Transcript Nullvekstmålet og bymiljøavtaler

Nullvekstmålet – Målsetting og
gjennomføring av de nye
bymiljøavtalene
Alberte Ruud
Statens vegvesen Vegdirektoratet
16.09.2014
Problemstillinger
● Hva er status for ordningen?
● Hvilke tiltak bør det legges vekt
på ?
● Hvordan kan staten følge opp
måloppnåelsen?
16.09.2014
Hva er problemet…
16.09.2014
…som bymiljøavtaler kan være et verktøy for å
løse?
16.09.2014
Status
Avklaringer har tatt tid
● Prosessen er preget av at 1) BMA er et nytt
grep og 2) regjeringsskifte høsten 2013
– NTP 2014-2023:
• Rammeverket for bymiljøavtalene er
beskrevet
● Brev 2. juni 2014:
– Presiseringer av mål og rammeverk
● Brev 4. juli 2014:
– Supplerende retningslinjer for statlig
delfinansiering av viktige
kollektivtrafikkprosjekt i de største byene
Status
Per i dag er følgende avklart (1):
Det blir bymiljøavtaler!
Mål
● Nullvekstmålet skal ligge til grunn for avtalen
Oppfølging/styring
● Vegdirektoratets anbefaling om indikatorer
● Styringssystem og porteføljestyring etter modell fra
Oslopakke 3
Videre prosess
● Det er de fire største byområdene som først vil
inviteres til forhandlinger om bymiljøavtaler.
● Oslo/Akershus og Trondheim er først til
forhandlingsbordet.
Status
Per i dag er følgende avklart (2):
Finansiering
● Det er aktuelt å gi statlig finansieringstilskudd
på 50 prosent til
– Fornebubanen
– Bybanen til Åsane i Bergen
– Superbussløsning i Trondheim
– Bussvei 2020 i Stavanger
● BMA-midler kan også gå til gang-/sykkel- og
kollektivtiltak langs riksveg
● Belønningsmidler vil fases inn i avtalen
● Et system for bompengefinansiering skal være
etablert
16.09.2014
Hva betyr nullvekstmålet? Anbefaling fra
transportetatene
● Målet gjelder persontransport.
● Alle typer personbiler bør inngå i målet om nullvekst.
● Målet bør minimum gjelde byområder som er utpekt
som aktuelle for bymiljøavtaler.
● Målet bør gjelde samlet for alle kommuner som
omfattes av avtalene.
● Hele vegnettet bør inngå i avtalene.
● Gjennomgangstrafikk kan unntas, men andelen må
kunne dokumenteres.
● Tidsperspektivet for måloppnåelse er ti år, og bør
følge avtaleperioden for bymiljøavtalene.
Ambisiøst mål! Eksempel med de fire største
byområdene
Endring i antall turer - gitt ulike modeller for overføring av biltrafikkvekst
2014-2024
120%
97%
100%
80%
64%
60%
52%
51%
40%
20%
9%
10%
10%
9%
0%
Koll/sykkel som dagens relative andel
Doblet sykkelandel, resten av veksten tas
kollektivt
Passasjer
Kollektiv
Gang
Sykkel
Kilde: Egne beregninger ut i fra trafikkprognoser med RTM/NTM.2014-2024
Det er resultatene som skal telle
● Stor frihet i valg av virkemidler – så lenge målet om
nullvekst i personbiltrafikken nås
2. juni-brevet fra Samferdselsdepartementet:
«Klimaforliket har som mål at veksten i persontransporten i
storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og
gange. Målet er lagt til grunn i NTP 2014-2023.»
«Løsningene som velges må bidra til at byene utvikler
løsninger som sikrer bedre framkommelighet totalt sett,
spesielt ved å tilrettelegge for attraktive alternativer til
privatbil.»
16.09.2014
Vektlegging av helhetlig virkemiddelbruk
● Virkemidler som
bygger opp under
kollektivtrafikk,
sykling og gåing
● Prioritering av viktige
knutepunkter
● Arealplaner som er i
tråd med målene i
bymiljøavtalen
● Parkeringspolitikk
16.09.2014
Skillet mellom tradisjonelle bypakker og
bymiljøavtalene – fra 2. juni-brevet til SD:
«Dagens bypakker/bompengeordninger er konsentrert
om å finansiere og bygge ut infrastrukturen, samt i
noen områder bidra til finansieringen av drift av
kollektivtrafikken.
Bymiljøavtalene vil også bestå av andre sentrale
elementer, som for eksempel forpliktelser om arealbruk,
prioritering av viktige knutepunkter og
parkeringspolitikk, samt midler fra
Belønningsordningen.»
16.09.2014
Hvordan kan staten følge opp måloppnåelse?
● Konkret oppfølging av måloppnåelse: Trafikkindeks og RVU
● Konsekvenser av «avtalebrudd» er uavklart inntil videre. Fra
2. juni-brevet:
«Partene kan si opp avtalen og unnlate å bevilge midler
dersom øvrige parter ikke følger opp sine forpliktelser, f.eks.
ved at utviklingen ikke er i tråd med målene i avtalen.»
● Vil neppe avklares før første avtale er forhandlet fram
16.09.2014
Bystrategi i NTP 2018-2027:
Vekt på gjensidige forpliktelser for å nå
nullvekstmålet, for eksempel areal:
Kommunene har et forbedringspotensial
● Fortetting ved kollektivårer
● Lokalisering av arbeidsplass- og kundeintensive
virksomheter
● Parkeringspolitikk
…men det har også staten!
● Vegkapasitet inn mot byområdene
● Lokalisering av statlige virksomheter
● Parkeringspolitikk ved statlige virksomheter
… og fylkeskommunen
● Parkeringspolitikk ved fylkeskommunale virksomheter
● Lokalisering av fylkeskommunale virksomheter
16.09.2014
NTP – et paradigmeskifte?
● «Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas av
kollektivtransport, sykkel og gange»
– Ambisiøst
 Krever et paradigmeskifte i hvordan vi skal jobbe og løse
problemene på.