Transcript Saksframlegg Parkering.pdf

SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Øistein Brinck
14/680
Arkiv: Q50 &13
Fremming av høringsforslag - endringer i parkeringsordning og parkeringspolitikk for
Kongsberg kommune
::: Sett inn innstillingen under denne linja 
RÅDMANNENS ANBEFALTE VEDTAK:
Høringsforslaget om endringer i parkeringsordning og parkeringspolitikk for
Kongsberg kommune legges ut på høring med følgende føringer:
1. Følgende legges til grunn som prioriteringer for gjennomføringen av
parkeringspolitikken i Kongsberg kommune:
- Parkeringspolitikken skal stimulere til økt handel og aktivitet i Kongsberg
sentrum
- Parkeringspolitikken skal underbygge et velfungerende transportsystem
og stimulere til reduksjon i biltrafikk
- Parkeringspolitikken skal stimulere til færre arbeidsreiser med bil som
transportmiddel
2. Det innføres beboerparkering i Kongsberg kommune
3. Kongsberg kommune skal håndheve alle kommunalt eide arealer
4. Rådmannen gis i oppdrag å detaljere og foreslå gjennomføring av
parkeringspolitikken i Kongsberg kommune med bakgrunn i prinsipper gitt i
vedtakspunkt 1 samt prinsipper for samordnet parkeringspolitikk i Buskerudbyen
::: Sett inn innstillingen over denne linja 
... Sett inn saksutredningen under denne linja 
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
5.
Rapport Asplan Viak, Boligsoner Kongsberg (2012)
Rapport, Asplan Viak, Parkeringsordningen i Kongsberg (2010)
Rapport, Analyse og strategi, Parkeringsnotat (2013)
Parkeringskart med tilhørende informasjon (3 kart + vedlegg)
Vedlegg beboerparkering med forslag til forskrift
Ingress:
Saken fremmes til høring med hensyn på prinsipper for parkeringspolitikken,
beboerparkering og kommunal håndheving i Kongsberg kommune. Saken tar ikke stilling til
gjennomføringen av parkeringspolitikken. Dette vil rådmannen komme tilbake til når
prinsippene for politikken er avklart.
SAKSOPPLYSNINGER
Bakgrunn
Parkering er et av de emnene man med høyest frekvens diskuterer på arbeidsplasser, rundt
middagsbordet og i sosiale lag. Dette er et emne alle har en mening om. Kongsbergs
befolkning som et aktivt og bilbrukende folk er intet unntak.
Med bakgrunn i samfunnsutviklingen i Kongsberg og fremtidig areal, transport og
miljøpolitikk er det viktig å ta stilling til den videre parkeringspolitikken og hvilken ordning
man skal ha i Kongsberg i tiden som kommer. Parkeringspolitikken skal først og fremst løse
lokale behov og nyttes til å løse prioriterte områder og mål. I Kongsberg kommunes
handlingsprogram er blant annet følgende prioriterte områder vedtatt i handlingsprogrammet
for 2014-2017 som beskriver den ønskede politiske retningen lokalt:
- Biltrafikken i sentrum skal reduseres
- Kollektivandelen skal økes
- Transportinfrastrukturen skal være velfungerende
- Attraktivt sentrum
I denne sammenhengen er parkeringspolitikk et virkemiddel som kan være avgjørende for å
løse ambisjonene.
På det regionale plan er arbeidet som nå skjer i Buskerudbyen mot en samordnet
parkeringspoltikk aktualiserer tematikken i en regional sammenheng. Parkeringspolitikken
kan sies å være sentral for å nå målene i Buskerudbysamarbeidet og det lokale
parkeringsregime har derfor direkte påvirkning på regional måloppnåelse. Videre er det slik
at Kongsberg er inne i en vekst og endringsfase rent fysisk som fremmer et behov for en klok
parkeringspolitikk tilpasset det nåværende og fremtidige Kongsberg.
Reisevaneundersøkelser viser en klar sammenheng mellom tilgang på parkering og
trafikantenes valg av transportmiddel. Samtidig som tilgangen på parkeringsplasser har en
klar sammenheng med fremkommelighet på veinettet i rushtider. For det offentlige er det en
økende utfordring at en større grad av privat håndheving gjør seg gjeldende og at disse
plassene er utenfor offentlig kontroll. På det lokale plan er det viktig å balansere denne
politikken slik at interessen til beboere i bystrøk ivaretas, samtidig som parkeringspolitikken
gir næring til handel og aktivitet og ikke motvirker sentrumshandel til fordel for kjøpesentra.
Dette er også en tematikk som i tydelig grad engasjerer.
Det å balansere hensynet til beboeres behov for parkering i bynære strøk, mot
arbeidsplassparkering og det å stimulere til et attraktivt sentrum bør være noen av
hovedmålsettingene for en parkeringspolitikk.
Det er krevende for en kommune å utøve en parkeringspolitikk i all den tid man har få
andeler av parkeringsmarkedet og dermed i mindre grad påvirker situasjonen. Et eksempel
på dette er dagens situasjon på Nymoen. Her bør Kongsberg kommune over tid arbeide
strategisk for å komme i posisjon til å i større grad bruke det politiske redskapet som
parkering kan være for å stimulere til ønsket sentrumsaktivitet og sentrumsattraktivitet.
Samtidig som det må vektlegges å nå de regionale forpliktelsene innenfor areal, transport og
miljø. Ønsker man å redusere antall bilreiser er parkeringspolitikken et av de sterkeste
politiske virkemidlene man administrerer. I fremtiden vil dette i stor grad handle om
hvorvidt «hverdagen» i et samfunn kan avvikles på en effektiv måte gitt økt belastning på
arealer og infrastruktur.
Prinsippvedtak fattet av kommunestyret
Kongsberg kommunestyre har sluttet seg til Buskerudsbyens regionale areal, transport og
miljøplan. Videre er det gitt tilslutning til en samordning av parkeringspolitikken i
Buskerudbyområdet.
Undersøkelser, erfaring og forskning viser at parkering er et godt virkemiddel for å påvirke
samfunns- og sentrumsutvikling i retning kommunestyret ved flere anledninger har vedtatt.
De sentrale vedtakene som kommunestyret har gjort er:
- Sentrumsplan omfattende traikkløsninger, egen rapport om trafikk og gatebruk, februar
2011.
- Vedtak om utbyggingsstrategi i planprogram til kommuneplanens arealdel 2013 2025, 17.10.2012.
- Vedtak om felles parkeringspolitikk for Buskerudbyen, 19.01.2011.
Kommuneplanens arealdel tar forøvrig stilling til parkeringsnormer. Arealdelen er nå lagt på
høring for andre gang med forslag til nye parkeringskrav/normer for bil og sykkel.
Sentrumattraktivitet, arbeidsreiser og transportsystem
I Buskerudbysamarbeidet legges følgende innretning til grunn for en samordnet
parkeringspolitikk når det kommer til sentrumsattraktivitet:
• Stimulere til ønsket by- og tettstedsutvikling hvor også konkurransesituasjonen med
bilbaserte kjøpesentra inngår
• Stedstilpassede løsninger som i skala og utforming bidrar til en helhetlig og attraktiv
stedsutvikling og legger til rette for levede bysentra
• Publikumsvennlig tilgjengelighet samtidig som bysentrum blir triveligere, mer
trafikksikkert og med virkemidler som også stimulerer til å unngå unødvendig
bilkjøring
• Publikumsvennlig og lettfattelig kundeparkeringsregime i bysentrum og enkel
håndhevingsordning
• Gode lokale prosesser med næringsliv (handelsstand og gårdeiere)
Det anses som viktig at et samarbeid med handels- og næringsaktører legges til grunn for det
videre arbeidet.
I dag har mange arbeidstakere, også i de store byene, et relativt godt parkeringstilbud. For
eksempel kan ni av ti arbeidstakere i Norge parkere gratis på arbeidsstedet, jf. TØI-rapport
615/2002. Det store antallet gratis (eller subsidierte) parkeringsplasser på arbeidsplasser i og
rundt bykjernene har stor betydning for framkommeligheten på vegnettet, spesielt i
rushtiden. Blant yrkesaktive med god tilgang til parkering kjører 74 pst bil til arbeid, mens
25 pst bruker bil blant dem med dårlig tilgang til parkering.
Transport av arbeidstakere til arbeidsplassen medfører betydelig parkeringsutfordring når det
kommer til arealbruk, samtidig som transport til og fra jobb belaster transport systemet i
særlig grad. Spesielt i rushtidene. Transportsystemet i og rundt Kongsberg er sårbart. Dette
viser feks arbeidene med fellesbrukskrysset i 2013. Stenging av et enkelt punkt i byen låste
trafikksituasjonen på enkelte tider av døgnet. Resultatet var at infrastrukturen ikke lenger
kunne underbygge en effektiv samfunnsdrift. En videre befolknings- og arbeidsplassvekst vil
ytterligere utfordre situasjonen lokalt såfremt det ikke tas grep. Rådmannen vil i det videre
arbeidet med parkeringspolitikken i Kongsberg kommune også komme med anbefalinger
med hensyn på egne ansatte. I dagens situasjon er det en differensiert tilnærming på hvilke
ansatte og hvilke arbeidsplasser som har tilgang til parkering, i hvilken grad og hvorvidt
dette medfører en økonomisk ulempe for arbeidstakeren.
For å redusere bilbruk er det helt nødvendig at flere nytter kollektivtransport, sykler eller
går. Samtidig må det erkjennes at en del av innbyggerne i Kongsberg ikke har et reelt
alternativ til bil. Bilen skal derfor ikke forsvinne, men det bør tilrettelegges bedre for de som
har det største behovet.
Det kan argumenteres for at parkeringstilgangen på Kongsberg er god sammenlignet med
andre tettsteder i Buskerudbyen. Samtidig stimulerer dette til at store deler av de sentrale
arealene nyttes til å oppbevare stillestående biler slik oversiktsbildet på Nymoen viser.
Grunnlag for videre arbeid med tids- og prisregime i Kongsberg kommune
Overordnet er et lokalt og regionalt tilpasset tids- og prisregime viktig for areal, transport og
miljøpolitikken. Det er mange som kan slutte seg til argumenter som CO2 utslipp,
fremkommelighet og at en by skal være trivelig. Håndheving av et pris- og tidsregime kan
være et effektivt virkemiddel for å styrke sentrumsområder og stimulere til alternative
arbeidsreiser.
Det er viktig å prioritere hva man skal oppnå med parkeringspolitikkens tids- og prisregime.
Rådmannen anbefaler at følgende legges til grunn for en gjennomføring av
parkeringspolitikken:
- Parkeringspolitikken skal stimulere til økt handel og aktivitet i Kongsberg
sentrum
- Parkeringspolitikken skal underbygge et velfungerende transportsystem
og stimulere til reduksjon i biltrafikk
- Parkeringspolitikken skal stimulere til færre arbeidsreiser med bil som
transportmiddel
Innføring av beboerparkering
Deler av Kongsberg er preget av trange gater og eldre bebyggelse uten gode
parkeringsløsninger for de som bor der. En helhetlig parkeringspolitikk er nødvendig for å
avhjelpe utfordringene og bidra til at Kongsberg er en mest mulig trafikksikker, funksjonell
og miljøvennlig by. Kongsberg har flere boliggater tett inntil handelssentrum. Dette
medfører et stort trykk på disse gatene i form av trafikk og parkering. Rådmannen viser til
vedlegget om beboerparkering og tilhørende kart om hvilke aktuelle områder som ønskes
lagt ut på høring samt forslag til forskrift for beboerparkering.
Tidligere har Kongsberg kommune fått utredet beboerparkering/boligsoneparkering og
anbefalingene fra konsulentene har vært å slutte seg til innføring av boligsoneparkering/
beboerparkering. Dette er i tråd med anbefalinger gitt av Buskerudbyen. Beboerparkering er
en kombinasjon av tidsbegrenset parkering for alle og en utvidet tid for beboere med
beboerkort. Dette medfører at plassene blir utnyttet i en større grad. En annen fordel med
beboerparkering er at her kan vi regulere hver enkelt gate og ikke bygge ordningen opp om
en fast sone. Beboerparkering er et av tiltakene som kan bidra til et mer attraktivt sentrum og
synes mer attraktiv for Kongsberg enn boligsoneparkering.
I følge Vegtrafikkloven paragraf 8 annet ledd skal det utarbeides forskrift for ordningen.
Forskriften skal i hovedsak bestå av punkter som er nødvendig for å administrere ordningen
på en effektiv, juridiske forsvarlig måte og for å hindre misbruk av ordningen.
De skisserte områdene i forslaget til prinsippsoner for beboerparkering gir de fysiske
rammene for innføring av beboerparkering. Dette betyr samtidig at det ikke tas standpunkt til
når beboerparkering ønskes innført eller om det skal innføres helt eller delvis.
Kommunal håndheving
Det er nå viktig å definere Kongsberg kommunes fremtidige rolle når det kommer til
parkeringspolitikk. Det er en utfordring at store deler av parkeringsmarkedet er utenfor
kommunal kontroll og dermed utenfor lokalpolitisk påvirkning. Økonomisk sett er det
gunstig for private aktører å komme inn på markedet og opparbeide dette. Den delen av
parkeringsmarkedet som Kongsberg kommune ikke tar del i vil bli håndhevet av private
aktører. Det er derfor viktig at strategiske arealer sikres og at kommunen på lang sikt kan bli
en noe mer dominerende aktør enn hva som gjør seg gjeldende og på denne måten sette
kommunens politiske ledelse i stand til å utøve parkeringspolitikk som er et svært sentralt
del i det å lykkes med en areal, miljø- og transport politikk.
Samtidig kan det offentlige gi en grad av likhet, forutsigbarhet og trygghet i håndhevingen
som det private markedet neppe kan. Regelverket er klart og man nytter fagutdannende
trafikkbetjenter. Samtidig som det offentlige i mindre grad har ser økonomiske incentiver
ved å bedrive en aggressiv håndheving, tvert imot er man nødt til å ta stilling til parkering
som en integrert og sammenhengende del av andre politikkområder. Et eksempel på dette er
at det offentlige tilbyr gratis parkering på kveldstid slik at innbyggerne kan nytte
sentrumstilbudene vederlagsfritt når man nytter bil som transportmiddel. Private plasser er
ofte avgiftsbelagt 24 timer i døgnet.
Det er derfor ikke slik at man i særlig grad bør vektlegge de eventuelle økonomiske
fordelene en kommune vil kunne ha ved å innføre et nytt tids- og pris regime.
Gjennomføringen av et slikt regime bør vektlegge brukervennlighet og teknologiske
løsninger. Et overordnet mål for en velfungerende regulering vil være å alltid ha omlag 20%
ledighet i plassene. Slik at man oppnår sirkulasjon, brukervennlighet og tilgjengelighet. For å
kunne gjennomføre en parkeringsordning som understøtter det en anbefaling at det vedtas at
alle kommunal eiendom skal håndheves av kommunen slik at parkeringspolitikken får en
maksimal og samordnet effekt.
Rådmannen presiserer at det å endre tids- og prisregimet i et bysentra som Kongsberg uten å
samtidig innføre soner som regulerer parkering i de nærliggende boligområder vil med all
sannsynlighet fortrenge bilparkering i enda større grad til disse områdene til belastning for
beboerne.
Politisk behandling:
Saken er fremmes som et høringsforslag hvorpå UMU legger den ut på høring. Rådmannen
ønsker en seks ukers høring med påfølgende andregangs behandling i UMU. UMU fremmer
en innstilling til kommunestyret som sluttbehandler saken og fatter endelig vedtak.
Under høringsperioden bør rådmannen ta initiativ til et åpent møte – samt møter i samarbeid
med Kongsberg Næringsforum (KNF).
Konklusjon
Rådmannen anbefaler at forslaget om endringer i parkeringsordning og parkeringspolitikk
for Kongsberg kommune legges ut på høring.
... Sett inn saksutredningen over denne linja 