Transcript Les mer

PROFILEN
MEDLEMSBLAD FOR AVYO
NR. 4 – 2010
www.avyo.no
1 PROFILEN
Profilen utgis av:
AVYOs sentralstyre
v/Anne S. Henriksen
Ansvarlig redaktør:
Anne S. Henriksen
U
U
U
anklin Gothic Demi
Adresse:
Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo
Telefon: 21 01 36 00
Telefax: 21 01 39 04
Sentralstyrets medlemmer:
Leder: ANNE S. HENRIKSEN
Tlf.: 21 01 36 90 - mobil 913 90 017
Nordland, Sekretariatet AVYO
[email protected]
Nestleder: ØYVIND HOV RANDMÆL
Tlf. 21 01 39 06 - mobil 977 84 316
Oslo, Sekretariatet AVYO
[email protected]
Styremedl.: VANJA THORVALDSEN
Tlf. 21 01 36 99 - mobil 907 45 220
Sør-Trøndelag, Sekretariatet AVYO
[email protected]
Styremedl.: BØRRE STEIRO
Tlf. 75 42 74 68 - mobil 918 12 988
Nordland, NAV forvaltning Fauske
avd. Sortland
[email protected]
Styremedl.: JULIE M. NYNES
Tlf. 53 04 33 48 - mobil 908 88 766
Hordaland, NAV Kontaktsenter
[email protected]
Tilsattes repr.: STEINAR EKHAUGEN
Tlf. 21 01 39 09 - mobil 456 34 463
Sekretariatet AVYO
[email protected]
1. varamedl.: LIV DRAGSTEN
Tlf. 482 56 495
Sør-Trøndelag, NAV Midtbyen
Trondheim
[email protected]
2. varamedl: JULIE FRIVOLD
Mobil 951 90 499
Aust-Agder, NAV arbeidslivssenter
[email protected]
Redaksjonen avsluttet 09.12.2010
Opplag: 4300
Forsidebilde: Roar Mortensen
Trykk:
Trykkpartner Grytting AS
www.trykkpartnergrytting.no
Vi har mye å være stolt av
Nok et år går mot slutten, og alle jobber som best
de kan for å få kunne ta juleferie med god
samvittighet og ikke ha alt for mange uløste
oppgaver hengende over hodet. Når vi gjør så godt
vi kan, noe jeg er overbevisst om at alle gjør, så må
og skal vi ta fri med god samvittighet. Hvis vi ser oss
tilbake, så har vi fått utrettet massevis av oppgaver
til brukerne og oppdragsgivernes beste. Det er alltid
noe som kan gjøres bedre, raskere og smartere, men
vi må ha lov til å være fornøyd med oss selv.Vi har
mye å være stolt av og det er det viktig at vi har
fokus på, både fra ledernivå og kollegaer i mellom.
Pressen tar ikke opp så veldig mye av det som går bra, enten det er i NAV eller andre steder. En del
leserinnlegg i lokalaviser synliggjør riktignok at mange brukere er fornøyd og de opplever å få god
service. Noen synes i tillegg at NAV’s ansatte nå har fått urettmessig mye negativ kritikk. Det er jeg enig i.
Pressen er viktig for å få fram saker som ikke går som de skal, uheldige konsekvenser av lovverket og
håndteringen av det. Det er både nyttig å nødvendig å få diskutert på systemnivå, enten det er i pressen
eller med ulike politikere, men dette må kunne gjøres uten at det er den enkelte ansatte skal føle seg som
syndebukk. Noen spør om NAV-ansatte er fritt vilt for pressen. Det kan noen ganger se ut som at de er
mest opptatt av å ”ta mannen” og ikke saken.
I HELFO har de heldigvis vært forskånet for mengder av negative oppslag. De har tvert i mot fått positiv
omtale fra brukerne, særlig i forhold til frikortordningen. Det har stor positiv betydning for arbeidsmiljø
og verdsetting.
Regjeringen la fram forslag til statsbudsjett i oktober og siden har det vært mye aktivitet innenfor det
statlige området. Statsministeren har vært tydelig i forhold til at det budsjettet som ble framlagt av
Regjeringen vil bli besluttet i Stortinget.
I NAV har budsjettforslaget og nå budsjettfordelingen medført mye bekymring og utallige runder i
ledelsen og i ulike medbestemmelsesapparat.Vi er enige om at ingen fast ansatte skal sies opp, det må det
være lov til å glede seg over. Det medfører at en må påregnes å flytte på ansatte, der det er mulig, uten at
vinningen går opp i spinningen. Det må også kunne flyttes på oppgaver. Her vet jeg at ledelse og
tillitsvalgte diskuterer og kommer fram til så gode løsninger som overhodet mulig, innenfor de gitte
rammer.
Mange politikere har vært ute og ment noe om budsjettet og hvordan NAV skal klare å løse sine
oppgaver. Jeg forventer at de er ansvarsbevisste når det blir snakk om ytterligere tildelinger.Vi følger dette
nøye i forhold til konsekvensene.
Beslutningen angående hvilken styringslinje kontaktsentrene skal legges til er inne i siste runde. Det er
avgjørende å få dette på plass så snart som mulig. Felles ledelse, En kø og spesialisering vil bidra positivt
for alle brukere, uansett hvor i landet en er bosatt.
I tillegg vil det medføre mindre press på NAV-kontor og forvaltningsenhetene.
Tettere samhandling mellom styringslinjene har vi etterlyst helt siden NAV ble etablert. Jeg har stor tillit
til at Joakim Lystad får dette på plass. Han har sagt at vi skal bli NAV’ere alle sammen og da er det viktig at
vi samhandler mye mer på tvers og ikke bare innenfor egne linjer. Besøket sentralstyret hadde i
Hordaland bekrefter hvor nødvendig og nyttig dette er.
AVYO er inne i siste året av denne landsmøteperioden. Landsstyret satte i møte i november ned
Vedtektsutvalg, Prinsipp-programutvalg og Valgkomitè. Disse starter sitt arbeid på nyåret og da er det
viktig at dere kommer med innspill, meninger og forslag til hvordan vi kan bli bedre, via avdelingene eller
direkte til utvalgene.
God jul til hver og en, slapp av og senk skuldrene, det har dere ærlig fortjent.
Hilsen
Anne S.
2 PROFILEN
Et møte med
Joakim Lystad
v/ Øyvind Hov Randmæl og Per Jørgen Halvorsen
Joakim ønsker han å bli kalt, vår nye NAV-direktør. Profilen
har møtt ham, etter noen uker i sjefsstolen.
Hvordan vil du beskrive deg som
person, og din lederstil?
Jeg tror jeg oppfattes som alminnelig,
åpen og uten ”taktikkeri”. Dette er
verdier som jeg ønsker å ha, og som er
viktige. Jeg vil fokusere på tydelighet som
leder. Tydelighet er også viktig for alle
roller, for toppledere, mellomledere,
tillitsvalgte og verneombud; at det er en
tydelighet på hvem som har ansvar for
hva.
Dessuten mener jeg det er viktig å ha
humor på arbeidsplassen.
Topplederstillingen i NAV må vel
være en av de mest krevende i
offentlig forvaltning. Hva motiverte
deg til å takke ja til en slik jobb?
Jeg måtte gå noen runder med meg selv,
fordi dette er en kjempejobb, men også
utviklende og spennende. Jeg hadde da
vært leder for Mattilsynet i ca. 8 år, som
ifølge eierne ble en velfungerende og
endringsvillig etat. Da henvendelsen kom
fra departementet, ble jeg litt nysgjerrig
på ny jobb. Jeg snakket med kollegaer,
nettverk og statsråden om dette, tenkte
på hva jeg kunne bidra med, og at
utfordringene i NAV var mye større enn i
Mattilsynet. Jeg trives jo med utfordringer,
og NAV er et viktig samfunnsoppdrag
som berører så mange. Å jobbe mye er
meningsfylt og gøy, og når jeg også har
mulighet til det i forhold til familien, ble
konklusjonen at dette ville jeg.
Etter noen uker i sjefsstolen – er NAV
slik du forestilte deg?
Det har slått meg at jeg skjønner ennå
mer hvor stort NAV egentlig er. Ser også
hvilke dilemmaer, prosesser og kunnskap
jeg må sette meg inn i. Medarbeiderne
virker mindre slitne enn jeg fikk inntrykk
av, fra for eksempel avisene. Mange er
nok slitne, men det er likevel godt å høre
fra tillitsvalgte at de ansatte mener at
NAV-reformen er riktig, og at de ansatte
ønsker at vi skal lykkes.
Videre så har jeg sett at NAV er en veldig
komplisert organisasjon, og er ydmyk
overfor det. Det slår meg at når det ikke
er lett for NAV-ansatte å forstå
organisasjonen, så må det være enda
vanskeligere for brukerne.
Jeg tror også vi må se på begrepsbruken,
og benevnelsen på ulike enheter i etaten.
Tydelighet og struktur her er også viktig
for at ansatte og brukere skal forstå NAV.
Hva er de viktigste utfordringene for
NAV, på kort og lang sikt?
Budsjettet for 2011 er en utfordring. Ett
av målene ved budsjettfordelingen er å
sikre at driften går. NAV betaler ut 10.000
kr. hvert sekund, og utbetalingene må
komme ut til rett tid og med god kvalitet.
Det å sikre driften og utbetalingene er
forutsetningen for å virkeliggjøre
arbeidslinjen i NAV. Vi har for store
restanser, og vi trenger å ha fokus på
raskere behandling og med riktig kvalitet
første gang. Vi har budsjettmessige
utfordringer, men jeg har tro på at
motivasjon og god ledelse vil bidra til
dette.
På lang sikt er moderniseringen av NAV
hovedoppgaven.Vi må forberede oss på
hvordan vi skal arbeide på en moderne
måte før vi automatiserer og forenkler
gjennom IKT arbeidet. Vi snakker ikke
om et IKT-prosjekt, men et prosjekt for
modernisering av NAV ved hjelp av IKT.
NAV er en svært stor organisasjon –
hvordan skal vi bli én samlet etat, og
alle ansatte blir NAV’ere?
Jeg er opptatt av å skape vi-følelse i NAV.
I arbeidet med en felles kultur bør vi
fokusere på: dette står vi sammen om,
bidra til at andre lykkes og glede oss over
at andre lykkes.
Jeg håper at reisene mine rundt i landet
vil bidra til dette ved at medarbeiderne
får møte toppledelsen. Samtidig vil jeg på
den måten se og forstå virkeligheten ute.
Vi har i dag utfordringer i mange
forskjellige IKT-systemer, og forskjellige
kø-systemer. Når vi bestemmer oss for
hvordan moderne arbeidsprosesser skal
være, kan vi utvikle nye systemer, som blir
mer ensartet.
Hvordan ser du på
arbeidstakerorganisasjonenes og
tillitsvalgtes rolle i NAV?
Jeg tror ikke det finnes ”smale” sannheter.
Beskrivelse av virkeligheten som kommer
fra ledelse, verneombud eller tillitsvalgte
er ofte ikke sann, men summen av dem
blir en sannhet. Det viktigste med
medbestemmelsesapparatet er å øke
innsikten i hva som foregår i
organisasjonen. Det blir viktig for meg å
vite hva de ansattes organisasjoner er
enig i og eventuelt uenig i, og hvorfor.
Det ønsker jeg å vite før vi som ledelse
eventuelt bruker styringsretten. Det er
viktig med tydelighet på roller, og vite
konsekvensene av det vi gjør. I MBA blir
det viktig å overholde hva som skal
informeres, drøftes og forhandles om.
Det trengs å tydeliggjøre prosessen fra
arbeidsgivers posisjon til behandling i
MBA.
Som en kort hilsen til NAV-ansatte –
hva vil du si til dem?
Jeg er imponert over det jeg har sett av
hvor mye innsats og fagkunnskap det er
hos medarbeiderne i den sentrale
Forts. side 10
3 PROFILEN
Ny direktør for Styringsenhet
fylkeslinjen i NAV
v/ Øyvind Hov Randmæl og Per Jørgen Halvorsen
Bjørn Gudbjørgsrud begynte som direktør for Styringsenhet fylkeslinjen 1. november. Han
kommer fra rådmann-stilling i Nes kommune, bor med familien på Lillestrøm, og liker
idrett og musikk. Profilen har hatt en prat med ham.
Hva var grunnen til at du ønsket å
jobbe i NAV?
NAV er den mest komplekse
virksomheten i offentlig sektor, og det er
helt avgjørende for velferdssamfunnet at
NAV lykkes. Det er fortsatt mange løse
tråder og uløste oppgaver i NAVsystemet, og det er en stor utfordring for
meg få å være med på å kunne samle
trådene.
Jeg er opptatt av kjernevirksomheten i
NAV-reformen, nemlig NAV-kontorene.
Det er nødvendig å få
ytelsesforvaltningen på plass, men det er
også svært viktig å ha fokus på brukere
med sammensatte behov. Dette er
motiverende for meg i jobben.
Bildetekst ???
Hvem er Bjørn, kort fortalt?
Jeg er en ung mann på 43 år, med lang
fartstid i offentlig virksomhet; har vært 5
år på Stortinget, 10 år i Kommunenes
Sentralforbund og 2 år som rådmann.
Deltok i interimsfasen for NAV fra
kommune-siden. Ellers bor jeg med
familien på Lillestrøm, har 2 barn. Er
glad i fotball, ski og musikk. Er stort sett
blid, fornøyd og omgjengelig. Kan være
fast og bestemt når det trengs.
4 PROFILEN
Du begynte i jobben 1. november hvilket inntrykk har du av NAV så
langt?
Jeg ser at organisasjonen er enda mer
kompleks enn jeg tenkte. Det er veldig
mange oppgaver, og et komplekst
målbilde. Videre er det er noen
budsjettutfordringer, som er krevende
både for ledere og ansatte.
Det er mange aktører i organisasjonen,
med til dels ulike interesser. Jeg mener
det er behov for å få systemet til å henge
mer sammen, og få mer håndterbart
antall målsettinger. Jeg syns det er en
spennende og krevende jobb, som virker
moro og motiverende.
Hvilke utfordringer er det du ser
for fylkeslinjen framover, og som
blir viktig å ta fatt i?
En utfordring nå er budsjettsituasjonen.
Det må gjøres en gjennomgang av
organisasjonen på fylkesnivå for å kunne
nå målene. I dette blir det viktig å
skjerme kjernevirksomheten vår mest
mulig, nemlig NAV-kontorene og
forvaltningsenhetene. Framover må vi
regne med relativt trange budsjetter i
NAV, som i offentlig sektor ellers.
Jeg mener vi må tenke nye måter å
organisere oppgavene på. Blant annet
må vi utnytte selvbetjeningsløsningene
på en bedre måte, slik at ressurser kan
frigjøres til der vi møter brukerne. Og
bør vi fortsette med to styringslinjer?
Vi har tross alt ett NAV, og felles mål.
Vi må lykkes enda bedre med kjernen i
NAV-reformen; møtet med brukeren i
NAV-kontoret.
Det er mange forskjellige
brukeropplevelser med NAV, og vi har en
utfordring her. Dette blir viktig framover.
God kompetanse er en avgjørende faktor
for å få gode brukeropplevelser og
resultater. Jeg ser vi har utfordringer på
kompetanse ulike steder, blant annet
opplevelse av for lite
kompetanseutvikling, og nytt regelverk.
Kombinasjonen av riktig og tilstrekkelig
kompetanseutvikling er sammen med
organisering avgjørende.
På hvilken måte mener du
tillitsvalgte i fylkene best kan bidra
til en god løsning av oppgaver og
utfordringer?
Samspillet mellom ledelse og tillitsvalgte
Fagsamling i NAV Pensjon
v/Per Jørgen Halvorsen
I høst har det vært fagsamlinger for tillitsvalgte i spesialenhetene. Den 26. og 27. oktober
var det tid for fagsamling for NAV Pensjon, som ble holdt i Lakkegata 3 i Oslo.
Der møtte plasstillitsvalgte, vara og
kontaktpersoner fra alle
pensjonsenhetene: Steinkjer, inkludert
fjernarbeidsplassene i Trondheim,
Ålesund, Porsgrunn og Oslo. I tillegg
deltok hovedtillitsvalgt i NAV Pensjon,
Magny Klokkerhaug Bakkane, og hennes
vara, Hallgeir Hald. Fra AVYO’s sekretariat
deltok Vanja Thorvaldsen og Per Jørgen
Halvorsen.
Noen av temaene for samlingen var:
• Medbestemmelse i NAV Pensjon
• Rollen som tillitsvalgt
• Rutiner/prosess for valg av tillitsvalgte
i spesialenhetslinjen
• Lønnsoppgjøret 2010
• IA-avtalen – hva betyr den for oss,
som tillitsvalgt og medlem?
I tillegg til disse temaene, var vi så heldig
å få besøk av to toppledere: Kjersti
Monland, direktør for NAV Spesialenheter,
og Svein Marfi, direktør for NAV Pensjon.
Kjersti Monland hadde en fin og nyttig
presentasjon av NAV Spesialenheter, og
de utfordringer hun ser for styringslinjen
generelt og spesielt for Pensjon. Det ble
en fin anledning for de tillitsvalgte til å
møte øverste leder for styringslinjen, som
stilte henne spørsmål og kommenterte
underveis.
Forts. fra side 4
er avgjørende i en organisasjon som NAV.
I de mange budsjettdiskusjonene nå er vi
helt avhengig av at de tillitsvalgte er
med, og at samarbeidet går bra. Der
samarbeidet går bra, kan Hovedavtalen
”ligge i skuffen”. Og der det går mindre
bra blir det viktig å bruke Hovedavtalen
til å få en felles forståelse av
Bakerst fra venstre: Rådgiver AVYO: Per Jørgen Halvorsen, Hovedtillitsvalgt: Magny K.
Bakkane, PTV Porsgrunn: Zejna Cemalovic, PTV Trondheim: Anny Singsaas, PTV Oslo:
Hildegard Storrøsten. Foran fra venstre: Vara hovedtillitsvalgt: Hallgeir Hald, PTV
Steinkjer: Kristin J. Haugan, Kontaktperson Ålesund: Jorun Våge Vestnes.
Svein Marfi hadde et engasjerende
innlegg om hva som er aktuelt innen NAV
Pensjon, om bemanningssituasjonen, ved
mye overtidsbruk, om forslagene til
organisering av saksflyt på uføreområdet,
og om Riksrevisjonens rapport som
omhandlet pensjonsområdet. Tillitsvalgte
fikk også her komme med spørsmål og
hadde en dialog med Svein.
Det kom positive tilbakemeldinger på at
fagsamlingen var nyttig, og ønskelig å
videreføre.
medbestemmelse, mellom leder og
tillitsvalgt.
For meg virker det som det er gode
prosesser i fylkenes MBA. Dialog,
samarbeid og åpen kultur er avgjørende
i denne samhandlingen.
viktig å framheve positiviteten. NAV vil
alltid være i utvikling, og vi må regne
med endringer videre. Dette må vi se på
som en mulighet, og ikke begrensning.
Jeg mener NAV har et
forbedringspotensiale i å kanalisere
synspunkter nedenfra og opp. Håper
dette kan tilrettelegges på en bedre
måte, slik at vi med synspunktene
nedenfra kan få en best mulig utvikling
av organisasjonen.
Har du et startbudskap til de
ansatte i fylkene?
Det er veldig mye som går bra i NAV, og
ikke alt kommer fram i media. Siste HKIundersøkelse viser klar framgang. Det er
På bakgrunn av slike tilbakemeldinger fra
fagsamlingene er det besluttet å holde
slike samlinger to ganger i 2011.
5 PROFILEN
Styremøtetur til Bergen
Av sekretariatet AVYO
Årets siste sentralstyremøte ble avholdt i Bergen 30.11 til 2.12. Det ble en inspirerende,
nyttig, oppløftende og begivenhetsrik tur, som sentralstyret og sekretariatet vil leve lenge på.
Det startet med at vi fikk forespørsel om å bidra med innlegg på julemøtet til avdeling
Hordaland i Bergen. Avdelingen fyller 70 år i år, og dette skulle markeres. Styremøtet var
tidfestet, men møtested var ikke besluttet, så vi tok likegodt kontakt tilbake til Bente Sæle
og inviterte oss til Bergen. Hjertelig velkommen var svaret fra avdelingsstyret.
De tente på vår idé om å besøke en del ulike NAV-enheter når vi var i Bergen. For oss som
kom sentralt fra, og ikke er så mye ute i kontorene, ble det en stor opptur. Dette vil vi
forsøke å beskrive i korte ordelag i oppsummeringene fra besøkene.
Jubileumsmøte AVYO
Hordaland
Den 2. desember hadde AVYO avd.
Hordaland sitt tradisjonelle julemøte i
Bergen. Denne gangen ble det et spesielt
julemøte siden vi også feiret vår 70 års
dag.
I den anledning var også nesten hele
sentralstyret og sekretariatet til AVYO i
Bergen for å være med på markeringen.
Leder for AVYO avd. Rogaland, Nick
Myklebust, var også til stede.
Vårt æresmedlem Kari Vollevik Knudsen
ble også ønsket spesielt velkommen.
I første del av programmet fikk vi høre
fra AVYO sentralt og vi fikk også
6 PROFILEN
anledning til å komme med innspill til
dem.
Så hadde vi fordrag med Bjørn Vindheim
om transaksjonsanalyse. Hvordan vi
kommuniserer med hverandre, hvorfor
vi reagerer som vi gjør og hvordan vi evt.
kan endre dette. Veldig nyttig både i
jobbsammenheng og privat.
Så var det middag, eller som det stod i de
gamle protokollene som leder i AVYO
avd. Hordaland, Bente Steiner Sæle, leste
opp fra i sin tale: ”Sosialt samvær med
deilig middag.”
I talen sin tok Bente Steiner Sæle oss
med tilbake til oppstarten og loste oss
trygt frem til nåtiden. Av kommentarene
om hva de hadde til mat på møtene så
ser vi at mye er forandret, det at dette i
det hele tatt er tatt med i referatene sier
jo litt. Men av saker som de var opptatt
av før så var det kanskje ikke så mye som
har forandret seg. For mye oppgaver og
for lite ressurser gikk igjen den gang
også. Så selv om det ytre er forandret seg
i løpet av årene, navnet på foreningen, vi
kan nå skrive på pc og slipper å skrive
for hånd og den generelle utviklingen i
samfunnet så har vi faktisk fremdeles
noe tilfelles med våre tidligere kollegaer
som for 70 år siden fant ut at de skulle
organisere seg for det ikke var fornøyd
med noen tilsettinger som ledelsen
hadde gjort.
Vi fikk også hilsen fra AVYOs leder Anne
Henriksen, og avd. Rogalands leder Nick
Myklebust.
Alt i alt så var dette et veldig flott
arrangement som styret i avd. Hordaland
hadde laget i stand til oss medlemmer, så
en stor takk til dem for det.
Besøk i NAV
Kontaktsenter Hordaland
Anne S. Henriksen og Per Jørgen
Halvorsen besøkte NAV Kontaktsenter
Hordaland.
Vi ble tatt godt imot av lederen,Torgils
Lutro og plasstillitsvalgte for AVYO,Tove
Toft.
Det var to jubileer på kontaktsenteret
den dagen:Torgils hadde bursdag, og fikk
en blomsterhilsen fra AVYO.
Kontaktsenteret i Hordaland var på
dagen 7 år. Starten på kontaktsenter for
Hordaland begynte med 10 stillinger for
7 år siden, og de er nå 74,5 ansatte.
Vi fikk en fin orientering om
kontaktsenteret fra en meget åpen leder
som sa: Eg ser lyst på livet. Han fortalte
hvordan de er organisert og hvordan de
jobber med henvendelser fra brukerne,
både på telefon og e-post.
De har hatt ansvaret for å besvare E-post
for de fem kontaktsentrene siden 4.
november. Både leder, tillitsvalgte og en
av de som jobbet på dette området
tilbakemeldt at dette har gått veldig bra.
Den ansatte så det som veldig utviklende
med veksling mellom telefon og E-post.
Siden november i år har de vært pilot på
foreldrepenger og arbeidsgiverspørsmål,
med gode erfaringer. De har
spesialisering, noe som er helt
nødvendig da ingen kan forventes å
kunne svare annet enn generelt på alle
de 57 ulike fagområdene.
Spesialiseringen og Én Kø gjør at de ser
lyst på framtiden. Her var leder og
tillitsvalgte veldig samstemte.
Utfordringene framover fikk vi også
innblikk i. De er opptatt av hvordan av
hvor kontaktsenter på pensjon skal ligge,
og til hvilken styringslinje
Kontaktsentrene endelig skal plasseres.
Vi fikk også nyttig innsikt i deres jobbing
med arbeidsmiljøet, forebygging av
sykefravær og deres hvordan
samhandlingen med lokalt MBA fungerte.
I følge Tove har direktøren en åpen dør
og tar ting før de flammer opp. I MBA
møtene er vernetjenesten med, de har
en veldig god tone og kan diskutere
utenom de faste møtene.
Kontaktsenteret holder til i flotte lokaler
i et bygg som blir ferdigstilt, for mange
NAV-enheter i Hordaland, fra 1.3.11.
Hver etasje i bygget har sin egen farge,
og ved inngangene står det i hver etasje
et sitat fra NAV’s visjon. Samarbeidet
med fylket og øvrige NAV-enheter i
bygget er godt, og Torgils forteller at han
er fast med på ledermøtene i fylket, der
han har talerett. Han ser dette som svært
viktig og positivt. Et godt eksempel på å
bygge ett NAV!
Tove viste oss rundt i kontaktsenteret.
Arbeidsplassene er i åpent landskap,
men det er gjort helt bevisste
materialvalg, som gjør at det blir
overraskende lite støy. De har hatt veldig
stort fokus på støydempende tiltak. Det
er laget stillerom, små treningsrom og
pauserom som kan benyttes når det er
behov for å koble helt av.
Vi hadde et flott besøk, følte oss
velkomne, og lærte mye om
kontaktsenteret og samhandling på tvers
av linjer og nivåer.
Besøk på fylkeskontoret
Anne S. Henriksen og Hilde Gustavsen
besøkte fylkeskontoret og fylkesdirektør
Anne Kverneland Bogsnes, sammen med
avdelingsleder Bente S. Sæle og
fylkestillitsvalgt Espen Mikalsen.
Vi ble godt mottatt av fylkesdirektøren
og hun uttrykte at hun satte pris på
besøket.
NAV Hordaland har 40 NAV kontor og 5
fylkesvise spesialenheter, til sammen ca.
700 årsverk. Fylkeskontoret
organisasjonsplan er nettopp
ferdigforhandlet og de er nå 30 ansatte.
Hun fortalte om sin visjon for NAV
Hordaland og ønske om at de skulle
være fyrtårn i NAV.
Hun var tydelig stolt av alt de har klart å
lykkes med og snakket varmt om alt som
går bra. Det siste var
sykepengeprosjektet som de akkurat var
ferdig med. De har hatt en krevende men
vellykket innføring av AAP. De har
imponerende god styring av
saksproduksjonen og mener selv at de
har vært best i landet på
tiltaksgjennomføring. De har et godt og
utstrakt samarbeid med kommunene og
andre samarbeidsparter. Med
kontaktsentret samarbeider de særlig
godt og de opplever at Én kø fungerer
veldig bra.
Fornøyde brukere er viktig.
Brukere skal vær fornøyd med servicen,
de skal oppleve at NAV innfrir
forventningene, de skal ha stor tillit til
arbeidet vårt og ikke minst, de skal
oppleve å bli møtt med respekt.
Akkurat nå er det mye fokus på budsjett,
riktig ytelse til rett tid, innføring av
elektronisk dokumenthåndtering,
oppfølging av brukere med omfattende
bistandsbehov, oppfølging sykmeldte,
lederutvikling, forenkling og
produksjonsstyring, økt bruk av
selvbetjeningsløsninger, uførevedtak,
HKI og diverse høringer i etaten.
Fokus framover er brukerkontakt, NAVkontorene med arbeidsprosesser/roller,
ledelse, kompetanse og organisering.
Forvaltning, forbedre rutiner, kvalitet og
kapasitet, etterleve grensesnitt og bedre
samhandling.
Det ble et nyttig og hyggelige møte med
god informasjon og fine diskusjoner,
også om tjenesteområder,
medbestemmelse og IA-arbeidet.
Direktøren viste oss rundt på
fylkeskontoret hvor alle satt på samme
plan og nesten alle arbeidsplassene var i
åpent landskap. Det virket som om det
var stor tilfredshet i et julepyntet
fylkesledd, hvor de ventet med glede på
at hele huset skulle bli ferdig renovert.
Vi takker for åpenheten og tilliten som
ble vist oss.
Besøk i NAV Arbeidslivssenter Hordaland
Vanja Thorvaldsen, Julie Nynes og Per
Jørgen Halvorsen besøkte NAV
Arbeidslivssenter i Hordaland. Vi ble tatt
svært godt imot, og følte oss virkelig
velkomne. De som møtte oss var
lederen, Øyvind Antonsen,
avdelingslederne Hilde Hus Svanevik og
Bjørn Søvik, plasstillitsvalgt Brit E.
Frøholm og AVYO’s styremedlem i
avdeling Hordaland, Bente Sandaunet.
Senteret hadde laget en fin presentasjon
av seg, som ble vist og gjennomgått for
oss. Vi fikk et fint innblikk i hvordan
senteret var organisert, om hvordan de
jobber, om deres resultater og deres
utfordringer.
Vi fikk også en fin anledning til å se
sammen på rolledokumentet om
arbeidslivssentrene, som var ute på
7 PROFILEN
høring og derved høyst aktuelt. Dette ga
oss nyttige innspill til uttalelsen fra AVYO
på dokumentet.
Vi snakket videre om hvordan lokalt
MBA fungerte, litt om erfaringene med
årets lønnsforhandlinger, om
medarbeidersamtaler og lønnssamtaler.
På slutten av møtet fikk vi servert lunsj,
med nydelige smørbrød, samt en
omvisning rundt i senterets fine lokaler.
Det var et hyggelig besøk, som var nyttig
og lærerikt for oss fra AVYO sentralt.
NAV Forvaltning Bergen
Vanja Thorvaldsen, Hilde Gustavsen og
Julie Nynes var også på besøk ved NAV
Forvaltning Bergen. Her ble vi tatt godt
imot av konstituert leder Inge Olav
Herfindal og plasstillitsvalgt Marit
Sivertsen. Marit sitter også i styret til
AVYO avd. Hordaland og er også vara
hovedverneombud i NAV Hordaland.
Øyvind Randmæl, Bjørn Greve og Geir Rune Folgerø
har gjort en kjempejobb som virkelig blir
satt pris på.
Hjelpemiddelsentralen
Hordaland
Det var Plasstillitsvalgt og styremedlem i
Hordaland, Bjørn Greve som tok imot
meg, Inger Krinnan og Liv Dragsten på
Hjelpemiddelsentralen i Hordaland.
AVYO er den største organisasjonen der
med 44 medlemmer av 111 ansatte.
Inge Olav Hefrindal og Marit Sivertsen
NAV Forvaltning Bergen er en stor
arbeidsplass med ca 180 årsverk. I tillegg
har NAV Hordaland en forvaltningsenhet
på Stord.
Vi fikk høre om utfordringene de har
hatt og til dels fremdeles har pga at
bygget de er i blir renovert mens de
arbeider der. Dette har medført at de
tidligere hadde ansatte som satt på 3
forskjellige lokasjoner i Bergen. Nå har
de fått samlet noen i C. Sundtsgate mens
resten sitter på Murhjørnet.
Vi var invitert til ledermøte med
direktøren, Geir Rune Folgerø og hans
avdelingsledere. Vi ble satt inn i
Hjelpemiddelsentralens organisering og
portefølje, fikk vite en del om de lokale
utfordringene. Vi fikk høre om
arbeidsmiljø og nærværsarbeid, her var
det gjort en god jobb av ledelse og
tillitsvalgt.
Vi ble vist rundt i lokalene og hilste på
mange av de ansatte. Det var en god
stemning ”på huset”.
Vi hadde lunsj med Geir Rune og Bjørn
før turen gikk videre. Vi synes det var
flott å få et møte med ledergruppen og
med Bjørn, dette var veldig bra!
NAV Åsane
Her ble vi mottatt av Inger Lise Træen og
vi fikk et møte med statlig leder ved
kontoret, Gerd Søreide.
Gerd og Inger Lise satte oss inn i
organiseringen av kontoret. NAV Åsane
betjener ca. 39000 innbyggere. Kontoret
er bemannet med 32 statlige ansatte og
48 kommunale. Kontoret har 2-delt
ledelse, og lederne er fornøyd med dette.
Det har vært en rekke
arbeidsmiljøutfordringer i kontoret og
det nevnes sjikane, trusler og vold,
nedbemanning, arbeidsbelastning,
kompetanse, grensesnitt NAV lokalt/
forvaltning/ spesialenheter, åpningstider
og ulike kulturer.
Det har vært jobbet mye med
nærværsarbeide og det har vært fokus på
mestring. En rekke sosiale tiltak er også
iverksatt.
Vi fikk en omvisning i de flotte
nyoppussede lokalene og hilste på noen
av de ansatte. Kontoret var stort og det
var god plass, med åpne landskap og
mange stillerom. Vi satte stor pris på at vi
fikk komme og sier takk til Inger Lise og
Gerd som sørget for at det ble et bra
besøk.
Vi fikk også høre om utfordringene de
har hatt for å nå resultatene sine, men nå
har de fått hjelp av kontinuerlig
forbedringsprosjektet og de har gode
erfaringer med dem nå.
Vi fikk også snakket om
medbestemmelse og ved Forvaltning
Bergen er innvolveringen god heldigvis.
Til slutt fikk vi en fin omvisning i
lokalene. Det var et hyggelig besøk og
det var veldig kjekt for oss å få komme
og se hvordan de arbeider. De ansatte
8 PROFILEN
Liv Dragsten, Øyvind Randmæl og Inger-Lise Træen
Unge – innenfor eller
utenfor arbeidslivet
Av Goran Scecik
Sammenligner vi med andre land i
Europa, med ungdomsledighet på opptil
40% hvor man allerede nå kan si at vi står
ovenfor en tapt generasjon kan man si at
vi er ganske bra stilt her hjemme. Ser vi
på arbeidsledigheten i Norge er det ikke
like ille, men det gjør ikke de problemene
vi møter mindre. Unge arbeidstakere er
en av den mest sårbare gruppen i
arbeidslivet med en arbeidsledighet som
er opptil tre ganger høyere enn i
befolkningen ellers.Tall fra Nav viser at
antall unge ledige nærmer seg nivået fra
2005. I august i år var 5,2 prosent av alle
ungdommer i alderen 20-24 år registrert
som helt arbeidsledige hos Nav. Det er en
økning på to prosent på bare et år.
Unge menn står for den største økningen
i arbeidsledigheten, men kvinner i samme
aldersgruppe rammes ikke like hardt,
men også her har arbeidsledigheten
steget mye siste året. Det viser seg også at
ungdom med en annen etnisk bakgrunn
er enda mer utsatt enn etniske norske
ungdommer med arbeidsledighetsnivå
som er opptil er tre ganger så høy som
ledigheten i befolkningen ellers. Dette er
tall som bør gi oss hodepine og noe tenke
grundig over. Hvordan vil det gå med
disse ungdommene i tiden fremover?
Hvor mange av disse vil bli stående
utenfor arbeidslivet? Hvilke
samfunnskonsekvenser vil dette resultere
i? Kan det være sånn at noen av disse
kanskje aldri vil oppleve hva et
inkluderende arbeidsliv betyr?
Alle snakker om inkluderende arbeidsliv,
men kanskje det er også på tide å snakke
om inkluderende skolegang også? Dagens
samfunn er i endring, Norge skal være et
kunnskapsbasert samfunn. Livslang læring
promoteres, og flere tar etter -og
videreutdanning.Aldri har så mange søkt
seg til høyere utdanning, og trenden vil
fortsette. Det kunnskapsbaserte
samfunnet er et samfunn hvor behovet
for mennesker kun med
grunnskoleutdanning minker, samtidig
som behovet for høyere utdanning øker.
Et frafall på 35 %, og enda høyere på
enkelte yrkesfaglige studieretninger og
problemer med å skaffe kvalifiserte
lærlingerplasser er med på å gi oss en
gruppe unge mennesker med store
problemer med å få innpass i dagens
arbeidsmarked. Økningen av søkere til
høyere utdanning, gjør også at mange
kommer senere ut i arbeidslivet enn
tidligere. Dette avdekker veldig godt hva
YS og YS Ung bør fortsatt jobbe med i
fremtiden.
Utdanning er en av de viktigste faktorene
som påvirker arbeidsledigheten. Jo lavere
utdanning, desto høyere sannsynlighet for
å bli stående utenfor arbeidsmarkedet. En
av årsakene til at elever faller fra
videregående utdanning er dårlig,
fraværende eller ufullstendig rådgivning.
Rådgivningstjenesten skal være en
prosess som gjør den enkelte elev i stand
til å ta de rette valgene.Tidligere og bedre
studierådgivning kan være med på i
større grad sikre at elever velger rett,
fullfører utdanningen, og stimulerer til å
ta de rette valgene i utdanningsløpet. Det
er satsing på å få flere og mer kvalifiserte
rådgivere der ute, og det hilser vi i YS Ung
velkommen. Flere veiledningstimer og
tidligere kjennskap til yrker og
arbeidslivet har vi også lenge etterlyst.
Det norske systemet er basert på skole
først og jobb etterpå, kanskje det er på
tide å se andre veier. I flere land finnes
det utdanningssystemer som gir mulighet
til å gå den andre veien, jobb først og
teoretisk utdanning etterpå, og for mange
ville dette være mer gunstig enn
utdanning gjennom det normale norske
systemet. En ting som ofte blir etterlyst er
mer praksis ved siden av skole, i form av
internship- ordninger. Det er hvert fall
ingen tvil om at til tross for alle
utdanningsreformene er ikke dagens
norske utdanningssystem fullkomment.
Kanskje må vi se på andre alternativer for
å sikre unge en vettug utdannelse og jobb.
Mange ungdommer har dårlig kunnskap
om arbeidslivet generelt, og ikke minst
faglige rettigheter, men også hvilke plikter
Gry Rogne og Goran Scecik.
de har og hva som forventes av dem som
arbeidstagere. Mer informasjon om dette
viktige temaet etterlyses i skolepensumet.
Ungdom som faller utenfor må møtes på
en annen måte enn «voksengruppa».
Ungdom som faller utenfor er utålmodige,
ofte mangler de nettverk og rollemodeller,
erkjennelsen sitter langt inne, og mange
har aldri hatt et arbeidsforhold.
Lavterskeltilbud med god individuell
oppfølging er viktig for motivasjonen,
og offentlige tiltak må være
tilpasningsdyktige og smidige slik at
ungdommen opplever mestring.
Det finnes absolutt prosjekter som gjør
det rette for ungdommene som sliter eller
allerede har falt i fra.To eksempler er
prosjektklassen på Notodden
videregående skole og jobben som gjøres
i Nav UngEtat i Kristiansand.To av disse
prosjektene har vi presenert på YS Ung
Forum tidligere denne høsten og kan
med rette påstå at de er norgesmestre i å
få ungdom tilbake i utdanning eller jobb.
De er store inspirasjonskilder til lignende
prosjekter rundt om i landet. «Desverre»
er slike tiltak gjerne avhengig av ildsjeler
som bruker mye mer en bare sin
arbeidsdag til å hjelpe de som har behov.
Slike prosjekter må over i system, slik at
det ikke skal være hvor du bor, eller
hvilken skole du tilhører, som avgjør om
du får den hjelpen du har behov for hvis
du er på vei til å falle utenfor. Er det ikke
kanskje også vår rolle å promotere disse
ildsjelene? For de tar ansvar.
Men hvilken forskjell kan vi som
arbeidstakerorganisasjon gjøre og hva kan
vi bidra med? God opplæring av
tillitsvalgte og skolering av unge i
rettigheter og plikter i arbeidslivet er en
ting, en annen er å påvirke politisk der
hvor beslutninger fattes. For på den
måten ser de unge der ute at vi som
politisk organ bryr oss også om dem.
Derfor er det arbeidet YS gjør for og blant
de unge så viktig.
9 PROFILEN
Leverandørutvikling
Av Gunnar Horn
Det ligger enorme muligheter å utnytte ”innkjøpsmuskelen”. NAV kjøper hjelpemidler for 2,6
milliarder i året - da gjelder det å gjøre det riktig!
Kanskje mer enn noe annet område er
hjelpemiddelområdet avhengig av å være
oppdatert og fremtidsrettet. Den
teknologiske utviklingen holder høyt
tempo - spesielt på elektronikk og IKT.
Brukernes mål på om
hjelpemiddelsystemet lykkes eller ikke
er dets evne til å tilby utlån av
hjelpemidler og tjenester knyttet til disse
som er relevant og som øker brukernes
opplevelse av verdighet og funksjonell
deltakelse i samfunnet.
Med verdighet og deltakelse som
kvalitetsmål - skal vi forholde oss passive
til teknologisk utvikling, og bare løpende
ta imot det leverandørene presenterer?
Eller skal vi være aktive i forhold til å
legge premisser, føringer og press på
leverandørindustrien, slik at vi får ledet
utviklingen i retning av det som tjener
brukere og samfunn best?
Vi har den styrken som skal til for å innta
en aktiv rolle, og det er akkurat det vårt
partnerskap i Nasjonalt program for
leverandørutvikling medvirker til.
Det er bred enighet om at vi går inn i
noen tiår der det er en hovedutfordring
å finne løsninger på utfordringer som
langt overstiger dem vi håndterer i dag.
Litt forenklet sagt må vi ”få til mer for
mindre”. For i det hele tatt å kunne møte
utfordringene knyttet til at vi blir en
eldre befolkning må vi finne nye
løsninger som gjør hver og en av oss mer
Forts. fra side 3
organisasjonen og ute i enhetene jeg har
besøkt. Vi gjør en veldig viktig jobb i NAV.
Bruker må settes i fokus i arbeidet vårt –
10 PROFILEN
selvhjulpne. Samfunnet vil ikke klare å
levere velferd og helse på dagens nivå
uten betydelig fornying og innovasjon
innenfor hjelpemiddelområdet og
organisering/arbeidsdeling. Det siste
handler ikke om teknologi, men om
hvorledes vi klarer å se helhetlig
tjenesteproduksjon i lys av brukerbehov
og hvorledes vi effektiviserer en
tjenesteproduksjon som eliminerer de
hindringer som oppstår i den sektorielle
ansvarsdelingen. La det bare være sagt, at
innovasjonen mot morgendagens
utfordringer ligger minst like mye i
organisering og hensiktsmessig
arbeidsdeling som i teknologisk
utvikling. Men NAVs partnerskap i
Leverandørutviklingsprogrammet
handler mest om det siste.
Leverandørutviklingsprogrammet ble
etablert i samarbeid mellom NHO og KS
1. januar i år, og skal leve i fem år. Idéen
ble født i 2009. Utgangspunktet var at de
samlede innkjøpene til offentlig sektor i
Norge utgjør mer enn 15% av brutto
nasjonalprodukt, og at dette gir unike
muligheter for å styre kravene til
leveranser til offentlig sektor inn mot de
store utfordringene vi har i
oppgaveløsningen. Det er mange
partnere med, og helsesektoren har vært
litt underrepresentert frem til nå. Det ser
ut til å endre seg i 2011, og med et
sterkere helseinnslag øker relevansen i
vårt partnerskap betraktelig.
i to strømmer. Den ene handler om å
utvikle anskaffelsesmetoder som i størst
mulig grad fokuserer på innovasjon og
nyskapning. Den andre dreier seg om å
gjennomføre reelle anskaffelser, men
med spesiell vekt på å utnytte
frihetsrommet som ligger i
anskaffelsesprosessen før
kravspesifikasjon skrives. Det er denne
aktiviteten som er mest synlig hos oss
for øyeblikket, og helt konkret jobber vi
nå med anskaffelsen for hjelpemidler
innen hørsel, kommunikasjon og
varsling. Vi kaller det en
”pilotanskaffelse”. Det begrepet
indikerer at vi gjør noe nytt og
annerledes.
Det nye og det som er litt annerledes
enn den praksisen vi normalt følger ved
anskaffelser er at vi bruker vesentlig mer
ressurser i forkant av kravspesifiseringen
enn vanlig. Vi studerer og analyserer
behov hos alle interessenter - alt fra
spesifikke brukere til leverandører,
kommunehelsetjeneste og
brukerorganisasjoner. Vi går grundig inn
i leverandørenes ”fremtidsbilder” for å
sikre at vi forstår de store trekkene ved
teknologiutviklingen fremover, og vi
sikrer at anskaffelsen bygges over
hovedprinsipper som gjør at resultatet
ender i bedre. Bedre i denne
sammenhengen er, som jeg skrev i
innledningen, at brukernes opplevelse av
verdighet og funksjonell deltakelse i
samfunnet blir bedre.
Leverandørutviklingsprogrammet jobber
det er da vi lykkes. Vi har IKT-systemer
med utfordringer, og det er derfor ekstra
viktig med økt brukerfokus, og sammen
jobbe med omdømmet vårt.
Hvis vi alle kan bli litt bedre enn i går, har
vi en fantastisk utviklingskraft. Jeg ønsker
vi skal få en positivitet inn i arbeidet vårt,
og ønske om at andre lykkes.
Dette får vi til sammen, og vi kan ta en
god og velfortjent juleferie. Jeg ønsker
alle en riktig god jul!
Medlemsmøte
AVYO Sør-Trøndelag 15.11.10
v/Liv Dragsten og Anne Skårsmoen, AVYO Sør-Trøndelag
Styret i AVYO Sør-Trøndelag inviterte til medlemsmøte og hadde ulike temaer på programmet.
Nestleder Øyvind H Randmæl deltok fra AVYO sentralt.
Programmet for dagen var:
• Leder Hilde startet med en kort
orientering fra høstens 2.3.3 og 2.3.4
forhandlinger.
• leder Hilde og ptv på HMS Gunnhild
Løkken orienterte om tolketjenesten
ved HMS i Sør-Trøndelag:
Tolketjenesten er i 2010 omorganisert
slik at tjenesten nå ikke lenger har
breddekompetanse men nå er
spesialisert på felt ut ifra livets faser.
• Neste post på programmet var ny IA
avtale, det ble presentert en
kortversjon fra YS Tillitsvalgtkonferanse,
der flere av styrets medlemmer og
noen ptv deltok.
• kasserer Bjørg orienterte fra AMU i
Sør-Trøndelag der hun er
ansatterepresentant.
• Liv hadde en gjennomgang av
medarbeidersamtalen. Innhold i
denne, forberedelser, registrering på
kompetanse@nav mm.
• Fra AVYO sentralt hadde vi besøk av
Øyvind og han snakket om HKI
Anne, Rune og Marit som refererer fra YS IA konferanse.
undersøkelsen,
Kontaktsenterstrategien, NAV framover
med presentasjon av
Ekspertutredningen, Spesialisering og
tilslutt litt om HELFO der vi på
landsbasis totalt har 180 medlemmer.
Medlemsmøtet ble avsluttet med middag
på Krambua.
Over 40 medlemmer fra til sammen 13
enheter hadde anledning til å komme på
medlemsmøtet. Styret takker for godt
oppmøte og engasjement på
medlemsmøtet.
Styret med Marit, Bjørg, Bodil og Rune i første rekke og Hilde,
Anne og Liv bak.
11 PROFILEN
Med livet som innsats
Tekst: Laila Ottesen
Foto: Arve Solberg og Kent Haugen
”Dere må snu! Det er for farlig å fortsette”, ropte de til oss. Storrondens lumske høsthumør
kjente vi til, men snu, nei, det kom ikke på tale. Plutselig mistet jeg fotfestet og skled nedover den isbelagte fjellsida. Faen, faen sa jeg til meg selv, mens jeg fortvilt forsøkte å klore
meg fast. Det er kanskje en overdrivelse å påstå at livet mitt passerte i revy. Selv velger jeg
å tro at det kun var et tidsspørsmål før bruddstykker av mitt 36-årige liv skulle vise seg
på mitt indre lerret.
I virkelighetens verden var det kanskje
ikke fullt så dramatisk som jeg opplevde
det, men jeg må ærlig innrømme at turen
opp til Storronden var i overkant mer
strabasiøs enn det jeg hadde forestilt meg.
Jubel
Tre av AVYOS medlemmer:Arne BakkenBerg,Arve Solberg og Laila Ottesen i
Nord-Trøndelag krabbet de siste 100
høydemeterne før de nådde toppen av
Storronden 2138 m.o.h.Tåke gjorde at
sikten var dårlig og steinene hadde en
vakker glasur av is oppe i tåkehavet. Det
var som å gå på en skøytebane. For ikke å
slå seg eller skli ned fra fjellet var det
nødvendig å krabbe den siste etappen,
som var på rundt 800 meter. Omsider
nådde trioen toppen og innsatsen ble
markert med øredøvende jubel. ”En herlig
måte å feire 49-årsdagen på”, sa Arve
Solberg tilfreds.
gjennomgangen av oppgavene kom vi
fram til at den enkelte må komme med
konkrete eksempler på det
vedkommende måtte ha å bidra med.
Tidligere fylkestillitsvalgt Rune Amdal,
som nå har permisjon, gjennomgikk på
sin side det nye personalreglementet med fokus på tilsettingsprosessen.
Vår turleder
Arne Bakken-Berg, som til daglig er
gjeldsrådgiver i Nærøy og oppvokst i
Folldal, er kjentmann i Rondane. På en
kunnskapsrik og lett underholdende måte
guidet han oss på bussturen nedover
Drivdalen og fram til Mysuseter hvor vi
bodde. I tillegg var han turleder for to
dagsturer. Den første dagen kjørte vi buss
inntil Spranget, og derfra tok vi oss
innover på sykkel til Rondvassbu og
videre opp på Storronden.
På dag to ble turen lagt opp til å gå fra
Høvringen til Smuksjøseter. Det var flere
som fikk testet sine grenser, siden det var
en tur på 15 kilometer og ingen
muligheter til å snu.Vi måtte gå i et jamt
tempo slik at vi klarte å få med oss alle til
mål. Landskapet og vegetasjon rundt Peer
Gynt hytta imponerte oss alle, og til alles
store tilfredshet tok vi oss tid til en aldri
så liten rast med herlige vafler på Peer
Gynt hytta.
Samhold
I en pause lærte Arne oss hvordan
fjellvandrere med respekt for seg selv skal
snøre sine sko før man skal gå oppover i
fjellet. Knepet er nemlig å unngå å snøre
helt opp slik at man unngår gnaging på
ankelen, mens på turen nedover må man
stramme helt opp for å få nødvendig
støtte.
Ut på kveldene møttes vi til felles middag
og hygge. Praten gikk løst selv om mange
ikke hadde møttes før. Å dele opplevelser
styrker samholdet og trivselen. Derfor ser
jeg allerede nå fram til neste tur, som er
planlagt gjennomført i løpet av 2012.
Reglement og lønn
Da vi planla ”Camp-Rondane” var det
avgjørende for oss å samle medlemmene
til en uforglemmelig tur med
engasjerende tema og gode opplevelser. I
høstprakt skulle vi oppleve noen herlige
dager i Rondane.
Faglig sett jobbet vi med spørsmål rundt
lønn og lønnsforhandlinger. I grupper
jobbet vi med å skrive lønnskrav i
forhold til årets kriterier. I
12 PROFILEN
Fremste rekke fra venstre, Sissel Aavik, Guri Haugdahl, Brita M. B. Molde, Ellen Hjelde,
Marit Fikse, Marit S. Andersen Andre rekke fra venstre, Mona Akselvoll, Arve Solberg,
Hilde R. Rønningen og Nina Bakken Bye.
Buskerud medlemmer samlet til
temadag og julelunsj
Av Liv Turid Sognebro og Berit Espe
Det var en flott vinterdag sist i november at 41 medlemmer var samlet på Sole hotell ved
Krøderen. Det var tydelig at programmet hadde fenget medlemmene. Her kom både
tillitsvalgte, gamle og nye medlemmer, ansatte i tolketjenesten og noen NAV ledere som
selvfølgelig også var AVYO medlemmer.
Vi var så heldig å ha Vanja Thorvaldsen
med oss denne dagen.
Program for dagen var: Ny IA avtale
Innhold og betydning
Tillitsvalgtes rolle
Arbeidslivssentrenes rolle, ansvar og
hovedoppgaver
resultatet fra valget på fylkestillitsvalgt og
to vara. Berit Espe fortsetter et år til. 1.
vara ble Ingeborg Krokstad fra NAV Øvre
Eiker og 2. vara ble Anne-Lise Marstein fra
NAV Kongsberg.
Liv Turid informerte også om den
planlagte medlemsturen til Edinburgh i
april. Stemning for å arrangere turen var
overraskende stor til tross for en nokså
høy egenandel.
Lang julelunsj
Vanja Thorvaldsen
NOU 2010:5 Aktiv deltakelse,
likeverd og inkludering – et
helhetlig hjelpemiddeltilbud
Ny organisering av hjelpemiddelsentralen
Hvorfor fornye tolketjenesten?
Hvordan jobber AVYO i forhold til tolkene
Generell info fra AVYO
Anne-Lise Marstein ga oss en orientering
om høstens lokale forhandlinger.
Forhandlingsutvalget var veldig fornøyd
med oppnådd resultat.
Arve Smehaugen,AVYO sin tillitsvalgt på
Arbeidslivssentret, hadde et vel forberet
innlegg med gode presentasjoner, om IA
avtalen.
Etter den sedvanlige informasjonen og
presentasjonen informerte Liv Turid om
Delmålene fra tidligere IA -avtaler
videreføres:
Inger H. Brennecke og Berit Espe
– Reduksjon av sykefraværet med 20 %, i
forhold til nivået i andre kvartal 2001.
Dette innebærer at sykefraværet på
nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 %
– Økt sysselsetting av personer med
redusert funksjonsevne
– Yrkesaktivitet etter fylte 50år, forlenges
med seks måneder.
– En IA -avtale forplikter arbeidsgiver og
ansatte til systematisk samarbeid for å
oppnå mer inkluderende
arbeidsplasser
– Engasjement, langsiktighet og
systematisk samarbeid på
arbeidsplassen
– Bred medvirkning fra ansatte i de
utvalg virksomheten har i HMS/ IA arbeid
– Arbeidsgiver skal sørge for at ledelse
og tillitsvalgte har kompetanse i å
utføre HMS/ IA - arbeidet
– Det skal fastsettes og følges opp
konkrete aktivitets- og resultatmål i
sykefraværsarbeidet på
virksomhetsnivå
– Minst to møter i året mellom ledelse og
tillitsvalgte hvor IA -arbeid er eneste
tema
Forts. side 17
13 PROFILEN
Medlemstur til Dublin – september
– avdeling Hedmark og Oppland
Av Asle Hovdet
Tidlig om morgenen søndag 12. september reiste 43 deltakere med fly fra Oslo lufthavn
Gardermoen – med reisemål Dublin.
Mandag 13. september var satt av til
fagdag.Vi gjennomgikk en rekke tema:
• Eva Nodeland fra NAV
Hjelpemiddelsentral Hedmark foredro
om hjelpemiddelsystemet og
presenterte oppbygging og
organisering av hjelpemiddelsentralen i
Hedmark. Hun orienterte også om
høring vedrørende NOU 2010:5, om
aktiv deltakelse, likeverd og
inkludering, som er en innstilling fra et
utvalg som har gjennomgått
forvaltning, organisering og
finansiering på hjelpemiddelområdet.
Ifølge Arbeidsdepartementet var
hovedmålet med utredningen å få
vurdert mulige langsiktige grep som
kan gi varige og effektive kvalitets- og
kompetanseforbedringer i systemet
for formidling og forvaltning av
hjelpemidler. Det innebærer blant
annet økt satsning tilknyttet
arbeidslivet. Det ble åpnet for
diskusjoner omkring hvilke
konsekvenser en eventuell ny ordning
vil få for hjelpemiddelsentralene, NAV
kontorene og arbeidslivssentrene.
• Nina Olsby fra Hjelpemiddelsentral
Oppland ga en kort orientering om
mulighet for hjelpemidler til
gårdbrukere og selvstendig
næringsdrivende, samt at hun gjorde
oss oppmerksom på ”Vedlegg 1 til
hovednummer 30 – Fullmaktsoversikt”.
• Kjersti Telle fra NAV Pensjon ga en kort
orientering om pensjonsprogrammet,
Pesys og NAV Pensjon.
• Jan Erik Olsen fra NAV AA-registeret ga
en kort orientering om hva AAregisteret jobber med.
• Anita Bråten fra NAV Kontaktsenter
Hedmark ga en kort orientering om
hvordan kontaktsenteret jobber.
14 PROFILEN
• Etter et gruppearbeid framkom det
synspunkter om lokale
lønnforhandlinger og lønnspolitikk.Vi
gjennomgikk presentasjon om
lønnsforhandlingsprosessen og
dokument for lønnspolitikk i hhv.
Hedmark og Oppland. Det ble avklart
at spesialenhetene hadde egen
lønnspolitikk.
Etter litt hvile om ettermiddagen, fraktet
en transferbuss oss ut av Dublin-by til ”ut
på landet”. En busstur på smale og
svingete veier var en opplevelse i seg selv.
Målet for kvelden var ”Hooley night at
Johnnie Fox’s Pub”. Dette var en irsk
aften på en gammel irsk pub.
Under middagen ble det spilt irsk
tradisjonsmusikk og det ble danset
riverdance.
Tilfeldigvis ble hhv. fungerende leder og
reiseleder utvalgt til å være med på
scenen sammen med de profesjonelle
danserne. Se på bildene hvor stolte de ble
etter at diplomer ble utdelt!
Om formiddagen tirsdag 14. september
fullførte vi fagdagen med de temaer som
vi ikke fikk tid til dagen før:
• Presentasjoner om ny IA-avtale ble
gjennomgått. Det ble spesielt lagt vekt
på endring og om de tillitsvalgte sin
rolle i.f.t. IA-avtalen.Vi kom også inn på
at de tillitsvalgte har en viktig rolle å
bringe videre bekymringsmeldinger
om trusler og vold. Noen deltakere
orienterte om hvordan
trusselsituasjoner blir håndtert på den
enkelte enhet.
• Presentasjoner av ”Ekspertgruppas
sluttrapport” ble gjennomgått.
Ekspertgruppa hadde avgitt rapport
om forholdet mellom NAV-kontor og
forvaltningsenheter.
Høringsinnspill fra AVYO-sekretariat ble
gjennomgått. Det framkom bekymring
fra deltakerne om at spesialisering kan
føre til nedbemanning i NAV og at
veiledere/saksbehandlere ikke får sett
flere saker/ytelser i.f.t. hverandre, som
videre kan føre til feilutbetalinger.
• Til slutt tok vi opp om hvordan
høringer bør behandles i AVYO avd.
Hedmark og Oppland. Det framkom
forslag om at høringsforslag bør
videresendes til dem som kan være
aktuelle for å gi innspill, der det bør
jobbes aktivt med høringsinnspill i
Samling for tillitsvalgte
i AVYO – Vestfold
I slutten av september var det samling for tillitsvalgte i Vestfold. Turen gikk til London og
de tillitsvalgte brukte en stor del av helgen til reisen. Det faglige innholdet var knyttet til
plasstillitsvalgtes rolle og verneombudenes arbeid. I tillegg var en sosial sammensveisning
av gjengen en sentral del av helgens program.
Inspirerte tillitsvalgte i Vestfold
Forts. fra side 14
medlemsmøte på arbeidsplassen. Det
framkom forslag om at høringsforlag
ikke trenger å bli videresendt til
spesialenhetene, da plasstillitsvalgte
der får meldinger om høringer fra sine
hovedtillitsvalgte.
På ettermiddagen var det tid for å reise
hjem. Det ble en lang reise, med
mellomlanding på Kastrup (København).
Vi kom fram til Oslo lufthavn ved midnatt.
Deretter dro deltakerne hjem til seg selv.
15 PROFILEN
Høringen om NOU 2010:5
Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering
– et helhetlig hjelpemiddeltilbud
v/ Per Jørgen Halvorsen
Et av forslagene i NOU’en om hjelpemiddelområdet er at ansvaret for basishjelpemidler
overføres fra NAV til kommunene. AVYO går i sin høringsuttalelse imot dette forslaget. Vi er
imidlertid positive til et kompetanseløft på hjelpemiddelområdet, og til styrking av
kompetansemiljøer i NAV.
• Dårligere brukertilgjengelighet: bruker
må henvende seg flere steder
• Svakere rettssikkerhet: risiko for at
bruker ikke får nødvendig
hjelpemiddel på grunn av dårlig
kommuneøkonomi
• Bruker kan bli ”kasteball” mellom
mange parter
• Det vil bli et mindre helhetlig
hjelpemiddeltilbud
Arbeidsdepartementet satt ned et utvalg i
april 08 for å foreta en helhetlig
gjennomgang av forvaltning, organisering
og finansiering på hjelpemiddelområdet.
Hovedformålet var å få en vurdering av
mulige langsiktige grep som kan gi varige
og effektive kvalitets- og
kompetanseforbedringer i systemet for
formidling og forvaltning av hjelpemidler.
AVYO ga sin høringsuttalelse til YS den
8.10.10, og som YS hovedsakelig har
”kopiert” i sin uttalelse til departementet.
Her er et sammendrag av AVYO’s
synspunkter til noen av forslagene i
NOU’en:
16 PROFILEN
Forslag om økt kommunalt ansvar
for basishjelpemidler i dagliglivet:
Det foreslås et såkalt
sektoransvarsprinsipp, slik at ansvaret for
basishjelpemidler, inkludert pleie- og
omsorgshjelpemidler, overføres til
kommunene. NAV skal fortsatt ha ansvar
for å gjennomføre anskaffelsesprosessen
og avtaleinngåelse med leverandørene,
forutsatt at kommunene ønsker det.
AVYO er uenig i forslaget om å overføre
ansvaret for basishjelpemidler til
kommunene.
Slik fragmentering av ansvaret for
hjelpemidler har etter vårt syn en rekke
negative konsekvenser:
Forslag om å opprette et
rådgivende ekspertorgan:
Utvalget foreslår å opprette et rådgivende,
bredt sammensatt ekspertorgan som skal
bistå til beslutningsgrunnlaget:
- når et hjelpemiddel bør vurderes som
et basishjelpemiddel
- når et hjelpemiddel ikke lenger bør
anses som et hjelpemiddel som er det
offentliges ansvar
- når eventuelle nye produkter bør anses
som hjelpemidler
AVYO mener det er lite hensiktsmessig å
opprette et eget rådgivende ekspertorgan,
som dessuten blir mer komplekst og
åpenbart mer ressurskrevende.
Vurderingen av hva som er hjelpemiddel
og hva som er forbruksgode bør gjøres av
NAV i samråd med sentralt brukerutvalg,
som bør videreutvikles.
Behov for kompetanseløft og
sterkere kompetansemiljøer:
Det foreslås at det skal utarbeides en
nasjonal strategi for kompetanse,
forskning og innovasjon for hjelpemidler.
Videre understrekes betydningen av gode
samordnings- og samhandlingsformer
innad i NAV, slik at hjelpemiddel-
sentralenes kompetanse om hjelpemidler
og tilrettelegging inngår i brukerrettede
prosesser. Både NAV-kontorene og
arbeidslivssentrene må ha en viss
basiskompetanse om fagfeltet
hjelpemidler og tilrettelegging til
arbeidsliv.
AVYO ser positivt på forslaget om
kompetanseløft på hjelpemiddelområdet,
styrking av hjelpemiddelsentralene som
ressurs- og kompetansemiljø, og økt fokus
på arbeidsrettede hjelpemidler og
virkemidler i NAV’s førstelinje, slik at den
har en viss basiskompetanse om fagfeltet.
Dette er i helt tråd med NAV-intensjonen,
og vi ser det som viktig og nødvendig at
disse forslagene gjennomføres..
Økonomiske og administrative
konsekvenser:
Det anslås at overføring av ansvar og
oppgaver til kommunene vil føre til
behov for nye stillinger på 860 – 1290
årsverk, i tillegg til investering i
infrastruktur.
AVYO mener at de totale økonomiske
konsekvensene for samfunnet, både for
kommuner og stat, ikke er tilstrekkelig
utredet i NOU’en. Vi antar likevel at
totale kostnader vil kunne bli betydelig
større hvis ansvaret for basishjelpemidler
overføres fra NAV til kommunene.
Utvalget mener ansvarsoverføring til
kommunene vil frigjøre ressurser i NAV
til å ta et utvidet ansvar for oppfølging av
brukere av hjelpemidler med
sammensatte og komplekse behov.
AVYO er helt enig i, og forutsetter, at
eventuelt frigjorte ressurser må brukes til
NAV’s oppfølging av brukere av
hjelpemidler med sammensatte behov. Vi
er likevel redd for at slik overføring kan
føre til et betydelig nedtrekk av stillinger i
NAV, selv om det ikke framgår klart av
utredningen.
Utvalget har ikke beregnet om økt satsing
på hjelpemidler og tilrettelegging i
arbeidslivet vil utløse merbehov for
utgiftsdekning.
AVYO mener disse konsekvensene er for
dårlig utredet i rapporten, der det eneste
konkrete er en antydning av eventuell
ressursoverføring fra andre områder i
NAV. Vi er helt uenig i at kompetanseløftet
og økt ansvar for arbeidsrettede
hjelpemidler/virkemidler i førstelinjen kan
løses ved interne ressursrokkeringer, og
mener det er helt nødvendig med ekstra
ressurstilførsel til NAV.
Forts. fra side 9
– Virksomheten skal åpne for utprøving
av personer med avklart behov. Dette
forutsetter bistand fra NAV.
De snakket også litt om tettere og
tidligere oppfølging av sykmeldte.
Lovendring er foreslått fra 1. juli 2011
Oppfølgingsplan skal utarbeides av
arbeidsgiver i samarbeid med
arbeidstaker og sendes den sykmeldte
innen 4 uker.
Dialogmøte 1: Skal holdes senest innen 7
uker. Møtet krever god planlegging da
den sykmeldte og Bedriftshelsetjenesten
skal delta.
Tillitsvalgt og verneombud derimot kan
delta.
Dialogmøte 2: Skal holdes senest innen 26
uker.
NAV, arbeidstilsynet, arbeidsgiver eller
sykmelder kan ta initiativ til å ha møte
tidligere.
Tiltak på arbeidsplassen skal iverksettes
tidligere.
Det kan avholdes et dialogmøte 3
Ordningen med aktiv sykmelding avvikles
1. juli 2011
Det ble også snakket om tillitsvalgtes
forpliktelser i henhold til
samarbeidsavtalen:
– De tillitsvalgte må tilegne seg
nødvendig kunnskap om HMS - og IA
-arbeid sammen med arbeidsgiver og
verneombud.
– De skal gjennom medvirkning og
samarbeid med ledelsen bidra aktivt i
utformingen av virksomhetens planer,
målsettinger og rutiner i IA –arbeidet.
– Delta i dialogmøter hvis den ansatte
ønsker det.
Arve oppsummerte kjernepunktene i nye
samarbeidsavtalen:
1. IA -arbeidet skal være en integrert del
av virksomhetens systematiske og
forebyggende HMS –arbeid.
2. Mål og handlingsplaner for IA -arbeidet
skal være tilpasset virksomhetens
utfordringer.
3. Arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er
likeverdige avtaleparter ut fra sine
respektive roller.
4. Målrettet partssamarbeid for å oppnå
en mer inkluderende arbeidsplass.
– Arbeidsgiver skal sørge for et godt,
inkluderende arbeidsmiljø i tett
dialog med tillitsvalgte, verneombud
og øvrige ansatte osv.
– Tillitsvalgte skal gjennom
medvirkning og samarbeid med
ledelsen bidra aktivt i utformingen
av virksomhetens IA -planer,
målsettinger og rutiner.
Vi hadde en lang julelunsj med nydelig
varm og kald julemat i alle varianter med
tilhørende dessertbord.
Etter den gode maten måtte vi ha litt
aktivitet og sammen med vårt medlem i
AMU Buskerud, Inger Helene Brennecke
gav Vanja oss en oppgave.Vi ble delt inn i
seks grupper i tillegg til at styret i AVYO
Buskerud var en egen gruppe.Vi skulle i
hver gruppe diskutere ”Et AVYO for alle”
Hva er bra og hva skal vi gjøre mer av?
Her fikk vi mange gode innspill som
styret vil ta med seg i det videre arbeidet.
Den siste timen snakket Vanja litt om
tolketjenesten:
Hvorfor fornye tolketjenesten?
Hvordan jobber AVYO i forhold til
tolkene.
De fremmøtte tolkene hadde en del
spørsmål da tjenesten i likhet med
hjelpemiddelsentralen er i en
omleggingsfase. Noe av dette fikk de svar
på, men de hadde nok håpet på litt mer
detaljert informasjon.
Tilslutt kom Vanja med en mer generell
info om AVYO.
Fylkestillitsvalgt Berit Espe oppsummerte
dagen.
Det hadde vært en flott dag med gode
innlegg, en meget aktiv forsamling.
Vi opplevde at medlemmene våre var
fornøyde. De hadde fått en annerledes
dag med sosialt samvær, aktuelle tema og
god mat.
Alle ble ønsket velkommen tilbake til Sole
17. februar til årsmøte med temadag.YSstat leder Pål N.Arnesen vil da delta
sammen med oss.
Styret i AVYO Buskerud ønsker alle våre
medlemmer og samarbeidspartnere en
god jul og et godt og spennende nytt år.
17 PROFILEN
NAV Klageinstans
Av Vidar Håland, AVYO-medlem og hovedverneombud i NAV Klageinstans
For NAV Klageinstans har 2010 vært et år som har vært preget av økt saksinngang,
sannsynligvis litt på grunn av at situasjonen begynner å normaliseres i etaten for øvrig.
Dette medfører at klagesakene kommer litt raskere over til oss. I tillegg til saksproduksjon,
har vi fått et stadig økende antall henvendelser om faglig veiledning fra våre kollegaer
rundt omkring i NAV. Mitt inntrykk er at saksbehandlerne i NAV Klageinstans synes det er
veldig kjekt å få denne typen henvendelser og på denne måten få anledning til å bistå
direkte med faglig påfyll der det er behov for det. Dette medfører også at vi blir stilt overfor
mange kløktige problemstillinger som det i noen tilfeller ikke finnes umiddelbare svar på i
gjeldende retningslinjer.
vi i NAV Klageinstans at sykefraværet, og
da særlig korttidsfraværet, akselererte i
løpet av 2009 slik at vi ved slutten av
året passerte over 9 %. I noen enheter
var det til og med tosifrede prosenttall.
Dette var en svært ubehaglig situasjon
for alle parter. Både ledere, tillitsvalgte og
verneombud var enige om at noe måtte
gjøres. En erkjennelsesprosess startet og
man stilte seg spørsmål som: Hvem / hva
/ hvordan påvirkes sykefraværet vårt?
Hvor høyt ”må” vårt sykefravær være?
Hvem er det som er borte fra jobb hos
oss? Hvordan kan vi oppnå sykenærvær?
Vidar Håland
Arbeidsmiljø har vært på dagsorden i
NAV det siste året. Arbeidstilsynets
snusing i NAVs indre liv har gitt oss en
anledning til å starte en prosess for å
bedre arbeidsmiljøet. Hos oss i NAV
Klageinstans opplever jeg som
hovedverneombud at vi har hatt gode
prosesser i etterkant av
arbeidsmiljøundersøkelsen. Våre
erfaringer tilsier at det er avgjørende at
nærværsarbeid og sykefraværstall er på
dagsorden i ledermøter, MBA-møter og
AMU-møter. I tillegg er det selvsagt viktig
at det er høy bevissthet rundt disse
faktorene i medarbeidergruppene.
Viktigst er nok lederfokus, men så lenge
førstnevnte er på plass, vil det være mye
lettere for andre sentrale aktører, f.eks.
verneombudene å utføre sin rolle.
Parallelt med denne prosessen opplevde
18 PROFILEN
Det ble tidlig på nyåret arrangert en
fellessamling for alle enhetsledere,
tillitsvalgte og verneombud, hvor
utfordringer og tiltak ble diskutert. Som
følge av dette har vi i NAV Klageinstans
utarbeidet en ny og forenklet
sykefraværsrutine. Denne rutinen går på
enkle prinsipper som at man alltid skal
ta kontakt med leder fra første stund.
Leder skal på sin side gå gjennom en fast
liste spørsmål som følger av rutinen. Det
skal blant annet stilles spørsmål om det
er noe vedkommende kan gjøre,
eventuelt om noe kan gjøres dersom
arbeidet tilrettelegges i form av
forskjøvet/kortere arbeidstid eller at det
arbeides med redusert tempo. Dersom
det skapes en gjensidig aksept for at
medarbeideren kan yte noe, men ikke
klarer å yte fullt, vil det være lettere for
medarbeidere å kunne stille opp f.eks.
en halv dag eller gå på ”halv maskin” en
hel dag. I noen tilfeller har også
hjemmearbeid vært benyttet med godt
resultat både for arbeidsgiver og
arbeidstaker. Videre kan det at man må
ringe sin leder, versus f.eks. å sende SMS,
eller legge igjen beskjed på sentralbord,
bidra til at terskelen for å velge å bli
hjemme blir noe høyere. Dette handler
ikke om manglende tillit til
medarbeidere, men at de fleste nok vil
gå en ekstra runde med seg selv om
hvorvidt man må være hjemme ut fra sin
situasjon.
I løpet av våren reiste arbeidsgiver ved
direktør rundt i alle enheter og avholdt
såkalte nærværsdager. Her har temaet
vært gjennomgang av ny
sykefraværsrutine, forebygging, fokus på
nærværsfaktorer og muligheter for
tilrettelegging. Det faktum at
arbeidsgiver har reist rundt og hatt slik
åpen diskusjon med de ansatte, ser jeg
som et av forholdene som nå gjør at
mange nok har fått økt bevissthet rundt,
og at det er skapt en aksept for, at man
kan gå på jobb selv om man ikke føler at
formen er 100 %. I ettertid av samlingene
hørte jeg i gangene at noen sa, ”I dag har
jeg en nærværsdag”, hvilket jeg synes var
en glimrende måte å si det på.
Et annet område vi har iverksatt tiltak i
forhold til, er at enhetene våre fram til
2009 fikk krav om å behandle faktiske
innkommende saker, mer eller mindre
uavhengig av hvor mange saker som
kom inn til enheten. Vi så at særlig noen
enheter hadde uforholdsmessig mange
flere saker enn andre, sett hen til
ressursene i enheten. Det var også i disse
enhetene at sykefraværet var høyest.
Arbeidsgiver iverksatte konkrete tiltak i
Gjenvalgt som YS-leder
Tore Eugen Kvalheim er enstemmig gjenvalgt som YS-leder. Jorunn Berland er valgt som ny 1.
nestleder og Inger Lise Rasmussen som ny 2. nestleder.
Inger Lise Rasmussen, Tore Eugen Kvalheim og Jorunn Berland.
Inger H. Krinnan og Børre Steiro i konsentrert positur under
YS-konferansen.
YS-konferansen samlet.
form av belastningsutjevning.Ting ble
snudd opp ned og sakene i NAV
Klageinstans blir nå mer jevnt fordelt på
alle enheter ut fra ressurssituasjonen.
Våre enheter har blitt likere og det er
kompetanse til å behandle saker i flere
enheter uten å være bundet av geografi. I
dag har også enhver medarbeider sin
faste produksjonsavtale som er
individuelt tilpasset. Dette gir den
enkelte en mer oversiktlig hverdag og
mulighet til å disponere arbeidstiden.
Produksjonskravet kan og må tilpasses
underveis ut fra endringer i
forutsetningene som ligger til grunn for
avtalen, men er en grei rød tråd i
arbeidshverdagen.
Omtrent samtidig som prosessene i
enhetene ble kjørt, falt sykefraværet i alle
enheter. Sommeren 2010 var
sykefraværet sunket under 3 %, som bør
være et mer normalt fravær for oss som
spesialenhet. Uansett hva som er årsaken
til reduksjonen i fraværet, er det et
uomtvistet faktum at det er positivt for
arbeidsmiljøet at vi er flest mulig på
jobb. Høsten 2010 ble vi også nominert
til årets arbeidsmiljøpris i NAV og kom
med blant finalistene. Dette synes vi
selvsagt er kjempehyggelig og viser at
målrettet arbeid og resultater blir lagt
merke til av andre enn oss selv.
Ønsker alle en God Julehøytid og et
Godt Nyttår.
19 PROFILEN
YS Arbeidslivsbarometer 2010:
Et godt arbeidsliv for de fleste, men ikke for alle
YS Arbeidslivsbarometer 2010 viser at 600.000 arbeidstakere er usikre på sin fremtidige
arbeidslivstilknytning. 300.000 jobber i en ekskluderende arbeidskultur. – Dette er en
tikkende bombe som partene i arbeidslivet må ta et felles ansvar for, understreker YS-leder
Tore Eugen Kvalheim i.
Sigtona Halrynjo
Arbeidslivsbarometeret behandler fem
temaområder:
• Fagforeningenes legitimitet
• Oppslutning om kollektiv
lønnsdannelse
• Arbeidsvilkår, stress og mestring
• Likestilt deltakelse
• Trygghet og tilknytning til arbeidslivet
I tillegg har Arbeidslivsbarometeret for
2010 har et spesielt fokus på temaet
Inkluderende Arbeidsliv.
Hovedfunn:
• Fagforeningenes legitimitet er sterk.
Det er ikke tegn til at denne
legitimiteten svekkes.
• Oppslutningen om kollektiv
lønnsdannelse er sterk. Bonusbasert
lønnsfastsettelse har redusert
tilslutning.
• Arbeidsforholdene vurderes som noe
bedre enn i 2009. Flere har selvstendig
arbeid og færre har hardt fysisk arbeid.
• Likestilt deltakelse er svakt forbedret.
Inntektsforskjellene og fordelingen av
det ulønnede arbeidet mellom kvinner
og menn er fortsatt store.
• Tryggheten i arbeidslivet øker, mens
mange er usikre på tilknytningen.
De faktorene som skiller i norsk
20 PROFILEN
Arild H. Steen
arbeidsliv er utdanning og inntekt. Det
går et tydelig skille ved 400.000 kr i
årsinntekt, og mellom arbeidstakere med
høyere utdanning eller ikke. I mange
sammenhenger gir det derfor en bedre
forståelse å snakke om fire norske
arbeidsliv, sa Arild H. Steen i
Arbeidsforskningsinstituttet i sin
presentasjon av funnene i årets
barometer.
Men mange kvinner jobber deltid, og
dobbelt så mange menn som kvinner
tjener over 400.000 kr, sa Halrynjo.
Rapporten viser også at norske
arbeidstakere ønsker likestilling, både
hjemme og på jobb. Likevel viser
rapporten store kjønnsforskjeller når det
gjelder praksis. Både kvinner og menn
svarer at mor tar mest ansvar for barn,
hus og hjem.
Når resultatene brytes ned på grupper
med utgangspunkt i inntekts- og
utdanningsnivå fremtrer et mer
sammensatt bilde.
Blant annet fremgår det tydelig at
arbeidstakere uten høyere utdanning og
med inntekt under 400.000 opplever
større bekymring knyttet til egen helse
og usikkerhet i forhold til fremtidig
tilknytning til arbeidslivet.
De gruppene som tjener minst er de
som opplever minst verdsetting og
mulighet til videreutvikling av
kompetanse.
Godt arbeidsliv for de
fleste
Deltid
Det innebærer at 300.000 arbeidstakere
oppfatter forhold på arbeidsplassen på
en måte som gjør at arbeidsplasskulturen
fremstår ekskluderende.
Det er stor forskjell mellom ulike
AFI-forsker Sigtona Halrynjo trakk blant
annet også frem at Norge har høy
kvinnelig sysselsetting og små forskjeller
i timelønn mellom kvinner og menn.
Arbeidslivsbarometeret tegner et bilde
av et godt arbeidsliv for de aller fleste.
Men noen opplever ekskludering.
Rapporten fra
Arbeidsforskningsinstituttet viser at 56
prosent av arbeidstakerne opplever at de
jobber i en inkluderende
arbeidsplasskultur og 14 prosent
opplever kulturen på arbeidsplassen
som ekskluderende.
Minst inkludering for lavt
utdannede med lav inntekt
Trenger fakta, ikke synsing
Tekst: Bjørg Buvik Foto: Erik Norrud
Vi er flinke å måle verdier, men den absolutt viktigste formuen - nemlig arbeidskraften, er det
ikke vanlig å måle, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.
– Gjennom YS’ arbeidslivsbarometer har
vi fått fakta på bordet. Fortsett å måle
temperaturen på norsk arbeidsliv,
oppfordrer arbeidsministeren. – Vi
trenger mer kunnskap, ikke synsing, sier
hun og roser det arbeidet YS legger ned i
arbeidslivsbarometeret.
Arbeidslivsbarometeret viser at det
eksisterer mange arbeidsliv, og at det
ikke er som det skal være overalt. – En av
oppgavene for på rette på noe av dette,
er å arbeide bevisst mot sosial dumping,
fortsetter Bjorstrøm.
En jobb å gjøre
Hun mener at den norske modellen med
et godt trepartssamarbeid er kjernen til
et godt arbeidsliv. – Dette krever sterke
fagforeninger, understreker hun.
– Folk flest har et positivt syn på
fagforeningsvirksomhet. Dere har fortsatt
en jobb å gjøre for mange er fortsatt
uorganiserte, men får de samme
rettighetene som dere har fremforhandlet,
forteller hun til rundt 150 tillitsvalgte på
høstens YS-konferanse.
Inkludering
Det er kjent at rundt 160 000
arbeidstakere er ganske sikre på at de vil
falle utenfor arbeidslivet i løpet av fem
år. – Alt må settes inn på at dette ikke
skjer og at vi må få flest mulig inn.
Derfor er IA-avtalen så viktig,
understreker Bjorstrøm. – Vi må ha
blikket kontinuerlig rettet på
bransjer. Det er igjen arbeidstakere med
lav utdanning og lav inntekt som
opplever lavest grad av inkludering.
Mest inkluderende oppfattes
høyutdanningsbransjer som:
• Offentlig sentralforvaltning
• Kultur/organissjon/media/forskning
• Skole/undervisning/barnehage
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm
inkludering, og inkluderingen må
forankres i ledelsen. Det skal ikke så mye
til; kun en del oppmerksomhet og
tilrettelegging, ifølge Bjorstrøm.
Hun er ikke i tvil om at å skape et
inkluderende arbeidsliv er et langsiktig
og møysommelig arbeid. – Et bedre og
mer inkluderende arbeidsliv er faktisk
mer enn at ansatte leverer mest mulig
timeverk, presiserer hun.
Fallitterklæring
Arbeidsministeren innrømmer at
arbeidet med å få flere folk med
funksjonshemming inn i arbeidslivet, har
spilt fallitt. – Og det er ikke noe i den
nye IA-avtalen som alene gjør at vi vil
• IT/telekommunkasjon og olje/gass/
energi
På inkluderingsgjennomsnittet ligger:
• Bank/finans/forretningsmessig service
• Transport/samferdsel
• Helse/sosial
• Industri/bygg og anlegg
• Forsvar/politi/rettvesen
lykkes bedre med dette. For å lykkes
krever det skifte i holdninger og
systematisk jobbing.
Hun lover at hun skal plage partene i
arbeidslivet med å engasjere seg nettopp
i dette arbeidet. – Storparten av de
funksjonshemmede er over 50 år, og jeg
bekymrer meg selvsagt for dem. Men jeg
satser sterkest på å få
funksjonshemmede under 30 år inn i
arbeidslivet. Det er ingen enkel løsning
på dette, men en sysselsettingsstrategi er
like om hjørnet, som legger opp til å
fjerne det som hindrer at uføre får
innpass i arbeidslivet, avslutter en
engasjert arbeidsminister.
Aller minst inkluderende oppfattes:
• Butikk, reiseliv og servering
Mye er bra i det norske arbeidslivet, men
vi ser markerte forskjeller. Hva gjør vi
hvis alle de som er bekymret for å havne
utenfor arbeidslivet om 5 år virkelig gjør
det? Det er en utfordring for samfunnet
som helhet, understreket Arild Steen
avslutningsvis.
21 PROFILEN
Likestillingsprisen
til Anette Sagen og jentene på Toten
Tekst Liv Hilde Hansen – Foto Hanne Lislerud
Hun har vært verdens beste de siste fem-seks sesongene, og like lenge sloss for å bli tatt på
alvor blant mannsdominant arroganse i nasjonal og internasjonal hoppsport.YS mente
Anette Sagen fortjente likestillingsprisen for sin standhaftige innsats.
”… du har på en fremragende måte gått
foran og kjempet for å få like muligheter
som dine mannlige kolleger. Du har
derfor blitt et viktig forbilde for mange,
både i og utenfor idretten gjennom
innsatsen”.
Slik lød litt av begrunnelsen da
skihopper Anette Sagen i dag ble tildelt
YS’ likestillingspris.
må virkelig få takke YS for den tilliten dere
viser meg ved dette, sa en rørt Annette
Sagen i forbindelse med tildelingen.
- En stor ære
- Vil kjempe i toppen
Overrekkelsen skulle normalt ha skjedd i
forbindelse med YS-konferansen neste
uke. Men Sagen er for tiden travel med
forberedelsene til VM i Holmenkollen
kommende vinter, og dessuten nyoperert
for en kneskade. Derfor fikk hun prisen
noen dager på forhånd, i vante
omgivelser ved toppidrettssenteret.
Sagen er ikke bekymret for at skaden i
kneet vil forstyrre VM-oppkjøringen for
mye.
- Det er en stor ære å få denne prisen.
Veldig hyggelig at det jeg gjør på min
arena blir satt pris på på denne måten. Jeg
- Fysioterapeuten er veldig fornøyd, så
det ser bra ut. Jeg er ikke bekymra, og
regner med å være tilbake i hoppbakken
igjen om en måneds tid, når det blir hvitt
på bakken. Det er bedre at dette skjedde
nå enn ei uke før VM-start. Jeg har
ambisjoner om å kjempe toppen i
Holmenkollen, sier hun.
YS’ likestillingspris
tildeles Marion Arntzen
og Harald Sundby
YS’ likestillingspris for 2010 tildeles
Marion Arntzen og Harald Sundby, som
driver Stensveen ressurssenter på Kapp på
Toten. Senteret tilbyr praktiske tjenester og
et trygt fellesskap til personer som føler
seg som kvinne i en mannskropp.
Dette er helt fantastisk, vi ble både
overrasket og veldig glade, sier Marion
Arntzen.
Marion Arntzen og Harald Sundby ble
landskjent gjennom programserien
”Jentene på Toten” på NRK1.
Dette betyr så mye for så mange.Vi ser at
flere og flere, som har sittet i sine lukkede
22 PROFILEN
rom, nå siger fram. Det er viktig at
mangfold og likeverd blir sett, mener hun.
Ekteparet Arntzen og Sundby bidrar med
livsviktig hjelp til en liten, men svært
sårbar gruppe. De utfordrer også våre
fordommer mot det vi har problemer
med å forstå, men som uansett er en
realitet, sier YS-leder Tore Eugen
Kvalheim.
På denne måten gjør de en viktig innsats
i arbeidet for et mer inkluderende
samfunn, og et mer inkluderende
arbeidsliv. Å utfordre vår tradisjonelle
båstenkning kan derfor bidra til et
romsligere arbeidsliv for alle, og ikke
bare for de som er spesielt sårbare,
uttaler Kvalheim.
Sykefraværet går ned
Av Bjørn Tore Tølen
Vi ser at sykefraværet går ned, men må vente på tallene fra tredje kvartal før vi vet om
tendensen holder seg, sier YS’ sjeføkonom Bjørn Tore Stølen.I denne artikkelen gjør YS’
representant i faggruppen, sjeføkonom Bjørn Tore Stølen, rede for de viktigste
konklusjonene i faggruppens første rapport.
I tredje kvartal i år lå sykefraværet i
industrien på 4,6 prosent mot 5,5 prosent
i fjor. Reduksjon på 20 prosent er den
største nedgangen siden 2004. Best ut
kommer olje- og gassindustrien og salg og
lagerarbeid, med et sykefravær på under
tre prosent.
I norsk industri skyldes nedgangen
arbeidet med det psykososiale miljøet,
samt det langvarige HMS-arbeidet.
Sykefraværet har dermed vist en positiv
utvikling i første halvår i år. I
gjennomsnitt lå det totale sykefraværet
om lag 10 prosent lavere enn i første
halvår i fjor. Sykefraværet i 2. kvartal i år
er nede på samme nivå som i 2. kvartal i
2005. Det medfører at vi har det laveste
nivået på sykefraværet siden IA-avtalen
ble inngått i 2001.
Ifølge SSB (Statistisk Sentralbyrå) kan om
lag 40 prosent av fallet i sykefraværet fra
1. kvartal 2009 til 1. kvartal 2010 forklares
med at vi hadde et større omfang av
sesonginfluensa i 2009 enn i 2010.
I hvilken grad konjunktursvingninger har
betydning for sykefraværsutviklingen er
usikkert. Forskningen er ikke entydig på
årsakssammenhenger mellom situasjonen
på arbeidsmarkedet og sykefraværet.
Om faggruppen
I henhold til IA-avtalen av 24. februar i år
er det etablert en egen faggruppe for å
styrke oppfølgingen av IA-avtalen.
Faggruppen skal drøfte utviklingen i IAmålene, økonomiske og administrative
konsekvenser av virkemiddelbruken på
disse områdene og metodiske spørsmål.
Faggruppen skal videre vurdere
konsekvenser for tolkningen av
utviklingen av konjunktursvingninger,
utviklingen i samlet sysselsetting og
Bjørn Tore Stølen
endringer i sammensetningen av
sysselsettingen som endringer i andelen
seniorer og andelen kvinner.
Faggruppen skal hvert halvår avgi en
rapport om status og utviklingstrekk i
IA-målene til ”Oppfølgingsgruppen for
IA-avtalen” og ”Arbeidslivs- og
pensjonspolitisk råd”. Dette er
faggruppens første rapport, utarbeidet på
grunnlag av det materialet som var
tilgjengelig ved inngangen til november
2010. Neste rapport vil foreligge i mai
2011.
Faggruppen ledes av
Arbeidsdepartementet. Fra
arbeidsgiverorganisasjonene deltar NHO,
KS, Spekter, HSH og staten, som
arbeidsgiver ved Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet.
Fra arbeidstakerorganisasjonene deltar
LO, Unio,YS og Akademikerne.
I tillegg deltar Arbeids- og
velferdsdirektoratet, Arbeidstilsynet og
Finansdepartementet.
Årsverk som går tapt
Det overordnede målet i IA-avtalen er å
forebygge og redusere sykefraværet,
styrke jobbnærværet og bedre
arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og
frafall fra arbeidslivet.
Siden 2001 har det vært en økning i både
antall årsverk som har gått tapt som følge
av mottak av helserelaterte ytelser og som
andel av befolkningen i alderen 18-66 år.
Spesielt fra 2008 til 2009 har både antallet
og andelen økt.Ved utgangen av 2009 var
det om lag 550 000 årsverk som gikk tapt
som følge av mottak av helserelaterte
ytelser. Dette tilsvarer 17,6 prosent av
befolkningen mellom 18-66 år.
Sysselsettingsandelen
I 2009 var 76,5 prosent av personer i
aldersgruppen 15-64 år sysselsatt. Det er
om lag en prosent mer enn i 2006. Etter
finanskrisen høsten 2008 har
Forts. side 25
23 PROFILEN
Tar studiepoeng i regi av YS Stat
Tekst og foto: Liv Hilde Hansen
Det rasles i papirer og blas i paragrafer. En hånd rekkes i været: - Hvis jeg blir pålagt å
jobbe helg, regnes det da som overtid eller fleksitid? Et trettitalls tillitsvalgte i YS Stat er i
full gang med å ta studiepoeng i tariff og personaljuss. Fra AVYO deltok; Roar Mortensen,
leder i Møre og Romsdal, Ann-Christin Kippersund Willumsen, leder i Hedmark/Oppland,
Elin Skjellnes Nakling, fylkestillitsvalgt i Nordland, Anne Skårsmoen, fylkestillitsvalgt i
Sør-Trøndelag.
vi ønsket å løfte det enda et hakk, ved å
gi våre tillitsvalgte muligheten til å ta 10
studiepoeng samtidig, sier hun.
Politiet og Nav
- Jeg trengte mer kunnskap om lokale
forhandlinger, fordi jeg ønsker å kunne
argumentere bedre for det jeg ønsker å
oppnå, forteller Lillian Borge Bersaas (44).
Lillian Borge Bersaas og Elin Skjellnes Nakling
Foredragsholder Trond Rakkestad fra FAD
(Fornyings-, administrasjon og
kirkedepartementet) er ikke et øyeblikk i
tvil:
- Hvis arbeidsgiver pålegger deg å jobbe i
helgen, skal dette regnes som overtid –
og ikke inngå i fleksitiden. Det er viktig
at dere skiller mellom dette – fleksitid og
overtid, sier han og lar blikket gli over de
voksne studentene.
- Da skal vi se litt på paragraf åtte, om
kompensasjon for reiser innenlands, sier
Rakkestad og venter.
Ny rasling i papirer. Studentene blar seg
frem til rett sted i Hovedtariffavtalen.
De 32 studentene er alle tillitsvalgte fra
forbundene i YS Stat og deltar på et helt
nytt opplegg. I høst startet YS Stat opp et
24 PROFILEN
studium i samarbeid med Høgskolen i
Vestfold:Tariffsystemet og personaljuss i
staten.
På pensum står 830 sider:
tjenestemannsrett, hovedavtalen,
tillitsvalgtes rolle, pensjon,
sosialøkonomiske og tariffmessige
beregninger, spillereglene i arbeidslivet
og IA-avtalen.
Kurset går over tre samlinger. Og til neste
år håper YS Stat å ha på plass egen
lærebok.
- Studiet er en videreføring av vår
opplæring av topptillitsvalgte, men det
nye er at man kan ta studiepoeng
samtidig, opplyser Kristine Sandvik,
foredragsholder og rådgiver i YS Stat.
- YS Stats kurs for topptillitsvalgte har
bestått i 20 år, og er en institusjon. Nå har
Bersaas er driftsleder i Hordaland
politidistrikt og tillitsvalgt i Norges
Politilederlag (NPL). Fra før av har hun
en mastergrad i rettsvitenskap.
- Jeg tror dette studiet vil gjøre at jeg
føler meg tryggere i rollen som
tillitsvalgt. Da kan jeg bli en
sparringspartner for de jeg har hentet
råd hos til nå, sier Bersaas, som også har
personalansvar i kraft av stillingen sin.
- Jeg trenger denne utdanningen i mitt
daglige virke som tillitsvalgt. Derfor er
det vi lærer både interessant og relevant,
mener Elin Skjellnes Nakling (49),
seniorrådgiver ved Arbeidslivssenteret i
Nav og tillitsvalgt i Avyo. Også Nakling
har god, faglig ballast fra før, med
bachelor i organisasjon og ledelse.
- Studiet vil gi meg en stor fordel i den
daglige jobben min. Større kjennskap til
systemet vil gjøre meg dyktigere faglig –
både som tillitsvalgt og som rådgiver i
Nav, sier hun.
- Du argumenterer på et helt annet nivå
når du som tillitsvalgt kjenner systemet
og strukturen i forhandlingssystemet,
tror hun.
Attraktivt med
studiepoeng
Begge to er begeistret for at de nå kan
kombinere opplæringen som
topptillitsvalgt i YS Stat med muligheten
til å ta studiepoeng:
- Det gjør opplæringen enda mer attraktiv.
Dette er en genial ide, mener Elin
Skjellnes Nakling,Avyo.
- Opplæringen som tillitsvalgt får en helt
annen status. Jeg hang meg på med en
gang da tilbudet kom, forteller hun.
- Du får et helt annet forhold til hele
opplæringssituasjonen, tror Lillian Borge
Bersaas, Norges Politilederlag.
- Når man skal ta studiepoeng samtidig, er
opplegget mye mer forpliktende.Vi må
også jobbe mellom samlingene, i tillegg til
at opplæringen kulminerer i en eksamen.
Med et eksamensbevis kan en bruke
opplæringen på andre måter også. Det gir
opplegget mer tyngde.
De svarer slik på spørsmålet om de tror
studiepoengene vil gjøre at vervet som
tillitsvalgt blir med verdsatt:
- Ja! At jeg ble prioritert som deltaker fra
forbundet mitt, er en anerkjennelse i seg
selv. Og så tror jeg andre vil lytte mer til
oss nå, fordi vi får bevis på at innehar
denne kompetansen.YS Stat er flink til å
holde kurs, skryter Bersaas.
- Dette gir oss mer ballast som tillitsvalgte.
Opplæringen er noe helt annet enn et
vanlig kurs, mener Nakling.
- Det gir en helt annen type sertifisering å
ha gjennomført et studium, med eksamen
og studiepoeng. Som topptillitsvalgt får
du tyngde på en annen måte enn et
vanlig kurs ville gitt deg.
I Heimevernet
Tommy Ringstad (34), systemingeniør i
Telemark & Buskerud
Heimevernsdistrikt-03 håper på å lære
mye nytt i løpet av studiet:
- Målet er å få inngående kjennskap til
temaene, å gå i dybden, sier han.
Ringstad, som er hovedtillitsvalgt i
Heimevernet og medlem av Befalets
Fellesorganisasjon (BFO), forteller at han
fra før av har tatt kurs i både
arbeidslivsjuss, forhandlingsteknikk og
lov- og avtaleverk m.m.
- Som tillitsvalgt i Forsvaret får jeg mange
spørsmål fra medlemmene som handler
om bl.a. de temaene vi studerer her.
Opplæringen gir meg større, faglig tyngde
og bedre forutsetning til å støtte ikke
bare medlemmene men også arbeidsgiver,
sier han.
Som hovedtillitsvalgt har han ansvaret for
rundt 250 medlemmer og 14 tillitsvalgte i
HV.
- Det blir dermed mange som kan trenge
støtte og råd. Både arbeidsgiver,
avdelingstillitsvalgte og medlemmer
forventer et visst faglig nivå.
Også han er fornøyd med at opplæringen
kombineres med muligheten til å ta
studiepoeng:
- Dette gjør kurset til en formell
utdanning, som arbeidsgiver må ta
hensyn til. Studiebeviset kan også få
betydning hvis en skal bytte, eller søke
andre stillinger, tror Ringstad.
Gir råd til biskopen
Ragnar Grønli (64) er hovedtillitsvalgt for
Parats medlemmer ved landets elleve
bispedømmekontorer, men har sitt
arbeidssted ved Borg bispedømmekontor
i Fredrikstad. For Ragnar er de 10
studiepoengene mindre viktig:
- I den alderen jeg er i nå, spiller ikke
studiepoengene så stor rolle. Men jeg
satser både på å ta eksamen og bestå, sier
han og ler.
- For all del; jeg synes det er ålreit å lære
noe nytt. Jeg er i utgangspunktet
utdannet lærer, er adjunkt. Og så har jeg
utdanning i økonomi og arbeidsrett i
tillegg. Nå jobber jeg som rådgiver for
biskopen og bispedømmerådet i Borg,
forteller han.
- Det er stadig nye utfordringer i vervet
som hovedtillitsvalgt for
bispedømmekontorene. Det er alltid et
forbedringspotensial og en må hele tiden
holde seg oppdatert på nye ting. Jeg
følger opp Parats medlemmer og er
støttespiller for de tillitsvalgte ute,
opplyser han.
- Jeg opplever ofte at medlemmene ringer
meg i stedet for Parats regionkontorer.
Det er kanskje naturlig ettersom jeg
forestår lokale forhandlinger om lønn og
personalreglement som foregår i
departementet.
- Viktige oppgaver nå er å motivere
kontorene til å oppdatere
tilpasningsavtaler til hovedavtalen og
arbeidstidsavtaler. Du vet at de færreste
av oss ved bispedømmekontorene har en
ni-til-fire-jobb. Hvordan skal en for
eksempel forholde seg til arbeids- og
reisetid utenom normalarbeidstiden?
- Studiet jeg nå tar i regi av YS Stat vil
gjøre meg sikrere i slike oppgaver. Det er
viktig å være trygg selv når en skal gi
støtte og råd til andre, sier han.
Forts. fra side 19
sysselsettingsandelen falt. Nedgangen har
vært størst for unge, blant annet som
følge av overgangen til utdanning.
Reduksjonen har vært mer begrenset i
aldersgruppen 50 til 64 år. For disse har
det også vært en nedgang i antall uføre
gjennom flere år.
I andre kvartal i år var det totale
sykefraværet 6,3 prosent. Dette er en
nedgang fra 6,9 prosent sammenliknet
med andre kvartal 2001.
Gradert sykemelding
I første halvår i år har man sett en trend
med økt bruk av gradert sykefravær. I
andre kvartal i år var 22,5 prosent av
sykefraværet gradert.Andelen med
gradert sykmelding har aldri vært høyere.
Faggruppen mener dette ikke er en noen
viktig del av forklaringen for hvorfor
sykefraværet har gått ned første halvår i
år. Økt bruk av gradert sykemelding er
likevel en ønsket utvikling i den nye IAavtalen, fordi det i mange tilfeller er viktig
å opprettholde kontakten med jobben for
å hindre varig frafall fra arbeidslivet.
Delmål to i IA-avtalen omfatter både
målet med å hindre frafall av personer
med redusert funksjonsevne som er i
arbeid, samt å få flere av de som står
utenfor arbeidslivet tilbake i jobb.
Antallet funksjonshemmede som ikke er
sysselsatt, men ønsker en jobb, holder seg
stabilt.
Uførepensjonistene
Ved utgangen av august var det registrert
211 000 personer med nedsatt
arbeidsevne hos Nav.
Ved utgangen av 2. kvartal i år var det
registrert 300 000 uførepensjonister.
Dette er 5 000 flere enn i 2. kvartal i fjor.
Befolkningen i yrkesaktiv alder har økt i
samme størrelsesorden, og andelen uføre
har dermed ikke endret seg det siste året.
Gjennom flere år har det vært en tendens
til nedgang i uføreratene blant de eldste.
Dersom man ser på varig uførepensjon
og tidsbegrenset uførestønad samlet, har
det vært en klar vekst blant de yngste i
perioden fra 2001 til 2009.
Selv om antall unge uføre er beskjedent,
er dette en bekymringsfull utvikling.
25 PROFILEN
Hovedvernombudets hjørne
Budsjett 2011
Hovedverneombud Else Kristine Husabø
På tampen av året høyrer det med å
fordele dei økonomiske rammene som
politikarane gjev. Så også iår, og det
”berømte” 3%-nedtrekket, vart presentert
tidleg. Etter at budsjetthandsaminga var
ferdig, er nedtrekket blitt meir
differensiert, slik at direktoratet tek
større nedtrekk enn resten av etaten.
Fylkeslinja blir mindre råka enn resten
av etaten, men har samstundes
utfordringa med små NAV-kontor, der
nedtrekk ikkje kan gjerast. Det betyr i
klartekst at store NAV-kontor risikerer å
måtte ta store deler av nedtrekket, med
dei negative konsekvensane det har.
Det gode signalet frå arbeidsgjevar er
sjølvsagt at ingen skal seiast opp. Det
som uroar meg i skrivande stund, er å
høyre om NAV-kontor som er så hardt
pressa at evt nedtrekk blir oppfatta som
…”spikaren i kista”…, slik eit fylkes-HVO
uttrykker det. Då ligg det til
vernetenesta å vurdere om
arbeidsmiljøet forsvarleg. Viss ikkje, har
vernetenesta både rett og plikt til å
stenge kontor. NB! Det er lokalt
verneombod som kan stenge kontoret.
Fylkes-HVO og/eller sentralt HVO kan
støtte avgjerd om stenging, men kan
ikkje sjølv gå inn på lokalt nivå. Å stenge
kontor løyser ikkje problem på lang sikt,
men kan vere eit nødvendig tiltak i
verste fall. Pr i dag kjenner eg ikkje til
korleis driftseiningane løyser nedtrekket,
men eg går utfrå at tilllitsmannsapparatet
og vernetenesta deltek i prosessane. Det
er organisasjonane som har drøftingsrett
på budsjett, men vernetenesta skal ha
informasjon og kan evt komme med
innspel.
I kjølvatnet av budsjettdiskusjonen får eg
spørsmål om kartlegging av ressursane i
NAV-kontora. Dette var eit tilleggspunkt
i den etatsovergripande handlingsplanen
som arbeidsgjevar sende til
Arbeidstilsynet etter AFI-kartlegginga.
Iflg arbeidsgjevar skal resultatet og
analysen leggast fram i januar. Eg veljer å
26 PROFILEN
Hovedvernombud Else Kristine Husabø
tru at kartlegginga har sin verdi, sjølv om
det no ligg an til endringar i eindel NAVkontor før vi veit resultatet av den.
Mobbing og trakassering
I fjor i desember-nummeret skreiv eg om
varsling og etaten sine lovpålagde
rutinar for dette, jfr AML §2-4. Dette er
på plass, men etaten manglar gode
rutinar for handtering av mobbing og
trakassering. Nokre saker siste tida tyder
på at verken arbeidsgjevar,
fagforeiningane eller vernetenesta har
god nok kompetanse på området. Det
kan tenkast at det er nødvendig med ei
overordna sentral rutine også på dette
området. Eg har bedt sentralt AMU om å
vurdere dette, og saka kjem opp etter
nyttår. Arbeidstilsynet si interne rutine
på dette kan evt brukast som mal.
Poenget er å få ei enkel oppskrift på
handtering av saka, kva trengs av formell
info, kva nivå bør handsame saka, korleis
få vi fram fakta i saka etc.
HMS-opplæring
HVO-hjørnet starta med til dels dystre
tema denne gong, så no prøver eg å
balansere med ei gladmelding :
kvalitetssikring av HMS-kurset er i gang,
også dette eit tiltak etter AFIkartlegginga. E-læringsmodulen, som alle
må gjennom, er så godt som ferdig, og
vart teken godt imot i sentralt AMU i
november. Dei andre modulane blir
bygde opp som før, med 2-dagars
samling, heimelekse i form av oppgåve
relatert til eige kontor og tilslutt 1 dag
oppsummering og evaluering. Dermed
skal det ikkje gå langt ut i det nye året
før etaten har ferdig dei andre modulane.
Tilslutt og til tross for nedtrekk ønsker
eg alle :
God og Glad jul og Godt Nytt År !
HVO Else Kristine Husabø
Verving nytter!
Hittil i år er det vervet 350 nye medlemmer.
Det har vært en jevn medlemsvekst
gjennom hele 2010 med verving i alle
fylker. Østfold, Akershus, Oslo, Møre og
Romsdal og Nord-Trøndelag har hatt
størst medlemsøkning på mellom 30 og
40 medlemmer hver. Under årets
vervekampanje ble det vervet 164 nye
medlemmer, og på kort tid nå i høst er
det vervet hele 90 medlemmer.
I tillegg har 33 medlemmer meldt seg
inn på egenhånd.
I dag har vi over 3000 yrkesaktive
medlemmer og er det største YSforbundet i NAV og i HELFO. I tillegg
organiserer AVYO frilanstolker for døve
og døvblinde.
Det er mange gode grunner til å melde
seg inn hos oss, og her har du noen av
dem:
– Forbundet har avdelinger i alle fylker
og tillitsvalgte på alle nivåer.
– Vi har lav kontingent, maks 1 % av
brutto lønn.
– AVYO er partipolitisk uavhengig,
men allikevel en politisk aktør.
– Vi er opptatt av ditt arbeidsmiljø,
kompetanse og faglig utvikling i tillegg
til lønn og personalpolitikk.
– Når lønn forhandles er vi med,
både sentralt og lokalt.
– Du kan få advokatbistand i saker
knyttet til ditt arbeidsforhold når det
er nødvendig.
– Våre pensjonister kan nyte godt
premiefritt medlemskap og
opprettholde medlemsfordelene.
AVYO er et fleksibelt
yrkesforbund som har nærhet til
medlemmene.
Så bli med du også og gjør AVYO større
og sterkere!
Alle som verver får vervepremie.
AVYO avholder
Landsmøte i oktober 2011
I den forbindelse har landsstyret nedsatt følgende utvalg:
Valgkomitè
Medlem
Torunn Tjernsli, Akershus - leder Inger Lise Træen, Hordaland - nestleder Gunnhild Pålerud, Buskerud Svein Knutsen, Nordland Anne Skårsmoen, Sør-Trøndelag
Personlig varamedlem
Inger Tinholt,Telemark
Bjarne Svarstad, Sogn og Fjordane
Unn Helgesen Linde, Vestfold
Christian Bergh-Pedersen, Rogaland
Sissel Grønvik, Møre og Romsdal
Vedtektsutvalg Navn
Vanja Thorvaldsen - leder av utvalget Inger Lisbeth Aas Pedersen
Line Jensen
Roar Mortensen
Avdeling
Sør-Trøndelag
Telemark
Finnmark
Møre og Romsdal
Navn
Øyvind Hov Randmæl - leder av utvalget
Solfrid Myklebust
Anna Irene Darre
Elin Skjellnes Nakling
Avdeling
Oslo
Aust-Agder
Telemark
Nordland
Foto © Hanne Lislerud
Prinsipprogram-utvalg 27 PROFILEN
AVYO og DELTA har hatt
felles fagsamling
10. og 11. november samlet
vi fylkestillitsvalgte, hovedtillitsvalgte og noen sentrale
tillitsvalgte i forbundene våre
til felles fagseminar. Det er
andre gangen vi har denne
type samling, så nå er det å
betrakte som en tradisjon.
v/Anne S. Henriksen
Grunnlaget for denne typen samlinger er
samarbeidsavtalen mellom AVYO og
DELTA som ble inngått 26. oktober 2009.
Formålet med avtalen er å ivareta våre
medlemmers interesser på NAV-kontorene
og i tillegg styrke YS både sentralt og lokalt.
Nestleder i DELTA Erik Kollerud og
undertegnede åpnet samlingen og
informerte i forhold til det samarbeidet vi
har utviklet sentralt og om det behovet
som dannet grunnlaget for avtalen.
For å lykkes med denne ambisjonen må vi
møtes, bli kjent, jobbe med kultur,
fagområder, lov og avtaleverk og ikke
minst hvordan få til et godt arbeidsmiljø.
Den nye IA avtalen var derfor tema på
første halvdel av seminaret.
May Britt Kristoffersen fra Arbeids- og
velferdsdirektoratet informerte veldig
åpent om arbeidet med
Arbeidslivssentrenes rolle, ansvar og
hovedoppgaver og dokumentet som skal
ut på høring internt i NAV. Videre
informerte hun veldig kort om Nasjonal
koordineringsenhet for NAV
Arbeidslivssenter, som skal forhandles i
sentralt medbestemmelsesapparat.
Enheten får bl.a. en viktig rolle i forhold
til å utvikle enhetlig tjenestene fra
Arbeidslivssentrene. Det blir spennende å
se om vi får til dette i forhold til de store
forventningene.
Det er igangsatt et kartleggingsprogram
som skal gi et bedre faktagrunnlag hva
som er likt og ulikt på
28 PROFILEN
Arbeidslivssentrene.Vi fikk også godt
innblikk i hva det jobbes med, og
hvordan, i de ulike gruppene som partene
har satt ned. Hun var åpen for spørsmål
og meningsutveksling.
Leder for YS Tore Eugen Kvalheim var neste
mann ut. Han snakket om tillitsvalgtes rolle i
den nye IA-avtalen og den store
forpliktelsen vi har tatt på oss. Han var
tydelig på å erkjenne at vi ikke har vært
gode nok i forhold til IA-arbeidet.
Organisasjonene blir i stadig større grad
utfordret fra myndighetene og andre, på hva
gjør dere som parter i IA-avtalen.
Vi må ta et helt selvstendig arbeid her sier
han, som nok vil utfordre oss på flere måter.
De lokale tillitsvalgte har gjennom
samarbeidsavtalen fått et større ansvar og
en helt konkret rolle i det å være
holdningsskaper.
YS har tatt dette på alvor og har i høst
arrangert 5 regionale IA-konferanser og
har klare planer for å følge opp med nye
konferanser i 2011.
IA- arbeidet skal være et satsningsområde
for YS i 2011.
Neste tema var Ekspertgruppas rapport
og anbefaling.Torstein Lindby fra Arbeidsog velferdsdirektoratet redegjorde for
bakgrunnen for arbeidet og de ulike
forslagene gruppa har lagt frem for
Arbeidsdepartementet. På vår bestilling la
han størst vekt på det som gjelder NAVkontorene og som da berører både den
statlige og den kommunale siden.
På ettermiddagen jobbet vi konkret med
hvordan skal vi få til et godt samarbeide i
en travel arbeidsdag. Gruppejobbing, ut
fra geografisk tilhørighet, ledet av Unni
Skullerud Førrisdahl fra DELTA, ble veldig
bra. Her kom det opp mange innspill og
konkrete forslag. Når en kommer sammen
i mindre grupper og får litt god tid til å bli
kjent, kommer tryggheten og de gode
ideene fram. I AVYO har den
plasstillitsvalgte på arbeidsplassen alle
fullmakter, mens det for DELTAs del vil
være slik at den lokal tillitsvalgte må
samhandle tett med den hovedtillitsvalgte
i den enkelte kommune.
Hvis vi skal få til godt samarbeid må vi
møtes jevnlig. Faste møter mellom våre
medlemmer og invitasjon til hverandres
møter var helt konkrete forslag i tillegg til
oversikt over tillitsvalgte, lokalavdeling og
region. Hva med å invitere noen fra
DELTA til årsmøter og temadager ute i
avdelingene? Invitten er herved formidlet.
Kai Tangen fra forhandlingsavdelingen i
DELTA orienterte om kartleggingen i KS
området som går ut på å finne hvorvidt
det finnes identifiserbare lønnsforskjeller
i NAV-kontor.
Denne kartleggingen skal skje lokalt.
Arbeidet er partsammensatt, det er startet
og skal være ferdig innen utgangen av
juni 2011.
En kjempeflott samling, med engasjerte
og dyktige tillitsvalgte som var tydelige på
at slike samlinger må vi fortsette med. Det
blir ny fellesamling i juni 2011.
Rekordhøy arbeidsglede
Tekst: SSP
Ingen trives bedre i jobben enn arbeidstakere i 60-årene. Det viser årets resultat av Norsk
seniorpolitisk barometer, der åtte av ti eldre arbeidstakere svarer at de alltid gleder seg til
å gå på jobben.
Trivselen til eldre arbeidstakere synes
også å påvirke deres planlagte
pensjonsalder. Barometeret viser at over
halvparten av befolkningen ønsker å
fortsette i jobben også etter at de har
nådd pensjonsalderen. De siste fire årene
har andelen eldre (60 år og eldre) som
ønsker å jobbe etter at de får rett til
pensjon økt fra 56 til 75 prosent.
Om Norsk seniorpolitisk
barometer
• Norsk seniorpolitisk barometer
kartlegger holdninger på det
seniorpolitiske området i arbeidslivet
og hvordan disse endrer seg over tid.
• Undersøkelsen er utført av Synovate på
oppdrag fra Senter for seniorpolitikk
(SSP). 1000 yrkesaktive og ca 850
bedriftsledere deltar
Fra venstre Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk, Erik Dalen, direktør i
Synovate og Per Erik Solem forsker i NOVA.
(Foto Senter for seniorpolitikk)
For to år siden svarte 73 prosent av
arbeidstakere som er 60 år og eldre at de
alltid gledet seg til å gå på jobben. I år er
denne andelen økt med hele ti
prosentpoeng, og er det høyeste
resultatet for aldersgruppen noensinne.
over arbeidet. Blant toppledere og
mellomledere er det henholdsvis 81 og
71 prosent som svarer at de alltid gleder
seg.Totalt er det kun fire prosent som
svarer at de sjelden eller aldri gleder seg
til arbeidsdagen.
Arbeidsglede er en forutsetning for at
eldre arbeidstakere velger å fortsette i
jobben. Skal vi lykkes med å nå målet om
at flere skal jobbe lengre, holder det ikke
bare å snakke om økonomi.Til syvende
og sist handler fortsatt deltakelse i
yrkeslivet om livskvalitet, sier direktør i
Senter for seniorpolitikk, Kari Østerud.
Norsk seniorpolitisk barometer viser
videre at eldre arbeidstakere ikke
kommer til kort i forhold til
arbeidsoppgavene. Seks av ti i gruppen 60
år og eldre mener de mestrer
arbeidsoppgavene meget godt, og ingen
andre aldersgrupper har like høy andel.
Mestrer arbeidet best
Totalt svarer 68 prosent av de spurte
arbeidstakerne at de alltid gleder seg til å
gå på jobben. Resultatet er omtrent på
linje med tidligere år. Spesielt
arbeidstakere med lederansvar gleder seg
Eldre arbeidstakere representerer høy
verdi og nødvendig kompetanse. De er
også en mer stabil arbeidskraft enn de
yngre. Eldre fungerer godt i jobben og
opplevelsen av mestring og stor
arbeidsglede er uttrykk for dette, sier
Østerud.
Noen andre viktige funn
i Norsk seniorpolitisk
barometer 2010
Oppfatningen av hvor gammel en «senior»
er skiller seg stort mellom bransjer. En
industriarbeider regnes som «senior» når
vedkommende er 53 år gammel.Til
sammenligning er en helsearbeider 57 år
gammel når vedkommende regnes som
«senior»
Grensen for å regnes som «senior» i det
private næringslivet er i gjennomsnitt
54,9 år.Til sammenligning er grensen i
statlig sektor 55,4 år og i kommunal
sektor 57,6 år
Personer som norske ledere regner som
«eldre» i arbeidslivet blir stadig eldre. I
gjennomsnitt regnes en person på 55,6 år
som «eldre». Dette er ett år høyere enn
holdningen var i 2009 og hele fire år
høyere enn i 2004
SSP – høsten 2010
29 PROFILEN
Gjør din boliG sikrere
desembertilbud
Fri installasjon
av trådløs
boligalarm Fra
g4s
i desember kan Gjensidige-kunder
bestille installasjon av G4s boligalarm uten kostnad.
Vi anbefaler boligalarm fra G4S
som er koblet til G4S alarmstasjon
24 timer i døgnet, 365 dager i
året. Boligalarmen reduserer risiko
for innbrudd og varsler tidlig ved
branntilløp. Som kunde i Gjensidige
får du Gjensidige-pakken fritt installert fra G4S frem til 31.12.2010.
Du betaler kun for abonnementet.
GjensidiGe-pakken
inneholder:
• 1 sentralapparat
• 2 røykdetektorer
• 1 bevegelsesdetektor
• 1 magnetkontakt for ytterdør
• 1 ekstra trådløst betjeningspanel.
Veil. Pris: kr 6.175,-
pris GjensidiGe-kunder: kr 0,Månedsabonnement kommer i tillegg
sjekk boligens elektriske
anlegg og få 16 prosent rabatt
Visste du at elektrisitet er helt eller delvis årsaken
til 40 % av boligbranner? En regelmessig kontroll av
el-anlegget er et godt forebyggende tiltak. Sikkerhetsavtale Bolig bestilles på gjensidige.no/ys, og gir
opptil 16 % rabatt på boligforsikringen.
batterier som
kan redde liv
er det lenge siden du sist byttet batteri
i røykvarslerne dine?
Da bør du benytte anledningen til å
skifte ut det gamle batteriet på røykvarslerens dag den 1. desember.
En røykvarsler kan forhindre at liv og
materielle verdier går tapt i brann.
For mer informasjon eller bestilling, ring 03100 gå inn på gjensidige.no
30 PROFILEN
AVYOs profilartikler
Foto Roar Mortensen
Gratis
Kr. 25,-
Gratis
Kr. 100,-
Kr. 50,-
Kr. 40,-
Kr. 150,-
Kr. 50,-
31 PROFILEN
Kr. 25,-
Kr. 5,-
Kr. 5,-
Kr. 10,-
Kr. 5,-
Kr. 150,-
Kr. 5,-
For bestilling, kontakt Inger H. Krinnan
telefon 21 01 36 94 eller [email protected]
32 PROFILEN
Kr. 10,-
Kr. 5,-
Kr. 20,-
Kr. 5,- for 2
Kr. 5,-
Kr. 50,-
Kr. 5,-
Kr. 150,-
Kr. 10,-
Kr. 10,-
Kr. 5,-
33 PROFILEN
AVYOs sentrale tillitsvalgte
ØSTFOLD
Leder Terje Lindberg
NAV Sarpsborg
Tlf. 69 01 06 16
[email protected]
BUSKERUD
Leder Liv Turid Sognebro
NAV Buskerud
Mobil 900 11 364
[email protected]
ROGALAND
Leder Nick Myklebust
NAV hjelpemiddelsentral Rogaland
Mob. 90 78 72 92
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Iren Sandberg
NAV Fredrikstad
Tlf: 473 14 360
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Berit Espe
NAV Hemsedal
Mobil 915 40 508
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
May Sidsel Habbestad
NAV Randaberg
Tlf. 52 04 79 13
[email protected]
AKERSHUS
Leder Barbro Husdal Mangen
NAV Skedsmo
Tlf. 67 25 82 95 • Mobil 975 12 863
[email protected]
VESTFOLD
Leder og fylkestillitsvalgt:
Matilda Nyhus
NAV forvaltning Vestfold
Tlf. 33 51 27 93 • Mobil 913 61 788
[email protected]
HORDALAND
Leder Bente Steiner Sæle
NAV Arna
Tlf.: 53 04 36 09
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Torunn Tjernsli
NAV Vestby
Tlf: 64 98 55 20
[email protected]
TELEMARK
Leder Marie Seltveit
NAV Kviteseid
Tlf. 35 11 43 15
[email protected]
OSLO
Leder Målfrid Torstensen
NAV Forvaltning Oslo
- familie
Tlf. 21 06 73 02
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Inger Lisbeth Aas Pedersen
NAV Skien
Mobil 974 38 594
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Gunn Berit Lilleheim
NAV Ullern
Tlf: 924 33 434
[email protected]
AUST-AGDER
Leder Per Christian Østeby
NAV Arendal
Tlf. 37 41 90 50
[email protected]
Hedmark/Oppland
Leder Ann-Christin Kippersund Willumsen
NAV AA-register
Tlf. 62 02 40 40 Mobil 408 65 555
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Julie Frivold
NAV Arbeidslivssenter Aust-Agder
Mobil 951 90 499
[email protected]
Fylkestillitsvalgt Hedmark:
Elin Løkken
NAV Hamar
Tlf: 62 02 28 17 • Mobil 815 81 004
[email protected]
VEST-AGDER
Leder Elin Omdal
NAV Ung-etat
Tlf. 38 10 41 78
[email protected]
Fylkestillitsvalgt Oppland:
Kai Henning Stensrud
NAV Østre Toten
Tlf. 61 41 82 28
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Mona Westvik
NAV Kristiansand
Mobil 958 81 148
[email protected]
34 PROFILEN
Fylkestillitsvalgt:
Espen Mikalsen
NAV forvaltning Bergen
Tlf: 53 04 41 72
[email protected]
SOGN OG FJORDANE
Leder Sjur Olav Sandal
NAV Førde
Tlf. 57 01 58 60
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Hege Harberg
NAV telefoni
Tlf. 57 01 50 55
[email protected]
MØRE OG ROMSDAL
Leder Roar Mortensen
NAV Ålesund
Tlf: 70 32 21 80 • Mobil 913 73 015
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Sissel Beate Grønvik
NAV Ålesund
Mobil 988 65 341
[email protected]
SØR-TRØNDELAG
Leder Hilde Hov Lauritzen
NAV HMS tolketjenesten
Tlf. 73 43 84 80 • Mobil 413 24 791
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Anne Skårsmoen
NAV Rennebu
Tlf. 73 43 74 10
[email protected]
FINNMARK
Leder: Rune Henriksen
NAV Innkreving
Tlf. 21 05 11 94 • Mobil 995 49 940
[email protected]
NAV kontroll
Toril Hofstad
NAV Kontroll Vest
Tlf. 53 04 42 60
[email protected]
NORD-TRØNDELAG
Leder Laila Ottesen
NAV Stjørdal
Tlf. 73 42 02 00
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Tanja Romsdal Paulsen
NAV forvaltning Vadsø, avd. Alta
Tlf: 78 38 91 00 / 78 38 94 36
[email protected]
NAV Hjelpemidler og tilrettelegging
Stein Palm Johansen
NAV Hjelpemiddelsentral Østfold
Tlf. 69 01 03 52 • Mobil 920 24 297
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Kristin Solvang
NAV forvaltning Levanger
Tlf. 74 73 26 17
[email protected]
NORDLAND
Leder Are Marthinsen
NAV Arbeidslivssenter Nordland
Tlf. 75 42 77 01 • Mobil 481 60 035 [email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Elin Skjellnes Nakling
NAV Arbeidslivssenter Nordland
Tlf: 815 81 018
[email protected]
TROMS
Leder Svein Gunnar Hansen
NAV Tromsø
Tlf. 77 28 56 11 • Mobil 951 45 244
[email protected]
Fylkestillitsvalgt:
Johnny Paulsen
NAV forvaltning Troms
Tlf. 77 85 28 36
[email protected]
Andre sentrale
tillitsvalgte
NAV Kontaktsenter
Julie M. Nynes
NAV Kontaktsenter Hordaland
Tlf. 53 04 33 48
Mobil: 908 88 766
[email protected]
NAV Klageinstans
Per Reidar Sletner
NAV Klageinstans Sør
Tlf. 21 07 17 30
[email protected]
NAV Pensjon:
Magny Klokkerhaug Bakkane
NAV Pensjon Porsgrunn
Tlf. 90 16 74 69
[email protected]
HELFO
Svanhild Jenssen
HELFO region Oslo
Tlf. 21 06 93 27
Mobil 924 14 4 81
[email protected]
NAV-Direktoratet
Wenche Bjørke
Tlf. 21 07 00 00
[email protected]
NAV internasjonalt
Else-Margrethe Nielsen
Tlf. 21 07 38 02
[email protected]
Henvendelser til AVYO via e-post skal skje til [email protected] med kopi til saksbehandler
[email protected]
SEKRETARIATET
Leder Anne S. Henriksen, tlf. 21 01 36 90/Mobil 913 90 017 Besøksadresse: Lakkegt. 3,
0187 Oslo
Postadresse: Postboks 9214
Grønland, 0134 Oslo
Nestleder Øyvind Hov Randmæl, tlf. 21 01 39 06/Mobil 977 84 316 [email protected]
Tlf. 21 01 36 00 Faks: 21 01 39 04
E-post: [email protected]
www.avyo.no
Kontorsjef Inger H. Krinnan, tlf. 21 01 36 94/Mobil 913 90 015 [email protected]
Rådgiver Vanja Thorvaldsen, tlf. 21 01 36 99/Mobil 907 45 220
[email protected]
Seniorrådgiver Kristian Lislerud, tlf. 21 01 36 93/Mobil 917 62 612 [email protected]
Rådgiver Hilde Gustavsen, tlf. 21 01 36 92/Mobil 913 90 016 [email protected]
Rådgiver Per Jørgen Halvorsen, tlf. 21 01 39 05/Mobil 922 43 908 [email protected]
Rådgiver Steinar Ekhaugen, tlf. 21 01 39 09/Mobil 456 344 63
[email protected]
Førstekonsulent Lill M. Olafsen, tlf. 21 01 36 91/Mobil 900 18 586 [email protected]
35 PROFILEN
B
-BLAD
RETURADRESSE:
Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo
HUSK Å MELDE ADRESSEFORANDRING
Du kan melde deg inn via vår hjemmeside: www.avyo.no
eller ved å sende dette skjema til din lokalavdeling
INNMELDINGSBLANKETT
. ....................................................................
/
. ...............................................
20
................................
Jeg ønsker å bli medlem av AVYO
Fra (dato) ..................................................................................................................................................................................
Navn . ..........................................................................................................................................................................................
E-postadresse: ..........................................................................................................................................................................
Personnr. (11 siffer) . .............................................................................................................................................................
Privatadr. . ..................................................................................................................................................................................
Postnr./Sted ..............................................................................................................................................................................
Arbeidssted ..............................................................................................................................................................................
Stilling. ............................................................................................
Stillingskode ........................................................
Lønnstrinn ....................................................................................
Stillingsandel .......................................................
Tjenesteansiennitet ...............................................................................................................................................................
Verver..........................................................................................................................................................................................
For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at AVYO utleverer nødvendige
opplysninger om min fagforeningstilknytning til YS’ samarbeidspartner
Jeg ønsker / ønsker ikke å bli kontaktet når det gjelder bank og forsikringsordninger
Sted ................................................................................................ Dato ...........................................................
Underskrift . .........................................................................................................................................................