Transcript Bergindustri i Norge - Oslo Vest Rotary Klubb

Bergindustri i Norge
Georessurser og Geokunnskap
Hvordan bruker vi dem?
Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11
Sølv var like ettertraktet som gull
alllerede for 7000 år siden
Sølvmalm
Trådsølv fra Kongsberg
”Det myke rene”
Hva gjorde gamle grekere på
Kongsberg for 3000 år siden?
•
•
•
•
Sølv – ”Det myke rene”
I 1987 fant kongsbergmannen Johan Jarnæs en
uvanlig helleristning ved
Kongsberg.
Skriftekspert Kjell Aartun
tydet innskriften. Den ble
identifisert å tilhøre den
minoiske Linear A-skriften.
Her sto:
” Det myke rene”
Det måtte bety ”Sølv”!
Men gruvedrift på Sølv og Kobber ble først en
viktig næringsvei i Norge på 1600-tallet da
• Kong Christian IV (1577-1648) etablerte
• Kongsberg Sølvverk i 1623
og bygget Norges første vei
fra Bargernes til Kongsberg!
• Kvikne Kobberverk i 1632
• Røros Kobberverk i 1644
Senere kom disse kjente bergverkene
•
•
•
•
•
•
•
•
Åpnet år - - - - - - - - - - - - - - - - - - Nedlagt år
1654 Løkken Verk (Cu, svovelkis) -1987
1665 Næs Jernverk (Fe) -1959 + mange fler
1748 Folldal Verk (Cu) -1993
1772 Blåfarveverket, Modum (Co) -1898
1887 Sulitjelma gruber (Cu, Fe, Zn) -1991
1906 Sydvaranger (Fe) -1996
1906 Fosdalen Bergverk (Fe) -1999
Eksempler på nedlagte gruver
Kongsberg Sølvverks Bergseminar
Grunnlagt 1757
Verdens eldste bergakademi
oppført 1786
Jens Esmark (1763 – 1839)
Var lærer på Bergseminaret og ble
Norges første professor i geologi ved
Universitetet i Christiania 1814
NTH etablert 1910 – NTNU fra 1996
Bergavdelingen - Tekniske geofag
Fra åpningen i 1910
Norge Geologiske Undersøkelser – NGU
Etablert 1858 i Oslo. Fra 1962 i Trondheim
NGU har 225 ansatte
Her Sivilingeniør Peer-Richard Neeb
Bergindustri i Norge 2010
Våre georessurser deles i fem grupper:
1. Industrimineraler
– kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts, dolomitt
2. Naturstein
– Larvikitt, granitt, marmor, skifer, murestein
3. Byggeråstoffer
– sand, grus, pukk, vassbyggestein, leire
4. Metalliske malmer
– Jern, nikkel, molybden, ilmenitt-titan
5. Energimineraler
– Steinkull, torv
Mineralråstoffene i bruk
Salgsverdi 1993 – 2010 av de viktigste mineraltyper
Eksportverdi 1991 – 2010 av de viktigste
mineraltyper
Bergindustriens tall i 2010
85 mill tonn - NOK 11 mrd
•
•
•
•
•
•
•
Industrimineraler: NOK 2,6 mrd
Metalliske malmer: NOK 1,8 mrd
Byggeråstoffer pukk og grus: NOK 4 mrd
Naturstein: NOK 0,5 mrd
Vassbyggestein: NOK 0,9 mrd
Kull (SNSG): NOK 1,4 mrd
Ant. prod.steder: 1.190. Ant. Bedrifter: 790
1. Industrimineraler. Kalk
Hustadmarmor, Elnesvågen
Fra kalkstein til glanset papir
2. Naturstein. Prydstein
Lundhs AS, Larvik
Eksempel på lys larvikitt fra Tvedalen - "Blue Pearl"
Larvikitt: Universitetsbiblioteket, UiO
3. Byggeråstoffer. Tilslag, pukk
Norsk Stein AS, Jelsa i Suldal
4. Metalliske malmer. Ilmenitt
Titani AS, Sokndal
Telnes, Jøssingfjord
På kjøretøyet skal storfolk
kjennes
5. Energimineraler. Kull
Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS
Georessurser for fremtiden
• Fastlands-Norge er kjent for mange typer spesielle
mineralressurser av stor verdi:
• Metalliske mineraler:
– Titanmalm, Jern, Kobber, Molybden
• Industrimineraler:
– Olivin; ultraren kvart; natursteinene larvikitt og anortositt
med fargespill
• Byggråstoffer:
– Alle harde, seige bergartstyper langs kystlinjen som egner
seg til vassbyggestein, pukk og grus.
• Samlet verdi for alle tilgjengelige mineralressurser er
anslått å være ca 1500 mrd kroner
Forvaltning av georessursene
• Institusjoner:
– Norge Geologiske Undersøkelser
– Direktoratet for mineralforvaltning med
Bergmesteren for Svalbard
• Lovverk:
– LOV 2009-06-19 nr 101: Lov om erverv og
utvinning av mineralressurser (mineralloven)
– http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-101.html
Bergindustriens kunnskapsressurser
forvaltes av bergingeniører og geologer
1. Må ha kunnskap i Tekniske geofag
2. Må kunne bruke berggrunnens verdier til beste
for samfunnet
3. Må kunne bygge sikre tunneler og fjellanlegg
4. Må kunne forutsi og forhindre skred og ras
5. Må kunne produsere de geo-materialer
samfunnet trenger i dag og i fremtiden
6. Må derfor ha den beste utdanning til formålet
Tekniske Geofag
Sivilingeniørutdanningen på NTNU
• Masterprogram: 5 år
• År 1 og 2 studeres:
– Naturvitenskapelige fag, geofag og IT
• Etter to år velges en av to studieretninger:
1. Ingeniør- og miljøgeologi
2. Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi
Tekniske Geofag Anno 2011
Sivilingeniørutdanningen på NTNU
• Spesialisering i ett av fire fordypninger:
1. Ingeniør- og miljøgeologi
– Ingeniørgeologi og bergmekanikk
– Miljø- og hydrogeologi
2. Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi
– Mineralproduksjon
– Teknisk ressursgeologi
Ingeniør- og Miljøgeologi
Hovedprofil: Ingeniørgeologi og bergmekanikk
Yrkestittel: Ingeniørgeolog
– Planlegging og bygging av sikre veier, tunneler,
undersjøiske tunneler og fjellanlegg:
•
•
•
•
•
Forhåndsundersøkelser med fokus på sikkerhet
Identifisere rasfarlig eller utett fjell
Foreskrive nødvendige sikringstiltak
Risiko for fjell-, stein-, jord- og snøskred i åpent terreng
Risiko for og konsekvenser av jordskjelv, flom og tsunami
– Riktig materialvalg:
•
•
Telefarlighet: Riktig gradering av bærelagsmasser
Kvalitet av tilslag: hardhet, seighet, ruhet, gradering
2. Mineralproduksjon og teknisk
ressursgeologi
Hovedprofil: Mineralproduksjon
Yrkestittel: Bergingeniør
Bergingeniører må ha god kunnskap om:
•
•
•
•
•
Mineraler og malmer
Geofysiske metoder og kjerneboring
Drift av gruver og dagbrudd
Fjellsprengningsteknikk
Foredlingsteknikk
Bergingeniører må ha gode lederegenskaper
Litt om fjellanlegg og sikkerhet i
dagens Norge
Vann i Romeriksporten 1998
• Vannet rant i strie
strømmer da
Romeriksporten ble
bygget.
Ras i Hanekleivtunnelen E18
1. juledag 2006
• Rasmassene dekket
tunnelen opp til en
høyde av anslagsvis 2,5
meter over kjørebanen.
Foto: Statens
vegvesen/Ivar Jon
Tunheim.
Brann i Oslofjordtunnelen
23. juni 2011
Geologia Norvegica 1657
Beretning av Slottsprest Mickel Pedersøn Escholt
• Kraftig JORDSKJELV skjer
den 24. april 1657. Episenteret lå i ytre Oslofjord
• Et like kraftig JORDSKJELV
skjer samme sted den 23.
oktober 1904. Vurder til
styrke 5,4.
• Begge skjelv ble merket
over hele Østlandet og
gjorde store skader.
Fra Kongsberg til Norge i dag
”Bergsmenn vi Æro”