Transcript LOKALE LØNNSFORHANDLINGER: HØSTENS STORE

PROFILEN
MEDLEMSBLAD FOR AVYO
NR. 3 − 2014
LOKALE LØNNSFORHANDLINGER:
- Krav og forventninger
HØSTENS STORE FAGSAMLING:
- Medbestemmelse og arbeidsmiljø
ARENDALSUKA:
- Synlige i sørlandsbyen
www.avyo.no
Spennende og utfordrende arbeidsdager
Profilen utgis av:
AVYOs sentralstyre
v/Anne S. Henriksen
Redaksjon:
Anne S. Henriksen
Vanja Thorvaldsen
Margarethe Standberg
Adresse:
Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo
Sentralstyrets medlemmer:
Leder AVYO: Anne S. Henriksen
Tlf.: 913 90 017
Nordland, Sekretariatet AVYO
[email protected]
1. nestleder : Øyvind Hov Randmæl
Tlf. 977 84 316
Oslo, Sekretariatet AVYO
[email protected]
2. nestleder : Vanja Thorvaldsen
Tlf. 907 45 220
Sør-Trøndelag, Sekretariatet AVYO
[email protected]
Sentralstyremedlem: Liv Dragsten
Tlf. 73 43 80 52 - mobil 482 56 495
Sør-Trøndelag, NAV Midtbyen
Trondheim
[email protected]
Sentralstyremedlem: Julie N. Nynes
Tlf. 23 97 85 13 - mobil 908 88 766
Hordaland, NAV Kontaktsenter
[email protected]
Tilsattes rep. sentralstyret:
Per Jørgen Halvorsen
Mobil 922 43 908
[email protected]
1. varamedl: Julie Frivold
Mobil 951 90 499
Aust-Agder, NAV arbeidslivssenter
[email protected]
2. varamedl: Line Jensen
Tlf. 78 38 96 24 - mobil 952 82 182
Finnmark, NAV forvaltning Vadsø
[email protected]
3. varamedl.: Gerd Navarsete
Tlf. 239 79 257 - mobil 992 95 740
Nord-Trøndelag,
NAV kontaktsenter Namsos
[email protected]
Redaksjonen avsluttet 26.09.2014
Opplag: 4650
Forsidebilde: Illustrasjon
Foto: Margarethe Standberg
Layout: Margarethe Standberg
Trykk:
Trykkpartner AS
www.trykkpartner.no
2
Bebudede endringer i arbeidsmiljøloven, forenkling,
fornying og forbedring, jakten på tidstyver, modernisering av og i NAV, organisasjonsendring i HELFO
og i NAV, ekspertutvalgets gjennomgang av NAV,
ressursundersøkelse i NAV, HKI med tilhørende organisasjonsundersøkelse i NAV,
nærværsprosjektet i NAV, mål og resultatstyring og lokale lønnsforhandlinger er
bare noen av de sakene som opptar oss og våre medlemmer. Opp i alt dette skal vi gi
best mulig service enten det er enkeltbrukere med behov for ulike tiltak eller ytelser,
refusjoner til behandlere eller ivaretagelse av egne ansatte. Da er det viktig, som vi i
AVYO har hatt høyest på vårt program i denne landsmøteperioden, tenk helsefremmende arbeidsplasser. Ikke bare tenk, men prøv å få det til!
Det skal bli enklere å tilsette midlertidig- det er mer enn enkelt nok i dag. Øking av
grensene for overtid, sikkert noen som synes det er helt greit, men hva med de langsiktige virkningene – spør vi. Søndagsarbeid skal kunne pålegges i større grad enn i
dag – hva med fritid er vårt ankepunkt.
Fornyelse, forenkling og forbedring er viktig å sette på agendaen og her vil vi som
ansatte og sikkert også som borgere være med å mene noe. Vi vil bidra tidlig slik at
det blir gode prosesser og ikke bare forslag som det skal tas stilling til. Jakten på tidstyver, alltid spennende med jakt, men la nå ikke jakten også bli en tidstyv. Organisasjonsendringer er ofte nødvendig for at vi skal kunne yte bedre og mer effektivt, men
da er det viktig med gode prosesser slik at omkamper og frustrasjon unngås.
Nok og riktig ressursmengde til ulike enheter er det sjelden at en blir enig om, men
ikke mindre viktig å sette på dagsorden av den grunn. HKI som er en temperaturmåler
på arbeidsmiljøet i NAV er akkurat det, en temperaturmåler som sier noe,- men ikke
alt. Koblet sammen med andre undersøkelser og prosjekter som for eksempel nærvær
og HR inn i framtiden kan det gi mere utfyllende svar. Når vi i tillegg skal ta diagnosen på NAV gjennom organisasjonsundersøkelsen burde vi ha mye nyttig informasjon
på blokka utpå senhøsten.
Modernisering i NAV og andre steder er nødvendig, men det er ikke bare å si det og
heller ikke å forvente at det skal skje i veldig raskt tempo, samtidig som kravene til å
levere opprettholdes. Jeg er usikker på om ordet modernisering er riktig, men det er
en annen diskusjon.
Mål og resultatstyring i offentlig sektor har dessverre gjennom mange år nå hatt en
tendens til å bli målet og ikke et tjenlig virkemiddel for å ha kontroll. Brukt på en
konstruktiv måte, ikke for og ni-kontrollere, men for å ha kontroll slik at ansatte føler
at de har arbeidsgivers tillit i forhold til arbeidsutførelse. For å nå de målene vi selvsagt må og skal ha, er dette et godt virkemiddel, men ikke noe mer. Lokale lønnsforhandlinger er og blir viktig. Det knytter seg, med rette, store forventninger fra ansatte
til dette. At arbeidsgiver da erkjenner at det er, nettopp det det er ment å være, lokale
forhandlinger mellom likeverdige parter og ikke et diktat fra arbeidsgiver i forhold til
hvem som skal få uttelling, er helt avgjørende for tillit.
Hvis disse ulike prosessene ikke foregår på en god måte som inngir tillit mellom alle
involverte blir det vanskelig å få til et godt og helsefremmende arbeidsmiljø. Mange
får det veldig godt til og bruker tid, kløkt og god involvering. Tidstyvene i forhold til
utrygghet, sykemelding, stress og manglende mestring blir redusert og konsekvensen
blir et mere helsefremmende arbeidsmiljø. Dette kommer hele samfunnet til gode.
I AVYO står landsmøtet for døren og der skal vi diskutere disse ulike sidene ved vårt
arbeidsliv.
Lykke til i de ulike prosessene og husk å ta nødvendig fri til familie, venner og fritidsaktiviteter.
Hilsen Anne Sofie Henriksen
Gjennomgangen av NAV
Brukere skal bli tryggere
Ekspertsgruppens forslag:
• NAV må gi bedre og enklere informasjon til brukerne, og departementet må stille tydeligere krav om dette.
• Brukere med mange utfordringer
bør få en fast kontaktperson i NAV,
for eksempel foreldre med alvorlig
syke barn.
• Internett og telefon bør utvikles,
slik at brukerne i større grad benytter
dette framfor å gå på NAV-kontoret.
• Brukermedvirkningen i NAV bør
styrkes, blant annet gjennom en årlig
brukermelding.
Ekspertgruppens delrapport konsentrerer seg om brukeropplevelser og kommer med forslag til tiltak som kan gi
flere trygge og fornøyde brukere. Tekst: Margarethe Standberg
Delrapporten som ble lagt fram 15. september, inneholder en beskrivelse av
NAVs oppgaver, brukertilfredshet, kanalbruk og brukermøter og forslag til tiltak.
Gruppen har konsentrert seg om brukeropplevelsen i ytelsesforvaltningen, og
konkluderer med at ytelsesbehandlingen
går bedre, men at kvaliteten på saksbehandlingen og informasjonen fra NAV
kan forbedres. Utvalget mener brukere
tar kontakt fordi de er usikre på om de
får penger, om de har forstått hva de har
krav på og hva de skal gjøre for å få den
ytelsen de har krav på. Spesielt gjelder
dette folk med sammensatte behov.
Viser også det positive
Å lage en årlig brukermelding for å styrke
brukermedvirkningen er blant ekspertgruppas forslag sammen med forslaget
om at personer med sammensatte behov,
får en fast kontaktperson i NAV.
Rapporten viser også at ekspertgruppen ser en positiv utvikling på følgende
områder:
Ytelsesbehandling går bedre:
Saksbehandlingstidene går i riktig ret-
ning. Bedre telefontjenester er utviklet.
NAV har utviklet nye løsninger for kommunikasjon for noen tjenester, basert på
facebook og chat.
Positiv prosess knyttet til utvikling
av organisasjonsstruktur og oppgavedeling:
Det vurderes som positivt at NAV spesialiserer tjenester som krever spisset kompetanse, og som i tillegg kan legge til rette
for god informasjon og likebehandling.
Utvikling av selvbetjeningsløsninger:
Selvbetjeningsløsningene blir brukt og
er godt mottatt av brukerne.
I følge ekspertgruppen ligger det store
gevinster i å gi tilstrekkelig, god og tidsriktig informasjon på nett og å bedre informasjonen i brev, og slik fjerne behovet
for bruker til å henvende seg på NAV-kontoret. Nye selvbetjeningsløsninger kan gi
ytterligere gevinster dersom informasjonen er god og brukervennlig.
Brukertilfredsheten:
Brukertilfredsheten med NAV målt ved
forskjellige brukerundersøkelser har vært
svakt økende de siste tre årene. Brukerne
oppgir i økt grad at de møtes med respekt.
• NAV må bli flinkere til å veilede
brukere som sender inn mangelfulle
søknader, slik at det blir færre unødvendige avslag og klager som følge
av at søknaden er mangelfull.
• Feilmarginen i behandlingen av
søknader om ytelser må reduseres,
og departementet må stille tydeligere
krav om dette.
• Regelverket må bli enklere, blant
annet ved at begrepsbruken i de forskjellige trygdeordningene harmoniseres.
Arbeids- og sosialdepartementet
oppnevnte 20. mars i år ekspertgruppen som skal gjennomgå NAV. Gruppen har sju medlemmer og ledes av
Sigrun Vågeng, direktør i SIFO- Statens institutt for forbruksforskning.
Ekspertgruppens sluttrapport skal
legges fram 15. mars 2015.
«Utvalget mener brukere
tar kontakt fordi de er
usikre på om de får
penger, om de har forstått
hva de har krav på og hva
de skal gjøre for å få den
ytelsen de har krav på».
3
Forbereder landsmøte
På det siste landsstyremøtet i denne landsstyreperioden var det kommende landsmøtet
en av de sentrale sakene. Tekst og foto: Margarethe Standberg
Også denne gangen ledet møtedirigentene
Liv Dragsten og Are Marthinsen landsstyret gjennom sakene som er til behandling. En helt sentral sak er det kommende landsmøtet i slutten av oktober hvor
AVYOs politikk for de kommende tre år
skal diskuteres og legges.
På landsstyremøtet jobbes det blant annet i grupper hvor forslag til nytt prinsipprogram med satsningsområder diskuteres, og forslag til vedtekter debatteres. På det todagers landsstyremøtet var
også de lokale lønnsforhandlingene, gjennomgangen av NAV, ressursundersøkelsen i NAV, organisasjonsundersøkelsen i
NAV og den nye IA-avtalen viktige saker
til informasjon og diskusjon.
Brukeropplevelser
Ekspertgruppens delrapport som ble lagt
fram 15. september konsentrerer seg om
brukeropplevelser, og utvalget kommer
med forslag til tiltak som kan gi flere trygge og fornøyde brukere. Utvalget mener
brukere tar kontakt fordi de er usikre på
om de får penger, om de har forstått hva
de har krav på og hva de skal gjøre for å få
den ytelsen de har krav på. Spesielt gjelder dette folk med sammensatte behov.
Ressurs- og organisasjonsundersøkelse
I fjor høst ble det lagt fram en rapport om
ressurssituasjonen på NAV-kontor. En arbeidsgruppe har vurdert og foreslått tiltak
innenfor politisk oppfølging, oppfølging
på etatsnivå og oppfølging i tjenestelinja.
Det foreslås å lage en plan for bemanningsopptrapping ved NAV-kontorene for å styrke innhold og kvaliteten på
NAV-kontorenes oppfølgingsarbeid og de
markedsrettede aktivitetene.
Det er også foreslått å innføre en utvidet
web - basert organisasjonsundersøkelse
(OHI). OHI står for Organizational Health Index, og undersøkelsen er utarbeidet
av konsulentselskapet McKinsey. Den
skal være en metode for å måle organisasjonens helse og har som mål å gi økt
kunnskap om både styrker og svakheter i
hele etaten.
Are Marthinsen, Julie N. Nynes, Line Jensen, Gerd Navarsete og Liv Dragsten.
Ragnvald Aarseth, Iren Sandberg, Målfrid Torstensen og Torunn Tjernsli.
Odd Arne Tveito, Steinar Ekhaugen, Marit Sivertsen, Elin Omdal og Christian Berg-Pedersen
4
5
Lokale lønnsforhandlinger
Stor pott - stort ansvar
Lokale lønnsforhandlinger stiller krav til både det enkelte medlem og de plasstillitsvalgte.
Når potten er så stor som i år, består mye av jobben i å justere forventningene.
Tekst og foto: Margarethe Standberg
de har, og at de gjør en betydningsfull
jobb. Å ivareta dem i prosessen, er veldig
viktig. Jeg får mange spørsmål som «bør
jeg framsette krav» og «hvorfor bør jeg
framsette krav». Vi holder medlemsmøter i forkant av forhandlingene hvor vi
gjennomgår kriteriene og kravskjemaene,
og noen trenger rådgivning, sier Johnny
Paulsen.
Selv etter mange år som tillitsvalgt har
han aldri fått kjeft etter et oppgjør.
– Selv om jeg vil tro at noen har hatt
grunn til å være misfornøyd, så har AVYO
Troms vært så åpne og grundige at medlemmene er kjent med at vi gjør en så god
jobb vi bare kan. Vi hadde en forhandling
for en tid tilbake, hvor det var avsatt en
veldig liten pott til lokale forhandlinger.
Da ga vi utrykk for at vi var misfornøyde
med det, og det tror jeg at medlemmene
skjønte.
Krav med begrunnelse leveres til tillitsvalgt i god tid før den lokale kravfristen.
Den lokale lønnspolitikken og lønnsfastsettelsen i NAV og i HELFO skal bidra
til å styrke etatenes måloppnåelse. Kriteriene utarbeides på bakgrunn av struktur
og krav til ansatte og avhenger oftest av
ansattes oppgaver, ansvar og måten arbeidet blir utført på.
Ved lokale forhandlinger skal krav
framsettes skriftlig, og ingen kan selv forhandle om sin egen lønn. I forkant av lokale lønnsforhandlinger veileder plasstillitsvalgte medlemmene i hva kriteriene
betyr, og i det å skrive lønnskrav.
Ivareta medlemmene
Profilen var i slutten av august med på
fagseminar for tillitsvalgte i NAV forvaltning hvor lokal lønnspolitikk var et
av temaene. Ifølge Johnny Paulsen som
er plasstillitsvalgt ved NAV Forvaltning
6
Tromsø og sitter i AVYOs forhandlingsutvalg for NAV Forvaltning, er det både
spennende og krevende og arbeide med
lokale forhandlinger.
– Lokal lønnspolitikk er et stort ansvar,
men det er også givende. Vi skal ivareta
enkeltmedlemmenes
interesser på en best
mulig måte.
– Hva legger du spesielt vekt på?
– God informasjon ut til medlemmene.
Når du forhandler, må du forholde deg
til de kriteriene som gjelder til enhver
tid. Det kunne nok vært bedre kunnskap
om tariffsystemet der ute. Det også noen
enkeltmedlemmer som ikke ønsker å
framheve seg selv, eller de har kanskje
ikke innsett hvilken viktig kompetanse
Dempe forventninger
Paulsen har vært tillitsvalgt siden 1996,
og årets lokale forhandlinger skiller seg
ut fordi potten denne gangen er så stor.
– Det blir nok en utfordring i år å dempe forventningene, for alle skal ikke få
selv om potten er stor. Selv om jeg personlig skulle prioritere noen, så betyr ikke
det nødvendigvis at de får lønnstillegg.
«Selv om jeg personlig
skulle prioritere noen, så
betyr ikke det nødvendigvis at de får lønnstillegg».
JONNY PAULSEN
Lokale lønnsforhandlinger
Temaet lønn blir ofte veldig personlig, og
jeg opplever at interessen er stor i kontorene når det kommer til de lokale forhandlingene. Folk snakker om lønnen sin, og
de må forholde seg til de som forhandler
på vegne av dem. Jeg har inntrykk av at
mange sammenlikner lønnen sin med kolleger og grupper på kontoret. Mange tror
at andre ligger høyere plassert enn dem
selv. Den viktigste jobben vi har å gjøre,
er å fortelle hva som er kriteriene, og vi
forsøker å besvare spørsmål som dukker
opp etter beste evne. Vi forklarer hvordan
vi jobber i praksis med forhandlingene:
At vi prioriterer kravene på en så riktig
måte som mulig i forhold til det vi kan
forvente å oppnå.
Setter av god tid
På fagsamlingen legges det vekt på at
krav som er større enn potten, ikke blir
tatt seriøst. Rådet er å fremme lønnskrav
som er realistiske, og eksempel på hvordan kravene kan skrives, gjennomgås.
Tillitsvalgte og arbeidsgiver deltar på
forberedende møte i september, og begge
skal bidra med å spre kunnskap om loka-
le forhandlinger ute i kontorene. I tillegg
er det viktig at tillitsvalgte får satt av god
tid til å gå gjennom kravene. Om tillitsvalgte for eksempel får inn 20-40 krav, så
skal de prioritere på best mulig måte, men
alle kravene skal sendes inn til forhandlingsdelegasjonen. Sjansen for å få høyere lønn eller ny stillingsbenevnelse øker
ved å ha godt argumenterte krav, og det er
nyttig å vise til eksempler, slik at det kommer tydelig fram at du som ansatt bidrar
til måloppnåelse.
Blandede følelser etter oppgjøret
Solrun Jensen som er vara plasstillitsvalgt
i NAV forvaltning Oslo, synes det er viktig å ha en samling om et så følsomt tema
som lønn kan være.
– Folks lønn er veldig, veldig viktig,
og det er viktig at vi
som skal prioritere
kravene, er oppdatert. Her får vi en
gjennomgang, vi får kartlagt prosessen,
diskutert og utvekslet erfaringer. Enkelte
ansatte som ikke fikk mer i lønn ved de
forrige lokale forhandlingene, tenker at
det ikke er noen vits i å framsette krav.
Men da er det vår oppgave og motivere
dem til å søke og ikke gi opp - så fremt de
kan kjenne seg igjen i kriteriene. Du kan
stort sett ikke regne med å få noe, hvis du
ikke søker. Det kan hende at arbeidsgiver
setter fram krav for deg, men vi anbefaler
alltid medlemmene å bruke AVYO, sier
Solrun Jensen.
Også hun synes det er både utfordrende
og spennende med lokale forhandlinger.
– Du må være sikker på at du gjør alt
helt riktig, at du har gitt nok informasjon
og sjekket at alt er korrekt ut i fra det du
har fått overlevert i fra medlemmene. Så
er det spennende i forhold til den potten
vi har fått tildelt. Nå sitter ikke jeg i selve
forhandlingdelegasjonen men det er alltid
spennende å se hva AVYO får og hva som
tilfaller medlemmene på ens eget arbeidssted. I disse tider diskuteres lønn mye, og
det kommer til å være en god del diskusjoner når resultatet er klart. Noen blir
fornøyd, mens andre ikke, forståelig nok.
Dette med lønn er et følsomt tema, og det
er alltid leit for de som ikke får.
Lokale lønnsforhandlinger:
• Det forhandles i år om en ramme
på 1,75% av lønnsmassen.
• Forhandlingene skal føres i tråd
med Hovedtariffavtalens (HTA)
bestemmelser og forhandlingsstedets
lønnspolitikk.
• Ifølge HTA skal den lokale lønnspolitikken utformes slik at likelønn,
kompetanse og ansvar, midlertidige
tilsatte og tilsatte i permisjon ivaretas.
• Ingen kan selv forhandle om sin
egen lønn i lokale forhandlinger.
• Forhandlingene føres mellom
arbeidsgiver på det enkelte forhandlingssted og de tillitsvalgte som
representerer hovedsammenslutningens medlemsorganisasjoner, eventuelt underavdelinger av disse.
• Forhandlingsdelegasjonen består av
tillitsvalgte som forhandler prioriterte
krav.
• Prioritering innen hver enhet foretas
av plasstillitsvalgt, eventuelt vara
plasstillitsvalgt.
• Krav skal framsettes skriftlig.
• Beslutningen om å sende inn
krav, må den enkelte ta selv.
• Senest 14 dager etter at krav er
kommet inn, skal framdrift avtales
med arbeidsgiver og forhandlingsdelegasjon.
• Virkningstidspunkt er 1. august.
• Forhandlingene skal være
avsluttet 31.oktober.
7
8
HVO-HJØRNET
Av vara hovedverneombud i NAV Grethe S. Pettersen
Årets sommer er for lengst på hell og
høsten er her. I nord har vi allerede
hatt hvit nedbør……..
Jeg håper alle har hatt muligheter til
å nyte sol, sommer og ferie !
Toppidrettsutøvere har forstått at
restitusjon og hvile er en viktig del
av alle prestasjoner. Sånn er det også
for oss «vanlige». Vi bruker både tid
og penger på service og vedlikehold
av biler og teknisk utstyr, for å forebygge trøbbel. Av og til er det viktig
å legge seg selv «på lading» - og sommerferien er ofte en fin anledning.
Vi hadde en fin verneombudssamling i Tromsø i juni, hvor vi satte
konflikthåndtering og kommunikasjon i fokus. Neste samling vil være
i november, og vi er i full gang med
planlegging og gleder oss allerede.
Vi vil nok fortsette med disse temaene fremover. Vi står stadig ovenfor
endringer og krevende prosesser. Å
kunne kommunisere godt og ta tak i
konflikter tidlig er uten tvil viktig for
å lykkes.
Oppdatert på NAVET
Arbeidet med sikkerhet vil også få
god plass på neste samling. Det rapporteres et økende antall episoder
med vold og trusler. Det er dessverre
ikke bare hos oss i NAV. Det arbeides godt med dette på flere nivåer,
og i sommer fikk vi en egen side på
NAVET som gjør det enklere for oss
å holde oss oppdatert på dette viktige
arbeidet. Her finner vi status for de
tiltak som ble igangsatt etter at rapporten forelå, samt informasjon om
fremtidige tiltak. Det er også nedsatt
en gruppe som jobber med en felles
sikkerhetsportal, som vil være tilgjengelig for alle ansatte , uansett om
man er statlig eller kommunalt ansatt.
Dette er en viktig milepæl i sikkerhetsarbeidet.
Vår trygghet må også sikres på
andre nivåer. Vi kan ikke gjøre all
forebygging og håndtering selv. Vi
er mange som jobber i det offentlige hjelpeapparatet. Men vi har ikke
alle de samme mulighetene til å motta
nødvendig informasjon for å kunne
være godt forberedt i møte med den vi
skal bistå. Det er et alvorlig problem .
Da dommen etter tragedien på Grorud
falt, kunne vi lese at gjerningsmannen var
godt kjent i det offentlige hjelpeapparatet.
Godt kjent for hvem ? Er det greit at deler
av hjelpeapparatet har kunnskap og informasjon tilgjengelig og kan forberede seg,
mens andre ikke har noen mulighet til å
være forsvarlig rustet i møte med samme
person?
Mer enn god vilje
Vi trenger økt samhandling og kommunikasjon mellom helsevesen, kriminalomsorg og andre som møter mennesker som
trenger hjelp. Her holder det ikke med
god vilje og gode intensjoner. I sikkerhetsrapporten legges det vekt på kommunikasjonstrening og kunnskap om aggresjon og potensielt farlige situasjoner. Det
er konkrete planer for opplæring på dette
viktige området.
Uansett hvor gode vi er og hvor mye vi
øver holder ikke dette om vi ikke får den
informasjonen vi trenger.
Samfunnet endrer seg kontinuerlig.
Brukere med sammensatte utfordringer
får hjelp fra flere instanser i hjelpeapparatet, men vi kan ikke gi hverandre viktig informasjon. Informasjon som er helt
vesentlig for vår sikkerhet, for å kunne
møte brukere på en forsvarlig måte og for
å kunne gjøre en god jobb.
Samtidig vet vi at antallet sengeplasser
i psykisk helsevern er halvert de siste 10
årene. Samhandlingsreformen skal sørge
for at mennesker får hjelp der de bor. De
fleste kommer på NAV kontoret. Dette er
en planlagt og politisk vedtatt utvikling,
som får store konsekvenser for alle oss
som jobber i hjelpeapparatet. Når viktige
beslutninger og reformer blir vedtatt må
konsekvensene vurderes på flere nivåer.
Vi ønsker å møte våre brukere med respekt og kunnskap , og vi ønsker å være
tilgjengelige . Vi ønsker ikke at våre kontorer skal innredes som fengsler.
Kreve informasjon
Vi ønsker selvfølgelig at sensitiv informasjon fortsatt skal være sensitiv. Men vi
må kunne kreve å få et minimum av den
informasjonen som faktisk er tilgjengelig
(for andre i hjelpeapparatet). Det er
for eksempel slik i dag at når en pasient med krevende adferds- og voldsproblematikk og ofte også russykdom
skriver seg ut av sykehus eller institusjon, er første stopp NAV kontoret.
Farlighetsvurdering er da gjort av
fagfolk med spesialkompetanse, og
det er allerede brukt store ressurser
for å skaffe erfaring og kunnskap om
hvordan man bør kommunisere og
opptre i møte med pasienten som nå
skal videre i samfunnet og har behov
for hjelp fra NAV. Sjansen for at vi
som jobber i NAV får denne viktige
informasjonen, er dessverre liten.
Taushetsplikten er, og skal være et
grunnleggende prinsipp. Men vi må
ta diskusjonen om hvor grensene skal
gå. Vi trenger riktig informasjon for å
kunne gi riktig hjelp. Og vi bør kreve
at vår sikkerhet er ivaretatt i like stor
grad, uansett hvilken del av hjelpeapparatet vi jobber i.
Jeg håper flere synes dette er viktig å reflektere over, og at vi vil se
endringer som trygger vår hverdag.
Jeg ønsker alle en riktig fin høst, og
husk å lade batteriene dine med jevne
mellomrom.
Vennlig hilsen Grethe
9
Høstens store fagsamling
for fylkes- og hovedtillitsvalgte i NAV
Programmet inneholdt en stor bredde i tema, fra felleserklæringen i NAV og medbestemmelse til IA-avtalen og
lokale lønnsforhandlinger. I tillegg var Kjetil Staalesen fra Finansforbundet, YS advokat Ørnulf Kastet og
organisasjonsdirektør i NAV Inger Johanne Stokke invitert til fagsamlingen sammen med hovedverneombud
og verneombud i NAV og i HELFO. Tekst og foto: Margarethe Standberg
Felleserklæringen om medbestemmelse i Arbeids- og velferdsetaten kom 31.
oktober 2011. Den er et supplement til
hovedavtalen og tilpasningsavtalen med
en tydelig retning på hvorfor medbestemmelse er så viktig.
– Felleserklæringen er en viktig grunnstein for partene i etaten, og vi skal finne de gode løsningene sammen. Det er
10
viktig for oss å være med på å påvirke
det som skjer på arbeidsplassen. Vi skal
føle oss trygge på at de løsningene som
vi kommer fram til, har vi vært med på
å jobbe fram sammen. Særlig i perioder
med omstillinger er det viktig å se at vi
har et felles mål og et ønske om å komme
dit, sa Øyvind Hov Randmæl da han innledet fagsamlingen.
Samlingen har faglig oppdatering og
vekst som mål og gir samtidig mulighet
til å utveksle erfaringer. Deltagerne fikk
sjansen til å samtale i grupper om nettopp
dette og andre temaer. En rød tråd i tilbakemeldingene var at på de aller fleste
steder er det god medbestemmelse. Tillitsvalgte opplever at de blir hørt, men det
kan noen ganger være noe utfordrende å
få inn saker og innspill fra medlemmene.
– Det er bra å ha disse samlingene med
fylkes- og hovedtillitsvalgte og verneombud i NAV og i HELFO, for vi får mer
innsikt i de forskjellige oppgavene vi har.
Verneombud kan for eksempel ikke gå inn
i personalsaker, men det kan tillitsvalgte
ved behov. Når vi møtes på en slik samling, er det lettere å ta kontakt med de andre etterpå, og det er godt og samles og
dele erfaringer fra vårt praktiske arbeid og
hvordan vi kan stille opp for hverandre,
mente en fylkestillitsvalgt.
IA-Avtalen
Den nye IA- avtalen tydeliggjør de tillitsvalgtes rolle i arbeidet med inkluderende arbeidsliv. Tillitsvalgte skal være
motivatorer og pådrivere i samarbeid med
arbeidsgiver og i samhandling med verneombud. Viktigheten av å få IA- avtalen
forankret ute i lokalkontorene, ble understreket. Blant de overordnede målene
i avtalen er å styrke jobbnærværet, og i
denne sammenheng ble forebyggende sykefraværsarbeid diskutert. Det er viktig
å fokusere på dette også i perioder hvor
sykefraværet er lavt, og Randmæl la fram
de siste funnene fra nærværsarbeidet som
viser at nærværet i NAV stiger og at det
jobbes godt med dette.
Videre var AVYO innom temaene arbeidsmiljø, sikkerhet, HKI, medvirkningsplikt- og rett og konflikthåndtering.
Hva kolleger og tillitsvalgte kan gjøre når
de ser at noen sliter med mestring, helse
eller andre utfordringer, ble drøftet.
– Vi har en plikt til å hjelpe, og det er
viktig med åpenhet rundt dette. Arbeidsmiljøet skaper vi sammen, sa Øyvind Hov
Randmæl.
Sikkerhetsarbeidet framover
Inger Johanne Stokke gjorde rede for hva
som har skjedd siden sikkerhetsrapporten
kom i januar, og hva som skal skje videre.
Rapporten viste at 63% av NAV-ansatte har opplevd trusler mot seg selv eller
sitt kontor, og Stokke kom selv tett innpå mennesker som hadde vært utsatt for
slike hendelser da hun ledet arbeidet med
rapporten.
– Det rørte oss kraftig å se frykten og
få den beskrevet. Heldigvis er det de færreste som opplever fysisk vold, men jeg
er glad for at organisasjonene prioriterer
temaet så høyt, sa hun.
Ifølge Inger Johanne Stokke skal sikkerhetsarbeidet i hovedsak skje lokalt og
følges opp av respektive linjer, men sentralt utarbeides det nå et støtte-
Takker for den
viktige jobben
tillitsvalgte gjør
– Det er et stykke fra NAV og HELFO til en kullgruve. Her hadde de
med seg datidens HMS-teknologi. Vi har ikke med oss en kanarifugl,
men noen som må si ifra når det blir dårlig luft, og det er dere.
Med et stort, gammelt sort-hvitt bil– Vi kan godt si at lønnsforskjellede av en gruvearbeider bærende på ne er store, men forskjellene er mye
en kanarifugl innleder Ketil Staale- mindre enn de fleste andre steder.
sen fra Finansforbundet foredraget Hvem var grunnen til det, jo det var
«Hva ville Norge vært uten fagfo- han, og det var deres forgjengere.
rening?»
Har du ikke foreninger på arbeids– Dere skal kunne si ifra uten takersiden og på arbeidsgiversiden
utrygghet og redsel, vel vitende om som kan sette seg ned ved bordet og
at det følger med rollen som tillits- forplikte medlemmene sine, gjøre
valgt. Det er ikke alltid så lett, og det på vegne av det store flertallet i
det kan være ubehagelig, men dere arbeidslivet, så har du ingen modell.
sier ifra når ikke alt er som det bør
– Vi klarer å løfte mer sammen enn
være, og det takker jeg dere for nå.
hver for oss, og denne måten å jobKjetil Staalesen viser og under- be på, ble brukt for å fremme rettigstreker viktigheten av å være fagor- hetene til flere grupper mennesker.
ganisert gjennom historiske bilder Det er ikke såå lenge siden kvinner
fra andre land, for eksempel strei- hadde lavere lønn enn menn og ble
kende arbeidere i Frankrike.
ansatt på de betingelsene.
– Det er en grunn til
Få syntes den gangen
at vi ikke ser slike bilat det var noe rart at
der i Norge. Den førkvinner fikk mindre
ste hovedavtalen kom
lønn, men fagforenini 1935, og er ekstremt
gene tok tak i dette.
viktig for alle som leIfølge Staalesen er
ver av lønnsinntekt.
det er viktig å huske
Vi fikk flere hovedavpå hva slags kjempe
taler, sentrale avtaler
vi står på skuldrene av
og lokale avtaler. Vi
når vi tar de små og
fikk et system som er
store kampene i hveranerkjent av arbeidsdagen.
taker, arbeidsgiver og
– Hver gang dere er
myndighetene.
Det
dyktige til å forhandfører til et mye lavele, så blir det litt bedre
Ketil Staalesen
re konfliktnivå i arfor de med lønnsinnbeidslivet. Vi går ikke rundt og er tekt. Har vi svake fagforeninger, så
takknemlige for at det går bra, men får vi svake forhandlere. Jeg mener
grunnen til at det går så bra, er dere at fagforeningene en av flere viktige
og deres forgjengere.
årsaker til at Norge scorer så høyt på
Staalesen hopper igjen tilbake i lister over land som det er godt å bo
tid og viser et bilde av Odd Aukrust. i. Vi lager ikke konflikt for konflikHan kom med et stort bidrag til tens skyld. Tillitsvalgte forhandler.
det som ble trepartssamarbeidet og Uansett hva dere og arbeidsgiver
frontfagsmodellen slik vi kjenner blir enige om når dere diskuterer og
den i dag og som gjorde at Norge deler på kaka, så har kaka blitt større
som et lite land, kunne ha en åpen enn den ville ha vært uten fagforeøkonomi.
ningene.
11
materiale. Dette skal være
til hjelp for å fremme dialog lokalt
om minimumsstandard for fysisk
sikring, felles forståelse av begreper
som vold og sjikane, felles vernetjeneste og informasjonsdeling. Hun
forteller også at det jobbes med en
løsning for informasjonsdeling om
brukere som har en sanksjon mot
seg.
Organisasjonsdirektøren vektlegger at mye bra arbeid gjøres lokalt
og at dette må fortsette.
– Å treffe alle er en utfordring når
vi er så uensartet, men vi må holde
trykket oppe. Vi får inn rapporter om
utviklingen på dette området, og selv
om det sitter langt inne for mange å
rapportere hendelser, er det veldig
viktig at det gjøres, for å kunne fange opp og synliggjøre det som skjer.
De tillitsvalgte forteller at de i
mange fylker kom raskt i gang med
sikkerhetsarbeidet i fjor, og at det
er stor bevissthet rundt dette. Flere
steder er det fysiske miljøet endret,
og det er satt i gang hyppige øvelser. Flere vektlegger betydningen av
oppfølging av de som er blitt utsatt
for vold og trusler, samt det å diskutere begrepet nulltoleranse og hva
som vi skal vurdere som akseptabel
eller uakseptabel adferd.
Nye regler og lengre vakter
Regjeringen har sendt et forslag til
endringer i arbeidsmiljøloven ut på
høring, og arbeids- og sosialminister Robert Eriksson vil blant annet
gi utvide grensene for overtid og
søndagsjobbing, åpne opp for flere
midlertidige ansettelser og nye regler for aldersgrenser. Han vil også
endre reglene for overtid, slik at arbeidsgiverne får mulighet til å innføre andre, lengre turnuser enn de som
er vanlige i dag og endre beregningsbrøken for beredskapsvakt utenfor
arbeidsstedet.
Advokat i YS Ørnulf Kastet gjennomgikk de foreslåtte endringene,
og han mener de vil føre til dårligere
vern og større belastning for en del
ansatte og større styringsrett for arbeidsgiver.
12
Tilgjengelige for medlemmene
Styremøte på NAV Bokn. Tekst: Solveig H. Hetland
Vi i styret for AVYO avdeling Rogaland
synes det er både viktig og kjekt å være
tilgjengelige for medlemmene våre, og
legger derfor styremøtene våre til forskjellige NAV-enheter. Da får vi også
avholdt medlemsmøter rundt omkring i
fylket, før vi tar tak i det som står på sakslista vår.
Styremøtet i august ble avholdt på NAV
Bokn. Bokn er en av de minste kommunene i Rogaland og har i underkant av 900
innbyggere. NAV-kontoret ligger sammen
med kommuneadministrasjonen, og har
tre ansatte (to statlige og en kommunal).
Vi er så heldige at vi har et medlem i
Bokn, Ragnhild Ognøy, og det var svært
interessant å høre om utfordringer og oppgaveløsning på et såpass lite NAV-kontor.
Det kan også nevnes at Ragnhild arbeider
50 % på Bokn og 50 % i Forvaltning.
Stor bredde
På et så lite kontor kommer en borti alle
typer oppgave og henvendelser, og det
blir også lett til at en i perioder er alene
på kontoret, både grunnet møter og ferieavvikling. Det er fokus på sikkerhet, blant
annet er det kjøpt inn alarmer, og det arbeides med å få en best mulig innredning
av kontorene. Selv om det er en liten kommune, dukker det opp situasjoner som kan
være både ubehagelige og truende, så vi
er glade for at dette er i fokus her også.
Som saksbehandler på et så lite kontor må
en holde seg oppdatert i absolutt alt, og en
kommer også borti alle typer saker. Det er
svært varierende hvor mange besøkende
som kommer daglig, Ragnhild antyder et
snitt på 10-12 personer. Så med alle oppgaver er det nok å gjøre også her. Styremøtet ble holdt i gode lokaler i kommunehuset, og vi ble vist rundt i både NAVs
lokaler og huset for øvrig. Tusen takk fra
oss til Ragnhild!
Sosial tradisjon
Avdelingsstyret har også en annen tradisjon, nemlig en hyttetur etter styremøtet i
august. Dette er veldig kjekt og sosialt, og
vi blir enda bedre kjent med hverandre.
Styremedlem Mette har en nydelig hytte
nord for Haugesund, med fantastisk utsikt
til Sletto/havet. Mette er en super vertinne
som ikke vet det beste hun kan gjøre for
oss. Vi fikk nydelig middag og bare det
beste stell. Det var en hyggelig kveld/natt
med godt drøs, bading, «lått og løye». Vi
gleder oss allerede til neste gang. Tusen
takk for oss til deg også Mette.
Tillitsvalgtseminar
Faglig påfyll og engasjement rundt lokale lønnsforhandlinger, sikkerhet i NAV og HELFO og medbestemmelse.
Tekst: Roar Mortensen
AVYO avd. Møre og Romsdal avholdt seminar for tillitsvalgte og vara-tillitsvalgte
på Quality Waterfront hotel i Ålesund 28.
og 29. august. 25 deltakere møttes til hyggelig samvær og gode faglige diskusjoner
i Ålesund som værmessig viste seg fra sin
aller beste side.
Innkallingen til seminaret ble sendt ut i
midten av juni. Nytt for året var at vi også
inviterte vara plasstillitsvalgte ved enhetene til å delta. Dette var noe som den
gruppen satte stor pris på, og som vi andre
høstet gode erfaringer av. Det å invitere
inn vara plasstillitsvalgte til seminar er
gunstig for å sikre at vara plasstillitsvalgte
også har en grunnplattform, slik at de ikke
er helt på bar bakke dersom de en eller
annen gang må steppe inn på enheten.
Samlingen åpnet med en presentasjonsrunde rundt bordet, og fortsatte med en
prat om erfaringer (eller mangel på erfaring), hvilke forventninger forsamlingen
hadde, og hvordan avdelingen kan bidra
til å innfri disse forventningene. Etter
hvert ble praten rundt bordet livlig, og de
som var nye i forsamlingen fikk gode svar
fra oss andre som har vært med en god
stund.
Lokale kriterier
Etter lunsj fortsatte vi med lokale lønnsforhandlinger som tema. Det ble snakket
om lokale kriterier, hva de enkelte tillitsvalgte må informere om på sine respektive enheter, og hva som er oppgavene
til tillitsvalgte i forbindelse med forberedelsene til forhandlinger. Vi laget en liten
huskeliste til tillitsvalgte som ble distribuert til alle etter forhandlingene.
Dagen ble avsluttet med at Anne snakket om sikkerhet i NAV og HELFO, og
hva som er gjort i NAV fram til i dag. Hun
kom også inn på ressurskartlegging og
den undersøkelsen som har vært gjort, og
rapporten som er framlagt.
Rekruttering til NAV er en viktig oppgave, og noe som alle tillitsvalgte før eller siden kommer borti. Dag 2 ble derfor
startet med en gjennomgang av personalreglementet med kommentarer, og det
ble særlig lagt vekt på tillitsvalgtes rolle
i tilsettingsprosessen. Her var det også
god dialog, og forsamlingen stilte mange spørsmål som ble forsøkt besvart etter
hvert.
Sentralt MBA
Siste økt før lunsj, og økten etter lunsj var
viet temaet medbestemmelse. Anne startet med å fortelle litt om hvordan medbestemmelse ble utøvet i sentralt MBA, og
hvordan tillitsvalgte skal forholde seg til
de avtaleverk vi har. Felleserklæringen i
NAV ble sentral i hennes gjennomgang.
Etter lunsj hadde vi besøk av Stein Veland, fylkesdirektør for NAV i Møre og
Romsdal. Han snakket om medbestemmelse sett fra arbeidsgivers ståsted. Han
er opptatt av at tillitsvalgte er en ressurs
for ham som arbeidsgiver, og snakket om
hvordan han ønsket at samarbeidet mellom arbeidsgiver og organisasjoner skal
være. Arbeidsgiver får de tillitsvalgte han
fortjener, var et utsagn han benyttet. Med
dette mente han at dersom han viser respekt for de tillitsvalgte, får han respekt
tilbake. Dersom han er åpen og gir god
informasjon, får han tillitsvalgte som gir
tilbake i form av gode diskusjoner og
godt samarbeid, og det er mye lettere da
for alle parter å være lojale mot de beslutninger som tas.
Alt i alt ble dette en samling der tema
ble ganske spredt, men samtidig felles for
alle tillitsvalgte og noe som alle kunne
kjenne seg igjen i. Dette er viktig for oss
som avdeling å legge opp til. Slik sikrer vi
engasjement i alle enheter der vi har medlemmer, og sørger for at alle tillitsvalgte
får litt faglig påfyll. Det kan være utfordrende å finne tema som sikrer at alle blir
ivaretatt, men erfaringen viser at dersom
vi klarer det vil vi også sikre et godt engasjement under samlingen.
God dialog
Som leder for avdeling Møre og Romsdal vil jeg takke alle som møtte for en god
og givende samling. Når det blir et slikt
engasjement, og slik dialog i salen som
vi opplevde denne gangen, er det moro
å være arrangør. Mine forventninger til
samlingen ble innfridd til gangs, og jeg
håper at de frammøtte hadde et like bra
utbytte. Tilbakemeldingene i etterkant
tyder i hvert fall på det. Utfordringen for
meg og styret vil være å gjøre neste samling like bra, eller litt bedre, men den utfordringen skal vi ta. Litt bedre hver dag –
da blir det hevet over enhver tvil at AVYO
er den beste organisasjonen å være i.
13
Satser på de ansattes medvirkning,
medbestemmelse og medansvar
- Tillitsvalgte må ha rom for å involvere medlemmer og ha en løpende dialog med ledelsen.
Tekst og foto: Margarethe Standberg
Kai Sollid fra styringsenheten i NAV
Hjelpemidler og tilrettelegging (HOT) er
tydelig i sin tale når
han sammen med direktør Liv Welde Johansen er tilstede på
fagsamling for tillitsvalgte 11. september.
Sollid har det siste halvannet år jobbet
spesielt med «helhetlig kvalitet».
– Vi har hatt som oppgave med å lage
et praktisk opplegg for å bedre forståelsen
av hvorfor medbestemmelse i vårt område
er så viktig. Dette er et opplegg som omfatter samtlige ledere og plasstillitsvalgte,
forteller Sollid før han lar den seneste tids
forskning tale for seg.
Forskningsresultater fra både FAFO og
AFIs rapporter viser helt entydig at bedriftsdemokrati og medbestemmelse mobiliserer menneskelige ressurser.
– Når ledelsen deler makt med de ansatte, styrkes evnen til å oppnå resultater.
En beslutning må være forankret hos de
som skal være med på å sette den ut i livet, sier han.
Hovednøkkelen
Antagelsen om at medbestemmelse, medvirkning og et godt medarbeiderskap styrker omstillings- og endringsviljen i norsk
arbeidsliv er klart bekreftet i rapportene.
– Den norske samarbeidsmodellen er en
hovednøkkel. Gjensidig tillit er en forutsetning for at denne skal fungere, og for at
14
resultatet blir gode og effektive arbeidsplasser. Tilliten er basert på troverdighet
gjennom åpen og ærlig kommunikasjon,
respekt og rettferdighet.
Medansvar
Ifølge Kai Sollid må ledere finne balanse
mellom styringsrett, styringsplikt og demokratisk ledelse. Ledere må involvere
ansatte i utviklings- og beslutningsprosesser tidlig, både via tjenestevei og tillitsvalgte , men det krever at ansatte tar medansvar gjennom å organisere seg, delta på
møter, kanalisere innspill og synspunkter
til de tillitsvalgte og påta seg verv.
– Det har blitt sagt at det av og til er
vanskelig å få folk til å stille som tillitsvalgte, men det virker som at det nå blir
mer og mer etterspurt. Tillitsvalgte må ha
rom for å involvere medlemmer og ha en
løpende dialog med ledelsen. På de fleste
sider går dette bra, men vi jobber med å
bli enda bedre. Vår policy er å satse på de
ansattes medvirkning, medbestemmelse
og medansvar.
Liv Welde Johansen orienterte først
om tilskuddene som
har kommet på småhjelpemidler, aktivitetshjelpemidler og
datahjelpemidler, deretter om ekspertutvalgets gjennomgang
av NAV, tillitsvalgtes rolle i personalsa-
ker og fremtidsbildet for Hjelpemidler og
tilrettelegging.
Målet med gjennomgangen av NAV er
som kjent at etaten skal bli mindre byråkratisk, og at mest mulig av ressursene
skal brukes på å følge opp brukerne.
– Vi har de skjemaene vi har, men vi
tar dette på alvor, og vi skal også gå gjennom samarbeidet vi har med kommunene.
Samtidig skal vi huske på at vi har vært
flinke på vårt område i mange år, og vi
har hatt mange positive medieoppslag,
sier Liv Welde Johansen.
Løsning på lavt nivå
Liv Welde Johansen oppfordret til debatt
om tillitsvalgtes rolle i personalsaker.
– Det skal ganske mye til før saker
kommer til oss, og vi må være flinke til å
jobbe med kulturen og med hvordan vi vil
ha det. Vi må være enige om hvilke krav
vi stiller til oss selv og til andre, sier hun.
– Det er nesten alltid slik at kolleger vet
om et problem lenge før leder vet om det.
Det er viktig å gripe inn tidlig. Jo lavere
vi kan løse et problem i organisasjonen, jo
bedre. Her har alle kolleger og spesielt tillitsvalgte et medansvar, supplerer Sollid.
Fra hinderløype til ambisjon
Welde Johansen gjennomgikk de rammefaktorene som påvirker HOT. Blant annet
eldrebølgen som vil gjøre stort innslag på
brukermassen og spesialiseringen innenfor teknologien. Hun vil snu på den tradi-
Fagsamling Hjelpemilder
og tilrettelegging
sjonelle måten å tenke om dette på.
– I stedet for å se dette som en hinderløype, ønsker jeg å fokusere på hva vi vil
oppnå. Når vi jobber, så skal vi nå de fire
kvalitetsdimensjonene; forsvarlig drift,
økt spesialisering og kompetanse, effektivisering av forvaltningen og styrking av
brukermøtet.
I følge direktøren betyr det blant annet
å være tilgjengelige, at brukerne opplever
god kommunikasjon, får raske svar og at
de får være med på å påvirke løsninger.
Det betyr å ha som ambisjon å bli best
mulig på logistikk, å gjennomgå HOTs
skjemaer og å styrke både kvalitet, effektivitet og resultatene ytterligere.
– Jeg tror vi er gode på å se individet,
men vi kan bli enda bedre, og vi må se
hele mennesket. Det skal være en del av
ryggmargsrefleksen at vi skal styrke brukermøtet.
Den to dagers fagsamlingen for tillitsvalgte inneholdt også temaer knyttet til
den nye IA-avtalen, tolketjenesten og de
foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven
samt forberedelser til de lokale lønnsforhandlingene.
15
Arendalsuka / Tekst og foto: Margarethe Standberg
T.v: Tor Mindrebø sammen med plasstillitsvalgt Kristine Senum og Julie Ørum. T.h: Mange stoppet opp da AVYO hadde stand, inkludert YS leder Jorun Berland.
Synlige i sørlandsbyen
Under Arendalsuka fra 11.-16. august
møtte folk både YS-leder Jorunn Berland, AVYO leder Anne S. Henriksen, 1.
nestleder Øyvind Hov Randmæl, rådgiver
Hilde Gustavsen, leder i AVYO AustAgder, Tor Mindrebø og Julie Frivold fra
sentralstyret i AVYO, samt mange andre
tillitsvalgte og ansatte i de andre YS-forbundene. AVYO var med andre året på
rad og var et av to YS-forbund som var
først ute i politisk gate. AVYO informerte publikum og politikere om hva AVYO
kan bidra med og snakket med publikum om deres erfaringer med NAV. Til
sammen deltok tretten YS-forbund under
Arendalsuka. Programmet for uka bød
på bortimot 200 enkeltarrangementer, og
målet var å sørge for engasjerende debatter, yrende liv i politisk gate, nære møter
med politikere og organisasjoner i byen
og god kultur. Den politiske gaten var mer
populær enn noen gang før, og den ble i år
utvidet også til Torvet. I tillegg til stands
i politisk gate inviterte YS og YS-forbundene til ulike arrangementer på ettermiddags- og kveldstid, blant annet debatten
«Skal norsk transportnæring dumpes til
døde?», debatten «Fra klassekamp til frihetskamp» og debatt om «forenkling, fornying og modernisering i staten».
Trekløver
trakk fulle hus
Da tidligere statsminister Kåre Willoch,
tidligere LO-leder Yngve Hågensen og
tidligere NHO-sjef Karl Glad møttes til
politisk samtale om arbeidsliv og fagbevegelsen, sto betydningen av trepartssamarbeidet før og nå og ny arbeidsmiljølov
helt sentralt. Arrangementet var en del av
Deltas program på Arendalsuka, og det
16
Samtalen mellom Willoch, Hågensen og Glad ble ledet av politisk rådgiver i Delta Knut Roger Andersen.
Arendalsuka
YS Stat
utfordrer
politikerne
Pål Arnesen oppfordret til mer åpenhet
og tillit da YS Stat arrangerte debatt om
forenkling, fornying og modernisering
i staten med statssekretær Kristin Holm
Jensen fra KMD.
– Våre medlemmer kjenner seg ikke så
mye igjen i hvordan dere beskriver dagens
statlige forvaltning i forhold til blant annet ineffektivitet. Spør du en NAV-ansatt,
så har de fleste færre kolleger og økt arbeidsmengde nå i forhold til tidligere.
Statlig ansatte er usedvanlig omstillingsvante, men det går en grense for hvor ofte
man skal være med på større omstillinger,
sa leder i YS Stat, Pål Arnesen.
Føler seg sviktet
Arnesen vektla at mye kan forbedres,
blant annet i forhold til tidstyver, og at YS
Stat vil være med på å se på nye løsninger, lete etter disse tidstyvene og utvikle
staten som tjenesteleverandør, arbeidsgiver og arbeidsplass, men at prosessen fra
regjeringens side ikke har vært god nok.
– YS Stat er med på å tenke nytt og
utvikle staten. Men det er viktig at målsetningene er godt kommunisert, at kravene er gode og at prosessen er ryddig.
Hvis man skal forbedre noe som allerede
er veldig bra, så krever det kanskje enda
litt mere åpenhet. Vi, forbundene og med-
trakk fulle hus på utestedet Madam Reiersen. Delta-leder Erik Kollerud innledet
debatten og utfordret de tre deltagerne.
Mens arbeidstakerorganisasjonen sliter med å øke antallet medlemmer, er det
stadig flere arbeidsgivere som organiserer
seg. Ifølge Kollerud er det grunnleggende
viktig å ivareta et trepartssamarbeid hvor
det er tillit mellom partene, for det å dele
makt, mobiliserer arbeidskraft. Til tross
for uenighet mellom Willoch, Hågensen
og Glad om både historiske fakta og opplevelsen av dagens situasjon, var det helt
tydelig i debatten at trepartssamarbeidet
YS Stat leder Pål Arnesen og Kristin Holm Jensen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
lemmene føler seg sviktet av regjeringen.
Årets arbeidslivsbarometer viser at en
stor andel ikke er fornøyd med regjeringens arbeidslivspolitikk. Politiske vedtak
har ikke vi noen påvirkning på, men vi
skal ikke nektes innsyn i underdokumenter, sa han.
Ønsker tydelige løfter
Pål Arnesen etterlyste løfter fra regjeringen om hva de vil, hvordan de vil komme
dit og hvordan samarbeidet med organisasjonene skal være.
– Lytt til kompetansen og erfaringen.
Jeg vil si at store deler av NAV prosessen
har vært en god prosess, sa han.
De tre f-ene «fornying forbedring og
forenkling» innefatter både de kjente
tidstyvene, Klart språk i staten, ledelsesprogram og digitalisering. Statssekretær
Kristin Holm Jensen fra KMD innrømmet
at regjeringen har et forbedringspotensial.
– Det kan hende at vi ikke har vært
gode nok ennå. Du kan ha rett i at vi i
noen saker har gått for fort frem. Vi må
være lydhøre, kanskje enda mer lydhøre.
Men vi har et felles ønske om at vi ønsker
offentlig sektor vel, men vi skal gjerne bli
bedre på samarbeid. Vi bør bli enige om
mye, og jeg tar utfordringen. Vi ønsker et
godt trepartssamarbeid og å ha organisasjonene med på laget, sa hun.
Debatten åpnet for innspill fra publikum, og leder av Norsk Tollerforbund,
Fredrik Støtvik brukte den vedtatte sammenslåingen av toll og skatt som et eksempel på at regjeringen vil få det motsatte av det de ønsker, og at prosessen ikke
har vært god nok. I følge Støtvik vil dette
gjøre at folk må forholde seg til en ekstra
etat, at ansvarsforholdene blir uklare og at
kompetanse går tapt.
mellom regjeringen, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene er betydningsfullt – da som nå. Willoch er enig i at det må være en balanse
mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og
Hågensen mente at den norske modellen
har vært avgjørende for landets utvikling.
– Det meste ligger i samarbeid, det meste ligger i fellesskap og i respekt for hverandres posisjoner, sa han. Willoch støtter
det å ha en sterk fagbevegelse, men han
advarer mot å flytte makt fra folkevalgte
organ til organisasjonene.
Hovedavtalen som regnes som arbeids-
livets grunnlov, ble innført i 1935, og
den har vært grunnlaget for den norske
modellen. I 1977 ble Arbeidsmiljøloven
innført, og da loven kom, skulle de tillitsvalgte være med og ta ansvar.
– Det som står på spill nå, er dette. Jeg
føler ikke at dagens arbeidsminister, Robert Eriksen, har forstått historien. Loven
har fungert bra. Å ta makta tilbake betyr
at regjeringen vil bestemme på begge sider av bordet. Denne utviklingen er farlig,
sa Yngve Hågensen, mens Willoch mente
man ikke må overdrive betydningen av en
enkelt lovsak.
17
Medlemsmøte på NAV Aust-Agder
Møtte foreningskolleger, drøftet utfordringer og delte tanker om veien videre.
Tekst og foto: Margarethe Standberg
I forbindelse med Arendalsuka besøkte
leder Anne S. Henriksen og 1. nestleder
Øyvind Hov Randmæl NAV Harebakken
og NAV Arendal torsdag 14. august. Det
ble invitert til to åpne medlemsmøter
siden hovedtyngden av medlemsmassen
er på disse to lokalitetene. På Harebakken er fylkesledd, NAV arbeidsrådgivning (ARK), Arbeidslivssenteret (ALS),
forvaltning, hjelpemiddelsentralen og
kontaktsenter samlokalisert.
Uformelt treffpunkt
Medlemmene fikk mulighet til å møtes,
drøfte utfordringer på arbeidsplassen og
hva som er viktig framover. Sælig lokal
personal- og lønnspolitikk, som henger
tett sammen, ble diskutert. AVYO minnet om at alle kan be leder om en lønnssamtale for å synliggjøre sin kompetanse
og innsats. På Navet finnes det nyttig
informasjon om lønnssamtaler, blant
annet et trepunktsskjema som det kan
være praktisk å bruke. Temaet kvalitetsledelse og målledelse skapte også debatt,
og i denne sammenheng ble verdien av
forventningsavklaring når det gjelder å
måle produksjonen til den enkelte, trukket spesielt fram.
Etter møtet fikk AVYO omvisning på
hele huset og en rundtur på hjelpemiddelsentralen. Det ga innsyn i både bredden i
Anne S. Henriksen og leder i AVYO Aust-Agder Tor Mindrebø ytterst til høyre sammen med noen
av medlemmene.
tekniske hjelpemidler og lokale rutiner.
Etter besøket på NAV Harebakken,
møtte AVYO medlemmer i kantina på
NAV Arendal. Det var heller ikke her
lagt opp til noen agenda for medlemsmøtet, og det ble et uformelt treffpunkt hvor
ansatte fikk mulighet til å møte fagforeningskolleger og lufte saker de har på
hjertet. Her jobber mellom 100 og 110
ansatte, og sikkerhet var det første temaet
som ble diskutert. Kontoret har blant
annet jevnlig dialog med politiet og har
iverksatt tiltak for fysisk sikring.
Medlemmene som deltok, kunne fortelle at de har mange nyansatte og
at miljøet er godt. Også her på NAV
Arendal ble lokale lønnsforhandlinger
tema. Både kommunalt og statlig ansatte
jobber her, og Anne S. Henriksen minnet
om at AVYO og Delta har en avtale som
regulerer det lokale samarbeidet og ivaretar medlemmenes interesser.
Til venstre: På hjelpemiddelsentralen finnes blant annet en sansevegg. Til høyre: Halvor Nyquist i samtale med Øyvind Hov Randmæl på verkstedet.
18
Fokus på forhandlinger
Plasstillitsvalgtsamling på Kongsberg.
Tekst: Aina Østli Andersen
Tema er aktuellt i disse dager. Det
handlet om lokale lønnsforhandlinger
etter hovedtariffavtalen pkt. 233 med
hovedvekt på følgende tema:
• prinsippene for gjennomføring av forhandlingene
AVYO - avdeling Buskerud avholdt
plasstillitsvalgtsamling 2. - 3. september
på Storaas gjestegård, Kongsberg.
23 deltakere inkludert forelesere
deltok. Avdeling Buskerud valgte å
bruke egne lokale forelesere med god
kompetanse på lønn/lønnsforhandlinger
og behøvde ikke å rekruttere eksterne
krefter. De tre foreleserne var Berit Espe,
Arve Smehaugen og Helga Peveri.
• plasstillitsvalgtes rolle i forbindelse
med forhandlingene
• hvordan veilede medlemmer til å skrive
gode krav
• vurdere og prioritere krav
19
Fabian Stang. Foto: Fotograf Sturlason
AVYOs LANDSMØTE
AVYO avholder som kjent landsmøte hvert tredje år. Landsmøtet er organisasjonens øverste organ, og her skal
politikken for de kommende tre år diskuteres og legges. Det velges leder, nestleder(e) og nytt sentralstyre.
I tillegg vil engasjerte gjester og foredragsholdere være med og å gi påfyll og inspirasjon. Tekst: Margarethe Standberg
På landsmøte deltar delegater fra de forskjellige fylkesavdelingene ut fra medlemstall. Her har alle delegatene mulighet til å påvirke. Innspill til hvordan vi
skal møte utfordringer framover, er viktige bidrag, og AVYO ser fram til spennende dager med viktige diskusjoner og
vedtak.
Måloppnåelse og arbeidsmiljø inn i
framtiden
Sammen med alle personene fra avdelingene, er gjester fra NAV, departement,
YS og andre samarbeidspartnere invitert.
Temaet for dagene er måloppnåelse og
arbeidsmiljø inn i framtiden. Ordfører i
Oslo, Fabian Stang, åpner landsmøtet, og
statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet Torkil Åmland kommer for
å snakke om gjennomgangen av NAV.
Arbeids - og velferdsdirektør Joakim
Lystad vil belyse noen av NAVs utfordringer, og tjenestedirektør i NAV Bjørn
Gudbjørgsrud tar opp temaer rundt
NAV-kontorene og kommunereformen.
20
I tillegg kommer hovedverneombud i
NAV Stein Bjarne Larsen, YS leder
Jorunn Berland og YS Stat-leder Pål
Arnesen samt Hans I Dahl som er direktør
i NAV arbeidsgiverseksjon og organisasjonsavdeling.
Det forrige landsmøtet ble lagt til Buske-
rud, nærmere bestemt Sundvollen hotell. I
år er det Oslo som er stedet, og på Rica
Holmenkollen Park Hotell er det klart for
AVYOs 28. ordinære landsmøte 29. - 31.
oktober 2014.
Landsmøtet vil bli fyldig dekket i neste
utgave av Profilen.
AVYOs landsmøte
Valgkomiteen består av Inger
Tinholt, Barbro H Mangen, Johnny
Paulsen, Stein Palm Johansen (nestleder) og Anne Skårsmoen (leder).
Alle har personlige vara.
Valgkomiteen har fått mandat
og retningslinjer for sitt arbeidet fra
landsstyremøtet. I etterkant har vi
også fått oppdrag om å forberede oss
på en eventuell endring av vedtektenes § 6 punkt 8 bokstav J, utvidelse
av sentralstyret med 2 medlemmer.
Valgkomiteen har hittil hatt 4
møter, for øvrig har vi hatt dialog
via telefon og e-post. Siste møtet
var 22.09.14, og vi hadde frist for å
levere vårt forslag innen 28.09.14.
I februar sendte vi e-post til alle
avdelingene, sentralstyremedlemmer
og varamedlemmer og revisorene
og vara. Ut ifra de tilbakemeldingene vi fikk, har vi hatt samtaler
med foreslåtte kandidater og de som
stiller til gjenvalg. Vi mener dermed
å ha sikret at alle parter har hatt
muligheten til å uttale seg og komme
med innspill og forslag til kandidater. Valgkomiteen har også på eget
initiativ vurdert andre kandidater enn
de som er foreslått.
Når det gjelder valg av kandidater
til sentralstyret har valgkomiteen
arbeidet for at
vi skal oppfylle
de krav som
er satt til oss.
Vi mener at vi
kommer med
et forslag til landsmøtet som sikrer
at sammensetningen av sentralstyret
blir et komplementært team, ut ifra
egnethet, kompetanse, resultatatområde, geografi, alder og kjønn, for
best mulig å ivareta alle medlemmene.
Godt valg på landsmøtet.
Hilsen valgkomiteen
landsmøtet 2014
Anne Skårsmoen
Valgkomiteens arbeid
«Med HR
inn i framtiden»
Hans I. Dahl har over 40 års erfaring fra
etaten og har vært en mye brukt foredragsholder hos AVYO. Han har vært med på
en rekke prosjekter og omstillinger, og
han har blant annet ledet medbestemmelsesapparatet sentralt i etaten i over 20
år. På AVYOs landsmøte skal han holde
foredraget «Med HR inn i framtiden».
Medarbeiderutvikling
Utgangspunktet er at en godt fungerende HR- funksjon er grunnleggende for at
etaten skal lykkes med sine mål, og at de
menneskelige ressursene skal anvendes
på best mulig måte.
Tjenestelinjen jobber nå med å styrke
HR- funksjonen og med å styrke området
for medarbeiderutvikling og oppfølging i
linja.
Målet er å hindre at NAV mister kompetanse og leveringsdyktighet fordi medarbeidere ikke får utviklet seg slik de burde. Å finne grep og tiltak innenfor både
medarbeiderutvikling, rekruttering, konfliktforebygging- og konflikthåndtering,
kollektiv kompetansebruk og arbeidsorganisering er viktig i denne prosessen.
«Med HR inn i framtiden» baserer seg
på samarbeid, interesse, refleksjon og
egenlæring hos og mellom partene på alle
nivåer, både ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og verneombud. Arbeidet vektlegger læring gjennom erfaring og det å
etablere lokale lærings- og utprøvingsverksteder. Slik skal kommunikasjon, arbeidsmetodikk og rollebygging gi uttrykk
for rett rolleinnhold, jobbforståelse, kompetanse- og leveransekrav. Samtidig skal
dette sikre at de grunnverdier og perspektiver som forvaltningen/etaten bygger på,
også blir ivaretatt.
21
AVYOs landsmøte
– Utfordringen er ikke om vi skal ha mål- og resultatstyring, men hvordan, mener leder i YS Stat.
Pål Arnesen kommer til AVOs landsmøte. Tekst og foto: Margarethe Standberg
Det blir satt stadig sterkere krav til målog resultatstyring i mange etater.
– I staten har vi vært opptatt av målog resultatstyring og ledelse i lengre tid.
YS Stat har foretatt en undersøkelse i et
utvalg virksomheter, og den viste at for
medlemmene som sitter i lederposisjon,
for mellomledere, så kan dette være en
utfordring. Vi har ikke noen annen måte
å styre offentlig forvaltning på enn det
systemet vi har i dag, men det er måten
det blir brukt på, som er viktig. På flere
nivåer har ikke ledelsen noe eierskap til
disse målene. Det blir ofte ikke forklart
hvorfor det er viktig og ikke satt inn i en
større sammenheng. Dermed oppleves
den rapporteringen som skal gjøres, som
ekstra arbeidsoppgaver, som går ut over
andre prioriteringer. Men der hvor ledelsen har fått dette forankret fra toppen og
22
nedover, fungerer det på en helt annen
måte, sier Pål Arnesen.
Mål- og resultatstyring ble introdusert
på slutten av 1980-tallet og kan defineres
slik: «Å sette mål for hva virksomheten
skal oppnå, å måle resultater og sammenligne dem med målene, og bruke denne
informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten».
Ifølge Arnesen er løsningen å redusere
antall mål det skal rapporteres på og detaljeringsgraden, få målene forankret fra
toppen og ned og få med organisasjonene.
– Vi har et tillitsvalgtsapparat, og det
kan brukes til å forankre dette bedre. De
tillitsvalgte sitter på en mengde kompetanse. Men YS Arbeidslivsbarometer viser at de er nesten fraværende i dette arbeidet. Utfordringen er ikke om vi skal ha
mål- og resultatstyring, men hvordan, og
her kan involvering av tillitsvalgte være
en brikke. Vi som fagforening skal være
flinke til å la ledere være ledere, men vi
skal være med og påvirke og være i en
god dialog, sier han.
Kronikk av: Gerd Kristiansen LO, Anders Folkestad Unio og Jorunn Berland YS
Vil ramme kvinner
Regjeringens forslag om å øke adgangen til å ansette midlertidig vil ramme kvinner spesielt hardt, og svekke
kvinners stilling på arbeidsmarkedet.
Fra arbeidstakersiden har vi siden forslagene om endringer i arbeidsmiljøloven
ble lagt fram, pekt på de negative konsekvensene disse kan få. Særlig har vi vært
kritiske til forslagene om økt adgang til
midlertidig ansettelse. De negative virkningene for likestillingsdimensjonen har
til nå fått mindre oppmerksomhet i debatten. Selv om forslagene er ment å være
kjønnsnøytrale, vil de ramme kvinner hardere enn menn. Regjeringen har en plikt
til å utrede de likestillingsmessige konsekvensene alle nye forslag kan få. Vi kan
ikke se at regjeringen har gjort jobben sin
i dette tilfellet.
Det er langt flere kvinner enn menn
som er ansatt i midlertidige stillinger. I
aldersgruppen 25-39 år er det dobbelt så
mange kvinner som menn som ikke har
fast stilling. Det viser tall fra statistikkbanken til Statistisk sentralbyrå (SSB).
Også i Sverige, som har langt flere midlertidig ansatte enn i Norge, er andelen klart
størst blant kvinner. Det er sannsynlig at
de foreslåtte endringene i loven vil ramme
flere kvinner enn menn. Fagbevegelsen
går i bresjen for å fremme ordninger som
legger til rette for å kunne kombinere jobb
og familie. Vi mener forslaget om økt
midlertidighet går i motsatt retning. En
utrygg arbeidssituasjon vil ikke oppmuntre til å etablere familie. Økonomien vil
for mange oppleves for usikker. Barn er
framtida. Norge trenger flere, ikke færre.
Graviditetsdiskriminering
LO, Unio og YS mener de foreslåtte
endringene om midlertidighet i arbeidsmiljøloven vil medføre økt fare for diskriminering i forbindelse med graviditet og
uttak av foreldrepermisjon.
Diskriminering som følge av graviditet og
foreldrepermisjon er det enkeltområdet likestillings- og diskrimineringsombudet
får flest henvendelser om. Hvis det blir
enklere å ansette folk i midlertidige stillinger, er vi redd for at dette spesielt vil
gå ut over kvinner i fertil alder. De nye
reglene om midlertid ansettelse vil i større
grad fungere som en sorteringsmekanisme, som vil ramme gravide ekstra hardt.
Det kommer åpenbart ikke til å fungere
som et springbrett inn i arbeidslivet for
unge, gravide kvinner. Heller tvert i mot.
Også kuttet i fedrekvoten og en ny "tillitsbasert unntaksordning" som skal gjøre
det enklere å overføre fars permisjonstid
til mor er et tilbakeskritt for likestillingen.
Prosessen mot å se på kvinner og menn
som likeverdige omsorgspersoner blir
satt tilbake. Kvinner utsettes ikke bare
for diskriminering når de er eller har vært
gravide: Kvinner risikerer også diskriminering fordi de forventes å bli gravide en
eller annen gang, eller fordi de forventes
å ta langt mer ansvar for syke barn og andre med omsorgsbehov i familien enn hva
som forventes av menn. Alt dette bidrar til
å svekke kvinners stilling i arbeidslivet.
Kompetanseheving
Midlertidige ansatte får mindre kompetanseutvikling enn fast ansatte. Når det
er langt flere kvinner enn menn som er
ansatt midlertidig, får forslagene ulike
konsekvenser for menn og kvinner. Arbeidsgivere vil naturlig nok satse mest
ressurser på de tiltakene som vil kunne gi
best avkastning. Dette betyr at fast ansatte
blir prioritert foran midlertidig ansatte når
man skal velge ut hvem som får tilbud om
kompetanseheving. Når vi vet at kvinner
er overrepresentert blant de midlertidig
ansatte, vil dette kunne slå skjevt ut. Dette ser det ut som om regjeringen har sett
helt bort fra.
Pensjonsrettigheter
Kvinner har i utgangspunktet dårligere
pensjonsopptjening enn menn fordi de
tjener mindre, oftere jobber deltid og har
lengre permisjonsperioder. Pensjonsopptjeningen er ikke bare basert på lønnsnivået, det finnes også terskler for å komme
inn i tjenestepensjonsordninger både med
hensyn til stillingsbrøk og krav til fast
ansettelse. Dersom man går fra den ene
midlertidige jobben til den andre, vil man
altså ikke klare å komme inn i tjenestepensjonsordningen, og man risikerer å
ende opp som minstepensjonist.
Bolig som livskapital
I Norge har vi en boligpolitikk som i
praksis er basert på at de fleste skal eie sin
egen bolig. For folk flest er boligkjøp den
viktigste muligheten man har til å bygge
seg opp kapital. De foreslåtte endringene
vil kunne svekke kvinners muligheter på
boligmarkedet. Det er nesten umulig å få
lån hvis man er midlertidig ansatt og ikke
tilhører yrkesgrupper som forventes å få
høy inntekt gjennom livet.
LO, Unio og YS, som til sammen representerer nærmere 1,5 millioner arbeidstakere, mener at arbeidsmiljøloven er et av
de viktigste redskapene for likestillingen i
Norge. En svekket arbeidsmiljølov, blant
annet når det gjelder midlertidighet, vil
svekke muligheten for kvinner og menn
til å delta på like vilkår i arbeidslivet. Vi
regner ikke med at dette er en ønsket konsekvens for regjeringen, og oppfordrer
derfor Robert Eriksson til å ta en ny vurdering av egne forslag med dette for øyet.
23
PROFILARTIKLER FRA AVYO
Foto: Hanne Lislerud/Margarethe Standberg
Spiralhefte A5 20,AVYO-penn 5,Camelbakflaske 75,Klesbørste 5,Tokai lighter 5,Bag 100,Parkeringslappholder 3,Bick brite merkepenn 10,-
24
Note-it-bok 10,Koffert-tag 5,Syskrin 10,3i1: Mobilpuss/Touchpenn 10,Reflekssett 10,Koffertbelte 10,Buff 10,-
AVYO tilbyr en rekke medlemsartikler til bruk på
jobb, reise og fritid. I tillegg til de avfotograferte
gjenstandene har AVYO flere artikler til bruk på
for eksempel medlemsmøter. Ta kontakt for
mer informasjon. Bestilling gjøres hos Inger H.
Krinnan 913 90 015 eller [email protected]
25
AVYOs sentrale tillitsvalgte
AKERSHUS
Leder Torunn Tjernsli
NAV Vestby
Tlf: 67 25 81 88
Mobil 920 80 597
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Unni Sorter
NAV Asker
Tlf. 62 25 62 92
Mobil: 920 80 597
[email protected]
AUST-AGDER
Leder Tor Mindrebø
NAV Arbeidslivssenter
Mobil 994 33 585
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Tor Mindrebø
NAV Arbeidslivssenter
Mobil 994 33 585
[email protected]
BUSKERUD
Leder Inger Brennecke
NAV Buskerud
Tlf. 31 02 81 63
Mobil 920 91 260
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Arve Smehaugen
NAV arbeidslivssenter Buskerud
Mobil 913 00 731
[email protected]
FINNMARK
Leder Tanja Romsdal
NAV Alta
Tlf. 78388720
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Tanja Romsdal
NAV Alta
Tlf. 78388720
[email protected]
HEDMARK OG OPPLAND
Leder Ann-Christin
Kippersund Willumsen
NAV AA-register
Tlf. 62 02 40 40
Mobil 408 65 555
[email protected]
26
Fylkestillitsvalgt Hedmark:
Hege Fjellanger
NAV Ringsaker
Tlf. 6203752
Mobil: 92619356
[email protected]
Fylkestillitsvalgt Oppland:
Asle Hovdet
NAV Valdres Vestre Slidre
Tlf. 906 69 475
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Anita Holme
Tlf 747 32248
Mobil 926 98 350
Nord-Trøndelag tiltaksenheten
[email protected]
OSLO
Leder Målfrid Torstensen
NAV Forvaltning Oslo
Tlf. 21 06 73 02
[email protected]
HORDALAND
Leder Marit Sivertsen
NAV Forvaltning Bergen
Tlf. 53 04 41 56
Mobil 412 70 501
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Gunn Berit Lilleheim
NAV Ullern
Tlf. 924 33 434
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Ingebjørg Nysæther
NAV Laksevåg
Tlf: 53 04 43 10
[email protected]
ROGALAND
Leder Christian Bergh-Pedersen
NAV Kontaktsenter Rogaland
Tlf: 23 97 82 55
Mobil: 40040206
[email protected]
MØRE OG ROMSDAL
Leder Roar Mortensen
NAV Ålesund
Tlf. 70 32 21 80
Mobil 913 73 015
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Janne Rafshol
NAV Eiganes og Tasta
Tlf. 52 04 82 59
Mobil 975 60 993
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Sissel Beate Grønvik
NAV Ålesund
Mobil 988 65 341
[email protected]
SOGN OG FJORDANE
Odd Arne Tveito
NAV Økonomitjeneste
Mobil 916 20 136
[email protected]
NORDLAND
Leder Are Marthinsen
NAV Arbeidslivssenter Nordland
Tlf. 75 42 77 01
Mobil 481 60 035
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Gerd Langeteig Eide
NAV Hyllestad
Tlf. 57 01 65 13
Mobil 908 43 396
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Anne Lise Eriksen
NAV Narvik
Tlf. 75 42 68 49
Mobil: 908 09 800
[email protected]
SØR-TRØNDELAG
Leder Rune Horgmo
NAV Midtbyen
Tlf. 452 85 050
[email protected]
NORD-TRØNDELAG
Leder Laila Ottesen
Nord Stjørdal
Mobil 988 02 350
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Anne Skårsmoen
NAV Rennebu
Tlf. 73 43 74 10
[email protected]
TELEMARK
Leder Inger Tinholt
NAV forvaltning Telemark
Tlf. 35 11 41 40 / 477 02 102
[email protected]
ØSTFOLD
Leder Hege Christensen
NAV Forvaltning Østfold
Mobil 473 14 360
[email protected]
NAV Internasjonalt
Else-Margrethe Nielsen
Tlf. 21 07 38 02
Mobil 480 56 276
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Hanne Halvorsen
NAV Porsgrunn
Tlf. 35 11 48 00
Mobil 464 42 040
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Hege Christensen
NAV forvaltning Østfold
Tlf. 47 31 43 60
[email protected]
NAV Klageinstans
Vidar Håland
NAV Klageinstans Sør
Tlf. 38 53 08 28
[email protected]
ANDRE SENTRALE TILLITSVALGTE
NAV Kontaktsenter
Julie Njåstad Nynes
NAV Kontaktsenter Hordaland
Tlf. 23 97 85 13
Mobil 908 88 766
[email protected]
TROMS
Geir Edvard Johannessen
Nav Forvaltning Troms
Tlf. 678 75 698
Mobil 975 48 776
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Ole E. Langaune
NAV Lenvik
Mobil 41371659
[email protected]
VEST-AGDER
Leder Elin Omdal
NAV Kristiansand
Tlf. 53050594
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Mona Westvik
NAV Kristiansand
Tlf. 53050569
[email protected]
VESTFOLD
Leder Svein Olav Nilsen
NAV arbeidslivssenter Vestfold
Tlf. 33 51 22 18 / 909 36 527
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Erik Syvertsen
NAV Sandefjord
Tlf. 922 82 468
[email protected]
NAV Direktoratet
Daniel Engehagen
NAV IKT
Tlf. 21 07 00 00
Mobil 484 00 162
[email protected]
NAV Forvaltning
Lajla Sørensen
NAV Forvaltning Sør-Trøndelag
Tlf. 73 43 77 69
Mobil 410 85 738
[email protected]
NAV Hjelpemidler og tilrettelegging
Grete A. Munkeby
NAV hjelpemiddelsentral
Nord-Trøndelag
Mobil 412 75 743
[email protected]
NAV Innkreving
Tor Morten Kristensen
NAV Innkrevingsentral
Tlf. 21 05 12 24
Mobil 480 09 565
[email protected]
NAV Økonomi stønad (NØS)
Eli Granbu
NAV Forvaltning Hedmark
Tlf. 62 02 29 38
Mobil 911 16 370
[email protected]
NAV Kontroll
Bjørn Frode Kvernstuen
NAV Aa-registeret
Tlf. 62 02 40 00
[email protected]
NAV Pensjon
Hallgeir Hald
NAV pensjon Steinkjer
Tlf. 74 73 29 21
[email protected]
NAV Økonomi pensjon
Cecilie Ødegaard
NAV Økonomi pensjon
Tlf. 77 28 59 04
[email protected]
NAV Økonomitjeneste
Odd Arne Tveito
NAV Økonomitjeneste
Mobil 916 20 136
[email protected]
HELFO
Svanhild Jenssen
HELFO region Oslo
Tlf. 21 06 93 27
Mobil 924 14 4 81
[email protected]
Henvendelser til AVYO via e-post skal skje til post@avyo med kopi til saksbehandler
SEKRETARIATET
Besøksadresse:
Lakkegt. 3, 0187 Oslo
Postadresse: Postboks
9214
Grønland, 0134 Oslo
E-post: [email protected]
www.avyo.no
Leder Anne S. Henriksen, tlf. 913 90 017………………………[email protected]
1.nestleder Øyvind Hov Randmæl, tlf. 977 84 316 ………………[email protected]
2.nestleder/rådgiver Vanja Thorvaldsen, tlf. 907 45 220… ………[email protected]
Kontorsjef Inger H. Krinnan, tlf. 913 90 015 ……………………[email protected]
Seniorrådgiver Kristian Lislerud, tlf. 917 62 612 …………………[email protected]
Rådgiver Hilde Gustavsen, tlf. 913 90 016 … …………………[email protected]
Rådgiver Per Jørgen Halvorsen, tlf. 922 43 908 …………………[email protected]
Rådgiver Steinar Ekhaugen, tlf. 407 27 391… …………………[email protected]
Informasjonsrådgiver Margarethe Standberg, tlf. [email protected]
27
B
Economique
NORGE P.P PORTO BETALT
Avsender:
AVYO-Profilen
Postboks 9214 Grønland
0134 Oslo
Du kan melde deg inn via vår hjemmeside: www.avyo.no
eller ved å sende dette skjema til din lokalavdeling
Innmeldingsblankett
Jeg ønsker å bli medlem av AVYO
Fra: (dato) ... ... . .. .... . .. .... . .. .... . . .... . . . .. .... ... ... ... .... . ..
Navn: .... ... .... ... ... ... .... ... .... ... .... . . .. .... ... ... ... .... . ........
Fødselsnummer (11 siffer): ... . . . . .. . . . . ... . . . . ... . . . .. . .......
Privatadresse: . ... .... ... ... ... .... ... .... ... .. .. .... ... ... ... .... . ......
Postnummer.. ... .... ..... Sted:. .... ... .... .. . .. .... ... ... ... .... . .....
E-postadresse privat:.. . .. .... ... .... ... .... .. ... . . .... . . . ... . . . . ..
E-postadresse arbeid: .. ... .... .. .... ... .... .... ... ... .... .. .... .. .........
Mobiltelefon . . . . . ... . . . . ..Telefon arbeid (direkte). .. . . . . ... . .
Arbeidssted: .. ... .... .. .... ... .... ... .... ... .. .. .... ... ... ... .... .
Stilling:. ... .... .. .... ... .... ... .... .. . . . . . . . . ... . . . .... . . . ... . . . . .
Stillingskode . .. ... ... .... ... ....
Stillingsandel . . .... ... .... ... ....
Lønnstrinn: ... .... ... ...... ... ..
Tjenesteansiennitet: ... .... .. .... .
Verver:. . . . .... . . . ... . . . . ... . . . . ... . . . . ... . . . ... . . . . ... . . . . .. . . . . . .
For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at AVYO utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til YS’ samarbeidspartnere.
Sted…………………………………………….Dato ……………………….
Underskrift ……………………………………………………………………