Hønsehuset er innredet som aviar,
med vinterhage. Det er flere haner i
flokken, for å bidra til at hønene holder
seg rolige.
// Gården er økologisk, men har
bedre dyrevelferd enn minstekravet i
det økologiske regelverket. Blant annet
er hønene sikret bedre plass innendørs.
Det er 4-5 høner per m2, som er 1-2
høner mindre enn minstekravet.
03
// KYLLING // MELKEKYR //
04 Holte gård: kylling
// I vanlig kyllingoppdrett er det
massive dyrevelferdsproblemer. På
Holte gård prøver de å gjøre noe med
dette. Gården oppdretter økologisk
kylling og gourmetkylling. I sommerhalvåret har gourmetkyllingene tilgang
til vinterhage og de økologiske kyllingene har tilgang til luftegård.
// Kyllingene får et spesialfôr, som skal
gi bedre helse. Fôret gjør at kyllingene
vokser halvparten så fort, sammenlignet
med vanlig kylling. Dermed er det mindre risiko for helseproblemer relatert til
hurtig vekst.
// Kyllingen selges via flere delikatessebutikker og restauranter i Oslo.
05 Grøndalen gård: melkekyr
// De fleste kyr i Norge står bundet
på bås, og kalven blir tatt fra dem rett
etter fødselen. På Grøndalen gård går
derimot kyrne fritt inne i fjøset. De har
også tilgang til stort uteområde hele
året. Kalvene får dessuten være med
mora de første 6-8 ukene.
// Grøndalen gård er økologisk,
men dyrene er sikret bedre dyrevelferd
enn minstekravet i det økologiske regelverket. Minstekravet er kun at kalven
skal være med mora de 3 første levedagene. Dessuten er båsfjøs tillatt.
// Melka brukes til å lage ferskosten Nyr.
Osten selges til hotell- og restaurantbransjen. Kjøttet selges direkte fra gården.
04
// STORFE // SAU //
Åmot gård: storfe 06
// På Åmot gård bruker de egne raser
til kjøttproduksjon. Dette betyr at de
ikke behøver melkes. Dermed slipper
de å stå innendørs i fjøs, og får være
sammen med kalvene sine.
// Dyrene spiser kun lokalt dyrket grovfôr.
De er av den ekstensive rasen hereford,
iblandet noe limousin. Slakting skjer på
Brovold slakteri, som har spesielt stort
fokus på skånsom avliving.
// Gården er økologisk, men storfeet
er sikret bedre dyrevelferd enn minstekravene i det økologiske regelverket.
På Åmot gård er storfeet sikret mer tid
på beite, og at mor og kalv får gå
sammen. Dessuten er kravene til
transport og slakting bedre.
// Kjøttet selges direkte fra gården,
ferdig oppstykket i forbrukervennlige
pakninger.
Søstu Stai gård: sau 07
// De fleste sauer tilbringer hele vinter-
halvåret i små binger med strekkmetall.
På Søstu Stai gård derimot, får sauene
gå i store innhengninger på underlag
av halm og flis. Dagslys og frisk luft
strømmer inn i fjøset.
// For å få en mer robust sau, krysses
rasen norsk kvit med suffolk og spel.
Sauene klarer seg dermed i større grad
uten lammingshjelp, og lammene blir
mer livskraftige og har raskere tilvekst.
// Gården er ikke sertifisert økologisk,
men bondens vektlegging av dyrevelferd er i stor grad i tråd med økologisk
filosofi. Faktisk er dyrevelferden bedre
enn minstekravet i det økologiske regelverket, som jo tillater intensiv sauerase
og sauefjøs med strekkmetall, uten
tilgang til frisk luft og dagslys.
// Kjøttet selges som Imsdalslam, i
utvalgte supermarkeder på Østlandet.
05
// SLAKTERIER // INVESTERING //
08 Slakterier
// Vanligvis transporteres land-
bruksdyr mange timer, for så
å slaktes på et industrislakteri.
Økologiske dyr transporteres
og slaktes på samme vis.
Dette innebærer mange
dyrevelferdsproblemer.
Her presenteres tre slakterier
som har bedre dyrevelferd.
Holte fjørfeslakteri
På Holte gård slipper fuglene lang
transport og samlebånd. Gården
har i stedet et eget lite slakteri. Rett før
slaktingen skal skje, plukkes og pakkes
fuglene i kasser. Arbeiderne er ansatt
ved gården, og får timebetalt. På
slakteriet slaktes hver fugl for hånd,
av slakteren selv.
Les mer: www.holtegard.no
Brovold slakteri
Bonden transporterer storfeet selv til
slakteriet. Storfeet avlives deretter med
boltepistol, mens det ennå står på
transportbilen. Deretter henges dyret
opp ned på en vaier, og fraktes inn
i slakteribygningen. Dermed slipper
dyret å oppleve selve slakteriet. At
bonden er tilstede når avlivingen skjer,
bidrar til ytterligere bedre dyrevelferd.
Les mer: www.trygvebrovold.com
Mobilslakt
Det mobile slakteriet kommer til gården
eller nabolaget, slik at dyra slipper
transport. Slakteriet består av en 15
meter lang bil, med slaktefasiliteter og
eget kjølerom. Det slaktes mest griser,
sauer og kalver. Dyra blir avlivet med
boltepistol ute og deretter hengt opp
i en vaier etter bakbeina. Bonden er
tilstede under slaktingen.
Les mer: www.mobilslakt.no
09 Investering og dyrevelferd
// Hvilke ekstra investeringer har du måtte gjøre på gården din for å tilrettelegge for god dyrevelferd?
Sauebonde Odd Grundt,
Søstu Stai gård:
Jeg har bygd stort, nytt åpent fjøs,
helt etter mitt eget hode. I tillegg til
god dyrevelferd får jeg et rasjonelt
driftsopplegg med på kjøpet.
06
Kubonde Hans Arild Grøndahl,
Grøndalen gård:
Ny driftsbygning ble bygd for 15 år
siden. Siden har vi gjerdet inn et areal,
så kalvene som er adskilt fra mor også
kan komme seg ut for å spise gras eller
bare lufte seg og leke. Vi har også
gjort noen forbedringer og endringer
slik at kalvegjømme også brukes til
adskilling fra mor. Dermed kan mor
og kalv ha kontakt etter adskilling.
Kyllingbonde Halvor Olsen,
Holte gård:
Jeg har bygd større bygninger, slik
at dyra skal får mer plass. En annen
investering er gårdsslakteriet, som ble
bygget i samarbeid med Mattilsynet.
// STØTTEORDNINGER // SAMVIRKE //
Støtteordninger og dyrevelferd 10
// Relatert til dyrevelferd: Hvilke støtteordninger skulle du gjerne ha endret, og hvordan?
Sauebonde Odd Grundt,
Søstu Stai gård:
Jeg tror dette er mer et spørsmål om
oppmerksomhet og vilje enn støtteordninger.
Kubonde Hans Arild Grøndahl,
Grøndalen gård:
Jeg skulle ønske at det blir en investeringsstøtte til nye økologiske fjøs slik
at båsfjøs kan bli historie om kort tid.
(Dette gjelder bruk under 35 kuer som i
dag har unntak fra løsdriftsfjøskravet.)
Kyllingbonde Halvor Olsen,
Holte gård:
Det burde være mer investeringsstøtte
øremerket for bygninger som gir god
dyrevelferd.
Samvirke og dyrevelferd 11
// Er du med i landbrukssamvirket? Hvis nei, hvorfor? Hvis ja, hvordan føler du at samvirket har støttet deg?
Sauebonde Odd Grundt,
Søstu Stai gård:
Ja, jeg er medlem, men leverer også
slakt til private slakterier. Jeg føler ikke
at jeg får noen spesiell støtte fra samvirket eller andre.
Kubonde Hans Arild Grøndahl,
Grøndalen gård:
Jeg er medlem i TINE, Nortura og
Felleskjøpet. Samvirket støtter ikke min
satsing på dyrevelferd utover de krav
som gjelder i dagens regelverk. Jeg
får ikke høyere pris for ekstra satsing
på dyrevelferd.
Kyllingbonde Halvor Olsen,
Holte gård:
Vi er ikke med i samvirke, fordi det
medfører lange transportavstander
og lidelser for dyra.
07
// BEDRE DYREVELFERD //
12 Om Dyrevernalliansen
Dyrevernalliansen er en nasjonal organisasjon for dyrevern i Norge.
Vårt mål er et samfunn uten dyremishandling.
Fokusområdene våre er dyr i pelsdyroppdrett, dyreforsøk
og landbruk. Arbeidet bygger på faglige kriterier.
Dyrevernalliansen arbeider for bedre dyrevelferd i landbruket
og lavere forbruk av kjøtt.
Brennerivn. 7, 0182 Oslo
(+47) 22 20 16 50
[email protected]
www.dyrevern.no
Kontonr.: 0537 34 87378
Org.nr.: 983 482 392