Transcript REFLEKSJONSHÅNDBOK - Heimevernet

Heimevernet
REFLEKSJONSHÅNDBOK
- holdninger og verdier
FORSVARET
1
Innhold
Forord
I.
Hensikt og bruk av refleksjonshåndboken
Generell refleksjon om tjeneste i HV
II.
III.
Fra individ til gruppe - gruppedynamikk
1.
Gruppeetablering
2.
Hvordan gi tilbakemelding.
3.
Opprettholdelse av gruppa
4.
Avvikling av gruppa
IV.
Erfaringslæring/ refleksjon.
2.
Refleksjon
b.
Bruk av refleksjonsskjema
V.
HEL- holdninger, etikk og ledelse i tjenesten
VI. Operativ ledelse - lederskap
1.
Situasjonsbestemt ledelse.
2.
Ordregiving og utvikling til strid
Refleksjonsskjema
3.
Stressmestring og krisehåndtering
4.
Intensjonsbasert ledelse og oppdragsbasert ledelse
5.
Relasjonsledelse
6.
Den vanskelige samtalen
7.
Kameratstøtte
8.
Medarbeider- og kollegaforhold
VII. Tjeneste og operasjon
1.
KTS (klar til strid) og reorganisering.
2.
Ut- innpassering/AKP (adgangskontrollpost).
VKP (vegkontrollpost).
3.
Våpentjeneste.
4.
Former og formendringer.
5.
Hurtig stillingsbesettelse
6.
Patruljetjeneste.
7.
Klarering av bygg, Sibo/ Oibo
8.
Vakt og objektsikring
VIII. Maktanvendelse.
1.
Legitimitet
2.
Filmskytebane/TIM (Trening i maktanvendelse)
IX.
Førstehjelp
1.
Tilstrekkelig kapasitet
2.
Prioriteringer
Modell for handlingsalternativer
Handlingsalternativer
2
3
5
6
6
6
8
8
9
11
12
12
13
14
14
15
16
18
19
19
20
21
21
22
22
23
24
24
25
26
27
27
28
28
29
30
30
3o
31
31
GENERALINSPEKTØREN FOR HEIMEVERNETS FORORD
Denne refleksjonshåndboken er et av elementene i Heimevernets satsning på holdninger,
etikk og ledelse. Det gjøres mye solid refleksjon innenfor dette området i HV allerede.
Refleksjonshåndboken er et hjelpemiddel og
et tiltak for å gjøre oss enda bedre. Relasjoner
mellom mennesker har avgjørende betydning
for Heimevernet. Den enkelte medarbeider er
vår aller viktigste ressurs og jeg har tro på at
videre satsning på refleksjon, erfaringslæring
og utvikling vil gi stor gevinst.
Arbeidet med bevisstgjøring og integrering
av holdninger, etikk og ledelse er en viktig
grunnpilar for at Heimevernet skal fortsette å
VERNE, VOKTE og VIRKE. For meg er du en like
viktig og betydningsfull ressurs - uavhengig av
din tilhørighet, hvilket nivå du er på i organisasjonen eller hvor i landet du befinner deg til
daglig. Det som betyr noe er at du kan gjøre
en forskjell gjennom å være et HELT menneske,
som handler med utgangspunkt i gode holdninger og etisk refleksjon.
Som sjef og leder har du ansvar for å fremme
gode holdninger og verdier, og forhåpentlig vil
Refleksjonshåndboken være en god støtte for
deg i dette arbeidet.
Generalmajor Tor Rune Raabye
Generalinspektør for Heimevernet
3
4
REFLEKSJONSHÅNDBOKEN – holdninger og verdier
I. Hensikt og bruk av Refleksjonshåndboken
Refleksjonshåndboken – holdninger og
verdier er utarbeidet som et hjelpemiddel til
å reflektere over tjenesten i HV. Den tar opp en
rekke situasjoner som HV- soldaten kan møte.
Gjennom trening og operasjoner står vi også
overfor mange situasjoner som ikke er nevnt
her, men Refleksjonshåndboken gir eksempler
på hvordan man kan tilnerme seg problemstillingene og få en god samtale og refleksjon.
Boken er dermed ikke uttømmende i forhold
til aktuelle problemstillinger i HV-hverdagen.
Tanken er at metodikken skal innarbeides slik
at refleksjon knyttet til holdninger, etikk og
ledelse kan bli en naturlig del av trening og
øving.
hensikten med og konsekvensene av egne
handlinger og holdninger, og at dette skal føre
til bevisstgjøring og læring.
Refleksjonshåndboken skal også virke motiverende ved å vise HV- soldaten at han/hun tar
del i en rekke situasjoner der egen innsats er
av avgjørende betydning for seg selv og andre.
Refleksjonshåndboken er blant annet tenkt
brukt av befal overfor mannskapet under årets
trening og kurs, der man etter utført oppgave
kan stanse opp og tenke gjennom det man har
vært med på.
Den kan også brukes i forkant av oppdrag for å
motivere ved å fokusere på hensikt og mål.
Meningen er at Refleksjonshåndboken
skal bidra til at den enkelte reflekterer over
Hvordan bruke refleksjonshåndboken?
1. Gjør deg kjent med innholdet i refleksjonshåndboken.
2. Plukk ut noen spørsmål som du vil sette på
dagsorden, helst et eller flere som er relatert til
oppdraget og dagens tema. Du kan også lage
spørsmål selv.
3. Når troppen eller laget er samlet kan du
sette fokus på et av spørsmålene og få i gang
en diskusjon i gruppen. Organiseringen av diskusjonen kan gjøres på flere ulike måter f.eks
plenumssamtale eller i mindre grupper med
oppsummering i etterkant.
4. Stikkordene som er listet opp i etterkant
av hvert spørsmål er ingen fasit, men er ment
som en hjelp hvis samtalen ikke flyter godt av
seg selv.
5. I midten av boken finner du et refleksjonsskjema. I forkant av samlinger kopierer du opp
skjema som deles ut til den enkelte. Det kan
være lurt å gi den enkelte tid til å gå gjennom problemstillingen i forkant av samtalen.
Refleksjonsskjemaet er ment å være en hjelp til
dette. Gi deltakerne noen minutter for seg selv
med skjemaet før samtalen settes i gang. På
den måten startes prosessen i den enkelte, og
vil utvikles videre i samspill med de andre.
Når du har satt fokus på et spørsmål eller problemstilling, har du også startet en refleksjon
hos gruppemedlemmene. Kanskje det fører til
mer interesse og læring?
Lykke til!
5
II. Generell refleksjon om tjeneste i HV
- Hvordan kommer holdninger og verdier til
syne i din tjeneste i HV?
- Hvordan kan du bidra til å styrke folks tillit til
HV og HV`s rykte?
- Hvilken nytte gjør du for samfunnet og enkeltmennesker med ditt engasjement i HV?
- Hvordan kan du utgjøre en forskjell i din
gruppe i dag?
III. Fra individ til gruppe - gruppedynamikk
1. Gruppeetablering
Fokus på etisk refleksjon rundt faktorer som er
viktige i forbindelse med dannelse/etablering
av grupper. Dette gjelder hver gang nye gruppemedlemmer kommer inn.
Det er forsket mye på grupper og hvordan
god sammensetning og ledelse av en gruppe
kan bidra til økt effektivitet og bedre samspill.
I våre sammenhenger har vi ofte liten innfly-
6
telse på hvem som blir medlem av gruppene,
men vi har alle muligheter til å bidra positivt til
gruppens rammer og forutsetninger.
I gruppeteori nevnes ofte 5xR; Retning, Relasjoner, Roller, Rammer og Regler. I stikkordlisten
er disse ordene listet opp sammen med utfyllende stikkord til hver R.
A. Spørsmål:
Hva er viktig å ha fokus på i
forbindelse med etablering av en
gruppe?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Retning: Hensikt og mandat, tydelige mål og
målsetninger.
Relasjoner, respekt og trygghet: Bli kjent,
forskjellighet, tillitsbygging.
Roller: Gjennomfører, kvalitetssikrer, idéutvikler, sjef.
Rammer og ressurser: Økonomi, menneskelige ressurser, oppdrag, tid og lovverk.
Regler: Spilleregler, makkertjeneste og
taushet.
Tjeneste i Forsvaret preges ofte av stadige utskiftninger av personell. Gruppenes medlemmer byttes ofte ut. Det er derfor viktig å ha
en høy bevissthet om gruppedannelse og
etablering av staber og lag.
Gruppeetablering bør skje hver gang et lag
får et nytt medlem. Et god eksempel kan være
behovet for lagsetablering ved inngangen til
Årets trening. Etableringen kan gjennomføres
i ledige i stunder i løpet av første dag. Gode
rammer for denne etableringen kan f.eks være
i lagsteltet. Lagfører leder etableringen. En mal
for dette kan se slik ut:
Egenpresentasjon
Lagsmedlemmene kommer med moment til
egenpresentasjonen:
- Hva vil du at andre skal vite om deg?
- Hva kan det være godt å være åpen om med
tanke på egenutvikling og samværet i laget?
- Hva ønsker du å vite om andre?
Momentene skal ha relevans for arbeidet i
laget.
Gi medlemmene noen minutter slik at de kan
sette ned moment til sin presentasjon.
Leder begynner presentasjonen for å legge en
god mal for de andre.
Forventninger
Hvert lagsmedlem setter opp sine forventinger til arbeidet i laget.
Bruk gjerne flipoverark.
Den enkelte presenterer sine forventninger.
Laget avklarer om forventingene er realistiske.
Forventningen tas vare på til laget eventuelt
skal oppløses, for å se om forventningene er
oppnådd.
Spilleregler
Laget lager i fellesskap spilleregler som skal
regulere samarbeidet i laget.
Spillereglene skal være hjelp til å realisere mål
og forventninger.
Spillereglene skal skrives ned og brukes aktivt.
7
2. Hvordan gi tilbakemelding
Fokus på gode tilbakemeldinger, hensikt og form. Tilbakemeldinger gitt i konstruktiv form åpner
opp og gir nye muligheter.
A. Spørsmål:
B. Spørsmål:
Hva vil du oppleve som god tilbakemelding?
Hva er dine motiv for å ville gi tilbakemelding?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Positiv respons, ærlighet, forståelse, varme, respekt, åpen og spørrende tilnærming, konkret,
ting det kan gjøres noe med, forståelig, avklaring og utfordringer. Spørrende tilnærming, til
rett tid, med god hensikt og trygge rammer.
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Motivere, utvikle, stimulere, gjøre hverandre
gode, straffe, ta igjen, hevde meg selv, vise
egen styrke, oppnå fordeler
3. Opprettholdelse av gruppa
Opprettholdelse av gruppa er et lederansvar. Fokus på etisk refleksjon rundt faktorer som er
viktige i forbindelse med opprettholdelse/drift av grupper
A. Spørsmål:
Hva vil du legge vekt på for at
gruppen til en hver tid skal samarbeide målrettet og på best mulig
måte?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Ivaretakelse av den enkelte, åpenhet, tydelighet og ærlighet. Utvikle nye ideer, nytenkende, evne til å formidle, evne til å veilede
hverandre, evne til å iverksette, evne til å
gjennomføre, evne til å kvalitetssikre, evne til
å opprettholde det en er blitt enig om.
8
4. Avvikling av gruppa
Fokus på refleksjon over forholdet mellom gruppemedlemmene og hvordan en skal forholde
seg til omgivelsene
A. Spørsmål:
C. Spørsmål:
Gruppen oppløses og gjenoppstår
ikke. Hvordan avslutte det som har
vært mellom medlemmene?
Hvordan formidle din utvikling og
lærdom i gruppen til andre?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Se tilbake på forventninger for å se på graden
av oppfyllelse. Sette ord på måloppnåelse
og hva en sitter igjen med. Gi hverandre
tilbakemelding med fokus på mestring og
vekst. Lukke eventuelle uoverensstemmelser.
Avklaring av gruppemedlemmenes videre
kontakt og gjensidige forventinger. Gruppens
fortrolighet forblir i gruppen. Eget bidrag kan
deles. Hvordan forholde seg til virkeligheten
gruppemedlemmene skal tilbake til?
B. Spørsmål:
Hvordan behandle det som har
vært mellom gruppemedlemmene
i ettertid?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Andre har ikke tatt del og deler ikke alltid
entusiasmen. Rett tidspunkt og anledning. Må
gjøres med respekt for de som skal ta imot.
Villighet til å lytte til motforestillinger uten å
gå i forsvar. Selge nye ideer slik at mottaker får
eierforhold.
D. Spørsmål:
Kan en viss grad av motsetning,
spenning og «krise» i en organisasjon være sunt for å bidra til vekst?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Gi stimulanse, motivasjon, ytringer, konkurranse, ulike synspunkter på godt og vondt,
effektivitet og produktivitet, åpenhet, lojalitet
til fattede beslutninger.
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Omtale av hverandre i ettertid, videreføring av
prosesser. Gruppens fortrolighet forblir i gruppen. Eget bidrag kan deles.
9
10
IV. Erfaringslæring/ refleksjon
1. Erfaringslæring
Erfaringslæring bygger på erfaringskunnskap.
Erfaringskunnskap bygger på deltakelse og
dialog mellom mennesker, den søker en helhetsforståelse, bygger på praktiske eksempler
og øvelser som høstes gjennom personlig
erfaring og læring. Erfaringskunnskap er ofte
skjult for den som utøver den. Det finnes derfor mye «taus kunnskap» som innehas både av
den enkelte og av virksomheten.
Erfaringslæring er en kontinuerlig læringsprosess der mange elementer er knyttet sammen
i en læringssirkel som inneholder fire faser
som ikke er strengt atskilte, men likevel angir
en bestemt tidsrekkefølge. Elementene er
Fokus, Intervensjon, Vurdering og refleksjon,
samt korrigeringer. I praksis kan det se slik ut:
Den enkelte setter seg mål for hva hun/han vil
oppnå eller utforske (fokus). Soldaten iverksetter praktiske tiltak for å oppnå målet (intervensjon). Etter aktiviteten gjennomgår soldaten
virkningene av aktiviteten, vurderer og drøfter
(vurdering og refleksjon). Avhengig av virkning
iverksettes korrigerende tiltak (korrigeringer).
A. Spørsmål:
C. Spørsmål:
Hva skal til for at du skal lære av
dine erfaringer?
Hvordan kan du arbeide med dette
for at det ikke skal hindre utvikling?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Refleksjon, åpenhet, selvinnsikt, tillit, trygghet,
samtaleklima, mot, tilbakemelding, forståelse
av virkning på andre, dele styrke og svakhet,
sterk nok til å være svak.
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Ønske om utvikling, oppmuntring, aksept av
ulikheter, trygghet, praktisering av likeverd,
ikke le av andre, unngå ironi, aksept av at vi
alle er underveis, positiv hensikt, vilje til å gjøre
hverandre bedre, evne til å glede seg over
andres sterke sider.
Fokus på hvordan en kan lære av sine positive
erfaringer, ta med seg erfaringene videre, innrømme feil og feire måloppnåelser. En stadig
endring i gruppestrukturene gjør dette viktig.
B. Spørsmål:
Hva vil være de største hindringene
for at du skal lære av dine erfaringer?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Redd for å dumme seg ut, skepsis til andre,
vanskelig å innrømme feil, lav selvfølelse, lav
selvtillit, høyt selvforsvar, redd for å vite hvordan man virker på andre, redd for å komme i
diskusjon.
11
2. Refleksjon
A. Hensikt
Gjennom refleksjon skal vi lære oss selv å
kjenne: Hva er det som får oss til å reagere som
vi gjør. Dette har overføringsverdi til lignende
situasjoner du kan komme opp i senere.
Refleksjonen skal føre til bevisst endring i våre
tanker, reaksjoner og handlingsmønstre.
B. Bruk av refleksjonsskjema
Alle reflekterer vi ubevisst. Det kan ta litt tid å
lære seg en bevisst bruk refleksjon. Det handler om trygghet i forhold til de som er rundt
en. Trygghet kan skapes gjennom gruppeetablering. Det handler også om gode vaner. Et
oppdrag/ en trening bør ikke være ferdig før vi
har reflektert over det vi har vært med på. Slik
lærer vi av våre erfaringer.
Refleksjon er en nøkkelfaktor i forhold til
erfaringslæring. Refleksjonen bidrar til at ny
kunnskap blir integrert i den enkelte. Det fører
til utvikling.
Ordet refleksjon er definert som overveielse
og ettertanke. Vi skiller mellom evaluering og
refleksjon. Evaluering er ofte knyttet til tankemessig vurdering av det som har skjedd.
Men det er ikke bare tankene våre som styrer
våre handlinger og reaksjoner. Det er vel så
mye følelsene. I refleksjonen griper vi tak i
følelser og opplevelser knyttet til det som har
skjedd.
Hensikten er å kjenne hva det har gjort med
oss og hva det bunner i. Positive følelser frister
til gjentagelse og fremmer læring. Negative
opplevelser og følelser frister ikke til gjentagelse og fremmer i mindre grad positiv læring.
12
Refleksjonsskjema (se midtsidene) kan
kopieres opp til den enkelte gruppedeltaker.
Skjemaet er ment som en hjelp til å systematisere opplevelse, tanke og følelse. I forkant
av en felles refleksjon er det en fordel om den
enkelte får tid til å forberede seg og gå igjennom egen erfaring. Skjemaet er en hjelp i den
prosessen.
V. HEL- holdninger, etikk og ledelse i tjenesten
Forsvaret har i de senere årene brukt mye
ressurser på å øke bevisstheten og kvaliteten
når det gjelder holdning, etikk og ledelse. På
Intranett for Forsvaret kan du finne mye om
HEL i HV og Forsvaret forøvrig, alt fra Forsvarets verdigrunnlag til trening på etiske dilemmaer. Forsvarets personelltjenester har også
utarbeidet dilemma-treningskort som kan
brukes individuelt og i gruppe. Fokus på egen
refleksjon og bevisstgjøring rundt situasjoner
som kan oppstå i tjenesten og som har etiske
utfordringer knyttet til seg.
A. Dilemma:
Du står vaktpost og mottar en henvendelse fra
en sivil person. Vedkommende ber deg overbringe en melding til G-4 ved HV-distriktet: «I
konvolutten ligger ferdig signert kontrakt. Alt
OK». I det han setter seg inn i bilen igjen sier
han «forresten, si til han at varene han skulle få
er kommet. Det er viktig å pleie forbindelsene
vet du!» Han smiler lurt og kjører bort. Du kjenner godt G-4 ved distriktet og barna deres går i
samme gruppe på skolen. Hva gjør du?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Varslingsrutiner, lojalitet, habilitet, kjennskap
til vedkommende, verdi på gave, årsak, grad av
reaksjon, konsekvenser for den det gjelder.
B. Kritikkverdig forhold:
Du er vitne til at et annet gruppemedlem/
lagsmedlem både blir baksnakket av et annet
gruppemedlem og mobbet. Hva gjør du?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Holdninger til andre, holdninger til mennesker
med minoritetsbakgrunn, lojalitet for hvem,
vennskaplige bånd, respekt, mot til å handle,
språkbruk, gruppepress, ytringsfrihet.
C. Hendelse:
Du overhører en samtale der det fremkom-
mer at et kvinnelig gruppe-/ lagsmedlem har
fått ufrivillig besøk på rommet om natta. Det
nevnes at dynen ble dratt av. Hva gjør du?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Plikt til å gripe inn, lovbrudd, straffbart forhold,
lojalitet, holdning overfor kvinner, mot til å
handle, varsling, krenkelse, privatlivets fred,
intimitet, overgrep? Oppfølging – hva har
skjedd?, hvem gjør hva? (MP, politi, foresatte).
Støtte til fornærmede, rettsvern for de impliserte parter. Hvilken atferd er akseptert?
D. Dilemma:
Du er vaktpost i forbindelse med alliert
flåtebesøk i fredstid. Ditt oppdrag er å ikke
slippe noen uvedkommende inn på objektet
(skjerpet beredskap og forventet anslag). Du er
bevæpnet. To barn (ca. 14 år) kommer løpende
forbi vaktposten med ryggsekker – så fort at
de allerede er på vei opp leideren. Hva gjør du?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Vurderingsevne, hva er det som faktisk skjer?,
Risiko – for hvem?, tolkning, hjemmelsgrunnlag, rett og plikt til å gripe inn (ref. lov om
militær politimyndighet), skilting, tilstrekkelig
advarsel, varsling, bruk av tvangsmidler, bruk
av dødelig makt, hva om den ene er ditt eget
barn? Ordre kontra verdier, verdier kontra
konsekvenser, handling kontra risiko for tap
av uskyldig liv, alder og evne til å oppfatte
situasjon, fare eller advarsler. Barns nysgjerrighet, evne til å vurdere konsekvenser av sine
handlinger.
13
VI. Operativ ledelse - lederskap
1. Situasjonsbestemt ledelse
Fokus på å ta folk på alvor, vise ydmykhet og
ha selverkjennelse.
Situasjonsbestemt ledelse er en av verdens
mest anvendte teorier for ledelse. Teorien er
lettfattelig og lett anvendelig i praktisk bruk.
På 1960-tallet kom Paul Hersey og Ken Blanchards med sin teori om situasjonsbestemt
ledelse. Deres grunntanke var at mennesker er
forskjellige og fungerer ulikt i ulike situasjoner.
Eksempelvis vil vi opptre annerledes når vi
står overfor en oppgave vi behersker enn når
vi skal gjøre noe helt nytt vi ikke kan. Dette
krever også ulik ledelse fra lederens side. Som
leder er det ikke nok å kjøre en ledelsesstil
overfor alle, men tilpasse lederstilen etter den
enkelte medarbeider og situasjonen vedkommende står overfor.
A. Spørsmål:
B. Spørsmål:
Hva må du ha kunnskap om hos
dem du skal lede?
Hva krever det av deg om du skal ta
den du skal lede på alvor?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Kunnskap, styrke og svakhet, motivasjon,
evner, gode og vonde erfaringer, evne til samhandling, selvinnsikt, sårbarhet, evne til kommunikasjon, bakgrunn, holdninger og verdier,
livssyn og tro, hva som betyr noe.
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Involvere, delegere, instruere, motivere, stole
på, åpen for innspill, åpen for ulikheter, åpen
på egen svakhet og styrke, vise avhengighet,
gi tilbakemeldinger, være ærlig.
14
2. Ordregiving og utvikling til strid
Fokus på etisk refleksjon over det å ha kommando over andre, motta ordre og viktigheten av
kommunikasjon.
A. Spørsmål:
C. Spørsmål:
Hva er konsekvensene av oppdraget det blir gitt ordre om?
Hva kan konsekvensene bli av
mangelfull kommunikasjon?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Konsekvens for ordregiver, ordremottaker,
andre egne styrker, fiende og omgivelser. Kortsiktige og langsiktige konsekvenser, risikovurdering, kapasitet og støtte.
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Misforståelser, mangelfull etterretning, dårlig
motivasjon, dårlig moral, manglende tillit, fare
for mannskapene, sikkerhetsrisiko, dårlig og
manglende oppdragsløsning.
B. Spørsmål:
D. Spørsmål:
Hvilke etiske dilemma kan finnes i
det å motta ordre og det å gjøre seg
klar til oppdrag?
Hva kan konsekvensene bli av en
uheldig ordre du har gitt?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Lojalitet til ledelse, politiske beslutninger, dilemma i forhold til oppdraget, rettsstridig opptreden, folkeretten, egen integritet, hensyn til
kamerater, hensynet til familie og muligheter
til å påvirke.
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Misforståelser, dårlig motivasjon, manglende
tillit, dårlig og mangelfull oppdragsløsning,
dårlig samvittighet, påvirkning av moral og
verdier. Konsekvenser for seg selv og andre.
Forsvarets omdømme og sivilt/ militært samarbeid.
15
16
Refleksjonsskjema KOPIERINGSORIGINAL
Tanker
-Hva tenkte du?
Følelser
-Hva følte du?
Situasjonsbeskrivelse. Beskriv opplevelsen sett utenfra. (Fugleperspektiv)
3.
Reaksjoner
- Skjedde det noe med
deg?
17
-Er det noen av dine tanker, følelser/kroppslige reaksjoner eller handlinger som overrasket deg?
-Hva i deg fikk deg til å reagere?
-Hva vil du ut fra refleksjonen slutte med, fortsette med og begynne med i en senere situasjon?
Refleksjon
3. Stressmestring og krisehåndtering
Fokus på hva sterke hendelser og trusler gjør
med den enkelte og avdelingen. I forkant og
etterkant av en hendelse eller en operasjon
kan medlemmer i gruppen oppleve stress og
krisereaksjoner.
Case til diskusjon og refleksjon:
En soldat er tilbake i din tropp etter tjeneste i
Afghanistan. Du opplever at soldaten har en
annen måte å være på nå, og at reaksjonsmønsteret til vedkommende er endret. Du
blir bekymret. Hva vil du bidra med overfor
soldaten?
A. Spørsmål:
C. Spørsmål:
Hvordan kan vi leve med trusselen
mot eget og egnes liv?
Hvordan kan sorg, kriser og sterke
opplevelser knytte bånd mellom
mennesker?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Mental forberedelse gjennom refleksjon og ta
opp liv, død og frykt som tema. Frykten som
drivkraft, frykten som lammer, følelsenes påvirkning på handling og fornuft. Mentalt påfyll,
avveksling og debrif. Ivaretakelse av fysiske
behov som mat, hvile og søvn.
B. Spørsmål:
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Delte opplevelser, felles tap, samtale, åpenhet, kameratskap, nærhet og sårbarhet. God
bearbeidelse knytter avdelingen sammen,
mangelfull bearbeidelse kan skape avstand,
redusere stridsevne, sette sikkerheten i fare og
usikkerhet.
Hvordan skal vi leve med å ha
ansvar eller delansvar for tap og
skade på liv eller helse?
E. Spørsmål:
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Frykt, samvittighet, skyldfølelse, skam, spørsmål om rett og galt, i Forsvarets tjeneste, plikt
og samfunnsansvar. Viktigheten av debrif og
støtte fra de rundt oss. Å ta ansvar i situasjonen er ikke det samme som å påta seg skyld
for situasjonen. Kameratstøtte.
Dette kan være utagerende eller innadvendt
aggresjon, men også hensiktsmessig aggresjon.
18
Hvordan vil du håndtere aggresjon
hos andre mennesker?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Dine egne reaksjoner, usikkerhet, «miste ansikt», frykt for at de andre er «på lag», at du har
gjort feil, kan du stole på vedkommende?
4. Intensjonsbasert ledelse og oppdragsbasert ledelse
Dette er ledelsesformer som bygger på et
teorisyn som blant annet sier at identifikasjon
med målene og oppgavene fører til selvstendighet og egenkontroll av utførelsen, at man
ikke bare aksepterer, men tar personlig ansvar,
en tro på evnen til å bruke kreativitet og ska-
perkraft i utførelsen av ens arbeide, og at det
at oppgavene blir vellykket utført er den beste
belønning. I intensjonsbasert ledelse er man
opptatt av mål (hva) mer enn regel (hvordan).
Fokus på etisk refleksjon over lojalitet, ansvar
og selvstendighet.
A. Spørsmål:
B. Spørsmål:
Hvilke etiske dilemma kan det ligge
i å handle etter sjefens intensjon,
og ha frihet til å finne egne måter å
løse oppdraget på?
Hvordan øker ansvaret med større
grad av selvstendighet, der en også
har ansvar for å ikke følge ordre om
situasjonen tilsier det?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Lojalitet, frihet, fleksibilitet, selvstendighet,
ansvar, skyld, ansvarsfraskrivelse, mot og
motivasjon. Kunnskap og ressurser til å utføre
oppdraget.
Hvordan vil du løse dette for at du selv kan stå
inne for det?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Konsekvenser av økt ansvar og egne avgjørelser. Krav til kompetanse, nærhet til situasjonen,
perspektivet for avgjørelsen, hensikten med
avgjørelsen, informasjonsflyt og etterretningstilgang.
5. Relasjonsledelse
Kjennskap og vennskap til andre personer
påvirker oss. Anerkjennelse, tillit og balanse
mellom ansvar, utvikling og kompetanse er
blant de faktorene som er avgjørende. Fokus
på hvilke krefter som virker i individet og
hvordan utøve lederskap med utgangspunkt i
relasjoner.
A. Spørsmål:
B. Spørsmål:
Hvorfor er relasjonsledelse viktig?
Hvordan ville du utøve relasjonsledelse?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Bygge tillit, ivareta den enkelte, utnytte teamets komplementære ferdigheter, bygge trygghet, kommunikasjon, samarbeid, affektbevissthet (evne til å oppfatte, uttrykke og tolerere
egne følelser/emosjoner)
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Ledelse i relasjon til: Seg selv, likemenn, undergitte og overordnede. Hvem skal bestemme:
Flertallsavgjørelser, kommandolinje, faglinje
og uformelle ledere. Arbeidsmetoder: Prosesser og teamarbeid.
19
6. Den vanskelige samtalen
Dette er en samtale som er vanskelig fordi den
berører deg eller den du skal ha samtale med,
og samtalen er nødvendig at du foretar fordi
den er din jobb eller at situasjonen krever det.
Fokus på utfordringer knyttet til det å skulle ta
opp ubehagelige tema og emner med gruppemedlemmer eller kollegaer.
En venn av din familie er adm.ass i troppen
hvor du er NK. Etter en permisjonsdag møter
han tilbake på årets øvelse. Du mener du
kjenner at han har drukke alkohol kvelden før.
Hvordan vil du konfrontere ham med dette?
Case til diskusjon og refleksjon:
Case til diskusjon og refleksjon:
En soldat i troppen din får melding på telefon
om at hans far er død. Hvordan vil du vise
omsorg?
A. Spørsmål:
C. Spørsmål:
Hva syns du kan være en vanskelig
samtale?
Hvordan vil du gjennomføre den
vanskelige samtalen?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Gi ros, gi kritikk, be om unnskyldning, konfrontere, be om hjelp og vanskelige budskap.
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Forberedelser, tid og sted, finne det beste
tidspunktet for begge parter, form og innhold,
tilstrekkelig ro, mental tilstedeværelse, direkte
eller indirekte tilnærming, kroppsspråk, bevissthet og åpenhet om egne følelser og om
hvordan disse kommer til anvendelse i samtalen. Ekstern støtte. Kommunikasjonstrening.
B. Spørsmål:
Hva vil være avgjørende for at samtalen lykkes?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Relasjon til vedkommende: Tillit, trygghet,
ærlighet, åpenhet, lojalitet og respekt.
Situasjon, budskap, tidsaspekt, dagsform,
selvfølelse, holdninger, samtaleform og
omgivelser.
20
7. Kameratstøtte
Mange vil tenke at det å ta kontakt og snakke
med en person som er i krise krever profesjonell ekspertise. De fleste er engstelige for å
gi seg i kast med det i redsel for å gjøre eller
si noe galt i en tøff situasjon. Dette er høyst
forståelig, men for den personen som har det
vanskelig kan selv et klønete forsøk bety mye
god omsorg. Du vil sannsynlig sjelden eller
aldri oppleve at du gjør galt verre ved å forsøke å støtte en annen person. Svært ofte viser
det seg at støtte fra de som står nærmest og
på samme nivå er den beste hjelpen. Kanskje
fordi det da blir normalisert og ikke sykeliggjort?
Vi må være bevisste om viktigheten av å ta
vare på andre. Prøv derfor å leve opp til disse 5
punktene:
• Vis at du bryr deg
• Bekreft at det er lov å vise følelser
• Vis at du vil hjelpe
• Lytt til den andre
• Tenk over om det er behov for videre hjelp av
andre og diskuter med vedkommende om hva
dere skal foreta dere videre.
Gjør dette på din måte og med dine ressurser.
Se gjerne kameratstøtte.no
8. Medarbeider- og kollegaforhold
Hvordan være en god medarbeider/gruppemedlem?
Fokus på hvordan være en best mulig medarbeider, den enkeltes ansvar, holdning og initiativ.
A. Spørsmål:
B. Spørsmål:
Du har en kollega som du opplever
baksnakker og går bak ryggen på
andre. Hva gjør du?
Hva innebærer det for deg å være
en god medarbeider/ lagsmedlem/
gruppemedlem?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Ærlighet, lojalitet, tydelighet, sladring/varsling,
lover/regler, kultur.
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Lojalitet, villighet til å bidra, evne til å lytte,
åpenhet, verdsettelse av andres bidrag, samhandling, bidrag til godt klima, omsorg, evne
til egenomsorg, sunn selvhevdelse, respekt for
andres grenser.
21
VII. Tjeneste og operasjon
Ved siden av god kunnskap og trening er mental forberedelse er viktig faktor for å lykkes med
oppdraget.
1. KTS (klar til strid) og reorganisering.
Fokus på viktigheten av at KTS blir gjort skikkelig.
A. Spørsmål:
C. Spørsmål:
Hva er fordelene ved god forberedelse?
Hva er konsekvensene av de manglene du har ved KTS?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Mer overskudd til oppdragsløsing, bedre oversikt i situasjonen, mer evne til å ta vare på seg
selv og andre.
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Utsette seg selv for fare, utsette andre for fare,
redusert stridsevne, ikke få løst oppdrag.
B. Spørsmål:
Hva vil det egentlig si å være klar til
strid?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Orden på utstyr og seg selv, mentalt forberedt,
å være trent på det faglige, være trent fysisk,
kjenne de du skal utføre oppdraget sammen
med?
22
D. Spørsmål:
Hvordan ville det være å leve med
konsekvensene av dine mangler?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Ta ansvar, skyldfølelse, anger, det uopprettelige, leve videre med konsekvensene, stå til
ansvar.
2. Ut- innpassering/AKP (adgangskontrollpost) VKP
(vegkontrollpost)
Fokus på god gjennomføring og konsekvenser ved mangler.
A. Spørsmål:
C. Spørsmål:
Hva vil konsekvensene kunne være
av god kontroll?
Hva kan konsekvensene bli av uhøflig og urimelig håndtering?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
God oversikt, kontroll på egne styrker og fiendens handlemåte, oppdraget blir løst.
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Provokasjon, mangelfull dialog, gjengjeldelse
(hevn), unødvendig maktanvendelse, flytting
av egne grenser, synkende moral og svakere
selvrespekt.
B. Spørsmål:
Hvorfor er det viktig å opptre fast
og korrekt?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Oppnå respekt, avskrekke, tydelighet og trygghet, gi seg selv handlingsrom, overholde lover
og regler, bedre å leve med konsekvensene av
vanskelige hendelser, selvrespekt.
23
3. Våpentjeneste
Fokus på sikkerhet, håndtering våpen og overtagelse av andres våpen.
Case til diskusjon og refleksjon:
Din aller beste venn er uheldig og løsner et
vådeskudd i etterkant av felles skyting på skytebanen. Dere to var de siste som skulle forlate
skytebanen etter å ha plukket alle tomhylser
og ryddet skivene. I det kameraten din løfter
våpenet for å gå mot bilen går det av et skudd.
Skuddet gikk opp i luften. Du stod med ryggen
til og ingen av dere kan si hvor skuddet gikk.
Hun som løsnet vådeskuddet var selv skytebaneleder og våpenet var ikke kontrollert ved
skytingens avslutning.
A. Spørsmål:
Dere to er de eneste tilstede ved
skytebanen. Hva gjør du?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Varsling, lojalitet, sikkerhet, straff, konsekvenser, våpenregler, «ingen unnskyldning», karriere, kameratskap/vennskap.
4. Former og formendringer
Fokus på viktighet av ferdigheter og refleksjon over konsekvenser ved mangler.
A. Spørsmål:
C. Spørsmål:
Hvorfor er det viktig å være godt
trent og drillet?
Hvordan vil det være å leve med
konsekvensene av at du ikke holder
din plass?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Hele laget er avhenging av den enkelte, økt
trygghet, mindre risiko for skader og ulykker,
den enkelte og lagets mestring, kapasitet til å
handle raskt og riktig i kritiske situasjoner.
B. Spørsmål:
Hva vil konsekvensene kunne bli av
å ikke gjøre det du skal?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Sette seg selv i fare, sette andre i fare, skape
usikkerhet, manglende oppdragsløsning
24
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Egen skade, ansvaret for andres skade eller
død, dårlig samvittighet, utrygghet, manglende tillit, dårligere samhold, svekket stridsevne,
slitasje på laget, konsekvensene av manglende
oppdragsløsning.
5. Hurtig stillingsbesettelse
Fokus på samhandling, tillit og refleksjon over konsekvensene ved svikt.
A. Spørsmål:
Hvorfor er det viktig med tillit i
laget?
C. Spørsmål:
Hvorfor er det her viktig med
beslutsomhet og avgjørelse?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Sikkerhet, beslutsomhet, rask oppdragsløsning, riktig handling, god stemning, samhold
i laget.
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Unngå egen skade, andres skade eller død,
sen, mangelfull eller manglende oppdragsløsning og synkende motivasjon. Ansvar og
skyldfølelse, beskyldninger, splittelse i laget,
usikkerhet.
B. Spørsmål:
Hvordan vil det være å leve med
konsekvensene av at du ikke
holder din plass?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Egen skade, ansvaret for andres skade eller
død, dårlig samvittighet, utrygghet, manglende tillit, dårligere samhold, svekket stridsevne,
slitasje på laget, konsekvensene av manglende
oppdragsløsning.
25
6. Patruljetjeneste
Fokus på refleksjon over det å få utfordringer der anspenthet, usikkerhet og møte med det
ukjente er sentralt og hvordan tilnærme seg og møte ukjente situasjoner.
A. Spørsmål før patruljen:
D. Spørsmål etter patruljen:
Hvilke tanker gjør du deg i forkant
av patruljetjeoppdraget?
Hvilke etiske dilemmaer stod du
over for under patruljen?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Spenning, usikkerhet, stolthet, ære.
Stikkord til hva en kan komme inn på:
For egen del, lagets del, sivilbefolkningens del,
fiendens del, interessekonflikter, mangel på
ressurser, mangel på støtte, ROE og hjemmelsgrunnlag.
B. Spørsmål før patruljen:
Hva har din opptreden å bety i
møte med andre mennesker?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Mulighet for informasjon, innhenting av etterretning, kvalitet på oppdragsløsning, misforståelser, unødig provokasjon, fare for motreaksjon, samtaleklima.
C. Spørsmål før patruljen:
Hva kan du møte av etiske utfordringer?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Ivaretakelse av menneskeverd, overholde lover
og regler, holdninger, forutinntatthet, tid til
vurdering, maktanvendelse, bli drevet av frykt.
E. Spørsmål etter patruljen:
Hva gjorde du bruk av for å
håndtere de etiske dilemmaene?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Fagkunnskap, trening og drilling, informasjon,
kunnskap fra RAM leksjoner, mot, respekt,
trygghet, ro, støtte, reaksjonsevne, vurderingsevne, kommunikasjon.
F. Spørsmål etter patruljen:
Hva er konsekvensene av din handling eller mangel på handling?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Konsekvenser for seg selv, egne styrker, sivile
og fiende, konsekvenser for oppdragsløsning,
kortsiktige og langsiktige konsekvenser, ansvar
og skyld.
26
7. Klarering av bygg, Sibo/ Oibo
Fokus på refleksjon over potensiell fare, samhandling og sikkerhet og på utfordringer og problemstillinger ved strid og operasjon i bebygd område.
A. Spørsmål:
C. Spørsmål:
Hvilken utfordring er det å skulle
klarere et ukjent og usikret bygg?
Hvilke dilemmaer kan du møte hvis
du pålegges å nytte dødelig makt i
tettbygd boligområde?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Utsette personellet for fare, risikovurdering,
manglende kontroll, sviktende orienteringsevne, nødvendighet av oppdrag, utstyr, trening,
kommunikasjon, samhandling og ledelse,
sikkerhet, manglende dekning, sivile eller
fiende, kort reaksjonstid, usikkerhet, frykt for
det ukjente.
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Tap av sivile liv, siviles rettigheter, langsiktige
konsekvenser av sivile tap, hjemmelsgrunnlag,
ROE, vurdering av risiko og målets viktighet,
rekkevidde av handlinger, konsekvenser av
rettet ild, egen sikkerhet,
B. Spørsmål:
Hvilke holdninger og verdier fremmer god samhandling og kommunikasjon?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Likeverd, respekt for den enkelte, sunn selvhevdelse, åpenhet, ærlighet, lojalitet, tillit,
trygghet, raushet, regler og verdier utarbeidet
i fellesskap.
8. Vakt og objektsikring
Fokus på problemstillinger i forhold til maktanvendelse toleranse, respekt og ansvar. Case:
A. Spørsmål:
Hvilke spesielle krav stilles til deg
som vaktsoldat?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Hjemmelsgrunnlag, ROE, siviles rettigheter, respekt for andres eiendom, legitim
tilstedeværelse, sjikane fra utenforstående,
ordensforstyrrelse, evne til å vurdere bruk av
tvangsmidler, vilje til legitim maktanvendelse,
minst mulig maktbruk, drill, realistisk trening
på filmskytebane.
27
VIII. Maktanvendelse
Maktanvendelse er et det mest sentrale tema
vi som soldater blir berørt av. Det er juridiske
spørsmål knyttet til Krigens folkerett, Genevekonvensjonene og nasjonal lovgivning i
forhold til det å være soldat. Som soldat har du
et mandat til å bruke våpenmakt innenfor gitte
rammer. Maktanvendelse reiser i sin tur også
moralske og personlige spørsmål som det er
nødvendig å reflektere rundt. En slik refleksjon
har som mål å gjøre oss bedre rustet til å utføre
vårt oppdrag som soldater.
1. Legitimitet
Fokus på nasjonal lovgivning, krigens folkerett, TFF 562C (tjenestereglement i Forsvaret) og konsekvenser ved overtredelse.
A. Spørsmål:
C. Spørsmål:
Hvorfor er det viktig å kjenne og
følge krigens folkerett?
Hvordan vil det være å leve med å
ha tatt andres liv?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Beskytte involverte, behandle krigsfanger,
beskytte sivile og sårede, hindre eskalering av
konflikt, minst mulig bruk av makt, opprettholde moral.
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Skyldfølelse, ansvar, straff og gjengjeldelse,
angst, mental slitasje, avhengig av legitimitet,
fokus på oppdraget som er løst og hva en har
forhindret.
B. Spørsmål:
Hva gir deg rett til å bruke tvangsmidler?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Nødverge for deg og de du er satt til å forsvare,
avverge større onde, politisk beslutning.
28
2. Filmskytebane/TIM (Trening i maktanvendelse)
Fous på trussel mot eget liv, å ta andres liv eller helse, å ikke strekke til eller å ikke gjøre jobben.
A. Spørsmål:
C. Spørsmål:
I den grad du opplevde trussel
og hat, hvordan påvirket det dine
handlinger?
Hvordan tror du det vil være å ta et
uskyldig liv?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Angst som positiv og negativ drivkraft, frykt
som kan lamme fornuften, angst og aggresjon,
eskalering av konfliktnivå, kort tid til vurdering,
fysiske reaksjoner.
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Ansvar, skam, straff, soning, synkende selvfølelse, synkende selvrespekt, økt skyldfølelse,
tap av livsglede og mening, mental utfordring,
tap av anseelse.
D. Spørsmål:
B. Spørsmål:
Hvordan var det å skyte mot et
menneske?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Skremmende, uvirkelig, unaturlig, stort ansvar,
konsekvenser for liv og død, konsekvenser for
en selv og for pårørende, flytting av moralske
grenser.
Hvordan tror du det er å leve med
å ikke ha skutt når man burde ha
skutt?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Skam, ansvar, synkende selvrespekt, synkende
selvfølelse, tap av anseelse, konsekvenser for
seg selv og andre.
29
IX Førstehjelp
1. Tilstrekkelig kapasitet
Fokus på refleksjon over det å være godt nok forberedt, godt øvd og det å lykkes/mislykkes i
førstehjelp
A. Spørsmål:
Hvorfor er det viktig med tilstrekkelig utstyr, kapasitet, kunnskap og
trening?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Evne til å hjelpe, berge helse og liv, styrket moral og stridsevne. Ansvarsfølelse, samvittighet,
ta ansvar, trygghet, evne til å løse oppdraget.
2. Prioriteringer
Fokus på vanskelige valg og prioriteringer
A. Spørsmål:
C. Spørsmål:
Hvilke dilemmaer vil det være å
måtte prioritere mellom pasienter?
Vi har plikt til å hjelpe den hardest
rammede hjelp først. Hvilke vansker ville det være å skulle gi sanitetshjelp til den andre part?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Oppleve lidelser, skyldfølelse, samvittighet,
skam, medfølelse, faglig nøkternhet, kameratskap, synkende selvrespekt, hjelpeløshet,
synkende evne til oppdragsløsning, forvirring,
demoralisering.
B. Spørsmål:
Hvor langt skal du gå med å yte førstehjelp i en presset situasjon?
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Unødvendig risiko, kalkulert tap, konflikt mellom hensynet til hjelper og pasienter, tap av
helse og liv, usikkerhet, hjelpeløshet, synkende
evne til oppdragsløsning, forvirring.
30
Stikkord til hva en kan komme inn på:
Menneskeverd, lojalitet, antipati, kapasitet,
fare.
Modell for handlingsalternativer:
Er det lurt?
Er det lov?
Kan vi leve
med konsekvensene?
Handlings
alternativer
I enhver analyse er det viktig å ha med 3 spørsmål ved handlingsalternativene.
• Kan jeg gjøre dette?:
-Er det lov?
-Er det lov?
-Er det lurt?
-Kan jeg leve med det?
Modell for handlingsalternativer:
Hva sier hjemmelsgrunnlaget
Lov:
om dette?
Hva er strategisk klokt å gjøre,
Lurt:
på kort sikt og lang sikt?
Leve med:
Hvordan vil det være å leve med
konsekvensene av dette handlingsalternativet eller å unnlate
dette handlingsalternativet?
Handlingsalternativer:
Etisk handling
Lovlig handling
Ulovlig handling
Uetisk handling
Hvilken akse beveger vi oss på? Se det som en
skyteskive - her gjelder det å treffe riktig, opp
til venstre.
Alle handlinger kan plasseres i denne aksen.
Målet må være en handling som er både etisk
og lovlig. Noen handlinger kan være både
uetiske og ulovlige.
Kan du finne eksempel på handlinger som er:
- Lovlig, men uetisk?
- Etisk, men ulovlig?
Modellen over anskueliggjør også forskjellen
på juss og etikk.
31
32