Transcript Rådmannsforum 2010, Dag Ingvar Jacobsen

Mellom politikk og produksjon
En ny rådmannsrolle?
MELLOM BARKEN OG VEDEN
POLITIKK
RÅDMANN
PRODUKSJON
POLITISK LOGIKK
•
•
•
•
REPRESENTASJON
”MANNEN I GATA”
FORHANDLING OG KOMPROMISS
”POPULARITET” SOM
BESLUTNINGSKRITERIUM
• KORTSIKTIGHET
PRODUKSJONSLOGIKK
• KLIENT OG FAG
• KVALITET, IKKE KOSTNAD
• AUTONOMI – ”ALLTID SKAL
RÅDMANNEN LEGGE SEG OPP I DET”
• STØTTE – ”HVOR ER RÅDMANNEN
NÅR VI TRENGER HENNE”
NÅR SKOLESJEFEN
FORSVINNER……
Oppmerksomheten var kun rettet mot økonomi,
arbeidet med skoleutviklingen var kortsluttet.
Rektorene fikk ikke tid til å drive utviklingsarbeid,
rådmannen manglet kompetanse på området,
politikerne var fraværende. Det kommunale
Foreldreutvalget for skolen hadde ikke møter. Den
gode skole- og rektoridentiteten i Røyken var i ferd
med å smuldre opp
DYNAMIKK
• BÅDE POLITIKK OG PRODUKSJON ER I
ENDRING
• ENDREDE RELASJONER POLITIKK –
RÅDMANN - PRODUKSJON
• ENDRET RÅDMANNSROLLE
• EN TRANSFORMASJON ELLER
”HAMSKIFTE” FRA SEKTORKOMMUNE
TIL KONSERNKOMMUNE
LOKAL POLITIKK I ENDRING
1) POLITISKE ORGANER – FRA
DETALJ TIL HELHET
• FORVENTNINGER OM FÆRRE
DETALJSAKER
• MER VEKT PÅ OVERORDNEDE MÅL OG
STRATEGIER
• De folkevalgte organer bestemmer
gjennom sine vedtak hva som skal gjøres,
mens administrasjonen gis stor grad av
frihet til å bestemme hvordan…” (NOU
1990:13, S. 137)
SAKER KOMMUNESTYRET KRISTIANSAND
Dot/Lines show Means
saker kommunestyre
400,00
300,00
200,00
100,00
1950,00
1960,00
1970,00
1980,00
årstall
1990,00
2000,00
2) KOMMUNESTYRENE ENDRES
• ØKT VEKT PÅ
”BESLUTNINGSDYKTIGHET”
• ”POLITIKK ER FOR MYE PREIK, OG
FOR LITE HANDLING”
• STORE ORGANER TIL HINDER FOR
EFFEKTIVE BESLUTNINGER
• DISKURS PRIORITERES NED I
FORHOLD TIL EFFEKTIVITET
NORGE gjsnitt antall representante r ks
ANTALL KOMMUNESTYREREPRESENTANTER
30,00
Dot/Lines show Means
27,50
25,00
22,50
20,00
1950,00
1960,00
1970,00
1980,00
årstall
1990,00
2000,00
3) ØKT POLITISK
FRAGMENTERING
• SVÆRT FÅ KOMMUNER HAR ETT
PARTI I FLERTALL
• DEN VANLIGSTE SITUASJON ER TRE
PARTIER FOR Å OPPNÅ FLERTALL
• SKIFTENDE FLERTALL, USTABILE
KOALISJONER
• ØKT POLITISK ”HESTEHANDEL”
”PARLAMENTARISME LIGHT”
• STADIG MER FORMELLE
SAMARBEIDSPLATTFORMER,
POLITISKE AVTALER, OG LIGNENDE
• ORDFØRER STADIG OFTERE
”STATSMINISTER” I DEN ”KOMMUNALE
REGJERING”
• OFTE RELATIVT USTABILE
”KOALISJONSREGJERINGER”
ENDRING I
POLITIKERROLLEN
ORDFØRERJOBBEN ENDRES
• STADIG MER FRIKJØP (+ 80% I
TILSVARENDE FULL STILLING)
• KONKURRANSEDYKTIG LØNN
(SPESIELT I MINDRE KOMMUNER)
• STYRKING AV ORDFØRERS ”STAB”
(PERSONLIGE ”SEKRETÆRER”)
• ORDFØRERE ER I DAG EN STILLING, I
MINDRE GRAD ET ”VERV FRA FOLKET”
ØKT POLITISK
PROFESJONALISERING
• OGSÅ I ANDRE POLITISKE POSISJONER
(LEDERE AV UTVALG, VARAORDFØRER,
GRUPPELEDERE)
• VILJE TIL GJENVALG AVHENGER I STOR
GRAD AV POSISJONER I FORRIGE PERIODE
• STOR TURNOVER (60%)….
• …MEN NOEN BLIR IGJEN (OG IGJEN)
• TENDENSER TIL POLITISK ELITEDANNELSE
DIREKTE ORDFØRERVALG?
• ET ”MISLYKKET” EKSPERIMENT UT
FRA DEN MEST SENTRALE INTENSJON
(ØKT VALGDELTAKELSE)
• MEN EN KLAR INDIKASJON PÅ ET
ØNSKE OM YTTERLIGERE STYRKING
AV ORDFØRERROLLEN
• MOT KOMMUNALT PRESIDENTSTYRE?
ORDFØRERROLLEN – NOEN
HYPOTESER
• ROLLEN SOM BESLUTNINGSTAKER
BETYDELIG STYRKET
• LEDER AV EN POLITISK KOALISJON
HELLER ENN PARTIPOLITIKER/
SAMLINGSSYMBOL
• ORDFØRER SOM ”STYRELEDER” I
KONSERNET
POLITISKE FORVENTNINGER
TIL RÅDMANNEN
ROLLER OG
ROLLEENDRINGER
FORVENTNINGER
• PARTIPOLITISK NØYTRAL
– SKAL IKKE STØTTE ETT PARTI
• POLITISK LOJAL
– MOT STYRENDE KOALISJON
– MOT VEDTAK
• FAGLIG UAVHENGIG
– FREMME FAGLIGE SYNSPUNKTER UTEN
Å TA HENSYN TIL POLITISKE
ØNSKER/”SPILL”
LOJALITET
UAVHENGIGHET
NØYTRALITET
STRUKTURELL SVEKKING AV
POLITISK UAVHENGIGHET
• ÅREMÅL – TIDSBEGRENSEDE
LEDERSTILLINGER
• BRUDD MED KLASSISKE
BYRÅKRATISKE IDEALER
(UAVHENGIGHET)
• GRAD AV POLITISK LOJALITET
(POPULARITET?) BLIR ET RELEVANT
ANSETTELSESKRITERIUM
LOJALITETSFORVENTINGER
STYRKES
• RÅDMANN MED STAB OMTALES SOM
”POLITISKE SEKRETARIATER”
• KOMMER TIL UTTRYKK FOR
EKSEMPEL I FORARBEIDENE TIL
ENDRINGER I GRUNNLOVENS § 100
• FORHOLDET MELLOM YTRINGSFRIHET
(UAVHENGIGHET) OG LOJALITET
DISKUSJON OM
YTRINGSFRIHET
”Offentlig ansatte, utenom ansatte som
arbeider for et sekretariat underlagt
politiske organer, bør ha stor ytringsfrihet
når ytringen gir kunnskap til allmennheten
om et spørsmål som det er naturlig at
allmennheten tar stilling til, og denne
kunnskapen ikke framkommer på annen
måte.” (St. meld. nr. 26 (2003-2004) s.
110)
HVA ER ET POLITISK
SEKRETARIAT?
• NOU 1988:38, s. 83 (Nye mål og retningslinjer
for reformer i lokalforvaltningen):
• ”Rådmannen står således i skjæringspunktet
mellom å være rådgiver/”sekretariat” for de
politiske organer og å være bindeleddet til og
leder av det administrative system.”
• St.meld. nr. 26 (2003-2004) s. 108 (Endringer i
grunnlovens § 100):
• ”(…) for eksempel (…) rådgivere og utredere i
departementene og ved ambassadene, ved
kommunenes øverste administrasjon.”
NØYTRALITET NEDTONES (?)
• KLARERE LEDER–ANSATT-FORHOLD MELLOM
RÅDMANN OG ORDFØRER
• FOR EKSEMPEL GJENNOMFØRER FLERE
KOMMUNER MÅL OG UTVIKLINGSSAMTALER
(MEDARBEIDERSAMTALER)
• STERKERE FORVENTINGER OM POLITISKE RÅD:
– HVILKE SAKER ER DET ”NØDVENDIG” Å FREMME
– HVORDAN LEGGE FRAM EN SAK
– HVORDAN FÅ SAKEN GJENNOM
• FORVENTES AT RÅDMANNEN ”HJELPER”
ORDFØRER VIS-A-VIS POLITISKE ORGANER
LOJALITET – NØYTRALITET UAVHENGIGHET
• ØKT FORVENTING OM POLITISK
LOJALITET (NORMATIVT)
• SVEKKET AUTONOMI (ÅREMÅL)
• POLITISK PROFESJONALISERING –
MINDRE POLITISK UAVHENGIGHET (?)
ENDRING I PRODUKSJON
STYRKING AV
RÅDMANNSROLLEN
•
•
•
•
INTERNT I EGEN ADMINISTRASJON
KOMMUNELOVEN – ”HIERARKISERING”
SAMLET ANSVAR HOS RÅDMANNEN
ØKT KAPASITET OG KOMPETANSE I
RÅDMANNENS STAB (ØKONOMI OG
JUSS)
• KLARERE LEDERROLLE
ENDRING I RELASJONER
RÅDMANN - PRODUKSJON
• ØKT FRISTILLING OG DELEGASJON
(RESULTATENHETER, SELSKAPER,
FORETAK, M.M.)
• KONTRAKTSSTYRING
• RESULTAT- OG
REGNSKAPSKONTROLL
• MINDRE ”HANDS-ON” STYRING –
LENGER AVSTAND
• ”KONSERNDIREKTØR”
MER ”UREGJERLIG”
PRODUKSJONSKJERNE
• STYRKING AV UAVHENGIGHETSKULTUR PÅ
TJENESTEYTENDE NIVÅ
• FRISTILLING OG DELEGERING SKAPER
OGSÅ HOLDNINGER
• ”IKKE-INNBLANDING” SOM
PRODUKSJONSKULTUR (HERRE I EGET
HUS)
• STYRKET YTRINGSFRIHET – OGSÅ TIL Å
KRITISERE VEDTAK ETTER AT DE ER
FATTET
FORARBEID § 100
”den ansatte omfattes av det samme
ytringsfrihetsvernet som enhver annen
borger” (St. meld. 26 (2003-2004) s. 103)
• BARE YTRINGER SOM PÅVISELIG HAR MEDFØRT
SKADE FOR VIRKSOMHET SOM KAN VURDERES
SOM ILLOJALE
• ARBEIDSGIVER PÅLEGGES BEVISBYRDEN FOR AT
YTRINGEN FAKTISK HAR VÆRT SKADELIG
• LOJALITETEN TIL SAMFUNNET OG DEN ÅPNE
DEBATT VEIER TYNGRE ENN LOJALITETSPLIKTEN
TIL ARBEIDSGIVER OG POLITISK LEDELSE
RÅDMANNSROLLEN I FORHOLD
PRODUKSJON
• TRADISJONELL STYRING (ORDRE)
MINDRE ANVENDBAR
• ”STERKERE”, MEN MER ”ENSOM” – I
STØRRE GRAD LØSREVET FRA
PRODUKSJON
• KLARERE LEDERROLLE – SAMMEN
MED ORDFØRER
”KONSERNIFISERING”
NY ORGANISASJONSFORM –
NYE LEDERUTFORDRINGER
”KONSERNIFISERING”
• KOMMUNENE LIGNER STADIG MER PÅ
STORE, PRIVATE KONSERN
• STERK KONSERNLEDELSE (RÅDMANN) OG
STERKT STYRE
(ORDFØRER/FORMANNSKAP)
• STADIG MER FRISTILTE TJENESTEYTENDE,
ENHETER
• KLARERE SKILLE POLITISK ELITE (STYRE)
OG ”POLITISKE BACKBENCHERE”
(GENERALFORSAMLING)
”TIMEGLASSET”
POLITIKK
ORDFØRER
RÅDMANN
PRODUKSJON
SKILLE LEDELSE-PRODUKSJON
POLITIKK
ORDFØRER
RÅDMANN
PRODUKSJON
SKILLE POLITISK LEDELSEPERIFERI
POLITIKK
ORDFØRER
RÅDMANN
PRODUKSJON
SAMMENSMELTING KONSERNLEDELSE
POLITIKK
ORDFØRER
RÅDMANN
PRODUKSJON
NYE LEDERUTFORDRINGER
• NYE MÅTER Å STYRE PRODUKSJON PÅ
– FRA HIERARKI TIL KONTRAKT
– FRA ORDRE TIL ”POST-HOC”-KONTROLL
• TETTERE KOBLING TIL POLITIKK
– POLITISKE SKIFTER (REGIMEENDRINGER) FÅR
STØRRE BETYDNING
– PERSONLIG KJEMI RÅDMANN-ORDFØRER BLIR
VIKTIGERE
– MOT ET MER ”AMERIKANISERT” SYSTEM?