Transcript Bibliotekforum 2/2014 - Norsk Bibliotekforening

3 9. å r g a ng
2
2014
Bibliotekmøtet i Trondheim
Odd Einar Dørum om dannelse
Bibliotek eller litteraturhus?
Flere frivillige i danske bibliotek
ånyttSmånyttS ånyttSmå ttSmån
månyt ånyttSmån
m
S
S
t
t
t
t
y
y
n
mån ttSmånytt månyttSmnyttSmåny månyt
S
t
Små-månyttSmåtSmånyttSm
t
y
n
å
månyttSmånyttS ånyttSmåttSmånyttSmånytt
tSmedlemmer
nyttS yttSmånyttSmånyttSmåNBFs
t
y
n
ny Bibliotekforum
åfor
yttSmyNy
månytSmfår
vår
m
n
S
ånyttSnyttSmå
S
å
t
SmånyttSmånyttSmånyttSm
t
t
t
m
y
S
n
t
n
t
å
t
Bibliotekforum
rett
hjem.
å
y
y
m
ttSm nyttSmån ånyttSmå månytt
mådunogså!
ånyt SmånyttS nBliytmedlem
y
SmånyttSmånytt
S
n
m
t
å
S
m
å
Sm månyttS tSmå
nyttfikk
ånyttSmånyttSmtåtSmåI januar
SmånyttSmånyttmånyttSmy
m
S
t
t
yttS ttSmånyt ytt
n
å
m
SmånttSmånyttSånyttSmån ttSmånyttSnyttSmåny ånyjeg
S
t
gleden
av
å
t
åny yttSmån
m
y
y
S
å
m
t
n
m
n
t
S
m
å
S
å
y
t
n
S
t
hoppe
inn
som
m
ån
ytt
tSm Smånytt ttSmåny
n
t
m
y
å
S
t
n
t
m
å
y
S
t
n
m
t
redaktør
for
nyt månyttS tSmånyt ttSmåny nyttSmå
dette og neste
nyttS yttSmånyt nyttSmåny ånyttSmå
nummer av
SmånmånyttSmåtSmånyttSm
Bibliotekforum.
nyttS yttSmånyt
Ikke uten en viss
Smån
ærefrykt: BiblioIngrid Grønli Åm
6
Nyhet!
eBokBib har blitt enda bedre,
versjon 1.5 er nå lansert
eBokBib ble lansert mars 2013 og gjorde e-bøker fra bibliotekene i Norge tilgjengelig
for lånerne. Tilbudet var etterlengtet, og lånernes tilbakemeldingene var positive.
eBokBib omtales som brukervennlig og intuitiv gjennom hele låneprosessen.
Fra lånerne har vi mottatt nyttige innspill for videreutvikling, og mange av ønskene har funnet veien
inn i versjon 1.5 av eBokBib. Den nye versjonen innholder flere forbedringer:
•
•
•
•
•
Søkeside med lister over kategorier
Mer utfyllende informasjon om e-bøkene
Leservurdering av e-bøkene
Oversikt over reservasjoner
Generelt har applikasjonen blitt raskere
eBokBib skal utvikles videre i takt med lånernes og bibliotekenes ønsker og behov.
Det er eBokBibs viktigste drivkraft og målsetting fremover.
eBokBib er utviklet av Bibliotek-Systemer As. bibsyst.no — [email protected]
teker kjenner jeg
Kst. redaktør
bare som låner.
Til gjengjeld er jeg arvelig belastet med en
bibliotekarmor, og hørte om Dewey og Bibsys før jeg lærte å lese. Men som redaktør
er det heldigvis bra å være uvitende, da
leser man på nivå med den mest uinteresserte leseren.
En forkjemper for biblioteket
Kartlegger framtidens utfordringer
Selv har jeg en master i filosofi, og redaksjonserfaring fra blant annet Klassekampen
og Le Monde diplomatique. For en filosof
har det vært mye spennende å ta tak i til
dette nummeret. Flere av sakene vi har valgt
å fokusere på har ringvirkninger også utover
bibliotekverdenen. IFLAs trendrapport er
blant dem. Ved første øyekast ikke et spesielt
innbydende dokument, men ved andre et
som uttrykker store ambisjoner for hvilken
rolle bibliotekene kan spille i framtida. I
en teknologisk verden som blir stadig mer
uoverskuelig og der vi mister stadig mer
der- nettopp en
kontroll, kan det være
nhatodetlsom
n
I
d
l
o
institusjon
som
biblioteket
kan håndtere
dInnl-d-Sinikka
InnhnnhIFLA-president
l
dutfordringene.
o
Sipilä
nho iITrondheim
oldI tilobibliotekmøtet
n
hkommer
I
d
l
n
for
ld
nnhldrapporten
homed
Idiskutere
n
d
n
I
l
å
norske
bibliotek- Bibliotekloven er gammelt nytt
nholdLitteraturhusdebatten i Trondheim
nhooghkommer
In
dInnok
l
o
ansatte,
mye interesn
Inn- Innhold- ldInnhol-l d I n n - nnhol- nholdn
nhtiloå haosamfunnet
I
n
d
I
l
d
o
l
d
h
o
I
o
l
o
n
n
sant
å
si
om
hvilke
utfordringer
ho oldInnh o l d I n n h Innhold nnholdI nholdIn oldInnh holdInnh l-overfor.
Innhh o l d I n n h ldInnhold InnholdIInnholdInnholdInnhnhstår
dInnoldInnhold
l
o
l- Odd
d
o
l
n
n
d
n
En
Venstres
grand
man
I
nnholdo
nhmed h
I n InnInnh ldInnho ldInnhol InnholdI Innhold oldInprat
I
d
l
o
h Einar
er også en
påminner
old-nom- bibliohInn
hold
h
holdnholdInno
nnhhooldInnholdInnhold
nDørum
n
I
n
n
n
d
I
n
I
l
I
d
d
o
l
d
l
l
h
o
In
n
o
tekets
betydning.
For
ham
o
n Dørum
Inn hoOdd
nh InnholdI holdInnhholdInnh dInnholerdbiblioteket
nhbibliotek
InEinar
n
n
d
I
I
l
n
d
om
og
allmenndannelse.......................8
l
n
I
olo
n
d
hdemokratiske
h
l
n
intet
mindre
enn
en
del
av
vår
d oldIn
l
n
l
n
o
o
n
o
n
nn ldInni h
I
h
nIn hoIFLA-presidenten
I
I
h
n
d
d
d
l
n
l
l
n
o
I
n
o
h ldInnh
I
ldgrunnberedskap.
takt
med
ldtrendene...........................................10
ol-den nye
ho
ldInn
dInnoldInnhooldInn
nnhmed
ldInnhhoI forbindelse
nnho
o
I
o
I
o
h
d
h
d
l
h
l
n
n
n
o
n
n
I
n
I
h
h
I
Litteraturhusdebatten
i
Trondheim.
.
..............................................
12
d
h
n
Bibliotekloven,
spurte
jeg
ham
om
biblioteInn holdInn ldInnhol ldInnhold nholdInndInnhold nholdIn oldInnhold
n
I
n
n
d
l
h
n
kene
kommer
til
å
gi
oss
mer
interessante
ho nnholdI ldInnho InnholdI dInnInn ldInnhol n
nhooldtilInBibliotekmøtet...................................................15
dIn oldStipendvinnere
n
n
I
svarte han nøkternt: – Det komdI ldInnho ................................16
olGunnerusbiblioteket.
nDaho
InnhhoSpesialsamlingene
holdholdInnhol debatter.
InnhldInnhved
n
n
I
d
l
n
I
o
d
l
h
n
mer
an
på
menneskene
bak. Ingenting komInn oldInnho holdInn
nho nlokallagsleder...........................................................18
dIn oldEn
d
l
n
engasjert
I
o
h
n
h
n
mer
av
seg
selv.
Både
biblioteker
og demon
ldI hold
dInog Medisin....................20
InBibliotek
InnhInnSammenslåingen
o
h
ved
for
Helse
n
kratiet
er
institusjoner
man
aldri
må
slutte å
In
ldEiker
holdInnh
o
Nedre
litteraturhusbibliotek.
.
.................................................22
kjempe
for.
d
Even om databaser.......................................................................25
Dette gjelder også for medlemsblader.
Utover
våren har vi planer om å gi bladet en
Bibliotek på dugnadsånd...............................................................26
etterlengtet
make over. Da vil vi gjerne ha
Privat drift av bibliotek...................................................................30
innspill fra dere lesere.
Essay: En hel verden i ett rom.......................................................32
Sissel Merethe Berge takker for seg.............................................34
Valgstyrets leder om innstillingen..................................................36
Årets bibliotek 2013.......................................................................38
8
10
12
22
Innhold
Bibliotekforum 2·14
|3
Biblioteksentralen
Sorteringsløsninger
Libretto Kompakt - utrolig liten!
Markedets mest plassbesparende og effektive
sorteringsautomat! Passer ypperlig også for små
bibliotek.
• Liten
• Rimelig
• Stabil
• Driftssikker
• Kompatibel med de fleste biblioteksystem
• Stort valg av farger
Ta kontakt for mer informasjon.
En forkjemper for fri kunnskap
Kontakt oss nklere
i dag for en e ag!
bibliotekhverd
www.playreklame.no
RSTUV
bibsent.no
Lederen har ordet
Formidling av e-litteratur reiser nye og
interessante spørsmål. Kanskje er svaret på
diskusjonen at de ulike aktørene må samarbeide på nye måter?
Et budskap spres raskt og vi har mange
ulike formidlingskanaler. Samtidig lager vi
ordninger og avtaler som gjør det nødvendig
å diskutere hvem som skal ha lov til å formidle, hvor stor tilgang man skal gi og hva
sluttbruker skal betale for denne tilgangen.
Dette er nye og vanskelige problemstillinger
som dukker opp når vi diskuterer e-publiSissel Merethe Berge
sering.
leder
Norsk Bibliotekforening
Fag- og forskningsbibliotekene gir hjelp til
fagpublisering og uavhengig tilgang til forskningsresultater og avtaleverk. Forskerne er derimot fanget i et tradisjonelt
system. For å oppnå faglig anerkjennelse, må de gi fra seg publiseringsrett til egen forskning. Moderinstitusjonen må deretter kjøpe seg tilgang
hos fagpressen for å få lese fagartiklene.
Nettpublisering burde gjøre det enkelt for forfattere å organisere
utgivelser og innhente betaling for egne verk. Det vi ser er at allerede
inngåtte avtaler med forlagene gjør at man ikke fritt kan velge egne
publiseringskanaler. Tilgangen til informasjon styres av avtaler og
regelverk.
Alle skal ha sin del av kaka. Kampen om rettighetene til det som skal
formidles har aldri vært større enn i dag. Samtidig har det aldri har vært
enklere å spre store mengder kunnskap til mange mennesker på kort tid.
Publiseringsparadokset
Alt du trenger fra
A til Å
Biblioteket har en viktig oppgave ved å være en fri og demokratisk arena
som gir alle lik tilgang til informasjon uavhengig av form.
I et samfunn hvor mange er avhengig av fortjeneste på det de formidler, er det svært viktig at vi har en ikke-kommersiell arena. Biblioteket
trenger ikke ta hensyn til popularitet og høy omsetning. Det som formidles av bibliotekene gir en garanti for høy litterær kvalitet og fagbibliotekene garanterer sikre informasjonskilder som ny forskning kan bygge
videre på.
Det er et paradoks at forfatteren eller forskeren er avhengig av å gi
fra seg rettigheter til eget materiale for å få det publisert. Hvem har eierskap til det som skrives og hvem styrer tilgangen til budskapet?
Norge trenger sterke uavhengige bibliotek som på tvers av bibliotektype, forvaltningsnivå og kommunegrenser kan formidle kunnskap,
kompetanse, kultur og informasjon.
Norsk Bibliotekforening arbeider for å fremme utviklingen av bibliotek-,
dokumentasjons- og informasjonsvirksomhet.
Den vanlige borgers tilgang til e-ressurser avhenger av hvilke konsortieavtaler som er inngått mellom ditt lokale bibliotek og forlaget. Spørsmålet blir: Hvilke rettigheter har institusjonen hvor du er ansatt? Har du
samme tilgang til e-ressurser som papirbasert informasjon?
Utgiver
Norsk Bibliotekforening
Redaktør: Ingrid Grønli Åm
I redaksjonen: Anders Ericson
Redaksjon og ekspedisjon
Norsk Bibliotekforening
Postboks 6540
Etterstad, 0606 Oslo
Telefon: 23 24 34 30
Telefaks: 22 67 23 68
E-post: Ingrid.gronli.am@
norskbibliotek­forening.no
Webside
www.bibliotekforum.no
Redaksjonsråd
Ellen Hermanrud, leder
Liv Evju
Randi Nilsen
Even Hartmann Flood
Forsidebilde
Foto: Alan Levine, Flickr
Design, layout og produksjon
www.bli-z.no
Opplag: 3300 ISSN 0806-4725
Årsabonnement: kr 350,Gratis til NBF-medlemmer
Annonsepriser 2013
Format 4 farger Sort
1/1 side 11 600,- 7 200,1/2 side 8 100,- 4 300,1/4 side 6 400,- 3 200,-
All bestilling av annonser
skal skje via A2 Media AS.
Ring Henriette tlf: 97 19 87 47
E-post: [email protected]
Utgivelser 2014
Nr. 3
Nr. 4
19. mai
22. september
Bibliotekforum forbeholder seg retten til
å gjøre bladets innhold tilgjengelig også
i elektronisk form. Vi tar med glede imot
stoff. men forbeholder oss etter avtale
retten til å forkorte og redigere manuset
samt avgjøre når og om bidraget skal
publiseres.
Blader merket
er medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Bladet trykkes på
klorfritt miljøvennlig
papir
Bibliotekforum 2·14
|5
Smånytt
Fra Nyhuus til Mundal
Lån meg!
Prøysenåret
Salige Haakon
Nyhuus, han som
ble omtalt av Hamsun som «Boheme
og Jægerianer og
Svinepels», tok med
seg amerikanske
bibliotekideer hjem
fra USA og ble sjef
for Deichmanske
bibliotek i 1898.
Under Nyhuus ble
bokstammen tredoblet og utlånet
tjuefemdoblet.
Nyhuus skulle
nemlig ha bøkene
ut av hyllene!
Det går en rød tråd fra Nyhuus til Lom folkebibliotek, Årets bibliotek
2012. På bloggen 3 vise kvinner skriver biblioteksjef Rita Mundal om at
de har sjekket hva som toppet utlånslistene i fjor: «Når det gjeld utlån til
vaksne, er lomverar som lånarar flest. Dei er glade i krim, og ikkje overraskande toppar Nesbø lista tett fulgt av dei lokale krimheltinnene Kroken
& Kolden (...) Men så startar det som vi er mest glade for. Bøker vi har prata
ut av hyllene har kome med på lista over mest utlånte. (...) Vi er så veldig
tilfredse med at mange av dei bøkene vi har formidla aktivt er inne på lista.
Formidling funkar! Yes, yes, yes!»
Ski bibliotek har en kreativ løsning for å få publikum til å låne
bøker som aldri har blitt utlånt.
Biblioteket har satt fram en tralle
med følgende skilt: «Disse bøkene
har aldri blitt utlånt! Vil du bli den
første?». Hvem kan stå imot en
slik utfordring? Ideen kan gi ben
å gå på til smale Kulturfond-bøker
som har blitt stående på hyllene.
Den samme tankegangen ligger
bak prosjektet Forgotify.com, som
er et stort online-bibliotek av 400
millioner sanger som aldri har
blitt avspilt på musikkstrømmetjenesten Spotify. Etter hvert som
sangene blir lyttet til, forsvinner
de fra sida.
I år ville den folkekjære visemakeren Alf Prøysen ha fylt 100 år. Jubileet
feires behørig med storstilte markeringer over hele landet. Prøysenåret ble offisielt innledet med en festforestilling på Det norske teatret
i januar. Under forestillingen ble Prøysenprisen utdelt til visesanger
Siri Nilsen, som ifølge juryen har «bidratt til fornyelse av visekunsten».
Under Prøysenfestivalen i sommer skal det åpnes et nytt Prøysenhus,
som skal være et nasjonalt formidlingssenter for Prøysens forfatterskap. Bygget skal åpnes på selve 100-årsdagen 23. juli.
Bibliotekene er selvfølgelig også med på feiringen. Under festforestillingen ble Prøysen-bibliografien lansert. Den er et samarbeid mellom
Nasjonalbiblioteket og høgskolebiblioteket på Hamar, og har mål av seg
for å være landets mest omfattende og komplette Prøysen-bibliografi.
I forbindelse med jubileet skal også Nasjonalbiblioteket digitalisere
størstedelen av materialet som finnes av og om Prøysen. 25. september åpner Nasjonalbiblioteket en egen utstilling om Prøysen, kalt Pop!
Alf Prøysen i alle kanaler. Plakatutstillingen sendes også rundt om til
biblioteker i det ganske land.
Mumi eller Mummi?
En annen folkekjær hundreåring er Mummitrollets mor, Tove Jansson.
Den finlandssvenske forfatteren, tegneserietegneren og maleren ga
ut sin første bok om mummitrollene i 1945. Den første norske Mummitroll-tegneserien sto på trykk i Aftenposten 6. januar 1958.
I et debattinnlegg i Klassekampen 11. februar foreslår Stig Andersen hvordan vi best kan feire Tove Janssons hundreårsdag. Han mener
vi må gi tilbake Mummitrollet sitt egentlige navn, som opprinnelig
var Mumitrollet på norsk. «Det heter han også på alle andre språk –
altså mumi med lang u. På finsk Muumi, på engelsk Moomi, på svensk
Mumin, på dansk Mumi og på tysk Mumin. På et eller annet tidspunkt
ble den saktmodige karakteren Mumitrollet døpt om på norsk og fikk
det glade, bramfrie navnet Mummitrollet. En grov infantilisering»!
Bibliotekforum tar ikke stilling i spørsmålet, men oppfordrer bibliotekansatte i det ganske land til å ta debatten.
Omreisende
kladdebøker
Avslørende utstilling
Karmøy folkebibliotek åpnet nylig en original utstilling. I Karmøybuens
bokmerker 2013 blir det mulig å se bokmerker lånerne har lagt igjen i
bøkene. Biblioteket har funnet alt fra sjokoladepapir, pengesedler og toalettpapir (ubrukt!) til isskrape,
neglefil, øredobber, CD-plater, et
halvspist brett med Sobril, synåler
og en uåpnet (og sammenklemt)
sjokolade. Huskelister er en
gjenganger. Lillian Rushfeldt
ved Karmøy folkebibliotek
forteller at hun særlig fikk
klump i halsen da hun fant
et kjærlig brev titulert «Til
verdens beste pappa» fra
en sønn til en syk far, i
en bok om rygglidelser.
Bibliotekforums favoritt
er den kortfattede,
men pirrende lappen
på bildet. Hvem kan
vel ikke ønske seg et
slikt bokmerke?
6 | Bibliotekforum 2·14
Hvor er Falsen?
Siden 2006 har The Sketch Book
project samlet inn kladdebøker fra
hele verden. Bøkene viser de fram
i sitt eget bibliotek i New York og
tar med rundt på reise i en biblioteksbuss som kjører over hele
USA. I tillegg har de et digitalt
bibliotek. Så langt har de samlet
inn 30 467 kladdebøker fra 71
374 personer fra over 11 575 forskjellige byer i hele verden. Skoleklasser fra Kansas til Sudan har
deltatt i prosjektet. Skapernes mål
er å spre kunst og å la alle som vil
delta i kunstproduksjon.
Jubileumssesongen tar aldri slutt. I år er det som kjent 200 år siden
vi fikk Grunnloven vår på Eidsvoll. Nasjonalbiblioteket feirer Grunnlovsjubileet med seminar, bokutgivelser, nyrestaurert film, en egen
1814-bibliografi og tilgjengeliggjøring og digitalisering av relevant
materiale. I januar åpnet dessuten utstillingen Nasjonale montasjer –
norske bilder gjennom 200 år, som viser 200 bilder med motiver og
symboler som har formet våre forestillinger om nasjonalt fellesskap fra
1814 og fram til i dag.
Ås bibliotek har funnet en mer utradisjonell vri på feiringen. Siden
«Grunnlovens far» Christian Magnus Falsen lenge bodde på gården Vollebekk i Ås, fant biblioteket ut at de skulle lage en månedlig konkurranse kalt «Hvor er Falsen?», der de plasserer en papp-Falsen på ulike
steder han befant seg på i løpet av livet. Lesernes oppgave er å gjette
hvor Falsen befinner seg. Samtidig gir biblioteket en liten innføring
i hva som skjedde akkurat den måneden i 1814. Ås avis trykker hele
moroa, og etter det Bibliotekforum kjenner til skal det ha kommet inn
mange svar.
Bibliotekforum 2·14
|7
Fanebærer for
allmenndannelsen
Hovedtaleren på årets bibliotekmøte mener bibliotekene trengs
for å holde oss rustet i kampen mot totalitarisme og ekstremisme.
Tekst: Ingrid Grønli Åm Foto: KRÅD, Flickr
–B
ibliotekene er en del av vår demokratiske
grunnberedskap. Det er en institusjon man
må sloss for.
Venstre-veteran Odd Einar Dørum er en iherdig
forkjemper for biblioteket. Helt siden han trådde sine
barnsben på Trondheim folkebibliotek har biblioteket
betydd mye for hovedtaleren på årets bibliotekmøte.
– Hvis jeg skal komme med en oppfordring til bibliotekarer, så er det å tenke stort om jobben, sier han.
For å tenke stort om bibliotekets rolle i samfunnet,
det gjør han også. Dørum ser biblioteket som en sentral
institusjon for allmenndannelsen.
– Her får borgerne kunnskap og et forhold til det å
oppleve noe. Biblioteket er en viktig samfunnsbygger og
sentralt for å formidle kultur, sier han.
Vern mot totalitarisme
I dette grunnlovsjubileumsåret mener Dørum det er
viktig å huske at et viktig bidrag til at vi fikk en så radikal
grunnlov for sin tid, var den sterke folkeopplysningstradisjonen i landet.
– Det var ikke bare embetsmennene som skapte
grunnloven. Bøndene på Eidsvoll ga et aktivt samtykke
til det som skjedde. Det var bøker på norske gårder.
Bøndene var bevisste om landets historie. Det var ingen
historisk tilfeldighet, sier han.
Uten historien er vi ingenting. Dørum mener vi må
gjenreise historiefaget. Og at biblioteket er bæreren av
de lange linjene i menneskehetens historie. Fra biblio8 | Bibliotekforum 2·14
teket i Alexandria til Nye Deichman i Oslo: Det de har til
felles er at de formidler kunnskap. Det er ikke mediet
det kommer an på, mener Dørum.
– Før var det papyrusruller, nå blir det kanskje e-bøker.
Det må vi forholde oss praktisk til. Og skulle bøkene
brennes, må vi gjenfortelle, sier han.
Nettopp bokbrenning mener han er det som kjennetegner ekstremister til alle tider, fra Hitlers Tyskland
til dagens Mali. Det sier noe om bøkene og bibliotekets
betydning for demokratiet.
– For ekstremister handler det om å kontrollere impulsene. Biblioteket er et demokratisk vern mot totalitarisme.
At biblioteket blir stadig viktigere
som møteplass, ble også fremhevet
i den nye formålsparagrafen i Bibliotekloven som sier at folkebibliotekene
skal være en arena for offentlig samtale og debatt. Det syns Dørum er
gledelig. Men han mener at det ikke
nødvendigvis kommer til å bety at vi
får en annen type debatter.
– Debatter skapes av mennesker
som har vilje. Det er avhengig av de
som er nysgjerrige og har lyst til å
arrangere, sier han.
Mennesker med vilje
Jon Bing var et forbilde
I dagens samfunn mener Dørum at biblioteket blir stadig
viktigere som møtested. Biblioteket er selve lavterskelstedet for folk med ulik etnisk bakgrunn. For integreringen er det nødvendig å ha et slikt sted som er åpent for
alle.
– Selv de strieste patriarker tåler at jenter går på
biblioteket.
Han trekker også fram betydningen biblioteket har for
barn og unge. For dem er biblioteket et kunnskapssenter
og en møteplass for å ruste seg til å bli deltakere i samfunnet. Selv husker han tilbake til gode opplevelser på
skolebiblioteket ved Trondheim Katedralskole.
– Lesekroken på biblioteket kan være stedet som sår
et første lesefrø hos de små, sier han.
Nå ser den erfarne politikeren fram til
å få nytt hovedbibliotek i Oslo. Selv
satt han i juryen som kåret «Diagonale» til beste løsning for det nye
Deichmanske bibliotek.
– Nye Deichman blir en stor markering av bibliotekets betydning i
byen, midt i det kulturelle sentrumet
i Oslo.
Dørum er ikke i tvil om at det er
riktig å bygge nytt hovedbibliotek.
Han mener det gamle var velbrukt og
ikke på høyde med brukernes behov.
– Biblioteket må hele tiden være
relevant for brukerne, og være på
høyden med den teknologiske utviklingen. Dette er en investering for de
neste hundre år, sier han.
Selv oppsøker den tidligere ministeren og stortingsrepresentanten
oftest Stortingsbiblioteket. Der er
han flere ganger i året for å lese og
låne bøker. Sist lånte bok: Tom Hollands «I skyggen av sverdet – Islams
fødsel og kampen om den rette tro i
antikkens siste dager», som handler
om møtet mellom Bysants og Islam.
Dørum forteller begeistret om et fascinerende dykk i religionshistorien.
– Folk burde bli mer nysgjerrige
på andre fag enn sine egne. Det er
en måte vi kan øke allmenndannelsen på. Jon Bing var et forbilde
her, med sin lekenhet og nysgjerrighet. Han var en stor akademiker og
borger som brukte sinnet gjennom
fantasien, sier han.
Mer enn bare bunnlinjen
Til tross for at han har nådd pensjonsalder, har ikke Dørum trukket
seg ut av politikken. Han er fortsatt
høyt og lavt i partiet, og sitter både
i landsstyret og bystyret for Venstre i
Oslo. Engasjementet for bibliotekene
gir han ikke slipp på med det første.
– Noe av det viktigste nå er å
kjempe for å beholde biblioteker i
hele landet. De er viktige samfunnsbyggere, sier han.
Utfordringene for bibliotekene er
mange, og Dørum mener det ikke er
noen annen måte å ivareta dem på
enn å fortsette å sloss.
– Ingenting er gitt for evig, man
må stå opp for det man tror på. Jeg
kjenner ingen annen metode enn
det, sier han.
Igjen kommer vi tilbake til allmenndannelsen. Dørum mener
politikerne må ha perspektiv på mer
enn bare bunnlinjen og se innovasjon som mer enn bare instrumentell
teknikk.
– Det handler om å skape muligheter. Mennene på Eidsvoll grep en
mulighet. Men det er ikke gitt at folk
er våkne nok til å gripe en situasjon.
Det er det ikke sikkert vi er heller,
sier han.
Skal vi holde oss våkne, trenger vi
bibliotekene.
Bibliotekforum 2·14
|9
Bibliotekmøtet i Trondheim
I takt med trendene
Bibliotekene må ruste seg på å møte framtidens utfordringer, mener IFLApresident Sinikka Sipilä. Hun kommer til bibliotekmøtet for å få norske bibliotekarer med på arbeidet.
Tekst: Ingrid Grønli Åm Foto: Jonas Tana
S
om IFLAs president forvalter finske Sinikka Sipilä
interessene til bibliotek og brukere verden over. I
to år framover skal hun spre bevissthet om bibliotekets rolle og bidra til å styrke den. Hver president har sitt
eget arbeidsmotto, og Sipilä har valgt nettopp «Sterke
biblioteker – sterke samfunn».
– I Finland har bibliotekene alltid hatt en viktig rolle.
Helt siden vi var underlagt Russland og Sverige, har
bibliotekene bidratt til å styrke og bevare finsk språk og
kultur. De var viktige i å bygge en nasjonal bevegelse,
sier Sipilä.
Særlig i utviklingsland mener hun at bibliotekene kan
være viktige for å styrke sivilsamfunnet. Selv har hun sett
på nært hold hvilken betydning et eget bibliotek hadde
for sørafrikanske flyktninger i Tanzania.
– Flyktningene var isolert fra sitt eget land. Men på
biblioteket kunne de lese aviser, bøker og se filmer, og
holde kontakten med sin egen kultur. Da var de forberedt når de fikk anledning til å reise tilbake til landet sitt,
sier hun.
Hun ser det tydelig også i Asia og Sør-Amerika. Folk
har behov for tilgang til kunnskap. Sipilä mener bibliotekene kan hjelpe folk med å se muligheter i egne liv.
– Kan utgjøre en forskjell
I IFLA er de opptatt av hvilken rolle bibliotekene skal ha
i framtidens samfunn. Utfordringene for bibliotekene
er ulike verden over, men fokuset ligger nå på hvordan
bibliotekene skal forholde seg til ny teknologi. Teknologien gir både utfordringer og muligheter, mener Sipilä.
– Teknologien gir bedre tilgang på informasjon. I
mange land i Afrika har de utdaterte bøker, gjerne på feil
språk. Her kan digitalt materiale bety mye.
I disse landene er problemene ofte av praktisk art.
Bibliotekene mangler datamaskiner eller opplever regelmessige strømbrudd. Flere organisasjoner forhandler nå
med forlagene for å gi utviklingsland tilgang på lisenser
til en rimelig pris.
Bibliotekenes store oppgave i dagens teknologisamfunn er ifølge Sipilä å spre kunnskap om bruk av media
og informasjon. Befolkningen må læres opp i å bruke ny
teknologi. Dette er også fokuset i trendrapporten som
presidenten kommer til Bibliotekmøtet for å presentere.
Her peker IFLA på fem sentrale utfordringer for bibliotekene i den digitale tidsalderen.
– Det handler om hvilke omgivelser bibliotekene skal
virke i i framtiden. Dette er spørsmål bibliotekene burde
tenke nøye over og finne måter å håndtere på. Hvis
bibliotekene klarer å fornye seg og finne tjenestene som
møter disse utfordringene, kan de virkelig utgjøre en forskjell, sier hun.
Det er vanskelig å kontrollere den teknologiske utviklingen, men Sipilä mener bibliotekene alltid har overlevd
ved å være fleksible og åpne og tilpasse seg nye teknologier.
– Internett kom til bibliotekene før de kom til andre
kommunale avdelinger. Vi er gode på å tilpasse tjenestene våre. Dette er en ny situasjon der vi er nødt til å
gjøre det, og det tror jeg vi kan klare, sier hun.
10 | Bibliotekforum 2·14
Trendrapporten er et ledd i dette arbeidet. Spesialister har uttalt seg, og nå håper IFLA å få innspill fra ulike
land. Rapporten skal bli oppdatert regelmessig for å formulere de utfordringene bibliotekene verden over har til
enhver tid.
Jungel av informasjon
Personvern og opphavsrett er blant utfordringene IFLA
tar opp i rapporten. Bibliotekene har alltid vært opptatt
av å beskytte informasjon om brukerne, men i dagens
internettsamfunn blir det stadig vanskeligere å beskytte
personvernet. Sipilä mener det er vanskelig for bibliotekene å kunne gjøre noe med det, siden mer og mer informasjon om enkeltmennesket blir lagret overalt.
– Vi gir fra oss stadig mer informasjon på sosiale
medier. Men skal bibliotekene beholde våre prinsipper
for personvern, når folk ikke bryr seg om det lenger?
Dette er ikke noe vi kan ha full kontroll over, men vi må
kjenne til det, kartlegge det og veilede befolkningen i
hvordan man skal forholde seg det, sier hun.
Hun ser for seg at IFLA kan jobbe for å påvirke de
store selskapene til å ta mer hensyn til personvernet, og
at bibliotekene bør gå foran og forsvare det.
– Bibliotekene kan gjøre disse spørsmålene synlige.
Folk tenker ikke på det. Kanskje kan vi påvirke folk til å si
fra til selskapene, sier hun.
Hun ser for seg biblioteket som et sted der spørsmål
om digital informasjon kan bli diskutert. Og slik det alltid
har vært, kan biblioteket være en veileder når folk skal
orientere seg i jungelen av informasjon. Biblioteket kan
være institusjonen med kompetanse på håndtering av ny
informasjonsteknologi.
– Det grunnleggende arbeidet er det samme, selv om
formen er annerledes: Å finne god informasjon og riktige
kilder. Unge tenker ikke på det. De har ikke evne til å se
hva som riktig eller falskt.
Vil lytte til andre
IFLA driver lobbyvirksomhet også på andre områder. De
jobber opp mot opphavsrettsorganisasjoner for å få mer
brukervennlige reguleringer. Sipilä er opptatt av at man
må sikre både de som skaper et åndsverk og de som vil
benytte seg av det. Hun er for fair use – en balanse
mellom forfattere og brukerrettigheter.
– Alt bør være tilgjengelig. Vi prøver å behandle opphavsretten slik at forlagene vil fortsette å gjøre bøkene
tilgjengelige på bibliotekene, sier hun.
Spørsmålet om opphavsrett blir desto mer betent med
stadig mer digitalt materiale. Her ser Sipilä IFLA som
sentrale i arbeidet for å sikre at e-bøker og annet digitalt
materiale skal bli tilgjengelig i biblioteker.
Nå håper hun at alle land og lokallag vil se nøye på
rapporten og komme med innspill om hva som er viktig
lokalt. Sipilä mener dette ikke bare er av betydning for
bibliotekene, men for samfunnet som helhet. Trendene
som blir beskrevet i rapporten, mener hun vil påvirke
mange sektorer i samfunnet.
– Bibliotekfolk snakker mest med hverandre. Nå er det
på tide at vi lytter til andre aktører, sier hun.
Bibliotekforum 2·14
| 11
Bibliotekmøtet i Trondheim
To litteraturhus i én by?
Litteraturhusdebatten i Trondheim viser at både littraturhus og bibliotek bør
konsentrere seg om egne, unike kvaliteter.
Huitfeldt-gården. Foto: Wikimedia Commons
Trondheim folkebibliotek. Foto: Lukas Koster, Flickr
Tekst: Idun Knutsdatter Østerdal
D
ebatten om etablering av et litteraturhus i Trondheim kulminerte høsten 2013 i konflikt mellom
litteraturhusentusiastene og det lokale folkebiblioteket. Konflikten kan delvis forklares med at det rådet
ulike, tidvis overlappende, forestillinger om litteraturhus
og bibliotek som formidlingsarenaer. Parallelt med den
nasjonale, har den lokale debatten synliggjort voksesmertene i framveksten av en ny type institusjon og den potensielt turbulente omstillingen av en annen. Kan landets
litteraturhusprosjekt og bibliotekmiljø lære av prosessen i
Trondheim?
2013 var litteraturhusets år med åpning av litteraturhus
i Bergen og Fredrikstad, og totalt tolv aktive litteraturhusprosjekt i norske byer. Planene om etablering av et litteraturhus i Trondheim dette året ble derimot utsatt, grunnet
kommunens motvilje til å støtte prosjektet økonomisk.
Forfattermiljøet i byen initierte arbeidet allerede i 2008,
12 | Bibliotekforum 2·14
og prosjektet vekket en uvanlig lang kulturdebatt i lokale
media gjennom fem år. Deres ønske om et fullskala litteraturhus inviterte til og forutsatte samarbeid mellom ulike
aktører, og et bredt litteraturmiljø engasjerte seg i saken.
Rene festtaler
Prosjektbeskrivelsen for Litteraturhuset i Trondheim forespeilet tett samarbeid med biblioteket. Folkebibliotekene
er aktive i arbeidet med lokale litteraturhus også i Kristiansand, Stavanger, Lillehammer og Skien. I Oslo hadde
Deichmanske bibliotek en ambivalent rolle i opprettelsen
av byens litteraturhus i 2007. Mens litteraturhusprosjektene i Bergen, Moss, Fredrikstad, Odda og Tromsø foregår
uten direkte innblanding fra bibliotek, dog ikke uten dialog og enkelte gnisninger. Forfattermiljøet og næringslivet
er dessuten aktive i ulik grad i prosjektene. Berit Skillingsaas Nygård, biblioteksjef for Trondheim Folkebibliotek,
satt lenge i førersetet for byens litteraturhusprosjekt og
bedyret at et selvstendig litteraturhus ville berike litteraturmiljøet i byen. Så hvorfor oppstod det
konflikt?
Samarbeidet haltet da prosjektgruppa hadde sirklet
inn den staselige Huitfeldtgården som foretrukkent
lokale, og ville søke om kommunale midler til etablering.
Bibliotekmiljøet ble da bekymret for om den kommunale
pengesekken og det litterære miljøet var store nok for
både bibliotek og litteraturhus. Skillingsaas Nygård
hadde i det lengste håpet på
en finansieringsmodell med
private og statlige kilder, og
interessekonflikten resulterte
i at hun trakk seg fra prosjektet, til manges overraskelse og
skuffelse. Kommunen fant ikke
midler til å støtte styringsgruppas søknad, men krevde utredning av samlokalisering med
folkebibliotekets hovedavdeling. Samlokaliseringsspørsmålet ble sentralt videre i debatten, hvor forfatterne kritiserte
bibliotekets profesjonalitet på
arrangementer og forutsetninger for å huse et levende miljø.
Forfatterne selv ble beskyldt
for elitisme, fordi de blankt
avslo biblioteket som lokale for
litteraturhuset.
Med kommunalt press argumenterte biblioteksjefen for
samlokalisering som kompromissløsning. Hun degraderte
de unike kvalitetene ved
litteraturhuset til generelle
kvaliteter ved biblioteket, og
mente biblioteket kunne tilby
det meste forfattermiljøet ønsket seg. Bibliotekmiljøets
defensive posisjon ble ytterligere forsterket da debattanter definerte biblioteket som «stille» og «passivt». Med ett
handlet debatten om bibliotekets legitimitet og innsikt
i eget virke, og et større bibliotekmiljø så seg nødt til å
forsvare det lokale biblioteket. Nasjonalbibliotekar Vigdis
Moe Skarstein og Bibliotekforeningens Thrine Merethe
Broch og Ingeborg Rygh Hjorthen bidro med rene festtaler om bibliotekets viktige og lovpålagte funksjoner.
De påsto at folkebiblioteket allerede er et godt fungerende litteraturhus, med samme innhold og brukere.
Deres syn ble ikke godt mottatt av litteraturhusentusiastene i regionen.
Et hjem for forfatterne
Påstanden speiler en utbredt holdning i bibliotekmiljøet,
hvor «litteraturhusbølgen» forklares med at bibliotekene ikke har vært offensive nok i utviklingen av aktiv
formidling: Progressiv bibliotekutvikling vil gjøre litteraturhusene overflødige. Biblioteket har gjennomgått store
Forts. neste side
Skal du markere
Grunnlovsjubileet og
Prøysen-jubileet i år?
I Bibclick kan du laste ned ferdig materiell og lage
egne trykksaker og utstillingsmateriell ved hjelp av
enkle maler og mange flotte bilder.
Besøk vårt lekne rom i Trondheim så viser vi deg!
23. juli 2014 er det
100 år siden
Alf Prøysen ble født
Plakater
Bokmerker
Brosjyrer
Postkort
net!
- og mye an
raushet
samhold
HVA SYNES DU GJØR
LANDET VÅRT GODT
Å LEVE I?
SI DIN MENING PÅ
WWW.GRUNNLOVEN200.NO
huset vårt
fellesskap
vann
natur
Har du ikke tid til å vente?
Registrer deg på bibclickdemo.no nå og få brukernavn og passord, så du kan teste gratis i én måned!
Bibclick Norge AS
908 49 441 - [email protected]
bibclick.no
bibclickdemo.no
Bibliotekmøtet i Trondheim
endringer i retning multimediale kulturhus og sosiale
treffsteder, og det kan sies å ha blitt en sentral kulturaktør
for lokalsamfunn. Fra biblioteksjefenes perspektiv, hvor
kommunale kutt i bibliotekbudsjettene gir hodebry, og
«litteraturhuskonseptet» tilsvarer mye av innholdet ved
deres bibliotek, er det ikke vanskelig å se at litteraturhuset kan vekke bekymring. «Bølgen» av tolv litteraturhus
er likevel en overdimensjonert trussel mot landets 742
folkebibliotek.
Litteraturhusene rører ved en murrende usikkerhet
rundt bibliotekets framtid, og bibliotekmiljøet forsvarer
en institusjon allerede under press og endring. Bibliotekloven av 2013 forsterker bibliotekfunksjonene som synes
å overlappe litteraturhusets, og kan derfor leses som et
forsøk på å kontrollere utviklingen av begge institusjoner
i bibliotekets favør. Men utvikler opplysningsinstitusjonen
seg i riktig retning? Nye Deichmanske i Bjørvika er et
praktprosjekt, men kan det lengre kalles et bibliotek? Og
hva skiller litteraturhuset fra det aktive biblioteket? Den
trønderske og nasjonale debatten bygger i stor grad på
ulike forestillinger av begge institusjoner.
Sentralt for litteraturhusene i Europa er funksjonen
som møtested for å skape, oppleve og diskutere litteratur.
Folkebibliotekets framtredende posisjon i Norge og ambisjoner om utvidet utadrettet virksomhet, gjør sammenligning med litteraturhuset forståelig. Litteraturhuset i Oslo
har likevel bevist gjennom seks år at litteraturhuskonseptet utfyller kulturtilbudet hvor biblioteket ikke kan og ikke
trenger å strekke til. Oslos litteraturhus vektlegger sam-
lydbøker gir leseglede
kjenner du noen som vil høre en bok?
Mange opplever at lesevansker reduserer lesegleden.
En lydbok kan gjøre hele forskjellen.
NLB har tusenvis av lydbøker. Tilbudet er gratis.
Møter du noen på biblioteket som har vansker med å
lese trykt tekst? Les mer på www.nlb.no
Alle hAr rett
til å lese!
send en gratis lydbokhilsen på rettilålese.no
14 | Bibliotekforum 2·14
funnsdebatt og kulturarrangementer i større grad enn på
kontinentet, og avdekket et behov for bedre debattklima i
landet. Forfatterne har dessuten omfavnet litteraturhuset
som et etterlengtet hjem, slik de trønderske forfatterne
kjemper for et eget møtested. Folkebiblioteket er utvilsomt «litteraturhus» i storparten av landets kommuner,
forstått som litteraturinstitusjon med hyppige arrangementer. Men i de største byene har det litterære miljøet,
lokalbefolkningen og det nasjonale debattklimaet stort
utbytte av en profesjonell aktør som makter å heve nivået.
Folkebibliotekets identitetskrise
Biblioteket er en veletablert institusjon, men det utelukker ikke ulike oppfatninger om hva det er og bør være.
Det har flere berøringspunkter med litteraturhuset, men
ikke samme identitet eller historie, og ikke samme forutsetninger for å kunne engasjere forfatterne. Biblioteket
står inntil videre støtt som folkeopplyser, men kan komme
til å spre seg for tynt om det søker å «ta opp kampen»
med litteraturhusene. Flere har i tillegg uttalt tvil om biblioteksjefene er i stand til å holde kompromissløse debatter
i samme grad som selvstendige litteraturhus. Litteraturhusdebatten gir folkebiblioteket muligheten til å profilere
kompleksiteten i eget virke, i en samtid hvor flere ser
det som et selvfølgelig velferdsgode eller som en avleggs
utlånsstasjon. På nasjonalt nivå benytter bibliotekmiljøet
muligheten og belyser folkebibliotekets utfordringer og
ambisjoner. Dessverre var den lokale debatten i Trondheim uten samme dybde, da bibliotekmiljøet i hovedsak
vektla bibliotekets ønske om å favne bredt. Deres
reaksjon på scenarioet å måtte dele på knappe
kommunale midler, var å annektere begrepet
«litteraturhus» og viske ut skillelinjene mellom
institusjonene. I samlokaliseringsalternativet ante
de dessuten mulighetene for en sårt tiltrengt opprusting av biblioteket, en gavepakke for å kunne
fylle den nye biblioteklovens krav. I prosessen
utvannet de kvalitetene ved begge institusjoner,
noe som skapte skjevhet i sammenligningsgrunnlaget mellom dem og hindret framgang i litteraturhusplanene.
Det er uheldig om folkebibliotekets identitetskrise får vanskeliggjøre framveksten av nye litteraturinstitusjoner i større norske byer. Både litteraturhus og bibliotek er tjent med å konsentrere seg om
egne, unike kvaliteter, heller enn å rope ulv.
Arbeidet med litteraturhusplanene i Trondheim
pågår fremdeles våren 2014, da prosjektet er innvilget støtte over tre år fra kommune og fylkeskommune. Samlokalisering med folkebiblioteket er utelukket, planene om Huitfeldtgården er lagt på is og
styringsgruppa for prosjektet arbeider videre med
lokaliseringsspørsmålet.
Forfatteren har skrevet masteroppgaven «Elitistiske forfattere, defensive politikere og bekymrede
bibliotekarer. Debatten om etablering av litteraturhus i Trondheim i Adresseavisen 2008–2013»
i Kunstkritikk og kulturformidling, Institutt for
nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU.
Tre til Trondheim
Tre heldige vinnere får stipend fra NBF for å delta på bibliotekmøtet i Trondheim.
Vi tok en prat med dem for å høre om deres forventninger.
1.Hva ser du mest fram til på
Bibliotekmøtet?
2.Hvilke bibliotekfaglige spørsmål opptar deg mest?
3.Hva er det beste med å være
bibliotekar?
Live Kvale
Hovedbibliotekar ved
Realfagsbiblioteket ved
Universitetet i Oslo
1. Jeg gleder meg både til å lære mer om RDA og til å
høre om Norsk webDewey. Samtidig er jeg nysgjerrig
på hva Nasjonalbiblioteket har å si om nasjonal bibliotekutvikling.
Kerstin Gierlich
Biblioteksjef i Meløy kommune
1. Jeg ser mest fram til å dra inspirasjon og ideer fra
2. Min biblioteksfaglige kjepphest er deling av forskningsdata og fagbibliotekenes rolle i dette arbeidet.
Her skjer det masse internasjonalt, men i Norge er vi i
en bakevje. Så jeg ønsker at bibliotekene i større grad
setter fokus på kunnskap! Slik jeg ser det er det kunnskapsorganisering og kunnskapsformidling som er vårt
fagområde og det er opplysning og utdanning som er
våre viktigste mandat.
3. Det er å kunne gi tilgang til informasjon og kilder
til kunnskap på snart den eneste allment åpne gratis
arenaen i samfunnet i et miljø som setter læring i
fokus. Og selvfølgelig en variert arbeidshverdag.
så mange gode foredrag og bibliotekinteresserte deltakere, samlet på én plass, som jeg tror kommer til å
være en veldig inspirerende atmosfære. Jeg håper å
knytte mange gode kontakter i biblioteknettverket,
siden jeg vet hvor givende det er å kunne utveksle
tanker og ideer, og dra nytte av hverandres kompetanse
og erfaringer også utover bibliotekmøtet.
2. I år er jeg på vegne av mitt bibliotek mest fokusert
på den digitale utviklingen, spesielt bruk av e-bok
på bibliotek; utfordringen å nå ut til ungdommen og
«uvante lesere»; og utviklingen av små/mellomstore
bibliotek som arena for samfunnsdebatt og sosial
møteplass.
3. Det beste med å jobbe på bibliotek er å være en
viktig del av kommunens kulturliv, og å kunne påvirke
og utvikle kulturlivet ikke minst med formidlingen av
leselyst som basis. I min jobb elsker jeg kombinasjonen
av det å jobbe med å formidle litteratur daglig, og det
å stadig tenke ut nye spennende arrangementer av alle
slag, med biblioteket som arena.
Maria Røstad Flesjå
Biblioteksjef ved Birkenes
folkebibliotek
1. Å treffe andre bibliotekansatte, og å få vite litt mer
om hva som skjer i bibliotek-Norge!
2. Nå er det å markedsføre e-bøkene vi tilbyr. Dessuten
prøver jeg å gjøre biblioteket attraktivt for forskjellige
brukergrupper. Små tiltak som for eksempel å hjelpe
innvandrere med norskopplæringen, ha kaffe på bordet
for avisleserne og å sørge for boltreplass for de små.
3. Å formidle leseglede, og det at jobben er så variert.
Bibliotekforum 2·14
| 15
Bibliotekmøtet i Trondheim
En sjelden bokskatt
I NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamling på Gunnerusbiblioteket finnes
både grunnlovsutkast, en kårde og Sigrid Undsets bønnebok fra 1400-tallet.
Norges eldste vitenskapelige bibliotek tar godt vare på skattene.
Tekst: Even Hartmann Flood
F
or tre år siden fikk det norske folk kjennskap til
grusomme hendelser i spesialsamlingen på Gunnerusbiblioteket i Trondheim. Maltrakterte lik ble
funnet i hvelvet i samlingen. Heldigvis foregikk det bare
litterært, i krimboken «Nådens sirkel» av Jørgen Brekke.
Hvelvet liket ble funnet i finnes ikke. Men samlingen er ekte, den er gammel, og har mange viktige og
sjeldne dokumenter. Den er dessverre langt på vei lukket for vanlige nysgjerrige. Mye av det som finnes der
er utrolig verdifullt, både vitenskapelig og økonomisk.
Folk som ikke har spesiell interesse får bare se den
«ytre» del av samlingen etter avtale. I den indre delen
finner vi for eksempel Sigrid Undsets personlige bønnebok fra 1400-tallet og førsteutgaver av Jonathan Swifts
«Gullivers reiser» og Isaac Newtons «Principia Mathematica», for bare å nevne noen av godbitene.
Spesialsamlingens historie er nært knyttet til universitetets historie og faktisk også til Norgeshistorien.
Allerede i 1760 ble Det Trondhjemske Selskab stiftet,
fra 1767 med kongelig konfirmasjon og navnet Det
Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS). I 1768
ble den første bibliotekar for selskapet utpekt og dette
året regnes som bibliotekets stiftelsesår. Et raskt regnestykke viser at det i fjor var 250 år siden! Det er dermed
det eldste vitenskapelige bibliotek i Norge.
Tilgjengelig online
Samlingen har gjennom årene fått store gaver som har
økt samlingens verdi. Noen gaver kom med kuriøse
betingelser. Nils Voll donerte sin boksamling og i tillegg
et fond for å kjøpe inn førsteutgaver. Men det fulgte
med en betingelse: Kården hans skulle oppbevares i
16 | Bibliotekforum 2·14
Knudtzon-salen på Gunnerusbiblioteket. Foto: Kalle Refsnæs, NTNU UB
Det Adler-Falsenske Grundlovsutkast. Foto: Nils Eikeland, NTNU UB
samlingen. Det er altså svaret på hvorfor det finnes en
kårde i en av bokreolene.
En helt spesiell del av samlingen befinner seg i
Knudtzonsalen. Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864)
var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim.
Hans reiser førte ham ut i Europa, der han ble kjent med
samtidens viktige kunstnere og forfattere. Broder Lysholm
Knudtzons store litterære og faglitterære interesser
skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter.
Han testamenterte hele biblioteket, med boksamling,
hyller og kunstgjenstander til DKNVS. Knudtzon ønsket
at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av
bøkene og kunstverkene. Hans vakre bibliotek, med
bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i denne salen.
I tillegg til cirka 2000 bind er det også originale kunstverk i salen, blant annet tre byster og to basrelieff av
Bertil Thorvaldsen. Knudtzonsalen er en av perlene på
Gunnerusbiblioteket.
Spesialsamlingen har også mange manuskripter.
Blant det mest verdifulle er håndskrevne utkast til
grunnloven som ble vedtatt i 1814: det Adler-Falsenske
Grundlovsudkast og Nicolai Wergelands utkast. Begge
blir utstilt på Eidsvoll i forbindelse med Grunnlovsjubileet.
Mange av dokumentene i spesialsamlingen er søkbare via Bibsys. Deler av den er digitalisert og tilgjengelig gratis online. Det gjelder for eksempel «Principia
mathematica» og begge grunnlovsukastene. Mye av det
aller eldste materialet fra DKNVS er der, blant annet de
originale forskningsdokumentene fra selskapets begynnelse. Digitalisering av samlingen er i full gang, og
kommer til å ta tid.
Bibliotekmøtet i Trondheim
Engasjerer både
medlemmer og elever
Lokallaget har den siste tiden engasjert seg for å
arrangere bibliotekmøtet i Trondheim i samarbeid med
hele bibliotekmiljøet i Trondheim.
– Fallgruven ved å samle alle krefter om å arrangere
bibliotekmøte er at lokallaget forvitrer under den store
innsatsen dette krever. Derfor har vi vært opptatte av å
ikke glemme å holde oppe vår egen aktivitet, samtidig
som alle bibliotekmiljø er involvert, sier hun.
En annen ting hun er opptatt av, er at ikke bare lederen, men også andre representanter fra styret reiser på
møter i NBF sentralt og får ansvar for ulike oppgaver.
– Når flere blir involvert, får man også mer engasjerte styremedlemmer, sier hun.
Det er nok et godt råd til flere lokallag. Broch omtaler styret som sosialt, inspirerende og gira på å gjøre
ting. Møtene har de som regel på skolebiblioteket, og
da får hun samtidig diskutert bibliotekløsninger og litteraturvalg med styremedlemmene.
elever til omvisning og kurs, slik at de blir tidlig kjent
med både henne og biblioteket. Selv blir hun aldri lei av
jobben som gir stadig nye utfordringer.
Jakt etter norske røtter
Det er en spesiell samling som befinner seg på Sør-Trøndelags største skolebibliotek, som også er et av Norges
eldste bibliotek. Skolens historie går langt tilbake, og
man vet at det har vært bibliotek her siden 1700-tallet.
I samlingen finnes mange førsteutgaver, gamle lærebøker
og tidsskrifter. Broch får flere henvendelser fra forskere
og også slektsforskere som vil undersøke kilder.
– Det kommer også USA-emigranter som er på jakt
etter sine norske røtter, sier hun.
Heldigvis kjenner hun samlingen godt, og får også
hjelp fra historieinteresserte pensjonister som engasjerer seg for den spesielle samlingen.
Film lokker elevene inn
NBF Sør-Trøndelag er et aktivt lokallag. Og i lederstolen sitter den svært engasjerte
skolebibliotekaren Thrine Merethe Broch.
Tekst og foto: Ingrid Grønli Åm
–D
et handler om å spre engasjement. Er
man engasjert, smitter det over på de
andre også, sier Thrine Merethe Broch.
Hun er skolebibliotekar ved landets eldste skole,
Trondheim Katedralskole, og leder i NBF Sør-Trøndelag.
Lokallaget har fått rykte på seg for å få til mye.
De har arrangert forfattermøter og debatter. Politisk
har de engasjert seg i alt fra debatten om Litteraturhus
i Trondheim til nedleggelsen av pasientbiblioteket på
St. Olavs hospital. I 2013 behandlet styret hele 65 saker.
Nå er det nedleggelsen av en avdeling ved Malvik bibliotek for å spare 300 000 kroner som maner til kamp.
– Prosessen har vært ganske merkelig. De har sagt at
18 | Bibliotekforum 2·14
Den ivrige skolebibliotekaren har engasjert elever fra
skolen til å bli med på bibliotekmøtet. En gruppe fra
musikklinja skal opptre, mens elever fra medieklassen
skal ha pressekontor og rapportere fra møtet på sosiale
medier.
Broch legger sin ære i å kjenne elevene på skolen.
Hun følger både dem og undervisningsopplegget tett.
Lærerne på skolen er flinke til å bruke henne aktivt til å
foreslå materiell som kan passe til undervisningen. Hun
holder seg særlig oppdatert på film, som hun har holdt
på med siden hun var ung.
– Film er en god måte å få elevene til å komme til
biblioteket på. Også de elevene som ikke er så interessert i bøker i utgangspunktet, sier hun.
Blir aldri lei
de vil etablere avdelingen igjen i forbindelse med byggingen av ny ungdomsskole, men vi etterlyser konkrete
tidsplaner, sier lederen.
Sosiale styremøter
I vår skal NBF Sør-Trøndelag utarbeide en workshop om
hvordan bibliotekene kan oppfylle rollen de er tiltenkt i
den nye formålsparagrafen i Bibliotekloven.
– Det kan være vanskelig for små kommunebibliotek
å bli et aktivt kulturhus. Derfor vil vi rette søkelyset på
og gi noen tips til hvordan man arrangerer bibliotek
treff, det være seg politiske debatter eller litterære
arrangementer, sier Broch.
Årets bibliotekar i 2009 viser oss gjerne rundt i sitt
eget bibliotek. Det har hun selv vært med på å tegne
sammen med arkitekten, da de pusset opp for fem år
siden. Hun er stolt av fasilitetene, som elevene er tydelig fornøyde med.
– Jeg får kjøpe inn alt jeg ber om, sier hun.
Her har de bord til gruppearbeid og lekselesing, datalab, auditorium og til og med en egen sjakkrok. Broch
er opptatt av å gi rom til alle elevene og få dem til å
bruke biblioteket. Hun syns det er viktig å være tilstede
for å gi elevene den hjelpen de trenger.
– Vi holder alltid åpent.
Etter nitten år på Katta har hun blitt en tydelig og
bestemt bibliotekar. Hun passer på å invitere alle nye
Uansett hva slags bibliotek du driver
så kan vi levere effektivitet ved
inn-/utlevering
og merking av bøker
Interconnect AS har levert strekkodelesere,
etiketter, etikettskrivere og programvare
for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år.
Be om referanser, vi har mange!
Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på
[email protected]
Bibliotekforum 2·14
| 19
Bibliotekmøtet i Trondheim
Et neste-generasjonsbibliotek
Medisin- og helsefagbibliotekene
i Trondheim samles i et nytt felles
bibliotek: Bibliotek for medisin og
helse (BMH). Det er lokalisert i det
nye Kunnskapssenteret på
St. Olavs Hospital i Trondheim.
Foto: Frode Thomassen, BMH
Tekst: Karen Johanne Buset, seksjonssjef ved NTNU UB,
Bibliotek for medisin og helse og
Astrid Kilvik, Hovedbibliotekar ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Bibliotek for medisin og helse
I
nitiativet til BMH kom fra Kunnskapsdepartementet i 2009. Oppdraget var å etablere «..ett
felles integrert helsefaglig bibliotek for Norges
teknisk- naturvitenskapelige universitet, Høgskolen
i Sør-Trøndelag og St. Olavs hospital.» Det dreier seg
ikke om en organisatorisk sammenslåing, men om en
samlokaliseringen av bibliotekene.
Dette skjer i to faser: HiSTs bibliotek for sykepleier-,
radiograf- og bioingeniørutdanningene og Medisinsk
bibliotek ved NTNU UB flyttet sammen i november i
fjor, mens biblioteket ved HiST sin Avdeling for helseog sosialfag vil komme inn i fase to. Dermed får studenter og ansatte en felles møteplass og et tilbud som
omfatter hele medisin- og helsefeltet – fra studier til
klinikk.
Foto: Nils Eikeland, NTNU UB
Ulike behov
Brukeratferd og -krav er i stadig endring. Brukergruppene i Bibliotek for medisin og helse spenner fra forskere og klinikere på ulike nivå til bachelorstudenter
innen flere fag og profesjoner. I 2012 gjennomførte vi
en fokusgruppeundersøkelse om studenter og ansattes
forventninger til det nye biblioteket. Undersøkelsen
viser signifikante forskjeller mellom studenter og
ansatte, men små forskjeller mellom HiST og NTNU.
Studentene ønsker et tradisjonelt bibliotek med
lange åpningstider, mens ansatte sjelden besøker
biblioteket. Studentene ønsker et sted for gruppe- og
individuelle studier, mens ansatte ønsker et sted for
formidling av institusjonenes forskning, en tverrfaglig
møteplass for studentene og en arena for kunnskapsutveksling og ulike arrangementer. Vi har brukt resultatene fra brukerundersøkelsen til å planlegge både areal
og bibliotektjenester.
20 | Bibliotekforum 2·14
Foto: Nils Eikeland, NTNU UB
Sammen er vi bedre
Foto: Frode Thomassen, BMH
Prosessen fram mot innflytting har bestått av flere parallelle
prosjekter: et byggeprosjekt med fokus på fleksibilitet og
variasjon i arealer og inventar, et bibliotekutviklingsprosjekt
der samarbeid og integrering har vært viktige elementer
og et IKT-prosjekt for å utvikle en felles løsning på tvers av
institusjonenes datanett.
Utfordringene for BMH er mange, mulighetene også.
Etableringen av et felles bibliotek gir oss en unik mulighet
til å utvikle et neste-generasjonsbibliotek for forskning og
læring innen medisin og helse. Studenter og ansatte får
et bedre tilbud enn de har hatt tidligere: større og bedre
lokaler, større samlinger, lengre åpningstid, flere og bedre
tjenester av et personale som trekker veksler på hverandres
kompetanse. Sammen er vi bedre enn hver for oss!
Fakta om Bibliotek for
medisin og helse:
- 1500 kvm netto over to etasjer
- 300 arbeidsplasser fordelt på grupperom,
sittegrupper og PC-arbeidsplasser
- Åpent 55 timer per uke
- 17 fast ansatte, 8 studentvakter
- omkring 3000 studenter og 11000 ansatte fra
HiST, NTNU og St. Olavs hospital
- to oppstillinger av trykte samlinger (NLM og
Dewey)
- egen BIBSYS-løsning for felles utlån på
automater
Bibliotekforum 2·14
| 21
Et litteraturhus for
lokalsamfunnet
har lenge vært en drivkraft for utvikling og
forandring av bibliotekforståelsen både lokalt,
men også regionalt».
Ødemark mener at den nye lovteksten også
handler om å forlenge folkebibliotekets samfunnsoppdrag, fra bøkene og over på alt det
andre. – Når det gjelder det trykte, er det jo
ingen tvil om at biblioteket i generasjoner har
stått for demokrati og ytringsfrihet.
Lave kostnader og gode partnere
– Litteraturhus i bibliotek er gammalt nytt, mener biblioteksjefen i Nedre Eiker,
Pål Ødemark. I over ti år har biblioteket i Mjøndalen i praksis fungert som litteraturhus. Hans råd til andre biblioteker er å samarbeide med lokale krefter og ta
opp tema som interesserer lokalsamfunnet.
Tekst og foto: Anders Ericson
M
ed den nye formålsparagrafen i Bibliotekloven
har folkebibliotekene fått i oppgave å bli en
«uavhengig møteplass og arena for offentlig
samtale og debatt». I Mjøndalen har biblioteket allerede
hatt jevnlige arrangementer på onsdager i over ti år.
Statistikken for i fjor viser 30 foredrag, lokalhistoriske
møter og åpne møter om viktige saker for lokalsamfunnet.
Lokal vinkling
I mars handler det en onsdag om «Osvald-gruppa og
togsabotasjen ved Ryghkollen i 1943», med historikeren
Lars Borgersrud. I april følger blant annet «Begivenhetene i 1814 sett fra Nedre Eiker» og «Språk, dialekter og
identitet», med blant andre Per Egil Hegge, også med
fokus på Eikerdialekta.
Biblioteksjef i Nedre Eiker, Pål Ødemark, forteller at
biblioteket fokuserer på lokale spørsmål.
– Litteraturhuset i Oslo tar mange av de nasjonale
debattene, sammen med NRK. Det har liten hensikt
lokalt å kjøre repriser på «riksdebatter», særlig når de alt
22 | Bibliotekforum 2·14
har gått på tv i beste sendetid. Vår suksess er avhengig
av lokale saker og innfallsvinkler, sier Ødemark. Han
forteller at de så langt ikke har hatt så mange kontroversielle debatter, men at det er noe de vil se på framover.
– Det fins jo blant annet plan- og bygningssaker som
hadde hatt behov for en breiere behandling.
«Filosofikafé» er et stadig tilbakevendende arrangement. I tillegg arrangerer biblioteket skjønnlitterære
treff, men denne våren er det bare to; Gert Nygårdshaug
og lyrikeren Janne-Camilla Lyster, begge sentrale, men
også lokale forfattere. Samfunnsoppdraget
Med bare 5,2 årsverk er aktivitetsnivået imponerende.
Den hyppige arrangementsvirksomheten var også en av
de viktigste grunnene til at Pål Ødemark vant Buskerud
biblioteklags bibliotekpris for 2013. Han sier konsekvent
«vi» og understreker at han vil dele prisen og æren med
de andre ansatte.
I begrunnelsen for prisen står det: «Årets prisvinner
Biblioteket i Mjøndalen har ikke noe eget
budsjett for arrangementer, ut over arbeidsinnsatsen. De samarbeider mye med andre
aktører. – Vi har aldri innledere til 20–30 000
kroner, slik vi hører rykter om andre steder. Å
sikre seg gode partnere er et viktig stikkord,
sier Ødemark. Når de har et møte i samarbeid
med Folkeakademiet, betaler de honorarer til
innledere, mens biblioteket stiller med lokalene og det tekniske, og sender ut innbydelser.
De tar også inngangspenger, men på et svært
beskjedent nivå.
– Vi har heller ikke proffe «bokbad» når vi
har forfatterbesøk. Jeg holder gjerne en innledning og slipper til spørsmål og synspunkter
fra salen. Det siste er det alltid mye av, forteller Ødemark.
I tillegg til Folkeakademiet har biblioteket
jevnlig arrangementer i samarbeid med Eiker
Arkiv, både utstillinger og åpne møter. For
eksempel kom det 250 tilhørere da biblioteket i 2010 hadde «mimrekveld» om fest- og
musikkstedet «Rockehjulet» i Mjøndalen. Dette
var et begrep blant ungdom i hele Østlandsområdet på sekstitallet, med store fester og
kjente artister og band fra inn- og utland.
Biblioteket hadde samtidig utstilling med plakater, bilder, avisartikler, gjenstander, musikk,
lydopptak og annet.
– Det er sånt som fenger, sier Ødemark.
Mye å lære bort
Det var i 2002 at Biblioteket i Mjøndalen flytta
inn i de nåværende lokalene, en tidligere énetasjes matvarebutikk vegg i vegg med jernbanestasjonen. Arkitekturen er ikke så spektakulær
som i en del nyere bibliotekbygg, men det
store åpne lokalet er blitt et godt sted å være.
Biblioteket har bevisst delt inn lokalet i
ulike funksjoner. «Scenerommet», der arrangementer og utstillinger finner sted, er riktig nok
ikke en scene, men en sone som enkelt kan
tilpasses med et sceneteppe i en takskinne og
møbler på hjul.
Nedre Eiker har mye å lære bort når folkebiblioteka skal bli litteraturhus.
Drammen:
Biblioteksjefen
står fritt
Bibliotek-Norge har ved årsskiftet
fått ei ny formulering i Bbiblioteklovens
formålsparagraf: «Folkebibliotekene skal
være en uavhengig møteplass og arena for
offentlig samtale og debatt». Men hvordan
vil den bli praktisert? Vil biblioteksjefene
stå fritt overfor rådmenn og politikere
når det gjelder å ta opp kontroversielle
spørsmål til debatt, til og med kommunale
stridsspørsmål?
I Drammen bystyre 17. desember ble
den nye paragrafen for første gang satt
på prøve i et kommunalt politisk organ
da venstrerepresentant Ulla Nordgardens
skriftlige spørsmål om dette ble besvart
av ordføreren. Og svarene går i biblioteksjefens favør:
Ordføreren svarte blant annet:
«Jeg har fått opplyst at rådmannen /
kultur-sjefen ikke har noen intensjon om å
begrense biblioteksjefens frihet i valg av
debatt-temaer, og vil ikke invitere politiske
organer til å gjøre det. Når det gjelder
kommunale saker, vil det ikke bli lagt noen
begrensning på biblioteksjefens mulighet
til å sette til offentlig debatt spørsmål
som skal til behandling i politiske organer.
Offentlig debatt om kommunale saker i forkant av politisk behandling ønskes
velkommen» .
Så følger et avsnitt som konkluderer
med at «Bystyret og rådmannen vil fortsatt
stå formelt ansvarlig for alt som skjer i
biblioteket, inkludert valg av debatt» og
at «Biblioteksjefen vil fortsatt ha plikt til å
rette seg etter overordnede beslutninger
og iverksette overordnede vedtak».
Ulla Nordgarden kommenterer dette slik:
– Vi tolker det slik at det redaksjonelle
ansvaret ligger hos biblioteksjefen, så vi
er fornøyd, men vi kommer til å passe på.
Jeg kommer til å sende dette til Venstre på
Stortinget, så kan de vurdere om de ønsker
å bruke det for å presisere loven.
AE
Bibliotekforum 2·14
| 23
Ikke velg oss
Inger-Anne, Espen og Evelyn gjør det lettere for deg som skal holde orden på tidsskriftene.
Med mindre du setter pris på:
• Markedets beste utvalg av norske titler
• Riktig levering til rett tid
• God service og personlig oppfølging
• Vår ”direktelinje” til norske utgivere
• Pålitelig levering av trykte og elektroniske utenlandske titler
Da er NBF Tidsskriftformidlingen det riktige valget!
NBF Tidsskriftformidlingen har hatt hjerte for formidling av tidsskrifter og aviser i
80 år – og vet hvor viktig det er at du får det du bestiller til riktig tid. Vårt lange og gode
forhold til utgiverne gir oss en unik mulighet til å finne smidige løsninger til beste for
deg. Vår personlige oppfølging gjør din hverdag enklere.
Ønsker du å få vite mer om god service og personlig oppfølging, ta kontakt med oss på
tlf. 23 24 34 30, e-post: [email protected] eller www.nbft.no
Vi snakkes!
Ev databa enomda er Even baser Ev databa enomd ser Even baser E mdatab
s mdata Evenom aser Ev ataba
r
nom
mdaataser Evendoatabasee
sernEovmdataba
o
a
d
o
b
n
r
b
n
m
a
e
e
a
t
e
t
o
v
s
a
v
Even
om
databaser
a
n
a
E
b
d
d er Eve baser E datab enom
ve tabaser omdata Evenom aser Ev
v atabaser E
E
r
basnomdata r Evenom
da ser Even tabaser omdatab venomd
e
s
m
a
o
d
b
n
m
a
e
e
t
e
o
v
s
a
v
n
a
E datab enomd er Eve baser E mdataba venomda ser Eventabaser E omdata
r E mdataba enomda ser Even tabase
nom
sernEovmdatabavsenomdaataser Evendoatabasee
a
b
a
t
a
d er Eve baser E mdatab venom ser Ev ntoabaser EvomdatabaEvenomdaaser Ev
bas nomdata er Eveno tabaser Eomdatabavenomda ser Even atabaser nomdatab
Eve databasvenomda ser Even abaser E omdatabaEvenomd aser Eve
nomabaser E mdataba enomdat ser Even atabaser omdatab
dat er Eveno baser Ev mdataba venomd aser Even
bas nomdata er Eveno tabaser Eomdatab
Eve databasvenomda ser Even
ba
nomabaser E m
ata
d
Vanligvis
har
jeg på denne tiden en omtale av Online
Wide Web skapte en helt ny verden. De store databaset
o
a
n
d er Eve Information-møtet
i
London,
som
årvisst
har
vært
tre
vertene og forlagene var litt trege med å nyttegjøre seg
s
a
b
Online information-møtet
dager i november eller desember. Ikke denne gangen.
For første gang siden 1987 deltok jeg ikke. Møtene i
2012 og 2013 var meget redusert og i januar i år kom
beskjeden flere har ventet på: Møtet i 2013 ble det siste.
En 35 år gammel tradisjon var over, en æra var slutt.
Dette blir noen minner fra disse årene.
Online Information, eller International Online Information Meeting (heretter kalt Online) som det het den
gangen, startet allerede i 1977. Så lenge er det siden
online informasjon ble viktig.
Jeg husker ikke helt når mitt første møte var, antagelig i 1978. Jeg var fersk og pliktoppfyllende og gikk på
så mange forelesninger jeg kunne. På slutten tok
jeg en tur på utstillingen for å se hva som var
der. Og oppdaget at det var der jeg
skulle vært hele tiden.
Det store med Online var utstillingen der alle viste frem sine nyheter.
Den kom i tillegg til konferansen og
var nesten gratis. Det var der alt det
spennende foregikk. Og frem til rundt
år 2000 var det møtestedet. Mange dro
til London for bare å gå på utstillingen.
Den var diger og hadde masse nyheter
og opplæring. Bibliotekarer strømmet
til London den uken det var Online. På
flyplassen kommenterte passkontrollørene
det når de så på kortet vi i gamle dager
møtte fylle ut med yrke. De spurte «Business or Pleasure?» En bibliotekar fra Trondheim som
var på ferie svarte «Pleasure» og fikk til svar:«Finally an
honest librarian!».
Internett og spesielt WWW kom for alvor etter 1995.
Og da ble søk et stort tema. På absolutt alle Online
etter det var det store innslag om søk. Enten som en del
av konferansen, som egne seminar dagen før eller etter
konferansen, eller som gratis foredrag på utstillingen.
Ofte var alle tre tilbudene der, og de ble presentert av
de store ekspertene på området. Det var utrolig viktige
innslag.
Online hadde sin storhetstid på 1990-tallet. Da
eksploderte det med nye tilbud og ny teknologi. World
den nye teknologien, og noen havnet i bakevja. Dialog
som var den store industrilederen kom seg aldri helt
etter sjokket. Men forlagene kom etter hvert med store
og nye tjenester og mange nye aktører dukket opp (og
forsvant).
Etter 2000 var det slutt på de store nyhetene fra
produsentene. Den siste virkelig store nye tjenesten
som ble lansert var Elseviers SCOPUS i 2004. Gradvis
forsvant de store utstillerne også. De siste årene var
giganter som Elsevier og Springer og flere andre ikke til
stede i
det hele tatt.
Derimot ble selve konferansen viktigere. Foredragene var bedre, og antall
delegater holdt seg konstant eller økte.
Jeg har en mistanke om at toppen var i
2007 med cirka 900 delegater. Det er
første og eneste gangen de fryktet for
at det ikke var plasser nok i det store
auditoriet. Men så var det selve Jimmy
Wales, kongen av Wikipedia (hans
ord!), som hadde åpningsforedraget.
Noe av det viktigste på Online
var nettverkene man knyttet, det
var mer enn nettverk, vi ble venner. Det gjaldt både nasjonalt og
internasjonalt. Norge var alltid
sterkt representert, med rundt 60
delegater, i tillegg kom alle de som bare kom
for utstillingen. Det er kanskje noen av de viktigste
og varige minnene fra Online.
Etter 2010 var det tydelig at det gikk nedover. Utstillingen ble stadig mindre og delegatene færre. Etter
møtet i 2011 var det tydelig at noe måtte gjøres. I 2012
varte den bare i to dager og ble flyttet til et mye mindre
møtested med nesten ingen utstilling. Da var jeg med
for siste gang og det var en litt trist opplevelse. Og
etter møtet i 2013 er det altså slutt.
Men for dem som savner en samling i London kan jeg
anbefale Internet Librarian-konferansen i oktober, http://
www.internet-librarian.com/2014/, en årviss konferanse
som nå avholdes i Olympia hvor Online var i mange år.
Der er det også mye å hente. God tur!
Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT [email protected]
Flere artikler av Even Hartmann Flood: http://folk.ntnu.no/flood/info/artikler.html
Din leverandør av tidsskrifttjenester
Bibliotekforum 2·14
| 25
Bibliotek på dugnadsånd
Møt Axiell og Bibliotheca
på Det Norske Bibliotekmøte
26.-28. mars 2014 i Trondheim
Kom og hør om Det åpne bibliotek som har blitt
en meget stor suksess i Danmark og som nå også
er godt på vei i Norge.
Motta en demo av vår siste automat smartserve
1000, vår RFID reservasjons- og fjernlånsvogn, og
høre om våre nyheter innenfor sorteringsanlegg
og mye mer.
Vi vil også presentere verktøyet smartadmin, som
med avanserte statistikkfunksjoner effektivt og
enkelt kan overvåke bruken og effektiviteten av
bibliotekets RFID automater, porter og annet
utstyr – samt å overvåke Det åpne bibliotek
eksternt.
Axiell og Bibliotheca fokuserer seg utelukkende
om biblioteker, og vi har mange års erfaring
innenfor selvbetjening. Vi er din totalleverandør
av RFID-, EM/RFID- og strekkodebaserte selvbetjeningsløsninger.
Foto: Sarah Reid, Flickr
Andelen av frivillige blant personalet øker på danske bibliotek. Denne utviklingen
har bred politisk støtte. – Alt taler for at det blir flere frivillige som jobber på bibliotekene i fremtiden, sier Lotte Hviid Dhyrbye, som er leder for Tænketanken
Fremtidens Biblioteker.
Tekst: Johan Erichs, oversatt av Liv Evju
E
n ny dansk undersøkelse viser at nesten 70 prosent av
danske bibliotek i dag samarbeider med frivillige, og
at samarbeidet sannsynligvis blir styrket i fremtiden.
Undersøkelsen er gjennomført av Tænketanken Fremtidens
Biblioteker, som er dannet av Danmarks forskjellige bibliotekforeninger med det formål å utarbeide en modellbeskrivelse for fremtidens bibliotek.
Ett av resultatene av undersøkelsen er at mange bibliotek
ikke bare ser de frivillige som en ekstra ressurs i trange
økonomiske tider, men også som en kanal for kommunikasjon, tilbakemeldinger og dialog med engasjerte samfunnsborgere.
– Det er et stort fokus på å engasjere frivillige krefter
innenfor offentlige virksomheter. Dette er en utvikling som
vekker entusiasme hos politikerne, som gjerne ser at man
finner løsninger på fremtidens velferdsproblemer i samarbeid med sivilsamfunnet, sier Lotte Hviid Dhyrbye.
En potensiell ressurs
Ifølge Dhyrbye ser politikerne mange positive effekter av å
engasjere enkelte borgere i offentlige etater.
– Helt i bunnen ligger erkjennelsen av at samfunnet er nødt
til å mobilisere nye ressurser til offentlige virksomheter,
som for eksempel bibliotek, dersom vi vil bevare velferdsForts. neste side
26 | Bibliotekforum 2·14
Den selvbetjeningsautomaten som overgår all
annen standard innenfor design og funksjonalitet
Se mer om smartserveTM 1000 og alle våre produkter på www.axiell.no
etinMer
U tid til kjerneoppgavene
På en konferanse arrangert av Tænketanken Fremtidens
Biblioteker, diskuterte man blant annet hvordan individets
ønske om å medvirke i samfunnet på frivillig basis er i ferd med å endre seg.
– Tidligere var de fleste frivillige organiserte i foreninger. Men i dag ser vi en
tendens til at særlig yngre mennesker
heller engasjerer seg individuelt, på
prosjektbasis, og/eller virtuelt. Det er en
mer individuelt styrt frivillighet enn hva
Lotte Hviid Dhyrbye vi har opplevd tidligere. Mange yngre
er fokusert på hvilken verdi og hvilken
betydning ulike slags engasjement kan
ha for dem personlig, men også hvordan det kan ta seg ut
på en CV, sier Dhyrbye.
Hvilke fordeler har biblioteket når det gjelder å trekke til seg
frivillige?
– Biblioteket er ett av meget få uavhengige og garantert
upolitiske møtesteder vi har igjen i samfunnet. Der er det
muligheter til å komme med egne ideer og påvirke på en
annen måte enn på andre steder som tradisjonelt alltid
har rekruttert en større gruppe frivillige. Et økt innslag av
frivillige ressurser gir bibliotekene en mulighet til å utvikle
en rolle hvor de blir en hybrid mellom det «klassiske» kunnskapsformidlende biblioteket og prosjektgrupper i lokalsamfunnet. De frivilliges synspunkter og særlig deres kunnskaper om lokale forhold kan dermed bli en del av bibliotekets
daglige drift, men også en del av bibliotekets utviklingsstrategi.
Hvor trekker man grensen for de frivilliges medvirkning? Det
kan jo være en risiko for at de trenger seg for mye inn på den
yrkesfaglige og kompetansetunge bibliotekarrollen?
– Spørsmålet har vært diskutert innenfor biblioteksektoren.
Der følger man utviklingen nøye. Det vi og fagforeningene i
bibliotekmiljøet er kommet frem til, er at så lenge de frivillige skaper en merverdi og ikke brukes for å erstatte de profesjonelle medarbeiderne, gir det en mulighet for bibliotekarene til i større grad å kunne konsentrere seg om og fordype
seg i sine profesjonelle kjerneoppgaver.
Verdifull informasjonskanal
For at frivillige medarbeidere på en arbeidsplass skal fungere godt, kreves det veiledning, opplæring, oppfølging og
omorganisering.
– Det må være lagt en plan, en strategi for å skape trivsel
og vekke engasjement hos personene i frivilliggruppen,
men også hos de øvrige medarbeiderne. Derfor gjelder det
28 | Bibliotekforum 2·14
s t!
ne ma
fin or
e kf
en bo
øk B ie
så
og
tjenestene på et akseptabelt nivå. Men publikum sees også
som en ressurs når det gjelder å dra nytte av innovasjonskraft og problemløsning, sier hun.
I takt med at offentlige tjenester sentraliseres, så som helseinstitusjoner, kulturhus og utdanning med mer, spirer interessen hos enkeltpersoner og grupper av befolkningen for å
få større innflytelse på det som skjer i lokalsamfunnet.
– Disse trendene tyder på at det kommer til å bli flere velferdsløsninger i fremtiden som bygger på publikums entusiasme og initiativkraft. De frivillige er rett og slett en ressurs
som bibliotekene kan utnytte til sin fordel.
En «bygdekrim noir»
fra Sveriges beste
krimforfatter akkurat nå.
å sette av ressurser slik at man hele tiden kan jobbe strategisk med de frivillige og involvere dem i organisasjonen.
Det er meningsløst å engasjere frivillige uten en klar plan og
et klart mål. Formaliseringsarbeidet er viktig. Det har vist
seg at her i Danmark er de mindre bibliotekene dyktigere i
arbeidet med frivillige enn de større, sier Dhyrbye.
Hun konstaterer at det har skjedd en endring i bibliotekenes
holdning overfor frivillige i den senere tid.
– De frivillige blir mer og mer akseptert. Det kan forklares med at det blir stadig vanligere med frivillig innsats i
samfunnet når det gjelder offentlige tjenester. «Medborgerengasjement» er et positivt ladet verdiord i dagens samfunnsdebatt. Gjennom de frivillige fra lokalområdet får både
bibliotek og bibliotekarer en viktig åpning, en forankring og
mulighet til belysning av det som skjer i nærområdet. Her
viser vår undersøkelse at bibliotekene opplever de frivillige
som en verdifull informasjonskanal, sier hun.
CHRISTOFFER CARLSSON ER
NOMINERT TIL DEN SKANDINAVISKE
KRIMPRISEN GLASSNØKKELEN
C H R I STO FFE R C A R LSS O N
Den enøyde kaninen | ISBN 978-82-8087-407-8 | KR 299,-
Ingen flere stillinger
Fremdeles er det få danske bibliotek som trekker frivillige
inn i virksomheten. Dhyrbye viser til at den siste undersøkelsen viser at frivillige bare utgjør to prosent av bibliotekenes
samlede personale. De bidrar med fire timers arbeid per
person og måned. I sammenlikning bidrar dansker som
engasjerer seg frivillig i andre organisasjoner med 16 timer
per måned. I bibliotekene er det bare tre prosent av de frivilliges arbeidsoppgaver som gjelder rendyrkede tradisjonelle
bibliotekoppgaver.
– For det meste handler det om leksehjelp og om it-support.
På tredje plass kommer forskjellige oppgaver i forbindelse
med arrangementer, sier Dhyrbye.
Mer enn halvparten av de frivillige rekrutteres gjennom
munn-til-munn-metoden.
– I tillegg brukes hjemmesiden, men inntil videre svært lite
via Facebook og andre sosiale medier, sier hun.
Mesteparten, 73 prosent av de frivillige er over 55 år, og
i denne gruppen er det 57 prosent kvinner. 14 prosent er
mellom 15 og 29 år.
– Forenklet kan man nok si at fordelingen av frivillige minner mye om sammensetningen innenfor bibliotekaryrket.
Dhyrbye mener at det er viktig å engasjere frivillige, både
med hensyn på demokratiperspektivet og det voksende kravet om publikums direkte innflytelse i samfunnet.
– Det lokale perspektivet er også viktig i en tid hvor det
pågår en ekstrem urbanisering. For lokalbiblioteket kan det
være avgjørende å engasjere frivillige for å styrke sin status
som møteplass og kommunikasjonskanal i fremtiden, sier
hun.
I den aktuelle undersøkelsen fremgår det at 78 prosent av
bibliotekene som allerede har frivillige regner med å fortsette med dette også i fremtiden. 100 prosent av de som
ikke gjør det ennå sier at de vil gjøre det i fremtiden.
Forent gjennom brev
Atskilt av et hav
Knust av en krig
Utrolig godt skrevet, rett og slett en vakker bok.
Det er definitivt den beste boken jeg har lest i år...
– BIRTE ELLEFSEN, ARK BEYER
En av de mest romantiske bøkene jeg har lest på lenge.
– BLOGGEREN BOKELSKERINNEN
J E SS I C A B R O C K M O LE
Brevene fra øya
| I S B N 9 7 8 - 8 2 - 8 0 8 7- 57 5 - 4 | K R 3 4 9 , -
NOMINERT TIL THE EDGAR,
THE ANTHONY, THE INTERNATIONAL
THRILLER WRITERS OG
THE STRAND CRITICS AWARDS
Museene, som har en lang tradisjon med frivillighet, har i dag
14 prosent frivillig arbeidskraft. Hva spår du om utviklingen for
bibliotekene?
– Syv til åtte prosent frivillige om fem år. Det er mitt tips, for
jeg tror ikke at det blir opprettet flere bibliotekarstillinger i
nærmeste fremtid.
Quirks fengslende debutroman forflytter
miljøet i Grishams Firmaets mann
til lobbyistenes politiske verden.
– P U B L I S H E R S W E E K LY
Bibliotekforum nr. 6/2013 inneholder en egen artikkel om Tænketanken
Fremtidens Biblioteker.
M ATT H E W Q U I R K
De 500 | ISBN 978-82-8087-443-6 | KR 349,-
Under samme tak
offentlige og private aktører delvis konkurrerer og delvis samarbeider om å drive bibliotekvirksomhet, ikke
ulikt utviklingen innenfor undervisningsområdet hvor
private initiativ i dag oppfattes som et naturlig innslag.
Men en slik utvikling møtes også med kritikk, særlig fra dem som kjemper for at privat initiativ ikke skal
aksepteres innen bibliotekområdet. Det fremholdes med
tyngde at tilbudet av litteratur og tjenester vil bli redusert og at kvantitet blir viktigere enn kvalitet. Dessuten
mener man at samarbeidet bibliotekene imellom vil
kunne ødelegges, noe som gir brukerne dårligere tilgang
til informasjon. Tilgjengelighetskravet, at biblioteket
skal ligge der folkeflertallet vanligvis oppholder seg,
pluss kravet om å ligge i forkant av den teknologiske
utviklingen, så vel prestasjons- som kunnskapsmessig,
er et annet argument som fremføres mot privat drift av
bibliotek.
Den svenske bibliotekloven krever i dag at hver kommune skal ha et folkebibliotek hvor alle kan låne bøker
gratis. Men de siste tjue årene har likevel mer enn hver
tredje bibliotekavdeling enten måttet stenge eller samordne virksomheten med andre bibliotek.
Kort vei til beslutninger
Privat drift kan være en mulighet for å beholde et bibliotek på mindre steder. I
Hällefors i Sverige har biblioteket vært drevet privat i tjue år sammen med en
bokhandel og et turistkontor.
Tekst: Johan Erichs, oversatt av Liv Evju
P
rivat drift av tidligere offentlige virksomhetsområder som transport, helse og skole har etter hvert
blitt vanligere i de skandinaviske landene. Biblioteket regnes som en sterk, samfunnsdrevet, uavhengig
og nesten uangripelig institusjon, i alle fall hva gjelder
privat initiativ. Men også innenfor bibliotekområdet finnes det private åpninger. Mest kjent i Sverige er Nacka
kommune utenfor Stockholm, der tre bibliotek har vært
privat drevet siden 1. januar i fjor. Men privat drift av
bibliotek har forekommet langt tidligere i Sverige; ikke
først og fremst som en konsekvens av vedtak grunnet på
politisk ideologi, men snarere ut fra en politisk ambisjon
om å klare å beholde biblioteket på et lite sted.
Ett eksempel er biblioteket i Hällefors, et tettsted i
30 | Bibliotekforum 2·14
Örebro fylke med knapt 7000 innbyggere. Her har man
ved en kombinert virksomhet klart å unngå den biblioteksdøden som herjer i småsamfunn landet over.
På dette lille stedet er det en sterk politisk vilje til å
finne brede løsninger som kan skape og sikre et fortsatt
litteraturbasert kulturtilbud til innbyggerne.
Hver tredje må stenge
Hällefors og Nacka er pionerer når det gjelder privat
drift av bibliotek. Deres måte å gjøre tingene på følges
nøye av andre kommuner, som av ulike årsaker ønsker
å gjøre det mulig å drive bibliotek for andre enn offentlige aktører. Man kan ikke se bort fra et scenario hvor
bibliotekene på lengre sikt havner i en situasjon der
Men i Hällefors har det altså fungert og vært et populært
tiltak siden 1993.
– Kommunen måtte spare penger, og det ville medføre store reduksjoner på biblioteksiden. Daværende
kultursjef i kommunen vurderte da alternative muligheter og foreslo en privat løsning som ble støttet av
politikerne. Det ble lyst ut en anbudskonkurranse og
den vant vi, forteller Anna-Karin Svartengren, som eier
og driver kombinert bokhandel og bibliotek i Hällefors
sammen med kollegaen Maria Dahlqvist.
– Samtidig driver vi ytterligere en virksomhet, nemlig
stedets turistkontor.
Anbudet har vært gjentatt hvert tredje år ut fra kriterier som kvalitet, kompetanse, erfaringer og økonomisk
ramme.
Hensikten med å drive tre beslektede virksomheter
var blant annet å dra nytte av trafikken som hver enkelt
virksomhet genererte.
– Vi ville skape en sterk og tydelig møteplass i samfunnet, sier Svartengren.
Det er naturlig at bibliotek og bokhandel til en viss
grad kan støtte hverandres virksomhet, men de kan også
oppleves som konkurrenter om kunder og besøkende.
– Vi ser heller samordningsgevinster i og med at
personalet kan jobbe i begge virksomheter. Det betyr
personlig nærvær og tilgjengelighet. Vi får en kortere
vei til beslutninger og det er lettere å bestille bøker til
biblioteket gjennom bokhandelen. Vi opplever at denne
kombinasjonen bare gir fordeler, sier hun.
Hvem bestemmer litteraturtilbudet?
– Det gjør bibliotekarene, helt og holdent, men det
hindrer ikke at vi kan kjøpe bøker fra bokhandelen til
biblioteket. Avtalen mellom oss og kommunen styrer
tydelig og klart hva vi kan og skal gjøre når det gjelder
innkjøp av media.
Under kommunal kontroll
Kommunen fullfinansierer driften av biblioteket, mens
bokhandelen er helt privateid og mottar overhodet ingen
offentlige tilskudd.
– Det gjelder å ha veldig tydelige grenser, slik at virksomhetenes økonomi ikke blandes. Når vi har personale
som arbeider begge steder, foregår dette etter en nøye
oppsatt arbeidsplan, sier Svartengren.
Hva er viktig for at et privat bibliotek skal kunne fungere og
utvikle seg?
– Først og fremst bred politisk støtte, men vi ønsker
oss også en enda bedre dialog med kommuneledelsen og
innbyggerne. Dette ville gjøre det lettere for oss å skape
den virksomheten som samfunnet og publikum vil ha, så
sant det er mulig. Ikke minst for å kunne betjene skolene
optimalt, sier hun.
Svartengren mener at eksemplet Hällefors viser at det
går an å drive bibliotek i privat regi men under kommunal kontroll.
– Slik jeg ser det er dette definitivt en løsning for å
beholde bibliotek på mindre steder, hvor de ellers kunne
risikere å leve med en stadig trussel om nedleggelse.
Med en løsning slik vi har her lar det seg gjøre å bevare
åpenhet og kvalitet, men under kommunal kontroll.
Vi sees i
Trondheim!
22 08 34 00 - www.bibits.no
Bibliotekforum 2·14
| 31
Essay
En hel verden
i ett rom
Tekst: Marie Alming Illustrasjon: Anne Vollaug
32 | Bibliotekforum 2·14
I
sommer oppdaget jeg en form for enkeltmenneskets privatisering på svabergene på Tromøya. Den norske allemannsretten definerer at
det skal være fri ferdsel i strandkanten, men vi
kjenner til utallige forsøk på at det likevel settes
opp gjerder og bygges brygger for å gi inntrykk
av at rommet er privat. Det var en mindre drastisk
og permanent versjon jeg var vitne til, men like
fullt effektiv: Badegjester som bodde i hyttene
litt ovenfor sjøen hadde lagt igjen noen eiendeler
på det offentlige svaberget, selv når de ikke var
der. Så vi andre holdt oss unna. Dette rommet var
gjort til deres, kun ved hjelp av et badehåndkle
og en grill.
Hele tiden befolker vi rom, og vi er opptatt av å
eie de rommene vi befolker. Vi henger opp bilder
på kontoret, vi markerer kaféstolen med skjerf, vi
plasserer sekken i bussetet ved siden av. Det private
rom blir med oss også ut av hjemmet, fordi vi har
noe som kalles intimsone. For noen strekker denne
sonen seg helt ned til vannkanten. Jeg inntar mitt
sete i kinosalen, og du inntar ditt. Armlenet mellom
oss blir kilde til konflikt, fordi vi begge vil markere
det som vårt.
Som mennesker er vi mer eller mindre bevisst
våre rom, både de konkrete og de abstrakte. Vi
definerer gjerne rommene: «Det offentlige rom»,
«den private sfære», og like gjerne blir rommene
også kjønnet. Ikke bare er de dine eller mine rom,
men de tilhører mannen eller kvinnen. Særlig i litteraturen tegner denne menneskelige romligheten
seg ut, nå sist med Bjørn Gabrielsens betegnelse av
«mannens siste domene»: Jeg skal bare ut i boden en
tur (2013).
Jeg ble litt overrasket over kjønningen da jeg
leste om boka. Omtalen ga meg en følelse av at
mannen har blitt skviset ut av sine rom, og nå står
tilbake med en siste skanse: boden, «det eneste
rommet i huset der mannen bestemmer alt». Og
så begynte jeg å tenke på hva Virginia Woolf skrev
i 1929, om at en kvinne trenger sitt eget rom for
å kunne skrive, på samme måte som Gabrielsen
mener en mann trenger et rom for å reparere sykler
og andre dingser. «Vi må forbeholde oss et bakværelse som bare er vårt», skrev Michel de Montaigne
i sin berømte essaysamling, som han lukket seg inn
i sitt bibliotektårn for å skrive. For Märta Tikkanen,
derimot, som skrev litteratur på nattestid midt imellom barnepass og mannepass, var ikke et eget rom
nødvendig for å skape litteratur. Hun er en moderne
variant av Emily Dickinson, som heller aldri satte
seg ned i noe rom og var «forfatter», men som
skriblet ned biter og inntrykk av hverdagen på det
hun hadde for hånden. De samme rommene er ikke
nødvendige for alle, men vi kan ikke være uten rom.
Og hvilket rom vi er i, om det oppfattes som mannlig eller kvinnelig, som offentlig eller privat, det gjør
noe med oss.
Arne Melberg skrev i Michel de Montaigne (2000)
at Montaignes tårn på samme tid var hans mest
private og hans mest offentlige rom. Med dette
menes kanskje at Montaignes hjem og hemmelige
hule på samme tid var det sted der han leste om
hele verden og der han skrev det som til slutt skulle
bli både offentlig og lest av mange utenfor tårnet.
Men særlig dette med at han hadde alle sine bøker
med seg, gjorde at han kunne beholde hele verden
i dette lille rommet. Han gikk inn i et rom, men idet
han åpnet en bok gikk han ut i et annet. Biblioteket
hans ble hele verden, det ble det private og det
offentlige på samme tid.
Selv om jeg har en bokhylle med bøker i hjemme,
så vil jeg ikke si at jeg har mitt eget bibliotek. Men
på sett og vis har jeg det likevel, for noe av det
beste jeg vet å gjøre i byen, er å ta en tur til Deichmanske på Hammersborg og skaffe meg litteratur.
Det trenger for så vidt ikke å være Deichmanske,
det kan være et annet bibliotek i byen, men bygget
på Arne Garborgs plass gir en helt spesiell arkitektonisk opplevelse. Ja, det er fullt av trapper og er
ikke tilrettelagt noe som helst av moderne bibliotekdrift, men det har sin sjarm. Og det faktum at
jeg hever meg over byen på jakt etter bøkene, gir
assosiasjoner til Montaignes tårn: Opp, opp. Jeg går
inn i en metafysisk verden: En verden av kunnskap
og erfaringer som hele menneskeheten har lyst til å
dele med meg. Det skjer ikke kun på tvers av nasjoner og kulturer, men også på tvers av tid. Det er det
som er det magiske ved litteraturen, her finnes et
enormt potensial til innsikt i helt andre verdener. Og
alt kan jeg få tilgang til helt gratis.
Når både samfunnets utskudd og asylsøkere,
pensjonister og barn, kommer til biblioteket, viser
det at biblioteket er åpent for alle. Biblioteksforskeren Svanhild Aabø ved Høgskolen i Oslo og
Akershus har bevist dette: «På biblioteket kommer
folk i alle aldersgrupper. Her kommer folk med lav
og høy utdanning, med lav og høy inntekt - og med
ulik etnisk, sosial, kulturell, religiøs og politisk bakgrunn».
Biblioteket blir det ypperste av menneskerom,
fordi de som trer inn i det blir likeverdige. En essensiell del av åpenheten er at biblioteket er gjort gratis
gjennom skattebetalernes bidrag. Det er ikke egentlig lånekortet som gir deg tilgang, men det at du er
samfunnsborger i et land som velger å ha bibliotek
som et tilbud. Når noen av oss nå befinner oss i en
by som har truet med å redusere dette menneskerommet for å kunne ha mer penger til andre ting, er
det ikke rart at folket gjør opprør. Det viser i hvor
stor grad folket definerer biblioteksrommet som et
rom alle har rett på.
Menneskerommet over alle er biblioteket, et
rom der mennesker kan være alt og ingenting på en
gang, og der de har tilgang til så mange litterære
rom de bare møtte ønske seg. Om du vil besøke
Bjørn Gabrielsens bodrom eller Virginia Woolf sitt
eget, om du vil oppleve Märta Tikkanen og Emily
Dickinsons mangel på rom, så er det hit du kan gå.
Bibliotekforum 2·14
| 33
Sissel ser tilbake
Når ny leder velges i mars, takker Sissel Merethe Berge for seg etter åtte
måneder i lederstolen i Norsk Bibliotekforening.
Tekst: Ingrid Grønli Åm Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland
–D
et har vært noen fantastiske måneder.
Det er en takknemlig leder som nå gir
stafettpinnen videre. Sissel Merethe Berge
har vært konstituert leder for NBF siden august, og har fått
med seg både valgkamp, jubileumsfeiring og mye mediedebatt, sist om endringer i innkjøpsordningene.
– Det er tydelig at pressen bryr seg om hva vi mener.
Der har jeg blitt gledelig overrasket, sier hun.
Berge mener at NBF må være en aktiv aktør i samfunnsdebatten. Da er tett kontakt med presse, medlemmer og politikere sentralt.
– Det handler om å være tydelig og konkret. Vi har en
viktig rolle i å vise politikerne statistikk og fortelle om
hva som skjer i bibliotekverdenen, sier hun.
NBF skal lytte til og synliggjøre medlemmenes behov.
Mens hun har vært leder har hun sett hvor viktig det er
at NBF er en pådriver for gode biblioteker.
– Vi er en viktig stemme og kan gjøre en forskjell.
Bibliotekarene som veiledere
Perioden som leder startet midt i innspurten av valgkampen, og Berge brukte mye tid på å lobbe inn mot
Stortingsvalget. Hun fortalte politikere om bibliotekets
betydning, og sto på stand under Arendalsuka.
– Vi må være der hele tida. Politikerne kunne gjort
mye mer for bibliotekene, sier hun.
Berge viser til Engerutvalgets konklusjon i Kulturutredningen 2014 som slo fast at bibliotekene er systematisk nedprioritert. Nå syns hun imidlertid det begynner å
gå i riktig retning.
– Regjeringen har nå øremerket midler til bibliotekene gjennom Nasjonalbiblioteket. Slike prosjektmidler
var ikke akkurat det vi ba om, men det er et godt tegn,
sier hun.
Hun mener det som trengs nå fra politisk hold er å
satse på kommunene og bevilge penger til biblioteklokaler slik at de blir det møtestedet de er tenkt å være.
– Tradisjonelle biblioteker er bygd for oppbevaring
av litteratur. Nå kommer folk til bibliotekene for å gjøre
andre ting enn tidligere. Bibliotekarealene må endres,
sier hun.
Berge mener også at det trengs et nasjonalt løft for
å styrke formidlingskompetansen til de som arbeider i
bibliotekene. De ansatte må få tilbud om kurs og videreutdanning for å kunne videreutvikle bibliotekets mange
roller.
– Nå med flere og flere e-ressurser, må de ansatte
være gode i å gi veiledning i hva som er kvalitetssikret
34 | Bibliotekforum 2·14
og hvor man kan finne informasjon, sier hun.
Viktige i lokalsamfunnene
Det har blitt mye debatt om innkjøpsordningene i
vår etter at det ble varslet kutt i litteraturpotten.
Berge har vært i alle kanaler og snakket for bibliotekene.
– Innkjøpsordningen er der ikke for å fylle biblioteket med bøker, men biblioteket er viktig for å
løfte fram bøkene, sier hun.
Der mener hun NBF har en oppgave i å synliggjøre bibliotekenes rolle.
– Vi må fortelle hvordan besøkende får best
mulig tilbud i biblioteket. Og så er det viktig at
Kulturrådet undersøker hvordan innkjøpsordningene fungerer.
Framover mener hun NBF må styrke samarbeidet med andre organisasjoner som jobber for å
sikre fri
tilgang til forskning og kunnskap og å formidle
lese-glede. Hun mener også det er viktig å fortsette å jobbe med kommunene for at de skal se
betydningen av å satse på bibliotekene.
– Hvis bibliotekene svekkes, vil det gå utover
deres rolle i lokalmiljøet. Sterke biblioteker gir langtidsvirkninger i lokalsamfunnene, sier hun.
Tilbake til Trondheim
Når den nye lederen tar over, går Berge tilbake til
jobben som nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver ved NTNU Universitetsbiblioteket. Berge
forlater imidlertid ikke NBF helt, men fortsetter
som medlem i Hovedstyret. Rådet til etterfølgeren
lyder som
følger:
– Ta med deg dine kvalifikasjoner og gjør jobben på din måte. Det er viktig å være seg sjøl og
være trygg på det man gjør.
For en fersk leder er det mye å sette seg inn i,
og Berge råder etterfølgeren til å benytte seg av
den gode hjelpen som finnes i NBFs sekretariat.
– Man greier ikke en slik jobb uten oppbacking
fra staben, sier hun.
Nå gleder hun seg til å ta med ny inspirasjon og
erfaring fra NBFs kommunikasjonsarbeid tilbake til
gamlejobben. Og ikke minst til å flytte tilbake til
Trondheim.
Bibliotekforum 2·14
| 35
www.retriever.no
Et fortsatt utadvendt hovedstyre
Anne Kari Holm er leder av Norsk Bibliotekforenings valgkomité og har nettopp
lagt fram forslaget til nytt hovedstyre. Alle de nye kandidatene og de som sier
ja til gjenvalg er opptatt av at NBF fortsetter å være mye i media.
Ett
arkiv
11 millionEr artiklEr
atekst – Norges største digitale avisarkiv.
Et selvfølgelig søkeredskap for å hente frem et mangfold av originale artikler.
Foto: TROND SØRÅS
Har ditt bibliotEk tilgang?
Hyller
fantasien
Eva
Lundgren
forsøker
Nr. 74
å knekke
Fredag
koden
om 27. DESEMBER 2009
DAGBLADETS MAGASIN
OM INTERIØR, LIVSSTIL
OG REISE
16. mars
Knutby.
KULTUR • side 15
2007
Uke 11
Kr. 10,00
FÅR IKKE TA
VARE PÅ FAR
Wenche Irgens er sin demente fars arving. Nå har
naboen, med hjelpevergens
velsignelse, hugget ned flere
trær på farens tomt.
DEL 1 • side 2 og 3
LES OM
NYE SPALTISTER:
TOM EGELAND OG KRISTINE MOODY
JAPANSK MEDVIND
BRITISK PR-BRANSJE MIDT I KRISEN
USAs president Barack
CANNES LIONS 2009
nistan. – Ikke i tråd med
Alfred Nobels testamente,
Norges
sier ærespresident i
LEN:
Fredrik Heffermehl.
KAMPANJESKOFredsråd
PLACE BRANDING
SIDE 12 OG 13
Dødelig inferno
● SIDE 13
På repeat
Det populære luksushotellet Marriott i den pakistanske hovedstaden
Islamabad ble
i går kveld forvandlet til et dødsinferno etter at en selvmordsbomber
i bil sprengte seg
selv utenfor hovedporten. Over 60 er bekreftet omkommet, flere hundre
er såret.
Ingen hadde i går kveld påtatt seg ansvaret for terroren.
DEL 1 • side 18 og 19
TETT PÅ BUSH
KULTUR • side 6 og 7
Nixon, har fulgt George W. Bush
tett i åtte år og beskriver ham som
egenrådig, selvsikker, utålmodig,
ufin og fleipete.
Les Woodwards analyse av USAs
avtroppende president.
DEL 1 • side 10 og 11
Brev hjem til mor
«Det beste folkeslaget i verden». Det skrev
de første norsk-pakistanerne hjem fra den
første tiden i Norge. Nå skal brevene samles i bokform.
● SIDE
10 og 11
7
052960 808472
– Feministiske ryggmargsreflekser, sier Trine Haagensen om reaksjonene på at
Klassekampen trykte bildet
av en naken Simone de
Beauvoir på forsida.
DEL 1 • side 40
NYHETER 1. DEL side
E
ER
RI
R
personer
500
SVINEINFLUENSA: Over
KApå vaksine
i risikogruppen venter
G legesenter.
ved Madlakrossen
Vedad Drace og hans tre kolleger
FastlegeO
bare fått 160 doser – samt 4000
harB
B
uegnede sprøyter. – Skandaløst, sier Drace.
JO
10
KULTUR, SIDE 20 OG 21
I VARETEKT: I ei intervjuundersøking av varetektsfengsla menn
under 20 år hadde 36 av 40 ei
eller fleire psykiske lidingar. Det
går fram av ein artikkel i Tidsskrift for Den norske legefore-
I MEDIER OG
Newth mener Universitetet
og byen må samarbeide
med Haugalandet og Bergen,
som en megaregion.
– Stavanger
kan ikke
forske alene
STAVANGER
2. DEL side 4–5
Renberg
vil samle
bokelskere
på nettet
FOTO: FREDRIK REFVEM
KULTUR 2. DEL side 26
GI DIN HJERTESAK
SOM JULEGAVE DU OGSÅ!
KAMPANJES
UTVALGTE
● SIDE 8 og 9
UIS 5 ÅR: Festtaler Eirik
ning av Tore Olav Sørland og
Ellen Kjelsberg. Dei konkluderer med at dei fengsla ungdommane i liten grad får hjelp, og vil
ha stor risiko for tilbakefall til ny
SIDE 6 OG 7
kriminalitet.
Herskapelig
TALENTER
KOMMUNIKASJON
Ikke en keepernasjon
«Den hjemlige serien domineres av
importer som virker tryggere, som er
tøffere og som utstråler en helt annen
keeperpsyke enn våre norske håp»,
skriver Aftenpostens sportskommentator.
daløs
KISK
Y
S
P–Skan
fordeling
SJUKE I
FENGSEL
Statoil-sjef
tror oljeleverandører
må bygge
ned
4–5
NYHETER
1. DEL side 6–7
FOTO: B.K. BANGASH/ AP
Eksklusivt i Aftenposten. Den
verdenskjente journalisten Bob
Woodward, som blant annet bidro
til å felle tidligere president Richard
Aftenbladet.no
OPNING:
Siv Helen Flesjå
kan få 100 gratis passeringar
om ho blir den som føder
nærast tunnel-opninga i tid.
:
MA
TE
Selvmordsbomberen og bilen etterlot seg et ti meter dypt krater.
bart, og i går kveld fryktet man at hotellet skulle rase sammen. Hele hotellet og parkeringsplassen utenfor ble satt i brann umiddel-
Foto: Mette Randem
DEL 1 • side 6
Venstresidas
dagsavis(Levert hjem: fra kr 7,20)
Løssalg: kr 20,00
ke lidinga
: r:
A-VAKSINEN
hadde psykis
OM SVINEINFLUENS
FASTLEGE
40 i studie
36 av
Obama skal sende 30.000
DAGMAR KOLLSTRØM
flere soldater til Afgha-
VIL HA KONTROLL
PÅ NETTSPILL
A-avis
kroner
håpar å få for konflikter
Har termin 4. november og er
langt reddere
FINNFAST-BABYEN
05/2009
Pinlig
PORTRET–TET:
Hun lever av å åpne
andres dører. Men nå
åpner Toppen Bech
(70) også sin egen.
282. Uke 49. Årgang 41. Løssalg: 20
Nordmenn
I iveren etter å bli «en kirke for
mellom den muslimske og vestlige verden
alle» har Den norske kirke mistet
Mari Skurdal
FOKUS, SIDE 2
enn klimaendringer.
Skjeldal
• REKLAME • PR • ANNONSERING
PLUSS side 8–12
SIDE 3 Eskil
• MARKEDSFØRING
sin egenart. I GOD TRO, MEDIER
● SIDE 28 og 29
BEST Å STUDERE
I UTLANDET
JOBB • side 2 og 3
117. årgang
FREDAG 30. OKTOBER 2009 Uke 44 Nr. 252
Torsdag 3. desember 2009. Nummer
Spekulativt
om Knutby
Nordmenn som studerer ute
har ofte større utbytte av
oppholdet enn de turte å håpe på før de dro. Og når de
kommer hjem, så er mulighetene for å få godt betalte
jobber store.
Teknologirådet ber politikerne vurdere å oppheve
forbudet mot nettspill og
heller innføre lisensordning, slik de har gjort i Storbritannia. Slik kan det være
mulig å få en viss kontroll.
Med barna
til Thailand
WWW.KAMPANJE.COM
INTERPRESS NORGE
36 | Bibliotekforum 2·14
Innstillinga er gjengitt i sin helhet på NBFs hjemmeside.
Lunsj med
Hallvard Holmen
PRIS 95,-
Hva gjør henne kvalifisert?
– Mariann Schjeide er kunnskapsrik, offensiv og utadvendt, og en ledertype vi i valgkomiteen mener at NBF
trenger nå. Mariann kjenner NBF godt. Hun har tidligere erfaring fra Hovedstyret (2006-2012) og sitter nå i
Ytringsfrihetsutvalget. Det er en styrke, etter flere raske
lederskift de siste årene, og med nylig skifte av generalsekretær.
– Bibliotekfeltet, og spesielt folkebibliotekene, står
overfor store utfordringer framover. Velges Mariann, vil
vi få en leder som kjenner folkebibliotekene fra innsiden.
Mariann jobber gjerne politisk, og kan skaffe biblioteksaken oppmerksomhet i media. Hun er rask til å snu seg
rundt når det trengs, hun har et smittende humør og er
brennende engasjert, sier Holm.
Lars Egeland (57) er foreslått som nestleder. Holm
trekker fram at han har viktig politisk erfaring både fra
Stortinget og kommunepolitikken i Tønsberg.
– Lars kjenner bibliotekfeltet godt, både fra tiden som
avdeligsdirektør i ABM-utvikling, og nå som direktør for
læringsenteret ved HiOA. Han og Mariann Schjeide vil
utfylle hverandre godt, sier hun.
Valgkomiteen har snakket med flere med tanke på
ledervervene. De har vært mindre opptatt av aldersspredning enn av engasjement og kapasitet, og av geo-
grafi og bibliotektype. Men innslaget av menn kunne
vært større, innrømmer Holm. Det blir nå seks kvinner
og to menn. Blant de innstilte varaene er det én mann
av i alt fem.
Sissel Merethe Berge, Jannicke Røgler og Mette Westgaard er ikke på valg, og Anette Kure stiller for en ny
periode. Slik kontinuitet setter valgkomiteen stor pris
på. Nye medlemmer blir Iselin Nybø, Stortingspolitiker
for Rogaland Venstre og utdanna jurist, Ole Ivar Burås
Storø, prosjektleder i Foreningen !les, og Nina Ødegaard
fra Samisk videregående skole i Karasjok. Ødegaard vil
altså representere både det samiske og skolebiblioteket.
– Burås Storø vil kunne gi viktige innspill «utenfra».
Han har i sju år i Foreningen !les hatt mye med bibliotek
å gjøre i ulike formidlingsprosjekt, sier Holm.
Iselin Nybø er nestleder i Kirke- og utdanningskomiteen. Det litt spesielle er at hun bare blir foreslått for
to år, som følge av at Tord Lien, den nye oljeministeren,
måtte ha permisjon etter to år. Men hun kommer fra et
parti som hadde klare tanker om bibliotek i stortingsvalgkampen.
– Når det gjelder varaene har vi tenkt organisasjonsbygging, sier Holm. – Vi har her en link til lokallagene i
form av Heidi Hovemoen, Oslo og Akershus og Siri Haga
Torgersen, Vestfold. Annette Elin Koch representerte tidligere Østfold (gjenvalg), men er nå på vei til Møre, som
ny biblioteksjef i Smøla kommune. Anne Kristin Undlien
tar gjenvalg, og Heikki Knutsen, nå Finnmark fylkesbibliotek, blir ny. Han kommer fra viktige lederstillinger i
Bærum og på Deichman.
Kr. 20.
FOTO: AP
–D
et var veldig fint hvor positive alle vi har
snakket med var til NBF og den linja som
har vært fulgt når det gjelder synlighet.
Dette vil opplagt bli videreført, sier Anne Kari Holm.
Valgkomiteen har foreslått Mariann Schjeide (48) som
ny leder. Hun har vært biblioteksjef i Ålesund siden 2003.
DEL 1 • side 4 og 5
LIVSSTIL
Festbord på
budsjett
Foto: KNUT ERIK KNUDSEN
Tekst: Anders Ericson
A: Kutt mer enn 100 prosent. SIDE 10
BELLON
REISE
INTERIØR
KULTUR •
side 8 og 9
Jan
Kjærstad
er ute
med ny
roman.
KULTUR • side 12 og 13
I Norge mente legene at
den 21 år gamle jenta var
frisk og at det ikke var fare
for ny psykose. Noen få
dager etter ble hun funnet
løpende naken på en flyplass i Mellom-Amerika.
Stevie
Wonder i
Vikingskipet.
Mer enn
80-talls
nostalgi
Søndag 21. september 2008. Uke 38. Nr. 439. 149. årg.
PSYKOTISK
ERKLÆRT FRISK
Søndag
SØNDAG
-40%
til Ravi.
På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken
den som julegave.
Her kan du også finne din egen hjertesak og kjøpe
www.symbolskegaver.no
På alt oppskåret pålegg og
spekemat fra Gilde
Tilbudene gjelder ut denne uken.
Rundstykker
Ass.,
pr. stk.
90
1290 6
Smågodt
pr. hg
050
Pr. kg 69,00
Coop kaffe
Rød/gul, 250 g
kokem./filterm.
pr. pose
Forbehold om utsolgt og trykkfeil.
www.coop.no
atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner på samfunnsdebatten.
Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til [email protected] for mer informasjon.
Årets bibliotek 2013
Historiske aviser
på nett
Tilgang til norske aviser fra 1760-tallet
og frem til i dag
Alle norske bibliotek kan abonnere på Nasjonalbibliotekets digitale avistjeneste. Den er kostnadsfri
og gir tilgang til flere millioner avissider. Les mer på
www.nb.no/historiskeaviser
Vil du tilby avistjenesten i ditt bibliotek?
Ta kontakt med [email protected]
Plakaten «Historiske aviser på nett» gir
informasjon til brukerne og kan bestilles
på [email protected]
Trine Skei Grande deler ut prisen til biblioteksjef Aud Søyland Kristensen
Teks og foto: Kristin Hamran Storrusten
B
okbåten Epos, Nesodden bibliotek og Time bibliotek ble i desember nominert til prisen Årets bibliotek 2013. Alle bibliotekene hadde heiagjenger med
god grunn til å tro at nettopp «deres» bibliotek skulle
vinne. «Prisen tildeles et bibliotek som i de seinere år
har anvendt nye ideer eller som har utmerket seg gjennom et godt og effektivt samarbeid med de som bruker/
styrer biblioteket» står det i statuttene, og alle de tre
nominerte utmerket seg.
Inspirerende for andre
På utdelingen i Oslo var alle de nominerte godt representert, og det var rene Oscar-stemningen da NBFs leder
Sissel Merethe Berge presenterte de tre nominerte, før
Venstres leder Trine Skei Grande kunne si «Årets bibliotek 2013 er Time bibliotek».
«Man har valgt å satse utradisjonelt for å styrke det
tradisjonelle et bibliotek skal være. Kunnskapsbank og
kollektiv hukommelse, kultur og opplevelse» skrev juryen
i sin begrunnelse.
Siden utdelingen har det blitt avisoppslag og mye
oppmerksomhet til biblioteksjef Aud Søyland Kristensen.
På fagdag i NBF Østfold avslørte hun hemmeligheten for
hvordan man blir Årets bibliotek:
– Vi prøver og ser hvor lenge det går. Som regel går
det ganske godt.
Time bibliotek er samlokalisert med Garborgsenteret
og en fransk kafé, og samarbeidet har vært utfordrende
og forbedrende. Det er mye selvbetjening og en tillit til
lånerne som imponerer juryen og oss andre.
Brage reiser videre
I november mottok Rita Mundal, biblioteksjef på Lom,
Brageprisen på vegne av alle norske folkebibliotek. Lom
folkebibliotek ble kåret til Årets bibliotek 2012, og som
en slags vandrepokal reiser nå Brage videre til et nytt
folkebibliotek. Mundal holdt et kåseri som fikk det til å
humre i salen.
– I informasjon om høgare utdanning for biblioteksjefar i Norge, burde det vore med eit punkt om at «Søkjarar med krigserfaring blir oppfordra til å søkje», for slik
kjempar vi rundt omkring i heile landet mot kommunepolitikarar som har helsekniv på strupen, fleirbrukshallar
i blikket og aldri brukar bibliotek, sa hun.
Hele kåseriet kan leses på bloggen 3 vise kvinner.
Årets bibliotek er den gjeveste prisen et norsk bibliotek
kan få, og med den oppmerksomheten som har fulgt
prisvinnerne de siste årene er det ikke tvil om at vi får
løftet frem det beste biblioteknorge har å by på.
Om bare noen måneder kan du foreslå kandidater for
årets pris. Det bør være nok å ta av.
Henrik Ibsens gate 110, Solli plass, 0255 Oslo
38 | Bibliotekforum 2·14
nb.no
bokhylla.no
omtanke
solidaritet
B-BLAD
Returadresse: Norsk Bibliotekforening
Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo
Foto: Jan Lillehamre
B
samhold
Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek
Fagforbundet:
• ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter
• krever rett til heltid
• har stipendordning for medlemmer
• vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar
for kultur
Velkommen som medlem!
Send SMS Fagforbundet medlem til 1980.
La Fagforbundets dyktige tillitsvalgte ivareta
rettighetene dine!
Biblioteket skal:
• være et åpent og tilgjengelig møtested
• være en arena for kunnskap og kultur
• være en ressurs for skole og lokalsamfunn
• tilby digitale kunnskapsressurser