Transcript Presentasjon fra Hedmark Trafikk

Tiltaksplanen
2014 - 2017
Oktober 2013
Fylkeskommunalt
foretak
Hedmark fylkeskommune
er eier (100%)
• Eget styre
• 22,5 årsverk
Omsetning 423 MNOK
Inntekter
• 75 % av er tilskudd fra FK
• 15 % fra grunnskoleskyss i
kommunene
• 10 % ordinært salg
3 geografiske områder
Nøkkeltall 2013
7.000.000 reisende
•
•
Ca. 1,85 mill ordinære reisende
Ca. 5,1 mill skolereiser
Ca. 300 busser i daglig drift
+ over 150 drosjer
9.300.000 rutekilometer
340.000 bussavganger årlig
1.450 bussavganger daglig
3.184 holdeplasser
§ 3 i foretakets vedtekter
Hedmark Trafikk er et foretak som skal ha ansvar for overordnet ruteplanlegging og
markedsføring av kollektivtilbudet, samt samordning av drift og kjøp av
transporttjenester.
Kundeorientering
Kunder og leverandører
Ordinære reisende
24% av virksomheten
Effekt av å satse – har vi det?
Nytt Anbud i Hamar – regionen fra 1.7. 2012
13 hybridbusser - 1 tonn mindre CO2 per dag i Hamar
Reiseutvikling……..
Reisende utvikling 2012 – opp 4,4% (80.000) fra 2011
Reisende utvikling 2012 – opp 5,6% (31.000) fra 2011
Hedmark Trafikk - Tiltaksplan 2014-17
Overordnede prinsipper for arbeid med Tiltaksplanen
• Helhetlige og enkle reisekjeder
• Tog en vesentlig del av vårt stamnett
• Knutepunkter sammen med JBV
• Publikumsvennlige billetteringsløsninger
• Sikkerhet
• Miljøvennlige løsninger
• Universell Utforming og Tilgjengelighet
Dette vil kreve
• Kollektivtrafikk som en del av helhetlig planlegging
• Forutsigbar finansiering
Planen skal behandles i Fylkestinget desember 2013
Høringsperiode 20.august – 20.oktober
Prinsipper for gode kollektivløsninger
Det kunderettede tilbudet bygger blant annet på kollektivselskapet Ruters gode
prinsipper. (vedlegg 1 side 33)
En linje konseptet
Rettlinje konseptet
Hvorfor:
Ant. min
pr. tur
Ant. min
pr. dag
Ant.
dager pr.
år
Sum
min
Ant. arb.
dager pr. år
1
2
235
470
1
2
4
235
940
2
3
6
235
1410
3
4
8
235
1880
4
5
10
235
2350
5
Stamnett – tog
og regionbuss
Suksess faktorer
• God frekvens
• Riktig Driftsdøgn
• Enkle informasjons- og
billettløsninger
• Effektive og Universelt
Utformede Knutepunkt
Bybusser og
Flex
Suksess faktorer
• God frekvens (bybuss)
• Enkel bestilling (Flex)
• Enkle informasjons – og
billettløsninger
• Riktig Driftsdøgn
• Effektive og Universelt
Utformede Knutepunkt
Knutepunkter
• Flex til/fra
• Bybuss internt i og mellom
byene
• Takting mellom
transportartene
Hva er FLEX
•
•
•
•
FLEX gir et tilbud til alle som
har over
1 km avstand til ordinær
rutebuss
Kjørerute bestemmes av
bestilling
Skal dekke primærbehovet
for transport til og fra
kommunesentra
Selvsagt ønskelig å ha
driftsdøgn som resterende
kollektivtilbud
Driftsdøgn og frekvens
Tur/ Retur
Oslo - Hamar- Lillehammer
Anbefalt Frekvens
Anbefalt Driftsdøgn
Mulig Driftsart
½ time
04:00 - 01:00
Tog
Time
04:00 - 01:00
Tog
Røros – Elverum - Hamar
2 timer
06:00 - 22:00
Tog
Trysil – Elverum – Tangen
2 timer
06:00 – 22:00
Buss
Elverum – Hamar - Moelv – Gjøvik
½ time
05:00 -23:00
Buss (tog)
Kongsvinger - Elverum
Time
05:00 - 23:00
Buss
Sand - Charlottenberg
Time
05:00 - 21:00
Buss
Bybuss Hamar
¼ time
03:30 - 01:30
Buss
Bybuss Elverum
½ time
04:30 - 23:00
Buss
Bybuss Kongsvinger
½ time
03:30 - 01:30
Buss
Oslo – Skarnes - Kongsvinger
Suksessfaktorer og kostnadsdrivere
Endring Hedmarken
Moelv
Rute 170 (fra Br.dal 15)
Rute 170 (fra Br.dal 45)
Bybuss 3
Narudvn.
Brumunddal
Gjøvik
Nydal
Elverum
Stange
Satsningsnivåer
• Nivå 1 – i henhold til rammene i gjeldende økonomiplan 2013 – 2016
• Nivå 2 – kr 60 millioner i økte årlige kostnader
• Nivå 3 – kr 117 millioner i økte årlige kostnader
Satsningsnivåer
Miljø – noen alternativer
Hydrogenbuss i #Ruter
Naturgassbuss i AtB
Plug inn Hybrid
Kollektivtransport som virkemiddel for utvikling
Ordførerne i Elverum, Gjøvik, Hamar, Lillehammer og Ringsaker vil med dette brevet støtte opp
under prosjektsøknaden «Mjøsnett» som er innsendt av Oppland og Hedmark fylkeskommune.
Det er seks små- og mellomstore byer i dette området med ca. 220 000 innbyggere med omland.
Mjøsbyene er i dag en vekstregion, men har også et stort potensiale for å bli et mer integrert bo- og
arbeidsregion. Et sterkt forbedret kollektivtilbud mellom byene vil sørge for at trafikkveksten vil tas
med miljø- og klimavennlig transport og øke mulighetene for å bo og arbeide i hele regionen.
Byene våre er i stor utvikling og det investeres mye i attraktive bymiljøer. Det planlegges nye
knutepunkt og bedre tilrettelegging rundt skysstasjonene. Det arbeides kontinuerlig med å fortette
byene for å gjøre dem mer kompakte og attraktive. En utredning om hvordan vi kan styrke
kollektivtilbudet mellom byene, er avgjørende for å nyttiggjøre oss av dette arbeidet.
Vi ønsker en slik utredning velkommen. Vi vil bidra i arbeidet med kompetanse og tilrettelegging for å
styrke mjøsbyene som en mer samlet og dynamisk bo- og arbeidsregion.
Erik Hanstad
Bjørn Iddberg
Ordfører Elverum
Ordfører Gjøvik
Morten Aspeli
Espen Granberg Johnsen
Ordfører Hamar
Ordfører Lillehammer
Anita Ihle Steen
Ordfører Ringsaker
«Mjøsnett» - felles utredning
Hedmark og Oppland fylkeskommuner
har i felleskap utredet et konsept for
utvikling av et kollektivt taktnett i
Mjøsregionen.
Lillehammer
Byenes skysstasjoner utgjør
knutepunktene.
Busslinjene planlegges slik at linjene
møtes på knutepunkt der reisende
kan bytte mellom alle linjer uten
lange ventetider.
Gjøvik
Konseptet følger opp fylkesHamar
kommunenes intensjon om å satse
på jernbanen Lillehammer- Hamar –
Oslo.
Hvem vi konkurrerer med
Mjøsnett – hva skal til for å lykkes
Hvorfor – hva har andre oppnådd
Hvorfor – hva har andre oppnådd
III: Kan bymiljøavtalene gi en ny kurs for byene?
Er det de riktige tiltakene som er med i Bymiljøavtalene
Alle de sentrale virkemidlene i transportpolitikkene inngår i bymiljøavtalene. Spørsmålet er mer om de aktørene som har ansvar for de
ulike virkemidlene har tilstrekkelig insentiver for å iverksette en ny politikk. Det vil vise seg i etterkant, Men det er en del signaler som
tyder på at disse avtalene kan bli mer helhetlige og forpliktende enn dagens bypakker og tidligere avtaler innenfor belønningsordningen.
Det skyldes i første rekke at:
1. Arealplanlegging er et sentralt element i avtalene, noe som kanskje er den viktigste faktoren for å lykkes med målsettingen
Klimaforliket. Det legges opp til å stille krav om at arealplanleggingen skal bygge opp under trafikkgrunnlaget for miljøvennlig transport
2. Det er langsiktige avtaler over 10-20 år som skal rulleres hvert fjerde år, slik at det er mulig å resultatfinansiere en større del av
virkemiddelpakka. Det betyr også at det kan satses mer langsiktig i forhold til virkemiddelbruk, særlig arealplanlegging men også tunge
investeringer.
3. Det legges opp til en utstrakt bruk av mål og resultatstyring både som grunnlag for resultatfinansiering innenfor Belønningsordningen
og porteføljestyring av tiltakspakkene. Det betyr at staten og byene i større grad kan forhandle om måltall og resultatfinansiering enn
konkrete tiltak og prognoser for effekt.
Status
14. oktober 2013:
• Tildelt totalt 2 MNOK til prosjektet
• 1 MNOK fra SD
• 500’ fra hver av Fylkeskommunene
• Utkast til organisering av prosjekt
• Utkast klart til stillingsannonse for prosjektleder
• Bestilt og mottatt oppdaterte tallmateriale av
TØI rapport 960/2008 Mjøsnett 2012 på:
• Reisevaner, Befolkning, Trafikkmengder
• Konferanse 16/17. januar 2014?
• Arena Innlandet samtidig
• Fylkeskommuner, kommuner, SVV, JVB, NSB
• Urbanet Analyse, Karlstad/Värmlandstrafik
Tilgjengelighet - Infrastruktur
Kollektivtrafikk som en del av helhetlig planlegging
Universell
utforming
Informasjon
holdeplass og
knutepunkt
Takk for
oppmerksomheten