Transcript NELFO - MARKEDSRAPPORT 2/2014

OKTOBER
2014
NELFO - MARKEDSRAPPORT 2/2014
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Innhold
Kommentar
2
Om rapporten
2
Norsk økonomi
3
Byggemarkedene
5
Nye boliger
6
Nye yrkesbygg
7
ROT bolig
8
ROT yrkesbygg
9
Tabeller
11
Markedene for tekniske fag
13
Elektromarkedet
13
Tabeller
15
Kalkulasjonspriser for tekniske fag
16
Statistikk for bygg og anlegg
18
Omsetningsstatistikk
18
Lønnsstatistikk
19
Registrert arbeidsledighet
20
Produksjonsindekser
20
Ordrestatistikk
21
Byggekostnadsindekser
21
Næringslivets økonomibarometer
23
Definisjoner
24
Oktober 2014
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 1
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Kommentar
Markedsrapport NELFO - 2. halvår 2014
Markedsrapporten kommer ut to ganger i året. Norsk Teknologi gir ut en tilsvarende rapport for alle de
tekniske fagene innen byggebransjen – i tillegg til elektro, dekker denne ventilasjon og kulde, samt rørleggerbransjen.
Spørsmål og kommentarer tas imot med takk. Epost: [email protected]
Elektromarkedet er for tiden stabilt. Selv om vi registrerer en liten nedgang på 1 prosent i 2013 er dette kun
en justering forårsaket av endringer i vedlikeholdssegmentet for yrkesbygg. Forventningene til inneværende
år vil være at nivået blir omtrent som i 2013. I tiden fremover forventes det en svak oppgang innenfor vårt
fag i bygg- og anleggsmarkedet. Det blir samtidig registrert at prisveksten på elektroarbeider har vært høyere enn den generelle lønns- og prisveksten i norsk økonomi.
Det er en viss usikkerhet knyttet til den reduserte investeringstakten i offshore-sektoren. Det har allerede
ført til betydelige bemanningsreduksjoner i dette markedet. Så langt har ikke dette ført til store endringer
for våre medlemsbedrifter, men dette kan komme. Den indirekte konsekvensen for levererandørene til
denne sektoren kan også få konsekvenser for andre deler av våre fag.
Det er viktig for bransjen å ha gode markedsutsikter. Dette påvirker både prisnivå og muligheten til å få til
en god kapasitetstilpasning. Alt skulle ligge til rette for dette i tiden fremover.
- Jens Lysøe
Om rapporten
Rapporten inneholder en gjennomgang av markedsutsiktene for elektromarkedet samt prognoser for
byggemarkedene i perioden 2014-2016, for både nybygg og ROT (renovering, ombygging og tilbygg). I tabellene og figurene opererer vi med faste priser, om
ikke annet fremgår. Faste priser betyr at tallene er
justert for prisvekst. Dermed får vi fram endringer i
produksjonsvolumet.
Mangel på nøyaktige observasjoner av utviklingen i
ROT-markedene over tid, gjør det vanskelig å gjennomføre kvantitative analyser i samme grad som for
markedene for nye boliger og nye yrkesbygg. Prognosene og markedsstørrelsene for ROT-markedene er
basert på spørreundersøkelser, beregninger på bygningsmassen og tall fra nasjonalregnskapet og er beheftet med noe større usikkerhet.
Prognosene for byggemarkedene og utsiktene for de
tekniske fagene er basert på forventet utvikling i en
rekke tilbuds- og etterspørselsfaktorer, herunder forholdene i norsk og internasjonal økonomi, utviklingen
i ulike markedsspesifikke drivere og ledende indikatorer, samt informasjon om planlagte prosjekter.
Rapporten inneholder statistikk for bygg og anleggsnæringen, herunder lønnsutvikling og arbeidsmarkedsstatistikk for de tekniske fagene.
Oktober 2014
Rapporten utarbeides av Prognosesenteret AS.
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 2
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Norsk økonomi
Siden finanskrisen har norsk økonomi vært i en moderat oppgangskonjunktur drevet av økende petroleumsinvesteringer og lave renter, men høsten 2013
ble oppgangen dempet. Da kom nye kapitalkrav for
bankene, midlertidig boligprisfall og et stemningsskifte i petroleumssektoren. Fallende investeringer
bidro til forventninger om økt ledighet. Nye kvartalstall fra SSB viser imidlertid bedre utvikling enn
ventet for norsk økonomi i 2014. BNP for FastlandsNorge økte med hele 1,2 % i 2. kvartal. Konjunkturutviklingen ventes å bli svakt negativ i år og neste år,
før veksten tar seg opp igjen i 2016.
Helsetilstanden til norsk økonomi er avgjørende for
utviklingen i de fleste byggemarkeder. Påvirkningen
er særlig stor i markedene for nye boliger og nye private næringsbygg, og betyr mye også for etterspørselen etter renoverings- og vedlikeholdsarbeider på boliger og næringsbygg. I gode tider er etterspørselen
høy og ofte økende, og motsatt i dårlige tider. Prognosene for norsk økonomi legger dermed premissene
for prognosene for store deler av byggemarkedet, og
dermed også for fremtidig etterspørsel i markedet for
tekniske fag. Etterspørselen etter byggearbeider fra
offentlig sektor er også påvirket av den økonomiske
utviklingen, selv om effekten er noe mindre synlig
enn for privat sektor – befolkningsutviklingen, aldersstrukturen og endringer familiestørrelser være vel så
viktig. Utviklingen i kommuneøkonomien er også av
betydning.
SSBs nyeste prognoser fra 4. september viser en vekst
i fastlandsøkonomien på 2,2 % i år, 2,1 % i 2015 og
3 % i 2016. Det innebærer at norsk økonomi vil få en
svakt negativ konjunkturutvikling i år og neste år, før
veksten tar seg opp igjen i 2016. Selv om BNP-veksten
de nærmeste årene ser ut til å bli noe lavere enn det
langsiktige potensialet tilsier, ligger det ikke an til at
arbeidsledigheten vil øke like mye som anslått i forrige rapport fra mai. Kapasitetsutnyttelsen i industrien vil heller ikke falle særlig mye. Næringsinvesteringene er derimot ventet å øke noe mindre i 2014 og
2015 enn det som ble lagt til grunn i forrige rapport.
Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport.
Offentlige budsjetter vil trolig virke noe mer ekspansivt enn tidligere i tiden fremover. Den sterke veksten
i oljefondet de siste par årene innebærer at det å
følge handlingsregelen har blitt svært ekspansivt. Selv
om det legges opp til en økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet (SOBU) i statsbudsjettet
for 2014 til 141 mrd. kroner, opp fra 118 mrd. kroner
i 2013, faller oljepengebruken fra 3,1 til 2,8 % av fondets verdi. SOBU i 2014 som andel av trend-BNP representerer likevel den største finanspolitiske stimulansen siden 2009. Det forventes at offentlige investeringer fortsetter å øke fremover, mens vekstimpulsen fra offentlig konsum (i hovedsak lønn til offentlig
ansatte) ventes å virke nøytralt på innenlandsk etterspørsel. Skatteletter kan imidlertid trekke opp etterspørselen fra privat sektor.
Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport.
Oktober 2014
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 3
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Det største usikkerhetsmomentet for norsk økonomi
er utviklingen i prisene på olje og gass. Dersom
mange prosjekter blir lagt på is, vil mye av etterspørselen etter olje- og gassrelaterte investeringsvarer og
tjenester falle bort. En betydelig andel av disse investeringsvarene produseres av norske bedrifter, og etterspørselen fra sokkelen har vært en viktig driver for
veksten i fastlandsøkonomien det siste tiåret.
Utslagene i etterspørselen etter nye boliger og næringsbygg er vanligvis mye sterkere enn svingningene
i BNP. Dette er fordi investeringene ofte faller betydelig mer i nedgangstider enn andre BNP-komponenter. Svakere vekstutsikter tilsier at konjunkturelle forhold vil bidra nøytralt til etterspørselen etter boliger
og private næringsbygg i prognoseperioden (frem til
2017). Sysselsettingsveksten ventes imidlertid å forbli
relativt høy. Den underliggende veksten i etterspørselen etter bolig- og næringsareal vil derfor sannsynligvis fortsette å øke de nærmeste årene.
Etterspørselen etter ROT-arbeider på boliger og næringsbygg påvirkes også av konjunkturene, men ikke i
samme grad som nybyggingen. Økende bygningsmasse og løpende vedlikeholdskostnader er underliggende vekstfaktorer som ikke er spesielt knyttet til
konjunkturer. Dette markedet er mer påvirket av naturødeleggelser enn det nybyggingen er, og slike hendelser er heller ikke konjunkturavhengige. Når det
gjelder offentlig etterspørsel etter ROT-arbeider, vil
denne øke med et eventuelt negativt konjunkturomslag, for å holde aktiviteten i byggemarkedet oppe. På
sikt vil også det offentliges etterspørsel etter nybygg
og anleggsarbeider øke i en slik situasjon.
Tabellen viser makroøkonomiske hovedstørrelser for norsk økonomi med prognoser tom. 2017,
hentet fra Statistisk sentralbyrås Økonomiske analyser 4/14 fra 4.september 2014.
Årlig endring i prosent der annet ikke fremgår
Prognoser
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Bruttonasjonalprodukt
0,1 -1,6
0,5
1,3
2,9
0,6
1,9
1,7
2,4
2,3
Fastlands-Norge
1,5 -1,6
1,7
2,6
3,4
2,0
2,2
2,1
3,0
2,8
Privat konsum
1,8
0,0
3,8
2,6
3,0
2,1
2,1
2,9
3,1
3,2
Offentlig konsum
2,7
4,3
1,3
1,1
1,8
1,8
2,3
2,3
2,4
2,0
Bruttoinvestering i fast realkapital
0,2 -7,5 -8,0
7,7
8,3
8,4 -0,4
1,0
5,0
3,7
Utvinning og rørtransport
5,2
3,4 -9,5 11,3 14,6 17,1 -1,3 -7,5
6,8
1,2
Fastlands-Norge
-1,3 -13,2 -4,5
6,3
4,5
4,4
0,8
3,2
4,6
5,0
Næringer
0,8 -23,1 -5,1
2,3
4,9
0,2 -1,1
0,4
3,4
4,4
Bolig
-9,0 -8,2 -1,6 16,1
7,3
6,4 -2,6
5,5
5,0
2,7
Offentlig forvaltning
4,5
7,4 -6,8
2,2 -0,4
9,9
9,5
4,7
6,3
8,8
Eksport
0,1 -4,2
0,4 -0,7
1,1 -3,3
1,6
1,3
1,8
2,5
Råolje og naturgass
-1,3 -2,0 -6,9 -5,6
0,7 -7,7
0,1
0,8
0,5
0,5
Tradisjonelle varer
3,5 -8,0
3,4 -0,1
1,7
0,4
2,6
1,1
3,2
5,0
Import
3,9 -12,5
9,0
3,8
2,3
2,9
1,8
3,3
4,1
4,4
Sysselsatte personer
3,3 -0,4 -0,5
1,6
2,2
1,2
1,2
0,6
1,0
1,4
Arbeidsledighetsrate (nivå) 1)
2,6
3,2
3,6
3,3
3,2
3,5
3,4
3,7
3,6
3,5
Årslønn
6,3
4,2
3,7
4,2
4,0
3,9
3,5
3,5
3,5
3,6
Konsumprisindeksen (KPI)
3,8
2,1
2,5
1,2
0,8
2,1
2,1
1,7
1,7
1,9
Reallønn
2,4
2,1
1,2
3,0
3,2
1,8
1,4
1,8
1,8
1,7
Husholdningenes disponible realinntekt
4,0
4,1
2,7
4,6
3,2
3,1
3,0
3,3
3,7
3,3
Husholdningenes sparerate (nivå)
3,8
7,1
5,8
7,8
8,6
9,0
9,6 10,1 10,6 10,7
Pengemarkedsrente (nivå)
6,2
2,5
2,5
2,9
2,2
1,8
1,7
1,7
1,8
2,1
Utlånsrente, banker (nivå) 2)
6,8
4,0
3,4
3,6
3,9
4,0
4,0
3,8
3,8
3,8
NOK per euro (nivå)
8,2
8,7
8,0
7,8
7,5
7,8
8,3
8,1
8,0
8,0
Driftsbalansen i prosent av BNP
16,0 11,7 11,9 13,5 14,3 11,1 10,3
9,8
9,1
8,8
Pengemarkedsrente, euro (nivå)
4,6
1,2
0,8
1,4
0,5
0,2
0,3
0,2
0,3
0,4
Råoljepris i kroner (nivå) 3)
536 388 484 621 649 639 650 627 620 629
1) Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen.
Kilde: SSB, 4. sept.
2) Gjennomsnitt for året. Utlånsrente, banker tom. 2006. Rammelån med pant i bolig fra 2007.
3) Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend.
Oktober 2014
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 4
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Byggemarkedene
Det samlede byggevolumet falt svakt i 2013, med
om lag 1 %. Det ligger an til vekst igjen i år, men lavere boligbygging demper økningen i byggeaktiviteten til snaut 0,6 %. Eventuell prisvekst vil sørge for
at omsetningsveksten blir høyere, grovt regnet blir
den prosentvise omsetningsveksten lik volumvekst
pluss prisvekst. Volumveksten fortsetter i 2015 og
2016, men i moderat tempo – om lag 3 % i 2015 og 2
% i 2016.
Vi deler byggemarkedet i 4 segmenter: nye boliger,
ROT boliger, nye yrkesbygg og ROT yrkesbygg. Markedet for nye yrkesbygg har siden 2005 vært det
største delmarkedet, og utgjorde i 2013 om lag 28 %
av det totale byggemarkedet. Verdien av byggemarkedene totalt var på rundt 272 mrd. kroner i 2013.
SSBs produksjonsindeks for bygg var omtrent uendret
fra 1. til 2. kvartal i år. I forhold til 2. kvartal 2013 var
det en vekst i byggproduksjonen på 5,5 %. Eventuell
prisvekst er ikke inkludert i disse tallene, som altså viser volumøkning.
stormer og mye nedbør høsten og forvinteren 2013,
og ikke minst mye flomskader i første del av 2014.
Dette har ført til at vi har justert opp veksten i ROT
boligmarkedet fra bare vel 1 % til 4 % i 2014. Også
veksten i ROT yrkesbyggmarkedet er justert litt opp,
og det samme gjelder igangsettingen av nye yrkesbygg.
Byggemarkedene i Oslo-regionen (Oslo, Akershus og
Østfold) utgjør om lag en fjerdedel av totalmarkedet,
og er som regel mer sensitivt for endringer i de økonomiske rammevilkårene enn i andre deler av landet.
Akershus og Troms er blant fylkene der vi venter sterkest vekst fremover, mens Agderfylkene og Rogaland
ligger an til å få en noe svakere utvikling enn landet
sett under ett fremover.
De siste månedene har både nyboligmarkedet og ROT
boligmarkedet utviklet seg bedre enn ventet. Det blir
riktignok nedgang i igangsettingen av nye boliger i år
sammenliknet med 2013, men nedgangen ser nå ut
til å begrense seg til ca. 10 %. I forrige rapport la vi til
grunn 18 % fall i igangsettingen. ROT boligmarkedet
er for tiden preget av reparasjonsarbeider etter at
Oktober 2014
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 5
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Nye boliger
Nye boliger, igangsetting, antall i 1000
18
16
Innstramminger i bankenes utlånspolitikk bidro til at
salget av både nye og brukte boliger falt høsten
2014. Selv om gitte igangsettingstillatelser holdt seg
på et greit nivå og først viste tegn til nedgang i 2014,
sørget det svake salget i siste del av fjoråret for at
faktisk igangsetting av boliger kan bli vel 10 % lavere
i år enn i fjor, og havne på ca. 27.000 enheter. Vi venter moderate igangsettingstall også i 2015, men ny
økning i 2016, til 29.000.
12
10
8
6
4
2
0
Enebolig
Årsaken til innstrammingen i bankenes utlån var nye
og skjerpete regler for nivået på bankenes egenkapital, slik at de bedre kunne tåle dårlig tider med mye
tap på utlån. Lavere vekst i utlånene gjorde det lettere å innfri de nye egenkapitalkravene. For å klare
dette økte bankene også rentemarginene, og såpass
mye at de raskt ble klar over faktisk genererte overskudd nok til å innfri de nye egenkapitalkravene selv
med normal vekst i utlånene. Det er igjen blitt lettere
å få boliglån, og finansieringssituasjonen er nå omtrent slik det var i 2011 og 2012.
Markedet for nye boliger omfatter kun nye helårsboliger, og deles i eneboliger, småhus og leiligheter.
Målt i antall boliger utgjør leiligheter rundt halvparten av nyboligmarkedet, mens eneboliger og småhus
står for om lag en fjerdedel hver. Målt i kroner er derimot markedet for nye eneboliger betydelig større
enn markedet for nye småhus. Markedet for nye leiligheter og småhus svinger som regel mer enn markedet for nye eneboliger, ettersom prosjektmarkedet er
mer sensitivt for endringer i markedsutsiktene. Dette
er fordi igangsetting ofte avhenger av forhåndssalg,
og kravet til andel forhåndssolgte enheter vanligvis
øker i usikre tider. Byggingen av nye eneboliger foregår i større grad i egenregi, og påvirkes mindre av
konjunktursituasjonen.
Det ble gitt igangsettingstillatelser til 30 450 nye boliger i 2013, som er en økning på ca. 0,9 % fra 2012. Det
var Akershus som hadde sterkest vekst i igangsettingen i fjor, mens Sør-Trøndelag og Telemark gikk
mest ned, etter uvanlig høy igangsetting i 2012. Investeringene i nye boliger økte med 4,2 % målt i faste
priser i 2013, og verdien av boligproduksjonen var på
om lag 64,2 mrd. kroner.
Oktober 2014
Antall boliger, 1000 stk
14
Småhus
Leilighet
Kilde: SSB, Prognosesenteret
Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport.
Relativt sterk boligprisvekst indikerer at de økonomiske forutsetningene for etterspørsel etter nye boliger er til stede. Også demografiske forhold tilsier at
den underliggende veksten i boligetterspørselen vil
forbli høy – selv om befolkningsveksten ser ut til å bli
lavere enn tidligere ventet. Både befolkningsveksten
og boligprisveksten er riktignok nokså ujevnt fordelt,
og i mange fylker er prisforskjellen på nye og brukte
eneboliger relativt stor.
Videre kan nye garantibestemmelser få negativ virkning på produksjonskapasiteten til boligbyggerne
fremover. Boligbyggerne må nå garantere for 5 % av
salgssummen i 5 år ved overdragelse av en ny bolig til
kjøper – tidligere var kravet 3 % i 3 år. En del mindre
boligbyggere har fått problemer med å oppfylle kravet, og avviklet boligproduksjonen sin. Vi venter likevel at det er rom for vekst i boligbyggingen, gjennom
kapasitetsutvidelser i større foretak.
SSBs månedsstatistikk for gitte igangsettingstillatelser til boliger viste likevel overraskende høye tall for
alle sommermånedene. Starten på året var moderat,
og noe under vår prognose på 25 000 boliger fra forrige rapport. Med de siste månedstallene derimot,
ligger nå gitte igangsettingstillatelser akkumulert sett
foran skjema for vår prognose fra mars i år – de nærmer seg faktisk 2013-nivået.
Salget av nye boliger er per august i ferd med å ta seg
brukbart opp målt mot fjoråret, mens faktisk igangsetting fremdeles henger etter. I august var salget var
19 % høyere og igangsettingen 10 % lavere i enn tilsvarende måned i 2013. Investeringene i nye boliger
vil med dagens prognoser for igangsettingen gå ned
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 6
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Nye yrkesbygg, igangsetting, 1000 kvm
3 500
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
Byggareal, 1000 kvm
med 7,8 % i 2014, til 59,2 mrd. 2013-kroner. Investeringsveksten vil bli svakt negativ også i 2015 (-1,3 %),
før et oppsving i leilighetsproduksjonen trekker opp
investeringene til 62,5 mrd. 2013-kroner i 2015. Boligproduksjonen ventes dermed å bli lavere enn i
2013 gjennom hele prognoseperioden.
0
Private næringsbygg
Offentlige bygg
Husholdningsbygg
Kilde: SSB, Prognosesenteret
Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport.
Nye yrkesbygg
Etter tre år med en igangsetting på mellom 4,9 og 5
mill. kvm nye yrkesbygg i året, gikk igangsettingen
ned til 4,7 mill. kvm i 2013 – en nedgang fra året før
på 4,6 %. Det var i hovedsak private næringsbygg
som gikk ned. Årsaker til nedgangen er bl.a. svakere
enn ventet vekst i detaljhandelen, stemningsskifte i
petroleumssektoren samt noe vanskeligere finansielle rammevilkår for norske bedrifter. Prognosesenteret venter at det vil bli igangsatt rundt 4,75 mill.
kvm med nytt yrkesbyggareal i 2014 – en økning på
1,6 % fra 2013.
Ettersom veksten i 2014 kan bli noe sterkere for byggtyper med høyere kvadratmeterpris, vil verdien av
igangsatt areal derimot kunne øke med 4,8 % (målt i
faste priser). I 2015 og 2016 venter vi en igangsetting
av nye yrkesbygg på hhv. 4,85 (gir en årlig vekst på
2,1 %) og 4,65 mill. kvm (årlig nedgang på 4,1 %). Nedgangen i 2016 kommer først og fremst som et resultat
av mer normal igangsetting av offentlige bygg, etter
høy igangsetting de to foregående årene. Verdien av
produksjonen av nye yrkesbygg i 2013 er anslått til
75,5 mrd. 2013-kroner. Investeringene i nye yrkesbygg er ventet å øke med 1,6 % i år. I 2015 og 2016
venter vi en vekst i investeringene på hhv. 7,6 % og 2,8 %, målt i faste priser.
Oktober 2014
Igangsettingen av private næringsbygg ventes å bli
2,3-2,4 mill. kvm i året i prognoseperioden, som er
rundt en halv mill. kvm lavere enn i perioden 20102013. Investeringene i nye private næringsbygg var i
størrelsesorden 39,4 mrd. 2013-kroner i fjor. Investeringene i nye offentlige bygg er anslått til rundt 19
mrd. kroner i 2013. Økt igangsetting av helse- og sosialbygg samt noen større kulturbyggprosjekter ventes å dra opp investeringene i nye offentlige bygg i
prognoseperioden. Investeringene i bygg for husholdningene var på ca. 18 mrd. kroner i 2013. Nedgangen i boligbyggingen i år vil trolig føre til lavere
igangsetting av boliggarasjer i starten av prognoseperioden.
Etterspørselen etter nye yrkesbygg ventes å bli stabil
og rimelig god de nærmeste årene, til tross for skremmeskuddene fra oljeselskapene om å investere
mindre i nye felt og på oppgradering av eldre installasjoner og landanlegg. Situasjonen i Ukraina og begynnende handelskrig med Russland ser foreløpig
ikke ut til å forstyrre norsk næringsliv med det første
heller. Dessuten er det fortsatt god fart i befolkningsveksten, med tilhørende vekst i behovet for nye undervisnings- og helsebygg. Dermed blir det fortsatt
høyt nivå på samlet aktivitet i yrkesbyggsektoren –
men noen særlig vekst fra det allerede høye nivået,
blir det neppe.
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 7
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
ROT-boligmarkedet omfatter renoverings- og vedlikeholdsarbeider samt ombygginger og tilbygg på
eldre boliger. I 2013 har vi anslått verdien av dette
markedet til 64 mrd. kr, fordelt på 47 mrd. kr for eneboliger, 9 mrd. kr for øvrige småhus og 8 mrd. kr for
leilighetsbygg. Beregningene er basert på kvartalsvise
undersøkelser av dette markedet i regi av Prognosesenteret. Muligens er markedet for ROT-arbeider på
leilighetsbygg noe undervurdert i disse målingene, da
undersøkelsene våre ikke får med alle aktiviteter hvor
borettslag og sameier er tiltakshavere.
Markedet for nye yrkesbygg omfatter alle bygg
utenom helårsboliger og bygg for jordbruk, skogbruk
og fiske. I tillegg til private næringsbygg og offentlige
bygg, er boliggarasjer og fritidsboliger også definert
som en del av yrkesbyggmarkedet i kategorien husholdningsbygg. De senere årene har det blitt igangsatt mellom 4,5 og 5 mill. kvm med yrkesbyggareal årlig i Norge, til en verdi av 70-80 mrd. kroner (ekskl.
mva.) per år. Rundt halvparten av markedet, målt i
kroner, er bygg for næringslivet, mens resten fordeler
seg jevnt mellom offentlig sektor og husholdningene.
Bygg for primærnæringene kommer på toppen av
våre tall for yrkesbyggmarkedet med rundt ½ mill.
kvm årlig.
ROT bolig
Reparasjoner etter naturskader ser ut til å få stadig
større betydning for dette markedet. Slike reparasjoner sørget for kraftig vekst i ROT boligmarkedet i
2012, det var hele 5 % volumvekst. Med prisvekst i
tillegg, ble det kanskje 8-9 % omsetningsvekst. Naturskadeomfanget fikk mindre betydning for aktiviteten i 2013, og markedsveksten uteble. Stormer og
mye nedbør høsten og forvinteren 2013, samt skybrudd og flomskader i første del av 2014, sørger for
økt reparasjonsbehov. Veksten i ROT-boligmarkedet
kan bli på 4 % i år, før evt. prisstigning. Forutsatt et
mer normalt reparasjonsbehov etter naturskader i
2015 enn i år, vil veksten i ROT boligmarkedet bli
svak i 2015 – trolig bare i størrelsesorden 1 %. Et
stormfullt siste kvartal i år og i 2015 vil kunne endre
på dette, men slike forhold kan ikke legges inn i
prognosene. Vi legger til grunn «normal» vekst på 3
% i 2016.
Oktober 2014
Utviklingen i ROT-boligmarkedet bestemmes i hovedsak av konjunkturutsiktene for Norge og internasjonalt, flytteaktivitet, prisutviklingen i boligmarkedet,
vekst i boligbestanden, kredittilgang og rentenivå, naturskader og politiske prioriteringer. Den viktigste indikatoren for hvordan ROT-boligmarkedet utvikler
seg er etter vår vurdering veksten i privat konsum.
Antall husholdninger er i vekst og boligmassen tilføres anslagsvis mellom 20 000 til 25 000 boliger netto
i året, noe som fører til at vedlikeholdsbehovet over
tid vil øke. Antall boligomsetninger og flyttinger påvirker ROT-etterspørselen, ettersom det ofte gjøres
arbeider på en bolig i forbindelse med flytting. I tillegg
ventes lave renter og fortsatt brukbar reallønnsvekst
å bidra til bra etterspørselsvekst i ROT-boligmarkedet
fremover.
Med unntak av 2009, har ROT-boligmarkedet vokst
hvert år siden 2000. I 2013 ble det imidlertid nullvekst
i faste priser, hovedsakelig på grunn av at mye reparasjoner etter naturskader førte til ekstraordinært
høyt nivå i 2012. I 2014 venter vi også relativt høy
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 8
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
vekst, ikke minst fordi det blir en kraftig vekst i reparasjonsarbeider etter naturskader sammenliknet
med 2013. Foreløpige nasjonalregnskapstall for 1. og
2. kvartal indikerer dessuten at norsk økonomi går
bedre enn det de fleste prognosene for 2014 har vist.
Ved utgangen av 1. kvartal 2014 var byggebedriftenes
ordrebeholdning av ROT-boligarbeider hele 20 % høyere enn ved utgangen av 1. kvartal 2013, ifølge SSB.
SSBs produksjonsindekser for bygg og anlegg indikerer også kraftig vekst i ROT-arbeider på bygg i år. Volumveksten i ROT-boligmarkedet kan bli på hele 4 % i
år. Omfanget av naturskadearbeider i 2015 og 2016
er selvsagt ukjent når dette skrives, men vi velger å
anta at omfanget blir som i et «normalår». Dermed
reduseres aktiviteten i denne delen av ROT-boligmarkedet i 2015, og da kan det bli nær nullvekst i det samlede ROT-boligmarkedet dette året. Vi legger allikevel
til grunn 1 % vekst neste år og 3 % i 2016.
ROT-arbeider tilknyttet eneboliger er det klart største
segmentet i ROT-boligmarkedet, men andelen til leilighet vil trolig øke de neste tiårene – det samme gjelder trolig større renoveringsarbeider i regi av andelslag. Enova endret sine støtteordninger i fjor, og Regjeringen har varslet at det skal legges frem en ordning for skattefradrag for enøk-investeringer for husholdningene senest i forbindelse med Statsbudsjettet
2015. Selv om skattefradraget på sikt vil erstatte støttetiltakene fra Enova, ventes det å kunne gi et løft i
investeringene knyttet til energieffektivisering i den
eksisterende boliger, både eneboliger og boligselskaper fremover.
Oktober 2014
ROT yrkesbygg
Som for ROT boliger vil evt. økt naturskadeomfang
øke trendveksten i dette markedet, selv om effekten
kanskje blir noe mindre enn i ROT-boligmarkedet.
Yrkesbygg har gjennomgående mer bestandige byggematerialer enn boliger, som ofte er trehus. Forutsatt færre naturskader i siste del av 2014 og i 2015
enn i foregående år, venter vi at volumveksten i ROT
yrkesbyggmarkedet synker marginalt fra 2014 til
2015, til 3 %, og at dette er en veksttakt som også er
representativ for 2016.
ROT-yrkesbyggmarkedet omfatter renoverings- og
vedlikeholdsarbeider samt ombygginger og tilbygg på
eldre yrkesbygg. I 2013 har vi anslått verdien av dette
markedet til ca. 69 mrd. kr, fordelt på 41 mrd. kr til
private næringsbygg og 28 mrd. kr til offentlige bygg.
Utviklingen i ROT-markedet for det private næringslivets bygningsmasse, bestemmes i store trekk av konjunkturutviklingen. Konjunkturene styrer viktige drivere i dette markedet, som næringslivets lønnsomhet, bedriftenes flyttevirksomhet, strukturelle endringer i næringslivet etc. Av faktorer som ikke er direkte knyttet til konjunkturene, er aldersfordelingen
av yrkesbyggmassen viktig. En ny og moderne bygningsmasse trenger naturlig nok mindre av renoverings- og vedlikeholdsarbeider enn en gammel bygningsmasse. Offentlige tiltak for å redusere for eksempel energibruken i bygninger vil også påvirke
dette markedet.
Etter sterk vekst i ROT-yrkesbyggmarkedet i 2012, ble
veksten negativ i 2013 og markedet gikk ned med om
lag 2 % i fjor. Nivået i 2013 var likevel 4 % høyere enn
i 2011. Til tross for utsikter til noe svakere vekst i økonomien i 2014 og 2015, venter vi at majoriteten av
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 9
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
norske bedrifter vil klare seg godt. Svakere krone og
tegn til svak bedring i norske eksportmarkeder i eurosonen kan bety at kapasitetsutnyttelsen i eksportrettet tradisjonell industri vil ta seg litt opp og øke ROTetterspørselen fra tradisjonell industri.
Sysselsettingsveksten ventes å gå ned til 0,7 % neste
år, omtrent halvparten av gjennomsnittet for de fire
foregående årene. Fra en vekst i antall sysselsatte på
rundt 30 000 personer årlig i perioden 2011-2014,
ventes det nå en vekst på mellom 15 000 og 20 000
personer i 2015. Arealabsorbsjonen for kontoreiendom vil dermed mest sannsynlig bli noe lavere.
Utsikter til litt svakere vekst i privat konsum fremover, samtidig som både internetthandel og nordmenns forbruk utlandet tiltar, tilsier at også at etterspørselen etter forretningsareal vil bli litt lavere enn i
de foregående årene. Når arealledigheten øker blir
det tøffere konkurranse om leietakerne, som isolert
sett har en positiv effekt på ROT-etterspørselen. I
sum ventes konjunkturutviklingen å virke nøytralt på
etterspørselen etter ROT- yrkesbyggarbeider.
Oktober 2014
Vi venter at ROT-yrkesbyggmarkedet vil vokse med i
gjennomsnitt 3 % per år i perioden 2014-2016, målt i
faste priser. Veksten i ROT-arbeider tilknyttet offentlige bygg kan bli noe sterkere enn for private næringsbygg –vedlikeholdsetterslepet i den kommunale bygningsmassen er fortsatt betydelig, selv om det har
minsket noe de siste årene.
Markedet for ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg, dvs. fritidsbygg og boliggarasjer, er ikke med i
statistikken for ROT-yrkesbygg grunnet mangelfullt datagrunnlag. De siste årene har verdien av ROT-arbeider
tilknyttet husholdningsbygg anslagsvis vært i størrelsesorden 9-10 mrd. kroner, der ROT-fritidsbygg utgjør
det klart største segmentet med om lag 7-8 mrd. kroner.
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 10
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Tabeller
Antall igangsatte boliger, fordelt på byggtype
Enebolig
2005
2006
2007
2008*
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
8 623
7 988
8 339
7 928
8 969
7 485
8 209
8 316
8 399
8 100
8 300
8 500
Småhus
Leilighet
7 992
8 220
7 399
5 072
4 953
5 442
6 514
7 041
7 096
6 800
7 050
7 250
14 993
17 106
16 782
7 000
5 826
8 218
13 012
14 832
14 955
12 100
11 900
13 250
I alt
Endring
å/å
31 608
5,4 %
33 314
5,4 %
32 520
-2,4 %
20 000
-38,5 %
19 748
-1,3 %
21 145
7,1 %
27 735
31,2 %
30 189
8,8 %
30 450
0,9 %
27 000
-11,3 %
27 250
0,9 %
29 000
6,4 %
Kilde: Prognosesenteret
* Faktisk igangsetting iht. Prognosesenterets egen statistikk er benyttet i
2008 grunnet stort avvik mellom gitte igangsettingstillatelser og faktisk
igangsetting.
Igangsatt areal til yrkesbygg, 1000 kvm
Private
næringsbygg
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
Oktober 2014
1 932
2 251
3 088
3 169
2 377
2 684
2 717
2 578
2 366
2 460
2 515
2 385
Offentlige
bygg
801
877
867
942
759
874
748
839
842
970
1 000
875
Husholdningsbygg
1 302
1 359
1 436
1 384
1 278
1 452
1 485
1 482
1 465
1 320
1 335
1 390
I alt
Endring
å/å
4 036
10,8 %
4 487
11,2 %
5 391
20,2 %
5 495
1,9 %
4 414
-19,7 %
5 010
13,5 %
4 950
-1,2 %
4 899
-1,0 %
4 673
-4,6 %
4 750
1,6 %
4 850
2,1 %
4 650
-4,1 %
Kilde: Prognosesenteret
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 11
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
ROT boligmarkedet, NOK mrd., faste 2013-priser
Enebolig
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
38,8
42,4
43,6
44,6
43,4
44,0
44,8
47,2
47,2
49,3
49,4
50,9
Småhus
Leilighet
9,3
7,9
8,3
8,6
8,3
8,5
8,7
9,1
9,1
9,4
9,6
9,9
Endring
å/å
Total
5,9
6,3
7,1
7,3
6,7
7,0
7,2
7,5
7,5
7,8
8,0
8,3
53,9
2,4 %
56,5
4,8 %
59,1
4,4 %
60,4
2,3 %
58,5
-3,2 %
59,5
1,7 %
60,7
2,0 %
63,8
5,1 %
63,8
0,1 %
66,4
4,0 %
67,0
1,0 %
69,1
3,0 %
Kilde: Prognosesenteret
ROT yrkesbyggmarkedet, NOK mrd., faste 2013-priser
Private
næringsbygg
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
34,3
34,4
36,9
38,2
38,4
38,8
39,6
41,9
41,0
42,5
43,6
44,8
Offentlige
bygg
17,3
17,2
18,1
19,3
27,0
26,1
26,6
28,2
27,7
29,0
30,0
31,0
I alt
Endring
å/å
51,6
-0,5 %
51,5
-0,1 %
55,0
6,8 %
57,5
4,5 %
65,4
13,6 %
64,9
-0,8 %
66,2
2,0 %
70,1
6,0 %
68,7
-2,0 %
71,4
4,0 %
73,6
3,0 %
75,8
3,0 %
Kilde: Prognosesenteret
Byggemarkedet totalt, investeringer/verdi, mrd. NOK, faste 2013-priser
Nye boliger
Nye yrkesbygg
(investeringer) (investeringer)
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
Oktober 2014
61,8
65,8
66,8
50,3
44,9
44,2
56,0
61,6
64,2
59,2
58,4
62,5
61,2
72,4
88,7
97,7
78,7
78,1
80,1
79,8
75,5
76,7
82,5
80,2
ROT boliger
53,9
56,5
59,1
60,4
58,5
59,5
60,7
63,8
63,8
66,4
67,0
69,1
ROT
Yrkesbygg
51,6
51,5
55,0
57,5
65,4
64,9
66,2
70,1
68,7
71,4
73,6
75,8
Totalt
Endring
å/å
228,5
5,5 %
246,4
7,8 %
269,6
9,4 %
265,9
-1,3 %
247,5
-6,9 %
246,6
-0,3 %
263,0
6,6 %
275,3
4,7 %
272,2
-1,1 %
273,7
0,6 %
281,6
2,9 %
287,6
2,1 %
Kilde: Prognosesenteret
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 12
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Markedene for tekniske fag
Elektromarkedet
Omsetningen i elektromarkedet økte med 4,6 % i
2013. Justert for prisvekst gikk derimot volumet av
elektroarbeider ned med om lag 1 %. Elektrobedriftene omsatte for rundt 43,8 mrd. kroner (ekskl.
mva.) i 2013, hvorav anslagsvis 29,8 mrd. kroner var
tilknyttet bygge- og anleggsvirksomhet. Elektro tilknyttet bygg falt med om lag 2 % i fjor (målt i faste
priser), bl.a. som følge av en nedgang i ROT-yrkesbyggsegmentet, etter svært høy vekst året før. Lavere boligbygging i år og nedgang i igangsatt yrkesbyggareal i fjor ventes å føre til nullvekst i elektroarbeider tilknyttet bygg i 2014. Elektromarkedet i alt
ventes å vokse med 0,6, 1,9 og 3 % i perioden 20142016.
vært betydelig høyere enn både veksten i byggekostnadene og den generelle lønns- og prisveksten i norsk
økonomi lengre tid.
Elektromarkedet for bygg per segment, 2013
ROT
yrkesbygg
30 %
Nye
yrkesbygg
30 %
ROT boliger
26 %
Elektromarkedet. Omsetning i mrd. 2013-kroner
Mrd. kr. i faste priser
50
40
Kilde: Prognosesenteret
8%
44,0
42,6
44,2
5,6 %
43,8
44,1
44,9
46,3
6%
4%
3,8 %
1,9 % 3,0 % 2%
30
0,6 %
20
0%
Endring å/å
60
-0,9 %
10
0
-2%
-3,2 %
-4%
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Andre elektroarbeider (offshore, skip mv.)
Elektroarbeider tilknyttet BA
Endring å/å, h.a.
Kilde: Prognosesenteret
Elektromarkedet er her målt ved omsetning i elektroinstallasjonsbedrifter (ekskl. mva.). I tillegg til byggrelaterte elektroarbeider, inkluderer tallene verdien av
elektroinstallasjon tilknyttet anlegg samt bygging av
skip og plattformer. På bakgrunn av data fra Statistisk
sentralbyrå og beregninger gjort av Prognosesenteret
kan vi dele elektromarkedet inn i elektro tilknyttet
bygg (nybygg og ROT), anlegg og elektro tilknyttet
andre markeder (herunder bygging av skip og plattformer). Elektroinstallasjon tilknyttet byggearbeider
er det klart største segmentet.
Prisene på elektrikerarbeider inkl. materialer, målt
ved SSBs byggekostnadsindeks for boligblokk, steg
med 5,6 % i 2013. Prisveksten på elektroarbeider har
Oktober 2014
Nye boliger
14 %
Byggemarkedene har utviklet seg bedre enn ventet
hittil i år, og vi venter ikke lenger nedgang i elektromarkedet i 2014. Vårt anslag viser nå en vekst på
0,6 %, målt i faste priser. Vi har lagt til grunn samme
vekst i kategorien «andre elektroarbeider» som for
elektro tilknyttet bygg. Basert på den forventede utviklingen i bygge- og anleggsmarkedene fremover,
ligger elektromarkedet an til å vokse med 1,9 % i 2015
og 3 % i 2016, i faste priser. Gitt en årlig prisvekst på
3-4 %, vil elektromarkedet målt i løpende priser
kunne øke med mellom 3 og 7 % årlig i perioden 20142016.
Offshore-relaterte investeringer ventes å gå noe ned
neste år (-7,5 %), men ventes likevel å forbli ved rimelig høye nivåer fremover. Ifølge oljeselskapenes egne
anslag kan det bli vekst i petroleumsinvesteringene
igjen i 2016, men for tiden er sektoren og leverandørnæringene preget av pessimisme og nedskjæringer.
Utviklingen for elektroarbeider tilknyttet offshorevirksomhet er derfor usikker, og kan bli svakere enn
det som er lagt til grunn i denne rapporten.
I prognosene holdes vareforbruk per kvm og materialkvalitet konstant. Dersom forbruket av elektroprodukter per kvm i gjennomsnitt skulle øke i tiden
fremover, vil veksten i elektromarkedet kunne bli noe
høyere enn anslått. Ettersom elektroinstallasjoner
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 13
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
skal tilfredsstille oppdaterte elektroforskrifter samt
at andelen bygg som oppføres etter TEK10-standard
og høyere er økende, er det ikke urealistisk å vente at
vareforbruk per kvm vil ta seg opp. Hvor mye en slik
utvikling vil utgjøre i kroner og øre er vanskelig å spå,
men bidraget kan bli betydelig.
Elektromarkedet 2013, fordelt på segment
Elektro i bygg
Elektro i anlegg
Annet elektro
(offshore, skip mv.)
32 %
Fordelingen av omsetning tilknyttet elektroinstallasjon på ulike segmenter i elektromarkedet er basert på Prognosesenterets målinger av verdien av
elektroarbeider tilknyttet bygg. Deretter benyttes
nøkkeltall for elektroarbeider sin andel av produksjonen av bl.a. anlegg og skip & plattformer til å
fordele resterende omsetning på de øvrige segmentene – anslaget for andelene til de ulike delmarkedene er derfor usikre. Annet elektro er beregnet med utgangspunkt i statistikken for omsetning innen bygging av skip og plattformer fra SSB.
61 %
7%
Kilde: Prognosesenteret
Oktober 2014
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 14
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Tabeller
Tabellen under viser utviklingen i den delen av elektromarkedet som er tilknyttet
bygg (nybygg og ROT), der tallene viser kostnader tilknyttet arbeidskraft og materialer på sterk- og svakstrøm samlet, målt i faste priser og uten mva. Prognosene er
basert på forventet utvikling i byggemarkedene og sammensetningen av byggtyper.
Elektromarkedet tilknyttet bygg (ekskl. primærnæringsbygg) per fylke, mill NOK, faste 2013-priser
2015
2016
Fylke
2010
2011
2012
2013
2014
Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Norge
Prosentvis endring å/å
1 209
2 194
1 987
987
1 061
1 380
1 064
974
648
1 082
2 575
2 425
565
1 433
1 430
628
1 065
668
391
23 765
-4,4 %
1 174
2 373
2 359
919
1 041
1 311
1 015
993
772
1 036
2 621
2 611
530
1 317
1 569
615
1 106
768
347
24 477
3,0 %
1 255
2 674
2 847
1 020
1 087
1 350
1 096
972
681
1 303
2 588
2 539
656
1 498
1 674
616
1 145
900
385
26 289
7,4 %
1 564
2 489
2 541
1 098
1 031
1 410
1 079
912
695
1 126
2 728
2 462
527
1 393
1 785
675
1 125
783
354
25 777
-1,9 %
1 359
1 275
1 275
2 833
2 682
3 011
2 601
2 431
2 475
1 086
1 065
1 129
1 106
1 038
1 015
1 456
1 445
1 429
1 203
1 184
1 157
1 029
947
883
708
682
704
1 138
1 069
1 059
2 672
2 621
2 550
2 565
2 626
2 324
584
574
570
1 451
1 425
1 485
1 680
1 789
1 728
694
660
667
1 215
1 168
1 143
965
907
820
462
475
357
25 782 26 062 26 807
2,9 %
1,1 %
0,0 %
Kilde: Prognosesenteret
Elektromarkedet totalt fordelt på segment, mill NOK, faste 2013-priser
Markedssegment
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
Bygg
Primærnæringsbygg
Anlegg
Elektro til bygg og anlegg
Prosentvis endring å/å
23 765
906
2 611
27 282
24 477
835
2 762
28 074
2,9 %
26 289
816
2 938
30 042
7,0 %
25 777
843
3 151
29 770
-0,9 %
25 782
806
3 350
29 937
0,6 %
26 062
793
3 658
30 513
1,9 %
26 807
801
3 812
31 420
3,0 %
Elektro tilknyttet skip og offshore
Annet elektro
Elektro til skip, offshore mv
Prosentvis endring å/å
8 171
8 557
16 728
10 095
4 450
14 545
-13,1 %
12 265
1 914
14 178
-2,5 %
13 661
391
14 052
-0,9 %
11 145
2 986
14 131
0,6 %
11 359
3 043
14 402
1,9 %
11 697
3 134
14 831
3,0 %
Elektromarkedet totalt
Prosentvis endring å/å
44 010
42 618
-3,2 %
44 221
3,8 %
43 822
-0,9 %
Oktober 2014
44 068 44 915 46 250
0,6 %
1,9 %
3,0 %
Kilde: SSB, Prognosesenteret
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 15
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Kalkulasjonspriser for tekniske fag
Tabellene nedenfor viser tekniske fag sin andel av kalkulasjonspris per kvm for nybygg for et utvalg byggtyper,
samt endring i kalkulasjonsprisene fra foregående år.
Kalkulasjonspriser for årene 1998, 2011, 2012, 2013 og 2014 er hentet fra Holte kalkulasjonsnøkkel. Kalkulasjonsnøkkelen er et kalkyleverktøy for utarbeidelse av kostnadsoverslag for både nybygg og rehabilitering, og
går ned på bygningsdeler iht. NS 3451 (bygningsdelstabellen).
Kolonnen lengst til høyre i tabellene under viser årlig prosentvis endring i kalkulasjonspris per kvm for de
ulike kostnadskomponentene, som inkluderer både endringer i vareforbruk og priser.
Eksempel 1: Enebolig i skrått terreng
(2 etasjer, ca 130 kvm BTA )
Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader
Fordeling på fag*:
Bygning
Tekniske installasjoner:
VVS Sanitær og vannbåren varme**
VVS Ventilasjon og kjøling
Elektro
Tele & Automatisering
Andre installasjoner (f.eks. pipe)
Eksempel 2: Boligblokk, oppgang
(6 etasjer, 35 seksjoner, ca. 4 400 kvm BTA)
Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader
Fordeling på fag*:
Bygning
Tekniske installasjoner:
VVS Sanitær og vannbåren varme**
VVS Ventilasjon og kjøling
Elektro
Tele & Automatisering
Andre installasjoner (f.eks. heis)
Eksempel 3: Kontorbygg
(3 etasjer, ca. 1 900 kvm BTA, 64 arbeidsplasser)
Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader
Fordeling på fag*:
Bygning
Tekniske installasjoner:
VVS Sanitær og vannbåren varme**
VVS Ventilasjon og kjøling
VVS Sprinkler
Elektro
Tele & Automatisering
Andre installasjoner (f.eks. heis)
Oktober 2014
2011
2012
2013
5 996
12 079
12 714
12 914
%-endring
13/14
13 348
3,4 %
73 %
27 %
7%
2%
12 %
3%
3%
73,6 %
26,4 %
11,7 %
2,1 %
8,2 %
2,5 %
1,9 %
73,5 %
26,5 %
11,6 %
2,1 %
8,4 %
2,5 %
1,9 %
72,9 %
27,1 %
11,8 %
2,2 %
8,6 %
2,6 %
1,9 %
72,9 %
27,1 %
11,7 %
2,1 %
8,8 %
2,6 %
1,9 %
1998
2014
3,3 %
3,5 %
1,9 %
1,8 %
5,8 %
5,7 %
1,2 %
2011
2012
2013
6 530
11 320
11 760
11 738
%-endring
13/14
12 112
3,2 %
82 %
18 %
5%
3%
6%
2%
2%
71,1 %
28,9 %
11,6 %
2,4 %
7,2 %
2,3 %
5,4 %
71,2 %
28,8 %
11,7 %
2,4 %
7,2 %
2,3 %
5,2 %
70,7 %
29,3 %
12,1 %
2,5 %
7,5 %
2,4 %
4,8 %
70,7 %
29,3 %
12,0 %
2,5 %
7,7 %
2,5 %
4,6 %
1998
2014
3,3 %
3,0 %
1,9 %
2,0 %
6,0 %
5,7 %
0,0 %
2011
2012
2013
7 033
12 324
12 669
12 620
%-endring
13/14
12 861
1,9 %
66 %
34 %
3%
11 %
2%
12 %
2%
4%
64,7 %
35,3 %
8,2 %
9,4 %
2,1 %
8,5 %
2,7 %
4,3 %
64,1 %
35,9 %
8,3 %
9,5 %
2,2 %
8,9 %
2,7 %
4,2 %
62,6 %
37,4 %
8,6 %
10,0 %
2,3 %
9,3 %
2,9 %
4,4 %
62,2 %
37,8 %
8,6 %
10,0 %
2,2 %
9,7 %
3,0 %
4,4 %
1998
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
2014
1,2 %
3,1 %
1,9 %
2,0 %
1,8 %
6,0 %
5,8 %
0,4 %
Side | 16
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Eksempel 4: Hotell
(12 etasjer, ca 20 400 kvm BTA, antall sengeplasser 580)
Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader
Fordeling på fag*:
Bygning
Tekniske installasjoner:
VVS Sanitær og vannbåren varme**
VVS Ventilasjon & kjøling
VVS Sprinkler
Elektro
Tele & Automatisering
Andre installasjoner (f.eks. heis)
Eksempel 5: Sykehus
(7 etasjer, ca 4 100 kvm BTA)
Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader
Fordeling på fag*:
Bygning
Tekniske installasjoner:
VVS Sanitær og vannbåren varme**
VVS Ventilasjon og kjøling
VVS Sprinkler og gass
Elektro
Tele & Automatisering
Andre installasjoner (f.eks. heis)
2011
2012
2013
7 982
12 888
13 242
13 346
%-endring
12/13
13 626
2,1 %
65 %
35 %
7%
9%
2%
9%
4%
4%
60,4 %
39,6 %
11,9 %
8,6 %
2,0 %
9,1 %
4,3 %
3,6 %
59,6 %
40,4 %
12,1 %
8,7 %
2,0 %
9,5 %
4,4 %
3,6 %
58,4 %
41,6 %
12,5 %
9,0 %
2,1 %
9,8 %
4,6 %
3,7 %
57,9 %
42,1 %
12,4 %
9,0 %
2,1 %
10,2 %
4,8 %
3,6 %
1998
2014
1,3 %
3,1 %
1,9 %
1,9 %
1,8 %
5,9 %
6,0 %
0,2 %
2010
2011
2012
2013
21 195
22 333
23 118
23 602
%-endring
13/14
24 224
2,6 %
54 %
46 %
8%
14 %
3%
11 %
7%
3%
54,1 %
45,9 %
7,7 %
15,1 %
2,9 %
10,6 %
6,8 %
3,0 %
53,4 %
46,6 %
7,7 %
15,1 %
2,9 %
11,1 %
6,9 %
2,9 %
52,4 %
47,6 %
7,8 %
15,4 %
2,9 %
11,6 %
7,0 %
2,9 %
52,1 %
47,9 %
7,8 %
15,3 %
2,9 %
11,9 %
7,2 %
2,8 %
2014
2,0 %
3,3 %
1,8 %
4,1 %
2,0 %
5,9 %
5,6 %
0,0 %
* Beregnet i % av huskostnad ekskl. felleskostnader till rigging, byggeplassadm., mv.
** I de tilfeller det installeres vannbåren varme beregner Holte at det utgjør ca 5% av total huskostnad.
Dersom el-varme velges, er det beregnet å utgjøre ca. 1,5% av total huskostnad.
Oktober 2014
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 17
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Statistikk for bygg og anlegg
Omsetningsstatistikk
Tabellen nedenfor viser årlig omsetning (uten mva.) målt i løpende priser for bedrifter registrert i Brønnøysund på hhv. bygge- og anleggsvirksomhet, elektroinstallasjon og VVS-arbeid.
Omsetning innen BA, elektrisk installasjonsarbeid og VVS. Mrd. kr. i løpende priser
Omsetning (ekskl. mva) i mrd. NOK
Bygge- og
Elektrisk
anleggs- installasjonsvirksomhet
arbeid
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
279,0
307,7
275,0
276,4
310,5
347,5
369,2
34,2
37,3
37,2
36,1
37,6
41,2
43,1
VVSarbeid
28,3
31,9
29,0
27,8
30,8
33,6
35,6
Endring å/å
Bygge- og
Elektrisk
anleggs- installasjonsvirksomhet
arbeid
19,8 %
10,3 %
-10,6 %
0,5 %
12,4 %
11,9 %
6,2 %
18,1 %
9,2 %
-0,3 %
-2,9 %
4,0 %
9,7 %
4,6 %
VVSarbeid
19,6 %
12,7 %
-9,3 %
-4,2 %
11,1 %
8,9 %
6,0 %
Kilde: SSB
Etter sterk vekst i omsetningen i bygg- og anleggsvirksomhetene totalt de to foregående årene, bremset oppgangen i 2013 – justert for prisvekst var omsetningen i BA-virksomheten sett under ett bare anslagsvis 0,5 %
høyere enn i 2012. Ifølge SSBs byggekostnadsindeks for boligblokk har prisveksten på elektrikerarbeider vært
betydelig sterkere enn for VVS-arbeider de siste årene. Dersom byggekostnadsindeksen har vært representativ for den generelle prisutviklingen på elektrisk installasjonsarbeid, falt omsetningsvolumet med rundt 1 % i
2013. Omsetningsvolumet er mengden av produserte varer og tjenester. VVS-bedriftene ser derimot ut til å
ha økt produksjonen i 2013 sammenliknet med året før, med en vekst i omsetningen på 6 % og en byggekostnadsvekst på 2,6 % – som gir en anslått volumvekst i fjor på rundt 3 %.
Figurene viser omsetning per termin i løpende priser for hhv. elektroinstallasjons- og VVS-bedrifter i alt.
Oktober 2014
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 18
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Lønnsstatistikk
Tabellen under viser gjennomsnittlig månedslønn i bygge- og anleggsvirksomhet per 1. september 2012 og
2013, målt av Statistisk sentralbyrå. Legg merke til at tallene er brutto og eksklusive arbeidsgiveravgift. Håndverkere er den største yrkesgruppen innen bygg og anleggssektoren. Gjennomsnittlig månedslønn for rørleggere og VVS-montører økte med 1,4 % fra 2012 til 2013, mens elektrikere og elektronikere hadde en gjennomsnittlig vekst i månedslønningene på 4,1 % i samme periode. Ansatte i bygge- og anleggsvirksomheten hadde
samlet sett en årslønnsvekst på i gjennomsnitt 3,2 % i fjor.
Gjennomsnittlig månedslønn, bygg og anlegg, heltidsansatte
Næring/yrkesgruppe
Gjennomsnittlig lønn
Yrker i alt
Lederyrker
Akademiske yrker
Høyskoleyrker
Kontor- og kundeserviceyrker
Håndverkere totalt
Rørleggere
Elektrikere mv.
Energimontører
Oktober 2014
2012
2013
37 200
58 200
53 000
45 900
35 500
34 000
35 400
34 400
32 500
38 400
60 300
55 800
47 900
36 500
35 100
35 900
35 800
34 200
Endring å/å
3,2 %
3,6 %
5,3 %
4,4 %
2,8 %
3,2 %
1,4 %
4,1 %
5,2 %
Avtalt lønn
2012
2013
35 800
55 900
51 100
44 100
34 700
32 600
34 400
33 000
31 100
36 700
57 700
53 400
45 800
35 600
33 400
34 700
34 100
32 100
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Endring å/å
2,5 %
3,2 %
4,5 %
3,9 %
2,6 %
2,5 %
0,9 %
3,3 %
3,2 %
Kilde: SSB
Side | 19
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Registrert arbeidsledighet
Tall for august 2014 viser at arbeidsledighetsraten i
det norske arbeidsmarkedet samlet sett er på 2,9 %,
målt ved registrert ledighet fra NAV. Målt ved utvalgsundersøkelsen AKU er ledigheten på 3,3 % i årets
2. kvartal. Arbeidsledighetsraten er antall arbeidsledige, delt på antall personer i arbeidsstyrken. Arbeidsledighetsraten i bygge- og anleggsnæringen
(målt ved registrert ledighet fra NAV) har til og med
august i år vært på gjennomsnittlig 4,7 % sesongjustert. Sesongjustering betyr at man tar vekk gjentagende mønstre som skyldes sesongvariasjoner fra
data, slik at det blir lettere å tolke endringer fra en
periode til en annen. Arbeidsledigheten blant elektrikere og rørleggere er betydelig lavere enn gjennomsnittet for hele bygge- og anleggsnæringen. Gjennomsnittlig arbeidsledighet hittil i år, blant elektriYrke
Elektrikere
Rørleggere
BA i alt
2007
0,5 %
0,8 %
1,8 %
2008
0,5 %
1,0 %
2,2 %
2009
1,8 %
2,9 %
5,0 %
2010
2,4 %
3,7 %
5,3 %
2011
1,6 %
3,0 %
4,4 %
2012
kere og rørleggere, er på hhv. 1,6 og 2,9 %. Disse ratene har ikke blitt sesongjustert, fordi det er relativt
lite sesongvariasjon i ledighet for elektrikere og rørleggere.
2013
1,4 %
2,4 %
3,9 %
* Sesongjustert
1,3 %
2,8 %
4,5 %
Hittil i år
1,6 %
2,9 %
4,7 %*
Antall hittil i år
(gjennomsnitt)
464
443
9 767
Kilde: NAV, Prognosesenteret
Produksjonsindekser
SSBs produksjonsindeks viser endringer i volumet av
bygge- og anleggsarbeider, dvs. det som blir produsert. Den ujusterte produksjonsindeksen er preget av
store sesongvariasjoner, og endrer seg mye fra et
kvartal til et annet. Ved å se på en beregnet trend får
man et bedre bilde av produksjonsutviklingen. Indeksens basisår er 2010 (indeks 100), som betyr at produksjonen av bygg og anlegg i 1. kvartal 2014 (indeks
121,7 for trend) var rundt 22 % høyere enn i 2010.
Produksjonsindeksen for bygg og anlegg falt med
rundt 10 % mellom 2008 og 2010, men har tatt seg
kraftig opp igjen fra 2011 til i dag. Produksjonen i anleggssektoren har steget raskere enn byggproduksjonen de senere årene. Produksjonen av nybygg har
også økt de siste årene og viste spesielt sterk vekst i
4. kvartal i fjor, men er fortsatt rundt 8 % lavere enn i
Oktober 2014
toppåret 2007. Produksjonsindeksen for rehabiliteringsarbeider har hatt en langt mer stabil utvikling, og
var i 2013 ca. 18 % høyere enn i 2007. Produksjonen i
anleggssektoren har til sammenlikning økt med hele
30 % i samme periode.
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 20
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Indeksen for ordrereserver viser utviklingen i samlet
verdi av alle inngåtte, ikke-fullførte ordre i bygge- og
anleggsbedriftene ved utgangen av hvert kvartal,
målt i løpende priser. For påbegynte ordre beregnes
en restverdi av ordren på tidspunktet, slik at ordrereservene gir en indikasjon på hvor mye bygge- og anleggsarbeider som ligger i løypa i tiden fremover.
Siste observasjon er 2. kvartal 2014.
Ordrereservene for både boligbygg og yrkesbygg gikk
kraftig ned under finanskrisen i 2008 og 2009, men
har siden den gang tatt seg opp igjen. Tilgangen på
nye ordre til boligbygg har imidlertid gått ned det
siste året, og dermed har også ordrereservene gått
ned. Nedgangen kommer imidlertid fra et høyt nivå,
jf. figur. Vi venter vekst i tilgang og reserver i de to
siste kvartalene av 2014.
Yrkesbygg har hatt en litt annen utvikling enn boliger
– ordretilgangen var moderat gjennom 2013 og i 1.
kvartal 2014, men gjorde byks i 2. kvartal. 2014. Det
førte også til sterk vekst i ordrereservene fra utgangen av 1. kvartal til utgangen av 2. kvartal. Det indikerer høy produksjon av nye yrkesbygg i ste halvdel
av 2014 og inn i 2015.
Ordresituasjonen for boliger og yrkesbygg samlet sett
er dermed rimelig god, og kan bli ytterligere forbedret i siste halvdel av 2014. Mengden av boliger og yrkesbygg under arbeid ved utgangen av juli var litt lavere enn for ett år siden, men også dette kan endre
seg i siste del av 2014.
Ordrereservene for anlegg har økt kraftig de siste
årene, som følge av økte investeringer i vei- og energianlegg. Ved utgangen av 2. kvartal var ordrereservene 11 % høyere enn for et år siden. Ordretilgangen
for anlegg er mindre avhengig av konjunkturutviklingen enn for bygg, ettersom det offentlige står for
mye av etterspørselen.
Byggekostnadsindekser
Byggekostnadsindeksen for boligblokk fra SSB er en
input-prisindeks, som måler utviklingen i entreprenørenes kostnader per enhet arbeidskraft, materialer,
utstyr, transport, energi etc. Andre kostnadskomponenter som påvirker kjøperprisen på det ferdige bygget, som endringer i byggekvalitet/materialvalg, hovedentreprenørenes fortjenestemarginer, tomt, arkitektkostnader mv., blir ikke hensyntatt i en byggekostnadsindeks.
Byggekostnadsindeks for boligblokk,
Elektrikerarbeid. Tolvmånedersvekst
Boligblokk i alt
Elektrikerarbeid i alt
Elektrikerarbeid,
materialer
18%
16%
14%
12%
10%
8%
6%
4%
2%
0%
Prosent
Ordrestatistikk
Kilde: SSB
Oktober 2014
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 21
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Byggekostnadsindeks for boligblokk,
Rørleggerarbeid. Tolvmånedersvekst
Boligblokk i alt
Rørleggerarbeid, i alt
Rørleggerarbeid, materialer
Veksten i kostnadene tilknyttet elektriker- og rørleggerarbeid i alt i byggekostnadsindeksen for boligblokk
steg med hhv. 2,6 og 5,6 % i 2013, mens veksten i byggekostnadsindeksen for boligblokk i alt var på 2,9 %.
Byggekostnadsindeks for rørleggerarbeid i kontor
og forretningsbygg. Tolvmånedersvekst
Rørleggerarbeid i alt
Sanitærinstallasjoner
Varmeinstallasjoner
12%
10%
8%
6%
4%
Prosent
Veksten i byggekostnadsindeksene for elektrikerarbeid har gjennomgående vært høyere enn veksten i
byggekostnadene for boligblokk i alt. Hovedårsaken
til den høye veksten er først og fremst kraftig vekst i
materialprisene, som ifølge byggekostnadsindeksen
har mer enn doblet seg de siste 10 årene. Ettersom
byggekostnadsindeksen benytter samme referansevarer og samme vektgrunnlag, skyldes ikke veksten
endringer i materialkvalitet eller sammensetning, kun
økte priser. I løpet av 2013 og første del av 2014 har
imidlertid prisveksten på materialer vist tegn til å
avta. I 2013 gjaldt det spesielt prisene på rørleggermaterialer, som bare steg med 2,1 % dette året. Prisene på materialer tilknyttet elektrikerarbeid steg
med 7 % i fjor. Disse tendensene har fortsatt i 2014.
Fra august 2013 til august 2014 steg prisene på rørleggermaterialer med bare 0,6 %. Materialer tilknyttet elektrikerarbeid steg med 6,8 %.
2%
0%
-2%
Kilde: SSB
Indeksen for rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg viser at enhetskostnadene tilknyttet sanitærinstallasjoner har økt mer enn tilsvarende kostnader for
varmeinstallasjoner de siste årene.
16%
14%
12%
8%
6%
Prosent
10%
4%
2%
0%
Kilde: SSB
Oktober 2014
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 22
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Næringslivets økonomibarometer
Dårlig
Tilfredsstillende
God
3.kv14
2.kv14
1.kv14
4.kv13
3.kv13
2.kv13
1.kv13
4.kv12
3.kv12
2.kv12
1.kv12
4.kv11
3.kv11
2.kv11
1.kv11
Prosent
Nettotall
Netto
Kilde: NHOs Økonomibarometer
Oktober 2014
Prosent
3.kv14
2.kv14
1.kv14
4.kv13
3.kv13
2.kv13
1.kv13
4.kv12
2.kv12
1.kv12
4.kv11
3.kv11
2.kv11
1.kv11
3.kv12
Uendret
Bedring/Økning
Netto
Andelen som forventer at sysselsettingen vil øke eller
forbli uendret i inneværende år utgjorde 78 % i
3. kvartal 2014. Utviklingen i nettotallet viser imidlertid at forventningene til sysselsetting i bransjen har
avtatt det siste året.
50
40
30
20
10
0
-10
-20
-30
-40
-50
NT: Sysselsetting, forventninger kommende år
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Uendret
Bedring/Økning
3.kv14
2.kv14
1.kv14
4.kv13
3.kv13
2.kv13
1.kv13
4.kv12
Prosent
Forverring/Nedgang
3.kv12
2.kv12
1.kv12
4.kv11
3.kv11
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Kilde: NHOs Økonomibarometer
2.kv11
Norsk Teknologi: Markedssituasjonen nå
50
40
30
20
10
0
-10
-20
-30
-40
-50
Forverring/Nedgang
1.kv11
Figurene nedenfor viser respondentenes/medlemmenes opplevelse av markedssituasjonen på tidspunktet, forventninger til sysselsettingen i inneværende år samt forventninger til ansettelser i egen bedrift i inneværende og neste år. Svaralternativene
god/bedring/økning, tilfredsstillende/uendret og dårlig/lavere/nedgang resulterer i et nettotall i intervallet ±100 (antall positive, minus antall negative). Et
nettotall over 0 representerer et positivt sentiment
blant respondentene, og omvendt – jo høyere nettotallet er, jo mer positiv er respondentenes vurdering.
NT: Markedsutsikter, neste 6-12 mnd.
50
40
30
20
10
0
-10
-20
-30
-40
-50
Nettotall
Resultatene som presenteres i denne rapporten kommer fra utvalget som representerer landsforeningen
Norsk Teknologi. Lands- og bransjeforeninger er et
underutvalg i undersøkelsen og bør derfor tolkes med
varsomhet grunnet potensielt store feilmarginer –
selv store svingninger fra kvartal til kvartal er ikke
nødvendigvis signifikante. Det er derfor mer hensiktsmessig å tolke resultatene ved å se på trend over flere
kvartaler. For mer informasjon og selve undersøkelsen, gå til http://okonomibarometer.no.
Majoriteten av medlemmene svarte per 3. kvartal
2014 at markedssituasjonen i dag er god eller tilfredsstillende, men andelen som mener den er dårlig har
vært litt høyere de siste 3 kvartalene enn i 2013. Nettotallet for markedsutsiktene har tatt seg bra opp de
to siste kvartalene, etter å ha vist en fallende tendens
i 2013 og 1. kvartal 2014.
Nettotall
Undersøkelsen som er grunnlaget for Næringslivets
økonomibarometer utarbeides av NHO og TNS Gallup. Hvert kvartal blir svarene fra 2 000 daglige ledere
og økonomiansvarlige i NHO sine medlemsbedrifter
presentert i Økonomibarometeret. Undersøkelsen er
representativ for NHO sin medlemsmasse på landsbasis. Utvalget som svarer på undersøkelsen vektes av
TNS Gallup etter landsforeninger og antall årsverk, og
justeres for frafall/svarprosent.
Netto
Kilde: NHOs Økonomibarometer
Medlemsbedriftene i Norsk teknologi venter i gjennomsnitt en økning i antall ansatte i 2014 på 2,7 %,
og deretter en økning på 2,3 % i 2015. Resultatet
stemmer godt med den positive vurderingen av sysselsettingen generelt, og vitner om at medlemsbedriftene har behov for mer arbeidskraft.
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 23
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Definisjoner
Med boliger menes kun helårsboliger – fritidsbygg
inngår i yrkesbyggsegmentet.
Helårsboliger
Eneboliger
Småhus
Leiligheter
- Frittliggende
boliger
(ekskl. fritidsboliger)
- Kjedehus
- Andre boliger
enn småhus
og eneboliger
(f.eks. blokkleiligheter,
hybler mv.)
- Rekkehus
- Fire- og
tomannsboliger
En bolig regnes som igangsatt i det året spaden settes
i jorda, men fra og med 2000 gikk SSB over til å registrere gitte igangsettingstillatelser i stedet for faktisk
igangsetting, pga. registreringsforsinkelser i statistikken for faktisk igangsetting.
Statistikken for nye boliger omfatter ikke nye boliger
som bygges i konverterte næringsbygg, men undersøkelser viser at det i gjennomsnitt blir bygget rundt
3 000 slike transformasjonsboliger årlig. Denne aktiviteten inngår i beregningene av ROT-boligmarkedet.
Med markedet for ROT bolig mener vi aktivitet knyttet til renovering, ombygging og tilbygg i eksisterende boligmasse. Inkludert i ROT er også tilbygg
mindre enn 30 kvm, tilbygg over dette klassifiseres
som nybygg. I verdien av ROT-boligmarkedet inngår
både arbeid utført av byggebedrifter og av husholdningene selv. Prognosesenteret måler aktiviteten i
ROT-markedene gjennom kvartalsvise utvalgsundersøkelser.
Med yrkesbygg mener vi alle andre bygg enn helårs
boligbygg og bygg for primærnæringene. Det bygges
om lag 0,5 mill. kvm med primærnæringsbygg i året,
som ikke er med i statistikken.
SSBs byggearealstatistikk for “andre bygg enn bolig”
består av 107 kategorier. Prognosesenteret har valgt
å samle disse i tre hovedkategorier: private næringsbygg, offentlige bygg, husholdningsbygg – som igjen
er fordelt på 11 byggtyper. Figuren under viser en
oversikt over Prognosesenterets byggtypeinndeling.
Det er verdt å merke seg at et bygg er klassifisert etter
funksjon og ikke etter eierens bransjetilknytning.
Regionene:
Oslo-regionen:
Innlandet:
Sørlandet:
Vestlandet:
Midt-Norge:
Nord-Norge:
Oktober 2014
Østfold, Akershus, Oslo
Hedmark, oppland, Buskerud
Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder
Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
Nordland, Troms, Finnmark
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 24
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2014
Markedsrapporten er utgitt av
NELFO – foreningen for EL og IT bedriftene v/Jens Lysøe
Besøksadresse: Fridtjof Nansens vei 17, 0369 Oslo
Postadresse: Pb 5467 Majorstuen, 0305 Oslo
Tlf.: 02308
Epost: [email protected]
i samarbeid med
Prognosesenteret AS
Sjølyst Plass 4, 0278 Oslo
Tlf.: 24 11 58 80
E-post: [email protected]
www.prognosesenteret.no
September 2014
Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS
Side | 25