Transcript Fylkesmannens halvtime ved Helge Holthe

Hva skjer?
Aktuelle saker som påvirker økonomi og regnskap
KOMREV temadager
Seniorrådgiver Helge Holthe
For KOMREV temadager desember 2013
Styringsdokumenter og prosesser
Sammenhengene gode nok?
Kapasitet til analyse?
Kommuneøkonomien kan og skal styres
Kostnader
oppstår ikke, de
er resultat av
politiske valg i
kommunen!
Driver du med reklame eller informasjon?
Kommunebudsjettet skal ikke være en reklamebrosjyre om alt som er
bra, men et lettfattelig dokument med nøytral informasjon til
innbyggerne.
Sakset fra et engasjert innlegg i
bladet Kommunal Rapport
21. september 2012 - 11:10 (Oppdatert: 21. september 2012 - 11:10 ) | Av Ole Petter Pedersen
Fakta
ØKONOMIBLOGGEN
Økonomiredaktør Ole Petter Pedersen skriver hver tirsdag og fredag Økonomibloggen her på Kommunal-Rapport.no.
Spørsmål eller forslag til emner han skal ta opp? Send e-post her.
Miks av politikk og fag- hva kan vi
stole på?
Pedersen har skrevet om kommuneøkonomi i mange år og har blant annet gitt ut bøkene Kommuneøkonomi for journalisterog
Førstehjelp for lokalpolitikere.
Det er ikke Jens Stoltenberg, Ap, Stortinget, rådmannen
eller ordføreren som eier kommunen. Det er
innbyggerne selv. Hver enkelt.
Noe av det som overrasker meg rundt om i og rundt Kommune-Norge (ikke minst i
statlige virksomheter), er at det er mange som ikke har noe bevisst forhold til hvem som
eier kommunen eller den offentlige virksomheten. Det er ikke Jens Stoltenberg, Ap,
Stortinget, rådmannen eller ordføreren som eier kommunen. Det er innbyggerne selv.
Hver enkelt.
Når du skal legge fram budsjettforslaget som skal behandles i kommunestyret eller
fylkestinget, er det derfor viktig at du husker på hvem som skal kunne lese dokumentet.
Det er ikke bare de som utgjør det representative demokrati, dokumentet skal også kunne
leses av dine eiere.
Derfor egner budsjettet seg dårlig som reklamebrosjyre. Eierne skal ikke ha taler fylt
med honnørord, de skal ha fakta og en lettfattelig oversikt over hvordan
kommunen utvikler seg. Budsjettet er det helt naturlige stedet.
Mange prøver å gi saklig og nøytral informasjon. Ikke alle er geniale pedagoger, selvsagt.
Men det slår meg når jeg blar i budsjettforslaget fra byrådet i Bergen, at budsjettforslag
lagt fram av byråd gjerne er langt mer reklameaktige enn budsjett lagt fram av en
rådmann.
Naturlig, kan man tenke, ettersom byrådet består av et flertall i bystyret. Men på den
annen side: Bør ikke budsjettet gi et godt og konkret bilde av tilstanden i kommunen, og
hvordan den skal endres det kommende året?
Fakta eller reklamebrosjyre?
Hva er innovasjon?
«Innovasjon er prosessen med å utvikle
nye ideer og realisere de slik at de gir
merverdi for samfunnet»
nytt – nyttig - nyttiggjort
Innovasjonsprosesser kjennetegnes
ved at løsningen er ukjent, innser
behovet for å skape en ny løsning, og
at svaret på utfordringen ikke løses
ved å gjøre mer av det han har gjort
før.
…et kan være innovasjon å
kopiere gode løsninger – når en
tar det i bruk på sin egen måte i
sin kommune
…vise vilje og ta
risiko til å prøve noe
nytt ….
.. kan innebære risiko å
ikke satse på innovasjon
5.3 Hvorfor innovasjon i kommunesektoren?
5.3.1 Samfunnsutvikling som gjør innovasjon nødvendig
Innovasjon hører ikke bare hjemme i næringslivet og blant oppfinnerne. Kommunene står overfor en
rekke utfordringer som gjør det nødvendig å satse på nytenking og innovasjon:
Produktivitetskrav: Kommunene forvalter en stor del av ressursene til fellesskapet, og derfor må de
hele tiden vurdere om de utnytter disse ressursene på den mest effektive måten.
Voksende forventninger fra innbyggerne: Forventningene folk har til kvaliteten på tjenestene og hvor
tilgjengelige de er, har endret seg etter hvert som velferdstilbudet har vokst fram.
Oppmerksomhet fra mediene: Mediene kan sette dagsorden og krever i økende grad feilfrie tjenester
uten avvik fra politikerne, forvaltningen og tjenesteutøverne.
Uventede hendelser: Kommunene må takle uventede hendelser, enten det er hjørnesteinsbedrifter som
legges ned, eller små og store naturkatastrofer.
Samfunnsfloker i kommunene: En samfunnsfloke (engelsk: wicked issue) er i denne sammenhengen en
utfordring som ikke lar seg løse ved at man fortsetter med å gjøre mer av det man allerede gjør. Ofte er
årsakssammenhengene sammensatte og ikke kartlagt fullt ut, og eventuelle løsninger er ukjente. Felles
for flere av samfunnsflokene er at de sprer seg over flere sektorer, og at mulige tiltak gjerne går på tvers
av både sektorer og forvaltningsnivåer. Eksempler på samfunnsfloker kan være miljøutfordringer
kombinert med ønske om økonomisk vekst. Utfordringer knyttet til sosial utestenging, folkehelse eller
universell utforming er andre eksempler.
En av de viktigste utfordringene kommunene står overfor er knyttet til demografiske endringer, som vil
tvinge fram innovasjon og nytenking.
Fremtidsutfordringer
Aldersbæreevne
Andel i
arbeidsfør alder
I fht innb over 80
år
Vekstområder: Uforandret aldersbæreevne
Fraflyttingsområder: Flere eldre og færre yrkesaktive
Dagens kommunestruktur
•
•
•
•
•
•
428 kommuner
Mange små
Kompetanseutfordringer
Fordeling goder/byrder
Noen har allerede slått seg sammen.
Kommunesamarbeid – omfattende og komplekst
Utfordringstrekk –Nivi Analyse
• Godt kjent: Strukturelt betinget sårbarhet
– Økende kompetansemessig sårbarhet jo mindre
og jo mer perifer kommune
• Nytt perspektiv: Generell faglig utarming av
den kommunale 1.linjen
– Selv store kommuner mangler nøkkelkompetanse
og har sårbare fagmiljøer
– Relativt sett svulmende stat og fylkeskommune
Kommunereformen
- Det skal gjennomføres en kommunereform
-
før andre strukturendringer som for eksempel avvikling av fylkeskommunen
- Oppgaver skal flyttes til kommunene
- Mer robuste kommuner skal kunne ivareta dagens og nye
oppgaver
- Myndighet, f.eks. knyttet til PBL ( innsigelser) kan flyttes til
kommunene når robuste kommuner er etablert
- Kommunene skal finne løsninger – samarbeidsløsningene lokalt –
Kommunekartet skal ikke tegnes i KRD
- Stortinget må finne løsninger dersom kommunene lokalt ikke
makter dette, evt. at enkeltkommuner «blokkerer» løsninger
- Forvaltningsendringer knyttet til Fylkeskommunen og
Fylkesmannen skal vurderes etter dette
Kostra i plandokumenter
Hva påvirker hva? – Erfaringer fra analyser Pleie og omsorg
http://fylkesmann.smas.no
«Digital arbeidsflate»
Hvor bør driftsmarginen ligge?
ROBEK-BESTEMMELSENE
Fra veileder Nordland FM
Hva betyr ROBEK?
• At kommunen selv må rydde opp!
• Tap av handlingsrom
• «ROBEK er hva kommunen gjør det til»
– Slipper ikke unna inndekkingsregler uansett
– Svekket omdømme?
– Troen på politikerne og lokaldemokratiet?
• Fylkesmannen følger opp!
– Krav til økonomisk styring
– Innbyggernes rettigheter
– Kravene justeres ikke for å gjøre det lettere.
ROBEK Nord-Trøndelag - Historikk
A- budsjett ubalanse
B – økonomiplan ubalanse
C – inndekking over 2 år
D – følger ikke egen plan
Hvor stor ubalanse har det vært?
Steinkjer
Namsos
Meråker
Stjørdal
Frosta
Leksvik
Levanger
Verdal
Mosvik (t.o.m. 2011)
Verran
Namdalseid
Inderøy (t.o.m. 2011)
Snåsa
Lierne
Røyrvik
Namsskogan
Grong
Høylandet
Overhalla
Fosnes
Flatanger
Vikna
Nærøy
Leka
1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002
1,8
1,0 -0,4
0,3 -0,9 -1,9 -0,4 -0,2
0,1
0,5
0,1 -0,3
0,2 -0,7 -1,3 -0,6
0,0 -1,8 -0,5 -0,8
0,5
0,3
0,4 -1,0
-13,7 -12,8 -10,9 -7,5 -2,3 -0,3
1,1
2,0
0,0
0,0
1,1
2,3
4,5
2,2
0,1
0,8
0,9
0,2
0,4
0,1
0,5
0,0
0,6
0,0
2,7
2,8
3,3
1,6
0,7
0,6
1,4 -0,6 -0,2
0,2
0,0
0,0
1,2
0,4
0,3
0,7
1,5
0,0
2,0
1,5 -0,9 -2,1 -1,0
0,3
-1,6 -4,8 -7,6 -5,0 -3,8 -0,6 -1,4 -7,0 -7,7 -7,9 -4,6 -2,9
0,7
0,8 -1,0 -0,9 -1,9 -5,2 -2,2 -2,0 -2,0 -3,7 -5,4 -4,0
0,9
1,4
1,3
2,3
0,6
0,5
2,1 -0,3
0,0
0,0 -3,2 -2,5
-10,0 -13,3 -7,5 -5,9 -6,1
0,0
0,0 -4,2 -5,8 -3,2 -2,3 -3,0
0,5 -3,0 -0,3
3,5
4,4
0,7
0,1 -4,7 -3,6 -3,4 -2,0
0,4
-1,0 -1,4 -3,9 -3,1 -4,0 -5,0 -2,6 -2,6 -2,8 -1,1
0,1
2,5
-1,9 -1,8 -1,2
0,3
0,4 -0,8 -0,1 -0,5 -1,7 -1,6
0,0
1,5
-1,6 -1,5
1,1
1,3
1,4 -0,2
0,8
0,0
0,0
0,2
0,4
1,2
0,2
2,1
5,4
0,0
1,7
1,3
0,9
0,9
0,0
0,0
0,0
0,0
2,9
4,0
3,7
0,7
0,1
0,1
2,0
5,6
5,8
1,7
0,0
2,4
2,7
1,4
1,1
0,6
0,8
0,1
2,2
0,1
0,1
0,8 -1,1 -2,9
0,0
1,7
1,0
1,4
0,6
0,6 -0,4 -1,3
1,4
0,0
1,5
1,2
-0,6
1,3
1,6
2,4
2,8
0,0
0,0
1,1
2,1
1,9
1,0
2,0
-0,5
1,0
4,0
1,5
0,0
0,4
2,1
2,0
0,2 -1,1
1,4
1,9
-5,1 -5,9 -2,4 -4,3 -6,9 -2,7
0,0
0,0
0,0
0,0 -4,8 -0,9
-0,3 -0,1 -1,0 -1,5
0,1 -2,5 -1,3 -0,4
2,9
0,0 -0,6 -0,2
-1,5 -2,8 -2,2 -0,8
0,6
0,5
2,8
2,6
1,1
0,9
0,1
0,0
0,1 -1,4 -2,8
0,9
1,5
3,8 -2,3
2,4
3,6 -1,7 -0,4
0,0
2003
0,0
-0,9
2,2
-1,3
-1,6
-0,5
-2,7
-2,8
-0,4
-2,1
1,6
0,2
2,9
0,0
0,0
5,1
-2,2
2,4
0,6
1,4
1,7
-1,5
0,2
-0,7
2004
0,1
0,0
2,1
0,0
-1,6
-4,1
-3,0
0,9
2,4
-2,7
0,2
0,6
0,0
0,0
-0,8
0,0
-0,5
..
0,6
0,0
1,7
..
-2,8
-3,1
2005
0,0
-0,7
4,1
-0,6
1,9
-3,0
-0,3
0,4
3,3
-0,5
1,4
-0,5
-2,0
1,2
0,0
3,3
2,0
2,5
3,1
3,6
2,0
0,0
-2,4
5,3
2006
1,1
2,7
6,6
0,6
4,9
0,8
4,0
1,2
5,6
1,6
2,8
1,5
2,7
4,2
0,0
2,2
4,4
0,1
2,3
5,3
1,6
3,4
2,6
5,9
2007
0,0
0,0
1,6
-1,6
0,0
0,0
1,8
0,3
1,5
0,0
0,1
0,0
-1,2
0,4
0,0
3,3
0,0
1,7
0,0
1,0
0,5
0,0
0,4
1,8
2008
0,4
0,0
0,0
-0,6
1,2
0,2
0,0
0,2
1,4
0,0
0,0
0,0
-1,8
1,6
0,0
0,4
0,0
0,0
-1,2
1,5
0,0
0,0
0,0
1,4
2009
1,6
0,0
-1,1
1,7
0,0
0,5
0,4
0,0
0,1
0,0
2,3
0,5
2,8
1,8
0,0
0,2
3,5
2,0
0,2
3,0
2,9
0,0
0,8
0,2
2010
1,7
1,1
0,0
0,0
4,4
-0,9
1,0
1,7
-2,2
0,0
0,2
3,1
4,6
0,9
0,0
-1,4
1,6
2,0
0,4
5,7
1,1
-0,9
0,0
3,8
2011
1,1
2,2
0,8
0,0
2,6
-3,1
1,1
..
0,5
-0,6
0,5
0,9
..
0,3
0,0
-0,6
3,0
1,0
0,2
..
2,2
0,7
0,0
0,1
Skjema 1A og 1B
Budsjett
2012
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter 1)
Andre generelle statstilskudd 2)
Sum frie disponible inntekter
Renteinntekter og utbytte
Renteutgifter, provisjoner og andre
finansutgifter
Avdrag på lån
Netto finansutgifter
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
Bruk av tidligere års
regnskapsmessige mindreforbruk
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetninger
Overført til investeringsregnskapet
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
Budsjett
2011
Regnskap
2010
-15 081
-44 047
-14 950
-11 750
-360
-86 188
-654
-14 461
-39 853
-14 950
-11 750
-341
-81 355
-518
-15 871
-33 527
-15 173
-11 484
-3 753
-79 808
-470
4 406
4 142
7 894
2 414
2 310
4 111
4 551
8 144
2 137
2 322
1 971
3 329
4 830
-756
-2 220
1 748
-85
-1 744
2 630
-76 546
76 546
-70 581
70 581
Regnskapsmessig mindreforbruk
-
-
Skjema 1A
Inndelt etter art
Hvor mye kan
fordeles til drift
3 587
-242
-85
-2 676
584
688
-73 706
75 219
1 513
Til fordeling fra skjema 1
76 546
70 581
73 706
7 840
10 584
10 274
Undervisning
21 826
20 617
17 715
Helse og omsorg
32 427
26 127
30 955
Næring/utvikling, teknisk, samferdsel
15 250
15 986
17 580
899
884
866
2 187
1 583
1 036
Overføring mellom kommuner og konsesjonskraft
-4 050
-5 200
-3 208
Renter/tap på fordringer
Sum fordelt
167
76 546
70 581
1
75 219
-
-
-1 513
Sentrale styringsorg./fellesutgifter
Kirkeformål
Kulturformål
Merforbruk/mindreforbruk
Skjema 1B
Inndelt fritt (ansvar)
Hvor mye er fordelt
Mer/mindre-forbruk
skal være samme tall i
de to skjema
Viktig å huske ifht ROBEK
• Kommunestyre skal vite at de har vedtatt budsjett
og økonomiplan i balanse.
• Formkrav skjema (a og b skjemaene)
– Skjema kan tas inn i vedtaket (vår anbefaling)
• Benkeforslag uten avklart inndekking er
«risikosport»
– Eks Verran – KST misforstod inntektssystemet.
• Vedtakene fanger!
• FM har ingen anledning til å bruke skjønn.
– Presisert i rundskriv
Måling av økonomi
Bevilgningsbudsjett/regnskap
Når kommunen sine egne mål?
Er NDR tilstrekkelig i fht
anbefalinger.. Eller kan lavt
NDR forklares i planmessig
reduksjon av fond?
Overføringer til investering
Egenkapitalen:
Frie fond
Bundne fond
Overskudd disponibelt
Underskudd akkumulert
Lese årsberetningene
Analysene
Strammere økonomi mot 2014
Regnskapene 2012 for kommunene i Nord-Trøndelag
Kommune
§ 60
Driftsregnskapet
Driftsinntekter
Robek
Steinkjer
Namsos
Meråker
Stjørdal
Frosta
Leksvik
Levanger
Verdal
Verran
Namdalseid
Snåsa
Lierne
Røyrvik
Namsskogan
Grong
Høylandet
Overhalla
Fosnes
Flatanger
Vikna
Nærøy
Leka
Inderøy
Summer
b,c,d
1 412 746
1 005 439
237 244
1 440 000
181 698
284 093
1 260 049
975 695
238 870
144 483
202 134
151 362
74 145
116 545
293 327
117 054
276 023
70 574
107 771
324 297
406 823
63 242
490 280
9 873 894
Netto drifts
resultat
35 574
-21 269
-2 490
20 512
-6 512
1 359
4 922
21 405
3 868
1 202
14 627
6 478
-1 987
613
6 536
-2 317
6 515
-872
3 190
9 968
9 347
695
19 859
131 223
Tall i 1000 kr
Balansen
Regnskaps
resultat
(mer/mindre
forbruk)
27 951
10 421
253
-2 357
13 263
556
1 556
1 222
3 542
1 249
170
831
6 824
3 162
68 643
Akkumulert
resultat 01.01
15 513
21 002
1 798
4 404
-8 237
12 388
11 643
-1 397
716
42
467
-756
12 042
1 082
636
1 858
2 050
2 193
116
3 726
81 286
Nøkkeltall regnet i % av driftsinntekter
Akkumulert Disposisjons
resultat 31.12 fond 31.12
27 951
10 420
253
-10 594
3 842
13 263
-1 397
556
1 556
1 222
3 542
1 249
170
831
6 824
3 162
62 850
54 818
15 683
10 513
74 200
5 933
35 348
28 812
3 508
9 319
18 884
10 159
1 235
7 533
21 879
6 300
9 095
3 773
6 103
4 217
2 137
4 975
19 874
354 298
Netto
driftsres i %
2,5 %
-2,1 %
-1,0 %
1,4 %
-3,6 %
0,5 %
0,4 %
2,2 %
1,6 %
0,8 %
7,2 %
4,3 %
-2,7 %
0,5 %
2,2 %
-2,0 %
2,4 %
-1,2 %
3,0 %
3,1 %
2,3 %
1,1 %
4,1 %
1,3 %
Akkumulert
resultat i %
2,0 %
0,0 %
0,0 %
0,7 %
0,1 %
-3,7 %
0,3 %
1,4 %
-0,6 %
0,4 %
0,8 %
0,8 %
0,0 %
0,0 %
1,2 %
0,0 %
0,5 %
0,2 %
0,8 %
2,1 %
0,0 %
0,0 %
0,6 %
0,6 %
Disp.fond i % 2% netto
driftsres
utgjør
3,9 %
1,6 %
4,4 %
5,2 %
3,3 %
0,0 %
2,8 %
3,0 %
1,5 %
6,4 %
9,3 %
6,7 %
1,7 %
6,5 %
7,5 %
5,4 %
3,3 %
5,3 %
5,7 %
1,3 %
0,5 %
7,9 %
4,1 %
3,6 %
28 255
20 109
4 745
28 800
3 634
5 682
25 201
19 514
4 777
2 890
4 043
3 027
1 483
2 331
5 867
2 341
5 520
1 411
2 155
6 486
8 136
1 265
9 806
197 478
”Uspesifisert innsparing”
Kravet om økonomisk balanse innebærer at årsbudsjett og økonomiplan skal settes
opp slik at driftsinntektene og bruk av avsetninger er tilstrekkelige til å dekke
driftsutgiftene, netto finansutgifter, avsetninger og overføringer til
investeringsregnskapet. En realistisk økonomiplan eller et årsbudsjett innebærer at
bevilgningene (den økonomiske rammen til disponering) til de ulike
tjenesteområdene er tilstrekkelige til å dekke de utgiftene som må forventes
pådratt av vedtatt aktivitet.
Midler ført opp til fordeling drift (for årsbudsjettet: jf. budsjettskjema 1A) skal
samsvare med summen av bevilgningene/rammene fordelt til de ulike
tjenesteområdene i årsbudsjettet/økonomiplanen (for årsbudsjettet: jf.
budsjettskjema 1B) når økonomiplanen eller årsbudsjettet vedtas. Videre er det slik
at bevilgningene/rammene til de ulike tjenesteområdene vedtas av kommunestyret
selv. Det følger av dette at de krav til innsparinger/ utgiftsreduksjoner som
kommunestyret vedtar for å kunne oppnå en plan eller et budsjett i balanse, må
fordeles på de enkelte tjenesteområdene. Dette innebærer at innsparingene
fordeles og trekker ned de ulike bevilgningene etter kommunestyrets prioritering,
samtidig som ansvaret for gjennomføringen av innsparingstiltakene plasseres på de
ulike tjenesteområdene.
Ingen vurderinger tillates
ROBEK-ordningen innebærer ikke at fylkesmannen skal foreta automatisk
lovlighetskontroll av kommunens årsbudsjett eller økonomiplan.
Fylkesmannens kontroll av om vilkår for registrering i ROBEK er oppfylt, skal heller
ikke bygge på en vurdering av realismen i inntekter og utgifter i årsbudsjettet eller
økonomiplanen eller realismen i en inndekningsplan.
Når fylkesmannen skal ta stilling til hvorvidt en kommune skal være registrert i
ROBEK, skal fylkesmannen kun vurdere om kommunestyrets vedtak formelt sett
oppfyller de objektive kriteriene for registrering. Vurderingen av om vilkårene er
oppfylt skal ikke bygge på skjønnsmessige vurderinger av kommunens økonomiske
situasjon.
En kommune skal derfor, selv om kommunen anses å ha en god økonomi, meldes inn
i ROBEK dersom kommunestyrets vedtak om årsbudsjett, økonomiplan eller
underskuddsdekning oppfyller kriteriene for registrering i ROBEK. Manglende vedtak
er ikke grunnlag for registrering i ROBEK.