Transcript Les mer
PROFILEN MEDLEMSBLAD FOR AVYO NR. 3 – 2010 www.avyo.no 1 PROFILEN Profilen utgis av: AVYOs sentralstyre v/Anne S. Henriksen Ansvarlig redaktør: Anne S. Henriksen U U U anklin Gothic Demi Adresse: Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 21 01 36 00 Telefax: 21 01 39 04 Sentralstyrets medlemmer: Leder: ANNE S. HENRIKSEN Tlf.: 21 01 36 90 - mobil 913 90 017 Nordland, Sekretariatet AVYO [email protected] Nestleder: ØYVIND HOV RANDMÆL Tlf. 21 01 39 06 - mobil 977 84 316 Oslo, Sekretariatet AVYO [email protected] Styremedl.: VANJA THORVALDSEN Tlf. 21 01 36 99 - mobil 907 45 220 Sør-Trøndelag, Sekretariatet AVYO [email protected] Styremedl.: BØRRE STEIRO Tlf. 75 42 74 68 - mobil 918 12 988 Nordland, NAV forvaltning Fauske avd. Sortland [email protected] Styremedl.: JULIE M. NYNES Tlf. 53 04 33 48 - mobil 908 88 766 Hordaland, NAV Kontaktsenter [email protected] Tilsattes repr.: STEINAR EKHAUGEN Tlf. 21 01 39 09 - mobil 456 34 463 Sekretariatet AVYO [email protected] 1. varamedl.: LIV DRAGSTEN Tlf. 482 56 495 Sør-Trøndelag, NAV Midtbyen Trondheim [email protected] 2. varamedl: JULIE FRIVOLD Mobil 951 90 499 Aust-Agder, NAV arbeidslivssenter [email protected] Redaksjonen avsluttet 29.09.2010 Opplag: 4300 En epoke er over Sommeren er over og vi har gått inn i en hektisk høst. I NAV har vi tatt avskjed med Tor Saglie som har vært vår øverste leder siden NAV interim. Tor har alltid hatt en åpen dør når jeg har bedt om en prat i tillegg til de formelle møtene. Han har ringt tilbake hvis han har vært opptatt når jeg har hatt behov for å snakke om ulike saker. Han har deltatt i de aller fleste møtene i sentralt MBA. Det har hatt stor betydning for mange ulike saker. Han har vært rolig og sindig, men tydelig og klar i sine meninger og vært villig til å høre på oss.Vi har ikke alltid vært enige og heller ikke sett sakene fra samme synspunkt, men vi har hørt på hverandre, funnet hva vi kunne enes om og hva vi ikke kunne bli enige om. Det er slik det må og skal være ut fra våre ulike roller og oppdragsgivere. Jeg har fortsatt et klart inntrykk av at han har tatt oss på alvor og ikke minst at han har skilt sak og person. I tillegg har han deltatt på ulike møter som vi har hatt i AVYO og har på denne måten blitt kjent for og med mange ansatte. Joakim Lystad er vår nye direktør. Han kjenner jeg ikke, men jeg forventer at han også har en åpen dør, for formelle og uformelle samtaler.Velkommen skal han være. Sluttrapporten fra Ekspertgruppa angående Tiltak for å bedre NAVs virkeområde, ble levert til statsråden 24.juni i år. Fra AVYO har vi deltatt i referansegruppe og vi har levert våre skriftlige merknader til sluttrapporten, innen fristens utløp. Fristen fra statsråden var satt med sikte på at det skal gis en orientering til Stortinget om Regjeringens oppfølging av Ekspertgruppas rapport, i forbindelse med statsbudsjettet for 2011. Jeg venter derfor med litt ekstra spenning på budsjettet. I AVYO har høsten har vært preget av stor møteaktivitet.Vi har hatt samlinger for tillitsvalgte i nesten alle spesialområdene.Arbeidsgivere fra både NAV og HELFO har velvillig stilt opp på disse samlingene og har gitt klart uttrykk for den positive nytteverdien det har å få møte tillitsvalgte. I tillegg har mange av våre lokalavdelinger hatt samlinger og kurs, hvor vi fra AVYO sentralt har deltatt. Det er utrolig givende og helt nødvendig for oss sentralt å få delta i slike møter.Vi får direkte tilbakemeldinger, får diskuterte og videreformidlet informasjon, noe som er helt avgjørende for at vi som møter i sentralt MBA og sentralt AMU, skal bli mer treffsikker på hva vi skal mene om ulike saker. Sist men ikke minst er slike samlinger, hvor det også legges stor vekt på det sosiale, av kjempestor betydning for kulturbygging og samhold. I november skal vi ha samling for fylkestillitsvalgte og hovedtillitsvalgte sammen med DELTA. Et av temaene blir IA avtalen og arbeidsmiljø. Et stort og viktig område for alle uavhengig av etater, linjer og nivåer. Landsstyremøtet, som avholdes i forlengelsen av tillitsvalgtsamlingen, skal starte oppkjøringen til Landsmøtet, som skal være på Kongsberg i oktober 2011. Det vil si at vi går inn i nok et spennende og hektisk år. Det er med glede jeg merker at media begynner å få et mer nyansert bilde av NAV, noe som bidrar positiv i en fortsatt ekstremt travel arbeidsdag for de ansatte. Det har vært mye motbakker, men husk det er i motbakke det går oppover, selv om bakken kan være tung å gå. Jeg håper at dere får tid til å nyte noen fine høstdager, selv om det er travle arbeidsdager. Forsidebilde: Roar Mortensen Trykk: Trykkpartner Grytting AS www.trykkpartnergrytting.no 2 PROFILEN Hilsen Anne S. AVYO vokser Resultatet fra vervekampanjen 2010 Vi kan se tilbake på en meget vellykket vervekampanje som ga AVYO mer enn 160 nye medlemmer. Et fantastisk resultat med verving i alle fylker. Vervepremien i kampanjeperioden 1. april til 31. august 2010 var et gavekort på kr. 1000,- for hvert medlem som ble vervet. Gavekortene er nå under utsendelse. Gratulerer til ververne! antall medlemmer i løpet av året, vil alle motta gavekort. ÅRETS VERVER 2010 Etter at kampanjen var over 31. august har vi fått mellom 40 og 50 nye medlemmer. Hvis det fortsetter slik er vi snart oppe i medlem nr 3.500. Den som verver flest medlemmer til AVYO mottar et Reisegavekort på kr. 10.000,-. Dersom det er flere som verver det samme Totalt har vi nå i overkant av 3050 yrkesaktive medlemmer. Lykke til med videre verving! Stipendtildeling i AVYO våren 2010 Vi mottok 8 søknader om stipend til vårens tildeling. Margunn Midtbø Bente Trovik Ann-Charlotte Thorvaldsen Merethe S. Knutsen Tonje Aulien Gulbrandsen Christian Bergh-Pedersen Tore Stavrum Ida Odsæther Kriterier for tildeling: AVYOs stipendordning er ment å skulle gi et lite bidrag i økonomisk støtte til dekning av medlemmers kostnader i forbindelse med utdanning spesielt med vekt på innsats i forhold til AVYO. Det gis stipend til: • Kurs/semesteravgift • Eksamensavgift • Studiemateriell • Reise- og/eller oppholdsutgifter Begrunnelsen for studiet blir tillagt stor vekt, likeså om en innehar tillitsverv. Stipendets størrelse vil være avhengig av begrunnelsen og antall søknader. Søknadsfrist for tildeling 2. halvår var 1. oktober 2010 3 PROFILEN Avslutningsprat med Tor Saglie v/ Øyvind Hov Randmæl og Per Jørgen Halvorsen Tor Saglie har sin siste arbeidsdag 3. oktober som øverste leder for NAV. Profilen har hatt en avslutningsprat med Tor. mest spennende og krevende, for å få det til å fungere best mulig for brukerne, og i samspillet mellom de statlige og kommunale ansatte. Jeg mener vi har lykkes i å etablere NAV i forhold til de politiske føringer og tidsplaner som ble gitt. Vi har også levert Pensjonsreformen på en god måte og innenfor tidsfrister. Store omstillingsløp og IKT-prosjekter er gjennomført innen tids- og budsjettrammer. Framover nå ser jeg en periode mer preget av konsolidering og videreutvikling innenfor de rammer som er skapt. NAV direktør Tor Saglie. Du ble utnevnt i statsråd 5.8.2005 til leder for den nye arbeids- og velferdsetaten. Når du så i glasskula den gangen så du da det NAV vi har i dag? - Jeg så i alle fall den politiske bestillingen, som var klar og tydelig i Stortingsprp. nr. 47. Det var en ganske detaljert plan for etableringen av NAV, med tidsfrister og føringer på de organisatoriske løsningene, samt klar faseinndeling i forhold til IKT-løpet. Jeg var usikker den gang på etableringen av partnerskapet mellom stat og kommune i NAV-kontorene, som var en helt ny konstruksjon i offentlig forvaltning, også internasjonalt. Planlegging av partnerskapet var det 4 PROFILEN Hva syns du har vært de største utfordringene ved NAV-etableringen? - Det vanskeligste har vært det å gjennomføre en omfattende omstilling samtidig med å opprettholde løpende drift. Dette har vært og er fortsatt en krevende balansegang. I den heftigste perioden var det krevende driftsmessige utslag med økte saksbehandlingstider og dårligere brukertilgjengelighet. Det gledelige er at saksbehandlingstidene nå er redusert til nivået før oppstarten av NAV, men vi trenger å bli enda bedre. Brukerhåndteringen går også bedre, men det er fortsatt behov for forbedringer på både saksbehandlingstider og tilgjengelighet. Hvordan opplever du at medbestemmelsen har fungert i NAV, slik at vi sammen har utviklet ledelse, medbestemmelse og arbeidsmiljø? - Det kan sikkert oppleves ulikt rundt i NAV, men mitt hovedinntrykk er at dette har fungert godt. I sentralt MBA mener jeg vi har hatt en tett og god diskusjon om viktige veivalg. Det har også vært vanskelige saker, men jevnt over har det vært samstemthet mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. Arbeidstakerorganisasjonene har vært en viktig vaktbikkje, som for eksempel det å passe på forankring og medvirkning lokalt, kompetanse og arbeidsmiljøet. Jeg er glad for organisasjonenes bidrag, som har ført til bedre beslutninger enn det vi ellers ville fått. Bør ikke organisasjonene også være trekkhund? Vaktbikkja blir nok også trekkhund noen ganger, når organisasjonene skal ivareta de ansatte. Hva har vært den største suksessen med NAV? - Det viktigste har vært å etablere hele reformen totalt sett, i stor bredde. I tillegg til stor organisatorisk reform, har det vært store innholdsmessige reformer, som Pensjonsreformen, sykefraværsoppfølgingen, AAP, § 14a i NAV-loven og kvalifiseringsprogrammet. Nå er etaten i posisjon til å realisere potensialet i reformen, som NAVkontorene har fått stor bredde og fleksibilitet til. Et av målene for NAV-reformen var at det skulle bli enklere for brukerne å kunne henvende seg ett sted. Hvordan merker brukerne suksessen med NAV, tror du? Tor Saglie på AVYOs landsstyremøte høsten 2006, sammen med Anne S. Henriksen. - De med sammensatte utfordringer, fleretatsbrukerne, slipper å gå fra det ene kontoret til det andre. Det er for denne gruppen dokumentert at NAVkontorene fungerer bra, og et godt eksempel er erfaringene med kvalifiseringsprogrammet. Av de som har sluttført kvalifiseringsprogrammet, er ca. 70% i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Hvis vi ikke hadde tatt i bruk hele spekteret med virkemidler, kunne vi ikke nådd dette resultatet. NAV-etableringen er snart i havn, hva ser du som de store utfordringene framover? Jeg ser fire hovedutfordringer, som det nå er mulig å gi utvidet oppmerksomhet: 1): Den faglige kvaliteten på tjenester vi leverer, må styrkes. Dette kan for eksempel være det faglige skjønnet på NAV-kontoret, og den forvaltningsmessige kvaliteten i forvaltningsenheter og spesialenheter. 2): Produktiviteten må økes, ved å få mer strømlinjeformede arbeidsprosesser og rutiner, og jobbe smartere enn før. Ny IKTfunksjonalitet er viktig, men vi har store forskjeller i produktivitet mellom ulike enheter som viser at det også er mulig mange steder å jobbe på en enda klokere måte. 3): De store innholdsreformene som er satt i gang, som for eksempel AAP og Pensjonsreformen, må implementeres i praksis, slik at de virker etter intensjonen. 4): Mer fokus på ledelse- og kompetansefeltet, det vil si utvikling av de mykere sidene ved organisasjonen. Det er nødvendig å investere i menneskene som jobber i NAV for å kunne levere på de tre førstnevnte utfordringene. Hva skal du ta fatt på når du nå slutter som NAV-direktør? - Jeg blir en del av den faglige staben ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Det er såkalte public policy-analyser jeg skal jobbe med, og skal spesielt utvikle slike analyser mot det arbeids- og velferdspolitiske feltet. Jeg vil få tid til å skrive en del, og undervise studenter. Skal også arbeide med etter- og videreutdanning innen det nevnte område. Jeg ser fram til å jobbe med det jeg har hatt en spesiell faglig interesse for. Har du noen avslutningsord til de ansatte i NAV? - Jeg er kjempestolt over de ansatte i NAV. De har fortløpende håndtert utrolig krevende omstillingsprosesser og tatt noen ”trøkker” på både interne og eksterne forhold. De har likevel klart å beholde humøret, og har beholdt troen på den grunnleggende ideen bak NAVreformen. Jeg har etter hvert blitt kjent med mange i NAV, med mye grunnleggende kompetanse, entusiasme og pågangsmot. Har mange gode minner fra besøk i enheter, hospitering i NAV-kontor og de mange tjenestelige oppdrag. Det er mange flotte mennesker i NAV, og det er menneskene som betyr noe når vi skal oppnå resultater. Lykke til videre, og takk for et godt samarbeid i en krevende periode! 5 PROFILEN Hans I. Dahl foreleser om medbestemmelse under AVYOs landsmøte på Røros 2008. Hans I. Dahl 40 år i etaten Av Øyvind Hov Randmæl Profilen har møtt Hans I. Dahl for et intervju i forbindelse med at han har vært i etaten i 40 år. Det er en pratsom Hans jeg møter denne høstdagen i september, og vår samtale er i gang før vi rekker å sette oss ned. Han formelig gløder av engasjement i forhold til hva NAV er, - og hva NAV kunne vært. Hans I. Dahl har vært en mye brukt foredragsholder hos oss i AVYO og tidligere i TTL. Vi har også hatt og har en god samtalepartner i Hans av mer uformell karakter, hvor vi har diskutert problemstillinger i forhold til både smått og stort. Hans har sjenerøst delt sin kompetanse med oss og de andre organisasjonene i NAV, og innrømmer i 6 PROFILEN vår samtale at kanskje er AVYO og tidligere TTL er forbundet han har vært mest hos på landsbasis. Hans begynte som 1. sekretær i Trygdeetatens direktorat, som nyutdannet jurist i 1968. Det var noe uklart hva jobben egentlig skulle være, men saksbunkene lå i store stabler, og kollegaene til Hans hentet saken de jobbet med i disse bunkene. Hans forteller at han etter hvert skjønte at de andre gjerne plukket ut de enkleste sakene, det var ikke noe bestemt system. Hans sier han tror det kan oppleves litt på samme måte for noen av de som tilsettes i NAV i dag. Det ble slik at han som relativt fersk satt med kompliserte saker, og slik bygget han opp en breddekompetanse som skulle vise seg å bli særdeles anvendbar i sin rolle som mentor og foredragsholder i etaten. Hans hadde ikke avtjent verneplikt da han ble ansatt, og måtte inn for å avtjene verneplikten i 1970. Da han kom tilbake til Trygdeetaten etter avtjent verneplikt ble det etter hvert mer moro å jobbe i etaten. Arbeidsoppgavene endret seg, og fra 1976 og oppover til 2007 har han vært i forskjellige lederstillinger, etter hvert med stillingskode avdelingsdirektør. Han har jobbet tett opp mot etatens direktører, og nevner spesielt tidligere trygdedirektør Kjell Knudsen som en som har betydd mye for utviklingen av tidligere trygdeetat. Jeg trenger ikke å stille spørsmål i dette intervjuet med Hans. Han forteller om en rekke prosjekter og omstillinger som han har vært med på, og jeg tenker at jeg har fått en historisk kunnskap i en fortelling om Hans sine 40 år i etaten. Han forteller om hvordan han har opplevd de ansatte gjennom tiden som har gått, og forteller om en begeistring og tro på etatens forvaltningsperspektiv på 80- tallet, der de ansatte delte erfaringer og kunnskap. Man må ha tro på velferdstenkningen i et system som gir rom og plass for det. ” Sånn det er nå, er folk litt private” sier Hans. I 1988-89 ble fylkesnemndene nedlagt, Sosialdepartementet skulle utrede og se på ideen om fylkeskontor. Disse skulle etableres i 1990, og det var Hans som var drivkraften i å beskrive innholdet i det som skulle bli Fylkestrygdekontor. Han hadde ansvaret for innbemanning av 600 ansatte, og det var stor søkermasse til de utlyste stillingene. Etaten måtte ha flere jurister og økonomer, og det ble i løpet av 90-tallet ukritisk ansatt mange med slik bakgrunn. Det var ikke nødvendigvis en god behovsanalyse, mer en misforståelse at det var denne kompetansen trygdeetaten trengte. I 1990 hadde Hans også ansvar for desentraliseringen av trygdekontor i de store byene. Videre forteller Hans at han har vært og er veldig engasjert i forhold til kompetanseutvikling. Han er en av de i norsk forvaltning som har jobbet mest med dette, ikke minst opp mot høgskolene og velferdsstudier. Hans ledet medbestemmelsesapparatet sentralt i etaten i over 20 år. Slik har han lært mye om hvor viktig det er med en god, åpen og løsningsorientert samarbeidskultur, med basis i grunnleggende felles ansvar og interesser mellom partene. Kort sagt en medbestemmelse som drivkraft og som gir begeistring! Når Hans har vært hos oss på samlinger for tillitsvalgte har tema gjerne vært Hovedavtalen/Hovedtariffavtalen og medbestemmelse. Hans spør meg om jeg vet hvilken paragraf som kalles Dahlparagrafen. Jeg har hørt ham si det flere ganger, men i forfjamselsen klarer jeg ikke å huske det. Han slår opp en plansje med Hovedavtalens § 1-4 ”Dahl -paragrafen” : ”Omstillingsarbeid krever ledere og tillitsvalgte som har god felles strategisk kunnskap om mål og virkemidler, og som kan formidle endringsbehov og endringsmåter slik at det blir forstått og akseptert av de tilsatte. Dette er viktig for å skape nødvendig trygghet og aksept for omstillingene, slik at disse blir effektive, og de tilsatte opplever størst mulig forutsigbarhet i forhold til prosessens innhold, årsak og retning”. Hans I. Dahl har også kunstneriske talenter. Jeg har funnet et dikt han har skrevet som jeg synes passer som avslutning i denne sammenheng: Se furene i ditt ansikt De er tidens dagbok over ditt livs erfaringer: Ikke hat eller frykt dem. De er dine vitner på det du står for: Tyd og lær dem, slik at tiden kan tegne bevis på at du er den du ønsker å være. Gode venner er fargeblyanter i tidens penal. Hans Ivar Dahl Når jeg spør Hans om hva det er som får ham til å tikke og gå, svarer han at det er trangen til å være med på å skape og utvikle. Det siste året har han jobbet med å utvikle et opplæringsopplegg rundt personalreglementet i NAV. Her har han kunnet bidra med kompetansespredning som er viktig i NAV. Dette er også noe han gleder seg til å fortsette med, nye kurs og nytt opplegg er på gang. Dette er bare et lite utdrag av det Hans fortalte meg på en drøy time, jeg tenker når jeg går at det blir ikke lett å trekke ut det viktigste å føre det i penn. Men jeg føler meg belært og privilegert, og har fått en innsikt i Hans I. Dahls karriere frem til nå, og en kunnskap om offentlig forvaltning det er viktig å bevare for å lykkes med fremtidige gode løsninger for NAV og for videre velferdstenkning. 7 PROFILEN Joakim Lystad ny NAV-direktør Joakim Lystad startet 4.oktober i stillingen som NAV direktør. Han kommer fra stillingen som direktør for Mattilsynet. Han åpnet med en håndhilserunde rundt bordet, for så å be oss alle om en nærmere presentasjon, slik at han i det minste skulle huske navnene våre på sin første dag. Han sa at han var imponert over den jobben som til nå er gjort i NAV. Han har stor tro på godt humør. Det har jeg for øvrig fått fortalt fra andre som har jobbet med han i ulike sammenhenger. En dyktig og trivelig person, er noe som sies om han. En av hans forventninger at vi som NAVansatte skal bli NAV-ere alle sammen. Videre sier han at han er opptatt av tydelige ledere og at vi skal være åpne, rause med hverandre, engasjerte og redelige. Han er opptatt av organisasjons- og kulturbygging og ikke minst hvordan brukerne skal oppleve å møte NAV. Joakim Lystad ny NAV-direktør. YS leder Tore Eugen Kvalheim sier: Jeg ønsker Joakim Lystad lykke til i stillingen som arbeids- og velferdsdirektør. Å være leder av NAV er en av de mest utfordrende jobbene i det offentlige i dag.YS er innstilt på et godt samarbeid for å utvikle etaten til beste for både bruker og ansatte. YS STATs leder Pål Arnesen sier: Mange av de ansatte i NAV er organisert i YS og vi vet at etaten står i mange og viktige utfordringer. At Lystad har erfaring fra større omstillingsprosesser vil utvilsomt 8 PROFILEN være en styrke når han nå skal videreføre NAV-reformen. Den måten Lystad har ledet disse omstillingsprosessene på, og ikke minst hvordan han har lagt vekt på medbestemmelse, lover godt for de ansatte i NAV. Samarbeidskompetanse vil være et nøkkelord om en skal lykkes. Mitt første møte med den nye direktøren: I sentralt MBA 4. oktober hadde jeg mitt første møte med Joakim Lystad som direktør. Han sier at han er opptatt av medbestemmelse i henhold til tilpassningsavtalen. Det har han også tatt til ordet for på en YS Stat-konferanse, hvor han fortalte om utøvelsen av god medbestemmelse i Mattilsynet. Mitt førsteinntrykk er veldig positivt, den nye direktøren virker som en åpen og ærlig person med godt humør, som vil stille klare krav til seg selv, de ansatte, til vernetjenesten og til oss som sentrale tillitsvalgte. Jeg ser fram til mange konstruktive møter til beste for NAVs ansatte, samfunnet og ikke minst for brukerne. Anne S Et inkluderende arbeidsliv, den tillitsvalgtes rolle Av Øyvind Hov Randmæl De tillitsvalgtes rolle er forsterket i den nye intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv som partene ble enige om 24.februar 2010. Det betyr at Regjeringen ved arbeidsministeren og arbeidsgiverorganisasjonene ved KS, NHO, Spekter, HSH og staten som arbeidsgiver ved fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren, og arbeidstakerorganisasjonene ved LO, Unio, YS og Akademikerne er enige om at denne avtalen skal være et virkemiddel for å oppnå overordnede mål i sysselsettings-, arbeidsmiljø- og inkluderingspolitikken. Gjennom samarbeidet skal de ulike partene aktivt bidra til at den enkelte arbeidsplass kan delta i et felles løft for å nå de felles målene. Resultatene av et godt IA-arbeid skapes i den enkelte virksomhet. Gode resultater krever et sterkt ledelsesengasjement og systematisk samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten. HMS/ IA- arbeidet forutsetter langsiktighet, og at arbeidsgiver sørger for at linjeledelse, arbeidsledere, tillitsvalgte og verneombud har den kompetanse som er nødvendig for å utføre arbeidet. Det må være bred medvirkning fra de ansattes partsrepresentasjon i de utvalg virksomheten har i forbindelse med dette arbeidet. Partene forplikter seg til systematisk samarbeid for å oppnå mer inkluderende arbeidsplasser. For å få tilgang til virkemidlene i avtalen må bedriften tegne en avtale. Både NAV og Helfo har slike avtaler. Dette gir tilgang for bedriften til egen kontaktperson i NAV arbeidslivssenter, tilretteleggingstilskudd fra NAV, honorar til bedriftshelsetjenesten og mer fleksibel egenmeldingsordning. Arbeidsog velferdsetaten har en rekke virkemidler til rådighet til bruk i oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet. Arbeidslivssentrene skal bistå med informasjon om og formidling av disse generelle virkemidlene ovenfor IAvirksomheter, herunder gi IAvirksomhetene informasjon om Raskere tilbake-ordningen. - virksomhetsnivå i stand til å skjøtte sine roller i IA-arbeidet, herunder opplæringstiltak på arbeidsplassen. Jobbe for at så mange arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud som mulig gjennomfører IA-kurs. I fellesskap utvikle veiledningsverktøy til bruk i virksomhetene for tilrettelegging for sykemeldte eller personer som kan unngå sykemelding gjennom tilrettelegging. Være bidragsyter til at sektorer/ bransjer med høyt fravær får økt kunnskap om årsakssammenhenger til fravær i sine virksomheter/ bransjer og at de iverksetter tiltak i tråd med IA-avtalens målsettinger. Være pådrivere for ulike forsøksordninger som kan ha god effekt på nærværsarbeidet. Partene setter aktivitetsmål basert på nasjonale mål, tilpasset utfordringer og forutsetninger innenfor de ulike tariffområder, for å støtte opp om virksomhetenes arbeid. Utvikle verktøy spesielt tilpasset ulik organisasjonsgrad og virksomhetsstørrelse. Delta i det løpende arbeidet med å følge opp lokal og sentral IA-aktivitet gjennom deltakelse i regionale og nasjonale koordineringsgrupper. Å få tilgang til virkemidlene innebærer at: - Partene i virksomheten forplikter seg til aktiv medvirkning i IA-arbeidet - Som et ledd i HMS-arbeidet forplikter virksomheten seg til å fastsette og følge opp konkrete aktivitets- og resultatmål i sykefraværsarbeidet. - Virksomheten skal minst 2 ganger årlig ha møter med ledelsen og tillitsvalgte hvor IA-arbeidet er eneste tema på dagsordenen. - Virksomheten skal åpne for at personer som Arbeids- og velferdsetaten har avklart og som har bruk for utprøvning, får utprøvd sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Dette forutsetter at staten sikrer bistand gjennom økonomiske og kompetansemessige tiltak, samt annen tilrettelegging. - Forpliktelser for partene i arbeidslivet - Som tillitsvalgte skal vi utarbeide og bidra med: - Informasjon til våre medlemmer om den nye IA-avtalen slik at eksisterende IA-virksomheter og potensielle nye IAvirksomheter motiveres til innsats - Utvikle skoleringsopplegg som setter de ulike aktørene på ulike Så hva gjør vi? - - - - YS har skrevet noen råd til tillitsvalgte: Den tillitsvalgte har en viktig rolle som Forts. side 23 9 PROFILEN Medlemsmøte AVYO i HELFO region Midt-Norge Av Roar Mortensen Fredag 3. september arrangerte AVYO et medlemsmøte for våre medlemmer i HELFO region Midt-Norge. Møtet kom i stand på relativt kort varsel, faktisk ble dette ikke bestemt før dagen før møtet skulle være. Både tillitsvalgte og ledelse tok utfordringen på strak arm, kastet seg rundt og fikk stimulert til omgjøring av både vaktlister og uttak av flexitid. Og oppmøtet ble meget bra, 15 stykker satt samlet rundt bordet på et av møterommene hos HELFO i Ørsta, og 3 stykker var med via videokonferanse fra fjernarbeidsplassene i Nord- og Sør-Trøndelag. Svanhild Jenssen, hovedtillitsvalgt for AVYO i HELFO hadde tatt turen til Sunnmøre i et aldeles strålende septembervær for å besøke sine medlemmer i region Midt-Norge. Selv om en kranglete radar ved flyplassen i Ørsta gjorde sitt til å stikke kjepper i hjulene for oss kom hun fram i god tid, og vi fikk gjennomført møtet etter oppsatt tidsplan. AVYO Møre og Romsdal har lenge etterspurt et besøk fra hovedtillitsvalgt i HELFO, og har i vårt årsmøte både satt dette opp på handlingsplanen, og satt av penger til et slikt medlemsmøte i vårt budsjett, så vi er glade for at vi endelig fikk det til. Møtet startet med at jeg som leder for avdelingen i Møre og Romsdal fortalte litt om avdelingens planlagte medlemsaktiviteter framover, og ba om tilbakemeldinger fra medlemmene i HELFO på hvordan avdelingen best kan utøve det ansvar vi har for medlemspleie ovenfor våre medlemmer i HELFO, det være seg fellesmøter eller arrangement kun for HELFO-medlemmene. Det kom et par gode innspill som jeg skal ta med meg til styret for videre behandling, men 10 PROFILEN vi vil svært gjerne vite mer om hvordan vi best mulig kan ta vare på våre medlemmer i HELFO. Etter en liten stund koblet vi oss sammen med fjernarbeidsplassene på videokonferanse, og Svanhild snakket om lønnsoppgjøret, både hva som er oppnådd gjennom sentrale forhandlinger pr. 1. mai og 1. juli, og hva som står for døren nå som lokale forhandlinger skal gjennomføres 13-15. oktober. Hun gikk gjennom ”ny” lønnspolitikk i HELFO og de dokument som ligger til grunn for høstens forhandlinger, ”riktig” plassering både i stillingskode og lønnsmessig, og hva slags betydning dette har for de lokale forhandlingene. Hvem som skal forhandle, måten det forhandles på, og behandling av hvert enkelt krav ble også tatt opp. Etter møtet satt vi igjen slik at medlemmene kunne stille spørsmål direkte til oss om ting de ønsket å ta opp, og dette var et tilbud flere benyttet seg av. Dette er nyttig for medlemmene, men også for oss tillitsvalgte for å komme enda nærmere våre medlemmer. Liv Karin Hagen og Svanhild Jenssen Ved å gjøre det slik er det mulig for medlemmene å stille de spørsmål som kanskje ikke passer seg i et felles møte. Mitt inntrykk etter møtet var at dette var noe som medlemmene satte pris på, og dette forsterket det ønsket jeg har om å inkludere og involvere medlemmene i HELFO mer i AVYO Møre og Romsdals lokalavdeling. En stor takk til regiontillitsvalgte Liv Karin Hagen, varatillitsvalgte Kari B.Toremo Finvik, seksjonssjef Kari Melle, hovedtillitsvalgte Svanhild Jenssen og sist - men ikke minst – alle medlemmer i lokalavdelingen for generell deltakelse i medlemsmøter slik at AVYO fortsatt kan være den medlemsnære yrkesorganisasjonen vi er. Tillitsvalgtsamling i avdeling Møre og Romsdal Av Roar Mortensen Styret, sammen med mange av de plasstillitvalgte på enhetene i Møre og Romsdal var samlet for å snakke om lokale lønnsforhandlinger 26. og 27. august. Samlingen var lagt til Hustadvika gjestegård, en plass som kan være ganske så brysk værmessig sett. Hustadvika er jo beryktet for en rekke skipsforlis opp gjennom årene, og blir regnet som et av de farligste partier langs Norskekysten. Vi opplevde imidlertid Hustadvika fra sin beste side, med sol og tilnærmet vindstille vær. Hustadvika gjestegård ble valgt, da avdelingen ønsket å gjøre noe litt mer ut av denne samlingen enn å bruke et hotell i en by. Hotellet hadde gode forhold for samlinger av denne størrelsen, og rammen rundt samlingen kunne vel knapt vært bedre. Den første dagen gikk med til gjennomgang av referatet fra det forberedende møtet med arbeidsgiver i forbindelse med høstens lokale forhandlinger. Her ble kriteriene, rammene omkring forhandlingene, og informasjon om hva som skjer til hvilke tidspunkt gjennomgått. Det ble også vist eksempel på utfylling av kravskjema på godt og vondt, og forhandlingsutvalget fikk sagt litt om hva som forventes av de plasstillitsvalgte. Det ble understreket at forhandlingsutvalget er avhengig av tilbakemeldinger fra de tillitsvalgte på prioriteringene de gjør, i tillegg til at kravskjemaene må være fylt ut og begrunnet ut i fra de lokale kriteriene. Da har vi et godt grunnlag for å gå inn i forhandlingene. Dagen ble avsluttet med en flott middag med pastrami av storfe, nydelig stekt breiflabb og en skikkelig kaloribombe til dessert. Dag to tok for seg den nye hovedtariffavtalen, og det den sier om muligheter for lønnsjustering. Vi gikk gjennom 2.3.3, 2.3.4, vi snakket om virkemidlene og gikk gjennom både lønnsrammer, lønnsstiger, lønnsspenn og stillingskoder i etaten, og var innom bestemmelsene i 2.3.8 bl.a. Plasstillitsvalgte fikk en gruppeoppgave, der de skulle diskutere begrunnelse for krav ut fra egen situasjon. Dette skulle forberede de litt på den oppgaven de står ovenfor når medlemmene ute i enhetene ønsker bistand til å fylle ut kravskjema. Møre og Romsdal har mange tillitsvalgte med forskjellig grad av erfaring, og som vanlig når folk samles slik på tvers av enhetene ble det mye utveksling av erfaringer og lokal praksis, både når det gjelder medbestemmelse, utøvelse av verv, og selvfølgelig en masse om hvordan de enkelte enhetene fungerer. Tilbakemeldingene fra deltakerne etter møtet var positive. Alle var positivt overrasket over møtestedet og dets fasiliteter, og mente de hadde hatt et godt utbytte av samlingen. 11 PROFILEN Temadag lokale forhandlinger – september Østfold Av Wenche Skjelfoss Det var leder i Østfold, Terje Lindberg og nestleder i AVYO Øyvind Hov Randmæl, som skulle lose 32 medlemmer gjennom dagen. Det stilles alltid store forventninger til lokale forhandlinger. ”Vil det være en mulighet for at jeg kan få lønnsopprykk i år?” Nå skulle vi få ”påfyll”, slik at vi som TV og medlemmer kunne ta for oss både skriving av krav og veilede de av våre medlemmer som ikke hadde mulighet til å være tilstede. Øyvind informerte om forhandlingssystemet, gangen i de sentrale forhandlinger, forskjellen på lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalen (HTA) 2.3.3. og 2.3.4. Begrunnelsen for 2.3.3 er belønne, beholde og rette opp usakelige lønnsforskjeller. Det er også viktig å se på kriteriene som partene ved de respektive forhandlingsstedene har blitt enige om, HTA og lokal lønnspolitikk. 12 PROFILEN Lønnssamtale – i HTA § 3 nr. 5 står det ”Arbeidstaker har rett til en årlig lønnssamtale”. Ved noen forhandlingssteder har partene fått inn dette i lokal lønnspolitikk og har gått lenger ved å si at alle ansatte SKAL ha en lønnssamtale. Uansett, er dette meget viktig. Videre kom Øyvind inn på virkemidler ifm lokale lønnsforhandlinger som står nedfelt i HTA pkt. 2.3.6. FTV Iren Sandberg og HTV for spesiallinjen på hjelpemiddelområdet Stein Palm Johansen gikk gjennom lokal lønnspolitikk. Det ble også orientert at det var sendt ut retningslinjer for HELFO. Det var nå tid for gruppearbeid. Vi fikk utdelt lønnskrav vi skulle gjennomgå, prioritere og begrunne. Her var det både gode og mindre gode krav. Det var en meget engasjert forsamling som ”kastet” seg over oppgaven. Kravene ble grundig gjennomgått. Vi prioriterte og begrunnet. Deretter skulle gruppene legge frem resultatet i plenum. Det viste seg at gruppene som hadde fått likelydende oppgaver, hadde prioritert og begrunnet så godt som likt! Vi var kanskje ikke helt på jordet?? Vi var i hvert fall enige om at dette hadde vært en meget lærerik og nyttig erfaring. Det ble gitt uttrykk for at lønnskravene denne gang skulle bli meget bedre enn det som var levert ved forrige lokale forhandlinger. Det er alltid hyggelig og lærerikt å ha Øyvind som foreleser. Vi ønsker han velkommen tilbake til senere temadager og andre samlinger. AVYO Rogaland på medlemstur til Viborg Av Nick B. Myklebust AVYO avdeling Rogaland har etter hvert en lang tradisjon med å arrangere medlemsturer til Danmark. Denne gang gikk turen til den koselige småbyen Viborg. Interessen for turen var veldig stor, da en fullstappet buss med 56 forventningsfulle medlemmer som tok turen sørover, med buss til Kristiansand, og videre med danskebåten og buss fram til Viborg. Akkurat som det er tradisjon for AVYO Rogaland å reise til Danmark er det blitt tradisjon med at Øyvind (Hov Randmæl, nestleder i AVYO) er med oss på tur. Vi traff ham på kaien i Kristiansand. Alle som var på tur visste at han hadde fødselsdag om en dag, men visste Øyvind at vi visste…? På danskebåten fikk vi god mat og drikke, og det var god stemning da vi kom til hotellet i Viborg. Lørdagen fram til klokken 15:00 stod til fri disposisjon. Jentene benyttet seg stort sett av alle shoppingmulighetene i byen, mens guttene hadde få eller ingen poser. Presis klokken 15:00 ønsket leder i AVYO Rogaland, Nick Myklebust, oss velkommen til medlemsmøte. Fagsamlingen gikk over 3 timer, og det var en aktiv forsamling hvor medlemmer fikk komme med spørsmål til styret i AVYO og til Øyvind.Vi var blant annet innom de pågående lokale lønnsforhandlingene, orientering fra ansatt ved Kontaktsenter og Øyvind snakket om organiseringen i HELFO. Fra bussturen mellom Stavanger og Kristiansand. De fleste deltakerne under fagsamlingen samlet i plenumsalen. Øyvind opplyste at vi nylig hadde passert 3000 medlemmer i AVYO, og at vi er den organisasjonen som har størst medlemsvekst. Det ble opplyst om at vi som yrkesorganisasjon har høy grad av gjennomslagskraft, og derfor svært viktig at vi gir slike uttalelser. AVYO Rogaland er aktive når det gjelder å sende høringsuttalelser. Bursdagsbarnet Øyvind visste nok at det kom til å bli en markering av fødselsdagen i Danmark, Fra mottakelsen for Øyvind i anledning hans fødselsdag. men Øyvind visste absolutt ikke at ham kom til å motta en haug med gaver. Mange av medlemmene hadde kjøpt en liten gave, og det stod lang kø foran Øyvind for å overrekke gavene. Festmåltid På kvelden var det felles middag i hotellets lokaler. Danskene laget til et nydelig festmåltid i fine lokaler med levende musikk. Det gikk ikke så lange tiden før noen fant rytmen på dansegulvet. Fra ferjekaien i Kristiansand mens vi venter på å få gå ombord ferjen. 13 PROFILEN Rallarvegen 2010 – et godt sosialt tiltak Av Sølvi Flogeland Fredag 3.9. dro 7 glade ansatte fra NAV Kongsberg for å sykle Rallarvegen. Etter en kort matstopp på Geilo, kom vi til Haugastøl hvor vi startet sykkelturen mot Finse. Den gikk da på fin grusvei til vi var framme etter 28 km, her overnattet vi på hotellet 1222 til neste dag. Fikk servert fantastisk god mat. Lørdagen startet med en god frokost, så gikk turen videre mot Flåm. Det var strålende fint vær, så turen ble en stor nytelse i praktfull natur! Etter en lang dag på sykkelsetet og 54 km kom vi til Flåm. Her hadde vi leid leiligheter rett ved sjøkanten, og vi fikk med oss solnedgangen, nydelig!. Det var godt med en god og varm dusj (varm for noen iallfall..) Vi spiste en deilig middag med tilhørende godt drikke. Kvelden ble avsluttet på Bryggeriet, et trivelig utested i Flåm. Søndag ble hviledag for de fleste, bortsett fra to av deltakerne som i utgangspunktet hadde tenkt å sykle fra Myrdal til Haugastøl.Turen fra Myrdal til Finse er stort sett opp, gleden ble derfor stor da de oppdaget at de kunne ta toget til Finse for å sykle tilbake til Haugastøl. Det var ekstra moro å stå på stasjonen på Haugastøl å ta imot de andre deltakerne som kom med et senere tog og som trodde at de to spreke damene hadde syklet fra Myrdal. Alle var kjempefornøyd med helga, og syntes det hadde vært en alle tiders tur på alle måter! Fra v. Anne Lise Marstein, Elin Dahlskås, Sølvi Flogeland, Wivi-Ann Bamrud, Hege Ingulstad, Anette Brynsplass Sittende: June Ødegård 14 PROFILEN Tillitsvalgte i Buskerud klare for årets lokale lønnsforhandlinger Tekst og foto: Liv Turid Sognebro - Hei! Takk for sist - det var fine dager i et veldig fint miljø. Jeg er sikker på at AVYO er den organisasjonen med de morsomste/hyggeligste medlemmene -. Slik skriver Trine i en meil etter samlingen for de tillitsvalgte og styret 6. og 7. september på Jevnaker. Da det i år skulle avvikles lokale forhandlinger var det helt naturlig at hovedtema var lønn. Hilde Gustavsen med sin store kunnskap på dette området, klarte på en mesterlig måte å engasjere oss disse to dagene. Første dag var viet det teoretiske, mens hele dag to var praktiske øvelser. Her fikk deltakerne øve seg på å skrive krav, prioritere krav og legge fram kravene for ”arbeidsgiver”, som i dette tilfelle var lønnsutvalget i AVYO Buskerud. Det var ingen ting å si på engasjementet. Mange fikk nok her noen aha opplevelser. De tillitsvalgte er verdifulle medarbeidere som står på ute på kontorene. Derfor ønsket styret å lage en hyggelig ramme rundt denne samlingen. Tillitsvalgte og styret foran den gamle hovedbygningen på Thorbjørnrud Hotell Første dag samlet vi oss på Hadeland Glassverk i Wetterquiststuene. Den historiske bygningen fra 1824 har vært gjestgiveri, skysstasjon og arbeiderbolig. I dag er det glassbutikk i første etasje, og møte- og selskapslokaler i andre etasje. være et hotell i særklasse med aner helt tilbake til 1300 tallet. Før en deilig lunsj var det lagt inn guiding i glassblåseverkstedet. Her fikk vi være med på første blåsing av en nydesignet vase. Her i den gamle direktørboligen for Hadeland Glassverk spiste vi en herlig middag i storstuen. Etter middag var det sosialt samvær med diverse konkurranser og god stemning i det gamle biblioteket. På ettermiddagen gikk vi over veien til Thorbjørnrud hotell som vel kan sies å Randsfjorden slynget seg i en fin bue rundt grønne gressganger, gamle epletrær og en herskapelig bygningsmasse. Neste dag var det helt naturlig at deltakerne stilte seg opp i den berømte trappen opp til altanen for fotografering. Styret fikk under samlingen og i etterkant mange positive tilbakemeldinger. Vi merket at dette hadde vært både lærerikt og sosialt. Deltakerne følger spent med i glasshytta på Hadeland Glassverk. 15 PROFILEN Tillitsvalgtsamling for plasstillitsvalgte NAV Kontaktsenter Referent: Marit H. Sørensen og Ingvild Hansen, NAV kontaktsenter Rogaland Tillitsvalgte og vara i NAV Kontaktsenter ble invitert til fagsamling den 6.- og 7. september. 12 forventningsfulle deltakere, inkludert leder av samlingen, hovedtillitsvalgt Julie M. Nynes, møtte opp i Lakkegata 3 i Oslo mandag formiddag. Deltakerne kom fra Kontaktsentrene i Hedmark, Hordaland, Nordland, Rogaland og Østfold, AA registeret i Hamar og fra Styringsenheten i Bodø. Vi startet opp samlingen med litt mat. Det var flere som hadde reist langveis fra så det smakte godt med baguetter før vi startet med en presentasjonsrunde. Alle var enige om at samlinger som dette er en fin mulighet til å kunne utveksle erfaringer som tillitsvalgte i våre enheter. –Og målet med samlingen var nettopp det; at vi skulle få faglig påfyll som tillitsvalgt, samt erfarings- og informasjonsutveksling for å kunne gi grunnlag for felles forståelse og fortsatt utvikling av AVYO og NAV. Vår direktør Jørn Torbergsen hadde tatt turen ens ærend for å besøke oss under samlingen. Han informerte om hva som rører seg i vår styringslinje, blant annet litt om kontaktsenterstrategien og ikke minst om årets lønnsforhandlinger. Utrolig flott at Jørn tok seg tid til å være sammen med oss, dette viser at han tar sine medarbeidere og oss tillitsvalgte på alvor. 1. rad f. v.: Ruth Kristin Hegg, Anne-Karin Øien, Ingvild Hansen og Aina Korsvik 2. rad f. v.: Marit Håland Sørensen, Tove Toft, Julie Nynes, Cathrine Aune og Mili Juklo 3. rad f. v.: Gunnhild Godberg, Merethe Kolstad, Susanne Døcker og Jan Erik Olsen Resten av mandagen gikk med til en bred og god gjennomgang av hovedavtalen, tilpasningsavtalen og det nye personalreglementet. For noen var dette nyttig oppfriskning, mens for andre så var dette mye nytt og derfor godt å få mer tyngde som tillitsvalgt. Det var en engasjert gjeng som avsluttet første dagen med felles middag og hyggestund om kvelden. Gunnhild Godberg. 16 PROFILEN Tirsdag morgen begynte vi dagen med en gjennomgang av IA-avtalen og betydningen av den. Videre fikk vi gått grundig gjennom årets lønnsoppgjør og den nye hovedtariffavtalen, før vi fikk besøk av Gunnhild Godberg fra Styringsenheten som presenterte Kontaktsenterstrategien og spesialisering i kontaktsentrene. Her var det mye spennende! Før vi avsluttet samlingen så fikk vi opprettet en valgkommite i NAV kontaktsenter som de neste to årene består av leder Catrine Aure fra AAregisteret, Ruth Kristin Hegg fra NAV Kontaktsenter Østfold og Ingvild Hansen fra NAV Kontaktsenter Rogaland. –Og ikke minst ble det kunngjort at Marit Håland Sørensen fra NAV Kontaktsenter Rogaland ble valgt som ny vara-hovedtillitsvalgt ut 2010. Vi gratulerer! Tusen takk til vår hovedtillitsvalgt Julie M. Nynes for to innholdsrike og nyttige dager. –Det var kjekt å bli kjent og utveksle erfaringer med hverandre, samtidig som vi alle reiste hjem med nyttig påfyll og mer tyngde i våre roller som tillitsvalgte. Vi gleder oss allerede til neste samling! TV-aksjonen NRK Flyktninghjelpen 24. oktober: På flukt fra krig Årets TV-aksjon skal gå til å hjelpe dem som har alle odds mot seg. Om lag 43 millioner mennesker er i dag på flukt på grunn av krig og konflikt. Halvparten er barn og ungdom. Pengene fra årets aksjon skal gå til hjelp og beskyttelse for mennesker på flukt. Et menneske på flukt trenger de mest elementære ting for å overleve. Mat, vann og et sted å sove. Men det er også viktig å bidra med annen type hjelp. Skolegang til barna, juridisk hjelp og at noen taler deres sak; i hjemlandet og internasjonalt. Flyktninghjelpen gjør alle disse tingene. Flyktninghjelpen driver flyktningleirer med flere tusen mennesker. De deler ut telt og setter opp midlertidige hus. De gir skolegang til 100.000 barn. De deler ut mat, vann og såkorn til millioner av mennesker hvert år. De hjelper hjemvendte flyktninger å få tilbake hus, eiendom og arbeid. Nødhjelp i en ny virkelighet Menneskene Flyktninghjelpen hjelper befinner seg i noen av verdens farligste områder, som Afghanistan, Somalia og DR Kongo. De trenger hjelp og beskyttelse fra krigsherjingene. Å nå frem med hjelpen er svært utfordrende. Flyktninghjelpen har blitt eksperter på å få hjelpen fram der få andre kommer til med nødhjelp. De opererer som en nøytral aktør og deres mål er å hjelpe sivilbefolkningen. De fleste av Flyktninghjelpens 2600 medarbeidere er lokalt ansatte. Flyktninghjelpen har prosjekter i rundt 20 land i Afrika, Asia, Amerika og Europa. Alle prosjektene styres direkte fra et lite og effektivt hovedkontor i Oslo. Flyktninghjelpen kjent som NRC (Norwegian Refugee Council). Verdens største dugnad TV-aksjonen har vært gjennomført hver eneste høst siden 1974 og er blitt en institusjon og en tradisjon i Norge. Aksjonen er verdens største innsamlingsaksjon målt i innsamlede midler per hode og antall deltakere. Hvert år jobber 7000 frivillige landet over med organiseringen av innsamlingen i sin kommune. Målet er at 100.000 bøssebærer skal besøke 2 millioner husstander i Norge i løpet av to timer denne søndagen i oktober. TV-aksjonen NRK Flyktninghjelpen arrangeres 24. oktober 2010. Flyktninghjelpen samarbeider nært med FN og andre organisasjoner, både ute i verden og i Norge. Utenfor Norge er AVYO er en del av YS-familien. Derfor oppfordrer vi deg som medlem av AVYO om å bli med på verdens største dugnad. Meld deg som bøssebærer! http://blimed.no/ eller http://nrk.no/tvaksjonen 17 PROFILEN Samling for tillitsvalgte på hjelpemiddelsentralene Av Grethe Haga Den 31 august – 1 september var samling for tillitsvalgte på Hjelpemiddelsentralene, på Quality Hotel 33 i Oslo. Et av temaene var Sentral forsyningsenhet, SFE som Liv Welde Johansen kom og orienterte om. Kai Sollid orienterte om Organisering av resultatområdet, Kompetansesenter for tilrettelegging. Her er det tenkt en viktig samhandling i NAV og med et spesielt fokus på utdanning og arbeid. Både Liv Welde og Kai fikk mange spørsmål fra engasjerte tillitsvalgte. 2010:5. Hva er fordeler og ulemper for våre brukere. Så var det lønnsforhandlinger som Stein Palm Johansen og Grete Almlid Munkeby snakket om. Hva bør være kriterier for kommende lønnforhandlinger, her fikk de mange forslag som de tar med seg videre. Hilde Gustavsen fra AVYO sentralt kom med fine innspill og synspunkter på flere av temaene som ble diskutert på samlingen. Et annet tema som det også var mye diskusjon rundt er NOU rapporten Engasjerte tillitsvalgte for hjelpemiddelområdet. 18 PROFILEN Avdelingsdirektør Liv Welde Johansen For 19 år siden ble Inge Hill ansatt som fylkestrygdedirektør For 19 år siden ble Inge Hill ansatt som fylkestrygdedirektør i Sør-Trøndelag. De 4 siste årene har han vært leder av etableringsprosjektet. I sommer ble han 68 år og bestemte seg nå for å bli pensjonist. Begivenheten ble markert på fylkeskontoret. Det var mange som var innbudt og hadde rosende ord å si om Inge. Evnen til å bry seg, engasjement for enkeltbrukerne og glad i sine medarbeidere var noe av de positive egenskapene som ble trukket frem. Avyo takket også for et langt medlemsskap og ønsket han lykke til som aktiv pensjonist. Bildet viser Inge Hill og Bjørg Riaunet. Bjørg har både vært kollega med Inge i mange år og er også vår dyktig kasserer her i Sør-Trøndelag. Fornying av tolketjenesten i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Av Grete Almlid Munkeby Med bakgrunn i blant annet Tolkeutredningen 2008, signaler under behandlingen av statsbudsjettet i 2010, behovet for ny IKT-støtte i tolketjenesten og utviklingen av bildetolketjenesten, ble det satt ned en arbeidsgruppe av direktør i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Liv Welde Johansen. Gruppen var sammensatt fra både arbeidsgiver og tillitsvalgte, tolker, og med HR- og IKTkompetanse. Arbeidsgruppen skulle utrede de følger fornying av tolketjenesten ville kunne få for de ansatte i tolketjenesten og for frilanstolker. Det har i vår/høst vært jobbet med tanke på de ansatte i tolketjenesten. Rapporten fra arbeidsgruppen er forelagt direktør og MBA i spesialenheten. Arbeidsgruppen er nå i startfasen for å se på hva fornyingen vil ha å si for frilanstolkene. Arbeidsgruppen tilrår at det på sikt ansettes flere tolker, og at det blir færre frilans. Det framgår av rapporten at å ansette flere tolker i tolketjenesten, vil kunne bidra sterkt til utvikling av en sterkere korpsånd og fellesskapsfølelse i tjenesten. For å effektivisere og forbedre tjenestetilbudet er det sett på om det er noen tjenester som egner seg for å samles på ett sted i landet. Rapporten omhandler også minstekrav til en lokal tolketjeneste, tolketjenesten som en del av hjelpemiddelsentralen etc. Som en konsekvens av fornyingen legger rapporten frem forslag om hvordan tolketjenesten bør organiseres i fremtiden, da med tanke på bla. åpningstider og akuttolking. Ny organisering vil utfordre arbeidsvilkårene for de ansatte i tolketjenesten, noe også rapporten gir anbefalinger om. Parallelt med denne arbeidsgruppen ble det i styringsenheten jobbet med fornying av IKT-støtten. Her var arbeidet godt i gang, og utsikten for å komme i mål med ny IKT-støtte i løpet av året var god. Av ulike årsaker ble dette arbeidet stoppet, så vil prioriteringen av prosjekter innenfor IKT i NAV vise hvor raskt dette kan bli gjenopptatt. 19 PROFILEN F.v.: Konferansen om samfunnsansvar markerer starten på et svært viktig arbeid for YS, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim, sammen med Marte Gerhardsen, generalsekretær i Care, og Jorunn Berland, leder av Finansforbundet. YS’ konferanse om samfunnsansvar Tekst: Liv Hilde Hansen, foto: Bente Bolstad YS har vedtatt at samfunnsansvar skal være et av organisasjonens hovedsatsingsområder i 2010. Derfor arrangerte YS denne uken en større konferanse om samfunnsansvar, med temaer som blant annet etisk handel, samarbeidsforumet mot svart økonomi og klima- og miljøarbeid. - For første gang arrangerer YS en konferanse om samfunnsansvar. Konferansen i dag markerer starten på et viktig arbeid for YS, sa YS-leder Tore Eugen Kvalheim. - Noen vil kanskje mene at YS har jobbet med samfunnsansvar lenge. Det har vi, sa Kvalheim og viste til YS’ innsats for faglige rettigheter, inkluderende arbeidsliv, likestilling, utdanning og klima- og miljø. - Men forskjellen er at vi nå skal arbeide mer systematisk.Vi skal øke bevisstheten 20 PROFILEN om samfunnsansvar i hele organisasjonen, sa YS-lederen. - YS har som ambisjon å være en ledende arbeidstakerorganisasjon i å sette samfunnsansvar på dagsorden, sa Kvalheim. - Hvorfor bry oss? - Hvorfor er det så viktig å ta samfunnsansvar, spurte innleder Marte Gerhardsen, generalsekretær i Care, og svarte slik på spørsmålet: - Samfunnsansvar er å være bevisst på hvordan ens handlinger påvirker omgivelsene rundt oss, hvordan vi kan bidra til et bedre samfunn. Det gjelder også bedriftene.Alle som driver virksomhet i Norge drar nytte av at vi har et høyt utviklet samfunn, med god infrastruktur, gode velferdsordninger og godt utdannet arbeidskraft, sa Gerhardsen. - Jeg vil protestere høylytt mot de som mener næringslivets oppgave kun er å maksimere profitt innenfor de rammene myndighetene gir. Etter finanskrisen er det ikke lenger gangbart å formulere seg Et enklere liv Tekst: Jannecke Strøm Det er snart gått to år siden 8 YS-forbund tok skrittet fullt ut og ble Miljøfyrtårnsertifisert. Det forplikter – og på YS konferansen om samfunnsansvar delte to av forbundene sine erfaringer med deltakerne. - Det er rett og slett enkelt, mente Tor Egelien, fungerende forbundsleder i STAFO. Han viste til at forbundet hadde gjort store besparinger i løpet av den tiden som er gått siden sertifiseringen. - Det handler om å endre holdninger og rutiner! Ved for eksempel å skru av varmen når man forlater sitt kontor, ikke ta utskrifter av epost, saksbehandle elektronisk i størst mulig grad og i det hele tatt være bevisst på forbruket.Til slutt går det av seg selv. I STAFO har vi f. eks spart inn 90 % av papirforbruket i forhold til få to år siden, sa Egelien. Forbundet har årlige vernerunder med etterfølgende handlingsplaner. Han viste til ansatte nå er mer miljøbevisst generelt, men understreket at sertifiseringen forplikter til at man hele tiden må holde trykket oppe. Dette bekreftet også forbundslederen i Negotia, Inger Lise Rasmussen. I perioden fra sertifiseringen ble gjennomført har forbundet jobbet med bevisstgjøring rundt miljøbesparende tiltak. I Negotia har man lagt vekt på kildesortering, på denne måten.Alle er enige om at konsekvensene av uhemmet grådighet viste seg å bli enormt ødeleggende for hele samfunnet. Å ta samfunnsansvar derimot, mener Gerhardsen også er god butikk: - Jeg er overbevist om at bedrifter med fornøyde og stolte ansatte også leverer bedre. De vil stå bedre rustet overfor kriser og vanskelige situasjoner. Derfor er det bedriftsøkonomisk smart å ta samfunnsansvar, sa Gerhardsen og fortalte om oppveksten i et hjem der slagord for valgkampen ofte ble diskutert rundt middagsbordet: strømsparing, oppfordring til miljøbevisst transport og ikke minst reduksjon av sykefravær.Arbeidet har vært forankret i AMU som hele perioden har hatt dette på dagsorden. – Og det er de små skritt som teller, mente Rasmussen. Blant annet ved å gå over til tosidig kopiering, innkjøp av kort til kollektiv transport i forbindelse med møtevirksomhet i byområdet, fjerne engangsutstyr som pappkrus og asjetter og i stedet investere i servise som vaskes i miljøvennlige oppvaskemaskiner vervepremie om 365 ting du kan gjøre for miljøet osv. I tillegg er det satt fokus på mijørettete tiltak i henhold til sykefravær, som å ha fokus på renhold, rydding, tilskudd til trening for å nevne noe. Begge forbundene kunne vise til utlukkende positive ringvirkninger ved å velge Miljøfyrtårnsertifisering og jobber aktivt mot en resertifisering i 2011. - Det er så såre enkelt og til fordel for alle. - Ett av slagordene jeg husker spesielt godt var at: ”Det er bra for alle at det er bra overalt!” Denne tanken har preget meg siden. Jeg tror vi alle egentlig bryr oss, men vi trenger å tro på at det nytter å bry seg.Vår rolle må være å vise hva som kan gjøres, vise frem resultatene. Da er folk med. Generalsekretæren i Care mener vi som medlemmer av et globalt samfunn også har ansvar for å gjøre verden til et litt bedre sted. Hun trekker Finansforbundets innsats under fjorårets TV-aksjon som et eksempel til etterfølgelse. Miljøfyrtårnsertifisering er til fordel for alle, sier Tor Egelien, STAFO og Inger Lise Rasmussen, Negotia. Foto: Bente Bolstad, YTF Vi har et ansvar for kommende generasjoner – vi mener å ha tatt det første steget i riktig retning, oppsummerte de to representantene for STAFO og Negotia. Vil du vite mer om Miljøfyrtårsertifisering – se http://www.miljofyrtarn.no/ Finansforbundets leder, Jorunn Berland, var nylig i Mali, i forbindelse med at forbundet skal bidra med å opprette spare- og lånegrupper i regi av Care. Prosjektet skal hjelpe kvinner og deres familier ut av fattigdom. - I tillegg til at prosjektet er bra for kvinnene i Mali og deres familier, tror jeg dette er bra for medlemmene i Finansforbundet også, sa Gerhardsen. - Jeg tror alle ønsker å være stolte av arbeidsplassen eller organisasjonen sin.At organisasjonen bidrar til noe annet enn profittmaksimering og selvsentrerte mål, er bra, sa Gerhardsen. 21 PROFILEN Nye tall fra SSB viser kraftig nedgang i legemeldt sykefravær Av Liv Hilde Hansen Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det totale sykefraværet har gått ned med 10,7 prosent. - Dette er gledelige tall, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim, som i disse dager informerer YS-tillitsvalgte over hele landet om innholdet i den nye IA-avtalen. Skolerer tillitsvalgte over hele landet når det gjelder innsatsen for å få ned sykefraværet. YS arrangerer nå konferanser om IAarbeidet i seks av landets største byer. Tirsdag var rundt ett hundre YStillitsvalgte samlet i Oslo for å lære om konsekvensene av den nye IA-avtalen. - Skal vi lykkes med IA-avtalen denne gang, må vi jobbe med holdninger. Vi må endre kulturen på arbeidsplassen. Men holdningsarbeid tar tid, sier YS-lederen. - Skal vi nå målene i IA-avtalen, må dette forankres på den enkelte arbeidsplass, mener YS-leder Tore Eugen Kvalheim. YS-leder Toe Eugen Kvalheim i samtale med tilitsvalgte I følge SSB gikk det totale sykefraværet ned fra 7,1 til 6,3 prosent fra 2. kvartal 2009 til samme periode i år. Det betyr en nedgang på 12,3 prosent. Egenmeldt sykefravær har holdt seg uendret på 0,8 prosent. - Samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgt og verneombud står helt sentralt, men stikker vi fingeren i jorda, må vi slå fast at dette samarbeidet ikke har fungert frem til nå, sier Kvalheim. YS-lederen møter i disse dager YStillitsvalgte rundt om i hele landet for å diskutere den nye IA-avtalen. Tillitsvalgtkonferansene om IA arrangeres i Bergen, Oslo,Tromsø, Bodø, Kristiansand og Trondheim. - Noe av nedgangen i sykefraværet kan forklares med at arbeidsmarkedet hadde noe stigende ledighet i denne perioden. Fokuset på IA-arbeidet kan også ha hatt en positiv effekt, mener YS-lederen. Hensikten er å skolere tillitsvalgte i hva den nye IA-avtalen vil bety på den enkelte arbeidsplass. - I de IA-konferansene YS nettopp i disse dager gjennomfører rundt om i landet, får vi også tilbakemeldinger om at det jobbes mer grundig med dette på arbeidsplassene enn tidligere. Det er positivt og borger for en fortsatt nedgang i sykefraværet, sier Kvalheim. De tillitsvalgtes rolle er forsterket i den nye IA-avtalen: De skal være både pådrivere, holdningsskapere, samarbeidspartnere, forslagsstillere, konfliktløsere, grensesettere, forhandlere og støttespillere for egne medlemmer i IA-arbeidet. - Hvis vi skal nå våre anstrengelser, trenger vi i tillegg enda flere IAvirksomheter, mener han. Under YS’ IA-konferanser får derfor de tillitsvalgte konkrete tips om hvordan de aktivt kan bruke IA-avtalen, ikke minst 22 PROFILEN Tillitsvalgte får større IA-ansvar Han viser blant annet til det heller dårligere IA-resultatet for personer med nedsatt funksjonsevne. Mange av disse har store problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet. - Men ikke alt er like nedslående. Avtalens delmål 2, om å få mer enn 70 prosent av de sykemeldt tilbake i jobb, har vi faktisk nådd, påpeker Kvalheim. Vil ha IA-vekkelse - Jeg får ofte høre av våre tillitsvalgte at de i liten grad blir tatt med i IAarbeidet. Derfor er det viktig at våre tillitsvalgte er klar over at de er likeverdig parter i samarbeidsavtalen mellom virksomhetene og NAV, understreker YS-lederen. Kvalheim vil ha intet mindre enn en IAvekkelse: - Mitt ønske er at IA-arbeidet skal bli en landsomfattende vekkelse, som gir resultater.Våre tillitsvalgte er en suksessfaktor. De er helt nødvendige for at vi skal lykkes med i IA-arbeidet, sier han. - Å involvere tillitsvalgte er en del av den norske tradisjonen, forklarer Kvalheim og legger til: - IA handler først og fremst om arbeid. Jeg tror arbeid gir helse, mening, fellesskap, kollegaer, en følelse av verdi og selvfølelse, påpeker YS-lederen. YS pålegger egne ledere og ansatte å ikke fly med Ryanair YS pålegger den politiske ledelsen, sentralstyret og de ansatte i YS-sekretariatet å ikke fly med Ryanair under tjenestereiser. - Vi ber også YS-forbundenes ansatte, tillitsvalgte og medlemmer om å vurdere andre selskaper enn Ryanair når de skal fly, enten dette gjelder tjeneste- eller fritidsreiser, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. I- Sammen med YS-forbundene Parat og Finansforbundet slutter vi oss til kampanjen «Ryanair be fair», i regi av det internasjonale transportarbeiderforbundet ITF, opplyser YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen ITF, hvor flere YS-forbund er medlem, ønsker gjennom kampanjen ”Ryanair Be Fair” å sørge for at Ryanair anerkjenner flygende personells rett til å organisere seg. - Ryanair vil ikke forholde seg til fagforeninger. Selskapets ansatte har betydelig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn ansatte i andre flyselskap, sier Kvalheim. Forts. fra side 9 pådriver i arbeidet med å sikre at virksomheten eller arbeidsplassen faktisk inngår en IA-avtale. Også i planprosessen for å utforme mål og tiltak i samsvar med arbeidstakernes rettigheter, behov og plikter, har den tillitsvalgte et sentralt ansvar.. Ved inngåelse av lokal IA-avtale skal tillitsvalgte også undertegne avtalen. Det samme gjelder kontrollen med at avtalene følges opp, evalueres og eventuelt justeres. Våre tillitsvalgte er også viktige som holdningsskapere. Her kan du bidra til å skape positive holdninger og følge opp IA-avtalen ovenfor både ledelsen og medlemmene. Som tillitsvalgt er det din oppgave å fremme grunnleggende, inkluderende holdninger. Våre tillitsvalgte skal være samarbeidspartnere og stå i en likeverdig - Vi mener retten til å organisere seg er en grunnleggende menneskerettighet. Derfor vil det være uheldig om tillitsvalgte og ansatte i YS under oppdrag for YS benytter seg av tjenestene til et selskap som så åpenlyst motarbeider sine medarbeideres rett til å danne en fagforening, påpeker han. YS-lederen sier han håper at YS med sin boikott også kan inspirere både sine ansatte og andre til å velge andre alternativer når de skal fly privat, slik at kampanjen får enda større effekt. AVYOs sentralstyre besluttet i styremøte 24. september å følge oppfordringen fra sentralstyret i YS, om boikott at Rayanair. Det betyr at vårt sentralstyre og relasjon til arbeidsgiver, andre tillitsvalgte, verneombud og bedriftshelsetjeneste. Arbeidsgiver har ansvaret for HMS. Du som tillitsvalgt skal være en samarbeidspartner i HMSarbeidet. Som tillitsvalgt er du en viktig og sentral forslagsstiller. Du kan fremme forslag som kan forebygge eller løse problemer knyttet til arbeidsmiljø i AMU, personalmøter eller andre fora. Du er en viktig aktør som konfliktløser og megler. Som tillitsvalgt har du ansvar for å bidra til å hindre utstøting, mobbing og trakassering av kolleger. Du skal bidra til å løse konflikter mellom ansatte og ansvarliggjøre ledelsen som problemløser. Du skal også bidra til å løse konflikter mellom ledere og ansatte. De tillitsvalgte har en viktig rolle videre som grensesetter, både ovenfor ledelsen under for store arbeidsbelastninger, høyt sekretariat ikke skal benytte Rayanair på reiser som tillitsvalgte. Vi vil heller ikke bruke Rayanair på sentralt arrangerte samlinger og kurs for våre medlemmer og tillitsvalgte. Vi oppfordrer i tillegg alle våre medlemmer til å vurdere andre flyselskaper enn Rayanair når de skal ut å fly. arbeidspress og farlige arbeidsforhold, og ved oppfølging av arbeidstakere som medfører for stor merbelastning på andre. Du skal bistå arbeidstakere i grensesetting, der arbeidsgiver i sin oppfølging ved sykdom blander seg inn i private forhold som ikke er relevante. Videre fungerer den tillitsvalgte ofte som forhandlere. Dette kan dreie seg om bemanningsspørsmål, behov og ressurser, rammebetingelser, arbeidsforhold både på gruppe- og individnivå, behov for bedre fysiske arbeidsforhold og tekniske hjelpemidler og utstyr. Men også innenfor det psykososiale arbeidsmiljøet. Du er også viktig som støtte for enkeltmedlemmer med spesielle behov i arbeidssituasjonen, som ønsker det i samtaler med ledelsen, i oppfølgingen av sykefravær og ved tilretteleggingsbehov. Lykke til! 23 PROFILEN Hovedvernombudets hjørne Nytt fra hovedverneombudene Hovedverneombud Kåre Haugen Vi har nettopp gjennomført en hovedvernombudsamling på Hamar. I tillegg til mer vanlig utveksling av erfaringer på vernesiden, var det også nytt fraHR-stab i direktoratet. Andre dag av samlingen fikk vi besøk av vår minister Hanne Bjurstrøm. Jeg synes det var et fint løft på vår samling at hun hadde tatt seg tid i en særdeles travel hverdag, til å ha en dialog med oss hovedvernombudene i NAV. Vara hovedvernombud Kåre Haugen Ministeren utfordret oss særlig på 3 temaer: 1. 2. 3. Høyt sykefravær i NAV Økende rapportering om Vold og trusler i NAV Kompetanseutfordringer for NAV i omstilling. Ministeren var lydhør for forsamlingens syn på disse 3 punktene og lovte å ta synspunktene våre med seg videre. For et mer detaljert referat kan dere gå inn på NAV-sidene til Hedmark og lese fullstendig referat der. Jeg har lyst til for egen regning å filosofere litt rundt sykefraværet i NAV. Hvorfor er det stabilt høyere enn andre det er naturlig å sammenligne seg med. Er det muligens fordi vi ikke klarer dobbeltrollen med både å være hovedaktør for IA-avtalen overfor partene i arbeidslivet samtidig med at vi skal opptre i oppfølgerrollen overfor egne tilsatte. 24 PROFILEN Har vi et kontinuerlig for lite ressurser til å løse oppgavene våre, slik at vi ”sliter ut” de ansatte? (Det ser ut til at den bebudede ressurskartleggingen lar vente på seg). Gjør følelsen av å ikke strekke til i jobbsammenheng noe med helse og motivasjon? Her burde det være mye ”mat” for forskere og det forundrer meg litt at det ikke kommer flere henvendelser til oss både fra forskerhold og media. Det er besluttet at det skal kjøres ny HKI i høst, og det knytter seg spenning til om resultatene her vil gi oss svar på om arbeidsmiljøet har bedret seg i NAV. Vi får nå håpe på at sykefraværet fortsetter å synke for hele landet også fremover. Det vil bety mindre å gjøre for NAV. Jeg så et omtrentlig regnestykke her om dagen som estimerte fallet i sykefraværet til ca 30.000 færre tilfeller. Vi får bare håpe og tro at vi greier å utnytte denne gevinsten til både å jobbe videre ned restansene våre og å utnytte ledig kapasitet til kompetansebygging. Kåre Haugen varaHovedverneombud for NAV Litt om høringer Av Per Jørgen Halvorsen Det å gi høringsuttalelser er en av oppgavene til AVYO, og vi skal se litt nærmere på hva høringer er og på de som er mest aktuelle akkurat nå. Hva er en høring? Det er i hovedsak i to kanaler høringssaker ”sendes ut på høring”, og som vi gir uttalelser på: Det er saker fra departementene, og de som er etatsinterne, som for eksempel sendes ut fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Regjeringens hjemmeside beskriver høringer slik: departementet ønsker å ”høre” hva berørte parter har å si til et forslag man arbeider med. Det skal være en demokratisk rett for alle å få være med på å utforme offentlig politikk, og saker skal opplyses så godt som mulig før beslutninger fattes. Høringer fra departementene kan dreie seg om forslag til lover og forskrifter som regulerer folks rettigheter og plikter, organisering av forvaltningen, samt utredninger. I departements-høringene er det stort sett YS som er høringsinstans, og som vi gir våre innspill til. Vi ser ofte i faglige saker at YS bruker mye av AYYO’s innspill direkte i sine høringsuttalelser til departementene. AVYO er høringsinstans i saker som i stor grad berører oss faglig, og i 2010 har dette vært i fire saker. Hvordan jobber vi med høringer? Når YS sender departements-høringer ut til forbundene, vurderer vi i AVYO’s sekretariat hvilke som er aktuelle for oss. De etatsinterne høringene vil nok alltid være aktuelle for oss å mene noe om. Aktuelle høringer sendes ut til avdelingene, hovedtillitsvalgte og fylkestillitsvalgte med en angitt frist for innspill. Avdelingene har forskjellige måter å jobbe med høringer på: noen har organisert egne høringsgrupper, andre fordeler høringen til aktuelle fagpersoner, mens noen har høring som tema på plasstillitsvalgt-samlinger. Det viktigste er at avdelingene finner sin egen form å jobbe med høringer på, slik at medlemmenes syn på et høringsforslag kan videreformidles. AVYO sentralt utarbeider så en samlet høringsuttalelse utfra de innkomne innspillene, og sender til YS, til departementet hvis vi er høringsinstans, eller til direktoratet. Høringsuttalelsen sendes også til avdelingene, for videreformidling til medlemmene. Det planlegges i ny web-løsning for AVYO at høringsuttalelser skal bli lagt ut og bli lett tilgjengelig. Litt fakta om høringer I 2009 fikk AVYO 62 hørings-invitasjoner, og ga uttalelse til 19 saker. Så langt i 2010 er det kommet inn 45 høringer, og vi har gitt 11 uttalelser, som er i disse sakene: • Forskrift om arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader • Forslag til ny forskriftsstruktur for HMS-forskrifter under arbeidsmiljøloven • Forslag til endringer i reglene for skattlegging av pensjonsinntekt • Utredning av hvordan tilbud innenfor høyere utdanning kan bidrag til å dekke langsiktig kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen (AVYO var høringsinstans) • NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet • Utkast til forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØSland • Tiltak for å bedre NAV’s virkemåte (AVYO var høringsinstans) • Rapport om særfradrag for store sykdomsutgifter (AVYO var høringsinstans) • NAV’s strategi på innvandrerområdet (AVYO var høringsinstans) • Tilpasning av supplerende stønad til pensjonsreformen • Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, tiltak for å redusere sykefraværet, jfr. ny IA-avtale Aktuelle høringer Vi har nylig gitt uttalelse til forslag til lovendringer som går på sykefraværsreduserende tiltak etter ny IAavtale. Her mente vi det var positivt med tidligere oppfølgingstidspunkt, og at det var lagt mer oppfølgingsansvar tidlig i prosessen til partene på arbeidsplassen og sykmelder. Vi påpekte mulig rollekonflikt for veileder i NAV-kontor, oppfølger/kontrollør, som følge av de omfattende sanksjoneringsordningene som er foreslått, og som blir ressurskrevende for NAV. Vi forutsatte at etaten får tilført tilstrekkelige ekstra ressurser til nye oppgaver. NOU 2010:5 – Et helhetlig hjelpemiddeltilbud er fortsatt på høring. Her foreslås blant annet at ansvaret for basishjelpemidler, også finansiering, overføres fra NAV til kommunene.Videre mer fokus på arbeidslinjen i NAV’s arbeid med hjelpemidler, som for eksempel: virkemidler samles i ny arbeidsmarkedslov, NAV-kontorene og arbeidslivssentrene må ha en viss basiskompetanse om fagfeltet hjelpemidler og tilrettelegging til arbeidsliv, samt at hjelpemiddelsentralenes rolle som ressurs- og kompetansemiljø overfor arbeidslivet skal styrkes. Det er kommet en rekke innspill høringen, og det jobbes nå med en samlet uttalelse til YS. Arbeids- og velferdsdirektoratets forslag til tiltak for forbedring av saksflyt på uførepensjon er sendt ut på høring, og AVYO skal gi uttalelse innen 31.10.10. Her er det forslag til organisatoriske endringer som berører brukerne, og store deler av NAV, slik som NAV-kontor, forvaltningsenheter, pensjonsenheter og NAV Pensjon Harstad. Det er viktig å få inn innspill til høringen, for best mulig grunnlag for AVYO’s uttalelse til direktoratet. 25 PROFILEN FAMILIEULYKKESFORSIKRING FOR AVYO-MEDLEMMER Denne YS-forsikringen gir utbetaling dersom du eller noen i din husstand blir rammet av ulykke som fører til medisinsk invaliditet. Beløpet kan brukes til å nedbetale gjeld, bygge om huset eller til å tilpasse hverdagen på andre måter. Invaliditetsgrad og familiesammensetning på skadetidspunktet avgjør beløpet som kommer til utbetaling. 26 PROFILEN Eksempel: Er du enslig og blir 100 % invalid som følge av ulykke, får du utbetalt 38 G som i august 2010 er kroner 2 769 478. årspris for YS-medlemmer: 959 kroner. Les mer på gjensidige.no/ys eller ring Gjensidige på 03100 eller YS Medlemsfordeler på 21 01 39 39. A20692-AVYO/09.10/Foto: Sverre Chr. Jarild FOR bARE 80 KRONER pER MåNED KAN DU SOM ER MEDLEM Få INNtIL 2,7 MILLIONER KRONER I ERStAtNING! AVYOs profilartikler Foto Roar Mortensen 27 PROFILEN For priser og bestilling, kontakt Inger H. Krinnan telefon 21 01 36 94 eller [email protected] 28 PROFILEN 29 PROFILEN AVYOs sentrale tillitsvalgte ØSTFOLD Leder Terje Lindberg NAV Sarpsborg Tlf. 69 01 06 16 [email protected] BUSKERUD Leder Liv Turid Sognebro NAV Buskerud Tlf. 31 02 81 29 • Mobil 900 11 364 [email protected] ROGALAND Leder Nick Myklebust NAV hjelpemiddelsentral Rogaland Mob. 90 78 72 92 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Iren Sandberg NAV Fredrikstad Tlf: 473 14 360 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Berit Espe NAV Hemsedal Mobil 915 40 508 [email protected] Fylkestillitsvalgt: May Sidsel Habbestad NAV Randaberg Tlf. 52 04 79 13 [email protected] AKERSHUS Leder Barbro Husdal Mangen NAV Skedsmo Tlf. 67 25 82 95 • Mobil 975 12 863 [email protected] VESTFOLD Leder og fylkestillitsvalgt: Matilda Nyhus NAV forvaltning Vestfold Tlf. 33 51 27 93 • Mobil 913 61 788 [email protected] HORDALAND Leder Bente Steiner Sæle NAV Arna Tlf.: 53 04 36 09 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Torunn Tjernsli NAV Vestby Tlf: 64 98 55 20 [email protected] TELEMARK Leder Marie Seltveit NAV Kviteseid Tlf. 35 11 43 15 [email protected] OSLO Leder Målfrid Torstensen NAV Forvaltning Oslo - familie Tlf. 21 06 73 02 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Inger Lisbeth Aas Pedersen NAV Skien Mobil 974 38 594 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Gunn Berit Lilleheim NAV Ullern Tlf: 924 33 434 [email protected] AUST-AGDER Leder Per Christian Østeby NAV Arendal Tlf. 37 41 90 50 [email protected] Hedmark/Oppland Leder Ann-Christin Kippersund Willumsen NAV AA-register Tlf. 62 02 40 40 Mobil 408 65 555 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Julie Frivold NAV Arbeidslivssenter Aust-Agder Mobil 951 90 499 [email protected] Fylkestillitsvalgt Hedmark: Elin Løkken NAV Hamar Tlf: 62 02 28 17 • Mobil 815 81 004 [email protected] VEST-AGDER Leder Elin Omdal NAV Ung-etat Tlf. 38 10 41 78 [email protected] Fylkestillitsvalgt Oppland: Kai Henning Stensrud NAV Østre Toten Tlf. 61 41 82 28 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Mona Westvik NAV Kristiansand Mobil 988 87 077 [email protected] 30 PROFILEN Fylkestillitsvalgt: Espen Mikalsen NAV forvaltning Bergen Tlf: 53 04 41 72 [email protected] SOGN OG FJORDANE Leder Sjur Olav Sandal NAV Førde Tlf. 57 01 58 60 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Hege Harberg NAV telefoni Tlf. 57 01 50 55 [email protected] MØRE OG ROMSDAL Leder Roar Mortensen NAV Ålesund Tlf: 70 32 21 80 • Mobil 913 73 015 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Sissel Beate Grønvik NAV Ålesund Mobil 988 65 341 [email protected] SØR-TRØNDELAG Leder Hilde Hov Lauritzen NAV HMS tolketjenesten Tlf. 73 43 84 80 • Mobil 413 24 791 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Anne Skårsmoen NAV Rennebu Tlf. 73 43 74 10 [email protected] FINNMARK Leder: Rune Henriksen NAV Innkreving Tlf. 21 05 11 94 • Mobil 995 49 940 [email protected] NAV kontroll Toril Hofstad NAV Kontroll Vest Tlf. 53 04 42 60 [email protected] NORD-TRØNDELAG Leder Laila Ottesen NAV Stjørdal Tlf. 73 42 02 00 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Tanja Romsdal Paulsen NAV forvaltning Vadsø, avd. Alta Tlf: 78 38 91 00 / 78 38 94 36 [email protected] NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Stein Palm Johansen NAV Hjelpemiddelsentral Østfold Tlf. 69 01 03 52 • Mobil 920 24 297 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Kristin Segtnan NAV Forvaltning Nord-Trøndelag Tlf. 74 73 20 01 [email protected] NORDLAND Leder Are Marthinsen NAV Arbeidslivssenter Nordland Tlf. 75 42 77 01 • Mobil 481 60 035 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Elin Skjellnes Nakling NAV Arbeidslivssenter Nordland Tlf: 815 81 018 [email protected] TROMS Leder Svein Gunnar Hansen NAV Tromsø Tlf. 77 28 56 11 • Mobil 951 45 244 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Johnny Paulsen NAV forvaltning Troms Tlf. 77 85 28 36 [email protected] Andre sentrale tillitsvalgte NAV Kontaktsenter Julie M. Nynes NAV Kontaktsenter Hordaland Tlf. 53 04 33 48 Mobil: 908 88 766 [email protected] NAV Klageinstans Per Reidar Sletner NAV Klageinstans Sør Tlf. 21 07 17 30 [email protected] NAV Pensjon: Magny Klokkerhaug Bakkane NAV Pensjon Porsgrunn Tlf. 90 16 74 69 [email protected] HELFO Svanhild Jenssen HELFO region Oslo Tlf. 21 06 93 27 Mobil 924 14 4 81 [email protected] NAV-Direktoratet Anita Kristiansen Tlf. 21 07 09 31 • Mobil 406 40 240 [email protected] Wenche Bjørke Tlf. 21 07 00 00 [email protected] NAV internasjonalt Else-Margrethe Nielsen Tlf. 21 07 38 02 [email protected] Henvendelser til AVYO via e-post skal skje til [email protected] med kopi til saksbehandler SEKRETARIATET Leder Anne S. Henriksen, tlf. 21 01 36 90/Mobil 913 90 017 Besøksadresse: Lakkegt. 3, 0187 Oslo Postadresse: Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo Nestleder Øyvind Hov Randmæl, tlf. 21 01 39 06/Mobil 977 84 316 [email protected] Tlf. 21 01 36 00 Faks: 21 01 39 04 E-post: [email protected] www.avyo.no [email protected] Kontorsjef Inger H. Krinnan, tlf. 21 01 36 94/Mobil 913 90 015 [email protected] Rådgiver Vanja Thorvaldsen, tlf. 21 01 36 99/Mobil 907 45 220 [email protected] Rådgiver Hilde Gustavsen, tlf. 21 01 36 92/Mobil 913 90 016 [email protected] Rådgiver Per Jørgen Halvorsen, tlf. 21 01 39 05/Mobil 922 43 908 [email protected] Rådgiver Steinar Ekhaugen, tlf. 21 01 39 09/Mobil 456 344 63 [email protected] Førstekonsulent Lill M. Olafsen, tlf. 21 01 36 91/Mobil 900 18 586 [email protected] 31 PROFILEN B -BLAD RETURADRESSE: Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo HUSK Å MELDE ADRESSEFORANDRING Du kan melde deg inn via vår hjemmeside: www.avyo.no eller ved å sende dette skjema til din lokalavdeling INNMELDINGSBLANKETT . .................................................................... / . ............................................... 20 ................................ Jeg ønsker å bli medlem av AVYO Fra (dato) .................................................................................................................................................................................. Navn . .......................................................................................................................................................................................... E-postadresse: .......................................................................................................................................................................... Personnr. (11 siffer) . ............................................................................................................................................................. Privatadr. . .................................................................................................................................................................................. Postnr./Sted .............................................................................................................................................................................. Arbeidssted .............................................................................................................................................................................. Stilling. ............................................................................................ Stillingskode ........................................................ Lønnstrinn .................................................................................... Stillingsandel ....................................................... Tjenesteansiennitet ............................................................................................................................................................... Verver.......................................................................................................................................................................................... For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at AVYO utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til YS’ samarbeidspartner Jeg ønsker / ønsker ikke å bli kontaktet når det gjelder bank og forsikringsordninger Sted ................................................................................................ Dato ........................................................... Underskrift . .........................................................................................................................................................