Transcript Haandbok for OK troppen.pdf - Heimevernet

Overvåknings- /kontrolltroppen
Metadata
KORTTITTEL:
Håndbok for HV – OK-troppen
SIKKERHETSGRADERING:
Ugradert
IKRAFTTREDELSE:
9.februar 2014
HJEMMEL:
Utvikling og utdanning av kapasitet
ANSVARLIG FAGMYNDIGHET:
Sjef Heimevernets skole- og kompetansesenter
GJELDER FOR:
Heimevernet
VERSJON:
0.2
FORRIGE VERSJON:
0.1
2
Innhold
Innhold .................................................................................................................................................... 3
GENERALINSPEKTØREN FOR HEIMEVERNETS FORORD .............................................................. 5
1 Overvåkning- og kontrolltroppens konsept og rolle ....................................................................... 6
1.1 GENERELT ...................................................................................................................................... 6
2 Troppens kapasiteter ......................................................................................................................... 7
2.1 TROPPSSTAB .................................................................................................................................. 7
2.2 O/K LAGET ..................................................................................................................................... 7
3 Organisasjon ....................................................................................................................................... 8
3.1 TROPPENS ORGANISASJON .............................................................................................................. 8
3.2 BEFALETS OG TROPPSSTABENS OPPGAVER ...................................................................................... 8
3.3 ORGANISASJON LAG OG PATRULJE ................................................................................................. 10
3.4 ANSVAR OG OPPGAVER I PATRULJEN .............................................................................................. 11
4 O/K troppens taktiske oppgaver ..................................................................................................... 13
4.1 ORGANISERING AV TROPPEN I OPPDRAGSLØSNING.......................................................................... 13
4.2 FORFLYTNING ............................................................................................................................... 14
4.3 OVERVÅKING ................................................................................................................................ 14
4.3.1 Gjennomføring av overvåkningsoppdrag .......................................................................... 14
4.3.2 Overvåking med bruk av kjøretøy ..................................................................................... 16
4.4 KONTROLLPATRULJER ................................................................................................................... 17
4.5 INFORMASJONSPATRULJER ............................................................................................................ 18
4.6 KONTAKTPATRULJER ..................................................................................................................... 18
4.7 VEIKONTROLLPOST ....................................................................................................................... 19
4.8 REORGANISERING ......................................................................................................................... 19
4.9 VIKTIGE MOMENTER I FORBINDELSE MED OPPDRAGSLØSNING .......................................................... 20
5 Utvikling til strid ................................................................................................................................ 23
5.1 INNLEDNING .................................................................................................................................. 23
5.2 ORGANISERING – INNDELING I GRUPPER......................................................................................... 23
5.3 MOTTAK AV VARSLINGSORDRE ....................................................................................................... 23
5.4 MOTTAK AV ORDRE ....................................................................................................................... 24
5.5 GROVVURDERING.......................................................................................................................... 24
5.6 TIDSPLAN ..................................................................................................................................... 25
5.7 FORELØPIG PLAN .......................................................................................................................... 25
5.8 BACKBRIEF TIL OPPDRAGSGIVER .................................................................................................... 25
5.9 STRAKSTILTAK .............................................................................................................................. 26
5.10 VARSLINGSORDRE (SOTTAR)..................................................................................................... 26
5.11 REKOGNOSERING........................................................................................................................ 27
5.12 OPERASJONSORDRE - OPO ........................................................................................................ 27
5.13 ORDREMØTE............................................................................................................................... 28
5.14 LAGFØRERS ORDRE OG FORTSATT TRENING PÅ OPPDRAG ............................................................. 29
5.15 UTVIKLING TIL STRID I TROPPEN SETT I SAMMENHENG.................................................................... 30
5.16 GANGEN I UTS FOR TROPPSSJEFEN ............................................................................................ 31
6 Lederskap .......................................................................................................................................... 32
6.1 LEDERSKAPSTEORI ....................................................................................................................... 32
6.2 OPPDRAGSBASERT LEDELSE.......................................................................................................... 32
6.3 SITUASJONSBESTEMT LEDELSE ...................................................................................................... 32
6.4 DE SEKS VIKTIGSTE LEDERFUNKSJONENE ....................................................................................... 33
6.5 KRAV TIL DEG SOM LEDEREN: ....................................................................................................... 34
6.6 BEFALETS MOMENTLISTE ............................................................................................................... 34
7 Sikkerhet i Forsvaret ........................................................................................................................ 35
7.1 SAFETY (HMS) ............................................................................................................................. 35
7.1.1 UD 2-1 Sikkerhetsbestemmelser i Forsvaret .................................................................... 35
7.1.2 Risikovurdering .................................................................................................................. 35
7.2 SECURITY ..................................................................................................................................... 37
7.2.1 Operasjonssikkerhet (OPSEC) ......................................................................................... 37
8 Utdanning, trening og øving ............................................................................................................ 39
8.1 RETNINGSLINJER........................................................................................................................... 39
8.2 TROPPSSJEFENS ROLLE IFM TRENING............................................................................................. 39
8.3 MOMENTER FOR TRENING AV DRILLER OG STRIDSDRILLER ............................................................... 39
9 Utdanningsprogram ......................................................................................................................... 41
9.1 ENKELTMANNSNIVÅ (NIVÅ 1) .......................................................................................................... 41
3
9.1.1 Våpentjeneste .................................................................................................................... 41
9.1.2 Felttjeneste ........................................................................................................................ 42
9.1.3 Trening i maktanvendelse ................................................................................................. 42
9.1.4 Sambandstjeneste ............................................................................................................. 42
9.1.5 Sanitet ................................................................................................................................ 43
9.1.6 Fysisk fostring/kart og kompass ........................................................................................ 44
9.1.7 Vintertjeneste ..................................................................................................................... 44
9.1.8 CBRN tjeneste ................................................................................................................... 44
9.1.9 Feltarbeider/ingeniør ......................................................................................................... 45
9.1.10 Materiell og instrument .................................................................................................... 45
9.1.11 Organisasjon/etikk/miljøvern ........................................................................................... 46
9.2 OPERATIV FAGUTDANNING (NIVÅ 2A) .............................................................................................. 46
9.2.1 Utvikling til strid .................................................................................................................. 46
9.2.2 Forflytning .......................................................................................................................... 46
9.2.3 Patruljeoppdrag ................................................................................................................. 47
9.2.4 Overvåkning....................................................................................................................... 47
9.2.5 Sikringsoppdrag ................................................................................................................. 47
9.2.6 Stridsdriller – ikke relevant for O/K troppen ....................................................................... 47
9.2.7 Samband – ikke relevant for O/K troppen ......................................................................... 47
9.2.8 Sanitet – ikke relevant for O/K troppen ............................................................................. 47
9.2.9 CBRN – ikke relevant for O/K troppen .............................................................................. 47
9.2.10 MP – ikke relevant for O/K troppen ................................................................................. 47
9.2.11 Reorganisering ................................................................................................................ 48
9.2.12 Troppsstaben ................................................................................................................... 48
4
GENERALINSPEKTØREN FOR HEIMEVERNETS FORORD
Heimevernets hovedoppgave er å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner. Brorparten av
befolkningen, og mange av de viktigste objektene er lokalisert i kystsonen. Heimevernet løser derfor sine
oppdrag som taktiske samvirkeoperasjoner hvor distriktenes ulike kapasiteter samvirker både internt og
med andre aktuelle militære avdelinger og sivile samfunnsaktører.
Den overordnede målsetningen for utdanning, trening og øving i Heimevernet er å styrkeprodusere
avdelinger og soldater til et nivå som gjør at avdelingene vil være i stand til løse sine oppdrag innenfor
gjeldende klartider. Treningstiden i Heimevernet er begrenset, og skal derfor innrettes mot den enkelte
avdelings taktiske oppdrag og styrkeoppbyggingsplanverk. Trening på avdelingenes evne til
oppdragsløsning skal prioriteres, og befalstreninger skal nyttes til å underbygge denne evnen. Øvelser er
gode arenaer for å øve oppdragsløsning i avdelingsforband, men skal også utnyttes til å trene på
prioriterte teknikker og prosedyrer på soldat-, lags- og troppsnivå. Heimevernets treningsmodell er
beskrevet i detalj i «Policy for utdanning, trening og øving i HV» (HVUT).
Avdelingssjefene skal planlegge og lede gjennomføring av trening i egen avdeling. Avdelingssjefene kan
dog ikke trene seg selv – derfor skal distriktene understøtte planlegging og gjennomføring av treningene
slik at sjefene og deres staber får god og realistisk trening.
Håndbøkene i Heimevernet er et viktig hjelpemiddel for avdelingssjefenes forberedelser og
gjennomføring. Håndbøkene beskriver avdelingenes kapasiteter, organisasjon og gjøremål, og de
inneholder et målstyrt utdanningsprogram for den aktuelle avdelingstypen. Håndbøkene må ses i
sammenheng med gjeldende reglementer og andre aktuelle publikasjoner i Heimevernet som for
eksempel «Stridsteknikk for Heimevernet» der aktuelle prosedyrer og teknikker er beskrevet i detalj.
Tor Rune Raabye
Generalmajor
Generalinspektør i Heimevernet
5
1 Overvåkning- og kontrolltroppens konsept og rolle
1.1 GENERELT
Håndboken for O/Ktroppen skal danne den teoretiske plattformen for utførelse av tropps og lags oppdrag
for O/Ktroppen.
Dette reglementet må sees i sammenheng med Stridsteknikk for HV (prosedyrebeskrivelser), gjeldende
skytetabeller, reglementer og UD 2-1.
En av hovedoppgavene til Heimevernet er objektsikring. Prinsippene for objektsikring er:
1. Sterkest mulig sikring av vital del
2. Tidligst mulig deteksjon
3. Hurtig reaksjon
Det er behovet for tidligst mulig deteksjon, som er O/Ktroppens rolle i en større sammenheng.
Overvåking og kontroll omfatter summen av alle tiltak som iverksettes, for tidligst mulig å detektere
aktivitet som kan true egen oppdragsløsning.
Overvåking og kontroll innebærer en kontinuerlig innhenting, rapportering og vurdering av all fremmed
aktivitet.
Effektiv overvåking og kontroll gir derfor sjefer på alle nivå beslutningsgrunnlag til å iverksette mottiltak
innen eget ansvarsområde.
Ved å analysere begrepet overvåking og kontroll kommer en fram til flere utledede oppdrag.
Oppdragsformuleringen overvåk innebærer en systematisk og døgnkontinuerlig observasjon for å oppnå
opplysninger om motstanderens styrke, gruppering og virksomhet i et angitt område, langs en
fremrykningslinje eller for å få oversikt over hvilke fiendtlige avdelinger som passerer et nærmere angitt
punkt/linje i et bestemt tidsrom. Tradisjonelt har slike oppdrag blitt løst gjennom etablering av statiske
observasjonsposter (OP’er). OP’ene opererer i utgangspunktet skjult. En kombinasjon av OP’er og
patruljer kan i mange tilfeller være den beste tilnærmingen til løsning av et overvåkningsoppdrag.
Overvåkning kan også gjennomføres som synlige tiltak.
Stikkord som beskriver ordet kontroll er: tilsyn, oppsyn, undersøkelse, gransking, herredømme. Dette
tilsier i større grad synlige tiltak, sammenlignet med oppdragsformuleringen overvåk. Ved mistanke om
fremmed aktivitet kan en fysisk kontroll gjennomføres for å bekrefte/avkrefte mistanke. Synlige
kontroller bidrar derfor i stor grad til å vanskeliggjøre ulovlig aktivitet i et område, samt at det å vise
tilstedeværelse kan ha en avskrekkende effekt på motstanderen. Synlige kontroller kan gjennomføres som
selvstendige oppdrag, eller i samarbeid med skjult oppdragsløsning.
Kjernen i overvåking og kontroll blir derfor å ha best mulig kontroll over hva som foregår i et
operasjonsområde, herunder også aktivitet i naboteiger, som på kort eller lengre sikt vil/kan få
konsekvenser for egen oppdragsløsning.
O/K troppen brukes primært som et ytre perimeter i forbindelse med objektsikring for å sikre «tidligst
mulig deteksjon». Dette gjøres på patruljenivå med bruk av kontrollpatrulje, informasjonspatrulje,
kontaktpatrulje, overvåking og veikontrollpost.
6
2 Troppens kapasiteter
Troppen skal kunne gjennomføre primært synlige tiltak, herunder:





Kontrollpatruljer
I den hensikt å kontrollere tildelt område og/eller vise tilstedeværelse.
Informasjonspatruljer
I den hensikt å innhente og/eller formidle informasjon, samt vise tilstedeværelse.
Kontaktpatruljer
I den hensikt å opprettholde allerede etablert observasjon med definert personell/avdeling.
Overvåke akse, punkt eller område
Ambisjonsnivået er synlig eller skjult OP innenfor eget operasjonsområde, og i et begrenset
tidsrom.
Veikontrollpost
Etablere og drifte veikontrollpost (VKP) nivå 1-4
2.1 TROPPSSTAB
Oppgaver:
 planlegge og lede troppen til å løse aktuelle oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse
 utdanne og trene troppen til å løse aktuelle oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse
Være i stand til:
Planlegge, lede og gjennomføre aktuelle oppdrag med troppen, herunder:
 gjennomføre utvikling til strid
 lede troppen i oppdragsløsning
 etablere og drifte troppsKO (kommandoplass)
 etablere og drifte samband internt i troppen
 planlegge og gjennomføre sanitetstjenesten i troppen
 planlegge og gjennomføre forsyningstjenesten i troppen
2.2 O/K LAGET
Oppgaver:
Som del av troppen delta i løsning av oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse.
Være i stand til:
 gjennomføre utvikling til strid på lagsnivå
 gjennomføre taktisk forflytning som lag/patrulje til fots og oppsatt på kjøretøy
 gjennomføre kontrollpatrulje
 gjennomføre informasjonspatrulje
 gjennomføre kontaktpatrulje
 gjennomføre overvåkningsoppdrag, herunder å etablere skjult eller synlig OP
 etablere veikontrollpost
 vedlikeholde stridsevne over tid
7
3 Organisasjon
3.1 TROPPENS ORGANISASJON
Troppen har en fast organisasjon, med troppsstab og fire O/K-lag.
OK tropp
6/31/37
Troppsstab
2/3/5
OK-lag 1
1-7/8
OK-lag 2
1-7/8
OK-lag 3
1-7/8
OK-lag 4
1-7/8
Troppsjef
Lt
Lagfører
Sjt
Lagfører
Sjt
Lagfører
Sjt
Lagfører
Sjt
NK- Tropp
Lt / Fenr
Nestlagfører
Korp
Nestlagfører
Korp
Nestlagfører
Korp
Nestlagfører
Korp
Troppsassistent
Korp
OK soldat 1`er
Men
OK soldat 1`er
Men
OK soldat 1`er
Men
OK soldat 1`er
Men
Sambandsmann
Korp
OK soldat 2`er
Men
OK soldat 2`er
Men
OK soldat 2`er
Men
OK soldat 2`er
Men
Sanitetssoldat
Korp
OK soldat 3`er
Men
OK soldat 3`er
Men
OK soldat 3`er
Men
OK soldat 3`er
Men
OK soldat 4`er
Men
OK soldat 4`er
Men
OK soldat 4`er
Men
OK soldat 4`er
Men
OK soldat 5`er
Men
OK soldat 5`er
Men
OK soldat 5`er
Men
OK soldat 5`er
Men
OK soldat 6`er
Men
OK soldat 6`er
Men
OK soldat 6`er
Men
OK soldat 6`er
Men
3.2 BEFALETS OG TROPPSSTABENS OPPGAVER
En gjennomgang med alt befal i O/K-troppen med tanke på ”Hvem gjør hva” er en suksessfaktor i
forbindelse med all oppdragsløsning og trening. Det bemerkes at kompetanse, interesse og personlige
egenskaper til syvende og sist er det som avgjør arbeidsfordelingen i troppen. Tabellen nedenfor viser et
grunnlag for hvilke arbeidsoppgaver som tilhører den enkelte tjenestestilling.
8
Stilling
Ledelse/Utvikling
Trening
Oppsetting
Operasjoner
Sjef
Lede troppen under
gjennomføring av alle
aktiviteter herunder trening
og operasjoner.
Utvikling av troppens befal
med fokus på NK og LF.
Planlegge og gjennomføre
trening av egen tropp iht
gjeldende operative krav.
Planlegge og sette opp
egen tropp ifm trening og
operasjoner iht
retningslinjer gitt i ESO
for eget område.
Planlegge og gjennomføre
operasjoner med egen tropp
iht gjeldende ambisjoner og
krav for troppen.
Støtte troppssjefs ledelse av
troppen under alle
aktiviteter herunder trening
og operasjoner.
I troppssjefs fravær, ansvar
som troppssjef. Må til
enhver tid være klar til å
overta som tr.sjef
Utvikling av troppens befal
med fokus på LF og
personell i troppsstaben.
Bistå troppssjef med å
planlegge og gjennomføre
trening av egen tropp iht
gjeldende operative krav.
Bistå troppssjef i
oppsetting av troppen ifm
trening og operasjoner.
Støtte troppssjef i
planlegging av operasjoner i
egen tropp.
Etablere og drifte trko på 24t
basis.
Ved NK`s fravær, leder han
troppsstaben.
Bistå troppssjef med å
planlegge og gjennomføre
trening av egen tropp iht
gjeldende operative krav, med
fokus på materiellkjennskap.
Bistå NK ifm oppsetting
av troppen med fokus på
behovet for nødvendig
logistikk for aktiviteten.
Støtte troppssjef i
planlegging av operasjoner i
egen tropp med fokus på
logistikk.
Støtt NK med drift av trko
Ansvar for etablering og drift
av troppens materiellplass.
Sbkorp
Bistå troppssjef med å
planlegge og gjennomføre
trening av egen tropp iht
gjeldende operative krav, med
fokus på samband.
Bistå NK ifm oppsetting
av troppen med fokus på
etablering av tilstrekkelig
samband for aktiviteten.
Støtte troppssjef i
planlegging av operasjoner i
egen tropp med fokus på
samband.
Støtt NK med drift av trko
Ansvar for etablering og drift
av troppens interne og
eksterne samband.
Sankorp
Bistå troppssjef med å
planlegge og gjennomføre
trening av egen tropp iht
gjeldende operative krav, med
fokus på sanitet.
Bistå NK ifm oppsetting
av troppen med fokus på
tilstrekkelig
sanitetsdekning for
aktiviteten.
Støtte troppssjef i
planlegging av operasjoner i
egen tropp med fokus på
sanitet.
Støtt NK med drift av trko
Ansvar for etablering og drift
av troppens sanitetsrede.
Planlegge og gjennomføre
trening av eget lag iht
gjeldende operative krav.
Planlegge og sette opp
eget lag ifm trening og
operasjoner, iht
retningslinjer fra
troppssjef.
Planlegge og gjennomføre
operasjoner med eget lag
som del av troppen
Når laget deles i to er LF
Patruljefører (PF) for den
ene patruljen.
Bistå LF ifm oppsetting
av og klargjøring av eget
lag eller patrulje.
Støtt LF med planlegging og
gjennomføring av
operasjoner med eget lag
som del av troppen. Når
laget deles i to er NLF PF
for den ene patruljen.
NK
Trass
LF
Leder eget lag under
gjennomføring av alle
aktiviteter.
Ansvar for at troppen
tilfredsstiller de gjeldende
operative krav herunder krav til
enkeltmann, lag og tropp.
Planlegge og gjennomføre
trening av tr-stab iht gjeldende
operative krav.
Ansvar for at eget lag
tilfredsstiller de gjeldende
operative krav.
NLF
Lede laget i LFs fravær.
I lagførers fravær, ansvar
som lagfører. Må til enhver
tid være klar til å overta
som lagfører.
Ved behov lede deler av
laget under gjennomføring
av alle aktiviteter.
Bistå LF med utdanning og
trening av eget lag og patrulje
iht de gjeldende operative krav.
9
3.3 ORGANISASJON LAG OG PATRULJE
Et O/K-lag har en fast organisasjon. Laget består av åtte personer som vist på bildet under. Laget ledes av
en lagfører (sersjant) og i hans fravær ledes laget av nestlagføreren (korporal).
OK-6’er
GRUNNOPPSETT OK-LAG
OK-5’er
OK-4’er
OK-3’er
OK-2’er
OK-1’er
NLF OK-LAG
LF OK-LAG
Figur: Organisering O/K-lag
For best mulig utnyttelse av O/K-lagets ressurser, kan det være hensiktsmessig å dele inn laget i mindre
enheter/patruljer som organiseres og utrustes for oppdragsløsning i henhold til den eksisterende trussel.
O/K laget har tilstrekkelig materiell, til å kunne splitte laget i to patruljer.
I utgangspunktet nyttes firemanns patruljer, men antall personer må velges basert på situasjonen, trusselen
og operasjonen. Hvis situasjonen tilsier det, kan man i enkelte situasjoner vurdere å dele en
firemannspatrulje i to makkerpar. I andre situasjoner kan det være nødvendig å beholde hele O/K laget.
Det er viktig at man organiserer seg i forhold til oppdraget og situasjonen, både med tanke på antall,
oppgaver og materiell.
Lagfører (sersjant)
Lagfører (LF) leder laget, og er ansvarlig for planlegging, ordregiving, forberedelser, at oppdraget løses i
henhold til sjefens intensjon, samt reorganisering. Lagfører er også ansvarlig for lagets personell og
materiell. Det anbefales at lagfører står for selve navigeringen under oppdragsløsningen, dette bidrar til
god situasjonsoversikt som er en forutsetning for å kunne lede laget på en god måte. Dersom LF trenger
støtte til navigeringen, kan andre lags-/patruljemedlemmer beordres til dette. Da kan det være
hensiktsmessig at denne jegeren går mellom speider og lagfører. Det kan i mange sammenhenger være
fordelaktig at lagføreren går med samband. LF må under patruljeoppdrag opptre slik at man til enhver tid
har kontroll over patruljen, herunder kommunikasjon til speider og de som går bak i formasjonen.
10
Nestlagfører (korporal)
NLF leder ofte utførelsen av de praktiske gjøremål under planlegging og klargjøring for oppdrag. NLF
kan være ansvarlig for å hente og fordele materiell og forbruk til laget. Overtar som LF dersom LF faller
fra. Oppholder seg normalt i den bakre delen av laget under forflytning.
Videre bør følgende funksjoner tildeles øvrige lagsmedlemmer:
Speider
Er den som går fremst i patruljen og har et særlig ansvar for observasjon og varsling i lagets front.
Speideren skal sammen med lagfører finne den beste marsjveien i terrenget/microlendet. Speideren gir
varsel om fiendtlig aktivitet, minefelt eller endring i terrenget som medfører dårligere skjul. Speideren er
ansvarlig for å holde kontakt bakover til LF/PF. Speideren bør være utstyrt med håndholdt kikkert og
lysforsterkningsbriller (hvis dette er utlevert). Speideren bør ikke pålegges andre oppgaver under utførelse
av patruljetjeneste enn speiderfunksjonen. Under klargjøring av et oppdrag kan han bistå lagfører med å
utarbeide rutekort. Det er ikke gitt at det er den samme personen som alltid går i front. Det kan derfor
være hensiktsmessig å rullere på speiderfunksjonen mellom lagsmedlemmene.
Sambandsmann
Sambandsmann er ansvarlig for vedlikehold av sambandsmateriellet og at dette materiellet er i
driftsmessig stand. Sambandsmann forbereder og bistår lagfører i planleggingen av sambandstjenesten
ifbm oppdragsløsing. Alle i laget skal kunne betjene det sambandsmateriellet som laget disponerer.
Sambandsmannen går normalt bak lagfører, dersom ikke lagfører selv går samband til høyere enhet.
Sanitetsmann
Hovedoppgaven vil være å medbringe og holde kontroll på lagets sanitetsutstyr, samt bistå lagfører i
planleggingen av sanitetstjenesten under oppdragsløsing. Funksjonen bør besettes av personell med gode
sanitetskunnskaper.
3.4 ANSVAR OG OPPGAVER I PATRULJEN
Et O/K lag kan organisere seg i to patruljer. Normal inndeling av en patrulje er:
PF - Patruljefører
SB - Sambandsmann
SP - Speider
BS - Baksikrer
Spesialistfunksjoner
I tillegg til sin plass i patruljeorganisasjonen, må mannskapene tildeles spesialoppgaver som:
-
nestkommanderende (NKpatr)
-
skritt-teller
-
førstehjelper/sanitet
Patruljefører (PF)
Patruljefører (PF) er sjef for en patrulje, og er ansvarlig for planlegging, ordregiving, forberedelser og
gjennomføring av et patruljeoppdrag. Hans/hennes primære oppgave er å sørge for at patruljen løser
11
oppdraget godt nok til rett tid. Det er mest hensiktsmessig at det er PF som navigerer og finner den beste
marsjveien gjennom terrenget. Denne oppgaven kan delegeres til andre i patruljen som behersker dette,
men PF må uansett til enhver tid vite hvor patruljen er, da dette bidrar til god situasjonsoversikt som er en
forutsetning for å kunne lede laget på en god måte. PF må under patruljeoppdrag opptre slik at man til
enhver tid har kontroll over patruljen, herunder kommunikasjon til speider og de som går bak i
formasjonen.
Nestkommanderende i patruljen (Nkpatr)
Nestkommanderende i patruljen (Nkpatr) tas alltid ut. Vedkommende har de samme oppgavene som for
NLF. Han/hun oppholder seg normalt i den bakre del av formasjonen når patruljen er under forflytning.
Nkpatr hjelper patruljefører med å følge opp pålagte oppdrag. Han/hun må til enhver tid være forberedt på
å overta kommandoen over patruljen. Under klargjøring av et oppdrag er han/hun ansvarlig for å skaffe til
veie nødvendig materiell patruljen trenger for å løse sitt oppdrag.
NKpatr er også vanligvis patruljens førstehjelper.
Speider (SP)
Speider (SP) er den som går fremst i patruljen og har et særlig ansvar for observasjon og varsling i
patruljens front. Speideren finner den beste marsjveien i nær-terrenget. Speideren beveger seg litt foran
resten av patruljen for å oppdage og gi varsel om mistenkelig aktivitet. Speideren er ansvarlig for å holde
kontakt bakover til patruljefører. Disponeres lysforsterkningsbriller utstyres ofte speideren med dette
utstyret. Speideren pålegges ikke andre oppgaver under utførelse av patruljetjeneste enn
speiderfunksjonen. Under klargjøring av et oppdrag kan SP bli delegert ansvar for rutevalg, eventuelt å
programmere ruten inn på GPS.
Skritt-telleren
Skritt-teller er en oppgave som benyttes under vanskelige orienteringsforhold (eller når patruljefører
bestemmer det), for å holde kontroll med tilbakelagt distanse.
Skritteller måler på forhånd opp en distanse på 100 m. Går deretter distansen (normal gange) og finner ut
hvor mange skritt han/hun bruker på 100 m. Dette er grunnlaget for å beregne distanse i terrenget. For å
holde rede på tilbakelagt distanse, kan en nytte en skritt-tellersnor, hvor det enten knytes en knute for hver
l00 m, eller flytter på små kuler langs en snor, nærmest som en kuleramme.
Opererer patruljen under forhold hvor orienteringen ikke er spesielt vanskelig, sløyfes denne funksjonen.
Førstehjelper/sanitet
Førstehjelperen bør ha spesialisering i sanitetstjeneste, ut over den kompetanse resten av laget/patruljen
har. Funksjonen skal likevel kunne besettes av alle i patruljen. Hovedoppgaven vil være å medbringe og
holde kontroll på lagets/patruljens sanitetsutstyr. Han/hun er ansvarlig for å planlegge sanitetstjenesten
innen patruljen i forbindelse med klargjøring for et oppdrag
Sambandsmann (SB)
Sambandsmann (SB) bør ha mer sambandsutdanning enn resten av laget/patruljen. SB bærer
sambandsmateriellet og er ansvarlig for vedlikehold og at materiellet er i driftsmessig stand. Alle i
patruljen skal kunne betjene patruljens sambandsmidler.
12
NK/BS
SB
PF
SP
Figur Akseovervåkning med bruk av OP
Marsjgruppert
og kjøretøy 4-manns patrulje
4 O/K troppens taktiske oppgaver
4.1 ORGANISERING AV TROPPEN I OPPDRAGSLØSNING
Normalt etableres troppen i en troppsbase, hvor lagene opererer ut i fra. En slik organisering sparer
personell til vakthold, sambandsvakter osv. Denne organiseringen gir også troppssjef nærhet til sine lag,
som forenkler ledelse, forsyningstjeneste osv.
I de tilfeller det er mulig praktisk og taktisk forsvarlig, er det hensiktsmessig å etablere O/K- troppen nært
områdeKO. Dette muliggjør tett samarbeid mellom troppssjef og områdets etterretningsoffiser, samt
reduserer vaktbelastningen ifm nærsikring. I de tilfeller der O/K troppen blir underlagt andre avdelinger
gjelder det samme prinsippet, om at det i mange tilfeller vil være hensiktsmessig å samlokalisere O/K
troppens KO med overordnet avdelings etterretningscelle/element.
Det er oppdragets art, trusselen og tid som er styrende for hvor mange patruljer i troppen som er i
oppdragsløsning og trening/hvile. Normalt vil det ikke være hensiktsmessig å ha mer enn to lag / fire stk
firemannspatruljer i oppdragsløsning samtidig, der de andre to lagene/fire patruljene hviler/trener og er i
beredskap.
Troppssjef må til enhver tid vurdere hvor mange patruljer som er i oppdragsløsning, slik at troppens
oppdrag løses og stridsutholdenheten ivaretas. Troppssjef forholder seg til sine fire lagførere som
ordremottakere.
13
4.2 FORFLYTNING
Med forflytning menes administrativ eller taktisk forflytning på kjøretøy eller til fots. Troppen kan
forflytte seg samlet eller lagsvis. Ordre for forflytning kan gis som en standard 5-punkts-ordre til troppen.
Viktige momenter er plan for handling ved kontakt, avstander, marsjrekkefølge, fart, tegn og signaler,
handling ved kort og lang stans osv.
Under oppdragsløsning i O/K-troppen skjer forflytning vanligvis lagsvis eller patruljevis.
Administrativ forflytning
Administrativ forflytning foregår som en del av den daglige driften i operasjonsområdet, og er en ren
teknisk forflytning med personell og materiell.
Taktisk forflytning
Taktisk forflytning benyttes når forflytningen foregår ifm med en operasjon, og det er fare for at
avdelingen kan komme i stridskontakt. Under taktisk forflytning må avdelingen sikre seg selv ved å velge
en slik formasjon at den raskt kan bruke sine våpen effektivt ved kontakt.
4.3 OVERVÅKING
Oppdragsformuleringen ”Overvåk” innebærer en systematisk og døgnkontinuerlig observasjon, for å
oppnå opplysninger om fiendens styrke, gruppering og virksomhet i et angitt område, punkt, langs en
fremrykningslinje eller for å få oversikt over hvilke fiendtlige avdelinger som passerer et nærmere angitt
punkt/linje i et bestemt tidsrom, eller avkrefte deres tilstedeværelse. Dette innebærer også krav til
rapportering av informasjonen. Observasjonspost (OP) er stedet hvorfra personellet utfører overvåkning. I
tillegg til den normale virksomheten i en OP (observasjon og innrapportering), bør personellet også være
forberedt på å kunne lede reaksjonsstyrker inn mot målet, lede ild og observere og rapportere CBRN
relaterte hendelser. Ofte kan OP benyttes sammen i kombinasjon med patruljer som kan drive oppklaring
i målområdet.
Oppdragsformuleringen kan være: Overvåk (-akse, -punkt eller –område), i den hensikt å...
4.3.1 Gjennomføring av overvåkningsoppdrag
Overvåkingen gjennomføres med en kombinasjon av område- punkt- eller akseovervåking ved hjelp av
etablering av stasjonære observasjons-(lytte)-poster evt supplert med, kjøre- eller fotpatruljer for
gjennomsøking av område. Kombinasjon av skjulte og synlig tiltak i oppdragsløsning er en suksess faktor.
Oppdrag som omfatter overvåking kan formuleres i henhold til følgende alternativer:

Eksempel-1: ”Overvåk område A-B-C-D” (se figur 1).
Området beskrives på kart med overlegg eller med utgangspunkt i punkter i terrenget.
D
C
A
B
Figur: Områdeovervåking
14
Formuleringen innebærer at patruljen (gruppen) er bundet i lendet til det område som overvåkingen skal
gjennomføres og hvor motstanderen skal observeres kontinuerlig i henhold til angitt tidsrom. Oppdraget
kan løses ved opprettelse av OP`er og/eller patruljer.
o Eksempel-2: "Punkt A, (se figur 4),
uttrykkes i form av f eks kalk eller stedsnavn på kartet.
A
Figur: punktovervåking
Oppdragsformuleringen innebærer at patruljen er bundet i lendet til det område (kommandoplass, kai,
veikryss eller annet knutepunkt, osv) som skal overvåkes kontinuerlig i et angitt tidsrom.
o Ekempel-3: "Overvåk strekningen A-B”, (se figur 2),
Området beskrives på kart med overlegg eller med utgangspunkt i punkter i terrenget.
A
Figur: Akseovervåkning
Formuleringen innebærer at patruljen (eller gruppen) er bundet i lendet til den strekningen
(vei, jernbane o l) som overvåkingen skal observeres kontinuerlig i henhold til angitt tidsrom.
15
4.3.2 Overvåking med bruk av kjøretøy
Til mobil overvåking nyttes primært kjøretøyoppsatte patruljer som kontrollerer veisystemer og viktige
lende i tilknytning til egne objektsikringsoppdrag. Utpekte punkter i definerte områder eller langs punkter
langs veisystemer undersøkes, med tanke på å hindre anslag mot vital infrastruktur og egen
oppdragsløsning.
B
A
Figur: Eksempel på besettelse av OP fra Kjøretøy med klarering
16
Figur: Eksempel på OP fra kjøretøy
4.4 KONTROLLPATRULJER
Kontrollpatruljer har til hensikt å virke avskrekkende og vanskeliggjøre fiendtlig virksomhet. Oppdraget
løses fortrinnsvis synlig, og har derfor ikke samme krav til feltmessig opptreden som en
oppklaringspatrulje har.
Patruljene kan gjennomføres til fots, eller som motoriserte patruljer med kjøretøy/fartøy (snøscooter, bil,
båt motorsykkel, sykkel, etc).
Kontrollpatruljen utfører en uregelmessig avpatruljering- og kontroll av
o Viktige kommunikasjonsakser (veier, etc), herunder kontrollere kritiske punkter, og gjennomføre
veiklarering langs disse.
o Viktige områder
o Objekter (fortrinnsvis lavere prioriterte objekter med avpatruljering som ambisjonsnivå, samt
objekter som ennå ikke er sikret)
o Mistenkelige personer
17
BS SB
SP
SP PF
PF
SB
BS
Bildet viser 4-mannspatrulje i forbindelse med klarering av objekt. Hvis objektet skal besettes av egne i
ettertid, overvåkes objektet inntil objektsikringsstyrker har besatt og sikret objektet.
Hvis objektet ikke skal sikres i ettertid, melder patruljen status til eget ko, og fortsetter videre på neste
oppdrag.
4.5 INFORMASJONSPATRULJER
Hensikten med informasjonspatruljer er å innhente og/eller avgi informasjon, vise tilstedeværelse og
bygge opp tillit.
Oppdraget løses synlig, og har derfor ikke samme krav til feltmessig opptreden som en
oppklaringspatrulje har. Grunnteknikken for informasjonspatrulje kan være mye likt oppklaringspatrulje.
Ofte benytter man kjøretøy i avpatruljeringen, gjerne i kombinasjon med personell til fots.
4.6 KONTAKTPATRULJER
Kontaktpatruljer blir iverksatt for å holde kontinuerlig observasjon på angitt/fiendtlig personell.
Kontaktpatruljer er patruljer (to pers – tropp) som har i oppdrag å holde observasjon med mistenkelige
eller fiendtlige personer, for å rapportere deres posisjon, aktivitet, styrke og utrustning. NB! Ordlyden
”kontakt” må ikke forveksles med patruljenærstrid, der ”kontakt” betyr stridskontakt. Kontaktpatruljen
kan også bli ett bindeledd mellom en uavklart situasjon og reaksjonsstyrken som er tenkt satt inn.
Kontaktpatrulje kan være både skjult og åpent. Skjult kontaktpatrulje er en meget krevende operasjon,
siden man skal observere målet uten at patruljen selv å eksponeres (i noen tilfeller kan det være
hensiktsmessig at hele eller deler av oppdraget løses synlig for å påvirke ruten til målet). O/K troppen må
til enhver tid være i stand til å iverksette kontaktpatruljer. Dette kan være en fortsettelse av
oppklaringsoppdrag eller at en liten patrulje blir sendt ut fra en OP, for å avklare en uoversiktlig situasjon
i ansvarsområdet.
18
O/K troppen må også være klar til å iverksette kontaktpatruljer i de tilfeller der andre avdelinger etablerer
kontakt, og der disse avdelingene ikke har nødvendig kompetanse eller kapasitet. Koordinering og
sambandsforbindelse er svært sentrale spørsmål i forbindelse med dette oppdraget, da det kan gå over
lengre tid/avstand. Det er avgjørende at O/K troppen fortløpende oppdaterer om situasjon, inntil
reaksjonsstyrkene selv overtar som kontaktpatrulje. Ved kontakt vil reaksjonsstyrker eventuelt forberede
og gjennomføre isolering, pågripelse eller bekjemping.
Hvis O/K troppen derimot mister etablert kontakt, går oppdraget automatisk tilbake til det opprinnelige
lokaliseringsoppdraget. Dersom målet er i ro, løses oppdraget ved å etablere en midlertidig OP. Det vil
normalt være svært liten tid til å planlegge denne type oppdrag. Dette oppdraget kan også løses i
troppsforband, hvor hele troppen er involvert i oppdraget. For å forsikre seg om at kontakt opprettholdes
bør O/K troppssjef vurdere om øvrige ressurser i O/K troppen skal settes inn for å forsterke
kontaktpatruljen.
Oppdragsformuleringen vil være: Opprett/hold kontakt med…, i den hensikt å...
4.7 VEIKONTROLLPOST
Veikontrollpost (VKP) etableres for kontroll, visitasjon eller avvisning av kjøretøy/personell, herunder
også for å kontrollere, eventuelt isolere et bestemt objekt eller område.
VKP’ens bemanning, sperretiltak og væpning vil variere med krav til sikkerhet.
Basert på hva oppdragsgiver ønsker å oppnå (ambisjon) i hvert enkelt tilfelle, gis underavdelingene i
oppdrag å iverksette tiltak som bidrar til dette.
Veikontrollposter kan derfor deles inn som følger basert på operativ sjefs ambisjon:
- Hurtig veikontrollpost
- Mobil veikontrollpost
- Statisk veikontrollpost
For hurtig og mobil VKP gis det som regel spesifikke oppdrag, herunder f.eks å stanse utpekt kjøretøy.
For statiske veikontrollposter reguleres graden av kontrolltiltak gjennom kontrollnivåer.
Kontrollnivå for VKP:
Det er fire nivåer for kontroll av kjøretøy:
1) Diskret kontroll av alle passerende kjøretøy
2) Stansing av alle kjøretøy med kontroll
3) Skarp kontroll
4) VKP sperres for all ikke autorisert adgang
4.8 REORGANISERING
Denne fasen dekker arbeidet som O/K laget må gjennomføre etter endt oppdrag. Laget må gjennomføre
debrief (etterretningsmessig, taktisk og evt emosjonell). Etterretningsmessig debrief bør gjennomføres så
raskt som mulig. Denne debriefen kan ledes av E-off, troppssjef eller lagfører og de momentene som blir
gått gjennom skal dokumenteres i patruljerapporten. Det vil være en stor fordel å visualisere viktige
observasjoner i form av skisser. Den taktiske debriefen bør også inneholde elementer av erfaringslæring/overføring til bruk innad i lag og tropp. I reorganiseringsfasen må laget få oversikt over alt materiellet og
de avslutter med å foreta klar til strid (KTS). Sluttilstanden er oppnådd når laget har gitt fra seg alle
viktige opplysninger fra oppdraget og at de samtidig skal være i stand til å starte stridsutvikling for nytt
oppdrag.
19
4.9 VIKTIGE MOMENTER I FORBINDELSE MED OPPDRAGSLØSNING
Oppdragsforståelse og trusselvurdering
Hva som er kritisk informasjon og hva som er annen relevant informasjon, må avklares før
oppdragsløsingen starter. Desto mer kritisk informasjon er, desto viktigere er det at dette meldes til
høyere enhet så raskt som mulig. I forkant av oppdraget må det også avklares hvordan informasjonen skal
rapporteres/presenteres og hvem som skal ha informasjonen.
Det er avgjørende at alle i O/K troppen som deltar i operasjonen, forstår hva som er hensikten med
oppdraget man utfører, hvilken informasjon som skal skaffes og hva man faktisk skal se etter. Hvilke
opplysninger og observasjoner er oppdragsgiver interessert i? Det er viktig å merke seg at avkreftelser
også er relevant informasjon og skal derfor meldes til oppdragsgiver. Troppssjef og lagfører har et stort
ansvar i forbindelse med ordremottak og ordregiving, når det gjelder å forstå og videreformidle høyere
sjefs intensjon med oppdraget som er gitt ens egen enhet. Lagfører må altså sørge for at resten av laget
har en korrekt forståelse av oppdraget. Samtidig bør hver oppdragsgiver gjennomføre en backbrief med
underordnet enhet, for å sikre at de har forstått intensjonen med oppdraget og at de vil løse oppdraget ihht
sjefens intensjon og trusselen de står ovenfor. Backbrief gjennomføres normalt kort tid etter at oppdraget
er gitt. I alle ledd er det viktig å raskest mulig informere overordnet avdeling, dersom oppdraget ikke kan
løses ihht gitte tidsfrister eller ved manglende muligheter til å løse oppdrag.
Innhentingsplan
På Områdenivået og høyere nivå, er det normalt at etterretningsseksjonen utarbeider en innhentingsplan.
Dette er et overordnet dokument som systematiserer alle spørsmål avdelingen skal ha svar på og hvem
som skal skaffe de. Det er normalt innhentingsplanen som utleder oppdragene til O/K troppen og
avdelingens andre innhentingsorganer. En god innhentingsplan bør inneholde identifiserende indikatorer.
Desto mer detaljert indikatorene er, desto lettere vil det være for den enkelte å forstå hvilken informasjon
som skal skaffes og rapporteres. En god innhentingsplan skal også gi føringer for hvordan, til hvem og
når det skal rapporteres, samt om negativ informasjon (avkreftelser) også skal rapporteres.
Troppssjefs disponering av lagene
Troppssjefens disponering av O/K lagene må stå i forhold til overordnet sjefs intensjon for O/K troppen
og trusselvurderingen av operasjonsområdet (fiendens sannsynligste og farligste handlemåte). Troppssjef
må selv vurdere hva trusselen, sjefens intensjon og operasjonsområdet innebærer for hvordan O/K
troppen best mulig skal løse sitt oppdrag og hvordan O/K lagene skal disponeres. Enkelhet og
handlefrihet er to viktige stikkord i denne sammenhengen.
Observasjonsteknikk
For å kunne skaffe informasjon fra operasjonsområdet, er det viktig å observere effektivt og aktivt bruke
de hjelpemidlene (kikkert og nattoptikk) som en har til rådighet, samt å ta godt vare på disse
hjelpemidlene. I mørke kan hørselen være den sansen man vil få mest bruk for, og det å gjennomføre
hyppige lyttepauser kan derfor være viktig.
Meldingstjeneste/rapporteringsrutiner
En melding er en muntlig eller skriftlig gjengivelse av situasjonen. Ved god meldingstjeneste får sjefen
god situasjonsoversikt. Sjefen føler seg trygg, kan ta de riktige beslutninger i rett tid og det gies
forutsetninger for å lage goder planer og en vil ha gode sjanser for å lykkes.
Ved dårlig meldingstjeneste vil sjefen handle i blinde, bli utrygg, vil lett kunne ta feilaktige beslutninger,
og motstanderen kan få overtaket.
20
Det er vanskelig å sette opp bestemte regler for når man skal melde, men disse eksemplene skal en alltid melde:
o Første gang en treffer på motstanderen.
o Når en oppdager nye troppetyper.
o Når motstanderen får forsterkninger eller trekker seg tilbake.
o Om viktig lende er besatt eller ikke.
o Når orienteringen ikke stemmer med virkeligheten.
o Motstanderens artilleri eller panseravdelinger.
o Når eget oppdrag er løst, eller ordre utført.
o Overraskende forandringer i situasjonen.
Meld også at det ikke er noe å melde. En patrulje som ikke gir livstegn fra seg, kan få sjefen til å tro at
patruljen ikke har nådd sitt mål, eller at den er tatt av motstanderen. Dette kan reguleres av troppssjef
gjennom bruke av sende/meldevinduer. I slike tilfeller går lagene på nett i sende/meldevindu og ber som
et minimum og signalrapport og aller helst gir en kort status til KO. En meldings verdi beror på hvor fort
den kommer fram og hvor nøyaktig den er. En gammel melding eller en unøyaktig eller feilaktig melding,
kan volde de største skader og være årsak til store ulykker.
O/K troppen skal ha gode meldingsrutiner som blant annet gir grunnlag for at O/K troppssjefen har god
situasjonsoversikt over egne lag. Dette bidrar igjen til økt sikkerhet for lagene, dersom noe skulle gå galt.
Bruk av meldevinduer, daglig statusrapportering av texas/sibir/las vegas, åpningsmelding og
meldepunkter m.m bidrar til dette. Kartkalk med nødvendig info om lagets plan, skal også leveres
troppssjef før oppdraget starter.
Det er lurt å skille mellom hastemeldinger og informasjon som ikke haster. Dette bør avklares hva som er
hastemeldinger, før oppdraget starter. Etter endt oppdrag er det vanlig å skrive en patruljerapport. De som
skaffer informasjonen må også være i stand til å gi en enkel og presis brief til oppdragsgiver.
Visualisering av informasjonen
Ett bilde kan fortelle mer enn 1000 ord! Det er mye lettere å videreformidle informasjon som er
visualisert, enn om en kun skulle basert seg på tekst og ord. Derfor bør all relevant informasjon suppleres
med skisser. Grundighet og nøyaktighet er to viktige stikkord i denne sammenhengen.
Fakta og antagelser
Det er lov til å komme med egne vurderinger, men da må det komme klart frem i rapporteringen at det er
en vurdering. Det er særdeles viktig å skille mellom hva som faktisk observeres/høres og hva som er
antagelser.
Dokumentasjon
Normalt skal informasjonen dokumenteres. For O/K troppen innebærer dette at O/K KO fører
stridsjournal og at O/K lagene leverer patruljerapport etter endt patruljeoppdrag og fører OP logg ved
overvåking. En stridsjournal er juridisk gyldig.
21
Overvåking
For å kunne melde inn opplysninger fra en OP, må man ha sambandsforbindelse til høyere enhet og en må
ha god oversikt over målområdet. Uten sambandsforbindelse, har ikke OP’en noen funksjon. NB! Bruk av
melde/sende-vinduer kan i mange tilfeller være hensiktsmessig, for å spare batterikapasiteten eller for å
redusere sambandstrafikken pga fare for å bli peilet.
Patruljeoppdrag
Under patruljeoppdrag bør en normalt også tilstrebe å ha samband kontinuerlig, selv om dette kan være
vanskelig å oppnå. Under løsing av oppklaringsoppdrag er som regel innrapporteringen en
patruljerapport, men observasjoner av tidskritisk art, skal meldes inn på samband uten tap av tid. O/K
troppsKO/høyere enhet skal alltid være tilgjengelig på nett.
Kontrolloppdrag
Under kontrolloppdrag er det avgjørende at alle vet hva man skal se etter, i forbindelse med kontroll av
objekter. Personellet må ha kjennskap til gjenkjenning av farlige gjenstander (eksplosiver, våpen), samt
kunne sikre et område ved funn.
O/K troppens oppdragsportefølje med kapasiteter og ambisjonsnivå er til enhver tid oppdatert i KOP.
Dette danner klare kapasitetsbehov, ambisjonsnivå og krav til tjenesten, og åpner ikke for noen form for
egen tolkning.
Troppen skal levere de påkrevde kapasiteter med det aktuelle ambisjonsnivået. Med den begrensede tiden
avdelingen har til trening, er det viktig at man fokuserer og trener på de påkrevde teknikker og disipliner.
NB:
Husk at UD 2-1 styrer all trening og operasjoner i fredstid, og vil til enhver tid være gjeldende.
Sørg for at du har siste versjon av UD 2-1 med alle oppdateringer og endringer.
All undervisning skal gjennomføres/holdes av godkjent instruktør.
22
5 Utvikling til strid
5.1 INNLEDNING
Utvikling til strid er den virksomhet som foregår ved en avdeling fra den får første varsling om et
oppdrag, til den er klar til å løse det.
Hensikten med en fast fremgangsmåte for utvikling til strid er å spare tid, samt at avdelingen er godt
forberedt til oppdragsløsning. For å ivareta at avdelingen er klar til å løse oppdraget innen tidsfristen, er
det viktig at praktiske forberedelser (KTS, trening, etterforsyning og vedlikehold) foregår parallelt med
planleggingen i avdelingen. Troppssjef og lagførere gjennomføre planlegging og rekognosering. Resten
av troppen under ledelse av NK gjennomfører praktiske forberedelser for oppdrag.
5.2 ORGANISERING – INNDELING I GRUPPER
Siden troppen gjennomfører både planlegging og praktiske forberedelser parallelt, bør troppen deles inn i
faste grupper. Den tradisjonelle gruppeinndeling er som følger.
R-gruppe
S-gruppe
O-gruppe
R2-gruppe

Troppsjef

R-gruppe

NK tropp

NK tropp

SB korp

S-gruppe

Trst (-)

Veiviser

Lagførere

Tropp (-)
Det er selvfølgelig opp til den enkelte troppssjef å bestemme seg for hvilken inndeling han/hun ønsker å
ha i forhold til tid til rådighet, ressurser, kompetanse og den aktuelle trusselen.
Hensikten er som beskrevet innledningsvis, at nødvendige forberedelser foregår parallelt på alle nivå.
R-2 gruppen brukes ved overgang til nytt oppdrag uten at det forrige er avsluttet, og R-gruppen således
ikke kan frigjøres.
5.3 MOTTAK AV VARSLINGSORDRE
Etter mottak av overordnet sjefs varslingsordre. Utarbeider troppssjef sin ordre om forberedelser (OOF),
den bør inneholde:
- Situasjon
- Oppdrag
- Klargjøring av rekognoserings gruppe (R-gruppe)
- Klargjøring av strids gruppe (S-gruppe)
- Administrative tiltak
23
5.4 MOTTAK AV ORDRE
På bakgrunn av overordnet sjefs varslingsordre, bestemmer troppssjef hvem han tar med seg til
ordremøtet.
Møt alltid tidlig frem til et O-møte. 10-15 minutter vil gi deg tid til å studere situasjonskartet, ajourføre
ditt eget kart, og ellers prate litt løst og fast med stabens nøkkelpersonell, noe som alltid er nyttig
Mottak av ordre er en treningssak. Når ordren gis skal du få med deg mye på kort tid og kanskje under
primitive forhold som gjør det vanskelig å notere. Det viktigste er allikevel å kjenne en 5-punktsordre så
godt at du vet når de forskjellige punkter som angår deg kommer. Mye av det din sjef gir i sin ordre, kan
du sette rett inn i din ordre. Klargjør derfor notisblokken din med overskrifter og underpunkter med ledig
plass slik at du kan fylle inn etter hvert.
5.5 GROVVURDERING
Etter du har mottatt ordren, starter du planleggingen av ditt oppdrag. Grovvurderingen er det første du
gjennomfører. Tenk gjennom ordren, vurder kart og lende, grovvurderingen skal ende ut i din foreløpige
plan, tidsplan, rek plan og evt strakstiltak. Utarbeidelse av tidsplanen starter normalt parallelt med
grovvurderingen. Bindinger ifm tid noteres ned i din tidslinjal, slik at dette blir ivaretatt i din grovplan.
Grovvurderingen følger følgende mal. (STOR)
 S: Sjefens intensjon og oppdragets ordlyd
o
Hva er det min sjef ønsker at jeg skal oppnå?
o
Hva sier oppdraget? Hvilke føringer og begrensninger har jeg fått?
o
Hva sier soldatkortet og andre reguleringer?
 T: Trussel
o
Hvem er motstanderen? Hvilke kapasiteter har han?
o
Hvordan vil motstanderen opptre mot oss? Hva vil han oppnå?
o
Beskriv farligste og mest sannsynlige handlemåte.
 O: Området vi skal operere i.
o
Definer operasjonsområdes utstrekning med hjemmelsgrunnlag
o
Hvilke deler av området er mest interessante?
o
Er området bebygd?, hvordan er den sivile ferdselen?
o
Hvordan skal jeg komme meg til og fra området?
o
Studer kart, flyfoto og snakk med kjentfolk.
 R: Ressurser vi trenger
o
Hvor mye personell, og hvilken type materiell og kjøretøy skal vi bringe med oss?
o
Fra hvilke avdelinger trenger vi støtte?
o
Hvor er nærmeste san-avdeling? Hvor lang evakueringstid er det dit?
o
Kjenner vi noen i området?
24
5.6 TIDSPLAN
Tidsplanen er troppssjefens ”verktøy” for å styre tidsforbruket fram til oppdraget er effektivt. Begynn
alltid med når oppdraget skal være effektivt, og jobb det bakover i tid.
Denne skal ta hensyn til.
Hva skal du og avdelingen gjøre, før, under og etter oppdraget? Alle fastpunkter settes opp herunder.

Oppdraget effektivt

Tid for troppens ordremøte

Øvrige fastpunkter gitt i ordren

Tid nå

Tiden fram til oppdraget effektivt deles normalt likt mellom deg og LF.
I de tilfeller en har dårlig tid, vil det være umulig å dele tiden likt mellom deg og LFère.
Da er det veldig viktig at lagene starter og trene oppdragsspesifikt etter mottak av din VO.
O-møte
tropp
Tid nå
Til disp troppsjef. Rek og
planlegging
Evt O-møte
tropp
Oppdraget
effektivt
Til disp for lagfører (ordre
og fortsatt trening)
Klar til strid og Trening på oppdrag (Sgruppe)
5.7 FORELØPIG PLAN
På bakgrunn av grovvurderingen, og tidsplanleggingen lager troppssjef sin foreløpige plan. Dette er i
korte trekk hvordan troppssjef vil løse sitt oppdrag med de inngangsverdier han har pr nå.
Foreløpig plan
Hensikten og sluttilstanden med oppdraget
Hvordan oppdrages skal løses i grove trekk i operasjonsområde
Hvordan skal lagene nyttes
Bruk av tid
5.8 BACKBRIEF TIL OPPDRAGSGIVER
Backbriefen er at overordnet sjefs kontrollverktøy for å forsikre seg om at troppssjefen har forstått sitt
oppdrag. Denne kontrollen bør gjennomføres etter at troppssjef har lagt sin foreløpige plan, slik at evt
misforståelser blir rettet opp før troppssjefen starter sin detaljerte planlegging av oppdraget. Overordnet
sjef må initiere tid og sted for backbriefen.
25
Innhold i backbrief fra troppssjef:
Forklar overordnet sjef hvordan du har forstått ditt oppdrag, og hva det innebærer.
- Forklar din intensjon
- Foreløpig plan
- Tidsplan
- Behov
5.9 STRAKSTILTAK
Som et resultat av grovvurderingen kan det ha dukket opp forhold ifm oppdragsløsningen som er
vesentlig å få iverksatt så fort som mulig i UTS - prosessen. Dette kan vare:
- Skaffe til viktig materiell som troppen ikke har
- Skaffe til veie opplysninger om motstanderen, operasjonsområdet osv
- Anmodning om støtte i oppdragsløsningen
- Behov for egen oppklaring og overvåkning
- Behov for trening
- Osv
De tiltak som skal iverksettes i egen avdeling gis normalt som føringer i varslingsordren. Egen oppklaring
og overvåkning iverksettes i egen enkeltordre til det aktuelle lag. Anmodninger om støtte og materiell
iverksettes som anmodninger med begrunnelse til høyere enhet.
5.10 VARSLINGSORDRE (SOTTAR)
Varslingsordren gis til troppen slik at spesifikke praktiske forberedelser kan starte. Varslingsordren
formidles til troppen på en mest praktisk måte. Er troppen samlet gis den til alle samlet, tar det tid å samle
troppen kan det være fornuftig å gi denne til lagførerne. Ved tidspress for troppssjef, kan NK- tropp ta seg
av formidlingen.
 SITUASJON
o
o
o
Beskriv den lokale trussel, herunder motstanderen i operasjonsområdet,
andre egne styrker,
samvirke.
 OPPDRAG
o
o
Ordrett slik du har fått det.
Forklar hensikten med oppdraget.
 TID OG STED FOR O-MØTE
o
o
Når og hvor.
Hvilke forberedelser ønskes gjort til O-møte.
 TIDLIGSTE TIDSPUNKT FOR AVMARSJ
o
Gis som tid eller marsjberedskap
 ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER
o
Gjennomføring av KTS ift eksisterende trussel, herunder oppdrag til befalet, utrustning, trening, mat,
hvile, med mer.
 REKOGNOSERING
o
Hvem rekognoserer hva, når?
26
5.11 REKOGNOSERING
Etter at varslingsordren er formidlet, fortsetter arbeidet med å ferdigstille egen ordre.
For de oppdrag som krever oppklaring og overvåkning, nyttes oppklaringslaget med evt støtte fra MØR
til overvåkning. Disse sendes ut så raskt som mulig.
I de tilfeller rekognosering av operasjonsområdet er gjennomførbart ift trusselen, gjennomfører Rgruppen rekognosering. Hensikten med en slik rekognosering er å finne ut om troppssjefens foreløpige
plan kan gjennomføres vurdert opp mot det terrenget og det oppdraget en skal inn i.
Før rekognoseringen iverksettes av R-gruppa lager troppssjef en enkel rekognoseringsplan, slik at
rekognoseringen gjennomføres effektivt og målrettet.
Rekognoseringen er også tidspunktet for å etablere kontakt med personer som er viktige for
oppdragsløsningen.
Troppssjefen må allerede på dette tidspunktet tenke på hvordan han vil visualisere sin stridside/plan på
det kommende ordremøtet. Skaff kart, lag skisser og skaff/ta bilder av det aktuelle objektet/terrenget
under rekognoseringen, slik at ordremottakerne på en best mulig måte får en forståelse av
oppdragsløsningen og de faktiske forhold i operasjonsområde og på objektet/oppdragsstedet.
5.12 OPERASJONSORDRE - OPO
Etter at rekognoseringen er ferdig og foreløpig plan er justert, har troppssjefen alle inngangsverdier til å
ferdigstille sin ordre. Denne bygges opp etter malen for 5. punktsordre.
1
SITUASJON
a) Generelt
b) Motstanderen:
Alle kjente opplysninger om trusselen troppen vil kunne komme i kontakt med:
- hvem er det
- signalement
- hvilke kapasiteter innehar motstanderen
- hans sannsynligste og farligste handlemåte mot oss
c) Andre egne styrker:
Her skal først høyere avdelings (områdets) oppdrag være med, så sideordnede (andre tropper i
området).
d) Underleggelser og avgivelser:
Avdelinger utenfra som skal underlegges oss (tid, sted, varighet). Egne underavdelinger som skal
avgis til andre.
2.
OPPDRAG
Egen tropps oppdrag, ordrett slik det er gitt fra områdesjef.
3.
UTFØRELSE
Intensjon
Hensikt
Målsettinger (metode)
Ønsket sluttsituasjon
a) Plan:
Start alltid nært i tid og gi en kronologisk beskrivelse av gangen i oppdraget.
Forklar med egne ord hvordan du har tenkt å løse ditt oppdrag med troppen, hvordan du har tenkt
å nytte dine lag og hvorfor (ikke fortell hvilke lag som skal gjøre hva). Her er det viktig at din
stridside kommer godt fram, slik at alle skjønner helheten.
27
b) Lag 1
Her gis oppdrag til underavdelingene. Gi lagførerne rom der det er mulighet. Gi oppdrag i hva de
skal gjøre/oppnå, og med hvilken hensikt. Ikke gi hvordan oppdraget skal løses.
Oppdragsformuleringen starter med en av følgende begreper: - på ordre, - vær forberedt på eller –
iverksett.
c) Lag 2
d) Lag 3
e) Fellesbestemmelser:
Dette er det siste punktet under UTFØRELSE, her skal punkter som er felles for 2 eller flere
underavdelinger være med. Eksempler på slike punkter kan være: beredskaps grad, feltrop,
marsjrekkefølge, feltarbeider, ROE etc.
4. ADMINISTRASJON OG FORSYNINGSTJENESTE
a) Generelt:
Her skal først områdets/kommandoens forsyningsplasser stå, d v s ammunisjonsplass, drivstoff o l
alt etter behov.
b) Ammunisjon:
Hvordan etterforsynes ammunisjon. Eventuelt føringer på hvor mye ammunisjon skal bringes med
ut på oppdraget
c) Materiell:
Sperremateriell, disponering og bruk av nattobservasjonsutstyr, ABC-vernedrakt, vest
kroppspansring, miner etc.
d) Sanitet:
Hvor skal sårede evakueres til. Hvilket ansvar har det enkelte lag. Hvor er troppens rede
e) Forpleining:
Hvordan forpleies troppen
f) Transport:
Fordeling av tildelte kjøretøy
5. STRIDSLEDELSE OG SAMBAND
a) Samband:
Bestemmelser om radiofrekvenser, koder, kallesignaler, tildeling av sambandsmidler.
b) Stridsledelse:
- Hvor er overordnet kommandoplass
- Hvor er tropps KO, og sjefens plass
5.13 ORDREMØTE
Ordremøtet bør tilstrebes gjennomført med samlet tropp. Hensikten med ordremøtet er å formidle til hele
troppen hvordan troppssjefen har tenkt å løse sitt oppdrag, han skal selge sin stridside. Ordren gis iht
5.punkts ordre malen. Ordren gis på en skisse/modellbord slik at planen til troppssjef blir godt visualisert.
Unngå toveiskommunikasjon under selve O-møtet. La spørsmålene komme til slutt, slik at ordren ikke
blir for oppstykket og folk mister konsentrasjonen.
Ordremøtet gjennomføres på følgende måte:
-
lendeorientering på skisse/modellbord
fremføring av 5 punkts ordren
spørsmål
kontroll at lagførere har forstått sitt oppdrag (forklare på modell)
28
5.14 LAGFØRERS ORDRE OG FORTSATT TRENING PÅ OPPDRAG
Lagførere gir sin ordre til laget, denne ordren skal ha fokus på hvordan laget skal løse sitt oppdrag gitt av
troppssjef. Deretter nyttes resterende tid til oppdragsspesifikk trening for det enkelte lag.
29
5.15 UTVIKLING TIL STRID I TROPPEN SETT I SAMMENHENG
1
troppssjef
Lagfører
Laget
Mottar VO
Utarbeider ordre om
forberedelser (OOF)
Mottar OOF og gir direktiver til
NLF
Klargjør etter ordre om forberedelser
(mat, hvile, KTS, utrustning
2
Mottar oppdrag
Bør om mulig delta når TRsj
mottar oppdraget
3
Gjennomføring av
grovvurdering
Lf bør delta om mulig
S
Sjefens intensjon og
oppdragets ordlyd
T
Motstanderen/Trusselen
O
Området vi skal operere i
R
Ressurser vi trenger
4
Lag tidsplan
5
Lag foreløpig plan
Evt backbrief til
oppdragsgiver
6
Iverksettelse av strakstiltak
7
Gi varslingsordre
8
9
Mottar VO (normalt hele laget
under ledelse av NLF)
Forberedelser etter varslingsordre
Rekognosering av område, og
fortsatt vurdering.
Gjennomfør lendevurdering
(AKVOD/VODKA)
Utarbeider ordre
LF deltar på rekognosering.
Utarbeider LF`s ordre
Fremføring til O-møte under ledelse av NLF
Gi ordre
Mottar oppdrag
S
Situasjon
O
Oppdrag
T
Tid og sted for O-møte
T
Tidligste tid for avmarsj
A
Adm bestemmelser
R
Rekognosering
Gir backbrief til trsj
Deltar på troppssjefs ordremøte
Gjør nødvendige rettelser til LF`s
ordre
Gir LF`s ordre til laget
Mottar og iverksetter siste forberedelser
10
Tren på oppdraget
Trener på oppdraget
Trener på oppdraget
Klargjør for forflyttning og oppdragsløsning
11
Iverksetter oppdraget
Iverksetter oppdraget
Iverksetter oppdraget
30
5.16 GANGEN I UTS FOR TROPPSSJEFEN
Denne oversikten visualiserer hvilke forskjellige ordrer troppssjefen mottar, hvordan UTS prosessen
foregår og hvilke produkter/ordrer troppssjefen skal produsere og gi videre.
Fra
I-kommando/
Område:
VO
Fra
IKDO/Omr:
OOF
S
O
K
K
A
Ordre
Grovvurdering
VO
S
T
O
R
S
O
T
T
A
R
Backbrief




Produkter til
undergitte:
UTS prosessen:
Intensjon
Foreløpig
plan
Tidsplan
Behov
Rekognosering
videre
planlegging
Beslutte endelig
plan
Ordre
1.
2.
3.
4.
5.
Ordremøte
Situasjon
Oppdrag
Utførelse
Adm & fors
Str & SB
31


Modellbord
5 pkt ordre
6 Lederskap
6.1 LEDERSKAPSTEORI1
For å lykkes som leder er det avgjørende at tilliten mellom deg og de rundt deg er best mulig. Dette er
nødvendig for at avdelingen skal fungere sammen, og at alle ledd skal kunne løse pålagte oppgaver på en
effektiv, sikker og god måte. Graden av tillit er proporsjonal med din troverdighet som menneske og som
leder. Din troverdighet som militær leder er i hovedsak bygget på dine verdier, kunnskap og ferdigheter.
Ditt militære lederskap utøves gjennom handling. Kravet til deg som militær leder kan sammenfattes med
være – vite – handle.
Lederskap handler om å få ting gjort gjennom andre. Dette skjer ved å være ute blant dine soldater, og
ikke ved å oppholde seg inne på et kontor/troppsKO. Tilstedeværelse er noe av det viktigste en sjef/befal
gjør. Sjefen skal være ute for å støtte og følge opp sine soldater.
6.2 OPPDRAGSBASERT LEDELSE2
Forsvarets grunnleggende ledelsesfilosofi er oppdragsbasert ledelse. Dette innebærer at ledere på alle nivå
styrer etter HVA man skal oppnå, HVORFOR det skal oppnås og tildele RESSURSER for å oppnå det.
Basert på disse rammefaktorene kan de underordnete selv velge HVORDAN de ønsker å løse pålagte
oppgaver. Lederen må selvsagt kvalitetssikre at man når ønsket målsetting, uten unødig tap av tid og
ressurser, samt at sikkerheten ivaretas. Oppdragsbasert ledelse dyrker kreativitet, frihet og ansvar hos de
underordnete, og fordrer en sterk tillit og ansvarsbevissthet i avdelingen.
Begrepet oppdragsbasert ledelse kalles også intensjonsbasert ledelse, noe som kommer til uttrykk i
forsvarets fempunkts ordre, punkt 3. Dette beskrives i kapitel 6, Utvikling til strid.
6.3 SITUASJONSBESTEMT LEDELSE
Forsvarets ledelsesfilosofi med oppdragsbasert ledelse, fjerner ikke enhver leders rett og plikt til å styre
med kommando og direkte ordrer, hvis situasjonen tilsier det. All ledelse er situasjonsbestemt. Valg av
ledelsesform er avhengig av faktorer som tid, kunnskap, situasjon, personell, materiell og mer. Det
overordnede med situasjonsbestemt ledelse er den tiden man har til å planlegge/løse oppdraget, og
gruppens forutsetninger.
De fem ledelsesformene vi snakker om er:
1.
2.
3.
4.
5.
Tar avgjørelse og meddeler.
Tar avgjørelse og begrunner.
Presenterer foreløpig plan og spør.
Presenterer problemet og mottar forslag.
Definerer begrensninger og lar gruppen avgjør (Ref: Oppdragsbasert ledelse).
Tid og gruppens forutsetninger ligger til grunn. Da må en spørre seg:


Hva er målet?
Hva ønsker jeg å oppnå?
Dette kan være både på lang og kort sikt. Troppssjefen bør hele tiden bygge opp kunnskaper, holdninger
og samhold i troppen. Alle oppdrag/oppgaver som skal løses er med på å bygge opp dette. Hvor det er tid,
brukes dette til bare å gi forutsetninger.
1
Forsvarets fellesoperative doktrine, side 162.
2
Forsvarets fellesoperative doktrine, side 163.
32
6.4 DE SEKS VIKTIGSTE LEDERFUNKSJONENE
De seks viktigste lederfunksjoner (PIKSIB) benyttes på utøvelse av lederskap. Disse er et hjelpemiddel
for at du skal kunne tenke mer systematisk. Hver enkelt leder må imidlertid være bevisst på tidsbruken på
de enkelte punkt. Det viktigste er å bruke tiden på støttende kontroll, samt gi så mye informasjon som
mulig.
Planlegge
Lederen skal analysere oppgaven for å forstå sjefens plan, samt mål og hensikt med oppdraget. Ofte
brukes det for kort tid på dette punktet. Ved å tenke grundig gjennom hva oppdraget innebærer, kan man
kanskje finne andre muligheter å løse oppdraget på. Dette vil være viktig for å gjøre ting annerledes og
derved lære noe nytt. Ut fra dette skal du skaffe alle nødvendige/tilgjengelige opplysninger og materiell.
Allerede her er det viktig å benytte den kunnskap som finnes i troppen. Her snakker man altså om
oppdragsbasert ledelse i praksis.
Iverksette
Lederen gir soldatene nødvendige rammefaktorer for å løse oppdraget. Hvilke fastpunkter som finnes, og
om alle har forstått planen og kjenner sine oppgaver.
Kontrollere
Kontroll av utførelsen må starte umiddelbart etter at oppgaven er gitt. Dette innbefatter retning, tempo og
kvalitet i utførelsen. Gir du oppdraget og iverksetter kontrollen for sent, må du i verste fall starte på nytt.
Hvem har da feilet, du som leder eller den undergitte? Det er viktig at kontrollen rettes mot atferd og
utførelse, og ikke person. For å unngå mistenkelig-gjøring kan du innta en støttende eller veiledende rolle
under utførelsen. Kravene til målet skal likevel ikke fravikes av bekvemmelighetshensyn. Her må du som
leder fremstå med troverdighet og integritet, som det eksempel du ønsker avdelingen din skal følge.
Støtte
Ros og veileding bør nyttes kontinuerlig. Individuelle behov må ivaretas både fysisk og psykisk. Det er
her en utmerket anledning til å bygge opp kompetanse og samhold både hos enheten, og den enkelte
mann. Da må kanskje de enkelte oppdrag sees i sammenheng og i et lengre og større perspektiv. Kanskje
må enkelte delmål nedprioriteres for å oppnå en større gevinst på et annet område.
Informere
Det skal kontinuerlig informeres oppover, nedover og sideveis i kommandosystemet. Type informasjon
vil være noe forskjellig, men en kan i utgangspunktet aldri gi for mye. Informasjonen skal være kortfattet,
saklig og basert på fakta. Rykter er ikke informasjon. Jo færre ledd det er i informasjonskjeden jo mer
korrekt blir opplysningene. Som troppssjef skal du derfor ofte rundt og snakker med dine undergitte, dette
for å informere direkte ved å fortelle hva som skjer og hvorfor, og få tilbakemeldinger fra soldatene.
Bedømme
Hva har jeg/vi lært? Hvordan kan avdelingen nyttegjøre seg den kunnskap den har tilegnet seg? Hva gikk
godt og hvorfor? Hva kunne vært gjort annerledes? Hvorfor oppnådde vi ikke de ønskede mål? Alle kan
og skal komme med bidrag. Lederen plikter imidlertid å se evalueringen i en større sammenheng og gi
tilbakemelding på dette.
Befalet må her huske at de er befal, og har også et ansvar oppover. Man skal ikke bare skylde på andre
eller skyve problemene oppover. Ta ansvar for dine handlinger og ansvarsområde, og kom med forslag til
løsning når problemer forelegges høyere sjef. Soldatene kan også pålegges å komme med konkrete
forslag til forbedringer, og ikke bare komme med problemet.
33
6.5 KRAV TIL DEG SOM LEDEREN:
 Eksemplets makt: Gå foran som et godt eksempel og still de samme krav til deg selv som du gjør
til de rundt deg. Dette kan aldri undervurderes.
 Fremstå med troverdighet og vær deg selv, det nytter ikke å forsøke å spille en annen enn den du
faktisk er i døgnets 24 timer.
 Lytt til dine undergitte og vær lojal mot dem og still opp for dem når det trengs.
 Styrk underordnet befals stilling ovenfor mannskapene.
 Delta aktivt i beslutningsprosesser, men vær lojal mot gitte bestemmelser.
 Vær villig til å ta imot tilbakemeldinger og gjøre noe med dem.
 Behandle alle likt, uansett ferdighetsnivå, kjønn, etnisitet eller religion.
 Debrief alltid etter gjennomførte oppdrag, og spesielt etter alvorlige hendelser. Sørg for å
implementere erfaringer og sett endringer ut i praksis, ikke bare snakk om dem.
6.6 BEFALETS MOMENTLISTE
Oppdragsløsning:
 Oppdraget skal løses i henhold til intensjonen.
 Sjefens plassering styres av to faktorer:
1) Der hvor sjefen har best mulig oversikt over situasjonen.
2) Der hvor sjefen på best mulig måte kan påvirke situasjonen.
Omsorg for dine menn:
 Holder du personellet godt orientert hele tiden?
 Får dine menn mat, drikke og hvile?
 Kontrollerer du personlig hygiene, treffer du tiltak mot frostskader mv? ”SIBIR”
 Påpeker, kontrollerer og følger du opp orden og hygiene i leir og i felt?
Kontroll under feltforhold
 Er alle iført riktig antrekk og utrustning som beordret fra troppssjef?
 Bæres og brukes antrekk og utrustning korrekt?
 Kjenner soldatene i lag/patrulje beredskapsgradene og vet hva det betyr?
 Er feltropet kjent?
 Er postinstrukser klare, er vaktposten på plass og vet han hvordan han skal opptre i alle
situasjoner?
 Kjenner alle i laget/patruljen grunnpunktene, bestemmelser om ildåpning, ROE, opptreden
overfor fly (både egen og fiendtlige) og opptreden ved bruk av ABC stridsmidler?
 Har alle soldater tildelt ildstilling og ildsektor?
 Lar du det gå rutine i å følge opp og kontrollere alle ordrer som du gir?
Kontroll daglig i garnison
 Renhold og orden på forlegningsrom.
 At lag/patrulje og du selv stiller i beordret antrekk og utrustning?
 At våpen, bekledning og utrustning er vedlikeholdt og korrekt båret?
 At alt materiell er tilstedet og med under utdanning?
Sikkerhet
 Har du fokus på sikkerhet ifm trening, øving og oppdragsløsning?
 Gjennomføres aktivitetene iht UD 2-1?
 Rapporteres avvik og uønskede hendelser?
34
7 Sikkerhet i Forsvaret
Sikkerhet i Forsvaret kan deles inn i to hovedkategorier:
-
Safety (Personellsikkerhet i lys av Helse-miljø-sikkerhet perspektivet, HMS)
Security (Tiltak rettet mot sikkerhetstruende virksomhet fra/på vegne av fienden)
7.1 SAFETY (HMS)
Med sikkerhet (safety) menes i denne sammenhengen tiltak som forebygger utilsiktede hendelser som f
eks ulykker, nesten-ulykker, funksjoneringsfeil, sykdom osv.
7.1.1 UD 2-1 Sikkerhetsbestemmelser i Forsvaret
UD 2-1 er et reglement bygget på erfaringer og beregninger av hva som er forsvarlig å gjennomføre. Hensikten
med UD 2-1 er å redusere risikoen ved ulike aktiviteter ned til akseptabelt nivå slik at ulykker kan unngås. I UD
2-1 finnes det både detaljerte bestemmelser for gjennomføring av aktiviteter, samt ansvarsfordeling.
Virkeområde
UD 2-1 gjelder for alle aktiviteter i Norge i fredstid, når ikke annet følger av overordnet regelverk eller
beslutning fra operativ myndighet overfor enheter stilt under dennes kommando.
Reglene i UD 2-1 gjelder foran bestemmelser i våpenreglement, betjeningsinstrukser og lignende.
7.1.2 Risikovurdering
Risikovurdering skal gjennomføres før, under og etter alle aktiviteter/operasjoner. Vurderingen
skal gjennomføres på overordnet og underordnet nivå i en hensiktsmessig struktur, hvor det sikres
at også utførende ledd gjennomfører risikovurderingen.
Landmilitær aktivitet innebærer stor risiko. For å kunne utdanne og trene soldater og avdelinger realistisk,
må vi være i stand til å forholde oss til risiko. En forutsetning for å få dette til er å etablere kultur for
risikobasert tilnærming til aktiviteter. Dette innebærer evne til både å kunne vurdere risiko forut for og
under gjennomføring av aktiviteter, og i neste omgang kunne håndtere risiko i gjennomføringen av
aktiviteter. Ansvarlig for gjennomføring av aktiviteter skal være i stand til å etablere et situasjonsbilde av
aktuell risiko, et risikobilde. Hensikten med risikovurderinger er å redusere risiko til et akseptabelt nivå
som står i forhold til gevinsten en oppnår ved å løse et oppdrag.
Risikohåndtering
Den som er ansvarlig for gjennomføring av aktiviteter skal bruke det gitte rammeverket for risikohåndtering, og
må tilpasse dette til det risikobilde som er fremkommet gjennom risikovurderingen. Dette kan innebære
ytterligere tiltak enn det som er beskrevet i UD 2-1. Risikohåndtering innebærer IKKE å redusere beskrevne
sikkerhetstiltak. UD 2-1 gir føringer, rammer, begrensninger og muligheter for hvordan risiko skal håndteres.
Risikohåndtering bygger på:
- fagekspertise og kompetanse,
hvor fagmiljøet har vurdert risiko ved aktiviteten, for så å utarbeide en norm for håndtering av aktuell
aktivitet
- erfaringslæring,
hvor føringer, rammer og begrensninger blir til etter at man f.eks. har avdekket risikoområder som følge
av hendelser, uhell eller ulykker
- risikohåndteringer etter trinn 1-5
Forsvaret skal i størst mulig grad søke å avdekke risiko i forkant av aktiviteter, for på denne måten å
skape størst mulig trygghet i gjennomføring.
35
Den menneskelige faktor
Antall feil øker med slitenhet, søvnmangel, usikkerhet i forhold til rutiner og prosedyrer, mangel på
enkeltmanns- og samtrening. Feil øker også med for høyt arbeidstempo og mangel på ressurser. I tillegg
vil nytt personell erfaringsmessig gjøre flere feil enn de som er kjent. Det er viktig å utvikle og
vedlikeholde et ”makker-system”. Med dette menes at vi må sørge for at personellet tar vare på hverandre
slik at de gjør hverandre oppmerksom på om det skjer sikkerhetsbrudd, manglende etterlevelse av rutiner,
hygiene, tretthet/sløvhet mv. Husk at rutiner virker skadeforebyggende. Følg derfor alle rutiner så langt
det overhodet lar seg gjøre I kritiske situasjoner fungerer alt som er trent på best. Det er således viktig å
øve på situasjoner man kan komme opp i, herunder kriseledelse og ivaretakelse av personellet når krisen
er et faktum.
Operasjonalisering av risikovurderinger
Alle risikovurderinger skal omsettes eller operasjonaliseres til faktisk risikohåndtering. Det innebærer at
tiltak for å redusere eller håndtere risiko blir utført i praktisk handling, trinn 4-5. Dette kan gjøres på
forskjellige måter, enten at alt deltagende personell blir orientert om risikovurderingen eller at tiltakene i
vurderingen innarbeides i en øvingsordre eller tilsvarende. Den beste metoden er en kombinasjon av
disse. Dette forutsetter god kommunikasjon og systemer for formidling av risikovurderingene.
Definisjoner
Sikkerhet er fravær av forhold som fører til uønskede hendelser, avvik eller nestenulykker/ulykker.
Risiko er muligheten for at uønskede hendelser inntreffer. Eller; sannsynlighet x konsekvens.
Risikovurdering er prosessen som identifiserer, vurderer og styrer ulike risiko trinn 1-3.
Risikohåndteringsprosessen
5-trinnsprosess skjematisk
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
Trinn 4
Trinn 5
Identifiser
farene
Vurder
farene
Utvikle
tiltak og
foreta
beslutning
Iverksett
tiltakene
Overvåk og
evaluer
tiltakene
5-trinns prosessens innhold
1. Identifiser farer;
a. analyser oppdraget
b.foreløpig risikovurdering, liste alle mulige farer forbundet med de ulike faser i operasjonen
c. list opp mulige årsaker til at farene oppstår
2. Vurder farene;
a. bestem konsekvensen av de ulike farer;
1. ubetydelig - stort sett fravær av konsekvens
2. lav/mindre - ubetydelig konsekvens.
3. moderat - kan forårsake mindre skade, lett sykdom, mindre skade på materiell
36
4. alvorlig - kan føre til alvorlig skade, sykdom, skade på materiell etc. ”Alvorlig skade”
defineres som; enhver skade, fysisk eller psykisk, som medfører varig eller lengre tids
arbeidsudyktighet. Se rutiner for melding og tilfeller av ”alvorlig skade” beskrevet på
internett under www.arbeidstilsynet.no
5. kritisk/svært alvorlig - kan føre til død og alvorlige skader, tap av viktig materiell
b. bestem sannsynligheten av at de ulike farene kan inntreffe;
1.
2.
3.
4.
5.
meget liten – hendelsen vil sjelden eller aldri inntreffe
liten - hendelsen vil sjelden inntreffe
moderat - hendelsen vil antakelig kunne komme til å inntreffe
stor - hendelsen vil inntreffe etter hvert
svært stor - hendelsen vil inntreffe umiddelbart eller i løpet av kort tid
c. foreløpig beslutning om ulike farer basert på konsekvens og sannsynlighet
3. Utvikle tiltak som bestemmer gjenværende risiko og foreta beslutning;
a. utvikle tiltak som motvirker risiko for de enkelte farer;
1. prioriter først tiltak som motvirker farer med høy risiko
2. bestem gjenværende risiko
3. foreløpig beslutning
4. Iverksett tiltakene;
a. innfør tiltakene
b. kommuniser tiltakene til alle nivå i organisasjonen
5. Overvåk og evaluer tiltakene;
a. håndhev at tiltakene gjennomføres og etterleves på alle nivå
b. vær oppmerksom på at endringer kan skje og at justeringer gjøres
c. gjennomfør korrigerende handlinger om nødvendig
Vedlegg 24 benyttes i praktisk gjennomføring av risikovurderingen
7.2 SECURITY
Planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kontroll av forebyggende sikkerhetstiltak som søker å
fjerne eller redusere risiko som følge av sikkerhetstruende virksomhet (Sikkerhetsloven § 3).
7.2.1 Operasjonssikkerhet (OPSEC)
«Prosessen som gir en militær operasjon eller øvelse tilstrekkelig sikkerhet ved bruk av aktive eller
passive tiltak, for å sikre at fienden nektes kunnskap om våre styrker, disposisjoner, kapasiteter,
intensjoner og sårbarhet».
OPSEC konsentreres om de aktiviteter som indikerer en mulig operasjon eller detaljer om en operasjon,
eller om mulige egne sårbarheter. Gjennom å analysere egen operasjon fra motstanderens ståsted kan det
fremkomme sårbarheter og elementer i operasjonen som krever beskyttelse. OPSEC omfatter alle
beskyttelsestiltak en militær enhet må iverksette for å sikre gjennomføringen av sin virksomhet i fred,
krise og krig.
God operasjonssikkerhet, krever en bevist holdning blant alt personell I Heimevernet. Det krever god
kunnskap og bevisstgjøring rundt trusselaktører og trusselnivåer.
37
En OPSEC-prosess består av følgende elementer:
Oss selv:





Identifikasjon av kritisk informasjon
Analyse av trusselen
Sårbarhetsanalyse
Risikoanalyse
Iverksetting av OPSEC tiltak
Hva driver motstanderen med:





Oppklaring/overvåkning
Menneskebasert etterretning.
Tyverier – dokumenter og kritisk
utstyr.
Avlytting av samband/GSM
Søk i åpne kilder
Eksempel på OPSEC tiltak:
PASSIVE TILTAK PÅ TAKTISK NIVÅ:
•
•
•
•
•
Vakthold
Skjul & dekning
Kamuflasje
Disiplin (spor, lyd, lys, varme, søppel)
Restriksjoner (merking, utstråling)
AKTIVE TILTAK PÅ TAKTISK NIVÅ:
•
•
•
•
Bevisstgjøring
Patruljering(oppkl/overvåkn)
Bekjemping (bakhold/ild-/overfall)
Kontraetterretning (KE) blir
koordinert og drevet fra høyere nivå.
OPSEC er et operativt ansvar, men alle tiltak iverksettes med bakgrunn i vurderinger og anbefalinger fra
G2, S2 og E/S-off.
Rapportering av sikkerhetsbrudd og sikkerhetstruende hendelser skal rapporteres tjenestevei, eller direkte
til G2/S2/E/S-off.
For metode og mal for rapportering, se B 18
38
8 Utdanning, trening og øving
8.1 RETNINGSLINJER
 Heimevernets policy for utdanning, trening og øving (HVUT) skal legges til grunn ved planlegging,
gjennomføring og evaluering av all aktivitet fremover.
 Det bærende prinsippet i HVUT innebærer at utdanning, trening og øving skal være målrettet mot
avdelingenes evne til å gjennomføre selvoppsetning og løsning av tildelte operative oppdrag.
 Utdanning gjennomføres som sentrale og desentraliserte kurs.
 Trening er hovedaktiviteten i HV. Trening på avdelingenes evne til oppdragsløsning skal stå i
fokus. Befalstreninger skal nyttes til å underbygge evnene til dette.
 All trening i avdelingen skal være rettet mot avdelingens evne til å gjennomføre selvoppsetning og
løsning av tildelte operative oppdrag.
 Det er relativt sett viktigere at avdelingen som helhet er i stand til å iverksette oppdragsløsning, enn
at den enkelte soldat behersker alle soldatferdigheter.
 Årets trening skal derfor ta utgangspunkt i det operative oppdrag avdelingen har tildelt, operative
status eller basert på evalueringer fra siste års trening.
 Treningen skal være målstyrt iht de kapasiteter og ambisjonsnivå som er beskrevet for den enkelte
troppetype.
 Treningen skal vektlegge og trene enkeltmann og lag i sammensatte øvelser, med scenarier innenfor
et realistisk trusselnivå.
 Grunnleggende enkeltmannsferdigheter skal være målrettet mot behov knyttet til avdelingens
oppdrag.
8.2 TROPPSSJEFENS ROLLE IFM TRENING
Det settes stor krav til troppssjefen. Han skal følge opp at troppens kapasiteter bygges opp iht gitte
oppdrag og foresattes prioriteringer. Troppen må ha evne til selvstendig oppdragsløsning, selv om
soldatene ikke nødvendigvis behersker alle ferdigheter. Han skal lede treningen, men støtter seg på NKtropp og lagførere i selve gjennomføringen. Dette krever at troppssjefen er ute blant sine menn, følger opp
treningen og støtter sine lagførere. Ved tyngre leksjoner og gjennomføringer bør troppssjefen selv lede
dette. I tilfeller hvor det kreves spesiell kunnskap eller sertifisering for å gjennomføre treningen, støtter
troppssjefen seg på andre fagpersoner.
Troppssjefen er ansvarlig for å evaluere standpunkt på egen tropp etter hver trening. Dette skal legges
fram for foresatt med anbefaling for innhold i neste trening.
8.3 MOMENTER FOR TRENING AV DRILLER OG STRIDSDRILLER
Den grunnleggende treningen skal også være rettet mot behovene knyttet til troppens oppdrag. For at troppen
skal kunne løse sitt oppdrag er vi avhengige av at soldatene behersker de viktigste soldatferdighetene som
bruk av personlig våpen, fremrykningsmetoder, valg av ildstilling osv. Tiden må derfor prioriteres slik at man
39
driller på det som er viktig, og ikke prøver å nå over flest mulig treningsmomenter. Dette må troppssjefen
styre i form av dagsedler hvor han prioriterer viktigheten og tiden.
Riktig progresjon i treningen er viktig.
Eksempel: Man starter med å drille ildhåndgrep, deretter fremrykningsmåter. De fremrykningsmåter man
velger må være relevant for treningen/ oppdraget. Så kan man bygge på med ild og bevegelse. Om man
vil inkludere opp- og nedsprang kan være tidsavhengig. Det er viktig at man driller på de enkelte deler og
ikke kjører for sammensatt trening for tidlig.
Samtidig må man være villig til å prioritere bort treningsmål for å kunne løse oppdrag i lags- og
troppsforband. Alle mannskaper kan ikke tilfredsstille alle krav til grunnleggende ferdigheter som for
eksempel opp- og nedsprang før man går på oppdragsløsning. Da vil man ikke kunne løse enkle
stridsoppdrag raskere enn den formelle klartiden som HVUT beskriver. Vi kan ikke bare drive med
enkeltmann og lagstrening, siden det er oppdraget som er det sentrale fokuset.
For å få best mulig effekt av drillingen, må troppssjefen forvisse seg om at lagfører er i stand til å
gjennomføre treningen. Dette bør ivaretas ved at troppssjefen selv eller med støtte fra distriktet
gjennomfører tilsvarende leksjoner for lagførerne på befalsdagene. Det må være flere gjennomføringer,
og gjerne drill av befalet på befalsdagene. Dette er viktigere enn rekognoseringer, adm og egne
forberedelser. Slik utdanning av befalet vil gi faglig dyktighet og trygghet i egne gjennomføringer.
I troppen bør troppssjef/NK være hovedinstruktør (HI) for all trening i stridsteknikk. Lagfører skal
imidlertid være sjef for sitt lag. HI kan innlede treningen og gi korte ordrer/føringer. Imidlertid bør
lagfører snarest mulig begynne med praktiske gjennomføringer og drill innad i laget. Alt personell som
tilføres HV innehar noen grunnleggende soldatferdigheter, men trenger repetisjon og drill. Man trenger
derfor IKKE å starte alle leksjoner med lang teoretisk innføring, men kan gå rett på praktisk trening.
Kunnskapen finnes trolig i laget, og ved praktisk trening og drill vil ferdighetene forbedres raskt. Ved at
dette gjennomføres i laget, kan lagfører lede dette tilpasset lagets progresjon. Troppssjef/NK skal være
ute å følge opp treningen med råd og tips.
Enkel stridsteknikk kan demonstreres med full hastighet av godt øvet personell. Om nødvendig kan
demonstrasjonen gjentas langsommere, der den stanses for kommentarer eller utdyping. Dette fordrer
imidlertid at troppssjef og lagførere har drillet dette på befalsdagene. God pedagogikk er imidlertid: Det
jeg hører – glemmer jeg, det jeg ser – husker jeg, det jeg gjør – kan jeg. Med dette som bakteppe bør
leksjoner fortest komme til praktisk trening. Det er ikke lagførerne som skal løse dette, men de enkelte lag
i troppen. Det er derfor dem som skal trene og drille.
Stridsteknisktrening er svært krevende både fysisk og mentalt. Det er derfor ikke gunstig å holde på for lenge, men
variere med andre treningsmomenter ila dagen. Dette vil være med på å opprettholde intensitet og motivasjon.
Trening bør foregå med mest mulig reelt. Dette gjelder både med utstyr og vekter på soldatenes utrustning
slik at man ikke ”lurer” seg selv til å tro at man klarer mer enn det man egentlig gjør.
Drill av laget uten hensyn til detaljer i utførelsen
hos den enkelte mann, er hensiktsløs.
Innlæring VS drill
Det er viktig å forstå forskjellen mellom innlæring og drill. Innlæring er noe man gjennomfører for å
innøve/lære noe nytt. Dette kan eksempelvis være nye ildhåndgrep eller stridsdriller. Når laget har lært det er
tiden for å starte drilling. Drilling innebærer å gjennomføre så mange repetisjoner at handlingen gjennomføres
automatisk hos den enkelte i laget. Det vi kaller overlæring. Hvis ferdighetsnivået er så dårlig at alle
handlinger må tenkes gjennom mens man utfører det, vil dette senke hastigheten vesentlig. Ved
automatisering av enkle handlinger vil soldatene få mentalt overskudd til å observere situasjonen og ta de rette
avgjørelser. Dette må til for at laget skal være i stand til å gjennomføre stridsdriller under stress og i ekstreme
situasjoner. Å gjennomføre handlingen 1-2 ganger er ikke nok, dette må drilles/repeteres til det
kjedsommelige. Det er gode basisferdigheter og drill av disse som skiller gode avdelinger fra de mindre gode.
40
9 Utdanningsprogram
Dette programmet er retningsgivende for den utdanning, trening og øving troppen skal gjennomføre.
Aktiviteten skal være målstyrt og legges opp etter soldatenes standpunkt.
Programmet beskriver undervisningsmål for troppen innenfor enkeltmann (nivå 1) operativ fagutdanning
(nivå 2) og på avdelingsnivå (nivå 3).
Beskrivelse av ambisjonsnivå i målene – handlingsverb
Ferdighetsmål
Selvstendig utførelse vil si å gjennomføre en handling på egen hånd uten tidspress og kompliserende
forhold.
Beherske vil si å gjennomføre en handling fullkomment hvor hensyn er tatt til hurtighet og presisjon. Selv
ved kompliserende og distraherende forhold velges raskeste og mest nøyaktige måte å gjennomføre
handlingen på.
Kunnskapsmål
Forstå vil si å oppfatte en informasjon så godt at den kan forklares og utdypes og gi oversikt over følgene
og resultatene av handlingen for deretter å trekke slutninger. Informasjonen skal gjenfortelles.
Anvende vil si først å finne hvilke regler og bestemmelser som har gyldighet i tilfellet, deretter kjenne,
oppfatte, forstå og bruke begreper og regler i de aktuelle situasjoner.
9.1 ENKELTMANNSNIVÅ (NIVÅ 1)
Her beskrives undervisningsmål for enkeltmann innenfor det enkelte fagområde
9.1.1 Våpentjeneste
Våpentjeneste AG-3
1
Forstå tekniske data for våpen og ammunisjon samt beherske atskillelse /
sammensetning og 1. linjes vedlikehold.
UD 5-8/9/11
2
Anvende aktuelle sikkerhetsbestemmelser i sin omgang med våpen og ammunisjon.
UD 2-1 kapittel 3.1.13.2.5.1
3
Selvstendig utføre grunnleggende skyteøvelser, herunder korrekt utføre ildhåndgrep,
selvstendig innta korrekte skytestillinger
UD 5-8/9/11
4
Selvstendig utføre skarpskyting, herunder tilfredsstille krav i tabell 1 – 6 samt 20.
Årlig trening: Kravene til tabell 1 – 3
Annenhver trening: Kravene til tabell 1 - 6
I løpet av oppsettingsperioden: Kravene til tabell 1-6 samt tabell 20
UD 5-10
Våpentjeneste P 80
5
Forstå tekniske data for våpen og ammunisjon samt beherske atskillelse /
sammensetning og 1. linjes vedlikehold.
UD 6-1-1/ 2
6
Anvende aktuelle sikkerhetsbestemmelser i sin omgang med våpen og ammunisjon.
UD 2-1 kapittel 3.1.13.2.5.1
7
Selvstendig utføre grunnleggende skyteøvelser, herunder korrekt utføre ildhåndgrep,
selvstendig innta korrekte skytestillinger
UD 6-1-1/ 2
8
Selvstendig utføre skarpskyting, herunder tilfredsstille krav i tabell 1-6, 10 og 15.
Årlig trening: Kravene til tabell 1 – 3
Annenhver trening: Kravene til tabell 1 - 6
I løpet av oppsettingsperioden: Kravene til tabell 1 - 6 samt tabell 10 og 15
UD 6-1-3
41
9.1.2 Felttjeneste
1
Beherske personlig kamuflering og signaturdemping (lyd/lukt).
P 26
2
Beherske drillen ”klar til strid” og melde dette videre
P 20
3
Anvende korrekt fremrykningsmetode under alle forhold og herunder å
ivareta våpen og utrustning
4
Anvende prinsippene for lyd, lys og spordisiplin
5
Beherske prinsippene for valg av ildstilling
6
Beherske observasjonsteknikk.
7
Beherske målangivelse
8
Selvstendig utføre avstandsbedømmelse
P 113
9
Beherske varslingsrutiner
P 96
10
Beherske rutiner for inn- og utpassering
P 36, P 96
11
Selvstendig opptre korrekt som vakt i henhold til postinstruks
P 88, P 96
12
Skal kunne kommunisere en observasjon korrekt gjennom å anvende
prinsippene for en melding
SB.1
13
Skal anvende prinsipper om beredskapsgrader og varsling
P 196
14
Anvende prinsippene for å ivareta væskebalansen i kroppen
15
Anvende prinsippene for optimal næringsbalanse i kroppen
16
Gjenkjenne tegn på at ernærings og væskebalanse hos andre ikke er
tilfredsstillende
17
Anvende prinsipper for å ivareta egen hygiene
18
Selvstendig utarbeide enkle skisser
P 94
9.1.3 Trening i maktanvendelse
Hjemmelsgrunnlaget og arrestasjonsteknikk
1
Forstå hjemmelsgrunnlaget
2
Vite om Lov om Militær Politimyndighet, Tjenestereglement for Forsvaret (TFF-562)
og Strl § 48 Nødverge.
3
Forstå hva Militær Politimyndighet innebærer, herunder bruk av tvangsmidler.
4
Forstå forskjellen mellom tvangsmidler og maktmidler, herunder bruk av lempeligere
midler.
5
Forstå formålsparagrafen, legalitetsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet.
6
Forstå fremgangsmåten ved militære vakters bruk av våpen.
7
Forstå sammenhengen mellom ROE og POSTINSTRUKS.
8
Kjenne til grunnleggende arrestasjonsteknikker
Lov om Militær
politimyndighet,
Tjenestereglement for Forsvaret
(TFF-562-Avsnitt B og C) og
Strl § 48 Nødverge
9.1.4 Sambandstjeneste
1
Forstå grunnleggende antenneteori som bølgeforplantning, antenner, typer og egenskaper.
SB 1.1
2
Selvstendig utføre identifisering, telling iht satslister, gjennomføre MBK, og beherske oppkobling og
betjening av AN PRC 77?
HUP 1021
3
Selvstendig utføre identifisering, telling iht satslister, gjennomføre MBK, og beherske oppkobling og
betjening av GP 900
SB 2.6
4
Selvstendig forstå identifisering og bruk av tørrbatterier, akkumulatorer og rutiner ved lading av
akkumulator.
SB 3.1
5
Forstå ekspedisjonsforskrifter for radiotelefoni.
SB 8.1
6
Forstå bruken av beskyttelsesgrader og hva dette innebærer for valg av sambandsmiddel.
SB 8.2
7
Forstå bruken av prioriteter og tidsfrister for behandling av meldinger.
SB 8.3
8
Forstå autentiseringssystem "E" og kunne bruke den.
SB 8.4
9
Forstå subtraktorkoden og kunne bruke den.
SB 8.7
10 Forstå radiodiagram og kunne bruke denne.
SB 8.10
11 Forstå vedlegg til radiodiagram (side2) og bruke denne.
SB 8.11
12 Selvstendig bruke standardisert meldingsoppsett
P 136
9.1.5 Sanitet
1
Kjenne til nivåinndelingen innen førstehjelp i Forsvaret
2
Være i stand til å opptre korrekt som førstemann på et skadested
Kap 2
3
Vite hva som er normale vitale tegn, kunne måle/observere disse iht Nivå 3 Førstehjelp.
Kap 9
4
Kunne Forsvarets drill Førstevurdering ved Traumer, Nivå 3 utenat- og kunne utføre
denne, herunder:
5
6
7
Initial vurdering
Kap 3
Airways
Kap 5
Breathing
Kap 10
Circulation
Kap 6, 7, 8 og 11
Disability
Kap 12
Expose/Exam/Enviromental control
Kap 9, 13, 14 og 30
Kunne gjenkjenne, behandle og yte korrekt førstehjelp ved:
Sårskader
Kap 17 og 26
Bruddskader og bløtdelsskader
Kap 13 og 14
Temperaturskader, Brann og inhalasjonsskader
Kap 22 og 23
Forgiftninger
Kap 20
Vanlige sykdommer og symptom
Kap 18
Akutte indremedisinske tilstander
Kap 19
Ha nødvendig kunnskap til å utføre tiltak angående:
Folkerett
Kap 32
Død
Kap 28
Psykisk helse og militær virksomhet
Kap 29
Kunne transportere syke og sårede på en god måte
UD 2-1, UD 4-5
43
9.1.6 Fysisk fostring/kart og kompass
1
Anvende karttegn
UD 6-85
2
Anvende ekvidistanse og målestokk
UD 6-85
3
Beherske uttak av rutetilvisning
UD 6-85
4
Beherske orientering av kartet
UD 6-85
5
Anvende grader/streker
UD 6-85
6
Beherske uttak av kompasskurs og beregne avstand
UD 6-85
7
Beherske uttak av egen posisjon ved kart og kompass og krysspeiling
UD 6-85
8
Anvende kunnskap om soner og 100km ruter
UD 6-85
9
Beherske orientering i mørket og dårlig sikt ved hjelp av kart og kompass
P 54
10
Beherske skrittelling
UD 6-85
9.1.7 Vintertjeneste
1
Anvende riktig bruk av bekledning under alle forhold
UD 6-81-2
2
Anvende riktig bruk av lagdelingsprinsipper mtp vær og vind
UD 6-81-2
3
Anvende prinsipper for å unngå generell nedkjøling og/eller frostskader hos seg selv eller andre
UD 2-1 , UD 6-81-4
9.1.8 CBRN tjeneste
Generell CBRN
Henvisninger
1
Kjenne til bruken av CBRN-midler og deres virkemåte, samt kjenne til
begrepet giftige industristoffer.
UD 4-3, UD 4-4
2
Forstå bruk og vedlikehold av sitt personlige CBRN-verneutstyr.
FF 9-20-3
3
Selvstendig kunne vedlikeholde vernemaske.
TH 9-4240-25/202-10F, TH 9-424025/202-10D
4
Forstå de forskjellige kategoriene innen CBRN-trusselnivå og kunne bruke
CBRN-vernefolder for forsvaret.
FF 9-20-3
5
Selvstendig utføre korrekt påsetting og kontroll av egen vernemaske, samt
korrekt kunne tildekke all bar hud.
Vernemaskedrill
De generelle undervisningsmålene for CBRN er et minimum av det soldaten skal beherske.
Undervisningsmål rettet direkte mot en krigssituasjon der beskyttelsestiltak mot CBRN-trussel, er
reelle er likevel tatt med i håndboken, for å være mest mulig klar dersom det i fremtiden skulle bli
behov for det, eventuelt ha mulighet til å trene på det.
Reell CBRN-trussel
Henvisning
6
Forstå indikasjoner i henhold til Sikkerhetsregelen i FF 9-20-3.
FF 9-20-3
7
Forstå fargekoder/utslag på påvisningspapir.
FF 9-20-3
8
Forstå nødvendige tiltak ved radiologisk strålingsfare og kjernefysisk sprengning.
UD 4.3
9
Forstå nødvendige tiltak ved fare for biologisk trussel.
UD 4-4
10
Beherske rapportering etter CBRN-hendelse.
FF 9-20-3
11
Forstå korrekt bruk av vernebekledning opp mot gitte CBRN-vernkategorier for å
kunne utføre gitte oppdrag.
CBRN-vernekategori
12
Selvstendig kunne utføre sin primærfunksjon, herunder bruk av personlig våpen og
avdelingsvåpen, iført personlig verneutstyr.
FF 9-20-3
44
9.1.9 Feltarbeider/ingeniør
1
Beherske kamuflering og utbedring av ildstilling
UD 9-17-1, UD 9-17- 2, UD 9-13-7
2
Anvende gjenkjenning av eksplosiver og
improviserte eksplosiver
UD 9-13-5
3
Selvstendig utføre korrekt handling ved funn/mistanke om funn av
eksplosiver.
UD 9-13-5
9.1.10 Materiell og instrument
Telt
1
Beherske dobbelt- og stormknepping
UD 6-81-6 (s.22-24) og UD 17-2 (s. 62)
2
Beherske slippstikk
UD 6-81-6 (s.33 og 34)
3
Beherske utlegging av kneppetelt (5- og 7- dukstelt)
UD 6-81-6 (s.21 - 33)
4
Som del av et lag, beherske oppsett av kneppetelt (5- og 7dukstelt)
UD 6-81-6 (s.34 - 37)
5
Som del av et lag, beherske oppsett av 8-10 manns telt, lagstelt
UD 6-81-6 (s.38 – 41)
Varmekilder
6
Beherske oppfyring, drift og slukking av optimus 111 Hiker
UD 6-81-7 (s. 25-28)
7
Beherske oppfyring, drift og slukking av teltovn, M-94
UD 6-81-6 (s.41 – 43)
8
Beherske vedlikehold og reparasjon av avdelingens varmekilder
UD 6-81-7 (s. 25-28)
9
Anvende sikkerhetsbestemmelser for bruk av varmekilder og
kokeapparater
UD 2-1, pkt. 6.15
Lysforsterkningsutstyr
10
Beherske bruk og vedlikehold av brille, lysforsterket, M972
TH 9-5855-25/211-12 og UD 6-81-7 (s. 31)
11
Beherske bruk og vedlikehold av kikkert, lysforsterket, M975
TH 9-5855-25/212-12 og UD 6-81-7 (s. 31)
12
Beherske gjennomføring av MBK på brille og kikkert,
lysforsterket (M972 og M 975)
MBK 0780-6-17B M972-M976
Beherske bruk og vedlikehold av håndkikkert
UD 6-81-7 (s. 31)
Optikk
13
Pyroteknisk materiell
14
Selvstendig utføre korrekt klargjøring og avfyring av lysrakett
45
UD 2-1, pkt. 3.5.1 og 3.5.6
9.1.11 Organisasjon/etikk/miljøvern
1
Forstå eget lags rolle i organisasjon
Håndbok
O/K troppen
2
Forstå rollen til de andre lag i troppen og troppsstabens organisasjon
Håndbok
O/K troppen
3
Forstå og være integrert med Forsvarets kjerneverdier: Respekt – Ansvar – Mot (RAM)
4
Anvende miljøvernfolder
HF 9-25
9.2 OPERATIV FAGUTDANNING (NIVÅ 2A)
9.2.1 Utvikling til strid
1
Selvstendig gjennomføre drillen klar til strid kontroller
P 20
2
Selvstendig gjennomføre utvikling til strid på lagsnivå
P 18
3
Selvstendig gjennomføre klargjøring av kjøretøy
P 21
4
Selvstendig gjennomføre reorganisering
P 131
5
Forstå gangen i utvikling til strid på troppsnivå
P3
6
Anvende prinsippene for operasjonssikkerhet
P 22
8
Beherske destruering av kritisk materiell
P 24
9
Beherske planlegging med bruk av transportmidler
P 19
11
Beherske prinsippene for kamuflasje
P 26
12
Beherske å utarbeide en ruteplan
P 27
9.2.2 Forflytning
1
Beherske marsjrutiner
P 46
2
Beherske troppens tegn og signaler
P 37
3
Selvstendig gjennomføre passering av farlig område
P 51
4
Selvstendig forflytte seg til fots på patruljeformasjoner.
P 50
5
Selvstendig forflytte seg til fots på 1 rekke, 2 rekker, skytterrekke og
skytterlinje.
P 31, P 32, P 33, P 34
6
Selvstendig utføre planlegging av forflytning.
P 45
7
Selvstendig gjennomføre opptreden ved kort og lang holdt.
P 47
8
Selvstendig gjennomføre uttak og opptreden ved samlingspunkt.
P 52
9
Selvstendig gjennomføre innlastningsdrill på kjøretøy
P 29
10
Selvstendig gjennomføre utlastningsdrill av kjøretøy
P 30
11
Selvstendig utføre handling ved trafikk uhell
UD.2.1
12
Selvstendig gjennomføre hurtig stillingsbesettelse
P 57
46
9.2.3 Patruljeoppdrag
1
Selvstendig utføre kontrollpatrulje
P 101
2
Selvstendig utføre informasjonspatrulje
P 102
3
Selvstendig utføre kontaktpatrulje
P 187
9.2.4 Overvåkning
1
Selvstendig utføre de forberedelsene som utføres i klargjøringspunkt (KP) før innrykk i base/OP P 75
2
Selvstendig utføre rekognosering av base/OP
P 76
3
Selvstendig utføre innrykk og etablering av base/OP
P 77
4
Under ledelse etablere nedgravd OP
P 78
5
Selvstendig utføre etablering av base med fremskutt OP
P 79
6
Selvstendig utføre etablering av improvisert OP
P 80
7
Selvstendig utføre etablering av skjult OP i hus
P 81
8
Selvstendig utføre etablering av skjult OP i kjøretøy
P 82
9
Selvstendig utføre drift av base/OP
P 83, P 84
10 Selvstendig utføre riving av base/OP
P 86
11 Selvstendig utarbeide åpningsmelding
P 91
12 Selvstendig utarbeide og bruke OP-perm
P 91
9.2.5 Sikringsoppdrag
1
Selvstendig etablere og drifte VKP (nivå 1-4)
P 118
2
Selvstendig kontrollere ID
P 119
3
Selvstendig kontrollere kjøretøy
P 120
4
Selvstendig visitere personell
P 121
5
Selvstendig utføre handling ved eskorter i VKP
P 122
6
Selvstendig etablere VKP på kommunikasjonsakse
P 127
7
Selvstendig kontrollere VKP på kommunikasjonsakse (nivå 1-4)
P 128
9.2.6 Stridsdriller – ikke relevant for O/K troppen
9.2.7 Samband – ikke relevant for O/K troppen
9.2.8 Sanitet – ikke relevant for O/K troppen
9.2.9 CBRN – ikke relevant for O/K troppen
9.2.10 MP – ikke relevant for O/K troppen
47
9.2.11 Reorganisering
1 Selvstendig gjennomføre reorganisering
P 131
2 Selvstendig gjennomføre en etterretningsmessig debrief og utarbeidelse av en patruljerapport P 132
3 Selvstendig gjennomføre en taktisk debrief
P 133
4 Selvstendig gjennomføre en emosjonell debrief
P 134
5 Selvstendig utarbeide skisser som vedlegg til patruljerapport
P 94
6 Selvstendig gjennomføre klar til strid som en del av en reorganisering
P 20
9.2.12 Troppsstaben
Alle i troppsstaben
Henvisning
1
Selvstendig etablere og drifte troppsKO
P 15
2
Beherske troppens tegn
P 37
3
Forstå aktuelle militære tegn
V 22
4
Forstå troppens rolle, konsept og kapasiteter med ambisjonsnivå
Håndbok O/K troppen
5
Forstå O/K lagets stridsteknikk ved gjennomføring av VKP
P 118, P 119, P 120, P 122, P 127, P 128
6
Forstå O/K lagets stridsteknikk ved gjennomføring av overvåkning
P 75 til P 86
7
Forstå O/K lagets stridsteknikk ved gjennomføring av kontrollpatruljer
P 101
8
Forstå O/K lagets stridsteknikk ved gjennomføring av informasjonspatruljer P 102
9
Forstå O/K lagets stridsteknikk ved gjennomføring av kontaktpatruljer
P 187
10
Beherske opptreden som vaktpost
P 96
Troppssjef og NK tropp
Henvisning
11
Beherske gangen i utvikling til strid på troppsnivå
P 3, V 1
12
Forstå stridsteknikken ved besettelse av bemannet og ubemannet objekt
P 9, P 10
13
Forstå hensikten med og prinsippene for objektsikring
Håndbok Objektsikringstropp
14
Forstå prinsippene for løsing av isolering med innbringelse
Håndbok Utrykningstropp
15
Forstå utrykningstroppens stridsteknikk ved isolering med innbringelse
P 11
16
Forstå prinsippene for løsing av bekjempelsesoppdrag
Håndbok Utrykningstropp
17
Forstå utrykningstroppens stridsteknikk ved gjennomføring av ildoverfall
og bakhold
P 12, P 13, P14
19
Forstå integrert sanitetstjeneste i Heimevernet
P 142
20
Forstå hvordan samvirke med og taktisk bruk av hund
P 16, P17
22
Forstå hvordan etterretningsmessig, taktisk og emosjonell debrief
gjennomføres
P 131, P 132, P 133
Troppsassistent, sambandskorporal og sanitetskorporal
Henvisning
23
Forstå gangen i utvikling til strid på troppsnivå
P 3, V 1
24
Selvstendig gjennomføre klargjøring av kjøretøy
P 21
25
Forstå troppens opptreden i samlingsområde
P8
48
Troppsassistent
Henvisning
26
Selvstendig etterforsyne troppen med forbruksmateriell
Håndbok stabstropp
27
Selvstendig utføre enkle reparasjoner på avdelingsmateriell
Håndbok stabstropp
28
Selvstendig utføre henting av ammunisjon ved stabstropps
ammunisjonsplass
Håndbok stabstropp
29
Selvstendig utføre lagring av ammunisjon iht gjeldende bestemmelser
Håndbok stabstropp
30
Selvstendig utføre klargjøring og forestå utlevering av ammunisjon
Håndbok stabstropp
31
Selvstendig utføre transport av alle klasser forsyninger
Håndbok stabstropp
32
Selvstendig føre blanketter som brukes i forsyningstjenesten
AF.1, AF.2
Førstehjelp Nivå 3. Sanitetskorporal
Henvisning
33
Forstå integrert sanitetstjeneste i Heimevernet
P 142
34
Selvstendig kunne utføre tiltak ved lette skader og sykdom
P 144
35
Selvstendig kunne utføre tiltak ved alvorlig skade
P 145
36
Selvstendig kunne utføre tiltak ved alvorlig sykdom
P 146
37
Selvstendig kunne utføre sanitetsstøtte ved oppdragsløsning
P 148
38
Selvstendig kunne utføre støtte til tropper ved skarpe vakt- og sikringsoppdrag i fredstid P 149
39
Selvstendig kunne utføre etablering av troppens sanitetsrede
P 150
40
Selvstendig kunne utføre forsyning og vedlikehold
P 151
41
Selvstendig kunne utføre medikamentkontroll
P 152
42
Selvstendig kunne utføre medisinsk dokumentasjon
P 154
43
Forstå samvirke med sivile helseressurser
P 155
44
Anvende sikkerhetsforskriften i UD 2-1 (Sanitetstjeneste)
P 157
45
Selvstendig utføre KTS på sanitetsmateriell
P 158
46
Selvstendig kunne utføre Førstevurdering ved traumer i h t sjekkliste
P 159
Sambandskorporal
Henvisning
47
Soldaten skal selvstendig utføre identifisering, telle iht satsliste, koble og betjene TP-6N,
samt gjennomføre vedlikehold og MBK.
SB 4.4
48
Soldaten skal forstå antenneteori for materiell som benytter frekvensbånd i HF og VHF.
Valg av frekvens, prediksjon og interferens.
SB 1.2
49
Soldaten skal selvstendig utføre identifisering, telling iht satslister, bruk og vedlikehold av SB 1.3
antennesett AS-102N og antennemast AB-178N.
50
Soldaten skal selvstendig utføre identifisering, telling iht satslister, bruk og vedlikehold av SB 1.4
antenne AT-85.
51
Soldaten skal selvstendig utføre identifisering, telling iht satslister, bruk og vedlikehold av SB 1.5
antennemast SCHIMA 200.
52
Soldaten skal selvstendig utføre identifisering, telling iht satslister, gjennomføre MBK, og
beherske oppkobling og betjening av Motorola GP-900.
49
SB 2.8
53
Soldaten skal selvstendig forstå forhold rundt kraftforsyning generelt, og sterkstrøm, bruk
av ulike tilkoblinger, kabler og kabeldimensjoner, samt faren ved overbelastning.
SB 3.2
54
Soldaten skal selvstendig utføre identifisering, telle iht satsliste og beherske bruk og
vedlikehold av generatorsettet.
SB 3.3
55
Soldaten skal beherske bruk og vedlikehold av kraftforsyningsenheten.
SB 3.4
56
Soldaten skal beherske bruk og vedlikehold av kraftforsyningsenheten.
SB 3.7
57
Soldaten skal selvstendig utføre korrekt bygging av høy og lav linje, riktige kryssinger,
bruk av utleggermateriell, feilsøking, bendsling, skjøting, inntak og vedlikehold av linje.
SB 4.3
58
Soldaten skal selvstendig utføre identifisering, telling iht satslister, gjennomføre MBK, og
beherske oppkobling og betjening av Repeater til GP-900.
SB 2.7
59
Soldaten skal selvstendig utføre identifisering, telling iht satslister, gjennomføre MBK, og
beherske oppkobling og betjening av Repeater til MRR/LFR
Samband alle i troppsstaben
60
Soldaten skal forstå feltlinjens kapasiteter og bruksområder.
SB 4.1
61
Soldaten skal forstå subtraktorkoden og kunne bruke den.
SB 7.7
62
Soldaten skal forstå origokoden og kunne bruke denne.
SB 7.8
63
Soldaten skal forstå innholdet i SOI og kunne bruke denne.
SB 7.9
64
Soldaten skal selvstendig og korrekt føre meldingsblanketten.
SB 7.12
65
Soldaten skal beherske bruk av militære tegn i Heimevernet, opp til distriktsnivå
SB 7.13
66
Soldaten skal beherske bruk og utfylling av statustavle
SB 7.14
67
Soldaten skal beherske bruk og utfylling av stridsjournal.
SB 7.16
68
Soldaten skal selvstendig og korrekt føre meldingsblanketten.
SB 8.12
69
Soldaten skal beherske bruk av militære tegn i Heimevernet, opp til distriktsnivå
SB 8.13
50
UGRADERT
52
UGRADERT