Transcript Bibliotekforum 3/2011 - Norsk Bibliotekforening

3 6. å r g a ng
3
2011
Bygger bro mellom ulike kulturer
Et fyrtårn for ytringsfrihet • "Klok på bok" • E-bøker i norske bibliotek
Foto: Gunn Kjøndal; "På forvirret leting etter bok"
Publikum vil gjerne finne bøkene selv
Med ”Bokens plassering” gir dere lånerne bedre
mulighet til å finne frem i biblioteket selv. De fleste
av oss ønsker å klare oss selv, og med et godt kart
over reolene i biblioteket finner vi lett frem!
”Bokens plassering” er alltid oppdatert ut fra hva som
er registrert i Bibliofil, og blir derfor en god hjelp
både for lånere og ansatte i biblioteket.
Den lille prikken viser i hvilken hylle (eller område)
boka er plassert.
levert av
Små månyttSm nyttSmån månyttSm yttSmånytt ånyttS
t
t
y
n
å
m
tt
yttS ånyttSmå månytt S nyttSmån månyttSm Små
n
å
m
SmånyyttSmånytåtS
S
ytt ånyttSm månyttS nyttSmå månyttS Smånytt ttS
n
n
å
m
S
m
t
S
ttS yttSmå
nyt månyttSm tSmånySommertid
yttS ttSmånytt yttSmåny å
å
n
å
m
n
S
m
t
å
t
S
t
ny månyttS tSmåny
Sm Smånytt ttSm
Levende
historier
åny nyttS
mån ånyttSm
nyttÅpningstider
å
t
y
t
Smånytt
S
i
perioden
15.
mai
til
m
y
t
å
t
n
t
y
n
S
å
t
y
m
n
å
t
n
m
å
ttS tStil
nyttSymttSmånyttS
ybidrar
tkl.tS08.00
tSm yttSmåny ånyttSm
å
t
n
y
integrering
y
m
å
n
n
å
m
å
14.
september
er
fra
til
15.00
t
S
m
y
Sm ttSmån
tSmåtntSmånyttSm
yttSmttSmånyttSyttSmånyttånyttSmånm
t
n
y
å
y
n
å
n
m
å
S
n
m
ytt ttSmåny yttSmå ånyttSm månyPåttS
yttSm
åny
n
n
å
m
S
m
t
biblioteket
i
t
S
n
y
t
y
nyt yttSmån nyttSmå ånyttSm SmånyttS yttSTønsberg
mån treffes
m
å
n
n
t
S
t
å
å
m
t
y
t
S
m
S
jevnlig en gruppe
ånytt nyttSmåny ånyttSmåntSmånyttSm
å
t
m
nyttSm
y
S
m
innvandrere i
n
t
S
t
å
ytt ttSmåny
tSm
t
y
n
alle aldre. Hver
Smånm
å
y
ån
tSm
t
y
S
n
t
t
å
torsdag formidler
y
n
tSm
de erfaringer fra
månyt
6
hjemlandet ved å
fortelle historier
Ingrid S. Stephensen
fra landet de forlot.
Redaktør
Ved å fortelle
historier bearbeides vonde opplevelser
og traumer.
- En del innvandrere sliter med
krenkelser fra hjemlandet. Alt setter seg
Et fyrtårn for ytringsfrihet?
i kroppen, og mange av dem er svært
Bygger bro mellom ulike kulturer
traumatiserte. Å kunne sette ord på det
vonde er med på å bearbeide traumene,
sier Hilde Ditmansen, bibliotekar, og
Hilde Henriksen, leder for prosjektet,
som er et samarbeid mellom Tønsberg
og Nøtterøy bibliotek, Tønsberg voksenopplæring og Vestfold fylkesbibliotek.
- Vi utvikler ulike modeller for å få
frem fortellinger fra barndommen, om
steder og personer som var viktige for
dem. Når barna er med, snakker vi mye
om foreldrenes opplevelser fra hjemlandet. På den måten fårlbarna vite om
o bakgrunn,
hog
n
n
I
foreldrenes
oppvekst
d
l
o In
hol- DefornHenriksen.
Innh
klarer
Ditmansen
og
tror
d
l
o
n-vil engasjere
Innhnnhosom
dIn
l
dfamiliehistorier
at
tema
l
o
h språk, kultur
ldI dogInsamtale
nInnom
ho
til
refleksjon
Dei kvasse på Fana filial
E-lydbøker i norsk bibliotek:
l
o
o
h
h
n olVed
n ordll-dpå- prosesn
n
I
I
og
identitet.
å
sette
d
d
l
l
d
n
n
o løsninger
In Innhold ldInnho ldInnhFlere
nnharhvært
hol holsen
l d I nunderveis
dIde
Innhnoh
utvikler
dgjennom,
l
dInnld
old-våre
o
n
h
n
n
holdoldInnho oldInnho n h o l d I n nohldoInnholn
I
n
n
I
I
d
d
o
l
l
landsmenn
bevissthet
hoen sterkere
Inn- om
n
nh n h o l d I n oldInnh nholdIn holdInnhohnye
d
l
n
n
I
Innh
I
o
d
d
h
l
l
n
o
o
selv som
viktigste aktørene
h h o l d I n ldInnh holdIn oldInnh oldInn seg n
olddeInog
hutvikling
dInn
holdn-n- i
n
n
o
n
h
n
h
n
I
n
h
I
n
n
n
barnas
læring.
I
d
I
n
l
d
n
n
d
l
I
I
l
n
n
o
I
o
h nnerhmed
nlesesirkler
d I n Innhold oldInnholdInnholdldInnholdholdInnh oldOgså
oldpåI åofremme
n
I
I
d
d
h
h l- h
l
l
n
n
ho I Oslo
ho holdInn oldInnho oldInnho nholdInndInnhInn ldintegrering.
I
n
d
l
n
I
o
Barbro
n Innhol ldInnho holdInnh nholder
hkulturer.....................................................8
dInn
I
l
n
mellom
ulike
d
o
l
n
nnhbro
dInnholdBygger
I
h
I
o
n
n
h
n
n
for innvandrerIn Innhold ldInnho holdInnThorvaldsen
ldI nhoharldordet........................................................10
ldI dIn
hol-for å
olesesirkler
ntekster
nh
dInnoldIGeneralsekretæren
nnho
n
I
d
l
n
o
l
n
d
kvinner.
Hun
bruker
ulike
I
o
l
n
h
o
I
d
h
o
n
ol- l
h
d
n
h
h
l
o databaser:
n holdIn Picture
n med
o Day.o
hthe
dIdialog
Inn oldIEven
Inn nnskape
Innh
dInAPOD-Astronomical
len
n
l
nnhom
d
of
.......13
d
o
l
n
l
o
I
h
deltakerne.
n
o
h
ld
d
h
l
n
h
n
I
n
o
n
h
n
I
hobrukes,
old oldInnh nnholdIn Innhold nh-oDet
ldI dIfor
nnsom
derInviktig
Inn InnhLesersirkler
I
l
h
o
d
n
l
innvandrerkvinner.................................................14
n
at
teksten
olo
h
h
h
l
n
n
d
I
n
I både
o oldInn nnhold Innhol
n
n
d
I
I
l
h
d
o
holdoldIEtnn
l
h
o
n
h
I nnhold nholdIn oldInn engasjerer, utfordrer og er pedafyrtårn
nhytringsfrihet?.............................................................16
holdo
ldInfor
InnhInnhYtringsfrihet
n
o
n
I
In
ldI
gogisk tilrettelagt slik at den oppleves
d
l
h
o
dInnh
og
WikiLeaks.............................................................18
holdholdInnhnnholdInnldInnInnhold
relevant og enkel. Jeg er glad for at vi nå
om opphavsrett..................20
ho
ldI dInBeredskapslitteratur
dInnInnhBokanmeldelse:
n
o
kan samarbeide på tvers av profesjonsDei kvasse på Fana filial................................................................22
hold
grensene. Bibliotekarer og lærere har
E-lydbøker i norsk bibliotek: Flere løsninger underveis.................24
store kunnskaper på hver sitt fagområde,
De finske bibliotekkampanjene på 1990-tallet:
hevder Thorvaldsen.
Massiv støtte til folkebibliotekene..................................................28
Tidsskriftet – noko av det viktigaste biblioteket kan bidra med......32
KORG 2011 – Linked data nærmer seg brukerne.........................34
Norge rundt....................................................................................36
Rock i biblioteket...........................................................................38
8
16
22
24
Innhold
Bibliotek-Systemer As. Postboks 2093, 3255 Larvik
Te l e f o n : 3 3 11 6 8 0 0 . Te l e f a k s : 3 3 11 6 8 2 2 . I n t e r n e t t : h t t p : / / b i b l i o f i l . n o E - p o s t : f i r m a p o s t @ b i b l i o f i l . n o
bibliotekforum 3·11
|3
har o ederen har ordet Led n
e
t
r
e
e
d
d
har orar ordet Len har ordet LLederen harr ordet Ledeen
e
r
e
d
Ledear ordet Le t Lederen hdet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen h en har ordeeren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Ledar
r
d
Leordet:
ar or et Ledere har ordet ederen ha Lederen h
thar
LedeLederen
h
e
d
n
r
e
o
r
r
e
rdet deren har
o
ren har ordet Lederen har orddet Lederenn har ordet L
r
a
h
en ordet Le
ren haar ordet Lederen har ordet Ledere rdet Ledern
ar
Utgiver
h
r
d
o
e
h
o
e
r
r
L
r
e
n
a
a
t
d
e
h
Norsk
Bibliotekforening
r
Le
n h hva
rde 15
en noe?
t
r
e
o
r
e
e
r
e
d
d
millioner
for
Redaktør:
Ingrid S. Stephensen
r
a
d
e
h
o
e
L
r
ren r ordet L ar ordet eren ha
I redaksjonen: Anders Ericson
a
d
h
Smånytt: Torunn Helene Fredriksen
LeNorsk Bibliotekforening har
ren h n
Redaksjon og ekspedisjon
lansert slagordet 15 330 259 gode
r eet
Norsk Bibliotekforening
d
grunner for å satse på biblioteket.
or
Postboks 6540
Tallet er stort, og det er tankevekEtterstad, 0606 Oslo
ordet
kende. Formålet med kampanjen
Alt du trenger – til en rimelig pris...
Selvbetjeningsautomater
Møbler
Innredningshjelp
Belysning
Mikrofilm
Scannere
– fremtidens bibliotek
Synsprodukter
Rekvisita og utstyr
Rullearkiv
Lyttestasjoner
Ergonomiprodukter
Reparasjonsmaskiner for CD/DVD
Bestill Hovedkatalogen!
– Alt til biblioteket
BIBLIOTE
Hovedkatal
oge
n for bibl
KUTSTY
iotek, ark
iv og mus
– Alt du
Selvbetjen
ingsautom
ater
Møbler
Innrednin
gshjelp
Belysning
Scannere
Mikrofilm
Synsprod
ukter
Rullearkiv
Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55
salg
[email protected] · www.bibliotekservice.no
Rekvisita
og utstyr
Lyttestasj
oner
FØR
ETTER
Roboto Helautomatisk
DVD/CD Reparasjonsmaskin
• Helautomatisk – la maskinen gjøre jobben
• Miljøvennlig – du reparerer, i stedet for å kaste
• Effektiv – reparerer opp til 100 skiver om gangen
• Bruk dagen mer effektivt – mens maskinen arbeider for deg
• Brukervennlig – legg skivene på søylen, og maskinen gjør resten
• Maskinen er raskt tjent inn – frigjør medarbeiderne til annet arbeide
• Reparerer alle typer skiver – spill, lydbøker, DVD og CD, inkl. Blue Ray
• Penger spares – du slipper å sette av så mye penger til nykjøp når skivene blir reparert
• Billig i drift – hver reparasjon koster kr 3,37. Hva koster en ny lydbok eller et nytt spilll?
Reparasjo
– fremtidens
nsmaskine
r for CD/DVD
Ergonomi
bibliotek
produkter
–Navnet
– Vi designer
på god service
ditt nye bibliotek
R
eum
trenger
er å få fram mangfoldet som de
lokale folkebibliotekene utgjør.
Hadde det vært slik at vi bare
skulle lete etter det størst mulige
tallet, kunne vi ha sagt at norske
folkebibliotek har et utlån på over
25 000 000 hvert år og besøkes
22 000 000 ganger i løpet av året.
Svein Arne Tinnesand,
Skulle vi funnet det aller største
leder
tallet, kunne vi sagt at folkebiblioNorsk Bibliotekforening
tekene hvert år generer verdier for
5110 000 000kr. Det stemmer med utregningen som forsker
Svanhild Aabø ved Høgskolen i Oslo har foretatt. Målet med
kampanjen er likevel ikke å presentere det største tallet.
Målet er å vise at de kommunale folkebibliotekene er et
så allsidig og viktig tilbud at folkevalgte i bygd og by skal
skjønne at det er riktig å satse på disse av mange grunner.
Noen av grunnene er nok ganske opplagte. At bibliotek
fremmer lesing blant barn og unge er én. Internasjonale
undersøkelser har vist at norske barn ikke leser så godt
som de burde. Et godt bibliotek kan være med på å vekke
leselyst og lesekunnskap. At bibliotek, bøker og lesing
hører sammen vet alle.
Det som kan være en utfordring for mange, er å tenke på
det lokale biblioteket som mer enn et sted for bøker. At
dette stedet med bøker generer aktivitet for lokalsamfunnet
som skaper merverdi på mange andre områder. Det gode
biblioteket bidrar til at lokalsamfunnet blir attraktivt for
barn, for etablerere, for eldre og for alle andre i kommunen. I sin forskning påviser Svanhild Aabø at biblioteket har
verdi både for brukerne og for dem som ikke selv bruker
det. Folk mener at biblioteket er viktig for dem selv og
familien, men verdsetter også at andre personer bruker
det, at det sprer kultur og kunnskap, tar vare på litteraturarven og fremmer demokrati og likhet. Det er dette folkevalgte rundt om i hele landet kan utnytte til å gjøre akkurat
sin kommune mer attraktiv.
Skal vi lykkes med en slik kampanje, er det viktig at NBFmedlemmer over hele landet deltar, slik at budskapet blir
lagt merke til i alle landets kommuner før årets lokalvalg
den 12.september.
Telefon: 23 24 34 30
Telefaks: 22 67 23 68
E-post: ingrid.stephensen@
norskbibliotek­forening.no
Webside
www.bibliotekforum.no
Redaksjonsråd
Leder: Marit Somby
Liv Evju
Kim Tallerås
Idunn Bøyum
Forsidebilde
Foto: Anders Ericson
Design, layout og produksjon
www.bli-z.no
Opplag: 3400 ISSN 0806-4725
Årsabonnement: kr 350,Gratis til NBF-medlemmer
Annonsepriser 2011
Format 4 farger Sort
1/1 side
11 300,- 6950,1/2 side
7 850,- 4100,1/4 side
6 200,- 3000,-
All bestilling av annonser
skal skje via HS-Media.
Ring Mona tlf: 62 94 10 32
E-post: [email protected]
Utgivelser 2011
Nr. 4
Nr. 5
Nr. 6
20. juni
05. september
03. oktober
Bibliotekforum forbeholder seg retten til
å gjøre bladets innhold tilgjengelig også
i elektronisk form. Vi tar med glede imot
stoff, men forbeholder oss etter avtale
retten til å forkorte og redigere manuset
samt avgjøre når og om bidraget skal
publiseres.
Blader merket
er medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55
[email protected] · www.bibliotekservice.no
bibliotekforum 3·11
|5
t
n månSymånyntyttSåmnyttS
S
ytyttSmånyttS
åtS
åSnmåå
nn
Sm
m
ttåSnm
yntytS
tStm
ttSmåånyttSm
Snmyåttnn
ym
S
Sym
n
y
y
tSmåånnyttSmånytttSmånyttSSmånyttSmåå
t
n
t
t
å
SmånnyyttSmånyttttSmånyttSm
å
n
t
å
t
y
t
m
m
t
å
t
y
n
m
S
y
S
m
t
m
n
t
å
å
m
S
n
t
t
S
S ånyntyttSm
å ånySttmånyt
y ånyttånyttm
åånytS
tSmånm
m
mm
ttS
ttåSnm
ym
åtny SmånyttSmmånyttSm nyttSmåny ttSmånytt SmånyttSmytStS
tåtySttm
ånyttSSmåS
ym
m
n
y
tSmSåm
t
S
m
m
n
t
å
m
å
n
y
t
å
nå
y nt ytttS
S
t
t
S
t
å
S
S
t
t
S
y
y
t
t
m
t
t
y
t
t
n
t
m
n
y
S
n
y
y
y
y
n
t
t
å
t
t
å
å
S
m
n
t
t
å
S
S
n
n
n
t
t
t
å
n
n
t
t
å
S
t
y
y
m
y
y
å
å
å
m
m
t
t
t
å
å
m
y
n
n
m
t
S
n
n
y
y
y
åtSmåtnSmånånyttSånyttS
Sm
tSm nyttSmå yttSmån SmånyttS ånyttSm nyttSmå
ttåSnm
yttStm
nSym
ttåSnm
ånåyntytS
nyttSm
ttSmåånyttSmånS
yttSmå
nyttSm
å
t
y
å
m
t
å
n
y
m
n
y
S
m
å
m
t
t
å
m
m
S
å
å
n
n
S
t
t
S
t
m
t
S
S
t
å
å
y
y
t
m
m
t
t
t
m
m
t
y
t
t
t
m
mmåntytSmån
ttS ånyttSm yttSmån tSmåny månyttS tSmåny ttSmåny yttSmm
ånånyttåSnyttåSnytttStS
ny månyttS ånyttSm Smånytt
tSmå
å
t
y
m
n
S
å
y
t
t
t
t
m
n
n
y
S
y
t
m
m
S
S
n
m
y
åynttSmå ttSmåny Smånytt
ytåtSnynttytStSm
tt S ånyttSmå yttSmåny tSmånytt yttSmån ytt Smån nyttSmå Smånm
nyttSm
månytttSmånyttSmånyttSmå
å
S
n
t
y
t
t
å
m
å
n
t
t
n
t
y
n
n
S
S
t
å
y
y
å
m
m
å
t
å
å
n
m
y
t
n
n
S
S
å
Sm
ytt
ytt
ttm
ttSm ånyttSmå månyttSm månyttSmtSmånyttS nyttSmån månyS
ttSm ånyttSmå yttSmåny ånyttSm nyttSmåny tSmånyttS ånyttSmå
n
y
y
å
n
n
å
å
m
m
yttS ånyttSm månyttS månyttS Smånyt nyttSmå tSmånyttS
ånyt
ånyttSSmånyttSm ånyttSmåSnmå- nyttSm
nytt Sm
ttSmå
m
m
S
m
t
y
S
t
m
tt
ytt S Smån
månytttSmånyttS SmånyS
S
t
t
måny Må vi tilgi alt? Er Gud død? Hva er frihet? Kan man være bare ond? Hvorfor
y
y
t
n
t
t
n
t
y
å
y
n
n
m
å
å
liker jeg ikke katten min? Dette er blant spørsmålene som er blitt diskutert
S
m
yttSånytttSS - Island er en stoltmlitterær nasjon. LikeSmåbarn er som kjent glade i
på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek i vinter, kunne Vestfold Blad fortelle 16.
m
S
t
t
åny ån y t S -vel har de ikke gitt ut mer enn 50 000
repetisjon, men selv om det kan
mars. Hver fredag er det Filosofiske Hjørnet i underetasjen på biblioteket
å
m
t t bokverk. Klassekampen kunne 12.
y
tSm tvære utrolig kjedelig for voksne å
stappfullt av undrende og nysgjerrige mennesker som ønsker å utvide både
n
å
m S m å - februar melde at hele den islandske
lese den samme boken på nytt og
egen og andres horisont. Initiativtakerne til arrangementet, Laila Henriksen
ånyt
t
t
ny
- Biblioteket ga oss makt
Manic Street Preachers under en konsert i Brighton, 2004. Foto: Wikimedia
Mange protesterer mot kuttene i britiske bibliotek for tiden. I The Guardian
7. februar forteller Manic Street Preachers' bassist og låtskriver Nicky Wire om
en oppvekst der foreldrene var ivrige bibliotekbrukere. Senere har flere av
familiemedlemmene hans arbeidet i forskjellige bibliotek.
Som ungdom hadde han og kameratene lite penger og stor tørst etter kultur. Som andre unge brukte de biblioteket når de skulle løse skoleoppgaver
og lese til eksamen. Men de fant mer på biblioteket:
- Som et virkelig «self-made band» hadde vi i starten et skrikende behov
for både høy- og lavkultur: tidsskrifter, litteratur og TV. Siden vi ikke hadde
penger, ble biblioteket en livslinje som ga oss et åpent vindu mot resten av
verden, skriver Wire.
Sangen «Design for life» begynner med en hyllest til biblioteket: «Libraries
gave us power, then work came and made us free». I artikkeloverskriften
henviser Nicky Wire til en annen av bandets sanger: «If you tolerate this your
children will be next». THF
Friluftsbibliotek
Lesehager, utendørs eventyrstunder og såkalte ”Nature Explore Classrooms” er ikke
ukjente fenomen i USA, men ”The Nature Explorium” ved Middle County Public
Library i Centereach, New York, er det første som er lagt i tilknytning til et bibliotek.
Her kan barn prøve ut ulike utendørsaktiviteter, blant annet lek med vann
og jord, klatring og balansering. Et
område er selvsagt satt av til eventyrstunder og lesing. Alt blir gjort
for å avhjelpe det enkelte omtaler
som «Nature Deficit Disorder», et
fenomen som trolig er langt mer
utbredt i USA enn i Norge. Bibliotekansatte har her fått opplæring i
ulike aktiviteter, men har også brukt
tid på å finne fram til aktuell litteratur om dyr, planter og utendørsakBarn, natur og bøker er viktige elementer i
The Nature Explorium i Centereach, New York.
tiviteter.
THF
6 | bibliotekforum 3·11
Viktigheten av
gjentakelser
på nytt, bør man holde ut. Forskere ved Sussex University har
nemlig funnet ut at det er den
mest effektive måten å utvikle
barns vokabular og leseferdigheter på.
- Vi tror barn plukker opp ny
informasjon for hver gang de
hører den samme historien,
fortalte psykolog Jessica Horst
til avisen The Independent 21.
februar. Vi vet at barn som har
sett det samme fjernsynsprogrammet gjentatte ganger gjør
det bedre i tester som legger
vekt på hva de har forstått. Hun
viser til et eksperiment der treåringer fikk høre to nye ord,
sammen med illustrasjoner av
det ordene skulle representere.
Ordene var oppkonstruert. En
gruppe barn fikk høre tre forskjellige historier som alle inneholdt de to ordene, en annen den
samme historien tre ganger. De
sistnevnte viste seg å være mye
flinkere til å huske de nye ordene
enn kontrollgruppen.
Fra før vet man at det er sammenheng mellom antall bøker
i hjemmet og akademisk prestasjon. Man har derimot ikke
forstått hvordan læringen har
foregått. Denne forskningen viser
at det ikke er antall bøker, men
repetisjonen som fører til økt
læring. Så neste gang en mor
med bedende blikk sier: «Denne
må vi sikkert levere nå. Den må
det vel være venteliste på?», skal
kanskje ikke bibliotekaren være
så rask til å si seg enig, selv om
moren sikkert er fryktelig lei av å
lese den samme boken om igjen
for niende uke på rad.
THF
Hva
skjer’a?
Island – det
nye Sveits
Filosofisk hjørne
litteraturen skal skannes og tilgjengeliggjøres i løpet av en toårs periode. Tolv
personer er satt på jobben.
Bibliotekvesenet er involvert i prosessen med å lage løsninger for digitalt
utlån. Både forleggere og forfattere
skal tas godt vare på, og ifølge bloggen
til samarbeidspartneren The Internet
Archive, er planen at man bare vil tillate
én samtidig leser per bok. «Icelandic
Modern Media Initiative» heter prosjektet, som har fått folk til å omtale landet
som en elektronisk frihavn, et «Switzerland of Bits», som Klassekampen så
poetisk kaller det. THF
og Tom Rønning, er overveldet over responsen:
– Jeg hadde vært på et kurs i sokratisk dialog hos Tom Rønning, og tenkte
i etterkant at: ”hadde det ikke vært fint å ha et filosofisk miljø i Tønsberg?”.
Jeg ringte Tom og hans reaksjon var et rungende ja. Vi kontaktet biblioteket
som tente på ideen, og la alt til rette for oss, og fredagen etter var vi i gang.
Vi var 13 stykker første gangen, og siden gikk jungeltelegrafen, og nå har vi
knapt stoler til alle, forteller Laila Henriksen.
Undring og kritisk tekning er viktigere enn å komme fram til et svar i
denne sammenhengen, kan de to initiativtakerne fortelle: – Mange som kommer hit snakker om at de ofte reflekterer over det vi har snakket om i lang tid
etterpå. Vi øker rett og slett muligheten for å se på verden med litt mer våkne
øyne. Folk avspaserer til og med
fra jobben for å komme hit og
diskutere.
THF
200 kroner for å snike i køen
11. mars kunne man lese på Danmarks Radios nettsted at Randers bibliotek tilbød
sine brukere å omgå ventelistene på nye bøker ved å betale 200 kroner for et eget
abonnement. Allerede tre dager senere meldte det samme nettstedet at ordningen var trukket tilbake etter massive protester. Prosjektet førte til en større debatt
om gratisprinsippet: - Vi har med vårt forsøk ønsket å avdekke behovet for et spesielt tilbud hos en liten gruppe borgere, men det er blitt tolket som et forsøk på å
innføre brukerbetaling. Det har på ingen måte vært meningen med forsøket, sier
biblioteksjef Inger Skamris ved Randers bibliotek. THF
Med nedgangstidene som
inspirasjon
De økonomiske nedgangstidene har
nådd tegneserienes verden, kunne Le
Monde Diplomatique fortelle 3. mars.
Under overskriften «Selvhjelp for superhelter» anmelder tegneseriekritiker
Morten Harper tegneserien Unemployed
Man. Her fins superhelten Ultimatum
som har selvhjelp som sitt spesialfelt og
motivasjon som superkraft. «Fattigdom
er et symptom på dårlig mentalhygiene,» hevder han. Så blir han kastet ut
av supergruppen sin, og pipen får en
annen låt. Han bytter navn til Unemployed Man og tar avstand fra sin tidligere retorikk. I albumet
treffer man også Masters of Degree, en
overkvalifisert tjueåring som ikke får
jobb, men har mengder av studielån,
den nedtrykte arbeideren White Rage,
med sinne som superkraft, Fantasma,
den papirløse innvandreren og Wonder
Mother, som var svært så vellykket inntil hun fikk barn. Barack Obama er også
med, som den mektige, men likevel
hjelpeløse Hero-in-Chief. Den formbevisste satiren har fått gode kritikker i
flere av de store avisene, kan man lese
på tegneseriens eget nettsted
unemployedman.com.
THF
Niqab mot rynker er et av tipsene i et nytt
dameblad. Foto: Wikimedia
Nytt dameblad
Nye dameblader dukker opp både titt
og ofte. Nylig kom det imidlertid et
nytt magasin utenom det vanlige. Med overskrifter som “Kjenn din
Sharia-lovgivning”, “Den kvinnelige
martyr” og “Slik finner du din drømmeselvmordsmann” tilstreber første
utgave av magasinet Al-Shamikha å
tilby annerledes relevante artikler for
kvinnelige Al-Qaida-tilhengeres hverdag, meldte den danske avisen Politiken 15. mars. I følge avisen inneholder bladet også skjønnhetstips
der man oppfordres til å holde seg
innendørs eller tildekke ansiktet for å
bevare en vakker teint og å beskytte
huden mot rynker.
THF
bibliotekforum 3·11
|7
Bygger bro mellom ulike kulturer
det er vanskelig å snakke om det.
Muhammed fra Tsjetsjenia glemmer
aldri den gangen familien ble vekket
midt på natta og mennene ført bort.
- I 25 år måtte de slite i en arbeidsleir i Sibir. Jeg mistet nesten hele familien min, sier han stille.
Imens har Hilde Ditmansen, bibliotekar, og Hilde Henriksen, prosjektleder, lyttet til historiene.
- En del av deltagerne har vært
igjennom vonde opplevelser. I dette
kurset er vi opptatt av de gode historiene fra hjemlandet og historier som
kan fortelles videre til barna. Vi går
forsiktig frem og tvinger ingen til å
si noe hvis de ikke vil. Når tiden er
moden, får vi deres historie, sier de to
ildsjelene i prosjektet. I snart et år har
de sammen med Renate Grytnes arbeidet med å sy sammen et program som
skal passe både for voksne og barn.
- Vi tror at familiehistorier som
tema vil engasjere til refleksjon og
samtale om språk, kultur og identitet.
Hilde Ditmansen forteller eventyr til barna.
På biblioteket i Tønsberg treffes en gruppe innvandrere to timer hver torsdag
for å formidle erfaringer fra hjemlandet og lære om det norske samfunnet.
Tekst og foto: Ingrid S. Stephensen
D
enne torsdagen får jeg lov til å være flue på veggen.
Fire menn og to kvinner samt seks barn setter seg
rundt et bord. Historier finner veien over bordet
mens kaffen drikkes. Miriam fra Iran forteller om sin barndom og oppvekst på landsbygda.
- Vi var veldig fattige. Sammen med syv søsken bodde vi
i en liten hytte. Om vinteren når det var fryktelig kaldt, sov
vi alle sammen på gulvet. Vi lå tett sammen for å holde varmen. Selv om vi bodde kummerlig, så husker jeg med glede
8 | bibliotekforum 3·11
alle historiene mor fortalte oss. Det var historier og eventyr
som skulle hjelpe oss til å glemme kulden.
Ali fra Angola lytter mens Miriam forteller sin historie fra
sitt hjemland. Også han ønsker å dele sin historie med oss.
- Min farmor ble 110 år. Hun kunne snakke stammespråket som kun er et muntlig språk. Jeg husker min farmor som
en meget sterk kvinne, sier Ali.
De fleste har opplevd ting som de ønsker å dele med de
andre. Men enkelte bærer på mye vondt. Så mye vondt at
Deltakerne i prosjektet vil sette ord
på prosessen de har vært gjennom og
vil utvikle en sterkere bevissthet om
seg selv som de viktigste aktørene i
deres barns utvikling og læring, sier
Ditmansen og Henriksen. De mener at
synliggjøring av identitet og ressurser
påvirker integreringsarbeidet i samfunnet i positiv retning og er et viktig
innspill i integreringsdebatten.
- Vi valgte å holde alle møter på
biblioteket. Biblioteket er en viktig
møteplass for alle uansett alder, kjønn
og etnisk bakgrunn. Biblioteket bidrar
aktivt i integreringsarbeidet ved at alle
innbyggere har lik tilgang til informasjon, kunnskap og kultur. Ved å bruke
biblioteket som en arena for læring,
vil deltakerne lettere kunne ta i bruk
bibliotekets øvrige tilbud, hevder Ditmansen og Henriksen engasjert.
De har allerede etter kort tid sett
resultater av sitt engasjement.
- Enkelte kommer til landet vårt
som analfabeter. Her lærer de å skrive
og lese norsk. Å kunne norsk gjør det
lettere å integreres i samfunnet og
kjenne de norske kodene. Hovedmålet vårt er å utvikle nye metoder og
samarbeidsmodeller som bygger på
foreldrenes ressurser og som styrker
deres bevissthet om sin rolle i barnas
læring. Familiehistorier bidrar til å
danne en identitet både for barn og
voksne. Modellen gir minoritetsforeldrene en større bevissthet om
språk og fortelling i familien og en
økt forståelse for hvilken rolle de har
i sine barns læring, forteller de to
iherdige ildsjelene. De er veldig glad
for at familiene har hatt en god utvikling av morsmål og norsk og er blitt
kjent med biblioteket som en ressurs
de kan benytte i videre læring. De er
blitt tryggere på sin egen identitet
Hilde Henriksen har sammen med Renate Grytnes og deltar mer aktivt i samfunnslivet.
(Av hensyn til deltakerne har de fått
skrevet boka ”Dobbelt MAMMA. Om å være
mamma i et nytt land”.
fiktive navn.)
Familielæringsprosjektet i Tønsberg er
et samarbeid mellom Tønsberg og
Nøtterøy bibliotek, Tønsberg voksenopplæring og Vestfold fylkesbibliotek.
Målet er å styrke minoritetsfamiliers
status og forutsetning for deltakelse i det
norske samfunnet.
Prosjektet baserer seg på et samarbeid
mellom voksenopplæring og bibliotek, og
et hovedmål i prosjektet er å utvikle nye
læringsmetoder som bygger på foreldrenes
ressurser og styrker deres bevissthet om
sin rolle i barnas liv og læring.
Et viktig anliggende er å utvikle
samarbeid mellom voksenopplæring og
bibliotek. I prosjekt-og styringsgruppa
er det representanter fra begge parter,
og vi ser et spennende potensiale i koblingen mellom disse to viktige arenaene
i deltakernes læring. Dessuten er det
både i planverket til voksenopplæring og
bibliotek mange skjæringspunkter hvor et
samarbeid vil bidra positivt og styrke de
voksnes (og barnas) læring.
Kurset holdes på biblioteket, og både
foreldre og barn deltar. Et overordnet
perspektiv i kursene er familiefortellinger
fra foreldrenes hjemland. Vi utvikler ulike
modeller for å hente fram barndomsfortellinger og fortellinger om viktige
personer og steder i foreldrenes oppvekst. Annenhver samling er uten barn.
Når foreldrene er på kurset alene, arbeider
vi systematisk gjennom ulike aktiviteter
og oppgaver med familiehistorier. Når
barna er med på kurset, fokuserer vi på
formidling og kreativt arbeid rundt
foreldrenes fortellinger. Gjennom oppgaver
og problemløsing må foreldre og barn
samarbeide og bruke språk og kommunikasjon aktivt.
Prosjektet er støttet av Nordpluss og
inngår i et nordisk samarbeid.
Hilde Henriksen og Renate Grytnes er
lærere og ledere for prosjektet. Sammen
har de skrevet boka ”Dobbelt MAMMA.
Om å være mamma i et nytt land”. Boka
bygger på kvinnenes egne erfaringer.
Henriksen og Grytnes har lenge jobbet
med innvandrerfamilier, og det var de
som tok initiativet til å kontakte biblioteket.
Dette samarbeidet fungerer svært godt.
Begge parter synes de lærer mye ved å
jobbe på tvers av faggrenser. Renate
Grytnes utarbeider dette halvåret en
metodeveileder i hvordan man kan planlegge og gjennomføre lignende kurs
basert på formidling av familiefortellinger.
bibliotekforum 3·11
|9
Generalsekretæren har ordet
15 330 529 gode
grunner for at du jobber
for biblioteket
16.
mars lanserte NBF en landsomfattende
kommunekampanje der målsettingen er å
få våre folkevalgte til å satse på bibliotek.
Du og jeg kan snakke lenge og glødende om hvor viktig
bibliotek er, og vi har nok begge gjort det til politikere
som har vist en mangel på grunnleggende kunnskap.
Eller kunnskapen er litt gammelmodig og rusten, som
daværende kulturminister Giske ga uttrykk for høsten
2009, da han sa det var på tide å ta ned "vær stille"skiltene i bibliotekene. Da var vi mange som himlet med
øynene: "Er det mulig!? Hvor lenge siden er det han har
besøkt et bibliotek!"
Sannsynligvis var det ikke så lenge siden Giske hadde
vært i et bibliotek. Men oppfatningen hans av biblioteket gjenspeilet en tid da jeg selv (og kanskje også Giske)
lånte bøker i ”Ung i dag”-serien. NBF jobber kontinuerlig
med synliggjøring av bibliotek. Dere jobber kontinuerlig
med synliggjøring av bibliotek. Men folkens, vi har fortsatt en jobb å gjøre.
Derfor har NBF laget årets kommunekampanje. Ut
ifra tesen om at politikere har et sterkt fokus på tall,
har vi tallfestet de gode grunnene for at de må satse på
biblioteket. Jeg er viss på at mange av dere også vil få en
positiv aha-opplevelse når dere leser brosjyren. For den
stadfester i korte og lett målbare argumenter det du og
jeg vet: bibliotek er viktig!
Kampanjen fordrer at NBF mobiliserer i alle ledd, og
for å nå frem med budskapet trenger vi deg og din innsats. Lokallag og spesialgrupper har fått tilbud om å få
tilsendt brosjyrer - vi sender ut så langt lageret rekker.
På nettsiden vår har vi etablert en egen kampanjeside
der du kan laste ned brosjyren, forslag til leserinnlegg,
brev til partier og politikere og forslag til andre aktiviteter. Bruk siden. Og nøl ikke med å ta kontakt med oss
om dere har spørsmål, råd, tips eller ønsker.
Jeg har to ønsker til kommunene som dere kan
viderebringe:
1. De siste 18 månedene har jeg besøkt bibliotek over
hele landet. Jeg reiser med offentlig transportmidler og
Vil du
v
www.no
ita me
rskbibliot
ekforen
ir?
ing.no
5 330 259
1
go de gr un na r fo r å
satse på biblioteket
må derfor ofte gå et
lite stykke fra tog- eller
bussholdeplass for å
finne stedets bibliotek.
Posten, banken, pukkverket, idrettshallen
og næringsparken
er skiltet til. Kirken
blir en også vist vei
til. Jeg ønsker å bli vist
vei til biblioteket - jeg
Ut ifra tesen
om at politikere har et sterkt fokus på
ønsker meg bibliotall, har vi tallfestet de gode grunnene
tekskilt.
for at de må satse på biblioteket.
2. I forbindelse med
NBFs brosjyre fins på begge målføre.
vervekampanjen av
biblioteksjefer NBF
gjennomførte i høst,
var vi innom de fleste kommunale nettsider på leting
etter biblioteksjefen. Og det er sørgelig mange kommunale nettsider hvor du må klikke dypt og lenge før du
finner lenken til biblioteket. Hvorfor så bortgjemt? Jeg
ønsker at biblioteket ligger lett tilgjengelig og synlig på
alle landets kommunale nettforsider.
Det vil koste lite penger og ressurser å innfri disse
ønskene. Men det vil bidra til synliggjøring av biblioteket.
Høsten 2010 gjennomførte NBF en landsomfattende
skolebibliotekaksjon. Det ble et løft for hele foreningen,
over 40 leserinnlegg i aviser, massiv oppslutning - og vi
reddet skolebibliotekene i Bærum. Selvsagt ikke egenhendig, men sammen med elever, bibliotekarer, lærere
og foreldre. Seier'n var vår, men dessverre ikke lenge. I
høst står skolebibliotekene i Bærum nok en gang overfor
nedleggingstrusler og vi må rasle med sablene igjen.
Men det skal vi - sammen med dere, brukerne og andre
bibliotekvenner.
Det er derfor minst 15 330 529 gode grunner til å
delta i årets kommunekampanje.
Norsk Bib
liotekfore
remje utv
ning (NB
F)
ikli
Medlems nga av bibliotek- er ei fri og ubunde
kapen er
, dokum
entasjons n landsamanslutn
www.nors
ope
- og info
kbibliotek n for alle.
rmasjons ing som skal
forening.n
verksemd
o - nbf@n
i samfun
orskbiblio
net.
tekforenin
g.no - 23
24 34 30
bli-z
uri.
Foto: Iraj No
av Hege Newth Nouri
INVITASJON
e-Information Road Show starter igjen!
Velkommen som deltaker i Norges største seminarturné, som i år arrangeres for åttende gang i Norden. Arrangementet er rettet mot eksperter i bibliotek- og informasjonstjenestebransjen.
På årets seminarer vil det bli lansert nye tjenester og produkter fra atuelle norske og utenlandske spesialister
i informasjonstjenestebransjen, og selvfølgelig vil du også møte dine kollegaer. I år er våre partnere på tunéen
blant annet Serials Solutions. På seminarturnéen kan du også høre en forelesning av den populære og anerkjente
bokinspiratoren Liv Gade.
Under årets arrangement vil du høre om:
• Hvilkefremtidigeutfordringerogmuligheterharbiblioteksbransjen,oghvordankanbransjenforberede seg på disse?
• Ihvilkenretningvilprodukteneogtjenesteneutvikleseg,oghvilkenyeprodukterogtjenestertilbys allerede på markedet?
• Hvordanhåndteree-ressurserpådenmesteffektivemåten?
• Ihvilkenretningvile-bøkerogderesbruksmåterutviklesegifremtiden?
For mer detaljert seminarprogram gå inn på: www.LMinfo.no/e-information
STØTT
ET
AV
NORS
K DIDITA
LT BIBLIO
TEK
Arrangementene under e-Information Road Show:
03.05 Trondheim, Scandic Solsiden
05.05 Bergen, Scandic Neptun
19.05 Oslo, Scandic Eddercoppen
Arrangementet er gratis for deltakerne
og det blir servert lunsj under arrangementet.
Folkens, vi ruster til kamp, til kommunevalgkamp,
vi har en viktig jobb å gjøre.
Meld deg på snarest mulig ved å logge deg inn på: www.LMinfo.no/e-information
10 | bibliotekforum 3·11
Velkommen som deltaker!
bibliotekforum 3·11
| 11
TIBE T
v datab
Evendatabasveer nomdatsaer Evenoabaser EvoemdatabaEsvenomdaatser Eveantoabaser E
om base
n
b
t
e
a
r
d
n
a
a
v
b
e
t
e
d
nomabaser EEven
m
E
s
a
a
v
t
o
a
r
d
m
E
a
n
b
e
odatabaser
d r Eom
Eve databasvenomdatsaer Eve
vend
aseer nomdataer Evenom
r
b
e
dat er Evenom
a
s
t
e
a
a
s
ser nEomdatabEavenomd
bas nomdatabear Evenom
er Eovmdatabavsenomdaatasber Evenoam
a
s
b
a
a
b
t
a
t
d
Eve databasvenomda ser Even abaser E omdatab Evenom aser Eveatabaser nomdata
nomabaser E mdataba enomdat ser Even atabaser omdatab venomd aser Eve databas
dat er Eveno baser Ev mdataba venomd aser Eventabaser E omdatabr Evenom baser Ev
n the
E datab
a er Eveof
o bas-erAstronomical
e omdata
bas nomdata er EvenAPOD
asDay
mdPicture
b
o
a
n
t
m
e
s
a
a
t
v
o
a
d
e
s
a
Ev databa venomd ser Even abaser E omdatab Evenom aser Even
nomabaser E mdataba enomdat ser Even atabaser omdatab
v til d
a eno
ven bildet og har lenker til utfyllende
dat er Eveno baHar
md apåser E
r Elyst
tab
e
a
s
du
å reise
til Saturn?
Vandre
forklarer
v
m
E
s
a
o
b
t
r Venus?
a
ba nomda e
en tafjellene
atdansende
basvepå
r EvBeundre
mdSe
tekst for dem som vil lære mere om hva som
o
a
n
d
e
Eve databasvMars?
m
E
o
r
n
e
e
s
sorte
hull?
Utforske
fjerne
galakser?
Tiden
m
er
på bildet og hvorfor det er valgt ut til APOD.
a
E
no abaser mdatab
t
o
a
Dermed er ikke APOD bare et billedgalleri,
d er Even er kommet til å presentere mitt yndlingssted
bas
på Internett hvor alt dette er mulig: APOD tjenesten er også en spennende inngang til
Energiforskning
fra hele verden
Helt gratis
Søk!
ETDEWEB er verdens største database for energiforskning og energiteknologi. Databasen oppdateres
fortløpende, og tjenesten er gratis i Norge.
ETDE er et internasjonalt samarbeid for å samle, utveksle og
spre informasjon om energiforskning og energiteknologi.
Samarbeidet er underordnet det internasjonale energibyrået
IEA. ETDEWEB er ETDEs søkeverktøy på internett.
Du kan abonnere på nyhetsbrev fra ETDE! Send en e-post til
[email protected], med emne «Nyhetsbrev».
En kunnskapsbase full av energi
www.etde.no
NASAs Astronomical picture of the day.
APOD, med adresse http://apod.nasa.gov, er
en daglig tjeneste fra NASA. Hver dag legges
det ut et nytt bilde med astronomiske tema,
hentet fra Hubble teleskopet eller fra andre
kilder. Sammen med en forklarende tekst om
det bildet handler om og med lenker til mere
informasjon. Bildene er spektakulære.
Det dekker alt fra merkelige
galakser i det ytterste kosmos
og til kratrene på den
innerste planeten i vårt
solsystem, Merkur.
NASA startet opp med
APOD 16. juni 1995, da
Verdensveven var i sin spede
barndom. Det neste bildet var
20. juni samme år, og siden har
det vært daglig (antar jeg, jeg har
ikke sjekket så detaljert). Hver dag
kommer et nytt bilde som forteller noe om universet som vi lever
i, og også ofte mye på jorden, meteorologiske
fenomener går igjen. APOD er ofte meget
aktuelle. Er det noe spesielt astronomisk fenomen i nyhetene, så kommer det raskt bilder.
Stjerneskuddsvermer, formørkelser og andre
ting får flotte illustrasjoner. Bildene varierer fra
portretter av fjerne galakser i høy oppløsning,
til fantastiske bilder fra jorden av himmelen og
til bilder av spesielle værfenomener. Flere av
de flotteste er fra stjernetåker hvor nye stjerner
blir født. Det er mange berømte eksempler i
stjernebildet Orion, det meste kjente er “Pillars
of Creation”, lagt ut 18. februar 2007.
Alle bildene ligger i et arkiv og er lagret
kronologisk, det er bare å klikke på “archive”
nederst på et av bildene. Arkivet er søkbart i
full tekst av beskrivelsen. Søk her gir mange
overraskelser, et søk på ”Norway” ga en
mengde praktfulle bilder av nordlys. Tekstene
astronomi og astrofysikk. APOD er et ypperlig
eksempel på hvordan folkeopplysning kan
fungere. Fra de ofte fantastiske bildene kommer
man til mer informasjon om hva som ligger
bak bildet, hvorfor det er valgt ut og lenker
til mye mer bakgrunnsinformasjon
om temaet. Man blir ofte inspirert
til å gå enda videre og begynne
å lete etter mer stoff om emnet
andre steder. Slik skal det
gjøres: Fange oppmerksomheten, inspirere og vise veien
videre.
En ekstra veiledning
får man hvis man går til
”Index”. Der er det bilder
utvalgt av redaktørene,
som mener de er best
egnet til undervisning
eller innføring i et emne og
sortert på tema.
NASA har flere tilbud for lokal oppdatering. APOD kan hentes inn som RSS, og
den kan også legges til som hjemmeside, da
blir det overraskelse hver dag. Og bildene
med forklaringer kan hentes inn som applikasjoner til iPhone og til Android-tele-foner,
med valg om å få den som nytt startbilde på
telefonen hver dag.
Til slutt, APOD minner meg om et sitat
fra filmen “Blade Runner”: “I've seen things
you people wouldn't believe. Attack ships on
fire off the shoulder of Orion. I've watched
C-beams glitter in the dark near the Tannhauser Gate”. Universet er fullt av undere, og
APOD gir oss et lite gløtt av alt det fantastiske som er der ute. Se, nyt og, ikke minst,
lær!
Reisen til Saturn var 15. mars 2011. De
dansende sorte hullene var 9. november 2008.
Og fjellene på Venus var 24. september 1996.
Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT [email protected]
Flere artikler av Even Hartmann Flood: http://folk.ntnu.no/flood/info/artikler.html
bibliotekforum 3·11
| 13
Lesesirkler for
innvandrerkvinner
I fjor høst hadde Aftenposten en kronikk om hvor vanskelig det er å få innvandrerkvinner, og særlig de somaliske, til å komme på litterære arrangementer som
settes i gang spesielt for denne målgruppa.
Tekst: Barbro Thorvaldsen, bibliotekar og lærer
den oppleves relevant, tilgjengelig og enkel. Det
er dessuten viktig at formidleren er godt kjent
med målgruppa. Vi glemmer fort hvordan det er
ikke å få med seg ting, og hvor stort behovet for
repetisjon er. Den viktige repetisjonen må imidlertid være variert for ikke å bli kjedelig.
Vi setter preg
på Nordnorsk
Bibliotekkonferanse!
Avrunding
Det første viktige møtet
De frammøtte kommer på eget initiativ eller sammen
med sine klasser og lærere. Usikre blikk åpnes i vennlige
smil når jeg ønsker hver i sær velkommen til lesesirkel.
Høflighet betyr mye når språket er haltende og usikkerheten er stor. Det er mitt ansvar å skape en vennlig og
optimistisk atmosfære, og å legge til rette for en aktiv
kommunikasjon på norsk om den aktuelle historien og få
frem personlige erfaringer og tanker rundt temaet. På
den måten kan hver enkelt jobbe videre med oppgavene
individuelt eller i klasseromssammenheng. Å skape leseglede og lyst til å lese er målet.
Introduksjon: Teksten skal fange leseren
Mellom 20 og 50 deltakere benker seg i en halvsirkel.
Jeg innleder med små glimt fra den aktuelle teksten og
velger ut talende eller morsomme detaljer. Jeg må ikke
falle for fristelsen til å overforklare, gi resymé eller på
annen måte frata deltakerne muligheten til å være med
på prosessen som medfortellere med sine individuelle,
kreative innspill.
Hva skjer etter introduksjonen?
Så deler jeg ut heftene som skal brukes, direkte til
hver enkelt, vennlig og rolig. Her skal alle føle seg sett
og verdsatt. Jeg forklarer hva en tittel er og inviterer til
en liten diskusjon om hva denne tittelen kan innebære.
14 | bibliotekforum 3·11
Ved behov kan jeg trekke veksler på den tospråklige kompetansen som ofte finnes hos flere av deltakerne for å få
forklart de abstrakte begrepene. Dialog er et nøkkelord
gjennom hele seansen.
Tilbakemeldinger og kroppsspråk viser om deltakerne
forstår. Det er viktig at alle er med. Gjennom forklaringer
og gjensidig hjelp bygges den viktige tryggheten som er
en forutsetning for seinere kommunikasjon.
Gjennomlesing av teksten,
rollemodellvisning og humor
Jeg begynner å lese setning for setning og ber deltakerne å gjenta etter hvert. Slik får de god og ueksponert
lesetrening samtidig som alle er språklig aktive.
Ved behov stopper jeg opp og går i dialog med gruppa
om betydning og innhold. Deltakerne sitter i smågrupper
og gjetter ut fra bildene hva som vil skje videre. Dette
utfordrer både språk, fantasi og kommunikasjonsevne
hos deltakerne. Kroppsspråk er også en viktig del av kommunikasjonen.
Om tekstene har oppgaver og tiden strekker til, kan
deltakerne diskutere og svare muntlig på noen av dem.
Jeg kan be en av lærerne om assistanse ved rollemodelldialog og andre aktiviteter. Når jeg først viser eksempel
på hvordan aktiviteten kan gjøres og gjerne krydrer framføringen med litt uhøytidelighet og galgenhumor på egne
vegne, da er tonen satt.
Jeg har stort sett skrevet dikt, rapper eller sanger til
alle novellene i Leseglede 1-3. Det er alltid mulig å finne
en sang som passer til tematikken i den teksten man velger å bruke.
Avslutningsvis blir det gjerne noen ord om at bøkene
kan lånes, men at alle må huske å få utlånet registrert i
skranken. Jeg minner om tidspunkt for neste samling, og
hvilken novelle vi skal gjennomgå da.
Tekstene og pedagogisk tilrettelegging
Det er viktig at teksten som brukes både engasjerer,
er voksen, utfordrer og er pedagogisk tilrettelagt, slik at
Det er en glede å registrere at det nå er et
ønske om og en vilje til å tenke og tilrettelegge
for samarbeid på tvers av profesjonsgrensene.
Bibliotekarer og lærere har store kunnskaper på
hver sine fagområder.
I framtidens samfunn vil vi forhåpentligvis
kunne samarbeide for å tilrettelegge språk- og
kulturopplevelser og øke kunnskapene til nye
brukergrupper av både språk, kommunikasjon og
litteratur. Innvandrere problematiserer ikke unødvendig rundt disse termene. La oss lære av dem.
Leseglede og kommunikasjonsglede kan romme
så mangt. Det er min erfaring fra både klasserom
og bibliotek, både som lærer, bibliotekar og forfatter.
Både Vox, Deichmanske bibliotek, AOF Oslo og
forlaget Cappelen Damm er involvert i et samarbeidsprosjekt hvor målet er å utgi flere tilrettelagte noveller for målgruppen samt utarbeide en
elektronisk veiledning på hjemmesiden til Vox.
AOF Oslo planlegger dessuten kurs for lesesirkelledere etter denne metoden.
AOF Oslo vil arrangere kurs for interesserte
lærere og bibliotekarer som ønsker å lære mer
om gjennomføring av lesesirkler etter metoden
som Barbro Thorvaldsen benytter. Den er inspirert av den hjernebaserte språkinnlæringsmetoden suggestopedi – som tar alle sanser i bruk.
Lesesirkelkurset vil arrangeres som tre dagssamlinger.
Barbro Thorvaldsen har gitt ut bøkene Leseglede 1 – 3 som brukes til å undervise innvandrere i norsk språk.
Helleristninger i Alta
Bibliotekenes Hus med selskapene Biblioteksentralen, Bibliotekenes IT-senter og BS Eurobib
er hovedsponsor for Nordnorsk Bibliotekkonferanse i Alta 24. - 26. mai.
Det forplikter å være hovedsponsor, og det
motiverer oss til å møte deg med mange gode
nyheter, spennende ny kunnskap og trivelig,
sosialt samvær.
Temaet for konferansen er ”En skrivende hånd
når langt”. Sentralt i dette temaet er både fortid
og fremtid.
Vi beveger oss alle fremover i ulike sammenhenger, og vår fremtid er også en del av din.
Derfor gleder vi oss til å vise deg mange
interessante veier inn i fremtiden ...
Vi sees i Alta i mai!
bibliotekforum 3·11
Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo
Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • [email protected] • www.bibits.no
U
t ifra egen erfaring med lesesirkler for innvandrerkvinner i Groruddalen er min konklusjon en
helt annen. Jeg har brukt mine egne bøker, Leseglede 1 – 3, på samlingene på Furuset og Stovner filial av
Deichmanske bibliotek. Bøkene inneholder til sammen
7 illustrerte historier, alle med situasjoner og opplevelser som disse leserne skal kunne gjenkjenne, og med
oppgaver til. Lesesirklene har vært holdt hver 14. dag og
varer i ca to timer. Resultatene så langt er så positive at
vi vil videreføre erfaringene i samarbeid med relevante
institusjoner.
| 15
Et fyrtårn for ytringsfrihet?
I forbindelse med at norske bibliotekorganisasjoner i desember i fjor uttalte seg om
WikiLeaks, har mange stilt spørsmål om dette er en sak for bibliotekene. Det som var
viktig for bibliotekorganisasjonene i denne saken, var å rette søkelyset mot bibliotekenes rolle som informasjonsformidlere.
Tekst: Svein Arne Tinnesand, leder Norsk Bibliotekforening
I
den store 80-tallsromanen
”Rosens navn” av Umberto
Eco brukes klosterbiblioteket til å skjule farlige bøker
og sørge for at de ikke blir
lest av uvedkommende. Selv
om romanen er en fiksjon, er
det ikke tvil om at biblioteker
av ymse slag opp gjennom
historien har hatt en til dels
tvilsom rolle når det gjelder
tilgang til informasjon. I norsk
sammenheng pleier vi gjerne å
trekke fram ”Sangen om den røde
rubin” som et eksempel på hvordan
bibliotekene ”sviktet” ytringsfriheten.
I 1957 verserte saka om Agnar Mykle
sin roman ”Sangen om den røde rubin”
i rettssalene, anklagen lød på krenkelse av
den alminnelige bluferdighet. Svært mange
lokale bibliotek ble enten presset av lokalmiljøet eller valgte selv vekk boka lenge før saken
om "Rubinen" ble behandlet i rettsvesenet. Like
før jul i 1956 blei det kjent at Kristiansand folkebibliotek ikke ville ta inn boka fordi den
ble vurdert som pornografisk. Dermed
startet en stor debatt om bibliotekenes
innkjøpspolitikk. Selv om en del
folkebibliotek kjøpte inn boka, var
det ikke bibliotekene som gikk i
front for å sikre at den ble gjort
tilgjengelig for publikum. Et
annet eksempel er folkebibliotekenes forhold til den såkalte
Loran C-rapporten. Dette var
bokutgivelsen av en hemmelig undersøkingsrapport som
var avlevert til Stortinget.
Rapporten handlet om ett av
Norge sine bidrag til spionasje
motSovjetunionen under
den kalde krigen. Den 16.
desember 1977 presenterte
avisen Dagbladet en under16 | bibliotekforum 3·11
søkelse som bibliotekstudent Halvdan Wiik hadde
gjort. Undersøkelsen viste
at bare halvparten av
folkebibliotekene hadde
kjøpt inn boka. Mange
begrunnet manglende innkjøp med lojalitet til norske
myndigheter.
Ytringsfrihet
– et viktig spørsmål
Bevisstheten om verdien
av ytrings- og informasjonsfrihet har gradvis vært økende i
bibliotekene og deres organisasjoner. Salman Rushdie-saken var en
vekker for mange, og karikaturstriden
har brakt temaet enda sterkere på banen
i nordisk sammenheng. Norsk Bibliotekforening har i en årrekke arbeidet med spørsmål knyttet til ytringsfrihet. Organisasjonen
har et eget utvalg for ytringsfrihet, og på initiativ av daværende Norsk forum for ytringsfrihet var NBF med på å produsere «Beacon
for Freedom of Expression», en internasjonal database om ytringsfrihet
og sensur. Databasen var Norges
åpningsgave til Bibliotheca
Alexandrina i Egypt. Databasen
inneholder 55 000 titler, og
blant de forbudte og sensurerte titlene finner man for
eksempel: Koranen, Bambi,
Ibsens ”Gjengangere” og Hitlers” Mein Kampf ”. Gjennom
medlemskapet i IFLA (International Federation of Library
Associations and Institutions) er Norsk Bibliotekforening med i FAIFE (Free
Access to Information and
Freedom of Expression).
Anne Hustad er medlem
av FAIFE-komiteen fra norsk side. At
kampen for ytringsfrihet ikke er slutt
og at den er internasjonal, ble veldig
godt demonstrert under fjorårets
fredsprisutdeling til Liu Xiaobo, litteraten som den 25. desember 2009
ble dømt til 11 års fengsel for sitt
engasjement for økt frihet. Amnesty
slår fast at 53 % av G20-landene har
begrensninger på ytringsfriheten, og
at dette forekommer i 60 % av alle land
i verden. Denne vinterens folkeopprør
i Midt-Østen har vist at kampen om
demokratiske rettigheter, bl.a. ytringsfrihet, er en politisk kruttønne.
I tillegg til de mer alvorlige truslene
mot ytringsfriheten, har man i mange
land pressgrupper som forsøker å
påvirke bl.a. bibliotekene til å foreta
bestemte valg. I USA har NBFs søsterorganisasjon American Library Association (ALA) mottatt 4312 rapporter
om krav om bøker som skal lukes ut av
bibliotekene siden 2000. Dette er krav
som er blitt rapportert inn til ALA; organisasjonen mener selv at det reelle tallet er fem til seks ganger så høyt.
Etiketter
Etikettskrivere
Kvitteringsskrivere
Strekkodeskannere
IFLAs erklæring om
bibliotek og åndsfrihet
I 1999 utarbeidet IFLA sin erklæring om bibliotek og åndsfrihet.
Der blir det slått fast at IFLA støtter,
forsvarer og arbeider for å fremme
åndsfrihet slik det er fastslått i FNs
Menneskerettighetserklæring. IFLA
sin erklæring viser til prinsippene om
ytringsfrihet, tilgang til informasjon
og bibliotekbrukernes personvern, og
sier også bl.a. følgende om bibliotekenes virksomhet:
• Bibliotekene gir adgang til informasjon, ideer og uttrykk for skapende
fantasi. De fungerer som inngangsporter til kunnskap, ideer og kultur.
• Bibliotekene skal selv fritt anskaffe,
organisere og formidle sitt tilbud og
informasjon, og motsette seg enhver
form for sensur.
• Bibliotekene skal sørge for at deres
materiell og service er tilgjengelig for
alle brukere uten forskjell. Det må ikke
skje diskriminering på grunnlag av rase,
tro, kjønn, alder eller noen annen årsak.
Ryggmerking
Programvare
Renseprodukter
Spesialprogram
• Bibliotekenes brukere skal ha rett
til diskresjon og anonymitet. Bibliotekarer og andre bibliotekansatte må ikke
oppgi brukernes identitet eller hvilke
materiell de benytter til utenforstående.
• Bibliotekarer og annet fagpersonale ved bibliotek skal oppfylle sine
forpliktelser såvel overfor sin arbeidsgiver som overfor brukerne. Dersom det
oppstår konflikt mellom hensynet til
arbeidsgiver og til bruker, skal forpliktelsen overfor brukeren gå foran.
Det er i forlengelse av denne
erkjennelsen at bibliotekenes standpunkt i forhold til WikiLeaks må ses.
Bibliotekorganisasjonene har som det
kommer fram av uttalelsen, ikke sagt
noe om hverken innholdet i det materialet som nå er gjort tilgjengelig via
WikiLeaks, eller om den saken som
nå pågår mot Assange i England eller
anmeldelsen mot ham i Sverige. Det
vi har gjort er å reise spørsmålene
rundt informasjonsfrihet og bibliotekenes rolle. Dette er et spørsmål som
må reises på nytt og på nytt.
B-Coder
Bartender
Fjernhjelp
Konsulent
Over 17 års erfaring med bibliotekrelaterte produkter
Ring 33802185 eller send e-post til [email protected]
www.beyerhandel.com
bibliotekforum 3·11
| 17
Ytringsfrihet og
WikiLeaks
”1984” beskriver overvåkingssamfunnet, handler
” Brave New World” om at folk blir dopet ned
og lever et liv befridd for vanskelig valg. De
lever gjennomsnittlige liv og har ingen spesielle
problemer. Torvund mener Huxleys bok er mest
skremmende, men også at vi nærmer oss denne
dystopien mer enn ”1984”.
Ytringsfriheten blir begrenset i forhold til diskriminering, skadelige ytringer, personvern og
flere ting, slik som opphavsrett. Det siste som
ble forbudt etter dom som skadelig ytring (blasfemi) i Norge, var filmen ”Life of Brian” (1980).
Det fins mange metoder for å begrense ytringer.
Et Brennpunkt-program ble forsøkt stanset
rettslig, fordi en person kunne få problemer
hvis det ble sendt. Selv om retten ga personen
medhold, krevde kringkastingssjef Bernander
programmet sendt. På grunn av personvern blir
mange ytringer trukket tilbake, f.eks. bøker der
noen klager over innholdet. Da blir boken holdt
tilbake ved ”midlertidig forføyning”, mens gransking pågår. Man kan si at meningsfriheten er
total – men ytringsfriheten er noe begrenset.
Informasjonsfrihet er viktig i forbindelse med
ytringsfriheten. Vi har rett til innsyn omkring
egne forhold, unntatt eksamensbesvarelser.
Disse er heller ikke offentlig tilgjengelig, slik
mange andre registrerte forhold er. Ytringsforbud har vi i taushetsplikten. Mange leger,
prester og lignende har taushetsplikt.
Paradoksalt nok er WikiLeaks en
lukket organisasjon, hevdet jussprofessor Olav Torvund i foredraget
”Ytringsfrihet, WikiLeaks og bibliotekene”, som han både har holdt i
Trondheim 10. og i Oslo 15. februar.
Folk kom langveisfra, med stor
bredde i profesjoner og alder for å
høre ham.
Hva med WikiLeaks’ rapporter?
Hittil har stort sett kvalitetsredaksjoner fått tilgang til dem. Aftenposten har antakelig tilgang via
en ukjent leverandør, noe Assange ikke er særlig
glad for. WikiLeaks (WL) forteller lite om seg selv,
men har stort sett sitt på det tørre, både med talsmannen på Island og i andre forhold. At VISA har
stanset alle økonomiske bidrag til WL, er uttrykk
for at krefter i USA vil bruke alle maktmidler for å
stanse virksomheten, mener Torvund. Men WL er
ikke alene. På NRKs vevside kan vi finne materiale
fra Brennpunkt-programmer som til forveksling
ligner. Og det foregår knoppskyting, som Openleaks. Vi kommer til å få mange flere slike kilder.
Hva med bibliotekene og WikiLeaks? Torvund
mener bibliotek stort sett kommer til å forvalte
publikasjoner utgitt fra andre medier. Skulle
noe bibliotek få tak i ubehandlet WL-materiale,
må vi forvalte det etter norsk rett på området.
Vi må ta hensyn, som personvern, mot diskriminering, og de andre reglene under informasjonsretten.
Tekst: Kristin Røijen, leder av Norsk fagbibliotekforening
H
ar WikiLeaks utfordret ytringsfrihetens grenser?
For å besvare spørsmålet trakk Torvund fram
hvordan ytringsfriheten er et sammensatt fenomen.
Den er lovbestemt i den gamle, norske skriveformen
i Grunnlovens § 100: ”Ytringsfrihed bør finde sted”.
”Bør” betyr ”skal”. Videre i paragrafen kommer en
rekke betingelser og avgrensninger. Poenget med å lovfeste ytringsfrihet, er at det er upopulære ytringer som
trenger denne beskyttelsen. I forbindelse med Jyllandspostens tegninger, som Torvund viste bilde av, var det
en stor debatt om man har plikt til å utgi slike ytringer.
Det vil være lov å si noe, men man må være forberedt
på følgene av det man sier. Det kan være uklokt å si
det, og det er avgjort ikke en plikt.
Noen ganger vedtar politikere det som skal være
sannheten. I Frankrike ble det bestemt at man skulle
si at ”Frankrike bidro positivt i koloniene”. Slikt blir
ikke stående som noen evig sannhet. Myndigheter
bruker ofte metoder for å begrense folks informasjonsfrihet. Romanene ”1984” av Orwell og ”Brave
New World” av Huxley beskriver hver sine framtidsfantasier om hvordan verden kan utvikle seg. Mens
Foredraget finnes som podcast på Torvunds blogg:
http://blogg.torvund.net, og lysarket finnes hos
NOLUG: www.nolug.no.
18 | bibliotekforum 3·11
Olav Torvund. Foto: Kjetil Ree / Wikimedia commons. CC-lisens 3.0
Biblioteksentralen
TIL
Biblioteksentralen er den ledende
totalleverandør til norske bibliotek.
Vi har spesialisert oss på å tilby
biblioteker og lignende institusjoner
de produkter, tjenester og løsninger de
har behov for og som bidrar til kvalitet
og merverdi for kundene.
Velger du Biblioteksentralen velger du
en enklere og bedre bibliotekhverdag.
e
m anmel lse Bok okanm delse B se Boka meldel ldelse
meldanmeldeles Bokanmeeldelse Baonmeldelse
Bokaanmeldelse
n
okanB
e
okaonk
a
e
k
l
l
s
n
e
B
l
k
B
e
e
o
a
d
m
o
l
e
d
k
e
l
n
m
d
e
s
B
k
l
s
s
o
l
k
k
e
a
l
l
n
m
e
o
e
m
e
e
o
o
B
k
e
e
a
n
s
m
l
B
a
d
B
B
m
B
e
eld
se delse Bo nmeldels eldelse mel- d
okan kaannmm
ede
ld
soek
Bokaannmeldelm
lse llB
B
e
l
s
n
a
e
m
l
l
else eBlseBBook
a
k
e
n
e
k
o
a
d
k Bokan else B e Bok
m anme
o
o
n
B
k
B
a
o
d
e
k
l
e
s
B
o
e
s
l
m ldelse B lse Bok meldel eldelse anmeld meldels nmelde eldelse lse
me anmelde lse BokanBokanm
Bokse Bokan lse Boka Bokanmkanmeldeank
e
del anmelde meldelse else Bo lse Bok lse
Bo anmeld
k
Bokse Bokanokanmeldanmelde anmelde
Bo e
s
del ldelse B lse Bok else Bok
el e
s
l
me anmelde kanmeld
e le
nmesleBokldelse Bo
a
nm e l
k
o
B
l
me
n m lelsekanmelde
d
l
e
m
e
e
n
o
Logisk og brukervennlig
a lse B anmeld lslenm n k
o
B
e
e
e
k
s
m
d
o
l
l
n
e
B
e
a
d
k a lse
l
k kanm
anmse
Bokaannmeldelseeldelse lBso
o nde n e
e
l
de se Bok Bokanm nmelde e B
oka
ka
B
RIMELIGE PRISER PÅ SYSTEM OG VEDLIKEHOLD...
del eldelse lse Boka nmeldelslse Boknm nmelde se Boka nmelde eldelse
a
Bokkaanmeldellse Boka
kanomkanmelo
B oe kl B
e
e
s
Bo anmeld nmeldel delse B kanmelm elBokse Boka okanmel delse Bokanmelm
an k del ldelse B okanmel else Bo anmelB ol s e
ld se Bok melanmeeldelse B
nme
k
de lse
a
o
k
B
o
ldel se BokanmelB
e
e
m
s
n
e
l
l
m
s
a
e
e
l
n
k
de lse
d
e
a
m
l
o
k
d
n n- me else B anmel se Bo
ldel se Bokanmele
m
l
n
a
d e ldelse Boka
k
d
e
a
k
l
o
d
k
e
o kanm
B anmel lse Bo nmeldel e Bokan elseironisk
l
e
o
me eldelseteblirleisB
k vil ikkje
d
l
B
ls Boerkanm le
dobbel
bokmelMen
okanmeldtileRognstad
e okanm delse Bonok
eldeelse BBakgrunnsstoffet
m
n
a
ldedenne
e okanme
anmanmeding
k
l
a
B
o
lsanalysar
d
e
gongen.
Eller
omfattande.
Historikk
og
”bibliotekløysinga”
for
e-media
k
l
e
B
o
e
e
m
d
l
s
B
e
n
l
m
e
k
s
a
e
l
n
e
o
k
d
m
e
s
a
l lsagt
o nmelkome
B anmerettare
d s
oavklovrevisjonar
lse sBe BokaneeiB
dobbel
kapittelstruktur
ved
hjelp
kan mog
ldellseerBpedagogiske,
e
B
e
o
e
d
s
l
e
m
e
k
a
e
l
n
o
k
d
e
l
a
B apåminning
o nyenmeldirekte,
d smen
ok navtalar
ldeerlanmeldelslde seogBregistergjennom
og
me ldomeltoseikkjeBheilt
kanoganoteapparat
l
B
e
n
o
e
e
m
m
k
a
n
l
o
k
e
a
B abøker,
k ein saknar
e framleis
k okanme
ld lseavtalelisens,
el ls
Bo anmeeventuelt
utmerka.
Mens
nok
Bosjølve
Bok ansom
nmmen
e Blo
merettld
e
else aktuelle,
s
d
k
B Bokanl
e
l
e
Bok nemleg
o
e
e
d
d
k
l
l
B
d
e
o
e
m
e
ABM-utvikling
sin
rettleiar
lovteksten
som
eit
appendiks.
krev
heimel
i
lova.
Men
denne
finst
s
l
e
e
B
n
m
m
e
s
a
l
m
e
n
n
d
k
l
e
s
n
a
a
l
o
e
d
a
k
k
se Bokanl
e
B om
mbiblioteka
ldFor staten
Bohylleamed
Bo lmest
ealt.
me ldels
Bok BUlempa
”På
rett
ønskjer
muleg
ldvedelframanfor
e
e
k
m
e
anopphavsrett,
o
n
s
e
m
l
s
n
e
– navnet på god service
k
a
d
e
Bokåndsverkloven”
el anmMen
lse ltidig
elddette
ogo
innføring
for Bokan
skriv
ldelsse
mavtalelisensar.
Bok aavnavtalelisensar
eogså
e
n
d
anmeelde(Børde
lse B
l
a
e
m
e
s
k
e
o
k
m
e
BokSøndersrød)
n
o B
k mavenoter,
BOle -lse B
an anmeld til
fråe2008,
dømes
kopiering
Rognstad
godt
ldelfjernokom.
anm eld
lse og
Boka
e Bo
Pettersvollen 3, Pb. 9102, 3006 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 · [email protected] · www.bibliotekservice.no
s
n
l
e
e
k
e
a
BokAndreas
s
e
d
l
s
o
l
k
d
l
e
l
a
e
B
o
m
e
d
e
k
Rognstad
si
bok
frå
2009
lån
av
elektronisk
innhald
osv.
er
I
tillegg
skal
åndsverklova
an Bokanm anmeld eldelse okanm ldelse B kanmel else Bo n
Bok
B enklere
”Opphavsrett”.
at institusjonen
måm
betale
Bok Bokanm”gjennomgås
elddetlse Bokan
setittelen
seog gjøres
nme
e Bo
l
s
a
e
e
l
n
s
k
delmed
d
l
e
a
l
o
e
k
d
e
l
B
d
o
l
e
de e Bokan-Ordet
beredskapslitteratur
gjev
avtalen
seier,
i
staden
for
tilgjengelig
for
alle
brukere
av
me meldelse Bokanm eldelse Bokanm eldelse B okanmelstatleg
anassosiasjonar
ls Bokan
dforevanleg
bibliotekvederlag
slik
som
loven. Bådels
språkbruk
og oppbygm
l
B
an eltild1930-åra
e
n
lse og
e
m
a
e
n
e
m
k
s
a
e
l
n
o
Bo2.kverdskrigen.
k
d
e
l
a
B anm
o npåmeld utlåneav B
e av eloven
anokSlike
e kampane
delse
Vi e
fårls
håpe
bøker.
bibliotekspesiginga
skalBvurderes
k
l
e
o
e
kanm
s
l
B
m
k
d
s
a
l
l
n
e
o
Boikkje
k
d
e
e
l
e ifølgje
Bo anfor
SCANNERE FOR DIGITALISERING OG LAGRING
oka
nm
eld efikke
m
fullt så dramatiske
denne
spørsmål
står m
dete
meir
nytt”,
statsbudsjettet
deomlsei lse Bok-l
B
e
n
lse B
m
s
a
e
l
e
okablir
k
d
e
s
l
l
o
Bgongen,
n
d
k
e
l
a
B
o
e
d
k
d
k
m
l
l
B
o
e
o
n
e
m
men
Bibliotek-Noreg
–
og
i
ABM-utvikling
sin
trykksak.
2011.
Det
kan
høyrast
uskuldig
ut,
lse Bokanm ldelse B Bokanme ldelse Bokokaomgang
ldellsse Bokannmen
Scannere for publikum, med mulighet for direkte utskrift og lagring på USB minnepinne!
Bneste
ebibliotekbrukarane
ldedette
e
m
n
e
m
Egls
finn
ikkje meiningsskilnader
også
krev at biblioteke lse B
a
e
m
e
k
m
s
e
a
l
n
n
k
d
e
l
a
a
e
B–ostår aframfor
o
d
e
k
k
l
d
B anfolket
o og følgjer
Bo anmeoglde
meerldgodt
ei revidering
e BB
else av
lsførebudd
seBørde/Søndersrød
anmeellmellom
ok nnm
dkan
l
k
e
l
k
BÅndsverklova
e
o
e
o
k viser fleire
d
B
e
m
e
m
som
bli
tøff.
Rongstad.
Sistnemnde
med.
oka nmeldels e Bokan meldelse Bokanm eldelse Bo
B
Svært
førebuingane,
denneebokmeldaren
a lek uteom
ls BokanFor e
nm stader til førstnemnde, men går
e
lse Bokeradet
oklite
danna
l
B
d
l
m
e
n
m
s
men
det
går
blant
rykte
om
altså ikkje i detalj på same måten,
ikkje
avgjerande
at
det
i
ei
melding
ka meldel
kan meldelse
o
Boomkamp
B
e
n
s
a
ein o
etter
at
bibliotekforståeleg nok. ABM-utvikling sin
av
Rognstad
si
bok
i
tidsskriftet
l
kan
OS 14000 Scanner:
ldavebrukarane,
o
B k apå
e
B
m
e
n
s
sektoren,
vegner
publikasjon
er
og
blir
ei
mønsterLov
og
rett
heiter
at
boka
”utan
l
k
e
For
digitalisering
og lagring
o
d
l lovreviBviktige
meunder
n
a
tok
stikk
gyldig
rettleiing
for
ikkje-juristar
tvekan
[är]
det
mest
framstående
av
egne
bøker
og
dokumenter
k
o
B
sjonen i 2005 (sjå meir om dette i
i vanskelege spørsmål.
verket i Norden om upphovsrätten
Beredskapslitteratur
om opphavsrett
D
Bibliotekforum sitt nyheitsarkiv frå
april til juni 2005*). Elektroniske
media kjem til å bli det heite
temaet i massemedia, der dei
får høve til å ta fram krigstypane
igjen for bokstavane p, i, r, a, t og
så vidare. Striden vil truleg starte
med e boka. E bokløysinga for
biblioteka, når ho kjem, vil igjen
påverke andre forhold og medieformer. Kanskje må vi då ta fram
ord som dominoeffekt. Brikker og
til og med bereveggar i bibliotekbygget kan kome til å vakle.
20 | bibliotekforum 3·11
sedan Ragnar Knophs Åndsretten
utkom i Oslo 1936”. Men også for
ein interessert amatør som underteikna, blir boka eit ”must”. Etter
å ha lese utvalde kapittel og brukt
henne som oppslagsverk ei tid,
sit ein med inntrykk av ei grundig
basis- og lærebok i emnet, i tillegg
til at ho blir den sentrale tolkingsutgåva på feltet. Sjølv om ho, når
det gjeld tolking av det som vedkjem bibliotek, ikkje på langt nær
går så grundig til verks som Børde/
Søndersrød.
Anders Ericson
* http://bit.ly/heTFT4
Rognstad, Ole-Andreas: Opphavsrett.
Oslo : Universitetsforlaget, 2009.
459 s. ISBN: 978-82-15-00729-8.
På rett hylle med åndsverkloven : en
veiledning i opphavsrett for arkiv,
bibliotek og museum / Charlotte
Børde og Vebjørn Søndersrød. Oslo :
ABM-utvikling, 2008. 104 s. ISBN:
978-82-8105-060-0. Finst også som
e-bok (pdf) via lenke i Bibsys.
OS 12000 Bookcopy:
Publikum scanner selv,
og kan velge:
– direkteutskrift
– lagring på USB pinne
– navnet på god service
Pettersvollen 3, Pb. 9102, 3006 Drammen
Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55
[email protected] · www.bibliotekservice.no
bibliotekforum 3·11
| 21
Dei kvasse på Fana filial
”Klok på bok” heiter ei skjønnlitterær kunnskapstevling i vekeavisa Dag og Tid. Det er ei sp alte dels i god gamal folkeopplysingsånd, men med klåre gonzo- for ikkje å seie realityinnslag, og eit sarkasmenivå på høgde med ”Nytt på nytt”. Bibliotekfolk dominerer blant inn sendarane. Ei gruppe som kallast ”dei kvasse på Fana filial” har markert seg med gode
svar i det siste. Bibliotekforum fekk dermed prøvekøyrt den nye Bybanen i Bergen.
Tekst og foto: Anders Ericson
Dei kvasse på Fana filial,
frå venstre: Anders K.
Iden, Tor Myklebust,
Anne Wang-Andersen,
Hildebjørg Gyseland,
Britt Føsund, Marit
Birkeland og Anna
Margretha Lunde
(fungerande avdelingsleiar).
K
lok på bok er drøymetevlinga for bibliotekfolk.
Det kjem ei ny oppgåve kvar fredag, typisk eit
lausrive avsnitt frå ein roman eller ei strofe frå eit
dikt, som skal identifiserast. Svaret og kåringa av ein
vinnar kjem i spalta fjorten dagar seinare. Premien er i
beste fall slikt som eit imaginært ”lastebillass med
blomkål, smør og pepar” (ein ”matrett” som førekjem i
barneboka som var svaret på oppgåve nr 992 i byrjinga av
mars, nemleg ”Eplemos mot kjærleikssorg” av Janosch).
Dei mest uthaldande bibliotekarane blant innsendarane er solide veteranar i yrket, slike som Odd Johnsen i
Grimstad, Torill Borge Horneland i Haugesund (”på
Tittelsnes”, får vi vite; det geografiske presisjonsnivået
er kirurgisk i denne utkantane si riksavis), Gunnar Bæra
på Elverum og Liv Andresen i Sandefjord, tidlegare
mangeårig biblioteksjef i Larvik.
Men her på Fana, sør i Bergen, møter vi eit i snitt
ganske ungdommeleg og friskt kollegium på åtte personar.
Dei har gjort Klok-på-bok-arbeidet til ein samlande faktor
kvar fredag morgon. Før dei slepp lånarane til, kjem
kaffi, kringle og Dag og Tid på bordet i eit pauserom så
lite at det er flaks at tevlinga står i denne vesle avisa og
ikkje i Aftenposten eller Bergens Tidende med helgebilag og det heile.
Superbibliotekarar
- For oss starta det i fjor sommar då ein mann kom
og spurde etter bøker av Elsa Beskow, fortel Anne WangAndersen. - Eg lurte på om det var ei bildebok eller eventyra eller noka spesiell historie han var ute etter. Han
svarte veldig diffust, men han såg på bøkene og sette dei
på plass igjen, ei etter ei. Eg blei litt oppgitt og spurte
kor gammalt barnet var som skulle ha bøkene. Då kom
han fram med at han leita etter ei bok til løysinga av
22 | bibliotekforum 3·11
Klok på bok. Eg har sjølv lese Dag og Tid sidan slutten av
80-talet og alltid likt å prøve å løyse desse oppgåvene.
Mannen søkte og tenkte vidare og kom fram til at det
kunne dreie seg om ei svensk utgåve av ”Sommarboken”
til Tove Jansson. Han ville gjerne sjekke om det stemte.
Eg svarte at vi nok ikkje hadde den svenske utgåva på
biblioteket. Men tilfeldigvis hadde eg eit personleg
eksemplar av boka på svensk, liggjande under pulten
min. Av og til gjer slumpetreffa oss til superbibliotekarar! Opninga av boka var identisk med oppgåveteksten.
Sia den dagen har kollegaene og eg brukt om lag tifemten minutt kvar fredag morgon til dette. Olav Molven,
som mannen heiter, kjem jamleg innom for å slå av ein
hyggjeprat om vekas oppgåve.
For om ikkje innsendarane treng å vere bibliotektilsette, så går det ofte fram at innsendarar, og vinnarar,
bruker biblioteka rundt i landet flittig for å finne rett
svar. Ein av desse er altså Molven, av spalteredaktøren
også typisk omtala som Molvenguten.
Alle med rett svar får namna sine på trykk i spalta.
Det kan bli ganske lange lister. Og dei beste resonnementa kjem på trykk. Men like ofte får innsendarane
regelrett kjeft av redaktøren, også dei som har svart
rett. Den noverande redaktøren, psevdonymet Tuppi, blir
aldri heilt nøgd med ”fansen”. Ho kan til dømes skrive at
”Andre svært kloke hovud denne gongen var [her listar
ho opp sju innsendarar med rett svar, i tillegg til vinnaren]. Hurra for desse! Huff, kan det vere den søte juletid
som gjer meg så mild?”
Smisking har lite føre seg. Til dømes bruk av smileys
prellar av på Tuppi: ”det [er] ei stor glede for meg å
kunne erklære Klok på bok for verdas einaste emotikonfrie arbeidsplass!” Folk må også vere førebudde på å bli
utleverte med alt dei skriv. Som i eit middels
facebookinnlegg kan alle funderingane dine fram mot svaret, kome på
trykk i eit opplag på 7531 (jamfør
den statlege opplagsstatistikken for
2009).
Ikkje rett på Google
- Korleis går de fram? De går vel rett
til bokhylla.no eller til Google Books?
Det er vel over seksti tusen norske
bøker skanna i fulltekst der også.
- Nei, det er fusk, her er Tor
Myklebust klår. – Vi ser på teksten i
oppgåva og begynner ofte med å forsøke å ringe inn tidspoke. Så ser vi
på språk og andre kjenneteikn. Ofte
gjev Tuppi stikkord til hjelp i tillegg
til teksten.
Når kaffipausen er over kan dei
ha funne svaret, men ofte går dei
frå kvarandre, til oppgåvene sine i
ulike delar av biblioteket, med fleire
spørsmål svirrande i hovudet enn
dei hadde i utgangspunktet. Nokre
jobbar nok både undermedvite og
medvite i løpet av helga. Så kjem
dei saman i alle fall fredagen etter,
og då er enno ikkje svarfristen ute.
Vanlegvis finn dei eit svar, og ofte er
det rett.
I nynorskavisa har nok også denne
spalta ein tendens til å prioritere
nynorske forfattarar eller omsettingar til nynorsk. Ofte kan det vere
debutantar, for å skape litt utfordringar. Men i biblioteket finst jo også
debutantane. Nokre gongar kan ein
av dei kvasse akkurat ha lese boka.
- Namnet ”dei kvasse bibliotektilsette på Fana filial” var noko
Molven skreiv i eit svar og som kom
på trykk, fortel Anders K. Iden. Dei
har også blitt kalla ”dei fanatastiske
på Fana filial”.
Ikkje berre rett svar, men dei
gode resonnementa som fører fram
til svaret, er gjerne avgjerande for
kåringa av ”vinnaren”. ”Vinnar” må
her i hermeteikn, for denne prosessen er løynd og komplett diktatorisk.
For det første er ansvarleg for spalta
eit psevdonym, og for det andre er
det offentlege innsynet i dei innkomne svara lik null. Med unntak av
dei utlegningane redaktøren vel å
trykke.
Mystisk og mytisk
Ringo, sidan han var det einaste
ikkje-geniet i gruppa”.
Og helsinga hennar til dei kvasse
frå Fana og andre som måtte prøve
seg, er at ”Det er trist at eit så på
mange måtar vellykka land som
Noreg har nådd ein slik levestandard
at det å sysle med Klok på bok-oppgåver dominerer livet til så mange”.
Dei kvasse og Molvenguten har
vage planar om å feire og innby i alle
fall dei Kpb-vestlendingane dei har
oversikt over, når det no snart blir
Klok på bok nummer 1000. Kanskje
kjem Skeisebibliotekarane, ei anna
bergensbasert Kpb-gruppe, men
som Tuppi har kjefta ein del på fordi
dei er lite trufaste innsendarar. Men
Tuppi sjølv kjem nok ikkje.
- Har de nokon teori om kven
Tuppi er?
- Nei, ikkje anna enn at vi trur det
er ei kvinne med tilknyting til Vestlandet, seier Anne.
Fleire psevdonym har vore i sving,
for nokre år sidan var det lenge
”Paula på posta”, og det har vore
”Bror til Barrabas”, ”Abisjag” og
”Dale-Oskar”, for å nemne nokre.
Truleg har det vore like mange
forfattarar som psevdonym,
men kva veit vi i desse
Prøv å bli Klok på bok
Anonym-tider. Anne Holt har
Bibliotekforum har av Klok på bokførebels ikkje stått fram.
redaktøren fått tilgang til oppgåve
Dag og Tid høyrer til dei
nummer 1000, som også stod i Dag og Tid
avisene som langt ifrå legg
29. april. Så her er det fritt fram for lesarar
ut rubb og stubb på Nettet.
av Bibliotekforum å bli med i tevlinga.
Det finst ei lenke med spalteDette er oppgåve nr. 1000:
namnet på startsida, men det
Høyr, alle folk! Denne mannen, som var
einaste som kjem opp der er
fødd i ytste kanten av Nordheimen, - sjå kor
adressa til redaksjonen. Likehan stråla som ei stjerne, kor han var audvel er det muleg å omgå dette
mjuk, kor han var upphøgd, - og det ikkje i
med eit ”bibliotekartriks”,
trælekår, men i kongeleg drust og dramb.
nemleg å bruke ”sitesøk” i
Spørsmål: 1. Kven seier dette?
Google på ”Klok på bok”. Då
2. Kven seier han det om?
kjem ein god del av dei til no
3. Kva heiter teksten/boka/samlinga som 995 artiklane til synes.
utdraget er henta frå?
Bibliotekforum fekk faktisk
4. I kva bok var teksten første gongen trykt?
”Tuppi” i tale via e post, men
Sidan vi feirer tusen år med Klok på bok,
ho er like kryptisk her som
må eg diverre knipe att på hintinga, så
elles. Det positive ho har å
meir kjem det ikkje frå denne kanten, anna
melde er at ”Gunder Runde,
enn at svaret må vere meg i hende seinast
Ulsteinvik, Liv Andresen,
fredag 6. mai. Og svaret kan sendast til
Sandefjord, og ikkje minst
[email protected], helst med ei brevdue
Olav Molven, Bjørgvin [er]
av gull.
Klok på boks The Beatles,
klokeleg (sic!) utan nokon
bibliotekforum 3·11
| 23
De finske bibliotekkampanjene på 1990-tallet
Massiv støtte til folkebibliotekene
På begynnelsen av 1990-tallet opplevde Finland sin verste økonomiske
depresjon i moderne tid. Til tross for nedgangstider klarte det finske bibliotekmiljøet og bibliotekforeningen å snu det negative til det positive.
Tekst: Ilkka Mäkinen
Oversatt fra svensk av Liv Evju
D
et var fare for total konkurs, staten hadde
problemer med å få lån i utlandet, og på det
høyeste var arbeidsledigheten nesten 20%.
Finland var i samme situasjon som Hellas og Irland
er i dag, men var ikke medlem verken av EU eller
eurosamarbeidet. Man måtte klare seg på egen hånd.
Dette betydde dype nedskjæringer både i statlig og
kommunal sektor.
av befolkningen bruker folkebibliotekene på en eller
annen måte. Finnene elsker sine bibliotek!
Under den økonomiske depresjonen strømmet
menneskene til bibliotekene, og disse ble et symbol
på likeverd, når velferdssamfunnets andre støttepillarer så ut til å vakle.
Depresjonen et
sjokk for folkebibliotekene
Tradisjonelt hadde bibliotekene vært koblet
til skolevesenet. Det øverste statlige bibliotekorganet, Statens Biblioteksbyrå, var fram til
1990-tallet en del av skoleadministrasjonen, og
bibliotekenes statstilskudd var på samme nivå
som skolenes. Men i statstilskuddsreformen
på begynnelsen av 1990-tallet forsøkte man
å koble bibliotekene sammen med fritidssektorens institusjoner (f.eks. musikkskoler
og voksenopplæringstiltak), og dette ville
ha ført til at bibliotekenes andel av det
totale statstilskuddet til kommunen ville
ha sunket sammenliknet med den opprinnelige organiseringen sammen med
skolevesenet. I samband med refomen
ville man stryke mange av de normene
som tidligere hadde vært betingelser
for tilskudd – antall stillinger, kvalifisert personale etc – for å kunne
gi kommunene mulighet til selv å
bestemme hvordan de ville legge
opp bibliotektjenesten. Bibliotekfolket var redd for at reformen
skulle gi bibliotekene en dårligere posisjon i kommunene,
dersom bibliotekene skulle
ses i sammenheng med
fritidssektoren.
Depresjonen var et sjokk også for folkebibliotekene
(eller allmennbibliotekene som de kalles i Finland).
Mange filialer og institusjonsbibliotek ble nedlagt,
bokkjøpet ble skåret ned og personalet redusert,
ledige stillinger ble ikke besatt. Men man må også
medgi at alle kommunale sektorer ble rammet, ikke
bare bibliotekene.
På 1990-tallet krysset de statistiske kurvene hverandre: Utlån og biblioteksbesøk steg kraftig, mens
personal- og materialkostnader minket. Allerede på
1980-tallet hadde utlånet i Finland overskredet de
tilsvarende tallene i de andre nordiske land, men på
90-tallet nådde man ganske utrolige topper. Utlånet
pr innbygger var på mer enn 20 bøker (eller annet
materiale) i 1994. 15-årsperioden fra begynnelsen av
1990-tallet til 2000-tallets første halvdel var den finske boklesningens ”indian summer”. Fremdeles var tre
fjerdedeler av utlånet bøker, og boksalget steg også
fra år til år.
Sakte nedover
Siden har utlånet gått sakte nedover, og nå er man
på samme nivå som ved begynnelsen av 1990-tallet.
Også andelen av befolkningen som låner fra bibliotekene satte rekord ved midten av 1990-tallet; opptil
50% av alle finner var lånere, mens man anser at 80%
28 | bibliotekforum 3·11
1991: kampanjen mot
statstilskuddsreformen
Denne faksimilen fra den finske bibliotekforeningens tidsskrift Kirjastolehti
viser delegasjonen fra bibliotekmiljøet da de i 1994 la fram den siste store
underskriftkampanjen for Finlands president Ahtisaari
Kampanje
Bibliotekene hadde
ikke alltid følt
seg hjemme
sammen med
skolene i statens
byråkrati. Man
hadde f.eks. ønsket
Biblioteksbyrån bort
fra skoleadministrasjonen, hvor det ble
plassert i den epokegjørende bibliotekloven
fra 1961, men det var
klart at dersom flytting
ut av skolevesenet ville
forverre bibliotekenes
økonomiske stilling, var det
lett for bibliotekenes venner
å velge side. Bibliotekforeningen organiserte en
kampanje der alle riksdagsmedlemmene ble kontaktet og
presentert for bibliotekfolkets
syn på reformen.
Kampanjen kulminerte i mai
1991, da et antall deputasjoner
besøkte den nye undervisningsministeren Tytti Isohookana-Asunmaa og riksdagen. Fhv. bibliotekinspektør [tilsv. norsk bibliotekdirektør] Raija Haapsaari har
fortalt at da en av disse deputasjonene som besto av bibliotekfolk
besøkte riksdagen, ble de spurt
bibliotekforum 3·11
| 29
av representantene: ”Stoler dere
ikke på embetsmenn og folkevalgte
i deres kommune?” – og gruppen svarte, lik et kor i en gresk
tragedie: ”Nei, det gjør vi ikke.”
Haapsaari kalte deputasjonen for
”deputasjonen med krøllete hoder”
(på finsk ”kiharapäälähetystö), pga
at alle medlemmene var kvinner.
I Finland var det tidligere vanlig å
spøke med folket som kom fra distriktene for å besøke makthaverne.
Slike grupper kaltes for ”deputasjoner med pelsluer” (”karvalakkihetystö).
Det ga også tyngde til bibliotekfolkets ønsker at man kunne trekke
inn bibliotekbrukernes meninger
til støtte for kampanjen. En riksomfattende henvendelse, opprinnelig startet
av personalet
ved Björneborg (Pori)
stadsbibliotek ledet av
biblioteksjef
Marjaana Karjalainen, ble
undertegnet
av ca 300.000
personer i
løpet av tre
uker. Ved
biblioteksdagene i Kajana
i juni 1991 kunne man dermed
feire seieren, da man fikk vite at
bibliotekene skulle forbli sammen
med skolene i statstilskuddssystemet. Bibliotekfolkets spontane,
men dyktig organiserte kampanje
hadde altså båret frukter.
jubileet ble det laget en cd med
bibliotekinspirerte sanger, det
ble gitt ut bøker og brosjyrer og
organisert et titalls utstillinger,
seminarer og andre arrangementer
rundt om i landet.
Allerede på våren hadde man
oppnådd et strålende resultat, da
en publikumsuttalelse for bibliotek og lesning fikk nesten 566.700
underskrifter, dvs. mer enn 11%
av alle finner (da 5,1 mill.) Det var
også en av Biblioteksföreningens
aksjoner. Som startpunkt brukte
man Lainas navnedag 8.2. Laina
er et kvinnenavn, men ordet laina
betyr lån, også boklån. Biblioteksföreningens leder, riksdagsmedlem Mirja Ryynänen, fikk
også anledning til å oppfordre til
underskrifter
via fjernsynet.
Bokhandlernes
interesseorganisasjon deltok
også i aksjonen,
i og med at de
var fullt klar
over bibliotekenes rolle som
bokkjøpere og
lesestimulerere.
Også forfatterforeningene støttet uttalelsen.
Navneinnsamlingslistene var tilgjengelige på
folkebibliotekene.
Uttalelsen ble overrakt undervisningsministeren og representanten for den kommunale sentralorganisasjonen ved det seminaret
som avsluttet kampanjen. En
deputasjon besøkte også republikkens president Martti Ahtisaari for
å fortelle om navneinnsamlingen
og folkebibliotekenes situasjon.
Denne kampanjen kan bare
sammenliknes med den sagnomsuste ”Stora adressen” i 1899, da
man samlet ca 520.000 navn. Det
betydde at nesten 21% av befolkningen på 2,5 mill. skrev under
denne henvendelsen i løpet av 11
dager. Da gjaldt det en protest
mot keiser Nikolaj II som ignorerte de finske stendene når han
ga lover som angikk Finland.
"Selv under
depresjonen kunne
bibliotekene endre
vanskeligheter til
positiv energi. "
Kampanjenes
klimaks i 1994.
Høydepunktet for tiårets
bibliotekkampanjer var året 1994,
da man på initiativ fra Finlands
biblioteksförening feiret 200-års
jubileet for finske allmennbibliotek. Begrunnelsen for feiringen var
opprettelsen av lesebiblioteket i
Vasa i 1794 – og dette krevde at
man tøyet begrepet allmennbibliotek noe. Jubileumsårets hovedfest
i august i Vasa fikk mye positiv
publisitet. I forbindelse med
30 | bibliotekforum 3·11
Et rungende nei
til finansministeren.
Forbindelsen mellom befolkningen og folkebibliotekene ble
sterkere i løpet av de vanskelige
årene på 1990-tallet. I dag er det
ikke lett å direkte svekke bibliotekenes stilling (selv om bibliotekene situasjon kan forverres
gradvis og indirekte). Et eksempel
på folkets og medias spontane
forsvar for bibliotekene fikk man
da finansminister Sauli Niinistö i
et intervju i 1997 spurte hvorfor
man må betale egenandel for å få
helsetjenester, men ikke når man
bruker biblioteket. Hans mening
var å stimulere til diskusjon om
samfunnets serviceinstitusjoner
og hvordan de skal finansieres,
men det ble ikke mye diskusjon,
bare et rungende NEI i alle aviser
og fra folkets munn. Rør ikke folkebibliotekene, var den generelle
oppfatningen.
Selv under depresjonen kunne
bibliotekene endre vanskeligheter
til positiv energi. Den positive ladningen sees også i bibliotekloven
av 1998, hvor det ble satt et definitivt punktum for diskusjonen om
brukeravgift. Bibliotekene stilling
ble også forsterket da regjeringen
og departementene trakk opp retningslinjene for Finlands overgang
til informasjonssamfunn. Folkebibliotekene fikk som spesialoppgave å kvalitetssikre tilgjengeligheten til nettverkstjenestene. I
bibliotekloven nevnes nettverkene
i en egen paragraf: ”Bibliotekvesenet skal også arbeide for at virtuelle og interaktive nettjenester
samt deres kulturrelaterte innhold
utvikles.” Denne paragrafen samt
andre viktige tillegg til lovproposisjonen ble formulert i riksdagen,
som viste seg å være initiativrik
og djervere enn regjeringen.
På 1990-tallet kunne bibliotekfolk sette i gang mange kampanjer
for folkebibliotekene. De brukte
utmerket retorikk og appellerte
direkte til folket og beslutningstagerne. Naturligvis hadde dette
ikke vært mulig hvis bibliotekene
ikke allerede hadde stor sympati i
folket.
Sort
Pantone 186
Din leverandør av tidsskrifttjenester
Sort
Pantone 186
Du får tidsskriftene - vi gjør jobben!
www.nbft.no
Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo. Tlf: 23 24 34 30 - Faks: 22 67 23 68
E-post: [email protected] - www.nbft.no
Tidsskriftet
– noko av det viktigaste biblioteket kan bidra med
tidsskrifta for lokalsamfunnet.
Kassering av bøker er blitt ”godt stoff” på kultursidene.
E-bøker blei det arrangert fleire konferansar om lenge før
bokfilene var å få, og meiningar om dataspel er bibliotekbloggar fulle av. Men kven i norske folkebibliotek er verkeleg
engasjert i tidsskriftet? På Skien bibliotek er dei det.
- Vi vil gjerne tenne nokre gneistar med tidsskriftutvalet, seier biblioteksjef Gaathaug.
Tekst og foto: Anders Ericson
T
idsskrifta og tidsskriftartiklane, særleg dei elektroniske, er på eit par tiår blitt det viktigaste mediet
for fag- og forskingsbiblioteka og brukarane deira.
Her er det utvikla avanserte nettportalar og tenester
som presisjonsbombar forskarar og studentar med det
nyaste nye om akkurat det den enkelte er interessert i.
Men om tidsskriftformidling i folkebibliotek er det lite å
lese og få konferansar og foredrag å gå på. Folkebiblioteka
har slett ikkje slutta å ha tidsskrift, men kvifor gjer ein
ikkje meir utav det?
Biblioteksjef Ove Gaathaug ved Skien bibliotek gjer
noko meir utav det. Biblioteket hans har ein lang tradisjon på dette, og både han sjølv og Frode Bakken, tidlegare leiar av Norsk Bibliotekforening, har hatt jobben
som tidsskriftansvarleg ved dette biblioteket.
– Eg er glad i desse blada! opnar Gaathaug. - Eg er
kanskje historisk belasta, etter at eg rundt 1970 jobba
32 | bibliotekforum 3·11
med tidsskrift som ufaglært på Fellesbiblioteket på
Blindern. Men også Arne Holter, den førre biblioteksjefen i Skien gjennom mange år, var oppteken av tidsskrifta. Ein gong det kom spørsmål i hovudutvalet for
kultur om biblioteket eigentleg trong alle desse tidsskrifta, reagerte han, som elles var ein stillfaren mann,
med verkeleg harme i røysta.
Ny kunnskap
- I artikkelforma får vi stoffet kortfatta og konsist,
seier Ove Gaathaug. - Tidsskriftet og artikkelen er eit
av dei viktigaste media som biblioteket kan bidra med.
Ingen andre tar hand om dette slik vi gjer. Nesten all
ny kunnskap kjem først i artikkelform, før det kjem i
nettavisene og bloggane. For akademikarane har ”tellekantsystema” gjort at det er blitt endå viktigare enn før
å skrive for tidsskrifta. Og biblioteket tar vare på
- Men tidsskrift i
folkebibliotek er noko
anna enn i fagbibliotek. Korleis formidlar
de dette stoffet i Skien
bibliotek?
- Vi har delt dei
inn i tre grupper.
Hovuddelen er dei
allmenne tidsskrifta
som Syn og Segn,
Vinduet, Samtiden
og så vidare. Dei er
byrjinga og grunnlaget for samfunnsdebatten her i landet. Desse har vi mange innbundne årgangar av i lesesalen, og
endå fleire i magasinet. Her er vi
restriktive på å kassere. Den neste
gruppa er tidsskrift som dekkjer alle
dei ulike interesseområda. Dei står i
tidsskriftavdelinga like ved inngangen. Dette spenner frå magasin om
indisk politikk, via ulike sjangrar
musikk og Illustrert Vitenskap, til
meir fjollete publikasjonar, må eg få
lov til å seie. I tillegg har vi nokre få
tidsskrift bak skranken. Det er slike
som lett forsvinn, typisk moteblad,
hus og heim og slikt.
Han held fram eit lite tidsskrift
for knivmakarar, Knivbladet. – Dette
forsvann veldig fort, så vi måtte innføre utlån frå skranken. Men så veit
vi jo at det er populært, då.
Tidsskrift som
kan overraske
Til tidsskriftavdelinga kjem folk
med ulike behov, frå interesse for
ulike tema til at dei må slå i hel
tida mens ungane er på kulturskolen. – Tidsskrift er mindre forpliktande enn ei bok, slår han fast. - Og
det finst mykje interessant og bra
som berre få veit om. Ta til dømes
magasinet Selvsagt, eit forseggjort og moderne blad, populært i
forma, men som handlar om alvorlege ting. Dette bladet er ikkje mindre, noterer vi oss, enn ”Et magasin
som skal øke funksjonshemmedes
bevissthet og kunnskap om diskriminering og undertrykking”.
Biblioteksjefen har sjølv fritidsinteresser, blant anna rockemusikk,
og han leitar, forgjeves, etter ei
nyhendespalte i magasinet Rolling
Stone. Han bør nok gå hit ned og
bla i det oftare. Tidsskrift endrar
seg også.
- I periodar har vi presentert
”månadens tidsskrift”. Då var det
aldri Bonytt eller Foreldre og barn,
men eit tidsskrift som kunne overraske. Men den jamlege utviklinga
av samlinga er vel det viktigaste vi
gjer. Også her legg vi vekt på å få
fram ting dei færraste har sett før,
men som sjølvsagt må vere kvalitet
og interessant. Vi vil gjerne tenne
nokre gneistar med tidsskriftutvalet.
Verdien av å
finne den artikkelen
Gaathaug peikar diskret på ein
mann med ryggsekk som sit med eit
tidsskrift framfor seg. – Det er slik
det skal vere. Han er på veg frå og
til noko, og så kjem han innom fordi
han veit det alltid er noko å hente.
Biblioteket i Skien låner ut alle
tidsskrift som ikkje er innbundne,
og med unntak av siste nummer.
- Utlånet av tidsskrift er sjølvsagt lite relevant i forhold til det
totale utlånet. Men korleis skal ein
måle verdien av å finne akkurat
den artikkelen ein var ute etter i
1962-årgangen av Vinduet!
- Med bloggar og spesialiserte
nettstader har vel likevel dei fleste
stor tilgang til nyhende på dei fleste
område. Kva med tidsskrift i ljos av
dette?
- Ja, men her er det ein viktig
skilnad. I tidsskriftredaksjonen sit
dei og vel ut kva du skal lese denne
månaden. Det er ein fordel med
det også. Men eg har nok ein gammal hjerne. Eg tvilar også på at den
trykte boka forsvinn. Men tru ikkje
at eg gløymer det viktige og flotte
med Internett.
- Det er mykje snakk om møteplass
og bibliotek? Tidsskriftavdelinga som
møteplass er vel verdefull?
- Det er ikkje utan grunn at det
er her kaffimaskina og dei djupe
stolane står. Her tar dei spontane
ordskifta til om lokale og internasjonale nyhende når dei siste avisene saumfarast. Rett ut sagt, her
snakkar dei saman. Og det er
jo ingen dårlig ting, avsluttar
Gaathaug.
bibliotekforum 3·11
| 33
KORG 2011
– Linked data nærmer seg brukerne
Linked data var en rød tråd på KORG-dagenes andre dag i januar på Høgskolen
i Oslo, JBI, og dermed en fortsettelse av fjorårets fokusering på dette viktige
emnet. Allerede nå finnes mange datasett fra bibliotekmiljøene i den semantiske
veven. Et poeng er å få ut data nå, og så heller gjøre dem bedre senere.
Tekst: Aud Gjersdal, bibliotekar, UB Bergen
Linked data, eller semantisk web, består av flere lag
med teknologier, og Kim Tallerås og David Massey fra
Høgskolen i Oslo gav en innføring i en av kjerneteknologiene, nemlig RDF (Resource Description Framework).
De tok utgangspunkt i en Marcpost som beskrev boken
”Født sånn eller blitt sånn”: Her er metadata samlet i en
dokumentpost. Beskrivelser i semantisk web derimot
er ikke slik, men består heller av enkle utsagn på en
bestemt form. RDF gir regler for hvordan beskrivelser må
være for at datamaskiner skal kunne forstå dem. Slike
utsagn består av tre elementer: nemlig subjekt, predikat
og objekt. Subjektet er hva vi beskriver, for eksempel en
bok. Predikatet er hva vi vil si om boken, og beskriver en
egenskap. Vokabularer er et sett med definerte predikater. Et eksempel er Dublin Core, som brukes også utenfor
bibliotekverdenen.
De viste så at i Marcposten er f.eks. egenskapen tittel et predikat. Objektet er verdien på egenskapen,
dvs. selve dataene. Setningen ”Boken har tittelen ”Født
sånn eller blitt sånn”” er i samsvar med RDF. Boken er
subjektet, tittelen er predikatet og ”Født sånn eller blitt
sånn” er objektet. Setningen består av tre elementer, og
utsagnene kalles derfor tripler. På denne måten viste
Tallerås og Massey hvordan en beskrivelse av en bok
i MARC-formatet i hovedsak kan oversettes til mange
enkle utsagn om boken på RDF-form. Målet er interoperabilitet, slik at en kan snakke samme språk som andre
miljøer.
Norsk webDewey – emnesøk på tvers
Ingebjørg Rype og Elise Conradi fra Nasjonalbiblioteket (NB) gav et innblikk i det pågående arbeid med
norsk webDewey. De pekte innledningsvis på at et
begrep kan representeres av mange ulike termer, og at
dette er kjernen i autoritetsfiler.
– Dewey er en slik autoritetsfil, altså en hierarkisk
samling av alle begreper i kunnskapsuniverset, sier
34 | bibliotekforum 3·11
Conradi. Hun forteller videre at med webDewey kan
hvert klassenummer maskinelt knyttes til registertermer og andre vokabularer, og derved gi mange språklige innganger til begrepene. Mapping mellom Dewey
og andre vokabularer er til hjelp for den som klassifiserer, men kan også brukes til nye sluttbrukertjenester. I Tyskland har man ut fra den tyske versjonen
utviklet ”MelvilSearch” for søking og browsing etter
emne.
– Vitsen er å få flere innganger til et emne, og å
gjøre det mulig å søke på emner i f.eks. samkataloger
som er klassifisert etter ulike systemer eller på ulike
språk, sier Rype. NB ønsker å samarbeide med eierne
av de ulike systemene med tanke på mapping. Det er
også viktig at bibliotekene registrerer hvilken utgave
de klassifiserer etter i posten. NB ønsker å publisere
norsk webDewey som linked data, hvor norske emneord er tilknyttet.
– Målet er at norsk webDewey blir et norskspråklig
bidrag i den semantiske veven, avslutter Rype.
bidra til den nye verden av digital
semantikk.
Fri tilgang til
offentlige data
Bibliotekene har data som kan
offentliggjøres som linked data,
men spørsmålet er om eierne av
informasjonen tillater det. Håkon
Wium Lie, en webpioner på internasjonalt nivå, gav i sin presentasjon
begrunnelser for at offentlige data
skal være offentlige. Dette betyr
mer presist at det som har med stat
eller kommune å gjøre, skal være
tilgjengelig for oss alle, og på en
slik måte at en kan gjøre interessante ting med informasjonen.
Wium Lie gav tre prinsipper for at
det skal være slik:
1. Når du betaler for noe, for
eksempel over skatteseddelen, så
skal du også få noe igjen.
2. Demokratiet krever det. Hvis
du skal kunne forstå hvordan dette
styresettet fungerer, samt kunne
delta i det, så må du ha tilgang til
data.
3. Verdiskaping, slik at du kan
starte nye virksomheter basert på
dataene.
Det er ifølge Wium Lie bare hensynet til personvern og rikets sikkerhet som gir grunnlag for unntak
fra disse prinsippene. En slik fri tilgang til offentlige data, gir et viktig
grunnlag for den semantiske veven.
Presentasjoner fra KORG ligger på
HiO, JBI sine konferansesider.
www.hio.no/korg
Fagforbundet for alle
som jobber i bibliotek
Tilgang til kulturarven
på nye måter
Robert Engels, forfatteren bak Ӂpen og samordnet
tilgang til kulturarven”, utgitt av ABM-utvikling, spør seg
hvorvidt oppbevaring og utlån av mange fysiske duplikater av samme dokument har en fremtid, gitt trendene
man ser med f.eks. lesebrett og utviklingen av digitalt
papir. Det er viktig å se på brukernes behov.
Han forteller at Riksantikvaren i Sverige har kommet
langt gjennom nettstedet www.platsr.se.
– Ved å bruke semantiske relasjoner kan man knytte
kulturminner mot folk flest, og la folk selv annotere kulturminnene. Han forteller at på Platsr kan folk selv lage
sine kulturminner, fortelle om dem, og legge ut bilder. En
kan også knytte dette til museumsobjekter. – Det er den
type interaksjon med publikum som blir viktig i fremtiden, sier han.
omtanke
solidaritet
samhold
Fagforbundets bibliosofi:
• Folkebibliotekene skal være en arena for kultur
og kunnskap, og være tilgjengelige for alle.
• Biblioteket skal være en sosial møteplass.
• Gi skolebibliotekene en sentral rolle i den helhetlige
skoledagen.
• Oppretthold og videreutvikle mobile bibliotektjenester.
• Sikre bibliotekene digitale kunnskapsressurser.
Fagforbundet ivaretar bibliotekarers og bibliotekansattes
faglige interesser og lønns- og arbeidsvilkår. Som medlem
får du også gunstig forsikring og medlemsbladet Fagbladet.
Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem
til 1980.
Fagforbundet info, feb2010 • Foto: Trond Isaksen
RDF – så systemer
kan snakke sammen
Også Museum of London forsøker
å formidle informasjon på nye måter,
nemlig bilder.
- Dette museet kombinerer publikum med moderne teknologi og
ideen om opplevelsessenter, som går
utenfor sine egne vegger. Og der er
fremtiden, tror jeg, sier han ettertenksomt.
- Det er den type ting som vi får
i fremtiden, som allerede delvis er
her, og som vi må tilrettelegge for,
sier han. Engels peker på at utviklingen må skje uten å legge føringer
for fremtidig bruk, og at det i rapporten foreslås en nasjonal dugnad
for å sette opp retningslinjer og
minimumskrav for digitaliseringsprosjekter. Dette vil være tekniske krav,
men også krav til bl.a. metadata. På
den måten kan også bibliotekene
t undt N dt Norg Norge rundt N undt N undt N orge r Norge Norge
undtrge rundt dt Norge r
orget rNorge rourge rundrg
r
r
r
r
N
e
t
t
n
e
t
t
g
e
d
e
e
d
u
r
g
d
r
d
n
g
g
n
r
o
n
r
r
t N undt No dt Norge Norge ru rundt No undt No undt No orge run Norge ru orge ru rundt N rundt No orge run
undeNorge
drundt
n
u
r
r
ge r e rundt Nge rundt ge rundt Ndt Norge t Norge e rundt N
org t Norge r orge runge rundt dt Norgedt Norge d
r
o
N
t
und e rundt Nrundt Nor orge run orge run orge run undt Norgundt Norundt Nor orge runorge rundndt Norg
ru
Ved Marit
e ruSomby
t N rundt N rundt N Norge r t Norge r t Norge r e rundt N d t N
gAndersen
d
r
Norg
n
o
N
t
e
e
e
n
t
g
rund
r u orge
rund
rund
Nor
Norg
Norg
Norg
rund
t
N
d
Norsk Bibliotekforening er en partipolitisk uavhengig landssammenslutning som har til formål å fremme utviklingen av alle typer
t
d
bibliotek. Foreningen er åpen for alle interesserte og har ca 3.200 medlemmer, hvorav ca 2.000 er personlige medlemmer.
d t Rystende bibliotekarer?
Samarbeid
er
det
ge
Vi utlyser ledig stilling som generalsekretær
nye mantra!
g e Ifølge Stavanger Aftenblad er alle bibliotekarer (i Stae
g
i Norge, i verden?) nå rystet av en twitter-melGeneralsekretæren viI i nært samarbeid med NBFs styre ha ansvaret for:
d t vanger,
I Danmark snakker man om det relasjonelle biblioding
som
ble
sendt
ut
fra
Sandnes
bibliotek.
«Vi
stiller
•den daglige ledelsen av sekretariatet
g e ut en del av bøkene etter farge på omslagene. Folk flest
tek, det vil si at fokuset flyttes til samarbeid med og
•økonomistyring og budsjettarbeid
d t liker røde bøker.»
involvering av publikum i drift og utvikling av biblio”Hva skjedde med alfabet- og emnesortering?” spør
avisa. Og vi kan vel bare si, det er flott at noen der ute
lar seg ryste på vegne av oss. ”Norge rundt”-redaktøren
oppfordrer herved alle bibliotek til å gjøre noe rystende og deretter tvittre om det til våre lettrystede
avisjournalister i det ganske land.
Klovnerier på
Kongsvinger
bibliotek
Klovnen Knut reiser rundt i hele Norge og betegner seg
selv som en slags forvirret farende, freidig fant som fusker friskt i forskjellige fag og roller. Lørdag 26. mars var
han på Kongsvinger bibliotek, og ifølge biblioteksjef
Stine Raaden var det en stor suksess, biblioteket var
stappende fullt av folk som fikk oppleve tryll og tøys,
musikalske unoter, fortellinger, sjonglering og enhjulssykling. Og nystekte vafler!
teket i et kompleks av forskjellige relasjoner. Behovet
for relasjonskompetanse blant de ansatte i bibliotek
blir bare mer og mer viktig. Et resultat av at bibliotekene åpner seg mer for samarbeid er at bibliotekene
blir mer synlige i lokalsamfunnet og derfor stadig
oftere blir kontaktet av grupper som ønsker å bruke
bibliotekrommet som et møtested eller arena for sitt
arrangement.
Et eksempel på dette er Arendal bibliotek som
har blitt kontaktet av ”et knippe samfunnsengasjerte
damer i tidlig pensjonsalder”. Disse ønsket at biblioteket skulle ta initiativet til et møte for å sette søkelyset
på asylpolitikk. Biblioteksjef Ola Eiksund uttaler til
Agderposten at han synes det er viktig at også biblioteket kan benyttes som debattarena. Men det er ikke kun
på den politiske fronten biblioteket ønsker å engasjere
seg sterkere. De vil også ha kontakt med kor, entertainere og artister som har lyst å opptre på lørdager.
•forberedelse og tilrettelegging av saker for NBFs styre
•planlegging, koordinering og oppfølging av løpende arbeid i organisasjonen
•å lede sekretariatets og organisasjonens videre utvikling
•representasjonsoppgaver, kontakt med politikere og media.
Kvalifikasjoner:
•Høyere utdanning. Erfaring vil i særlige tilfeller kunne erstatte deler av utdanningskravet.
•Ledererfaring
•Relevant erfaring innenfor organisasjoner eller offentlig forvaltning, herunder gjerne erfaring
med politisk påvirkning, mediearbeid og markedsføring.
•God kjennskap til relevant lov- og regelverk
•Sikker språkforståelse og meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
NBF følger statens lønnsregulativ. Søknadsfrist er 31. mai 2011. Full utlysningstekst ligger under
ledige stillinger på vår nettside www.norskbibliotekforening.no
Alle henvendelser rettes til NBFs styreleder Svein Arne Tinnesand 23 24 34 34/48 26 12 17.
Skriftlig søknad med CV sendes til Norsk Bibliotekforening, Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo.
Spesialgrupper
og lokallag
Framtidsbiblioteket
- debatter og samtaler om bibliotekets framtid, biblioteket
som samfunnsaktør, møteplass og flerkulturell arena
Personlige medlemmer i NBF er med der det skjer!
Litterær lunsj for
ansatte i kommunen
Som en del av ”Arbeidslivets leseløft” tilbyr Kristiansand folkebibliotek ”Litterær lunsj” for ansatte på
kommunens arbeidsplasser. En bibliotekar og en
forfatter besøker hver arbeidsplass. Torsdag 17. februar
hadde Kommunikasjonstjenesten besøk av forfatter
Annabelle Despard i lunsjpausen. Hun leste fra sin
kommende bok ”Pikeskolen”, som blir utgitt i vår.
Sammen med henne var bibliotekar Else Marie Nesse
som kom med bokanbefalinger og litterære gaver til
arbeidsplassen.
36 | bibliotekforum 3·11
Lindås bibliotek –
for eit rikare liv
Lindås bibliotek i Hordaland skriver på sine nettsider
om sitt nye prosjekt ”Det skrankelause biblioteket”. Ny
låneautomat er kjøpt inn som en del av prosjektet, det
gjør at man får frigjort tid til å utvikle bedre og nye tjenester i biblioteket. Lindås bibliotek ønsker at de som
kommer til biblioteket skal oppleve det som et interessant og spennende sted med nye tilbud som overrasker,
og med en god informasjons- og formidlingstjeneste.
Lykke til med prosjektet!
Bibliotekprogram 25. - 29. mai 2011 Lillehammer kunstmuseum, kaféen, Galleri Zink
Bibliotekar, bli ved din lest! Møt Vetle Lid Larssen, Liv Sæteren og Aksel Hagen
Biblioteket bygger byen. Møt Anniken Huitfeldt, Erling Dokk Holm og Ida Aalen
Avkobling eller påkobling? Møt Mustafa Can, Henriette Westhrin og Abid Raja
Les for meg, pappa! Møt Lars Mytting, Knut Nærum og Bjørn Ousland
Programledere: Terje Torkildsen, Eirik Newth, Svein Arne Tinnesand og Trygve Ramnefjell
Mer informasjon om programmet finner du på nettsidene til Oppland fylkesbibliotek under
www.oppland.no, på www.litteraturfestival.no og www.norskbibliotekforening.no
Rock i Biblioteket!
Tilskudd til poesiformidling i bibliotekene, 2011–12
POETISK PRAKSIS
Lyrikk • visuell poesi • rap
poesi-slam • sanglyrikk • haiku
Fritt Ord lyser ut tilskudd à kr 50 000 til formidling av norsk og utenlandsk
poesi overfor et allment publikum. Det kan eksempelvis søkes midler til
seminarer, opplesninger, konserter, utstillinger, samtaler eller nettbasert
formidling. Tema og innhold bestemmes av søkeren selv.
Søkere kan være folkebibliotek eller enkeltpersoner og organisasjoner
som har avtale med bibliotek om arrangementer. Tilskudd kan søkes
til enkeltarrangementer eller til en serie arrangementer. Tiltakene bør
gjennomføres høsten 2011 eller i løpet av 2012. Søkere oppfordres
til å utforme prosjektutkast som gjør rede for tematikk, aktivitet og
tidsperspektiv. Budsjett og finansieringsplan legges ved.
Fritt Ord søker med utlysningen å stimulere til formidling av litteratur og
lesing og styrke folkebibliotekene som formidlingsarena.
Osterøy Bibliotek er bokstaveleg talt i full sving på nyåret. Dei som
no trur at me skal gå Koengen i næringa, og freista med kjende rockeband, må lesa litt vidare.
Søknader leveres via skjema på nett, se www.fritt-ord.no og koblingen
Søknadssenter. Innsendelsen merkes med Poesiformidling i tittelfeltet.
Tekst: : Bente Damman, foto: Tone Vatle
E
in vinterdag dukka nemleg Synnøve Engeset
opp med rockeringen sin i biblioteket. Gamle
fordommar om at biblioteket er ein stille plass
der ein må bevega seg svært roleg omkring for ikkje
å kvervla opp støvet som ligg på bøkene, vart no ein
gong for alle gjort til skamme. Her var det så høg
fart i luftstraumane at dei hybelkaninene som trudde
dei skulle gå inn i eit stille år, måtte finna seg ein
annan kvileplass.
Osterøy Bibliotek har kjøpt inn ti rockeringar som
er katalogisert og alt utlånt med venteliste! Ringen
er samanleggbar og kan brukast både til oppvarming, trening og uttøying etterpå, og det følgjer med
instruksjonsbok med øvingar og oppskriftar. Som eit
lite kinderegg, altså.
Synnøve Engeset er utdanna innan drama i London,
og har arbeidd som dansar på Moulin Rouge i Paris.
38 | bibliotekforum 3·11
Etter ein fødsel for 30 år sidan sleit ho med overvekt
og fann opp den samanleggbare rockeringen som ho
etter kvart tok patent på. Ho har halde utallige kurs
rundt i landet, og rockeringen har blitt meir og meir
populær.
På Osterøy satte ho i sving nesten 30 damer som
leika seg og svinga seg nett som i barndommen. Det
var første gongen ho held kurs i eit bibliotek, og ho
tykte ideen var strålande. Utlån av rockeringar hadde
ho aldri hørt om, har du?
–Det er ikkje mange bibliotek som tar slike initiativ, meinte ho.
Søknadsfrist 20. juni 2011.
Vedlegg kan leveres per post til:
Fritt Ord
Uranienborgveien 2
0258 Oslo
Kontaktperson: Oskar Kvasnes, Fritt Ord,
tlf. 23 01 46 44 og e-post: [email protected]
Rockeringtreff i biblioteket på Osterøy held fram
kvar siste torsdag i månaden frå kl. 17-18
Ta gjerne med din eigen rockering viss du har ein.
Fritt Ord er en allmennyttig, privat stiftelse. Fritt Ords fremste formål er
å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved
å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord.