PROFILEN

MEDLEMSBLAD FOR AVYO NR. 2 – 2010

www.avyo.no

1 PROFILEN

De ansatte er det viktigste verktøy

Profilen utgis av:

AVYOs sentralstyre v/Anne S. Henriksen

Redaksjon:

Kristian Lislerud [email protected]

Pantone 295 U Pantone 294 U Pantone 152 U Font= ITC Franklin Gothic Demi Adresse:

Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 21 01 36 00 Telefax: 21 01 39 04

Sentralstyrets medlemmer:

Leder: ANNE S. HENRIKSEN Tlf.: 21 01 36 90 - mobil 913 90 017 Nordland, Sekretariatet AVYO [email protected]

Nestleder: ØYVIND HOV RANDMÆL Tlf. 21 01 39 06 - mobil 977 84 316 Oslo, Sekretariatet AVYO [email protected]

Styremedl.: VANJA THORVALDSEN Tlf. 21 01 36 99 - mobil 907 45 220 Sør-Trøndelag, Sekretariatet AVYO [email protected]

Styremedl.: BØRRE STEIRO Tlf. 75 42 74 68 - mobil 918 12 988 NAV forvaltning Fauske avd. Sortland [email protected]

Styremedl.: JULIE M. NYNES Tlf. 53 04 33 48 - mobil 908 88 766 Hordaland, NAV Kontaktsenter [email protected]

Tilsattes repr.: STEINAR EKHAUGEN Tlf. 21 01 39 09 - mobil 456 34 463 Sekretariatet AVYO [email protected]

1. varamedl.: LIV DRAGSTEN Tlf. 482 56 495 NAV Midtbyen Trondheim Sør-Trøndelag [email protected]

2. varamedl: JULIE FRIVOLD Mobil 951 90 499 Aust-Agder, NAV arbeidslivssenter [email protected]

Redaksjonen avsluttet 15.06.2010

Opplag:

4300

Forsidebilde:

Hanne Lislerud

Trykk:

Trykkpartner Grytting AS www.trykkpartnergrytting.no

Er dette bare noe som sies eller menes det virkelig. Et godt og trygt arbeidsmiljø er en nødvendig grunnmur for å få kompetente og dyktige medarbeidere til å trives, til å yte sitt beste og til å bli. Når folk har det godt på jobb, føler trygghet og verdsetting og får til godt samspill med kollegaer, så gir det positivt utslag på arbeidsutførelsen. Det er viktig for ledelsen å ta vare på folk og det er viktig for kollegaer å ta vare på hverandre.

IA avtalen er et viktig verktøy som partene i arbeidslivet har et felles ansvar for å få til å virke. Denne våren og forsommeren har de sentrale partene i arbeidslivet og vi som hovedtillitsvalgte i NAV, brukt en god del tid på IA-avtalen og virkemidlene. Det gjelder kontaktpersonrollen, samarbeidsavtalen og arbeidslivssentrene. I den nye avtalen står det at det skal utvikles en nasjonal koordineringsenhet for arbeidslivssentrene. Hvordan NAV som forvalter av IA-avtalen skal og bør ta sitt ansvar har blitt sett på, og det må tåles. I YS har vi et tett og godt samarbeid når det gjelder IA og vi legger opp til regionale dags-konferanser utover høsten, hvor vi skal diskutere avtalen og de utfordringer og ansvar som ligger her, for oss som tillitsvalgte. Dette har betydning for arbeidsmiljøet - så meld dere på når innbydelsen kommer.

Det sentrale oppgjøret er over og det ble noe til alle. Skikkelig fornøyd er vi aldri, men vi anbefalte våre medlemmer å stemme ja til oppgjøret, noe dere også gjorde.

Likelønn var årets store utfordring og den kommer særlig til uttrykk gjennom de sentrale justeringsforhandlingene, men det er også en sterk føring inn i høstens lokale forhandlinger i staten. Likelønn gjelder ikke bare kvinner, men vi må tåle å se kritisk på om kvinner og menn virkelig lønnes likt, enten det er i NAV eller i HELFO. Dette forventer jeg at blir gjort av ledelse og tillitsvalgte i fellesskap og at lønnspolitiske føringer for høstens lokaloppgjør ikke bare legger opp til å rette opp forskjellene, men at det også klart kommer til syne når protokollene underskrives. I tillegg har vi noen ambisjoner angående stillingskoder for saksbehandlere. Her er det fortsatt en vei å gå, før vi er i mål. Jeg forventer at arbeidsgiver er villig til å legge til nødvendige midler for at vi skal komme i mål, hvis en virkelig mener at de ansatte er det viktigste verktøyet.

Medbestemmelse handler om å ta ansattes interesser og rettigheter på alvor og den er forankret i grunnlovens § 110. Det skal ikke bare være et pliktløp, men et godt instrument for å skape felles forståelse, læring, ansvar og utvikling. Gjennom tett dialog med våre tillitsvalgte ser jeg at det fortsatt wer lenge før alle har full forståelse det som ligger i intensjonen for medbestemmelse.

Det er ikke mangel på oppgaver og utfordringer både når det gjelder lønnsforhandlinger, IA-avtale, medbestemmelse, arbeidsmiljø, kompetanse og organisasjonsendringer, for å nevne noe. Det er derfor godt for alle at det nå er sommerferietid og mulighet for å senke skuldrene og nyte noe vel fortjente fridager. Det har hver og en fortjent.

God sommer til alle.

Hilsen Anne S. 2 PROFILEN

Et godt likelønnsløft i staten

Av Pål N. Arnesen

YS-Stats leder Pål N. Arnesen

YS Stat er veldig godt fornøyd med at det er de sentrale parter som skal gjenomføre likelønnsløftet med en egen avsetning på 300 millioner. Slik sikrer vi kvinnene et varig likelønnsløft. Slik kommenterer leder av YS Stat, Pål N. Arnesen, årets oppgjør i statlig sektor etter at det er vel i havn.

Vårt fokus på likelønn er også vektlagt i det generelle tillegget og er tatt inn som en klar føring for de lokale forhandlingene. Dermed har vi i oppnådd det vi krevde på likelønn, sier Arnesen.

Det har vært en meget krevende og lang mekling som til tider var intens og usikker med hensyn til utfallet. Vårt krav om at staten måtte følge opp de forventningene som Regjeringen hadde skapt - nemlig finansiering av likelønnsløftet, satt nok langt inne, men ble tilfredstillende imøtekommet. Innenfor en ansvarlig ramme på omlag 3,3 gis det nå også rom for å møte mange av de andre utfordringene YS Stat har innenfor de ulike virksomhetene, sier YS Stat-lederen.

Partene har også blitt enig om å sette av midler til sentrale justeringsforhandlinger, og en pott til lokale forhandlinger på 0.9 % per dato. Avsetningene gis med sterke føringer på likelønn for å sikre varig effekt av årets likelønnsoppgjør.

VI har fått et godt generelt tillegg. Hovedvekten av våre medlemmer ligger mellom lønnstrinn 30 og 60, hvor alle får 9700 kroner.

Det generelle tillegget ivaretar reallønnsutvikling for alle gitt antatt prisstigning.

I tett og godt samarbeid med LO Stat og UNIO har vi fått gjennomslag for et ansvarlig oppgjør som har en historisk god likelønnsføring, sier leder i YS Stat, Pål N. Arnesen.

3 PROFILEN

YS om likelønnspotten:

- Pappa må hjem!

Av YS-leder Tore Eugen Kvalheim

Likelønnspotten, som skal rette opp 20 års tilsynelatende stabile lønnsforskjeller, har blitt debattert helt siden Likelønnskommisjonen la fram sin innstilling for to år siden. Årets lønnsoppgjør vil bli målt på om vi klarer å redusere forskjellene mellom kvinner og menns lønn. YS tar utfordringen med å få til et likelønnsløft som kan rette opp historiske skjevheter.

Men fokuset på likelønnspotten må ikke overskygge det faktum at flere mekanismer fører til forskjell i avlønning av kvinner og menn. Selv om likelønnspotten kan bidra til å minske forskjellene, må andre tiltak settes i verk for at lik lønn skal bli varig.

Hovedårsaken til at kvinner tjener 85 prosent av menns lønn, skyldes den ”forbannede balansen” som Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) beskriver i YS Arbeidslivsbarometer: Kvinner jobber mindre og mange av

YS-leder Tore Eugen Kvalheim

dem er ansatt i offentlig sektor. Menn jobber i privat sektor og ofte mer enn full stilling målt i arbeidstid. Tilstanden er stabil. Det ser ut som morgendagens kvinner kommer til å følge sine mødre inn i dårlig betalte jobber i offentlig sektor. Det skyldes ikke at jenter og gutter ikke har like muligheter til å velge utdanning og jobb i alle sektorer. Hvorfor viderefører vi da dette mønsteret? Og hva kan vi gjøre for å bryte det? Hvor stort kollektivt ansvar skal vi ta for individuelle valg i forhold til jobb, karriere, familie og egne liv? Det er for enkelt å hevde at likelønnsproblemene skyldes individuelle valg. Å velge yrke, få barn, gå inn i redusert stilling, eller lederstillinger skjer ikke i et vakuum. Vi styres av forventninger, normer og ytre rammer. Vi kjenner alle historien om mannen som jobber i privat sektor. I det han skal bli far, oppdager han følgende: Tar han som nybakt pappa ut permisjon, taper familien mange tusen kroner i måneden. Derfor tar han ikke ut mer enn den lovpålagte ”fedrekvoten”, selv om han kanskje ønsker noe annet. Og for kvinnen som ikke møter fleksibilitet på jobb som nybakt mor er valget like enkelt: Hun velger å jobbe 80 prosent for å lette stresset og samvittigheten overfor både arbeidsgiver og familie. Summen av slike mekanismer, som rammer alle kvinner og menn - uavhengig om de er i en familiesituasjon eller ikke, gjør at vi ikke kan si at kvinner og menn verdsettes likt i arbeidsmarkedet. Her ligger nok også noe av forklaringen på at kvinner har en løsere tilknytning til arbeidslivet enn menn. Når den kollektive verdsettingen av kvinners arbeidsinnsats ikke er like høy som menns, blir valget i familien enklere: Det blir da kvinnen, ofte ansatt i et lavtlønnsyrke, som tar den største arbeidsbyrden hjemme. En jevnere fordeling av hjemmearbeid og omsorgsoppgaver er avgjørende for at kvinner og menn får lik tilknytning til arbeidslivet og at de verdsettes likt - ute og hjemme. En jevnere fordeling av hjemmearbeid og omsorgsarbeid må 4 PROFILEN

Statlige ledere

ikke gode

nok Av Pål N. Arnesen, leder YS Stat

Gjennom en medlemsundersøkelser, avdekkes det at så mange som ¼ av de statsansatte ikke har medarbeider eller utviklingssamtale med sin nærmeste leder. Under ti prosent av de spurte rapporterer at det finns system for kompetanseheving i egen etat. Statens egen medarbeiderundersøkelse bekrefter funnene – dialogen mellom leder og ansatt er manglefull og usystematisk.

Å tro at lokale forhandlinger skal bli reelle og likeverdige, når lederne ikke snakker om kompetanse, utvikling og hva som skal til for å få lønnsmessig uttelling i lønnsforhandlinger med den enkelte, blir naivt. En forutsetning for at en lokal lønnspolitikk evner å se individenes prestasjoner og kompetanse, er at en har førstelinjeledere med et bevisst forhold til å ivareta ALLE ansatte. kvinnedominert. Mange av stillingene i staten er ikke typiske ”yrker”, men stillinger med etatsspesifikk spisskompetanse eller bred saksbehandlerkompetanse. Hvor mange år formalkompetanse den enkelte drar med seg inn i slike stillinger, er irrelevant. Det er den realkompetansen som fyller stillingens funksjon som er avgjørende. Manglene på systematisk kompetansearbeid og god ledelse har gjort at mange statsansatte har blitt hengende etter lønnsmessig.

Førstelinjelederne må også ha kunnskap om lov- og avtaleverk. Dessverre savner vi dette hos mange statlige ledere, og organisasjonenes vilje til å fordele lønnsmidler lokalt blir derfor begrenset. Manglende kartlegging av kompetanse og verdsetting av realkompetanse, gjør at grupper blir hengende etter lønnmessig. En god del av disse gruppene er Statens ønske om å at mer lønnsfastsettelse skal skje lokalt, må komme som et resultat av at en etablerer bedre system for ledelse og medbestemmelse lokalt. Å videreutvikle det statlige tariffområdet er viktig for YS Stat. Vi går derfor gjerne i dialog for å få på plass bedre verdsettingssystemer. Det er et uttalt mål for Fad å tiltrekke seg høyt kompetente medarbeidere også for fremtiden. Da må vi lage systemer som verdsetter den kompetansen som alt finnes innefor statlig sektor.

Pål N. Arnesen

starte allerede når barna våre er små, og spesielt i fødselspermisjonstiden. Derfor er det viktig at flere fedre tar ut mer permisjon. Skal vi lykkes med det, må far få fulle rettigheter til selvstendig opptjening av permisjon. Dessuten må staten fullfinansiere fødselspermisjonen. Først da kan familien ta reelle valg, som ikke er styrt av økonomi, normer og arbeidsgivers forventning til arbeidsdeltagelse. Kanskje er det riktigere bruk av likelønnspotten å sørge for å få menn hjem? Likestilling i hjemmet er godt for ekteskapet, gir likere lønnsutvikling for kvinner og menn, og ikke minst; den skaper bedre rollemodeller for oppvoksende generasjoner. Likelønnsproblematikken er sammensatt. Mange av faktorene som skaper lønnsforskjeller sitter i folks hoder. Det tar lang tid å snu holdninger, normer og forventninger til hvordan kvinner og menn opptrer i jobb, hjem og samfunn. Oppdragelsen av barna våre er av stor betydning. Tradisjonelle valg av utdanning, som igjen fører til at vi har et større kjønnsdelt arbeidsmarked enn mange andre vestlige land, er fortsatt en stor utfordring. For å få til en snuoperasjon må en ofte tvinge mennesker inn i nye handlingsmønstre. Men noen valg tas ikke bare ut fra sedvane og forventning. Når en familie i etableringsfasen velger permisjonsløsning, må det ikke være slik at økonomien får overstyre. Konsekvensen av ”tradisjonell” deling av permisjonen er årevis med skjev fordeling av arbeid både hjemme og ute. Vi kan ikke slå oss til ro med at samfunnet har gjort nok for å fremme likestilling og likelønn før vi vet at kvinner og menn har reelle valgmuligheter. En start kan være å gi kvinner og menn like mulighet til foreldrepermisjon.

5 PROFILEN

Hva er

endret

i den

nye hovedtariffavtalen?

Av Kristine Sandvik

YS-Stats forhandlere Pål N. Arnesen og Kristine Sandvik

Med virkning fra 1. mai stiger lønningene i gjennomsnitt med 2,3 %, dette vil si mellom kr 7100 og 20 000.

Det er videre bestemt at det skal gjennomføres et justeringsoppgjør med virkningsdato 1. juli innenfor 1,0 % av lønnsmassen i Staten. Dette vil si om lag 585 millioner kroner. Av disse millionene er 300 millioner båndlagt med en føring som sier at 66 % av disse skal gå til kvinner. Her skal stillingskoder med 60 % kvinner som har høyere utdanning prioriteres. Det er blant disse gruppene forskjellen mellom kvinners og menns lønn er størst i staten.

De øvrige 285 millionene har også sterk kvinneføring, hvilket gir enda bedre likelønnsprofil og sikrer kompensasjonskrav fra øvrige grupper.

Avslutningsvis skal det føres lokale forhandlinger med virkningsdato 1. september innenfor en ramme på 0,9 %.

Den totale årsvirkningen vil da bli om lag 3,3 – 3,4 %, hvilket er opp mot det kravet YS Stat, Unio og LO Stat hadde innledningsvis. Det vil ikke bli vesentlige endringer i fellesbestemmelsene bortsett fra at vi har fått inn en bestemmelse om at arbeidstaker årlig har rett på en samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling.

Garantilønnen for nytilsatte akademikere går opp fra lønnstrinn 42 til lønnstrinn 45, og det skal beregnes tre år av utdanningstiden som bachelor ved tilsetting.

Lørdag-/søndagstillegget øker fra kr 35.-/ time til kr 36.-/time, mens tilleggene for reservetjeneste/hvilende vakt øker til hhv kr 4.-/time og kr 8.-/time. Tidligere var dette hhv kr 2,50.- og kr 5.-/time.

Kompensasjon for delt dagsverk øker fra kr 100.-/dag til kr 110.-/dag.

Under § 20 Omsorg for barn har partene blitt enige om at omsorgsperson som er alene med barn på grunn av at partneren er i internasjonal tjeneste skal ha rett på inntil tyve dagers permisjon med lønn hvert kalenderår (30 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn).

Boliglån med sikkerhet fra Statens pensjonskasse øker med kr 200000.- til 1,7 millioner.

Det er fortsatt avsatt kr 25 millioner til kompetansehevende tiltak, mens avsetningen til felles opplærings- og utviklingstiltak for ledelsen og de tillitsvalgte i samarbeidskompetanse og medbestemmelse har øket fra tre millioner til fem millioner.

6 PROFILEN

Foreløpig hovedlønnstabell

Lønninger for arbeidstakere i staten gjeldende fra 1.mai 2010

Ltr.

33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32

Bruttolønn 1) Bruttolønn OU 2)

207 900 210 400 212 900 215 400 217 900 220 400 222 900 225 400 227 900 230 400 232 900 235 400 237 900 240 400 243 100 246 200 249 600 253 000 256 500 260 000 263 600 267 200 270 900 274 700 278 700 282 700 286 400 290 100 293 800 297 500 301 100 304 900 308 700 312 500 316 400 320 400 324 700 329 100 333 600 338 400 343 100 348 600 353 900 359 700 365 300 371 200 377 500 383 900 390 600 207 700 210 200 212 700 215 200 217 700 220 200 222 700 225 200 227 700 230 200 232 700 235 200 237 700 240 200 242 900 246 000 249 400 252 800 256 300 259 800 263 400 267 000 270 700 274 500 278 500 282 500 286 200 289 900 293 600 297 300 300 900 304 700 308 500 312 300 316 200 320 200 324 500 328 900 333 400 338 200 342 900 348 400 353 700 359 500 365 100 371 000 377 300 383 700 390 400

Ltr.

82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81

Bruttolønn 1) Bruttolønn OU 2)

397 200 404 100 411 200 418 800 425 800 433 400 440 700 448 400 456 400 464 600 472 800 481 800 491 100 500 700 510 200 519 700 529 100 538 900 548 200 558 900 569 800 583 500 594 000 604 400 615 400 627 400 643 700 659 800 681 100 702 500 724 000 745 200 765 600 786 000 806 400 832 000 857 500 883 000 903 400 923 800 944 300 964 700 985 100 1 005 500 1 025 900 1 046 400 1 066 400 1 086 400 1 106 400 397 000 403 900 411 000 418 600 425 600 433 200 440 500 448 200 456 200 464 400 472 600 481 600 490 900 500 500 510 000 519 500 528 900 538 700 548 000 558 700 569 600 583 300 593 800 604 200 615 200 627 200 643 500 659 600 680 900 702 300 723 800 745 000 765 400 785 800 806 200 831 800 857 300 882 800 903 200 923 600 944 100 964 500 984 900 1 005 300 1 025 700 1 046 200 1 066 200 1 086 200 1 106 200 7 PROFILEN

YS om endringene i offentlig tjenestepensjon:

Bra at Arbeids- og sosialkomiteen har lyttet til arbeidstakerne

Av YS-leder Tore Eugen Kvalheim

- Regjeringens opprinnelige forslag var et ran av opparbeidede pensjonsytelser. Derfor er det bra at komiteen har hørt på våre innvendinger, og nå sikrer offentlig tjenestepensjon også for de som først har vært ansatt i offentlig og deretter i privat sektor, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

Stortingets Arbeids- og sosialkomité avga i dag sin innstilling om endringene i offentlig tjenestepensjon.

- Komiteen har gjort endringer i samordningen mellom offentlig tjenestepensjon og privat AFP. Dette vil gi mer til de som har oppsatte rettigheter i offentlig tjenestepensjon, uttaler Kvalheim. Innstillingen er en oppfølging av fjorårets pensjonsforhandlinger. Opp til 25 000 av de som er født mellom 1943 og 1953 vil hvert år bli berørt av endringene. Mange har det som kalles oppsatte rettigheter i en offentlig ordning. Disse vil nå få mer igjen for de pengene de har betalt inn i ordningene.

Stortingets Arbeids- og sosialkomité har valgt å ikke ta stilling til spørsmålet om grunnlovsvernet. - Her har organisasjonene vært klare på at forslaget fra Regjeringen ikke ivaretar medlemmenes opptjente rettigheter. Vi beklager derfor at komiteen ikke tar

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm

stilling til spørsmålet om grunnlovsvernet, men legger seg på Regjeringens forslag. Da må dette avgjøres av rettsystemet, sier Kvalheim.

Arbeids- og sosialkomiteen vil sende en bestilling til partene om å sørge for at de med små stillingsbrøker ivaretas bedre i offentlige ordning. - Dette har vært et krav fra oss i forhandlingene og dette ser vi frem til å følge opp, sier YS-lederen.

- Vi har også forventninger til arbeidet med hvordan tilpasninger skal skje for yngre årskull enn de som nå er omtalt i lovforslaget. Her er det behov for nye løsninger og enklere samordningsregler, understreker Kvalheim. 8 PROFILEN

Trygdeoppgjøret i havn

Av YS-leder Tore Eugen Kvalheim

YS er fornøyd med trygdeoppgjøret sett under ett, men er skuffet over at kravet om kompensasjon for etterslepet på 0,3 % ikke ble imøtekommet.

Partene i trygdeoppgjøret har blitt enige om å øke grunnbeløpet i folketrygden med 3,8 prosent, eller 2760 kroner fra 1. mai.

Tilbudet fra Regjeringen har en kostnad for Staten på nær ni milliarder kroner og berører en million pensjonister. Trygdoppgjøret blir trolig årets dyreste oppgjør.

Regjeringen benyttet en formell begrunnelse da de avviste kravet om å kompensere for etterslepet fra 2008 på 0,3 prosent. Argumentet var at dette ville stride mot retningslinjene for regulering av grunnebeløpet i folketrygden. YS mener Regjeringen likevel kunne gitt et tilbud utover 3,8 prosent dersom viljen hadde vært til stede, sier Kvalheim.

Regjeringen fremmet følgende protokolltillegg: ”Innenfor vedtatt regelverk er Regjeringen, i god tid før neste trygdeoppgjør, innstilt på å imøtekomme organisasjonenes ønske om et eget møte om prosessen rundt de årlige reguleringene.” Organisasjonene krevde i tillegg følgende protokolltilførsel: ”Organisasjonene peker på at grunnlaget for trygdeoppgjøret i 2009 ble dramatisk endret i rapporten fra TBU (NOU 2010:4). Denne endringen ville, dersom disse tallene hadde vært kjent ved trygdeoppgjøret i 2009 gitt 0,3 prosent høyere regulering av G. Det er organisasjonenes klare oppfatning at dette forholdet skulle vært hensyntatt ved årets oppgjør. Det er uakseptabelt at mangelfullt tallmateriale fra staten på denne måten legger premissene for pensjonistenes inntektsutvikling. På denne bakgrunn forutsetter organisasjonene at Regjeringen legger til rette for at det i framtida legges reelle tall til grunn for oppgjørene, og at dokumentert lønnsutvikling må legges til grunn, uavhengig av når tallene offentliggjøres.”

Bursdags

barn

3 bursdagsbarn i sekretariatet ble feiret i juni, vi gratulerer Lill M Olafsen 50 år, Steinar Ekhaugen 60 år og Vanja Thorvaldsen 50 år.

9 PROFILEN

Landsstyret på omvisning i Drammen

Medbestemmelse i fokus

Av Kristian Lislerud

I løpet av mai har landsstyret og fylkestillitsvalgte sammen med de hovedtillitsvalgte, avholdt sine møter. Tillitsvalgtsamlingen og landsstyrets møte inneholdt en rekke faglige tema og saker til behandling. Et hovedtema og fellesnevner var allikevel medbestemmelse i NAV.

En svært viktig del av disse møtene er erfaringsutveksling, - slik gjør vi det hos oss. En oppsummering av inntrykkene er at medbestemmelsen har ulike kår i fylkene og på den enkelte enhet i NAV. tillitsvalgte som viktige parter i utviklingen av NAV. I andre enheter og fylker oppleves ikke de tillitsvalgte å bli tatt på alvor som medspillere i arbeidet. I enkelte fylker er medbestemmelse en selvfølgelighet som ledelsen håndterer med stor seriøsitet, blant annet ved å forberede sakene godt for de tillitsvalgte, involvere de tidlig og se på de Vi kan trygt konstatere at medbestemmelse må settes på kartet i de ulike fylker, virksomhetsområder og enheter. AVYOs styrende organer har lenge arbeidet for at medbestemmelse skal bli tatt på alvor i NAV. Medbestemmelse i staten er lovbestemt og dypt forankret i de avtaler som regulerer ledelse, styringsrett og samhandling. I hovedavtalen i staten forsterkes stadig medbestemmelse med nye fremforhandlede avtaletekster. Dette er allikevel bare en av grunnene til at medbestemmelse er viktig å må tas på 10 PROFILEN

alvor. AVYO er, ikke overraskende nok, opptatt av at medbestemmelse blir tatt på alvor fordi dette innebærer en dyp forankring av utviklingen av etaten. Det er viktig i all organisasjonsutvikling at ansatte involveres, slik at utviklingen forankres og utgjør et fellesgods for ledere og ansatte. Til samlingen for fylkes- og hovedtillitsvalgte var den nytilsatte HR og administrasjonsdirektør i direktoratet, Inger Johanne Stokke, invitert til å presentere sitt perspektiv på medbestemmelse. Inger Johanne bør være godt kjent blant de fleste. Tidligere var hun direktør i Aetat, deretter ass. Direktør i NAV interim. Etter det har hun vært innom ulike arenaer, blant annet som rådgiver. Inger Johanne la vekt på situasjonsbildet vi står i nå:Vi har fått til mye og mye går bra. De organisatoriske grep er hovedsakelig på plass, etter fastsatt tidsskjema og budsjett.Vi skal gå fra etablering til konsolidering. Det innebærer nye og andre utfordringer enn de vi har stått overfor til nå. Inger Johanne påpekte at en viktig del av dette var økt produktivitet og kvalitet.Et annet viktig perspektiv hun la vekt på var samarbeidet mellom linjene og i en personalpolitisk sammenheng, begrepet mobilitet. Det vil i praksis si mulighet for å bevege personell mellom styringslinjene.

Inger Johanne Stokke HR-direktør

Hennes forventninger til lederne er klare, de skal være trygge i sin rolle og bli lyttet til. Den leder som kan grunnlagsdokumenter, står stødigere. Den leder som baserer sine beslutninger på fakta, tar bedre beslutninger. Den som evner å mobilisere og motivere medarbeiderne får oppgavene løst. Forventninger til medarbeiderne var like klare, de skal gjøre jobben og skape forbedringer. Inger Johanne fortsatte med sin grunnmur for medbestemmelse:(Pkt 1 - Formålsparagrafen i hovedavtalen) Når man skal snakke om medbestemmelse er det naturlig å ta utgangspunktet i avtalens §1 som omhandler formål og intensjoner. For

meg

er de viktigste poengene med med §1 at • arbeidstakerne skal utøves. finne (

gode

faktisk kan påvirke).

gis

innflytelse • at man må finne hensiktsmessige former for dette og at det er gjennom de tillitsvalgte medbestemmelsen best • det er også selvsagt for meg at medbestemmelsen må være

reell

) løsninger. Dette forutsetter blant annet at man har involveringen skjer så tidlig som mulig – (så tidlig at de tillitsvalgte det til, men at vi er enige om og at man må møtes med en vilje til å respekt for hverandres roller og at • I praksis er det ikke alltid like lett å få intensjonene er jeg overbevist om.

Hilde Gustavsen og Inger Krinnan

Det er min overbevisning at en

velfungerende

medbestemmelse gjør at ledelsen tar bedre beslutninger enn om de hadde tatt beslutningene helt alene. Dette særlig fordi de tillitsvalgte må forutsettes å bringe inn perspektiver og erfaringer som ledelsen vanskelig kan ha.

Forts. side 12

11 PROFILEN

Forts. fra side 11 Inger Johannes foredrag viser at det teoretiske fundament for medbestemmelse er likt med AVYOs. Det er i seg selv trykt å vite. I praksis har vi sammen en jobb å gjøre for at dette fundamentet blir den praktiske virkelighet i etaten. NAV vil være tjent med en gjennomgående medbestemmelse.

Aasta Hamre, Sogn og Fjordane Aina Bergskaug, NAV internasjonalt Anne Skårsmoen, Sør-Trøndelag Asle Hovedet, Oppland Britt Karin Westvik, Oslo Elin Løkken, Hedmark Elin Sjellnes Nakling, Nordland Erling Mathisen, HR-tjenseter direktoratet Espen Mikalsen, Hordaland

12 PROFILEN

Gunn Berit Lilleheim, Oslo Stein Palm Johansen, hovedtillitsvalgt hjelpemiddelområdet

Inger Lisbeth Aas Pedersen, Telemark Øyvind Hov Randmæl, nestleder AVYO Iren Sandberg, Østfold Julie Frivold, Aust-Agder Julie Nynes, NAV servicetjenester Matilda Nyhus, Vestfold Mona Westvik, Vest-Agder Rune Amdal, Nord-Trøndelag Rune Henriksen, NAV innkreving Sissel Beate Grønvik, Møre og Romsdal Torunn Tjernsli, Akershus Vanja Thorvaldsen, sentralstyret

13 PROFILEN

Dette satser YS på i 2010

YS har vedtatt samfunnsansvar, kompetanse- og utdanningspolitikk og pensjonsreformen som hovedsatsingsområder for 2010.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim

Innenfor rammene av prinsipprogrammet er det allerede vedtatt hvilke tre områder YS særlig skal gjøre en innsats på i 2010. Satsingsområdene er i tråd med de målene YS har satt seg i prinsipprogrammet. De tre områdene Representantskapet i YS har vedtatt er: • Samfunnsansvar • Kompetanse- og utdanningspolitikk • Pensjonsreformen

Arbeidslivsbarometeret

YS Arbeidslivsbarometer ble presentert første gang på YS-konferansen 2009 og skal videreføres i minst fire år til. Barometeret skal være et instrument som måler trykket i norsk arbeidsliv og som gir oss kunnskaper vi kan nyttiggjøre oss på alle nivåer og fagområder i YS-systemet.

I 2010 er det derfor spesielt viktig at barometeret forankres i hele hovedorganisasjonen, slik at potensialet blir synlig for flest mulig. Det vil bli avholdt et seminar der det vil bli lagt vekt på hvordan barometeret kan brukes som faktagrunnlag for forbundene med hensyn til både tariffpolitikk, tillitsvalgtopplæring og intern og ekstern kommunikasjon.

Samfunnsansvar

YS representantskap mener en god oppfølging på hovedsatsingsområdet samfunnsansvar vil være å videreføre YS’ arbeid med klima- og miljøpolitikk.

Videre mener representantskapet at YS gjennom sitt internasjonale engasjement fortsatt skal være en pådriver for demokratiutvikling, menneskerettigheter, miljø og fattigdomsbekjempelse.

YS skal jobbe for at norske bedrifter som driver internasjonal handel og/eller etablerer egen virksomhet i utlandet, respekterer faglige rettigheter og menneskerettigheter. I dette arbeidet følger YS opp agendaen i Decent Work, det vil si arbeidet for økt bevissthet om produksjonskjeder og arbeidsforhold for arbeidstakere i andre land. Et fortsatt engasjement innenfor samarbeidsforumet mot svart økonomi er også viktig.

Kompetanse – og utdanningspolitikk

YS målsetting er å opprettholde høy sysselsetting, økt verdiskaping og bærekraftig utvikling av offentlig og privat sektor gjennom å øke befolkningens kompetansenivå.

Et høyt kunnskaps- og utdanningsnivå i befolkningen er et velferdsgode i seg selv, men er også grunnlaget for en trygg økonomisk utvikling. Norsk arbeidsliv er i stor grad basert på arbeidskraft med høy kompetanse, og slik vil det også være i framtida.

God og relevant utdanning er den beste individuelle plattform for å bli værende i arbeidslivet, og også det element som best bidrar til å jevne ut sosiale skjevheter i vårt samfunn. Utvikling og anvendelse av kunnskap og kompetanse er sentralt både i forhold til de samfunnsutfordringene vi står overfor, og i forhold til individuell utvikling som menneske og for demokratisk deltakelse i samfunnet.

Pensjonsreformen

I dokumentet heter det at YS skal sikre medlemmene gode pensjonsvilkår, samtidig som arbeidslinja støttes. En skal sikre YS, medlemsforbundene og medlemmene størst mulig innflytelse over utviklingen av pensjonsvilkårene, både sentralt og i den enkelte virksomhet.

Pensjonsreformen ble påbegynt i 2001 og skal iverksettes i 2011. Det betyr at arbeidet vil ha pågått i mer enn et tiår når reformen omsider er på plass. YS har hele tiden hatt pensjonsreformen som prioritert område og den vil fortsatt være det inntil reformen er endelig gjennomført.

Representantskapet uttaler blant annet at det er en stor og viktig utfordring å snu den negative utviklingen vi har hatt det siste året når det gjelder antall personer utenfor arbeidslivet. Høy sysselsetting er en forutsetning for videreutvikling av velferdssamfunnet, og utdanning er sentralt i forhold til de utfordringer vi står overfor på dette området.

I 2010 vil nye viktige biter av reformen falle på plass. Innen offentlig sektor vil YS ha fokus på å gi de grupper som har behov for særaldersgrenser et pensjonssystem som ivaretar behovet for å tre tidligere ut av arbeidslivet enn andre. Det innebærer at disse ordningene må tilpasses ny folketrygd, AFP og tjenestepensjon.

14 PROFILEN

Tur til

Berlin

for

medlemmene

i AVYO avd. Hordaland Av Inger Lise Træen

Styret i AVYO avd. Hordaland takker så mye for turen!

AVYO Hordaland inviterte til medlemstur med innlagt seminar allerede i november 2009, og hadde gleden av at det var over 70 medlemmer som ønsket å være med. Det var en positiv og flott gjeng som møttes på Flesland fredag 30. april for avreise, og det så ut til at dette kunne bli en flott og engasjerende tur allerede der.

Aldri hadde vi i styret trodd at det skulle bli så mange påmeldte. Vi har tidligere sendt ut forespørsel om det var interesse for en medlemstur uten at vi fikk særlig respons. Det skyldtes nok den ekstra hektiske perioden vi har vært igjennom med etableringen av NAV. Vi er veldig glade for at så mange ønsket å delta og at 2 sentralstyremedlemmer også kunne være med. var en fredag og mange tenkte de kunne shoppe på lørdag, men fordi dette var første mai skulle butikkene holde stengt også i Berlin. Heldigvis for ”de kjøpeglade” kunne vi endre på programmet slik at vi hadde den største faglige delen på lørdagen og mindre på søndagen når butikkene igjen var åpne.

Formålet med turen var samhandling og kulturbygging med fokus på hva som går bra og hva kan bli bedre innenfor ulike arbeidsområder. Det skulle være tid både til faglig innhold og å bli kjent i Berlin.

På lørdagen hadde vi gruppearbeid hvor gruppene skulle være mikset fordi det og ville være naturlig å komme inn på temaet om grensesnitt. Medlemmene fra hjelpemiddelsentralen ble delt i to grupper. Vel framme i Berlin startet vi med en presentasjon av de enkelte enhetene. Til stede var medarbeidere fra NAV hjelpemiddelsentralen, NAV arbeidslivssenter, NAV kontaktsenter, NAV forvaltning Bergen og Stord og NAV kontor. Vi presenterte hva som ligger som arbeidsoppgaver på det enkelte område. Denne presentasjonen var med på å øke forståelsen for hverandres arbeid og utfordringer med grensesnitt.

Før dagen var slutt ble det også tid til en tre timers sightseeing i Berlin, og vi hadde kvelden fri for å utforske byen og bli bedre kjent med våre kollegaer. Dette Oppgaven var å få fram hva som går bra i NAV og hva kan bli bedre og da i forhold til å kunne yte gode tjenester overfor brukerne. Gruppearbeidet ble framlagt i plenum med stort engasjement. Det var mange gode innspill, og mye å bygge videre på i samhandlingen fremover. Vi fikk også tydeliggjort at vi alle jobber i NAV. Vi er en del av en helhet hvor samhandling internt er viktig.

Gruppene hadde jobbet godt og resultatet ble lagt fram i plenum. Det er mye som går bra i NAV, og hva som går bra oppleves ulikt alt etter hvor i organisasjonen vi jobber.

Blant forbedringsforslag kan vi nevne: Det bør være en fagutdanning i NAV. Fagutdanningens innhold ble definert, men gjengis ikke her. Dette bør være obligatorisk uavhengig av arbeidssted og tidligere utdanning. Den kan godt avsluttes med en eksamen. Større mobilitet mellom enhetene, for eksempel hospitering og mulighet for å jobbe med andre oppgaver.

Grensesnittet bør være likt i hele NAV. Det bør også forenkles slik at det er mulig å gjennomføre på en enkel måte.

Det bør bli færre datasystemer å forholde seg til, samtidig som det presiseres at det er viktig at alle er lojale mot de datasystemer vi skal bruke.

Kommunikasjon internt bør være enklere for hurtig å få avklart faglige spørsmål.

Medlemmene på hjelpemiddelsentralen ønsket å være på tilbudssiden i forhold til informasjon til kollegaer i NAV. Selv om mye formidling skjer via kommunene ønsker NAV ansatte å øke sin kompetanse innen dette området.

Forts. side 16

15 PROFILEN

Verving

Vi har som mål å bli over 3000 yrkesaktive medlemmer i løpet av pågående vervekampanje, og vi er ikke langt unna dette tallet!

Yr av glede vil AVYO tildele medlem nr. 3000 en gave til en verdi av 3000 kroner! Kom igjen, bidra til å gjøre AVYO kjent blant nytilsatte og andre. Ikke nøl med å anbefale medlemskap hos oss; vi tar vare på enkeltmennesket i fellesskapet, vi kjenner NAV og HELFO, og er det største YS-forbundet innenfor disse virksomhetene. Sammen skaper vi et enda sterkere AVYO! Elektronisk innmeldingsblankett finner dere på vår hjemmeside

www.avyo.no

Forts. fra side 15 Som tidligere nevnt var det et stort engasjement under seminaret lørdag, og da var det veldig hyggelig å kunne avslutte med en felles middag som da bestod av en lokal tre retters middag i historiske omgivelser.

På søndagen var temaet IA-avtalen og inkluderende arbeidsliv i NAV Hordaland. Her sto avdelingsdirektør Øyvind Antonsen og avdelingsleder Bjørn Søvik fra arbeidslivssenteret for den faglige delen. Medlemmene ønsket velkommen en avtale (som var under utarbeidelse) om at arbeidslivssenteret i Hordaland skal være vår IA-kontakt. Forutsetningen for at IA-arbeidet skal fungere er at ledelse, tillitsvalgte og verneombud setter IA-avtalen i system. Bjørn presiserte at det er nødvendig med vilje, evne og kapasitet for at NAV Hordaland skal bli prioritert. Det er ikke nok at en enhet bare vil ha godene, det må også gjøres en innsats lokalt og dette koster ressurser.

Fra AVYO sentralt møtte Vanja Thorvaldsen og Julie Nynes. Spesielt kan nevnes ekspertgruppen som er satt ned for å se på grensesnittet mellom NAV forvaltning og NAV lokalt og de presiserte at det er viktig at medlemmene kommer med innspill. Når det gjelder arbeidsmiljøundersøkelsen, forventes det nå at enhetene ute er godt i gang med arbeidet, og får til en god lokal forankring. Fra medlemmene ble det reist en del spørsmål som ble avklart der og da og noen spørsmål ble tatt med tilbake til AVYO sentralt.

Denne dagen ble det også tid til litt mer shopping. Dette selv om de fleste av butikkene i Berlin var stengt. Det var mye en kunne se på egenhånd også som f.eks. Fjernsynstårnet, restene av Berlin muren, Brandenburger Tor og mange flotte parker.

Mandag returnerte vi tidlig, og responsen på denne turen var så stor, at det var mange som håpet at det ikke var så lenge til neste tur. Denne turen har ”bygget” broer med hensyn til samarbeid på tvers av enheter og en bedre innsikt og forståelse for hverandres arbeidsområder.

Vi kan vel med hånden på hjertet si at dette var en fantastisk tur med mange positive, engasjerte og initiativrike medlemmer som ønsker å gjøre sitt ytterste for at NAV skal bli bedre, og det kom mange gode innspill som nevnt for at vi kan klare å få dette til.

16 PROFILEN

Nav

Pensjon Harstad (NPH)

– medlemsmøte mai 2010 Av Tillitsvalgt ved AVYO avd. NPH, Inger Marie Robertsen

Medlemsmøtet var arrangert fordi leder i AVYO hadde ytret ønske om å besøke vår avdeling i Harstad. Hun ble dessverre forhindret fra å komme, men Per Jørgen Halvorsen kom som planlagt. Han hadde med seg hovedtillitsvalgt for Nav Pensjon, Magny K. Bakkane. Vi her i NPH var spesielt glad for et besøk fra våre sentrale tillitsvalgte – og hadde mange temaer vi ønsket å få belyst. Først litt historikk for AVYO avd. NAV Pensjon Harstad; NPH startet som kjent opp med opplæring i november 2008. Da var vi innbemannet med ca. 60 ansatte - 25 ansatte fra Nav og de resterende eksternt rekruttert. 1. desember var vi i drift og oppgaver begynte å strømme inn til oss i Pesys. Første utbetaling fra NPH var 20.01.09. Allerede i desember ble det bestemt at det skulle opprettes en midlertidig enhet på ca. 20 personer lokalisert til Oslo - som skulle avhjelpe med journalføring og etter hvert enkle trekkoppgaver. Denne enheten ble avviklet pr. 31.03.09 – og det ble allerede bestemt at den måtte videreføres i Harstad. Pr. 04.05.2009 var det ansatt 18 personer i midlertidige stillinger her ved NPH. På denne måneden hadde restansene økt voldsomt.

En lydhør forsamling

Tema for dette møtet – som også var tema på årsmøtet i avd. Troms – var; • midlertidig ansettelser; Hvor lenge kan det godtas at så mange er ansatt på midlertidig basis. Når skal det avgjøres hvor mange faste stillinger som må til for å utføre faste oppgaver? Hva gjøres fra fagorganisasjonene? Andre temaer var; • Lønnspolitisk handlingsplan; Mange hadde spørsmål vedrørende lønnsplassering og ansiennitet.

• Ferielovens bestemmelser; Har man rett til å få overført ferie uten lønn? • Hva vil skje med oss i NPH når vi går over i ny styringslinje til høsten?

Vi har nå vokst – slik at det er ca. 40 midlertidig ansatte ved NPH. Noen er ansatt i ulike prosjekter, mens andre arbeider med faste arbeidsoppgaver. Til sammen er vi nå nesten 100 ansatte. Per Jørgen orienterte om årets sentrale lønnsforhandlinger. Til slutt snakket han litt om medlemsverving. Sammen holdt Magny og Per Jørgen en flott og informativ orientering for oss her i Nav Pensjon Harstad. Under oppstart var det stort sett tidligere Nav-ansatte som var fagorganisert, deriblant 3 medlemmer av Avyo. Vi har økt medlemstallet jevnt og trutt – til vi pr. d.d. teller 36 medlemmer. Noen av medlemmene er midlertidig ansatte som har vært ansatt i over 1 år. Vi takker så mye for besøket! Dere er hjertelig velkommen tilbake ved en senere anledning. Vil samtidig sende en takk til Avyo avd. Troms som har betalt for flotte

Magny Kokkerhaug Bakkane og Per Jørgen Halvorsen

turkopper med Avyo’s logo og medlemmets navn til hvert av medlemmene her i NPH. Disse er levert av et lokalt firma her i Harstad. 17 PROFILEN

Liv Dragsten, Anne Skårsmoen, Vanja Thorvaldsen, Bjørg Riaaunet og Marit Eldegaard Berg.

Medlemstur til Stockholm

AVYO avd. Sør-Trøndelag Av Marit Berg Eldegard

Etter en hel uke med spenning pga. askeskyer fra Island, kunne endelig flyet til Stockholm lette fra Værnes som planlagt fredag morgen. 30 forventningsfulle medlemmer fikk en fin flytur med en sprudlende besetning på flyet.

På Arlanda sto en buss klar til å frakte oss til Scandic Sjøfartshotellet, som ligger et steinkast fra Gamla Stan.

Lunsj ble inntatt på hotellet, før hele gjengen ble sluppet løs i Stockholm. Shopping sto nok høyt på ønskelisten for mange denne ettermiddagen. Vi samlet oss igjen om kvelden for å gå i samlet tropp til Restaurant Agaton for en tre-retters middag. Etter middagen ble det tid til en kort feiring av to jubilanter. De to var Svein Erik Feragen som hadde fylt 60 år og Vanja Thorvaldsen som hadde fylt 50 år. Blomster og gavekort ble overrakt dem begge.

Lørdagen ble i sin helhet brukt til faglig innhold

FTV Anne Skårsmoen hadde første halvdel til gjennomgang av det nye Personalreglementet.

Hovedfokus ble lagt på tilsettingsprosessen. Vi har hatt en del tilsettinger rundt om de siste årene, og det var absolutt behov for å friske opp reglene i forhold til dette. Medlemmene var aktive og hadde en god del spørsmål. Den siste timen ble brukt til gruppearbeid med løsing av oppgaver.

Så var det lunsj igjen før vi gikk løs på siste halvdel av dagen. Denne ble brukt til gjennomgang av reglene rundt lønnsforhandlinger og prosessen rundt selve forhandlingene.

Marit Berg Eldegard og Hilde Hov Lauritzen sto for denne gjennomgangen. Lønn og lønnsforhandlinger er et tema som alltid er like aktuelt, og det var mange eksempler og spørsmål fra medlemmene. De fleste syns det er vanskelig å fremme egne lønnskrav og følte behov for å få tips rundt dette og gjennomgang av kriterier.

Helt til slutt fikk Bjørg Næss Riaunet tid til å gjennomgå arbeidet i AMU i Sør Trøndelag. Hun er vår faste representant der. For øyeblikket er det mest fokus på arbeidsmiljø og arbeidet rundt i enhetene som angår dette. Om kvelden var det felles middag på Stockholms eldste restaurant Zum Franziskaner, der vi fikk servert verdens største snitsel. Tror ikke det var mange som klarte å spise opp den porsjonen.

Søndag kom med strålende sol og var til fri benyttelse for alle. Flyet hjem gikk først på kvelden. Det ble derfor god tid til shopping, museer, Djurgården, Skansen og annet som måtte passe den enkelte. Det virket som en fornøyd gjeng som landet på Værnes igjen søndag kveld.

18 PROFILEN

Utrulege

50 år

med trygdearbeid

Anne Lise Bringedal kunne, 4. februar i år, sjå tilbake på 50 år i etaten. Sjølv om arbeidsgjevar har skifta namn fleire gonger i løpet av dei 50 åra, har ho arbeida med trygdeoppgåver sidan ho som 17 åring starta karrieren ved Kvinnherad sykekasse i 1960.

Her er alle tilsette på NAV Etne. Bak: Valborg Saltnes, Karin M. Kolltveit, Anne Gunn Bjørnevik, Øivind Aasen. Framme: Hanne Klokkerstuen, Anne Lise Bringedal og Gøril Frette.

Anne Lise har vore med på mange store endringar. Då ho starta i arbeid, rett etter realskulen, blei alt ført for hand. Ho hugsar godt då folketrygda kom i 1967. Etter 20 år i arbeid, starta ho på vidare utdanning i etaten. Først tok ho eit år på distriktshøgskule i Stavanger, seinare eit år på distriktshøgskulen i Bodø.

I 1992 kom ho til Etne, kor ho seinare blei trygdesjef/NAV trygd leiar. Denne stillinga hadde ho fram til NAV Etne blei etablert i fjor sommar.

67-åringen er framleis ein stor ressurs ved NAV Etne. Ho deler sin store kunnskap med kollegaer og brukarar tre dagar i veka. Nye oppgåver tek ho på strak arm. Noko anna nyttar ikkje i NAV.

Det er arbeid med menneske som er hennar store motivasjonsfaktor. Brukarane og kollegaene er nok hovudgrunnen til at ho framleis brenn for arbeidet sitt. Ho har stor tru på NAV og håpar ho får sjå at det går skikkeleg godt med NAV før ho blir pensjonist på heiltid.

Anne Lise er svært takksam for dei 50 åra ho har bak seg i etaten. Ho kunne ikkje tenkt seg og hatt eit anna arbeid. Særleg trekk ho fram det gode arbeidsmiljøet som ein viktig faktor for trivnad. Ho har det for kjekt på jobb til å ville slutte og skryt over fantastiske kollegaer.

Torsdag 22. april blei Anne Lise heidra for si lange teneste. Vi hadde stor fest, på NAV-kontoret, for inviterte gjester og kollegaer. Jubilanten mottok så mange godord og blomar at det var ein meister verdig. Det blei ei koseleg og verdig markering av ei feiande flott dame.

Pensjonistane Inger Klokkerstuen og Anna Heggebø saman med jubilanten, Anne Lise Bringedal.

Frå venstre: Johanna Kalstad, Ingvild Hauge, Odlaug Rødne, Anna Heggebø, Anne Lise Bringedal, Kåre Steinsland, Astrid Østerlid, Bjarne Skår og Inger Klokkerstuen.

19 PROFILEN

Årsmøtet til AVYO Hedmark og Oppland Av Ann-Christin Kippersund Willumsen, nestleder i AVYO Hedmark og Oppland

AVYO Hedmark og Oppland gjennomførte årsmøte og seminar på Scandic Hotell Hamar 10.- 11. februar 2010. Det var 26 medlemmer til stede.

Vi hadde besøk av Øyvind Randmæl fra AVYO sentralt og hovedtillitsvalgt i NAV Kundesenter og sentralstyremedlem Julie Nynes, som hadde innspill og svarte på spørsmål fra medlemmene. I tillegg holdt direktør for NAV spesialtjenester, Kjersti Monland, foredrag om prosesser og status i NAV Spesialenheter, med temaer som: Hva innebærer OU prosessen, utfordringer ved budsjettsituasjonen 2010, hvor skal vi i 2010?

Vi er 178 medlemmer i AVYO Hedmark og Oppland

For at medlemmene skal bli bedre kjente med hverandre, velger vi å ha seminar, middag og sosialt samvær i tilknytning til årsmøtene. Det er fullt mulig å velge å kun delta i selve årsmøtet og ikke bli med på det som skjer utenom. Det viktigste er at medlemmene faktisk er med på årsmøtene. Etter årsmøtet spiste vi en bedre middag med tilbehør ved restauranten i Scandic. Under middagen ble vi underholdt av Per Harald Aandstad, med mange ”på kanten” morsomheter, supplert av Kai Henning Stensrud. Flere fortalte vitser og undertegnede sang et lite stev..

Alle verv for det kommende år er avklaret på forhånd, før selve årsmøtet, det vil si at det ikke er noen ”fare” for at man plutselig og ufrivillig blir valgt inn i noe engasjement. Dette er det viktig å få formidlet, siden noen har hatt oppfatning om at det ikke er slik. I årsmøtene behandler vi blant annet:

Underholder: Per Harald Aandstad Fra årsmøtet. På bildet: Jorid Skjøld, Hans Kristian Nodeland-Norstad, Eva Nodeland, Øyvind Randmæl og Julie Nynes.

20 PROFILEN

innkomne forslag, avstemninger, endringer i vedtektene, endringer av medlemskontingenten, handlingsplan, budsjett og valg av styre. AVYO Hedmark og Oppland ønsker å engasjere enda flere av medlemmene i løpet av året. Dette vil vi gjøre ved å blant annet arrangere en medlemstur til høsten. Hvor og når vi skal reise vet vi ikke enda. Reisekomiteen er i gang og informasjon om dette vil komme. Etter årsmøtet ser avdelingsstyret slik ut:

Styremedlemmer – AVYO avd. Hedmark/Oppland

Funksjon navn ant. år arbeidssted

Leder/Oppland Nestleder/Hedmark Styremedlem/ Oppland Styremedlem/ Hedmark Audhild Løseth 1 år Ann-Christin Kippersund Willumsen 2 år Asle Hovdet Hans Kristian Nodeland-Norstad 2 år NAV Forvaltning Oppland NAV Kundesenter og servicetjenester 2 år (1 år igjen) NAV Valdres Vestre Slidre NAV hjelpemidler og tilrettelegging 2 år (1 år igjen) NAV Kundesenter og servicetjenester Styremedlem/ Hedmark Else Grosberghaugen (permisjon) Varamedlem/ vara FTV Hedmark Eli Granbu Varamedlem/ Hedmark Trine Sveen 1 år 1 år NAV Forvaltning Hedmark NAV Forvaltning Hedmark Varamedlem/ Oppland Revisor Vara revisor Valgkomité Oppland Valgkomité Oppland Valgkomité Hedmark (Styremedlem i Elses permisjon). Hill-May Mølmen Inger Anne Melaas Holm Geir Fossen Ann-Helen Larsson Kari Skattum Nordby Marit Meldahl 1 år 2 år 2 år 1 år 1 år 1 år NAV Lesja

Styret i AVYO Hedmark og Oppland. Fra venstre: Audhild Løseth, Hill-May Mølmen, Hans Kristian Nodeland-Norstad, Trine Sveen, Ann-Christin Kippersund Willumsen, Kai Henning Stensrud (Fylkestillitsvalgt i Oppland) og Asle Hovdet. Eli Granbu (varamedlem) og Elin Løkken (Fylkestillitsvalgt i Hedmark) var ikke tilstede da bildet ble tatt.

21 PROFILEN

Grunnopplæringen for tillitsvalgte i april

Av Eva Nodeland, NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark og Jan Erik Olsen, AA-registeret

Den 27. - 29. april var det grunnopplæring del 1, for nye plasstillitsvalgte i regi av AVYO. Opplæringen ble holdt på Quality Hotell 33 i Oslo og vi var nærmere 40 tillitsvalgte som var samlet disse dagene, for å lære mer om hva det innebærer å være tillitsvalgt og hvilken rolle vi som tillitsvalgte skal ha.

Det var tre spennende og svært lærerike dager. Inger Brennecke, Inger-Lise Træen og Wenche Skjelfoss var dyktige instruktører, som med engasjement og godt humør, lærte oss mye om tillitsmannsapparatet. Vanja Thorvaldsen fra Sentralstyret i AVYO var også med alle tre dagene og spedde på med viktig informasjon og lærdom. Den første dagen fikk vi en introduksjon om AVYO, om organisasjonsoppbygningen og hva som kjennetegner vårt fagforbund. Da vi ble spurt om hva som fikk oss til å melde oss inn i AVYO, var vi enige om at noe av det viktigste for oss, var at AVYO er et partipolitisk uavhengig fagforbund. Vi mente også at nærheten mellom medlemmene og ledelsen i AVYO, var en viktig årsak.

I løpet av de tre dagene, var det mange viktige ting som ble gjennomgått. Selv om dagene ble både lange og intense, var sansene til de ivrige tilhørerne skjerpet til det ytterste. Vi gjennomgikk blant annet hovedavtalen, personalreglementet og hovedtariffavtalen. Ikke overraskende, ble temaet lokale lønnsforhandlinger viet mye oppmerksomhet. Det var mange som følte seg usikre på hvilken rolle som de tillitsvalgte skal ha i denne prosessen. Det ble mange tanker og refleksjoner, rundt alle de ulike temaene som ble tatt opp. I dagens harde krav til effektivitet og omstillingsevne, var det lett å være enige i at både ledelsen i NAV og fagorganisasjonen har et felles ansvar for å sikre en god og bærekraftig arbeidsplass for oss alle. Dag to gikk vi nærmere inn på personalreglementet og tilsettingsprosessen. Dette fortsatte også den tredje dagen. Ekstra morsomt ble det da noen av oss den siste dagen, måtte frem på podiet og fremføre et rollespill som innebar et intervju av en mulig ny medarbeider i NAV. Latteren satt løst hos oss alle, for i dette rollespillet medvirket det både tillitsvalgte fra AVYO og ”NTL”. Representanten fra ”NTL” så sitt snitt til å informere jobbsøkeren om at NTL var den største organisasjonen i virksomheten, da han presenterte seg selv. Salen kokte av latter. Sannelig var det ikke også et verneombud med, som nærmest ”kuppet” hele intervjuet. Heldigvis påtok lederen i ”vår” virksomhet seg å føre mesteparten av selve intervjuet, for den stakkars jobbsøkeren visste knapt hvem hun skulle se på, eller lytte til. Hun greide seg likevel meget bra, alle ivrige intervjuere tatt i betraktning. Det er kanskje ikke så rart, med tanke på at det var Inger-Lise Træen, en av instruktørene som påtok seg rollen som jobbsøker.

Vi var også heldige å få besøk av AVYOs 22 PROFILEN

leder Anne Henriksen den siste dagen, som fortalte oss mer om AVYO og noen av sakene som det jobbes med i sentralstyret. Det var interessant å få høre om jobben i forbindelse med årets tariffoppgjør og vi ble presentert de store hovedsammenslutningenes økonomiske krav til staten. Vi tok også et blikk inn på AVYOs hjemmeside på internett og fikk se en del av det som sto der. Det er nyttig for medlemmene å ta en titt på hjemmesiden for å se hva som rører seg fra forbundsledelsens side og ikke minst se hvilke medlemsfordeler vi har gjennom de forskjellige avtaler som er gjort mellom YS/AVYO og de forskjellige bedrifter. Vi vil spesielt nevne forsikringsavtalen med Gjensidige. Gå inn å ta en titt da vel!

Ellers var det veldig koselig å bli kjent med så mange andre tillitsvalgte fra hele landet. Det var fint å utveksle erfaringer, for vi opplevde at vi hadde ulike forutsetninger og utgangspunkt i rollen som tillitsvalgte. Noen av oss har vært tillitsvalgte en stund og har jobbet lenge i etaten, mens andre er nye og mer usikre på sin egen rolle. Derfor var det bra at alle fikk den samme muligheten til å gi uttrykk for hvordan vi opplever rollen på våre arbeidsplasser. Vi spiste felles middag begge kvelder og maten smakte fortreffelig. Nå gleder vi oss til del 2 av trinnopplæringen, som skal være til høsten. Håper vi kan utveksle noen erfaringer på hvordan vi opplever hverdagen i rollen som tillitsvalgt.

23 PROFILEN

Storsamling HELFO 18.03.2010

565 HELFO-ansatte var samlet til en ”spenstig dag”!

Av Wenche Skjelfoss

Dagen var delt, med work-shops siste halvdel og storfint besøk første halvdel.

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Storm-Erichsen: De fleste mennesker i Norge er berørt av HELFO i en eller annen sammenheng. Vi er avhengige av elektronikk, men her har vi et godt stykke vei å gå før helseNorge kan snakke sammen elektronisk.

Regjeringen er avhengig av at pasientene skal føle at rettigheter blir ivaretatt på en profesjonell måte. 01.06 overtar HELFO frikortordningen. Dette har høy prioritet – her må vi lykkes. Noe som også er av største betydning, er at pasientene får den behandlingen de har rettmessig krav på, når fristen brytes av helseforetakene. HELFO har høye mål som innebærer fornøyde brukere. HELFO har påtatt seg nye oppgaver og jeg er sikker på at dette blir ivaretatt på en serviceinnstilt og profesjonell måte.

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen: Hvordan står det til med helse-Norge? Det brukes alt for lite tid til fysisk aktivitet og barn bruker alt for mye tid foran TV. Diabetes og hjerte- karsykdommer øker i omfang. Vi må være bidragsytere for å endre denne trenden. Det norske helsevesen bruker mer penger hvert år for å bedre helsetjenestene.

HELFO er nå en del av helsefamilien og det er viktig at vi er i en familie. Direktoratet var urolig over å overta HELFO da vi ikke hadde kompetanse på de oppgavene som var der. Nå er vi trygge på at med den kompetansen HELFO innehar, blir oppgavene ivaretatt på en trygg og god måte.

Endring av arbeidsform – digitalisering er en krevende endring og en stor utfordring. Dere har vist at tidligere endringer er blitt håndtert på en god måte. Jeg er sikker på at digitaliseringen også vil gå bra.

Før Larsen avsluttet stilte han spørsmål om det var mange i salen som skulle gå Birkebeiner`n? Det skulle nemlig han. Vi håpet da at det ikke skulle gå med han som det blir sagt: ”De som går på ski – faller ofte i staver”!

Divisjonsdirektør Øyvind Sæbø: Han var innom styringsdokumenter 2010 og videre prioriteringer 2010. Områder med særlig oppmerksomhet i oppfølgingen fra direktoratet er : Utenlandsområdet – kvalitet i saksbehandlingen, kontrollvirksomhet, arbeid mot misbruk, klagesaker og ikke minst kommunikasjon og informasjonsoppgaver. Dette er et av hovedområdene som er uhyre viktig. Videre – budsjett/regnskap, gevinstrealisering, automatisk frikortløsning, administrative støttefunksjoner, IT-strategi. Dette er alle mange og utfordrende oppgaver. Den løpende virksomheten samt frikort har prioritet. HELFO er i noen grad kjent, men etter at automatisk frikortløsning er på lufta, vil dette sette oss i fokus. Det vi skal fokusere på, er HELFO`s visjon, som bl.a. sier at vi skal ha målrettet helseøkonomi og fornøyde kunder.

HELFO-tillitsvalgt Wenche Skjelfoss

Den andre halvdelen av dagen var viet spesialsesjoner – kompetanse, hvor noen av temaene var: Klart språk i HELFO, kommunikasjon og kundebehandling, personal- og lønnspolitikk – Hovedavtale, kvalitet i vedtak og brev, budsjettprosesser og økonomioppfølging m.m.

Vi skal i HELFO være oss bevisste kjerneverdiene, som bl.a. sier at vi skal være Serviceorienterte, Profesjonelle, Dynamiske og Redelige.

En interessant og lærerik dag som ble avsluttet med en bedre middag.

24 PROFILEN

Minneord

Randi Landbø ledet TTL – Trygdetjenestemennenes Landsforbund fra 1963 til 1973.

Hun var et typisk ja menneske som hadde tid til alt og alle. Hun var glad i mennesker og natur, var engasjert og hjalp mange. Hun var alltid optimistisk, klaget aldri og så alltid positivt på sine medmennesker. Hun kritiserte aldri, men kunne være kritisk i sak og var en skarp debattant.

Typisk for henne var at da hun ble utnevnt til TTLs æresmedlem så mente hun at det var et æresmedlemskap hun ikke fortjente, da hun kun hadde gjort det som andre kunne ha gjort.

For TTL var det imidlertid av stor betydning at Randi tok på seg ansvaret med å lede TTL gjennom 10 år.

Vervet som leder av TTL var den gang et ulønnet og krevende grunderverv. Randi ledet med stø hånd enten det var lønnsforhandlinger med flere meklinger eller oppstart av foreningens fagblad. Under hennes ledelse fikk vi en betydelig økning i medlemstall.

Randis yrkeskarriere strekker over 47 år

I hele 34 av disse årene hadde hun ulike lederverv. På Austre Monland trygdekasse var hun forretningsfører og avdelingsleder. Hun var trygdesjef i Hisøy trygdekontor i 6 år og trygdesekretariatsleder i Aust-Agder fra 1981 og til hun ble pensjonist i 1988.

Randi holdt kontakten med forbundet sentralt og deltok på de landsmøtene hun hadde mulighet til. Siste gang var landsmøtet på Lillehammer i 1996. Til landsmøtet i Geiranger i 2002 ville hun så gjerne vært med, men måtte melde avbud da hun fikk besøk av slektninger langveisfra. Hun ringte alltid når hun fikk invitasjon til landsmøter.

Fortsatt er det mange som husker Randi Landbø og snakker om den gode jobben hun gjorde for TTL.

Vi hedrer Randi Landbøs minne.

25 PROFILEN

NYE KONTAKTPERSONER I GJENSIDIGE

FOR FORbuNDSSEKRETARIAT OG TIllITSvAlGTE mAI 2010 Ann Kristin mobakk er hovedkontakt for AvYO, Dnmf, KY, Negotia, Norsk Politilederlag, Norsk Skolelederforbund, Parat, SAFE, Skatteetatens landsforening og STAFO.

Du kan også kontakte

Arne Nyland Avd.dir. Overordnet ansvar for Gjensidiges avtaler med organisasjoner

[email protected]

91 78 36 31

Per Kristian larsen Salgssjef Ansvar for Bibliotekar forbundet, Delta, Farmasi forbundet, Finansforbundet, Lærernes Yrkesforbund, NBFF, Norsk Tollerforbund, Norske Meierifolks Landsforening og Yrkes trafikkforbundet.

[email protected]

97 54 78 78

Fredrik Kjellby Nesset Key Account Manager Ansvar for salgsaktiviteter overfor organisasjons medlemmer [email protected]

tlf 48 10 28 98 Ann Kristin har lang fartstid i Gjensidige, og har de siste åtte årene utelukkende jobbet med Gjensidiges tilbud til organi sasjonsmedlemmer.

Det betyr at uansett hvor i landet du holder til, ta kontakt med Ann Kristin Mobakk, så hjelper hun deg med dine lokale aktiviteter. Ann Kristin er klar til å bistå sekreta riat, tillitsvalgte og avdelingsledere på medlemsmøter, vervemøter, tillitsvalgt opplæring osv.

Ring Ann Kristin på tlf 90 15 54 85 eller send en e-post til [email protected]

medlemmene kontakter Gjensidige på 03100 som før

26 PROFILEN birgit Klem Seljeseth Markedssjef Ansvar for markedsaktiviteter overfor organisasjons medlemmer [email protected]

tlf 98 25 75 35 Trond Skedsmo Servicekonsulent Ansvar for mottak og registervask av medlemslister [email protected]

95 93 67 06

Hovedvernombudets hjørne

Avviksrapportering på HMS-området

Hovedverneombud Else Kristine Husabø

Avviksrapportering har vore diskutert mange gonger, på HVO-samlingar og i sentralt AMU. Arbeidstilsynet ba i sitt pålegg arbeidsgjevar om å setje HMS-rutinane på dagsorden, herunder systemet for avviksrapportering, likeins å sjå på om rutinane virkar.

Både sentralt AMU og arbeidsgjevar har ønska å sjå på korleis etaten sitt avviksrapporteringssystem ASYS virkar for HMS-området, og kva som må til for å tilpasse systemet til krava i HMS lovgjevinga. Det var difor gledeleg at sentralt AMU i siste møtet før sommarferien fekk framlagt ein rapport og ei vurdering, av denne type avviksrapportering i etaten.

Hovedvernombud Else Kristine Husabø og vara hovedvernombud Kåre Haugen.

moment som må inn i vurderingane. Det vil naturleg nok ta tid både å diskutere vegvalet, men og å finne økonomisk grunnlag for dette. Det viktigaste er at arbeidet er i gang, og sentralt AMU er blitt lova meir info i løpet av hausten.

Dokumentet er utarbeidd av Internrevisjonen i samarbeid med HR- og IKT-avd, og gjev god oversikt over stoda i etaten på dette området. Heldigvis er eindel lovkrav på plass, men det heiter likevel at … Dagens versjon av ASYS på HMS-området oppfyller ikke kravene fra arbeidsmiljøloven og interkontrollforskriften… Rapporten listar opp kva krav som er sletta, kva som lett kan gjerast noko med og kvar IKT systemet kan tilpassast. Konklusjonen er at ASYS per i dag ikkje gjev samla oversikt på HMS-området, men at det går an å vidareutvikle systemet for å få meir nytte av det, også på dette området. Dette har sjølvsagt ei kostnadsside som vil bli vurdert opp mot å eventuelt kjøpe nytt avvikssystem på HMS-området. Personvern og tilgangsproblematikk er andre viktige Så ein liten ”visitt” til resultatet av arbeidsmiljøkartlegginga sist haust : Ein skulle tru at AFI-rapporten har gitt godt grunnlag for kontora og driftseiningane til å slå fast om dei har takhøgd eller ikkje. Likevel får eg framleis halvkveda viser om at tilsette ikkje vågar å ta opp saker som innheld kritikk av leiinga, verken på eige nivå eller på overordna nivå. Eg forventar at det i så fall kjem fram i kontora sine handlingsplaner, men vil unasett minne om Tor Saglie sitt mantra: vi skal vere ein open og involverande etat og det skal vere takhøgd for kritiske innspel. Det skal altså vere lov å ta opp problemsaker i etaten. Det er faktisk heilt nødvendig at tilsette seier ifrå, dersom ein skal kunne rette på det som er skeivt og gale. Det er og heilt nødvendig at ein seier frå på ein slik måte at det blir teke på alvor, og helst i fora som kan gjere noko med saka eller i det minste ta den vidare. Den lovfesta retten til å varsle om kritikkverdige tilhøve, gjeld sjølvsagt også i vår etat. Tilslutt ein liten påstand frå hovudverneombodet: Det er også heilt nødvendig at vi deler dei gode historiane med kvarandre. På HVO-samlinga i Bodø nyleg høyrde vi om energi-pris, adventskalendar med ”gjer-noko-bra” gåver, pris for positiv medieomtale, rask reaksjonspris etc. Det er altså mange som jobbar aktivt og godt med å fokusere positivt på arbeidsmiljøet i etaten. No står sommaren for døra, men kanskje vi kan ha det i mente til hausten?

God og glad sommar, og nyt velfortente feriedagar !

HVO Else Kristine Husabø

27 PROFILEN

AVYOs profilartikler

Foto: Roar Mortensen 28 PROFILEN

For priser og bestilling, kontakt Inger H. Krinnan telefon 21 01 36 94 eller [email protected]

Nye profilartikler presenteres i egen presentasjon, i løpet av sommeren.

29 PROFILEN

AVYOs sentrale tillitsvalgte

ØstFoLd Leder

Terje Lindberg NAV Sarpsborg Tlf. 69 01 06 16 [email protected]

Fylkestillitsvalgt: iren sandberg

NAV Fredrikstad Tlf: 473 14 360 [email protected]

akersHus Leder

Barbro Husdal Mangen NAV Skedsmo Tlf. 67 25 82 95 • Mobil 975 12 863 [email protected]

Fylkestillitsvalgt: torunn tjernsli

NAV Vestby Tlf: 64 98 55 20 [email protected]

osLo Leder

Målfrid Torstensen NAV forvaltning Oslo Tlf. 21 06 73 02 [email protected]

Fylkestillitsvalgt: Gunn berit Lilleheim

NAV Ullern Tlf: 924 33 434 [email protected]

Hedmark/oppLand Leder

Audhild Løseth NAV Forvaltning Oppland Tlf. 61 41 79 70/93 • Mobil 480 39 470 [email protected]

Fylkestillitsvalgt Hedmark: elin Løkken

NAV Hamar Tlf: 62 02 28 17 • Mobil 815 81 004 [email protected]

Fylkestillitsvalgt oppland: kai Henning stensrud

NAV Østre Toten Tlf. 61 41 82 28 [email protected]

buskerud Leder

Liv Turid Sognebro NAV fylkesledd Buskerud Tlf. 31 02 81 29 • Mobil 900 11 364 [email protected]

Fylkestillitsvalgt: berit espe

NAV Hemsedal Mobil 915 40 508 [email protected]

vestFoLd Leder og fylkestillitsvalgt: matilda nyhus

NAV forvaltning Vestfold Tlf. 33 51 27 93 • Mobil 913 61 788 [email protected]

teLemark Leder

Marie Seltveit NAV Kviteseid Tlf. 35 11 43 15 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Inger Lisbeth Aas Pedersen NAV Skien Mobil 974 38 594 [email protected]

aust-aGder Leder

Per Christian Østeby NAV Arendal Tlf. 37 41 93 25 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Julie Frivold NAV Arbeidslivssenteret Mobil 951 90 499 [email protected]

vest-aGder Leder

Elin Omdal NAV Ung-etat Tlf. 38 10 41 78 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Wibeche Helleren Skeie NAV Songdalen Tlf. 38 53 09 03 • Mobil 905 32 129 [email protected]

roGaLand Leder

Nick Myklebust NAV hjelpemiddelsentral Rogaland Mob. 90 78 72 92 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

May Sidsel Habbestad NAV Eiganes og Tasta Tlf: 52 04 82 56 [email protected]

HordaLand Leder

Bente Steiner Sæle NAV Arna Tlf.: 53 04 36 09 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Espen Mikalsen NAV forvaltning Bergen Tlf: 53 04 41 72 [email protected]

soGn oG Fjordane Leder

Sjur Olav Sandal NAV Førde Tlf. 57 01 58 60 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Aasta Hamre NAV Selje Tlf: 57 01 55 04 • Mobil 408 40 666 [email protected]

mØre oG romsdaL Leder

Roar Mortensen NAV forvaltning Molde Tlf: 70 32 11 17 • Mobil 913 73 015 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Sissel Beate Grønvik NAV Ålesund Tlf. 70 32 21 53 [email protected]

sØr-trØndeLaG Leder

Hilde Hov Lauritzen NAV HMS tolketjenesten Tlf. 73 43 84 80 • Mobil 413 24 791 [email protected]

30 PROFILEN

Fylkestillitsvalgt:

Anne Skårsmoen NAV Rennebu Tlf. 73 43 74 10 [email protected]

nord-trØndeLaG Leder

Laila Ottesen NAV Stjørdal Tlf. 73 42 02 00 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Rune Amdal NAV Steinkjer Tlf: 74 73 24 10 • Mobil 476 43 657 [email protected]

nordLand Leder

Are Marthinsen NAV Arbeidslivssentret i Nordland Tlf. 75 42 77 01 • Mobil 481 60 035 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Elin Skjellnes Nakling Tlf: 815 81 018 NAV Arbeidslivsentret Nordland [email protected]

troms Leder

Svein Gunnar Hansen NAV Tromsø Tlf. 77 75 16 60 • Mobil 951 45 244 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Johnny Paulsen NAV Tranøy Tlf: 77 85 34 53 [email protected]

Finnmark Leder:

Rune Henriksen NAV Innkreving Tlf. 21 05 11 94 • Mobil 995 49 940 [email protected]

Fylkestillitsvalgt:

Tanja Romsdal Paulsen NAV forvaltning Vadsø, avd. Alta Tlf: 78 38 91 00 / 78 38 94 36 [email protected]

andre sentraLe tiLLitsvaLGte nav kontaktsenter

Julie M. Nynes NAV Kontaktsenter Hordaland Tlf. 53 04 33 48 Mobil: 908 88 766 [email protected]

nav klageinstans

Per Reidar Sletner NAV Klageinstans Sør Tlf. 21 07 17 30 [email protected]

nav-direktoratet

Anita Kristiansen Tlf. 21 07 09 31 • Mobil 406 40 240 [email protected]

Wenche Bjørke Tlf. 21 07 00 00 [email protected]

nav internasjonalt

Else-Margrethe Nielsen Tlf. 21 07 38 02 [email protected]

nav kontroll og innkreving

Rune Henriksen NAV Innkreving Tlf. 21 05 11 94 • Mobil 995 49 940 [email protected]

HeLFo

Svanhild Jenssen HELFO region Oslo Tlf. 21 06 93 27 Mobil 924 14 4 81 [email protected]

nav Hjelpemidler og tilrettelegging

Stein Palm Johansen NAV HMS Østfold Tlf. 69 01 03 52 • Mobil 920 24 297 [email protected]

nav pensjon:

Magny Klokkerhaug Bakkane NAV Pensjon Porsgrunn Tlf. 90 16 74 69 [email protected]

Henvendelser til AVYO via e-post skal skje til [email protected]

med kopi til saksbehandler

SEKRETARIATET besøksadresse: Lakkegt. 3, 0187 oslo postadresse: postboks 9214 Grønland, 0134 oslo tlf. 21 01 36 00 Faks: 21 01 39 04 e-post: [email protected]

www.avyo.no

Leder Anne S. Henriksen, tlf. 21 01 36 90/Mobil 913 90 017 Nestleder Øyvind Hov Randmæl, tlf. 21 01 39 06/Mobil 977 84 316 Kontorsjef Inger H. Krinnan, tlf. 21 01 36 94/Mobil 913 90 015 Rådgiver Vanja Thorvaldsen, tlf. 21 01 36 99/Mobil 907 45 220 Seniorrådgiver Kristian Lislerud, tlf. 21 01 36 93/Mobil 917 62 612 Rådgiver Hilde Gustavsen, tlf. 21 01 36 92/Mobil 913 90 016 Rådgiver Per Jørgen Halvorsen, tlf. 21 01 39 05/Mobil 922 43 908 Rådgiver Steinar Ekhaugen, tlf. 21 01 39 09/Mobil 456 344 63 Førstekonsulent Lill M. Olafsen, tlf. 21 01 36 91/Mobil 900 18 586

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

31 PROFILEN

B

-BLAD

RETURADRESSE: Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo

HUSK Å MELDE ADRESSEFORANDRING

Du kan melde deg inn via vår hjemmeside: www.avyo.no eller ved å sende dette skjema til din lokalavdeling

innmeLdinGsbLankett

.....................................................................

/

................................................

20

...............................

Jeg ønsker å bli medlem av AVYO

Fra (dato) ..................................................................................................................................................................................

Navn ...........................................................................................................................................................................................

E-postadresse: ..........................................................................................................................................................................

Personnr. (11 siffer) ..............................................................................................................................................................

Privatadr. ...................................................................................................................................................................................

Postnr./Sted .............................................................................................................................................................................

Arbeidssted ..............................................................................................................................................................................

Stilling .............................................................................................

Stillingskode .......................................................

Lønnstrinn ...................................................................................

Stillingsandel ......................................................

Tjenesteansiennitet ..............................................................................................................................................................

Verver .........................................................................................................................................................................................

For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at AVYO utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til YS’ samarbeidspartner Jeg ønsker / ønsker ikke å bli kontaktet når det gjelder bank og forsikringsordninger Sted ............................................................................................... Dato ..........................................................

Underskrift ..........................................................................................................................................................