PROFILEN

MEDLEMSBLAD FOR AVYO NR. 4 – 2009

www.avyo.no

God Jul

1 PROFILEN

Arbeidsmiljøets betydning

Profilen utgis av:

AVYOs sentralstyre v/Anne S. Henriksen

Redaksjon:

Kristian Lislerud [email protected]

Pantone 295 U Pantone 294 U Pantone 152 U Font= ITC Franklin Gothic Demi Adresse:

Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 21 01 36 00 Telefax: 21 01 39 04

Sentralstyrets medlemmer:

Leder: ANNE S. HENRIKSEN Tlf.: 21 01 36 90 - mobil 913 90 017 Nordland, Sekretariatet AVYO [email protected]

Nestleder: ØYVIND HOV RANDMÆL Tlf. 21 01 39 06 - mobil 977 84 316 Oslo, Sekretariatet AVYO [email protected]

Styremedl.: VANJA THORVALDSEN Tlf. 21 01 36 99 - mobil 907 45 220 Sør-Trøndelag, Sekretariatet AVYO [email protected]

Styremedl.: BØRRE STEIRO Tlf. 75 42 74 68 - mobil 918 12 988 NAV forvaltning Fauske avd. Sortland [email protected]

Styremedl.: JULIE M. NYNES Tlf. 53 04 33 48 - mobil 908 88 766 Hordaland, NAV Kundesenter [email protected]

Tilsattes repr.: INGER H. KRINNAN Tlf. 21 01 36 94 – mobil 913 90 015 Sekretariatet AVYO [email protected]

1. varamedl.: LIV DRAGSTEN Tlf. 482 56 495 NAV Midtbyen Trondheim Sør-Trøndelag [email protected]

2. varamedl: JULIE FRIVOLD Mobil 951 90 499 Aust-Agder, NAV arbeidslivssenter [email protected]

Redaksjonen avsluttet 3.12.09

Opplag:

4300

Forsidebilde: Foto:

Julegrana på Universitetsplassen Kristian Lislerud

Trykk:

Trykkpartner Grytting AS www.trykkpartnergrytting.no

Som vanlig har det vært en travel høst for ansatte i NAV. Etableringen av NAV-kontor er inne i siste runde, kun noen få kontor gjenstår. Forberedelse til innføringen av AAP går for fullt og de fleste ansatte ser fram til 1.mars, selv om det helt sikkert blir en del støy i forhold til at nye grupper må sende meldekort til NAV, for å få sin ytelse. Pensjonsprogrammet skal sende ut brev til 160.000 innbyggere i mars, angående muligheten til å ta ut Ny pensjon. Mars blir derfor en særdeles krevende arbeidsmåned med stort trykk på etatens ansatte. Da er det bra at kundesenterfylkene har innført EN-kø, som i skrivende stund synes som å ha gått veldig bra. Det vil hjelpe på trykket for ansatte og for brukerne.

Prosessen angående ny organisering av NAVs sentrale ledd er inne i siste fase og forhandlingsdato er 14.desember. Ny organisering skal bidra til mer effektive styrings- og samhandlingsformer til beste for hele etaten.

Elektronisk innsending av sykemeldinger og legeerklæringer skal være på plass og tas i bruk av alle leger fra 1.januar. Det vil positivt påvirke arbeidsbelastningen for ansatte i HELFO og NAV. Budsjettprosessen internt i NAV går for fullt. Brukernære tjenester skal prioriteres og da forventer vi at alle brukernære tjenester, i begge styringslinjene, kommer så høyt på prioriteringslisten at de får tildelt nødvendige midler.

I høst er arbeidsmiljøet og arbeidsbelastningen for de ansatte i NAV kartlagt, ut fra klare pålegg fra Arbeidstilsynet. Kartleggingsrapporten fra AFI er nå offentliggjort. Hele 82 % av NAVs ansatte har besvart undersøkelsen. Det er en meget høy svarprosent. At så mange ansatte har tatt seg tid til å besvare spørsmålene er veldig bra. Det betyr at den enkelte tar ansvar i forhold til å si fra om hvordan de ser på eget arbeidsmiljø og arbeidsbelastning. Kompetanse, organisering og tilstrekkelig med ressurser har uten tvil stor betydning for arbeidsmiljøet. At den enkelte ansatte blir sett, tatt på alvor og ikke minst får ha reell medvirkning i forhold til arbeidsoppgaver er minst like viktig. Nærvær av ledelse har også stor betydning. Selv om vi skårer omtrent gjennomsnittlig med andre sammenlignbare virksomheter, går det likevel klart fram at arbeidsmiljøet i NAV ikke er fullt ut forsvarlig for alle ansatte. Tiltak for å bedre dette skal vi være med å utvikle. Kartleggingsresultatet må og skal tas på alvor.

IA-avtalen er forlenget til 1.mars 2010. Arbeidet med å få plass elementene til en ny avtale pågår for fullt, mellom partene. Hvordan vi skal få ned sykefraværet er den store utfordringen og mange ser ut til å ha til dels drastiske forslag. Arbeidsdirektoratet har opprettet et faglig ekspertgruppe som skal avlevere sine skisser og vurderinger på mulige administrative tiltak mv., som kan bidra til redusert sykefravær. Fristen for dette arbeidet er satt til 1.februar 2010.

Jeg har håp og tro på at de kommer med positive forslag til tiltak. Det er viktig å se hva som er gjort i de bedrifter og arbeidsplasser som har klart i å få ned sykefraværet. De gode eksemplene som stadig var framme i media for noen år tilbake, hadde nok også en positiv betydning. I AVYO følger vi arbeidet med ny IA-avtale tett i YS sentralt. Vi har fortsatt ikke endret syn på Arbeidslivssentrenes betydning for å kunne lykkes i dette viktige arbeidet. Jeg forventer også at legenes rolle og ansvar blir gjenstand for nøye vurdering. Karensdager har jeg svært liten sans for.

Med ønske om en god jul og et godt nytt år.

Anne S. Henriksen leder 2 PROFILEN

HELFO region sør

Av Kristian Lislerud

HELFO er en relativt ny enhet i Norge. Mange tidligere ansatte i trygdeetaten og NAV arbeider i HELFO-enhetene og AVYO har mange medlemmer der. Vi besøkte region sør.

De AVYO tillitsvalgte i region sør

De AVYO-tillitsvalgte i HELFO region sør, er to meget entusiastiske personer, – Kristiana og Sigrun, strutter av energi og glede.

Sigrun ble valgt i fjor høst i etterkant av møte som ble holdt på regionsamlingen og har i løpet av det første året vært med på opplæringen til AVYO del en og to. Kristina ble valgt til varamedlem på regionsamlingen i høst. De to sier at medbestemmelsen fungerer veldig godt i region sør,- vi blir både hørt og tatt på alvor. Deres dekningsområde som tillitsvalgte er som nevnt region sør, som formelt er Tønsberg, med med kontor steder i Kongsberg, Risør, Kristiansand og selvsagt Tønsberg. Region sør utgjøres av Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold.

Arbeidsmiljøet er dessuten veldig godt, med mange hyggelige kollegaer. I region sør har de møte når det er regionsamlinger og ellers vil vi reise rundt hvis noen har behov for vår hjelp vi har jo medlemmer i 5 fylker, sier de to.

Vi er opptatt av at HELFO bør få sin egen gren i AVYO, nærmest på linje med fylkene, da ville vi i mye større grad kunne holde styr på hvem som melder seg inn og hvem som melder seg ut. Og vi vil i mye større grad kunne informere om hva som skjer i HELFO. Dette tror vi vil øke tilhørigheten til AVYO enda mer.

De kunne også tenke seg en fast plass i Profilen, noe vi reagerer spontant positivt til.

Veggskilt HELFO Tønsberg.

De synes begge HELFO fungerer bra. Det har vært en stor omstilling og mange endringer, men løpet for utvikling er lagt på en fornuftig måte.

Bakgrunnen for etableringen av HELFO

HELFO ble etablert innen trygdeetaten og senere skilt ut som egen enhet under navnet HELFO, underlagt Helsedirekto ratet som egen etat.

Overføringen fra NAV til Helsedirekto ratet har vært et omfattende arbeid, der Vanja Thorvaldsen har deltatt fra AVYO, i den sentrale arbeidsgruppen i departe mentet. Vanja deltar fremdeles i denne arbeidsgruppen/informasjonsforum.

Organiseringen av HELFO

HELFO er i dag organisert med hovedkontor i Tønsberg. I Tønsberg ligger også servicetelefonen.

HELFO pasientformidling er lagt til Fredrikstad.

HELFO har inndelt kongeriket i seks regioner; * Region øst – Fredrikstad * Region sør – Tønsberg * Region Oslo – Oslo * Region vest – Sola * Region midt – Ørsta * Region nord – Mo i Rana

Vartillitsvalgt i region sør Kristiana Olsen og tillitsvalgt Sigrun Kristine Nielsen

Dette betyr at hovedkontoret, service telefonen og region sør ligger i Tønsberg.

HELFOs oppgaver

Det er 550 medarbeidere i HELFO, – altså ingen liten enhet. Årlig forvaltes 20 milliarder helsekroner i enhetene.

Forts. side 4

3 PROFILEN

Forts. fra side 3

HELFOs oppgaver kan inndeles i følgende kategorier;

• Oppgjør til behandlere og levrandører

Det er 20 000 behandlere utenfor sykehus. Regningene fra disse, samt apotekene, sendes til HELFO for kontroll og utbetaling

• Refusjon av utgifter til enkeltpersoner

Dette er utgifter til behandling, medisiner og annet som faller inn under kapittel 5 i Folketrygdloven

• Fastlegebytte

HELFO har fatslegetelefon, som bistår brukerne ved skifte av fastlege. Årlig skifter 565 000 skifte av fastlege. Av disse endringene foretas omkring 80% via nettet. HELFO har egen nettside; www.helfo.no

• Europeisk helsetrygdkort

600 000 bestiller helsetrygdkort årlig. De fleste bestillinger skjer over nettet eller via servicesenteret.

• Pasientformidling

Hvert år henvender ca 2000 personer seg til HELFOs pasientformidling på grunn av at sykehusene gjør brudd på behandlingsgarantien. HELFO skaffer alternativt behandlingstilbud til disse. Regningen for dette tilfaller det sykehus som har gjort brudd på garantien.

• Helsetjenestens veiledningssenter

En veiledningstjeneste som bistår befolkningen i å finne rett tjeneste i helse-Norge.

• Kontroll og oppgjør av stønadskrav

HELFO har en viktig rolle i en løpende kontroll av helseøkonomien.

• Analyse

HELFO bidrar med analyser av stønadsutviklingen.

• Sanksjoner…

HELFO følger opp saker med feil og der det forekommer forsøk på misbruk. Gjennom Infotrygd vil HELFO være knyttet til NAV i lang tid. Infotrygd utgjør informasjopnbasen og saksbehandlings verktøyet for HELFO, selv om de har en

Bilde av rollup med informasjon om HELFO

egen IKT-plattform, KUR, som er opp gjørverktøyet.

Rådgiver Vanja Thorvaldsen, HELFOs direktør Kjell Arne Knutsen og plasstillitsvalgt Åse Klementsdal fra AVYO

4 PROFILEN

YS sjefsøkonom Bjørn Tore Stølen

Pensjon og tjenestepensjon

Pensjon i offentlig sektor

Partene i offentlig sektor ble våren 2009 enige om å videreføre dagens tjenestepensjon, men med nødvendige tilpasninger til ny folketrygd. På sikt medfører dette at bruttogarantien, slik den er i dag, blir mindre verdt på grunn av levealdersjustering. Det blir begrensede muligheter til å motvirke dette. Kun opptjening etter 67 år kan regnes med. For de som ønsker å gå av med pensjon tidligere, beholdes dagens Avtalefestede Pensjon (AFP).

Fra YS debatthefte – Hovedoppgjøret 2010

I offentlig sektor kan arbeidstakerne ikke kombinere arbeid og pensjon på samme måte som i privat sektor. Regelverket for samordning spiller i dag en stor rolle i forhold til ytelsesnivået på de livsvarige alderspensjonene fra 67 år i offentlig sektor. En kan ikke anvende dagens regler for samordning når en for fremtiden får beregnet sin folketrygd. Dette, i kombinasjon med leveladers justering av alderspensjon, vil gi betyde lig lavere nivå. Trolig vil nivået ligge mer enn ti prosent lavere enn med dagens ordning på alderspensjon fra 67 år. Det gjelder også de som har gått av med pensjon tidligere gjennom AFP ordningen. som følger av avtalen som ble inngått ved tariffoppgjøret i vår. Avtalen fra tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2009 innebærer at dagens regler for tjeneste pensjon og AFP i offentlig sektor videre føres, med nødvendige tilpasninger til den nye fleksible alderspensjonen i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger av Stortingets pensjonsforlik fra 2005. Dette gjelder blant annet levealdersjustering og ny regulering av offentlig tjenestepensjon. Levealdersjusteringen innebærer at den enkelte må arbeide noe lenger for Kan offentlig sektor leve med en pen sjons ordning som ikke gir mulighet til å kombinere arbeid og pensjon? – Kan offentlig sektor leve med en ordning som heller ikke gir gode muligheter for å kompensere for levealdersjustering ved at man står lenger i jobb? Kan vi leve med så ulike incentiver for å få ansatte i privat og offentlig sektor til å stå lenger i jobb? – Bør vi utvikle nye typer tjenestepensjon (hybrider) som et alternativ til dagens pensjonsordninger, eller vil dette medføre at enda flere mister sine ytelsesbaserte ordninger? Slike spørsmål reiser YS i debattheftet knyttet til lønnsoppgjøret 2010. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring forslag til nød vendige endringer i regelverket for tjeneste pensjon og AFP i offentlig sektor samme pensjon når levealderen i befolkningen øker. I høringsnotatet foreslås det blant annet hvordan leve aldersjusteringen skal gjennomføres for de første årskullene som får fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Disse omfattes blant annet av en individuell garanti som er avtalt i lønnsoppgjøret. Det foreslås også nødvendige justeringer i regelverket om samordning med alderspensjon fra folketrygden og om regulering av tjenestepensjonene. 5 PROFILEN

Uttak av alderspensjon i 2010

Personer født i 1943 er de første som blir berørt av pensjonsreformen. I disse dager starter NAV utsendelse av informasjonsbrev til dette årskullet. Pensjonsreformen får også virkning for tjenestepensjonen.

Nytt fra Statens pensjonskasse

NAV sender løpende ut informasjonsbrev til de som nærmer seg pensjonsalder. I disse dager mottar de første i 1943-kullet brev med en orientering om alders pensjon fra folketrygden. Det gjelder alt fra praktisk informasjon om søknad og utbetaling til muligheter for fleksibelt uttak av alderspensjon fra 2011. NAV råder den enkelte til å kontakte pensjonsordningene de har vært medlem i, eller siste arbeidsgiver, for mer informa sjon om sin tjenestepensjon.

Hvordan påvirker reformen tjenestepensjonen til 1943-årgangen?

Offentlig tjenestepensjon videreføres som i dag, og kan tidligst tas ut ved 67 år når aldersgrensen for stillingen er 70 år. Det er fortsatt mulig å ta ut gradert pensjon fra Statens Pensjonskasse. Reglene for kombinasjon av inntekt og pensjon fra SPK er uendret. Alle som får utbetalt pensjon fra 2011, får levealderjustert sin pensjon. Fra 2011 innføres ny regulering av pensjoner. På spk.no finner du mer informasjon om pensjonsreformen.

Aktuelle spørsmål

Nedenfor har vi satt opp noen punkter om offentlig tjenestepensjon til personer født i 1943 som det kan være greit å vite om, dersom dere blir spurt om råd. For informasjon om fleksibel alderspensjon i folketrygden kan du lese mer på nav.no.

Blir 1943-årgangen berørt av innføringen av levealderjustering?

Alle berøres i utgangspunktet av leve aldersjusteringen. For de som er født i 1943, er forholdstallet som pensjonen skal deles på, satt til 1 dersom man går av med pensjon når man er 67 år. I praksis får dermed ikke levealders justeringen noen betydning. Venter 1943-kullet til 2011 med å ta ut pensjon, vil forholdstallet i folketrygden synke til under 1. Det betyr at pensjonen blir høyere. Det lønner seg altså å stå lenger i jobb.

Blir 1943-ågangen berørt av innføring av den nye reguleringen av pensjonen?

Fram til 2011 blir pensjonen G-regulert som tidligere. Fra 2011 vil pensjon under utbetaling reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes en fast sats på 0,75 prosent. Personer født 1943 er første årskull som berøres av pensjonsreformen. NAV informerer om fleksibel alderspensjon fra 2011 i brev til disse.

Må ansatte født i 1943 gå av ved 67 år eller kan de fortsette å jobbe?

Som i dag har medlemmer i Statens Pensjonskasse rett til pensjon fra SPK fra 67 år ved aldersgrense 70 år. Alle kan vente med å ta ut pensjonen til de er 70. Inntektsreglene er som før, det vil si at pensjon fra Statens Pensjonskasse redu seres når man samtidig mottar inn tekt fra offentlig sektor. Alderspensjon fra folketrygden blir mer fleksibel fra 2011.

Illustrasjonsfoto

Hva med de som har hel eller delvis uførepensjon?

I dagens regelverk vil uførepensjonen bli endret til alderspensjon ved 70 år (som er aldersgrensen). I høringsnotatet som Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte ut 23. november i år har man enda ikke tatt stilling til om dette fremdeles skal gjelde, eller om overgang fra uføre- til alderspensjon skal skje ved 67 år, eller ved 70 år som i dag. Dette vil sannsynligvis bli avklart tidlig i 2010.

Hva med de som allerede har AFP pensjon?

Mottakere av AFP vil ikke få andre regler enn de øvrige født i 1943, dvs endret regulering av sin pensjon fra 2011.

Konklusjon

For personer født i 1943 som fratrer med alderspensjon eller går fra AFP til alderpensjon i 2010, vil ikke pensjons reformen få noen konsekvenser før i 2011. Da får alle en annen regulering av sine utbetalte pensjoner. Venter 1943-kullet til 2011 med å ta ut pensjon, blir forholdstallet som pensjonen fra folketrygden skal deles på, lavere enn 1. Det betyr at pensjonen blir høyere. Det lønner seg altså å jobbe lenger.

6 PROFILEN

Likestillingspris til Olin

YS har valgt å tildele YS’ likestillingspris for 2009 til filmskaperen Margreth Olin. Olin får prisen for sin evne til å fortelle de vanskelige historiene med en ærlighet og et uttrykk som treffer oss. Utdelingen fant sted på YS-konferansen tirsdag 27. oktober.

Margareth Olin.

Fra 2006 ble statuttene endret til å inn befatte et mer utvidet likestillings begrep. Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme like stilling og like muligheter for alle, uansett kjønn, alder eller minoritets tilknytning. uansett kjønn, alder eller minoritets tilknytning (f.eks. etnisitet, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne).

Med likestilling mener vi alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter i for holdet mellom de forskjellige gruppenes muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling.

Fakta om YS’ likestillingspris

YS’ likestillingspris ble innstiftet i 1988, og var frem til 2005 en pris som kun handlet om likestilling mellom kjønnene. Fra 2006 ble statuttene endret til å innb efatte et mer utvidet likestillingsbegrep: Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands.

Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle, Prismottaker må ha gjort en fortjeneste full innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at kjønnsperspektivet er et vesentlig element i prismottakerens virke.

Gjennom filmene ”Onkel Reidar”, ”Dei mjuke hendene”, ”Kroppen min”, ”Ungdommens råskap” og ”Engelen” har Margreth Olin gitt oss et innblikk i verdener som det øvrige samfunnet ellers ikke hadde fått kjennskap eller adgang til, heter det i begrunnelsen.

– Margreth Olin stiller gjennom sine filmer grunnleggende spørsmål ved vår forståelse av menneskers verdi og verdighet. Olin tildeles likestillingsprisen for sitt ærlige og utrettelige engasjement. Hennes arbeid bidrar til økt med menneskelig forståelse. Som hun selv uttrykker det: ”Det er kun ved å se den andre at vi kan bevege oss fremover.” Samtidig reiser hun viktige spørsmål om samfunnet vi lever i. Olin utfordrer oss til å være på vakt, enten hun regisserer film, uttrykker seg som skribent eller deltar i debattprogrammer på TV, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. YS’ likestillingspris ble innstiftet i 1988 og var frem til 2005 en pris som kun handlet om likestilling mellom kjønnene.

Prisen er tidligere delt ut til disse:

1988: Professor Berit Ås 1989: Kvinnelandslaget i fotball 1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien 1991: Forsker Else Skjønsberg 1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune 1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten 1995: Biskop Rosemarie Köhn 1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen 1997: Maria Anna Knothe, stifter og daglig leder av Center for the Advancement of Women, Warszawa 1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.

1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret 2000: Mette Janson, journalist i NRK 2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse 2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver) 2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet 2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder for Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 2005: Skattedirektør Bjarne Hope 2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn 2007: Liv Jessen, leder i Pro Sentret 2008: Ansgar Gabrielsen, tidligere statsråd 7 PROFILEN

YS Arbeidslivsbarometer

YS arbeidslivsbarometer er en nyskapning; Resultatene fra YS Arbeidslivsbarometer speiler i hovedsak et positivt bilde av norsk arbeidsliv, men på ett område er situasjonen prekær. Arbeidslivs barometeret ble lansert under YS-konferansen denne uken. Det er Arild H. Steen og Sigtona Halrynjo i Arbeidsforskningsinstituttet, som på oppdrag for YS har utarbeidet YS Arbeidslivsbarometer. Du kan selv gå inn å teste barometeret på www.ys.no

Under YS-konferansen, ble YS flunkende nye Arbeidslivsbarometer presentert på Plaza Hotell i Oslo. – YS Arbeidslivsbarometer er et unikt instrument for å unngå generalisering på bakgrunn av enkeltforhold, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

– Det skal kunne brukes til å diskutere og debattere utviklingen i det norske arbeidslivet. Vi vil kunne se sammen henger vi tidligere ikke har vært opp merk somme på.

Deltidsproblematikk

Etter at Arild H. Steen og Sigtona Halrynjo i Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) hadde presentert funnene var det duket for paneldebatt mellom partene i det offentlige og private arbeidslivet, blant dem nestleder i YS, Gunn Olander. Hun er bekymret. med YS Arbeidslivsbarometer over 400 tusen kroner per år. Til sammenligning tjener 50 prosent av mennene over dette. I mange sammenhenger fremstår mannens jobb ofte som den viktigste. Det går utover kvinnen, som ofte må belage seg på å ta større arbeidsansvar i hjemmet. Dette forringer kvinnens mulig heter i arbeidslivet. En årsak til at dagens situasjon i helse- og omsorgsyrkene ikke er optimal henger sammen med at for få ønsker seg inn i disse yrkene. Partene i arbeidslivet er bekymret for at situasjonen vil kunne bli alvorlig når den kommende eldrebølgen velter innover landet. Ifølge Sigrun Vågeng er man nødt til å finne en løsning på deltidsproblema tikken.

– Når kabalen ikke går opp blir det utlyst deltidsstillinger ned til 18 prosent. Det kan vi ikke leve med, sier hun.

Vågeng påpeker derfor at man bør være nøye med hvordan yrker i pleie- og omsorgssektoren omtales i media: – Det er de unge som skal inn i disse jobbene. Vær forsiktig med ordbruken. Det brutale arbeidslivet, skriver AFI. Høres det bra ut?

– Barometeret viser at vi er langt unna likestilt deltakelse og lønn mellom kjønnene

Olander. . Spesielt er helse- og omsorgsyrkene utsatt. Der er deltidsproblematikken stor. Det er også i denne gruppen at vi finner flest arbeidstakere, nesten halvparten, sier På lik linje med de andre debattdeltagerne, deriblant NHOs administrerende direktør John G. Bernander og Sigrun Vågeng, administrerende direktør i KS, er Gunn Olander takknemlig for at YS Arbeidslivsbarometer endelig er klart til bruk. Funnene i YS Arbeidslivsbarometer i forbindelse med deltidsproblematikken innen helse- og omsorgsyrkene er per dags dato svært aktuell.

Mannen viktigst

I følge AFI tjener kun 19 prosent av kvinnene som er intervjuet i forbindelse

YS-leder Tore Eugen Kvalheim og Arild H. Steen fra AFI.

8 PROFILEN

Prekær situasjon

Et annet problem er pensjonspoeng, mener Sigtona Halrynjo i AFI. – For kvinner som arbeider i pleie- og omsorgssektoren kan livssituasjonen fortone seg som mer og mer prekær. Som følge av skjev arbeidsfordeling i hjemmet, blir ofte kvinnen den lidende part – og ser seg bedre tjent med deltidsstillinger. Det igjen forringer kvaliteten på helsetilbudet. Med lav lønn og deltidsstilling taper den yrkesaktive inntekt og pensjonspoeng, sier Halrynjo.

Partene enig

i videre drøftinger for å få ned

sykefraværet

Hun ser dystert på fremtiden: – Dersom denne trenden fortsetter, vil man kunne få et mer klassedelt samfunn der de som har råd til det kan betale for behandling, mens andre må nøye seg med ulønnet arbeid hjemme.

I møte mellom partene i arbeidslivet og arbeidsminister Rigmor Aasrud, ble det konkludert med en grundigere vurdering av virkemidlene for å få ned sykefraværet. Inntil det arbeidet er sluttført videreføres gjeldende IA-avtale frem til 1. mars 2010.

AFI-forskeren antyder at en omorgani sering er nødt til å skje. Kommunene og KS sitter med ansvaret for å rydde opp. Det er snakk en betydelig oppgave, forteller hun.

Høyt sykefravær

Ifølge YS Arbeidslivsbarometer finnes det klare sammenhenger mellom arbeids fordeling, kjønn og sykefravær. – Sykefraværet er høyest i kvinneyrkene. Spesielt de som jobber mye deltid, sier YS’ nestleder, Gunn Olander. NHO-direktør John G. Bernander er enig og mener dette er noe som må jobbes med. Kommunesektoren, utdyper han, har ikke greid å sette fokus på problemet. For AFI fremstår det høye sykefraværet som akilleshælen i dagens arbeidsliv. Norge er i Europa-toppen. Resultatet er ikke bra, uttaler Arild Steen. 25 prosent av de spurte innen helse- og omsorgsyrkene medgir at de har hatt to måneder sykefravær de siste fem årene. Steen mener at utviklingen med deltids arbeidende kvinner versus hardt arbeidende menn er høyst problematisk på sikt. – Systemet er komplekst. En forandring må skje, understreker Steen.

Arbeidsministeren gir utrykk for mange positive erfaringer med samarbeidet med partene om IA-avtalen. Hun mener engasjementet rundt IA-arbeidet både sentralt og lokalt har vært positive. Med det som bakgrunn og i tråd med Soria Moria erklæringen ønsker Regjeringen å videreutvikle avtalen. YS er som alle bekymret for økningen i sykefraværet. Det er problematisk både for arbeidstakere, virksomheter, staten og samfunnet. Erfaringer viser at langvarig fravær kan bidra til varig utstøting fra arbeidslivet. Statsråden foreslo å oppnevne en faglig ekspert gruppe for å vurdere mulige administrative tiltak knyttet eksempelvis til sykemeldingspraksis og oppfølging av den sykemeldte. Partene i arbeidslivet skal være med i en referansegruppe knyttet til dette arbeidet.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

Videre vil man i arbeidet fremover drøfte med partene ulike modeller for arbeids givers finansiering av sykelønns ord ningen. Dette vil skje under forut setning av budsjettnøytralitet. Det har frem til i dag vært et arbeid, ledet av statssekretær Strøstad, og sammen med partene utarbeidet en rapport som skal danne grunnlaget for det videre arbeidet. ”Jeg er fornøyd med at Regjeringen vil opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen”, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Regjeringen vil nå innlede drøftingen om en ny IA avtale slik at denne kan gjelde 1. mars 2010. ”YS er innstilt på at arbeidet Regjeringen legger opp til blir arbeidsintensivt, men vi skal bidra, sier Kvalheim. ”Det er riktig og viktig at vi nå bruker bedre tid for å gjennomgå det som er lagt til grunn i rapporten ”Grunnlag for drøftinger om en ny IA- avtale”, avslutter Kvalheim.

9 PROFILEN

Statsrud Rigmor Aasrud.

Holder stø kurs i gjennom ­ føring av NAV­ reformen

NAV-reformen er en svært viktig, men også meget krevende reform. Budsjett forslaget for 2010 gir oss et godt grunnlag for å møte utfordringene på en kon struk tiv måte, sier statsråd Rigmor Aasrud i Arbeids- og inkluderings departementet. Aasrud er statsråd i arbeids departe mentet frem til Bjur strøm tiltrer 21. desember.

Statsråd Rigmor Aasrud stilte i dag på åpen høring i Stortinget om forslag til statsbudsjett for Arbeids- og velferds etaten i 2010. – Arbeids- og velferdsetaten vil også i 2010 stå overfor krevende oppgaver. Inn satsen skal settes inn slik at den bygger opp under de langsiktige målene for NAV- og pensjonsreformen, sier Aasrud. For 2010 har Regjeringen vektlagt følgende prioritering: • fortsette arbeidet med å bedre ytelses­ forvaltningen, både for å redusere saks behandlingstidene og øke kvali teten, herunder bedre intern kontrollen • systematisk oppfølging av ledige for å hindre utstøting • styrke oppfølgingsarbeidet av sykmeldte • innføre arbeidsavklaringspenger og rett til arbeidsevnevurdering • god gjennnomføring av kvalifiserings­ programmet • sikre at IKT­systemet for pensjon håndterer det nye regelverket som trer kraft fra 1. januar 2011. Den foreslåtte bevilgningen innebærer at etaten kan opprettholde en bemanning tilsvarende om lag gjennomsnittet i 2009 for oppgaver finansiert over kap. 605 post 01.

Utsetter ikke arbeids avklaringspenger

Innføring av arbeidsavklaringspenger og rett til arbeidsevnevurdering er viktige tiltak for å sikre bedre oppfølging av brukerne for å få flere i arbeid og aktivitet. Innføringen av dette virke midlet ble i år utsatt til 1. mars 2010. – Jeg har drøftet med Arbeids- og vel ferds direktoratet om det er forsvarlig i dagens situasjon å innføre arbeids avklaringspenger 1. mars neste år, eller om det ville være mest riktig å utsette innføringen enda en gang. Etaten har informert meg om at dersom endringen ikke iverksettes nå, vil innføringen måtte utsettes ett helt år. Dette ser jeg ikke som aktuelt da både brukere og ansatte etterspør ordningen, sier statsråden. For å oppnå de langsiktige målene med NAV-reformen er det viktig at tiltaket kommer på plass. Statsråden under streker at det er viktig å ha et realistisk bilde av hvor krevende det vil være å få det nye oppfølgingsregimet til å fungere fullt ut. – Jeg har forsikret meg om at Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppstarten vil ha fokus på å sikre at alle får ytelsene de har krav på, sier Rigmor Aasrud.

10 PROFILEN

Statsbudsjettet;

mer til NAV

Regjeringa foreslår å gje 9,3 milliardar kroner til lønns- og driftsutgifter i Arbeids- og velferdsetaten i 2010. Dette er ein auke på om lag 230 millionar kroner samanlikna med dei samla løyvingane i budsjettet for 2009.

NAV-ledelsens kommentar til budsjettforslaget for 2010

NAV-direktør Tor Saglie.

I 2010 vil etableringa av NAV-kontora vere nær fullført, og Arbeids- og velferdsetaten er dermed over i ein ny fase sidan etaten vart oppretta i 2006. – Etaten skal i 2010 særleg prioritere betre forvalting av ytingar samt arbeidet med å motverke langtidsarbeidsløyse. Arbeidsavklaringspengar og rett til arbeidsevnevurdering blir innført 1. mars. Saman med styrka oppfølging av sjukmeldte og kvalifiseringsprogrammet, vil dette gje eit godt grunnlag for å få folk i arbeid, seier tidlegare arbeids- og inklu deringsminister Bjarne Håkon Hanssen. Både i 2008 og 2009 fekk etaten meir ressursar gjennom året. I St.prp. nr. 51 (2008-2009) Redegjørelse om situa sjonen i Arbeids- og velferds forvalt ningen og forslag om tilførsel av ressurser til Arbeids- og velferdsetaten har Regjeringa gitt Stortinget ei grundig orientering om situasjonen og dei tiltaka som blir gjennomførte. Løyvinga våren 2009 gav grunnlag for eit systematisk arbeid med nedbygging av restansar og redusert sakshandsamingstid, betre tilgjenge og auka kvalitet i møtet med brukarane. ytterlegare i 2010. Innsatsen blir retta inn slik at ein byggjer opp under dei langsiktige måla med NAV-reformen og pensjonsreformen, seier Hanssen. Forslaget til løyving inneber ei noko lågare bemanning i det neste året enn det etaten har ved slutten av 2009. Dette heng mellom anna saman med at auken i arbeidsløysa har vist seg å bli lågare enn det ein gjekk ut frå i St.prp. nr. 51 (2008 2009), at ekstrainnsatsen med etablering av NAV-kontor ikkje lenger trengst og at nokre oppgåver fell bort, mellom anna pasientransport. Reformperioden har vore krevjande for etaten, og det er naudsynt å fortsette innsatsen for å sikre kapasiteten og kvaliteten i handsaminga av ytingar til brukarane. – Arbeidet med å sikre kvaliteten i sakshandsaminga og rekneskapen vil halde fram. Dette er eit krevjande arbeid, og ein må rekne med at det vil ta tid før situasjonen er god nok. Regjeringa har difor foreslått å auka løyvinga til etaten

Juvelen i NAV er

Løyvinga til evaluering av NAV-reformen blir foreslått vidareført med sju millionar kroner.

medarbeiderne NAV forvaltning Ski

Av Kristian Lislerud og Øyvind Hov Randmæl

Vi ønsket denne gang å avlegge visitt hos en forvaltningsenhet, og valget falt på forvaltningsenheten i Ski. Vi trodde i utgangspunktet at hovedfokus skulle bli organisering og produksjon, men vi havnet ut med å bruke det meste av tiden på personalpolitikk. Enhetens leder, Steinar Haukland og AVYOs plasstillitsvalgte Ragnhild Fjeld sørget for det.

Steinar ønsker oss velkommen og setter stor pris på at vi vil vie forvaltnings en heten oppmerksomhet. NAV forvaltning Akershus er organisert med 2 enheter; en i Ski med lokalisasjon i Sandvika og Ski. Det er rundt 90 ansatte på de to enhetene. I tillegg er det en forvaltnings enhet i Skedsmo, med lokalisasjon i Lillestrøm og Strømmen. Skedsmo har blant annet dagpenger, attføring, gravferd, yrkesskade, foreldrepenger, TU og rehabiliteringspenger. Ski/Sandvika har blant annet grunn- og hjelpestønad, § 10.7, sykepenger, varig uføre, barne trygd, foreldrepenger. Dette er bare et lite utvalg av saksområder som tilligger enhetene. Noen av områdene er fylkes dekkende, mens andre er regionale. Vi starter med å spørre Steinar hvordan det står til (et tradisjonelt innlednings spørsmål)? – Jeg har det bra jeg! Du vet, – har de

Forts. side 12

11 PROFILEN

Forts. fra side 11

ansatte det bra, har jeg det bra. Steinar fortsetter; juvelen i NAV er med arbeider ne. De ansatte er utgangspunktet for å lykkes. Vi må finne balansen mellom omstilling og drift, det er en hårfin balanse, som er avgjørende for arbeidmiljø og trivsel. Derfor er det viktig at alle fyller ut arbeidsmiljøundersøkelsen. Denne vil gi oss et godt utgangspunkt for for bedringer ved å justere det som ikke fungerer. MBA og vernetjenesten blir en viktig arena for å jobbe med resultatene av undersøkelsen. Betyr dette at du legger vekt på samarbeide med organisasjonene?

Steinar Haukland - leder av NAV forvaltning Ski og Sandvika

– Ja jeg gjør det. Det skal være orden på det, – dagsorden for møtet og saks dokumentene skal være ute i god tid slik at de tillitsvalgte kan forberede seg på en god måte. Jeg legger vekt på hoved avtalens § 1; Den fylkestillitsvalgte i AVYO, Torun Tjernsli, holdt et innlegg på leder konferansen i fylket. Der trakk hun fram at intensjonsdelen av hovedavtalen (§1) også har med produktivitet å gjøre. Tidlig involvering og produktivitet henger tett sammen. Vi spør AVYOs plasstillitsvalgte, Ragnhild Fjeld, hvordan de har det på forvaltnings enheten på Ski? – Vi har et veldig godt arbeidsmiljø her på Ski, ingen tvil om det. Det gode arbeidsmiljøet skyldes kolleger, men også ledere som er både hyggelige og folkelige. Vi har vært igjennom en stor omstilling med etablering av forvaltningsenhetene. I tillegg er vi nå igjen i ferd med å omstille oss, fagfelt flyttes mellom enheten og samles mer for å få sterkere fagmiljøer. Forvaltningsenheten i Sandvika sitter i nye lokaler, med åpent landskap. Her i Ski har vi eldre lokaler, men har egne kontor. Dette synes vi også er en fordel. – Steinar forteller at i løpet av kort tid vil over 40 medarbeidere gå over på nye fagområder. Dette er en stor utfordring som kommer i tillegg til den omstillingen det var å etablere enhetene. Steinar understreker at han er imponert over de ansatte! Heldigvis er det også et miljø med humor,- også galgenhumor. Hva med samarbeidet med NAV lokal, pensjonsenhetene og andre deler av etaten? – Steinar prater på ut- og innpust, nok en gang, i iver for å komme med sine synspunkter; Vi opplever at samarbeidet med andre enheter er bra. Det må det også være. Det kan ikke være slik at hovedsaken blir egen produksjon alene, vi er en del av helheten – vi må tenke helhet i NAV hele tiden. Siste tall vi har tilgang på, viser at restansene i Akershus lå på drøyt 18 000 i 2006, økte til nærmere 23 000 i april 2009, mens de i oktober lå på 18.500. Hvordan ser du på produksjons situasjonen?

AVYOs plasstillitsvalgte i NAV forvaltning Ski – Ragnhild W. Fjeld

– Produksjonen har vært en utfordring, men vi er optimistiske i forhold til måltallet for desember, – nemlig at restansene skal ligge på samme nivå som ved utgangen av 2006. En del av dette arbeidet er også rydding av lister, slik at vi er sikkre på at disse holder høy kvalitet. Vi har hatt hjelp til restanse nedbygging fra etaten, men det optimistiske i situasjonen er at de fleste sakene er arbeidet ned av egne ansatte. Vi er opptatt av arbeidsmiljøet. Som en del av dette skal vi feire sammen, og det ser vi fram til. I desember samles NAV Ski og Sandvika på julebord i Royal Christiania.

12 PROFILEN

NAV Lier

I siste nummer av Profilen skrev vi at vi ville komme tilbake med reportasje fra NAV lokal. Vi Besøkte NAV Lier, noen kilometer utenfor Drammen, fylkeshovedstaden i Buskerud. Et viktig anliggende var å finne ut hvordan enheten forbereder innføring av AAP (arbeidsavklaringspenger).

Av Kristian Lislerud

Det er NAV-leder Bente Jansen som ønsker oss velkommen til Lier. Bente har tidligere vært trygdesjef i Modum. Fra september 2006 startet hun som leder av pilotkontoret i Lier. Kontoret har 46 årsverk, – 25 kommer fra kommunen, de øvrige er statsansatte. Befolkningsgrunn laget er rundt 23 000 innbygere.

NAV Lier er det eneste kontoret i Buskerud med en avart av todelt ledelse; Den kommunale lederen er personal- og faglig ansvarlig for de kommunalt ansatte. Bente har tilsvarende rolle overfor de statsansatte, men er i tillegg administrativt ansvarlig for kontoret.

Ruskonsulent Rune Hansen

Det er ingen skranke, men hver enkelt mottas bak skjermede enheter, slik at de kan være private overfor saksbehandler i mottaket.

Alle i mottaket har en basisopplæring i det å sitte i mottaket – en kvalifisert breddekompetanse som skal gjøre de i stand til å kunne motta spørsmål, forstå bredden i NAV-faget slik at de kan hjelpe brukerne på best mulig måte.

Bente legger allikevel vekt på at ikke alle skal kunne alt. Det er spesialistkompe tanse innen de ulike områder i kontoret, men de som sitter i mottaket må kunne

Sosialtjenestene i NAV Lier

Stortinget la premissene for NAV kontorenes innhold. Som et minimum skal økonomisk sosialhjelp inn i kontorets portefølje.

I NAV Lier har de i tillegg blant annet lagt gjeldsrådgivning, bolig, og rus. De har to ruskonsulenter i kontoret.

Vi spør Rune om hvordan han arbeider med rusproblematikk i et NAV-kontor?

– Jeg har drevet med dette fagfeltet i 10 år, tidligere som en del av sosialtjenesten i kommunen. Den vesentligste del av jobben min består i å; • motivere for behandling eller avrusning • følge opp behandlingstilbud, noe som også innebærer en viss oppfølging når de er innskrevet på institusjon • oppfølging av brukere på Subutex eller Metadon • motivering, igangsetting av kurs og ulike tiltak under NAV-paraplyen – Jeg har 53 brukere på jevnlig oppfølging, men naturligvis med ulik intensitet i oppfølgingen. Brukerne kommer fra alle kategorier, noen bor på gata, mens andre er i jobb og klarer seg relativt bra i hverdagen.

Bente Jansen og avdelingsleder for oppfølgingsteamet – privat sektor – Jan Kåre Melsæther.

Mottaket

Stor aktivitet i mottaket forhindrer oss naturlig nok fra å ta bilder av mottaket, men mottaket skiller seg fra mange andre mottak; Et

musikkteppe

forhindrer lyden fra selve venteromsdelen til mottaksdelen. forholde seg kvalifisert til den bredden som kommer av spørsmål og vite hvor veien skal gå videre.

I NAV-Lier er det selvfølgelig at kølapp systemet består av en knapp, – uansett hvilke spørsmål du har!

Arbeidsevnevurdering

Bente legger stor vekt på arbeidsevne vurdering – en systematisk tilnærming, for i neste omgang komme fram til rette tiltak og ytelser fra NAV.

Bente og Jan Kåre trekker frem betydningen av at alle lærer seg Arena,

Forts. side 14

13 PROFILEN

Forts. fra side 13

det verktøyet arbeidsevnevurderingen gjøres i; – det er tidkrevende å gjøre denne jobben, rundt fem timer, men har vi dette grunnlaget i bunn, er vi mer treffsikre i hva vi blir enige om av tiltak og ytelser påpeker de.

Arbeidsevnevurderingen skal godkjennes av fylkesleddet og av brukeren. Her var jeg nok litt utydelig. Fylket skal god kjen ne en arbeidsevnevurdering fra hver vei leder før 1. februar slik at det sikres en viss kvalitet. Etter innføring skal de ikke det. Arbeidsevnevurderingen skal skrives og utleveres brukeren fra 1. februar 2010.

Innføring av AAP

Et hovedmotiv for vårt besøk i NAV Lier var for å sjekke status med AAP. Hva skjer?

Jens Finsrud AVYO og Laila Wam fra Delta

tiden frem til iverksetting av AAP er kort,– den 1. mars skal AAP iverksettes.

Av den grunn legger vi vekt på at vi ikke skal ha restanser når vi går løs på AAP behandlingen i starten av februar. Dersom vi har mange restanser å bale med, samtidig som vi skal starte saksbehandling av AAP, vil vi ha et kjempeproblem.

Medbestemmelse og tillitsvalgte

Vi møter de YS-tillitsvalgte i kontoret, det vil si AVYO og Delta.

AVYO og Delta er like store i NAV Lier. De to tillitsvalgte arbeider utmerket sammen og veksler på å møte i det lokale medbestemmelsesapparatet. – Bente legger vekt på nedbygging av restanser som en god start på innføring av AAP; Fra 1. desember kan brukerne som i dag er sykmeldte søke om AAP, men vi kan ikke saksbehandle det i datasystemet før i starten av februar. Dette gir den utfordringen at mange saker vil ligge på vent frem til da. Husk at Hva med opplæring?

– Vi er i rute, sier Jan Kåre, som også er instruktør på AAP. I dag er det storopp læring på NAV-lovens § 14 a, i Drammen. Restansene har vi klare planer for og vi føler oss trygge på at vi skal klare å iverksette dette på en god måte for brukerne.

Er det mange tunge saker og mye konflikter, spør vi?

– Nei, sier de samstemt, det er ikke det. Kanskje er noe av grunnen til det at vi ble etablert tidlig og har hatt god tid på utviklingen av kontoret. De er enige; en skal jo ikke lage konflikter når det ikke er grunn til det og utviklingen går bra.

NAV fylkesledd Buskerud

Av Kristian Lislerud

En samtale med fylkesdirektør Ola Heen Strømmen

NAVs fylkesdirektør i Buskerud, Ola Heen Strømmen, er alltid en spennede mann å snakke med. Ola har større breddeerfaring enn de fleste og med mange refleksjoner rundt NAV reformen. Denne gang ville vi gjerne snakke med ham om Buskerud generelt og om innføring av AAP.

Ola har antakelig den bredeste erfaringen av alle ledere i NAV: Ola startet som yrkesveileder i arbeids formidlingen. Senere ble han kontorsjef sentralt i samme etat. Så følger en rekke posisjoner i tur og orden; distrikts arbeids sjef, fylkesarbeidssjef, fylke strygde direktør i Buskerud, avdelings direktør i Arbeidsdirektoratet, avdelingsdirektør i RTV, ass. trygde direktør, trygdesjef i Lier, trygdesjef i Drammen, prosjektleder for det som senere skulle bli spesiallinjen i NAV – i NAV-interim, fylkesdirektør for NAV i Buskerud. Med andre ord en meget verdifull erfaring fra det som var forløpet for NAV, – en salig blanding av trygde etateten og Aetat.

Vi spør Ola hva han synes om todelt ledelse ved NAV-kontorene?

– Det er ikke noen god løsning, men vi lever greit med det i Lier, som er det eneste stedet vi har todelt ledelse i Buskerud .

Hva synes du i det hele tatt om denne

14 PROFILEN

modellen med både stat- og kommune under samme tak – i partnerskap?

– Vi har fått til et bra samarbeid med kommunene i fylket. Det er fullt mulig å få til det på en god måte – har erfaringen vist. På den annen side er det ingen tvil om at modellen er komplisert, – med ulikt lovverk, ulike styringssystemer osv. Mye av min tid går med til å ha en god dialog med rådmennene i de ulike kommunene. Selv om dette er hyggelig, så er det ingen tvil om at dersom NAV hadde vært rent statlig, så kunne jeg brukt mer tid på oppfølging av NAV kontorene og lederne .

Hva med tjenesteområder, det var jo et varmt tema for en tid siden, er det et utbredt virkemiddel i Buskerud? – Ikke utbredt, men et viktig virke middel. I Hallingdal har vi en del erfaring er med dette, gjennom snart et og et halvt år. Hallingdals 6 kommuner er et tjensteområde. Lederen på Gol er tjenesteområdeleder, med fullmakter fra meg til å utøve dette på en fornuftig måte. Tjenesteområdemodellen er krevende på mange måter. Den utfordrer tyngden mellom kommunene, og den skaper lett føleser av a- og b-lag. Det er derfor viktig å bruke tid på å skape forståelse av hvorfor det er nødvendig. Jeg er ikke i tvil; skal vi skape kvalitet i tjenestene må vi etablere tjenesteområder. På den måten kan vi bruke ressurser på tvers av kommunegrensene og utjevne arbeids belastning. Numedal har også valgt å samarbeide på tvers av kommune grensene. Det er også andre måter å etablere tjenste områder på, der vi ikke har en så fast struktur som i Hallingdal og Nume dal. NAV Lier er f.eks. tillagt et regionalt ansvar for enkelte områder på markeds siden . Dette kan også være en aktuell variant av tjenesteområde. Det viktigste er at vi bruker virkemidler som er tilpasset virkligheten og som gir brukerne kvalitet.

Fylkesdirektør NAV, Ola Heen Strømmen.

huset i Drammen som snart står ferdig. 450 medarbeidere får nye og flotte lokaler. Dette er krevende i seg selv. Det som skaper ekstra utfordringer er at dette i tid faller sammen med den siste finsliping av AAP og IKT-løsningene.

Det at fylkesleddet flytter fysisk sammen med alle disse andre enhetene, er det en permanent drøm, også hva angår linjetilhørighet? Appropos organisering, – dere skal flytte?

– Det er jo vedtatt at forvaltning skal inn i spesiallinjen, men det kan nok hende at den diskusjonen ikke er sluttført? For å si det sånn; jeg tror ikke det gjør noe om det blir liggende i fylkeslinjen. – Ja og det blir en utfordring. I starten av februar skal NAV Drammen, NAV For valtning Buskerud, Arbeidslivs senteret, Kundesneteret, NAV Kontroll Sør og NAV Buskerud flytte inn i det nye NAV-

Hvordan går det med forberedelsene til innføring av AAP, hvordan er restanse situasjonen?

– Skal vi skifte tema? sier Ola spøkefullt, og fortsetter; – vi har restanser – men vi er i god rute med nedarbeidelse av disse. I desember vil vi ha nådd de målene som er satt for produksjon . Vi er på vei mot en helt ny måte å styre produksjonen på. Produksjonsstyring er et nytt fagområde i forvaltningen og det tar nødvendigvis litt tid å få dette til å virke optimalt. Men det blir veldig bra! Og opplæringen har gått og går etter planen.

Så det blir ikke problemer med innføring av AAP?

– Nei, – der er vi i rute – opplæringen går etter planen. Vi er på ”grønt” – og jeg er (nesten) helt rolig.

15 PROFILEN

For tidlig

å begrave

NAV

Slik konkluderte Knut Fossestøl under en oppsummering av NAV-evalueringen så langt, når Forskningsrådet innviterte til høstens årlige samling for evaluering av NAV.

– Hvis det viser seg at NAV-reformen går seg til etter hvert, og hvis sentralt nivå klarer å finne tilpassede svar på utford ringene hos lokalkontorene, så kan reformen begynne å jobbe langsiktig. Derfor er det for tidlig å begrave NAV reformen nå, sa Knut Fossestøl. Han oppsummerte funnene fra Modul 3 i NAV-evalueringen Forskningsrådets og Rokkansenterets midtveiskonferanse for NAV-evaluer ingen presenterte funn fra første fase, med bidrag fra en rekke disipliner og forsknings-miljøer. Evalueringen gjenn om føres som ett stort prosjekt med sju moduler, hvor elleve forsknings miljøer deltar, og vil pågå fram til 2013. Professor Peter Dahler-Larsen fra Syddansk Universitet leder styringsgruppen for evalueringen.

Tom Christensen

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Tom Christensen sa i sitt innlegg at det nesten ikke finnes eksempler internasjonalt på at store reformer lykkes. Christensen leder Modul 1 i evalueringen

NAV-reformen i et bredere reformbilde

. – I Norge følger vi regelen om at ”reformer er sunt, året rundt,” sa professoren i statsvitenskap.

500 kombinasjoner

Lars Monkerud

Ulikheter og variasjoner mellom NAV kontorene landet over ble et viktig moment i diskusjonene under konferan sen. Lars Monkerud fra Handelshøy skolen BI la fram statistikk over hvilke kombinasjoner av tjenester norske kommuner har valgt å samle i NAV kontorene. Denne modulen heter

Det lokale NAV-kontoret: Bruker kommunene den frihet de har fått?

I tillegg til lovpålagte tjenester fra de tidligere Trygde- og Aetat og sosial kontorene, har 81 prosent av kommun ene valgt å inkludere med rus behandling, 77 prosent har med boligformidling, 59 prosent gjeldsrådgivning og 54 prosent flyktningetiltak. Færre har tatt med tiltak for psykiske lidelser og barnevern. Et mindretall har inkludert forskjellige hjelpetiltak etter lov om kommunale tjenester. – Kanskje det skyldes at man tar for store grep, kanskje er det fordi politikerne er dumme eller byråkratene øver motstand, eller kanskje det faktisk er vanskelig å sette store reformer ut i livet, sa Christensen. Han viste til at NAV reformen har både elementer av New Public Management og elementer av ”post-New Public Management”, det siste på grunn av økt samordning og over ordnet styring. – Kommunene har en tendens til å følge i faste spor. De tre hovedsporene er kombinasjonen bolighjelp, rusbe handling og hjelpetiltak etter kommune tjenesteloven, dernest kombinasjonen rusbehandling og psykiatritjenester, og endelig kombinasjonen av bolighjelp, rusbehandling og gjeldsrådgivning, uten hjelpetiltak. – Vi ser en systematikk i ulikhetene mellom organiseringer av NAV kontorene, og dette viser at noen tjenester henger naturlig sammen i vel ferdsforvaltningen, sa Monkerud. – Man har innsett at de store offentlige problemene ikke følger sektorgrensene, sa Christensen. Han mente at NAV høyst sannsynlig ikke kommer til å overleve i sin nåværende form, men bli ytterligere omorganisert. Oppdragsstyring verus samstyring Siste utgave av Tidsskrift for Velferdsforskning er en spesialutgave om NAV-evaluer ingen. I denne utgaven, som ble offentlig gjort under midtveiskonferansen, skriver Knut Fossestøl og Tone Alm Andreassen en artikkel om oppdragsstyring versus samstyring i komplekse organisasjoner. Forfatterne er begge forskere ved Arbeids-forskningsinstituttet, og de konkluderer med at NAV-reformen er dominert av oppdrags-styring gjennom opprettelsen av regionale forvaltningsenheter. Dette trekker ressurser fra utviklingsoppgavene.

Knut Fossestøl

”Konsekvensen er byråkratisering av relasjonen mellom lokalkontorene og forvaltningsenhetene, svak fremdrift i det lokale integrasjonsarbeidet og utilstrekkelig oppfølging av brukerne,” heter det i artikkelen. Fossestøl arbeider på Modul 3 av evalueringen

Sentral styring av lokal utvikling – hva kjenne tegner NAV-reformens første år?

oppleves imidlertid som et byrå saker hoper seg opp. Under midtveis-konferansen presenterte Fossestøl resultatet av en under-søkelse blant ansatte i NAV, som viser at alle har tro på og ønsker reformen. Forvaltnings nivået over de lokale NAV-kontorene kratiserende lag, og mange ansatte savner signaler om hvilke oppgaver de skal nedprioritere når ubehandlede – Generalistmodell, overstyring, nye IT systemer, tapping av lokal kompetanse og manglende prioritert fokus ovenfra blir så krevende at arbeidet med ut vikling blir satt på vent, sa Fossestøl. Han konkluderte likevel med at bredde kompe tansen til NAV-ansatte blir hevet, og at kontorene utvikler nye samarbeids former med kommunene. Fossestøl var videre bekymret for at effektivitetsbesparelsene ikke vil komme tidsnok fram til lokale NAV-kontorer, noe som kan hindre reformen i å samordne velferds-forvaltningen slik den skulle. – Stress kan føre til at medarbeiderne utvikler enøyde og spesialiserte ansvarsområder, hvor saksbehandlerne 16 PROFILEN

tar snarveier for å holde unna arbeids oppgavene som raser inn på pulten, sa Fossestøl.

Re-spesialisering

Even Nilssen

Seniorforsker Even Nilssen ved Rokkan senteret har utforsket de institusjonelle særegenhetene ved de tre etatene som er slått sammen til NAV. Nilssen, som leder Modul 4

Endringer i yrkesroller etter innføring av NAV-reformen

, kunne presentere positive trekk ved reformen: – Veilederrollen er blitt framhevet på bekostning av den byråkratiske saks behandlerfunksjonen, det grunnleggende praksisprinsippet er arbeidsretting, og man legger opp til økt grad av lokal skjønnsutøvelse, sa Nilssen. Dybdeintervjuene som ligger bak Nilssens forskning, viser imidlertid at generalistmodellen hvor alle ansatte skal behandle alle typer saker, skaper frustrasjon.

Lite

operative

begreper

– Vi ser allerede en klar tendens til re spesialisering mot målgrupper og kompetanseområder, men ikke tilbake mot separate etater, sa Nilssen.

Hans-Tore Hansen

Sosiologiprofessor Hans-Tore Hansen leder Modul 6b

Hvordan går det med brukernes tilfredshet med NAV?

Han presenterte en rekke funn som viser fall i tilfredsheten blant brukerne fra 2008 til 2009. 13.000 brukere er blant annet spurt om de møter respekt på NAV kontoret, om servicenivå, ivaretakelse av rettigheter og nødvendig informasjon. – Andelen brukere som har stor tillit til NAV, har falt fra 50 prosent til 30 prosent, sa Hansen. Han tok fram andre resultater som viser at nedgangen i tilfredshet blant brukerne er stastistisk signifikant, men at den ikke nødvendigvis er sosialt signifikant.

Direktør for arbeid og aktivitet Erik Oftedal.

Erik Oftedal

Erik Oftedal fra NAV, Jørn Rattsø fra NTNU og Magne Hustad fra KS (Kommunenes samarbeids- og interesse organisasjon). Oftedal understreket at Stortingets formål med NAV var å få flere folk i arbeid, og han oppfordret forskerne til å differensiere bedre i sin behandling av NAV. – Både brukerne og våre ansatte, som er der for å hjelpe brukerne, forsvinner litt i forskernes behandling. Det vil være viktig å fange opp drømmer, håp og fortvilelse, enten man kaller det rasjonelt eller irrasjonelt, sa Oftedal.

Jørn Rattsø

Jørn Rattsø gikk til angrep på NAV evalueringens begreper partnerskap og samstyring, som NTNU-professoren mente var lite operative på hvordan organisasjoner fungerer. – Aktørene er lite synlige i prosjektene deres, og hvem er det som treffer beslutningene og skaper tildelinger? Hva er rollen til lokal politikk for NAV-reformen? spurte Rattsø, som ble imøtegått av Anne-Lise Fimreite og Knut Fossestøl fra evaluerings gruppen. Magne Hustad i KS innvendte at struktur ser ut til å overskygge innhold i NAV reformen, og at man i politikken overselger effekten av omorganiseringer. På den andre siden kan ideologiske motsetninger føre til at NAV-reformen blir syndebukk for mange problemer som nettopp er typiske for reformer, framholdt Hustad. 17 PROFILEN

Hovedvernombudets hjørne

Personvern for eigne tilsette

Hovedverneombud Else Kristine Husabø

Aller først ei gladmelding om personvern for eigne tilsette i etaten: Arbeidsgruppa som vart sett ned av arbeidsgjevar er i gang! Dei hadde sitt første møte i november, og HVO Østfold, Kari Willard, representerer vernetenesta i arbeidsgruppa.

Varsling er å seie frå om brot på lover, forskrifter, reglar, interne rutinar etc, eller det som ein kan kalle kritikkverdige tilhøve. Etaten har lovpålagde rutinar for varsling, jfr AML §2-4, på plass. I tillegg har etaten rutine for avvikshandtering, jfr overordna rutine nr. 5 med tilhøyrande avviksskjema. Kritikkverdige tilhøve kan vere td korrupsjon, økonomisk krimi na litet, uetiske handlingar, arbeidsmiljø problem som set liv og helse i fåre etc. systema. I kjølvatnet av dette, kan det bli nødvendig å sjå nærare på varsling til næraste leiar versus varsling i ASYS, og sentralt AMU vil sjå nærare på korleis dette kan løysast.

Kartlegging av arbeids miljøet

Også denne gongen vil eg innom kart legginga av arbeidsmiljøet som Arbeids tilsynet påla etaten å gjere. Saka har vore oppe både på HVO samlingane og i sentralt AMU fleire gonger, og det store spørsmålet er kor leis etaten skal kunne ivareta person vernet i etaten betre. Er eksisterande rutinar gode nok? Handlar det om haldningsskapande arbeid hjå leiarar og andre som handterer opplysningar om eigne tilsette? Kan etaten bruke eksisterande IKT-løysingar betre? Vi er vel diverre sørgeleg klar over at det økonomiske handlingsrommet pr i dag ikkje tillet etaten å utvikle nytt IKT-system på dette området. Det viktigaste no er at arbeids gruppa har starta opp, og så må vi leve med at det kan bli eit stykke veg å gå.

Varsling

Apropos etaten sitt indre liv: det ser ut til å vere nokre problemstillingar kring avviksmeldingar og varsling. Dels heng dette saman med å våge å ta opp proble matiske saker, dels med rutinar for avvikshandsaming. Arbeidsgjevar sentralt ønsker takhøgd for internkritikk, men tilsette opplever ikkje alltid at tak høgda er tilstades. Men kva med andre avvik, som td brot på tryggleik, personvern etc? Kvar går ein dersom melding om avvik ikkje blir teke på alvor?

Varsling skal skje til næraste leiar, evt til overordna nivå, dersom den tilsette ønsker det, og skal kunne skje anonymt. Etaten sitt avikssystem ASYS, ivaretek anonymitet, men samstundes stenger anonymiteten for at saka kjem til næraste leiar, evt til overordna nivå. Dette er forvirrande og tungvint, og kan i verste fall føre til at uønska hendingar ikkje blir rapportert. ASYS har ikkje lenker til rutine nr. 5. Dette kompliserer td avviks melding om vald og trugsmål, fordi den tilsette må melde avvik både i ASYS og som eiga melding i linja. Pr i dag kompliserer rutinane seie-frå-plikta som dei tilsette har. Spørsmålet blir om avviks systema kan gjerast lettare tilgjengelege, og der med meir brukarvenlege, ved å forenkle eller slå saman dei to eksisterande Svar prosenten ligg på bortimot 82%, som er rekna for å vere svært godt resultat for denne typen kartleggingar. Når inn legget mitt er er komme på trykk, skal etaten ha motteke rapporten frå AFI, og det knyter seg sjølvsagt både interesse og spenning til resultatet av kartlegginga. Dersom rapporten syner tydelege trendar for heile landet, vil tiltak og handlingsplan truleg kunne utarbeidast etter same mal for heile etaten. Dersom resultatet spriker, vil tiltaka måtte til passast til ”terrenget”, noko som i seg sjølv vil vere ei utfordring. Handlings planen, som skal vere på plass 1. februar neste år, skal sikre at arbeidstakarane ikkje blir utsette for uheldig helse belastning. Eg håpar og trur at det skal vere betryggande for alle tilsette i det nye året! God og glad jul til dikka alle, og godt helsefremjande nytt år!

18 PROFILEN

Nytt departe ment og ny statsråd

Kongen har i statsråd i dag utnevnt Hanne Bjurstrøm som arbeidsminister fra og med 21. desember 2009 – slik lød det når den nye regjeringen ble presentert.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

Hanne Bjurstrøm ny arbeidsminister

Hanne Inger Bjurstrøm er spesialrådgiver i miløverndepartementet. Fra 21. desember overtar Bjurstrøm altså som arbeidsminister.

Hanne Bjurstrøm er født 20. september 1960 og utdannet jurist ved Universitetet i Oslo. Hun har jobbet i Miljøvern departementet siden 2003 og vært forhandlingsleder for klimaforhand lingene siden 2007. Hun hadde før dette 15 års erfaring som blant annet lov rådgiver i Lovavdelingen i Justis departe mentet, byrådssekretær for byråden for finans og planlegging i Oslo kommune, advokatfullmektig i Aker Maritime,

Organisasjonskart Arbeidsdepartementet .

advokat hos Regjeringsadvokaten og dommer og nestleder i Arbeidsretten. Jan-Erik Støstad er utnevnt som stats sekretær for statsråd Hanne Bjurstrøm fra 21. desember 2009.

Nytt departement fra 1. januar 2010

1. januar 2010 endrer departementet navn til Arbeidsdepartementet. Departementet vil da bestå av følgende fagavdelinger: • Arbeidsmarkedsavdelingen • Administrasjons­ og utviklingsavdelingen • Arbeidsmiljø­ og sikkerhetsavdelingen • Budsjett­ og økonomiavdelingen • Pensjonsavdelingen • Velferdspolitisk avdeling Fra samme dato overføres ansvaret for offentlige tjenestepensjoner, inkludert etatsstyringsansvaret for Statens pensjonskasse, fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet til Arbeidsdepartementet. Fagavdelinger som overføres til andre departementer: • Innvandringsavdelingen: Justis­ og politidepartementet • Integrerings­ og mangfoldsavdelingen: Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet • Same­ og minoritetspolitisk avdeling: Fornyings- og kirkedepartementet 19 PROFILEN

Bakteppet for hovedoppgjøret i 2010

FRA YS­debatthefte – Hovedoppgjøret 2010

Norsk økonomi påvirkes i sterk grad av internasjonale forhold, særlig på grunn av vår store samhandel med utlandet og fordi prisen på vårt viktigste råvareprodukt, olje- og gass, svinger i takt med konjunkturene. Vi fikk en smertelig påminnelse om hvor sårbare vi er da finanskrisen gjorde seg gjeldende – først i USA og senere i store deler av verden. Norsk økonomi greier seg imidlertid bedre enn de fleste andre lands, særlig på grunn av store overskudd på statsbudsjettet og i utenriksøkonomien. Det er likevel slik at eksportindustrien sliter med manglende etterspørsel fra utlandet. Den norske modellen for lønnsfastsettelse vil kunne bli satt på en ny prøve, men YS tror at det norske trepartssamarbeidet vil vise seg å fungere godt også i krisetider.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

Samtidig som finanskrisen tar mye opp merksomhet må vi løse en rekke andre oppgaver. Særlig aktuell er likelønns proble matikken, som YS har arbeidet med i flere tiår. I lønnsoppgjøret i offent lig sektor i 2010 er det forventninger til Likelønnskommisjonens forslag om en likelønnspott, som skal fordeles til kvinnedominerte yrker. YS hadde enkelte prinsipielle motforestillinger mot for slaget, men støtter tiltaket dersom det rettes inn mot vesentlig bredere mål grupper innenfor kvinnedominerte yrker i offentlig sektor.

Hvis dette blir en realitet, vil det sette YS på ytterligere prøver. Hvilke grupper skal få tillegg?

Videre har YS lenge krevd lønnet permi sjon i forbindelse med etter- og videre utdanning. Dette må løftes frem igjen. I dagens arbeidsmarked er en slik permi sjons ordning viktigere enn noensinne. YS mener det er skuffende at vårt syn med hensyn til kontant støtteordningen ikke har fått gjennomslag, ved at ordningen trolig begrenses til å gjelde for to åring ene først i 2011. Det gjenstår mye arbeid før pensjons reformen er ferdig. Mange problem stillinger bør diskuteres. YS har blant annet anmodet regjeringen om at det bør tas initiativ overfor partene i offent lig sektor, med målsetting om å tilpasse pensjonene i denne sektoren til den nye folketrygden på en bedre måte enn det som ble resultatet i lønnsoppgjøret i 2009.

Vil andre yrkesgrupper akseptere at noen yrker får ekstraordinære tillegg?

En annen aktuell problemstilling er om det er rom for nye, store reformer frem over. Jeg mener at det er behov for nye arbeidstidsreformer. YS vil for eksempel gå inn for at kvinner som jobber ufri villig deltid skal tilbys høyere stillings brøker. Her har både arbeidsgivere og regjeringen en jobb å gjøre. Det bør også innføres lov- og regelverk som gir adgang til lønnede permisjoner for tilsyn og pass av pårørende i nær familie. YS håper debattheftet kan være med på å skape gode debatter om temaer med betydning for samtlige tariffområder. I tillegg kommer spesielle utfordringer for de enkelte tariff om rådene. Sett av tid til gode disku sjoner! Det er gjennom gode debatter vi utvikler YS og YS-forbundene.

De økonomiske utsiktene:

Fortsatt konjunkturnedgang – bedring først i 2011

Innledningsvis gis en kort beskrivelse av den økonomiske situasjonen og utsikte ne for de to neste årene. I neste avsnitt gis også en beskrivelse og forklaring av frontfagsmodellen og utviklingen i norsk konkurranseevne. Det kraftige fallet i den økonomiske aktiviteten i Norge og utlandet vil være over i løpet av det kommende vinter halvåret. Veksten vil imidlertid neppe bli sterk nok til å hindre at arbeidsledig heten øker i lang tid framover. Ledig heten i Norge har imidlertid økt mye mindre sammenlignet med andre OECD land. NAVs anslag for arbeidsledigheten er nå kraftig nedjustert, med tretti tusen færre ledige i 2010 enn tidligere antatt. For 2009 regner NAV med syttien tusen ledige og åtti tusen ledige i 2010. NAV antar at vi vil ha nitti tusen arbeidsledige når vi når toppunktet på ledighetskurven neste år. Den inneværende norske konjunktur nedgangen startet allerede tidlig i 2008, men ble kraftig forsterket da finanskrisen traff økonomien med full tyngde i slutten av 3. kvartal i fjor. I følge de siste 20 PROFILEN

tallene fra nasjonalregnskapet falt BNP (Brutto nasjonalprodukt) for fastlands Norge med hele 2,7 prosent fra 3. kvartal i 2008 til 1. kvartal i 2009. I 2. kvartal i 2009 økte BNP for fastlands-Norge med 0,3 prosent. Statistisk sentralbyrå (SSB) antar at veksten vil ta seg gradvis opp i de nærmeste årene. Først i 2011 vil den økonomiske utvik lingen kunne karakteriseres som en konjunkturoppgang, mener SSB. Arbeids ledigheten vil trolig nå toppen samme år, med en arbeidsledighet på rundt 110 tusen personer.

Det inntektspolitisk samar beidet og frontfagsmodellen

Lønnsdannelsen i Norge er – sammen lignet med de fleste andre land – vel regulert og dominert av de store organi sa sjonene i arbeidslivet. Begrepet ”inn tekts politisk samarbeid” er velkjent og betyr i korte trekk at partene i arbeids livet og staten skal samarbeide til beste for alle. Partene skal holde lønnsveksten på et ”fornuftig” nivå, mens staten skal sørge for å holde inflasjonen og rente nivået nede. partnere og at kronen ble styrket med en halv prosent. Det er enighet om at rammen for lønns oppgjørene gjennomføres etter den såkalte frontfagsmodellen. Det vil si at ett fag forhandler først og skaper en mal for de andre. Verkstedsindustrien for handler først, fordi denne konkurrerer direkte med utlandet, samtidig som det er et stort og viktig område. Resultatet i industrien legger sterke føringer for hele lønnsoppgjøret, både i privat og offentlig sektor. Det reises fra tid til annen kritikk mot frontfagsmodellen. De viktigste innvend ingene er at det er stadig færre syssel satte innen tradisjonell industri, at faget ikke lenger er like representativt for hele økonomien og at modellen innebærer en ”sementering av lønnsrelasjoner”, noe som gjør det vanskelig for andre grupper å ta igjen tidligere etterslep. Mye av ubalansen mellom for eksempel industrien og offentlig sektor er at indu strien selv henter ut store lokale tillegg, som offentlig ansatte har problemer med å ta igjen senere. kort eller lang sikt. Hvilke innspill bør YS gi? – Er det riktig at lønnsoppgjørene i offentlig sektor i sterk grad følger frontfaget, eller kan man finne andre måter å regulere lønnsnivået på uten at det går ut over det inntektspolitiske samarbeidet, sysselsettingen og så videre?

Likelønn – Likelønns kommisjonens forslag

Utfordingene med likelønn er sammen satte. Forklaringer og løsningsrommet befinner seg mellom arbeidslivet og familielivet. Vi finner derfor ikke løsningen på utfordringene med likelønn i arbeidslivet alene. Inntektsstatistikken viser at kvinners lønnsinntekt ligger på om lag 65 prosent av menns lønnsinntekt, særlig fordi langt fler kvinner enn menn arbeider deltid. Når det korrigeres for kvinners lavere, årlige arbeidstid, utgjør kvinnenes lønnsnivå om lag 85 prosent av mennenes. Det er vanlig å utrykke dette gjennom målet om kvinners lønn som andel av menns lønn. Det inntekstpolitiske samarbeidet skal sikre næringslivet gode rammevilkår og dermed bidra til full sysselsetting. Dette styrker norsk økonomi, samtidig som lønnsmottakerne sikres en god reallønns økning. Alternativet kan fort bli høye lønns tillegg, som spises opp av høy infla sjon, høy rente og høye skatter. Dette vil i neste omgang gi dårligere rammevilkår for næringslivet og norsk økonomi. Det inntektspolitiske samarbeidet de siste tretti årene må sies å ha vært en suksess. Det inntektspolitiske samarbeidet fungerer i praksis slik at de store organi sa sjonene blir enige om noen føringer for lønnsoppgjørene. Dette skjer først i regjeringens kontaktutvalg, der YS er representert. De senere årene har man sagt at Norge bør ha en lønnsutvikling ”mer på linje med våre handelspartnere”. Den faktiske lønnsutviklingen har over tid vært høyere i Norge enn i de landene vi konkurrerer med. I årene 2004 til 2008 har veksten i lønnskostnadene i Norge vært 0,2 til 3,0 prosent høyere enn hos våre handelspartnere. Fra 2007 til 2008 var konkurranseevnen svekket med 1,9 prosent. Dette skyldes både at lønnskostnadene dette året økte raskere i Norge enn hos våre handels Det har skjedd en utvikling de senere år i retning av at funksjonærgruppen i indu strien har blitt mer synlig i lønn stati stik ken. Dermed har en sammen ligning i forhold til etterslep i offentlig sektor blitt mer reell. Etter at funksjonær lønn ingene kom med på en bedre måte må modellen sies å være ganske represen tativ. En fremtidig utfordring kan være at arbeidstakerne i det egentlige frontfaget – industrien og særlig konkurranseutsatt virksomhet – har sakket akterut i forhold til offentlig sektor. Over tid vil en slik utvikling ikke være bærekraftig, fordi verdiskapningen og sysselsettingen vil skyves over fra konkurranseutsatt sektor til skjermet virksomhet. Et press oppover på lønningene i skjer met sektor, som kan bli en følge av likelønnspotten i årene fremover, gjør heller ikke denne utfordringen mindre for partene i arbeidslivet. Selv om YS mener at det inntekts poli tiske samarbeidet og frontfags modellen i hovedsak fungerer tilfredsstillende, reiser vi likevel noen diskusjonstemaer om kring temaet: – Er det forhold omkring det inntektspolitiske samarbeidet og frontfagsmodellen som bør endres på Likelønnskommisjonen oppsummerer i fem punkter hva som forklarer og hva som ikke forklarer lønnsforskjellene mellom kjønnene: – Forskjeller i utdanningslengde og alder forklarer svært lite av lønns gapet. – Kvinner og menn har omtrent lik lønn i samme stilling i samme virksomhet. – Lønnsgapet følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. – Forhandlingssystemet opprettholder stabile lønnsrelasjoner, også mellom kjønnene. – Lønnsforskjeller øker i foreldrefasen. I Likelønnskommisjonens mandat defineres likelønn som forskjeller i timelønn, etter at forskjeller i arbeidstid er sortert ut. Heltids- og deltidsproble matikken skulle drøftes som egen dimensjon for ulikelønn. En del arbeidstakere omfattes ikke av arbeidstidsbestemmelsene, slik at faktisk arbeidstid avviker fra avtalt arbeidstid. Dette gjelder blant annet for ledende stillinger og for lønnstakere i såkalt profesjonelle yrker. Dette er stillings grupper hvor det er utbredt å arbeide mer enn 37,5 timer per uke, samt

Forts. side 24

21 PROFILEN

YS­forbundene AVYO og Delta med felles tillitsvalgtsamling

AVYO og Delta avholder 21. og 22. oktober felles tillitsvalgtsamling på Gardermoen, med hovedfokus på NAV lokal og arbeidsvilkårene for de NAV-ansatte. Fra AVYO deltar landsstyret, sentralstyret, fylkestillitsvalgte, hovedtillitsvalgte og instruktører .

KS-direktør Gudrun H. Grindaker.

Delta organiserer med hovedvekt på kommunal sektor og er det største for bundet i YS, med rundt 50 000 med lem mer. AVYO organiserer i stat, i NAV og tilsluttede områder, – blant annet Helfo.

NAV lokal er en viktig spydspiss i NAV, derfor er det viktig å sette fokus på denne delen av NAV. Kvaliteten på an sattes lønns- og arbeidsvilkår er av gjørende for en vellykket NAV-reform. Sentrale forelesere på seminaret var: – YS-Stats leder Pål N. Arnesen, NAV direktør Tor Saglie, Direktør i KS Gudrun H. Grindaker, Rådgiver i KS-forhandling Hege Mygland, NAV-direktør for levevil kår og sosiale tjenester Anne Lieungh og personaldirektør NAV Johan Wroldsen Det er to hektiske dager med en rekke viktige tema på tapetet, for de ansatte i NAV og brukerne. NAV kritiseres, YS forbundene Delta og AVYO vil bidra til en konstruktiv utvikling av NAV. Noen hovedtema under seminaret er; – Samhandlingen fremover mellom AVYO og Delta – Arbeidsmiljøundersøkelsen i NAV – Hovedtariffoppgjøret i 2010 for stat og kommune – Tjenestepensjon og tilpasning til ny alderspensjon – Lønnsforhold- og forskjeller for stats– og kommuneansatte i NAV – Likelønn – Det ulike lov- og avtaleverket i stat og kommune – Samhandling mellom stat og kommune – Medbestemmelse i NAV-kontorene – med ulikt avtaleverk Samlingen ble ledet av AVYOs leder Anne S. Henriksen og Deltas nestleder Erik Kollerud. AVYO og Delta tar sikte på et fortsatt samarbeid med fokus på NAV lokal! Forut for samlingen hadde AVYO avholdt sentral- og landsstyremøte.

YS-Stats leder Pål Naur Arnesen.

22 PROFILEN

NAV-direktør Tor Saglie.

Samarbeidsavtale mellom AVYO og Delta

Bakgrunn

AVYO og Delta organiserer medlemmer innenfor NAV, henholdsvis på statlig og kommunal side.

De ansatte i henholdsvis KS-området, Oslo kommune og staten har ulike lov og avtaleverk å forholde seg til bl.a. når det gjelder tilsettinger, rekruttering, medbe stem melse og lønns- og arbeids vilkår. Det er en politisk forutsetning at de ansatte i henholdsvis kommunene og i staten skal følge sine lønns- og arbeids vilkår som er nedfelt i tariffavtalene også etter etabler ingen av de felles lokale NAV-kontorene.

Formål

AVYO og Delta inngår denne avtalen for å ivareta medlemmer, ansatt i NAV-kontor, sine interesser, og for å styrke YS både sentralt og lokalt. Avtalen skal bidra til å utvikle godt samarbeid mellom AVYO og Delta på de områder og arenaer der det vil være naturlig og hensiktsmessig.

Avtalen inngås mellom AVYO og Delta som to likeverdige parter. Partene er enige om å respektere hverandres organi sasjonsområder. Ingen av for bundene skal aktivt verve medlemmer fra hver andre, men skal bidra til at an satte i NAV kontor organiserer seg i riktig YS organisasjon.

Samarbeid og samhandling

Sentralt samarbeid

Samarbeidet koordineres av en sam arbeids gruppe bestående av inntil 6 representanter som møtes minimum to ganger pr. år

Deltas leder Gunn Olander og AVYOs leder Anne S. Henriksen undertegner avtalen mellom de to forbundene – sammen om et bedre NAV.

– felles problemstillinger knyttet til loka le forhold, som f. eks medbestem melse i NAV-kontorene og NAV for øvrig – evaluering av NAV-reformen – overordnede prinsipper og føringer for kompetansebehov og kompetanse utvikling ved NAV-kontorene – arbeidet med inkluderende arbeidsliv (herunder IA avtalen) i NAV

Lokalt samarbeid

For å koordinere og sikre et godt lokalt samarbeid bør det etableres en lokal samarbeidsgruppe i hver kommune som består av 1–2 representanter fra hver av organisasjonene. Samarbeidsgruppen møtes minimum to ganger per år, og bør i tillegg til minimum en representant fra hver av organisasjonene som er ansatt ved det lokale NAV kontoret, inkludere den Hovedtillitsvalgte for Delta i den aktuelle kommune.

Samarbeidsområder sentralt omfatter bl.a.: – politikkutforming på områder som er av betydning for NAVs virksomhets om råder med tanke på enhetlig og felles påvirkning av politiske og admini strative beslutningsarenaer hvor rammevilkårene for NAV og brukerne av NAVs tjenester utvikles og fastsettes.

Samarbeidsområder lokalt bør bl.a. omfatte: – medbestemmelse i de enkelte NAV kontor og eventuelle andre nivåer av NAV eller kommunen, hvor beslutninger av betydning for NAV kontorenes virksomhet berøres – organisering og valg av tillitsvalgte og andre valg av representanter for de ansatte, for eksempel verneombud – arbeidet med arbeidsmiljøet herunder AMU og IA-avtalen – kompetanseutvikling og kompetansebygging i NAV kontorene Representasjon for ansatte lokalt og på andre nivåer i NAV bestemmes av de respektive lov- og avtaleverk. I de tilfeller hvor det er etablert medbestemmelses organer hvor begge organisasjoner etter hovedavtalene kan delta, skal organisa sjonene fortrinnsvis bli enige om en representant som skal ivareta begge organisasjoner og de respektive med lemmene.

Eventuelt opphør av avtalen

Dersom en av organisasjonene ikke finner det hensiktsmessig å fortsette denne samarbeidsavtalen, skal det til strebes å finne andre måter å videreføre samarbeidet på.

Dersom dette ikke er mulig, kan avtalen sies opp med 3 måneders varsel.

Oslo, 26.oktober 2009 AVYO

Anne S. Henriksen

forbundsleder Delta

Gunn Olander

forbundsleder 23 PROFILEN

Fellesmøte for styrene i Møre og Romsdal, Nord­Trøndelag og Sør­Trøndelag 02.11.09

Marit Berg Eldegard Sekretær i AVYO avd. Sør­Trøndelag

Det har i lengre tid vært planer for et tettere samarbeid mellom de tre fylkes styrene.

Grunnen til at forslag om samarbeid var kommet frem, var travlere hverdag for alle og stadig økende arbeidsmengde. Kanskje vil det være noe å spare av tid på et tettere samarbeide.

02.11.09 ble det endelig anledning til å møtes. 6 personer fra hvert fylke møtte på det nye SAS-hotellet på Værnes. Sak listen var ganske lang, men alle sakene var ikke like aktuelle å sam arbeide om.

Flere tema ble diskutert og praten gikk livlig. Det ble klart at fylkene er forskjellig og at det jobbes på litt forskjellig måte. Noen har mange små kommuner mens andre har flertall av større enheter.

Det vi etter hvert kom frem til var samarbeide rundt tilbakemelding ved høringer. Dette er en krevende oppgave og tar mye tid for alle styrene. Det ble avtalt en arbeidsfordeling, men fremdeles har hvert enkelt styre et selvstendig ansvar for å få arbeidet gjort.

Andre tema som ble diskutert var lønnspolitikk, felles opplæring av tillitsvalgte og ledere i lov og regelverk rundt medbestemmelse, felles utnyttelse av spesiell kompetanse rundt i fylkene og hvordan vi skal få til et samarbeide med Delta rundt omkring.

Vi ble enige om et nytt felles styremøte 3. og 4. juni 2010 i Kristiansund. Kanskje kan vi være enda mer konkrete der og utvide listen av faste oppgaver det er muligheter for å samarbeide om.

Forts. fra side 21

kvelder, netter og helger uten særskilt overtidsgodtgjørelse eller ubekvem tillegg. Statistikken viser at det er flere menn enn kvinner i slike stillinger, særlig i ledende stillinger. Kompensasjon for denne merarbeidstiden er innarbeidet i den vanlige lønnen. Likelønnskommisjonen uttaler: ”Det er uklart hvordan ubetalt arbeidstid skal regnes inn i lønnsgapet. Ut fra dette kan det være grunn til å anta at det be regne de lønnsgapet mellom kvinner og menn ville bli noe mindre dersom det var mulig å ta hensyn til den reelle arbeids tiden for slike stillinger.” Colbjørnsen uttalte følgende i sin mindre tallsmerknad til Likestillings kommisjonen: ”Over tid, og gjennom samspillet mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet, dannes et lønnsnivå for ledere og selvstendige yrker der arbeidsgiverne mot å betale en høy lønn, får arbeidstakerne til å yte det antall timer og helger som er nødvendig uten ekstra kompensasjon. Empiriske data viser at norske ledere arbeider et betyde lig antall timer ut over avtalt arbeidstid. Gjennomsnittlig arbeidstid for ledere i Norge er 47 timer per uke. Rundt åtte prosent arbeidet normalarbeidsuke på 37,5 timer. Om lag 40 prosent arbeider 50 timer eller mer, mens 11 prosent oppgir å ha arbeidsuker på over 60 timer. Mye av arbeidet utover avtalt arbeidstid er ubetalt overtid. En under søkelse Sentio har gjort for Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2006, og som er referert i kommisjonens rapport, viste at 17 prosent av ansatte i offentlig sektor og 24 prosent i privat sektor oppga å ikke ha rett på godtgjørelse i forbindelse med overtidsarbeid.”

I hvilken grad mener YS-forbundene at likelønnsproblematikken ikke kun må omhandle fastlønn, men også tillegg, frynsegoder, bonuser og arbeidstid? Har problematikken rundt skift/turnus og ufrivillig deltid nær sammenheng med spørsmålet om likelønn?

Likelønnskommisjonen foreslo blant annet likelønnspott i offentlig sektor og likelønnstiltak i privat sektor. Myndig hetene og partene i arbeidslivet gjenn om fører et lønnsløft for utvalgte og kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. De partene i arbeidslivet som forhandler i privat sektor anbefales å sette av midler til kombinerte lavlønns- og kvinnepotter i lønnsforhandlingene. En forutsetning for å gjennomføre lønnsløftet er at det etableres en avtale mellom partene om at lønnsveksten i offentlig sektor kan være høyere enn i privat sektor, og at nye og relative lønnsforhold mellom grupper ikke utløser kompensasjonskrav. Kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, særlig grupper som har 1- 4 års høyere utdanning, gis et eget lønnsløft, med et bidrag fra myndighetene på tre milliarder kroner. Tiltaket foreslås utformet slik at det treffer yrkesgrupper i offentlig sektor som har mer enn to tredjedeler kvinner. Det er beregnet at rundt 150 tusen kvinner vil få økt lønn som følge av tiltaket. 24 PROFILEN

Medlemsmøte AVYO Sør­Trøndelag 26.10.09

Det møtte rundt 30 stykker etter invitasjon fra styret til medlemsmøte med påfølgende middag. Et bra oppmøte tatt i betraktning den travle hverdagen til alle.

Leder Hilde Hov Lauritzen ønsket velkommen og bød alle fremmøtte på lunsj og kaffe. Praten gikk livlig fra første øyeblikk. Når bespisning var ferdig startet vi på oppsatte tema.

Hilde tok en gjennomgang av

Til pas nings avtalen

og de viktigste endringer i denne. Det ble også en kort gjennom gang av viktigheten av at tillitsvalgte og ledere har kjennskap til avtalen.

Anne Skårsmoen orienterte så om status for kundesenter i Sør-Trøndelag. Det vil bli oppstart for en del av fylket etter påske. I første omgang er det de største kontorene i Trondheimsområdet som vil bli tatt inn i kundesenteret.

Det ble også en kort orientering fra Øyvind Randmæl om hørings dokumen tet angående kundesenterstrategien.

Etter en kort pause tok Hilde Hov Lauritzen og Marit Berg Eldegard en orientering rundt årets lønns for hand linger og litt om neste års forhandlinger. Hilde gikk kort gjennom det som var orientert om på siste landsstyremøte. Marit tok en rask gjennomgang av det som hadde skjedd i Sør-Trøndelag, da spesielt i forbindelse med 2.3.4- for handlinger.

Øyvind Randmæl sa litt om hvordan det nye statsbudsjettet kunne påvirke arbeidet i NAV. Det lå ikke inne store kutt i budsjettet for 2010. Hvordan møtet påvirket budsjettet er foreløpig uavklart.

Klara Skånøy, som er vår representant i AMU, orienterte om AMU sitt arbeide og planer her i fylket. De har nå møter rundt om i de forskjellige samarbeids områdene, og alle lokale verneombud inviteres til å delta på disse møtene. De får på denne måten viktig informasjon om HMS-arbeid og medbestemmelse rundt om i de enkelte enhetene.

Medlemsmøtet ble avsluttet med middag og sosialt samvær på Søstrene Karlsen.

25 PROFILEN

Temadag Østfold 28. september

Hovedtema for dagen var VOLD OG TRUSLER

Fra medlemsmøtet.

Vi tok også for oss Pensjonsreformen samt orientering fra Gjensidige. Det var 37 av våre medlemmer som hadde fått mulighet til å møte denne dagen. Politibetjent Terje Marstad, Østfold politidistrikt, tok for seg hovedtema VOLD OG TRUSLER.

Et spørsmål som kanskje er betimelig å stille er –

Hva slags erfaring har vi med andre kulturer?

Det som er av stor betydning er å være bevisst på kommunikasjonsprosessen. Aktiv lytting er en av de viktigste faktorene for å hindre trusler, som igjen vil hindre vold.

For styret AVYO avd. –Østfold – Wenche Skjelfoss

Målet for dagen – eller på litt sikt, er som det fremgår av AML § 1-1, ”å bidra til å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske utvikling i samfunnet”.

I tillegg til norske nordmenn fra Norge, er 9,7 % av den norske befolkning våre nye landsmenn. Kultur og forståelse av denne, er viktige elementer når vi snakker om vold og trusler. Den mest brukte definisjon er: ”Kultur er den kom plekse helhet som omfatter kunnskap, tro, kunst, moral, lovverk, skikker og andre evner og vaner mennesket har tilegnet seg som medlem av et samfunn”.

Har du tenkt over hva du har på den arbeidsplassen hvor du møter bruker?

Det Terje Marstad presiserte her, var at alt av personlige eiendeler som blomster, andre pyntegjenstander, ja alt som kan benyttes i en voldssituasjon – VEKK! Likeså bør bilder o.a. som kan føre bruker til våre familiemedlemmer, fjernes.

Skulle vi oppleve trusler, er det viktig at vi har en leder vi kan snakke med. Verne ombudet er også en viktig person i en slik situasjon. Det er av største betydning at vi jobber for å få et godt psykososialt arbeidsmiljø. Har vi det, vil vi kunne tåle mer. Uansett må det lages rutiner på hvordan situasjoner skal håndteres.

Politibetjent Terje Marstad.

Per Jørgen Halvorsen, AVYO sentralt, hadde sagt ja til å prøve å få oss noe klokere når det gjaldt den nye pensjons reformen. En utfordrende oppgave han tok på strak arm!

Vi ble loset inn i e-læringsmodulen, noe som var meget informativt. Veldig bra læringsverktøy som vi kan gå inn i og fordype oss mer i.

Bare prøv, så vil du sikkert finne ut noe 26 PROFILEN

Politibetjent Terje Marstad.

av det du lurer på. Det ble stor aktivitet i forsamlingen –

vil jeg bli berørt og ev. når? Hvordan finner vi ut hva vi får?

Det var i det hele tatt mange spørsmål. Per Jørgen svarte på spørsmål og geleidet oss i modulen – veldig bra!

Var vi blitt klokere?

Tilbakemeldingene var definitivt JA!

Vi fikk også en grei gjennomgang av aktuelle saker det jobbes med sentralt.

Siste post for dagen var Gjensidiges medlemsfordeler v/Christian Thomsen.

Det er utrolig mange gode medlems fordeler Gjensidige kan tilby deg, både når det gjelder bank og forsikring. Anbefaler at du tar kontakt, slik at du får de opplysningene som er aktuelle nettopp for deg!

Vi ønsker våre medlemmer, både de som var på temadagen og alle andre, LYKKE TIL i det videre arbeidet både med psykososialt arbeidsmiljø, pensjonsreformen og ikke minst, det daglige arbeidet!!

Temadag med i Østfold – Halden

Hovedtema lokale lønns­ forhandlinger

Wenche Skjelfoss

Vi skulle gjerne sett at flere hadde hatt mulighet til å møte, men i disse hektiske tider, må vi si at fremmøte var bra. Vi hadde invitert Parat avd-Østfold som våre gjester, men dessverre var det ingen som kom. Det var en forventningsfull gjeng AVYO-ere som gledet seg til dagen.

lønnskrav. Videre en innføring i hvordan krav skal fremsettes og ikke minst, hvordan krav IKKE skal fremsettes. Etter uttalelsene å bedømme, var det mer enn en som fikk seg en A-HA-opplevelse.

Avd. styret ved FTV og avd.leder infor merte også om den lokale lønns politikken som er lagt i Østfold for at ovennevnte sees i en sammenheng.

Medlemstur Fredriksten festning.

Før vi startet på hovedtema, ble det foretatt en runde på; Hvordan verve nye medlemmer, noe som alltid er aktuelt. Det ble en engasjert diskusjon fra del takerne. Her kom det frem mange nyttige forslag som kan benyttes i nye fremstøt for å skaffe AVYO nye medlemmer.

Etter avsluttet temadag, var det tid for omvisning på Fredriksten festning. Nå hadde ytterligere et titalls personer – som ikke kunne møte på dagtid, sluttet seg til forsamlingen. Vi hadde en meget engasjert guide som viste oss rundt. Fredriksten er et festningsområde med variert, spennende og broket historie. Hvem var det forresten som skjøt Carl den 12? Ja om dette strides de lærde. Vi hadde vært så heldige å få nestleder i Sentralstyret, Øyvind Randmæl, til å lose oss gjennom dagens hovedtema. Det er alltid en fornøyelse å høre Øyvind uansett hvilket tema han har foredratt for oss. Med sin rolige, og ikke minst klare måte å fremføre tema, var for sam lingen aktivt med. Vi fikk først en gjennomgang av prosessen frem til krav skal fremsettes. Han tok for seg lønns politikk og kriterier, noe som er viktig å ha klart for seg når man skal fremsette Avslutning på dagen var 1700-tallskveld med middag i en av salene på festningen. Når man spiser som de gjorde på 1700-tallet, er det i hvert fall ikke på tallerkener. Da er det ”fingermat” servert på brødleiver. Det er utrolig hvor mye god mat man kan få i seg uten det tradisjonelle skaffetøyet!

Tilbakemeldingene – uten unntak: Dette hadde vært en lærerik, historierik og kjempehyggelig dag på alle måter.

Medlemstur Fredriksten festning.

Medlemstur Fredriksten festning.

27 PROFILEN

Tllitsmannskonferanse, AVYO avd. Troms

Vi valgte å opprettholde gammel tradisjon med å legge møte til Hurtigruten i tidsrommet 29.10 – 31.10.2009 , strekningen Tromsø-Svolvær t/r.

Med 10 deltakere hadde vi nesten fullt oppmøte (medlemmer med arbeidsplass i NAV og HELFO). Øyvind Randmæl fra AVYO sentralt holdte foredrag og ledet diskusjoner.

Aktuelle temaer var: – ulike forhold rundt drift og organisering i NAV – kartlegging av arbeidsmiljø – arbeidmiljøutfordringer i NAV og HELFO – PTVs rolle – tid til tillitsvalgtarbeid – medlemstallet, verving av medlemmer For undertegnede som er en fersk tillitsvalgt var det spesielt lærerikt å møte mer erfarne kollegaer. Som fersk tillitsvalgt vil det nok skje at man av og til føler seg alene om problemer som man ikke helt vet hvordan man skal takle. I løpet av en sånn tillitsmanns konferanse får man mange nyttige innspill og blir enda en gang klar over at det finnes et stort nettverk rundt en, med mange muligheter. Rett etter programmets slutt så vi at p assasjerene begynte å samle seg ute på dekk. Det var noen blant våre deltakere som visste hva det var og så frem til natt seiling i Trollfjorden med stor forvent ning. For resten ble det en overraskelse og fantastisk sterk opplevelse.

Skipet gikk inn i Trollfjorden i stumm ende mørke (ja, vi nærmet oss mørke-

Av Natalia Olsen

tiden). I det skipet snudde innerst i den smale fjorden skrudde de på alle lys kastere. Trollfjorden ligger i Raftsundet lengst sør i regionen Vesterålen og i Hadsel kommune. Den tre km lange fjorden er bare ca. 70 m bred i munningen, men vider seg ut i botnen. Omkranset av 500 m høye sva som stuper rett ned i fjorden.

Trollfjorden besøkes daglig av Hurtigruten i sørgående rute, hurtigrute skipet MS «Trollfjord» som vi tok er oppkalt etter fjorden.

Svein Gunnar Hansen og Øyvind Hov Randmæl.

28 PROFILEN

Elin Greta Martinsen.

Øyvind Hov Randmæl.

Wenche Simonsen og Ruth Olsen.

Randi Jensen.

Turid Nilsen.

Wenche Simonsen.

Solfrid Larsen og Johnny Paulsen.

Ruth Olsen, Johnny Paulsen og Grethe Hansen.

29 PROFILEN

30 PROFILEN

1. oktober – 31.desember Verv 3 medlemmer og motta et SpendOn visa

gavekort på kr. 3000,-.

Kortet kan brukes hvor som helst, når som helst, til hva som helst. D.v.s. der du kan bruke visakort. Verver du 1 eller 2 medlemmer, sender vi deg en overraskelse når kampanjen er avsluttet.

Hvem blir årets verver i 2009?

Vi gjentar suksessen fra tidligere år og påskjønner den som verver flest medlemmer i 2009.

Premien her er et reisegavekort på kr. 10 000,-.

Nøl ikke med å anbefale nyansatte og andre til å melde seg inn i AVYO. Husk at den viktigste grunnen til å verve nye medlemmer er at vi sammen skaper et sterkere AVYO som har større mulighet til å vinne fram. Lykke til med vervingen av nye medlemmer til AVYO!

31 PROFILEN

AVYOs profilartikler

32 PROFILEN

For priser og bestilling, kontakt Inger H. Krinnan telefon 21 01 36 94 eller [email protected]

33 PROFILEN

ØSTFOLD Leder

Terje Lindberg NAV Sarpsborg Tlf. 69 01 06 16 [email protected]

Fylkestillitsvalgt: Iren Sandberg

Tlf: 473 14 360 NAV Fredrikstad trygd [email protected]

AKERSHUS Leder

Barbro Husdal Mangen NAV Skedsmo arbeid og trygd Tlf. 67 25 82 95 • Mobil 975 12 863 [email protected]

Fylkestillitsvalgt: Torunn Tjernsli

Tlf. 64 98 55 20 NAV Vestby trygd [email protected]

OSLO Leder

Målfrid Torstensen NAV forvaltning Oslo Tlf. 21 06 73 02 [email protected]

Fylkestillitsvalgt: Gunn Berit Lilleheim

Tlf. 924 33 434 NAV Ullern trygd [email protected]

HEDMARK/OPPLAnD Leder

Audhild Løseth NAV Forvaltning Oppland Tlf. 61 41 79 70/93 • Mobil 480 39 470 [email protected]

Fylkestillitsvalgt Hedmark: Svetlana Pedersen

NAV Hamar Tlf: 62 02 28 17 [email protected]

Fylkestillitsvalgt Oppland: Kai Henning Stensrud

NAV Østre Toten Tlf. 61 41 82 28 [email protected]

AVYOs sentrale tillitsvalgte

BUSKERUD Leder

Liv Turid Sognebro NAV fylkesledd Buskerud Tlf. 31 02 81 29 • Mobil 915 11 364 [email protected]

Fylkestillitsvalgt: Berit Espe

NAV Hemsedal Mobil 915 40 508 [email protected]

VESTFOLD Leder

Marianne Blom NAV forvaltning Tønsberg Tlf. 33 51 27 30 [email protected]

Fylkestillitsvalgt: Matilda nyhus

NAV forvaltning Vestfold Tlf. 33 51 27 93 • Mobil 913 61 788 [email protected]

TELEMARK Leder

Marie Seltveit NAV Kviteseid Tlf. 35 11 43 15 [email protected]

Fylkestillitsvalgt: Inger Lisbeth Aas Pedersen

Mobil 974 38 594 NAV Skien trygd [email protected]

AUST-AGDER Leder

Marit Simonstad NAV Aust-Agder Tlf. 37 41 91 02 • Mobil 916 86 031 [email protected]

Fylkestillitsvalgt: Julie Frivold

Mobil 951 90 499 NAV Arbeidslivssenteret [email protected]

VEST-AGDER Leder

Elin Omdal NAV Ung-etat, Tlf. 38 10 41 78 [email protected]

Fylkestillitsvalgt: Wibeche Helleren Skeie

NAV Songdalen Tlf. 38 53 09 03 • Mobil 905 32 129 [email protected]

ROGALAnD Leder

Nick Myklebust NAV hjelpemiddelsentral Rogaland Mob. 90 78 72 92 [email protected]

Fylkestillitsvalgt: May Sidsel Habbestad

Tlf: 52 04 82 56 NAV Eiganes og Tasta [email protected]

HORDALAnD Leder og Fylkestillitsvalgt: Espen Mikalsen

Tlf: 53 04 41 72 NAV forvaltning Bergen [email protected]

SOGn OG FJORDAnE Leder

Bjarne Svarstad NAV Stryn trygd Tlf. 57 01 59 34 • Mobil 917 95 933 [email protected]

Fylkestillitsvalgt: Oddlaug Osmundsvåg

Tlf: 57 85 29 50 NAV Vågsøy trygd [email protected]

MØRE OG ROMSDAL Leder Roar Mortensen

Tlf: 70 32 11 17 • Mobil 913 73 015 NAV forvaltning Molde [email protected]

Fylkestillitsvalgt: Sissel Beate Grønnvik

NAV Ålesund Tlf. 70 32 21 53 [email protected]

SØR-TRØnDELAG Leder

Hilde Hov Lauritzen NAV HMS tolketjenesten Tlf. 73 43 84 80 • Mobil 413 24 791 [email protected]

34 PROFILEN

Fylkestillitsvalgt: Anne Skårsmoen

NAV Rennebu Tlf. 73 43 74 10 [email protected]

nORD-TRØnDELAG Leder

Gerd Navarsete NAV Forvaltning Nord-Trøndelag Tlf. 74 73 27 88 [email protected]

Fylkestillitsvalgt: Rune Amdal

Tlf: 74 73 24 10 • Mobil 476 43 657 NAV Steinkjer [email protected]

nORDLAnD Leder

Svein Knutsen NAV Meløy trygd Tlf. 75 72 01 09 [email protected]

Fylkestillitsvalgt: Elin Skjellnes nakling

Tlf: 815 81 018 NAV Arbeidslivsentret Nordland [email protected]

TROMS Leder

Svein Gunnar Hansen NAV Tromsø arbeid og trygd Tlf. 77 28 56 11 • 951 45 244 [email protected]

Fylkestillitsvalgt: Johnny Paulsen

Tlf: 77 85 34 53 NAV Tranøy trygd [email protected]

FInnMARK Leder:

Mona S. R. Mikkelen NAV Alta trygd Tlf. 78 44 67 13 [email protected]

Fylkestillitsvalgt: Line Jensen

Tlf: 78 38 96 24 • Mobil 952 82 182 NAV forvaltning Vadsø [email protected]

AnDRE SEnTRALE TILLITSVALGTE nAV Servicetjenester

Julie M. Nynes NAV Kundesenter Hordaland Tlf. 53 04 33 48 Mobil: 908 88 766 [email protected]

nAV Klage og anke

Anne Grethe Stubberud NAV Klage – anke Oslo/Akershus Tlf. 23 03 83 16 Mobil 920 28 476 [email protected]

nAV Forvaltning (Parat)

Anne Beate H. Vetrhus NAV forvaltning Telefon 38 07 49 58 [email protected]

nAV-Direktoratet

Anita Kristiansen Arbeids- og velferdsdirektoratet Tlf. 21 07 09 31 • Mobil 406 40 240 [email protected]

nAV internasjonal

Else-Margrethe Nielsen Tlf. 21 07 38 02 [email protected]

nAV innkreving og kontroll

Rune Henriksen NAV Innkrevingssentral Tlf. 21 05 11 94 • Mobil 995 49 940 [email protected]

nAV HELFO

Svanhild Jenssen HELFO Oslo Tlf. 21 06 93 27 Mobil 924 14 4 81 [email protected]

nAV HMS og spesialenhetene

Stein Palm Johansen NAV HMS i Østfold Tlf. 69 01 03 52 • Mobil 920 24 297 [email protected]

nAV Drift og utvikling (nDU)

Wenche Bjørke Tlf. 21 07 00 00 [email protected]

Tolketillitsvalgt:

Hilde Hov Lauritzen NAV HMS Sør-Trøndelag Tlf. 73 84 86 14 [email protected]

nAV Pensjon:

Magny Klokkerhaug Bakkane NAV Pensjon Porsgrunn Tlf. 90 16 74 69 [email protected]

Henvendelser til AVYO via e-post skal skje til [email protected]

med kopi til saksbehandler

SEKRETARIATET

Besøksadresse: Lakkegt. 3, 0187 Oslo Postadresse: Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo Tlf. 21 01 36 00 Faks: 21 01 39 04 E-post: [email protected]

www.avyo.no

Leder Anne S. Henriksen, tlf. 21 01 36 90/Mobil 913 90 017 Nestleder Øyvind Hov Randmæl, tlf. 21 01 39 06/Mobil 977 84 316 Kontorsjef Inger H. Krinnan, tlf. 21 01 36 94/Mobil 913 90 015 Rådgiver Vanja Thorvaldsen, tlf. 21 01 36 99/Mobil 907 45 220 Seniorrådgiver Kristian Lislerud, tlf. 21 01 36 93/Mobil 917 62 612 Rådgiver Hilde Gustavsen, tlf. 21 01 36 92/Mobil 913 90 016 Rådgiver Per Jørgen Halvorsen, tlf. 21 01 39 05/Mobil 922 43 908 Rådgiver Steinar Ekhaugen, tlf. 21 01 39 09/Mobil 456 344 63 Førstekonsulent Lill M. Olafsen, tlf. 21 01 36 91/Mobil 900 18 586

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

35 PROFILEN

B

-BLAD

RETURADRESSE: Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo

HUSK Å MELDE ADRESSEFORANDRING

Du kan melde deg inn via vår hjemmeside: www.avyo.no eller ved å sende dette skjema til din lokalavdeling

InnMELDInGSBLAnKETT

................................................................

/

.............................................

20

...........................

Jeg ønsker å bli medlem av AVYO

Fra (dato) ..................................................................................................................................................................................

Navn ...........................................................................................................................................................................................

E-postadresse: ..........................................................................................................................................................................

Personnr. (11 siffer) ..............................................................................................................................................................

Privatadr. ...................................................................................................................................................................................

Postnr./Sted .............................................................................................................................................................................

Arbeidssted ..............................................................................................................................................................................

Stilling .............................................................................................

Stillingskode .......................................................

Lønnstrinn ...................................................................................

Stillingsandel ......................................................

Tjenesteansiennitet ..............................................................................................................................................................

Verver .........................................................................................................................................................................................

For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at AVYO utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til YS’ samarbeidspartner Jeg ønsker / ønsker ikke å bli kontaktet når det gjelder bank og forsikringsordninger Sted ............................................................................................... Dato ..........................................................

Underskrift ..........................................................................................................................................................