Transcript Les mer
PROFILEN MEDLEMSBLAD FOR AVYO NR. 4 – 2011 www.avyo.no Profilen utgis av: AVYOs sentralstyre v/Anne S. Henriksen Redaksjon: Anne S. Henriksen, Vanja Thorvaldsen og Kristian Lislerud U U U anklin Gothic Demi Adresse: Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 21 01 36 00 Sentralstyrets medlemmer: Leder AVYO: ANNE S. HENRIKSEN Tlf.: 913 90 017 Nordland, Sekretariatet AVYO [email protected] 1. nestleder : ØYVIND HOV RANDMÆL Tlf. 977 84 316 Oslo, Sekretariatet AVYO [email protected] 2. nestleder : VANJA THORVALDSEN Tlf. 907 45 220 Sør-Trøndelag, Sekretariatet AVYO [email protected] Sentralstyremedlem: Liv Dragsten Tlf. 73 43 80 52 - mobil 482 56 495 Sør-Trøndelag, NAV Midtbyen Trondheim [email protected] Sentralstyremedlem: JULIE M. NYNES Tlf. 23 97 85 13 - mobil 908 88 766 Hordaland, NAV Kontaktsenter [email protected] Tilsattes rep. sentralstyret: STEINAR EKHAUGEN Tlf. 407 27 391 Sekretariatet AVYO [email protected] 1. varamedl: JULIE FRIVOLD Mobil 951 90 499 Aust-Agder, NAV arbeidslivssenter [email protected] Et helsefremmende arbeidsmiljø Den røde tråden gjennom vårt landsmøte var hvordan skape helsefremmende arbeidsplasser, noe som fordrer et inkluderende arbeidsliv hvor også medbestemmelsen blir tatt på alvor. Her hadde vi flere gode og spennende innledere til temaene. Gjennom foredrag fra ledelsen i HELFO og i NAV fikk vi presentert hvordan de opplever å ha det i forhold til disse viktige spørsmål og hvilke utfordringer etatene har. Det må sies å være en stor vilje til å få medbestemmelsen til å være det den er ment å være. Mye er på plass i forhold til struktur og nivåer, men også utøvelse av reell medbestemmelse. Fra begge etatene ble det i tillegg lagt stor vekt på arbeidsmiljøets betydning. Det gode samspillet mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte er vesentlig for utøvelse av god medbestemmelse i HELFO. Felleserklæringen om medbestemmelse i NAV skal være en forsterkning av hovedavtalen og tilpassningsavtalen for NAV. Den uttrykker viljen til å stå sammen slik at NAV kan bli en god arbeidsplass og ikke minst bli opplevd som den velferdsforvaltningen den er ment å være. Landsmøtet vedtok, som en del av prinsipp-programmet, at vi skal være premissleverandører for utvikling av helsefremmende arbeidsplasser.Vi ble enige om at vi skal jobbe for at NAV og HELFO skal bli foregangsarbeidsplasser når det gjelder inkluderende arbeidsmiljø. Dette målet skal vi jobbe aktivt med gjennom de neste tre år og jeg har stor tro på at vi kan lykkes. Det er landsstyret og sentralstyret som må legge videre premisser og sørge for at prinsipprogrammet ikke blir et skrivebordsdokument, men omsatt til praktisk handling. Med den entusiasmen jeg opplever at landsstyret har i forhold til helsefremmende og inkluderende arbeidsplasser med god medbestemmelse, er jeg overbevist om at målet vårt kan oppnås. Det vil selvsagt kreve mye av hver og en av oss, av våre tillitsvalgte og ledere. Samspill, trygghet, tillit og mestring er grunnleggende faktorer for at vi skal trives. I tillegg kommer forståelige og utviklende arbeidsoppgaver som betyr noe for den enkelte ansatte og for brukerne av våre ulike tjenester.At ansatte opplever at de har innflytelse og mulighet til å påvirke og være involvert i det som skjer på arbeidsplassen er sentralt når en snakker om helsefremmende arbeidsplasser. 2. varamedl: Line Jensen Tlf. 78 38 96 24 - mobil 952 82 182 Finnmark, NAV forvaltning Vadsø [email protected] Verdier og holdninger har avgjørende betydning når en skal jobbe med ulike mennesker. AVYOs verdier er nærhet, åpenhet, dyktighet og engasjement, selvstendighet og sist men ikke minst fleksibilitet. I AVYO sier vi at vi skal ta vare på enkeltmennesket i fellesskapet. Klarer vi å holde den fanen høyt er vi godt på vei i forhold til inkluderende arbeidsliv. 3. varamedl.: Gerd Navarsete Tlf. 239 79 257 - mobil 992 95 740 Nord-Trøndelag, NAV kontaktsenter Namsos [email protected] Et annet mål er å jobbe aktiv for at det blir et YS forbund i NAV og et i HELFO. Det krever godt samarbeid med andre YS- forbund.YS lederen var klar i sin tale til landsmøtet på at to må bli til et. I denne typen arbeide kreves det også trygghet og tillit for at vi skal kunne gå sammen om felles mål.Vi samarbeider godt i dag og jeg har tro på at vi skal nå målet vårt. Redaksjonen avsluttet 01.11.2011 Opplag: 4500 Jeg ser fram til tre nye år som leder for AVYO sammen med sentralstyret, landsstyret, medlemmer, tillitsvalgte og sekretariatet i AVYO, i tillegg til ulike samarbeidsparter. Forsidebilde: Fra landsmøtet Foto: Roar Mortensen Hilsen Anne S. Henriksen Trykk: Trykkpartner Grytting AS www.trykkpartnergrytting.no ............................. 2 PROFILEN AVYOs landsmøte 2011 Tekst og foto Kristian Lislerud AVYO avholder landsmøte hvert tredje år. I dagene 24. – 27. oktober avholdt AVYO sitt 27. ordinære landsmøte. Landsmøtet er AVYOs høyeste politiske organ og fatter vedtak i politiske saker knyttet til NAV, HELFO og fagpolitiske saker. Landsmøte er også et sted for løft, inspirasjon og nettverksbygging. Dette landsmøtet hadde inkluderende arbeidsliv og helsefremmende arbeidsplasser som gjennomgående tema. Medbestemmelse sto også sentralt i landsmøtet. Forbundslederens landsmøtetale Anne S. Henriksen tok opp en rekke tema i sin landsmøtetale, på den måten ga hun en innramming av landsmøtets tema og politiske saker. Noen viktige tema fra talen er vel verdt en gjengivelse: - Inkluderende arbeidsliv Som hovedtema for landsmøtet vårt har vi valgt hovedoverskriften helsefremmende arbeidsplasser.Arbeid er i seg selv helsefremmende for de aller fleste. Det betyr ikke at vi konstaterer det og så er vi ferdig. Kontinuerlig fokus på forebyggende HMS arbeid er helt nødvendig. Vi må jobbe med det kollektive og med det individuelle. IA – avtalen er en forkortelse for inkluderende arbeidsliv. Kanskje vi skulle bruke benevnelsen fullt ut for virkelig å ta inn over oss hva det gjelder: -et arbeidsliv hvor det er plass til alle og hvor vi også skal legge til rette for at alle som kan, får reell mulighet til å delta. Det er dette som er arbeidslinjen og det angår oss alle og vi som er tillitsvalgte har et særlig ansvar sammen med arbeidsgiver. I den nye IAavtalen er nettopp tillitsvalgtes rolle i dette arbeidet forsterket. …forts s. 4 AVYOs leder Anne S. Henriksen 3 PROFILEN ............................. forts… Et mål vi kan sette oss er at NAV og HELFO skal bli foregangsarbeidsplasser når det gjelder inkluderende arbeidsliv. - Velferdsstatens utvikling Våre medlemmer jobber midt i hjertet av velferdsstatens oppgaver. Det har de valgt selv fordi det er så kjempeviktige oppgaver som betyr så mye og ofte har avgjørende betydning for enkeltmennesker i vårt samfunn.Våre medlemmer gjør en veldig god jobb. Det er selvsagt alltid rom for nye, endrede og mer effektive måter å utføre ulike oppgaver på og her opplever jeg veldig stort engasjement, kritiske og konstruktive forslag til forenkling og forbedring av lover og regler, og ikke minst til ulike arbeidsverktøy. ............................. 4 PROFILEN - Samarbeid og politisk ansvar Vi samarbeider godt innad i YS og har samarbeidsavtale med DELTA nå det gjelder ansatte i NAV kontor. Det er jo det mest utfordrende og kompliserte nivået i NAV og det som det naturlig nok knytter seg størst forventninger til hos brukerne. Mitt inntrykk er at vi gjennom dette samarbeidet har bedret medbestemmelsen og bidratt til større forståelse for den krevende rollen som ansatte i NAV-kontor har. De skal tjene to herrer, staten og kommunene og de skal utføre arbeidsoppdraget på en slik måte at brukerne ikke merker at det er to eiere. Her er det fortsatt langt igjen. Stortinget må ta hoveddelen av ansvaret for de problemene som har oppstått og som vil komme framover. Fra YS sa vi klart fra at tjenestene i NAV kontorene burde være statlige. Det er jeg fortsatt helt overbevist om at de vil bli en gang i framtiden. Selv om vi ikke har samarbeidsavtale med PARAT så har vi et godt samarbeid sentralt, i forhold til sentrale saker.Vi er ikke uenig i de ulike sakene i medbestemmelsesapparatet, men jeg erkjenner at vi har et stykke vei å gå før vi når AVYOs mål, som er et YS forbund i NAV og HELFO. - Dyktige tillitsvalgte Dyktige lokale tillitsvalgte er bærebjelken for at medlemmene skal bli ivaretatt og for at AVYO skal vokse. Også i AVYO må vi jobbe for å få medlemmer til å ta på seg rollen som tillitsvalgt. Trenden som er målt i YS Arbeidslivsbarometer viser noen skyer i horisonten i forhold til tillitsvalgtrollen og fagforeningenes legitimitet. Lønns og arbeidsvilkår er fortsatt nummer en av det som forventes at fagforeningene skal ta seg av på vegne av fellesskapet. - Modernisering I NAV og HELFO er det hele tiden arbeid med og forslag til forbedringer og moderniseringer. I NAV må nytt og bedre IKT-verktøy utvikles og implementeres. Et veldig nødvendig og langsiktig prosjekt som vil og må få betydning for oppgaveløsningen og organiseringen av NAV. Det er spennende og utfordrende for oss som tillitsvalgte å få være med å bidra i de ulike prosessene. - Lojalitet og medbestemmelse Er AVYO for lojale mot arbeidsgiver og det politiske miljø, mister vi vår kritiske sans? Tør vi ikke å si fra når vi jobber sammen så tett som vi gjør? Mitt svar er nei på alle disse punktene, men det er utrolig viktig å hele tiden ha oppmerksomhet på dette.Vi er og skal være konstruktive bidragsytere, det er YS filosofien. Min erfaring er at arbeidsgiver, politikere og andre som vi samarbeider med opplever oss som både kritiske og konstruktive.Vi har evne til å endre standpunkt og mening når vi gjennom dialog og prosess ser at bedre løsninger kan finnes.Vi setter oss godt inn i ulike saker og har orden, det får vi ofte skryt for. Vi er ikke enige med arbeidsgiver i alt, medbestemmelsen er under kontinuerlig utvikling, også den i positiv retning. Felleserklæringen om medbestemmelse i NAV som vi har jobbet med det siste året er et klart uttrykk fra NAV direktøren og organisasjonene på at vi skal ha reell medbestemmelse. Den er ikke ment å komme i stedet for eller svekke Hovedavtalen og tilpassningsavtalen. - Museumsvoktere eller fornyere Hva med oss selv i AVYO- er vi klare for modernisering. Noen sier at fagforeningene er konservative nærmest som museumsvoktere. Jeg opplever at vi gjennom stadig fornying og endring av våre styringsdokumenter som vedtekter og prinsipprogram, hvor vi legger stadig større vekt på fleksibilitet, beveger oss bort fra museumsmetaforen. Vi skal ikke legge alt på båten, men ta vare på det som er nødvendig, lytte til medlemmenes mange ideer, ta også de unge på alvor og tørre å prøve litt nytt. 5 PROFILEN ............................. ............................. Inger Brennecke – leder AVYO Buskerud Brennecke ønsket velkommen til fylket som har alt, – fra vakker skjærgård, til fjell og vidder. Fylket grenser til 7 andre fylker og har tre byer, Hønefoss, Kongsberg og fylkets hovedstad Drammen. Avslutningsvis kom Inger innom den kulturelle del av fylket, der Asbjørnsen og Moe fikk en sentral plass med høytlesning av Asbjørnsen og Moes erotiske eventyr! Dikterene hadde sine røtter og bosted I fylket. Inger ga et bilde av Buskerud som var fylt av stolthet og kjærlighet. Inger H. Brennecke – AVYOs fylkesleder Buskerud fylkesdirektør NAV Buskerud – Elisabeth Holen Holen ønsket velkommen til fylket. Hun la vekt på at fylket tross sine variasjoner, er et gjennomsnittsfylke.Variasjonene kommer blant annet til uttrykk gjennom NAV-kontorene, med Drammen som det store med 150 ansatte og Flå med 2 ansatte. Også når det gjelder tiltak og stønader er fylket et gjennomsnittelig fylke. For Holen var det viktig å understreke at det under omstilling er viktig med dyktige tillitsvalgte. Samarbeid med tillitsvalgte er avgjørende. Skal det være dyktige tillitsvalgte må arbeidsgiver legge til rette, slik at vi får tillitsvalgte med god rolleforståelse og kompetanse. Fylkesdirektør Elisabeth Holen Fredrik Støtvik – 2. nestleder i YS-Stat Støtvik representerte YS-Stat under landsmøtet.YS-stat leder Pål N. Arnesen har høsten 2011 hatt studiepermisjon, dermed har 1. nestleder Henriksen i høst fungert som leder av YS-Stat og 2. nestleder Støtvik har fungert som 1. nestleder. Men siden Henriksen er leder av AVYO trer Støtvik inn som YS-statleder under landsmøtet. Med andre ord et omfattende bytte av klær og hatter som Støtvik gjorde et artig poeng av. Støtvik fortsatte med å trekke frem YS-stats konstruksjon, som forhandlingssammenslutning for 14 YS-forbund. I YS-stat såvel som i YS bidrar AVYO solid i ulike utvalg og arbeidsgrupper. Ikke minst trakk han frem den innsatsen Henriksen har lagt ned i høst som leder av YS-stat – vel verdt gode ord, en blomsterbukett og en klem. Fredrik Støtvik og Anne S. Henriksen 6 PROFILEN Valg og politikk i landsmøtet En viktig og alltid like spennende del av landsmøtet er valg av nytt sentralstyre. Valget ga som resultat at to nye kom inn i styret og en fikk ny funksjon – innføring av rollen som 2. nestleder. Det lå en vedtektsendring bak dette. De som gikk ut av styret hadde frasagt seg gjenvalg. Under behandling av prinsipprogrammet fastslo landsmøtet enstemmig som hensiktsmessig, et mål om et YS-forbund i NAV og HELFO. AVYO har til nå vært en forkortelse for Arbeids- og velferdstilsattes landsforbund. Landsmøtet vedtok at forbundets navn nå skal være AVYO. I prinsipprogrammet ble det også vedtatt: • NAV og HELFO-ansatte, samt frilanstolker kan være medlem i AVYO • I YS må det være et forbund for ansatte i NAV og HELFO. • Det ble programfestet at NAV og HELFO må være best på. helsefremmende arbeidplasser. • AVYOs avdelinger skal ha selvstendig økonomi. Et nytt styre innebærer også at noen forlater sentralstyret. Børre Steiro, fra Sortland i Nordland, ble takket av etter 3 perioder i sentralstyret. Steiro har nedlagt et solid arbeid i sentralstyret, såvel som landsstyret og i egen avdeling. Steiro ble takket av med stående applaus fra landsmøtet. Anne S. Henriksen takket Børre Steiro for sin solide innsats i sentralstyret. Foto R. Mortensen. Fra venstre: styremedlem Julie Nynes - Hordaland, varamedlem Line Jensen - Finnmark, 2. nestleder Vanja Thorvaldsen – Sør-Trøndelag, ansattes rep. Steinar Ekhaugen – sekretariatet, leder Anne S. Henriksen - Nordland, 1. nestleder Øyvind H. Randmæl - Oslo, varamedlem Gerd Navarsete – Nord-Trøndelag, varamedlem Julie Frivold – Aust-Agder, og styremedlem Liv Dragsten – Sør-Trøndelag. 7 PROFILEN ............................. HELFO – fungerende ass. direktør Johnny Mathisen Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet som ivaretar sentrale helserettigheter gjennom forvaltning av viktige stønadsordninger for befolkningen. AVYO har mange medlemmer blant de rundt 650 ansatte i HELFO. Johnny Mathisen er ansatt som direktør for region sør, men fungerer p.t. som assisterende direktør for HELFO. Han innledet med å gi landsmøtedelegater og gjester et innblikk i hva HELFO er – eller som han sier ”hvem er vi”. Felles kultur HELFO har fra starten vært tydelig i forhold til ambisjoner og i krav til ledere og medarbeidere. I løpet av 7 år har organisasjonen gått fra å være en desentralisert regelforvaltning til et enhetlig service- og kontrollorgan, med lokasjoner over ”hele” Norge, inklusive 19 regionale fjernarbeidsplasser. Dette har ikke vært problemfritt, men med bred prosess i utvikling av felles verdigrunnlag har organisasjonen bygget felles sin kultur. ”HELFO-ånden” handler om kulturbygging og vedlikehold. Helse, miljø og sikkerhet HELFO kan vise til gode resultater og har noen suksesshistorier å vise til, og vi er stolte av organisasjonen vår. Samtidig må vi si at veien har vært og er krevende. Vi har tilfeller hvor det har gått på helsa løs, hvilket innebærer at vi har sviktet. Samlet arbeidsmiljø påvirkes noen ganger negativt slik at særlige tiltak må iverksettes. Arbeidet med sikring av et forsvarlig arbeidsmiljø må være en prioritert del av løpende drift. Samarbeid og medbestemmelse Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte står sentralt i det moderne arbeidsliv, også hos oss i HELFO. Medbestemmelse etter Hovedavtalen er på plass, og fungerer Hovedtillitsvalgt HELFO Svanhild Jenssen, direktør Johnny Mathisen og Sigrun Kristine Nielsen. godt, både sentralt og lokalt. Det samme gjelder i forhold til arbeidsmiljøutvalgene. I tillegg er det faste møtepunkter for informasjon og drøfting med Helsedirektoratet. Tillitsmannsapparatet og vernetjenesten er en utvilsom ressurs, samarbeidet må hele tiden vedlikeholdes. Det er viktig å se på hvordan vi samhandler når vi møtes, forstår vi det samme – har vi klarhet i mål, virkemidler og rammer? Dette er sentralt i forhold til god medbestemmelse. Direktør Inger Johanne Stokke og Hans I. Dahl HR-direktør Inger Johanne Stokke og Hans I Dahl snakket om medbestemmelse. Et viktig område de belyste var de sentrale parters arbeid for en NAV-tilpasset plattform for medbestemmelse.Vi har hovedavtalens §1, erklæringen bygger på intensjonene i denne. Men hvorfor og hvordan skal medbestemmelsen innrettes i NAV? De tillitsvalgte er kunnskapsrike, tar ansvar for sin rolle. De medvirker aktivt til og forplikter seg på, resultater som er – godt for brukerne (levere samfunnet det som er bestillingen) – bra for etaten (sikre dens omdømme og tillit hos eierne) – trygger gode arbeidsplasser (være utviklende for de ansatte) Hans I. Dahl, Anne S. Henriksen og Inger Johanne Stokke Etaten skal nå igjennom fire store prosesser: •Gjennomføring av ny virksomhetsstrategi •Videremodernisering av etaten/NAV ved hjelp av IKT •Kvalitetssystemet i etaten/NAV •Organisasjonsvurdering av direktoratet, med mulige konsekvenser for andre deler av etaten Vi vil oppleve at endringer er vår hverdag. Med endringer må vi gjøre andre ting enn det vi er vant med. Det krever til dels ny kompetanse og nye arbeidsmåter. Alle endring setter vår mestring på prøve. Skal vi som medarbeidere, og etaten, hele tiden kunne leveredet vi skal, må vi holde mestringsevnen høy hos alle til en hver tid. Medbestemmelse dreier seg selvsagt også om å sikre at alle våre arbeidsplasser har godt arbeidsmiljø og medarbeiderskap. Medbestemmelse dreier seg også om å skape og opprettholde mestring på arbeidsplassene våre. De sentrale parter har arbeidet mye med en plattform for medbestemmelse. Navnet har blitt Tryvannserklæringen. Dokumentet vil ligge sentralt for arbeidet med medbestemmelse i etaten. Erklæringen understreker både arbeidsgivers og organisasjonenes ansvar for medbestemmelse. Samtidig som dette munner ut i klare felles mål for partenes arbeid. Sentralt i dette står blant annet endringsevne, motivasjon, gjennomføringskraft, arbeidsmiljø og omdømme. Egentlig finnes det ikke noe alternativ til medbestemmelse, avsluttet de to! Derfor er det viktig med et godt samarbeid mellom partene, for at vi skal kunne gjennomføre disse prosessene, og for at etaten skal bevare motivasjon og begeistring gjennom ulike faser underveis. ............................. 8 PROFILEN NAV-direktør Joakim Lystad brukere, 2,2 av disse er fornøyde brukere. Vi må allikevel utvikle oss, nye datasystemer og økt kompetanse vil stå sentralt i denne utviklingen. Det er ikke minst viktig å ha medarbeidere som forstår arbeidsmarkedet og forstår de menneskene de møter. opplevde en organisasjon med entusiasme. Jeg møtte hovedtillitsvalgte som sa, - vi vil lykkes! At mediabildet nå er annerledes tror jeg er fordi vi gjør en bedre jobb. - Det viktigste er å få folk i arbeid. I det protestantiske nordeuropa skal vi få lønn som fortjent, det ligger i kulturen. I tillegg har vi ikke råd til et samfunn der så mange står utenfor arbeidslivet. Menneskekunnskap og evnen til å forstå folk og ha denne kunnskapen er avgjørende. Gerhardsen sa en gang; ingen skal stå med lua i hånda. Det er en rettighet du har når du ikke klarer det å motta ytelser. - Lystad fortsatte, - mye går bra i NAV, mange brukere er førnøyd, men fremdeles gjenstår utfordringer før vi har akseptabel brukertilfredshet.Vi har 2,8 millioner - Lystad trakk tilslutt fram HKI–indeksen i etaten og uttrykte glede over at energien i etaten løfter seg. Dette er en viktig forutsetning for å lykkes som etat. Joakim Lystad en leder med klart blikk og gjennomføringsvilje. - Lystad åpnet med følgende humorfylte kommentar, - Jeg visste at NAV var svært, men ikke så grisesvært! 50 ulike stønader. Nitten tusen ansatte. Budsjett på 330 milliarder. - Da jeg kom til NAV, sa Lystad, så visste jeg ikke hva som møtte meg, men jeg YS-leder Tore Eugen Kvalheim Kvalheim hadde tema IA-arbeidet, med vekt på de sentrale parter. Kvalheim har et dypt engasjement I utviklingen av IAavtalen. Kvalheim understrekte at IA-avtalens delmål tre, om å forlenge yrkesaktiviteten etter fylte 50 år med seks måneder, er like viktig som å redusere sykefraværet og å få flere personer med redusert funksjonsevne ut i jobb. Arbeidet med å redusere sykefraværet må gå hånd i hånd med seniorpolitiske tiltak. Det dreier seg ikke bare om å redusere sykefraværet, slik som vi ofte kan få inntrykk av. Norsk seniorpolitisk barometer, som SSP (Senter for seniorpolitikk) har tatt initiativ til, viser at både arbeidsglede og følelsen av å mestre på jobb bare øker med alderen. For hver enkelt av oss står opplevelsen av at vi fortsatt har noe å bidra med på arbeidsplassen sentralt, selv om vi har passert en viss alder, sier Tore Eugen Kvalheim og understreker at landet trenger all arbeidskraft som kan skaffes. YS-leder Tore Eugen Kvalheim og landsmøtets dyktige dirigenter Liv Dragsten og Kari Vollevik Knudsen. Vi trenger alle hender i arbeid.Vi blir færre yngre og flere eldre til å holde produktiviteten og velferden oppe på dagens nivå. Det er avgjørende at vi jobber lenger. Under temadelen om IA I dette nummeret av Profilen er seniorrådgiver Finn Berge Haalands foredrag under landsmøtet gjengitt. Sammen med Kvalheim har Berge Haaland nedlagt et betydelig arbeid knyttet til IA, overfor de sentrale parter. 9 PROFILEN ............................. Forsker Dag Runar Jacobsen Forsker Dag Runar Jacobsen er førsteamanuensis ved Rokkansenteret, som har stått sentralt I evalueringen av ulike deler av NAV-reformen. - Dag Runar Jacobsen forsker på medbestemmelse i NAV. Han ga et varsko som en del av sitt budskap: pass på så dere ikke organiserer dere vekk fra medbestemmelse! NAV er vanskelig å ha med å gjøre, ikke minst fordi beslutninger fattes i Stortinget, i NAV og i forhandlinger. Det er ikke alltid disse drar i lag og det kan være uklart hva som avgjøres, og hvor avgjørelser tas. Politikken har vært tett på NAV, og dette har skapt utfordringer, ikke minst fordi mange forutsetninger er lagt politisk. - I sitt forskningsnotat om medbestemmelse har særlig tre spørsmål stått sentralt: hva som skjedde, hvorfor det skjedde, og hvilken rolle tjenestemannsorganisasjonene spilte i prosessen.Var de medspillere eller motspillere. Det legges særlig vekt på hvilken betydning tjenestemannsorganisasjonenes rolle og deltagelse hadde for gjennomføringen av reformen, i form av hvordan hoveddimensjonene for organiseringen av NAV ble besluttet, fortolket, definert og iverksatt ut over i reformprosessen. Analysen viser at organiseringen av Nav ikke ble en entydig prosess i retning av et robust utfall. Organiseringen av NAV startet med planer og modeller hvor de lokale og multifunksjonelle NAV-kontorene var i reformens midte som det avgjørende suksesskriterie. Det bærende reformsymbolet var «en dør» i møte med brukeren. Den modellen som ble sentral i iverksettingen de første årene innebar imidlertid et overordnet fokus på betydningen av «baklandet» i etaten. Det vil si forvaltnings- og spesialenhetene, og omfattende overføring av oppgaver, ansatte og kompetanse fra de lokale NAV-kontorene til dette baklandet. I denne prosessen ble tjenestemannsorganisasjonene svært sentrale. Dag Runar Jacobsen For det første i å utforme og opprettholde en opposisjon for reformen med særlig kritikk mot kontorenes neddempede rolle og forvaltningsenhetenes oppblåste rolle, i den sentrale ledelsens fortolkning av politiske vedtak. For det andre at tjenestemannsorganisasjonene som formelle organisasjoner har vært avgjørende bidragsytere i å holde det et fundament knyttet til kultur og verdier. Organisasjonene har vært levende som nødvendige premiss- og innholdsleverandører, til supplerende modeller og fortolkninger av reformens retning og etatens organisering. Et landsmøte er også inspirasjon og fest Til en festaften kreves en dyktig toastmaster. Leder av av AVYO avdeling Vest-Agder, Per Christian Østeby ledet kvelden på en eminent måte. Østeby styrte middagens 16 talere, med bløte konsonanter og fasthet. Per Christian Østeby. Forsidebildet på dette nummeret av Profilen er et utsnitt av delegater kledd i bunader fra hele landet – en landsmøtefestaften er høytid. ............................. 10 PROFILEN For mange var landsmøtets store overraskelse og begivenhet intimkonsert med Jo Nesbø og Lars Jones. Mange vil først og fremst ha bilde av Jo Nesbø som forfatter, ikke rart, for tiden er han Norges mestselgende forfatter i utlandet. På flyplasser over store deler av Europa er det egne reoler med hans bøker om den litt forsoffne politimannen Harry Hole. Jo Nesbø har en variert erfaringsbakgrunn, som fotballspiller, finansmann og musiker. For mange er Nesbø kjent fra gruppen Di Derre. Gruppens navn ble valgt fordi mange kommer inn i plateforetninger og sier ”Jeg skal ha en plate med de derre… ”. Dermed var navnet greit, det var bare å gå inn i platebutikken å be om en plate som het de derre med de Derre. Jo Nesbø avleverte en inspirerende intimkonsert, der han demonstrete sine fortellerevner, kombinert med musikalske evner. At låtene var kjent ble klart når allsangen dro i gang over gamle Nesbø låter. En takk Et landsmøte er et stort arrangement, med sentralstyre, landsstyre og landsmøte, fem dager til ende. Også denne gang gikk det knirkefritt i alle ledd. Det er naturligvis mange som har bidratt til dette. Allikevel må sekretariatets egen Inger Krinnan trekkes helt spesielt frem. Hun er et eventbyrå i seg selv, som holder hånden over helheten, samtdig som hun passer på den enkeltes ve og vel. Anders Hanson – Helsefremmende arbeidsplasser Anders Hanson – Svenska Hälsopromotion Gruppen AS - Hanson la vekt på det relasjonelle og enkeltmennesket i sitt åpningsforedrag på landsmøtet. Et enkelt men viktig perspektiv ligger i at når man arbeider med noe en trives med – så er det helsefremmende. Det er viktig å finne frem til oppgaver en behersker og brenner for. Hanson trakk fram den 12 år gamle gutten Joakim som eksempel, han vår ikke noe skolelys i matematikk. Det førte til en spiral som gikk nedover både i motivasjon og arbeidslyst. I sløyd derimot, fikk Joakim gå inn i oppgaver som ga han motivasjon og iver, det var et område han behersket. Joakim sa; - jeg kan noe – det bygger selvtillit. Så enkelt er det egentlig med arbeidslivet også, sa Hanson. Tema: Inkluderende - Hva for slags arbeidsliv er det vi har i dag. Det er enkelt å ha det bra, men det er vanskligere å føle seg bra. Før fikk alle arbeid, på gården, på fabrikken osv. Man lærte arbeidet gjennom praktisk arbeid. De hadde mye å gjøre, men stresset ikke. Jobben var trivelig den gang, sa Hanson. I dag er det mangfold, marked, nettverk, kompleksitet, forståelse, effektivitet, kommunikasjon, vi skal være oppkopplet hele døgnet, forandring. Hanson reiste spørsmålet om hvordan dette påvirker oss i dagens samfunn? - Avslutningsvis sa Hanson: hvordan er det mulig for et menneske som ikke føler seg bra og lykkes i sitt arbeide? arbeidsliv Tekst Kristian Lislerud Vi har valgt inkluderende arbeidsliv og helsefremmende arbeid, som et hovedtema i dette nummeret av Profilen. Nå runder vi 10 år med IA-avtale, – hvordan og hvorfor startet dette arbeidet? Målet med Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) er å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide. I februar 2010 ble den tredje IA-avtalen undertegnet av myndighetene og partene i arbeidslivet. Den første IA-avtalen ble undertegnet i desember 2001, med en varighet på fire år. Bakgrunnen var en utvikling der stadig flere gikk ut av arbeidslivet og over på langvarige trygdeordninger. Høsten 2003 ble avtalen evaluert, og i desember samme år signerte partene en erklæring om videreføring ut avtaleperioden.Avtalen ble evaluert på nytt høsten 2005, og den 14.12.2005 ble det inngått en ny intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv med varighet til 31.12.2009. 24. februar 2010 ble partene enige om en ny IA-avtale, som varer fram til 31. desember 2013. Intensjonsavtalenes mål har i hovedsak vært de samme, med ett hovedmål og tre delmål. For den nye IA-avtalen er det overordnete målet: ▪ Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. De tre delmålene er: ▪ Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent. ▪ Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. De konkrete målene fra tidligere tilleggsavtaler videreføres. ▪ Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). I forkant av ny IA-avtale ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle vurdere og konkretisere ulike tiltak for å nå målene i IA-avtalen. Ekspertgruppens foreslår blant annet at arbeidsgiver skal være med å finansiere sykefravær over 8 uker, samtidig som arbeidsgiverperioden kortes ned fra 16 til 10 dager. Gruppen foreslår også omfattende opplæring/kompetanseheving av leger/ sykmeldere, og en forsterking av sanksjoner overfor alle parter (arbeidsgiver, arbeidstaker og lege/sykmelder) hvis de unnlater å følge opp sine forpliktelser. Forslagene til ekspertgruppen er omfattende og forutsetter blant annet flere lovendringer. I tillegg til IAavtalen ble det derfor undertegnet en protokoll, der det går fram at en del av Ekspertgruppens forslag skal drøftes og utvikles videre i løpet av 2010. Implementering av disse tiltakene vil skje i 2011. 11 PROFILEN ............................. Hvorfor satse på IA? Tekst og foto Kristian Lislerud Finn Berge Haaland, seniorrådgiver i YS, er en nestor i IA-sammenheng. Han har deltatt aktivt i dette arbeidet fra den første IA-avtalen ble tegnet i 2001.YS-leder Tore Eugen Kvalheim og Berge Haaland, er aktive på sentralt plan i forhold til de andre partene i IA-arbeidet, -arbeidsgiverne og regjeringen. Under foredraget på AVYOs landsmøte dro han et riss over IA-arbeidets historie og intensjoner. Hovedfokus var allikevel på elementene i den nye IA-avtalen: - IA avtalen skal oppfylle flere mål for samfunnet.Avtalen skal sikre framtidig behov for arbeidskraft, redusere offentlige utgifter og ikke minst skape et inkluderende samfunn. Det siste er ikke minst viktig og utgjør en verdi tuftet på den enkeltes verdi som menneske. Nettopp denne siden av IA-arbeidet gjør dette til et arbeid, der det er viktig å bryte ned motkrefter i forhold til inkludering. Det må skapes en felles dugnad for å endre holdninger, solidaritet med grupper som lett faller utenfor, synlig fellesansvar for samfunn og samfunnsutvikling og et løft for arbeidsmiljøet i en tid med stadig mer grenseløse krav. - Det er arbeidsplassen som er arenaen for IA-arbeidet, ved at løsninger skapes på arbeidsplassen. Det betyr at lederansvaret står helt sentralt. Det må legges større vekt på arbeidsmiljø og nærværsfremmende arbeid, forebygging og tilrettelegging.Arbeidsgiver ansvar skal tilrettelegge og har vidtgående plikt i henhold til arbeidsmiljøloven (AML). - IA-avtalen er et gjensidig forpliktende trepartssamarbeid mellom de sentrale partene. Det er gjensidige forpliktelser i dette, slik som å bidra til at flest mulig virksomheter slutter seg til IA-avtalen, gjennom inngåelse av ny eller justering av eksisterende samarbeidsavtale. En skal også arbeide aktivt for at enkeltvirksomheter stiller opplærings- og arbeidstreningsplasser til rådighet for personer som ikke har et arbeidsforhold og personer som har redusert arbeids- og funksjonsevne. Innsatsen skal rettes mot områder med ............................. 12 PROFILEN Seniorrådgiver i YS – Finn berge Haaland. særlige utfordringer innenfor bransjer, sektorer, næringer og grupper gjennom å igangsette utviklingsprosjekter for å målrette og justere tiltak innenfor IA-arbeidet. Lokalt ligger det klare føringer å arbeide for et godt arbeidsmiljø med vekt på toleranse og mangfold. - IA-avtalen og IA-arbeidet er et trepartssamarbeid, der den tillitsvalgte og arbeidsgiver nå har en sentral og viktig rolle. Særlig den tillitsvalgtes rolle er forsterket i den nye avtalen. Dette kommer til uttrykk for eksempel gjennom disse elementene: •Arbeide for at så mange arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud som mulig gjennomfører IA-kurs. •I fellesskap å utvikle veiledningsverktøy til bruk i virksomhetene. •Arbeide for at sykmeldte eller personer som kan unngå sykmelding gjennom tilrettelegging. •Å være pådrivere for ulike forsøksordninger som kan ha god effekt på nærværsarbeidet. •Partene skal sette aktivitetsmål basert på nasjonale mål, tilpasset utfordringer og forutsetninger innenfor de ulike tariffområder, for å støtte opp om virksomhetenes arbeid. •Partene skal bidragsyter til at sektorer/bransjer med høyt fravær får økt kunnskap om årsakssammenhenger til fravær i sine virksomheter/bransjer og at de iverksetter tiltak i tråd med IA-avtalens målsettinger. •Utvikle verktøy spesielt tilpasset ulik organisasjonsgrad og virksomhetsstørrelse. •Partene skal delta i det løpende arbeidet med å følge opp lokal og sentral IAaktivitet gjennom deltakelse i regionale og nasjonale koordineringsgrupper. Om prosjektet: Det er med andre ord ikke noe lite ansvar som legges på partene i arbeidslivet. For å understøtte de tillitsvalgte vil hovedorganisasjonene, med YS som selvskreven aktør samarbeide med å utarbeide et felles verktøy for tilretteleggingsarbeidet i virksomhetene.Verktøyet finner du allerede på www.Inkluderende.no (se egen omtale). Bak prosjektet står organisasjonene som står bak avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv; LO, Unio, YS, Akademikerne, Spekter, HSH, KS, Fornyingsog administrasjons- og kirkedepartementet og NHO. Prosjektet er finansiert av NAV gjennom programmet ”FARVE – forsøksmidler arbeid og velferd” samt NHO, YS, HSH og LO. - Et opplegg for obligatorisk opplæring for sykemelder og system for systematisk tilbakemelding til den enkelte leges sykemeldingspraksis er nå utarbeidet, implementert som krav til leger fra 1. juli. det har også skjedd regelverksarbeid for endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven i tråd med protokollen, herunder flytting av stoppunkter, avvikling av aktiv sykemelding, legenes deltakelse i dialogmøter, obligatorisk opplæring for sykemelder. Lov endringene trådte i kraft 1.juli 2011. Avgjørende i dette er tidligere innsats i oppfølging av den sykemeldte. Dette er vel kjent for NAV og medfører også nye viktige oppgaver for NAV i samfunnet. Avslutningsvis reiste Haaland to spørsmål til ettertanke: - YS tillitsvalgte skal bidra til at IA avtalens overordnede mål om å forebygge og redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet samt hindre utstøting fra arbeidslivet blir realisert. Hvordan bør YS forbundene arbeide med dette slik at de tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass har den nødvendige kunnskap? - Hvordan kan vi som tillitsvalgte og YS, arbeide for å stimulere til at personer med redusert funksjonsevne gis mulighet til arbeid og bidra til at yrkesaktive etter fylte 50 år forlenger arbeidskarrieren med 6 måneder? Spørsmålene gir hverdagsettertanke, ikke minst fordi disse to delmålene i IA-avtalen har blitt noe fortrengt til fordel for reduksjon av sykefraværet. Hvorfor Etter IA-avtalen som ble signert i 2010, er partene forpliktet til å utarbeide nytt opplæringsmateriell for å øke kunnskap og engasjement om IA, spesielt hos arbeidsgivere og tillitsvalgte. NHO inviterte de øvrige parter til samarbeid om å lage et felles verktøy. Hva Etter 10 år med IA-arbeid, ønsket vi å lage noe nytt, noe som bidrar til læring ved først og fremst skape engasjement for arbeidsmiljøarbeid på arbeidsplassene og til å få flere og bedre IA-virksomheter. Vi skulle lage et produkt som passer små og store virksomheter, offentlig og privat sektor, virksomheter med og uten IA-avtale. Produktet skal skape engasjement hos ledere, tillitsvalgte og verneombud. Det har derfor vært nødvendig med bred involvering og grundige drøftelser før konseptet ble valgt. Konseptet vi har landet på er tre interaktive filmer som tar opp ulike IA-relevante problemstillinger og som skal brukes til å bevege oss et skritt lengre i IA-arbeidet uavhengig av ståsted. Brukeren, individ eller gruppe, vil underveis i filmen stilles overfor en valgsituasjon og videre handling vil avhenge av det valg som blir tatt. Det vil også ”poppe opp” aktuelle temaer fra filmen som brukeren kan velge å legge i sin handlekurv for å lese mer om etter filmene.Temaene som er aktuelle i filmene, vil synliggjøres på websiden. Det er derfor ikke en total IA-webportal som presenteres, men filmrelevante temaer. Det har ikke vært mulig å ha kulisser fra alle næringer i løpet av tre filmer, vi har derfor valgt temaer vi mener er aktuelle uavhengig av næring/sektor. Vi har ikke laget en instruksjonsfilm i ”riktig IA-arbeid”, men prøvd å få til realistiske utfordringer vi møter i arbeid og som stiller oss overfor valg, og som kan skape debatt, også om eget arbeidsmiljø. Vi har valgt å ikke fokusere på mål eller målgrupper i IA-avtalen, men forsøkt å få tak i noen underliggende kjerneområder i arbeidsmiljø/ IA-arbeidet. Dilemmaer og valgsituasjoner vi blir stilt overfor i filmene er knyttet til lederrollen, tillitsvalgtrollen og verneombudsrollen. Det er i tråd med mandatet fra IA-avtalen. Derfor er rollene fra sykmelder, bedriftshelsetjenesten, NAV og NAV arbeidslivssenter ikke problematisert i filmene. 13 PROFILEN ............................. NAV arbeidslivssenter Østfold entusiastisk – bevisst og fremtidsrettet Tekst og foto Kristian Lislerud Arbeidslivssenteret i Østfold har signert 600 IA-avtaler. Til sammen har disse bedriftene 60 000 ansatte. Ikke verst, men en avtale skal fylles med innhold for å ha verdi. Derfor tok vi turen til Per Ivar Clementsen, leder av arbeidslivssenteret i Østfold, for å få litt mer innblikk i dette arbeidet. Hvorfor er IA-arbeid så viktig? Jeg tror vi har et paradigmeskifte i den norske velferdsstaten.Tidligere ble du sykemeldt, deretter var det fravær fra jobben og kanskje en passiv tilværelse hjemme frem til du ble frisk nok til å gå på jobb igjen. Dette har endret seg, - nå er arbeidslivet blitt en hovedarena i det å bli frisk. Det betyr også at arbeidsplassen må tilpasses denne endringen.Arbeidsplassen må utvikles, endres og tilrettelegges i forhold til dette. Derfor er IA-avtalen og arbeidslivssentrene viktige. Denne utviklingen har skjedd selv om det i sin tid var økonomiske motiv for IA-avtalen. På grunn av høyt sykefravær, ble det i ulike politiske leire reist spørsmål om reduksjon i sykepengeutbetalingen. Svaret var IA-avtalen, med måltallet 20 prosent reduksjon i sykefraværet. Per Ivar Clementsen. ............................. 14 PROFILEN Hva er ALS viktigste rolle og ansvar ift bedriftene med IA-avtale, knyttet til IA? Vår oppgave er sammensatt, - det kan beskrives med noen stikkord: •Inngå IA-avtaler og samarbeidsavtaler •Få på plass handlingsplaner i IA-virksomhetene •Generell rådgivning og forebygging på arbeidsplassene •Tidsbegrenset innsats mot enkeltbedrifter •Analyser og metodeutvikling •IA oppklæring til ledere og tillits valgte – kurs og konferanser Er det ikke ideologisk fattig, at det er økonomiske motiv for IAavtalen i stedet for spørsmålet om enkeltmenneskers livskvalitet? Jo, jeg er enig i det.Allikevel må vi få ned sykefraværet, - det er for høyt. Ikke minst fordi tall fra forskningen viser at rundt 80 000 personer med nedsatt funksjonsevne faktisk ønsker å arbeide, mens terskelen inn i arbeidslivet er for høy. Jeg skulle ønske vi kunne bruke mer tid på delmål 2 i IA-avtalen, - å øke sysselsettingen blant de med nedsatt funksjonsevne. Dette tror jeg vi får enda mer tid til i det daglige IA-arbeidet når vi har fått en sterkere reduksjon i sykefraværet. Samtidig er det jo nettopp lagt stor politisk vekt på delmål 2 i IA-avtalen for 2012. Dette er et riktig og langsiktig grep, både av hensyn til den ressursen dette utgjør for samfunnet og ikke minst av hensyn til den enkeltes livskvalitet. Hvordan arbeider dere med sykefraværsoppfølging i bedrifter? Vi går ganske bredt tilverks.Vår oppgave er å ansvarliggjøre og dyktiggjøre de ulike partene. For det første er det viktig å gi den sykmeldte medvirkning i eget fravær. Samtidig er det viktig å gjøre arbeidsplassen dyktig på tilrettelegging for den sykmeldte, det er her arbeidslivssenteret skal gjøre en forskjell. Legene, som sykemelder, må også kurses og informeres. Det gjelder både de formelle reglene, men også å få de til å tenke alternativt. Jeg skal gi deg et konkret eksempel. 25% av sykemeldingene er gradert, på kurs med legene reiser vi spørsmålet: gitt at bedriftene tilrettelegger, går det an å øke dette til 50 % graderte sykemeldinger? Det gir ettertanke og gjør at vi kan diskutere.Vi bruker mye tid på disse kursene.Våre rådgivende leger, som er knyttet til arbeidslivssenteret vårt, brukes aktivt på disse kursene som for øvrig er godkjent av den norske legeforening. I løpet av to og en halv uke, har vi hatt 156 fastleger på disse kursene. Det er rundt 70 % av alle fastleger i Østfold! Samtidig tror jeg vi skal være klar over at IA-arbeidet er en treningsleir der vi stadig gjør erfaringer, forbedrer oss og må ha langsiktige perspektiv på det vi gjør. Offentlig sektor, staten inkludert, er ikke noe forbilde på IA-området. Hvilke tanker gjør du deg om det? Det er helt riktig, offentlig sektor er ikke noe forbilde i dette arbeidet, selv om det er flere offentlige virksomhetsområdet som gjør en meget god jobb. Vi opplever at en del private bedrifter gjør en veldig god jobb i IA-arbeidet. På Borregaard har de for eksempel 5 % fravær. De sier; - vi skal ned til 3%,fordi våre kunder forventer at vi har et godt arbeidsmiljø. Samtidig er det viktig å peke på at enkelte store kommuner har en stor omsorgssektor, der det er fysisk krevende å arbeide, dette gir fort høyere sykefravær. Mange av de gamle industribedriftene har ikke lenger tunge løft – arbeidet styres fra kontrollrom med joystick osv. I en del av offentlig sektor ser vi at mange sliter seg ut fysisk. Clementsen med bildegaven til årets IA-bedrift - Borregård. En stor og økende diagnosegruppe innen de som har sykefravær er de med lettere psykiske lidelser, i hvilken grad har NAV kompetanse til å møte denne gruppen på en kompetent måte? Jeg har lyst til å dreie svaret i forhold til hvordan vi tenker: Det skal være en dør inn til tjenestene i NAV, men det er ikke sagt at alle skal gå inn den døra.Vi tenker oss at det viktigste er å bygge IA-kompetanse på den enkelte arbeidsplass, for som jeg sa, er arbeidsplassen en av de viktigste arenaene for å bli frisk. Derfor kjører vi kurs som gjør ledere og tillitsvalgte i stand til å forstå hva som skal til for å tilrettelegge og støtte ansatte ikke minst med lettere psykiske lidelser. Vi har god erfaring med en kursserie som går undr navnet Vi sees i morgen. Dette er en kursserie som retter seg nettopp i forhold til psykiske lidelser. Sentrale tema i disse kursene er samtalemetodikk, mobbing og trakassering, kriser og stressmestring, rus og avhengighet og konflikthåndtering. IA med økende interesse I 10 år har NAV Østfold og arbeidslivssenteret avholdt en årlig IA-dag. I år er det 850 påmeldte. En av høydepunktene er overrekkelsen er årets IA-pris, som i år gikk til Borregaard, Sarpsborg. 15 PROFILEN ............................. Aktørene på arbeidsplassen er de viktigste i IA-arbeidet Profilen, ved Vanja Thorvaldsen og Per Jørgen Halvorsen, stilte noen spørsmål til direktør for styringsenhet fylkeslinjen Bjørn Gudbjørgsrud. Her er hans svar med egne ord. – foto Nyebilder.no Hvilke tanker gjør du deg rundt begrepet ”et mer inkluderende arbeidsliv”? - Det gamle bildet av arbeidslivet var på mange måter preget av at arbeidslivet skapte utfordringer eller problemer for enkeltmennesker, som så måtte løses gjennom velferdsstatens sikkerhetsnett. Med begrepet inkluderende arbeidsliv er tanken mer at problemer som oppstår i arbeidslivet skal løses på arbeidsplassen. Dermed blir aktørene på arbeidsplassen – ledelse, ansatte og tillitsvalgte de viktigste løsningsagentene for å oppnå målsettingen om et mer inkluderende arbeidsliv. Tidligere snakket vi om at jobben kunne gi helseproblemer. En mer relevant forståelse nå er at arbeidslivet for en del kan gi mestringsproblemer. Problemer som kan være sammensatte og ha ulike årsakssammenhenger. Disse utfordringene kan stamme fra privatlivet, endringer i jobbsituasjonen, kompetanseutfordringer osv, og gjerne opptre i kombinasjoner. Der med trenger vi også nye innfallsvinkler i arbeidet med Bjørn Gudbjørgsrud, direktør styringsenhet fylkeslinjen. ............................. 16 PROFILEN inkluderende arbeidsliv. Min erfaring fra yrkeslivet er at ledelse og kontinuerlig oppmerksomhet om dette temaet, er helt avgjørende forutsetninger for å lykkes. Hva er fylkeslinjens viktigste rolle og ansvar i NAV’s arbeid med et mer inkluderende arbeidsliv? - Når jeg sier at aktørene på arbeidsplassen er de viktigste i IA-arbeidet, betyr ikke det at jeg mener at NAV ikke kan og skal spille en viktig rolle. NAVs virksomheter i fylkene har mange virkemidler som er relevante og gode i IA-arbeidet. Men det er viktig at de kobles inn mot arbeidsplassene – og det er klart at arbeidslivssentrene er svært viktig i dette arbeidet. NAV- kontorene har hovedansvaret for oppfølging i individsaker, mens arbeidslivssentrene har hovedansvaret for å bistå IA-virksomhetene i deres arbeid for å nå egne delmål ved blant annet å tilby kompetanse i oppfølging og forebygging. De fylkene som koordinerer og samkjører dette best, er så langt jeg kan se de som lykkes best i IA-arbeidet.Vår ambisjon bør være at NAV skal være den mest relevante og viktigste samarbeidsaktøren for arbeidslivet i IA-arbeidet. På hvilken måte følger fylkeslinjen opp politikernes samfunnsoppdrag til NAV om IA? - Vi bruker mye tid og ressurser på både sykefraværsoppfølgingsarbeid og IAarbeid.Vi ønsker å levere tjenester som er relevante i forhold til de utfordringene bedriftene har. For å lykkes tror jeg det er viktig at vi målretter innsatsen mot bedrifter som er motiverte for å drive fram dette arbeidet. Uten en tydelig forankring på arbeidsplassen, blir det vanskelig å lykkes. I NAVs nye virksomhetsstrategi er arbeid først et helt sentralt og gjennomgående tema. Det må gjennomsyre alle deler av vår virksomhet – ikke minst i NAV-kontorene og i arbeidslivssentrene.Akkurat nå er direktoratet i ferd med å utvikle målekort også for arbeidslivssentrene. Jeg tror dette er viktig for å få en tydelig retning på dette arbeidet, og en koordinert innsats fra alle NAVs ulike virksomheter. Hva har fylkeslinjen fokus på i IA-arbeidet nå? - Det er utviklet et rolledokument for arbeidslivssentrene som er godt mottatt i fylkene. Det gir en klar retning på arbeidet.Vi er, som sagt, i ferd med å utvikle målekort og vi må tydeliggjøre hvilke mål vi ønsker å nå i mål- og disponeringsbrev. Også gjennomføringen av virksomhetsstrategien blir viktig i forhold til å nå målene i IA-arbeidet. Samarbeidet med partene i arbeidslivet, leger, bedriftshelsetjeneste og bedriftene står høyt på agendaen. Jeg synes vi er i ferd med å ta solide skritt i riktig retning i dette viktige arbeidet. Du er også ansvarlig for det interne IA-arbeidet i fylkeslinjen. Mener du NAV’s interne IAarbeid er et godt eksempel for IA-arbeidet ellers i samfunnet? Hvilket budskap har du til dine fylkesdirektører om det etatsinterne IA-arbeidet? - Heldigvis ser vi nå at sykefraværet i fylkeslinja er på vei nedover. De foreløpige augusttallene viser at 11 fylker ligger under målkravet på 6,7%. Det er en markant fremgang fra tidligere i år hvor vi hadde alt for høyt sykefravær. Vi har hatt veldig høy oppmerksomhet om disse problemstillingene i styringsdialogen med fylkene gjennom året. Jeg opplever at alle fylkene har tatt tak i dette, og jobber meget bevisst for å redusere sykefraværet i egne virksomheter. Mitt budskap til fylkene er at dette arbeidet må vi ta meget alvorlig, at lederoppmerksomheten må være høy og at dette er et langsiktig og kontinuerlig arbeid. Dette er helt avgjørende for NAV dersom vi skal oppfattes som en relevant og troverdig aktør – den viktigste eksterne aktøren – i IA-arbeidet. Vi må tilrettelegge for deltagelse Intervju med Ingrid Nikolic, direktør Fagstab tjenester Tekst: Per Jørgen Halvorsen og Vanja Thorvaldsen – foto Per Jørgen Halvorsen Hvilke tanker gjør du deg rundt begrepet ”et mer inkluderende arbeidsliv”? - Jeg oppfatter dette som et arbeidsliv som legger til rette for deltagelse, som hindrer utstøting og som ser på mulighetene i samfunnet. Dette er den ideelle situasjonen, men som må være vårt mål og som vi skal jakte på. Gjennom forebyggende arbeid og sykefraværsoppfølging bidrar vi til inkludering i arbeidslivet. Hva er Fagstab tjenester’s rolle og ansvar i NAV’s arbeid med et mer inkluderende arbeidsliv? - Fagstab tjenester har sammen med fagstab ytelser ansvar for tjenesteutviklingsprosessene i etaten og skal derigjennom ivareta de føringer vi får for å utføre oppgaver i NAV.Vi skal gjennom vår tjenesteutvikling og faglige strategier legge til rette for at NAV kan levere tjenestene på en hensiktsmessig måte. Vi har fokus på å legge til rette for et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, og har det tjenestelige ansvar for at det oppleves at NAV yter gode tjenester. Vi jobber med å få til gode faglige prosesser, og for å få dem mer koordinert. Det er et omfattende oppdrag og ansvar fagstaben har, og vi arbeider kontinuerlig med å forbedre oss. Det siste året har fagstaben arbeidet med å bedre tilrettelegge for samhandling mellom NAV-kontorene, arbeidslivssentrene og hjelpemiddelsentralene, brukerne, arbeidsgiverne og sykmelderne. I fagstab tjenester er det opprettet en koordinerende enhet overfor arbeidslivssentrene. Enheten ble etablert som en følge av siste IA-avtale, og skal arbeide for at arbeidslivssentrene skal yte mer ensartede tjenester, uavhengig av geografi. Denne enheten skal være pådriver for den faglige utviklingen av arbeidslivssentrene. Koordinerende enhet har nå fokus på utvikling av tjenesteporteføljen, utvikling av et kvalitetssystem og målekort for arbeids- Direktør Ingrid Nikolic. livsentrene og spre informasjon om god praksis. På hvilken måte følger fagstaben opp politikernes samfunnsoppdrag til NAV om IA? - På nasjonalt nivå følger vi opp ved nær samhandling med myndighetene og partene i arbeidslivet. Dette skjer gjennom ulike møter og fora. Eksempler på slike er årlig nasjonal IA-konferanse - som er 3. november i år, årlige IA-rådskonferanser og Brukerpanel for brukere som omfattes av IA-avtalen. Vi følger også opp med styringssignaler gjennom mål- og disponeringsbrev til etatens styringslinjer. Hva har fagstaben fokus på i IAarbeidet nå? - I tillegg til fokuset på arbeidslivssentrenes portefølje, jobbes det iherdig i etaten med arbeidsrettet sykefraværsoppfølging. I statsbudsjettet for 2012 er det foreslått ny jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Denne vil bli et viktig område for NAV i kommende år. 17 PROFILEN ............................. Jobbstrategi – regjeringens nye redskap Tekstsammendrag – Kristian Lislerud Mange med nedsatt funksjonsevne møter store utfordringer når de skal ut i arbeidslivet. – Med jobbstrategien setter regjeringen inn helt nye tiltak for å få flere i jobb og færre på stønad. Det var statsrådene Bjurstrøm og Lysbakken som presenterte den nye jobbstrategien i forbindelse med forslag til statsbudsjett. Fokus i arbeidet er rettet mot delmål 2 i IA-avtalen. Gjennom IA-arbeidet har regjeringen hatt som mål å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Målet er ikke nådd. 78 000 funksjonshemmede som ikke er sysselsatt sier at de ønsker arbeid, 22 000 av dem var under 30 år. Det er en tragedie for den enkelte og dyrt for samfunnet når mennesker blir uføre i ung alder.Vi må gjøre alt vi kan for at færrest mulig havner i den situasjonen. Derfor er strategien spesielt rettet mot unge med nedsatt funksjonsevne som er under 30 år, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Foto © Ilja C. Hendel. ............................. 18 PROFILEN Sysselsettingsnivået for denne gruppen er lavt, også under gode konjunkturer med stor etterspørsel etter arbeidskraft. Undersøkelser viser at mange som ikke er i arbeid ønsker seg en jobb. Arbeidsminister Bjurstrøm la vekt på at arbeidsgiverne er nøkkelen til å lykkes, og tror at de nye virkemidlene gjør terskelen lavere.Arbeidsmarkedet er blitt trangere, men jeg har stor tro på at vi gjennom samarbeid med partene i arbeidslivet skal lykkes med få flere unge med nedsatt funksjonsevne over fra stønad til arbeid. Det handler om å skape et bedre samfunn for oss alle sammen, det er lønnsomt å ta alle ressurser i bruk. Jobbstrategien er et nytt og viktig skritt for å styrke likestillingen på arbeidsmarkedet, sa barne-likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Den nye jobbstrategien er særlig rettet mot unge under 30 år med nedsatt funksjonsevne. For å nå målene i den samlede politikken for personer med funksjonsnedsettelser, er tiltak for mer likestilling i arbeidslivet noe av det aller viktigste. Strategien er en god ramme for dette, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Hva er de viktigste tiltakene og hva er konsekvensene for NAV i 2012? - Regjeringen vil styrke den arbeidsrettede innsatsen, og knytter 500 tiltaksplasser i 2012 til jobbstrategien. - Regjeringen foreslår å bevilge 25 mill. kroner til et nytt forsøk med tilretteleggingstilskudd til arbeidsgiver, som er tilpasset målgruppen i strategien.Tilskuddet skal dekke dokumenterte utgifter ved tilrettelegging av arbeidsplassen. - For å sikre god oppfølging av jobbstra- tegien kreves personell som kan jobbe målrettet med denne. Det opprettes derfor egne prosjektleder- eller koordinatorstillinger i hvert fylke,, samt en stilling i Arbeids og velferdsdirektoratet. Behovs- og arbeidsevnevurderinger vil være en viktige arbeidsområder for disse. - Videre opprettes arbeidslivscoacher i hvert fylke, som blant annet skal støtte arbeidsgivere som møter utfordringer knyttet til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. Disse stillingene knyttet til arbeidslivssentrene. - Allerede i dag har vi en forsøksordning der personer med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser får hjelp av en assistent (funksjonsassistanse) som gjør det praktisk mulig for den enkelte å fungere i arbeidslivet. I 2012 styrkes ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet med 10 mill. kroner. - Arbeidslivs-coacher, mentorer, 500 tiltaksplasser rettet mot målgruppen, tilretteleggingsgaranti, tilretteleggingstilskudd og fortsatt satsing på funksjonsassistenter er noen av grepene. Innsatsen på disse områdene vil skje i nært samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner og arbeidslivets Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Foto © Berit Roald, Scanpix. parter. Under pressekonferansen der jobbstrategien godt mottatt av de funksjonshemmedes organisasjoner, samtidig som det ble ytret skepsis til det generelle nedtrekket i NAVs budsjett. Forslagene er så vidt ferske at NAV har enda ikke konkretisert hvordan disse stillingene skal brukes. “Regjeringen vil styrke den arbeidsrettede innsatsen, og knytter 500 tiltaksplasser i 2012 til jobbstrategien.” 19 PROFILEN ............................. De som kan og vil skal gis mulighet Profilen, ved Vanja Thorvaldsen og Per Jørgen Halvorsen, stilte noen spørsmål til fungerende HR-direktør Rita Marianne Steen-Hansen i HELFO. Her er hennes svar med egne ord. Hvilke tanker gjør du deg rundt begrepet ”et mer inkluderende arbeidsliv”? - Umiddelbart tenker jeg at alle de som kan og vil arbeide skal gis muligheten til nettopp det, og at arbeidsvilje og arbeidsevne er helt uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, funksjonsevne osv. ”Inkluderende arbeidsliv” er for meg et veldig positivt ladet begrep, og jeg er overbevist om at det er en berikelse for arbeidslivet å i større grad åpne opp for det mangfoldet som finnes ............................. rundt om i samfunnet. Jeg tror imidlertid det kreves en bevisst holdning til å skulle få dette til, og jeg tror absolutt at etableringen av IAs intensjonsavtale i denne sammenheng er et viktig skritt i riktig retning. På hvilken måte har HELFO innrettet sitt IA-arbeid, og hva har dere lykkes best med? - Vi har god kontakt med Arbeidslivssenteret i Tønsberg, siden HELFOs hovedkontor ligger her, og erfarer at kunnskapen deres er et viktig bidrag inn mot våre fokusområder med hensyn til IAarbeidet i HELFO.Vi jobber systematisk i forhold til områdene som dekkes av IA-avtalen, men erkjenner stadig at vi kan bli enda bedre og at det er mer å hente når det gjelder for eksempel reduksjon i sykefravær, høyere andel tilsatte med ikke-vestlig bakgrunn/nedsatt funksjonsevne osv. Noe av det HELFO kanskje har lykkes best med har vært å ha fokus på å beholde ansatte i arbeid og øke den reelle pensjoneringsalderen. Seniorene representerer en svært verdifull kompetanse for oss og er viktige kulturbærere i virksomheten vår. Når det er sagt, så kan vi også her bli bedre og vi opplever at også innenfor dette området er det helt klart mer å hente. Hva har HELFO fokus på i IA-arbeidet nå? - Akkurat nå har vi fokus på å finne gode delmål for IA-arbeidet i HELFO. Prosessen er nettopp påbegynt og vi skal i løpet av kort tid diskutere innspill med vårt sentrale arbeidsmiljøutvalg og medbestemmelsesapparat. For øvrig har vi for tiden spesielt fokus på sykefraværet i HELFO, og jeg kan med glede konstatere at sykefraværet for HELFO samlet sett er på vei nedover. Her er det imidlertid ingen grunn til å ”hvile på laurbærene” – det kreves fortsatt fokus og systematisk jobbing for å opprettholde en positiv utvikling på dette området. Hva ser du som de viktigste utfordringene for IA-arbeidet i HELFO? - Forankring av IA-arbeidet er fortsatt viktig, både opp mot ledere, personalmedarbeidere og tillitsmannsapparatet i HELFO. Det må jobbes systematisk og vi må ha tålmodighet i forhold til at det kan ta tid før det arbeidet som legges ned i dag gir synlige resultater. Det finnes ingen ”hurtigløsninger” på disse områdene når det gjelder å oppnå gode resultater.Tvert i mot forutsetter IA-arbeidet i stor grad både langsiktighet og tålmodighet, og selv om vi i HELFO er utålmodige av natur, så er vi meget optimistiske med hensyn til å oppnå stadig bedre resultater i årene som kommer! Fungerende HR-direktør i HELFO Rita Marianne Steen-Hansen. 20 PROFILEN IA rådene – et viktig redskap i IA-arbeidet Tekst Kristian Lislerud Gjennom intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) arbeider regjeringen og partene i arbeidslivet for et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet. Organisering av IA-samarbeidet Det er etablert en partssammensatt oppfølgingsgruppe for IA-avtalen som har ansvaret for den løpende oppfølgingen av IA-avtalen og for å forberede drøftingene til Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. I tillegg er det tidligere etablert fylkesvise IA-råd mellom partene og myndighetene for oppfølging av IA-samarbeidet. Oppfølgingsgruppen er kjent med at disse fylkesvise IA-rådene i dag er noe ulikt organisert og sammensatt og har forskjellig arbeidsform og aktivitetsnivå. Bred deltagelse i IA-rådene En forutsetning for god felles innsats og resultater er at alle aktører deltar i arbeidet. Det er derfor viktig at samtlige organisasjoner og myndigheter som er part i IA-avtalen deltar aktivt i IA-samarbeidet også på fylkesnivå. Spissing av innsatsen Oppfølgingsgruppen mener at de fylkesvise IA-rådene vil være en god og viktig arena for å gjennomføre slike felles innsatsdiskusjoner som grunnlag for en bedre målretting av IA-arbeidet regionalt på fylkesnivå. Det er derfor ønskelig at partene og myndighetene i IA-rådene drøfter og gjennomfører felles prioritert innsats mot virksomheter og bransjer i regionen med særlige utfordringer knyttet til frafall og ustøting. IA-rådene bør gjennomføre faste felles møter om prioriteringer og erfaringer 2 – 4 ganger pr. år. Oppfølging i IA-rådene Oppfølgingsgruppen ber derfor de fylkesvise IA-rådene om å sørge for god representasjon fra organisasjonene og YS-leder Tore Eugen Kvalheim, med symbolbilde fra www.inkluderende.no. Se mer på web-siden. myndighetene i gruppene, og at det gjennomføres jevnlige diskusjoner om regionale utfordringer og prioriteringer samt felles innsats i IA-arbeidet. YS’ representanter i de fylkesvise IA-rådene Østfold, Freddy Jacobsen,AVYO Oslo og Akershus, Elin Lexander Hedmark, Geir Ove Mittet Oppland, Ingvild Bakken Buskerud, Rolf Arne Strand Vestfold, Bjrøg Skute Telemark, Inger Tinholt,AVYO Aust-Agder, Julie Frivold,AVYO Vest-Agder, Marit Røe Rogaland, Frode Kvanvik Hordaland, Erling Pedersen Sogn og Fjordane,Aage Indrebø Møre og Romsdal,Trond Ellefsen Trøndelag, Unni Singsaas Nordland, Eigil Horsdal Troms,Aud Hansen Finnmark, Odd Oscarsen 21 PROFILEN ............................. IA og HMS – to sider av samme sak Profilen, ved Vanja Thorvaldsen og Per Jørgen Halvorsen, stilte noen spørsmål til administrasjons- HR-direktør Inger Johanne Stokke i NAV. Her er hennes svar med egne ord. – foto Nyebilder.no Hvilke tanker gjør du deg rundt begrepet ”et mer inkluderende arbeidsliv”? - For meg er IA og HMS to sider av samme sak. Det kommer også tydeligere frem gjennom endringene i den nye IA-avtalen. I denne avtalen er det systematiske HMS-arbeidet i større grad enn tidligere vektlagt og fremhevet som viktig. er et godt eksempel for IA-arbeidet ellers i samfunnet? Hva spesielt mener du NAV har lykkes best med i sitt interne IAarbeid? - Både Joakim Lystad og jeg er opptatt av denne dobbeltrollen til NAV, som vi har på flere områder.Vi har et fagansvar og samtidig er vi en arbeidsgiver, som alle andre arbeidsgivere. IA og HMS vises konkret i handling hos ledere så vel som ansatte. Arbeids- og velferdsdirektøren har det overordnede ansvar for HMS-arbeidet, som følges opp av linjeledere i egen enhet. Men alle medarbeidere har også et ansvar for å samarbeide og medvirke i arbeidet. Med andre ord må alle bidra og inkluderes i arbeidet for å få til mer inkludering! Tydeliggjøring av arbeidsgiveransvaret til NAV var et av de områdene som ble fremhevet i direktoratets omorganisering, og ble forankret hos meg i HR/ ADM-stab. Jeg tenker derfor at begrepet er godt så lenge vi alle er enige om at dette arbeidet ikke er noe ”nytt” som legges på siden av HMS arbeidsmiljøutviklingsarbeid og ordinær virksomhetsstyring. NAV har et samfunnsoppdrag som utøvende aktør i IA-avtalen, og er også en IA-virksomhet med mange ansatte. Mener du NAV’s interne IA-arbeid ............................. 22 PROFILEN Jeg tenker at vi har en unik mulighet til å bruke oss selv som forsøkskanin og rollemodell i forhold til vårt fagansvar. Da jeg kom inn i NAV for et år siden kom jeg rett opp i perioden hvor vi hadde besøk fra Arbeidstilsynet. I brev av 18. mai 2011 fra Arbeidstilsynet kommer det frem at NAV fortsatt har arbeidsmiljøutfordringer, men har vist at bedre systematikk i saksgang, økt rolleforståelse og arbeidet med å skape forbedringer gir effekt. Suksessfaktorer i forbedringsarbeidet har vært økt dialog, en betydelig forbe- dret kommunikasjon mellom ledere/ vernetjeneste, og mer sammenfallende virkelighetsforståelse. Systematisk forbedring på arbeidsmiljøområdet var hovedgrepet. ”Ledelse i vid betydning” dreier seg om å få til samvirke mellom mange og er ikke bare leders jobb. Dialogen med verneombudene og møtene i AMU bidrar til å gjøre ledelsesarbeidet mer treffende. Hva ser du som de viktigste utfordringene for det interne IA-arbeidet i NAV? - Jeg mener mye peker i riktig retning, slik som styrket fokus på det systematiske HMS-arbeidet og sykefraværet er på vei nedover (7,3 % i juni, 8,1% i juli og 7 % i august). Det er obligatorisk HMS e-læring for alle ledere (flere enheter har 100% gjennomført), og fjorårets HKI-undersøkelse viser at energinivået i organisasjonen har løftet seg. Vi er på nivå med gode norske bedrifter det er naturlig å sammenligne seg med. Dette gjør at jeg har tro på at arbeidsmiljøutvikling er et riktig og viktig satsingsområde for oss! Ikke noe kommer gratis i dette arbeidet, og vi kan ikke hvile på våre laurbær! Etter min mening må vi holde fokus på ledelse og systematisk HMS-arbeid. Likedan å ikke se HMS/IA og arbeidsmiljøutvikling som noe på siden av annet arbeid i etaten, men som inngår i ordinært virksomhetsstyringsarbeid. I virksomhetsstrategien for NAV 2011 – 2020 står det under målbildet ”Løsningsdyktig organisasjon” blant annet at den sentrale innsatsfaktoren er medarbeiderne og deres kompetanse. Hvordan bør det etatsinterne IA-arbeidet innrettes for å ta vare på og videreutvikle medarbeiderne? - Medarbeiderne i NAV er viktige! Grunnlaget for verdiskapningen vår er i stor grad basert på de ansattes kunnskap og ferdigheter. i ulike funksjoner og roller. Dette vil stimulere til utvikling av ”NAV-talenter”. I høst får vi på plass noen gjennomgående lederkrav som vil være til hjelp både i rekruttering av nye ledere og i lederutvikling. Vi arbeider sammen med moderniseringsprogrammet om retningslinjer for å bemanne moderniseringsarbeidet i etaten. Det å få muligheter til å arbeide med modernisering av etaten vil i seg selv bidra til et løft i utviklingen av ”NAV-talenter” fremover. Noen fylker har etablert egne program for å utvikle talenter eller kandidater ut fra deres behov (Hedmark og Nord-Trøndelag som eksempler). Dette mener jeg er riktige grep. Lederen har en sentral rolle i det å stimulere til forbedring og utvikling slik at medarbeiderne gjør det ” litt bedre” hver dag. Men den enkelte medarbeider må også ta ansvar for sin egen læring og utvikling. Dette er et samspill som krever dialog om forventninger og tilrettelegging. I MEMU nr. 3/11 sier du at et internt arbeidsmarked er det viktigste grepet i ”Karrierehuset NAV”, og at vi både skal jakte på talentene eksternt, samtidig som vi skal fortsette vår interne talentutvikling. Hva vil du fokusere på i denne jakten på og utviklingen av ”NAV-talenter” framover? - Vi har fått en virksomhetsstrategi med et målbilde for 2020 som vil kreve at vi er endringsdyktige.Vi må gjøre det attraktivt å søke jobb i NAV og vi må gjøre det attraktivt å ville være i NAV for å videreutvikle etaten og forbedre måloppnåelsen. Et viktig grep vil være å tilrettelegge for et internt arbeidsmarked der medarbeidere kan forsøke seg HR-direktør Inger Johanne Stokke. 23 PROFILEN ............................. YS-konferansen 2011 Hvert år samles representanter fra alle YS-forbundene i Oslo til inspirasjonskonferanse. I år var det blant annet samfunnsansvar som sto på dagsorden, men også andre tema som YS arbeidslivsbarometer stod på agendaen. ............................. YS-leder Tore Eugen Kvalheim 24 PROFILEN Statsråd Rigmor Aasrud la vekt på at arbeid til alle er jobb nummer en da hun innledet om den politiske situasjon i Norge på YSkonferansen. – Arbeid til alle er jobb nummer en Tekst: Kristian Lislerud, foto: Erik Norrud Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud sa at dette blant annet forutsetter vekst og verdiskapning, noe som gir grunnlag for fornyelse og utvikling av velferdsstaten. Aasrud trakk frem at det nå er tre år siden finanskrisen satt verden i den verste økonomiske krisen vi har stått overfor. I dag er det vel så god grunn til bekymring.Våren 2011 var utviklingstrekkene positive, men utover året har veksttallene blitt nedjustert både i USA og Europa. Det er stort sprik mellom Norges situasjon og omgivelsenes utfordringer. Internasjonalt er situasjonen svært alvorlig. Det dreier seg ikke lenger bare om å redde banker – men om å redde land. - Vi er i den heldige situasjon at vi ikke har tømt statskassen for å redde bank- vesenet, slik andre måtte gjøre under finanskrisen.Vi har også flere andre lyspunkter, for eksempel er ledigheten neste år anslått til drøyt tre prosent i Norge, mens den nå er på ti prosent i Europa, sa Aasrud. Statsråden fortsatte med den internasjonale situasjon og lønnsoppgjøret til våren: - Flere europeiske land, eksempelvis Hellas, sliter med en gjennomgripende økonomisk krise. Dette fører til harde økonomiske grep, som gjør at velferdsordninger bygges ned, noe som medfører stor sosial uro, sa hun. - Etterspørselen synker, dette vil ramme norsk eksport, også etterspørselen etter norsk olje.Vi må derfor være forberedt i denne situasjonen. Den fremlagte forslag til statsbudsjett tar høyde for dette. Samtidig medfører dette at vårens lønnsoppgjør må bli moderat, slik at den konkurranseutsatte industrien ikke svekkes på grunn av høye lønninger. Jeg håper derfor det er stor oppslutning rundt frontfagsmodellen i vårens oppgjør, sa hun. - De hardest rammede landene tvinges til å ta tøffe grep.Vi er i en situasjon der vi selv kan velge hvilke grep vi vil ta. Selv om mye er bra, skal vi ikke hvile. I innbyggerundersøkelsen vi jevnlig gjennomfører, kommer det frem at 94 prosent er fornøyd med å bo i Norge, men i samme undersøkelse fremkommer det også at 54 prosent mener at offentlig sektor sløser. I dag bruker blant annet politiet 17 prosent av arbeidet på administrasjon, dette må vi gjøre noe med slik at midlene føres til fornyelse og velferd. 25 PROFILEN ............................. YS’ likestillingspris til Amal Aden: – Likestillingen er ikke i mål Tekst: Vetle Daler, foto: Erik Norrud - Det er en veldig stor ære å få denne prisen. Likestillingen i Norge har kommet langt, men vi er ikke i mål. Dette gjelder spesielt for en del minoritetsmiljøer, sa Amal Aden da hun mottok YS’ likestillingspris under YS-konferansen i Oslo i dag. utfordres grunnleggende verdier som ytringsfrihet og likestilling. Det er viktig at innvandrerkvinner reiser seg og tar denne kampen. Og det er viktig at også etnisk norske reiser seg og hjelper til, sa Amal Aden, som de siste årene har vært svært synlig i samfunnsdebatten. Hun har skrevet fire bøker. I august sto hun fram som lesbisk. Hun mottar stadig drapstrusler for sin frittalenhet, og må tidvis ha politibeskyttelse når hun beveger seg ute. – Det gjorde ikke saken bedre at jeg sto fram med min legning. Jeg har fått mange henvendelser fra lesbiske og homofile i minoritetsmiljøer, både i Norge og utlandet. Mange velger å leve hemmelig, fordi konsekvensene av å stå fram er for store. Sånn sett sender denne prisen et positivt signal til de som lever i skjul. ”Hvordan kan du gjøre dette mot Afrika?” er en av reaksjonene Amal Aden har fått etter at hun sto fram. – Afrika har mange problemer, men at jeg er lesbisk er ikke ett av dem, sa hun til latter i forsamlingen. YS-leder Tore Eugen Kvalheim og Amal Aden. ............................. Amal Aden får prisen for sin modige innsats som varsler, og sitt arbeid mot tvang og undertrykkelse av både somaliske og andre kvinner med minoritetsbakgrunn. – Det flerkulturelle samfunnet har både fordeler og ulemper, blant annet 26 PROFILEN – Det flerkulturelle samfunnet er kommet for å bli enten man liker det eller ikke. Derfor er det viktig at det blir stilt krav til oss på disse viktige verdiene. Mange etniske nordmenn tenker at det ikke er deres problem så lenge det bare finnes i minoritetsmiljøer, men det er alles problem så lenge det finnes i Norge, sa Aden. - Hvis man ønsker seg et inkluderende arbeidsliv, må krav og kontroll til arbeidstakere og arbeidsgivere droppes, til fordel for direkte kommunikasjon på arbeidsplassen, mener Solveig Osberg Ose, forskningsleder hos Sintef. Et lite inkluderende arbeidsliv Tekst: Bente Bolstad, foto: Erik Norrud Hun tok for seg IA-avtalen gjennom de ti årene den har eksistert, og viste hvordan kontroll og krav har økt i løpet av disse årene. - Det er umulig å få en sykmeldt varig tilbake i jobb hvis vedkommende ikke vil, sa Osberg Ose. Hun tok for seg utviklingen.Tanken underveis har vært at jo tettere oppfølging fra arbeidsgiver, jo lavere sykefravær. Hun tviler på at dette vil fungere. Underveis i reformene rundt inkluderende arbeidsliv har gradert sykmelding blitt et viktig verktøy, mens aktiv sykmelding har forsvunnet helt ut. Osberg Ose påpekte at gradert sykmel- ding krever en innsats fra arbeidsgiver. Ofte ender et gradert sykefravær i full sykmelding, fordi arbeidsgiver ikke har oppgaver å sette arbeidstaker til, eller fordi arbeidstaker er uvillig til å jobbe gradert. Hun anbefaler heller en direkte kontakt på arbeidsplassen, med mer bruk av velferdspermisjoner. Blant arbeidsgiverne er det mange som etterlyser en sterkere kontakt med legene. Osberg Ose er skeptisk, og mener at legene neppe har kapasitet til dette. Derimot mener hun at kontakten mellom arbeidsgiver og NAV allerede er ganske god, og at dette er en nyttig kontakt. Også mellom NAV og legene er det kontakt, og denne bør utvikles videre. Den som ikke har helse til å jobbe full tid, må få bistand til å finne en mulighet til å jobbe redusert, uten å tape alt for mye. - Delvis uføretrygd er svært ugunstig, særlig i privat sektor, sa hun. Osberg Ose anbefalte også folk som sliter til å delta på lavterskel mestringskurs. - Fastlegene kan henvise pasienter til slik rådgivning. Mange har behov for hjelp til å systematisere tankene sine. - Vi har et voldsomt system for å reparere fremfor å forebygge sykefravær. Er det dette partene i arbeidslivet vil med trepartsamarbeidet? Spurte Osberg Ose. 27 PROFILEN ............................. ............................. YS Arbeidslivsbarometer: Kvinner vet lite om egen pensjon Arbeidslivsforskerne Ann Cecilie Bergene og Arild H. Steen står bak YS arbeidslivsbarometer. 28 PROFILEN Lavtlønnede kvinner vet lite om hva slags pensjon som venter dem. Samtidig frykter de at økonomien ikke blir god nok når de blir pensjonister. Tekst: Gunhild Lervåg, foto: Erik Norrud Har du innskuddsbasert eller ytelsesbasert pensjon? Svaret kjenner bare halvparten av norske kvinner, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2011 To av tre kjenner derimot til pensjonsordningen sin. Lavest er kunnskapen blant kvinner ansatt i offentlig sektor og hos de med lavest lønn. Kunnskapen stiger litt med alderen, men en av tre over 60 år vet ikke hvilken pensjon som venter dem. Ditt eget ansvar - Her er det et stort informasjonsgap, sier Arild H. Steen, en av tre forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet, som står bak det omfattende Arbeidslivsbarometeret. Både myndigheter, arbeidsgivere og pensjonsleverandører har ansvar for å gi god informasjon om pensjon, men den enkelte har også et ansvar. -- Arbeidstakerorganisasjonene har også et vesentlig ansvar for å formidle kunnskap og informasjon til våre medlemmer, mener YS-leder Tore Eugen Kvalheim. - Men den enkelte selv må også ta ansvar for å kjenne sine egne pensjonsrettigheter, sier Gunn Olander, leder i YS-forbundet Delta. Med 66 tusen medlemmer i offentlig tjenesteyting er Delta det YS-forbundet som organiserer flest ansatte i offentlig sektor, svært mange av dem kvinner. Fagbevegelsen jobber for pensjon Fagforeninger bør prioritere gode pensjonsordninger høyt, mener et flertall av de 3000 spurte i årets Arbeidslivsbarometer. - Fagforeningenes rolle er å sikre best mulig pensjonsrettigheter for medlemmene. Mange stoler nok på at vi i fagbevegelsen sørger for å sikre rettighetene deres også på dette feltet, og det har de jo rett i, sier Gunn Olander. Fare for å velge feil YS-leder Tore Eugen Kvalheim mener det er viktig å sette seg inn i pensjonsutsiktene sine, og det er kanskje viktigere enn før. - Etter pensjonsreformen er valgmulighetene mange. Konsekvensene av de ulike valgene kan få stor betydning for den enkeltes pensjon, sier han. Han er redd kunnskapsmangel kan føre til at vi tar feil valg og at vi ikke vet om vi får den pensjonen vi har krav på. - Jo lengre en venter med å sette seg inn i sine egne pensjonsrettigheter - jo mindre mulighet har en til å påvirke sin faktiske pensjon, sier Gunn Olander, leder i Delta. Tror de får dårlig råd Arbeidslivsbarometeret viser også at flere kvinner enn menn er redde for at deres framtidige pensjon ikke vil gi en god nok økonomi. - Bare en av ti kvinner er sikre på at de vil få en god nok økonomi som pensjonister. - En av tre kvinner tror økonomien vil være for dårlig. - Dess lavere utdanning og lønn kvinnene har, dess mindre tro har de på god nok økonomi som pensjonister. Mange som kan hjelpe Både arbeidsgivere, pensjonseksperter og fagforeningstopper innrømmer at det kan være vanskelig å sette seg inn i pensjon. - Pensjon oppleves som vanskelig og er ganske vanskelig, sier kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich i forsikringsselskapet Kommunal Pensjonskasse (KLP). Han oppfordrer flere til å benytte seg av pensjonskalkulatorene KLP og andre har på nettet, eller ta kontakt med pensjonsleverandører. YS-lederen og Delta-lederen ber medlemmer ta kontakt med sin organisasjon for å få hjelp til å forstå pensjon. - YS-forbundene har investert mye ressurser i pensjonskompetanse for å kunne hjelpe medlemmer som har spørsmål om pensjon, minner de om. Tre pensjonsråd Pensjonsøkonom Kristin Myrmo i SpareBank 1 mener at kvinner har våknet opp og tatt mer grep om egen pensjon etter pensjonsreformen. Hun gir tre pensjonsråd til kvinner: - Finn ut hva du får i pensjon – bruk en pensjonskalkulator. - Felles sparing med ektefellen til pensjon kan være lite lønnsomt – spesielt ved samlivsbrudd. - Spar minst like mye som mannen din – husk at du lever lenger. Prøv pensjonskalkulatoren Alle arbeidstakere, enten de er ansatt i privat eller offentlig sektor, opparbeider seg tjenestepensjon. Hvor god ordningen er, varierer. - Prøv en pensjonskalkulator eller søk råd hos din pensjonsleverandør. Da får du råd som er tilpasset din situasjon. For eksempel kan våre rådgivere se om det vil være lurt å utsette pensjoneringen med et halvt år, sier Ole Jacob Frich i KLP. Minstepensjonister Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik mener kvinner bør sette seg inn i pensjonsrettighetene sine. - Vi vet at forskjellen på alderspensjon for menn og kvinner øker. Kvinner utgjør 88 prosent av minstepensjonistene, sier hun. - Mitt inntrykk er at de fleste som lever av egen inntekt, også er opptatt av sine framtidige pensjonsutsikter. For kvinner i små deltidsstillinger som gjennom livet har støttet seg økonomisk på ektefellen, er det ekstra viktig å kjenne til hvordan pensjonen faktisk vil bli om de står alene når de er pensjonister - og ikke lenger kan støtte seg til en partners inntekt eller pensjon, sier Gunn Olander i Delta. 29 PROFILEN ............................. Vil kutte kontingentfradraget Tekst: Karin Schaug og Trygve Bergsland, foto: Erik Norrud. Samtlige borgerlige partier, med unntak av KrF, er enige om å kutte i skattefradraget på fagforeningskontingenten. Erna Solberg og Siv Jensen vil ha større fleksibilitet i arbeidslivet. Er det nødvendig vil de vedta nye lover i stortinget. Aslak Bonde var debattleder under YS-konferansen. Erna Solberg,Trine Skei Grande, Siv Jensen, Knut Arild Hareide og Tore Eugen Kvalheim diskuterte hvordan den norske samfunnsmodellen vil se ut etter et eventuelt regjeringsskifte i 2013. Fagforeningenes maktposisjon Debatten tok utgangspunkt i YS Arbeidslivsbarometer, som viser at mange arbeidstakere ønsker den nordiske modellen. Men de ønsker ikke nødvendigvis å være medlem av en fagforening. Siv Jensen mener det er uaktuelt å diskutere om en ønsker fagforeninger eller ikke. --- Alle her er for fagforening og retten til å organisere seg, selv om jeg ikke er medlem selv. Fagforeninger bidrar positivt og fører til gode dialoger. Men ............................. 30 PROFILEN det må være greit å la være å organisere seg. Fagforening skal være en styrke for Norge, uavhengig av hvilken regjering vi har. Problemet i Norge er når fagbevegelsen, slik som LO, knytter seg for sterkt til Arbeiderpartiet. Man må kunne lytte til de man ikke er til sengs med også, sier Siv Jensen. Trine Skei Grande er enig: - Fagforeninger skal ikke kjøpe seg inn i stillinger og styreverv, det blir feil. Det er en nedgang i rekrutteringen til fagforeningene. Årsaken tror jeg er det tette samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. Mange blir irritert av dette tydelige båndet. Derfor virker dette mot sin hensikt, sier Trine Skei Grande. Flerparts- eller trepartssamarbeid Erna Solberg poengterer at det ble en forskjell på trepartssamarbeidet under Bondevikregjeringen: - Vi endret dette til et flerpartssamarbeid, som viser at Høyre er opptatt av å lytte til alle og ikke bare LO. Ved et regjeringsskifte i 2013 vil Høyre bruke regjerningens kontaktutvalg som møteplass i forhold til samtlige parter i arbeidslivet. Vi er tilhengere av fagforeninger der den beskytter arbeidstakerne, men det må være forståelse for de som ikke er av samme oppfatning. Selv meldte jeg meg ut av foreningen på grunn av for mye venstreorienterte holdninger. Fagforeningen kan ikke gå i mot mitt grunnleggende verdisyn. Man skal ikke være medlem for enhver pris, mener Erna Solberg. Unge arbeidstakere sårbare Tekst: Bente Bolstad, foto: Erik Norrud Situasjonen for unge i Europa er kritisk. Hver femte person under 25 er uten arbeid. Ungdomsarbeidsløsheten er tre ganger så stor som arbeidsløsheten blant voksne. I Spania er 44 prosent av de unge uten arbeid.Vi snakker om en tapt generasjon, sa leder for YS Ung, Johan Lindström til YSkonferansen. Johan Lindström, leder for YS Ung. Fra plenumsdebatten Erna Solberg, Knut A. Hareide, Trine S. Grande, Siv Jensen og Tore E. Kvalheim. Klar for bruk av maktmidler Samtlige deltagere paneldebatten på YS-konferansen sier de ønsker større fleksibilitet i arbeidslivet. YS-leder Tore Eugen Kvalheim mener dagens lovverk åpner for fleksibilitet. Han er redd det kan oppfattes som en krigserklæring dersom en eventuell borgerlig regjering skulle endre arbeidsmiljøloven etter 2013. Erna Solberg ser på sin side utfordringer i dagens lovverk. Hun viser til eksempler fra helsesektoren på tilfeller der hun helt klart vil vedta nye lovbestemmelser hvis hun blir tvunget til å velge mellom fagforeningene og trengende pasienter. - Fagforeningene vil ikke kunne nedlegge veto i forhold til regjeringens politikk, dersom jeg er med i en regjering etter 2013. Jeg ønsker å lytte til hva som blir sagt, men det er regjeringen og stortinget som vedtar nødvendige lover for å fremme regjeringens politikk, sier Siv Jensen som støttes av Erna Solberg. I Norge er ikke situasjonen like ille, men Lindström uttrykte likevel bekymring. - Unge arbeidstakere er blant de mest sårbare i arbeidslivet, sa han, og pekte særlig på det store frafallet i videregående skole, og at en del sliter i overgangen mellom utdanning og arbeid. I dag er det 36 tusen unge uføre i Norge. Dette tallet har økt med 20 prosent de siste fem årene. - Vi er glad for jobbgarantien til regjeringen, den er helt nødvendig, sa Lindström. Det er allment kjent at mange av de unge som står utenfor arbeidslivet sliter med psykiske problemer. Lindström kunne med stolthet fortelle at YS nylig tok initiativ til å markere verdensdagen til psykisk helse, gjennomført i samar- beid med Mental Helse og Hovedorganisasjonen Virke (tidligere HSH). Lindström trakk fram det faktum at mange unge mangler kunnskap om arbeidslivet, mange er også uten gode rollemodeller. Han understreket at det er kritiske faser i arbeidslivet. Ikke nødvendigvis bare for unge. Også eldre arbeidstakere sliter. - Unge har mange spreke ideer, eldre har livserfaring og ro. Fra min verden i brannvesenet kan jeg fortelle at vi har stor glede av forskjellene: En eldre, erfaren og klok brannmann i samarbeid med en fysisk sterk ungdom utgjør et veldig godt team, sa Johan Lindstrøm fra YS Ung. 31 PROFILEN ............................. Pensjonsinntektsbeskatningen: Skattesubsidiert tidligpensjon? Av seniorøkonom Bjørn Tore Stølen Det arbeidet regjeringen gjorde i forbindelse med ny beskatning av pensjonsinntekter fra 1. januar 2011 var et dårlig stykke arbeid. Til tross for heftige protester fra de fleste høringsinstanser, turet regjeringen frem, med en dårlig løsning til slutt. ............................. Formålet med omleggingen var å tilpasse skattsystemet for pensjonsinntekter til det nye pensjonssystemet fra 2011. Særlig var det viktig å redusere marginalskatten slik at det lønnte seg å jobbe ved siden av pensjonen. Men samtidig benyttet regjeringen anledningen til å foreta en kraftig omfordeling i disfavør av middels og i kraftig disfavør av høyere pensjoner. Sjeføkonom Bjørn Tore Stølen Den ”tekniske” innretningen var slik: Trygdeavgiften ble økt fra 3 til 4,7 %. Det ble innført et fradrag i skatten på 28 150 kroner for pensjonsinntekter opptil 158 650 kroner. For pensjonsinntekter over dette og til 242 000 kroner ble fradraget redusert med 15,3 %. For pensjonsinntekter over dette nivå ble fradraget redusert med 6 %. Fradraget bortfalt dermed for pensjoner over 321 000 kroner. Det maksimale minstefradraget for pensjoner er beløpmessig lavere enn for de yrkesaktive, og fradragssatsen er lavere, 26 pst. (36 pst for de yrkesaktive). Særfradraget for alder (kr 19 368) bortfaller. Ble tidligere gitt til alderspensjonister fra 67 år og til uførepensjonister. Fradraget gjaldt kun for de som ikke blir skattlagt etter skattebegrensingsregelen. Skattebegrensningsregelen bortfaller. Regelen innebærer at personer med kun minstepensjon og inntekter noe utover dette ikke betaler inntektsskatt. Erstattes av den nye skattereduksjonsregelen. For 32 PROFILEN skattytere som bare tar ut en del av folketrygdens alderspensjon/AFP, graderes nivået på det nye skattefradraget etter den enkeltes pensjonsgrad, og i forhold til når i kalenderåret pensjonen begynner å løpe første gang. Dersom man f eks tar ut 50 % alderspensjon, vil skattefradraget utgjøre halvparten av fullt fradrag, ca14 000 kroner. Dersom man i tillegg starter uttaket av pensjon fra 1. juli i kalenderåret, reduseres skattefradraget ytterligere til 7 000 kroner. For neste hele kalenderår utgjør fradraget 14 000 kroner med fortsatt 50 pst uttak av alderspensjon. Dersom man da ønsker å øke pensjonsgraden til 60 pst, øker skattefradraget til 16 800 kroner. Trygdeavgiften på 3 pst av brutto pensjon øker til 4, 7 pst. For en pensjon på 250 000 kroner utgjør dette isolert en skatteøkning på 4 250 kroner. Nettoeffekten av forslagene er et tap for enslige med pensjon på 318.000 kroner eller mer, hvor tapet øker med økende inntekt. For de med høyere pensjon kan tapet bli kraftig, opp mot 10-15 000 kroner i skatteøkning. En skattesubsidiert tidligpensjon. Løsningen har den eiendommelige egenskapen at jo mindre du får i årlig pensjon, f eks ved å ta ut tidligpensjon før 67 år, og særlig så tidlig som fra 62 år, jo større blir skattefradraget.YS leverte beregninger til Stortinget som viste hva du tapte i kroner og øre ved å gå av ved f eks 62 år i forhold til 67 år, men samtidig YS-leder Tore Eugen Kvalheim hva du tjente på å ta ut tidligpensjon rent skattemessig. Omleggingen av pensjonistbeskatningen bidrar således til å motarbeide arbeidsinsentivene i den nye pensjonsreformen. Når dette blir mer kjent vil trolig enda fler ta ut, la oss kalle det en skattesubsidiert tidligpensjon. Resultatet på arbeidslinjen kjenner vi ikke til ennå, vi vet at selv om mange velger å ta utbetalingene nå, så vet vi mange fortsetter å jobbe. Hva kunne vært gjort annerledes? Det er ingen lette grep her, men YS la frem en skisse i Stortinget som viste at det er mulig med et felles skattesystem for lønns- og pensjonsinntekter: Det kan innføres et høyt generelt bunnfradrag på 156 500 kroner for alle lønns- og pensjonsinntekter, en generell økning av trygdeavgiften til 11 pst for lønnsinntekter fra første krone og på 11 pst. for pensjonsinntekter over 156 500 kroner. Forslaget ville gi skattelette til de lavere og midlere inntekter. Da ville man unngå de uheldige utslagene og lønn og pensjon ville skattes etter det samme systemet. Slik det er nå vil personer som forsetter å jobbe etter 62 år bli skattet etter to vidt forskjellige systemet, alt ettersom det dreier seg om lønn eller pensjon. I det nye pensjonssystemet er det lagt til rette for full fleksibilitet mellom arbeid og pensjon, uten at pensjonen avkortes mot lønnsinntekt. Siden mange flere vil ha både lønns- og pensjonsinntekter samtidig, må regelverket for beskatning av lønns- og pensjonsinntekter likestilles på en bedre måte, mener YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Finansdepartementet har iverksatt endringer i beskatningen av pensjonsinntekter fra 2011 for å tilpasse skattesystemet og pensjonsreformen. Skattereglene må være enkle for folk å forstå, ikke minst når de har både lønnsog pensjonsinntekt-. Kraftig inntektstap For de som har en pensjon på over 320 tusen kroner kan tapet bli kraftig. Endringen er ment å understøtte den nye folketrygdens arbeidslinje. Man ønsker å redusere marginalskatten for pensjonister som fortsetter å jobbe etter at de har tatt ut alderspensjon. Skattereduksjonen for denne gruppen finansieres ved en økning i trygdeavgiften med 1,7 prosentpoeng til 4,7 prosentpoeng for alle pensjonister. Store grupper av arbeidstagere vil få tildels mye høyere skatt. Departementet anslår at dette vil ramme en av tre pensjonister. I offentlig sektor vil en pensjon på 320 tusen kroner være aktuell for arbeidstagere som har et inntektsnivå på omtrent 480 tusen kroner i sluttlønn, fremholder YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Rammer halvparten av de statsansatte YS anslår at forslaget vil føre til at over halvparten av de statstilsatte vil få en skatteøkning. Store grupper av arbeidstakere vil få til dels mye høyere skatt i det nye systemet. Også private tjenestepensjoner vil bli berørt i like stor grad som i offentlig sektor, sier Kvalheim. Finansdepartementet argumenterer med at skatteforslaget vil ha en sterkere utjevnende effekt, mens YS mener den nye folketrygden vil ha tildels sterke utjevnende effekter. Et av hovedmålene for reformen er å skape en sterkere sammenheng mellom lønn og pensjon, mens deler av denne effekten er blitt fjernet ved innføring av et tak for opptjening på 7,1 ganger grunnbeløpet -. Jeg stiller meg derfor tvilende til om reglene for pensjonsskatt skal virke i samme retning. Norge bør legge om skattesystemet, slik at lønns- og pensjonsinntekter i prinsippet behandles likt. Skattereglene for disse to inntektstypene vil fortsatt være vesentlig forskjellige etter regjeringens forslag, avslutter YS-lederen. 33 PROFILEN ............................. AVYOs grunnopplæring for tillitsvalgte slår an I nærmere 20 år har AVYO hatt grunnopplæring for tillitsvalgte. Grunnopplæringen er fremdeles viktig i utdanning av tillitsvalgte. Utdanningen strekker seg over to bolker på tre dager.Vi spurte 3 av deltagerne blant annet om nytten av utdanningen. Renate Hauffen – Finnmark Hva er din rolle i AVYO-sammenheng? Styremedlem, sekretær, i AVYO Finnmark. Hvorfor valgte du å gå på grunnutdanningen for tillitsvalgte? Hadde behov for mer informasjon om hva styrevervet gikk ut, hvilke roller de forskjellige i ett styre har, hvilke forpliktelser styrevervet gir, hva som forventes av oss, lære mer om AVYO, lære om diverse lov- og avtaleverkverk m.m. Hvilket utbytte hadde du av utdanningen i forhold til arbeidshverdagen/din rolle som tillitsvalgt? Har hatt kjempe utbytte av grunnopplæringen! Kjempe lærerikt og inspirerende kurs. Hva hadde du spesielt utbytte av? Hvordan AVYO er bygd opp, rollefordelig, lære om hovedavtalen i staten og hovedtariffavtalen. Ble du kjent med andre tillitsvalgte og i så fall, hvilken betydning har dette for deg i hverdagen? Ble kjent med andre tillittsvalgte.Veldig mange trivelige kolleger. Positivt at man treffer så mange fra forskjellige NAV kontor og får høre om forskjellige problemstillinger og kan snappe opp gode ideer. Også lettere å ta kontakt med en kollega man har møtt tidligere hvis man har behov for hjelp til noe. Kunne du tenke deg et oppfølgingskurs? Absolutt!! Fin måte å få en oppfriskning på av det man har lært, samt å lære mer. Øyvind Godlev-Fjellet - Telemark Hva er din rolle i AVYO-sammenheng? Vara for tillitsvalgt ved NAV Forvaltning Telemark Hvorfor valgte du å gå på grunnutdanningen for tillitsvalgte? For å lære mer om min rolle og tillitsvervet jeg er vara for, i tillegg bli kjent med andre tillitsvalgte. Hvilket utbytte hadde du av utdanningen i forhold til arbeidshverdagen/din rolle som tillitsvalgt? Foreløpig har jeg ikke fått brukt utdanningen i praksis i større grad. Hva hadde du spesielt utbytte av? Læren om hovedavtalen og IA-avtalen. Ble du kjent med andre tillitsvalgte og i så fall, hvilken betydning har dette for deg i hverdagen? Ja, det ble jeg, men dette har ikke hatt praktisk betydning foreløpig. Kunne du tenke deg et oppfølgingskurs? Ja, det kunne jeg tenke meg. Heidi Kristin Nilsen - Troms Fra venstre, Renate Hauffen, Heidi Kristin Nilsen og Øyvind Golev-Fjellet. Foto Kristian Lislerud. ............................. 34 PROFILEN Hva er din rolle i AVYO-sammenheng? Jeg ble valgt til styremedlem og kasserer i AVYO avdeling Troms i år. Hvorfor valgte du å gå på grunnutdanningen for tillitsvalgte? Først og fremst fordi jeg var nyvalgt tillitsvalgt, og trengte mer kunnskap om AVYO. Men jeg har tidligere jobbet bare i det private næringsliv og kunne svært lite om lovverket i staten. Hvilket utbytte hadde du av utdanningen i forhold til arbeidshverdagen/din rolle som tillitsvalgt? Selv om jeg ikke er plasstillitsvalgt så har jeg fått en god forståelse av hva rollen som tillitsvalgt innebærer og hvor viktig det er ”å holde tunga rett i munnen”. I begynnelsen skjønte jeg heller ikke de ulike styringslinjene og avdelingenes rolle så jeg har også fått en god forståelse over organisasjonsoppbyggingen. Uten grunnutdanningen ville det tatt meg mye lenger tid å finne min rolle i avdelingsstyret og jeg håper jo at jeg etterhvert blir en ressurs for alle medlemmene i Troms. Hva hadde du spesielt utbytte av? Totalforståelsen samt kunnskap om innholdet i vår ”lille bibel” Hovedavtalen. Ble du kjent med andre tillitsvalgte og i så fall, hvilken betydning har dette for deg i hverdagen? Jeg har blitt kjent med mange fra det ganske land og synes det er helt storartet også å få utvekslet arbeidserfaringer med andre. Det har jo blitt endel prat om skatteproblematikken som jo rammer både 1. og 2. linja i form av telefonstorm rundt den 20. og jeg tror at vi har fått gjensidig forståelse for hverandres arbeidsoppgaver. I tillegg vil jeg dra frem at AVYO som er eneste organisasjon i Nav kun for Navansatte dermed er eneste arena hvor vi møtes. Jeg har forstått det slik at med Nav-reformens inntog så forsvant all kursing som tidligere var i både Aetat og Trygd og dermed forsvant også en viktig arena for meningsutveksling ! Kunne du tenke deg et oppfølgingskurs? Jeg kunne absolutt ønske meg oppfølgingskurs hvor vi går i dybden for eksempel på tema som lønnsforhandlinger, Ia-avtalen, tilsettingsreglement m.m. Framleis for høgt sjukefråvær Hovedvernombud Else Kristine Husabø Sjukefråværet i etaten låg på om lag 7% pr august. Talet er gledeleg dersom ein tek utgangspunkt i januar i år som låg over 9%. Fråværsutviklinga i etaten totalt ser ut til å følgje profilen frå tidlegare år, og det kan bety at sjukefråværet vil ligge på same nivå som i fjor. Det er etter mi meining ikkje godt nok. Etaten har framleis altfor mange driftseiningar som over tid har lege urovekkande høgt. Arbeidsrelatert sjukefråvær ? Overskrifta er i seg sjølv svært alvorleg. Det er minst like alvorleg at det synest umogleg å få fram opplysningar om etaten vår har arbeidsrelatert sjukefråvær eller ikkje. Iflg tertialrapportane, som ma er arbeidsgjevar sitt grunnlag for info til sentralt AMU, er denne type sjukefråvær nærast fråverande i etaten. I referatet frå sentralt AMU sitt møte i juni i år, står det følgande (sitat):Arbeidsrelatert sjukefråvær rapporteres som et lite problem, og fremgår ikke av statistikken (sitat slutt). Dette rimar ikkje med signal til sentralt HVO via HVO’ar, tillitsvalde og andre, om slitne medarbeidarar og arbeidsrelatert sjukefråvær. Her kan mange spørsmål stillast. Er det slik som nokre hevdar, at tilsette ikkje vågar å seie at dei er sjukmelde grunn av stort arbeidspress? Er næraste leiar observant nok? Er det lov å gå for ”halv maskin” i periodar? Er sjukmelding einaste utveg? Har vi kultur for tilrettelegging i eigen etat ? Eg trur det er eit blanda bilete. Seinast i oktober informerte SYFE sentralt MBA om nedgang i sjukefråværet frå om lag 12% i april 2010 til om lag 5% i august 2011. Det vart framheva at tett oppfølging var ei av årsakene. SYFE med sine om lag 50 tilsette, er ei heller lita eining, men storleiken på eininga skal ikkje spele inn på oppfølgingsarbeidet.Vi har tidlegare høyrt om NAV Klageinstans som lukkast i sitt sjukefråværsarbeid, og som er blitt eit eksempel for heile etaten. Toppsjefen vår, Joakim Lystad, har presisert fleire gonger at etaten er ei IA-verksemd. Det blir rapportert om systematisk forbetringsarbeid på HMS-området, om systematisk oppfølging av sjukmelde og om leiar-fokus på belastningsutjamning i produksjonen. Sjukefråværet syner positiv trend i mange driftseiningar frå januar til august i år. Samstundes høyrer vi ”fuglar kvitre” om at etaten ikkje følgjer opp eigne sjukmelde, ma at leiarar ikkje møter i oppfølgingsmøta. Det kan etaten ikkje ha hengande på seg. Tilslutt litt om ein heilt annan faktor som kan ha med helse å gjere : kontorlandskap. Dei fleste hugsar frå etaten si spede byrjing at opne kontorlandskap vart framstilt nærast som ”lukka i livet”. I dag er det eit inntrykk at eindel tilsette synest det går greit å jobbe i landskap, men diverre også mange signal om det motsette. Noko kan skuldast at tilgang på stillerom er redusert eller heilt borte, fordi stillerom blir nytta til kontor, kopirom etc. Det blir fortalt om overfylte landskap og om manglande økonomi til utbetringar som td skiljevegger. Det handlar både om sokalla landskapskultur, men og om personvern ved at tilsette opplever det problematisk å ivareta teieplikt etc. Arbeidstakarsida i sentralt AMU har difor teke til orde for ei undersøking mellom tilsette som jobbar i kontorlandskap for å få fram både pluss og minus ved denne typen kontorløysing. Truleg vil undersøking kunne gå i regi av lokale AMU, men saka må uansett følgjast opp. HVO Else Kristine Husabø. Foto Kristian Lislerud. 35 PROFILEN ............................. EL-KONTROLL TIL KUN KR 899,Den ............................. Kun 600 til de kund første en best e som iller! FOR mEdLEmmER SOm HaR ELLER KjØpER bOLIGFORSIKRING KampaNjEpRIS på EL-KONTROLL FOR YS-mEdLEmmER Normalt koster en el-kontroll ca 2.300 kroner pluss kjøring utover de første 15 km. I september og oktober 2011 gir Gjensidige ca 1.400 kroner i rabatt til de første 600 organisasjonsmedlemmene som bestiller elkontroll – og som har eller kjøper innbo- og/eller husforsikring hos Gjensidige. Kjøring utover de første 15 km kommer i tillegg. Elkontroll kan gi rabatter på forsikringen Som boligkunde i Gjensidige vil en Elkontroll kvalifisere for årlig rabatt på boligforsikringen de neste 5 år, samt kr. 0 i egendel ved skader forårsaket av feil ved det elektriske anlegget. Det forutsettes at eventuelle feil og mangler er utbedret før rabatt gis. HvORdaN bESTILLE EL-KONTROLL? Med El-kontroll får du en utvidet kontroll av det elektriske anlegget utført av en godkjent elektriker i nærheten av der du bor. Bestill El-kontroll ved å ringe 03100, og du vil bli kontaktet for time og prisavtale. Gå inn på gjensidige.no/ys og les mer om boligforsikringene YS Innbo er blant landets beste og rimeligste innboforsikringer. Over 80 000 YS-medlemmer har allerede kjøpt YS Innbo, som er basert på Gjensidiges beste innboforsikring 12 % ekstra YS-rabatt på husforsikring YS-rabatten på 12 % kommer i tillegg til avtalerabatten på enten 16 eller 20 % avhengig av hvor mange forsikringer du har hos oss. Og oppå dette kommer eventuelle rabatter for skadeforebyggende tiltak. For mer informasjon eller bestilling, ring 03100 36 PROFILEN Styret i AVYO Hordaland på besøk i Rosendal Foto og tekst Bjørn Greve Styret i AVYO Hordaland kunne endelig legge et styremøte til Rosendal. Vi ønsker å avholde styremøter rundt om i ulike enheter i Hordaland fylke. Dette har vi gjort med jevne mellomrom de siste årene. Styret mener det er viktig å møte medlemmene ute der de arbeider for å vite noe om hva de er opptatt av, hvordan de har det, og hva som fungerer og hva som kunne blitt gjort bedre. Det er viktig at styret får innspill fra medlemmene. Styret er sammensatt fra ulike enheter i NAV.Vi har representanter fra lokalkontor, forvaltning, arbeidslivssenter, hjelpemiddelsentral og kontaktsenter. Det synes vi er viktig da vi representerer medlemmene i alle resultatområder. Turen gikk med bil fra Bergen via Indre Arna, gjennom Tysse i Samnanger kommune. Deretter kom vi til Eikelandsosen, Hålandsdalen hvor vår flotte forhenværende skiskytterdronning Liv Grete Skjelbred Poirée bor. Dette tilhører Fusa kommune.Videre gikk ferden frem til ferjekaien på Gjermundshamn. Ferjen var innom Varaldsøy før vi kom på andre siden av fjorden, nærmere bestemt Årsnes. Fra ferjekaien tok det ikke mange minuttene før vi kom frem til Rosendal. Det er en perle ved fjorden med flotte fjell som kranser i bakgrunnen. En kan også her nevne en severdighet som Baroniet, som er verdt et besøk. NAV Forvaltning i Hordaland har to forvaltningsenheter som henholdsvis ligger i Bergen sentrum og på Leirvik på Stord. Stord er en øy syd for Bergen, og ligger i Sunnhordland. I tillegg er det to fjernarbeidsplasser hvor den ene ligger i Rosendal og den andre i Odda. Det er 5 ansatte i Rosendal og 8 ansatte i Odda. Ved fjernarbeidsplassen i Rosendal arbeider de med Barnetrygd og Eøs, og i Odda er det yrkesskade og Ménerstatning. De avhjelper i tillegg forvaltning Stord med foreldrepenger. Disse fjernarbeidsplassene er det dessverre planer om å legge ned, Rosendal allerede i mars 2012, mens Odda nå har fått forlenget avtalen ut 2013. Dette har vært en lang prosess og AVYO arbeider fortsatt med å få beholde fjernarbeidsplassene i Odda og Rosendal. Jfr protokoll ved opprettelse av NAV kontor. ved trygdekontoret i Kvinnherad siden slutten av 1960 og på 1970 tallet. En startet faktisk sin trygdekarriere i 1967 da Folketrygden kom. De aller fleste av disse som arbeider i Rosendal har nådd en alder da de kan trekke seg tilbake med sin pensjon. De er godt voksne seniorer, men de ønsker å fortsette å arbeide i NAV, og da først og fremst i Rosendal. NAV kan være stolte av disse medarbeiderne som innehar en solid kompetanse. Og som er dyktige, selvstendige, samvittighetsfulle, og samtidig har måloppnående på de områder de arbeider med. Denne kompetansen de innehar, vil det ta lang tid å overføre til nye medarbeidere. De har opparbeidet seg et veldig godt fagmiljø og arbeidsmiljø. Styret ble hjertelig mottatt, og vi kom til et koselig møterom hvor vi først hadde et lite møte med de som arbeider ved kontoret. Møtet ble et informativt, avklarende og godt møte synes vi i styret. Deretter spiste vi en god lunsj sammen før styret fortsatte sitt møte. Vi ønsker å takke for den velkomsten og gjestfriheten som ble vist oss. De ansatte i Rosendal har til sammen en fantastisk lang fartstid da de har vært 37 PROFILEN ............................. ............................. Fri installasjon av trådløs boligalarm Fra g4s September2011 boligalarmen reduserer risiko For innbrudd og varsler tidlig ved branntilløp i september og oktober kan alle kunder med innbo- eller husforsikring i gjensidige bestille installasjon av g4s boligalarm uten kostnad. Vi anbefaler boligalarm fra G4S som er koblet til G4S alarmstasjon 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Som kunde i Gjensidige får du Gjensidige-pakken fritt installert fra G4S i september og oktober 2011. Du betaler kun for abonnementet fra og med 4. måned. Husk: boligalarmen gir rabatt på din boligforsikring gjensidige-pakken inneholder: gode råd mot innbrudd • • • • • • ● Ikke fortell på Facebook, Twitter eller andre sosiale medier at du er fraværende over tid ● La det daglige smårotet ligge fremme ● Omadresser eller stopp post, eventuelt kan du få noen til å ta inn posten for deg ● Ikke la søppelsekken henge ubenyttet i stativet ● Samarbeid med naboen om gjensidige tilsyn med boligen, klipping av plen, snømåking etc ● Viderekoble fasttelefonene til mobiltelefonen ● Varier i belysning (klokkebryter/fotocelle) ● Innstaller sikkerhetslås og innbruddsalarm, også i 2. etasje ● Sikre vinduer mot innbrudd 1sentralapparat 2røykdetektorer 1bevegelsesdetektor 1magnetkontaktforytterdør 1ekstratrådløstbetjeningspanel 1trådløsfjernkontroll pris gjensidige-kunder: kr 0,Abonnement kommer i tillegg og koster fra 349 kroner per måned for Gjensidige-kunder. Bestiller du i september eller oktober slipper du å betale for de første tre månedene. For mer informasjon eller bestilling, ring 03100 38 PROFILEN AVYOs profilartikler Foto Roar Mortensen Nål: Gratis Musematte: Kr. 25,- Leppomade: Kr. 5,- Krus: Kr. 10,- Bag: Kr. 100,- Buff: Kr. 10,- Sekk for sko e.l: Kr. 40,- PC-veske: Kr. 150,- T-skjorter: Kr. 50,(s-m-l-xl-xxl) 39 PROFILEN ............................. ............................. Vannflaske Kr. 25,- Lighter Kr. 5,- Skopuss Kr. 10,- Engangssåpe Kr. 5,- Vannkaraffel Kr. 150,- Handlevogn-tier Kr. 5,- For bestilling, kontakt Inger H. Krinnan telefon 913 90 015 eller [email protected] 40 PROFILEN Koffert-tag Kr. 5,- Reflex Kr. 10,- Håndvask Kr. 5,- Spiralhefte Kr. 20,- Tannpirkere Kr. 5,- for 2 Plaster Kr. 5,- Note-it bok og penn Kr. 10,- Handlenett Kr. 10,- USB-minnepinne Kr. 50,- Hodelykt/ håndholdt lykt Kr. 100,- PC-sekk Kr. 100,- 41 PROFILEN ............................. AVYOs sentrale tillitsvalgte ØSTFOLD Leder Terje Lindberg NAV Sarpsborg Tlf. 69 01 06 16 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Hege Christensen NAV forvaltning Østfold Tlf. 47 31 43 60 [email protected] AKERSHUS Leder Truls O. Bjørhei NAV Lørenskog Tlf. 67 25 84 24 Mobil 456 03 093 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Torunn Tjernsli NAV Vestby Tlf. 64 98 55 20 [email protected] BUSKERUD Leder Inger Brennecke NAV Buskerud Tlf. 31 02 81 63 Mobil 920 91 260 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Berit Espe NAV Hemsedal Mobil 915 40 508 [email protected] VESTFOLD Leder Svein Olav Nilsen NAV arbeidslivssenter Vestfold Tlf. 33 51 22 18 Mobil 909 36 527 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Erik Syvertsen NAV Sandefjord Tlf. 922 82 468 [email protected] OSLO Leder Målfrid Torstensen NAV arbeid og aktivitet aleneforsørgere Tlf. 21 06 73 02 [email protected] TELEMARK Leder Anna Irene Darre NAV Skien Mobil 416 29 780 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Gunn Berit Lilleheim NAV Ullern Tlf. 924 33 434 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Inger Lisbeth Aas Pedersen NAV Skien Mobil 974 38 594 [email protected] Hedmark/Oppland Leder Ann-Christin Kippersund Willumsen NAV AA-register Tlf. 62 02 40 40 Mobil 408 65 555 [email protected] AUST-AGDER Leder Per Christian Østeby NAV Arendal Tlf. 37 41 90 50 [email protected] Fylkestillitsvalgt Hedmark: Elin Løkken NAV Hamar Tlf. 62 02 28 42 [email protected] Fylkestillitsvalgt Oppland: Asle Hovdet NAV Valdres Vestre Slidre Tlf. 906 69 475 [email protected] ............................. 42 PROFILEN Fylkestillitsvalgt: Julie Frivold NAV Arbeidslivssenter Aust-Agder Mobil 951 90 499 [email protected] VEST-AGDER Leder Elin Omdal NAV Kristiansand Tlf. 38 53 10 00 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Mona Westvik NAV Kristiansand Mobil 958 81 148 [email protected] ROGALAND Leder Nick Myklebust NAV hjelpemiddelsentral Rogaland Mobil 90 78 72 92 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Bodil Husa NAV forvaltning Sandnes Tlf. 52 04 79 68 [email protected] HORDALAND Leder Tove Toft NAV Kontaktsenter Hordaland Tlf. 815 81 000 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Espen Mikalsen NAV forvaltning Bergen Tlf. 53 04 41 72 [email protected] SOGN OG FJORDANE Leder Sjur Olav Sandal NAV Førde Tlf. 57 01 58 60 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Hege Harberg NAV telefoni Tlf. 57 01 50 55 [email protected] MØRE OG ROMSDAL Leder Roar Mortensen NAV Ålesund Tlf. 70 32 21 80 Mobil 913 73 015 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Sissel Beate Grønvik NAV Ålesund Mobil 988 65 341 [email protected] SØR-TRØNDELAG Leder Marit Berg Eldegaard NAV Skaun Tlf. 73 43 73 27 Mobil 932 57 522 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Anne Skårsmoen NAV Rennebu Tlf. 73 43 74 10 [email protected] NORD-TRØNDELAG Leder Laila Ottesen NAV Arbeidslivssenter 988 02 350 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Erlend Havdal NAV forvaltning Tlf. 74 73 26 53 [email protected] NORDLAND Leder Are Marthinsen NAV Arbeidslivssenter Nordland Tlf. 75 42 77 01 Mobil 481 60 035 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Elin Skjellnes NAV Arbeidslivssenter Nordland Tlf. 815 81 018 [email protected] TROMS Leder Cecilie Ødegaard NAV regnskap pensjon Tlf. 77 28 59 04 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Johnny Paulsen NAV forvaltning Troms Tlf. 77 28 55 95 [email protected] FINNMARK Leder Rune Henriksen NAV Innkrevingssentral Tlf. 21 05 11 94 Mobil 995 49 940 [email protected] Fylkestillitsvalgt: Line Jensen NAV forvaltning Vadsø Tlf. 78 38 96 24 Mobil 952 82 182 [email protected] Andre sentrale tillitsvalgte NAV Kontaktsenter Julie M. Nynes NAV Kontaktsenter Hordaland Tlf. 23 97 85 13 Mobil 908 88 766 [email protected] NAV-Direktoratet Wenche Bjørke Tlf. 21 07 00 00 [email protected] NAV internasjonalt Else-Margrethe Nielsen Tlf. 21 07 38 02 [email protected] NAV kontroll Toril Hofstad NAV Kontroll Vest Tlf. 53 04 42 60 [email protected] NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Stein Palm Johansen NAV Hjelpemiddelsentral Østfold Tlf. 69 01 03 52 Mobil 920 24 297 [email protected] NAV Pensjon: Magny Klokkerhaug Bakkane NAV Pensjon Porsgrunn Tlf. 90 16 74 69 [email protected] HELFO Svanhild Jenssen HELFO region Oslo Tlf. 21 06 93 27 Mobil 924 14 4 81 [email protected] NAV Klageinstans Per Reidar Sletner NAV Klageinstans Sør Tlf. 21 07 17 30 [email protected] Henvendelser til AVYO via e-post skal skje til [email protected] med kopi til saksbehandler SEKRETARIATET Besøksadresse: Lakkegt. 3, 0187 Oslo Postadresse: Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo Sentralbord 21 01 36 00 E-post: [email protected] www.avyo.no Leder Anne S. Henriksen, tlf. 913 90 017 [email protected] Nestleder Øyvind Hov Randmæl, tlf. 977 84 316 [email protected] Kontorsjef Inger H. Krinnan, tlf. 913 90 015 [email protected] Rådgiver Vanja Thorvaldsen, tlf. 907 45 220 [email protected] Seniorrådgiver Kristian Lislerud, tlf. 917 62 612 [email protected] Rådgiver Hilde Gustavsen, tlf. 913 90 016 [email protected] Rådgiver Per Jørgen Halvorsen, tlf. 922 43 908 [email protected] Rådgiver Steinar Ekhaugen, tlf. 407 27 391 [email protected] Førstekonsulent Lill M. Olafsen, tlf. 405 51 679 [email protected] 43 PROFILEN ............................. ............................. B -BLAD RETURADRESSE: Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo HUSK Å MELDE ADRESSEFORANDRING Du kan melde deg inn via vår hjemmeside: www.avyo.no eller ved å sende dette skjema til din lokalavdeling INNMELDINGSBLANKETT ...................................................................... / ................................................. 20 ................................ Jeg ønsker å bli medlem av AVYO Fra (dato) .................................................................................................................................................................................. Navn ............................................................................................................................................................................................ E-postadresse: ........................................................................................................................................................................... Personnr. (11 siffer) ............................................................................................................................................................... Privatadr. .................................................................................................................................................................................... Postnr./Sted .............................................................................................................................................................................. Arbeidssted ............................................................................................................................................................................... Stilling.............................................................................................. Stillingskode ........................................................ Lønnstrinn .................................................................................... Stillingsandel ....................................................... Tjenesteansiennitet ............................................................................................................................................................... Verver.......................................................................................................................................................................................... For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at AVYO utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til YS’ samarbeidspartner Jeg ønsker / ønsker ikke å bli kontaktet når det gjelder bank og forsikringsordninger Sted ................................................................................................Dato ........................................................... Underskrift ........................................................................................................................................................... 44 PROFILEN