Transcript Årsbudsjett 2015 - Namsskogan kommune

Rådmånnens forslåg
Årsbudsjett 2015
Økonomiplån 2015-2018
”Toppen i Namdalen”
Namsskogan kommune
11. november 2014
Innledning
Rådmannen legger med dette frem forslag til Årsbudsjett for 2015, samt forslag til
Økonomiplan 2015-2018. Budsjett- og økonomiplan er kommunens absolutt viktigste
arbeidsdokument for 2015 -2018 og bygger på kommunestyrets behandling av revidert
budsjett i juni/oktober 2014, samt prioriteringer gjennom politiske vedtak for øvrig. Herunder
også kommuneplanen for perioden 2011-2021.
Budsjettforslaget er som tidligere varslet meget stramt, og inneholder svært mange kuttforslag
på mange ulike områder. Kommunestyret har blitt gjort kjent med gjennom behandling av
budsjettavviksanalyser og budsjettrevideringer at kommunens drift er i kraftig ubalanse. Også
økonomiutvalget påpekte dette i sin behandling og fremlegg for kommunestyret i juni då.
I og med at kommunestyret valgte å avvise mulige endringer i skole og barnehagestruktur i
høst, har arbeidet med å få balanse i budsjettet vært spesielt krevende og vanskelig. Det er
forsøkt å skjerme de lovpålagte tjenestene, men alle områder er berørt av en nedbemanning.
Like viktig har det vært å få full oversikt over faktisk ressursbruk, slik at budsjettet er mest
mulig reelt og at det kan brukes som et styringsverktøy neste år. Dette har også tatt mye tid og
har vært svært krevende. Særlig gjelder dette innenfor rammeområde 3, (Helse og omsorg.)
Det overordnede målet er å sørge for at kommunen har en sunn økonomi som sikrer
innbyggerne et godt og mangfoldig tjenestetilbud, ikke bare i 2015, men også i fremtiden.
Det legges til grunn at det fra og med 2016
innføres tydelige og målbare målsetninger
for kommunes drift og tjenester. Arbeidet
med dette startes opp i 2015 og behandles i
neste økonomiplan.
Fremlagte forslag til driftsbudsjett for 2015
utgjør 120,785 millioner kroner. Det
foreslås å investere for 69,9 mill. kroner i
kommende økonomiplanperiode. Av dette
0,77 mill. kroner avgiftsfinansierte
investeringer (vann, avløp og renovasjon).
Tegningene i dokumentet er laget av Namsskogan barnehage
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 2
Innhold
Innledning
side 2
Rammebetingelser
side 4
Økonomiske rammer
side 6
Grunnlagsdata og sammenligninger
Side 8
Organisering
Side 11
Årshjulet
Side 12
Driftsbudsjettet
Side 13
Næringsfond / kraftfond
Side 20
Budsjettområdene
Side 21
-
Rådmann inkl. stabstjenestene
Oppvekst
Helse og omsorg
Samfunnsutvikling
Investeringsbudsjettet
side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Vedlegg 1.
Budsjettskjema 1A – driftsbudsjett
Vedlegg 2.
Budsjettskjema 1B – fordeling rammeområder drift
Vedlegg 3.
Budsjettskjema 2A – investeringsbudsjett
Vedlegg 4.
Budsjettskjema 2B – spesifikasjoner av investeringer
Vedlegg 5.
Hovedoversikt drift
Vedlegg 6.
Hovedoversikt investering
Vedlegg 7.
Detaljert driftsrapport
Vedlegg 8.
Detaljert investeringsrapport
Vedlegg 9.
Hovedoversikt drift i økonomiplanperioden
Vedlegg 10.
Hovedoversikt investeringer i økonomiplanperioden
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 3
Rammebetingelser
Statsbudsjettet for 2015
I kommuneproposisjonen 2015 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens
samlede inntekter på mellom 4,5 og 5 mrd. kroner i 2015. Det ble varslet at mellom 4,2 og 4,5
mrd. kroner av veksten ville være frie inntekter.
Regjeringen legger i denne proposisjonen opp til en reell vekst 1) i kommunesektorens
samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 1,5 pst. Av veksten er 4,4 mrd.
kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 pst. Veksten er regnet fra
anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett 2014.
1) Kommunesektoren kompenseres for anslått pris- og lønnsvekst (deflator) på 3 pst.
innenfor de foreslåtte inntektsrammene for 2015. Realveksten i samlede og frie
inntekter kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. Lønnskostnader
utgjør knapt 2/3 av deflator. Lønnsveksten fra 2014 til 2015 anslås til 3,3 pst.
Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,9 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd.
kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill. kroner
begrunnet i behovet for en særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre
er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til
rusavhengige og personer med psykiske lidelser. 100 mill. kroner av veksten er begrunnet ut
fra satsing på mer fleksible barnehageopptak.
Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2014 innebærer budsjettforslaget en
reell økning i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 7,1 mrd. kroner. Realveksten i
de frie inntektene regnet på samme måte anslås til vel 5,3 mrd. kroner. Veksten blir høyere
når den regnes fra nåværende anslag på regnskap enn når veksten regnes fra inntektsanslaget
for 2014 i revidert nasjonalbudsjett 2014. Dette skyldes at anslaget for kommunesektorens
skatteinntekter i 2014 nå er nedjustert med 0,9 mrd. kroner. Til opplysning ble kommunenes
skatteinntekter nedjustert med 1,2 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2014. Samlet
nedjustering sett i forhold til anslaget i vedtatt statsbudsjett for 2014 er dermed 2,1 mrd.
kroner.
Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2015 (veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i
2014 i revidert nasjonalbudsjett for 2014):
Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har beregnet at
kommunesektorens merutgifter i 2015 knyttet til den demografiske utviklingen er 2,5 mrd.
kroner. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter.
Departementet anslår at om lag 2,1 mrd. kroner av dette må dekkes av kommunesektorens frie
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 4
inntekter, mens om lag 0,4 mrd. kroner blir kompensert gjennom øremerkede tilskudd og
gebyrinntekter.
Statsbudsjettets betydning for Namsskogan kommune
Regjeringen legger i sitt forslag til statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens
samlede inntekter på 6,2 mrd. kroner. Dette er høyere enn intervallet på 4,5 - 5 mrd. kroner
som var varslet i kommuneproposisjonen. Av veksten på 6,2 mrd. er 4,4 mrd. frie inntekter.
Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 %, regnet fra anslått inntektsnivå for 2014 i
revidert nasjonalbudsjett 2014. For Namsskogan kommune er veksten i frie inntekter beregnet
til nominelt 3,3 % (0,3 % reell vekst), regnet fra anslått inntektsnivå for 2014 i revidert
nasjonalbudsjett 2014. Gjennomsnittsveksten for kommunene i Nord-Trøndelag er anslått til
4,3 % (hele landet: 4,8 %).
Statsbudsjettet medfører en nominell økning av Namsskogan kommunes frie inntekter på
2,366 mill. kroner i forhold til anslått regnskap frie inntekter i 2014 i revidert nasjonalbudsjett
2014. Økningen skal dekke lønns- og prisvekst 2014-2015, demografiendringer og nye
oppgaver. I kommunens frie inntekter for 2015 er hensyntatt at kommunens ansvar for
medfinansiering av sykehustjenester er avviklet.
I statsbudsjettet for 2015 er det foreslått en rekke endringer som påvirker kommunens
økonomi årene fremover, bl.a.:
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
Innlemming av tilskudd til gjeldsrådgivning
Styrking av Arbeids- og velferdsetatens kontaktsentre
Styrket tilsyn med barn i fosterhjem – helårseffekt av endring i 2014
Økt kommunal egenandel for opphold i barneverninstitusjoner
Redusert egenandel for personer på dobbeltrom – helårseffekt av endring i 2014
Tuberkuloseforebyggende arbeid – helårseffekt av endring i 2014
Avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten
Uttrekk av midler ved utbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager – helårseffekt av
endring i 2014
Valgfag 10. trinn – helårseffekt av endring i 2014
Redusert etterspørsel etter barnehage som følge av økt kontantstøtte – helårseffekt av
endringer i 2014
Avvikling av kulturskoletime i skole/SFO – helårseffekt av endring i 2014
Avvikling av ordning med frukt og grønt i grunnskolen – helårseffekt av endring i 2014
Maksimal foreldrebetaling i barnehage
Nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling i barnehagen gjeldende fra 01.08.15
Produksjon av valgkort
Trekk for endringer i differensiert arbeidsgiveravgift
Økt antall elever i statlige og private skoler
Ressurskrevende brukere
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 5
Økonomiske rammer
Økonomisk status
Netto driftsresultat for 2013 ble på -2,7 prosent, akkumulert -0,1%. Fjorårets regnskap endte
opp med et netto overforbruk på kr. 3,276 mill, og et netto resultat på -108 000,-. En
gjennomgang av tidligere års driftsregnskaper viser også ubalanse over tid, som er dekt inn
ved bruk av fond. Dette betyr at det for 2014 og fremover må være minst balanse i driften og
helst et overskudd. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat over tid bør ligge på 2
prosent av driftsinntektene.
Kommunens drift har vært svært krevende over tid og kommunestyret har ved gjentatte
anledninger påpekt behovet for grunnleggende endringer i den økonomiske styringen av
kommunen.
Rådmann viser her til følgende:
Kommunestyrevedtak av 26.11.2013
 Rådmannen skal umiddelbart iverksette nødvendige tiltak for at budsjettet overholdes og at
rapporteringsrutiner følges.
 Kommunestyret ser svært alvorlig på at det nok en gang er store overskridelser på rammeområde 3, noe som
medfører at store beløp nå må dekkes over fond. Kommunestyret ser meget alvorlig på at det ikke er rapportert
om avvikene underveis, og er generelt kritisk til manglende økonomirapportering til både kommunestyret og
formannskap siden den forrige salderingen i mai 2013.
 Kommunestyret mener opprettelse av et økonomiutvalg er nødvendig for å oppnå god økonomistyring, og for å
skape en tett og god dialog mellom administrasjon og politikere gjennom hele året.
Forvaltningsrevisjonsrapport i 2013, med følgende hovedkonklusjon:
Kommunestyrets vedtak fra 17.12.2013:
"Budsjettprosessen for 2014 har vært preget av hastverk på grunn av at arbeidet kom i gang
svært seint. Kommunestyret ser derfor behovet for at det blir foretatt en saldering og en
gjennomgang av budsjett og økonomiplan så tidlig som mulig i 2014, der økonomiutvalget
knyttes til arbeidet umiddelbart.
Budsjettarbeidet må for senere år igangsettes på et langt tidligere tidspunkt, og politikerne
skal involveres på et så tidlig tidspunkt at de har en reell mulighet til å jobbe aktivt med
budsjett og økonomiplan."
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 6
Økonomiutvalgets arbeid, og kommunestyrets vedtak 24.06. 2014:
Det har vært stort fokus på rydding og kvalitetssikring gjennom hele 2014 og det er
gjennomført endringer i ledelse, samt strukturendringer i administrasjonen. Det er også vedtatt
et nytt økonomireglement som bidrar til en bedre oversikt og ansvarsplassering.
Det rapporteres nå systematisk fra enhetsleder og helt opp til kommunestyret fire ganger i
året. Dette fører til at hele organisasjonen blir mer bevist eget forbruk og gjør at ledelsen, inkl.
rådmann, får en reell innsikt i faktisk situasjon som følge av de nye rutinene.
Det er særlig rammeområde 3, Helse og omsorg, som peker seg ut som problemområdet for
kommunens drift. Dette skyldes feilbudsjettering over år, noe som har ført til at
budsjettdisiplin og kunnskap om faktisk drift har vært svært mangelfull. Dette er det tatt tak i,
og budsjettforslaget som nå legges frem er det mest realistiske budsjettfremlegget på svært
mange år ifølge de som kjenner rammeområdet best. Allikevel er det slik at det kan fortsatt
være enkelte feilposteringer, og ikke minst det er et budsjett som ikke har tatt høyde for
ekstraordinære utgifter.
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 7
Grunnlagsdata og sammenligninger
Det er i arbeidet med å utvikle økonomistyringen og tjenesteproduksjonen brukt
sammenlignbare data fra KOSTRA, og da særlig data fra nabokommunene Røyrvik,
Høylandet, Grong og Lierne. I tillegg er det brukt kostragruppe 6, som er den gruppen som
Namsskogan er mest sammenlignbar med. I enkelttilfeller har rådmann også sett på andre
kommuner.
Det er særlig sett på barnehage, skole og eldreomsorg som er de 3 tyngste tjenesteområdene i
kommunens drift. Som de påfølgende grafene viser så er Namsskogan jevnt over dyrest i drift
på alle tre områder.
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 8
Rådmannen har også sett
nærmere på tallene for 2013 og
sammenlignet disse med det
samme utvalget.
Når det gjelder skole så viser
tallene at vi bruker mest ressurser
pr elev sammenlignet med de
andre kommunene, men det er
kun Namsskogan og Røyrvik som
ligger over gjennomsnittet.
Høylandet er den kommunen som
bruker minst og forklaringen kan
være at de har gjennomført en
sentralisering av skolene og
derved kunnet redusert
ressursbruken.
Når vi bryter tallene ytterligere
ned for Namsskogan kommune og
fordeler på skole så ser vi en
formidabel forskjell i
ressursbruken pr. elev mellom
Trones og Namsskogan skole.
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 9
En nærmere gjennomgang av
barnehage viser også disse at vi
bruker mest av alle vi har
sammenlignet oss med, men ikke
mye mer Røyrvik. Ressursbruken
varierer langt mer mellom
kommunene på barnehagesiden, enn
på skole. Det er kun Grong og
Høylandet som bruker mindre
ressurser enn gjennomsnittet.
Bryter vi ned tallene for
Namsskogan kommune og fordeler
på de enkelte barnehagene ser vi at
Trones bruker mest pr barn.
Det største avviket i KOSTRAtallene finner vi innen Helse og
Omsorg og da særlig innen
institusjonsomsorgen. Her er det
store forskjeller på Namsskogan
kommunes kostnader pr. plass, og
alle de andre.
Gjennomsnittskostnaden ligger på
ca. kr. 1 mill. pr. plass, mens det for
Namsskogan ligger på ca. kr. 1,745
millioner pr. plass.
Når det gjelder netto kostnader pr.
innbygger innen hele pleie og
omsorgstjenesten, så ser vi at
Røyrvik er så vidt litt dyrere enn
Namsskogan kommune og begge er
dyrere enn gjennomsnittet.
Høylandet og Grong er rimeligst
også her.
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 10
Organisering
Politisk organisering
Kommunestyret består av 13 medlemmer.
(5Ap, 3 Sv, 1 Sp, 3Optimum og 1 FrP)
Ordfører Stian Brekkvassmo (Ap) og
Varaordfører Reidar Smalås (Optimum)
Administrativ organisering
Det har i hele 2014 vært hovedfokus på økonomisk kontroll og omorganisering for å tilpasse
driften i forhold til den økonomiske virkeligheten kommunen befinner seg i. Med nytt
økonomireglement, nytt organisasjonskart og ansvarsfordeling, samt oppdatert
delegasjonsreglement på plass ser det ut til at kommunen er i ferd med å komme i en posisjon
hvor man har kontroll på situasjonen.
Imidlertid vil det være fortsatt behov for å se på endringer i organiseringen i tiden fremover.
Også årshjulet må revideres etter hvert som praksis endrer seg.
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 11
Årshjulet
Følgende årshjul er lagt til grunn for arbeidet inn i 2015 og videre fremover
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 12
Driftsbudsjettet
Kommunens regnskap for 2013, og
budsjett/budsjettrevisjoner i 2014 viser at vi står overfor
betydelige utfordringer med overforbruk innen
enkeltområder og totalt sett for hele virksomheten.
Kommunestyret har gjennom behandling av
budsjettavviksanalyser og budsjettrevideringer blitt gjort
kjent med at kommunens drift er i kraftig ubalanse. Også
økonomiutvalget påpekte dette i sin behandling og
fremlegg for kommunestyret i juni då.
I og med at kommunestyret valgte å avvise mulige
endringer i skole og barnehagestruktur i høst, har arbeidet
med å få balanse i budsjettet vært spesielt krevende og
vanskelig. Det er forsøkt å skjerme de lovpålagte
tjenestene, men alle områder er berørt av en nedbemanning. Like viktig har det vært å få full
oversikt over faktisk ressursbruk, slik at budsjettet er mest mulig reelt og at det kan brukes
som et styringsverktøy neste år. Dette har også tatt mye tid og har vært svært krevende. Særlig
gjelder dette innenfor rammeområde 3, (Helse og omsorg.)
Det er forsøkt å skjerme de lovpålagte tjenestene, men alle områder er berørt av en
nedbemanning. Like viktig har det vært å få full oversikt over faktisk ressursbruk, slik at
budsjettet er mest mulig reelt og at det kan brukes som et styringsverktøy neste år. Dette har
også tatt mye tid og har vært svært krevende. Særlig gjelder dette innenfor rammeområde 3,
helse og omsorg.
Budsjettet for 2015 foreslås vedtatt med et driftsresultat på 0,616 millioner kroner, og et netto
resultat på 2,067 millioner kroner.
Befolkningsutvikling
I forarbeidet til budsjettet er det tatt utgangspunkt i nasjonale beregninger som viser en
fortsatt nedgang i befolkningen, samtidig foreslås det at Namsskogan kommune tar i mot 10
flyktninger i 2015, deretter 5 flyktninger årlig. Det er lagt til grunn at dette utgjør ca. 2
familier i 2015, deretter 1 familie årlig. Det endelige antallet kan dermed variere noe ut i fra
størrelse på familiene som kommer. Netto virkning i 2015 er vel 0,6 mill.kr.
Struktur
Det foreslås små endringer i struktur for 2015, men det vil være naturlig å se nærmere på dette
i økonomiplanperioden ut i fra både økonomi og ikke minst i forhold til kvaliteten på
tjenestetilbudet/innholdet som skal leveres. Konkret foreslås det å sentralisere alle tjenestene
som ytes til funksjonshemmede/utviklingshemmede i 2015.
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 13
Kommunestyrets vedtak angående skole- og barnehagestruktur gir føringer om at denne ligger
fast ut denne kommunestyreperioden. Det vil derfor være naturlig, om det ikke skjer noe med
barnetallsutviklingen i kretsen, å komme tilbake til dette i neste kommunestyreperiode.
Fortsatt omstilling
Det arbeides videre med en administrativ omstilling og gjennomføring av de tiltakene som er
beskrevet i økonomiutvalget. Det er lagt til grunn en økonomisk besparelse på 1,75 mill.kr.
som følge av dette i 2015.
Eiendomsskatt
Det foreslås innført eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger fra og med 2016. Det er lagt til
grunn at innføringen utredes ferdig i 2015, og finansieres over bruk av kraftfondet. Det er ikke
inntektsført noe beløp i økonomiplanen, men dette kommer man tilbake til i forbindelse med
senere behandling av ny økonomiplan og budsjett for 2016. Det avsettes inntil 1 mill. kr. til
bruk i kraftfondet.
Gebyrer
Nivået på de kommunale gebyrer bestemmes i hovedsak gjennom selvkostkalkyler, lover og
forskrifter. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til
fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov (legalitetsprinsippet). Brukerbetalinger i forhold til
sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i henhold til de til en hver
tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett.
Det varsles en helhetlig gjennomgang av alle gebyrområder i 2015. Særlig gjelder dette innen
VAR-tjenestene som over år har hatt en underdekning av finansieringen.
Følgende endringer foreslås for 2015
-
Kommunale boliger og utleie økes med 4%
Abonnement Namsin økes med 4%
Kopieringsavgift økes med 50%
Betaling for kaffe, te og lignende økes med 100%
Bygdebøker økes med 10%
Leie av kommunal kulturbygg økes med 5%
-
Barnehagesatsene økes med 11%, Søskenmoderasjon reduseres til 25% for 2.barn og
40% for øvrige barn.
Kostpris økes med 20%
Frokost økes med 5%
Musikkskole og kulturskole økes med 50%
SFO økes med 50%, Ingen søskenmoderasjon i SFO
Billettpriser svømmehaller økes med 25%
-
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 14
-
Legetjenestens egenandeler og attesthonorarer regulerestil høyeste sats i henhold til
sentrale bestemmelser
Medisiner som leveres ut til pasienter kreves 110% inndekning i forhold til
apotekernes priser
Influensavaksine kr. 220,- pr. injeksjon
Lungebetennelsesvaksine kr. 250,- pr. injeksjon
For øvrige vaksiner betaler bruker for selve vaksinen ved henting. I tillegg tas et gebyr
for å utføre vaksineringen på kr. 150,- pr. injeksjon
Middag økes med 7%
Frokost og kveldsmat økes med 100%
Vask av tøy økes med 100%
Trygghetsalarm økes med 25%
Opphold på sykehjem reguleres til høyeste sats i henhold til sentrale bestemmelser
Hjemmehjelp / praktisk bistand i hjemmet endres slik:
Timepris
Abonnement pr. mnd.
Inntil 2G
kr. *
kr. *
2G – 3G (kr. 170.490,- - kr. 255.734,-)
kr. 100,kr. 1 000,3G – 4G (kr. 255.735,- - kr. 340.979,-)
kr. 150,kr. 1 500,4G – 5G (kr. 340.980,- - kr. 426.224,-)
kr. 220,kr. 2 220,Over 5G (kr. 426.225,->)
kr. 300,kr. 3 000,Abonnementsprisen utgjør minimum 10 timer pr. mnd. eller 2,5 timer pr. uke.
-
Tomteleie og festeavtaler økes med 10%
Landbrukssaker reguleres til høyeste sats i tråd med sentrale bestemmelser
Fellingsavgifter reguleres til høyeste sats i henhold til sentrale bestemmelser
Arbeider etter Matrikkelloven økes med 25%
Saker etter plan og bygningsloven økes med 25%
-
Vannavgiften økes med 75%
Kloakkavgiften økes med 20%
Tømmegebyr for private slamavskillere økes med 83%
Renovasjonsavgiften økes med 3%
Feieravgiften økes med 20%
Nytt omsorgssenter
Det tas inn i økonomiplanen forutsetning om bygging av nytt omsorgssenter, benevnt som
alternativ 5 i egen sak om utbygging, med byggestart i 2015. Dette betyr at 66-/-78-fløyene
(”Gammelfløya” og ”Helsefløya”) rives og erstattes med et mindre nybygg, samt et nytt bygg
(ny etasje) på «Nyfløya».
Rådmann viser også til byggekomiteens uttalelse forut for kommunestyresaken:
«Byggekomiteen stiller seg bak dette valget, og er opptatt av at saken nå kommer til
behandling og at avgjørelse treffes, med tanke på videre fremdrift i saken.
Byggekomiteen er opptatt av at tiden frem til at tiltak startes, gjøres så kort som mulig,
tatt i betraktning at en i dag på flere områder driver med betydelige avvik /
dispensasjoner, som uavhengig av valgt modell må gjennomføres raskt».
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 15
Ved å bygge om til tidsriktige og arealmessig fornuftige lokaler, kan vi samle tjenestene mer
kompakt under samme tak for fremtiden. Dette vil ha positiv betydning for driftskostnadene
når bygget tas i drift.
Nytt bygg kan være klar til drift i 2017. Drift av eksisterende bygg er kostbart, hovedsakelig
fordi det er store vedlikeholdsbehov. Det har akkumulert vedlikeholdsbehov som vil medføre
betydelig kostnader ved fortsatt drift av eksisterende bygg fordi det nå ikke er mulig å utsette
utbedringene lenger. Nytt bygg vil åpne for noe reduksjon i bemanning (lavere
lønnskostnader), betydelig lavere FDV-kostnader mens kapitalkostnadene vil bli større. Det
er lagt til grunn følgende erfaringstall og prognoser (hele tusen kroner):
Hvis kommunestyret ikke ønsker en slik utbygging, må det umiddelbart settes i gang et
omfattende vedlikehold for å få eksisterende bygg i godkjent stand. Dette vil ha en betydelig
kostnadsside på driftsbudsjettet som ikke er lagt inn i forslaget.
FDV Eksisterende bygg
Lønnskostnader Eksisterende bygg
Kapitalkostnader Eksisterende bygg
FDV Nybygg
Lønnskostnader Nybygg
Kapitalkostnader Nybygg
2014
3 800
28 003
1 300
2015
4 200
28 300
1 300
2016
4 400
28 300
1 300
2017
4 600
29 150
1 300
1 380
27 000
3 475
2018
4 800
30 020
1 300
1 400
27 800
3 475
Framtidige årlige kostnadene sammenstilt er anslått slik, i 2 alternativ;
Økt vedlikehold
Over år har man kuttet i nødvendig vedlikehold og det er helt nødvendig å øke rammene for
vedlikehold. Det legges til grunn en forsiktig økning på de fleste områder i forhold til
2013/2014-nivå. Dette er kun tiltak for å stoppe de verste forfallene på veg, bygg og annen
infrastruktur. Det ansees som kritisk å få gjennomført bruvedlikeholdet som foreslås.
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 16
Interkommunalt samarbeid
I 2015 vil utredninger om ny kommunestruktur ha hovedfokuset. Det planlegges derfor ikke
store endringer i det interkommunale samarbeidet i 2015. Dette er det en omforent enighet om
i Indre Namdal. Dette utelukker ikke at det kan dukke opp enkeltsaker i løpet av året.
Menighetsråd / kirkelig fellesråd
Det legges opp til at rammen er tilnærmet uendret i 2015. Allikevel må det her legges inn en
liten forventning om besparelse tilsvarende kr. 20 000,Ansatte og HMS
Pr 31.12.2014 er det ansatt 179 personer i Namsskogan kommune, fordelt på 109,04 årsverk.
Det har vært store utfordringer knyttet til sykefraværet – som i det alt vesentlige er
langtidsfravær. Størst sykefravær har det vært på ramme 3. På tross av refusjoner på
langvarige fravær er det en realitet at sykefravær er kostbart. Det har vært en praksis med at
sykemeldte arbeidstakere ikke har blitt avklart etter mer enn 1 års fravær. Det er viktig med
god og tett oppfølgning og dette vil få stort fokus. Det vil også bli innskjerpet regelverk som
gjelder sykelønn for ekstravakt (ved sykefravær). I tillegg er det endret på praksis med at
ansatte ikke lengre får beholde stillingen etter mer enn ett års sykefravær.
På jobb for
Namsskogan
kommune
Tilstede i 100 dager – for Namsskogan kommune
Fra og med 01.01 2015 innføres det en ordning med «belønning» for å bl.a. endre fokus på
tilstedeværelse i stedet for fravær. Det vil bli gitt oppmerksomhet i form et krus som symbol
på at man som ansatt i kommunen ikke har hatt fravær i 100 siste dager. Kruset vil få en
betegnende tekst som for eksempel: «Tilstede i 100 dager – for Namsskogan kommune». I
tillegg vil det bli iverksatt prosjekt(er) med fokus på nærvær. Dette vil involvere
arbeidsgiver, tillitsvalgte (ansatte), bedriftshelsetjeneste, lege og NAV.
Arbeidsgiver på overordnet nivå vil også involvere seg i enkeltsaker og det vil bli rapportert
på HMS regelmessig. Arbeidsmiljøet - som i sin alminnelighet er bra - vil få ytterligere
fokus i form av kartlegging og tiltak fordi det legges til grunn at dette har innflytelse på bl.a.
sykefraværet.
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 17
Arbeidstidsordninger
For enheter som har praktisert arbeidsfri jule- og nyttårsaften innføres arbeidstid i tråd med
hovedtariffavtalen kap. 4.6. som innebærer arbeidstid til kl. 1200. Dette vil bli harmonisert
med (eventuelle) lokale avtaler. Også andre lignende særavtaler / uskrevne regler tilpasses
sentrale avtaler.
Årsverksoversikt
Oversikt
Politikk
Rådmann
Servicekontor
Økonomikontoret
NAV kommunal andel
Kultur
Bibliotek
Namsskogan svømmehall
Renhold
IN Lønn
Administrasjon Oppvekst
Undervisning Namsskogan
Undervisning Trones
Lærling
Barnehage Namsskogan
Barnehage Trones
Barnehage Brekkvasselv
Ungdomsklubb
Musikk- og kulturskole
MOT
Administrasjon Helse og omsorg
Helsesøster
Jordmor
Institusjon
hjemmetjeneste
Sykeheim
Hjemmesykepleie
Hjemmehjelp
Funksjonshemmede
Psykisk helsevern
kommunalteknikk
Skogbruk
Jordbruk
Næring
Plan og utvikling
Drift
Brann og feiing
Sum faste årsverk
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
Årsverk
1,08
3,30
0,50
2,40
1,20
1,00
0,50
0,25
5,75
1,30
1,30
17,00
2,97
1,00
4,64
2,60
5,20
0,25
1,00
0,24
1,00
1,00
1,00
1,00
1,00
25,32
6,20
1,10
6,34
1,90
1,00
1,00
0,10
1,00
1,00
4,35
1,25
109,04
side 18
Nedbemanning
Det har i tidligere år blitt kuttet i de fleste vedlikeholdsposter for å unngå oppsigelser. Dette er
ikke lengre forsvarlig og det vil ikke være mulig å unngå nedbemanning i 2015. Det må derfor
gjennomføres en nedbemanning i 2015 på til sammen 9,36 årsverk, som utgjør vel 8% av
totalt antall årsverk. Det legges opp til en god dialog med ansatte og tillitsvalgte slik at
prosessen ikke skaper unødig usikkerhet og uro.
Følgende endringer gjennomføres i 2015:
Red. Renhold
Red. Bibliotek
Red. MOT
Red. Landbruk
Red. Adm.Oppvekst
Red. Sekr.Oppvekst
Red. Ungdomsklubb
Red. Undervisning
Red. Undervisning
Red. Badevakt
Red. Barnehage
Red. Barnehage
Red. Familiesentret
Red. Sykeheim
Red. Funksjonshemmede
Red. Vaskeri
Red. Kjøkken
1,0 årsverk
0,2 årsverk
0,07 årsverk
0,1 årsverk
0,1årsverk
0,2 årsverk
0,1 årsverk
0,5 årsverk
2,0 årsverk
0,04 årsverk
0,2 årsverk
1,6 årsverk
0,5 årsverk
1,5 årsverk
0,4 årsverk
0,3 årsverk
0,55 årsverk
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
fra 01.03.
fra 01.01.
fra 01.01.
fra 01.03.
fra 01.08.
fra 01.03.
fra 01.03.
fra 01.03.
fra 01.08.
fra 01.03.
fra 01.03.
fra 01.08.
fra 01.03.
fra 01.03.
fra 01.03.
fra 01.03.
fra 01.03.
side 19
Næringsfond / Kraftfond
Oversikten viser at Namsskogan kommune har et
handlingsrom innen næringsutvikling som er bra.
Det legges til grunn at innsatsen på
næringsutvikling økes i 2015 og at dette får en
mer sentral plass i kommunen fremover.
Boligtilskuddet avvikles fra og med 01.01.2015.
Næringssjef dekkes 100% og 50% av
kultursjefen dekkes av fondet i 2015.
Inntekt
Inngående saldo kraftfond
3 500 000
Konsesjonsavgift
2 750 000
Utgift
Saldo
6 250 000
Inngående saldo næringsfond
Overført andel
53 000
450 000
503 000
Miljøgate (renter/forskuttering)
400 000
Reiseliv
200 000
Frivillighetssentral
222 000
Næringssjef
740 000
Kultursjef
334 000
Nærung
85 000
Eiendomsskatt-utredning
1 000 000
Sum låste utgifter i 2015
2 981 000
Ramme nye bevilgninger i 2015
3 772 000
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 20
Budsjettområdene
1. Rådmann inkl. stabstjenestene. Sentrale styringsorganer
og fellesutgifter
Rammen for 2015 er 11,11 millioner kroner, noe som er reduksjon på vel 15% fra revidert
budsjett 2014. Imidlertid er flere tjenesteområder flyttet mellom rammene og dette påvirker de
økonomiske størrelsene.
Budsjettområdet omfatter i tillegg til rådmannens driftsbudsjett og stabsfunksjonene
(personaltjenesten, økonomitjenesten, og IKT/kontorstøtte), kommunestyret og folkevalgte,
kirke, bibliotek, KS og andre medlemskap, NAV/økonomisk sosialhjelp, Næring, kraftfond,
kultur og renhold.
Det vil være et stort trykk på fortsatt omorganisering i 2015 for å tilpasse virksomhet i forhold
til den økonomiske virkeligheten. Sykefravær og tilstedeværelse vil også ha stort fokus i det
kommende året.
Kommunereformen vil naturlig nok ta mye ressurser i 2015, da det legges opp til et endelig
vedtak innen utgangen av året. Det vises for øvrig til egen sak om dette i kommunestyret.
Kommunevalget i 2015 vil også ha stort fokus og beslaglegge betydelige ressurser.
Samlet legger det fremlagte budsjettforslaget opp til en forsiktig bedring i resultatene, men
målet er å komme på de anbefalte 2% i overskudd i løpet av planperioden.
Resultat (i tusen)
2016
2017
606 651
1 421 762
1 902 298
1 529 855
Prosent
0,50%
1,16%
1,54%
1,22%
TOTALT
2 067 716
1 897 531
2 378 067
2 005 624
Prosent
1,71%
1,55%
1,92%
1,61%
Netto drift
2015
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
2018
side 21
2. Oppvekst
Rammen for 2015 er 25,915 millioner kroner, noe som er en økning på vel 1% fra revidert
budsjett 2014. Oppvekst omfatter grunnskole og barnehage, musikk- og kulturskole,
voksenopplæring, spesialundervisning, PPT og barnevern, MOT og SFO, samt
ungdomsklubb.
Etter at avdeling er omorganisert med én felles rektor for skolene og én felles leder for
barnehagene vil det arbeides aktivt for å skape en vi- følelse i begge organisasjonen (e) i
2015.
Driften må tilpasses lavere barnetall og elevtall og dermed også en mindre økonomisk ramme
i tiden som kommer.
Dessverre viser undersøkelser/tester en nedadgående resultatkurve de siste fire årene for
Namsskogan. Det må derfor arbeides aktivt for å forbedre dette. Det skal arbeides aktivt med
å bedre elev/skolemiljø i 2015. Særlig fokus på mobbefri sone og det å være «tett på
elevene/ungene», gi raske og konkrete tilbakemeldinger på uønsket atferd og mobbing.
Det skal arrangeres temamøter mellom skole og heim, der grunnleggende ting kan drøftes
f.eks. søvn, kosthold, helse, rus, data, sosiale medier osv.
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 22
3. Helse og omsorg
Rammen for 2015 er 32,612 millioner kroner, noe som er en reduksjon på vel 3% fra revidert
budsjett i 2014. 1,3 mill.kr. av dette er uttrekk på kommunal medfinansiering som utgår fra og
med 2015. Budsjettområdet omfatter sykehjem, hjemmetjenesten, funksjonshemmede,
psykiatri, helsesøster, fysioterapi, rehabilitering, jordmor, folkehelse, lege, rus, samt kjøkken
og vaskeri.
Hovedmålsettingen er å sørge for at alle brukere, enten de bor hjemme eller på institusjon, får
dekket sine behov i forhold til hygiene, ernæring, oppfølging av forordnet behandling i form
av medikamenter og øvrige tiltak, samt sørge for tilbud om aktivitet og sosial i omgang med
andre.
Det planlegges ny turnus som vil gi besparelse tilsvarende 1,5 årsverk. I den forbindelse
vurderes det ulike måter å organisere denne, enten gjennom ren nedbemanning eller en slags
vikarpool-ordning.
Det har over år vært for liten grad av økonomisk styring innenfor avdelingen, men det ser ut
til at nye rutiner og tydeligere ansvarsplasseringer nå gir resultater. Det vil imidlertid
gjennomføres en grundigere analyse av situasjonen i 2015 med bakgrunn i KOSTRA-tallene.
Med nytt omsorgssenter på plass i 2017 forventes en bedring av arbeidsmiljø, kvalitet i
tjenesten og en effektivisering i driften.
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 23
4. Samfunnsutvikling
Rammen for 2015 er 14,25 millioner kroner, noe som er en økning på vel 7% fra revidert
budsjett 2014. Budsjettområdet omfatter landbruk, jord og skog, eiendom og boligforvaltning,
VAR-tjenesten, veger og bruer, lys, svømmehall, plan og utvikling, brann og feiing.
Over år har avdelingen måtte redusere sine rammer som følge av andres overforbruk.
Vedlikeholdet er nå på et kritisk område for flere ansvar og det foreslås derfor å øke
vedlikeholdet i hele planperioden både på veger og bruer, samt eiendom. I tillegg er det behov
for å gjøre en grundigere analyse av var-tjenesten i 2015, for å se på vedlikeholdsbehov og
gebyrnivåene.
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 24
Investeringsbudsjettet
Det foreslås et investeringsbudsjett i 2015 på 20,1
millioner kroner. For hele planperioden foreslås det
investeringer for i alt 69,9 millioner kroner. Av dette
utgjør nytt omsorgssenter 62 millioner kroner.
Det foreslås å selge kommunal eiendom for 17
millioner kroner i planperioden. Dette er salg av Moeneiendommen og annen kommunale boliger/leiligheter.
Det legges til grunn markedspris for all salg av
kommunal eiendom.
Totalt i planperioden foreslås det investert 1,72
millioner kroner innen VAR-tjenesten.
Tiltak
2015
2016
2017
2018
200 000
0
0
0
1 500 000
500 000
500 000
500 000
0
300 000
300 000
300 000
Minitraktor/gressklipper ol.
600 000
0
0
0
Skole, møbler
100 000
0
0
0
Namsskogan svømmehall
100 000
0
0
0
16 000 000
30 000 000
16 000 000
0
Stikkledning kommunehuset
250 000
0
0
0
Pumpestasjon-kloakk
210 000
140 000
140 000
140 000
Kloakkledninger
110 000
110 000
110 000
110 000
Vannproduksjon
450 000
100 000
100 000
0
Skole – smartboard ol.
100 000
0
0
0
Solskjerming – skole
200 000
0
0
0
0
450 000
0
0
-15 000 000
-0
-0
-0
-500 000
-500 000
-500 000
-500 000
Adressering
Bruvedlikehold
Veg – Strompdalsveien
Omsorgssenter
Vinduer – skole
Salg Moen-eiendommen
Eiendom/boliger
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2015, og økonomiplan 2015-2018
side 25