PROFILEN

MEDLEMSBLAD FOR AVYO NR. 5 – 2011

AVYO

ønsker alle en God jul og et Godt nytt år

www.avyo.no

Pantone 295 U Pantone 294 U Pantone 152 U Font= ITC Franklin Gothic Demi Profilen utgis av:

AVYOs sentralstyre v/Anne S. Henriksen

Redaksjon:

Anne S. Henriksen, Vanja Thorvaldsen og Kristian Lislerud

Adresse:

Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 21 01 36 00

Sentralstyrets medlemmer:

Leder AVYO: ANNE S. HENRIKSEN Tlf.: 913 90 017 Nordland, Sekretariatet AVYO [email protected]

1. nestleder : ØYVIND HOV RANDMÆL Tlf. 977 84 316 Oslo, Sekretariatet AVYO [email protected]

2. nestleder : VANJA THORVALDSEN Tlf. 907 45 220 Sør-Trøndelag, Sekretariatet AVYO [email protected]

Sentralstyremedlem: LIV DRAGSTEN Tlf. 73 43 80 52 - mobil 482 56 495 Sør-Trøndelag, NAV Midtbyen Trondheim [email protected]

Sentralstyremedlem: JULIE M. NYNES Tlf. 23 97 85 13 - mobil 908 88 766 Hordaland, NAV Kontaktsenter [email protected]

Tilsattes rep. sentralstyret: STEINAR EKHAUGEN Tlf. 407 27 391 Sekretariatet AVYO [email protected]

1. varamedl: JULIE FRIVOLD Mobil 951 90 499 Aust-Agder, NAV arbeidslivssenter [email protected]

2. varamedl: LINE JENSEN Tlf. 78 38 96 24 - mobil 952 82 182 Finnmark, NAV forvaltning Vadsø [email protected]

3. varamedl.: GERD NAVARSETE Tlf. 239 79 257 - mobil 992 95 740 Nord-Trøndelag, NAV kontaktsenter Namsos [email protected]

Redaksjonen avsluttet 06.12.2011

Opplag:

4500

Forsidebilde:

Roar Mortensen

Foto:

Julegran i Sykkylven

Trykk:

Trykkpartner Grytting AS www.trykkpartnergrytting.no

.................................

2 PROFILEN

Utfordringer

Et inkluderende arbeidsliv, navnet i seg selv sier klart hva det handler om. Målene om å få flere med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet, øke pensjoneringsalderen og redusere sykefraværet er alle like viktige mål som har klare sammenhenger.

For at vi skal få til et godt arbeidsmiljø hvor tillit, trygghet og åpenhet råder må dette være på agendaen hos alle, enten det er arbeidsgiver, tillitsvalgte eller ansatte. Det er helt avgjørende. Det vil bli konkurranse om arbeidskraften i årene framover og behovet vil være størst i helse og omsorgsyrkene. Samtidig må det være arbeidskraft i øvrige sektorer. Da må vi tenke nytt. At noen har redusert funksjonsevne er ikke ensbetydende med at de har redusert eller ingen arbeidsevne. Det er tilrettelegging i større og mindre grad det handler om, og da må vi som tillitsvalgte sammen med arbeidsgiver og kollegaer gå sammen for å finne ut hvordan vi kan og skal gjøre det på vår egen arbeidsplass. Det samme gjelder i forhold til å få ansatte til å stå lengre i jobb. Økt alder er ikke ensbetydende med redusert arbeidskapasitet. Ungdommen kommer inn i arbeidslivet med solid utdanningsbasert kompetanse, nye tanker og erfaringer særlig i forhold til bruk av IKT- verktøy. De har naturlig nok ikke samme arbeids- og realbasert kompetanse fra arbeidslivet som erfarne ansatte har. Å sørge for at det er en god og nødvendig miks i forhold til ulik utdannings-og erfaringsbakgrunn er helt nødvendig sett i forhold til at arbeidsoppgavene skal bli løst med god kvalitet og akseptabel saksbehandlingstid. Når vi får dette til, vil det bli et bedre arbeidsmiljø hvor stadig flere velger å bli, selv om de med dagens pensjonssystem har et annet valg. Godt og inkluderende arbeidsmiljø vil også ha positiv innvirkning på sykefraværet. Effektivitetskravene og mulighetene til å være tilgjengelig nærmest hele døgnet er en sak med flere sider. Det er selvsagt enkelt med de ulike kommunikasjonsmidlene vi alle har tilgang til. Når vi er hjemme, på reise eller på ferie kan vi gå inn å lese litt post, besvare eller bare ta en telefon uansett når på døgnet det er. For noen kan det medføre mindre stress og litt bedre samvittighet, men over tid vil det svært sannsynlig ha ulike negative konsekvenser. I tillegg er dette for de aller fleste ubetalt arbeidstid.

Forberedelsene til Hovedtariffoppgjøret for 2012 er i gang. Vi har hatt tariffkonferanser i YS og YS Stat og debatthefter angående tariff er sendt ut. Den økonomiske situasjonen i Europa vil ganske sikkert få innvirkning på oss i Norge, også i forhold til vårens oppgjør. Vi skal selvsagt opptre ansvarlig og legge fram realistiske krav, men den viktigste jobben vi som fagforening har er å fremme krav som gir gode lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer. Det skal vi fortsette med. AVYOs krav vil bli fremmet på bakgrunn av det som medlemmene sender inn via lokalavdelingen så her er det bare å sende inn forslag i forhold til fellesbestemmelsene og økonomien.

Modernisering av IKT-systemene er en viktig og nødvendig sak for at de ansatte skal kunne utføre jobben mer sikkert og effektivt, slik at brukerne får sine saker behandlet innen akseptable frister og for at ulike stønader og ytelser skal bli korrekte. For NAVs vedkommende er dette et enormt stort, vanskelig og krevende arbeid som nå er i startgropen.

I AVYO er vi ekstremt opptatt av at HR-perspektivet, og utfordringene for de ansatte skal tas med i alle prosjekter og sammenhenger. Hvis vi glipper på disse viktige områdene hjelper det lite med moderne IKT-systemer og stadige organisasjonsendringer. Et helsefremmende arbeidsmiljø for våre medlemmer er et hovedmål for oss i AVYO.

En riktig god jul til hver og en.

Hilsen Anne S. Henriksen

NAV Klageinstans fikk årets arbeidsmiljøpris

Tekst: Eva Bekkelund-Eriksen

Direktør Grethe Børsheim og hennes medarbeidere ble overrasket med årets arbeids miljøpris. NAV Hjelpemiddelsentral Finnmark og NAV Tiltak Oslo fikk hederlig omtale.

– Nå burde jeg kanskje være ydmyk, men det er jeg ikke. Jeg er veldig stolt, sa Grethe Børsheim.

Nærvær og plikter

Direktøren i NAV Klageinstans la ikke skjul på sin glede over arbeidsmiljø prisen for 2011, som ble delt ut av statssekretær Gina Lund onsdag. Ifølge juryen har Børsheim og hennes mannskap gjennomført synlige endringer i egen organisasjon, i tett samarbeid med organisasjonene og vernetjenesten. Systematisk nærværs arbeid, informasjon om plikter og ansvar ved sykefravær og belastningsutjevning er blitt satt i fokus. Dette har resultert i redusert sykefravær og høye score på HKI-undersøkelsen. – God oppfølging og tydelige rutiner kan lett overføres til andre deler av NAV. Erfaringer viser at våre grep virker over tid, fortsatte Børsheim. Hun la også vekt på at godt arbeidsmiljø må forankres i kultur og holdninger. Prisen har en positiv effekt.

Motiverende pris

– Nå har vi fått fokuset på oss. Det er både forpliktende og motiverende, sa Børsheim.

I år var det 20 kandidater å velge mellom. HR-direktør Inger Johanne Stokke fremhevet NAV Hjelpemiddel sentral Finnmark og NAV Tiltak Oslo som to andre gode kandidater, før hun røpet navnet på prisvinneren. Statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet roste NAV og var klar på hva som er vår største formue. – Denne prisen viser at NAV er opptatt av arbeidsmiljøet. Høy yrkes deltakelse er bærebjelken i vårt samfunn. Mulighet til å være i arbeid er vår tids formueforvaltning, sa Lund.

Om arbeidsmiljøprisen:

NAVs arbeidsmiljøprisen deles ut på andre året.

• Prisen skal synliggjøre gode tiltak og gi inspirasjon til videre innsats for et godt arbeidsmiljø. • Den skal deles ut til enheter eller personer som har bidratt til følgende: • Skape et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Bidra til læring og motivasjon for andre.

3 PROFILEN .................................

Etatens sentrale AMU

Kristian Lislerud i samtale med 1. nestleder i AVYO, Øyvind Hov Randmæl

I dette og foregående nummer av Profilen har vi holdt fokus på Inkluderende arbeidsliv og helsefremmende arbeidsplasser. Arbeidsmiljøutvalgene har en sentral rolle i dette arbeidet. Første nestleder i AVYO Øyvind Hov Randmæl, sitter i det sentrale AMU for forbundet. Vi tok en prat med ham for å få vite litt mer om AMUs rolle og oppgaver.

Først av alt Øyvind, - hvem sitter i AMU, hvem leder det, hvor ofte møtes dere og hvor lenge har du sittet der?

Arbeidsgiver og arbeidstakerne har 5 medlemmer hver i utvalget, det er 10 faste medlemmer med personlig vara. Leder for utvalget velges vekselvis hvert andre år. Det er Stein Bjarne Larsen fra arbeidstakersiden som har ledet AMU i 2011. Hvor mange møter vi har gjennom et år varierer. Etter arbeidstilsynets pålegg var det naturlig med en hyppigere møtefrekvens, og i 2010 hadde vi 13 møter. I 2011 har vi hatt 8 møter, og i 2012 er det lagt opp til 6 møter. Skulle det være behov for flere møter har vi det.

Den 26.10.06 underskrev partene i NAV en protokoll hvor det ble bestemt at det skulle opprettes sentralt arbeidsmiljø utvalg i Arbeids- og velferdsetaten. Hovedsammenslutningene skulle velge sine representanter, og jeg ble valgt inn for å representere medlemmer fra YS. Det første møtet hadde vi 23.11.06.

Hva er arbeidsområdene i hovedtrekk i AMU og hva har dere særlig prioritert å jobbe med sentralt?

Arbeidsmiljøutvalget skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i etaten, delta i planlegging av verne- og miljøarbeid, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakerens sikkerhet, helse og velferd. Vi har i stor grad prioritert oppfølgingen av arbeidstilsynets pålegg. Vi har også hatt stort fokus på sykefraværs- og avgangsstatistikk og HMS-rutiner.

Arbeidstilsynet har hatt kritiske merknader til NAV, hvordan og hva har dere jobbet med i forhold til disse tilsynsrapportene?

Vi har jobbet med resultater, status og oppfølging av arbeidsmiljøkartleggingen og tilsynsrapportene. Vi har gitt innspill til tilbakerapporteringene til Arbeids tilsynet, og fulgt opp påleggene. Vi har også sett på arbeidsmiljøkartleggingens tilleggsanalyser og det har ført til iverk setting av konkrete tiltak som oppdater ing og kvalitetssikring av etatens HMS opplæring, gjennomgang av avviks rutiner på HMS-området, evaluering av arbeidsmiljøforbedringer i etaten og videre arbeid med arbeidsmiljø og kartlegging av status på arbeidsmiljø området.

trivsel. Det er mange andre faktorer som er viktige, ikke minst opplevelsen av mestring i jobben.

Det sentrale MBA er svært synlig i etaten. Av og til kan en få inntrykk av at dette er det viktige organet også i spørsmål knyttet til arbeidsmiljø og IA. Hvordan oppfatter du dette og ikke minst, hvordan vurderer du grenseflaten mot MBA?

MBA tufter sitt arbeid på avtaleverket i staten, mens dere primært har AML som referanse, men allikevel, de formelle organ må naturligvis opprettholdes, men kunne en ikke slå sammen MBA og AMU i det praktiske arbeid?

Det er jo bra at etaten har et synlig MBA. Medbestemmelse er viktig uansett hvor det er hjemlet. Mitt inntrykk når jeg er ute blant våre medlemmer er at det er stor interesse for AMUs arbeid. Referatene fra sentralt AMU legges ut på NAVET og det er mange som setter seg inn i hva AMU jobber med.

Hva definerer dere i sentralt AMU som de viktigste faktorene for den enkeltes trivsel i det daglige arbeid?

Vi har nok ingen slik definisjon. Hadde vi hatt det kunne vi bare laget en veileder, men så enkelt er det ikke. Det er ikke det samme som skal til over alt, noen trenger bedre fysisk arbeidsmiljø, andre trenger bedre psykisk arbeidsmiljø. Vi har flere ganger påpekt viktigheten av å bli sett, hørt og respektert, det tror jeg også er det viktigste for den enkeltes Mange av sakene som handler om arbeidsmiljø griper inn i andre saker som naturlig hører hjemme i MBA. Derfor er det naturlig at en del saker behandles i begge fora. I NAV sentralt har vi valgt å ha MBA og AMU adskilt, vi mener dette gir et større trykk på HMS og arbeidsmiljøsaker.

.................................

4 PROFILEN

Hvordan jobber dere med IA-avtalen i AMU, eller er det slik at dere primært har fokus på tradisjonelt HMS-arbeid?

Vi har laget en IA-handlingsplan for NAV. Der kommer det klart fram at AMU har som mål at vi skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø som er tilrettelagt for mestring og trivsel. Sentralt og lokale AMU skal følge opp at forbedrings arbeidet etter Arbeidstilsynets pålegg videreføres i etaten på en tilfreds stillende måte. AMU skal også være premissleverandør for etatens verne- og miljøarbeid ved å følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd og sette aktuelle tema på dagsorden i utvalget. Det er også viktig at AMU følger opp resultater fra arbeidsmiljøundersøkelser. Sentralt AMU følger opp etatens interne IA-arbeid.

Hvordan vurderer du at etaten klarer å håndtere sykefraværet, det er jo fremdeles høyt!

Er lederne gode nok på å gi tilbake meldinger på jobben som gjøres? Blir kompetansen den enkelte innehar sett og brukt? Er det kultur for å si fra om kritikkverdige forhold på jobb? Dette er noen av spørsmålene i undersøkelsen, og de samme spørsmålene må stilles over tid for å kunne måle en utvikling.

I medarbeiderundersøkelsen kommer det frem at de ansattes energi er stigende. Hva tror du dette skyldes?

Jeg håper det skyldes at en lokalt har klart å ta tak i de utfordringene som har kommet frem gjennom blant annet HKI- undersøkelsene. Vi har jo også vært igjennom en enorm omstilling, og nå når NAV er etablert er også noe av utrygg heten rundt omstilling borte, selv om mange er i omstillingsprosesser til enhver tid.

Samtidig som de ansattes energi øker, kommer stadig mer materiale fra NAV-evalueringen i regi av Forskningsrådet. En av funnene er

Sykefraværet er for høyt, men det er mye god jobbing med nærværsfaktorer, tilrettelegging og implementering av sykefraværsrutiner. Dette er et arbeid som ikke nødvendigvis gir gode resultater på kort sikt, men vi tror på at det nytter. Vi vet heller ikke hvordan fraværet ville vært om vi ikke hadde hatt fokus på dette. Det som kan være en utfordring lokalt og sentralt er å få fram om fraværet er arbeidsrelatert eller ikke. Når man har den kunnskapen er det lettere å tilrettelegge for at en sykemeldt kommer raskere tilbake i jobb.

Det gjennomføres jevnlig medarbeiderundersøkelser. Hva måles i disse undersøkelsene?

Undersøkelsene (HKI) fokuserer på hvordan den enkelte ansattes kontor og avdeling fungerer og tar utgangspunkt i hvilken grad behøv er dekket den siste måneden når de ansatte svarer. Vet de ansatte hva som forventes av dem i jobben? Er det ressurser og handlings rom for å mestre jobben de skal utføre?

at de ansattes tro på NAV-reformen har sunket fra 80% i 2008 til 59% i 2010. Hvordan skal en forstå dette i forhold til tallene om at de ansattes energi øker?

Jeg tror ikke at det bare var brukerne som hadde store forventninger til NAV. De ansatte i trygd, arbeid og sosial hadde store forventninger til at alt skulle bli bedre på kort tid. Mange opplever at arbeidsdagen er tung grunnet arbeids verktøy og metoder som ikke gjør jobben enklere. Jeg håper at de ansattes tro på NAV kommer tilbake når en kommer godt i gang med moderni seringsarbeidet.

Hva ville du ønske deg for AMU fremover, både i arbeidsoppgaver og rolle i etaten?

Jeg har det ønske at AMU skal være premissleverandør for etatens verne- og miljøarbeid og at dette får en positiv betydning for de ansatte. Dette vil igjen komme brukerne til gode.

1. nestleder AVYO Øyvind Hov Randmæl

5 PROFILEN .................................

Tanker rundt unge og IA

Tekst Johan Lindstrøm – leder YS Ung

Et stadig voksende antall unge kjemper for å få fotfeste i et kriserammet europeisk arbeidsmarked. I dag er hver femte person under 25 år i EU arbeidsledig.

Jeg og YS Ung ønsker å oppdatere dere på noen problemstillinger unge i Norge og Europa står i eller overfor. Et stadig voksende antall unge kjemper for å få fotfeste i et kriserammet europeisk arbeidsmarked. I dag er hver femte person under 25 år i EU arbeidsledig, skriver den danske avisen Politikken. I de fleste europeiske land er ungdoms ledigheten tre ganger høyere enn i resten av befolkningen. Sammenligner vi med andre land i Europa, med ungdomsledighet på opptil 44% som i Spania kan vi allerede nå si at vi står ovenfor et tragisk fenomen - ” a lost generation”. En hel generasjon på ville veier.

Ser vi på arbeidsledigheten i Norge er det ikke like ille som i resten av Europa, men det gjør ikke de problemene vi møter mindre. Unge arbeidstakere er en av den mest sårbare gruppen i arbeidslivet med en arbeidsledighet på nærmere 8%. Vi står ovenfor nye nedgangstider i økonomien og vi må ruste oss godt til det. Det som bekymrer oss i YS Ung er hvilke utslag dette vil gi for de unge. Erfaringene fra finanskrisen sist, hvor ungdomsledigheten var nesten 4 ganger så høy som i befolkningen ellers, gir oss en del utfordringer. Hvis vi ikke greier å inkludere unge så får det store samfunnsmessige konsekvenser på sikt. Overgangen fra skole og utdanning og over i arbeid er mest essensielt å gjøre noe med. Frafallet i videregående skole er en av de store utfordringene vi må fortsette å jobbe med.

Vår venn Kalle Moene fra universitetet i Oslo snakket under YS konferansen om Baumols sykdom, å at vi selv valgt et samfunn hvor det er mulig å være ufør. Men de siste 30 årene har det vært en markant økning av antall unge uføre. For halvparten av disse er årsaken psykiske plager og adferdsvansker som kanskje kunnet vært hjulpet med støtte og oppfølging. Å takke nei til eller å droppe ut av videregående skole er en av de hyppigste årsakene til at unge blir stående utenfor arbeidslivet. Vi står ovenfor et stort samfunnsproblem og vi alle må ta ansvar.

Nye tall fra NAV viser skremmende fakta. 36 000 unge uføre under 30 år i Norge. Bare de siste få årene har antallet unge uføre og på avklaringspenger økt med 4500. Vi har en økning på 20% på de siste fem årene. Dette er skremmende!

Jobbgarantien til regjeringen er et veldig godt tiltak som vi ønsker å rose. Tiltaksplassene og arbeidslivscoacher er noe vi må bygge videre på, samtidig så må vi også selv å spørre oss om vi alle trenger å forandre våre holdninger.

I høst var YS, sammen med Mental Helse, KS og hovedorganisasjonen Virke med på å markere verdensdag for psykisk helse som i år rettett fokus mot unge, en dag vi ikke fikk viet nok plass i medier i landet forøvrig.Det jeg for øvrig ønsker å nevne at det var vi som var initiativ takerne til arrangementet. YS ble roset for å være den første arbeidslivsorganisa sjon som tatt initiativ å strukket ut en hånd i forhold til markeringen av verdensdagen for psykisk helse.

Leder av YS-ung Johan Lindstrøm

.................................

6 PROFILEN

Jeg ble ihvertfall sterkt berørt av historiene vi fikk høre og det er viktig å understreke at vi som deltok, sitter igjen med en følelse etter konferansen og må spørre oss selv om ikke dette viktige temaet fortsatt er tabubelagt og om vi, arbeidslivsorganisasjoner, fortsatt har en vei å gå for å få ungdom tilbake på rett vei. Hvordan vil det gå med disse ungdommene i tiden fremover? Hvor mange av disse vil bli stående utenfor arbeidslivet? Hvilke samfunnskonse kvenser vil dette resultere i? Kan det være sånn at noen av disse kanskje aldri vil oppleve hva et inkluderende arbeidsliv betyr?

YS Ung jobber med Inkluderende arbeidsliv på forskjellige måter. Vi er ute blant ungdom gjennom stadig kursing i lover og rettigheter i arbeidslivet sammen med våre samarbeidspartnere. Vi tar initiativ til temadager som skal gjøre unge tillitsvalgte bedre rustet til å nettopp møte nye arbeidstakere og takle problemer på jobben. Vi har også deltatt i mange arbeidsgrupper hvor konkrete resultater har blitt til i form av hefter og spredning av kunnskap og nyttig informasjon sammen med andre arbeidslivsorganisasjoner og NAV ved flere anledninger.

Mange ungdommer har dårlig kunnskap om arbeidslivet generelt, og ikke minst faglige rettigheter, men også hvilke plikter de har og hva som forventes av dem som arbeidstagere. Ungdom som faller utenfor må møtes på en annen måte enn «voksengruppa». Ungdom som faller utenfor er utålmodige, ofte mangler de nettverk og rollemodeller, erkjennelsen sitter langt inne, og mange har aldri hatt et arbeidsforhold. Lavterskeltilbud med god individuell oppfølging er viktig for motivasjonen, og offentlige tiltak må være brede, tilpasningsdyktige og smidige slik at ungdommen opplever mestring.

Den reelle pensjonsalderen er lavere enn den formelle.

Den gjennomsnittlige levealderen har blitt høyere. Samfunnet er i stadig forandring, Norge skal være et kunn skapsbasert samfunn. Livslang læring promoteres. Etter og videreutdanning er mer vanlig, grensene forskyver seg. Da er det kanskje på tide å gå vekk fra den tradisjonelle tolkningen av stigmati seringen i forhold til ung versus senior.

Det danske Finansforbundet har presentert en veldig interessant modell som vi kanskje burde se mer på. Slik vi tolker det i dag er det ofte ikke livsfaser men alder. Gjerne forbinder vi noen form av krise med livsfaser. Skilsmisse, middelalderskrise, sykdom. Så glemmer vi at vi alle er i, eller nettopp har vært, i en eller annen fase eller livssituasjon som er annerledes enn mange andres.

Tenk. Svensk, nyansatt i Hammerfest på finnmarksvidda, en fase i mitt liv jeg kan fortelle dere mer om. Ikke enkelt... men her oppe står jeg idag... noen så potensial i en stakkarslig svenske og hjalp meg frem.

Men så er det også veldig viktig å huske at vi, i Norge, også er mye bedre rustet til å møte og løse disse utfordringene nettopp på grunn av den nordiske modellen og trepartssamarbeidet vi har her til lands. Da er det bara til å brette opp ermene og ta disse problemene på alvor og gi det den oppmerksomheten den fortjener. Vi har alle forutsetninger tilstede.

Veldig mange unge går målbevist fremtiden i møte og vi ser klare fellestrekk der stadig flere tar høyere utdanning, vi har rekord økning i pågang til universitet og høyskoler. Dette må også sees i sammenheng med finanskrisen da mange velger kanskje den veien som ser tryggest ut for øyeblikket. Dette innebærer at man kommer ut i arbeidslivet senere enn tidligere (i tillegg er det verdt å nevne at mange tar en tur eller to rundt om i verden innen arbeidslivet får starte på alvor) En livsfase kan være en periode i livet der det skapes særlige behov for medarbeidere i forhold til arbeids plassen. En fase kan kan gjenoppleves flere ganger, på forskjellige måter eller vare hele livet og de fleste faser er aldersuavhengige. Vi hørte vår kollega fra FAFO igår.

Unge har antakeligvis nye, spreke ideer – Eldre har ofte mer erfaring og lar seg kanskje ikke så lett vippe av pinnen. De vet at det dom som regel ordner seg selv om det kan se vanskelig ut. Erfarings utbyttet her er åpenbart, inkludering kan være så mye.

Fra min verden i brannvesen er en optimal røykdykkerduo en person med erfaring, klokskap og ettertenksomhet, og en giret, fysisk sterk og litt impulsiv ung person. Sammen redder dem liv...

Isteden for å snakke om alder. Kanskje hadde det vært bedre å snakke om livssituasjoner. En situasjon der du er under utdanning, en der du er ny i jobb, en der livet går i dass, en der du har masse å gi, en der helsa svikter eller en der det er behov for deg også andre steder enn på jobb?

Det er denne tenkingen som er mer i samsvar med den danske tenkingen. Men hvis man likevel blir nødt til å snakke livsfaser som alder skal vi være klar over: - At alle i samme aldersgruppe ikke har de samme behovene. - Ungdommer er også ulike. De har ulikt utgangspunkt, utdanning og trygghet med mer.

- Seniorer (i arbeidslivet) har ulik helse, er ulikt slitne og er ulikt motivert til å fortsette i arbeidslivet - At situasjoner som kan prege folk i ulike faser kan endre seg. For eksempel trenger ikke dårlig helse å være permanent og man kommer seg som regel over et samlivsbrudd. For alle gjelder at det å bli sett, bli motivert, bli brukt og lyttet til. Det er Viktig at det blir tatt hensyn til at DU er i faser av livet der du av en eller annen grunn ikke klarer å yte like godt. Blir du oppfattet som ung og uten erfaring eller gammel og utbrukt, for å ta ytterpunktene, gjør det noe med deg.

Det er dette IA handler om.

7 PROFILEN .................................

Hovedoppgjøret 2012

Tekst Kristian Lislerud

Som de fleste sikkert har lagt merke til i pressen, er forberedelsene til hovedoppgjøret i 2012 allerede i gang. Presseoppslagene og utspillene foran oppgjøret er allerede i frisk flyt, med krav og prosentberegninger. Hvordan bygges det opp mot et hovedoppgjør, hva styrer potten og hvordan er innretningen? Hvordan påvirker den ustabile internasjonale økonomiske situasjon oppgjøret? Under YS og YS-Stats inntektspolitiske konferanser i november var dette hovedtemaer. Her følger en fri gjengivelse av hovedpoengene, ført med bred penn og i forenklet form.

Frontfaget styrer

I Norge har vi latt den såkalte frontfagsmodellen være styrende for oppgjørene. Modellen er ikke laget for å ta hensyn til frontfagene i seg selv, men norsk økonomi, det vil si alles beste.

I Norge opererer vi med to hoved kategorier lønnsmotakere eller stillings kategorier når vi snakker om oppgjør, - frontfaget og skjermet sektor.

Frontfaget er konkurranseutsatt sektor, det vil si de som selger sine varer på verdensmarkedet.

Skjermet sektor omfatter bedrifter som selger sine varer i Norge, uten konkur ranse fra bedrifter som produserer under andre valutaer. Et godt eksempel på skjermet sektor er NAV, HELFO og Skatteetaten.

Oppgjøret i frontfagene eller konkur ranseutsatt sektor kjøres først i opp gjøret. Det er i denne fasen rammene for hva en kan tåle av lønnsvekst legges. Det betyr at lønnsveksten må vurderes ut fra lønnsnivået i de bedrifter en konkurrerer med i andre land. Dersom lønningene øker for mye i frontfaget, vil varene som produseres og selges på verdens markedet, bli for dyre og varene blir ikke foretrukket av kjøperne internasjonalt. Blir lønningene for høye, må altså varene selges dyrere for at bedriften skal ha lønnsomhet og vi priser oss ut av markedet.

Dette har skjedd med flere norske bedrifter, for eksempel produsenter av sko, klær m.fl. – der produksjonen i dag er flyttet til land i Østen hvor lønningene er lave.

Bak beregningene for hva en tåler av lønnsvekst i konkurranseutsatt sektor fastsettes med bakgrunn i tekniske beregningsutvalg, Statistisk sentralbyrå (SSB), bedriftenes status m.fl. Frontfagets prosentvise beregning av hva en tåler av lønnsvekst, legges så til grunn for skjermet sektor. Det er en likhets tenkning som ligger bak dette. Når denne modellen ble innført i oppgjør-

YS sjeføkonom Helle Stensbak er en sentral aktør i inntektspolitikken.

Foto: Liv Hilde Hansen

.................................

8 PROFILEN

ene, på 60-tallet, opplevde en også en lønnsutjevning mellom de to sektorene.

Den usikre økonomiske situasjon internasjonalt

Den økonomiske situasjonen for USA og de europeiske land ble svært vanskelig sommeren og høsten 2011. Vanskelig hetene er dype og omfattende og ventes å vare i lang tid fremover. Selv om norsk økonomi har klart seg bra gjennom både finanskrisen høsten 2008 og så langt - den økonomiske krisen høsten 2011, vil problemene smitte over til Norge. I desember 2011 er situasjonen mer usikker enn noen gang tidligere i år. Det er ikke enkelt å forutse på hvilke måter krisen vil spre seg, men med rimelig sikkerhet kan vi si at dersom eller når problemene kommer, vil de på sikt føre til økt ledighet i Norge. Ledigheten vil da i første rekke ramme nettopp den konkurranseutsatte sektoren.

Finanskrisen i 2008 dreide seg i første omgang om å redde banker. Krisen i 2011 dreier seg om å redde land, men den økonomiske krisen en del land er i, vil lett bli en finans- og bankkrise. Dette fordi bankenes utlånstap til kriserammet industri, krever statlige tiltak. Denne muligheten faller bort om det aktuelle landet selv er finansielt svakt. Det viktigste er hva det medfører for konkurranseutsatt sektor. En viktig og forverrende effekt er at det blir dyrere for bedrifter å ta opp lån. Dersom eksporten synker vil også statens inntekter synke og dermed svekkes grunnlaget for velferden, noe som også kan true pensjonsordningene på sikt.

Utfordringene fremover i norsk økonomi

Hvordan vil en internasjonal finanskrise og eventuelt bankkrise kunne slå inn over Norge?

Alderssammensetningen i den norske befolkning vil endres kraftig i årene fremover. Vi snakker om eldrebølgen. I tillegg er det slik at lengre utdanning medfører at de yngre går senere ut i arbeidslivet enn tidligere. Samtidig har trenden vært at faktisk pensjonsalder har vært under seksti år, uføretrygdede innberegnet. Derfor har regjeringen lagt vekt på arbeidslinjen, det skal lønne seg å arbeide lenger.

I tillegg til eldrebølgen kommer at rundt 700 000 i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet.

Eldrebølgen er ikke i tilfredsstillende grepet fatt i. Det vil medføre behov for økt arbeidskraft i denne sektoren. Det vil gi staten større pensjonsutgifter. Dette kommer i tillegg til den økonomiske usikkerhet internasjonalt og nasjonalt. Dagens pensjonsordning vil måtte revideres dersom de verste scenariene slår til.

Hva med vårens lønns oppgjør?

Det er med disse realitetene som bakteppe at hovedoppgjøret 2012 skal gjennomføres - oppsummert: Situasjonen i Europa er langt fra avklart, nye dramatiske endringer vil sann synligvis stadig komme. Allerede nå peker OECD på at krisen i Europa antakelig vil bli verre enn antatt bare for uker siden. OECD peker derfor på behov for å øke krisefondet til EU og den europeiske sentralbanken, slik at de kan kjøpe statsgjeld for å holde rentene nede i de land der krisen nå er størst. Særlig understrekes betydningen av å gjøre Spania, Hellas og Italia i stand til å betale sin statsgjeld, slik at ikke krisen sprer seg ytterligere. Hva kan Norge gjøre dersom den økono miske situasjon forverres, noe som ikke er usannsynlig? Regjeringen kan bruke mer av oljepengene enn det handlings regelen tilsier. Norges sentralbank kan foreta pengepolitiske grep, fordi vi har vår egen valuta, ved for eksempel å devaluere den norske kronen, men dette ansees som lite sannsynlig. Partene i oppgjøret 2012 kan foreta moderate lønnsoppgjør.

Det siste grepet er interessant ut fra en vurdering av effekter. I 2002 /2003 satte Norges bank opp styringsrenten etter det som sentralbanken mente var for dyre lønnsoppgjør. Resultatet var en kraftig styrking av kronekursen og tap av flere tusen arbeidsplasser i industrien i årene som fulgte. Hvis lønnsoppgjørene blir moderate er det mindre fare for renteøkning, kronestyrking og tap av arbeidsplasser i bedrifter som konkurrerer på verdensmarkedet.

I dag står det om lag 5,3 personer i arbeidsdyktig alder bak hver alders pensjonist. Når dagens 50-åringer pensjoneres vil det stå 3,6 personer i arbeid bak hver av disse. Når dagens 20-åringer alderspensjoneres vil det kun være 2,7 pensjonist bak hver pensjonist.

Isolert sett er høy utlånsrente uinteres sant for de som ikke har lån. Det er imidlertid ikke det som er hovedsaken. Dette bildet betyr at eldrebølgen vil kreve større deler av de økonomiske ressurser enn tilfellet er i dag.

Kommer nedgang i Norge står i beste fall valget mellom lav lønnsvekst og økt ledighet.

Forventningene til vårens hovedoppgjør bør kanskje skrus ned? Det har versert ulike prognoser med hensyn til rammene for vårens lønnsoppgjør, både fra regjeringen, SSB m.fl. Felles for disse prognosene er at de startet på nærmere 5%, mens de i dag er dempet til ned til drøyt 3,5%. Hvordan prognosene vil utvikle seg vil avhenge av hva som skjer rundt oss, ikke minst i Europa.

Samtidig med dette gjenstår mange utfordringer som skal fanges opp av partenes oppgjør. Pensjonsordninger for offentlige ansatte er ett av områdene, likelønnsproblematikk er et annet viktig område.

AVYO og YS vil fortløpende legge ut informasjon om forberedelsene til hovedoppgjøret 2012.

9 PROFILEN .................................

Noen ord fra medlem av IA rådet i Telemark – Inger Tinholt

IA rådet i Telemark har fire samlinger i løpet av året. Det er laget en handlingsplan for 2010 – 2013. I denne handlingsplanen er det et ”IA – ÅRSHJUL” som vi følger.

Sykefraværets utvikling i Telemark

I siste møte ble statistikk over syke fraværet i Telemark lagt frem. Tallene viser at sykefraværet i Telemark øker. Et naturlig spørsmål for IA-rådet har derfor vært hva kan vi i IA – rådet gjøre for å få sykefraværet ned. Er det på noen måte vi kan bidra med. For eksempel samlinger med våre tillitsvalgte?

Kort om arbeidet med å øke nærværet i fylket

Vi hadde også idéutveksling om hvordan de forskjellige aktørene arbeider for å få redusert sykefraværet. Det ble også presentert hvilken rolle NAV Arbeidslivs senteret hadde en rolle i dette arbeidet og hvilken rolle saksbehandler ved NAV kontorene har.

Et mål: etablere syke fraværet i Telemark på et nivå under landsgjen nomsnittet

Diskusjon om hvordan vi skal få dette til. Hva må vært enkelt ledd i kjeden bidra med. Dette er saker som må diskuteres videre.

Truer høyt sykefravær deler av det etablerte vel ferdssystemet

Diskusjon er hvordan holdningene ute blant folk og i media. Vi må prøve å endre holdningene. Vi må drive holdningsskapende arbeid. Hvordan kan medienes rolle være og hvordan kan vi gjøre dette sammen?

Her kom vi frem til følgende konklusjon: IA - rådet var enige om å jobbe mer aktivt mot ungdomsgruppene. Det er viktig å tidlig utvikle gode holdninger. I dette arbeidet tas sosiale medier i bruk. NAV direktøren og leder av IA rådet kontakter pressen å oppretter samarbeid. Et sentralt tema er riktig bruk av vårt velferdssystem og holdningskapende arbeid.

Medlemmene av IA – rådet i Telemark er engasjerte og aktive. Jeg synes at det er lærerikt og interessant å være med. Som tillitsvalgt får jeg innblikk i hvordan andre organisasjoner jobber med IA arbeid. Videre er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme opp med forslag på konferanser som bør holdes i fylket. Det blir i løpet av november/desember avholdt samlinger for ledere, tillitsvalgte og ansatte rundt i fylket. Emnet på disse samlingene er den nye IA – avtalen.

Er veldig fornøyd med hvordan vi som er medlemmer av IA rådene blir fulgt opp av YS.

Vi gratulerer - Anne S. Henriksen – 60 år!

Den 12. desember fylte AVYOs leder, Anne S. Henriksen 60 år, vi gratulerer.

For 9 år siden ble Anne leder av AVYO, - men hun har vært sentral tillitsvalgt enda lenger, blant annet som nestleder i forbundet. I 1988 ble Anne tillitsvalgt på Bodø trygdekontor. Senere fulgte perioder som fylkestillitsvalgt og fylkesleder i Nordland, som den gang het TTL. Det vil si, den gang var Nord land oppdelt i regioner, det var først i 1996 fylket ble ett, i TTL sammenheng. I 1996, under landsmøtet på Lillehammer, ble Anne valgt som nestleder i AVYO. I 2002 overtok altså Anne som leder av AVYO. Fartstiden er med andre ord lang og solid. Anne har vært leder av TTL / AVYO i det som har vært den desidert mest krevende fase av velferdsforvalt-ningens, og dermed forbundets historie. I løpet av denne tiden har AVYO blitt selvstendig forbund i YS, NAV er etablert, HELFO ble egen statlig enhet og pensjonsre formen har blitt gjennomført. I tillegg til dette har hun denne høsten også fungert som leder av YS-Stat i Pål N. Arnesens permisjon.

Det kunne skrives mange ord om hennes innsats for forbundet, men det får komme frem i taler under feiringer og i enkelthil sninger til henne. Noen ord vil det imidlertid være riktig å ta med i Profilen: Annes engasjement for AVYO og NAVs utvikling har vært enorm i alle de år hun har vært tillitsvalgt i forbundet. Siden hun overtok ledervervet har hun vært ubestridt som for bundsleder. Uansett rolle er det svært få som kan måle seg med hennes dybde- og breddekompetanse innenfor velferdsforvalt ningens områder. Anne stiller store krav til seg selv, men også til andre, samtidig har hun evnen til å gi omsorg til sine omgiv elser når hun ser behovet for det. Det ligger et kvalitetsstempel over hennes vesen og arbeid - likegyldighet er et fremmedord for henne.

Vi ønsker Anne mange gode år fremover og det aller beste for feiringen.

.................................

10 PROFILEN

Prinsipprogram med hovedsatsningsområder for perioden 2011 – 2014

AVYO er et partipolitisk uavhengig, selvstendig forbund i YS Vi er et sterkt bransjeforbund og er en profesjonell aktør i samhandling med arbeidsgiver på alle nivåer. Gjennom samarbeid skal AVYO bidra til optimal drift og utvikling av NAV og HELFO. AVYO skal også bidra til at enhetene har tilstrekkelig ressurser, slik at de pålagte oppgavene kan løses på en formålstjenelig og forsvarlig måte.

Pantone 295 U Pantone 294 U Pantone 152 U

Visjon

Font= ITC Franklin Gothic Demi

AVYO skal ta vare på enkeltmennesket – i fellesskapet Målet er ett YS-forbund innenfor NAV og HELFO

Selvstendighet

- AVYO er et partipolitisk uavhengig YS-forbund med selvstendig partsrett i NAV og i HELFO - Våre avdelinger har selvstendig økonomi til drift, utvikling og medlemsaktiviteter

Fleksibilitet

- AVYO er et fleksibelt forbund som tilpasser seg utfordringer og endringer i samfunnet og på arbeidsplassen.

Verdier

Nærhet

- AVYO er en demokratisk organisasjon som representerer medlemmene på arbeidsplassen - Lokal tilstedeværelse og tilgjengelige tillitsvalgte, er et bærende prinsipp

Hovedsatsingsområder

Personal- og lønnspolitikk

AVYO skal arbeide for å opprettholde og forbedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår gjennom:

Personalpolitikk

- bidra til utvikling og realisering av god og ordnet personalpolitikk - Vi gjenkjennes ved at det er kort vei mellom medlemmer og tillitsvalgte på alle nivåer.

Åpenhet

- AVYO legger stor vekt på åpenhet, dialog og meningsytring

Dyktighet og engasjement

- AVYO skal kjennetegnes av høyt engasjement - - - - Vi har kompetanse og erfaringer som er viktige bidrag i utviklingen av gode offentlige tjenester - - Vi er en viktig aktør i utvikling av lov-, avtaleverk og sosialpolitikk i NAV-området, HELFO, YS og samfunnet - - - arbeide for like arbeidsvilkår mellom statlige og kommunalt ansatte i NAV-kontor påse at livsfasepolitikk realiseres og synliggjøres gjennom praktiske tiltak bidra til gode seniorpolitiske tiltak som bidrar til å ivareta eldre arbeidstakere slik at de kan stå lengre i arbeid verdsette summen av all kompetanse i tilsettings- prosesser, lønnsforhandlinger og karriereutvikling gi veiledning og bistand til medlemmene når de trenger det i sin arbeidssituasjon påse at midlertidige ansettelser benyttes minimalt utvikle gjensidig forpliktende avtaler med arbeidsgiver 11 PROFILEN .................................

- -

Lønnspolitikk

- bidra til at lønnspolitikken videreutvikles slik at lønnsforholdene i NAV og HELFO blir konkurransedyktige i forhold til arbeidsmarkedet - arbeide for like lønnsvilkår mellom statlige og kommunalt ansatte i NAV-kontor.

Faglig utvikling og kompetanse

AVYO skal bidra aktivt til kompetanse- og kulturbygging ved å: - medvirke til at overordnede og individuelle kompetanseplaner for den enkelte tilsatte blir laget og gjennomført - bidra til utvikling av karriere- og belønningssystemene - bidra til at arbeidsgiver tilrettelegger for at tilsatte skal kunne gjennomføre nødvendig etter- og videreutdanning arbeide for riktig og bedre honorering av freelansetolker arbeide for en lønnspolitikk som bidrar til å oppheve kjønnsmessige forskjeller

Medbestemmelse

Dyktige og kvalifiserte tillitsvalgte skal kjennetegne AVYO. Hovedavtalens og tilpasningsavtalens formål og intensjon skal praktiseres. AVYO skal - ha tillitsvalgte med organisasjonsfaglig og etatsfaglig kompetanse i alle ledd og styringsnivå - - bidra til reell medbestemmelse med tillitsvalgte som er profesjonelle og løsningsorienterte - sørge for klare og ryddige partsforhold - være representert i utvalg og råd som har betydning for medlemmene arbeide for at vervet som tillitsvalgt blir anerkjent som kompetanse på lik linje som annet arbeid - være pådriver til å øke kompetanse i lov- og avtalespørsmål - arbeide for felles opplæringstiltak i samarbeid med arbeidsgiver og YS-Stat, der dette er tjenelig - stimulere til kompetanseheving gjennom AVYOs stipendier

Kommunikasjon og informasjon

Rask og målrettet informasjon skal bidra til en bevisst forståelse av forbundets, arbeidsplassens og samfunnets politikk, mål og aktiviteter. Fokus på informasjon og kommunikasjon er nødvendig. Dette gjør vi gjennom blant annet ved: - elektronisk informasjon, nyhetsbrev m.v.

- - AVYOs web årsmøter, medlemsmøter, temadager m.v.

- medlemsbladet Profilen - - sosiale medier media - - - - bidra med informasjon om de endringer som skjer, og skape trygghet i forhold til omstillinger påse at endrings- og utviklingsarbeidet på den enkelte arbeidsplass gjennomføres under trygge forhold samarbeide med vernetjenesten og bidra til å synliggjøre og løse arbeidsmiljømessige forhold og utfordringer - gjennomføre tiltak for å redusere miljøbelastningen ved reiser - bruke videokonferanser i stedet for fysiske møter når det er mulig

Handlingsplaner

AVYO skal konkretisere prinsipprogrammet gjennom årlige handlingsplaner både sentralt og lokalt .................................

12 PROFILEN

Vedtekter for perioden 2011- 2014 Forbundet er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS

§ 1 Navn

Forbundets navn er AVYO.

§ 2 Definisjon

AVYO er et partipolitisk uavhengig forbund, tilsluttet YS (Yrkesorganisasjonens Sentralforbund) og YS-Stat.

§ 3 Formål

medlemmene.

og avtaleverk.

Pantone 295 U

AVYO er et fleksibelt yrkesforbund med nærhet til Forbundet skal trygge og utvikle medlemmenes økonomiske og faglige interesser, ivareta deres personalmessige rettigheter, og påse at arbeidsmiljøet ivaretas i henhold til gjeldende lover

§ 4 Medlemskap

1. Som medlem kan opptas: - - Personer med yrkestilknytning til NAV og HELFO Frilansetolker for døve og døvblinde - Personer som er under relevant utdanning for disse arbeidsområder 4. Utmelding skal skje skriftlig fra medlemmet selv til avdelingsstyret eller til AVYO sentralt. Dette gjelder også for pensjonister. Medlemskapet opphører ved utgangen av påfølgende måned.

Utelukkelse /ekskludering Sentralstyret kan midlertidig utelukke en tillitsvalgt eller et medlem som handler mot forbundets vedtekter eller vedtak, ikke betaler kontingenten, eller opptrer til skade for forbundet. Dersom alvorlighetsgraden tilsier det kan en tillitsvalgt eller et medlem ekskluderes fra forbundet.

Varsel om utelukkelse/ekskludering skal gis skriftlig til vedkommende, og angi begrunnelse, konsekvens, virkningstidspunkt og eventuelt varighet.

Vedtak om utelukkelse/ekskludering kan klages inn for landsstyret.

Vedkommende tillitsvalgt/medlem står utenfor forbundet i tiden mellom sentralstyrets vedtak og landsstyrets behandling av klagen.

2. Opptak Etter skriftlig søknad kan Landsmøtet bestemme at forbundet skal ta opp avdelinger.

Sentralstyret kan ta opp direktemedlemmer, når særskilte grunner foreligger.

Som hovedregel er medlemmet tilknyttet den avdelingen der medlemmet har sitt fysiske arbeidssted. Et medlem som skifter arbeidssted fra et fylke til et annet, får sitt medlemskap overført til ny avdeling. Det bør være en avdeling i hvert fylke.

5. Æresmedlemmer Æresmedlemmer utnevnes av landsmøtet etter forslag fra landsstyret.

Avdelingenes Årsmøte kan oppnevne æresmedlemmer etter forslag fra avdelingsstyret.

§ 5 Kontingent

1. Forbundets andel av medlemskontingenten fastsettes av landsmøtet.

2. Gjør forholdene det påkrevd, kan landsstyret vedta ekstrakontingent.

3. Innmelding/utmelding Innmelding skal skje skriftlig til avdelingsstyret, eller til AVYO sentralt. Innmelding gjelder fra den måneden vedkommende melder seg inn.

3. Direktemedlem innbetaler kontingent tilsvarende forbundets andel av kontingenten.

4. Innbetalt kontingent disponeres i henhold til vedtatte budsjetter.

13 PROFILEN .................................

- - 5. 6. Kontingent til avdelingene: Kontingenten fastsettes årlig av avdelingens årsmøte og blir innbetalt til avdelingens kasserer hver måned ved trekk i lønn. Avdelingen og direktemedlem overfører forbundets andel av kontingenten til AVYO sentralt hver måned. Medlemmer er fritatt for å betale kontingent når de stemmerett ut fra antall delegater som i ordinært landsmøte. Avdelingene kan likevel velge å møte med antall delegater som i ordinært landsmøte, og må da selv bekoste oppholds- og reiseutgifter for antall delegater utover en. 4. Det enkelte avdelingsstyre oppnevner delegater med vara.

har permisjon uten lønn på grunn av sykdom ikke mottar lønn 5. Delegatenes eventuelle fullmakter skal være mottatt av sentralstyret før Landsmøtets åpning.

Landsmøtet godkjenner fullmaktene.

- - kun mottar pensjon er æresmedlemmer - er under utdanning og ikke mottar lønn Medlemmet må sende melding til avdelingen når det oppstår grunn for kontingentfritak.

Avdelingen informerer AVYO sentralt om kontingentfritaket.

6. 7. Forslag som ønskes behandlet skal være mottatt av sentralstyret senest 2 måneder før landsmøtet.

Landsmøtets saksdokumenter skal sendes avdelingene senest 4 uker før landsmøtet holdes.

8. Ordinært landsmøte skal behandle: a. Konstituering

§ 6 Landsmøtet

1. Landsmøtet er forbundets høyeste myndighet og avholdes hvert tredje år. Innkalling til landsmøte sendes avdelingene 6 måneder før landsmøtet holdes.

b. valg av: 2 møtedirigenter, 2 møtesekretærer, 2 proto kollunderskrivere, 3 medlemmer til opptellingskomitè, 3 medlemmer til budsjettkomitè, 3 medlemmer til redaksjons- og pressekomitè.

2. Antall delegater fra avdelingene beregnes ut fra antall medlemmer. Antall medlemmer beregnes 3 måneder før landsmøtet holdes.

Pensjonistmedlemmer regnes ikke med.

c. d. Avdelinger med opp til Avdelinger med Avdelinger med Avdelinger med 50 medlemmer 51 - 125 medlemmer 126 - 175 medlemmer g. 2 delegater h. 3 delegater i. 4 delegater j. 176 og flere medlemmer 5 delegater Delegater har stemmerett.

k. 9. forbundets beretning for perioden revidert regnskap e. vedtekter f. prinsipprogram fastsettelse av kontingent forbundets rammebudsjett innkomne forslag valg av sentralstyre: leder, 1.nestleder, 2. nestleder, 2 styremedlemmer og 3 varamedlemmer 2 revisorer med 1 vara revisor Landsmøtet kan vedta å holde møte for lukkede dører.

Sentralstyrets faste medlemmer deltar på landsmøtet, med tale- og forslagsrett og stemmerett i alle saker unntatt i saker om beretning og regnskap.

§ 7 Landsstyret

1. Når landsmøtet ikke er samlet, er landsstyret forbundets høyeste myndighet.

Sentralstyrets varamedlemmer deltar på landsmøtet med tale- og forslagsrett.

3. Ekstraordinært landsmøte skal innkalles av sentralstyret med 1 måneds varsel når 2/3 av landsstyret, eller minst 20 % av forbundets medlemmer krever det.

Ekstraordinært landsmøte kan bare behandle de saker som er satt opp på dagsorden. Ekstraordinært landsmøte består av en representant fra hver avdeling med 2. Landsstyret består av avdelingenes ledere, sentralstyret og hovedtillitsvalgt for HELFO. Har avdelingsleder forfall, møter en annen av avdelingsstyrets medlemmer. Har hovedtillitsvalgt for HELFO forfall, møter en annen tillitsvalgt.

3. Landsstyremøte avholdes 2 ganger i året. Når sentralstyret finner det nødvendig, eller når minst halvparten av .................................

14 PROFILEN

4. landsstyrets medlemmer krever det, kan det avholdes flere landsstyremøter.

Landsstyret skal behandle: 7. personlig varamedlem til sentralstyret. Disse kan skiftes ut i landsmøteperioden.

Sentralstyret skal: a. Valg av: møtedirigent, 2 møtesekretærer, 2 protokollunderskrivere b. Årsregnskap c. Årlig handlingsplan a. b. Innkalle Landsstyret til møte c. Utarbeide budsjettforslag og handlingsplaner for behandling i Landsstyret Forvalte og plassere forbundets midler i samsvar med de vedtak som er fattet d. Årlig budsjett e. f. Innmeldte saker Vedtektsendringer jfr. pkt. 6 d. Ansette forbundets lønnede funksjonærer e. Velge representanter til styrende organer, utvalg og møter i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) eller andre forbund som AVYO samarbeider med g. h. Tid og sted for landsmøte Valg av valgkomitè på 5 medlemmer med personlige vara 5. 6. Landsmøtet gir landsstyret fullmakt til å foreta vedtektsendringer i landsmøteperioden, når det er nødvendig for å tilpasse AVYO til arbeidsgivers struktur og for å sikre medbestemmelse. Bestemmelsene om antall stemmer gjelder som ved ekstraordinært landsmøte. 7. Landsstyret fatter sine vedtak i møter eller ved skriftlig avstemning. Landsstyrevedtak kan gjøres via elektronisk kommunikasjon når sentralstyret finner det nødvendig. Det skal likevel avholdes fysisk møte dersom minst halvparten av landsstyrets medlemmer krever det.

Valgkomiteen opprettes senest et år før Landsmøtet.

Retningslinjer vedtas av Landsstyret.

2. • f. g. Velge representanter til forhandlinger med arbeidsgiver eller andre parter Oppnevne faglige utvalg etter behov

§ 9 Avdelingene

1. Avdelingsstyret utgjør den politiske og administrative ledelse og skal aktivt arbeide for at forbundets politikk og verdier blir omsatt til praktisk virkelighet. Avdelingen skal bistå medlemmene og drive medlemsaktiviteter. Avdelingens ledelse: Styret velges av årsmøtet og funksjonstiden er minst et år.

Styret skal bestå av minst fem faste medlemmer og tre varamedlemmer, som skal ha følgende roller: Leder Nestleder

§ 8 Sentralstyret

1. 2. Sentralstyret har ansvaret for å utøve den politiske og administrative myndighet.

• • • Sentralstyret skal arbeide etter de vedtak som er fattet av landsmøtet og landsstyret.

• Kasserer Sekretær Styremedlem Avdelingene oppretter arbeidsutvalg ved behov.

4. 3. Sentralstyremøter avholdes når leder finner det hensiktsmessig, eller når minst 2 av sentralstyrets elektronisk kommunikasjon når leder finner det nødvendig.

medlemmer krever det. Sentralstyrevedtak kan gjøres via Varamedlemmer innkalles til sentralstyremøtene.

Sentralstyret innkalles senest 1 uke før møtet.

Sentralstyret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede.

5. 6. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme.

De tilsatte i AVYO oppnevner selv et medlem og Styret forbereder og behandler alle saker som er kommet inn og som inngår under avdelingens ansvar.

Lederen innkaller til styremøte Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styremedlemmene er til stede.

Styrets vedtak fattes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme.

Viktige saker forelegges for medlemmene. 15 PROFILEN .................................

3. Medlemsmøter: Det bør holdes medlemsmøter i avdelingen minst en gang hvert halvår.

Saker til medlemsmøtet skal sendes skriftlig til avdelingsstyret.

Ekstraordinært årsmøte sammenkalles av styret eller når minst 20 % av medlemmene krever det, og holdes senest en måned etter mottatt anmodning. Bare de saker som er satt opp på sakslisten kan behandles.

4. Årsmøter/ekstraordinært årsmøte: Årsmøtet bør avholdes innen utgangen av mars måned hvert år.

Innkalling med saksliste og tilhørende dokumenter skal sendes medlemmene senest 14 dager før årsmøtet.

Forslag til saker som medlemmene ønsker at årsmøtet skal behandle, må være kommet inn til styret senest 2 måneder før årsmøtet.

Årsmøtet skal behandle: a. Beretning/årsmelding fra styret b. Regnskap pr. 31.12

c. Revisjonsberetning d. Endring av avdelingens struktur og organisering e. Kontingent, jfr. § 5 punkt 5 f. Handlingsplan g. Budsjett h. Innkomne forslag i. Valg: - Leder velges særskilt (velges for 1 eller 2 år) - Styremedlemmer (velges for 2 år) - - - 3 varamedlemmer (velges for 1 eller 2 år) 2 revisorer (velges for 2 år) 3 medlemmer og 1 varamedlem til valgkomiteen (velges for perioden) 5. Sammenslåing Årsmøtet kan med minst 2/3 flertall foreslå sammenslåing av avdelinger. Vedtak om sammenslåing gjøres av landsstyret. Eventuelle midler tilfaller den nye avdelingen.

6. Oppløsning Forslag om oppløsning må behandles på årsmøtet, og kan bare vedtas med minst 2/3 flertall.

Dersom avdelingen oppløses, skal arkiv og midler overlates til AVYO. Dersom det ikke er stiftet ny avdeling innen 3 år, forblir dette AVYO’s eiendom.

§ 10 Tillitsvalgte

Avdelingens leder er den øverste politisk og administrative ansvarlige for avdelingen.

Hovedtillitsvalgte for den enkelte spesiallinje er politisk ansvarlig for sine respektive spesiallinjer.

Fylkestillitsvalgte er den politisk utøvende i fylkeslinjen.

Plasstillitsvalgt i de ulike enheter er politisk ansvarlig i de respektive enheter.

Valg av tillitsvalgte: Fylkestillitsvalgt og vara velges av medlemmene i fylkeslinjen, og valget skal stadfestes av avdelingsstyret.

Hovedtillitsvalgt og vara velges av medlemmene i spesiallinjen og valget skal stadfestes av sentralstyret. Medlemmer og varamedlemmer kan velges direkte til styrets roller.

Det skal på årsmøtet framlegges årsrapport fra fylkestillitsvalgt, hovedtillitsvalgte, representant i AMU og fra medlem i tilsettingsråd. Fylkes- og hovedtillitsvalgte velges for ett eller to år. Tilsvarende gjelder valg av vara.

§ 11 Lederfullmakter

1. Leder, eller i dennes fravær nestlederen, skal lede fattet av landsmøtet, landsstyret og sentralstyret. Tilsvarende gjelder for leder av avdelingene i forhold til avdelingsstyret.

forbundet i samsvar med vedtektene og de vedtak som er Stemmerett har den som har vært medlem i minst 2 måneder.

Årsmøtet er vedtaksført med det antall medlemmer som møter.

Medlem som møter kan ha en med en fullmakt. Eventuelle fullmakter skal være mottatt av avdelingsstyret før Årsmøtets åpning.

Dersom ingen kandidater får halvparten av avgitte stemmer, skal det foretas omvalg mellom de 2 som har fått flest stemmer. I tilfelle stemmelikhet skal valget avgjøres ved loddtrekning.

2. Lederen har anvisningsfullmakt, og kan delegere deler av fullmakten med sentralstyrets samtykke. Tilsvarende gjelder for leder av avdelingene i forhold til avdelingsstyret.

3. Nyvalgt forbundsleder har fullmakter og ansvar fra valgdato. For å ivareta kompetanseoverføring fratrer avtroppende leder ved utgangen av måneden etter landsmøtet Ny avdelingsleder har fullmakter og ansvar fra valgdato.

Avtroppende avdelingsleder fratrer etter 1.styremøte etter valg.

.................................

16 PROFILEN

§ 12 Protokoll og referat

Det skal føres protokoll fra landsmøtet, landsstyrets og sentralstyrets møter. Det skal føres protokoll fra avdelingenes årsmøter, og referat fra deres styremøter.

§ 13 Regnskap

1. Forbundets og avdelingenes regnskap skal føres i henhold til lover og regler og etter god regnskapsskikk.

2. 3. Regnskapene avsluttes 31. desember og skal være klart for revisjon innen 15. februar hvert år.

Plassering av forbundets og avdelingenes midler skal godkjennes av henholdsvis landsstyret og avdelingsstyret.

§ 17 Oppløsning

Forbundets oppløsning kan bare vedtas av landsmøtet med minst 2/3 stemmeflertall. Forslag om dette må være vedtatt ved uravstemning av forbundets medlemmer før landsmøtet holdes. Oppløses forbundet, skal vedtak treffes av landsmøtet om hvordan forbundets midler skal anvendes.

§ 18 Ikrafttreden

Disse vedtektene er vedtatt av landsforbundets konstituerende landsmøte 22. januar 1950 med senere endringer av: 20. mai 1965, 3. oktober 1969, 8. mai 1973, 12. juni 1975, 2. juni 1977, 13. juni 1979, 18. juni 1981, 9. juni 1983, 5. juni 1985, 9. juni 1987, 20. juni 1990, 9. juni 1993, 9. juni 1999, 11. juni 2002, ekstraordinært landsmøte 16. desember 2003, ordinært landsmøte 8. juni 2005, 30. oktober 2008, 25.oktober 2011.

2. 3.

§ 14 Revisorer

1. Revisorene skal minst en gang hvert halvår gjennomgå forbundets regnskaper. De skal foreta revisjon av regnskapene og kontrollere at midlene disponeres i henhold til de rammer som er fastsatt av landsmøtet, landsstyret og sentralstyret. Revisjonsberetning fremlegges for sentralstyret sammen med regnskapet.

Revisorene har møteplikt på landsmøter og kan innkalles til sentral- og landsstyremøter.

Avdelingenes regnskap skal revideres av revisor, og revisjonsberetning skal fremlegges for årsmøtet.

2. 3.

§ 15 Avstemninger

1. Ved avstemning blant medlemmer over forhandlingsresultater angående lønns- og arbeidsvilkår, er disse vedtatt med bindende virkning for alle medlemmer når flertallet av de gitte stemmer er for anbefalt vedtak. Avstemning skjer skriftlig eller elektronisk.

Ved avstemning ved tariffoppgjør følges vedtekter for YS Stat Dersom ikke annet er bestemt i disse vedtekter, er forslag som ikke oppnår flertall av gitte stemmer forkastet 2. 3.

§ 16 Vedtektsfortolkning og vedtektsforslag

1. Spørsmål om fortolkning av disse vedtekter avgjøres av sentralstyret. Sentralstyrets avgjørelse kan bringes inn for landsstyret og landsmøtet.

Landsmøtet kan endre eller oppheve AVYO’s vedtekter i henhold til § 6 pkt.8. Landsstyret kan endre vedtektene i henhold til § 7 pkt. 6.

Vedtektsendring krever 2/3 flertall.

17 PROFILEN .................................

gjensidigebank.no

Norges beste høyreNtekoNto Få mer ut av sparepengene dine! Oppretter du høyrentekonto hos oss nå, får du sparerente på 3,65%* .

)

Ring oss gjerne på 03100 hvis du lurer på noe eller se gjensidige.no/ys.

*) Rentebetingelser pr. 15.11.2011. Renten gis på hele beløpet ved innskudd over 100 000 kroner og kontoen har fire gebyrfrie uttak per år.

.................................

18 PROFILEN

YS-lederen: - Utidig innblanding i lønnsoppgjøret for 2012

Onsdag vedtok YS’ representantskap en resolusjon, der det heter at YS tar avstand fra statsministerens og arbeidsminist-erens innblanding i lønnsoppgjøret. - Statsminsterens støtte til avtalen, som er inngått mellom arbeidsgiverforeningen Spekter og Fagforbundet i LO, er utidig innblanding, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

- Ja, vi føler oss tilsidesatt. Det er et brudd på de spillereglene som vi har når det gjelder lønnsforhandlingene – som man inngår når alle partene er til stede. I så måte er vi sterkt kritisk til måten som arbeidsgiverforningen Spekter har gjort dette på, ved å ensidig inngå avtale med en part, uttalte YS-leder Tore Eugen Kvalheim til NRK Dagsrevyen onsdag kveld. YS-lederen presiserer at han ikke er fremmed for hyppigere helgejobbing, men mener saken hører hjemme i vårens lønnsforhandlinger: - Vi vil også gjerne at våre medlemmer skal jobbe mer enn hver tredje helg, men da skal det være under frivillighet og betinges i en høyere stillingsprosent.

Fagforbundet om mer helgearbeid er en slik innblanding. YS forutsetter at organisering av arbeidstid innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser, samt lønn og godtgjøring for ubekvem arbeidstid, er partenes ansvar. YS tar derfor avstand fra Spekters fremgangsmåte ved å inngå en avtale med kun en av partene.

YS’ representantskap vedtok 23. november følgende resolusjon:

“YS tar avstand fra statsministerens og arbeidsministerens innblanding i lønnsoppgjøret for 2012.

Statsminister Jens Stoltenbergs og arbeidsminister Hanne Bjurstrøms offentlige støtte til avtalen arbeids giverforeningen Spekter har inngått med Spørsmål om lønns- og arbeidsforholdene hører hjemme i forhandlingene mellom alle partene til våren. YS er sterkt i mot Spekters forsøk på å bruke regjeringen som brekkstang overfor de andre partene for å få disse til å slutte seg til avtalen.”

”Å lide i stillhet er ikke lov”

Hovedvernombud Else Kristine Husabø

Sitatet ovanfor har eg knabba i Ola Winsvold frå Arbeidstilsynet si innleiing på HVO-samlinga i Direktoratet i slutten av november. Temaet var ”God organisering, men kva får folk til å snakke saman?” og Ola Winsvold hadde mange gode innfallsvinklar til dette. Han slo ma. fast at alle meinar noko om arbeidsmiljøet sitt, men at meiningane deira kan drukne i møtet med kulturen på arbeidsplassen. Det å leve i eit demokrati med talefridom, treng ikkje bety at ein kjenner seg fri til å ta opp ting ein meiner er uheldig på arbeids plassen. ”Vi må respektere rollar, sjå perspektiv og ha tru på at alle vil det beste”, sa Ola Winsvold, og la til at det må vere ein kultur for å få opp det som alle meinar. Det betyr jo ikkje nødvendigvis at alle har rett i sine vurderingar, men det skal vere lov å ta det opp. HKI-resultat i haust tyder på at etaten vår enno har eit stykke veg å gå her. To spørsmål kan seiast å handle om korleis vi snakkar saman. Kan vi seie frå om kritikkverdige tilhøve? Gjev vi kvarandre ærlege og opne attendemeldingar? Svara på begge syner 0 –null- endring sidan forrige HKI. Det er eit skuffande resultat, særleg sidan det har vore fokus på å fjerne sokalla glavalag mellom nivåa. Eg veljer å tru at vi har kontor som har fått til betre kommunikasjon på arbeids plassen, men at det likevel ikkje let seg spegle i HKI’en. Då skjønar du sikkert kvifor eg valde overskrifta om å ”lide i stillhet”. Som dei fleste veit er det eit grunnleggande prinsipp i Arbeidsmiljølova at ansvar for arbeidsmiljøarbeidet ligg hjå arbeids gjevar. Det er likevel slik at arbeids takarane har plikt til å medverke. Paragraf 2-3 (1) seier heilt klart at arbeidstakar skal delta i verne- og miljøarbeidet og aktivt medverke ved gjennomføring av tiltak. Etter mi meining er dette faktisk er ei styrking av arbeidstakaren sin rett til sjølv å påverke eige arbeidsmiljø, og eg oppmodar alle om å bruke paragrafen aktivt. Det er kanskje naivt å tru at ein paragraf skal få folk til å snakke saman, men paragrafen er i alle fall ei god hjelpe til å peike på ting som vi meiner er viktige for å få gjere arbeidsmiljøet godt for oss alle. Tilslutt litt om fysisk arbeidsmiljø. Eg møter ofte spørsmål om korleis kontor skal utformast, kor store skal dei vere, krav til personalrom etc. Eg tillet meg å bruke denne spalteplassen til å nemne Arbeidstilsynet si Forskrift nr. 529, som ligg på Arbeidstilsynet sine nettsider. Den gjev god rettleiing i krav til arbeidslokale og arbeidsplassar. Apropos dette, så er saka om kartlegging av arbeidsmiljøet i kontorlandskapa våre komme eit godt steg vidare, trur eg. Arbeidsgjevar tek problemstillinga opp i direktørmøtet til Joakim, saman med ei anna svært viktig sak : arbeid framfor dataskjerm. Dette siste er blitt aktualisert i samband med Moderni seringsprosjektet og dei nye IKT løysingane som definitivt vil medføre meir skjermarbeid. Her må både vernetenesta og tillitsmannsapparatet

HVO Else Kristine Husabø. Foto Kristian Lislerud.

19 PROFILEN .................................

Tillitsvalgkonferanse i AVYO Troms, Sydspissen Hotell Tromsø

Bilde og tekst Heidi Kristin Nilsen

Den 16. og 17. november ble det avholdt tillitsvalgtkonferanse for de tillitsvalgte i Troms fylke. Tema for konferansen var medbestemmelse og tillitsvalgtes rolle i IA arbeidet.

Når det gjelder medbestemmelse skal tillitsvalgte forholde seg til hovedavta len med tilpasningsavtalen samt MBA møter. Det ble presisert hvor viktig det er å se på kommentarene som er i tilpasningsavtalen når man bruker Hovedavtalen, da disse konkret gjelder for NAV. Hovedavtalen ble grundig gjen nomgått med spesielt vekt på § 11, 12 og 13, hvor skille mellom informasjons-, drøftings- og forhandlingssaker ble diskutert i plenum og i grupper. Arbeidsgiver plikter raskt og uoppfor dret å gi de tillitsvalgte informasjon om politiske avgjørelser som får innvirk ning på den enkeltes arbeidssituasjon eller når det er truffet beslutninger vedr. virksomhetens regnskap og økonomi, vedtak i styringsorgan og administra sjon av betydning for de tilsatte og hvem som tilsettes og hvem som slutter. Sentralt i tilsettingsarbeidet er tjeneste mannsloven, tilsettingsreglementet og tilsettingsrådet. Organisasjonene ved de tillitsvalgte har gjensidig plikt til å gi arbeidsgiver informasjon om saker som behandles i organisasjonene og som er av betydning for arbeidsgiver å få informasjon om.

Når det gjelder drøftinger plikter arbeidsgiver å drøfte budsjettforslag, omgjøring av ikke besatt stilling, byg geprosjekter, virksomhetens planer og planer for hvordan vedtatt budsjett skal disponeres (virksomhetsplaner), valg ved anskaffelse, og fordeling av utstyr og hjelpemidler når det er tale om alle former for kapitalvarer, herunder den kravspesifikasjon som ligger til grunn for et anbud, opplæring, oppsetting av arbeidsplan, saker under AML § 7-2 (2) og omdisponering mellom lønns- og andre driftsutgifter og evt. andre saker som en av partene mener har betyd ning for de tilsattes arbeidssituasjon.

Det skal føres forhandlinger når avgjø relsene ligger innenfor arbeidsgiverin stansens myndighetsområde, rammen av budsjettvedtak Stortinget har fattet og de er underlagt og i samsvar med de instrukser eller de prioriteringer som det enkelte fagdepartement fastlegger for virksomheten. Også ved interne or ganisasjonsendringer (3 vilkår), beman ningsøkning, velferdstiltak og fordeling av velferdsmidler som er avsatt, perso nalreglementet, jf tjenestemannsloven § 23, disponering av arbeidslokaler, stillerom, hvilerom, spiserom samt saker under AML 7–2 (2).

Det ble også diskutert hvordan man best mulig får medbestemmelsesappa ratet til å fungere best mulig, arbeidsgi vers styringsrett-/plikt og hvorvidt man er likeverdige parter. Ideelt sett bør arbeidsgiver og organisasjonene utfylle hverandre. Gruppa på 16 stykker var aktiv og hadde en god diskusjon hvor også saker fra egne enheter ble gjen nomgått og drøftet. Når det gjelder tillitsvalgtes rolle i IA arbeidet ble IA-avtalen gjennomgått og ulike videosnutter med eksempler på hvordan man kan få medarbeidere til å arbeide så mye som mulig gjennom god tilrettelegging vist og diskutert. Viktige nettsider for å lette dette arbeidet er inkluderende.no, jobbforhelsa.no og idebanken.org.

Alle vi tillitsvalgte i Troms ønsker å takke Hilde Gustavsen og Øyvind Hov Randmæl for meget gode foredrag og bidrag til diskusjon.

AVYOs utdanningsstipend for høsten 2011 er tildelt følgende personer:

Anita P. Ravna – Akershus Rita J. Haugen – Nord-Trøndelag Thomas A. Montelivs – Østfold Anette Hellisen – Hordaland Marita Almklov – Hordaland Dagfrid Ø. Kolletveit - Hordaland Beate H. Steine - Beate Steine Ellinor R. Hamstad – Nord-Trøndelag Linda Aasebø – Vestfold Nadar Zarghami – Hordaland Birgitte Wiik – Vestfold Margunn Midtbøe – Nord-Trøndelag Guro Heia - Aust-Agder Berit Vindsetmo – Nord-Trøndelag Unni Bless – Østfold Astri M. Bakk – Akershus .................................

20 PROFILEN

YS med i handle hvitt

Tekst og foto: Liv Hilde Hansen

1. november var det kampanjestart for handlehvitt.no, et opplysningsarbeid i regi av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ). YS er samarbeidspartner.

- Nei, men det er jo sant. Velferds systemet er faktisk bedre her i Norge enn i Spania, medgir hun og rusler av sted med en hvit bøtte i hånda.

- På grunn av svart økonomi unndras trolig 20 milliarder hvert år i tapte skatteinntekter for det offentlige. En konsekvens av dette er at vi taper betydelige midler, som vi kunne brukt til bygging av skoler, veier, sykehjem osv. Dette er et alvorlig samfunnsproblem som vi må bekjempe med alle midler. Handlehvitt.no er et godt steg på veien, spesielt i forhold til å opplyse folk om hvor lett det faktisk er å handle hvitt, sier Scekic..

Spanske Ana Ferrater var en av de som tok i mot både hvit vaskebøtte og informasjon da kampanjen handlehvitt.no startet opp 1. november.

- Det er enklere å følge lover og regler og handle hvitt enn folk ofte tror, sier YS rådgiver Goran Scekic. Sammen med representanter for Skatteetaten og LO delte han tirsdag formiddag ut hvite vaskebøtter på Karl Johan.

Etter å ha vært oppe i otta for å markere starten av kampanjen på TV2s God Morgen Norge-sending, var det klar for ny innsats på Karl Johan tirsdag formiddag.

Utstyrt med hvite vaskebøtter og rikelig med informasjonsmateriell var representanter for Skatteetaten, YS og LO klare for å spre budskapet til forbipasserende på Karl Johan: Det er enklere å handle hvitt enn vi synes å tro!

- Mange tror det er så tungvint å følge lover og regler, enten de skal få vasket huset eller få utført håndverkerarbeid hjemme. Det er ikke så vanskelig, forklarer Jon Arild Ruud fra Skatteetaten til Anne Aaserud.

- Så jeg kan kjøpe hjelp til vask i huset for fire tusen kroner i året uten at det skal beskattes? Det visste jeg ikke. Beløpet er økt fra to tusen kroner ja… Det er kjekt å vite! Da har jeg lært noe nytt, sier Aaserud.

- Du vet, jeg jobbet som lignings funksjonær en gang. Men til og med jeg synes det er tungt å sette seg inn i skattereglene, betror hun. Nei, dette var en både morsom og nyttig kampanje!

- Det er så høye skatter her i Norge, mener spanske Ana Ferrater og tar i mot både bøtte og informasjonsmateriell fra YS-rådgiver Goran Scekic.

- Men har du reflektert over hva du får igjen for skattepengene; gratis skole, helsetjenester, dagpenger ved arbeidsledighet og så videre.

Tom Runar Olsen jobber som vaktmester og er skråsikker på at det er umulig å få bukt med svart arbeid: - Det er bare sånn det er. Vi får ikke slutt på det. Det handler vel om at folk vil spare litt penger her og der, og derfor kjøper svart arbeid, sier han, men tar gjerne i mot både bøtte og brosjyre.

Karl Johan er ikke det enste stedet de hvite vaskebøttene blir å se fremover. 15. november fortsetter kampanjen på utvalgte kjøpesentre over hele landet. Og på T-banestasjoner, bussholdeplasser, husvegger og montere kan du allerede fra i dag lese store reklameplakater om kampanjen. På

hanldehvitt.no

kan du ta lynkurs i hvordan du holder deg innenfor lover og regler, enten du skal kjøpe hjelp til vask i huset eller håndverkerhjelp. 21 PROFILEN .................................

YS offentlig pensjonsutvalg

Tekst: Per Jørgen Halvorsen – rådgiver i AVYO og utvalgsmedlem

”Utvalget bestående av: (inntil 3 fra YSK og YSS og evt en fra YS-Spekter og YS-K Oslo kommune, Kristine og Dag Bjørnar) skal utrede og fremme forslag til sektorstyrene om en bedre tilpasset offentlig tjenestepensjon til den nye folketrygden for de yngre årskullene.

Forslagene skal sikre en konkurranse dyktig offentlig tjenestepensjon. Hovedfokus skal legges på at tjenestepensjonen må sikre gode nivåer for alderspensjon og tidligpensjon (AFP) samtidig som fleksibiliteten mellom arbeid og pensjon fra 62 år hensyntas. Utvalget skal i første omgang identifisere de problemstillinger som er aktuelle og som omfatter våre medlemmer født i 1959 eller senere. Dette skal dog ikke legge begrensninger vedrørende problemstillinger knyttet til særaldersgrenser, grunnlovsvernet eller Samordningsloven som også måtte angå eldre årskull.

Utvalget skal sette opp en tidsplan for arbeidet og holde sektorlederne løpende informert om prosessen. Har utvalget behov for ekstern bistand eller behov for dekning av kostnader skal dette avklares på forhånd. Identifikasjonen av problemstillinger skal være gjennomført innen 1.juni 2011 med en skriftlig rapport.

Målsettingen med arbeidet er at dette skal være sluttført innen 1. april 2012 med en sluttrapport med anbefaling til sektorstyrene.”

NOEN ELEMENTER/PROBLEMSTILLINGER I TJENESTE PENSJONEN SOM PENSJONSUTVALGET HAR FUNNET SÅ LANGT, OG VIL DRØFTE:

 Nivå på alderspensjon  Levealdersjustering  Fleksibilitet  Samordning  Særaldersgrenser     Grunnlovsvernet Nivå AFP/tidligpensjon Deltid/lav inntekt Uførepensjon .................................

22 PROFILEN

AVYOs profilartikler

Foto Roar Mortensen Nål: Gratis Musematte: Kr. 25, Leppomade: Kr. 5, Krus: Kr. 10, Bag: Kr. 100, Buff: Kr. 10, PC-veske: Kr. 150, Sekk for sko e.l: Kr. 40, T-skjorter: Kr. 50, (s-m-l-xl-xxl)

23 PROFILEN .................................

Vannflaske Kr. 25, Lighter Kr. 5, Skopuss Kr. 10, Koffert-tag Kr. 5, Reflex Kr. 10, Engangssåpe Kr. 5, Vannkaraffel Kr. 150, Håndvask Kr. 5, Handlevogn-tier Kr. 5, Spiralhefte Kr. 20,-

For bestilling, kontakt Inger H. Krinnan telefon 913 90 015 eller [email protected]

.................................

24 PROFILEN

Tannpirkere Kr. 5,- for 2 Plaster Kr. 5, USB-minnepinne Kr. 50, Note-it bok og penn Kr. 10, Hodelykt/ håndholdt lykt Kr. 100, Handlenett Kr. 10, PC-sekk Kr. 100,-

25 PROFILEN .................................

AVYOs sentrale tillitsvalgte

ØSTFOLD

Leder

Terje Lindberg NAV Sarpsborg Tlf. 69 01 06 16 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Hege Christensen NAV forvaltning Østfold Tlf. 47 31 43 60 [email protected]

AKERSHUS

Leder

Truls O. Bjørhei NAV Lørenskog Tlf. 67 25 84 24 Mobil 456 03 093 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Torunn Tjernsli NAV Vestby Tlf. 64 98 55 20 [email protected]

OSLO

Leder

Målfrid Torstensen NAV arbeid og aktivitet aleneforsørgere Tlf. 21 06 73 02 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Gunn Berit Lilleheim NAV Ullern Tlf. 924 33 434 [email protected]

HEDMARK/OppLAND

Leder

Ann-Christin Kippersund Willumsen NAV AA-register Tlf. 62 02 40 40 Mobil 408 65 555 [email protected]

Fylkestillitsvalgt Hedmark:

Elin Løkken NAV Hamar Tlf. 62 02 28 42 [email protected]

Fylkestillitsvalgt Oppland:

Asle Hovdet NAV Valdres Vestre Slidre Tlf. 906 69 475 [email protected]

BUSKERUD

Leder

Inger Brennecke NAV Buskerud Tlf. 31 02 81 63 Mobil 920 91 260 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Berit Espe NAV Hemsedal Mobil 915 40 508 [email protected]

VESTFOLD

Leder

Svein Olav Nilsen NAV arbeidslivssenter Vestfold Tlf. 33 51 22 18 Mobil 909 36 527 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Erik Syvertsen NAV Sandefjord Tlf. 922 82 468 [email protected]

TELEMARK

Leder

Anna Irene Darre NAV Skien Mobil 416 29 780 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Inger Lisbeth Aas Pedersen NAV Skien Mobil 974 38 594 [email protected]

AUST-AGDER

Leder

Per Christian Østeby NAV Arendal Tlf. 37 41 90 50 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Julie Frivold NAV Arbeidslivssenter Aust-Agder Mobil 951 90 499 [email protected]

VEST-AGDER

Leder

Elin Omdal NAV Kristiansand Tlf. 38 53 10 00 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Mona Westvik NAV Kristiansand Mobil 958 81 148 [email protected]

ROGALAND

Leder

Nick Myklebust NAV hjelpemiddelsentral Rogaland Mobil 90 78 72 92 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Bodil Husa NAV forvaltning Sandnes Tlf. 52 04 79 68 [email protected]

HORDALAND

Leder

Tove Toft NAV Kontaktsenter Hordaland Tlf. 23 97 85 24 Mobil 908 90 706 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Espen Mikalsen NAV forvaltning Bergen Tlf. 53 04 41 72 [email protected]

SOGN OG FJORDANE

Leder

Sjur Olav Sandal NAV Førde Tlf. 57 01 58 60 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Elsa Kvernevik NAV forvaltning Sogndal (Vågsøy) Tlf. 57 01 61 98 Mobil 911 24 727 [email protected]

MØRE OG ROMSDAL

Leder

Roar Mortensen NAV Ålesund Tlf. 70 32 21 80 Mobil 913 73 015 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Sissel Beate Grønvik NAV Ålesund Mobil 988 65 341 [email protected]

.................................

26 PROFILEN

SØR-TRØNDELAG

Leder

Marit Berg Eldegaard NAV Skaun Tlf. 73 43 73 27 Mobil 932 57 522 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Anne Skårsmoen NAV Rennebu Tlf. 73 43 74 10 [email protected]

NORD-TRØNDELAG

Leder

Laila Ottesen NAV Arbeidslivssenter Mobil 988 02 350 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Erlend Havdal NAV forvaltning Tlf. 74 73 26 53 [email protected]

NORDLAND

Leder

Are Marthinsen NAV Arbeidslivssenter Nordland Tlf. 75 42 77 01 Mobil 481 60 035 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Elin Skjellnes NAV Arbeidslivssenter Nordland Tlf. 815 81 018 [email protected]

TROMS

Leder

Cecilie Ødegaard NAV regnskap pensjon Tlf. 77 28 59 04 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Johnny Paulsen NAV forvaltning Troms Tlf. 77 28 55 95 [email protected]

FINNMARK

Leder

Rune Henriksen NAV Innkrevingssentral Tlf. 21 05 11 94 Mobil 995 49 940 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Line Jensen NAV forvaltning Vadsø Tlf. 78 38 96 24 Mobil 952 82 182 [email protected]

ANDRE SENTRALE TILLITSVALGTE NAV Kontaktsenter

Julie M. Nynes NAV Kontaktsenter Hordaland Tlf. 23 97 85 13 Mobil 908 88 766 [email protected]

NAV Klageinstans

Per Reidar Sletner NAV Klageinstans Sør Tlf. 21 07 17 30 [email protected]

NAV-Direktoratet

Rune Henriksen NAV innkrevingssentral Tlf 21 05 11 94 Mobil 995 49 940 [email protected]

NAV internasjonalt

Else-Margrethe Nielsen Tlf. 21 07 38 02 [email protected]

NAV kontroll

Toril Hofstad NAV Kontroll Vest Tlf. 53 04 42 60 [email protected]

NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

Stein Palm Johansen NAV Hjelpemiddelsentral Østfold Tlf. 69 01 03 52 Mobil 920 24 297 [email protected]

NAV pensjon:

Magny Klokkerhaug Bakkane NAV Pensjon Porsgrunn Tlf. 90 16 74 69 [email protected]

HELFO

Svanhild Jenssen HELFO region Oslo Tlf. 21 06 93 27 Mobil 924 14 4 81 [email protected]

Henvendelser til AVYO via e-post skal skje til [email protected]

med kopi til saksbehandler

SEKRETARIATET

Besøksadresse: Lakkegt. 3, 0187 Oslo Postadresse: Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo Sentralbord 21 01 36 00 E-post:

[email protected]

www.avyo.no

Leder Anne S. Henriksen, tlf. 913 90 017 1. nestleder Øyvind Hov Randmæl, tlf. 977 84 316 2. nestleder Vanja Thorvaldsen, tlf. 907 45 220 Kontorsjef Inger H. Krinnan, tlf. 913 90 015 Seniorrådgiver Kristian Lislerud, tlf. 917 62 612 Rådgiver Hilde Gustavsen, tlf. 913 90 016 Rådgiver Per Jørgen Halvorsen, tlf. 922 43 908 Rådgiver Steinar Ekhaugen, tlf. 407 27 391 Førstekonsulent Lill M. Olafsen, tlf. 405 51 679

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

27 PROFILEN .................................

B

-BLAD

RETURADRESSE: Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo

HUSK Å MELDE ADRESSEFORANDRING

Du kan melde deg inn via vår hjemmeside: www.avyo.no eller ved å sende dette skjema til din lokalavdeling

INNMELDINGSBLANKETT

.....................................................................

/

................................................

20

...............................

Jeg ønsker å bli medlem av AVYO

Fra (dato) ..................................................................................................................................................................................

Navn ...........................................................................................................................................................................................

E-postadresse: ..........................................................................................................................................................................

Personnr. (11 siffer) ..............................................................................................................................................................

Privatadr. ...................................................................................................................................................................................

Postnr./Sted .............................................................................................................................................................................

Arbeidssted ..............................................................................................................................................................................

Stilling .............................................................................................

Stillingskode .......................................................

Lønnstrinn ...................................................................................

Stillingsandel ......................................................

Tjenesteansiennitet ..............................................................................................................................................................

Verver .........................................................................................................................................................................................

For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at AVYO utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til YS’ samarbeidspartner Jeg ønsker / ønsker ikke å bli kontaktet når det gjelder bank og forsikringsordninger Sted ............................................................................................... Dato ..........................................................

Underskrift ..........................................................................................................................................................

.................................

28 PROFILEN