Transcript Case Forus-næringsområde og boligsoneparkering i

Den store parkeringskonferansen, 23. mai 2013
Forus næringsområde
og boligsoneparkering
i Stavanger
Christin Berg, rådgiver Stavanger kommune
Innhold
■ Parkeringspolitikk
■ Parkeringsbehov
■ Kommunedelplan for
parkering på Forus Lura
■ Boligsoneparkering
STAVANGER KOMMUNE
Overordnet parkeringspolitikk
■ Skiller mellom bolig og næringsparkering
■ Bolig: Basert på variasjon i boligsammensetning
■
■
■
■
i ulike deler av byen
■ Næring: Basert på lokaliseringsstyring, arealstrategi
Fellesanlegg og sambruk
Sentrum, parkering i randsonen, krav om frikjøp
Parkering som virkemiddel for samlet areal og transport
■ Bil- og sykkelparkering
Mobilitetsplan
STAVANGER KOMMUNE
Arealstrategi
■ Senterstruktur
■ Fortetting
■ Lokalisering
■ Tilgjengelighet/
Eiganes/
Våland
Storhaug
Madla
Hillevåg
mobilitet
■ Kollektiv
■ Gang
■ Sykkel
Hinna
■ Parkering
■ Mobilitetsplan
STAVANGER KOMMUNE
Næringsparkering
Sone 1:
Utvidet sentrumsområde,
Paradis og Jåttåvågen
(0,9 per 100 m2)
Sone 2:
Hovedakser for kollektivtransport inkludert bydelssentra
og universitets-området
(Maks. 1,2 per 100 m2)
Sone 3:
Resten av kommunen
(Min. 1.0 per 100 m2)
STAVANGER KOMMUNE
Utvikling i bilhold og reisevaner
■ Stadig flere
■
husholdninger på Jæren
har flere biler. 49 % eier
eller har tilgang til flere
biler.
En økning på 5 %
poeng svarte at de
hadde «alltid» har
tilgang til bil
Figur 2. RVU Jæren. Bilfører 1998, 2005, 2012
STAVANGER KOMMUNE
Forus næringsområde
STAVANGER KOMMUNE
Plan 125K Kommunedelplan for parkering for
næringsområdene på Forus og Lura
■ Formålet med planarbeidet har vært:
■ En gjennomgang og kartlegging av
parkeringssituasjonen i næringsområdene
■ Foreslå ny felles parkeringspolitikk og bestemmelse.
■ Ny parkeringsbestemmelse skal bidra til en
vridning i reisemiddelfordelingen for nye
etableringer og ved transformasjon.
STAVANGER KOMMUNE
STAVANGER KOMMUNE
STAVANGER KOMMUNE
Bakgrunn og målsetting
■ 80 % bilandel
■ Forventet vekst ut i fra gjeldende regulering
(ca. 31 000 arbeidsplasser i dag innenfor Forus Næringspark, totalt
potensial for arbeidsplasser er ca. 94 000)
■ Gjeldende reguleringsplan for Forus Næringspark
■
■
tillater i dag inntil 3,5 p-plasser pr. 100 m2 BRA.
Mål om effektiv og fleksibel transportavvikling av
arbeidsreiser
Ny parkeringsnorm, et av flere virkemidler
STAVANGER KOMMUNE
Parkering som virkemiddel
■ Parkeringsnorm basert på arealformål
■ Parkeringsnorm basert på geografisk
■
■
soneinndeling
Fast norm, maksimum norm og minimum norm
Felles parkeringsanlegg og krav om frikjøp
STAVANGER KOMMUNE
Parkeringsbehov
■ Forus er et sammensatt næringsområde, med en
■
stor bredde av type næring. Ulik type arealbruk og
næring har ulike parkeringsbehov.
Industri/verksted har få arbeidsplasser pr. 100 m²
BRA, mens kontor har flere arbeidsplasser
pr. 100 m² BRA.
STAVANGER KOMMUNE
Forslag til ny parkeringsnorm
■ Maksimum 1,2 p-plasser pr. 100 m2 BRA.
■ Industri/lager: maksimum 0,4 pr. 100 m2 BRA.
■ Minimum 2 sykkelplasser pr. 100 m2. For
■
industri/lager minimum 0,4 sykkelplasser pr. 100 m².
Krav om mobilitetsplan for virksomhetens transport.
Dersom mobilitetsplanen dokumenterer et
parkeringsbehov utover gjeldende bestemmelse,
kan dette parkeringsbehovet vurderes tillatt
midlertidig etablert. Midlertidighet skal være
tidsavgrenset på inntil 3 år.
STAVANGER KOMMUNE
Mål for reisemiddelfordeling
■ Kollektiv
■ Gang- og sykkel
■ Bilfører
25-30 %
20-25 %
45-55 %
STAVANGER KOMMUNE
Felles parkeringsanlegg og frikjøp
■ Fase 1: Utrede og etablere en organisering for
■
■
■
frikjøpsordning og drift av felles parkeringsanlegg.
Fase 2: Innføring av frikjøp når egen organisering
av p-anleggene på Forus og Lura er på plass.
Ved frikjøp gjelder maksimum norm som et fastkrav.
Det er krav om frikjøp for 2/3 av parkeringskravet
for eiendommen
STAVANGER KOMMUNE
Felles parkeringsanlegg
■ Det skal tilstrebes lik eller større avstand mellom
■
■
arbeidssted og parkeringsanlegg som mellom
arbeidssted og kollektivholdeplass.
Felles parkeringsanlegg plasseres i områder som
har fortettingspotensial / større utbygginger.
Parkeringsanleggene reguleres offentlige.
STAVANGER KOMMUNE
Stavanger sentrum mot sørøst
STAVANGER KOMMUNE
Boligsoneparkering
Innført i 1985 i sentrumsnære
bydeler og områder med
fremmedparkering
■
■
■
Bedre trafikksikkerhet,
miljø og framkommelighet
Bedre parkeringsforhold
for beboere og besøkende
Bedre parkeringsforhold
for næringsdrivende og
kunder
Sist utvidet i 2010
STAVANGER KOMMUNE
Trafikkregulering Stavanger
sentrum og boligsoner
■ Stavanger sentrum, forbudssone
■ Parkering kun på anviste plasser og i p-hus
■ Avgiftsbelagt parkering 08-20 (16)
■ Serviceparkering i enkelte gater inntil 15 min.
■ Boligsoner
■ Sonereguleringen gjelder 08-18 (16)
■ Gratis parkering i to timer
■ Korttidsparkering mot avgift i sentrumsnære
områder
STAVANGER KOMMUNE
Parkering som virkemiddel for
samordnet areal og transport
■ Parkeringspolitikken er sentral for å nå nasjonale og lokale
■
■
■
■
■
mål om miljøvennlig transport og reduksjon i bilbruk
Behov for samordning med andre kommuner
Normen må treffe virkeligheten for å unngå uheldige utslag
Stram nok til å virke, men ikke så stram at politikken
undergraves av «unntak»
Dynamisk utvikling over tid, justeringer vurderes ved
rullering av kommuneplanen.
Utfordringen er størst på Forus/Lura. Usynlige kommunegrenser krever samarbeid og modning, og det tar tid.
STAVANGER KOMMUNE