Referat fra møte med rådmann Sola Kommune 10

Download Report

Transcript Referat fra møte med rådmann Sola Kommune 10

Referat fra møte med rådmann Sola Kommune 10 februar kl 10 05 til kl 11 15
Rådmann Ingrid Nordbø, Arvid Gimre og Kristen Birkemo deltok som grunneiere.
Angående: Skas-Heigre kanalen
Arvid Gimre orienterte om nettverket til Norges mest aktive ornitolog som også hadde
uttalelser om å stoppe boligutbyggingen på udyrka areal til Sola kommune i Kvithei. Det
virker å være et omfattende nettverk som gjør seg til høringsinnstans i reguleringssaker. De
bruker Orre- vegen 630 som adresse og har forgreininger inn i Fylkesmannen sine
organisasjoner.
De har kommet med flere uttalelser mot små dyrkingsprosjekt i Skas –Heigre området.
Vi fikk fremlegge alle våre synspunkt, potetål, vasspest, og muligens høy konsentrasjon av
tungmetall og pumpe historie om kanalen, De fremtidige utfordringer med rensking som vil
også komme for hele kanalens utløp /Vannvei. Rådmann fikk tilsend kopi av brev fra, T
Stangeland maskin angående manglende kjennskap til godkjent deponi for masser som er
forurenset med potetål.
Det er i den senere tiden etablert svært mye ny industri nær område Skas-Heigre, Sandnes
kommune. Veg anlegg E 39 og RV 44 på Soma, Opptimera området med ca 6 nyetableringer
nå i nyere tid. + Miljø konteiner på Aust vold (ca 12 år siden etablering) og lager forskalings
materialer. Nylig omregulert hønshus til industri, tidligere rugeri og ute område for lager av
stål. Stor utvidelse fra Halliburton noe i Sandnes kommune og adkomst vei og stort areal i
Klepp kommune, Også stor olje service utbygning i seinere tid på LNF område, Malm Orstad,
ved siden av Tine Meieri, som har felles vannvei i område. Også hele Kleppekrossen med
areal til Særheim og Braut, Jærhagen, Felleskjøpet, Eik landbruk, store nye utbyggings
områder og hele Verdalen ++++
Da med tanke på renskekostnader og steinsetting som Senkingslaget har kostet fra Sele til
Grudevann av vannveien.
Halliburton har de siste dager hatt stor aktivitet med å installere olje vann utskillere i området.
Noe som vi trodde de allerede var installert. Informasjon sjefen er tidligere journalist i
Jærbladet og Rogalands Avis. Vår oppfatning att dette kan være en årsak at 3 punkter som ble
påvist, bare ble bagatellisert kun diesel tank ble dementert på en bagatellisert fremtoning i
Solabladet den 24. januar som byråkrater & politikere ikke for står betydningen av. Det er 2
sett med regel verk Halliburton er ikke mindre opplyst enn konkurrerende firma i Sola
kommune som er meget bevisst på dette regelverkt. Vi grunneiere er etter utsagn fra
Halliburton til media og kopi av Møtereferat Klepp kommune Befaring – Halliburtons anlegg
på Skas Saksnr 12/399-2 Løpenr 1237/12 arkivko K23 Avd/sek/saksh LU/LU/FB
Klepp kommune 16,01.2012 Referent Frank Bjørnø .
Tileggs opplysning
Kopi av E mail 10.02.2012 kl 13,31
Med kopi til ; Ann Sesilie Tekfeldt; Odd Sele Larsen
Viser til mottatt e-mail og invitasjon til informasjonsmøte.
Halliburton anser oss ikke som part i denne saken og stiller dessverre ikke til møtet.
Med hilsen
For Halliburton
Anne Nærum Kvame
Flere grunneiere er meget bekymret for denne Halliburton etableringen i Skas vann
område og ber Sola kommune bringe denne merknaden videre.
Rådmann informerer.
Rådmann forklarte om alle utgifter blant annet etter kommuneloven kommunene er pålagt. Og
at i dette tilfelle med drift av pumper og steinsetting av kanal og elveleie var blitt gjort av
grunneiere uten kommunal deltakelse. Det var heller ikke noe skjønn som påla kommunene
dette. Rådmann skal fordele en presset kommune økonomi, mellom sykehjems plass /
personell til barnehage personell ++. Da vil det være ulike syn på hva som er mest prioritert i
kommunestyret som er det øverste organ som bestemmer.
Arvid Gimre og Kristen Birkemo som var med i møtet med rådmannen framhevet at SkasHeigre var et hovedavløp for 3 kommuner, blant annet en stor bydel i Sandnes. Og at det ble
helt feil at noen få grunneiere skulle ta kostnadene med dette avløpet. Gimre og Birkemo
hevdet og at denne kostnaden er tatt frivillig av disse grunneiere for at dette i hele tatt skulle
fungere.
Kostnadene med Senkingslaget er tuftet på et skjønn avholdt i 1925. Her er det nevnt parseller
og areal det er umulig å finne ut av i dag. Det er umulig å pålegge noen kostnader i dag etter
slikt skjønn. Men grunneierene har betalt for å få dette til å fungere.
Kostnadene med Pumpelaget er tuftet på skjønn avholdt i 1972.
Gimre og Birkemo hevder dette skjønnet fordelte anleggskostnadene med senking av kanal og
bygging og vedlikehold av pumpestasjon. Gimre og Birkemo hevder dette skjønnet ikke gir
hjemmel til at Senkingslaget og senere pumpelaget skal dekke kostnadene med drift av
pumpene. Uansett har det skjedd så store forandringer i vassdraget etter at dette skjønnet ble
avholdt at ingen bør prøve å pålegge noen kostnader etter dette skjønn.
Grunneierene har dekket disse kostnader da det har vært nødvendig da ingen andre har tatt
noe ansvar for vannveien.
Gimre og Birkemo hevdet at dette ikke er kostnader for at bøndene for at bøndene skal ha tørr
og god jord. Da skulle vi bare betalt for vannavløpet for vårt eget areal.
Men her sitter disse få grunneierene og betaler for et hovedavløp for 3 kommuner.
Derfor må disse kostnadene inn på kommunene sine avløpsbudsjett.
Rådmannen sa hun tok poenget med dette og ville ta dette med seg i videre arbeid overfor
kommunene.
I følge rådmann er Sandnes kommune er den som skal ta styringen med selve prosessen, med
Sola kommune som aktiv pådriver.
I følge rådmannen må kommunen forholde seg til valgt styre og forman som er lovlig valgt på
årsmøte i pumpelaget.
Gimre og Birkemo har full forståelse for dette.
Men dette styret i pumpelaget pålegger grunneiere å betale pumpekostnadene og eventuelt
tvangsinndrive dette. Dette blir ikke godtatt av Gimre og Birkemo og sannsynligvis flere
grunneiere.
Blir tvangsinndriving pumpelaget sin framgangsmåte er me ikke medlemmer i slikt lag.
Leder i Senkingslaget sier og at om pumpelaget går i oppløsning vil han også arbeide for å
legge ned Senkingslaget.
Rådmannen i Sola delte vår bekymring om det da er ingen som tar ansvar for vannavløpet.
Rådmannen sa kommunen hadde dårlige erfaringer fra tidligere masse deponi, som
kommunen har gitt lov til, det er fylkesmann som må godkjenne slike større inngrep og en må
forholde seg til Fylkesmannen. Dette er nok grunnen til a Gimre har feil tolket landbruks sjef i
Sola. Landbruks sjef har bruka my tid på tidligere masse deponi, hendelser på det grunnlaget
har Gimre og tatt feil av landbruks sjef synspunkt om saken fylling.
Bra og tydelig gjenomgang fra rådmann om den saken.
Birkemo hevdet at landbruks sjef i Sola har jobba veldig bra for pumpe- og senkings laget
sine synspunkt.
Håper rådmann tar med seg dette i den videre prosessen med å finne en varig løsning for Skas
Heigre vannveien. Og ett nytt skjønn vil trolig ikke løse saken. Det vil bli en lang diskusjon
om skjønnspremissene. Grunneierene vil hevde at alle i nedslagsfeltet må være del av
skjønnet og ta med seg hele vannveien til utløp på Sele.
Gimre og Birkemo hevder det kan gjøres enkelt og billig ved at en prøver å holde Senkingslag
og pumpelag inntakt og at utgiftene kommer på kommunale driftsutgifter for avløp.
Da har en samme prinsipp som for øvrige kommunale avløp, for øvrig samme prinsipp som
for alle veier som i sin tid også var privatdrevet.
Oppsummering møte
Møte var meget opplysende og rådmann utalte seg på en klar og tydelig måte som vi oppfattet
kommunens synspunkt i saken.
Arvid Gimre utsagn og har hatt feil oppfatning av landbrukssjef i Sola. Beklager på det
sterkeste dette.
Arvid Gimre vil tilføye kan til tider opp fattes som hissig beklager dette, men det er bare en
personlig svakhet når jeg blir meget engasjert. Har drevet selvstendig gjennom 25 år.
(
personlig meget opptatt av og opprett å holde den dyrka jorda i Sola kommune, Gimre
informerte rådmann att han vil komme med innspil til neste kommune plan som skal
behandles i denne perioden av valgt kommunestyre.
Takk for vi fikk komme i møte på så kort varsel.
Hilsen
Arvid Gimre
Tjelta 11-02-2012
Kristen Birkemo
Referent Arvid Gimre. Vedlegg 1 PDF Bilde informasjon tatt 11 og 12 Februar