Transcript Les Profilen nr. 1 2014

PROFILEN
MEDLEMSBLAD FOR AVYO
NR. 1− 2014
HOVEDTARIFFOPPGJØRET:
Forventninger og
forberedelser
Arbeidsgruppa for
sikkerhet i NAV:
- Vi skal være best
mulig forberedt
LANDET RUNDT:
Årsmøte i AVYOs
avdelinger
NY IA-AVTALE
Den enkelte i sentrum
www.avyo.no
Vårens vakreste eventyr og litt til
Profilen utgis av:
AVYOs sentralstyre
v/Anne S. Henriksen
Redaksjon:
Anne S. Henriksen
Vanja Thorvaldsen
Margarethe Standberg
Adresse:
Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo
Sentralstyrets medlemmer:
Leder AVYO: Anne S. Henriksen
Tlf.: 913 90 017
Nordland, Sekretariatet AVYO
[email protected]
1. nestleder : Øyvind Hov Randmæl
Tlf. 977 84 316
Oslo, Sekretariatet AVYO
[email protected]
2. nestleder : Vanja Thorvaldsen
Tlf. 907 45 220
Sør-Trøndelag, Sekretariatet AVYO
[email protected]
Sentralstyremedlem: Liv Dragsten
Tlf. 73 43 80 52 - mobil 482 56 495
Sør-Trøndelag, NAV Midtbyen
Trondheim
[email protected]
Sentralstyremedlem: Julie N. Nynes
Tlf. 23 97 85 13 - mobil 908 88 766
Hordaland, NAV Kontaktsenter
[email protected]
Tilsattes rep. sentralstyret:
Per Jørgen Halvorsen
Mobil 922 43 908
[email protected]
1. varamedl: Julie Frivold
Mobil 951 90 499
Aust-Agder, NAV arbeidslivssenter
[email protected]
2. varamedl: Line Jensen
Tlf. 78 38 96 24 - mobil 952 82 182
Finnmark, NAV forvaltning Vadsø
[email protected]
3. varamedl.: Gerd Navarsete
Tlf. 239 79 257 - mobil 992 95 740
Nord-Trøndelag,
NAV kontaktsenter Namsos
[email protected]
Redaksjonen avsluttet 28.03.2014
Opplag: 4650
Forsidebilde: Illustrasjon
Foto: Margarethe Standberg
Layout: Margarethe Standberg
Trykk:
Trykkpartner AS
Hovedtariffoppgjøret står for døren, og vi har forventninger til at det skal bli et godt oppgjør for alle.Vi har
ny regjering som vil sette sitt fotavtrykk, og hvordan
det blir seende ut, er vanskelig å spå. Konkurransen
om den beste og mest kompetente arbeidskraften blir
stadig større, og da må staten som arbeidsgiver innse
at lønn har stor betydning. Dette gjelder ikke bare ved nyrekruttering, men særlig nå det
gjelder å beholde dyktige ansatte. Et godt hovedtariffoppgjør vil bidra i riktig retning, men
da må alle tre elementer tas i bruk. Lønnsøkning til alle pr. 1. mai, en god pott til lokale
forhandlinger og noe til sentrale justeringer. For våre grupper er det særlig førstekonsulenten som ligger i lønnsramme 21, som er utfordrende. Dette er en stor og tung lønnsramme
som burde vært utvidet betraktelig eller aller helst delt opp. Den andre store gruppen hos
oss er rådgivere og da særlig ramme 1434. I disse to stillingsgruppene ligger ca 32.000
av statens 150.000 ansatte. Sentrale justeringer er eneste veien for å få til noe her, og da
koster det penger og ikke minst vilje, fra staten som arbeidsgiver.
I NAV og i HELFO er ikke lønnsnivået spesielt høyt, begge områdene ligger i underkant
av midt på treet. Dette handler veldig mye om lokal lønns- og personalpolitikk. Ledere
og tillitsvalgte må jobbe sammen om å få til en spenstig lønns- og personalpolitikk slik at
også vi kan tiltrekke oss og ikke minst beholde dyktige medarbeidere.
Ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble heldigvis undertegnet. Det er, slik jeg ser det, ingen tvil om at avtalen har ført til større fokus og riktig
retning når det gjelder arbeidsmiljøets betydning. Selv om målet til reduksjon i sykefraværet ikke er oppfylt, så er vi helt klart på riktig vei. Det samme kan sies om å få flere til
å stå lengre i jobb før de går av med pensjon. Her ser vi en svak positiv utvikling, og jeg
tror at også ny alderspensjon spiller en viktig rolle. Når det gjelder å få mennesker med
nedsatt funksjonsevne inn i jobb, er ikke utviklingen så sterk, men det blir stadig større
oppmerksomhet på at de aller fleste både kan og vil være i arbeid, om enn ikke i full jobb.
Samhandlingen mellom myndighetene og ikke minst arbeidsgiver og lokale tillitsvalgte er
avgjørende for at vi skal få til enda bedre resultater. Ikke for resultatenes skyld alene, men
for at hver og en som ønsker å være i jobb og bidra, kan og skal få det.
I NAV og ellers i samfunnet øker vold og trusler mot ansatte. Fra min synsvinkel savner
jeg at politikerne setter dette på dagsorden og samarbeider over departementsområdene.
Den måten vi har jobbet fram til nå holder ikke, hvis vi virkelig mener at et godt og trygt
arbeidsmiljø er viktig. I NAV sier 63 % av de ansatte i publikumsmottak at de har opplevd
trusler mot seg selv det siste året, og mange har opplevd flere trusler. Det er stadig nye
episoder og da særlig i de store kontorene, men også i de små og i hele landet. Helt sikker
mange og sammensatte årsaker til at det blir slik, men også her savner jeg politisk ledelse.
De er raskt ute med å fortelle samfunnet når NAV ikke tolker lovverk slik de mener at de
skulle, men ikke like raske med å fortelle at også politikerne og departementene har sitt
ansvar og en finger med i spillet når lover og regler vedtas og ikke minst når lovverket
skal fortolkes.
Jeg ser med spenning og forventning fram til ekspertutvalgets gjennomgang av NAV. Dette er et arbeid det knytter seg store forventninger til, særlig hos brukerne, men også hos
ansatte. Jeg håper bare at ansvarlig politisk ledelse ikke atter en gang bidrar til å spenne
forventningsbuen alt for høyt. Det finnes ingen quick-fiks, men møysommelig arbeid,
formålstjenlig IKT-verktøy, nødvendige lovendringer og tilstrekkelig med ressurser på de
riktige stedene, er det som skal til. Ressursene må rettes dit utfordringene er størst og da
er det spesielt i NAV-kontorene. Her møter ulike brukergrupper opp, og det er også her
utfordringene for de ansatte er særlig krevende.
I AVYO skal vi fortsatt jobbe aktivt med arbeidsmiljø og helsefremmende tenkning, med
lønn som har stor betydning, og vi skal være viktige bidragsytere til de endringer som er
nødvendig for at både NAV og HELFO skal bli enda bedre. NAV direktøren bruker ordene
- litt bedre dag for dag.
Det samme gjelder for AVYO, vi skal også bli litt bedre dag for dag. Medlemstallet er
økende og det betyr at våre tillitsvalgte ute gjør en god og synlig jobb, til beste for medlemmene, brukerne, arbeidsplassen og samfunnet.
www.trykkpartner.no
Jeg ønsker alle noen fine vårdager som helt sikkert blir krevende, men forhåpentligvis
mest givende.
2
NAV- utvalget er klart
Ekspertutvalget skal vurdere NAV-kontorets virksomhet, oppgaveløsning og brukernes møte med kontoret. Tekst: Margarethe Standberg
Direktør i SIFO- Statens institutt for forbruksforskning, Sigrun Vågeng, skal lede
arbeidet, og målet er å finne fram til tiltak som kan gi bedre brukermedvirkning
og hjelpe flere fra trygd til arbeid. NAV
skal bli mindre byråkratisk, og mest mulig av ressursene skal brukes på å følge
opp brukerne. Arbeids- og sosialminister
Robert Eriksson har også åpnet opp for
en diskusjon om antall NAV-kontorer.
Ekspertgruppen skal legge fram en delrapport innen 10. september, og den skal
legge fram sin endelige rapport innen 15.
mars 2015.
– I AVYO ser vi fram til dette arbeidet. Vi vil sørge for å få fram vårt syn og
ulike innspill, sier leder i AVYO, Anne S.
Henriksen.
I Sundvolden-erklæringen varslet re-
gjeringen en gjennomgang av NAV, og
Robert Eriksson annonserte i januar at
han ville nedsette dette ekspertutvalget
som skulle foreta en helhetlig gjennomgang av Arbeids- og velferdsetaten. Målet
er å forenkle og avbyråkratisere NAV og
å løfte brukerperspektivet.
Ekspertutvalget skal i følge arbeidsog sosialministeren se på dette i nært
samarbeid med ansatte i NAV. Partene i
arbeidslivet og representanter for brukerorganisasjonene vil bli invitert til å delta
i en referansegruppe for ekspertgruppens
arbeid.
Hovedtrekkene i arbeids- og velferdspolitikken skal være de samme, og
NAVs hovedmål skal stå som før: Flere i
arbeid, en helhetlig forvaltning og tjenester tilpasset behov.
Robert Eriksson og Sigrun Vågeng.
Foto: Arbeids- og sosialdepartementet
Utvalget:
• Sigrun Vågeng, direktør i SIFO Statens institutt for forbruksforskning
• Hege Randi Eriksen, forskningsdir.
for Uni Research Helse og professor II
ved Psykologisk fakultet, UiB.
• Ingrid Ihme, direktør i Telenor
Open Mind.
• Simen Markussen, seniorforsker ved
Frischsenteret.
• Natasha Pedersen, leder og fagansvarlig i Ja til lindrende enhet og
omsorg for barn.
• Erik Stene, velferdsdirektør hos
Fylkesmannen i Nord-Trønderlag.
• Ivar Sæther, leder NAV-kontoret
i Tromsø.
3
Nytt vara
hovedverneombud i NAV
– Det er en stor rolle, og særlig med fjoråret i minne, så er det med stor ydmykhet at jeg går inn i dette.
Tekst og foto: Margarethe Standberg
4
INTERVJU
Det nye vara hovedverneombudet Grethe
S. Pettersen har bakgrunn som sykepleier,
og hun har tidligere jobbet innenfor tvungen psykisk helsevern. Hun kommer rett
fra møte i sentralt medbestemmelsesapparat (MBA) når Profilen møter henne, og
snart går turen tilbake til Tromsø og NAV
Forvaltning Troms hvor hun har jobbet de
siste fire og et halvt årene.
– Jeg har veldig god erfaring fra vernerollen i den enheten jeg kommer fra, og i
NAV Forvaltning Troms har vi et arbeidsmiljø som jeg trives godt i. Det er fint å
komme inn på fredagskaffen og oppleve
at alt er som før. Men det å få spørsmålet om jeg ville stille til valg, var veldig
hyggelig og overraskende, og etter flere
intervjurunder gikk det jo veien. Dette er
veldig spennende, og mange hyggelige
mennesker har bidratt til at jeg har følt
meg godt mottatt, sier Grethe.
Finne formen
Vara hovedverneombud velges for to år
av gangen, og det er ingen overdrivelse å
si at vervet som vara hovedverneombud
har snudd den vante arbeidshverdagen på
hodet. I år har Grethe vært i Oslo hver
uke, og den første uka i jobben, bar det
rett inn på hovedverneombudssamling.
– Tromsø - Oslo er et stykke å reise, men
mye arbeid går greit med pc og telefon, og
jeg har også mulighet til hjemmekontor.
Du kommer ingen vei med et verv uten å
kunne kommunisere og bli kjent med folk.
Det er et bevisst valg å være med på alt nå
i starten, for å bli kjent og finne min rolle.
Dette er en nyorientering og et annen type
liv enn før, og for meg er det viktig å ikke
låse meg til noe spesielt i starten. Jeg har
vært i sentralt medbestemmelsesapparat
(MBA), arbeidsmiljøutvalget (AMU) og
sitter i forskjellige arbeidsgrupper. Etter
hvert vil ulike oppgaver fordeles mellom
meg og hovedverneombudet i NAV Stein
Bjarne Larsen. Jeg tror vi utfyller hverandre bra. I forhold til mange andre, så er
jeg er forholdsvis ny i NAV. Jeg har ikke
jobbet i Trygd eller Aetat, noe som innebærer både fordeler og ulemper.
– Hvordan tar du med deg din bakgrunn
som sykepleier inn i dette?
– Uansett hva du skal jobbe med, så er
en slik bakgrunn jeg har, en styrke. Det
å jobbe med mennesker med store og
sammensatte utfordringer er krevende,
men også veldig givende og lærerikt. En
lærer også mye om seg selv og sine egne
holdninger. Jeg vet noe om hvordan det
er å være utsatt for for vold og trusler, og
det kan være nyttig kunnskap i dette vervet. I lys av det som skjedde i fjor høst på
Grorud, så kan jeg forstå kolleger som er i
tvil om sin egen sikkerhet på jobb. Å kunne kjenne på det, er ikke så dumt i en slik
rolle.
Lande sikkerheten
Etter hendelsen på Grorud ble det nedsatt
et arbeidsutvalg som skulle kartlegge sikkerheten i NAV og komme med forslag til
tiltak. 27. januar kom rapporten, og blant
oppfordringene er en ny standard for minimumskrav til fysisk sikring, felles kriterier for hva som ligger i begrepene «trusler», «sjikane» og «vold» og tydelige krav
til gjennomført sikkerhetsarbeid.
– Både personlig og på vegne av alle
våre kolleger som sitter i første linje, så er
jeg veldig opptatt av hvordan vi klarer å
bruke rapporten. Gruppa har gjort en formidabel innsats, og kartleggingen har gitt
oss fakta, men det er nå jobben virkelig
begynner. Dette arbeidet er godt i gang
med utarbeidelse av tiltak både på kort og
lang sikt. Det er så viktig at vi klarer å
forvalte de fakta vi har fått til det beste
for alle. Selv om dette en stor sak, og den
krever mye ressurser, må vi lande dette,
midt i alt det andre vi holder på med.
– Hvilke reaksjoner har du fått etter
at du begynte i NAV og påtok deg dette
vervet?
– NAV er mye omtalt i media, og jeg får
en del spørsmål med en litt negativ undertone. Men slik er det i denne bransjen og
i den jeg kommer fra. «Alle» hører om de
som ikke får det de skal ha, mens de som
får hjelpen de trenger, de hører man ikke
så ofte om. Innenfor NAV og fra kolleger
rundt omkring handler det nå gjerne om
hva skjer hos ledelsen i NAV og hva skjer
videre med sikkerhetsarbeidet.
– Hva ser du for deg at skal skje?
– Det ene er fysisk sikkerhet, vi trenger
hensiktsmessige lokaler i møte med brukere. Men spørsmålene rundt sikkerhet
har så mange flere nivåer. For eksempel
kunnskap rundt konfliktdempende samtaler; det å se aggresjonen før den kommer.
Dette er et eget fag, og selv om man ikke
nødvendigvis skal eller trenger å ha en
utdanning i det, så tenker jeg at saksbehandlere bør få både opplæring og prak-
Når Grethe S. Pettersen skal slappe av, fokuserer
hun gjerne på detaljer. – Jeg har et smykkeverksted,
og der setter jeg meg med lupe. Arbeidet inneholder
en kreativ del som jeg alltid har likt, sier hun.
«Selv om dette en stor sak,
og den krever mye ressurser,
må vi lande dette, midt i alt
det andre vi holder på med»
GRETHE S. PETTERSEN
tisk øvelse i håndtering av aggresjon og
truende situasjoner. På et overordnet plan
handler sikkerhet også om utveksling av
informasjon og om lovverket rundt taushetsbelagt informasjon. Det må skje noen
endringer her i forhold til rutiner for deling av informasjon med andre offentlige
etater om brukere som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Å se på hvor vi skal sette
inn ressursene og hva vi skal jobbe videre
med, med tanke på sikkerhet, er en forutsetning for alt annet innenfor verneområdet, både arbeidet med nærversprosjektet
og sykefravær, omstilling, omorganisering, seniorpolitiske tiltak og effektivisering. Vi har for eksempel mange kolleger
som opplever store endringer i arbeidshverdagen som kan være utfordrende.
5
SIKKERHET I NAV
Sikkerhetsarbeidet fortsetter
– Vi skal være best mulig forberedt, forsikrer organisasjonsdirektør i NAV, Inger-Johanne Stokke.
ILLUSTRASJONSBILDE. Foto: Margarethe Standberg
Tekst: Margarethe Standberg
«Alle NAVs enheter må, uavhengig av
trusselbildet, ha en grunnleggende sikring», var hovedkonklusjonen da arbeidsgruppa for sikkerhet i NAV i slutten av
januar leverte sin rapport. Arbeidsgruppa
består av representanter fra Oslo kommune, KS, Arbeids- og velferdsdirektoratet,
arbeidstakerorganisasjonene og vernetjenesten, og den ble som kjent ledet av organisasjonsdirektør i NAV, Inger-Johanne
Stokke.
Arbeidsgruppa kombinerte spørreundersøkelse (questback) og intervjuer med
ansatte, ledere og vernetjenesten for å sikre en bredest mulig dokumentasjon.
– Jeg har fått en mye dypere forståelse
for det arbeidet som gjøres ute i NAV, og
jeg føler meg trygg på at rapporten favner
bildet godt, sier Inger-Johanne Stokke.
– Hva gjorde mest inntrykk på deg i
arbeidet med denne rapporten?
– Å treffe medarbeidere som har opplevd volds- eller trusselsituasjoner. Det
gjør inntrykk å møte mennesker som
6
har blitt utsatt for dette, å se frykten og
å få den beskrevet. Det gjorde spesielt
stort inntrykk å være på NAV-kontoret
på Grorud. Den opplevelsen sitter i. Å se
den enorme bredden i arbeidsoppgaver og
hvor krevende arbeidet i førstelinja kan
være, på nært hold, gjorde også inntrykk.
Det å håndtere så mange forskjellige faglige og mellommenneskelige situasjoner,
krever mye av en ansatt, sier Inger-Johanne Stokke, som forteller at hun fikk utilslørte tilbakemeldinger under sine besøk
rundt om på NAV-kontorene.
– Mange er veldig opptatt av sikkerhet,
og da vi kom og åpnet opp for å prate, fikk
vi et hav av informasjon. Jeg er imponert
over hvordan mange kontorer har jobbet
godt med sikkerhetsarbeidet og virkelig
tatt det på alvor. Det gjøres mye bra arbeid der ute, og det har vært veldig positivt å få oppleve det.
På samling hos AVYO
19. august i fjor ble arbeidsgruppa for sik-
kerhet i NAV etablert. Da AVYO arrangerte samling for sine hoved- og fylkestillitsvalgte i begynnelsen av september var
både hovedverneombudet i NAV, AVYOs
verneombud og organisasjonsdirektøren
til stede.
– Vi fikk mange nyttige og gjenkjennbare innspill. Mange av eksemplene som
ble nevnt, fant vi igjen ute på kontorene.
Særlig gjenkjennbart var dette med bredde i kompetanse og arbeidsoppgaver. Tillitsvalgte fra NAV Kontaktsenter og flere
andre enheter var tilstede, og å få innblikk
«Det å håndtere så mange
forskjellige faglige og mellommenneskelige situasjoner,
krever mye av en ansatt».
INGER-JOHANNE STOKKE
Forebygge og følge opp
Arbeidsgruppa mener i sin rapport at sikkerhetsarbeidet som utføres i NAV-kontorene flere steder fungerer bra, men at variasjonene er for store og at bevisstheten
om sikkerhet ikke er like god over alt. Det
er i følge arbeidsgruppa behov for en systematisk tilnærming til sikkerhetsarbeidet
både når det gjelder rutiner, opplæring,
øvelser og rapportering.
– Hva skjer videre nå med dette arbeidet?
– Alle skal kjenne til hva som trigger
hendelser, være forberedt, forbygge og
følge opp. Vi skal bidra til å gjøre dette
lettere ved komme med eksempler. Slik
kan vi lære av hverandre. Men det er alle
der ute på NAV-kontor og i enhetene som
må gjøre jobben. Rundt om i landet er vi
så forskjellige. Terskelen for hva som for
eksempel ansees som uakseptabel adferd,
er så ulik. Dette kan ikke vi lage en mal
på, men det er svært viktig at det diskuteres og at det lokalt blir en enighet og en
felles forståelse rundt det. Dette er et ledelsesansvar.
– Hvorfor kom ikke denne rapporten
om sikkerhet tidligere?
– Det har skjedd en god del på feltet tidligere. Mange gjør og har gjort et
veldig godt stykke arbeid i forhold til sikkerhet. I de siste årene har kravene til rap-
Inger-Johanne Stokke. Foto: nyebilder.no
i deres hverdag, hvor brukerkontakten
foregår på telefon, var nyttig. Sikkerhetsarbeidet i NAV er anvendbart for alle
som er i kontakt med brukere og kan bli
utsatt for ubehagelige opplevelser.
NAV har nulltoleranse for vold og
trusler, men det har i den senere tid vært
flere alvorlige volds- og trusselhendelser rettet mot medarbeidere og brukere.
Rapporten viser at 2,3 prosent av ansatte
ved NAV-kontor oppgir å ha vært utsatt
for vold siste 12 måneder, og 50 prosent
oppgir at de har opplevd trusler rettet mot
NAV-kontoret de arbeider ved.
Medarbeidere som jobber i publikumsmottakene oppgir i større grad å
være utsatt for vold og trusler enn kollegaer som har andre arbeidsoppgaver og
funksjoner. Blant medarbeidere som jobber med oppfølging og veiledning, viser
funnene at det er de kommunalt ansatte
som er mest utsatt.
Arbeidsgruppas
oppfordringer:
Arbeidsgruppen oppfordrer til en
gjennomgående sikkerhetskultur
som betyr at:
• Ledelsen på alle nivå i NAV tar
sikkerhetsarbeidet på alvor
• Det trenes jevnlig på å håndtere
vold og trusler om vold
• Nyansatte får opplæring i sikkerhetsrutinene på kontoret
• Det gjennomføres jevnlige risikovurderinger, minimum hvert år
• Det legges vekt på kompetanse i
kommunikasjon og konflikthåndtering
portering blitt tydeliggjort, og vi har fått
opp rapporteringsgraden. Vi jobber nå for
å få et så pålitelig system som mulig for
rapportering og oppfølging, sier Stokke.
– Er det mulig å unngå volds- og trusselhendelser?
– Fullt og helt er det nok neppe det.
Men vi kan være best mulig forberedt. Vi
skal være rustet og stå i situasjonen.
– Var det noe som overrasket deg spesielt i arbeidet med rapporten?
– Jeg så ikke for meg at sikkerhetsarbeidet skulle være fullt så stort og omfattende, og at det ville komme opp så
mange forskjellige tilknyttede tema.
Den fysiske biten er bare en liten del av
det hele. Arbeidet handler både om det
mellommenneskelige, om ledelse og om
kompetanse, og det viser at dette kanskje
er noe av det viktigste vi jobber med.
TRYGGHET PÅ JOBB: Flertallet
av ansatte i NAV svarer at de føler
seg trygge på jobb, men samtidig er
det ni prosent av medarbeiderne som
ikke føler seg trygge. Funnene viser
at en av ti medarbeidere som har vært
utsatt for vold eller trusler om vold,
ønsker å slutte i jobben.
• Ansatte som har blitt utsatt for vold
og trusler om vold blir fulgt opp
• Enhetene har lokale sikkerhetsrutiner som alle ansatte kjenner
• Enhetene har en velfungerende
vernetjeneste
• Kontorene er tilrettelagt og utstyrt
for å ivareta sikkerhet
• Trusler og vold blir rapportert rutinemessig i et hensiktsmessig system
• Ledere, ansatte, tillitsvalgte og
verneombud samarbeider om sikkerhetsarbeidet
– Det som er avdekket i kartleggingen peker på alvorlige utfordringer for de ansatte i NAV-kontorene,
for resten av NAV, for brukerne og
samfunnet som helhet. Det er viktig at rapporten blir tatt på alvor av
alle, også på politisk nivå, sier leder i
AVYO, Anne S. Henriksen.
7
Årsmøte avd. Troms
Stort engasjement rundt sikkerhet, tariff og lønn, faste årsmøtesaker og valg av ny leder.
Tekst og foto: Margarethe Standberg
Ole Langaune (NAV Lenvik) og Kirsti
Aronsen (NAV Økonomi pensjon) ledet
møtet. Årsmøtet tok for seg faste årsmøtesaker i tråd med AVYOs vedtekter,
og tema som årsberetninger, regnskap,
handlingsplan og budsjett ble gjennomgått. Årsmøtet ble avsluttet med valg av
nytt avdelingsstyre som nå består av leder
Geir Edvard Johannesen, styremedlemmer Johnny Paulsen (NAV Forvaltning
Troms) og Mona Perander (NAV Forvaltning Troms), Therese Gamst (NAV Økonomi pensjon), Lars Inge Brenna (NAV
Tiltak Troms) og Astrid Johannessen
(NAV Lenvik).
medlemmer, og årsmøtet ble avholdt på
Radisson Blue Hotell i Tromsø. Årsmøtet
inneholdt en seminardel med varierte temaer: Sikkerhet i NAV, forberedelsene til
hovedtariffoppgjøret, organisasjonsutviklingen i YS og nærversprosjektet i NAV.
– Det er fint å få snakket med de andre
som er her. Vi får nyttige oppdateringer
og svar på mange spørsmål. Å møtes her
er en god måte å ivareta kontaktnettet på.
Jeg synes det har vært spesielt fint å få informasjon om oppgjøret, snakke sammen
om lønnsutvikling og se på utviklingen
i forhold til sammenliknbare etater, sier
Ruth Olsen i HELFO.
Høyt under taket
Den nye lederen understreker at han vil
fortsette det stabile arbeidet som gjøres i
avdelingen.
– Jeg takket ja til å stille til valg fordi
jeg vet at jeg har et etablert og godt apparat rundt meg. Dette er en ryddig avdeling hvor det også er høyt under taket,
og folk får sagt det de mener. Jeg ser på
meg selv som en koordinator som utfører det fellesskapet har bestemt. Jeg
har evnen til å si ifra, og jeg kan være
uenig med folk, men jeg skiller sak og
person, og jeg lytter til erfarne medlemmer, sier Geir Edvard Johannesen.
AVYO avd. Troms har over 120
– Vi blir hørt
Line Jensen og Øyvind Hov Randmæl fra
AVYO sentralt ledet seminardelen. I arbeidet med forberedelsene til hovedoppgjøret har AVYO fått innspill fra avdelingene på hva de vektlegger. To innspill
som går igjen er «Stillingskode 1408/
førstekonsulent» og ønsket om å forlenge
ansenitetsberegningene her, samt en større uttelling på «1434/rådgiver». Under
forhandlingene er det som kjent YS Stat
som ivaretar AVYOs medlemmer, og det
er viktig å ikke glemme de seirene som
har blitt oppnådd.
– Det er viktig å huske på den rollen
fagforeningene har og har hatt. Uten dem
hadde vi ikke hatt den ferien og de ordningene og rettighetene vi har i dag. Leder i
AVYO, Anne S. Henriksen, er 1. nestleder
i YS Stat, og det er en fordel for oss. Vi
blir hørt, sa Øyvind Hov Randmæl.
Sikkerheten i NAV og registrering av
trussel- og voldshendelser har stått sentralt
på AVYOs samlinger de siste månedene.
På årsmøtet i Troms ble hovedfunnene
fra rapporten om sikkerhet gjennomgått.
Det nye vara hovedverneombudet i NAV,
Grethe S. Pettersen, deltok også under
gjennomgangen av og diskusjonen rundt
rapporten.
– Det er utfordrende å sitte i førstelinjen. Samfunnet er i utvikling, og vi må
diskutere hva vi skal tåle, når vi skal sette
ned foten og hvor grensene skal gå. Dette
er tung jobbing, men jobben må gjøres, sa
Grethe S. Pettersen.
– Vi har jobbet med sikkerhet i alle
år, men temaet fikk nytt fokus i fjor etter
drapet på Grorud. Vi har fått mange gode
innspill fra dere i avdelingene, og alle steder hvor vi møter brukere, har dette blitt
satt på dagsorden. Vi ser at mye god jobbing gjøres lokalt og at dette tas på alvor,
sa Øyvind Hov Randmæl.
I rapporten har 4000 personer, både
ansatte, ledere og verneombud svart på
spørsmål rundt sikkerheten i NAV, og
sentralt står det å finne en felles forståelse
Bilde en til tre fra venstre: Mona Perander, Mary Norum., Kyrre Petter Iversen, Jonny Paulsen, Hege Hagen, Ruth Olsen, Cecilie Ødegaard og Wenche Isaksen.
8
for hvor grensene for uakseptabel adferd
skal gå. Det å bygge en felles forståelse
og kompetanse, dele erfaringer og trene
på rutiner er vesentlig.
– Vi må være flinke til å si ifra til hverandre. Det jobbes med å forbedre rapporteringsverktøyet og å få et best mulig
system for oppfølging, supplerer Line
Jensen.
Et stort «vi»
Under seminardelen ble det jobbet i grupper med temaet sikkerhet og kommunikasjon, og et av temaene var om måten vi
oppfører oss mot og hvordan vi snakker
om hverandre kan ha betydning for sikkerheten. Det ble diskutert hvordan det
kan skapes en ansvarlig «vi følelse» i hele
NAV, i alle enheter, og hvordan mangelen
på et «vi», og negative ytringer om andre
enheter, kan skape mindre fortrolighet
hos brukerne.
Det ble også redegjort for organisasjonsutviklingen i YS. Dette har vært
tema på flere fagsamlinger i løpet av fjoråret, og i år skal dette utviklingsprosjektet munne ut i en sluttrapport. Rapporten
skal bidra til at YS skal styrke sin posisjon
som hovedorganisasjon og løse sine oppgaver overfor samfunnet, forbundene og
arbeidstakerne best mulig.
Siste del av seminaret fokuserte på
sykefraværet i NAV og i HELFO og nærversprosjektet i NAV. Nærversprosjektet har som mål å redusere sykefraværet
i NAV til 6,7 prosent. Prosjektet er etablert med deltagere fra fem fylker og en
referansegruppe hvor blant annet AVYO
er representert. Det har blitt gjennomført
samtaler med ledere, HR-personer, tillits-
«Vi ser at mye god jobbing
gjøres lokalt og at dette tas
på alvor».
ØYVIND HOV RANDMÆL
valgte, verneombud, syke medarbeidere
og langtidsfriske medarbeidere.
Det er bred enighet om hvor viktig
en åpen og tillitsfull dialog mellom leder
og medarbeider er, og at denne er etablert
før man eventuelt skulle bli syk. Balansen mellom å ivareta den sykes behov og
kollegers arbeidsmengde i perioder med
fravær er viktig for å ha et godt, forebyggende nærversarbeid i etaten.
Nytt styre i AVYO avd. Troms: Styremedlem: Rigmor E. Jensen, kasserer: Wenche Vollstad Berg, nestleder: Johnny Paulsen, styremedlem: Kyrre Petter Iversen,
styremedlem: Mona Perander, styreleder: Geir Edvard Johannessen, vara: Therese Gamst.
Line Jensen, Geir E. Johannesen, Grethe S. Pettersen og Øyvind Hov Randmæl.
Therese Gamst og Kirsti Aronsen.
Rigmor E. Jensen og Jilian Jawahir Helin.
9
HOVEDTARIFFOPPGJØRET
Lite jubel
Etter et lønnsoppgjør blir det sjelden stor jubel. – Men de aller fleste er jo ikke i nærheten av
å ha det så godt som vi har det i Norden, sier Helle Stensbak. Tekst og foto: Margarethe Standberg
Ifølge sjefsøkonom i YS, Helle Stensbak, er det blant norske sosialøkonomer
enighet om at vi skal ha høy sysselsetting,
høy verdiskapning og en god fordeling i
Norge. Inntektsforskjellene skal holdes
nede og verdiskapningen oppe.
– «Å skape og dele» er rotfestet i den
norske kulturen og tenkemåten, sier hun.
– Utgangspunktet for de fleste ansatte
er at de ønsker mer i lønn, men hvorfor
kan ikke lønnen bare drives fram?
– Vi har en historie på dette. Hvis du
for eksempel gir mange en lønnsøkning
på 10%, og du så får en prisvekst på 10%,
eller kanskje 12%, så vil det komme et
«oj, vi er jo fattigere nå etter lønnsoppgjøret enn det vi var før». Dette har vi erfaring med fra 70-tallet, og noe liknende
må ha skjedd før Odd Aukrust skrudde
sammen sin modell, sier Helle Stensbak.
På 60-tallet utviklet sosialøkonom Odd
Aukrust «hovedkursteorien», en teori for
prisutvikling og inflasjon. Hovedkursteorien er det teoretiske grunnlaget for
dagens frontfagsmodell. Frontfagsmodellen bygger på ideen om at lønnsveksten
må tilpasses det konkurranseutsatt sektor
tåler og innebærer at konkurranseutsatte
næringer, bedrifter som selger sine varer
på verdensmarkedet, forhandler først i et
oppgjør.
Lite kan gi mer
Ikke alle er fornøyde med at de må finne
seg i det forhandlingsresultatet en del av
industrien kommer fram til, men på den
andre siden holder modellen blant annet
orden på forskjellen mellom nominell
inntekt (penger inn på konto) og realinntekt (hvor mye du får kjøpt for lønna).
– Lønnsvekst og prisvekst er nært forbundet, og det sies at Aukrust våknet på
natten da han forsto hvordan vi kunne
10
få en høyere realinntekt selv om vi disiplinerer den nominelle lønnsinntekten.
Vi ser at Norge har kommet godt ut her
sammenliknet med andre land. Dette henger sammen med at vi har klart å være
ryddige i lønnsoppgjørene. Vi har hatt en
inntektsvekst på grunn av lavere priser på
enkelte konsumvarer.
– Før oppgjørene snakkes det mye om
et ansvarlig oppgjør, og samtidig snakkes det om å kunne rekruttere og beholde
medarbeidere i staten. Er dette i konflikt?
– I oppgjørene forhandles det for store
grupper. Et ansvarlig oppgjør betyr at vi
ikke skal sette i gang en pris- og lønnsgalopp. Rekruttere- og beholdepolitikken
i staten behøver ikke være en konflikt
med dette. Dersom forhandlingene angår
få personer, så vil forhandlingene ikke
ha noen gjennomslag på akkurat dette.
Men ved lokal lønnsdannelse får du større
lønnsforskjeller. En måte å holde fordelingen i samfunnet jevn på, er å ha et sentralt, koordinert oppgjør, hvor store grupper er med, og det løftes fra bunnen. YS
mener at lokale lønnsforhandlinger også
må til, men ser du til USA, for eksempel, så ser du at de nesten ikke har sentral
lønnsdannelse. I slike økonomier har du
mye større lønnsforskjeller.
1,25 kr. i timen
En betydelig del av norsk arbeidsliv,
K-sektor, er utsatt for konkurranse fra utlandet. Produktivitetsveksten i K-sektor
skal ligge til grunn for hele landet. Likevel omfatter selve frontfaget rundt 30.000
arbeidstakere (ansatte som omfattes av
Industrioverenskomsten).
– De som inngår her, er et representativt
nok utvalg for konkurranseutsatt sektor.
Frontfaget forhandler først, men konkurranseutsatt sektor forhandler både først -
og sist - med lokale forhandlinger på høsten. I frontfagsforhandlingene forhandles
det for eksempel om 1,25 kroner mer i
timen og pappaperm. I lønnsvekst er dette ikke en prosent en gang, men det skjer
mye på lokalt nivå. Sammen med glidning
og overheng kan samlet lønnsvekst bli
på for eksempel 3.8 prosent. Når AVYO
forhandler på vegne av medlemmer etter
frontfaget, så sier staten at 3.8 prosent er
rammen. Siden det i staten skjer mindre
lokalt, forhandles en større del av rammen
(på 3,8 prosent) sentralt.
– Hvordan ville situasjonen vært uten
frontfagsmodellen?
– Da kan du se på resten av verden, og
det er viktig å understreke at det ikke er
noe vanskelig å forkaste denne modellen.
Det vanskelige er å holde på den. En ganske stor andel av den arbeidende befolkningen må finne seg i å være organisert og
få andre til å forhandle lønn på sine vegne. Du må ha høy organisasjonsgrad og et
apparat til å forhandle kollektivt og koordinert på et nasjonalt nivå. Det må ha en
legitimitet, det må være bredt akseptert.
«Men ser man norsk økonomi
over tid, ser man at partene i
lønnsoppgjøret gjør en god
jobb for sine medlemmer».
HELLE STENSBAK
Utfordringer for modellen
Ifølge sjefsøkonomen betyr dette i praksis
at ingen jubler etter lønnsforhandlingene,
for de synes ikke at det er et godt opp
gjør.
– Men ser man norsk økonomi over
tid, ser man at partene i lønnsoppgjøret
gjør en god jobb for sine medlemmer. De
aller fleste er jo ikke i nærheten av å ha
det så godt som vi har det i Norden, sier
Stensbak.
– Kan det at færre er interessert i å
støtte opp om fagbevegelsen nå enn før,
påvirke vår modell?
– Vi skal passe på, og det sier Holden III-utvalget også. I Norge er 50% av
arbeidstakere organisert. På arbeidsgiversiden har bedrifter meldt seg inn i en
arbeidsgiverorganisasjon, og da bindes de
av tariffavtalene for alle ansatte, også de
uorganiserte. 80% av arbeidstakere har
sine arbeidsbetingelser regulert av en tariffavtale. Men hvis arbeidsinnvandringen
fører til at lønnsforskjellene blir større, og
at organiseringsgraden blir mindre, så kan
den utfordres.
Helle Stensbak var med i Holden III-utvalget som i desember leverte sin rapport om den norske lønnsdannelsen i lys av utfordringene i økonomien. Denne oppgaven fikk de av Stoltenberg II-regjeringen
etter et turbulent lønnsoppgjør i 2012. Holden III - utvalget støtter opp om frontfagsmodellen.
FAKTA:
• Etter at frontfagene har levert sine
krav, overleverer YS Stat sine krav 7.
april. I hovedtariffoppgjøret forhandler de sentrale partene i staten:
Departementet, YS Stat, Unio, LO Stat
og Akademikerne. YS Stat ivaretar
AVYO-medlemmene i disse forhandlingene.
drifter som selger sine varer på verdensmarkedet, forhandler først.
• På 60-tallet utviklet sosialøkonom
Odd Aukrust «hovedkursteorien», en
teori for prisutvikling og inflasjon.
Den er det teoretiske grunnlaget for
frontfagsmodellen.
• Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) har som oppgave
å legge til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig
felles forståelse for situasjonen i norsk
økonomi. TBU har 14 medlemmer fra
arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, arbeids- og sosialdepartementet og
• Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt sektor (K-sektor), be-
• Deres forhandlinger er en rettesnor for
YS Stats og de andre statssammenslutningenes lønnsoppgjør. Lønnsveksten her
bør ikke overstige lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor.
SSB. TBU lager bl. a oversikter over
lønns- og inntektsutviklingen, prisutviklingen og utviklingen i konkurranseevnen i Norge.
• Overheng: Hvor mye høyere lønnen
er ved årsskiftet enn gjennomsnittslønnen for hele året. Lønnstillegg som gis
sent i året, fører til større overheng året
etter, enn tilsvarende tillegg gitt tidlig
i året.
• Lønnsglidning: Lønnstillegg utenom
oppgjøret: for eks. ansiennitet/ nyansettelser.
11
HOVEDTARIFFOPPGJØRET
Først ute
I hovedtariffoppgjøret skal det forhandles om både lønn og arbeidsvilkår, og Profilen har sjekket ut
forberedelser og forventninger hos noen avdelingsledere/hovedtillitsvalgte.
Tekst: Margarethe Stanbberg
Roar Mortensen, leder
AVYO avd. Møre og Romsdal:
12
– Jeg tror at en del medlemmer ikke
tror at de har noe særlig innvirkning
på resultatet av oppgjøret. Derfor er
det viktig å understreke hvor AVYO er
posisjonert. At lederen i AVYO sitter i
forhandlingsutvalget i staten, og at vi
har god mulighet for å påvirke. Det
vanlige her i avdelingen er at vi har en
runde hvor vi ber om tilbakemeldinger
fra medlemmene på hvilke elementer
de vektlegger. I år har vi sett et ganske
stort sprik i forhold til lokale forhandlinger. Noen ønsker lokale forhandlinger, mens andre er i mot. Det andre vi
har fått en del tilbakemeldinger på, er
de forskjellige stillingskodene. Vi har
samlet dette og prioriteret i forhold til
generelle tillegg, sentrale justeringer
eller lokale forhandlinger.
– Hvilke generelle innspill har kommet?
– Pensjon er viktig, men hvorvidt
det blir tema i år, vet vi ikke. Arbeidstidsordning blir mer og mer aktuelt å
diskutere etter hvert som samfunnet
forandrer seg. Det stilles andre krav til
oss i offentlig forvaltning også, så det
kan hende at vi i framtida blir pålagt å
jobbe på andre tidspunkt enn det vi er
vant med i dag.
– Hva er dine forventninger?
– Et positivt oppgjør for alle, men
samtidig et oppgjør som viser litt moderasjon med tanke på den nasjonale
økonomien. Lønnsvekst er noe vi alle
håper og tror på. Det er noen koder i
staten som vi har hatt lav lønnsutvikling på, for eks. «Stillingskode 1408/
førstekonsulent», hvor de som har
mer enn ti års ansiennitet er på topp
i stigen. Et annet eksempel er 1434/
rådgiver som har fått lite uttelling på
sin kode de siste fire årene. Jeg har et
håp om at det blir gjort noe med disse
kodene.
Grete A. Munkeby, hovedtillitsvalgt, NAV Hjelpemidler og
tilrettelegging:
– Vi er opptatt av at medlemmene skal
føle seg sett og ivaretatt, og vi har
gått gjennom innspillene vi har fått.
Tolkene har vært mest engasjert. Det
er ganske naturlig, for det skjer mye
på dette området nå. Medlemmene er
særlig opptatt av belønningssystemet
knyttet til utvidelsene av åpningstider på en del av tolketjenestene. Det
å kunne ta oppdrag i utlandet og belønningssystemet rundet det, står også
sentralt. Vi har akuttvakttjenester både
på tolk og teknisk, hvor det ikke alltid
er den som har beredskap som rykker
ut. Det er ulik godtgjørelse på dette, og
medlemmene er opptatt av om hovedtariffavtalen skal følges eller om det
skal lages særavtaler. Vi har fått mange innspill på flere særavtaler, og selv
om de ikke blir forhandlet nå, er engasjementet stort. Vi har også fått en del
tilbakemeldinger på prioriteringene,
(generelle tillegg/sentrale justeringer/
lokale forhandlinger), og de fleste vil
ha litt på alle, men skal det være lokale lønnsforhandlinger, må det være en
del å forhandle om. I forhold til sentrale justeringer så er det «Stillingskode
1408/ førstekonsulent» og kravet om
å forlenge ansenitetsberegningene der
som kommer høyt opp på listen.
– Hva er dine forventninger?
– Jeg har forventninger om at det
kanskje skal gjøres noe med «Stillingskode 1408/ førstekonsulent» eller
å få en egen kode som er mer tilpasset
en ramme. Spørsmålet om godtgjørelse ved utvidet åpningstider er også viktig. Det er bare et tidsspørsmål før det
trolig vil angå flere enheter, og da har
jeg et håp om at alle skal få skikkelig
betalt etter kl. 17.
I forbindelse med AVYOs landsstyremøte 13. november 2013 var det seminar om årets hovedtariffoppgjør i staten.
Hovedtillitsvalgte, fylkestillitsvalgte og avdelingsledere jobbet i grupper med spørsmål knyttet til oppgjøret og sentrale punkter i Hovedtariffavtalen. Lokalavdelingene har etter dette utformet innspill som er sendt AVYO sentralt.
Rune Horgmo, leder AVYO avd.
Sør-Trøndelag:
– Vi har jobbet videre med innspillene
til tariff fra seminardelen på landsstyremøtet i november, og etter høringsrunden fra medlemmene jobbet vi videre med responsen fra dem. Lønn og
tariff er tema som opptar mange, og
engasjementet og tilbakemeldingene
er absolutt til stede. I tillegg til penger
og lønn, er det særlig seniorpolitiske
tiltak som engasjerer. I dag har vi ekstra feriedager, men i tillegg ønsker vi
at det skal være en valgfrihet for våre
seniorer. Dette i form av enten ekstra
feriedager eller et ekstra lønnstrinn.
Lønnstrinn koster mindre for arbeidsgiver, men det utgjør ganske mye i forhold til pensjonskassa når en skal gå
av. Det ønsker vi å få med nå.
– Hvordan er årets forventninger?
– Mange medlemmer forventer at det
blir avsatt penger til lokalt oppgjør i år,
siden det ikke ble slik i fjor. Her i fylket
ønsker vi å prøve ut preliminære forhandlinger. Det har blitt prøvd ut tidligere, og det hadde vært spennende å
få testet ut på utvalgte enheter. Preliminære forhandlinger vil kanskje bevisstgjøre «lokale forhandlingsutvalg» på
en positiv måte. «Snakkis» om trynefaktor vil da kanskje ikke lengre være
et tema heller. Dersom slike forhandlinger skal gjennomføres, ønsker vi at
lederne og våre tillitsvalgte på aktuelle
enheter får felles opplæring. Dette vil
både øke kompetansen til våre dyktige
tillitsvalgte samt høyne kompetansen
til enhetslederne. Jeg opplever at vi
har et bra avtaleverk. Det er flere parter
inne i bildet, så vi må gi og ta. Det er
nok lite sannsynlig at alle blir fornøyd
etter et oppgjør, men det er viktig at
medlemmene ikke mister trua, og at de
vet at det jobbes mye for å nå målene.
Det er viktig å huske på at selv om man
ikke oppnår alt det ene året, så har for
eksempel de som sitter i lønnsutvalgene en rød tråd, og de følger opp saker.
Inger Tinholt, leder AVYO
avd. Telemark:
– Engasjementet kunne vært større, for dette er veien vi kan gå for å
gjøre en forskjell. Det er svært viktig for oss å vite hvor skoen trykker
der ute, og å vite hva medlemmene
mener om lønn og om medbestemmelse. Jo mere de sier til oss, om
hva de opplever som bra eller ikke
bra, jo mer kan vi melde inn, slik at
dette kan tas videre.
– Hvilke innspill har kommet?
– Alle innspillene jeg har fått inn,
har bemerket «Stillingskode 1408/
førstekonsulent», og at den stopper for tidlig etter ti års ansenitet.
I forhold til generelle tillegg ligger
trykket på at det ikke skal være i
prosent, men et flatt tillegg. Når det
gjelder sentrale justeringer, så kommer det høyt opp i prioriteringene,
fordi det er her det mulig å gjøre
noe med «Stillingskode 1408/førstekonsulent». Tilbakemeldingene
på lokale forhandlinger er at de er
veldig viktige fordi vi her har muligheten til å få flere flyttet opp i
lønn. Og om ikke vi klarer alle samtidig, så kan vi begynne, og deretter
få med flere neste år.
– Hva er dine forventninger til
oppgjøret?
– Å få noe mer ut av «Stillingskode 1408/førstekonsulent». Det er en
litt for stor gruppe som ligger fast
der med ti års ansenitet.
13
Årsmøte avd. Buskerud
Stressmestring, samarbeid og sikkerhet sto sentralt da medlemsseminar og årsmøte ble arrangert
på Sole hotell, Noresund. Tekst og foto: Margarethe Standberg
14
– Vi jobber i en etat hvor vi kan oppleve
at vi har det hektisk, at vi ikke rekker alt,
og at vi må gjøre noe med det. Dette skal
Hans-Erik Sand si noe om, sa nestleder
Berit Espe da hun innledet medlemsseminaret 20. mars.
Hans-Erik Sand fra Synergi Helse er
psykolog. Til daglig bistår han blant annet
i konflikter, følger opp enkeltansatte med
ulike utfordringer, og kartlegger situasjon
for de som står i fare for å bli sykemeldt.
Hans-Erik Sand bød buskerudmedlemmene på foredraget «Innføring i stressmestring», og høstet straks positive til-
bakemeldinger: «Gjenkjennbart», «to the
point» og «dette har vi bruk for».
– Både holdninger, hode og følelser
må med. Håndtering av stress handler
ikke om mangel på kunnskap, men om
gjennomføring, sier Hans-Erik Sand.
Gjennom ulike eksempler synliggjorde
han hvordan opplevelsen av kontroll og
krav (både krav utenifra og krav fra en
selv) henger sammen med opplevelsen
av stress. Klarer man å balansere mengden krav og opplevelsen av kontroll, og
vil gjerne opplevelsen av mestring øke og
stresset bli mindre.
altfor høye krav til seg selv og det å sette
seg høye mål.
Nestleder Berit Espe ledet medlemmene gjennom dagen, mens Anne Lise
Marstein var møtedirigent for årsmøtet. Aktuelle saker som styret har jobbet
med, er skolering av plasstillitsvalgte og
rollen som tillitsvalgt, helsefremmende
arbeidsplasser, evaluering av IA-avtalen
og utfordringer angående vold og trusler.
Engasjementet var stort rundt budsjett,
kommende medlemsarrangementer og et
eventuelt samarbeid og møter på tvers av
fylkesgrensene siden avdelingene i
Øverst: 10 av medlemmene utenfor Sole Hotell.
Midten: Anne Lise Marstein og Berit Espe.
Under: Arve Smedhaugen og Hans-Erik Sand.
Sand var innom mange ulike tema, og et
av dem var rollekonflikter: Mange kan
oppleve rollekonflikter på jobben. Det
kan være at forventninger fra brukere ikke
alltid er i stil med hva som kan tilbys. Sosial støtte og positiv feedback fra andre
påvirker hvordan man opplever arbeidet
og arbeidsplassen, men det kan også være
nyttig å avklare forventninger, roller og
arbeidsmengde. Stress handler ikke bare
om hvordan du tar det, men om å ha en
felles forståelse for hva man skal mestre
og hva man skal tåle. Bevissthet rundt
ambisjonsnivå er sentralt, og det samme
er bevissthet rundt hvilke krav som kommer fra for eksempel arbeidsgiver og hvilke som kommer fra en selv. En nyttig test
kan være å snu situasjonen og se på hva
en selv forventer av en kollega: ofte har
mennesker en dobbel standard, en som
gjelder for seg selv (som er høyere) og en
som gjelder for andre (som gjerne er lavere). Hans-Erik Sand understreket at det
er viktig å huske på forskjellen på sette
AVYO og linjene i NAV jobber med mange av de samme temaene.
– Vi er opptatt av hva medlemmene mener. Ut fra debattene her i dag kan vi legge
opp gode planer framover, sa Berit Espe.
Fra AVYO sentralt informerte 2. nestleder Vanja Thorvaldsen blant annet om
sikkerheten i NAV, om lønnsoppgjøret og
om ekspertutvalget, nedsatt av Arbeidsog sosialdepartementet, som skal foreta
en helhetlig vurdering av etaten. Målet
er å finne fram til tiltak som kan gi bedre
brukermedvirkning. I denne sammenheng
vil AVYO sørge for å få fram sitt syn og
ulike innspill. Medlemmene kom med
tilbakemeldinger og synspunkter på hvordan det jobbes med sikkerhet på deres
lokale kontor, blant annet om hvordan rutinene rundt utestengte brukere fungerer.
– Seminaret har vært veldig bra, og vi
har fått mye nyttig informasjon. Særlig
informasjonen fra AVYO sentralt traff
meg. Jeg ble engasjert og inspirert, sier
Ingerid Elverum.
Rusk i maskineriet
Todelt medlemsarrangement på Levanger.
Tekst og foto: Kent Haugen
Torsdag 3. oktober 2013 arrangerte AVYO
Nord-Trøndelag et todelt medlemsarrangement på Levanger hvor 30 medlemmer var til stede. Første del inneholdt et
foredrag av organisasjonspsykolog Einar
Steen, og tema var: «Hvordan tåle rusk i
maskineriet»
Einar Steen holdt et foredrag der deltakerne fikk delta aktivt, og vi fikk en summeoppgave: Deltakerne fikk komme med
eksempler i stikkordsform om hva som er
«rusket» som opptar oss til daglig.
Noen eksempler var:
• Datasystem
• Interessekonflikter
• Produksjonskrav
• Omkamper og negativitet som
tar energi
Hva er det så som gjør jobben positiv –
idealbilde → godt nok
• Engasjement
• Kollegafellesskap
• Følelsen av å hjelpe folk
Etter foredraget var det duket for god mat.
Tapas var bestilt, og det smakte fortreffelig. Et engasjerende foredrag med påfølgende sosial prat rundt bordet gjorde at
dette ble en vellykket ettermiddag.
15
HVO-HJØRNET
Av hovedverneombud i NAV Stein Bjarne Larsen
Den sentrale arbeidsgruppen som
også hovedverneombudet er en del
av, har levert sin sikkerhetsrapport.
Av rapporten fremkommer det at arbeidsgruppen har avdekket at vi har
et stort omfang av trusler og vold i
NAV, og at dette omfanget utgjør en
alvorlig stressfaktor og arbeidsmiljøbelastning.
Rapporten som inneholder en rekke
konkrete forbedringsforslag vedrørende sikkerhet i NAV, ble behandlet
i etatens sentrale medbestemmelsesapparat 3. mars i år. Organisasjonene
tilbakemeldte at rapporten er god og
gir en gjenkjennbar beskrivelse av
trussel- og voldssituasjonen i NAV.
Lokal erfaring
Som hovedverneombud opplever
også jeg at det så langt er blitt gjort et
godt stykke arbeid, men det er nå det
viktige arbeidet starter. Rapporten viser alvorlige funn, altfor mange medarbeidere i NAV opplever utrygghet,
og dette må det nå tas tak i. Den 4.
april skal rapporten så legges frem for
referansegruppen for sikkerhet, og
mine forventninger er at våre anbefalinger følges opp med konkrete tiltak. Det er naturlig at vernetjenesten
følger tiltaksarbeidet tett framover,
og når sentrale arbeidsgrupper skal
settes, så mener jeg det er naturlig at
hovedverneombud med lokal erfaring og engasjement får bidra i dette
arbeidet.
Stort engasjement
Denne våren har jeg prioritert å besøke verneombudsamlinger og tillitsvalgtkonferanser. Det har vært noen
hektiske og interessante måneder
hvor jeg har fått erfare at det er et
stort engasjement rundt sikkerhet, og
at det foregår mye godt arbeidsmiljøarbeid ute i organisasjonen.
Som jeg tidligere har skrevet i denne spalten opplever jeg at NAV er på
rett vei. Vi leverer stadig bedre brukertjenester og nærværet i NAV går
rett vei.
Jeg er positivt spent på arbeidet som
arbeids- og sosialministeren nå setter
i gang ved at et eget NAV – utvalg
skal gjennomgå NAV. Jeg håper på
gode forbedringsforslag som vil bidra
til at vi kan levere ennå bedre brukertjenester, og gjennom det få enda mer
motiverte og trygge medarbeidere.
Det er en deilig tid vi går inn i nå,
dagene blir lengre, sola tar tak, og
snart titter vårblomstene frem igjen.
Jeg ønsker dere alle en opplevelsesrik
og fin vår.
Sterke
i sin rolle
Seminar for plasstillitsvalgte i
Hordaland. Tekst/foto: Christian Fjeld
AVYO avd. Hordaland arrangerte 23.
januar samling for plasstillitsvalgte i fylket. Tema for dagen var å styrke de tillitsvalgte i sin rolle. I den anledning ble
Øyvind Hov Randmæl fra AVYO sentralt
og Jarle Vangen fra AKAN invitert hit for
å gi oss faglig påfyll. AVYO Hordaland
har i år valgt å ha særlig fokus på de tillitsvalgte og den viktige jobben de gjør.
Det er derfor flott at dette arrangementet
opplevdes som underholdende og lærerikt, og at temaene engasjerte.
Medbestemmelse
Dagen startet med at Øyvind Hov Randmæl informerte om Felleserklæringen og
Hovedavtalens viktigste avtalepunkter.
16
Hovedavtalen skal være et redskap for å utvikle ledelse, medbestemmelse og arbeidsmiljø. Bildet over viser
en engasjert May Britt Eliassen fra Arbeidslivssenteret (midten).
Både Felleserklæringen og Hovedavtalen i staten omhandler arbeidstakernes rett til medbestemmelse. Særlig
interessant var de praktiske eksemplene Randmæl kom med. De viser
hvordan avtaleverket kan tas i bruk
slik at de tillitsvalgte får reell innflytelse på hvordan arbeidsplassenen
organiseres og arbeidsmetodene utvikles.
Mestre egen rolle
Vi fikk på en god måte illustrert forskjellen på reell medbestemmelse
kontra hvordan ulike fora kan bli til
ensidige informasjonsmøter. Hvor
viktig det er at tillitsvalgte mestrer
egen rolle i møte med arbeidsgiver,
ble særlig vektlagt. Siden Øyvind
Hov Randmæl deltar i sentralt AMU
ble det også redegjort for aktuelle saker som nærværsprosjektet i NAV og
arbeidet med sikkerhet i forhold til
rapportert økning av vold og trusler.
Foredraget ble også krydret med gode
historier fra Øyvinds tidlige erfaring
i NAV.
I risikosonen
Jarle Vangen fra AKAN kunne bidra
med mye god kunnskap. AKAN
– Arbeidslivets kompetansesenter for
rus- og avhengighetsproblematikk
mener at systematisk og langsiktig
rusforebyggende arbeid bidrar til redusert sykefravær, færre risikosituasjoner og en bedriftskultur hvor flere
føler seg inkludert og ivaretatt. Jarle
Vangen viet spesiell oppmerksomhet
omkring viktigheten av å fokusere på
de som befinner seg i risikosonen for
å utvikle avhengighet, det være seg
spill, alkohol, narkotika etc. fremfor
de som allerede har et åpenbart rusproblem. Tilgangen og samfunnets
aksept for å nyte rusmidler til andre
tider, og i andre sammenhenger enn
det tradisjonelle helgeforbruket, viser
at mange står i fare for å utvikle en
eller annen avhengighet.
Forebygging
Det ble særlig redegjort for forebygging på tre nivåer: tiltak overfor alle
ansatte, overfor utvalgte grupper, og
overfor enkeltpersoner. Det ble redegjort for AKAN-metoden hvor jevnlig og forpliktende gjensidig oppfølging av arbeidsgiver og ansatte står
sentralt.
Temamøte og
årsmøte avd. Rogaland
– Eller da AVYO gikk i kloster og værgudene ville vi skulle bli
Tekst: Solveig Hodne Hetland Foto: Janne Rafshol/ Christian Bergh-Pedersen
der..
Nærmere 50 medlemmer fra NAV og HELFO deltok på årsmøtet på Ulstein kloster sammen med AVYOs
leder Anne S. Henriksen (t. h) og hovedtillitsvalgt i NAV Forvaltning, Lajla Sørensen (over t.h).
AVYO avdeling Rogaland hadde medlemsmøte og årsmøte på Utstein kloster 7.
mars. Det var godt oppmøte med nærmere 50 medlemmer fra NAV og Helfo, og
vi hadde besøk av AVYOs leder Anne S.
Henriksen og hovedtillitsvalgt i NAV Forvaltning, Lajla Sørensen. Gjestene våre
ble ønsket velkommen i typisk vestlandsk
vintervær, det vil si striregn…
Leder i AVYO Rogaland, Christian
Bergh-Pedersen ønsket velkommen til temamøte i nyrestaurerte Abbedens hus, og
gav deretter ordet videre til Lajla. Hennes
innlegg dreide seg om spesialiseringen i
NAV Forvaltning, og hun trakk linjene
bakover til Trygdeetatens «Verdiboken»
fra 2001. Den gangen var det, som i
dag, lagt vekt på service og brukermedvirkning. Utviklingen fram til i dag og videre mot full spesialisering (i 2018) fører
med seg store omstillinger for de ansatte.
Hensikten har hele tiden vært å frigjøre
tid i lokalkontorene, økt kvalitet, større
grad av likebehandling samt en mer effektiv organisering.
Annes innlegg hadde fokus på arbeidsmiljø og sikkerhet i NAV, et tema som er
på dagsorden alle steder. Det ble etablert
en arbeidsgruppe og referansegruppe i august, og deres mandat var å kartlegge situasjonen i lys av gjeldende regelverk og
rutiner, å se på spesielle utfordringer samt
å foreslå tiltak. Sluttrapport ble levert i
januar, og den avdekket at det er et stort
antall NAV-ansatte som opplever vold og
trusler enten mot seg selv eller kontoret.
Vold og trusler er en alvorlig stressfaktor
og arbeidsmiljøbelastning.
Anne var ikke ferdig med sitt innlegg
da dramaet startet. Møteverten kom inn
med beskjed om at veien til klosteret hadde rast ut, og at vi dermed var isolert. Det
var stor usikkerhet knyttet til når veien
ville åpnes. De første meldingene var at
den ville åpnes tidligst dagen etter, kanskje ved midnatt.
Beskjedene vekslet, noen dro for å
vasse i oversvømt mark og andre ble værende. Verten ordnet med overnatting på
klosteret og ved Utstein Kloster hotell, og
sterkt forsinket kunne årsmøtet starte. Det
ble ikke foretatt tidtaking, men inntrykket
var at årsmøtet ble avviklet på rekordtid.
Etter årsmøte var det tid for en bedre middag i selve klosteret. Rett før servering
kom meldingen om at veien ville åpnes i
løpet av kvelden! Så da var det ingen som
fikk møte «Den hvite dame» på klosteret
denne gangen.
En stor takk til vertskapet ved Utstein
Kloster som virkelig stod på. Omgivelsene, maten, en uventet naturhendelse, og
ikke minst sporty medlemmer bidro til at
årsmøtet 2014 ble minnerikt.
Årsmøtet 2014 kommer til å bli husket
i lang tid. Og ja, det ble valgt nytt styre.
17
ILLUSTRASJONSBILDE. Foto: Margarethe Standberg
NY IA-AVTALE
Målet er å gå bort fra papirhaugen og å fokusere på den enkelte som er sykemeldt.
Enkeltmennesket i sentrum
Sentralt i den nye IA – avtalen er et forenklet system for oppfølging av sykemeldte, bruk av graderte
sykemeldinger og styrket innsats mot unge. Tekst: Margarethe Standberg
Tirsdag 4. mars signerte partene i arbeidslivet den nye IA-avtalen som skal gjelde
fram til 31. desember 2018. Forslagene til
regelendringer går ut på høring 4. mars,
og regjeringen tar sikte på at endringene
kan tre i kraft 1. juli i år.
– Vi har fått en IA-avtale som viser
at trepartssamarbeidet i arbeidslivet fungerer, en avtale som bygger på tillit og
forpliktelser mellom partene og en avtale
som betyr forenkling og avbyråkratisering. Vi går bort fra papirhaugen og konsentrer oss om å ha fokus på den enkelte
som er sykemeldt, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson da partene møttes for å signere avtalen.
Mindre kontroll og mer tillit
Da den forrige IA-avtalen ble underskrevet i 2010, sto tre hovedmål sentralt:
Avtalen skulle få ned sykefraværet, få
funksjonshemmede ut i arbeidslivet og
forlenge yrkesaktivitet etter 50 år. Sykefraværet har gått ned, men kritikken av
avtalen har ikke uteblitt. Før den forrige
IA-avtalen gikk ut 31. desember, uttalte
arbeids- og sosialminister Robert Eriksson blant annet på den nasjonale IA-konferansen:
– Sykefraværet har gått ned, men vi er
langt i fra å nå målet. Vi skal være ærlige
18
nok til å si at det jobbes godt, men vi henger etter. Vi har fått til mye, men ikke nok,
sa arbeids- og sosialministeren.
Kritikk av avtalen
Kritikken mot IA-avtalen har i stor grad
handlet om oppfølgingsplaner, kontroller
og sanksjoner i forhold til sykemeldte.
Evalueringen fra Sintef som ble publisert
i august 2013, konkluderte med at rutinene for oppfølging av sykemeldte har blitt
for ressurskrevende både for arbeidslivet,
myndigheter og sykemelder.
Den nye IA-avtalen viderefører avtalens tre delmål, men partene understreker
at de vil spisse målene og satse todelt på
forebygging og forenkling:
Forenklede regler for oppfølging av
sykmeldte innebærer ifølge Arbeids- og
sosialdepartementet færre uproduktive
oppfølgingsplaner og færre unødvendige
dialogmøter. Rapportering fra arbeidsgiver til Arbeids- og velferdsetaten etter 9
uker oppheves, og dialogmøte i regi av
Arbeids- og velferdsetaten innen 26 ukers
sykmelding kan holdes tidligere dersom
en av aktørene krever det. Krav om at bedriftshelsetjenesten må delta i dialogmøter oppheves, og den nye IA-avtale fjerner
sanksjoner fra NAV overfor arbeidsgivere
som ikke følger opp sine plikter. Den nye
avtalen fjerner også sanksjoner overfor
sykmelder som ikke deltar i dialogmøter
eller sykmeldere som ikke gjennomfører
IA-avtalens delmål
Den nye avtalen gjelder til
31.12.2018. Den har som overordnet
mål å bedre arbeidsmiljøet, styrke
jobbnærværet, forebygge og redusere
sykefravær og hindre utstøting og
frafall i arbeidslivet.
1: Reduksjon i sykefraværet med 20
prosent i forhold til nivået i andre
kvartal 2001. Dette innebærer at
sykefraværet på nasjonalt nivå ikke
skal overstige 5,6 prosent.
2: Hindre frafall og øke sysselsetting
av personer med nedsatt funksjonsevne.
3: Yrkesaktivitet etter fylte 50 år
forlenges med 12 måneder. Med
dette menes en økning sammenlignet
med 2009 i gjennomsnittlig periode
med yrkesaktivitet (for personer over
50 år).
obligatorisk kurs i sykmeldingsarbeid.
6 millioner til forsøk
IA-avtalen inngås mellom Regjeringen
ved arbeids- og sosialministeren og arbeidsgiverorganisasjonene ved NHO,
KS, Spekter og staten ved kommunal- og
moderniseringsministeren og arbeidstakerorganisasjonene ved LO, Unio, YS og
Akademikerne. Under signeringen av den
nye IA-avtalen, la arbeids- og sosialministeren vekt på å hjelpe flere mennesker
med hull i cv- en tilbake til arbeidslivet,
og at innsatsen mot unge målrettes.
– I all for stor grad ser vi at unge mennesker enten er i fare for å dette ut eller
allerede har falt ut av arbeidslivet og trenger bistand til å komme tilbake, sa han
og vektla at veien går gjennom forebygging og oppfølging. I denne sammenheng
settes det av 6 millioner årlig til å drive
kunnskapsutvikling og forsøk.
– Det ene er forebygging, for å forhindre at folk faller ut av arbeidslivet, og det
andre er lønnstilskudd og hjelp til oppfølging i virksomheten. Skal du lykkes i å bli
mester, så må du legge opp treningen etter
det som fungerer. Den kunnskapsinnhen-
tingen skal vi nå satse på, for å sikre at
flere unge blir en del av arbeidslivet og
ikke faller utenfor.
Det å nå alle tre delmålene i IA-avtalen
er ifølge kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, et felles ansvar.
– Vi har sett framgang i arbeidet med å
få flere til å stå i lenger i arbeidslivet, men
vi har utfordringer knyttet til andelen av
dem med nedsatt funksjonsevne. Vi har
et felles ansvar for at de blir inkludert i
arbeidslivet. Vi står sammen om dette, sa
han da partene signerte den nye avtalen.
YS-leder Jorunn Berland signerer IA-avtalen som gjelder til 31.12.2018. Foto: Liv Hilde Hansen.
19
Styrket som tillitsvalgt
Tillitsvalgte i NAV og i HELFO fra hele landet deltar på grunnopplæring for å kunne gjøre en
best mulig jobb for medlemmene. Tekst og foto: Margarethe Standberg
I slutten av mars var nærmere 70 tillitsvalgte fordelt på to puljer samlet på
Quality Hotel ved Gardermoen. For å gi
nye plasstillitsvalgte og vara større trygghet i sin rolle, ruste dem til å representere
medlemmene best mulig og gi en større
forståelse for hvilke lover og regler som
gjelder i arbeidslivet, arrangerer AVYO
sentralt denne grunnopplæringen en gang
i året.
Opplæringen er fordelt over tre samlinger og kombinerer teoretisk kompetanse
med praktisk deltagelse i form av gruppeoppgaver. Profilen møtte Stig Pedersen
(NAV Pensjon Steinkjer) og Guri Hoff
(HELFO Servicetjenester) som begge ønsker å få en solid innføring i tema som
stadig er aktuelle.
Stig Pedersen (NAV Pensjon Steinkjer) og
Guri Hoff (HELFO Servicetjenester)
PEDERSEN: Jeg fikk vite om grunnopplæringen via AVYO på arbeidsplassen.
Når jeg nå har blitt valgt til vara plasstillitsvalgt, er det en fordel å ha denne faglige bakgrunnen for å kunne utøve vervet
best mulig. Dette er et håndverk du må
kunne, for å ivareta de du representerer.
HOFF: Jeg hørte om grunnopplæringen
gjennom lederen min i Vestfold. Jeg er
nylig innsatt i styret i Vestfold, og da
jeg fikk tilbud om å være med på denne
grunnopplæringen sammen med tillitsvalgte, takket jeg ja fordi jeg lenge har
20
ønsket å sette meg mer inn i dette stoffet.
Siden det er litt begrenset hvor mye tid du
kan bruke på å fordype deg inn i disse temaene mens du er på jobb, var dette en fin
mulighet til å lære mer. Det dukker stadig
opp situasjoner i arbeidslivet hvor det er
nyttig å vite hva som står om de forskjellige temaene i avtaleverket. Å ha et godt
grunnlag for å praktisere det vervet du har
tatt på deg, er viktig.
PROFILEN: Hvordan har det vært å være
med på grunnopplæringen så langt?
PEDERSEN: Vi får innblikk i både Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen, personalreglementet og tjenestemannsloven; det
regelsettet vi står overfor og nettopp det
som styrer litt av hverdagen vår. I NAV
og i HELFO jobber vi på forskjellige måter, og spennet i oppgaver er stort. Dette
er en veldig variert gruppe, og det er nyttig å få innblikk i hva andre holder på med
som du ikke tenker på til daglig. I tillegg
formidler instruktørene temaene vi skal
gjennom på en god måte.
HOFF: Jeg skriver så blekket spruter, for
jeg kommer stadig på ting underveis. Jeg
kan relatere det vi diskuterer her, til så
mye, og det vil jeg ta med hjem og bringe videre. Det har vært veldig morsomt
å delta, et eksempel er en gruppeoppgave vi fikk den første dagen. Her brukte
vi Hovedavtalen som oppslagsverk, og
plutselig så opplever du at du har gjort
deg kjent med den. Dette gir jo en helt
annen opplevelse enn å lese side opp og
siden ned for seg selv. Begge instruktørene, både Hilde Gustavsen og Øyvind Hov
Randmæl, har en god formidlingsevne.
Med så mange mennesker på samme sted,
trodde jeg først at det kunne bli utfordringer i forhold til lyd, men det har gått helt
fint. Det har vært nyttig å delta i grupper
på tvers av NAV og HELFO, på tvers av
avdelinger og linjer, for det gir et godt
innblikk i jobben alle gjør. Det er også
positivt å få møte flere jeg tidligere bare
kjente navnet på.
PROFILEN: Hva har vært mest interessant?
PEDERSEN: Prosessen rundt ansettelser.
Det er viktig som tillitsvalgt å vite hvordan du gjennom medbestemmelsesapparatet kan påvirke prosessen for å få inn
de folkene som best egner seg i forskjellige stillinger, hva kan du være med på å
bestemme og når du kan ha et ord med i
laget.
HOFF: Det å få klarhet i hvordan lovverket er og hvilke verktøy vi har når vi er
tillitsvalgte eller er i et styreverv. I forhold
til medbestemmelse for eksempel, finnes
det både forklaringer og føringer i avtaleverket, og på grunnopplæringen får vi en
klarhet i hva som faktisk ligger der. Du får
en oversikt over mange temaer, og måten
opplæringen er lagt opp på, gjør at du lærer mer, og stoffet setter seg.
Grunnopplæringen:
• Går over tre samlinger og gjennomføres en gang i året.
• Målgruppen er nye plasstillitsvalgte og vara.
• Målet med grunnopplæringen er
å gi nødvendig kompetanse på det
lov- og avtaleverk som regulerer
arbeidslivet.
• Målet er også å skape bevissthet rundt tillitsvalgtes rolle og
funksjon.
• Temaene handler også om organisasjonsoppbygging, motivasjon og
kommunikasjon.
Deltagere i pulje en er samlet. Profilen vi følge opp årets grunnopplæring og pulje to i en senere utgave.
21
Årsmøte avd. Sogn og Fjordane
AVYO avdeling Sogn og Fjordane hadde årsmøte og medlemsseminar på
tradisjonsrike Gloppen hotell i Nordfjord. Tekst: Egil Russøy
Tore Thorsnes (fylkesdirektør i Sogn og
Fjordane), Vanja Thorvaldsen (AVYO
sentralt) og Liv Dragsten (AVYO sentralt) var invitert til å ha innlegg på medlemsseminaret. Oppmøtet den 26. og 27.
februar må seiast å vera godt med 31 deltakarar, som er ei god auke frå førre årsmøte. Dette er truleg eit resultat av den
gode innsatsen som medlemmane i Sogn
og Fjordane gjorde i forhold til verving i
fjor.
Årsmøtet vart som vanleg leia av veteran Jan Sætre. Odd Arne Tveito frå NAV
Økonomiteneste vart vald til ny styreleiar
etter Sjur Olav Sandal som har hatt permisjon sidan sommaren 2013. Resten av
styret vert sitjande også i 2014.
NAV mot 2020
Tore Thorsnes var invitert for å dele sine
tankar om NAV mot 2020. Thorsnes starta
sitt innlegg med å sjå tilbake på etableringsprosessen frå starten i 2006 og fram
til i dag. Deretter såg han på status pr.
dags dato. Vi blir litt betre for kvar dag,
men vi har masse å hente på kvaliteten i
oppfølgingsarbeidet, og kontakten med
arbeidslivet må bli betre.
Han var tydeleg stolt over korleis vi
i Sogn og Fjordane hadde løyst den utfordrande jobben med konvertittane som
beste fylke i landet. Thorsnes var også
nøgd med spesialiseringa i NAV Forvaltning, og var sikker på at denne omorganiseringa ville vera positivt for NAV.
Hovudtariffoppgjeret
Vanja Thorvaldsen og Liv Dragsten frå
AVYO sentralt var bedt inn for å snakke
om hovudtariffoppgjeret. I tillegg ga dei
oss ein statusoppdatering på organisasjonsutviklinga i YS og sikkerheita i NAV.
Dei informerte om at fylkesavdelingane
hadde sendt sine innspel i høve hovudtariffoppgjeret til AVYO sentralt, som vidaresender desse til YS Stat. YS Stat og
dei andre hovudorganisasjonane leverer
sine krav til arbeidsgjevarane sine partar
7. april, og deretter blir det forhandlingar
fram til 30. april.
Eit av spørsmåla det har vore diskusjonar om, er livsfasepolitiske verkemiddel
for dei som har vore ute i foreldrepermisjon. Statistisk tapar dei som har vore
22
ute i foreldrepermisjon eit lønnstrinn for
kvar permisjon. Under forhandlingane vil
det også bli forhandla om det skal settast
av ein pott til lokale lønnsforhandlingar.
Dersom det blir slike forhandlingar til
hausten, er det viktig at medlemmane sender inn innspel om kva kriterier som skal
leggjast til grunn for forhandlingane.
Det er også viktig at kvar einskild medlem har lønssamtale med leiaren sin. Det
vart ein god diskusjon kring utfordringane med at nytilsette vert innplassert høgre
enn mange av dei som har arbeidd lenge i
etaten. AVYO Sogn og Fjordane må jobbe vidare med å løfte dei som har vore i
etaten lenge og som ligg i lågt lønnstrinn.
Sikkerheit i NAV
MBA sentralt skal diskutere forslaga frå
arbeidsgruppa som har jobba med sikkerhet i NAV. Nokre tiltak kan gjennomførast på kort sikt, andre på lengre sikt.
Blant forslaga er at det blir utarbeidd nye
minimumskrav til fysisk utforming, mellom anna i forhold til utforming av publi-
kumsarealet, rømmingsvegar på samtalerom og alarm.
Organisasjonsutvikling i YS
AVYO har sendt innspel til YS om avdelingsstyra sine tilbakemeldingar om YS si
organisasjonsutvikling. Gjennom organisasjonsutviklinga vil YS bli sterkare, meir
handlekraftig og attraktiv. Thorvaldsen
og Dragsten la fram AVYO sine tankar
om korleis ein skal bli meir synlege og få
større politisk slagkraft.
Ei god oppleving
Gloppen hotell profilerer seg med servering av kortreist mat frå Nordfjord. Denne
matopplevinga fekk vi også ta del i. Stemninga mellom deltakarane var god. Det er
alltid kjekt å treffa gode kollegaer som
ein ikkje har snakka med på ei stund, og
bli kjend med nye. Samlinga gav rom for
diskusjon av viktige tema og erfaringsutveksling av kvardagen som NAV-tilsett.
Avd. Sogn og Fjordane fekk 28 nye medlemmar i 2013, og fleire av dei var med.
Bruk min side
Oppdatert medlemsregister er viktig for god drift, og vi ber om at du registrerer deg på nett.
Tekst: Vanja Thorvaldsen
Medlemsnummeret ditt finner du på følgende steder: medlemskortet og på baksiden av Profilen. Trenger du hjelp, kan
du sende e-post til vanja.thorvaldsen@
avyo.no, steinar.ekhaugen@avyo eller ta
kontakt med AVYOs avdelingsleder i ditt
fylke.
OBS: Du kan ikke registrere inn kurs
og verv, men dette kommer senere.
Registreringen gjøres raskt og enkelt ved
hjelp av ditt medlemsnummer. Det er veldig viktig at vi har korrekte opplysninger
i vårt register, spesielt nå når det nærmer
seg tariffoppgjør. Det er viktig at vi har
opplysninger om lønn, arbeidssted, statlig/kommunalt ansatt, e-postadresse og
ikke minst privatadressen som vi bruker
i forbindelse med utsending av Profilen.
Mange har allerede registrert seg, men det
gjenstår fremdeles et stort antall medlemmer.
Registrering tar ikke lang tid. Dersom
du får problemer skyldes det (som oftest)
at e-postadressen ikke stemmer. Send
evntuelt en e-post til vanja.thorvaldsen@
avyo.no med kopi til steinar.ekhaugen@
avyo, så får du raskt hjelp.
Til dere i HELFO:
Det ligger sikkerhetssperre i datasystemet
hos dere som gjør at dere ikke kan logge
dere inn via PC på arbeidsplassen. Det er
derfor litt kronglete, og det er veldig beklagelig. Dere må rett og slett bruke PC
utenfor arbeidsstedet, og da blir det litt
frem og tilbake. Men - vi får det til, så
ikke gi opp. (Vanja Thorvaldsen jobber
med saken i forhold til IT-avdelingen i
Helsedirektoratet).
AVYO ønsker alle
en riktig god påske!
23
Over t.v: May-Britt Nedrelid, Sølvi Myrhol, Dagfinn Verpesdal og Håvard Kvangardsnes.Venstre under: Ingunn Myhre Eltvik, Hilde Dyrhol og Roar Mortensen.
Midten: Styremedlem Roar Skeide og fylkestillitsvalgt Sissel Beate Grønvik holder tellingen ved valg av nye styremedlemmer. Høyre øverst: Oddrun Holdhus,
Astrid Outzen Solheim og Magnhild Halvorsen. Høyre midten: Kari Slettevold, Olaug Henøen Solhaug og Kristin Aam. Under t.h: Tre nye medlemmer i avdelingen.
Årsmøte avd.
Møre og Romsdal
Pensjon og valgmuligheter, opplæring av tillitsvalgte, medlemsverving, sikkerhet og tariff skapte
engasjement blant deltagerne. Tekst og foto: Margarethe Standberg
14. mars reiste AVYO avd. Møre og
Romsdal mot Kiel, og årsmøtet ble avholdt i konferanseavdelingen på Color
Line. Årsmøtet ble innledet med en seminardel med følgende hovedtema: Pensjon
og valgmuligheter, sikkerhet i NAV, organisasjonsutviklingen i YS og det forestående tariffoppgjøret.
Seminardelen og årsmøtet inneholdt
også noen sammenfallende emner, blant
annet informasjon rundt opplæring av tillitsvalgte og medlemsverving.
AVYO avd. Møre og Romsdal legger
vekt på at det skal være stor takhøyde i
avdelingen, og mange medlemmer deltok både i diskusjonene under seminaret
og under selve årsmøtet. Roar Mortensen
(NAV Ålesund) ledet årsmøtet og loset
24
alle deltagerne gjennom de faste punktene
på sakslisten.
Tett dialog
Ved utgangen av 2013 hadde AVYO avd.
Møre og Romsdal i underkant av 200
medlemmer. I 2013 besøkte avdelingen
flere NAV-enheter og kombinerte styremøter med medlemsmøter for å skape en
tett dialog med medlemmene. Flere medlemmer har vært på grunnopplæring i regi
av AVYO sentralt, og på handlingsplanen
for året står bl. a samling for plasstillitsvalgte, medlemsarrangementer med seminar, opplæring og vervekampanje.
Fra AVYO sentralt deltok 1. nestleder
Øyvind Hov Randmæl og Julie Frivold, og
Hov Randmæl informerte om grunnopp-
læringen for tillitsvalgte. Denne går over
tre samlinger og gjennomføres en gang i
året med instruktører fra AVYO sentralt.
Målgruppen er nye plasstillitsvalgte og
vara, og målet med grunnopplæringen er
å gi nødvendig kompetanse på det lovog avtaleverk som regulerer arbeidslivet.
Målet er også å skape bevissthet rundt tillitsvalgtes rolle og funksjon, og temaene
handler også om organisasjonsoppbygging, motivasjon og kommunikasjon.
YS og lønn
Under årets hovedtariffoppgjør skal det
forhandles om både lønn og arbeidsvilkår, og nøkkelen til gode forhandlinger
ligger i kontinuerlige forberedelser gjennom året og gjennom samarbeid over tid.
Etterspør fleksible tillitsvalgte
I februar sendte AVYO sine krav til YS
Stat som ivaretar AVYOs medlemmer under lønnsforhandlingene. Mandag 7. april
leveres kravene til departementet, men
forberedelsene til hovedtariffoppgjøret
startet allerede i november, og fra februar har YS Stats konfliktberedskap jobbet
parallelt for å være best mulig forberedt
i tilfelle det skulle bli streik. AVYO har
to stemmer i representantskapet i YS og
en sentral rolle når det gjelder å fremme
saker som AVYOs medlemmer er opptatt
av.
Undersøkelser (blant annet YS Arbeidslivsbarometer) viser at det er utfordringer
knyttet til å få inn nye medlemmer og få
nye tillitsvalgte til organisasjoner. AVYO
har hittil i år hatt en jevn medlemsvekst,
men det er viktig å huske på at ordninger
og rettigheter i arbeidslivet ikke har kommet av seg selv.
– Alt det som ligger i Hovedtariffavtalen, har organisasjonene jobbet seg fram
til, understreket 1. nestleder under seminaret. Han informerte også om den jobben
som nå gjøres for å styrke den posisjonen
YS har som hovedorganisasjon; arbeidet
som skal gjøre YS mer synlig, sørge for
ytterligere vekst og større politisk slagkraft (organisasjonsutviklingen i YS).
Trygghet i NAV og i HELFO
Arbeidsgruppa for sikkerhet i NAV har
kartlagt omfanget av vold og trusler om
vold rettet mot ansatte i NAV-kontorene.
Gruppa har gjennomgått eksisterende rutiner, policy og regelverk, kartlagt om og
i hvilken grad NAV-kontorene har rutiner,
gjennomført opplæring og iverksatt fysiske tiltak for å forebygge og håndtere vold
og trusler om vold. Øyvind Hov Randmæl
gjennomgikk hovedfunnene i rapporten.
Sikkerhetsarbeidet angår alle i NAV og i
HELFO enten det gjelder brukerkontakt
på telefon eller i publikumsmottak. Noen
av sidene ved sikkerhetsarbeidet som ble
diskutert, var utfordringene som kan oppstå på små kontorer, hvor det er få ansatte og det kan ta tid før eventuelt politiet
kan bistå, samt utfordringer knyttet til det
å oppleve trusler rettet mot familiemedlemmer. I rapporten kom det fram at flertallet av ansatte i NAV svarer at de føler
seg trygge på jobb, men tiltak både på
kort, mellomlang og lengre sikt har blitt
foreslått i rapporten som arbeidsgruppa
leverte i januar. Hele rapporten kan leses
på nav.no
En ny europeisk undersøkelse viser at arbeidsgivere gjerne samarbeider med tillitsvalgte, men at de tillitsvalgte må være aktive
og se framover. Tekst: Margarethe Standberg
Det europeiske forskningsprosjektet,
NEIRE II, (New European Industrial
Relations II) står bak denne undersøkelsen om samarbeid mellom tillitsvalgte og arbeidsgivere. Prosjektet
har forsket på samspill og forhandlingsklima mellom arbeidsgivere og
lønnsmottakere i 11 europeiske land,
og undersøkelsen viser at europeiske
arbeidsgivere først og fremst etterspør
fleksible tillitsvalgte som kan treffe
raske beslutninger.
Attraktive unge
Ifølge undersøkelsen gir arbeidsgivere uttrykk for at noen tillitsvalgte er
for ideologiske og ser på seg selv som
motstandere i stedet for samarbeidspartnere. I mange europeiske land,
for eksempel Spania, har rollen som
tillitsvalgt en ideologisk profil kjennetegnet av klassekamp og konfrontasjon med ledelsen. Derfor gir mange
arbeidsgivere uttrykk for at det er viktig å gjøre rollen som tillitsvalgt attraktiv for yngre mennesker som kan
ha en mer fleksibel holdning. Men
undersøkelsen viser også at det finnes
mange organisasjoner hvor dialogen
mellom arbeidsgivere og medarbeidere er aktiv og konstruktiv. I mange organisasjoner finnes det en konstant og
god dialog mellom partene. De deltar
aktivt når beslutninger treffes, og fagforeningen støtter opp om endringer.
For eksempel har fagforeninger og
staten i de fleste nordiske land et tett
forhold gjennom trepartssamarbeidet.
I denne undersøkelsen skiller også
Danmark seg ut fra de øvrige europeiske landene ved å score høyt på et
godt og konstruktivt samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte.
Drevet av profitt
Globalt, men også i EU, pågår det en
debatt om vilkårene og forutsetningene for en kreativ dialog i organisasjonene. Forhold i arbeidslivet som
påvirker både arbeidsgivere, fagfore-
ninger og medarbeidere i Europa er i
konstant forandring, og dagens realitet i organisasjonene viser langt i fra
et ideelt bilde. Medarbeidere føler seg
ikke tatt på alvor som partnere i forbindelse med strategiske beslutninger.
Fagforeninger protesterer mot at rettigheter brytes ned, og nedskjæring
og outsourcing fortsetter i mange industrielle sektorer i hele EU. Arbeidsgivere blir ofte oppfattet som profittdrevne og derfor vanskelige å stole
på når det gjelder å ivareta medarbeidernes interesser. På den andre siden
føler arbeidsgivere at fagforeningene
representerer en stadig mindre del av
arbeidsstyrken og at tillitsvalgte er for
idealistiske og ikke alltid kompetente
nok til at imøtekomme dagens krav.
Les mer på: http://teamarbejdsliv.dk
RESULTATER fra NEIRE II
Basert på svar fra 600 europeiske
arbeidsgivere og HR-sjefer:
• Kompetanse gir innflytelse
• Samarbeidende adferd fører til
flere gode avtaler enn aggressiv
adferd
• Tillit gir bedre avtaler
• Arbeidsgivere opplever ofte at
tillitsvalgte ikke har tillit til dem
• De fleste arbeidsgivere ønsker
en sterk motpart ved bordet
•Arbeidsgiver foretrekker færre
parter rundt bordet
•Tillitsvalgte scorer høyt på integritet og velvilje, men det gir liten
innflytelse «Det eneste gode, jeg
kan si om tillitsvalgte, er at de er
flinke folk» (Spansk direktør)
25
Årsmøte avd.
Akershus
Torunn Tjernsli ble valgt til ny leder.
Tekst og foto: Margarethe Standerg
Yvonne Bjønnes ønsket alle velkommen,
og Astri Marie Bakk ledet medlemmene
gjennom de faste årsmøtesakene. Nytt
styre ble satt sammen, og Torunn Tjernsli
ble valgt til ny leder etter Yvonne Bjønnes. Tjernsli er tidligere styremedlem og
fylkestillitsvalgt og har ikke mindre enn
17 år som tillitsvalgt bak seg.
Leder i YS Stat Pål Arnesen og AVYOs
leder Anne S. Henrikesen gjestet årsmøtet. Pål Arnesen ga et bilde av det kommende lønnsoppgjøret og prioriteringene
i forhold til de tre elementene generelle
tillegg, lokale forhandlinger og sentrale
justeringer.
– Det som er helt sikkert, er at det blir
et generelt tillegg til alle. Det er alle parter
omforent om. Det er viktig for oss, for det
sikrer at alle får opprettholdt kjøpekraften. Det er her vi når alle, sa han.
Skjær i sjøen
I forhold til lokale forhandlinger, som ble
gjennomført for to år siden, understreket
YS Stat lederen at for å få en god lokal
lønnspolitikk, så må virkemidlene være
til stede.
– Det er viktig at det blir en avsetning
til lokale forhandlinger som gir forutsigbarhet. Det er slik lokal lønnsutvikling
blir et aktivt verktøy som stimulerer til
utvikling og resultater. I forhold til sentrale justeringsforhandlinger, så mener
vi at dette er et viktig element. Her kan
vi gjøre noe med lønnsspenn, lønnsrammer osv. Her er det viktig å huske på at
alle forbund har sine krav, og at dette er
en krevende prosess. Alt henger sammen
med alt. Vi har kraftige beregningsprogrammer for å bake inn ulike scenarier
for hvordan dette kan slå ut. Hvis Anne S.
Henriksen og AVYO kommer med krav
for en konsulentgruppe for eksempel, så
vil det få betydning for tilsvarende grupper som er plassert på samme nivå andre
steder.
Kravene overleveres 7. april, og parte26
ne skal helst være i havn med en forhandlingsløsning natt til 1. mai, da løper Hovedtariffavtalen ut, men ifølge Arnesen
taler statistikken i mot oss.
– Sist gang det skjedde, under et Hovedtariffoppgjør var i 2002. Ofte er det skjær
i sjøen, og vår forhandlingsmotpart får sin
fullmakt fra regjeringen noen dager før
fristen går ut, sa han.
AVYO er med hele veien
Statsråd Robert Eriksson har som kjent
annonsert en gjennomgang av NAV for
å løfte brukerperspektivet, og leder i
AVYO, Anne S. Henriksen informerte
blant annet om AVYOs rolle når NAV
skal gjennomgås. I begynnelsen av mars
møtte Eriksson Nav-brukere som fortalte sine historier og kom med innspill til
løsninger. Ifølge Eriksson skal disse innspillene overleveres ekspertutvalget som
ledes av direktør i SIFO (Statens institutt
for forbruksforskning). Til høsten skal
ekspertutvalget legge fram en delrapport,
og AVYO vil etter påske samle inn forslag og tilbakemeldinger fra medlemmer,
plasstillitsvalgte, fylkes- og hovedtillitsvalgte. AVYO vil samle kunnskap og
forslag til forbedringer av NAV når det
gjelder lovverk, forståelse og mulighetsrom, organisering, samhandling m.v. som
finnes ute i avdelingene.
– Det er utrolig viktig at vi deltar aktiv
i denne prosessen med våre synspunkter
og forslag. Vi er med hele veien, sa leder i
AVYO, Anne S. Henriksen.
Anne S. Henriksen fortalte også om
arbeidet med sikkerhet i NAV. Arbeidsgruppa som leverte sin rapport i januar,
har oppfordret til en gjennomgående sikkerhetskultur. Henriksen sitter i referansegruppa for sikkerhet, og i begynnelsen
av april skal referansegruppa og arbeidsgruppa møtes. Utover de felles tiltakene
som er foreslått, skal det gjøres lokale risikovurderinger, og arbeidet med sikkerhet skal fortsette med full styrke.
Pål Arnesen og medlemmer møttes i Lakkegata 23.
Øverst: Ny leder Torunn Tjernsli.
Jørn Østgaard er årets verver.
Tekst: Margarethe Standberg.
Jørn Østgaard er plasstillitsvalgt ved
NAV Kontaktsenter Nord-Trøndelag.
Han er også styremedlem og kasserer i
AVYO avd. Nord-Trøndelag. Ved å verve
åtte nye medlemmer til AVYO, ble han
den som samlet vervet flest medlemmer
i 2013.
– Hva betyr det for deg å bli årets
verver?
– Jeg ble egentlig overrasket da jeg fikk
vite det, men jeg er med i en turgjeng som
reiser på tur hvert år. I forbindelse med
vårt 10-års jubileum reiste vi til Svalbard,
og i år , når vi f yller 20 år, skal vi til
Island. Slik sett kunne det ikke passet
bedre å motta et reisegavekort.
– Hadde du en verveplan?
– Nei, men jeg synes vi skal være organisert. Min intensjon er å få AVYO så stor
som mulig, og å få flere medlemmer inn.
AVYO er den organisasjonen som det er
naturlig for meg å være medlem i. Det
handler om holdninger og syn, og jeg mener AVYO er den organisasjonen i NAV
hvor interessene våre blir best ivaretatt.
– Hva spør potensielle medlemmer
deg om?
– «Hvorfor skal jeg være medlem, hva
er fordelene og hva får jeg igjen for det»?
Det er stor forskjell i bevisstheten rundt
det å være organisert. Jeg appellerer til
viktigheten av det å organisere seg. Jeg
forteller spesielt de yngre ansatte om hva
organisasjonene har jobbet for opp gjennom årene. De godene vi har, er det organisasjonene som har vært med og forhandlet seg fram til. Vi har ingen garanti
for at dette ikke endres. Jeg mener at det
er viktig at vi er på plass og følger med,
selv om dette ikke er en daglig kamp.
– Ser du for deg å bli årets verver i
2014 også?
– He, he… Jeg går ikke og tenker på det
i det daglige. Men alle nye ansatte som
kommer inn her, har hørt om AVYO, uansett om de er medlem eller ikke.
Samlet sett meldte 382 nye medlemmer
seg inn i AVYO i 2013.
Foto: Privat
AVYO i vekst
NAV Sørum vant
arbeidsmiljøprisen
En enstemmig jury kåret
NAV Sørum som vinner av
arbeids- og velferdsetatens
Arbeidsmiljøpris for 2013.
HELFOs telefonnumre:
HELFO veiledning for
privatpersoner: 815 70 030
HELFO veiledning for
helseaktører: 815 70 070
HELFO sentralbord: 810 20 080
HELFO pasientformidling:
800HELSE (800 43 573)
Fastlegetelefonen: 810 59 500
Frikorttelefonen: 815 70 050
800HELSE: 800 43 573
Mine vaksiner: 810 14 010
Fra utlandet:
HELFO sentralbord +47 414 70 880
HELFO veiledning for
privatpersoner +47 21 07 46 00
800HELSE +47 33 51 22 80
Telefaks:
33 51 23 01
Fra utlandet
(Helsetrygdkort): +47 33 51 22 89
HELFOs postadresse: HELFO,
Postboks 2415, 3104 Tønsberg
Nettsider: www.helfo.no, www.helsenorge.no
HELFOs e-post: [email protected]
«NAV Sørum har gjennom flere år
jobbet godt med arbeidsmiljøet og har
oppnådd gode resultater, blant annet i
form av lavt sykefravær og høy score
på medarbeiderundersøkelsen. De ansatte gir utrykk for at de føler seg sett
og verdsatt, og at de ikke står alene»,
heter det i juryens begrunnelse.
27
PROFILARTIKLER FRA AVYO
Foto: Hanne Lislerud/Margarethe Standberg
Spiralhefte A5 20,AVYO-penn 5,Camelbakflaske 75,Klesbørste 5,Tokai lighter 5,Håndholdt lykt (+hodelykt) 100,Bag 100,Bick brite merkepenn 10,-
28
Note-it-bok 10,Syskrin 10,Menu vannkaraffel 1l 150,Leppepomade 5,Koffert-tag 5,Reflekssett 10,Buff 10,-
AVYO tilbyr en rekke medlemsartikler til bruk på
jobb, reise og fritid. I tillegg til de avfotograferte
gjenstandene har AVYO flere artikler til bruk på
for eksempel medlemsmøter. Ta kontakt for
mer informasjon. Bestilling gjøres hos Inger
H.Krinnan. Tlf: 913 90 015 eller [email protected]
29
AVYOs sentrale tillitsvalgte
AKERSHUS
Leder Torunn Tjernsli
NAV Vestby
Tlf: 67 25 81 88
Mobil 920 80 597
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Torunn Tjernsli
NAV Vestby
Tlf: 67 25 81 88
Mobil 920 80 597
[email protected]
AUST-AGDER
Tor Mindrebø
NAV Arbeidslivssenter
Mobil 994 33 585
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Tor Mindrebø
NAV Arbeidslivssenter
Mobil 994 33 585
[email protected]
BUSKERUD
Leder Inger Brennecke
NAV Buskerud
Tlf. 31 02 81 63
Mobil 920 91 260
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Arve Smehaugen
NAV arbeidslivssenter Buskerud
Mobil 913 00 731
[email protected]
FINNMARK
Leder: Tanja Romsdal
NAV Alta
Tlf. 78388720
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Tanja Romsdal
NAV Alta
Tlf. 78388720
[email protected]
HEDMARK OG OPPLAND
Leder Ann-Christin
Kippersund Willumsen
NAV AA-register
Tlf. 62 02 40 40
Mobil 408 65 555
[email protected]
30
Fylkestillitsvalgt Hedmark:
Hege Fjellanger
NAV Ringsaker
Tlf. 6203752
Mobil: 92619356
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Leif Olav Tangen
NAV Verdal
Mobil: 404 36 485
[email protected]
Fylkestillitsvalgt Oppland:
Asle Hovdet
NAV Valdres Vestre Slidre
Tlf. 906 69 475
[email protected]
OSLO
Leder Målfrid Torstensen
NAV arbeid og aktivitet
aleneforsørgere
Tlf. 21 06 73 02
[email protected]
HORDALAND
Leder Marit Sivertsen
NAV Forvaltning Bergen
Tlf. 53 04 41 56
Mobil 412 70 501
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Gunn Berit Lilleheim
NAV Ullern
Tlf. 924 33 434
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Ingebjørg Nysæther
NAV Laksevåg
Tlf: 53 04 43 10
[email protected]
ROGALAND
Leder Christian Bergh-Pedersen
NAV Kontaktsenter Rogaland
Tlf: 23 97 82 55
Mobil: 40040206
[email protected]
MØRE OG ROMSDAL
Leder Roar Mortensen
NAV Ålesund
Tlf. 70 32 21 80
Mobil 913 73 015
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Janne Rafshol
NAV Eiganes og Tasta
Tlf. 52 04 82 59
Mobil 975 60 993
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Sissel Beate Grønvik
NAV Ålesund
Mobil 988 65 341
[email protected]
SOGN OG FJORDANE
Odd Arne Tveito
NAV Økonomitjeneste
Mobil 916 20 136
[email protected]
NORDLAND
Leder Are Marthinsen
NAV Arbeidslivssenter Nordland
Tlf. 75 42 77 01
Mobil 481 60 035
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Gerd Langeteig Eide
NAV Hyllestad
Tlf. 57 01 65 13
Mobil 908 43 396
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Hege Sandvik Moen
NAV Bodø
Tlf. 21054435
Mobil 97173009
[email protected]
SØR-TRØNDELAG
Leder Rune Horgmo
NAV Midtbyen
Tlf. 452 85 050
[email protected]
NORD-TRØNDELAG
Fung. leder Leif Olav Tangen
NAV Verdal
Mobil: 404 36 485
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Anne Skårsmoen
NAV Rennebu
Tlf. 73 43 74 10
[email protected]
TELEMARK
Leder Inger Tinholt
NAV forvaltning Telemark
Tlf. 35 11 41 40 / 477 02 102
[email protected]
ØSTFOLD
Leder Hege Christensen
NAV Forvaltning Østfold
Mobil 473 14 360
[email protected]
NAV Internasjonalt
Else-Margrethe Nielsen
Tlf. 21 07 38 02
Mobil 480 56 276
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Hanne Halvorsen
NAV Porsgrunn
Tlf. 35 11 48 00
Mobil 464 42 040
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Hege Christensen
NAV forvaltning Østfold
Tlf. 47 31 43 60
[email protected]
NAV Klageinstans
Vidar Håland
NAV Klageinstans Sør
Tlf. 38 53 08 28
[email protected]
ANDRE SENTRALE TILLITSVALGTE
NAV Kontaktsenter
Julie Njåstad Nynes
NAV Kontaktsenter Hordaland
Tlf. 23 97 85 13
Mobil 908 88 766
[email protected]
TROMS
Geir Edvard Johannessen
Nav Forvaltning Troms
Tlf. 678 75 698
Mobil 975 48 776
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Ole Langaune
NAV Lenvik
Mobil 41371659
[email protected]
VEST-AGDER
Leder Elin Omdal
NAV Kristiansand
Tlf. 55050594/ 53050594
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Mona Westvik
NAV Kristiansand
Tlf. 53050569
Mobil 98887077
[email protected]
VESTFOLD
Leder Svein Olav Nilsen
NAV arbeidslivssenter Vestfold
Tlf. 33 51 22 18 / 909 36 527
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Erik Syvertsen
NAV Sandefjord
Tlf. 922 82 468
[email protected]
NAV Direktoratet
Daniel Engehagen
NAV IKT
Tlf. 21 07 00 00
Mobil 484 00 162
[email protected]
NAV Forvaltning
Lajla Sørensen
NAV Forvaltning Sør-Trøndelag
Tlf. 73 43 77 69
Mobil 410 85 738
[email protected]
NAV Hjelpemidler og tilrettelegging
Grete A. Munkeby
NAV hjelpemiddelsentral
Nord-Trøndelag
Mobil 412 75 743
[email protected]
NAV Innkreving
Tor Morten Kristensen
NAV Innkrevingsentral
Tlf. 21 05 12 24
Mobil 480 09 565
[email protected]
NAV servicesenter (NØS)
Eli Granbu
NAV Forvaltning Hedmark
Tlf. 62 02 29 38
Mobil 911 16 370
[email protected]
NAV Kontroll
Terje Bratland
NAV AA-register
Tlf. 62 02 40 00
Mobil 932 67 654
[email protected]
NAV Pensjon
Hallgeir Hald
NAV pensjon Steinkjer
Tlf. 74 73 29 21
[email protected]
NAV Økonomi pensjon
Cecilie Ødegaard
NAV Økonomi pensjon
Tlf. 77 28 59 04
[email protected]
NAV Økonomitjeneste
Odd Arne Tveito
NAV Økonomitjeneste
Mobil 916 20 136
[email protected]
HELFO
Svanhild Jenssen
HELFO region Oslo
Tlf. 21 06 93 27
Mobil 924 14 4 81
[email protected]
Henvendelser til AVYO via e-post skal skje til post@avyo med kopi til saksbehandler
SEKRETARIATET
Besøksadresse:
Lakkegt. 3, 0187 Oslo
Postadresse: Postboks 9214
Grønland, 0134 Oslo
E-post: [email protected]
www.avyo.no
Leder Anne S. Henriksen, tlf. 913 90 017………………………[email protected]
1.nestleder Øyvind Hov Randmæl, tlf. 977 84 316 ………………[email protected]
2.nestleder/rådgiver Vanja Thorvaldsen, tlf. 907 45 220… ………[email protected]
Kontorsjef Inger H. Krinnan, tlf. 913 90 015 ……………………[email protected]
Seniorrådgiver Kristian Lislerud, tlf. 917 62 612 …………………[email protected]
Rådgiver Hilde Gustavsen, tlf. 913 90 016 … …………………[email protected]
Rådgiver Per Jørgen Halvorsen, tlf. 922 43 908 …………………[email protected]
Rådgiver Steinar Ekhaugen, tlf. 407 27 391… …………………[email protected]
Informasjonsrådgiver Margarethe Standberg, tlf. [email protected]
31
B
Economique
NORGE P.P PORTO BETALT
Avsender:
AVYO-Profilen
Postboks 9214 Grønland
0134 Oslo
Du kan melde deg inn via vår hjemmeside: www.avyo.no
eller ved å sende dette skjema til din lokalavdeling
Innmeldingsblankett
Jeg ønsker å bli medlem av AVYO
Fra: (dato) ... ... . .. .... . .. .... . .. .... . . .... . . . .. .... ... ... ... .... . ..
Navn: .... ... .... ... ... ... .... ... .... ... .... . . .. .... ... ... ... .... . ........
Fødselsnummer (11 siffer): ... . . . . .. . . . . ... . . . . ... . . . .. . .......
Privatadresse: . ... .... ... ... ... .... ... .... ... .. .. .... ... ... ... .... . ......
Postnummer.. ... .... ..... Sted:. .... ... .... .. . .. .... ... ... ... .... . .....
E-postadresse privat:.. . .. .... ... .... ... .... .. ... . . .... . . . ... . . . . ..
E-postadresse arbeid: .. ... .... .. .... ... .... .... ... ... .... .. .... .. .........
Mobiltelefon . . . . . ... . . . . ..Telefon arbeid(direkte). .. . . . . ... . .
Arbeidssted: .. ... .... .. .... ... .... ... .... ... .. .. .... ... ... ... .... .
Stilling:. ... .... .. .... ... .... ... .... .. . . . . . . . . ... . . . .... . . . ... . . . . .
Stillingskode . .. ... ... .... ... ....
Stillingsandel . . .... ... .... ... ....
Lønnstrinn: ... .... ... ...... ... ..
Tjenesteansiennitet: ... .... .. .... .
Verver:. . . . .... . . . ... . . . . ... . . . . ... . . . . ... . . . ... . . . . ... . . . . .. . . . . . .
For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at AVYO utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til YS’ samarbeidspartnere.
Sted…………………………………………….Dato ……………………….
Underskrift ……………………………………………………………………