Transcript Les PROFILEN

PROFILEN
MEDLEMSBLAD FOR AVYO
NR. 2− 2014
HOVEDOPPGJØRET
- Resultatene og endringene
HELFO:
- Forbereder framtiden
OPPFORDERER
EKSPERTGRUPPEN:
- Se det positive i NAV!
www.avyo.no
Tid for ettertanke og aktsomhet
Profilen utgis av:
AVYOs sentralstyre
v/Anne S. Henriksen
Redaksjon:
Anne S. Henriksen
Vanja Thorvaldsen
Margarethe Standberg
Adresse:
Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo
Sentralstyrets medlemmer:
Leder AVYO: Anne S. Henriksen
Tlf.: 913 90 017
Nordland, Sekretariatet AVYO
[email protected]
1. nestleder : Øyvind Hov Randmæl
Tlf. 977 84 316
Oslo, Sekretariatet AVYO
[email protected]
2. nestleder : Vanja Thorvaldsen
Tlf. 907 45 220
Sør-Trøndelag, Sekretariatet AVYO
[email protected]
Sentralstyremedlem: Liv Dragsten
Tlf. 73 43 80 52 - mobil 482 56 495
Sør-Trøndelag, NAV Midtbyen
Trondheim
[email protected]
Sentralstyremedlem: Julie N. Nynes
Tlf. 23 97 85 13 - mobil 908 88 766
Hordaland, NAV Kontaktsenter
[email protected]
Tilsattes rep. sentralstyret:
Per Jørgen Halvorsen
Mobil 922 43 908
[email protected]
1. varamedl: Julie Frivold
Mobil 951 90 499
Aust-Agder, NAV arbeidslivssenter
[email protected]
2. varamedl: Line Jensen
Tlf. 78 38 96 24 - mobil 952 82 182
Finnmark, NAV forvaltning Vadsø
[email protected]
3. varamedl.: Gerd Navarsete
Tlf. 239 79 257 - mobil 992 95 740
Nord-Trøndelag,
NAV kontaktsenter Namsos
[email protected]
Redaksjonen avsluttet 20.06.2014
Opplag: 4650
Forsidebilde: Illustrasjon
Foto: Margarethe Standberg
Layout: Margarethe Standberg
Trykk:
Trykkpartner AS
www.trykkpartner.no
2
Hovedtariffoppgjøret er over. Det ble ikke
«vårens vakreste eventyr», men heller diktat
i mange akter. Frontfaget endte på 3,3 %, og
det ble gjennomgangsmelodien for offentlig
sektor. Statens personaldirektør hadde åpenbart ikke fullmakter til noe utover en økonomisk ramme på 3,3 %. Forhandlingene som startet 7. april førte ikke fram. Det
kom det ikke så mye som en bokstav ut av som det gikk an å forhandle videre på. Da
ble det den tunge veien til Riksmekler, atter en gang. Med alle parters opprinnelige
krav inn i mekling sier det seg selv at situasjonen var krevende, for å si det forsiktig.
Resultatet til sist ble akseptabelt og uravstemningen blant YS Stats medlemmer ga et
klart ja-flertall.
Statsråden for Kommunal og moderniseringsdepartementet er på utkikk etter tidstyver
og effektivisering. Det er etter mitt skjønn mye å hente innenfor forhandlingsområdet, og dette tilhører jo hans eget departement, så jeg er spent på hvordan fremtidig
lønnsoppgjør vil forløpe.
Staten som arbeidsgiver har gjennom flere år fått det for seg at de ikke ønsker å bruke
alle tre elementene som ligger i dagens tariffsystem. Sentrale justeringsforhandlinger, som er det virkemiddelet som er velegnet til å gjøre endringer på etatsstillinger,
rammer og spenn, vil de ikke ha. Til sist i meklingen kom det riktignok noen sentrale
elementer i forhold til rammer og spennstillinger. Disse var ikke veldig anvendbare
for våre medlemsgrupper. Her fikk de som lå på laveste trinn, et opprykk. Heldigvis
får jeg si, så har vi ikke mange der, men bra for de som fikk, selv om de fortsatt blir
liggende på lavest trinn i kodene. Det siste er det mulig å få gjort noe med under
lokale forhandlinger. Førstekonsulentkoden og rådgiverkodene er der vi har flest
medlemmer, og her må det gjøres noe sentralt om disse i framtiden skal virke etter sin
hensikt. Denne utfordringen deler vi med arbeidsgiver ute i virksomhetene, og det
må være i alles interesse å få gjort noe med dette.
Potten til lokale forhandlinger er stor, noe som kan skape utfordringer dersom en ikke
har en god lønnspolitikk som tar for seg utfordringene på det enkelte forhandlingsområdet. Respekt for at det er ulike parter med ulike prioriteringer har stor betydning.
Lokale forhandlinger skal være reelle og ikke noe diktat.
Medbestemmelse og prosess er viktig og nedfelt i Hovedavtalen i staten. Denne avtalen er et enighetsdokument mellom staten som arbeidsgiver og hovedsammenslutningene. I NAV og i HELFO opplever jeg at vi har god medbestemmelse på de fleste
nivåer. Det er alltid noen steder det ikke fungerer etter intensjonene. Her må vi som
parter ta et felles ansvar.
Det som bekymrer meg, er hvordan Regjeringen ser ut til å forstå og forvalte behovet
for medbestemmelse, tidlig involvering og nødvendige prosesser. Det å ta arbeidstakerne med tidlig i prosessen for dermed å få til god prosess og større mulighet for
vellykket implementering, ser ikke ut til å være hovedsporet. Siden nyttår har vi sett
at stadig flere omstillinger kommer som klart diktat. Etatslederne blir informert noen
få dager før tillitsvalgte og ansatte, men uten anledning til å forberede egne ansatte.
En slik arbeidsmåte fører ikke til gode prosesser og gjennomføringskraft. Jeg håper at
politikerne ser seg bedre tjent med en annen framgangsmåte framover. Som fagforening kan vi ikke sitte stille og vente på det som måtte komme. Vi er ikke uenige
eller uvillige til omstilling og effektivisering, men vi skal tas med der beslutningene
treffes.
I AVYO er forberedelsene til landsmøtet som skal være i siste uka av oktober i full
gang. Sommerferie skal det også bli for oss og dere der ute.
God sommer til hver og en.
Hilsen Anne Sofie Henriksen
Ny hovedtariffavtale
Endringer i hovedtariffavtalen i staten for perioden 1. mai 20 14 -30. april 2016
Med virkning fra 1. mai får alle statsansatte ifølge hovedlønnstabellen en lønnsstigning fra kr 6 500,- opp til kr 8 800,- på
lønnstrinn 53. Fra lønnstrinn 54 og oppover er tillegget 1, 98 %. Det er avtalt
sentrale justeringstiltak med virkning fra
1. juli. Dette utgjør 0,08 %, og følgende
lønnsrammer heves med 1 lønnstrinn på
øverste ansiennitetstrinn: LR 3, LR 9, LR
14, LR 15, LR 17 og LR 39. Det betyr
at alle som ligger på lavest lønnstrinn i
et lønnsspenn, får 1 lønnstrinn, og alle
lønnsspenn tillegges 1 tomt lønnstrinn på
toppen av spennet. Dette kan brukes ved
lokale forhandlinger for de som har nådd
toppen. De sentrale tilleggene kommer ca.
50 av våre medlemmer til gode på spennstillingene. Når det gjelder rammene,
gjelder det sannsynligvis svært få.
Lokale forhandlinger
Det avsettes en pott på 1,75 % til loka-
le forhandlinger. Det er ingen sentrale
føringer på de lokale forhandlingene, og
disse forhandlingene skal være avsluttet
innen 31. oktober 2014. Føringer skal forhandles i de respektive virksomheter og
forhandlingssteder.
Det er noen små endringer i fellesbestemmelsene:
Kapittel 5:
Punkt 5.5 «Medbestemmelse, samarbeid
og kompetanseutvikling», pkt. 5.6 «Omstilling og effektivisering i staten» har fatt
ny ordlyd og en økt avsetning i pkt 5.7:
Det avsettes 35 millioner kroner til kompetanse-, medbestemmelses- og omstillingsarbeid i staten. Av dette skal 6
millioner kroner benyttes til felles opplærings- og utviklingstiltak for ledelse og
tillitsvalgte innen samarbeidskompetanse
og medbestemmelse og 4 millioner kroner
til omstillingsarbeid i staten, jf pkt 5.6.
Det er veldig viktig at våre tillitsvalgte og
ledere melder seg på disse opplæringstiltak som partene sentralt kjører i fellesskap.
Partssammensatt arbeid i kommende
periode:
Det vil jobbes videre med utkastet til avtale for de som jobber i utlandet.
I protokolltilførsel nr. 3 til hovedtariffavtalen 2012-2014 var partene enige om
å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe for arbeide videre med Hovedtariffavtalens geografiske virkeområde.
Etter at arbeidsgruppens rapport forelå,
har staten startet arbeidet med et utkast
til retningslinjer for tjenestemenns lønnsog arbeidsvilkår ved tjeneste i utlandet.
Staten ønsker å arbeide videre med utkastet i samarbeid med hovedsammenslutningene. Dette gjelder særlig for døve- og
døvblindetolkene hos oss.
7. april 2014 innledet hovedsammenslutningene de sentrale forhandlingene med Kommunal­ og moderniseringsdepartementet (KMD). Det
ble avholdt flere forhandlingsmøter i
perioden fram til 30. april. YS Stat
gikk inn i forhandlingene med mål
om sikre kjøpekraften for alle, å beholde dagens lønns- og forhandlingssystem og å opprettholde opparbeidede rettigheter. I tillegg var det en
klar målsetting å få kompensert for
de siste to års mindrelønnsutvikling
(etterslep) i forhold til frontfaget
(konkurranseutsatt industri).
Da YS Stat fremmet sine økonomiske krav den 29. april, og det ikke
hadde vært noe som helst fremgang i
forhandlingene siden oppstarten, besluttet YS Stat å bryte forhandlingene
og be Riksmekleren om bistand. Fra
5. mai til 26. mai foregikk det mekling under ledelse av Nils Dalseide.
26. mai, etter mange timer på
overtid fremla Staten gjennom Riksmekler et tilbud til partene med en
ramme årslønnsramme på 3,3 %. YSStats krav om sentrale justeringsforhandlinger, ble ikke imøtekommet,
men vi fikk inn en reguleringsklausul
som legger til rette for at en eventuell
mindrelønnsutvikling i år forhold til
privat sektor, blir hensyntatt i oppgjøret 2015. Dette er bra med hensyn
til etterslepsproblematikken.
– Vi har opprettholdt kjøpekraft
for alle med det generelle tillegget.
Dessuten har vi fått en solid avsetning til lokale forhandlinger. For YS
Stat var det viktig å beholde dagens
tariffsystem, og det klarte vi, sier YS
Stat leder Pål Arnesen.
Bilde over: 7. april overleverte Pål N. Arnesen YS Stats krav til Merethe Foss, Statens personaldirktør. Midten: 12. mai startet meklingsinnspurten hos Rismekleren. Under: YS Stat varslet streik
for 1 400 ansatte, og YS Stat har et eget konfliktutvalg hvor alle statsforbundene er representert.
Foto: Margarethe Standberg/Liv Hilde Hansen
Slik kom oppgjøret i havn
3
Foreløpig
hovedlønnstabell
Lønninger for arbeidstakere i staten gjeldende fra 1. mai 2014
4
HVO-HJØRNET
Av hovedverneombud i NAV Stein Bjarne Larsen
Dagene blir lengre og varmere, og
ferietiden nærmer seg med stormskritt.
Kan det bli bedre ? Svaret på det mener
jeg er ja, NAV kan bli bedre, og det blir
vi heldigvis også. Skritt for skritt.
Våre brukere sier i den siste store
brukerundersøkelsen at de er mer fornøyd med oss, og det gleder vi oss
selvsagt over, for det er brukerne våre
vi er mest opptatt av, vi som jobber i
NAV. Det er også mitt inntrykk at selv
om vi har utfordringer, så er det mye
som er bra i NAV, og vi blir stadig bedre. Men, det handler om kontinuerlig
arbeid, og vi må alle innstille oss på at
vi i uoverskuelig fremtid vil oppleve
omstilling.
Noen sier at omstilling er en kilde
til konflikt, og det tror jeg det er mye
riktig i, da min erfaring er at omstillinger ofte fører til støy og konflikter.
Omstilling er endring, og det finnes
nesten ikke endringer uten at konflikter oppstår. Vi skal forvente konflikter,
og vi skal lære oss hvordan vi skal ta-
kle dem. Vi skal ikke flykte eller bli deprimert av dem! Livet er i endring. Det
er bortkastet tid og energi å motarbeide
endring. Akkurat som livet er i endring,
er arbeidsplassen vår i endring.
På siste samling vi hadde for hovedverneombudene i NAV i juni, satte vi
konflikter og konflikthåndtering i fokus.
Flinke ressurspersoner fra arbeidslivssentret i Troms innledet temaet og utfordret
oss til refleksjon og diskusjon. En av konklusjonene fra samlingen var viktigheten
av at konflikter blir håndtert og fulgt opp
på en god måte. Noe av det sentralt hovedverneombud vil følge opp, er om etaten har gode nok verktøy og rutiner for å
forebygge og følge opp konflikter.
Arbeidet med sikkerhet var også tema
på samlingen, og hovedverneombudene
har store forventninger om at det påbegynte arbeidet nå blir fulgt opp. Arbeidsgruppen, som det sentrale hovedverneombudet har vært en del av, har fått et nytt
mandat. Av mandatet fremkommer det at
arbeidsgruppen skal koordinere og følge
opp sikkerhetsarbeidet. Det betyr at
dette viktige påbegynte arbeidet fortsatt skal prioriteres høyt.
Denne våren og forsommeren har
det også vært mye annet viktig arbeidsmiljøarbeid å engasjere seg i for
hovedverneombudet. Det har vært
ulike høringer som vernetjenesten
har engasjert seg i, både når det gjelder fysisk arbeidsmiljø, HKI og partnerskapet.
Sommer og ferie står imidlertid
nå for tid, og det er oss vel fortjent.
Jeg ønsker dere alle sammen en riktig
god sommer!
Moderne familie
med «mine, dine og
våre barn»?
Ved uførhet kan det bli vanskelig å betjene gjeld. Ved død
må den gjenlevende betale ut straksarv til den avdødes
egne barn, i tillegg til at det mangler en inntekt til å betale
ned på gjeld.
Med YS Dødsfallsforsikring kan du sikre deg en engangsutbetaling helt opp til 2 millioner kroner ved død. Og ikke er
det dyrt: Du betaler fra 718 kroner i året for å være sikret en
utbetaling på 2 millioner kroner ved dødsfall.
AVYO-medlemmer kan også kjøpe rimelig uføreforsikring.
Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor, ring oss på
03100 eller gå inn på gjensidige.no/ys for mer informasjon.
(Pris og forsikringssummer er per 15. april 2014.)
5
Landsstyremøte i Oslo
Gjennomgangen av NAV og hovedtariffoppgjøret sto sentralt.
Tekst og foto: Margarethe Standberg
7. og 8. mai arrangerte AVYO landsstyremøte på Gardermoen. Møtedirigentene
Liv Dragsten og Are Marthinsen ledet
landsstyret gjennom behandlingen av
landsstyresaker som regnskap, budsjett
og handlingsplan samt forberedelser fram
mot AVYOs landsmøte i oktober.
I tillegg inneholder landsstyremøtet
sentrale saker til informasjon og diskusjon, blant annet ekspertutvalgets gjennomgang av NAV og årets hovedtariffoppgjør, men også Felleserklæringen
i NAV, organisasjonsutviklingen i YS,
AVYOs medlemsutvikling og hva som
skjer i NAV og i HELFO.
Brukerens møte med NAV
Ekspertgruppen som skal gjennomgå
NAV skal i sin første delrapport ha hovedfokus på brukeropplevelser, og AVYO har
mottatt innspill fra innspill fra medlemmer, tillitsvalgte og avdelinger, fra store
deler av NAV, både fra NAV-kontor, NAV
Forvaltning, NAV Pensjon, NAV Kontaktsenter, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. Viktige spørsmål som drøftes,
er hva som kjennetegner gode og dårlige
brukeropplevelser og tiltak for å gi bedre
brukeropplevelser og sikre bedre brukermedvirkning.
Anne S. Henriksen er med i referansegruppa som er satt ned, og AVYO deltar
aktiv i denne prosessen med sine synspunkter og forslag til forbedringer. Landsstyret fikk anledning til å jobbe i grupper
og diskutere viktige tiltak.
På AVYOs landsstyremøte i november
var YS Stat leder Pål Arnesen gjest, og
han gjorde rede for organisasjonsutviklingsprosjektet i YS og hovedsatsningsområdene synlighet, vekst og politisk
slagkraft. AVYOs leder Anne S. Henriksen orienterte avdelingsledere og resten
av landsstyret om YS sentralstyrets forslag til videre arbeid med organisasjonsutviklingen i YS.
Gruppearbeid om ekspertutvalgets gjennomgang av NAV.
Fra venstre: Svein Olav Nilsen, Line Jensen, Gerd Navarsete, Marit Sivertsen og Svanhild Jenssen.
6
Trygghet for de ansatte
Kort tid etter landsstyremøtet
besøkte arbeids- og sosialminister
Robert Eriksson sentralt MBA,
og organisasjonene ga innspill til
statsråden. Innspillene tas med i
det videre arbeidet med gjennomgangen av NAV.
– Det er mange gode brukeropplevelser i NAV som ikke kommer
fram i media. Politikerne har også
ansvar for omdømmebyggingen
for NAV, og det blir viktig å få
fram de gode eksemplene, sa han.
Eriksson la også vekt på at hverdagen er blitt tøffere på NAV-kontorene, og at det er viktig å skape
trygghet hos de ansatte. Eriksson
foreslo et nytt møte med organisasjonene når ekspertutvalgets første
delrapport er klar.
Stormøte for et bedre NAV
Økt kunnskap om arbeidslivet
og forbedring av brukernes møte
med NAV-kontoret sto sentralt da
referansegruppen og ekspertutvalget som skal vurdere NAV,
møttes torsdag 15. mai.
Geir E. Johannesen, Tor Mindrebø, Målfrid Torstensen og Roar Mortensen.
Hege Christensen, Torunn Tjernsli, Inger Tinholt, Odd Arne Tveito og Arve Smehaugen.
Se det som er bra i NAV!
AVYOs landsstyre ønsker gjennomgangen av NAV velkommen.
Vi oppfordrer ekspertutvalget til å
fokusere på alt det positive som skjer
i NAV og ta det med i vurderingen
av NAV-kontorets virksomhet, oppgaveløsning og brukernes møte med
kontoret.
Fra etableringen av NAV og fram
til i dag har endringsprosessen vært
enorm, og vi er fortsatt endringsvillige. Vi har fått til mye bra som en
stor enhet. Brukertilfredsheten har
økt, og det er masse positivt i NAV.
Vi har mange fornøyde brukere og
mange gode, stabile medarbeidere
med mye kompetanse. Både når det
gjelder basiskompetanse og spesialkompetanse.
Det gjøres mye internt for å forbedre
NAV, og vi er svært bevisste på både
forventningsavklaring og det å skape
tillit og troverdighet. Kolleger samhandler og hjelper hverandre på tvers
av enheter, og det jobbes med å bygge
en enda sterkere felles NAV-følelse.
Medlemmene i referansegruppen
Brukerorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner er med i gruppen. Leder i
AVYO, Anne S. Henriksen, og leder
i YS Stat, Pål Arnesen, representerer
YS i denne gruppen. I tillegg har YS
en intern referansegruppe hvor alle
forbundene kan komme med innspill.
Den første delrapporten kommer til
å ha hovedfokus på brukeropplevelser, og i denne sammenheng ble det
i møtet understreket hvor viktig det
er å se både på forhold som ligger
i NAV og alle kontakter knyttet til
NAV-kontor. Brukerbegrepet blir ofte
forbundet med en person, men utvalget og referansegruppen er opptatt av
at brukerperspektivet også inkluderer
arbeidsgivere. En sentral oppgave for
ekspertutvalget er å vurdere NAVs
markedsverdi, det vil si formidlingen
og kontakten med arbeidsgivere. Arbeidsgiverne har en svært viktig oppgave både for å forebygge frafall fra
arbeidslivet og for å øke sysselsettingen blant de som står utenfor. Det blir
viktig å jobbe med å bedre NAVs
arbeidsmarkedskunnskap.
Står i stormen
10. september skal det i delrapporten
ligge klare forslag til tiltak som kan
løfte brukerperspektivet. På møtet
ble det vektlagt at alle ansatte i NAV
gjør en god jobb, og at det kan være
krevende å stå i stormen. Det ble også
understreket at man trenger ikke være
dårlig for å bli enda bedre.
Ekspertutvalget har også som oppgave å vurdere tiltak knyttet til
kontorstruktur og antall NAV-kontor,
og dette sees i sammenheng med arbeidet med kommunereformen. Et
kontor for hver kommune, betyr ikke
nødvendigvis et kontor i hver kommune. Hvordan brukerens møte med
NAV-kontoret oppleves, er essensielt.
Brukeren som kommer til et NAV
kontor, må se at det organisatoriske
fungerer. Verdien av å ha rett kompetanse i førstemøte med bruker er
svært viktig. Det blir dermed også
svært viktig å kartlegge hvor ressursene ligger i NAV, når brukerne er
fornøyd og å øke kunnskapen om det
som ikke fungerer godt nok.
I slutten av september skal ekspertutvalget reise til NAV-kontorer rundt
i landet og samle inn ytterligere erfaringer og innspill til rapporten.
7
– Kampen må fortsette
Ingunn Bråtens rettferdighetssans har drevet henne til å jobbe med ansattes rettigheter og plikter i over førti år.
Når hun nå gir seg, betyr det på ingen måte at hun skal sitte stille hjemme og slappe av.
Tekst og foto: Margarethe Standberg
– Jeg er nok veldig opptatt av rettferdighet og solidaritet. Jeg synes det er leit at
mange unge tenker at de klarer seg alene.
Først den dagen de får et problem på arbeidsplassen, kommer de og vil organisere seg. Mange skjønner ikke at de rettig8
hetene vi har, er forhandlet fram over tid.
Mange tar dem for gitt. Jeg har prøvd å
innprente det hos mine barn; At disse rettighetene ikke er noen selvfølge. Det er
så viktig.
Mer enn fire tiår er gått siden hun selv
i 1973 leverte sin innmeldingsblankett.
Den gangen falt valget på det som da het
Embetskontorfunksjonærenes landsforbund, nå Parat. Den gangen jobbet Bråten
som sekretær i Statens Vegvesen i Østfold. Karriereveien gikk videre til fylkes-
skattekontoret og vegkontoret på Hamar
før hun i 1985 søkte om permisjon, og ble
tillitsvalgt på heltid. Siden det har seniorrådgiveren i YS arbeidet med sentrale
omstillingsprosesser i staten, veiledet tillitsvalgte i omstillingsprosjekter og vært
YS stats internasjonale sekretær.
Søvnløse netter
Omstillingstillitsvalgte er ressurspersoner
i forbindelse med omstillinger i staten,
og de er rådgivere for YS Stats forbund
i forbindelse med planlagte og pågående
omstillingsprosesser.
– Regjeringen Brundtland avga i 1992
«Intensjonserklæring om omstilling under trygghet», men omstillingstillitsvalgt
fikk vi i 2001, og det har jeg vært siden.
Det er klart at vi jobbet mye med omstilling tidligere også, men det var ikke så
store omstillinger, bort sett fra i Forsvaret.
Så kom jo mange andre etter.
– Hvordan har det vært å jobbe med
dette?
– Veldig, veldig interessant, men til tider stressende. Du har medlemmer som
ringer, og ved større sentraliseringer må
noen for eksempel flytte. Jeg er ikke av
den typen som legger fra meg jobben når
jeg går hjem, så det ble noen søvnløse
netter. Det handler om menneskeskjebner,
om mennesker som har familie og sosiale
tilknytninger, og det er så mye som knytter folk til stedet der de bor.
– Hvorfor har du ønsket å jobbe med
dette så lenge?
– Fordi jeg har trivdes, og det har blitt
en livsstil. Jeg sitter ikke ved kontorpulten hele dagen. Jeg er mye ute og farter.
Få dager går hvor jeg ikke er ute i noen
møter. Jeg merker det hjemme også. Jeg
sitter og ser på tv og jeg må reise meg opp
og gjøre noe, for jeg blir rastløs. Fra jeg
ble 63 år, har jeg tatt et år om gangen, men
nå som jeg er 67 år er det på tide å gi seg,
synes jeg. Jeg er motivert nå, selv om jeg
kanskje kommer til å ha problemer med å
finne på nok å gjøre.
– Har du noe ugjort?
– Nei. Jeg opplever ikke det. Vi reiser mye privat også, og jeg er på ingen
måte ferdig med livet. Jeg og mannen min
planlegger flere turer til høsten. Nå vil jeg
også være mer tilgjengelig for barnebarna
våre. Men jeg kommer nok til å savne det
sosiale.
Skrivemaskin med rettetast
1. juli pensjonerer Ingunn Bråten seg, og
endringene hun har vært med på, har naturlig nok vært mange.
– Åh, ja det er så mye. Jeg har opplevd
arbeidslivet på 60-tallet og fram til 2014.
Jeg husker vi var glade da vi fikk IBM
med rettetast. Teknologien har endret seg
voldsomt, men også holdningene. Respekten for overordnete var nok for stor,
og det er rart å tenke på, men nå opplever
jeg at respekten for arbeidslivet har endret
seg blant mange.
Interessen for fagforeningsarbeid og
det å få være med på å ta avgjørelser er
noe hun i alle år har syntes vært viktig
og spennende. Hun har blant annet vært i
tilsettingsråd i flere perioder, og hun vært
sekretær i YS Stats Hovedavtale-, Omstillings- og IA-utvalg.
– I bunnen ligger nok interessen min
for medbestemmelse, bl.a. at vi skal kunne forhandle om organisasjonsendringer.
Vi har veldig gode tillitsvalgtsordninger i
Staten. Hovedavtalen har ikke endret seg
så mye de siste årene, men vi må fortsette
å kjempe for de rettighetene vi har.
Sørget for utdanningsbevis
YS Stat har hatt tillitsvalgtopplæring i
tre bolker siden midt på 90 tallet, men
tidligere var ikke dette formalisert. Ingunn Bråten sto i bresjen for at YS Stat i
samarbeid med Høgskolen i Vestfold utviklet et studietilbud som nå gir totalt 15
studiepoeng. Topptillitsvalgtutdanningen
kan brukes i karrieresammenheng eller i
videre studier.
– Vi jobbet i hovedavtaleutvalget vårt,
og vi ville finne en ekstra gulrot for tillitsvalgte. Vi ønsket at de tillitsvalgte skulle
ha et bevis de kunne vise fram. Dette er
ikke noe jeg kan ta æren for alene, men
jeg er stolt av at vi har fått til dette studiet
vårt.
– Hvem og hva har betydd mest for
deg?
– Lederen i ELF (Embetskonforfunksjonærenes landsforbund). Han lærte meg
opp, og så har Tore Eugen Kvalheim,
tidligere YS leder og YS Stat leder, vært
veldig viktig. En opplevelse som sitter
spesielt sterkt i, er reisen til Soul, Sør
Korea i 2003. Hele den nordiske NSO-delegasjonen var med. Dette var første gang
jeg gikk i demonstrasjonstog. Vi jobbet
for at den koreanske regjeringen skulle
godkjenne organisasjonen KGEU (Korean Government Employeers Union) som
lovlig organisasjon. Jeg har et bilde hvor
jeg sitter på bakken med koreanere rundt
meg, nei .. det var stort, og det gjorde inntrykk. Mange her hjemme tar rettigheter
mer for gitt, men vi har jo kjempet lenge
for å komme dit vi er i dag. Jeg er veldig takknemlig for de mulighetene jeg har
fått disse årene, ikke minst knyttet til reiser i Norge: Helgelandskysten, Tromsø,
Harstad og Finnmark. Jeg har hatt veldig
mange interessante og spennende verv.
I 1974 var Ingunn Bråten på sitt første tillitsvalgtkurs. Om hun ikke hadde blitt tillitsvalgt i YS, ser hun for
seg at hun hadde blitt på vegkontoret og jobbet med personalsaker der. Bildet over er fra reisen til Soul, Sør
Korea i 2003, hvor Ingunn Bråten (i midten foran) var med den nordiske NSO-delegasjonen.
9
Møtte medlemmene
Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad og økonomidirektør Per O. Fjell hilste på de fylkesog hovedtillitsvalgte i NAV under vårens fagsamling. Tekst og foto: Margarethe Standberg
9. og 10. april var det klart for årets første
fagsamling på Gardermoen. Arbeids- og
velferdsdirektør Joakim Lystad informerte i korte trekk om det pågående uføreprosjektet i NAV, om hvordan ledelsen i
direktoratet jobber i forhold til Kommunal- og moderniseringsdepartementets
ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor og departementets
jakt på tidstyver.
– Sentralt jobbes det også med den pågående gjennomgangen av NAV som er
initiert av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson, fortalte han.
Økonomidirektør Per O. Fjell delte
noen av sine tanker om dagens budsjettfordeling og hva som vil skje i tiden framover.
– NAV kommer til å gå inn i en større endringsprosess når vi får gjennomført
modernisering og spesialisering, og vi
skal ha stort fokus på brukerdialog. Det
har skjedd mange endringer, og flere vil
komme. Vi skal inn i en viktig uførereform, og vi har et ekspertutvalg som skal
se på både kommunestrukturen i landet og
på hele NAV. Endringstakten i NAV kommer til å øke slik at vi fremmer effektivitet
og kvalitet, sa han.
Rettferdig fordeling
Stabsdirektør Anne Lieungh og stabsdirektør Svein Erik Gulliksen redgjorde for
dagens budsjett- og budsjettfordelingsmodell i henholdsvis tjenestelinjen og
ytelseslinjen i NAV.
– Målet er å dele så rettferdig som mulig og samtidig styrke de fylkene som
trenger mer penger, og vi jobber systematisk med ressurskartlegging. Hovedfunnene bekrefter at mye går rett vei, sa Anne
Lieungh.
Ytelseslinjen favner vidt, og Svein Erik
Gulliksen informerte om større pågående
utviklingsarbeid, blant annet EDAG og
uførereformprosjektet.
– Vi legger vekt på ytterligere likebehandling, og vi skal sørge for fleksibilitet
og gevinstrealisering for å oppnå enda
mer kvalitet i det arbeidet vi gjør, sa han.
For å finne tiltak som er nødvendige for
å nå målene, er det etablert en partssammensatt arbeidsgruppe med deltagere fra
linjene og organisasjonene.
Under overskriften «Hva skjer i NAV»,
sto blant annet spesialisering i NAV Forvaltning, lederplattform, veiledningsplattform og virksomhetsstyring i NAV
sentralt. Det ble lagt vekt på at kvalitet
skapes i samhandling og samarbeid, og at
alle temaene henger sammen. Det er viktig å skape en robust og forutsigbar samhandling.
I NAV jobbes det kontinuerlig med sikkerhet, og hvordan vi kan være best mulig
rustet var tema på fagsamlingen. Dette
gjelder både arbeid med fysisk sikkerhet,
opplæring og praktiske øvelser i å håndtere truende situasjoner, samt arbeidet med
registrering og oppfølging.
Deltakerne jobbet i grupper med oppgaver om hva de tillitsvalgte kan gjøre
både på kort og på lang sikt, og hvordan
de kan involvere medlemmene de er tillitsvalgte for, best mulig.
Fra venstre: Ole E. Langaune møter Joakim Lystad. Leif Olav Tangen, Ole E. Langaune, Grete A.Munkeby og Anne Skårsmoen. Tor Morten Kristensen og Cecile
Ødegaard. Under: Hege Christensen, Unni Sorter, Odd Arne Tveito og Gunn Berit Lilleheim. Midten: Julie N. Nynes og Terje Bratland. T.h: Per O. Fjell.
10
NAV på rett vei
Selv om rapporter fra Forskningsrådets store NAV-evaluering hevder at etaten ikke innfrir sine mål,
viser en ny brukerundersøkelse at utviklingen går i riktig retning. Tekst: Margarethe Standberg
Bjørn Gudbjørgsrud. Foto: nyebilder.no
overgang til arbeid kan være knyttet mer
til selve omstillingsprosessen enn til det
nye systemet. Han trakk også fram at funnene må sees i lys av at dataene NAV-evalueringen bygger på, er relativt gamle (de
nyeste fra 2011).
I begynnelsen av juni inviterte Forskningsrådet til avslutningskonferanse i Oslo for
å presentere de samlede resultatene om
NAV-reformen. Målet med evalueringen
var å gi svar på om NAV-reformen når
sine mål: Arbeidsretting - flere i arbeid og
aktivitet, færre på stønad. Brukerretting
- enklere for brukerne og bedre tjenester
tilpasset deres behov. Effektivisering - en
helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Flere av forskerne presenterte resultater som viste at NAV – reformen
har hatt problemer med å innfri forventningene, og at den ikke nådde sine mål,
men ifølge tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud er ikke disse funnene fasiten
om NAV.
– Forskning er viktig og spennende,
men det som er utfordrende, er at jo sikrere kunnskap du skal ha, jo lenger tilbake
i tiden må du gå. Vi har gjort ganske mye
mellom 2011 og 2014, og vi får da ikke
fasiten på om det vi har gjort, er riktig, før
i 2017. Våre løpende tall tyder på at vi går
i riktig retning, og 3 av 4 brukere sier at
de er fornøyd med det NAV leverer. Vi har
forbedringspotensial, men vi har ganske
mange gode resultater som viser at NAV
fungerer mye bedre enn før. Vi er ganske
fornøyde med den forbedringen vi har fått
til de siste årene sa Bjørn Gudbjørgsrud
under konferansen, og han advarte mot en
ny stor reform av NAV.
– Jeg tror det er en klokere strategi
å forsterke og forbedre arbeidet etter de
linjene som er trukket opp, sa han.
Færre faller ut
Forsker Knut Røed ved Frischsenteret
vektla at selv om reformen kanskje ikke
var så god som mange trodde på forhånd,
og at den isolert sett ikke har fått flere
i arbeid og færre på trygd, så ble reformen så mye mer enn bare en etablering
av NAV-kontorer. Reformen endret seg
underveis, og parallelt pågikk det store
politiske omlegginger, blant annet kvalifiseringsprogrammet og innføringen av
arbeidsavklaringspenger.
Ifølge Røed har den omstillingsprosessen som fulgte med reformen, gått noe
bedre i små enn i store kommuner, og
direkte negative effekter er i ferd med å
forsvinne. Han mener at tegn tyder på at
færre faller helt ut av systemet, og han
mener også at de negative effektene på
Størrelsen teller
Forsker Knut Fossestøl ved AFI/Senter
for Velferds- og arbeidslivsforskning mener at mye har falt på plass og går noe
bedre, men at mange nyansatte, store opplæringsbehov, stor endringstakt og manglende personalressurser, gir utfordringer.
I innlegget «Statlig standardisering eller
statlig innovasjonsstyring? Ja takk begge
deler» viser han blant annet til disse funnene:
• De små og mellomstore kontorene hvor
integrasjonen er kommet lengst, gjør det
bedre enn de store
• Lederne på kontorene ser partnerskapet
som en styrke, og på enkelte store kontorer er partnerskapet vitalt
• Ungdomsteamene synes å være vellykkede eksempler på fordelene ved en
integrert arbeidsform
• Mange jobber som generalister, og
mange klarer å opprettholde kontaktpersonordningen, på tross av økende
spesialisering.
De fleste er godt fornøyd
Årets personbrukerundersøkelse viser
at på en skala fra 1-6, hvor seks er
best, får NAV på følgende spørsmål:
• service helhetlig sett: 4,4 i snitt
• om NAV innfrir forventningene: 4,3
• om NAV gir tillit: 4,0
• Om veileder la vekt på det bruker
hadde å si og var interessert i å finne
gode løsninger: 4,8 i snitt
Tilfredsheten er jevnt fordelt over hele
landet. 7600 personer har svart på
undersøkelsen som er utført av
Norstat på vegne av Opinion
11
Forbereder framtiden
Direktør i HELFO Jan Mathisen jobber sammen med 650 ansatte for at omstillingen i etaten skal bli
så bra som mulig, men noen ganger skulle han ønske at framtiden hadde kommet litt fortere.
Tekst og foto: Margarethe Standberg
petanse og lære seg nye systemer. Det er
usikkerhet knyttet til dette, og den nye
måten å tenke og jobbe på må få tid til å
gå seg til. Mange går fra noe veldig kjent
til noe ukjent og får utfordringer med resultatene en periode.
– Var du forberedt på dette?
– Ja, jeg har vært med på en del omorganiseringsprosesser tidligere, og jeg
skulle noen ganger ønske at ting falt fortere på plass, men det tar tid. En utfordring
er å beregne hvor mange mennesker med
hvilken kompetanse vi trenger hvor. Samtidig er det først etter hvert vi ser om vi
har truffet på dimensjoneringen eller om
den må justeres.
– Hva er mest utfordrende i denne prosessen?
– Å vite at du i en periode ikke klarer
å levere like godt til brukerne. Det er så
mange som ønsker å gjøre sitt aller beste,
og likevel må de stå i dette en periode.
Samarbeid
I april var Jan Mathisen på storsamling
for ansatte i HELFO og snakket om status
og hva som skal skje videre. HELFO har
nå gått helt vekk fra geografi og over til
nasjonale miljø.
1. januar i år ble HELFO omorganisert.
Syv styringslinjer har nå nasjonale og
spesialiserte oppgaver, og HELFO har
ansatte 25 steder i Norge. Det nye saksbehandlings- og arkivsystemet Public
360 er på plass, og fullelektronisk saksbehandling på flere av fagområdene skal i
gang. Å si at mye skjer i HELFO er ingen
overdrivelse. Jan Mathisen som overtok
direktørjobben for snart to og et halvt år
siden, bruker selv ordet «kjempeomstilling», men også «spennende» om prosessen HELFO er inne i.
– Å få ting til å fungere og se hvordan
vi jobber opp mot brukerne, er spennende.
Vi må av og til ta disse grepene for å for12
berede oss for framtiden. Jeg er trygg på
at vi skal få det til, og jeg har tro på det vi
skal gjøre, sier han.
Krevende i førstelinja
Ifølge Jan Mathisen er det ikke han selv
som har det mest krevende akkurat nå.
– Det er nok de ansatte i møte med brukere som kanskje ikke får helt den samme
servicen som de er vant til. Jeg tror mange
i førstelinja har hatt det ganske tøft i en
periode. HELFO har gjort ganske store
endringer i måten vi har satt sammen oppgaver på, og ansatte har fått nye oppgaver.
De skal bli kjent med nye ledere, kolleger
og nye områder. De skal bygge opp kom-
«Du vil alltid oppleve både
de som har stort engasjement i dette, og noen som
vil tilbake til det det gamle»
JAN MATHISEN
Det gir utfordringer, og helt sentralt er det
å få til et godt samarbeid.
– Dette krever mye. Vi har brukt lederne mye, og tillitsvalgte har spilt en helt
Stort engasjement
Å klare å involvere ledere og ansatte og å
skape engasjement for videreutviklingen
av HELFO er et mål Mathisen raskt satte
seg.
– Hvordan synes du det har gått?
– Vi har brukt veldig mye tid på dette.
Vi har jobbet systematisk og strukturert,
og vi har laget spørsmål og tema som alle
har hatt mulighet til å komme med innspill på og være bidragsytere til. Vi har
brukt ledere, tillitsvalgte og medarbeidere
i utredningen av prosjekter. Du vil alltid
oppleve både de som har stort engasjement i dette, og noen som vil tilbake til
det det gamle. Men jeg tror at de også
vil se fordelene i det nye etter hvert. Jeg
synes folk har vært engasjerte og bidratt
veldig mye til at vi skal komme så godt ut
som mulig. Et særpreg her i HELFO er at
det ikke er mye klaging, men at folk bretter opp armene. Det viktigste er at den enkelte leder er opptatt av å ta i bruk medarbeidere, for de sitter med så mye erfaring
og kunnskap, og den kan vi bruke enda
bedre. Vi er opptatt av å løfte oss på det.
Foto: LTN Gruppen
sentral rolle i hele arbeidet fra det startet
opp. De har spilt en veldig konstruktiv
rolle og vært opptatt av at ansatte og organisasjonen skal utvikle seg videre. Du
hadde aldri fått kommet i gang med dette
om du ikke hadde fått ledere og tillitsvalgte til å tro på at dette er riktig vei å
gå. De tillitsvalgte har kommet med gode
innspill i både forhandlinger og når det
gjelder løsningsforslag.
– Hvordan har du jobbet for å involvere over 600 ansatte?
– Intranett er viktig, og jeg har vært
rundt på alle kontorene i hele landet. Nå
holder jeg på med en ny runde. For meg
er det viktig å komme ut og høre hvordan
folk opplever dette og hva de er opptatt av.
Dette gir en annen mulighet til å formidle
enn når vi sitter rundt et bord på videokonferanse. Vi kunne vært enda flinkere
til å dra flere medarbeidere med. Det er en
utfordring når lederne er opptatt med så
mye mer enn det å være til stede. De vil
hele tiden ha et dilemma med å delta på
felles prosjekter og samtidig jobbe gjennom dem de er satt til å lede. Du vil alltid
være i det spenningsfeltet, og en leder må
ha et bevisst forhold til dette.
Tre kjappe til Jan Mathisen:
Når overrasker du deg selv?
Da jeg for eksempel sang for alle ansatte
Håper å kunne
ivareta alle
Åse Klemetsdal har bakgrunn fra
Trygdeetaten, og hun har tidligere
vært tillitsvalgt og fylkestillitsvalgt.
Nå er hun plasstillitsvalgt i HELFO
drift og jobber i drift, seksjon 2.
– Jeg har vært interessert i fagforeningsarbeid hele tiden, og jeg
synes det er viktig at vi har noen i
disse rollene. Vi har ikke hatt veldig
store konflikter. Det har vært greit å
ta opp saker med arbeidsgiver. Selv
om du er uenig, går det ikke på deg
som person. I denne siste omorganiseringen vi har hatt, så var det viktig
å beholde alle lokasjonene for at ingen måtte flytte lange veier. Ut ifra
hensynet til de ansatte var det viktig
for oss, og det fikk vi til. Noen av
lokasjonene er små, og ikke så lett
å drive når du har sjefen din mange
mil unna. Fra arbeidsgiver sin side,
ville det nok vært bedre med færre
kontorer, men fra mitt syn var dette
på en storsamling. Noe slikt har pleid å
sitte langt inne, men det handler om å utfordre komfortsonen å hive seg litt utpå.
Hva ser du fram til nå?
At vi skal få tatt i bruk det nye datasystemet, for det vil løfte oss framover. Å
jobbe videre med strategier og satsninger.
Når er det best å være direktør?
Når jeg ser at lederne og medarbeiderne
får det til å svinge. Når jeg ser det på dem
og hører at de har flyt og at de opplever
resultater. Det er nettopp det jeg vil.
det viktigste å få dette til for å kunne
ivareta de ansatte.
Drift, seksjonen 2, har seks arbeidsplasser i Tønsberg og fire i Mo i Rana.
Videomøter benyttes til samhandling.
– Vi har videomøte en gang i uke.
Det er alfa og omega i forhold til å ha
en kontakt med de andre ansatt i egen
enhet.
– Er noe utfordrende?
– Under omorganiseringen var det
mye som skjedde kombinert med tidspress, for omorganiseringen foregikk
samtidig som produksjonen skulle gå
som vanlig. Jeg har en vara passtillitsvalgt som jobber i Mo i Rana, og det
kan være litt utfordrende i forhold til
møter i MBA. Men vi var forberedt på
det, og vi har tatt det opp med ledelsen
slik at vara kan steppe inn på video på
kort varsel. Vi er opptatt av å ivareta
alle, men det er ikke alltid så lett når vi
er så spredt. Så når det gjelder fagforeningsarbeidet har vi kanskje ikke funnet
en opptimal arbeidsform helt ennå, men
dette må gå seg til underveis. Er det noe
som ikke fungerer, må vi prøve å rette
på det, og det er viktig at de på «fjernarbeidsstedene» kommer med innspill. Vi
hadde for eksempel videomedlemsmøte
med alle ansatte på drift i forbindelse
med lønnspolitikken i HELFO, og det
kom mange innspill. Vi har et godt miljø her på huset. Etter at vi ble omorganisert, har det vært travelt, men vi vil prøve å få til mer sosialt. Det trenger ikke
være så store ting, men det er viktig at
vi opplever et godt arbeidsmiljø for å
kunne yte det lille ekstra.
13
Mulighetsarbeid
På Mulighetskonferansen 2014 møtes NAV-ansatte fra hele landet for å bli enda bedre i jobben.
Tekst og foto: Margarethe Standberg
«Hva fremmer at bruker kommer i arbeid? ….. og blir der?» var hovedtema
for årets konferanse. Konferansen handler om å se sammenhengen mellom godt
markedsarbeid og god arbeidsrettet brukeroppfølging. Den skal inspirere til videre utvikling, og målet er å bidra til å
skape stolthet og engasjement i NAV.
– Når det blåser rundt NAV, er det viktig at vi forsikrer hverandre om det gode
arbeidet vi gjør i NAV, og at vi blir nysgjerrige på hvordan vi kan bli bedre. Det
gjøres utrolig mye bra i NAV. Stadig flere
opplever å bli møtt med respekt og er fornøyde med den hjelpen de får, men vi må
ikke slå oss til ro med det. Vi må stadig
bli bedre, sa direktør Joakim Lystad i sin
åpningshilsen.
Mulighetskonferansen går over to
dager, og den inneholdt både faglige innlegg og læringsverksteder. Temaene var
blant annet kvalitet i markedsarbeidet,
brukeroppfølging, arbeidsgivers møte
med NAV og inkluderingskompetanse.
Gjennom både gruppearbeid og reflek-
sjonsoppgaver var deltakerne med på å
belyse disse temaene på nye måter.
Ryggraden i konferansen
Arrangørene omtaler læringsverkstedene
som ryggraden i Mulighetskonferansen,
og det er de som har fått de beste tilbakemeldingene de fem årene mulighetskonferansen har blitt arrangert. I år ble det
arrangert mulighetskonferanse i Oslo 21.22. mai og 4.-5. juni samt i Trondheim
11.-12. juni. I læringsverkstedene fortelles historier fra den praktiske hverdagen i
NAV, og gode erfaringer deles med deltakerne. Temaene i verkstedene underbygger konferansens hovedtema, og de viste
dermed praktiske eksempler på godt markedsarbeid, arbeidsrettet oppfølging, nye
måter å møte ungdom på og innovative
måter å samarbeide på.
Profilen var med på mulighetskonferansen 4.-5. juni og deltok blant annet på
læringsverkstedet «Jobbsjansen – jobbmesser som en kontinuerlig og effektiv
rekrutteringsarena». Jobbsjansen er en
rekrutteringsarena for fylkets arbeidsgivere og arbeidssøkere i form av jobbmesser som arrangeres en gang i måneden.
Arbeidsmetoden bygger på tett samarbeid mellom NAV Jobbservice og lokale
NAV-kontor.
– Dette var energigivende og befriende. Dette er midt i NAV-reformens
kjerne, dere handler og bringer partene
sammen, og vi merker at vi får energi.
Vi tenker målgruppe og retninger og lar
ideene flyte. Dere inspirerer andre til å
gjøre noe liknende, sa en av deltakerne,
da hun skulle gi tilbakemelding, og leder
Per Morten Hansen i Jobbsjansen syntes
læringsverkstedet var nyttig.
– Dette gir styrke og motivasjon, og
det er nyttig med innspill. Jobbsjansen utvikles hele tiden, sa han.
Aktive deltakere
Arrangørene har vektlagt god atmosfære,
aktive deltakere og et godt læringsmiljø
for å i fellesskap skulle bidra til å utvikle
NAV i riktig retning i tråd med virksom-
I TV-serien «Adils hemmelige dansere» framførte åtte ansatte ved NAV Askim streetdance for hele Norge. På mulighetskonferansen snakket Adil Kahn om å gå ut
av komfortsonen, og om mot og motivasjon for å få det til. Deltagerne svarte med stående applaus, og etterpå ble det pause med populær fotoshoot.
14
hetsstrategien. Et hovedformål for NAV
framover er økt kvalitet i oppfølgingsarbeidet.
– Det NAV handler om, er å øke andelen som er sysselsatt, og den gode nyheten er at vi faktisk lykkes. Det er ikke
slik man kan få inntrykk av gjennom media, men det går i riktig retning og dere
som jobber i NAV gjør det stadig bedre,
sa tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud
avslutningsvis, og han vektla at selv om
det er vanskelig å forandre omdømme, så
er det viktig å fortsette det gode arbeidet
som gjøres.
– Vi ser på brukerundersøkelser at vi
går i riktig retning. Vi bruker stadig mer
tid på oppfølging av brukere. Vi har gjort
ganske store grep på forvaltningsområdet,
og jeg synes vi ser at vi får effektiviseringsgevinster av det. Poenget er å frigjøre ressurser slik at vi får en tettere oppfølging av den enkelte bruker. Flere har
snakket om dette både på læringsverkstedene og gjennom foredrag fra scenen.
Ifølge Gudbjørgsrud er NAV nødt til å
lykkes med «arbeid først».
– Vi er nødt til å få til mer og bedre kontakt med arbeidsgivere og mer formidling
av ledige. Det betyr at vi skal sørge for
gode relasjoner og god kompetanse. Det
har kommet mange nyttige innspill om
dette på denne mulighetskonferansen, sa
Bjørn Gudbjørgsrud.
På konferansen i Oslo 4-5. juni deltok 450 personer. Etter innlegg fra scenen fikk deltagerne jobbe i grupper.
Fra læringsverksted: Arne Erlingsen, Per Morten Hansen, Håkon D. Olsen og Magnar Hanen forteller om
«Jobbsjansen»: Jobbmesser i regi av NAV som arrangeres en gang i måneden.
Mulighetskonferansen
• Er en arena for samhørighet
og faglig fellesskap, for
positive opplevelser og for
stimulans i en ellers hektisk
hverdag.
• Arrangeres for femte år på rad.
• Åpen for alle som jobber i NAV.
• Årets konferanse inneholdt
11 læringsverksteder og ett
lederverksted. Inkludering, oppfølging, holdninger og rekruttering var noen av temaene.
Jakten på gullet-kvalitet i oppfølgingsarbeidet: «Hva fremmer at bruker kommer i arbeid? ….. og blir
der?» var temaet for årets konferanse.
15
Årsmøte avd. Nordland
Elin Simonsen ble valgt til ny nestleder. Sikkerhetsøvelser, lønnssamtaler og forsikringsfordeler var
tema på seminardelen. Tekst og foto: Margarethe Standberg
Årsmøtet ble arrangert 4. april og inneholdt en seminardel om sikkerhet og
samspill i NAV, hovedtariffoppgjøret og
forsikringsfordeler i YS. Leder i AVYO
Anne S. Henriksen, Hilde Gustavsen og
hovedtillitsvalgt ved NAV Kontaktsenter
Julie N. Nynes var invitert med.
Lønnssamtale
Hilde Gustavsen gjorde rede for hvordan
AVYO har forberedt seg til årets Hovedtariffoppgjøret før kravene ble overlevert
YS Stat. YS Stat mener lokale forhandlinger er et viktig element i tillegg til de sentrale tiltakene, og i denne sammenheng
ble bruken av lønnssamtaler diskutert.
Lønnspolitikk henger tett sammen med
personalpolitikk, og det ble oppfordret til
at dette er noe det jobbes med hele året,
ikke bare i tiden før forhandlingene. I fjor
var det ingen lokale lønnsforhandlinger
(2.3.3-forhandlinger), men det ble gjennomført flere lønnsforhandlinger etter
Hovedtariffavtalens 2.3.4 i NAV Nordland. I følge Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 3 pkt. 5 kan du be leder
om en lønnssamtale. Lønnssamtalen kan
avklare forventninger og skape mer forståelse rundt fastsettingen av lønn. Denne samtalen er ikke det samme som en
medarbeidersamtale. I lønnssamtalen kan
du formulere dine forventninger til lønn
og eventuelt annet, og leder skal gi sitt
syn på forventinger, resultater, innsats
og kompetanse. På denne måten blir din
kompetanse og innsats synliggjort. Det
er viktig å understreke at lønnssamtalen
ikke er en lønnsforhandling, og de lokale
forhandlingene skal skje gjennom lokale
tillitsvalgte.
Knallstart
Siden AVYO er med i hovedorganisasjonen YS, kan medlemmer som kjent dra
nytte av de medlemsfordelene YS har
forhandlet fram. Dette gjelder blant annet
forsikring, og Jarland Olsen fra Gjensidige gjorde rede for og minnet om de forsikringene Gjensidige tilbyr. Over 130.000
personer innenfor YS-familien har allerede forsikring i Gjensidige, og deres nyeste, store satsning «YS Knallstart» retter
seg mot unge medlemmer i alderen 20-30
år. Jarland Olsen oppfordrer alle til å ha
et bevisst forhold til sine forsikringer og
gjennomgå dem med noen års mellomrom. Ifølge Olsen er ikke det viktigste å
ha flest mulig forsikringer, men de best
mulige i forhold til egen livssituasjon. For
eksempel tilbyr flere butikker egne produktforsikringer,
– men de overlapper gjerne andre forsikringer som innboforsikring og reiseforsikring, sa han.
Drilles i sikkerhet
I overkant av 30 personer deltok på årsmøtet og seminardelen, og Anne S. Hen-
riksen gjennomgikk hovedpunktene fra
rapporten om sikkerhet i NAV. Arbeidsgruppa har anbefalt tiltak på kort, mellomlang og lang sikt, samtidig som det
kontinuerlig jobbes med sikkerhet ute i
fylket, og deltakerne delte sine erfaringer
rundt dette.
Det har vært gjennomført flere øvelser lokalt på kontorene, blant annet ved
at en person spiller veileder og en annen
bruker på mottakskontor, i tillegg har det
vært arrangert «tabletopp» øvelser i regi
av Nav Nordland i de største kontorene –
med utgangspunkt i en alvorlig trusselsituasjon. Sikkerhetsansvarlig i Nordland
Geir Balseth og ansvarlig for bygg og
anlegg Ole Støver som jobber på NAV
Nordland, forteller at de har fått inn mange innspill rundt sikkerheten, og at ulike
tiltak er iverksatt.
– Det er ordnet med alarm til de kontorene som ønsker dette. Vi fokuserer på
dette hele tiden, og vi ser stadig om det
er nye grep som kan tas. Vi må stadig ha
øvelser for å finne ut hva som fungerer,
sier Geir Balseth.
Dersom noen utsettes for en truende
situasjon og registrerer dette i ASYS, blir
de fulgt opp.
– Jeg ringer til alle det gjelder, og ingen
sak blir lukket før at jeg har snakket med
dem, sier Balseth.
Det ble oppfordret til å bli å bli enda
mer bevisst og å diskutere de utfordrin-
Årsmøtet ble arrangert på Københavnbåten. Marie Vasdal overtok som kasserer, og Elin Simonsen ble ny nestleder. Her sammen med leder Are Marthinsen.
16
gene som kan oppstå i forhold til taushetsplikt. Et av tiltak på mellomlang sikt i
rapporten handler om nettopp dette: Å ha
et godt system for deling av informasjon
om brukere som utgjør en sikkerhetsrisiko, og å bedre systemet for rapportering
og oppfølging.
Tillitsvalgte må med
Rapporten viser at 2,3% av ansatte har
blitt utsatt for fysiske angrep, og selv om
dette tallet har vært stabilt over tid, er det
viktig å diskutere hvem som skal anmelde, for her er det forskjellige rutiner i
landets fylker. Julie N.Nynes minnet om
betydningen av samtaleteknikk, og at det
kan være nyttig å diskutere hvem som
har hvilke arbeidsoppgaver i forhold til å
oppnå best mulig forventningsavklaring
og service. Her har tillitsvalgte en viktig
rolle i å være med å diskutere. Diskusjonen om hva som er akseptabel adferd, må
fortsette og det samme må diskusjonen
om hvordan det kommuniseres innad i
NAV, om hvordan ansatte snakker om de
som jobber i andre avdelinger.
Bilde over: Tove Larsen, Elin Simonsen og Svein Knutsen, EspenSeljeseth og Hege Sandvik Moen.
Årsmøtet ble ledet av Svein Knutsen. Årsberetningen ble gjennomgått, og under valg til styret ble
Elin Simonsen ny nestleder. I løpet av 2013 ble det avviklet fem medlemsmøter i Nordland, og det
faglige innholdet har blant annet bestått av informasjon og diskusjon om sikkerhetsutfordringer i NAV.
Avdelingen har opplevd at medlemsmøtene er populære og at frammøtet gjennom fjoråret har vært
godt. Bildet under: Sonja Kaspersen, Torild Markusen, Geir Balseth og Ole Støver.
17
Ny IA-avtale
- Hva betyr det for deg som tillitvalgt?
Et godt samarbeid mellom ansatte,
tillitsvalgte og ledelse er en forutsetning for å få ned sykefraværet.
Ved å trekke tillitsvalgte og ansatte
med i utviklingsarbeidet utnyttes
kompetansen bedre.
Tekst: Wenche Skjelfoss.
22. mai ble det arrangert temamøte for tillitsvalgte i Østfold med Leif Coward fra
arbeidslivssenteret.
Coward presiserte at den nye IA-avtalen legger mye vekt på kunnskapsbasert,
forebyggende og helsefremmende tiltak.
Den legger mer vekt på kunnskapsbaserte
tiltak enn tidligere, og forebyggende tiltak
har også kommet sterkere inn. Helsefremmende tiltak går på de mellommenneskelige forhold som vil si at man skal gjøre
arbeidsplassen til et godt sted å være.
18
Leif Coward fra arbeidslivssenteret. Foto: Ida Odsæter
Coward påpekte at det er meget viktig
å få til gode overganger fra ikke-jobb
til jobb.
Sikre medvirkning
Tillitsvalgte skal bidra i arbeidet med å
skape trivsel og sikre medvirkning og
jobbnærvær. De skal finne endringsbehov, se muligheter og medvirke til engasjement blant alle ansatte.
Videre skal tillitsvalgte tilegne seg
nødvendig kunnskap om HMS- og
IA-arbeidet sammen med arbeidsgiver
og verneombud. Som avtalepart skal
tillitsvalgte gjennom medvirkning og
samarbeid med ledelsen bidra aktivt i
utformingen av virksomhetens planer,
målsettinger og rutiner i IA-arbeidet.
De skal også delta i dialogmøter dersom den ansatte ønsker det.
Arbeidsgiver skal sørge for et godt og
inkluderende arbeidsmiljø i samarbeid
og i tett dialog med tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte. IA-arbeidet
skal to ganger i året settes på agendaen
som en integrert del av virksomhetens
arbeidsmiljøarbeid hvor både ledelse,
tillitsvalgte og verneombud er representert. Felles opplæring bør inngå for
å oppnå omforent forståelse for IAarbeidet.
Gode historier fra Østfold
Coward kunne referere til flere solskinnshistorier i Østfold. Det ble også
fremhevet bedrifter i Østfold hvor sykefraværet er ganske lavt. Leif Coward
avsluttet med å ønske de tillitsvalgte
lykke til i det videre arbeidet med den
nye IA-avtalen, slik at arbeidsplassen
blir et godt sted å være og sykefraværet
går ned.
IA-avtalens overordnede mål er: Å
bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefraværet og hindre utstøting og frafall fra
arbeidslivet.
Delmål 1: Reduksjon i sykefraværet
med 20 % i forhold til nivået i andre
kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal
overstige 5,6%.
Delmål 2: Hindre frafall og øke
sysselsetting av personer med nedsatt
funksjonsevne. Som for eksempel jobbstrategien for unge.
Delmål 3: Yrkesaktivitet etter fylte
50 år forlenges med tolv måneder. Med
dette menes en økning sammenlignet
med 2009 i gjennomsnittelig periode
med yrkesaktivitet (for personer over
50 år).
Plasstillitsvalgtkonferanse
i Rogaland
Det er både nyttig og fint å kunne møtes til utveksling av erfaringer på
tvers av styringslinjer, samtidig som en får påfyll og inspirasjon for å
utøve vervet som tillitsvalgt. Tekst: Solveig Hodne Hetland
AVYO avdeling Rogaland arrangerte
PTV-konferanse på Rica Forum 13. mai.
Etter at leder Christian Bergh-Pedersen
ønsket velkommen og vi hadde en liten
presentasjonsrunde blant deltakerne, fikk
Vanja Thorvaldsen fra AVYO sentralt
ordet. Hennes tema var Hovedtariffoppgjøret, noe som var høyaktuelt midt i den
da pågående meklingen. Etter gode innspill fra Vanja hadde vi gruppearbeid, og
det ble mange gode diskusjoner med engasjerte deltakere.
Vanja hadde også innlegg i forhold
til sikkerhet i NAV. Sikkerhetsrapporten
som er utarbeidet, må få resultater og må
forankres ned til den enkelte enhet. Det er
viktig at alle kjenner til rutinene dersom
noe uforutsett skulle skje. Dette må det
trenes på, og rollene må være avklart. Vi
hadde gruppearbeid også vedrørende dette temaet, og deltakerne var ikke mindre
engasjerte her. Vi fikk også eksempler på
situasjoner og hvordan disse ble løst. Det
viste seg at ikke alle kontorer har gode
nok rutiner som trygger den enkelte, så
her er det mye å jobbe med fortsatt.
Vi hadde også besøk av Elin Eskildsen
fra Arbeidslivssenteret. Hennes tema var
Nærvær og IA i NAV, med fokus på den
enkelte og helsefremmende arbeidsplasser. Vet vi hvilke roller vi har på jobb, og
har vi tilstrekkelig kompetanse for å gjøre jobben vår? Hva er det som påvirker
den enkelte, og som gjør at vi kommer på
jobb? Elin var som alltid svært engasjert,
og gruppearbeidet med dette temaet gav
også gode diskusjoner både i gruppene og
i plenum.
Rica Forum var et nytt hotell for oss,
og vi ble godt ivaretatt. Lunsjen, en nydelig fiskerett, fikk vi i restauranten i 21.
etasje, og på denne strålende solskinnsdagen fikk vi en fantastisk utsikt over både
byen og omland. Konferansen ble vellykket og en inspirasjonsinnsprøyting som er
god å ha med seg i utøvelsen av vervet.
19
Medlemsseminar i Krakow
Erfaringer fra omstilling, det å brenne for jobben sin og AVYOs rolle framover skapte engasjement.
Tekst: Jorun Elisabeth Jonstang og Bente Skovly
21.-23. mars for arrangerte AVYO avd.
Vestfold medlemsseminar i Krakow.
Fredag morgen kl.7.30 møtte vi forventningsfulle opp på Sandefjord Lufthavn, Torp, klare for avreise til Krakow.
På Katowice flyplass ble vi møtt av skandinavisk talende guide, som fortalte oss
om Polens og Krakows historie på bussen. Vi stoppet og spiste en god lunsj underveis. Ca. kl.14 ankom vi hotellet, og vi
startet faglig møte umiddelbart. Det faglige programmet 21. mars var tredelt:
av refleksjon i grupper sett opp mot hva
som er viktig på egen arbeidsplass.
1: Gode erfaringer fra omstilling
NAV og HELFO har i mange år vært i
omstilling og temaet var hvilke erfaringer
har vi gjort oss som det er viktig å ta med
seg videre. Innledningen ved Anne S.
Henriksen og Kåre Haugen ble etterfulgt
3. AVYO i fremtiden
Hvilke misjon og visjon bør AVYO ha de
kommende år ut fra et sannsynlig scenario? Når vil AVYO være som best og hva
gjør vi for å komme dit? Også her innledning ved Anne som ble etterfulgt av re-
2. Hva skaper engasjement?
Hva påvirker at jeg har engasjement
(brenner) for jobben min i HELFO og
NAV, og hva kan hver enkelt og AVYO
gjøre for å fremme dette? Her innledet
Anne S. Henriksen og Svein Olav Nilsen,
og dette ble også etterfulgt av refleksjon i
grupper sett opp mot hva som er viktig på
egen arbeidsplass.
fleksjon i grupper sett opp mot hva som
er viktig på egen arbeidsplass. Vi takker
Svein Olav for å oppmuntre oss til å bidra
med våre synspunkter.
Hotellet vi bodde på, Golden Tulip Hotel, hadde en veldig fin beliggenhet i Krakow. Fredag kveld hadde vi en hyggelig
middag på restaurant Galicyjska.
Lørdag var det tur til Saltgruvene, som
var en fantastisk opplevelse. Etter dette var det litt tid på egenhånd i Krakow
by, som viste seg på sitt beste i sol og 24
varmegrader. På kvelden spiste vi felles
middag på Restaurant Wesele, der det var
dekket til stort langbord til oss. Vi koste
oss i gamle, stemningsfulle lokaler. Etter nydelig mat forlot vi restauranten for
å sjekke utelivet. Søndag morgen var det
avreise fra hotellet. Takk for en flott tur!
Over t.v: Gjengen fra Helfo Servicetjenester, fra venstre: Iren Fagerli, Marianne Kristiansen, Lene Aasen, Nina S. Gustavsen, Bente L. Skovly, Guri A. Hoff, Anne
Fornebu og Jorunn E. Jonstang. Over t.h: Heidi Langeli (Nav Arbeidslivssenter, Vestfold) var ansvarlig for arrangementet. Bidragsytere: AVYOs leder Anne
Henriksen, Kåre Haugen og leder i AVYO Vestfold Svein Olav Nilsen (Nav Arbeidslivssenter, Vestfold). Under: Anne snakker til en lydhør forsamling.
20
21
Årsmøte avd. Østfold
Hege Christensen ønsket 41 personer velkommen til Tune Prestegård, en ærverdig gammel bygning i Sarpsborg
kommune, som nå er nyrestaurert. Tekst: Wenche Skjelfoss
Leder Hege Christensen, sekretær Iren Sandberg og skribent Wenche Skjelfoss. Foto: Ida Odsæter.
Den formelle delen av årsmøtet foregikk
knirkefritt 13. mars under dyktig ledelse
av Hege Christensen. Ut fra årsberetningen kan vi si at det har vært et allsidig år
med bl.a. temadager med aktuelle emner
sett i forhold til arbeidssituasjonen medlemmene står i. Valget bød heller ikke
på noen uforutsette hendelser, og Hege
Christensen ble valgt til leder. Valgkomiteens leder, Tove Wold Karlsen, mente at
tiden var inne til at en annen skulle overta.
Et stort savn, da hun har gjort en formidabel jobb.
Etter den formelle delen av årsmøtet
ble Ravi Borgen-Chandarana fra Gjensidige ønsket velkommen. Han fortalte at
59 % av medlemmene i YS-forbundene
benytter seg av medlemsfordelene i Gjensidige. Han gjennomgikk de forskjellige
forsikringsordningene som YS-medlemmer fordelaktig kan tegne, og ifølge Ravi
22
Borgen-Chandarana er YS-innboforsikring med uhellsforsikring den beste forsikringen Gjensidige tilbyr. Han pekte videre på at de som tegner 1-2 forsikringer,
kan få 16 % samlerabatt. Gjensidige har
også produktrabatt, og til slutt fremhevet
han at Gjensidige Bank også har gode betingelser på boliglån med lav rente.
Vårens vakreste
Fra AVYO sentralt fikk vi besøk av Øyvind Hov Randmæl, 1. nestleder og Julie
Nynes, sentralstyremedlem. Øyvind Hov
Randmæl startet med å orientere om årets
hovedtariffoppgjør og prosessen frem mot
forhandlingene. Er dette «vårens vakreste?», spurte han, og fortalte om innspillene fra AVYO til YS. At det er viktig og
beholde de godene vi har i tariffavtalen,
kommer tydelig fram. Innspillene fra
avdelingene handler bl. a om å beholde
alle tre elementene i forhandlingene, dvs.
at alle får noe på det sentrale oppgjøret
(endring i A-tabellen), justeringsoppgjør
og lokale forhandlinger. Når det gjelder
det siste, har det vært delte meninger i avdelingene.
Arbeidsmiljø i NAV
Det er mye bra i NAV, det råder en generell positiv stemning, og vi er på rett vei.
Vi har mange flinke medarbeidere, ledere, tillitsvalgte og verneombud som samhandler godt og er lokalt løsningsdyktige.
Sikkerhet er på dagsorden alle steder.
Øyvind Hov Randmæl orienterte om
prosessen og arbeidet med sikkerhetsrapporten i NAV. AVYO sentralt jobber tett
med arbeidsgruppen, og det er anbefalt
følgende tiltak i 2014:
Anbefalinger om ny standard for minimumskrav til fysisk sikring av NAV-kon-
tor, felles forståelse av hva som er uakseptabel adferd og å tydeliggjøre krav til
gjennomført sikkerhetsarbeid.
Innen utgangen av 2015 anbefales felles vernetjeneste ved NAV-kontor, jevnlig
dialog med politi om sikkerhet i NAV, dialog og informasjonsdeling med eksterne,
offentlige samarbeidspartnere, felles rutiner for deling av informasjon i NAV og
sikkerhetsportal for enheter i NAV.
Innen utgangen av 2016 er det anbefalt
bedre rapporterings- og oppfølgingssystem, styrket fagkompetanse og opplæring
i sikkerhet samt bedre forventningsavklaring og god service.
Grep om grenser
Erfaringer med trusler, varsling av trusler
og hvilke grenser vi har for hva vi oppfatter som trusler, ble diskutert. Viktigheten
av å melde trusler i ASYS ble påpekt. Det
er videre viktig å ha lokale tiltak og en
felles forståelse for grenser. Det er også
meget viktig med opplæring i sikkerhet
og trening på ulike situasjoner. I Østfold
fylkeslinje er det besluttet at det er leder
som har ansvaret for å melde til politiet.
Neste tema våre gjester fra sentralt tok
for seg, var organisasjonsutvikling i YS.
Synlighet – vekst og politisk slagkraft.
Det overordnede formålet med dette
prosjektet, er å utvikle YS til å bli en sterkere, mer handlekraftig og attraktiv aktør
i morgendagens arbeids- og samfunnsliv.
Vi skal bygge på alt det viktige og riktige
som vi allerede gjør, og bruke dette til å
videreutvikle YS til å bli den best mulige
hovedorganisasjonen for medlemsforbundene.
Øyvind og Julie ble takket med nydelige blomster, og under den påfølgende,
nydelige tapasmiddagen fikk vi også en
meget interessant innføring i prestegårdens historie.
Gjensidiges representant Ravi Borgen-Chandarana
Øyvind Hov Randmæl orienterte om prosessen og
arbeidet med sikkerhetsrapporten i NAV.
AVYOs tildeling av stipend våren 2014
AVYO har mottatt 35 søknader, og tildelingen er på kr. 100.000,Eline Myrmo, NAV Malvik
Laila Ottesen, NAV Værnes
Bente Eilertsen, NAV Meløy
Anne Berit Granli, NAV Eidsvoll
Johanna Martha Johannsdottir,
NAV Hå
Tove Haugdahl,
NAV forvaltning Nord-Trøndelag
Rune Tonstad,
HMS Rogaland
Siv R. Berntsen,
Nav forvaltning Nord-Trøndelag
Julie K.L Fjordholm,
NAV kontaktsenter Nordland
Semir Dedic,
NAV kontaktsenter Telemark
Gry Mikalsen,
NAV Forvaltning Vest -Agder
Kristin Akerhaugen,
NAV Hamar
Hilde Brandt,
NAV Ørsta/Volda
Anja Halsør,
NAV forvaltning Oppland
Marthe Ø. Olsen,
HMS Oslo
Siri Dalene,
NAV Tolketjeneste Oslo/Akershus
Tonje S. Køber,
NAV Kristiansand
Leif M- Salvesen,
NAV Kontaktsenter Aust-Agder
Mona MonaWestvik,
FTV Vest-Agder
Nina Martinsen,
NAV Forvaltning Hedmark
Randi Haug
NAV Østre Toten
Ingunn Hansen,
NAV kontaktsenter Buskerud
Elisabeth Fidje Eri
NAV Farsund
Silje H.S.Rygh
NAV HMS Rogaland
Kathra Saba
NAV Skedsmo
Wenche L. Simensen
NAV Bærum
Linn Christensen
NAV Ålesund
Unni Sorter
NAV Asker
Maira Ringen
NAV Sandnes
Sahar B Yaghoub
NAV Lørenskog
Cecilie P. Vollan
NAV Ullensaker
Veronika Hansten
NAV Bodø
Trine Bakke
Helfo
Lene-Marie Steen
NAV kontaktsenter Østfold
Inger-Lill Moneel
NAV Arendal
23
Løft lærlingene - ordentlig!
Unge trenger kompetanse og arbeidsplasser, arbeidslivet trenger kompetente arbeidstagere.
Foto: lærlingløftet.no
Av: Genevieve Prebensen, leder YS Ung
Hver høst kommer avisoverskriftene om
manglende læreplasser. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at bare 15 av 100
elever etter fire år har tilegnet seg yrkeskompetanse og er ferdig med læretid.
Samtidig viser statistikken at nærmere
50 % har falt fra allerede etter 2. året i yrkesskolen. Dette er faretruende for alle
fagbransjene i Norge.
«Men vil unge virkelig lære noe?»
Bent Stiansen, eier av restauranten Statholdergaarden, utbroderte nylig lærlingenes verdi i Aftenposten. Han peker på
verdien av å videreføre et håndverk og
kaller «det å gå i læra» som «en av de viktigste byggesteinene i næringen». YS Ung
er svært positive til at bedriftsledere deler
sine erfaringer om yrkesfagopplæring.
I følge YS arbeidslivsbarometer svarer
41 % i aldersgruppen 15-29 år at de føler
at deres kompetanse ofte blir verdsatt på
jobben. 20,8 % sier at de ofte ønsker seg
større utfordringer enn det de har. Bent
Stiansens vinkling tar for seg viktigheten av å satse på å utvikle lærlingene. De
skal behandles ordentlig og med respekt
og dermed utvikler man flinke fagfolk
som gjør at framtidig behov for kompetanse sikres i bedriften. I fjor var det flere
oppslag om at enkelte bedrifter påsto at
de lærlingene som kom fra skolebenken
24
var for dårlige hva gjaldt kompetanse.
Elevene var for teoretisk anlagt så lærebedriftene valgte å ikke ansette dem. Det
finnes en rekke brobyggerprosjekter mellom skolen og lærebedrifter, men kanskje
skal dette samarbeidet bli enda tettere?
De som jobber i bransjen bør være med å
definere det teoretiske behovet i bransjen
det gjelder, og skolen børe være med å definere det praktiske behovet for å ivareta
faget inn i lærebedriftene.
«God arbeidsmoral er noe som læres»
Å synliggjøre utfordringer og problemer
er en viktig del av debatten, men enda
viktigere er det å bidra til løsninger på
det som avdekkes som utfordrende. YS
Ung har i flere år snakket om viktigheten av tidlig og solid karriereveiledning
og rådgivning i skolen. Elevene må vite
noe om forventninger i arbeidslivet, vi må
utdanne mennesker til jobber og ikke til
arbeidsledighet, og vi må ha lærebedrifter som følger Bent Stiansens eksempel
med gode verdier. Det er viktig å huske
at arbeidsplassen er ikke bare et sted hvor
det skapes økonomiske verdier, men også
et sted hvor det skapes fellesskap, sosial
utvikling og mestring. Temaer som kan
være vanskelige å lære bort teoretisk,
sånn som for eksempel gode kommunikasjonsevner, presentasjon og opptreden er
ofte lettere å forstå når man kommer inn i
arbeidslivet. «God arbeidsmoral» som for
eksempel respekt for andres tid, integritet
og HMS er alle elementer som er lettere å
lære i praksis i et fellesskap enn teoretisk
fra skolebenken.
På samme måte som rådgivning og
veiledning er viktig i skolesystemet så er
det også veldig viktig med rådgivning og
medarbeidersamtaler på arbeidsplassen.
Gode tilbakemeldinger er helt essensielt
for at unge skal rettes inn på en god og
riktig måte og ikke minst, for at de ikke
skal falle utenfor. I følge tall fra YS
arbeidslivsbarometer svarer 36,7 % av
unge arbeidstakere i aldersgruppen 1529 år «nei» på spørsmål om det holdes
jevnlige medarbeidersamtaler på deres
arbeidsplass. 10.5% svarer at de ikke vet.
Dette er betraktelig høyere enn hva de andre aldersgruppene svarer.
«Er det lærlinger eller lærlingeplasser
som mangler?»
Utdanningsdirektoratets statistikker forteller oss at det hvert år mangler læreplasser. I august 2013 sto ca 7500 elever (av
ca 20.000) uten læreplass. For noen så
ordner det seg ut i året, andre tar enda et
år med teori på skolen, men dessverre så
er det mange som faller av lasset også og
som enten dropper ut av utdanningsløpet
og skaffer seg en annen jobb som ikke er
relatert til fagutdannelsen, eller som havner hos NAV i ung alder.
I enkelte bransjer, så som hotell – og
restaurantbransjen, er det ikke antall læreplasser som mangler, men antall lærlinger.
Laila M. Berge, leder ved Lærlingekompaniet i Oslo, forteller at de har læreplass
til 162 lærlinger fordelt på 76 bedrifter
i Oslo og Akershus. I denne bransjen er
det ikke tilgangen på læreplasser som er
problemet, men antall lærlinger. Lærlingekompaniet åpner derfor sine tilknyttede
lærebedrifter for elever fra utenfor Oslo
også for å opprettholde tilflyten av elever til håndverket. Faget blir utvannet når
færre tilegner seg den nødvendige kompetansen, og håndverk som kokkfag-og
servitørfagyrket taper terreng. I andre
bransjer så står lærlingene i lange køer
og kjemper mange om beinet om få læreplasser. Framtidens arbeidsliv forandrer
seg littegrann for hver dag som går og det
gjelder å være den som «kan spå i kula»
om hva som gir jobb- både for den enkelte skoleelev, men også for alle som skal
tilby og tilpasse utdanning og for de som
skal skape arbeidsplasser for framtidens
arbeidstagere. YS har slått et slag for dimensjonering av utdanning og YS Ung er
langt på vei enig i at det er nødvendig å
se på forholdet mellom hva som tilbys av
utdanninger matchet opp mot hva framtiden vil kunne tilby av arbeidsplasser. Vi
mener det er viktig at den enkelte får «følge sine drømmer» og realisere seg selv og
vi ønsker oss ikke tilbake til en tid hvor
«de voksne» bestemmer hvilket yrke som
er best for poden. Samtidig så er det slik
at Norge trenger arbeidskraft og det siste
vi trenger er voksende ungdomsledighet.
Det er viktigere å ha jobb enn å få innfridd
alle barndommens drømmer om hva man
skal bli når man blir stor.
«Dagens unge vil heller NAV’e…»
I den sammenheng er det også viktig å
ha et øye på at det er lov å velge feil. På
utsiden av samfunnet er det vanskelig å
fungere godt og myten om «NAV’erne»
som popper opp som paddehatter er en
urimelig påstand overfor unge. Å generalisere om at unge «ikke kommer seg opp
om morran» er å slå beina under motivasjon for unge og er samtidig spekulativt.
Unge må få tidlig og solid karriereveiledning, yrkesfag må løftes statusmessig og
synliggjøres, lærlingeplasser må gjøres
tilgjengelig for lærevillige.
YS Arbeidslivsbarometer viser at blant
de mellom 15 og 29 år svarer 19,8 %, av
de med fagutdanning som høyeste utdanning, at det er svært sannsynlig at de er
i samme jobb om 5 år. I samme kategori
svarer 63,5 % at de anser det som svært
usannsynlig at de er utenfor arbeidslivet
om 5 år. Likevel vet vi at nærmere 63.000
unge er utenfor jobb og skole og av disse så har 62 % av dem flagget at de har
psykiske påkjenninger. Unges selvbilde
styres fort av utdanning og jobb jfr. OECD-rapporten om ungdom og videregående skole i Norge for et par få år siden. Når
livet butter i mot er det blant annet viktig
å tilføre en meningsfylt hverdag med passe mengde utfordringer og utviklinger og
noe å glede seg til i hverdagen, for eksempel arbeidsglede og fellesskap på jobben.
«Øk lærlingetilskuddet!»
Men hva er grunnen til at det mangler læreplasser? Kunnskapsminister Thorbjørn
Røe Isaksen framholder 17.12.13 at 1 av 3
bedrifter vurderer å ta inn lærlinger. Både
arbeidsgiver og arbeidstagerforeningene
ønsker flere læreplasser. For bedriftene
er det å ta inn lærlinger i utgangspunktet
en vinn-vinn-situasjon. De får utdannet
sin egen framtidige arbeidskraft og tilført
det verdigrunnlaget de ønsker at framti-
den skal ivareta, de får testet sine egne
pedagogiske evner og de får unges impulser inn i businessen. Unge på sin side får
erfaring og kompetanse – noe som er et
velkjent krav til nesten alle jobber.
Hvis det er så positivt med lærlinger
som vi beskriver, så må det være andre
faktorer som påvirker at det mangler lærlingeplasser. Noen steder kan det være
manglende tid til å ivareta ordentlig opplæring, andre steder kan det være at man
ikke normalt tenker på seg selv som en
mulig læreplass-bedrift og det kan være
at man ikke kjenner kravene som stilles
til en lærebedrift. Det kan også være, som
Bent Stiansen er inne på, at det å ta inn
lærlinger mangler tilstrekkelig incentiver.
I hotell- og restaurantbransjen er lærlingtilskuddet for de som følger ordinært
utdanningsløp 119. 000 kr. for to år per
lærling. Det er ingenting i veien for å øke
dette tilskuddet for å drive motivasjon for
å skape lærlingplasser og seriøse opplæringsarenaer.
Enda viktigere er det kanskje å se på
de lærlingene som ikke har fulgt ordinært
løp, såkalt Basis II-elever. Det er elever
som er noe eldre når de går ut i læra. De
kan ha tatt studieforberedende og så ombestemt seg, de kan ha tatt et år på reise
for å få inputs, de kan ha påbegynt en annen utdanning og så ikke trivdes og falt
ut av systemet - eller nå vil ha fagutdanning. I samme bransje, for disse elevene,
så er lærlingtilskuddet kun 68. 000 kr. for
«Unge må få tidlig og solid
karriereveiledning, yrkesfag må løftes statusmessig
og synliggjøres, lærlingeplasser må gjøres tilgjengelig for lærevillige».
GENEVIEVE
PREBENSEN,
leder YS Ung
Foto: lærlingløftet.no
25
to år per lærling. Å legge til rette for at
bedriftene ønsker å ta inn 21-årige lærlinger er like viktig som å ta inn 18-åringene.
I Europa viser tallene at ledigheten brer
om seg blant unge. Vi må ta grep om de
tingene vi har mulighet for å påvirke her i
Norge for å reversere den utviklingen som
sniker seg inn her også, altså en økende
ledighet blant unge.
«Samfunnskontrakt og Lærlingeløft»
YS Ung er glad for at partene i arbeidslivet på nytt legger fokus på yrkesutdanningen gjennom et stadig fokus på Samfunnskontrakten. Det er trist at når vi er
halvveis i fireårsperioden for prosjektet er
kun 2,2 % av de avtalte 20 % flere læreplassene faktisk på plass. Men det er håp
og blant annet gjennom den nye nettsiden
www.lærlingløftet.no så kan flere få tilgang til viktig og nyttig faktainformasjon
om lærlinger og lærlingeplasser i Norge. I
likhet med midlertidige jobber så ønsker
vi heller ikke «midlertidige fagbrev» for
nåtidens og framtidens unge, i hvert fall
ikke som hovedregel. Av den grunn så vil
YS Ung at de som starter yrkesfaglig utdannelse også fullfører yrkesfaglig utdannelse. Å ha praksisbrev er ikke jamngodt
med å ha lært et fag eller et håndverk.
Både praksisbrev og midlertidige stillinger kan brukes i korte perioder som alternativ til lediggang framfor at unge står
utenfor både jobb og skole. Det er likevel
viktig å få med seg at rapporter fra to belgiske universiteter som er utført på vegne av en fagforening i Belgia, med 3000
spurte av midlertidige ansatte, så sier
38,4 % at de alltid har hatt midlertidig
jobb og det gjelder ikke bare blant ungdom, men også personer mellom 31 og 45
år. Kun 31,8 % får tilbud om fast arbeid i
den bedriften hvor de har jobba og frykten
for å miste jobben gjør at 47,5 % har jobba selv om de var sjuke. 47,2 % av dem
sier det er vanskelig å få lån, 23,4 % sier
det er vanskelig å få leid leilighet.
«Å spå i kula»
Det er viktig å tenke langsiktig når vi tenker unge og utdanning og arbeidsliv. Vi
må tenke helhetlig om hvordan vi vil at
«spådommene i kula» skal opptre i virkeligheten og vi må opptre ansvarlig overfor
unge. Unge må ha en meningsfylt tilværelse, en mulighet til å etablere seg i et
yrke og mulighet til å etablere seg i samfunnet før de grå hårene innhenter oss. Å
ta ansvar for unges læring er å ta ansvar
for det samfunnet vi vil ha.
26
Arendalsuka
Det er duket for stands, debatter og konserter på
Sørlandets store møteplass. Både YS, AVYO pluss
flere YS-forbund og YS-ung skal være med.
Tekst: Margarethe Standberg.
Fra politisk gate. Foto: Arendalsuka
11. – 16. august arrangeres Arendalsuka for tredje år på rad.
Her møter nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og
næringsliv hverandre og folk, og målet er å styrke troen på
politikk og politisk debatt.
AVYO på stand 12. august fra klokken 11
Det blir stands i politisk gate fra Kanalplassen ved indre havn
til Sam Eydes plass utenfor Arendal kultur- og rådhus. Både
YS, mer enn 10 YS-forbund og YS-ung skal være med. YS
Stat arrangerer debatt 14. august om fornying, forenkling og
forbedring i staten. Fredag 15. august blir det politisk pub i
regi av YS på utestedet Madam Reiersen. Her inviteres det til
pubkveld med politikk og musikk. Kvelden starter med paneldebatt, og Vidar Busk and his Bubble of Trouble avslutter
kvelden med rockabilly rhythm & blues konsert.
– Arendalsuka har vært en god mulighet til å markedsføre
YS og forbundene, sa YS leder Jorunn Berland i forbindelse
med fjorårets festival.
Arendalsuka er åpen for alle, det er gratis å delta på arrangementer, og Arendalsuka er partipolitisk uavhengig.
50.000 besøkende
I 2012 ble Arendalsuka arrangert for første gang. Uka ble en
stor suksess og regnes som årets viktigste møteplass mellom
ledere i politikk og næringsliv, media og befolkningen i området rundt Arendal. I fjor ble det anslått at 50.000 besøkende
var innom. Arrangørene lover i år et program som er bredere
enn noen gang både når det gjelder aktualitet i temaer og deltakelse fra politikk, næringsliv og presse. Noen av årets temaer
er landbruk, arbeidsliv, folkehelse, kunnskap, samferdsel,
kommunestruktur, næringsliv og miljø, og i tillegg markerer
Arendalsuka Grunnlovsjubileet.
Uka åpnes også i år med debatt mellom ungdomspartilederne, og tradisjon tro sender NRK partilederdebatt direkte fra
Arendal kultur- og rådhus. Årets tema er: 11 måneder med ny
regjering – har de levert?
Sjekk ut oppdatert program på arendalsuka.no
AVYO ønsker alle
en riktig god sommer!
27
PROFILARTIKLER FRA AVYO
Foto: Hanne Lislerud/Margarethe Standberg
Spiralhefte A5 20,AVYO-penn 5,Camelbakflaske 75,Klesbørste 5,Tokai lighter 5,Bag 100,Bick brite merkepenn 10,Note-it-bok 10,-
28
Syskrin 10,3i1: Mobilpuss/Touchpenn 10,Koffertbelte 10,Koffert-tag 5,Reflekssett 10,Buff 10,-
AVYO tilbyr en rekke medlemsartikler til bruk på
jobb, reise og fritid. I tillegg til de avfotograferte
gjenstandene har AVYO flere artikler til bruk på
for eksempel medlemsmøter. Ta kontakt for
mer informasjon. Bestilling gjøres hos Inger
H.Krinnan. Tlf: 913 90 015 eller [email protected]
29
AVYOs sentrale tillitsvalgte
AKERSHUS
Leder Torunn Tjernsli
NAV Vestby
Tlf: 67 25 81 88
Mobil 920 80 597
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Unni Sorter
NAV Asker
Tlf. 62 25 62 92
Mobil: 920 80 597
[email protected]
AUST-AGDER
Leder Tor Mindrebø
NAV Arbeidslivssenter
Mobil 994 33 585
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Tor Mindrebø
NAV Arbeidslivssenter
Mobil 994 33 585
[email protected]
BUSKERUD
Leder Inger Brennecke
NAV Buskerud
Tlf. 31 02 81 63
Mobil 920 91 260
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Arve Smehaugen
NAV arbeidslivssenter Buskerud
Mobil 913 00 731
[email protected]
FINNMARK
Leder: Tanja Romsdal
NAV Alta
Tlf. 78388720
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Tanja Romsdal
NAV Alta
Tlf. 78388720
[email protected]
HEDMARK OG OPPLAND
Leder Ann-Christin
Kippersund Willumsen
NAV AA-register
Tlf. 62 02 40 40
Mobil 408 65 555
[email protected]
30
Fylkestillitsvalgt Hedmark:
Hege Fjellanger
NAV Ringsaker
Tlf. 6203752
Mobil: 92619356
[email protected]
Fylkestillitsvalgt Oppland:
Asle Hovdet
NAV Valdres Vestre Slidre
Tlf. 906 69 475
[email protected]
HORDALAND
Leder Marit Sivertsen
NAV Forvaltning Bergen
Tlf. 53 04 41 56
Mobil 412 70 501
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Ingebjørg Nysæther
NAV Laksevåg
Tlf: 53 04 43 10
[email protected]
MØRE OG ROMSDAL
Leder Roar Mortensen
NAV Ålesund
Tlf. 70 32 21 80
Mobil 913 73 015
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Sissel Beate Grønvik
NAV Ålesund
Mobil 988 65 341
[email protected]
NORDLAND
Leder Are Marthinsen
NAV Arbeidslivssenter Nordland
Tlf. 75 42 77 01
Mobil 481 60 035
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Anne Lise Eriksen
NAV Narvik
Tlf. 75 42 68 49
Mobil: 908 09 800
[email protected]
NORD-TRØNDELAG
Leder Laila Ottesen
Nord Stjørdal
Mobil 988 02 350
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Anita Holme
Tlf 747 32248
Mobil 926 98 350
Nord-Trøndelag tiltaksenheten
[email protected]
OSLO
Leder Målfrid Torstensen
NAV arbeid og aktivitet
aleneforsørgere
Tlf. 21 06 73 02
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Gunn Berit Lilleheim
NAV Ullern
Tlf. 924 33 434
[email protected]
ROGALAND
Leder Christian Bergh-Pedersen
NAV Kontaktsenter Rogaland
Tlf: 23 97 82 55
Mobil: 40040206
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Janne Rafshol
NAV Eiganes og Tasta
Tlf. 52 04 82 59
Mobil 975 60 993
[email protected]
SOGN OG FJORDANE
Odd Arne Tveito
NAV Økonomitjeneste
Mobil 916 20 136
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Gerd Langeteig Eide
NAV Hyllestad
Tlf. 57 01 65 13
Mobil 908 43 396
[email protected]
SØR-TRØNDELAG
Leder Rune Horgmo
NAV Midtbyen
Tlf. 452 85 050
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Anne Skårsmoen
NAV Rennebu
Tlf. 73 43 74 10
[email protected]
TELEMARK
Leder Inger Tinholt
NAV forvaltning Telemark
Tlf. 35 11 41 40 / 477 02 102
[email protected]
ØSTFOLD
Leder Hege Christensen
NAV Forvaltning Østfold
Mobil 473 14 360
[email protected]
NAV Internasjonalt
Else-Margrethe Nielsen
Tlf. 21 07 38 02
Mobil 480 56 276
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Hanne Halvorsen
NAV Porsgrunn
Tlf. 35 11 48 00
Mobil 464 42 040
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Hege Christensen
NAV forvaltning Østfold
Tlf. 47 31 43 60
[email protected]
NAV Klageinstans
Vidar Håland
NAV Klageinstans Sør
Tlf. 38 53 08 28
[email protected]
ANDRE SENTRALE TILLITSVALGTE
NAV Kontaktsenter
Julie Njåstad Nynes
NAV Kontaktsenter Hordaland
Tlf. 23 97 85 13
Mobil 908 88 766
[email protected]
TROMS
Geir Edvard Johannessen
Nav Forvaltning Troms
Tlf. 678 75 698
Mobil 975 48 776
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Ole E. Langaune
NAV Lenvik
Mobil 41371659
[email protected]
VEST-AGDER
Leder Elin Omdal
NAV Kristiansand
Tlf. 53050594
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Mona Westvik
NAV Kristiansand
Tlf. 53050569
[email protected]
VESTFOLD
Leder Svein Olav Nilsen
NAV arbeidslivssenter Vestfold
Tlf. 33 51 22 18 / 909 36 527
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Erik Syvertsen
NAV Sandefjord
Tlf. 922 82 468
[email protected]
NAV Direktoratet
Daniel Engehagen
NAV IKT
Tlf. 21 07 00 00
Mobil 484 00 162
[email protected]
NAV Forvaltning
Lajla Sørensen
NAV Forvaltning Sør-Trøndelag
Tlf. 73 43 77 69
Mobil 410 85 738
[email protected]
NAV Hjelpemidler og tilrettelegging
Grete A. Munkeby
NAV hjelpemiddelsentral
Nord-Trøndelag
Mobil 412 75 743
[email protected]
NAV Innkreving
Tor Morten Kristensen
NAV Innkrevingsentral
Tlf. 21 05 12 24
Mobil 480 09 565
[email protected]
NAV Økonomi stønad (NØS)
Eli Granbu
NAV Forvaltning Hedmark
Tlf. 62 02 29 38
Mobil 911 16 370
[email protected]
NAV Kontroll
Bjørn Frode Kvernstuen
NAV Aa-registeret
Tlf. 62 02 40 00
[email protected]
NAV Pensjon
Hallgeir Hald
NAV pensjon Steinkjer
Tlf. 74 73 29 21
[email protected]
NAV Økonomi pensjon
Cecilie Ødegaard
NAV Økonomi pensjon
Tlf. 77 28 59 04
[email protected]
NAV Økonomitjeneste
Odd Arne Tveito
NAV Økonomitjeneste
Mobil 916 20 136
[email protected]
HELFO
Svanhild Jenssen
HELFO region Oslo
Tlf. 21 06 93 27
Mobil 924 14 4 81
[email protected]
Henvendelser til AVYO via e-post skal skje til post@avyo med kopi til saksbehandler
SEKRETARIATET
Besøksadresse:
Lakkegt. 3, 0187 Oslo
Postadresse: Postboks
9214
Grønland, 0134 Oslo
E-post: [email protected]
www.avyo.no
Leder Anne S. Henriksen, tlf. 913 90 017………………………[email protected]
1.nestleder Øyvind Hov Randmæl, tlf. 977 84 316 ………………[email protected]
2.nestleder/rådgiver Vanja Thorvaldsen, tlf. 907 45 220… ………[email protected]
Kontorsjef Inger H. Krinnan, tlf. 913 90 015 ……………………[email protected]
Seniorrådgiver Kristian Lislerud, tlf. 917 62 612 …………………[email protected]
Rådgiver Hilde Gustavsen, tlf. 913 90 016 … …………………[email protected]
Rådgiver Per Jørgen Halvorsen, tlf. 922 43 908 …………………[email protected]
Rådgiver Steinar Ekhaugen, tlf. 407 27 391… …………………[email protected]
Informasjonsrådgiver Margarethe Standberg, tlf. [email protected]
31
B
Economique
NORGE P.P PORTO BETALT
Avsender:
AVYO-Profilen
Postboks 9214 Grønland
0134 Oslo
Du kan melde deg inn via vår hjemmeside: www.avyo.no
eller ved å sende dette skjema til din lokalavdeling
Innmeldingsblankett
Jeg ønsker å bli medlem av AVYO
Fra: (dato) ... ... . .. .... . .. .... . .. .... . . .... . . . .. .... ... ... ... .... . ..
Navn: .... ... .... ... ... ... .... ... .... ... .... . . .. .... ... ... ... .... . ........
Fødselsnummer (11 siffer): ... . . . . .. . . . . ... . . . . ... . . . .. . .......
Privatadresse: . ... .... ... ... ... .... ... .... ... .. .. .... ... ... ... .... . ......
Postnummer.. ... .... ..... Sted:. .... ... .... .. . .. .... ... ... ... .... . .....
E-postadresse privat:.. . .. .... ... .... ... .... .. ... . . .... . . . ... . . . . ..
E-postadresse arbeid: .. ... .... .. .... ... .... .... ... ... .... .. .... .. .........
Mobiltelefon . . . . . ... . . . . ..Telefon arbeid (direkte). .. . . . . ... . .
Arbeidssted: .. ... .... .. .... ... .... ... .... ... .. .. .... ... ... ... .... .
Stilling:. ... .... .. .... ... .... ... .... .. . . . . . . . . ... . . . .... . . . ... . . . . .
Stillingskode . .. ... ... .... ... ....
Stillingsandel . . .... ... .... ... ....
Lønnstrinn: ... .... ... ...... ... ..
Tjenesteansiennitet: ... .... .. .... .
Verver:. . . . .... . . . ... . . . . ... . . . . ... . . . . ... . . . ... . . . . ... . . . . .. . . . . . .
For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at AVYO utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til YS’ samarbeidspartnere.
Sted…………………………………………….Dato ……………………….
Underskrift ……………………………………………………………………