Transcript Bibliotekforum 6/2014 - Norsk Bibliotekforening

3 9. Å R G A NG
6
2014
Bli medlem i NBF du også!
Det koster nå kun kr 425 for 2014 og 2015.
norskbibliotekforening.no/bli-medlem
En ny begynnelse
Bibliotekforum legger inn årene. Dette
siste bladet tar for seg noen tendenser
i bibliotekene akkurat nå: brukerstyrt
innkjøp, MOOCs, bibliotekenes behov for
gode nettsider – og ikke minst debattbiblioteket.
Nesten et
år er gått siden
det ble vedtatt
at bibliotekene
skal gå lokalavisene i næringen, eventuelt
gjøre felles
sak med dem:
vi skal ta de
Audun Stokke Hole
små og de store
Ett år med debattbibliotek
Bibliotekvennen Sven Egil Omdal
Kst. redaktør
debattene. Svømmehallbygging, fiskeoppdrett, kommunesammenslåing, islamisme og integrering
har de siste månedene vært debattert i et
bibliotek nær deg. Det kan du lese om i
dette bladet.
Bok og Bibliotek blir over nyttår medlemsblad for Norsk Bibliotekforening,
med egne medlemssider. Bruk dem! Norsk
bibliotekvesen er ett blad mindre, men vi
er like mange stemmer. Og bibliotekene
- til oss om
Inernopp
er i media, hele tida.
Det
d
l
o
h
n
n n
ldIndIfortsette
å være
hoslik.
hdetolskal
n
I
d
l
n-P2s KulturhoKvalshaug
InNRK
sa
på
d
l
InnVidar
o
h
n
ldIndIn 7. Inovember:
o«Bibliotekene
h
olfredag
n
hnytt
n
- Vind
ol nsamme
er n
nåh
i akkurat
endring
dInndsom
l
o
In
h
Inn-dInn- Databasenes historie
Samisk ungdomslitteratur
n
l - fra-et
siden:
holdhIovarldforInenndelhårold
n til
hol dInnhol- h o l d I n n -I n n h o l d - ldInn- n h o l d - nholdInnmonopolet
skrankehøyt
ho lIdnsted
Inn hemmelig,
n
n
I
hol n h o l d I n n I n n h o l d oldInnho n h o l d I n nnholdIn dInnholdstøvete,
d
l
ho kunnskap
åpent
landskap Imed
nho
nnmasse
d
d I n d I n n h o l dholdInnh n n h o l d I ndInnholdI ldInnhol InnholdIet–nsom
l
o
ldVinmoh
n
hosom
elske Ilike
nhøyt
n
dInvinskal
d
olh o l nholdInn I n n h o l d I ldInnhol holdInnhodInnhold dInnholnopolet.»
l
h
o
n
h
n
I
n
d
I
l
l
o
l
d
n
n
l
d
o
o
h
o
I
l
n d I n n h o holdInn nholdIn oldInnh ldInnh dInnho Jegosynes
nh oldInernfabelakldInsammenlikningen
o
l
vokser fram..........................................................6
n
h
h
h
h
I
o
n
n
n
n
d
h
- og
h o l nholdInnDebattbiblioteket
l
n
n
n
n
n
d
I
I
I
I
o
l
h pengesluket:
In Innhold In
ld ldAabø.
ho In
oSvanhild
old oldIernetnoffentlig
tig.nFolkebiblioteket
sted
n.h...................12
holdintervju
h
h
Innom
n
n
n
I
n
nmed
n
I
nIn dInnholdMyten
I
n
d
d
d
o
l
l
l
n
ngjenopph
h
I
o
o
o
n
n
n
d
h
I
h
h
l
n
n
en
tjeneste
som
regelmessig
må
n
d
n
n
I
I
o
l
l
n
n
n
d
d
h
I
o
I
I
o
l
l
d nmed
h nnånskjer
h holdInnDebattbibliotek,
ldlokalavis
lokaldemokrati:
olintervju
old o
old oldInnhofinnehseg
odette.
nOgnakkurat
nogho
h
I
h
h
h
n
n
d
n
n
I
l
n
n
selv.
d
I
o
I
I
l
I
n
d
d
d
d
l
l
l
l
n
n
I dInnho Sven
nh ...........................................................................14
d-det
dInOmdal.
hosålvil
lEgil
Innhoo
Foroålparafrasere
Hans
Rosling,
dInnnhnoholdInnhInonholdInlndhInnholdInnh
n
d
l
n
hostore
o
I
h
d
hol holdInnDen
l
n
n
ta n
et h
tiår eller to før vår image
holdlIduniformsdebatten..........................................................16
holdInInnhkanskje
ldIn
nhonldhIoldInnhnonldholdInnohlo
Inn holdInnDatabaser:
n
o
n
n
I
I
d
o
I
endrer seg – før ikke-brukerne forstår hva
dIn dInnhold holdInnh
Inn nholdInnhnnhetoltilbakeblikk..............................................................19
biblioteket i dag faktisk er. Slikt kan vi
l
som
ldI ldInn
hojournalist:
dIn dInnhoBibliotekaren
ldInnmed Anders Ericson............22
hointervju
ikke bry oss om.
nho – bibliotekenes egen
hol holdInWebløft
nettløsning......................................24
Jeg overtok etter Ingrid Grønli Åm i
Inn
Nettsider er også bibliotek.............................................................26
juni, og fortsetter nå som redaktør i blaMOOCs og det papirløse bibliotek.................................................27
det Folkemusikk. Jeg vil takke for tilliten,
Litteratur til den samiske ungdommen?.........................................28
og takke alle dere bidragsytere og lesere
jeg har møtt dette halvåret. Det har vært
Fra samlingsstørrelse til relevans – om brukerstyrt innkjøp
en fantastisk tid å være bibliotekjournaved NTNU UB................................................................................30
list, og jeg gleder meg til å følge biblioNytt fra Norsk Bibliotekforening.....................................................32
tekenes kamp framover. Fortsett å rope
Entusiastiske regningsbetalere: intervju med
enda høyere!
Tidsskriftformidlingen.....................................................................34
Bibliotek gir bedre helse................................................................38
Ja til skolebibliotek!........................................................................39
6
14
19
28
Innhold
Vi fornyer oss
Vi takker bibliotekene for at vi fortsatt får levere nye og nyttige løsninger til
bransjen. eBokBib har blitt tatt imot med åpne armer av både bibliotekene og
ikke minst av lånerne selv! Bibliofil får stadig tilført ny funksjonalitet til glede
for publikum og bibliotekene. Vi har også fått levere selvbetjeningsenheter og
rfid-løsninger til mange bibliotek i Norge. Vi fornyer oss nå og vi er stolte av
vårt nye utseende.
Vi er allikevel de samme, og vi vil fortsatt være her for dere!
Bibliotekforum 6·14
|3
smartlocker
Lederen har ordet
Debattbiblioteket er lokalt!
smartlocker fra Bibliotheca
er døgnboksen som gir mulighet for lånerne
til å hente og avlevere bibliotekets materialer
- hvor som helst og døgnet rundt.
Gjør biblioteket enda mer synlig
smartlocker kan plasseres på alle innendørs
arealer, og gir en markant økt tilgjengelighet
til bibliotekets ressurser, for de lånerne som
har lang vei til det lokale biblioteket.
Velegnede plasseringer kan være stasjonen,
kulturhuset, idrettshallen, dagligvarebutikken,
på skolen og biblioteket.
Fleksibel og integrert løsning
smartlocker gir biblioteket mulighet til å sette
sammen og utvide systemet – i samsvar med
bibliotekets behov.
smartlocker kommuniserer direkte med
bibliotekssystemet, og sikrer på den måten
at utlånsperioden begynner samme dag,
som materialet blir avhentet.
smartlocker har plass til 20 bøker i hvert rom.
Selvhenting og innlevering av materialer
- nå også utenfor bibliotekets åpningstider
Se mer om smartlocker på www.axiell.no
I skrivande stund nærmar vi oss
årsdagen for den nye formålsparagrafen. Store og toneangivande
bibliotek som Stavanger, Kristiansand
og Oslo har gått høgt og synleg ut
med arrangement som har fått mykje
merksemd og mye diskusjon rundt
seg. Stor takk til synlege og tydelege
biblioteksjefar der! Fellesnemnaren
for alle desse tre er at det har handla
om rasisme/nazisme/framandfiendtlege grupperingar. At det er eit viktig
Mariann Schjeide
tema er det ingen tvil om.
leiar
No er tida komen for å riste litt i
Norsk Bibliotekforening
prinsippa våre rundt ytringsfridom.
Kva slags ytringsfridom? Den vi kan stille oss bak sjølv? For dei
vi er samde med? For dei vi ser på som undertrykte, men som
fortener ein talarstol og eit publikum? Kva med dei vi skulle
ønske berre kunne halde kjeft? Dei som vil snakke om ting som
rokkar ved alt vi står for? Er vi da like villige til å opne dørene
våre? Det var fleire som demonstrerte mot Lars Vilks sitt foredrag utanfor Deichman 23. oktober, deriblant fleire studentar
ved bibliotekarutdanninga i Oslo. Kva demonstrerte dei mot? Var
det ein demonstrasjon mot Lars Vilks? Då kunne eg også ha vore
blant demonstrantane. Var det ein demonstrasjon mot at Deichmanske bibliotek opna dørene for Lars Vilks? Då ville eg IKKJE
vore blant demonstrantane, same kor ueinig eg er med den som
står på talarstolen. Dette er eit viktig skilje!
Du som les dette sit no kanskje som biblioteksjef, kanskje
også einaste tilsette, inst i ei fjordarm på Vestlandet eller i ei
grend i Trøndelag. Du les om demonstrasjonar utanfor Deichman
og biblioteksjefar som uttaler seg til media, og du lurer på korleis i huleste du skal kunne leve opp til dette kravet i formålsparagrafen. Korleis skal du toppe dette? Svaret er at det skal ikkje
eingong tenke på – det er ikkje det som er meininga. Skal du
lykkast, skal du skal ta utgangspunkt i din kommune, din by, di
grend, DITT nærmiljø. Som vår nye nasjonalbibliotekar seier: det
er ikkje meininga at kvart bibliotek i dette landet skal få besøk
av ein nazist!
Eg er overtydd om at det riktige er å ta utgangspunkt i det
lokale. Det har vi god tradisjon for i dette landet. Kva er folk
opptekne av hos deg? Eg vil tippe at det kan handle om forslag
til skulenedlegging, kultivering av laksevassdrag, «att angöra en
brygga», tildeling av vegnamn, flytting av kommunegrenser og
–samanslåingar. Ved å ta utgangspunkt i lokalmiljøet gjer vi oss
interessante for våre brukarar. Derfor skal du ikkje bekymre deg
for at du ikkje finn ein uttalt rasist i ditt lokalmiljø. For så lenge
grendeskulen står i fare for å forsvinne, eller folk er redde for å
møte frittgåande kyr på sjølvstyr i turområdet sitt, så er det nok
å ta tak i!
Utgiver
Norsk Bibliotekforening
Ansvarlig redaktør: Mariann Schjeide
Redaktør: Audun Stokke Hole
Redaksjon og ekspedisjon
Norsk Bibliotekforening
Postboks 6540
Etterstad, 0606 Oslo
Telefon: 23 24 34 30
E-post: nbf@
norskbibliotek­forening.no
Redaksjonsråd
Ellen Hermanrud, leder
Petter von Krogh
Randi Nilsen
Even Hartmann Flood
Anders Ericson
Forsideill. Tora Marie Norberg/Svovel
Design, layout og produksjon
www.bli-z.no
Opplag: 3300 ISSN 0806-4725
Dette
er siste nummer av Bibliotekforum. Fra 2015 vil alle medlemmer av Norsk Bibliotekforening
motta bladet Bok og Bibliotek,
utgitt av ABM-media. Hvis du
abonnerer på Bibliotekforum i
dag, anbefaler vi å melde deg
inn i Norsk Bibliotekforening. Slik
vil også du få Bok og Bibliotek
tilsendt.
Hvert nummer av Bok og Bibliotek
vil inneholde seksjonen Nytt fra
Norsk Bibliotekforening, tilsvarende s. 32-39 i dette nummer av
Bibliotekforum. Ansvarlig redaktør for denne seksjonen er leder
Mariann Schjeide (tlf. 41 54 46 47,
epost: [email protected]), redaktør er
kommunikasjonsrådgiver Kristin
Storrusten (tlf. 23 24 34 30, epost:
[email protected]). Ansvarlig redaktør
for Bok og Bibliotek er Odd Letnes
(tlf. 41 33 77 86, epost: odd.letnes
@bokogbibliotek.no).
Blader merket
er medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Bladet trykkes på
klorfritt miljøvennlig
papir
Axiell Danmark A/S - Stamholmen 157, 4. sal - 2650 Hvidovre - tlf. +45 33382525 - www.axiell.no - [email protected]
Bibliotekforum 6·14
|5
Debattbiblioteket vokser fram
For ett år siden vedtok Stortinget «debattbiblioteket». Nå øker kreativiteten
og dristigheten i bibliotekene.
I april i år diskuterte et topptungt panel bibliotekene som debattarena ved Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Fra venstre: Aslak
Sira Myhre, Osmund Kaldheim, William Nygaard, Mariann Schjeide og Svein Arne Tinnesand. (Foto: Ingrid Grønli Åm)
Tekst: Anders Ericson
D
et var i november i fjor at Mariann Schjeide, daværende biblioteksjef i Ålesund, nå leder i Norsk
Bibliotekforening, tok bladet fra munnen. I et
leserinnlegg i Aftenposten uttalte Schjeide at biblioteka
bør arrangere «debattar som det sprutar av, som gjer oss
til ein viktig demokratisk premissleverandør».
Biblioteka i Kristiansand, Stavanger og nå sist Oslo
har alle fått oppslag i riksmedia om sine dristige arrangementer. De har åpna dørene for eksterne arrangører eller
sjøl invitert ekstremister til debatt, men samtidig sikra
sterke motdebattanter. Denne linja har fått støtte fra
blant annet PEN-leder William Nygaard og mediekommentator Sven Egil Omdal (se eget intervju med ham på
s. 14 i dette bladet). Men det fins flere mindre omtalte,
men virkelig gode arrangementer i både små og større
kommuner. Her skal vi presentere noen av disse.
Vi begynte med å se på de 33 prosjekta i kategorien
«Bibliotek som møteplass» som Nasjonalbiblioteket (NB)
har støtta økonomisk. Vi har lagt vekt på dem som har
sett ut til å planlegge reelle debatter, ikke bare foredrag
med anledning til å stille spørsmål. Ikke alle de vi presenterer her, har fått NB-støtte til debattene sine. Dette er
ingen fullstendig eller systematisk analyse, men vi kan se
noen tendenser.
Det arrangeres både debatter om lokale tema og «riksdebatter». Klima er et populært tema, og det samme er
ytringsfrihet og demokrati, ofte i tilknytning til religiøs
fundamentalisme. Vi ser eksempler på modige bibliotek
som har tvunget politikerne «ut av lukka partirom» (Gran).
Samarbeid med ulike organisasjoner er utbredt, både
om enkeltmøter og om hele serier. Vi fant et eksempel
6 | Bibliotekforum 6·14
på samarbeid med et idrettslag, om temaet integrering
(Skedsmo). Det varierer i hvilken grad biblioteket deltar
både på planlegging og det praktiske, eller bare stiller
lokaler til rådighet. Mange gjør begge deler.
Flere samarbeider med lokalavisene og drar nytte av
deres kompetanse. Men aviser kan ha bindinger til autoriteter og maktgrupperinger. Kan biblioteka bli påvirka til å
ikke gjennomføre debatter som lokalsamfunnet trenger?
Kanskje er det en idé for biblioteka å etablere «redaksjonsråd» av vanlige, engasjerte folk fra ulike miljøer i
lokalsamfunnet?
Det kan virke som om det er mest aktivitet der fylkesbibliotek har tatt initiativ og også søkt og fått støtte fra
NB. Flere sier de er avhengige av å kunne søke ekstern
støtte for å lykkes. De må skaffe gode ordstyrere som veit
å forberede seg, og for å få publikum til å komme, må de
i mange tilfeller skaffe kjente trekkplastre som paneldeltakere og innledere. Der det er langt til ekspertmiljøene,
kan dette bli kostbart.
Debatten ser ut til helt å ha stilna når det gjelder bibliotekets og biblioteksjefens uavhengighet av eierne, altså
kommuneledelsen, som debattredaktør. Flere sier uoppfordra at deres overordna har fått med seg Drammen
kommunes politiske behandling av debattbiblioteket, der
biblioteksjefens uavhengighet ble slått fast. Kulturministerens klare uttalelse om det samme har også nådd ut.
Men det er fortsatt mange som ennå ikke har tatt
poenget med «debattar som det sprutar av». Mange legger nok fortsatt større vekt på leseopplevelser enn på
samfunnsengasjement, på bokbad heller enn politisk
debatt.
Lenvik bibliotek hadde i april lansering
av boka «Det gode liv i nord», om bolyst,
etablering og inkludering i Nord-Troms.
I disse dager arrangerer de sin første
debatt. (Foto: Arne-Harald Steilbu)
Bibliotekforum 6·14
|7
Alta: Bibliotekdebatt tvang parter
sammen og løste floker
Nes i Akershus: Bibliotekdebatter
supplerer grendehusmøter
– Er svømmehalldebatten dårlig dekket av lokalpressa?
– Nei, de skriver mye om dette. Vi gikk sammen med
avisa Raumnes om initiativet til dette møtet. Biblioteket
og avisa inngikk en partnerskapsavtale (OPS) på vårparten, og søkte støtte fra Nasjonalbiblioteket sammen
med Ullensaker og Eidsvoll bibliotek, som vi fikk.
– Vi ønsker nå å etablere biblioteket som det sentrale åstedet for åpne debatter om viktige spørsmål, i
alle fall sånne som angår hele kommunen. Det fins en
tradisjon her med lokale møter i grendehusa, men godt
forberedte møter i biblioteket på Årnes er en verdifull
nyvinning.
Karin Valen-Sendstad, biblioteksjef i Nes, ser fram til å ta
den førti år gamle debatten om ny svømmehall i kommunen. (Foto: privat)
I
Vi ringer biblioteksjef Karin Valen-Sendstad når hun
er i gang med forberedelsene til et folkemøte om ny
svømmehall.
– Svømmehallsaken nærmer seg 40 år, og det er nå
tverrpolitisk enighet om å bygge den. Selv om kommunen har store økonomiske utfordringer på flere områder, så er det politisk umulig å snu nå. Men kostnadene
rundt hallen er uklare.
Over: På Alta bibliotek tok de debatten om oppdrettsnæringas
framtid i Altafjorden. (Foto: Benjamin Fredriksen / Altaposten)
– Og dette er noe dere gjør uavhengig av
kommuneledelsen?
– Jeg har informert rådmannen og kommunalsjefen
for kultur og samfunnsutvikling om tema, tid og sted,
og begge syntes det var et bra tiltak.
Hun tror debattinteressen vil nå nye høyder når
spørsmålet om kommunesammenslåing starter i 2016.
De hadde planer om debattmøte om sentralisering av
legevakta, men denne ble uaktuell da tusenvis av raske
underskrifter gjorde at forslaget ble trukket. Ny eller
rehabilitert ungdomsskole er et hett tema, sentralisert
eller desentralisert boligbygging et annet. Et ungdomsutvalg har også lagt fram et ønske om øko-hussatsing i
utkantene, noe biblioteket vurderer å ta tak i.
T.h.: Konsulent John-Harald Skum (t.v.) og bibliotekar Ole David
Østli ved Alta bibliotek håper å få midler fra Nasjonalbiblioteket
til å drive reklame for framtidige debatter. (Foto: Alta bibliotek)
I
det Bibliotekforum praktisk talt står på trykkeritrappa, melder både NRK Finnmark og Altaposten at
debatten dagen før om oppdrettsnæringa ikke bare
var interessant, men bokstavelig talt matnyttig! For den
dreide seg om oppdrettsnæringas framtid i Altafjorden
– satt opp mot hensynet til villaksen og miljøet i fjorden
og elva. Rømming av oppdrettslaks har vært et stort problem, men ingen har tatt skikkelig fatt i det før nå.
Til Altaposten oppsummerer Høyres stortingsrepresentant for Finnmark, Frank Bakke-Jensen, som satt i
panelet, «at man i debatten fikk løftet frem kunnskapen
man har i Alta i de forskjellige miljøene, og at dialogen
var det mest verdifulle de kom frem til. Det er ofte sånn
at når partene får møtes og tid til å sitte sammen og
drøfte, blir man ofte enig om veien fremover». «Det mest
konkrete og håndfaste resultatet av den nye dialogen blir
en ny beredskapsgruppe som skal gjøre det enklere å ta
grep hvis oppdrettslaks rømmer», konkluderer lokalavisa.
Alta bibliotek har vært aktiv med debatter i flere år.
Bibliotekar Ole David Østli sier at biblioteket som demokratisk premissleverandør er en klar målsetning:
8 | Bibliotekforum 6·14
– Vi samarbeider med lokale medier, og for dem er nok
høy temperatur i debattene et større poeng enn det er
for oss. Vi håper at litt av begge verdener skal bli en
pangsak. Det er en selvfølge at temaene vi tar opp skal
være engasjerende og aktuelle, men om vi kan involvere
nye kloke stemmer i det daglige kjekleriet, tror vi det
er verdifullt. Jeg mener Mariann Schjeide har helt rett i
at lokal forankring er alfa og omega. Vi drømmer jo om
at folk skal bli vant til at vi har debatter, og at de sjøl
begynner å ta initiativ til å debattere ting de er opptatt
av. Debattmøter har vært tidkrevende og uvant, men
etter gårsdagen føler vi oss trygge på at vi er i stand til
å levere noe veldig bra.
– I går var det 32 tilhørere, men det burde vært flere,
så vi har noe å lære når det gjelder PR. Vi hadde for få
plakater, men hvor mye hadde det å si? Vi har ingen egne
midler til dette, noe som særlig har gått ut over annonseringa. I den kommende prosjektsøknaden til NB (Alta
biblioteks første) vil vi legge inn annonsering på Facebook, ikke bare oppretting av vanlige «hendinger».
Trondheim: Tok debatten da
lokalpressa sjøl var en part
I
Adresseavisa 12. mars finner vi en notis om et realt
rabaldermøte – i den ærverdige Rådhussalen ved
Trondheim folkebibliotek. Vi får tak i rådgiver Lene
Romstad, som har ansvar for debattarrangementene
ved biblioteket.
– Vi arrangerte et møte vi kalte «Mediene i demokratiet», en debatt om ytrings- og pressefrihet.
Utgangspunktet var «Kyander-saken»: Lederen ved
kunstmuseet i byen, Pontus Kyander, mente at lokalpressa utøvde urimelig stor makt, og i tillegg fokuserte på person og ikke sak. Dette ble også en «rikssak», da kulturminister Widvey etter manges mening
gikk for langt i å blande seg inn i saken.
– Det ble en heftig debatt i en fullsatt storsal med
hundre tilhørere. Det eneste negative sett fra vår kant, var at vi
burde ha sluppet til salen i større
grad – men sånt lærer vi av. Vi
jobber stadig med å utvikle oss
som debattarena, og på nyåret
skal bibliotekansatte delta på
debattkurs. I høst har vi ikke
arrangert egne debatter, men
vi har vært arena for mange
debatter i regi av andre.
Temperaturen ble høy da Trondheim folkebibliotek satte mediene
sjøl under debatt i mars. (Faksimile: Adresseavisen 12.3.2014)
Bibliotekforum 6·14
|9
Gran: Tvang politikerne til å debattere
Debattansvarlig Aslak Storaker og biblioteksjef Wenche
Nyaas tvang politikerne til debatt om kommunesammenslåing. (Foto: Gran bibliotek)
B
iblioteksjef Wenche Nyaas på Gran i Oppland forteller at de alt i 2013 begynte å arbeide med ideen
om debattmøte om mulig sammenslåing av Gran
og Lunner kommune. De inviterte lokalpolitikerne til
debatt.
– Men vi fikk til svar at siden ingen av partiene
hadde behandla spørsmålet internt ennå, ønska de ikke
å stille. De oppfordra oss om å ta debatten på
et seinere tidspunkt. Vi rådførte oss med redaktøren
i lokalavisa Hadeland, som vi alt hadde engasjert som
debattleder. Vi bestemte oss for likevel å følge skjemaet
vårt, fordi vi ønska å løfte diskusjonen opp fra lukka
partirom til offentlig samtale. Vi fikk etter hvert booka
nok representanter til at den kunne avholdes. Da
ombestemte også begge ordførerne og den ene varaordføreren seg, og stilte i panelet.
Møtet fikk god forhåndsomtale i pressa, og en lederartikkel i Hadeland oppfordra folk til å sende inn spørsmål til debattlederen. Egen «hending» på Facebook og
andre steder, ga resultater, og 90 tilhørere fra begge
kommuner kom.
– Engasjementet var stort, sier Nyaas, og debatten
så ut til å fortsette livlig også etter møteslutt. Både
Oppland Arbeiderblad og Hadeland skreiv om møtet
dagen etter. Vi er spesielt fornøyde med at vi fikk være
med på å sette agendaen i en sak som ble mye omtalt
og skapte stort engasjement.
Tidligere på året samla biblioteket nesten like mange
deltakere på et folkemøte om klima og miljø. Der endte
panelet hovedsaklig opp med lokale politikere, da to
stortingsfolk ble syke og andre partier valgte å ikke
stille med sentrale folk.
Skedsmo: Samarbeid med idrettslaget
om integrering
B
iblioteksjef Elisabeth Engø på hovedbiblioteket på
Strømmen kan skilte med i alle fall to debattmøter
det siste året som må kunne sies å ha hatt rimelig
«sprut».
– Folkemøtet «Skedsmo – flerkulturell kommune» ble
planlagt av prosjektet «Skedsmo dialog», der jeg representerer biblioteket, sier hun. – Her har også Strømmen
Idrettsforening deltatt. De er opptatt av å inkludere
innvandrerbarn og -ungdom i aktivitetene, med vekt på
fotballen.
– Det er ikke ofte et idrettslag reklamerer for aktiviteter på biblioteket. I forbindelse med debatten
på biblioteket, skreiv Strømmen IF på sine nettsider:
«Folkemøtet skal ta opp utfordringer knyttet til den
nye beboersammensetningen, hvorfor vi trenger møteplasser til den raskt voksende befolkningen og hvordan man kan bygge broer mellom det gamle og nye
Skedsmo. Fotballen er en slik arena, men hvordan skal
vi ellers komme hverandre i møte?»
– På dette møtet deltok 40 personer, forteller Engø.
– Det var stort engasjement, og de fleste frammøtte
tegna seg til innlegg i plenumsdebatten.
Biblioteket hadde også et møte med tittelen «Er
demokratiet vårt truet?» Det var fire innledninger med
forskjellig innfallsvinkel til temaet, etterfulgt av
10 | Bibliotekforum 6·14
plenumsdebatt. En ansatt i kultursektoren, en politiker
og tre fra innvandrerforeninger deltok i planleggingen,
mens biblioteket sto for alt det praktiske. 35 personer
kom, og debatten var livlig.
– Vi er i startfasen som debattarena. I disse to
møtene fikk vi trent oss på rollen, sier biblioteksjefen.
– Jeg håper at vi skal bli en av de viktigste
debattarenaene i kommunen. Ledelsen i kultursektoren og politikerne
er klar over bibliotekets
nye oppgaver. Neste år
kommer vi til å ta egne
initiativ til debatt om
aktuelle temaer, kanskje i forbindelse med
kommunevalget.
Levanger: Å være dagsaktuell er krevende
K
onstituert biblioteksjef Siri Okkenhaug Bævre forteller at Levanger bibliotek er spesielt opptatt av
ytringsfriheten. I søknaden til NB kalte de prosjektet «Rett til å si det – debatt for folk flest», og fikk kr 50
000 i støtte.
– Så langt har vi hatt ett debattarrangement. Det
hadde tittelen «Hvordan påvirkes ytringsfriheten av
innvandreres religion og kultur?» I panelet satt blant
annet den kjente islamist-kritikeren Walid Al-Kubaisi.
Vi trakk fullt hus, omlag 70 mennesker, og det ble en
god debatt med til tider oppheta stemning.
I etterkant skreiv Espen Leirset, Statsviter ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, en kronikk i Trønder-Avisa. Her
berømma han biblioteket for å ha satt en så viktig debatt
på dagsorden, så langt unna Litteraturhuset i Oslo.
– Samarbeidet med lokale aktører, spesielt Levangeravisa, har vært nyttig. De sitter på kompetanse og
nettverk som vi kan dra nytte av, og de er til enhver tid
oppdatert på hva som rører seg
i lokalsamfunnet. Samtidig har
det vært vanskelig å skaffe innledere og debattanter. Mange
har vært opptatt – det er
kanskje en ulempe med at vi
bestreber oss på å være så
dagsaktuelle.
Budsjettet for 2015 har
nå en egen post for arrangementer. De planlegger
tre debatter neste år,
men når prosjektmidEn lokal statsviter
lene er brukt opp, vil
berømmer Levanger bibliotek
nok honorarene til
for å ha tatt ytringsfrihetsdebatten.
innledere måtte ned(Faksimile: Trønder-Avisa 24.4.2014)
justeres.
Lenvik bibliotek: Ja til opplæring og
«redaktørplakat» for biblioteket
K
ristin Strand Iden er biblioteksjef i Lenvik, og har
ferskt nytt å fortelle:
– Vi kjører vår første debatt mandag 24. november. Og den skal det sprute av! Kommunesammenslåing er
temaet, og vi er sikre på fullsatt sal og høyt engasjement.
Prosessen er i gang og debatten går høyt i media, dette er
en sak som vekker mange følelser og går dypt i lokalsamfunnene. Vi bringer aktørene sammen og skal stille med et
sterkt panel.
– Lokalavisa Folkebladet ser likhetene mellom bibliotekets og avisas samfunnsoppdrag, og de er svært positive til
å utvikle debattarenaen sammen med oss. Sjefsredaktøren
har god erfaring som debattleder, så dette ser vi fram til. Vi
planlegger ny debatt foran valget til høsten, og har åpning
for å kjøre en debatt når det dukker opp en egna sak.
– Vi har fått støtte fra fylkeskommunen, og det er viktig.
Men vi trenger også hjelp til utstyr og opplæring. Og så ser
vi fram til den «redaktørplakaten» for biblioteka som
Mariann Schjeide snakker om.
Foto: Arne-Harald Steilbu
Det er nok ikke ofte man ser reklame for et
bibliotekarrangement på hjemmesida til en idrettsforening.
(Skjermdump: www.strommen-if.no 24.9.2014)
Bibliotekforum 6·14
| 11
Svanhild Aabø, professor i bibliotek- og
informasjonsvitenskap ved HIOA, har
dokumentert at folk flest er villige til å
betale for å beholde bibliotekene.
(Foto: Ulla Gjeset Schjølberg)
D
et kan være vanskelig å sette tall på hvilken
økonomisk gevinst bibliotekene gir. Return on
investment (ROI) blir en stadig mer sentral del
av det offentliges begrepsapparat, og presset øker for å
begrunne kommunale tjenester med deres økonomiske
nytteverdi.
I juli 2011 hevdet Fremskrittspartiets Christian
Tybring-Gjedde at Oslo kommune, for hvert utlån ved
Deichman, betalte 56 kroner i subsidier. Politikeren anså
bibliotekene som en utgiftspost, og argumenterte for at
brukerne skulle betale for lån av bøker.
I januar i år fikk Rauma folkebibliotek kuttet en full
stilling. Åndalsnes avis siterte 26. september kultursjef i
Rauma, Øystein Valde, på at han gjerne skulle ha ansatt
en bibliotekar til: «Men utfordringa er at biblioteket ikke
genererer inntekt. Et minimumskrav er at vi får aktivitet
på huset som gir inntekt til å gå rundt.»
Bibliotekvenner har følgelig behov for å ruste seg
med motargumenter. Heldigvis finnes det forskning på
området. Svanhild Aabø, professor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved HIOA, undersøker hvilken nytte og
verdi bibliotekene gir.
– Etter finanskrisen i 2008 er det blitt viktigere å sette
kroneverdi på offentlige tjenester. Stramme budsjetter
fører til hardere press på kommunene for å dokumentere
verdien av tilbudene de yter befolkningen. Det blir stadig
viktigere å formulere også økonomiske argumenter for
hvorfor vi trenger bibliotekene, sier Aabø.
Hvor mye er du villig til å betale?
Myten om pengesluket
Bibliotekforkjempere trenger gode argumenter i kampen mot politikernes
sparekniv. Professor Svanhild Aabø kan gi deg noen av dem.
Tekst: Ulla Gjeset Schjølberg og Audun Stokke Hole
12 | Bibliotekforum 6·14
Metoden Aabø har brukt, som lå til grunn for hennes
doktorgradsavhandling i 2005, kalles betinget verdsetting. Metoden går i korte trekk ut på å spørre et representativt utvalg av befolkningen om hva de ville være
villige til å betale for å beholde sitt lokale bibliotek i en
tenkt nedleggingssituasjon.
– Det vi fant, var at folk i snitt var villige til å betale
fire ganger så mye som kommunene bruker på folkebibliotek per innbygger. Her ble bibliotek bl.a. satt opp
mot andre antatt viktigere tjenester som barnehage og
eldreomsorg. Bare tre prosent svarte at de ville lagt ned
biblioteket dersom det kom husstanden til gode.
Det er interessant at dette tallet synes å være stabilt
verden rundt. I 2009 gjorde Aabøs fagmiljø ved HIOA en
metastudie av førti internasjonale studier, hvorav tretti
tok for seg verdsetting av folkebibliotek. Et snitt av folk
over hele verden verdsetter offentlige bibliotektjenester
til 4–5 ganger mer enn det myndighetene bruker på
dem.
– Det er store ulikheter – fra 1,3 til 10 ganger på
verdsetting av enkeltbibliotek – men tendensen er veldig
tydelig.
Samtidig som denne metastudien ble gjennomført i
2009, ble en liknende studie av betinget verdsetting av
bibliotek gjennomført i Sør-Korea, forteller Aabø. Hun
nevner dette som eksempel på at den norske forskningen er del av en global tendens. Offentlige tjenester er
i en liknende presset situasjon verden over, noe som
bidrar til at forskningsfeltet vokser.
– Det kommer stadig nye slike studier fra Polen,
Latvia, USA, Australia, Asia og atter andre steder, og
ønsket om mer forskning er stort. I januar ble jeg invitert til det finske sentralbibliotekmøtet i Helsinki for å
snakke om dette. Siden ble jeg invitert IFLA-presidentens
møte i samme by. I november i fjor snakket jeg også på
en konferanse i Litauens parlament, da landet hadde
presidentskapet i Europarådet. På det siste møtet var det
EU-politikere til stede – forhåpentlig tok noen av dem
med seg noe kunnskap herfra, legger Aabø til.
Et tverrsnitt av samfunnet
Men Aabø er like opptatt av at man ikke ser seg blind
på denne forskningen. Vel så viktig mener hun det er at
den ikke-økonomiske nytteverdien av bibliotek framholdes. Den er heller ikke dårligere dokumentert.
– Det er gjort en rekke studier verden over som viser
viktigheten av det brede spekteret av litteratur som
offentlige bibliotek tilbyr. Faglitteratur til læringsbruk
er én ting, og naturligvis barnebøker. Men også når det
kommer tilgangen på skjønnlitteratur for voksne, er
biblioteket unikt. Låneren tar ingen økonomisk risiko
ved å låne en bok, slik hun tar dersom hun kjøper den
i bokhandelen. Slik leses det mer og bredere i
befolkningen.
Aabø har vært engasjert i prosjektet PLACE, sammen
med blant andre HIOA-professor Ragnar Audunson. Gjennom observasjonsstudier, i blant annet tre svært ulike
Deichman-filialer, fant de at bibliotekrommet har noen
sterkt sosialt utjevnende virkninger.
– Et eksempel: Sitter det flere personer ved hver sin
datamaskin i samme del av biblioteket, kan man ikke
uten videre se hvem av dem som tilhører en marginalisert gruppe og hvem som er en etablert forfatter. Denne
dimensjonen ved biblioteket er med på å motvirke følelsen av sosial eksklusjon blant sosialt svake grupper, og
fremmer sosial integrering. Bibliotekbrukerne er et tverrsnitt av samfunnet.
Det er også godt dokumentert at grupper med
bestemte behov, som barn, nye innvandrere, eldre og
funksjonshemmede, har mer nytte av bibliotek enn
andre, forteller Aabø. Skoletapere kan også fanges opp
av biblioteket og dra nytte av den brede informasjonsmengden som finnes her.
– Folk som dropper ut av skolen, er negative til læring.
Når de på biblioteket er ferdige med å spille dataspill
eller har lest ut en fantasy-bok, befinner de seg i et rom
fullt av kunnskap. Da skjer det faktisk at de kommer over
informasjon om noe annet de er interessert i – og lærer
noe.
Enten det gjelder digital kompetanse og e-borgerskap,
arbeidslivsinformasjon for arbeidsløse, ressurs for frivillighet eller organisering av bibliotektjenester for skole
og barnehage, finnes det forskning som underbygger
bibliotekenes viktighet. Aabø ser gjerne at forskningens
funn brukes mer aktivt i forsvaret av bibliotekene.
– Ved å vise til forskningen, kan man gi ens egne gode
argumenter økt tyngde, avslutter Aabø.
Bibliotekforum 6·14
| 13
Debattbibliotek,
lokalavis og
lokaldemokrati
Journalist og mediekommentator Sven Egil Omdal er utenom det vanlige opptatt
av «debattbiblioteket». I et nesten timelangt foredrag nylig kom han med spådommer, advarsler og gode råd til bibliotekene.
Tekst: Anders Ericson. Foto: Ståle Grut
D
et var under Kapittelfestivalen i Stavanger i september at Norsk Bibliotekforening avd. Rogaland
arrangerte seminaret «Det utadvendte bibliotek».
Her mottok Omdal den nyoppretta prisen «Årets bibliotekvenn i Rogaland».
Omdal, til daglig journalist i Stavanger Aftenblad, var
også hovedinnleder på seminaret. I foredraget kommenterte han de første forsøka på å etablere «debattbiblioteket»1. Han berømma ledelsen ved Stavanger bibliotek for
å ha tatt sjansen på å invitere «Borgervernet Rogaland»,
en gruppe med nynazistiske tilknytninger, til debatt. Flere
potensielle motdebattanter nekta å stille, men de som til
slutt stilte, gjorde jobben godt. I foredraget oppsummerte
Omdal debatten slik:
«Representanten for borgervernet ga et forvirret inntrykk
og gikk stort sett imot alt han selv hadde vært med på å
markedsføre. Kanskje var han et troll som sprakk i solen,
kanskje var han bare én som hadde rotet seg borti noe han
ikke helt skjønte rekkevidden av. Men uansett utløste han
en debatt som var Grunnlovsjubileet verdig – på ytringsfrihetens felt noe av det mest kontroversielle som har skjedd
hittil i jubileumsåret».
– Så du er en av disse «ytringsfrihetsfundamentalistene»
som mener debatt er det beste i alle tilfeller?
– All fundamentalisme ender i en eller annen grøft, ofte
fylt av blod. Men hvis du spør om jeg tror at ord i de fleste
tilfeller er det beste mottrekket mot andre ord, så er det
akkurat det jeg mener. Det er først når debatten opphører,
at volden vanligvis starter. Derfor mener jeg det er bedre å
møte selverklærte nazister med ord på biblioteket enn med
våpen i gatene.
Omdal titulerer seg blant annet mediekommentator. Ikke
minst overvåker han fortløpende kvalitetsjournalistikkens
14 | Bibliotekforum 6·14
anstrengte stilling. Han spår også at det vil bli «stadig hardere grensetrefninger mellom bibliotekene og markedet».
– Er det sånn at pressa, som alt er delvis kommersiell,
må forsvare enkelte oaser av fri journalistikk og kvalitet,
mens biblioteket bare ligger litt etter i løypa?
– Det jeg sikter til i foredraget, er først og fremst
motstanden mot at bibliotekene skal utgi e-bøker. I miljøet rundt Minerva og Civita er det flere som har tatt
til orde for at bibliotekene skal gjøre mindre, og slett
ikke bevege seg inn på felt der kommersielle aktører
kan utføre de samme oppgavene. De bruker det samme
argumentet om NRK. Jeg er helt uenig: Bibliotekene må
selvsagt kunne flytte seg sammen med leserne, hvis de
går fra papir til skjerm, på samme måte som NRK flytter
seg med seerne fra tv til pc, nettbrett og mobil.
Men motstanden kommer til å bli sterkere enn den
har vært hittil. Bokbransjen har hatt en konkurransefordel i folks glede over å eie en fysisk bok, men denne forsvinner. Bare de særeste nerdene finner tilfredsstillelse i
å eie en datafil. Bokbransjens frykt er altså langt fra ubegrunnet. Kan bibliotekene fritt låne ut ebøker, uten noen
begrensninger, forsvinner det kommersielle markedet –
og da forsvinner også bøkene.
– Og biblioteket må se etter andre oppgaver enn å konkurrere om e-utlån med bokhandelen? Og her kommer blant
annet «debattbiblioteket» inn i bildet?
– Ja. Fordi etterspørselen etter den tradisjonelle tjenesten – utlån av bøker – blir mindre, ser bibliotekene
seg om etter nye oppgaver. Dette skjer samtidig med at
Grunnlovens paragraf 100 er endret, til å pålegge staten
å legge til rette for en åpen og opplyst samtale. Staten
og bibliotekene har en felles interesse i å etablere bibliotekene tydeligere som debattarenaer.
– Du diskuterer i foredraget ditt om det,
trass i den lovformelige uavhengigheten til
biblioteksjefen som debattredaktør, likevel kan
bli konflikter. Dette knytter du til lovproposisjonen der det heter at det «ikke [er] meningen
at bestemmelsen skal begrense kommunenes
arbeidsgiverrettigheter». Men så viser du til
NRK, som ble gjort til en stiftelse for å styrke
uavhengigheten fra politikerne. Og du skriver
at biblioteka må «se seg om etter steiner til en
tilsvarende forsvarsmur som den NRK har». Du
antyder at biblioteksjefen i Stavanger, gjennom
prosessen med rasismedebatten, er godt i gang
med å etablere denne forsvarsmuren, men at de
mange andre «har en lang vei å gå»?
– Ja. Undersøkelser viser jo at det er stor
usikkerhet både blant biblioteksjefene og rådmennene, og sikkert også blant ordførerne, om
hvem som har det endelige redaktøransvaret for
debattene. Etter min mening kan et slikt ansvar
bare ligge hos biblioteksjefen, og må praktiseres
som i Stavanger. Men det trengs en bevisstgjøring i mange kommuner, og antakelig også formelle avklaringer, før dette blir standarden.
Sven Egil Omdal, journalist og kommentator i Stavanger
Aftenblad, har markert seg i diskusjonen om det uavhengige
debattbiblioteket.
– Du var i fjor redaktør og medforfatter av
Fritt Ords rapport «Journalistikk og demokrati»,
der dere problematiserte kvalitetsjournalistikkens vilkår2. Samarbeid på små steder mellom
bibliotek og lokalavis, for å kvalitetssikre kunnskapsinnhentinga, ble her foreslått som et av
tiltaka for å redde norsk journalistikk. Både du
og undertegna forsøkte å plante denne ideen i
våre respektive fagmiljøer, uten særlig respons.
Men nå viser det seg at flere bibliotek samarbeider nært med lokalaviser om nettopp debattprogrammer, så kanskje dette er en begynnelse?
– Det vil i så fall være gledelig. Slike samarbeid vil ikke endre rammebetingelsene radikalt.
Men de kan være små, men viktige bidrag til
å sikre to viktige institusjoner i lokalmiljøet,
biblioteket og avisen. De store økonomiske
omveltningene i avisbransjen har ført til at
det snart ikke er lokalkontorer igjen. Og kommunereformen vil sannsynligvis true mange av
de eksisterende folkebibliotekene. Samarbeid
der lokaljournalisten arbeider i biblioteket, kan
bidra til å opprettholde filialer som ellers ville
bli lagt ned.
Sluttnoter – videre lesing:
1 rogaland.norskbibliotekforening.
no/2014/09/nazister-i-biblioteket-er-det-etsamfunnsoppdrag/
2 www.fritt-ord.no/no/hjem/mer/journalistikk_og_demokrati._hvor_gar_mediene_hva_
kan_gjores/
Bibliotekforum 6·14
| 15
Bibliotekar Åse Lill Rosenberg (f. Iveland) var smakfullt og ulastelig
antrukket på jobb på Deichman i 1959. Kan bekledningen hennes være
utgangspunkt for en god bibliotekuniform? (Foto: Rigmor Delphin /
Oslo Museum)
Den store
uniformsdebatten
Da Live Gulsrud, biblioteksjef i Asker, i april gikk ut på BibliotekNorge-lista og
etterlyste tips til uniform eller bekledning ved biblioteket sitt, var den store uniformsdebatten i gang. Igjen. Debatten kommer opp med jevne mellomrom, og
den skaper et voldsomt engasjement.
Tekst: Randi Forberg Wist, frilansjournalist og masterstudent i bibliotek- og informasjonsvitenskap, HiOA
–E
t hvert arbeidssted med respekt for seg
selv og sin kompetanse tør vise fram
hvem det er som jobber der, og det med
stolthet, sier Gulsrud.
– Tenk på politi, brannvesen, helsevesen, apotekansatte, ansatte på Rema, flyselskap, vektertjeneste,
vinmonopolansatte, NSB-ansatte, Flytoget... Tenk deg
disse yrkesgruppene uten synlige tegn på hvem de er,
men i hullete olabukser og utvaskede hettegensere.
Debatten er etter mitt skjønn helt uforståelig, men kanskje er den typisk? Bibliotekarer og bibliotekansatte må
være den siste yrkesgruppen som ikke vil være synlig.
Det ser ut til å være bred enighet om at bibliotekansatte bør kle seg anstendig, men ellers som de vil.
Dette gjelder vel å merke de som tar debatten på alvor.
Mange ser ut til å se mer humoristisk på debatten. Er
dette et utslag av oppgitthet over den stadig tilbakevendende debatten om dette «mindre viktige temaet»?
Er det et mindre viktig tema? Eller handler dette om
uprofesjonelle holdninger i bibliotekene?
ter hun.
For Gulsrud i Asker handler det om synlighet. Hun
presiserer at hun først og fremst snakker om større
bibliotek, der ikke alle vet hvem som er hvem, og da
spesielt i lokaler som er store og uoversiktlige.
– Brukere av folkebibliotek har krav på å kunne se
hvem som er ansatt og hvem som er bruker i et bibliotek. Ingenting er mer irriterende enn å løpe rundt og
lete etter noen som kan se ut som om de jobber et
sted, sier Gulsrud.
Fra vaskemaskin til valgfrihet
Pensjonert bibliotekar Sissel Nilsen har vært leder
både i Norsk Bibliotekforening og i IFLAs folkebibliotekseksjon. Hun tror folk slapper mer av i egne klær de
kjenner seg komfortable i.
– Vi nordmenn liker vel helst å gjøre slik vi selv vil.
Vi liker ikke uniformering, å bli kommandert til å kle på
oss noe vi ikke liker. Skolene har jo heller ikke hatt uniformering her i landet, sier Nilsen.
Pensjonert bibliotekar ved Deichman, Berit Ch. Nielsen, sier seg enig. Hun viser til at de gamle lagerfrakkene og forklekjolene forsvant, antakelig som en følge
av både vaskemaskinens inntog og en generelt mindre
formell kleskode.
– Det må være en fordel at klesstilen er variert, slik
som både vi og brukerne våre er forskjellige. Uniformering – nei takk! Navneskilt, nøkkelkort og snor med
institusjonsmerke og logo er OK. Det må holde, avslut-
16 | Bibliotekforum 6·14
Live Gulsrud, biblioteksjef i Asker, synes det er uforståelig at
uniformering er et så betent tema i bibliotekkretser. (Foto: Asker
bibliotek)
Bibliotekforum 6·14
| 17
v datab
Evendatabasveer nomdatsaer Evenoabaser EvoemdatabaEsvenomdaatser Eveantoabaser E
r
n
nomabaser E mdataba enomdat ser Even atabaser omdatab venomd aser Eve doam
asee
b
a
t
Even
om
databaser
dat er Eveno baser Ev mdataba venomd aser Eventabaser E omdatab Evenom baser Ev
bas nomdata er Eveno tabaser Eomdatab venomda ser Even atabaser nomdata Evenomd
asallereførste
da er E
r E mdatabaEvenomd aser Eve tabaser nomdata
Eve databDen
venHarte
hjemme-PC-en
til Even
m
s
o
a
n
b
s
a
v
m
t
Flood, Bibliotekforums
databaseskrieno tabaser omdatab venomdaaser Eve atabase
r E var
da
no abasemann
aba ePCnfra
v
tEricsson
m
E
a
o
d
r
tydelig tegn på hvem som jobbet i bibliotee
m
bent,
en
slik
1984.
Hards
t
o
a enomda er Even baser E mdatab venomd r Even
n a10smegabytes.
da er Eve
abTapper
r Ev m
t
e
a
diskenatok
(Foto:
Rune
d
ket.
E tabase
b
s
at er Eveno abaser Evmdatabasenomdataser Evenoatabaser m
ba nomd/ pc-museum.com)
da
Berit Ch. Nielsen minnes den hvite «tegt
o
v
a
e
d
s
o
a
n
E
b
v
a
n
d
e
m
a
r
E
b
e
t
v
o
e
m
a
v
a
E
n
t
s
o
E
d
e
a
a
r
n
nefrakken» fra sin tid på NTH-biblioteket
e tabase mdatab venom aser Ev tabaser
nomad
er Eovm
s
a
da r Eveno abaser E mdatab nomda
på sekstitallet, som ble brukt av både stub
t
a
n
d
e
Siden
v
2005
Even
at r Eveno ser Eve
E
dHartmann
a
r
denter, professorer og andre ansatte. Sissel
m
se mdatab sEehar
o
a
n
b
e databa
e
v spaltist
Nilsen hadde forkle som jobbantrekk på sin
er ofast
tabaeisBiblioenoatFlood
svært
a
v
a
d
om
E
b
n
m
a
v
n
E
d
første jobb, ved Lewisham Public Libraries i
e
r
v
m
e
E
o
n abatekforum.
er
bas avskjedstekLondon, også dette på sekstitallet.
at vesnomdatI adenne
d
– De fleste kunne ikke fordra dette forser E sten tar han oss med på en
kleet, og de gikk alltid med det uknappet
slik at klærne under syntes. Mennene i
publikumstjenesten hadde derimot frakker
som kunne minne om Trond Viggo Torgersens vaktmesterfigur, avslutter hun.
historisk vandring fra de første,
ikke akkurat brukervennlige
databasene til dagens internett.
Databa
ser:
et tilbak
eblikk
Navngitt og
gjenkjennelig
– Problemet er at debatten alltid kommer
tilbake til den latterlige, stereotype bibliotekarmyten der bibliotekarene har knute i
nakken, briller og gode sko, mener Mariann
Schjeide. Hun mener det er lite som skal til
for å vise publikum hvem som jobber i biblioteket. En
button eller et navneskilt kan være nok.
– Jeg har aldri vært tilhenger av spesiell uniformering, men et eller annet som gjør at de som besøker
biblioteket kan se hvem som jobber der og hvem som
er «kunder», er på sin plass, sier Sissel Nilsen som er
tilhenger av navneskilt. Hun forteller at noen er imot
dette av redsel for uønsket oppmerksomhet. Men hun
poengterer at hun har opplevd at brukere har ringt og
brukt lite flatterende beskrivelser av personen de henviste til – kanskje nettopp fordi de ikke hadde et navn
å vise til.
Mariann Schjeide understreker at debatten ikke i
og for seg handler om uniformering, men om å være
gjenkjennelig i det offentlige rom. Sissel Nilsen og Berit
Ch. Nielsen er også tilhengere av noe som skiller bibliotekar fra bruker, men uten at det går på bekostning av
bibliotekarens individuelle stil.
Kanskje kan vi konkludere med at en button i en
knallfarge, med bibliotekets og ikke bibliotekarens
navn, burde være overkommelig i første omgang?
Mariann Schjeide, leder i Norsk Bibliotekforening, mener det er viktig at
de ansatte – med eller uten uniform – skiller seg tydelig fra de besøkende
ved biblioteket. (Foto: Kristin Storrusten / Norsk Bibliotekforening)
Sendt hjem med treningsshorts
– Legg igjen tøflene hjemme!
Det sier leder i Norsk Bibliotekforening, Mariann
Schjeide, som er opptatt av nettopp profesjonaliteten
til bibliotekarene. Hun får støtte av Sissel Nilsen:
– Hva gjelder antrekk, har nok jeg vært av den
mening at de som betjente brukerne skulle ha respekt
– Legg igjen tøflene hjemme!
Mariann Schjeide
for disse og kle seg «anstendig», for å bruke et gammeldags ord. Korte treningsshorts har jeg for eksempel
ikke tillatt. Vi hadde en gang en sommervikar i Bærum
som ble sendt hjem for å skifte ut en slik. I dag ville
jeg kanskje reagert på fillete dongeri og utvaskede
t-skjorter.
Schjeide forteller at hun tidligere i år besøkte biblioteket i Espoo i Finland. Her hadde de ansatte en diskret
arbeidsvest i mørkeblått, der det sto «bibliotek» på
flere språk bakpå.
– Det var ingen tvil om hvem som jobbet der, og
ingen kunne si om vesten: «nei, jeg kler ikke det snittet».
Gulsrud forteller at hun brukte to folkebibliotek
i sin oppvekst, der begge hadde kvinnelige ansatte
kledd i lagerfrakker. Mens kvinnene på det ene biblioteket var blide, kunnskapsrike og stimulerte til lesing,
var kvinnene på det andre biblioteket sure, negative
og langt fra interessert i lesestimulering. Gulsrud
forteller at disse opplevelsene gjorde at hun ville bli
bibliotekar:
– I mitt fremtidsbibliotek skulle de ansatte være av
den første sorten. At bibliotekarene gikk i lagerfrakk,
var helt uvesentlig. Frakken var rett og slett bare et
18 | Bibliotekforum 6·14
Vi ønsker dere
alle en riktig
fin og fredfull
julehøytid!
22 08 34 00 - www.bibits.no
Tekst: Even Hartmann Flood. førstebibliotekar.
H
østen 1976 ble mitt liv forandret. Jeg var stipendiat i kjemi ved Universitetet i Tromsø, og hadde
problemer med å finne noe bestemt informasjon.
Over en lunsj sa en bibliotekar til meg:
– Vi kan jo ta en search.
– Hva? sa jeg.
Det viste seg at UB Tromsø hadde etablert kontakt med
en tjeneste hvor vi kunne søke i referatorganet «Chemical
Abstracts». Søket ble gjort, etter meget kort tid hadde
jeg de presise referansene jeg trengte. Flere måneders
arbeid var spart, og jeg var meget imponert! Her var det
en vidunderlig ny verden som åpenbarte seg. Høsten
1978 fikk jeg jobb som leder og universitetsbibliotekar på
UB Tromsø, avdeling for matematiske realfag. Livet som
online bibliotekar var i gang.
De første databasene
Det første som skjedde var at jeg fikk kontakt med
dokumentasjonsavdelingen på biblioteket på NTH, NTUB.
De hadde holdt på med dette lenge, fra den aller første
databasen med medisinsk informasjon kom i 1971. Fagbibliotekene i Norge var pionerer. I 1975-76 arbeidet jeg
ved University of Texas i Austin, og der snakket ingen om
databaser.
Grunnen til at fagbibliotekene var de første som tok
online søkinger i bruk i Norge, var de store bibliografiske
databasene som Chemical Abstracts, Medline, Science
Citation Index, Compendex og Inspec. Disse basene var
allerede lagret elektronisk hos produsentene, og de var
klare til å legges online med en gang muligheten var der.
Særlig kjemikerne var tidlig ute med å se de store besparelsene dette kunne gi. Den aller første databasen utenom
de medisinske, var for øvrig pedagogikkbasen ERIC.
Teknisk sett var søkemulighetene primitive.
Bibliotekforum 6·14
| 19
første arbeidsmaskin, en Ericsson
PC med 10 MB harddisk – fantastisk
med lagringsplass!
Fra DIANE-senter
til internett
Det gikk via telefon og akustisk
modem til en node i Amsterdam, der
vi ble viderekoblet til databasetjenesten i USA. Svaret kom tilbake via
rikstelefon over Nordsjøen. Hastigheten var 300 baud – om lag 40 bytes i
sekundet. I dag synes vi det går tregt
når nettbrettet laster ned oppdateringer over 3G i en hastighet på 500
000 bytes i sekundet. Ungdommen i
dag vet ikke hvor godt de har det!
Til godt ut på 1990-tallet var
databasene samlet på store verter
som Dialog, Data-Star, SDC og STN.
Søking var rent tekstbasert, vi måtte
bruke kompliserte kommandoer som
var ulike for hver vert.
Det krevdes mye trening for å
søke effektivt, og staben på fag- og
forskningsbibliotekene måtte gjøre
søk sammen med dem som skulle
bruke resultatene. Etter hvert kunne
vi erstatte de akustiske terminalene
med PC og nettverk. Jeg husker da
jeg fikk min
Også på 1970-tallet var det behov for
programmerere. Her er det Statens
driftssentral for administrativ databehandling (SDS) som utlyser stillinger i
VG, 18. august 1972. (faksimile)
20 | Bibliotekforum 6·14
not cowboys. The internet is made of information, and
nobody knows more about how to order information
than librarians, who have been pondering that problem
for thousands of years.»
Det var en voldsom utfordring. Tidlig ble det nokså
klart at vi ikke kunne katalogisere internett. Min holdning var heller at vi skulle fungere som en slags turisthytter, steder hvor folk kunne finne solid informasjon
før de gikk ut i villmarken.
Ved siden av å spre informasjon om de klassiske
databasene, fokuserte DIANE-senteret nå også på de
nye tjenestene på internett og kvaliteten på disse.
I 2002 opphørte DIANE-senteret, og jeg fikk andre
arbeidsoppgaver.
Databaser for en ny tid
Ansatte ved DIANE-senteret, et kompetansesenter for datidens kompliserte
databasesøking, tidlig på 1990-tallet. Fra venstre: Roar Storleer, Aud Lamvik,
Even Hartmann Flood og Hilde Bakken. (Foto: privat)
opprettet som et samarbeid mellom biblioteket på NTH og NTUB og
Riksbibliotektjenesten (RBT). Et år
etter ble jeg leder for senteret, med
fire ansatte – tre fra NTUB og meg fra
RBT. Mottoet vårt var: «Gode råd er
gratis!»
Stor sett søkte vi i de store databasetjenestene, men en del mindre tjenester ble også viktige. Da
EU-informasjon ble etterspurt på
slutten av 1980-tallet, i forkant av EUavstemningen, måtte vi lære oss EUs
viktigste database CELEX. Søkespråket den brukte satte ny standard for
brukeruvennlighet.
Søkingen foregikk via Televerkets
tjeneste Datapak. Den var effektiv,
men dyr og ikke særlig brukervennlig.
For å koble seg til en tjeneste over
telefonnettet måtte man skrive inn
en kode på over 30 sifre. Samtidig
begynte man rundt 1990 å snakke om
noe som het internett.
Internett er egentlig en oppskrift
Http-protokollen ble oppfunnet ved
CERN i Sveits, og den første wwwsiden ble satt opp i 1991. For mitt
vedkommende kom forandringen
for fullt høsten 1994. I tiden før
folkeavstemningen i 1994 var det
informasjon om EU alle spurte etter.
Etter avstemningen sank interessen
for EU totalt, og folk begynte i stedet
å spørre hva dette internett var godt
for. Men fra 1995 og utover ble det
raskt klart at http og www var veien
fremover.
Den store fordelen med det nye
mediet var at alle kunne legge ut
informasjon fritt tilgengelig for andre.
Den store ulempen var at alle gjorde
det. Det vi hadde, og fortsatt har, er
en villmark av nettsteder med både
god, dårlig og irrelevant informasjon. Bibliotekene fikk en utfordring.
Redaktøren for tidsskriftet Scientific
American, John Rennie, skrev i mars
1996: «For taming this particular frontier the right people are librarians,
På 1990-tallet så det ut som at tiden for nye bibliografiske databaser var over. Men høsten 2004 kom det
to nye tjenester som fikk folk til å sperre øynene opp.
Elsevier lanserte sin nye base Scopus, en seriøs konkurrent til ISIs Science Citation Index (i dag ISI Web of
Science). En enda større overraskelse var Google Scholar (GS). Google lanserte en kjempedatabase over vitenskapelige – og ikke fullt så vitenskapelige – artikler, alle
sammen automatisk indeksert.
Til å begynne med tok få GS alvorlig, da det var
for mange feil, ingen strukturerte metadata og for få
artikler i den. Og hvordan kunne automatisk indeksering erstatte menneskelige emneord? GS ble større og
bedre og etter hvert tatt meget alvorlig, og er i dag
førstevalget for mange forskere.
Det neste store spranget var fulltekst-artikler fra
de store forlagene. Databasene fikk lenker til fulltekst
som institusjonen abonnerte på. Nå var alt endelig blitt
sluttbrukervennlig, forskerne kunne selv sitte på kontorene sine og hente det ned direkte. Det samme gjelder
for bøker – NTNU UB har i dag kjøpt mer enn 350 000
bøker elektronisk. Det hviler imidlertid en mørk sky
over situasjonen. Digitalisert materiale, særlig bøker,
er mye vanskeligere å dele med folk utenfor. Fjernlån
av e-bøker er umulig. Vi er i den situasjonen at digitaliseringen har skapt barrierer for informasjonen, en trist
utvikling.
I mange år hadde jeg en fast spalte om databaser i
Riksbibliotektjenestens tidsskrift Synopsis. Da Synopsis
ble lagt ned, ble jeg spurt om å skrive en fast spalte i
Bibliotekforum. Det har det blitt i nesten hvert nummer siden nr 1/2005, den aller første om Elsevier Scopus. Det har vært artig å skrive her, og i dag å kunne
se tilbake på tjenester som har vært omtalt. En del er
meget aktuelle fortsatt, mens andre har forsvunnet i
tiden som har gått. I dette siste nummeret er det bare
å si takk for meg og for følget!
For dem som vil ha en mye fyldigere historie, kan
jeg anbefale en bok som ble presentert på NORD IoDkonferansen i Stockholm 2007: Online development in
the Nordic countries, tilgjengelig på helda.helsinki.fi/
handle/1975/1490
En oversikt over mine egne artikler finner du på
tinyurl.com/Evenartikler
omtanke
solidaritet
Foto: Jan Lillehamre
Even Hartmann Flood har jobbet med
databaser siden 1976, og skrevet
om dem i Bibliotekforum siden 2005.
(Foto: Arild Søntvedt)
For å stimulere til bruk av de nye
online tjenestene, startet EU prosjektet DIANE, Direct Information
Access Network in Europe. Det ble
opprettet nasjonale DIANE-sentra,
ofte lagt til store fagbibliotek der
det fantes trente databasesøkere.
1. januar 1986 ble et norsk senter
for hvordan datamaskiner skal kontakte hverandre. Dette skjer via protokoller for hvordan dataene utveksles: først telnet, deretter ftp, news
og til slutt http – protokollen som
erobret verden som World Wide Web,
i dag (feilaktig) synonymt med internett for de fleste. For oss var internett i begynnelsen en alternativ og
gratis måte å koble seg opp mot de
store vertene, via en linje som kunne
være vanskelig og ustabil. Vi brukte
det sjelden til seriøst arbeid.
Et vulkanutbrudd var underveis.
samhold
Fagforbundet for alle
som jobber i bibliotek
Fagforbundet:
• ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter
• krever rett til heltid
• har stipendordning for medlemmer
• vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar
for kultur
Biblioteket skal:
• være et åpent og tilgjengelig møtested
• være en arena for kunnskap og kultur
• være en ressurs for skole og lokalsamfunn
• tilby digitale kunnskapsressurser
Velkommen som medlem!
Send SMS Fagforbundet medlem til 1980.
La Fagforbundets dyktige tillitsvalgte ivareta
rettighetene dine!
Bibliotekforum 6·14
| 21
Bibliotekaren
som journalist
Anders Ericson, mangeårig nettredaktør og journalist for Bibliotekforum,
har nå returnert til frilanslivet med base hjemme i Moss.
Få andre kan vise til en like imponerende oversikt over bibliotekverdenen som
Anders Ericson. En epoke er over når Ericson nå slutter som Bibliotekforums
nettredaktør.
Tekst: Audun Stokke Hole. Foto: Anita Bødtger
E
ricson var redaktør for bibliotekforum.no fram
til hovedstyret i Norsk Bibliotekforening la ned
nettmagasinet i fjor. Siden den gang har han vært
journalist i bladet Bibliotekforum. Nå som Bibliotekforum
legges ned og Ericson slutter i jobben, må vi ta en prat
med ham om et langt liv i bibliotekets og samfunnsdebattens tjeneste.
Dælenenggata på 70-tallet
Det var nærmest ved eliminasjonsmetoden at han kom
inn i bibliotekvesenet, forteller Ericson.
– Jeg var i gang med familielivet, og måtte få meg en
gjennomførbar utdanning som munna ut i en jobb. Jeg
opplevde å ta forberedende på Blindern som fremmed22 | Bibliotekforum 6·14
gjørende, med et fjernt miljø. Det var utelukka å fortsette
der. Det sto mellom journalist og bibliotekar – og jeg har
jo på et vis havna i begge leirer.
I 1973 begynte Ericson på Statens bibliotekskole i
Dælenenggata. Studentmiljøet var radikalt på den tida.
– På det meste arrangerte ML-bevegelsen elleve studiesirkler på ett semester, og det bare på bibliotekskolen!
Tema var for det meste grunnleggende marxistisk teori,
og korridorene på skolen var fulle av veggaviser. Det
kunne nok være krevende for de mindre politisk anlagte
studentene. Men jeg har snakka med mange om dette
seinere – kullet vårt har faktisk hatt fest hvert femte år
siden da – og vi har vært enige om at dette var en fin tid
å være student, slår Ericson fast.
– Mange av studentene var også
opptatt av å bryte med bildet av den
«stillegående bibliotekaren med knute
i nakken». Det var stor oppmerksomhet omkring bibliotekets demokratiske prosjekt, bibliotek for alle og
spredning av kritisk litteratur.
Gjennomslagskraft
Ericson har jobba både i folkebibliotek, fagbibliotek og endatil folkehøgskolebibliotek. I fire år på seint 70-tall
var han biblioteksjef i Vestby, og han
jobba i Statens bibliotektilsyn, seinere
ABM-utvikling, i 17 år. Fra 1999 til
2007 var han frilansjournalist og konsulent. I dag er han igjen frilanser.
De siste ti årene har altså Bibliotekforum vært Ericsons arbeidsplass.
I det meste av perioden har han vært
journalist og redaktør for foreningens nettsatsing bibliotekforum.no.
Ericson mener Norsk Bibliotekforenings synlighet på nett var medvirkende til organisasjonens gjennomslagskraft i disse åra, og trekker fram
arbeidet med endringer i åndsverksloven i 2005.
– Dette året var det en kamp i
riksmediene mellom Norsk Bibliotekforening og skribentorganisasjonene. Daværende leder Frode Bakken
satte ned et opphavsrettsutvalg,
ledet av Kristine Abelsnes. Sammen
kjempa de bibliotekenes sak – og
vant fram. Det endte med at Kulturdepartementet faktisk lytta til Norsk
Bibliotekforening i denne saken, og
innsigelsene ble tatt inn i loven. Jeg
skreiv om lag tretti nyhetsartikler på
bibliotekforum.no om lovarbeidet.
Det var artikler som ble lest langt
utover biblioteksektoren.
Ericson har skrevet et utall artikler
i bladet Bibliotekforum, og han synes
det er vemodig at Bibliotekforum
nå legges ned. Nå håper han Norsk
Bibliotekforening kan opprettholde
sin politiske gjennomslagskraft uten
et eget tidsskrift.
– En stor del av bibliotekenes
debattflate er etter hvert borte, og
dette er leit. Jeg er redd for at det i
framtida blir mer tilfeldig hva som
når ut til den jevne bibliotekar, og
folk ellers, av viktige saker som angår
oss. I dag fikk jeg for eksempel, ad
omveier, tilgang til mandatet til Kulturdepartementets nye nasjonale
bibliotekstrategi. Dette har ikke en
kjeft skrevet om på BibliotekNorgelista – enda det ble informert om på
biblioteksjefmøtet for fjorten dager
siden! Hadde det vært i min tid i
bibliotekforum.no, ville jeg ha skrevet
en sak på det en halvtime etter at jeg
fikk vite det, og pusha det på de tre
tusen abonnentene der, sier en lettere
oppgitt Ericson.
lovendringa. Bibliotekarer gjenoppdager bibliotekets demokratiske potensial, og har ambisjoner om å nå ut til
publikum på nye måter. Demokratiet
er på tilbakegang i verden som helhet.
Vi i nord og i vest har en forpliktelse
til å holde fram biblioteket som den
demokratiske mønsterinstitusjonen
det er.
Biblioteket i kontekst
Et nytt bibliotek
Som sosialist og internasjonalist
har Ericson aldri vært redd for å gå
utenfor Norge for å få ideer. Det veit
alle de som har fulgt skriveriene hans
i Bibliotekforum og på bloggene Se
også og Biblioteket tar saka. Han må
hente inn et ord fra svensk når han
skal inn på et område han mener
bibliotekene bør satse særlig på:
– Omvärldsbevakning har vært prioritert i Sverige i flere år, blant annet
med seminarer i regi av länsbibliotekene. I korte trekk betyr det å se på
hva som skjer i verden rundt bibliotekene, og hva dette vil ha å si for
bibliotekene selv. IFLAs trendrapport
er et eksempel på omvärldsbevakning
– trendrapporten er noe av det mest
positive som skjer i bibliotekverden
akkurat nå.
Ericson er svært opptatt av bibliotekets potensial til å være noe mer
enn en formidler av fritidslesing og
skjønnlitteratur. Han trekker fram Jon
Bing som en av dem som har talt høyest om dette i Norge. I Bings science
fiction-bokserie om stjerneskipet
Alexandria (1975—1985) er biblioteket bindeleddet mellom spredte sivilisasjoner. Ericson trekker også fram
arbeidet til sin finsksvenske bibliotekarvenn Mikael Böök.
– Bööks bok Biblioteksaktivisten
inneholder en interessant spissformulering: Bibliotekene, med sine prinsipper om gratis og frittflytende informasjon, bør bestemme over internett.
Biblioteket er den institusjonen som
best kan forhindre full privatisering og
kommersialisering av nettet.
Den nye formålsparagrafen for folkebibliotekene, der de blir en arena
for offentlig samtale og debatt, er
ikke overraskende noe Ericson setter stor pris på. Han mener å se at
formuleringen har utløst mye energi i
sektoren.
– Jeg har sett veldig mye optimisme omkring i bibliotekene etter
Ericson mener at delingskulturen
som har vokst fram i kjølvannet av
internett er en forlengelse av bibliotekenes eldgamle gratisprinsipp.
– Ulovlig piratvirksomhet er bare
en del av dette. Like ofte lages programvare og annet som er ment å
deles fra starten av. Her må bibliotekene spille en viktig rolle i framtida.
Vi hører også en og annen solskinnshistorie fra ulike land: Det bygges
– En stor del av
bibliotekenes debattflate
er etter hvert borte.
Anders Ericson
splitter nye, påkosta bibliotek over
hele verden, og nasjonale bibliotekvesener vokser fram fra nesten ingenting. Bibliotek er noe av det mest
spennende jeg kan tenke meg!
Ericson håper at debattbiblioteket
vil anspore flere typer folk til å søke
seg til bibliotekarutdanningene.
– Den nye formålsparagrafen er et
signal til omverdenen om en omprioritering av bibliotekenes ressurser. Vi
må håpe at dette signalet også når ut
til alle dem som velger å studere bibliotekfag. Man trenger bibliotekarer
med en viss journalistisk innstilling.
Samtidig trenger man å få journalister
med teft inn i bibliotekene, særlig de
største bibliotekene. Mange bibliotek
ansetter i dag bevisst ikke-bibliotekarer med stort hell.
Kolleger og venner fra et langt
bibliotekliv omtaler ham som den
nordmannen med kanskje breiest innsikt i alle ledd og sektorer av bibliotekvesenet, og en som brenner for folkeopplysning, demokrati og bibliotek.
For bibliotekenes egen del, håper vi
at Ericson som frilanser vil fortsette å
føre pennen i bibliotekenes tjeneste.
Bibliotekforum 6·14
| 23
Webløft – bibliotekenes
egen nettløsning
Bokanbefalinger viser hvor bra fellestjenester kan fungere. I tillegg har Webløft underskrevet en intensjonsavtale
med Det finske Nasjonalbibliotekets filmsatsing Kirjastokaista, og vi er i dialog med den svenske lesesirkelsatsingen
Bokcirklar.se om hvordan vi kan jobbe best mulig sammen.
At disse også er Wordpress-basert, gjør det hele enklere.
Prøv Webløft!
Webløft er utviklet av Buskerud fylkesbibliotek spesielt for bibliotekene, og ble
i 2014 nominert til Open Library Solutions’ innovasjonspris. Utvikler og ildsjel
Petter von Krogh forklarer hvorfor bibliotekene trenger Webløft.
Slik kan et biblioteks nettside se ut når jobben er gjort med
Webløft. (Skjermdump)
All nødvendig funksjonalitet
En stolt Petter von Krogh viser fram hjemmesida til Webløft på kontoret sitt ved Drammensbiblioteket.
(Foto: Håkon Knappen / Buskerud fylkesbibliotek)
Tekst: Petter von Krogh, rådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek
–H
vor mange av dere kan nevne eksempler
på statlige IKT-prosjekter som har holdt
budsjett? spurte riksrevisor Per Kristian
Foss lakonisk da han la fram Riksrevisjonens årlige rapport
i oktober. Det gjennomgående budskapet var at departementene mislykkes med IT-satsinger, med overskridelser i
hundremillionersklassen.
Nå er ikke biblioteknettsider en like komplisert affære
som NAVs datasystemer. Men det kan være krevende nok
for bibliotekansatte å henge med og vedlikeholde gode
nettsider. På Buskerud fylkesbibliotek bestemte vi oss i
2010 for å gjøre noe med dette, og Webløft er resultatet.
Med Webløft får biblioteket all nødvendig funksjonalitet
gratis, mens utseendet enkelt kan endres – noe vi anbefaler
å bruke profesjonelle webdesignere til. Vi teller i dag nesten
30 Webløft-bibliotek!
Kort om Webløft
Webløft gir biblioteket det meste av funksjonalitet man
kan forvente seg av en biblioteknettside i 2014. Biblioteket
selv skal bare legge inn sin lokaltilpassede informasjon for
å gjøre nettsiden til sin egen – enkelt og nøye forklart på
webloft.no. På noen få timer har biblioteket nye, gode nettsider, bygget på en moderne og tilpasningsdyktig plattform.
24 | Bibliotekforum 6·14
Webløft er basert på Wordpress CMS (Content Management System), som er bygget på åpen kildekode. Dette er
verdens mest brukte CMS-løsning med hele 61 % av markedet – 23 % av alle nettsider i verden er Wordpress-baserte.
Wordpress er enkel å bruke, uten at det går utover løsningens fleksibilitet. Bibliotekansatte kan dermed konsentrere
seg om å fylle sidene med godt innhold.
– Webløft gir oss en unik mulighet til å få bokanbefalinger ut til folket, forteller Anne-Lena Westrum, prosjektleder
for Deichmans nasjonale prosjekt for bokanbefalinger.
Deichmans bokanbefalinger er fullt integrert i Webløft. Du
kan hente inn alle de anbefalingene du måtte ønske deg
av ungdomsbøker, fagbøker, bildebøker etc. I tillegg kan
bibliotekets ansatte enkelt bidra med nye bokanbefalinger
til basen.
Webløft fungerer like bra på alle plattformer og enheter,
og blir løpende sikkerhetsoppdatert. Vi har tilpasset kildekoden slik at mulighetene for datainnbrudd er minimert, så
lenge man holder nettsidene oppdatert – noe som gjøres
med ett enkelt tastetrykk. Og ikke minst er Webløft et
spleiselag: enhver videreutvikling kommer alle de andre
brukerne til gode, og bibliotekene kan gå sammen om utviklingsprosjekter.
Webløft har knyttet til seg flinke utviklere. Blant annet
har vi i samarbeid med Håkon Sundaune i Bibliotekarens
beste venn fått laget plug-ins for fritekstsøk i lokalhistoriske
kilder og e-bøker som er falt i det fri. Her samles søketreff
fra bla. Bokhylla, Openlibrary.org og det omfattende Norvegiana-samarbeidet som Even Flood skrev om i forrige nummer av Bibliotekforum. Vi fortsetter å utvikle egne tjenester
som kommer alle til gode!
Fra 1. juli 2014 gjelder et nytt lovverk for universell utforming på nett. Vi tilfredsstiller selvfølgelig alle kravene Direktoratet for forvaltning og IKT (difi) stiller, og ønsker på sikt å
oppfylle alle anbefalingene som ligger i WCAG 2.0-standarden
(Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold).
Nyhetsstrømmer (RSS) er en enkel, men genial oppfinnelse. Webløft-sidene er satt opp med nyhetsstrømmer med
bokanbefalinger, kommunenyheter og siste titler i katalog
som standard. I tillegg er nyheter fra lokalpresse ofte populært. Slik holdes Webløft-nettsidene kontinuerlig oppdatert
med nytt innhold.
Webløft inneholder også avanserte statistikkverktøy. I
samråd med Nasjonalbibliotekets utvalg for statistikk og
analyse, er det åpne alternativet Piwik tatt med i tillegg til
Google Analytics.
Stadig videreutvikling
Etter fire år med positiv utvikling ønsker vi nå å ta
Webløft videre. Interessen fra miljøet er veldig stor, og
potensialet for å utvide løsningen enormt. Fylkesbibliotekene i Akershus, Telemark, Vestfold, Østfold, Finnmark og
Buskerud har derfor søkt Nasjonalbiblioteket om prosjektog utviklingsmidler.
I Buskerud har vi to årlige Webløft-workshops, som
også skal innføres i de andre fylkene. Sammen skal vi lage
instruksjonvideoer og bruksanvisninger på webloft.no. Vi
ønsker også å bedre integrere Nasjonalbibliotekets digitale
tjenester, Norvegiana og andre offentlige databaser. Webløft
arbeider med biblioteksystemene Bibliofil, Koha, Mikromarc
og Tidemann, og å sikre en best mulig integrering av disse
er et høyt prioritert område.
Noen sier at å ikke være på nett er det samme som å
være død. I så fall vil jeg sammenligne dårlige nettsider med
selvmord. Med Webløft kan et bibliotek, uavhengig av størrelse, økonomi eller geografi bli del av et stort nettverk som
alle drar i den samme retningen. Som Heikki Knutsen, rådgiver ved Finnmark fylkesbibliotek, sier det:
– I Finnmark eksisterer det knapt ressurser til nettsider.
Webløft gjør at små bibliotek kan tilby like gode tjenester
som store bibliotek på nett. Hurra for Webløft!
Buskerud fylkesbibliotek ønsker å gi tre norske bibliotek
muligheten til å få helt ferdige Webløft-nettsider av oss.
Send oss en e-post på [email protected] og bli med i trekningen!
Dette får du med Webløft
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
●Søk i katalog
●Innlogging i biblioteksystem
●Arrangementskalender
●Facebook/Twitter-integrasjon
●Ansattliste-plug-in
●Kart til biblioteket
●Åpningstider
●Siste titler fra katalogen (RSS)
●Siste nyheter fra den aktuelle kommune (RSS)
●Bokanbefalinger (RSS)
●Bokanbefalinger plug-in
●Oversettelse til over 80 språk
●Deling til alle sosiale nettverk
●Universell utforming
●Kraftig statistikkverktøy
●Høy sikkerhet
Lenker
webloft.no – Webløfts hjemmeside med mer
informasjon
eksport.webloft.no – eksempel på hvordan en grunnleggende Webløft-side kan se ut
anbefalinger.deichman.no – bokanbefalinger du kan
hente inn og bidra til direkte i Webløft
kirjastokaista.fi/sv – det finske nasjonalbibliotekets
film- og nettradiosatsing
bokcirklar.se – de svenske fylkesbibliotekenes satsing
på lesesirkler på nett
piwik.org – analyseverktøy for nettsider, basert på
åpen kildekode
Bibliotekforum 6·14
| 25
Nettsider er også bibliotek
Ikke alle folkebiblioteks nettsider er like gode. Med Webløft har Buskerud
fylkesbibliotek slått et slag for at alle landets bibliotekbrukere skal få en
like god opplevelse på nett.
MOOCs og det
papirløse bibliotek
I forrige Bibliotekforum leste du om hvordan MOOCs, Massive Online Open Courses,
kan endre høyere utdanning. Bibliotekene bør posisjonere seg på den digitale læringsarenaen, skriver Jon Hoem.
Hjemmesidene til Asker bibliotek
trekkes fram som eksemplariske
av en BibliotekNorge-abonnent.
De ansattes egne bokanbefalinger har den sentrale plassen på
sida. (Skjermdump)
Tekst: Audun Stokke Hole
J
eg spør BibliotekNorge-listas abonnenter hva de synes
om norske biblioteks nettsider. Flere mener forbedringspotensialet er stort.
– Mange norske bibliotek har lite brukervennlige og
trauste nettsider. Det kan være vanskelig å finne fram til
ansatte, og det er ofte unødig mange klikk for å få utført en
tjeneste. Noen bibliotek har også blogger og info på kommunesidene i tillegg til egne hjemmesider. Da er det lett for
en vanlig bibliotekbruker å bli forvirra, skriver Linn T. Sunne
ved Oppland fylkesbibliotek.
Nettsidene til Haugesund folkebibliotek ligger under
kommunens sider. Siri Vikse ved bibliotekets lokalhistoriske
avdeling forteller at det kan være tungvint å oppdatere innholdet.
– Forleden dag ville jeg legge ut noen filer med gamle
kart jeg hadde fått, med en presentasjon av hvert kart. For å
få til dette, måtte webansvarlig i kommunen få tekst og kart
av oss og lage siden. Men vi ble ikke enige om teksten og
utseendet, og det endte med at kartene ikke ble lagt ut i det
hele tatt, skriver Vikse.
Helt egne nettsider er nok å foretrekke for de fleste
bibliotek. For å gjøre det enkelt for små og store bibliotek å
få seg egne nettsider, har Buskerud fylkesbibliotek utviklet
løsningen Webløft. Gode nettsider ikke er et valg for et
– Vi må få på plass en felles infrastruktur.
Petter von Krogh
bibliotek i dag, men en nødvendighet, mener rådgiver
Petter von Krogh i Buskerud.
– Når folk i dag bruker bibliotekets nettsider, bruker de
også biblioteket. Nettet er et perfekt sted å tilgjengeliggjøre
arkivmateriale, databaser og annet som til nå har vært ganske utilgjengelig for publikum. Publikum vil snart forvente
26 | Bibliotekforum 6·14
dette, og det er vår plikt å levere, sier han.
Noen bibliotek har fått det til på nett. Per Refseth, bibliotekar ved Forsvarets høgskole, trekker fram sidene til Asker
bibliotek som eksemplariske. Ole Kristian Rype, leder for
formidlingsseksjonen i Asker, forteller at de er seks personer
som sitter i webteamet ved biblioteket.
Når bibliotekets hjemmesider ligger under kommunens sider,
blir det mer tungvint å fikse problemer når de oppstår – som
her. (Anonymisert skjermdump med vår utheving)
– Hovedformålet vårt er å ha sider som fungerer til formidling – bokanbefalingene innehar den sentrale plassen
på nettsidene. Vi bruker mye ressurser, både penger og
personale, på nett. Av og til når ny funksjonalitet skal på
plass – som når vi startet med utlån av kunst for et års tid
tilbake – kreves det en annen kompetanse enn den vi har
på huset. Mye gjør vi selv, men langt ifra alt, sier Rype.
Petter von Krogh mener det er et demokratisk problem at det er så store kvalitetsforskjeller mellom bibliotekenes nettsider. Han håper Webløft er begynnelsen på
en samkjøring av de ressursene bibliotekene bruker på
nett.
– Som offentlig ansatt er jeg ydmyk med tanke på at
lønna mi er finansiert av skattebetalerne. I dag er det
slik at enkeltbibliotek gang på gang kjører de samme
prosessene for å etablere nye nettsider. Vi må få på plass
en felles infrastruktur på området, som sikrer at samtlige
offentlig investerte midler kommer alle bibliotek til gode,
avslutter von Krogh.
Tekst: Jon Hoem, førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen
A
lt oppstusset rundt MOOCs gir oss en anledning
til å diskutere IKT-støttet undervisning og læring.
Der denne diskusjonen ofte har handlet om hvorvidt datamaskinen er et godt verktøy for læring eller
ikke, legger MOOCs ballen død. Ingen datamaskin? Ikke
på nett? Da kan du glemme MOOCs!
MOOCs er en del av undervisningssektorens søken etter
å bruke ny teknologi som middel til å forbedre undervisningen. De er et av mange tegn på at digitaliseringen får konsekvenser for alle områder av samfunnet:
Programvare får en mye større betydning, også innen
utdanning. Vi kan håpe at MOOCs kan fungere som en
korreks til en forsteinet bruk av digitale læringsomgivelser, men passe oss for at det ikke bare blir en ny
krykke.
Det er først når innlært informasjon møter praktiske
situasjoner, f.eks. på arbeidsplassen, at virkelig læring
oppstår og kunnskap dannes. Ennå er de fleste MOOCs
altfor styrte løp. Men de bærer med seg et håp om
mer åpen tilgang til lærestoff, teorier, forklaringer og
tester, og et rammeverk av tilhørende tjenester som lar
de lærende få svar på hvordan alt dette passer inn i en
større og/eller konkret sammenheng.
Hvilke roller kan bibliotekene spille? Da Learning Management Systems (LMS) kom på 2000-tallet, snudde dette
en begynnende utvikling mot at læringsmateriell ble
lagt åpent ut på nett. Mer innhold havnet bak passordbeskyttelse. MOOCs endrer litt på denne logikken, noe
som kan være positivt. Fri tilgang til undervisningsmateriell kan åpne for nye tjenester – trolig skapes det
behov som bibliotekarer kan være med på å fylle.
Mitt subjektive inntrykk er at de fleste bibliotekarer fremdeles fremhever det trykte ord som den beste
kunnskapskilde. Men ingenting tilsier at papirmediene
skal beholde sin definerende rolle innenfor undervisning og formidling. Med ebøker og MOOCs, dvs.
digitalisert informasjon, tilgjengelig online og dermed
overalt, hvilke grunner er det da til at publikum skal
oppsøke informasjon via et bibliotek?
Ny teknologi vil gjøre den digitale leseopplevelsen stadig bedre. Allerede nå kan jeg få en programvarebasert assistent på mobiltelefonen, relativt
velfungerende, som jeg kan snakke med og som
snakker til meg via talesyntese. I en ikke alt for fjern
fremtid kan vi trolig ha slike funksjoner, en diskusjonspartner med umiddelbar tilgang til enorme
mengder informasjon, innebygget i et digitalt bibliotek. «The Librarian» i Neal Stephensons roman Snow
Crash gir et lite frempek. Hva er da igjen av det
fysiske biblioteket?
Bibliotekene leter på mange måter etter en «disruptiv strategi» som kan gi innpass på nye områder.
Dette må være områder der en kan ta posisjoner
som andre ikke allerede har tatt eller har på radaren.
Det må også være områder der biblioteket kan tilføre noe av unik verdi, noe man virkelig kan bli best
på, ikke bare det andre mener man bør være best
på.
En slik disruptiv strategi kan være aktivt å fjerne
seg fra avhengigheten av papir allerede nå. I hvilke
deler av en ren digital informasjonskjede kan biblioteket spille en rolle?
Et eksempel er forskningspublisering, som i dag
er den reneste årelating. Offentlig sektor betaler
dyrt for innhold de selv produserer og kvalitetssikrer, og private aktører tjener gode penger. Kombinasjonen av rangeringer, finansieringssystemer og vurdering av akademisk kompetanse har ført oss ut i et
uføre av dysfunksjonelle markedsmekanismer. Ikke
minst i MOOC-sammenheng, med fokus på gratis
og åpen tilgang, er denne kommersialiseringen problematisk. En disruptiv strategi kan være å etablere
åpne forskningstidsskrifter, med høy faglig kvalitet
og integritet, administrert av bibliotekarer.
Bibliotekarer er neppe i stand til å gjøre jobben
alene, de behøver alliansepartnere. Kan bibliotekarer, forskere og hackere møtes? Gratis tjenester
møter åpent innhold gjennom fri programvare!
Bibliotekforum 6·14
| 27
Litteratur til den
samiske ungdommen?
Det er et skrikende behov for mer ungdomslitteratur på samisk. Ikke minst må
oversetting av dagsaktuell populær ungdomslitteratur prioriteres høyere.
Jeg har spurt samepolitikere – og jeg har spurt noen av
de samiske forlagene – om hvorfor det ikke oversettes mer.
Omkvedet er alltid at det ikke er penger til dette, og at de
få pengene som bevilges, skal gå til originallitteratur. Forlagene sier at det ikke finnes midler til oversettelser å søke
på, til tross for at Sametinget i sitt budsjett for 2014 har
som mål å «utvikle ordninger for oversetting av god
litteratur til samisk».
Jeg vil på ingen måte stoppe produksjonen av originale
samiske bøker. Tvert imot – jeg vil at det skal skrives mye
mer. Og det er flott at Sametinget har bevilget penger til
et prosjekt slik at det nå blir satt i gang et forfatterstudium
i Sápmi. Men mens deltakerne på studiet studerer, løper
klokka for dem som ønsker å lese på samisk.
I åpningsforedraget kom en litteraturprofessor inn
på behovet for oversettelser. Han uttalte at han ser
behovet for å oversette samisk litteratur til andre språk
slik at det når ut til ikke-samiskspråklige. Ja, det er flott
å få vist verden at samer også skriver bra. Men han så
Som bibliotekar og lærer hører
jeg ofte elever si at det
er kjedelig å lese samisk.
ikke noe poeng i å oversette til samisk, fordi han mente
samer kan lese verdenslitteraturen på originalspråket.
Midt i gleden over å få et slikt flott litteratursenter, ble jeg trist over at selv en mektig
professor ikke ser det massive behovet for
mer lesestoff på samisk for ungdom.
Som bibliotekar og lærer hører jeg ofte
elever si at det er kjedelig å lese samisk, og
at det er vanskelig. Når det de må lese enten
er for barn eller for voksne, er det kanskje
ikke så rart at de har den holdninga. De ungdomsbøkene som finnes i biblioteket mitt nå,
opptar en hyllemeter. De ivrigste lesere har
for lengst lest dem alle.
Vi formidler alt vi kan
Disse elevene ved Samisk videregående skole i Karasjok er ikke bortskjemte på samiskspråklig litteratur,
mener skolens bibliotekar Nina Ødegaard.
Tekst og foto: Nina Ødegaard, bibliotekar og lærer ved Samisk videregående skole Karasjok og medlem av hovedstyret i Norsk Bibliotekforening
F
or et par år siden hadde vi et stort leseprosjekt på
Samisk videregående skole i Karasjok. Alle elevene
skulle lese 15 minutter hver dag – og det skulle
være lystlesing. Jeg skulle lage bokkasser som skulle settes på alle klasserommene.
Majoriteten av elevene våre har samisk som førstespråk. Det var derfor viktig å fylle kassene med mye
spennende litteratur på samisk. Det ble en trist opplevelse! Samlinga av samisk litteratur var svært så stusselig sammenliknet med det jeg kunne tilby på norsk og
engelsk. Til tross for at jeg har kjøpt inn alt av ungdomslitteratur på samisk i de 18 årene jeg har vært bibliotekar.
Vi som driver med språkopplæring vet at mengdelesing er viktig for utviklingen av språk. Jo mer vi leser,
jo bedre blir språket. Det vet de også på Sametinget. I
Sametingsmelding om samisk språk står det: «Media og
litteratur påvirker språket, det er derfor viktig at det
utgis samisk litteratur som både har godt språk og som
28 | Bibliotekforum 6·14
er tilpasset aldersgruppen og stimulerer til leselyst.»
Spørsmålet jeg har stilt i flere sammenhenger de siste
årene, er: hvor skal vi få samiskspråklige bøker som passer for ungdom i alderen 15 til 20 år? Samiske forfattere
vokser ikke på trær, og enda færre skriver for ungdom.
Derfor er det lite å velge i. For å få et mangfold av ungdomsbøker på norsk, oversettes mange titler fra andre
språk. Men ungdomsbøker blir ikke oversatt til samisk!
Originallitteraturen prioriteres
På sosiale medier har debatten gått om hvorvidt Harry
Potter skulle oversettes til samisk eller ei. Men Harry
Potter er passé. Det er også Twilight-bøkene, Ringenes
Herre og Faen ta skjebnen. Alle disse har vært bestselgere, ungdommen har slukt dem i kortere og lengre
perioder, på originalspråket engelsk eller i oversettelse
til norsk. Dette er bøker som hadde vært supre å ha på
samisk. Men de skulle vært utgitt mens de var populære,
ikke mange år etterpå.
To samiskspråklige ungdomsromaner, Mun lean cuoigi og
Ilmmiid gaskkas, omgitt av et knippe av de mest populære
barne- og ungdomsbøkene. Slike bøker blir praktisk talt aldri
oversatt til samisk.
Slukerne sultefôres
Nei – alt er ikke svart. I løpet av det siste halvannet
året er det faktisk kommet ut tre samiske ungdomsromaner. Máret Ánne Sara fra Kautokeino har skrevet to
bøker for og om ungdom – Ilmmiid gaskkas (Mellom
verdener) og oppfølgeren Doarebealde doali (På andre
siden av vintersporet). Den første kom også nylig ut
som lydbok – noe samisk ungdom heller ikke er bortskjemte med. Den tredje ungdomsromanen på samisk
som nylig er lansert, er Siri Broch Johansens Mun lean
cuoigi (Jeg er en skiløper). Vi som er bokformidlere til
samisk ungdom er på grensen til å bli bortskjemte!
Lykken var også stor fredag 26. september 2014. Da
åpnet Girjjálašvuođaguovddáš – Samisk litteratursenter
i Karasjok (calliidlagadus.org). Alle de samiske forlagene har sine bøker og andre medier her, smakfullt presentert og til salgs. Jeg ble nesten rørt til tårer – slik en
luksus for en bibliotekar!
Samisk bibliotektjeneste i Troms, Sametingets bibliotek og Samernas bibliotek i Sverige samarbeider om en publiseringstjeneste
der nye samiske utgivelser blir presentert
(samiskbibliotektjeneste.wordpress.com).
Her blir både faglitteratur, læremidler og
skjønnlitteratur omtalt, ofte på to språk.
Dette er et godt tilbud som letter jobben vår
når vi skal gjøre innkjøp til bibliotekene.
Morten Olsen Haugen ved Nord-Trøndelag fylkesbibliotek skrev et innlegg i avisa Sagat 10. september i år
om det skrikende behovet for sør-samisk og lulesamisk
litteratur for barn, og om løsninger de har tydd til for å
skaffe flere bøker de disse barna. Løsningen de har funnet, er å oversette.
Jeg ønsker, for mine kommende elever, at det skal
publiseres én ny oversatt ungdomsbok årlig. Jeg håper
at bevilgende myndigheter, Sametinget og de som jobber i forleggerbransjene vil se at vi trenger å hente inn
litteratur fra andre land med temaer og språk som ungdom kan kjenne seg igjen i.
Og så håper jeg, i de kommende budsjetter og
kulturmeldinger, at vi får øremerka midler til en egen
oversetter, som bare skal oversette ungdomsbøker for
de samiske forlagene. Jeg tror det er dette som må til
for å gi samisk ungdom et mangfold av bøker å velge i.
Ønsket mitt er at det en dag blir vanskelig å bestemme
seg for hvilken bok på samisk de skal velge på biblioteket. Det er lov å håpe!
Bibliotekforum 6·14
| 29
Fra samlingsstørrelse
til relevans
– om brukerstyrt innkjøp ved NTNU UB
Bibliotekene har alltid tatt imot innkjøpsforslag og
vært lydhøre for brukernes ønsker. Det nye er at brukerinvolveringen er satt i system i ulike PDA-modeller fra
leverandørene. I slike modeller er tusenvis av e-bøker
umiddelbart tilgjengelige. Når en bruker åpner en av
disse bøkene og blar i den – typisk etter 10 sider eller
5 minutter – så trigges et kjøp. De fleste modellene har
varianter hvor biblioteket betaler for lån av boka et visst
antall ganger før kjøp. Brukeren ser ikke noe av dette,
men forholder seg til e-boka på samme måte som en
hvilken som helst annen e-bok biblioteket eier. Disse
modellene er typisk for såkalte aggregatorer som tilbyr
e-bøker fra mange ulike forlag.
Store forlag tilbyr gjerne en litt annen modell.
E-bøker fra ett forlag og eventuelle samarbeidspartnere
brukes fritt i en avtalt tidsperiode. Etterpå kjøper biblioteket bøker for en på forhånd avtalt sum. Hva som blir
kjøpt inn er gjerne basert på de bøkene som er blitt
mest brukt i perioden.
ut flere leverandører spisset mot
ulike fagmiljøer. Vi valgte plattformen Ebrary i fagene samfunnsfag
og medisin, EBL (Electronic Book
Library) i teknologifag og matematikk samt e-bøker fra Cambridge
Books online. Bruken av bøkene
varierte med fag og relevans, men
samlet sett var det mye aktivitet
på plattformene. Langt de fleste
bøkene som til slutt ble kjøpt inn,
var faglig relevante. Prisen på hver
innkjøpte bok ble høyere enn ved et
vanlig innkjøp fordi vi betalte både
for lån og innkjøp.
Etter prosjektperioden i 2012/13
valgte NTNU Universitetsbiblioteket
å fortsette med brukerstyrt innkjøp
som en integrert del av det ordinære innkjøpet. Ebrary fra ProQuest
ble da den foretrukne aggregatoren,
hovedsakelig fordi EBL hadde så høy
bruk at den ble vanskelig å finansiere. EBL ble derfor avsluttet i september 2013. I ettertid er EBL kjøpt
opp av ProQuest, og Ebrary/EBL er
nå i en integreringsprosess. Utvalget av bøker vi har tilgjengelig via
Ebrary PDA, er fra januar 2014 utvidet fra 25.000 til 65.000 e-bøker,
hovedsakelig innen humaniora og
samfunnsfag.
Vi ser at plattformene brukes
flittig. I 2013 ble det kjøpt 74 titler
og registrert 528 utlån i Ebrary samfunnsfag. I Ebrary medisin ble 51
titler innkjøpt og 158 utlån registrert. Tallene for 2014 ser ut til å bli
noe lavere for begge disse pakkene.
EBL hadde 112 titler innkjøpt og
568 utlån i løpet av ni måneders
bruk i 2013. E-bokprosjektet fra
Cambridge hadde høye brukstall.
Ca. 300 titler ble innkjøpt etter at
prosjektperioden var avsluttet i juni
2013. Den nye pakken fra Ebrary
i humaniora og samfunnsfag har
hatt 155 titler innkjøpt og 569 lån i
løpet av første halvår 2014.
I mai 2014 startet Universitetsbiblioteket opp med en ny PDAmodell på en forlagsplattform. Fra
forlaget Wiley er ca. 15.000 e-bøker
tilgjengelige for NTNU i en periode
på et år.
PDA på NTNU
Hva kreves av biblioteket?
Brukerstyrt innkjøp av e-bøker endrer i dag
fagbibliotekene. Biblioteket ved NTNU har
prøvd ut ordningen og oppsummerer noen av
sine erfaringer.
Berit Løkken
Wenche Nerbø Dahl
Tekst: Berit Løkken og Wenche Nerbø Dahl
T
radisjonelt har bibliotek vært opptatt av hvor
store samlinger de har. Fokuset har vært på samlingenes størrelse; jo større samlinger, jo bedre
bibliotek. Med e-publisering og digitalisering har tilbudet av faglitteratur økt eksplosivt uten at bibliotekenes økonomiske rammebetingelser har økt tilsvarende.
Det finnes ikke lenger noen mulighet til å eie «alt», selv
om de store pakkeavtalene, «Big Deals», kan sees på
som mer eller mindre gode forsøk på dette. Statistikken viser dessuten at store samlinger ikke nødvendigvis
fører til høy bruk. Litt for mange av bøkene blir stående
ubrukte på bokhylla, enten denne er fysisk eller virtuell.
Med et stramt budsjett og en flom av tilbud å forholde seg til, blir det viktig å velge ut og kjøpe inn riktig
i forhold til det brukerne trenger. Vi må tenke nytt både
i biblioteket og i markedet. Nye modeller er utviklet
hvor brukeren involveres i selve utvelgelsesprosessen på
en mer direkte måte enn før. Mange leverandører tilbyr
nå brukerstyrt innkjøp i en eller annen form, som for
eksempel PDA (Patron Driven Acquisition), DDA (Demand
Driven Acquisition) og EBA (Evidence-Based Acquisiton).
Tanken bak disse modellene er enkel: brukeren vet best
hva hun har behov for og må involveres mer i selve innkjøpsprosessen. I stedet for å kjøpe bøker «just in case»,
kjøpes bøkene «just in time». Fokuset har dreid fra størrelsen på samlingen til samlingens relevans.
30 | Bibliotekforum 6·14
PDA, DDA, EBA – mange forkortelser,
men hva er det?
I 2012/2013 ble det ved NTNU Universitetsbiblioteket
bevilget midler til utprøving av brukerstyrt innkjøp. For
å få bredere erfaringsgrunnlag, valgte prosjektet å prøve
Oppstart og vedlikehold av PDAsamlinger krever arbeid. Biblioteket skal vurdere de ulike modellene
på markedet og deretter begrense
bokutvalget i forhold til fag, prisen på bøkene, utgivelsesår og så
videre. Man må også vurdere hvor
mange lån man skal ha før et eventuelt kjøp igangsettes. I tillegg må
man følge godt med på budsjettet
og eventuelt endre vilkårene (profilen) i modellen underveis hvis
man ser at bruken er høyere enn
budsjettet tillater. I verste fall kan
en bli nødt til å stenge et tilbud
midt i semesteret.
På samme måte som abonnementspakker gir PDA-samlinger
et stort antall titler å velge blant.
Dessverre er det også slik at
e-bøker kan forsvinne fra utvalget,
noe som krever arbeidsinnsats hvis
biblioteket har importert bokpostene inn i bibliotekkatalogen sin.
Mange bibliotek har allerede
større eller mindre e-boksamlinger
før et PDA-tilbud settes i gang, da
kan det oppstå problemer med
dubletter. Boka kan både lånes og
kjøpes inn i PDA-utvalget, selv om
den allerede finnes i det ordinære
e-bokutvalget til biblioteket. En
del lukes naturlig ut i PDA-profilen,
men det sier seg selv at det kan
være vanskelig å fjerne alt med så
store mengder e-bøker som et PDAutvalg gjerne har. En god hjelp ble
det da BIBSYS endret systemet slik
at importerte PDA-titler ikke blir
synlige i BIBSYS Ask hvis titlene
allerede er innkjøpte.
Budsjettplanlegging er en utfordring når biblioteket ikke selv
bestemmer hva som lånes og kjøpes. Det er et stort paradoks her:
Flittig bruk kan føre til at man må
stenge ned et tilbud før tiden på
grunn av for høy pengebruk. Hvis
et tilbud blir for populært, kan man
ha problemer med å opprettholde
det. Fagprofilen fra leverandørene
stemmer heller ikke alltid med
faginndelingen i bibliotekets budsjett, slik at det vil være en fordel
å sette av en pott med fellesmidler.
Det er også smart å se budsjettet
i større perspektiv; hos oss ser vi
bl.a. en nedgang i innlån som er en
naturlig følge av at vi har så store
mengder e-bøker tilgjengelig.
PDA-lån hos aggregatorene har
hatt en kraftig prisøkning i det
siste. Før sommeren var den på
ca. 10 % av innkjøpspris, nå er den
nærmere 30 % på mange titler. Er
leverandørene bekymret for egen
inntjening? Resultatet kan dessverre bli at bibliotekene ikke lenger har råd til å ha et brukerstyrt
innkjøp gående og må slutte med
det.
Veien videre
Vi ser en tendens til at større
forlag trekker ut egne bøker fra
aggregatorplattformene og heller
tilbyr PDA på egen plattform. Dette
kan antyde at trenden går i retning
av flere forlagsmodeller. PDA på
Hvis et tilbud blir for populært, kan man ha problemer
med å opprettholde det.
forlagsplattformer gir større grad
av økonomisk forutsigbarhet for
bibliotekene, fordi prisen er avtalt
på forhånd.
PDA gjør det lettere for biblioteket å identifisere hva som blir mest
brukt. Innkjøp kan planlegges ut
fra kunnskap om brukerbehovene.
Det gjelder ikke bare enkelttitler,
men også viktige emnepakker og
hele fagområder. I tillegg er det
mulig å identifisere eldre titler som
bør finnes i elektronisk utgave, noe
som kan gjøre at biblioteket slipper å kjøpe svært omfattende og
dyre arkivpakker.
Mens mengden av informasjon
øker, henger bibliotekbudsjettene etter. Bibliotekene vil derfor
i større grad kun ha råd til å kjøpe
inn trykte og elektroniske bøker
på sine spesialområder. Men hvis
man i tillegg tilbyr store samlinger,
enten som PDA eller som abonnement, og kun betaler for tilgangen,
så kan brukerne oppleve dette som
fullt ut tilfredsstillende.
E-bøker er dyre. Men kostnadene må sees i sammenheng med
utgifter til innlån, oppbevaring og
håndtering av trykte bøker. Dette
utfordrer den tradisjonelle budsjettfordelingen i mange bibliotek
og vil kreve nye satsinger og prioriteringer.
Bibliotekforum 6·14
| 31
Nytt fra Norsk
Norsk Bibliotekforening
Bibliotekforening
Øreklokker for bibliotek
Siden sist
Høydepunkter fra NBF sentralt
23. oktober: Høring i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget
23.-24. oktober: Delta på Nasjonalbibliotekets biblioteklederkonferanse
28. oktober: Hovedstyremøte, Oslo
29.-30. oktober: Organisasjonsmøte for alle ansatte,
hovedstyret, tillitsvalgte i spesialgrupper og lokalavdelinger, utvalg og råd.
5. november: Møte i Bibliotekparaplyen
6. november: Høring i Familie- og kulturkomiteen
på Stortinget
10. november: Jurymøte for Årets bibliotek
12. november: Møte om nasjonal bibliotekstrategi i
Kulturdepartementet
14. november: Møte i ytringsfrihetsutvalget
18.-19. november: Delta på konferanse om bibliotekmarkedsføring i Tønsberg
21. november: Samarbeidsmøte for Det norske bibliotekmøte, på Finnmark internasjonale litteraturfestival i Alta
24. november: Debatt om debattbiblioteket på
Deichmanske bibliotek
25. november: Telefonmøte med ledere i
lokalavdelinger
1. desember: Slippfest for Bibliotekforum
Med lang trykketid tar vi høyde for at det har skjedd
morsomme ting i mellomtiden som ikke kommer med
her. Følg gjerne med på nettsiden vår eller Facebooksiden vår for å holde deg oppdatert!
32 | Bibliotekforum 6·14
Fra 2015 får alle medlemmer i Norsk Bibliotekforening tilsendt Bok og Bibliotek. Bladet vil inneholde 8
sider med medlemsstoff.
Disse sidene i det siste Bibliotekforum er et frampek
på hva som kommer i Bok og Bibliotek. Har du innspill til hvilke saker og temaer vi bør ta opp på våre
medlemssider? Send oss gjerne tips!
[email protected]
Spesialgruppen vår for referanse og fjernlån arrangerer stor konferanse i disse dager.
Cathrine Undhjem har tatt på seg finstasen
for å være synlig som arrangør - og ikke minst
knuse noen bibliotekarmyter! Vi digger deg,
Cathrine - kombinasjonen morsom og faglig
dyktig er uslåelig!
På 1 uke i september fikk vi 54 nye medlemmer
- hovedsakelig fra Oslo bokfestival og Høgskolen i Oslo og Akershus. Dette gav en kickstart
til vår “3100 medlemmer til jul”-kampanje.
De siste årene har vi hatt stabile, om enn svakt
synkende medlemstall. Det skal vi gjøre noe
med nå.
I skrivende stund har vi 3078 medlemmer, og
når forhåpentlig målet. Det betyr at vi når ut
til enda flere!
Vi trenger din hjelp for å øke medlemstallene.
Mange har ikke en gang hørt om oss, langt
mindre vet hva vi står for. Ta kontakt med din
lokalavdeling eller spesialgruppe hvis du er
litt usikker selv! Inviter gjerne kunnskaps- og
kulturinteresserte til å følge oss:
facebook.com/norskbibliotekforening
norskbibliotekforening.no/bli-medlem
“Ingen rasister på folkebiblioteket” ropte
demonstrantene utenfor Deichmanske bibliotek 24. oktober 2014.
Vi må få grumset frem i lyset, sier vår leder
Mariann Schjeide i Kulturnytt dagen etter. Du
finner Kulturnytt i NRKs nettarkiv.
Dette er ingen enkel sak, og det er viktig at
bibliotek, bibliotekarer og bibliotekbrukere
engasjerer seg slik at vi får en debatt om dette.
Den nye formålsparagrafen som gir biblioteket
i oppgave å være debattarena fordrer også
diskusjoner. Ta gjerne kontakt med Norsk Bibliotekforening hvis du har innspill.
Norsk Bibliotekforening
[email protected]
23 24 34 30
Snart 3100 medlemmer!
Debatten om
debattbiblioteket
Og mens vi er på saken... Hun heter Schjeide,
Kulturnytt, ikke Schjetne.
E-boksikkerheten
Norsk Bibliotekforening hadde sammen med
Bibliotekarforbundet et leserinnlegg i Stavanger Aftenblad om e-boktryggheten. Les hele
innlegget på våre nettsider.
Vi kan forsikre om at bibliotek tar sikkerheten på
største alvor. Når bibliotekene kjøper og bruker
e-lånstjenester fra leverandørene, forutsetter vi at
sikkerheten ivaretas på en god måte. Dersom det
er avdekket mangler i sikkerheten, må dette på
plass snarest mulig. Og dersom det er uklarhet om
hvilke sikkerhetskrav som skal gjelde for ebokutlån, forventer vi at Forleggerforeningen avklarer
og informerer om dette. Det er flere konkurrerende
virksomheter innen dette feltet. Da er det uheldig
om enkeltaktører kan så tvil om sikkerheten.
Husk medlemsfordelene
Det viktigste med å være medlem i Norsk
Bibliotekforening er selvfølgelig at du støtter
en god sak. Men hvorfor ikke spare litt penger
også?
Som personlig medlem i får du
• tidsskriftet Bok og Bibliotek gratis tilsendt
(fra 2015)
• rabatt på møter og seminarer i vår regi
• mulighet til å søke på stipender
• rabatt på Bokkilden.no
• rabatt på kontantutsalget på Norli Universitetsgaten (kjøpebok)
• rabatt på Dagsavisen-abonnement
Se norskbibliotekforening.no/bli-medlem for
utfyllende informasjon om rabattene.
Bibliotekforum 6·14
| 33
Tidsskriftformidlingen
SNAKKER UT
i EKSKLUSIVT
intervju!
Nytt fra Norsk Bibliotekforening
Get. I stedet for at du må ta kontakt med hver enkelt utgiver, tar du kontakt med oss.
- Når er det kjipt å jobbe i Tidsskriftformidlingen?
Espen: Det verste er tøffe tidsfrister og vanskelige utgivere. Noen utgivere har liten forståelse for
det store systemet de er en del av, og noen ganger
tenker man fortvilet ”Men tenker de ikke på oss i
Tidsskriftformidlingen??!” Nei, selvfølgelig gjør de
ikke det. Og vi streber etter å løse alle slike problemer før de kommer til kunden.
Tradisjonsforvaltere
Unik posisjon
Hardt vær i høst
Godt tilbud - likevel
annerledes
Entusiastiske regningsbetalere
- Gi meg bare fem minutter, jeg må
få sendt en e-post til en utgiver! sier
Evelyn før hun haster inn på kontoret sitt. Jeg har samlet Tidsskriftformidlingen rundt pulten til Espen
for en prat. For hvem er egentlig
Tidsskriftformidlingen?
Tekst og foto: Kristin Storrusten
Før de får svart plinger det i Espens maskin. Han
må slå av skjermen for ikke å distraheres av henvendelsene som kommer inn. Tidsskriftformidlingens ansatte er på alerten nesten hele tiden – også
når de skal intervjues.
- Det viktigste og vanskeligste først: Hva driver dere
egentlig med? Hvordan forteller dere om jobben deres
når dere møter ukjente på fest?
Evelyn: Jeg prøver jo å forklare at vi formidler
tidsskrifter, men det blir som oftest bare et ”å ja…”
til svar. Så da forteller jeg at utgiver har bladene,
kundene vil ha dem, og vi står i midten og hjelper
til.
Stein: Vi tilbyr en tjeneste for å holde alle oppdatert. Det er mye tid hvis alle skal gjøre det hver for
seg, men vi samler fakturaen.
Espen: Jeg pleier å si at jeg betaler regninger. Da
slutter de gjerne å spørre.
Evelyn: Vi rydder opp!
Espen: Kanskje kan man si at vi er som et kabelselskap. Hvis du har TV, ringer du ikke TVNorge
hvis det er noe krøll med tilgangen din, du ringer
- NBF Tidsskriftformidlingen fyller 80 år i år. Hvordan
forvalter dere arven samtidig som dere utvikler dere?
Evelyn: Det startet jo med Gitta Støren, som i over
50 år drev Tidsskriftformidlingen nærmest som et
enkeltmannsforetak fra sitt eget kjøkken. Nå sitter
vi på kontor med Norsk Bibliotekforening og har
datamaskiner og større systemer.
Stein: En slik arv kan jo bare forvaltes gjennom
å utvikle seg og møte de nye utfordringene som
kommer!
Lenge var tilbudet ganske unikt på det norske
markedet, men utover 2000-tallet har konkurransen tilspisset seg. Flere store bibliotek har levering
av tidsskriftene sine på anbud. Konkurrentene er
store, internasjonale selskaper.
Tidsskriftformidlingen har en balansegang som
kan være vanskelig – på den ene siden er de del av
en ideell organisasjon, og på den andre siden ren
”business”.
- Hvordan preger det arbeidet deres?
Stein: I stedet for å ha aksjonærer jobber vi for
bibliotekene selv, fordi alt vi gjør for våre kunder,
går tilbake til dem. Vi kanaliserer midler for bibliotekenes interesser.
Espen: Du kan si vi investerer i bibliotekpolitikk.
Evelyn: Det betyr at vi støtter kundene våre gjennom Norsk Bibliotekforening, og de støtter oss når
de bruker oss i stedet for våre konkurrenter.
Kanskje kan man si at Tidsskriftformidlingen ikke
Den siste tiden har uten tvil budt på noen utskiller seg fra konkurrentene i tilbud og tjenester,
fordringer. Lederen gjennom 22 år pensjonerte
men i strategien bak. Det strategiske målet for
seg, Espen er blitt far, Stein har hatt sine første
Tidsskriftformidlingen er aktivitet i Norsk Bibarbeidsdager, samarbeidspartneren Swets har gått
liotekforening - for konkurrentene er det økt utkonkurs og avtaler må reforhandles.
bytte. Tidsskriftformidlingen har ingen aggressiv
Espen: Men vi er optimistiske!
salgsavdeling.
Evelyn: Vi må være optimistiske.
Evelyn: Vi er en medlemsfordel, så
Espen: Det blir mye jobb for oss
vi skal være der for medlemmene. Vi
når det er som det er nå, men vi
trår mer varsomt enn de andre.
NBF Tidsskriftformidlingen
tar støyten for at bibliotekene
• er en medlemsservice for Norsk Bibli- Stein, Espen og Evelyn er ivrige når
skal slippe.
de snakker om dette. De lytter inotekforening
Stein: Vi har kommet oss til den
• har rundt 1000 kunder og formidler tenst til det de andre sier, og utdyper
andre siden av en stri elv. Nå får
både norske og utenlandske tidsskrifter og utbroderer hverandre.
vi også nye muligheter, med nye
• har gode avtaler som gjør det rimelig og Espen: Vi må drive Tidsskriftformisamarbeidspartnere. Det verste
enklere å bruke tidsskriftagent for bib- dlingen riktig, og kanskje gjør det at
er overstått, og vi skal fornye
vi oppfattes som lite offensive.
liotek og andre institusjoner
oss.
• står for 45 % av inntektene til Norsk Stein: Vi ønsker jo å få flere kunder.
- Blir det juleferie på dere, da?
Selvfølgelig er vi ikke komfortable
Bibliotekforening
Stein: Det blir jul.
Ansatte: Espen Iversen, Stein Grødahl og med å lekke kunder. Vi vil jo være
Espen: Mer usikker på om det
konkurransedyktige!
Evelyn Skolemestra Bjerke.
blir ferie.
FAKTA
Det er Evelyn Skolemestra Bjerke, Stein Grødahl og Espen Iversen som jobber i NBF Tidsskriftformidlingen. De motiveres
av å jobbe for bibliotekenes beste – og sjokolade!
34 | Bibliotekforum 6·14
Bibliotekforum 6·14
| 35
Nytt fra Norsk Bibliotekforening
Evelyn: Fordi vi samarbeider med de store selskapene er vi også konkurransedyktige på pris og tilbud.
Espen: Målet er at vi skal avslutte 2015 med flere
kunder enn vi begynner året med. Det håper vi at
Norsk Bibliotekforenings medlemmer vil hjelpe til
med.
Bibliotekenes beste
- Hva er motivasjonen deres for å jobbe i Tidsskriftformidlingen? Hva får dere opp om morgenen?
Espen: Generelt er det stas å jobbe for en god
sak. Og i det daglige? Jeg synes det er gøy å løse
fakturaproblemer!
Stein: Jeg har nettopp studert og jobber i skolen,
og ser hvor viktig biblioteket er for utdanningen.
Det er utenkelig uten bibliotek, og jeg er glad for
å kunne gi noe ekstra tilbake. Dessuten har jeg
fått sjokolade hver dag jeg har vært på jobben, det
hjelper selvfølgelig.
Evelyn: Det blir fort floskler. Jeg har alltid følt en
tilknytning til bøker og til bibliotek, og er glad for
å kunne bidra til dette. Dessuten motiveres jeg av å
få ting unna, og leve opp til forventninger både fra
kunden og leverandøren.
Helsing Mariann
Saksa frå leiarens Facebook og Twitter-konto
Monica Deildok og eg er på HIOA for å snakke om
hhv. Norsk Bibliotekforening og Bibliotekarforbundet til førsteårsstudentane på bibliotekutdanninga. Det første ein interesseorganisasjon, der eg
er leiar, som arbeider politisk, det andre ein fagorganisasjon der Monica er leiar. Synes vi likevel er
eit godt team! Vi snakkar til framtida, dei framtidige bibliotekararene, vi har bruk for dei i framtida. Men dei har jamen bruk for oss også! Vi passar
på å understreke begge deler, åff kårs.
@schjeide:Visste du, @konservativ, at 30% har problem med å lese ein avisartikkel? Eller ditt partiprogram? Norsk Bibliotekforening gjer noko med d.
Evelyn Skolemestra Bjerke jobber utrettelig med henvendelser
fra kunder.
Vi får titte oppi Tidsskriftformidlingens Holy Grail, nemlig et
arkivskap med et sted rundt 1500 kontrakter fra 50-tallet og
til i dag!
Skaff deg Bibliospettboka!
Alle styremedlemmer i lokalavdelinger og spesialgrupper får Bibliospettboka. Det er en inspirasjonsbok om Norsk Bibliotekforening, hvordan
man kan drive bibliotekpolitikk og nyttige tips for kontakt med media og
politikere.
Du kan laste ned PDF-utgaven på norskbibliotekforening.no/ressurser
Vil du også innvies i hemmelighetene? Den beste måten er å engasjere
seg i din lokalavdeling eller spesialgruppe. Men hvis du lover at du skal
bruke heftet til beste for bibliotekpolitikken, så sender vi deg en trykt
utgave.
Send adressen din til [email protected].
OBS: Førstemann til mølla - vi deler ut 10 eksemplarer.
Ein fin lunsj kan til dømes vere å sitje i lag med
Rita Mundal, biblioteksjef i Lom, og snakke om
at vi begge er tåreperser, at vi griner for stort
sett ingenting. Og at ingen av oss har gløymt ein
konferanse i Steinkjer for nokre år sidan der ein
skodespelar las frå “Juvikfolket” av Olav Duun. Om
vesle Odin som måtte setjast bort til ein familie for
at mora skulle kunne gifte seg. Då dei nærma seg
garden der guten skulle bu var hans iver og glede
stor over å få sjå havet for første gong, medan mora
sin sorg var tilsvarande stor fordi ho visste ho
snart skulle skiljast frå barnet sitt. Og mor og son
møttast først igjen etter at guten var nesten vaksen, men dei kjente kvarandre knapt. Dei var blitt
framande for kvarandre. Vi snakka rundt dette og
korleis litteraturen kan gjere noko med oss. Gjenkjenninga, gleda og sorgen. Om det sørgeleg vakre,
om dei store orda og om gleda over å lat seg røre.
Det var dette vi snakka om i lunsjen, Rita og eg.
Har fått lånekort på mitt lokale
bibliotek i dag! Raudt&gildt! Er det
ikkje vakkert? Men det var rart å
stå på andre sida.
Sto opp midt på natta for å rekke 7-flyet. I dag er
det først styremøte med NBF-styret, og deretter to
dagar i møte med våre tillitsvalgte i lokallaga og
spesialgruppene. Vi skal snakke notid, framtid, ha
vekkelsesmøte, diskutere statsbudsjett, tenke lobbyverksemd og kommunale bibliotekbudsjett. Det
er stas å vere leiar i Norsk Bibliotekforening! Så får
det heller vere at ein må stå opp midt på natta.
@schjeide: Aslak Sira Myhre har tydelegvis tenkt å
vere nasjonalbibliotekar i minst ti år. Glad han er
in it for the long run! #biblk2014
Bibliotekforum 6·14
Mariann Schjeide er leiar i Norsk Bibliotekforening. Du kan følgje ho på @schjeide eller leder.norskbibliotekforening.no
| 37
Nytt fra Norsk Bibliotekforening
Bibliotek gir bedre helse
SMH-dagene arrangeres av Norsk
Bibliotekforenings spesialgruppe for
medisin og helsefag (SMH). Konferansen arrangeres annethvert år, og
i år var det over 100 deltagere fra
medisinske bibliotek over hele landet. ”Visjon og virkelighet” var SMHdagenes tittel denne gangen.
Kunnskapsbasert praksis
Åpningsforedraget ble hold av Bjørn Inge Larsen,
som er departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet. Han tok oss med på en kunnskapsreise. Tidligere var det vanlig at overlegen bestemte
hva gjeldende praksis skulle være. I dag bestemmes
praksis i langt større grad ut ifra hva gjeldende
forskning sier. Det har vært mange konflikter på
veien hit. Det tar tid å endre praksis!
Norske myndigheter har gått foran og gjort forskning tilgjengelig for alle via Helsebiblioteket.
Det jobbes nå med å gjøre pasientens journal
tilgjengelig for pasienten. I tillegg arbeides med
å innføre en kjernejournal. Denne journalen skal
være tilgjengelig for de andre helseinstitusjonene
for å hjelpe helsepersonell til å gi rett behandling
til pasienten.
Til slutt kom Larsen med en oppfordring til bibliotekarene: Bibliotekarer bør være mer aktive
når det gjelder å hjelpe bibliotekbrukerne til å
bedømme hva som er god og dårlig kunnskap.
Litteratursøket
Atle Fretheim fra Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten pratet om bibliotekarens rolle i
forbindelse med litteratursøk. Bibliotekarer kan
være til stor nytte for klinikere (og andre) som er
uvante med å søke etter systematiske oversikter.
De vet hvilke databaser som er aktuelle å søke i, og
hvordan de best kan brukes.
Det er viktig å finne en balanse mellom et søk som
favner «alt» (sensitivt søk) og et søk der en finner
hovedsakelig relevante treff (spesifikt søk) slik at
en sitter igjen med en håndterbar mengde treff.
Litteratursøket er selve grunnmuren, en feilkilde i
litteratursøket gir også feilkilder i resultatene. Fretheim stilte spørsmålet «Hva er den mest effektive
måten å utføre søk på?» Hvilke databaser og søkestrategier skal vi bruke? Bør søkefiltre brukes? Er
det kanskje lurt at søkestrategien dobbeltsjekkes
av en kollega?. SuRe (Summarised research in information retrieval. www.sure-info.org) er et europeisk samarbeidsprosjekt der en skal formidle
det siste innen metoder for litteratursøk.
For pasientens beste
De ulike seminarene gav forskjellige vinklinger
på det samme temaet: Hvordan kan vi forbedre
helsetjenester? Hilde Strømme fra Nasjonalt
kunnskapssenter snakket om dugnaden som
gjøres for utarbeidelse av fagprosedyrer i Norge.
Kari Annette Os er FoU-ansvarlig ved Lørenskog
sykehjem og snakket om kunnskapsbasert praksis
i kommunehelsetjenesten.
Lørenskog sykehjem er et utviklingssenter for
sykehjem i Akershus. Den overordnede visjonen for
alle utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Norge er «Utvikling gjennom kunnskap».
Med dette menes at idealet er kunnskapsbaserte
tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling,
tjenester der de ansatte reflekterer over egen
praksis og omdanner konkrete praktiske erfaringer til kunnskap.
For å nå dette målet tilbys 50 timers grunnkurs i
KBP for høgskoleutdannete og 40 timers grunnkurs
i KBP for hjelpepleiere og helsefagarbeidere. Det er også opprettet
et eget nettverk for kunnskapsbasert praksis i Oslo/Akershus. Kari
Annette Os påpekte at en aldri må
glemme pasienten oppi det hele.
Marit Veie, spesialbibliotekar ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, fikk
stipend av Norsk Bibliotekforening for å delta på SMH-dagene 2014.
Ja til skolebibliotek!
Oppegård kommune vil legge ned
skolebibliotekene. Det vil ramme
elevene og gå ut over leseferdighetene. Vær heller stolte av et solid og
godt tilbud og sats videre på skolebibliotekene i Oppegård.
Nylig jublet kommunalsjef Jorunn Almaas og rektor Rune Solberg ved Tårnåsen skole over at kommunen er nr. 2 i landet på grunnskole på Kommunebarometeret. Det er mange faktorer som
spiller inn her – men er det tilfeldig at Bærum er
nummer 1 og Oppegård nummer 2 i landet? Begge
er kommuner som har satset målrettet på skolebibliotekene sine, og både Oppegård og Bærum har
velfungerende skolebibliotek og ansatte skolebibliotekarer.
Allikevel ser det ut til at Oppegård nå vil legge ned
skolebibliotekene sine.
I juni var vi mange som brukte utestemmen da rådmannen i Oppegård foreslo å legge ned alle skolebibliotekene i kommunen. Det ble samlet inn over
800 signaturer i oppropet “Bevar skolebibliotekene
i Oppegård”. Opposisjonspolitikere og foreldre engasjerte seg, forfatterforeningen, fagforeninger og
NBF skrev leserinnlegg i lokal og rikspresse.
Men hva skjedde på kommunestyremøtet i
Oppegård 16.juni? Ble skolebibliotekene reddet?
Nei. Kuttene opprettholdes. Kommunestyret vedtok at innkjøp til nye bøker til skolebibliotekene
opphører og at ordningen med skolebibliotekarer
på skolene opphører fra skoleåret 2015/2016. Det
står også at elevene må bruke folkebiblioteket for
nyere bøker og bøker som ikke er i skolebiblioteket,
og at skolene må etablere en annen administrering
av skolebibliotekene.
Rådmannen gir virksomhetene muligheten til å
finne andre steder å spare disse pengene. Rådmannen skal også vurdere om virksomhetene har en
drift av skolebibliotekene innenfor lovpålagte krav.
La oss derfor gjenta ordlyden i opplæringsloven og
forskriften:
I Opplæringslova §9-2 står det at “Elevane skal
ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan
gi nærmare forskrifter.” I Forskrift til opplæringslova §21-1 presiseres det at “Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek
er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek.
Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal
vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen.
Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.”
En skole som velger å stoppe innkjøp til skolebiblioteket og omplassere skolebibliotekaren, legger i
praksis ned skolebiblioteket. For at loven da skal
være oppfylt, må elevene i skoletiden gis tilgang
til et annet særskilt tilrettelagt bibliotek som kan
brukes aktivt i opplæringen i hele skoletiden. Hvis
ikke dette kravet er til stede, vil nedlegging av
skolebibliotekene være i strid med loven.
Om virksomhetsleder velger å kutte i skolebibliotekene, må folkebiblioteket brukes mer. Det er
understreket at folkebiblioteket vil trenge tilførsel
av nye ressurser for å kunne utvikle tjenester og
tilbud til skolene. Og da har kommunen kanskje
ikke spart noe allikevel?
Rådmannen skal ha et møte med virksomhetslederne 24.oktober. Vi sier det igjen: Tenk dere
om. Ikke legg ned skolebibliotekene. Det vil gå ut
over elevene og deres leseferdigheter. Dere har all
grunn til å være stolte av skolebibliotekstilbudet
i Oppegård. Sats videre på skolebibliotekene og gi
elevene de mulighetene de fortjener!
Dette innlegget ble først publisert på skole.norskbibliotekforening.no 14. oktober 2014.
B
B-BLAD
Returadresse: Norsk Bibliotekforening
Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo
Er
du
et
ordensmenneske?
Er du et ordensmenneske?
Foto: Michael Holley
Visste vi det ikke. Det er jo derfor du jobber i bibliotek. Og mens du holder orden i kartoteket, så fikser
Foto: Michael Holley
NBF Tidsskriftformidlingen abonnementene dine for deg. Vi har markedets beste utvalg av norske titler
og pålitelig levering av trykte og elektroniske utenlandske tidsskrifter.
Visste vi det ikke. Det er jo derfor du jobber i bibliotek. Og mens du holder orden i kartoteket, så fikser
NBF
Tidsskriftformidlingen
abonnementene
dine
for deg. Vi
markedets
beste utvalg
av norske titler
Og du?
Hos oss får du god service
og personlig
oppfølging.
Vihar
er jo
ordensmennesker,
vi også.
og pålitelig levering av trykte og elektroniske utenlandske tidsskrifter.
Og du? Hos oss får du god service og personlig oppfølging. Vi er jo ordensmennesker, vi også.
23 24 34 30
[email protected]
nbft.no