Transcript Bibliotekforum 3/2013 - Norsk Bibliotekforening

3 8 . å rg a ng
3
2013
r
e
p
a
k
s
r
e
i
d
e
m
e
l
a
osi
r
e
l
l
i
k
s
e
l
a
t
i
g
di
S
E-bøker i bibliotek
yttS ånyttSmå månyttSm ånyttSmå yttSmånyttmån
n
å
m
S
t
yt
ttSm tSmånyttS månyttSm nyttSmån tSmånyttS ån
y
n
å
m
Små-månyttSmån
nyttS yttSmånytt SmånyttS ånyttSmåyttSmånyt SmånyttSmytt
nyttSmånyttSmåtS
ån Smånytt yttSmån
mån ttSmånyt månyttSmnyttSmSosiale
t
S
y
t
t
n
y
S
y
å
ån
å
t
n
yt
ånytt åmedier
Sm yttSmån tSmånÅpningstider
Smog
Sm
ytt Smn
tSmånytt
t
t
t
m
t
t
n
y
y
S
y
å
t
n
i
perioden
15.
mai
til
n
n
t
m
å
å
y
n
S
t
Sm yttSmå tSmåny
tSm ernyfratkl.tS08.00
måtiln15.00måne-bøker
yttSmttSmånytt ånyttSmå
ytseptember
n14.
å
n
t
m
å
y
å
S
S
n
t
m
t
m
t
å
t
S
ånymediermånyttSm ttSmånyt
mSosiale
tSm yttSmåny SmånyttS yttSmåny ånyttSskaper
t
y
n
å
yttSskil-yttSmåny
Sm ttSmån
ytt yttSmån ånyttSm tSmåndigitale
n
å
m
S
y
t
hevder
Petter
ån
m
mån ttSmånytt nyttSmån månyttSm yttSmåny ånler,
S
t
t
y
seniormånymånyttSmåtSmånyttS ånyttSmånSmånyttSm Brandtzæg,
forsker
PhD
ved SINt
t
nyttS yttSmåny månyttSmyttSmånyt
TEF i Oslo.
SmånttSmånyttS nyttSmån
I 13 år har han
forsket på hvordan
måny
6
eBokBib
Nyhet!
Nå kan du låne e-bøker
fra biblioteket med eBokBib
Med eBokBib kan du finne, låne og lese e-bøker fra biblioteket.
eBokBib er gratis og kan lastes ned fra Apples App Store.
eBokBib med låneren i fokus
Det er enkelt å bruke eBokBib. Du logger inn
med ditt nasjonale lånekort og tilhørende
PIN-kode. Hvis du ikke har nasjonalt lånekort,
kan du logge på med lokalt lånernummer og
tilhørende PIN-kode hvis biblioteket ditt har
åpnet for dette.
eBokBib gir deg automatisk tilgang til å låne
eller reservere tilgjengelige titler. Dersom
bibliotekene du er tilknyttet ikke tilbyr utlån
igjennom eBokBib, vil du uansett kunne laste
ned og lese alle de fritt tilgjengelige titlene
som er lagt inn i eBokBib.
Deichmanske først ut
Deichmanske bibliotek har bidratt med
gode innspill i utformingen av eBokBib.
Deichmanske bibliotek er det første
biblioteket som gir sine lånere anledning
til å låne e-bøker i eBokBib.
Slik laster du ned eBokBib
Gå til Apples App Store og søk etter
eBokBib, eller scan QR-koden under.
eBokBib er utviklet av
Bibliotek-Systemer as
Sommertid
unge som gamle
Ingrid S. Stephensen
bruker Internett. Han
Redaktør
har tatt doktorgraden
på befolkningens bruk av sosiale medier. I avhandlingen forklarer han at til tross for en utvikling
mot et mer sosialt og interaktivt Internett, er de
fleste av oss fortsatt passive brukere. Nettbruken
i Norge har tidoblet seg siden 2000, men en
hyperrask teknologisk utvikling gjør at ikke alle
Sosiale medier skaper digitale skiller 8. mars på Moelv: Klassisk
henger med.
- Disse urealistiske forventningene til brukerne
begivenhetskultur
om stadige oppdateringer, grenseløs tilgjengelighet og høy brukeraktivitet skaper økende klasseskille på nettbruk. Vi får det som kalles digitale
skiller i befolkningen, et klasseskille som ikke
skulle ha vært der, understreker Brandtzæg, som
er bekymret over utviklingen.
- Jeg er litt bekymret. Jeg føler at vi er i en mellomfase i dette paradigmeskiftet vi har opplevd
de siste årene. Vi har ingen klare modeller. Alle
står overfor en usikkerhet med den voldsomme
teknologiske utviklingen. Vi fylles opp med
informasjon, men problemet er å håndtere den.
Inn- oi den
Husk ath
vio
som
vestlige
dmennesker
- verden
l
n
n
nh merld
I 2008 tilo2010
n
I
fra
fordøyde
informasjon
enn
d
l
n
nh gjort
ldInn50
h
viIn
totalt har
deoforegående
000
årene,
n
n
I
In på -utviklingen.
ldforsker
holdBrandtzæg
påpeker
nhosom
ld
n
Vårløsning for e-boka?
En geriljasoldat takker av
I
d
l
n
o
n hgåro
hNår det
- ldI
d
gjelder
e-bøker,
styret
-i Forleggerl
o
h
Inn- Innhold- ldInnholdn
n
n
nhold
Inn i det
h o nnholdIn nnholdIn nholforeningen
n
d
- inn
I
d
n
nye
avtaleutkastet
sitt
o
olfortsatt
l
I
h
h
o
d
l
n
n
h
hold
n
o nholdI nholdI nholdIn olforden
n
n
I
I
h
n
d
d
I
l
l
n
o
o
n
I
h
h
åpner
ol-nå for regioInn d I n n h o l d nholdIn nholdIn nholdIn holdInnh nnale
dInnpåovisse
leksemplarmodell,
nhdette
nmen
ofelleskjøp
I
h
d
l
vilkår,
n
n- erstatl
n
n
n
n
I
I
I
I
h
o
n
d
Insom
n
d
d
I
l
l
n
h holdIn Innhol
h
d
o
n
o
l
n
I
h
h
o
n
d
n
I
l
n
h
n
d
o
n
n
I
l
I
for fjernlånet
fortsatt
hovilltillate.
nikke
ho somodeld
n
n
InndInnhold ldInnholdInnholdInnInnholdnholdInnhoninglVåre
I
n
I
d
h
brutt
old har
hol InnInnholdInnholdInnholdInInnholdInnholdInnhnsine
ldInnDanmark
noghSverige,
onaboland
n
h
I
n
n
d
l
forhandlinger
med
forlagene
om
å
skape
n
d
I
d
I
o
o
l
n
l
d
d
I
l
d
h
h
o
l
o
l
h oldSosiale
nh digitale
Inn medier
nholdInnholdoldInnho nhoenlmodell
nhoI Danmark
dInn
Iavne-bøker.
ldInskaper
dInskiller..............................................8
foro
utlån
l
d
l
o
nholnhar
hodatabaser:
h
n
h
o
n
nom
h
InnholdEven
I
I
n
n
h
n
n
d
n
d
I
l
Fagdatabaser
for
folkebibliotek....................13
n
n
l
I
n
I
I
o
n
o
d
d
I
l
d
h
l
h
l
n
på e-bøker
hoMoelv:
Inn ldInnho forhandlingene
ldImellom
Inomntilgang
nho n..............................14
holdbegivenhetskultur.
d
o
nnpå
d
Innhho8.ldmars
l
n
n
l
I
h
I
o
n
o
n
d
I
h
l
h
n
Klassisk
d
I
o
l
n
l
o
n
og bibliotek
Bakgrunnen
ldstansetldopp.
nho holdInnhInnholdI holdInnhInnholdInforlag
nho ld-er
dInnhoForskjell
Inhar
nnhtonoledende
I
ldInd
d
o
l
n
i
støtten
til
bibliotekene
i
våre
naboland..........................16
at
Danmarks
forlag
valgt
n
h
d
o
d
l
n
n
l
n
n
h
I
hoå lage
I
o
n
o
n
I
d Innhol oldInnh Innhold oldInnh ldInnIn nn
Inn
ldI til de danske
d
o
h
et
nytt
e-boktilbud
kommunene,
til
Folkebiblioteket
i
endring.
.
.............................................................19
d
I
d
h
o
l
h
l
d
n
ho holdIn ldInnho holdInn oldInnh dInnhol erstatning for den tidligere modellen som ble kalt
n
h
n
l
o
n
n
Vårløsning
for
e-boka?..................................................................20
n
ho
dI oldInnh nnholdI nholdIn
e-reolen.dk.
In
ldI nnhofor
dbibliotekene................................................22
InnhInnEnhkulturutredning
l
o
I Sverige er samtalene mellom Svensk BiblioI
d
l
d
ho
Bremsene på for bibliotekenes e-bøker?.......................................24
teksförening og Svenska Förläggareföreningen om
E-bøker: frihet, frykt og farer..........................................................26
utlån av e-bøker avsluttet. Partene ble ikke enige.
En geriljasoldat takker av..............................................................28
En rekke ledende svenske forlag har i dag innført
en karenstid for å la bibliotekene kjøpe en e-bok
Ny kompetanse i fagbibliotek.........................................................32
etter at den er kommet i handelen; i blant opp til
Tanker fra BIBSYS brukermøte.....................................................34
fire måneder. For å få til en løsning må forlagene
NBF Tidsskriftformidlingen.............................................................36
innse at bibliotekene er et viktig redskap for å øke
Fra BIBSYS-møtet: Data fra forskerne..........................................37
publikums interesse for e-bøker.
Nytt fra NBF...................................................................................39
8
14
20
28
Innhold
bibliotekforum 3·13
|3
barnebøkene barna
faktisk vil lese
“Jeg skulle egentlig sove, men så lurte jeg meg til å
lese boka ferdig. Fordi den var så spennende”
et Le t Lederen ar ordet
e
d
r
d
o
e
r
L
a
r ordett Lederen hren har ordeet Lederen hhar ordet
a
h
n
e
r
e
e
d
n
Lede-r ordet Ledeeren har oradr ordet Ledderen har orrdet Ledereen har ordent
ren haar ordet Ledt Lederen har ordet Lederen har ordet Lederdet Ledere
e
ordordet:
ren hLederen
eren har ordet Lederen har oeren har oret Lederen n
ar har
d
h
e
L
n
t
e
r
Lede en har ordet Lederen har ordet Ler ordet Ledren har ordrdet Ledere
har o
Lederen har ordet Lederen hLederen haordet LededeUtgiver
n
e
r
e
Bibliotekforening
n harar ordet Le Norsk
ordetAre
Lederen haThe
r ordTimes
e
r
r
a
e
Redaktør:
Ingrid S. Stephensen
h
d
e
n
They
a-Changin'
I redaksjonen: Anders Ericson
Leder
Ledere
ordeteLt Lederen h
Smånytt: Torunn Helene Fredriksen
ord
Redaksjon og ekspedisjon
ordet
h a rr
Norsk Bibliotekforening
På
Halmstadkonferansen
i
Bergen
kom
Kari
Postboks 6540
h a r
Heggholmen fra Høgskolen i Bergen med en
Etterstad, 0606 Oslo
a
h
sjokkerende nyhet: endring har kommet for å
Telefon: 23 24 34 30
-Henrik Øy (7 år), anmelder Alvedronningens riddere på www.leseknappen.no
LETTLEST
En serie lettleste og morsomme bøker
for nybegynnere.
Korte setninger og mange illustrasjoner.
Målgruppe: Gutter og jenter 6+
LETTLESTE SPENNINGSSERIER
Flere spenningsserier som barna blir
hekta på. Les om alver, trollmenn,
helter, riddere og alt annet som er stas.
Målgruppe: Gutter og jenter 7+
GRØSS!
En grøsserserie for barn som ikke redd
for noe! Skumle og spennende bøker som
ikke nødvendigvis ender godt ...
Målgruppe: Gutter og jenter 9+
Registrer deg som bibliotek, skole eller barnehage på
vår nye hjemmeside for å få en hyggelig overraskelse
og gode tilbud.
Ingeborg Rygh Hjorthen
leder
Norsk Bibliotekforening
bli! Endring er regelen, stabilitet er en myte og
innovasjon er med på å sikre oss overlevelse
og vekst, sa hun. Og gikk videre inn på hvilken
kompetanse som trengs for å få til innovasjon og
endring. Jeg er helt enig: Endring er og vil bli en
nødvendig del av bibliotekenes hverdag i dag og
fremover. Jeg tror heldigvis at de fleste bibliotek
nå er i full gang med å se på hvordan virkeligheten forandrer seg, og tar inn over seg at vi
må tørre å endre på innhold og tjenester.
Ny folkebiblioteklov
Det nye forslaget til Lov om folkebibliotek vil også gjenspeile en ny bibliotekhverdag. Bibliotekfolk har ventet i spenning på denne i lang tid nå, og det er
mitt håp at lovforslaget er presentert innen dette bladet når deres postkasser.
NBF har engasjert oss sterkt i arbeidet med den nye loven. Selv er jeg mest
spent på hvordan departementet har løst de ulike synene på kompetansekravet
i folkebibliotekene: Biblioteksektoren er helt tydelig i sine tilbakemeldinger om
at god bibliotekfaglig kompetanse er en sentral faktor om kommunene skal
kunne tilby gode tjenester til innbyggerne. Kommunesektorens organisasjon,
KS, mener derimot at kravet "bryter med prinsippet om at kommunene selv
bestemmer hvordan deres virksomhet skal organiseres".
Kulturutredningen
Enger-utvalgets utredning blir behørig omtalt senere i bladet, men et av
deres poenger er at sentrale virkemidler nå må vurderes, for å sikre gode
bibliotektjenester i hele Norge. Per i dag representerer kompetansekravet
faktisk det eneste statlige kravet vi har til norske folkebibliotek, og det er et
sterkt virkemiddel. Dette virkemidlet må videreføres, ellers kan lovteksten
bli store ord som risikerer å bli tomme ord når bibliotekene rammes i den kommunale budsjettkampen.
E-bøker – igjen…
NBFs e-bokseminar i Bergen ble spennende. Der møttes bibliotekfolk, Forleggerforeningen og Forfatterforeningen til debatt om problembarnet e-bøker i
bibliotek. Kristenn Einarsson la frem en ny modell som i etterkant er presentert
for Forleggerforeningens styre. De sluttet seg til ordningen, som medfører at
bibliotek kan samarbeide i konsortier. Men forleggerne er også tydelige på at
de mener e-lån i bibliotek må testes ut, i første omgang ut 2015. Jeg mener at
dette er et steg i riktig retning: Nå kan vi komme i gang med mer enn Kulturfondsbøker i bibliotek, og alle kan bli med. Men jeg er samtidig sikker på at
også her vil endringer komme, og siste ord er ikke sagt i sakens anledning.
Telefaks: 22 67 23 68
E-post: ingrid.stephensen@
norskbibliotek­forening.no
Webside
www.bibliotekforum.no
Redaksjonsråd
Leder: Ellen Hermanrud
Liv Evju
Randi Nilsen
Idunn Bøyum
Forsidebilde
Foto: shutterstock.com
Design, layout og produksjon
www.bli-z.no
Opplag: 3300 ISSN 0806-4725
Årsabonnement: kr 350,Gratis til NBF-medlemmer
Annonsepriser 2013
Format 4 farger Sort
1/1 side 11 600,- 7 200,1/2 side 8 100,- 4 300,1/4 side 6 400,- 3 200,-
All bestilling av annonser
skal skje via A2 Media AS.
Ring Henriette tlf: 90 11 06 88
E-post: [email protected]
Utgivelser 2013
Nr. 4
Nr. 5 24. juni
9. september
Bibliotekforum forbeholder seg
retten til å gjøre bladets innhold
tilgjengelig også i elektronisk
form. Vi tar med glede imot stoff,
men forbeholder oss etter avtale
retten til å forkorte og redigere
manuset samt avgjøre når og om
bidraget skal publiseres.
Blader merket
er medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Bladet trykkes på
klorfritt miljøvennlig
papir
www.frontforlag.no
bibliotekforum 3·13
|5
y ånyttttSmånyttSyttSmyttSmyttSmnyttStSmånttSmå ånyttSmånttSmåtSmån
ttS
yttS
Små
mån ånyttSmån nyttSmåSnm
tSm
Små tSm
t
t
t
å
y
t
t
m
y
å
y
t
n
y
n
n
y
y
n
n
y
S
n
å
m
n
å
å
m
t
n
n
å
å
n
å
å
t
S
S
å
å
m
m
tSmånnyttSmånytånyttSmånnyyttSmånyyttttSmånyttS
t
m
å
y
t
m
å
t
m
SnyttSånyttm
t yttSm
S ånyn
y ånyttå
Smånm
Sm
ånnyytt t nyt
yntyttStSm
måånnyS
ymttåSnm
ttm
yttSmSmånyttSm
n
m
yttSmttSmånyttS
m
nyttStm
å
ån
n
å
n
S
S
S
å
å
m
m
t
å
t
t
m
m
å
t
S
t
t
å
n
y
t
t
S
m
å
S
S
m
m
S
S
t
y
m
t
tSmSåm
t
y
m
t
t
t
å
t
t
t
S
S
S
n
t
t
S
S
n
n
y
t
t
t
t
S
y
y
t
t
å
y
y
t
t
t
månyS
åmånySmånnyttSm
t månymåny
åynttSm
må
ån
nyt ttSmåny tSmånyt yttSmåny nyttSmånSmyåtntSm
ttSm månyttSmyåttS
y
n
t
å
å
t
S
S
t
S
n
t
t
t
t
y
t
t
m
ånyttSSmånyttSmmånyttSmåm
å
y
t
m
n
t
ån
åtn
åny
åynttySmm
må
mnåyttyStm
åyntytSm
åny
mån
mån
ånnyyttttSSm
SmåntytSmånyttSmånyttSm
tm
t
y
n
S
n
t
n
n
ånytt SmånyttSttSmånyttStSmånyttSmttSmånyttSyttSmånyttySttSmånytttS
å
å
t
å
å
å
y
mnytttStSmånytt Sm
ymttåSnm
tt
yttSmnyttSmånyttSmånyttS å n y t t S n
ny tSmånyt
åny yttSmån yttSmån ttSmåny tSm
å
n
å
y
å
m
m
n
m
S
S
månyå
m
å
t
t
S
S
t
t
t
t
S
t
t
y
ymåny
tSt mån
y
yt
y
ån
Små y t t S m å n y m å n y t t S m y t t S t
mån nyttSmån yttSmåny månyttS n
t
m
S
y
t
S
t
t
n
t
S
t
y
t
tSm nånyttSmånm
t
å
t
y
y
n
n
S
n
ån
må nyttSmå yttSmån
ånyttS nyttSmån månåyn y t t S - m
m
S
å
yttSmttSmånyttSyttSmånyttS
n
å
m
m
tS
y t t Man kan bli mektig lei av mytene rundt S m S m å - 5. mars var det 60 år siden Stalin
man den sterke lederen og den sterke
månyånyttSmån nyttSmånytyttSmånyttnSy t t S m å nm
t
t
å
y
staten med en stolt fortid og en femtebibliotekarer.
Da
kan
det
noen
gandøde.
Det
var
ikke
tilfeldig
at
man
fra
n
n
å
å
t
S
yt
ttSm ånyttSm nyttSmå n y t t S m m å n y t t
n
å
som truer den, sier han til
ger
være
godt
med
noen
som
bryter
denne
dagen
av
kunne
gå
inn
på
rusm
S
å - siske bibliotek og hente en DVD med kolonne
m
nyttSm
S
den danske avisen Berlingske
fullstendig med dem. Ta for eksempel
t
t
y
n
å
bibliotekdirektøren ved Fort McMurtSmå
m å - navnene på ca 43 500 på mennesker Tidende 5. mars.
S
ray Public Library i Canada, Carolyn
som ble henrettet ved skyting under
Andrej Sorokin, direktør for
å
t S m SS m nytt- stalintiden. Sammen med navnene
t
Goolsby. Da hun ble intervjuet av
Arkivet for sosialpolitisk historie i
t
y
n
å
Små
FortMcMurray.com 3. mars var det ikke
finner man blant annet diktatorens
Moskva, forteller at man er i gang
Uerstattelige
manuskripter reddet
Manuskript med astronomiske tabeller fra Mali. Foto: Wikimedia commons / EurAstro
Mens en krig pågår er det ofte vanskelig å finne ut hvilke av de motstridende opplysningene som siver ut som faktisk stemmer. Det gikk lenge rykter om at hele biblioteket i Timbuktu, Mali var brent ned til grunnen, og at ingenting var reddet. Nå viser
det seg heldigvis at bare en brøkdel av de gamle manuskriptene i den enestående
samlingen gikk tapt. Mellom 2 000 og 3 000 manuskripter ble stjålet eller brent av
de islamske opprørerne, mens 42 000 manuskripter ble reddet.
En av initiativtakerne til redningsaksjonen, Abdel Kader Haïdara, ble hyllet i Paris
og mottatt med applaus i UNESCOs plenumsal. Forretningsmenn, imamer og vanlige mennesker deltok i aksjonen, kunne bibliotekaren fortelle til den svenske avisen
Dagens Nyheter 7. mars. Manuskriptene hadde tilhørt hans families bibliotek siden
1500-tallet. THF
Dyrt purregebyr
Det ble dyrt for den danske bibliotekbrukeren som nektet å betale purregebyrene han hadde opparbeidet seg fra
2008. Da summen nådde 360 kroner
ble han nektet å låne mer til gebyrene
var blitt betalt. Det ville mannen ikke ha
noe av. Han saksøkte Herning bibliotek
for brudd på menneskerettskonvensjonen om staters forpliktelse til å stille
materialer og kunnskap til rådighet for
borgerne, kunne man lese i JyllandsPosten 22. februar.
Retten mente på sin side at biblioteket var i sin fulle rett, og at mannen
ikke skulle få låne noe mer før han
minst hadde betalt tilbake deler av det
utestående beløpet sånn at maksimalt
200 kroner gjenstod. Mannen ble også
dømt til å betale saksomkostningene
på 27 000 kroner. Til skrekk og advarsel
for andre, får man håpe. THF
Det lønner seg ikke å vente for lenge med
å levere bibliotekbøkene. Foto: Wikimedia
commons / Lin Pernille Kristensen
6 | bibliotekforum 3·13
Ingen svekling
Stalins arkiver åpnes
mye som minnet om den forsiktige
og lett støvete erkebibliotekaren som
fort dukker opp på trykk, selv om man
etter mange år i bibliotekbransjen aldri
har møtt en sånn.
Goolsby, som er født i Savannah,
USA, er for eksempel tidligere vinner
i spørreprogrammet Jeopardy. Hun
bruker deler av intervjuet til å snakke
om sin lidenskap for matlaging, og at
hun produserer både mozzarella og sitt
eget øl. Det som likevel er den virkelige
myteknuseren er at damen fra sørstatene også har flere verdensrekorder i
vektløfting. THF
håndskrevne notater med ordre om
henrettelsene. «Alle skytes» står det
med rød penn på en bunke fra juli
1938. Det gjaldt 138 mennesker som
på denne kortfattede måten ble beordret henrettet på en og samme dag.
På en annen liste har han notert «Vent
inntil videre» ut for navnet på en venn.
Noen måneder senere beordret han
likevel henrettelse av vedkommende.
- Russland lever i en selvmotsigelse, sier historikeren Arsenjij
Roginskij, som er styreformann for
menneskerettsgruppen Memorial. På
den ene siden erkjenner man i det
stille at det fantes ofre og de skal
huskes. På den andre siden dyrker
Dystert og
oppløftende
om lesing
To forskjellige undersøkelser viser
overraskende resultater når det gjelder leseferdigheter iblant henholdsvis
engelske ungdommer og palestinske
kvinner. En undersøkelse gjort ved
Dundee University der man har fulgt
lesevanene til 300 000 britiske skoleelever fra sommeren 2011 til sommeren
2012, har avslørt at mens man kan
finne en klar framgang i leseferdighetene fram til 13-årsalderen, synker de
deretter drastisk. Innen nådde 16 år,
leser mange på nivå med 7-åringene,
kunne Mail Online fortelle 7. mars.
Mye tyder på at nedgangen skyldes
manglende interesse for lesing, og at
de unge velger for enkle bøker når de
først leser.
Da er det langt mer positive nyheter
fra Palestina. 8. mars kunne man nemlig lese i Gulf News at 93,6 % av alle
palestinske kvinner kan lese. I 2001
viste tilsvarende undersøkelser at 84,4 %
av kvinnene kunne lese. Det er The
Palestinian Central Bureau of Statistics
som står bak tallene. THF
med en full digitalisering av alle
dokumentene fra denne tiden. I
løpet av de kommende månedene
vil man gjøre originaldokumentene tilgjengelige på nett, sånn
at folk selv kan lese hva som
skjedde med deres foreldre,
besteforeldre eller oldeforeldre
som mistet livet under Stalin.
De siste fem årene har man
opplevd en glorifisering av
diktatoren. - Det eneste
legemiddelet mot den sykdommen er fullstendig åpenhet
og tilgang til historiske dokumenter,« sier Andrej Sorokin til
avisen. THF
1. side i en liste
på 346 fanger som skal henrettes.
Stalin har håndskrevet sin ordre om å i verksette
henrettelsene. Foto: Wikimedia commons
Endringer på gang – i Sverige
ALA på lufta
I Sverige arbeider man med å utvikle
en ny biblioteklov, som etter planen
skal tre i kraft neste år. Der foreslår
Kulturdepartementet blant annet at
man skal opprette et nytt overordnet
bibliotekorgan for hele bransjen.
Biblioteket får også et utvidet
oppdrag når det gjelder personer
American Libraries Live er en serie
gratis streamede paneldebatter
med temaer fra bibliotek. Flere
av de timelange programmene
handler om teknologi, men man
tar også for seg temaer som nye
databaser og framtiden for biblioteksystemene. Det er til og med
mulig å få tips om hvordan man
skaffer seg drømmejobben.
American Library Association
står bak tilbudet, som startet opp
i november i fjor. Man får høre
en debatt med paneldeltakere
fra forskjellige deler av bibliotekbransjen, og det er mulig å stille
spørsmål via chat underveis i livesendingen. Programmene sendes
kl. 19 norsk tid, ca 1 gang pr
måned, og en oversikt over kommende og gjennomførte program
finnes på americanlibrarieslive.
org. Det er også mulig å se gjennomførte program når man måtte
ønske, men da forsvinner selvfølgelig muligheten for å delta aktivt
med spørsmål. THF
med funksjonsnedsetting, personer
som har andre morsmål enn svensk
og nasjonale minoriteter. I tillegg får
folkebibliotekene et spesielt oppdrag
med å stimulere barn og unges språkutvikling og lesing. Det meldte avisen
Dagens Nyheter 8. mars. THF
Sosiale bibliotektjenester
Dansk bibliotekforskning slår fast at folkebibliotek kan være en god hjelp for sosialt
marginaliserte borgere. Kristian Delica skriver i sin avhandling om hvordan han har
fulgt bibliotekenes arbeid siden 2008. 16 bibliotek spredt over hele landet fikk 18
millioner kroner som skulle gå til å etablere og videreutvikle medborgersentra i
utsatte områder.
-Bibliotekene er plassert der folk bor, og medborgersenteret fungerer som tilbud
i lokalområdet fordi det er en del av bygningsmassen. Utover erfaringen med å innrette et medborgersenter, lærte vi at det vil gi den samme gode effekten å tilby advokatbistand, røykestopp, hjelp til å lage CV, foreningsguider, rådgivning og veiledning
osv, sa Delica til Jyllands-Posten 13. februar. Bibliotekene har hjulpet brukerne med
det de har hatt behov for. Blant annet har de ringt saksbehandlere og lege.
-Bibliotek har et stort potensial til å nå ut til innbyggerne, men da må man tenke
på en ny måte. En kulturell opplysning skal tenkes bredt, og man kan i prinsippet
tenke på medarbeiderne som levende bøker. De har en viten om lokalmiljøet og
om hvordan man kan gi råd innenfor temaer som ikke er opplagt kunnskap for alle,
avslutter han. THF
bibliotekforum 3·13
|7
som har måttet lære oss dette i
voksen alder.
Fem typer brukere
I avhandlingen sin beskriver
Brandtzæg fem brukertypologier innen
sosiale medier, basert på et representativt utvalg av brukere i Norge i alderen
15-75 år (basert på tall fra 2010,
Norstat):
1) Sosialiseringsbrukere (34 prosent) – primært sosial interaksjon med
venner og familie.
2) Lurkere (29 prosent) – primært kikking og bidrar sjeldent med eget innhold.
3) Sporadiske brukere (23 prosent) – bruker svært sjeldent, kun nå og da.
4) Diskusjonsbrukere (9 prosent)
– primært debatt og diskusjon.
5) Avanserte brukere (5 prosent)
– bruker svært mye og til masse forskjellig, og bidrar med innhold.
Brandtzæg har aldri vært noen
dataspiller, men har satt seg inn i hva
det er, og er klar over at det for mange
har tatt overhånd. Wikipedia derimot,
er et flott demokratisk verktøy mener
han. Det gir gratis og oppdatert kunn-
skap og informasjon til en hel verden,
noe som hadde vært utenkelig bare
for noen år siden.
– I Utdanningsdepartementet har
de vært altfor passive, fortsetter han.
– Myndighetene pøser inn avansert
datautstyr overalt, men opplæringsdelen og ideene om hva vi egentlig
skal bruke teknologien til svikter alt
for ofte. Derfor ender datautstyret
ofte med å bli en tidstyv og et verktøy
for distraksjon og frustrasjon, mer enn
læring. Kompetansen er sterkt varierende, hos lærere, politikere og samfunnet for øvrig. Det gjelder ikke bare
det at mange eldre blir maktesløse,
men hele samfunnet gjennomsyres av
denne utestengningen, mener han.
Når jeg spør om avhandlingen hans
ligger på nettet, rister han på hodet.
Doktorgradsarbeidet hans består av
en rekke fagfellevurderte artikler
gjennom flere år i inn- og utenlandske
vitenskapelige tidsskrifter. Copyrightregelen er grunnen til at de er vanskelige å finne på nettet.
Artiklene er imidlertid på nettet, men
bak betalingsmurer om du ikke er
ansatt ved en læringsinstitusjon eller
går på biblioteket.
Bekymret for fremtiden
– Hvordan ser du på fremtiden
med hensyn til sosiale medier, spør
jeg til slutt.
– Jeg er litt bekymret, svarer
han. – Jeg føler at vi er i en mellomfase i dette paradigmeskiftet vi har
opplevd de siste årene. Vi har ingen
klare modeller. Alle står overfor en
usikkerhet med den voldsomme teknologiske utviklingen. Vi fylles opp
med informasjon, men problemet
er å håndtere den. Husk at vi som
mennesker i den vestlige verden fra
2008 til 2010, altså i løpet av to år,
fordøyde mer informasjon enn vi
totalt har gjort de foregående 50
000 årene. Dette er utrolige tall, og
mengden informasjon vil ofte gå på
bekostning av dybde. Paradokset i
vårt nye digitale samfunn er at vi er
mer tilgjengelig enn noensinne, men
kanskje vanskeligere å nå fram til enn
noensinne. Jeg skulle ønske at mye
av den tiden som brukes på distraksjoner, tull og tøys kunne penses over
på mer samfunnsnyttige oppgaver og
mer dybde.
Petter Bae Brandtzæg har bred prosjektledererfaring både fra
Uansett hva slags bibliotek du driver
så kan vi levere effektivitet ved
inn-/utlevering
og merking av bøker
Interconnect AS har levert strekkodelesere,
etiketter, etikettskrivere og programvare
for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år.
Be om referanser, vi har mange!
Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på
[email protected]
10 | bibliotekforum 3·13
nasjonale og internasjonale prosjekter. I 2010 var han gjesteforsker ved
New York University, NYU. I 2011 var han medlem av Ungdommens maktutredning, en norsk offentlig utredning (NOU) om unges makt og deltakelse i
samfunnet. Brandtzæg er seniorforsker ved SINTEFs Human-Computer Interaction (HCI) group.
Brandtzæg leder nå to forskningsprosjekter som tar all hans tid:
delTA (2011-2015 er et prosjekt om unges samfunnsdeltagelse på nett,
støttet av VERDIKT-programmet i Norges forskningsråd, hvor NRK, Plan
Norge, Kongsvinger kommune, EddaMedia, Opinion og Arkitektur- og
designhøyskolen er med som deltakere. Prosjektet undersøker hvordan
ulike virksomheter kan forstå og understøtte unges samfunnsengasjement i
sosiale medier.
ACTIVE er det andre prosjektet. Det tematiserer to sentrale utfordringer
i den aldrende befolkningen: kosthold og sosial kontakt. Man undersøker
om et fokus på kosthold og sosial kontakt kan utsette behov for økt bruk av
helse- og omsorgstjenester, og om bruk av velferdsteknologi kan lette utfordringene for de eldre og deres pårørende. I ACTIVE vil de undersøke et sett
av tiltak og mulige løsninger der de eldre selv og deres pårørende deltar og
samarbeider med kommunale, frivillige og private aktører for å utsette slike
funksjonstap. Det er blant annet delt ut 16 ipader gratis til eldre, for å overvinne teknologiangst. Man prøver å finne løsninger der de eldre kan ta hånd
om sin egen hverdag og få mer sosial kontakt, også digitalt. Prosjektets mål er å støtte opp om aktiv aldring, og der de blant annet vil
undersøke hvordan nye og eksisterende tjenester ved hjelp av velferdsteknologi, kan bidra til økt sosial kontakt og sosial deltakelse. ACTIVE er en videreføring av prosjektet Uten mat og drikke, som ble avsluttet høsten 2011.
Mye trykt?
Go Green med LM!
LM Informasjonstjenester tilbyr tverrfaglige medier, fulltekst og referanse
databaser fra verdens ledende utgivere og leverandører. Vårt fokus på å skape
et grønnere miljø gjenspeiles i vår elektroniske strategi, dette inkluderer
analyser av brukerstatistisk for å gi råd til våre kunder rundt overgangen fra
trykt til digitalisert.
Vår database tjeneste er egnet til å tilfredsstille behovene til akademiske-,
sykehus-, forskning- og offentlige bibliotek samt statlige institusjoner.
Fordeler for våre kunder:
• Det største utvalget på markedet: tusenvis av databaser som dekker ulike fagområder
• Ulike typer databaser tilgjengelig, inkludert referanse og fulltekst databaser
• Lisenser er forhandlet på vegne av kundene
• Mulighet for å prøve ressursene før du foretar tar en endelig avgjørelse
• Mulighet for ekstern tilgang
• Bruksstatistikk levert til kunden
• Omfattende eAvis tjenester
• Lokal teknisk støtte
• Lokal kundeservice
• Personlig råd
Kontakt oss nå!
LM Informasjonstjenester
Postadresse:
Dronning Eufemias gate 16
NO-0191 Oslo
Tlf: +47 22 41 81 00
E-post: [email protected]
www.LMinfo.no
Broderfolk!
Tilskudd til litteraturformidling i bibliotekene, 2013–14
o databas r Eveno databas r Eveno databa r Eveno databa r Eveno
Even
omdatabase Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eveno
Even
m atabaom
se E
databaser
omdatabaser Evenomdatabaser EvenoEven
nomdatabase
e
veno
v
E
Even
r
d
r
r
e
e
e
m
e
m
m
s
m
s
s
s
o
o
o
a
o
a
a
venomdatab ser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Even
taba
E
a
Even
d
r
e
m
s
o
ba er Even mdataba er Even mdatab er Even mdatab ser Even
Even
datab
m
s Eveno atabas Eveno atabas Eveno databa r Even
o
n
e
a
Ev nomdat ba
ser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabase Eveno
Evenomdataba
ser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenom atabaser
Evenomdataba
ser Evenomd
folkebibliotek
ser Efor
ser EveFagdatabaser
omd
omd
a
a
n
n
b
b
e
a
a
t
v
t
a
a
Evenomdataba
d
ser Evenomdatabaser Evenom atabaser
Evenomdataba
ser Evenomdatabaser Evenomd
Evenomdataba
ser Evenomdatabaser
Evenomdataba
er venomd
ata aasserarbeider
E (i skrivende stund) på et fore- Den fulle tjenesten er åpnet for folkebibliotekene og er
EvenomdUndertegnede
b
e
a
v
t
a
en fantastisk ressurs med en rekke faglige tidsskrifter,
E
d jeg skal holde i april i år på Bibliotekmøte Nord i
mdrag
Eveno Svolvær. Temaet for det blir kvalitetssikret informasjon blant mye annet. God informasjon i massevis. Internett
som er tilgjengelig for folkebibliotek. Det er to typer
ressurser for det - de som åpne for alle og de som er
åpne for folkebibliotek. Konsortieavtalene innebærer
at folkebibliotek kan sette opp maskiner som har disse
basene. Samlet gir disse tjenestene et stort tilbud som
gjør at folkebibliotek for eksempel kan lage faglige
hjørner hvor brukere kan komme og bruke disse fritt.
Samlet gir dette et stort tilbud av kvalitetssikret informasjon. Så her er en liten oversikt over mine favoritter
som kan være i et slikt hjørne:
Gratis for alle:
Fritt Ord lyser ut tilskudd à kr 50 000 til formidling av svensk, dansk og norsk sakprosa og
skjønnlitteratur. Prosjekter som formidler samtidslitteratur eller vår felles skandinaviske
kultur- og litteraturhistorie, blir prioritert. Det kan eksempelvis søkes midler til seminarer,
opplesninger, konserter, utstillinger, samtaler eller nettbasert formidling. Søkeren står
fritt til selv å velge tema.
Søkere kan være folkebibliotek eller enkeltpersoner og organisasjoner som har avtale
med bibliotek om arrangementer. Tilskudd kan søkes til enkeltarrangementer eller til en
serie arrangementer. Tiltakene bør gjennomføres høsten 2013 eller i løpet av 2014. Det
må sendes inn en prosjektskisse som gjør rede for tematikk, aktiviteter og tidsperspektiv.
Budsjett og finansieringsplan legges ved.
Fritt Ord søker med utlysningen å stimulere til formidling av litteratur og styrke
folkebibliotekene som formidlingsarena. Søknader leveres via skjema på nett, se
www.fritt-ord.no og valget Søknadssenter. Innsendelsen merkes med Broderfolk og
prosjektnavn i tittelfeltet.
Søknadsfrist 20. juni 2013.
Vedlegg kan leveres per post til:
Fritt Ord
Uranienborgveien 2
0258 Oslo
Kontaktperson:
Oskar Kvasnes, Fritt Ord,
tlf. 23 01 46 44 og e-post:
[email protected]
Fritt Ord er en allmennyttig, privat stiftelse. Fritt Ords fremste formål er å verne om og
styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt
og den uredde bruk av det frie ord.
Open Access tidsskrifter er åpne
for alle. Den beste kilden for å finne
de beste er i Directory of Open
Access journals, doaj.org. Det er en
oversikt over tidsskrifter som er redigerte og fritt tilgjengelige. OA er et
meget hett tema for tiden. Det er noen
skyggesider, ikke alle som utgir OA
tidsskrifter er seriøse. Det kan bli vår
oppgave å advare mot disse. En oversikt
finnes på scholarlyoa.com/publishers/.
Google Scholar er Google’s database
for vitenskapelige arbeider. Full tekst
søking i vitenskapelige artikler, bøker,
preprint osv. Dekker og søker i hele teksten i alle tidsskriftene fra flere av de viktigste forlagene, i tillegg til
utrolig mange andre kilder som ikke er i de store databasene. GS er en utrolig omfattende ressurs og jeg
bruker den stadig mere, men resultatene kan være
fra kilder som ikke er kvaltetssikret.
Wikipedia trenger vel ikke kommentarer. Det er min
mest brukte søkemotor.
ETDE World Energy Base (ETDEWEB), www.etde.org
er en internasjonal database over prosjekter innen
energi, forskning og utvikling. Dokumenter er energiinformasjon fra mange nasjoner som er med i prosjektet.
Gratis adgang for de som er med, inklusive Norge.
Over 4 mio bibliografiske poster og mer enn 400,000
fulltekst dokumenter.
Betalingstjenester (som er gratis for folkebibliotek)
Først og fremst, Helsebiblioteket som gjør en ypperlig
jobb med å presentere den gode informasjonen.
har mye dårlig informasjon, andre steder, som mine
favoritter Quackwatch, quackwatch.org/ og What is
the harm, whatstheharm.net / er viet kritikk av slike
sider.
ISI Web of Science En av de aller største tverrfaglige
bibliografiske databasene med naturvitenskap, teknologi, sosialvitenskap og humaniora. Den gir referanser
fra 6000 tidsskrifter og oppdateres med over 1,5 mio
artikler årlig. WoS er en ren bibliografisk
database, har bare henvisninger til artikler.
Men det er en base med siteringer; hvor
ofte en artikkel er blitt brukt i andre
arbeider, og analyse av siteringer kan
brukes til mye uten at vi trenger å se
hele artikkelen. Den kan blant annet
utfylle Helsebiblioteket med analyse
av artikler og forfattere. Samlet er de
to en formidabel ressurs over kvalitetsikret helseinformasjon.
Springer er et av de store og
mest respekterte forlagene. Nesten
alt de utgir ligger i Springerlink, og
alle kan søke i basen, lese bibliografiske opplysninger og sammendrag av alt materiale, både tidsskriftartikler og bokkapitler. Folkebibliotekpakken inneholder (tror jeg, jeg har ikke selv prøvet ut akkurat det
tilbudet) alle Springertidsskriftene i fulltekst, rundt
2200 titler. Dekker alle fag, men hovedtyngden er STM
(vitenskap, teknologi, medisin). Forskningsmateriale
for det meste, og med gode oversiktsartikler.
Betalingstjeneste og ikke gratis, men utrolig nyttig)
Retriever Norge ( var Atekst) Retriever Norge er et
selskap for nyhetsformidling. Selskapet tilbyr arkivsøk
i 80 norske aviser og tidsskrifter, med over åtte millioner artikler. Den dekker (så vidt jeg kan se) alt tekstmateriale, også det som er produsert av folk utenfor
redaksjonen (som kronikker – meget viktig). Dekker
ikke en del faste spalter, som (til min skuffelse) sjakk
og bridgespaltene.
Så folkebibliotekene har store muligheter for å levere
et omfattende tilbud av faglig informasjon. Her er det
utfordringer! Foredraget mitt i Svolvær er her:
folk.ntnu.no/flood/foredrag/svolvaer.ppt
Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT [email protected]
Flere artikler av Even Hartmann Flood: http://folk.ntnu.no/flood/info/artikler.html
bibliotekforum 3·13
| 13
Ordfører Anita Ihle Steen og biblioteksjef Mette Westgaard samla rundt NBFs jubileumsstafett
Ifølge Engerutvalget er begivenhetskulturen kulturbudsjettvinneren i Kommune-Norge,
men uten at den dermed var utvalgets favoritt. De stiller fenomenet i kontrast til hederlige, hverdagslige aktiviteter som hjemlån fra bibliotek og kulturskolegang. Men fredag
klinte de til på Ringsaker bibliotek, avdeling Moelv, med begivenhetskultur av gammelt,
godt merke. For øvrig helt dagligdags i både små og store norske bibliotek.
Tekst og foto: Anders Ericson
I
tillegg til den internasjonale kvinnedagen, var anledninga ikke mindre enn fire jubileer; to tohundreårsdager og like mange hundreårs. De førstnevnte
dreide seg om Camilla Colletts fødsel og om det første
bibliotektilbudet i Moelv, de sistnevnte om stemmerettsjubileet for kvinner og om Norsk Bibliotekforenings
100-årsjubileum.
Til sammen ble det til et innholdsrikt og godt arrangement. Og det var svært godt besøkt; nærmere seksti kvinner i alle aldre, samt en håndfull menn, møtte opp i marssola denne formiddagen i stasjons- og industribyen. Det
delikat nyinnreda biblioteket slapp inn så mye av marssola
at vi måtte flytte Norsk Bibliotekforenings "stafettpinne"
14 | bibliotekforum 3·13
års jubileumsstafett, og av at det i år har eksistert
bibliotek på Moelv i enda hundre år til. Hun var
blant annet opptatt av hvordan biblioteket tar vare
på og formidler lokalhistoria:
- Takket være biblioteka kan vi overleve og bli litt
evige alle.
Hun tok også en avstikker til Anne Engers blodferske NOU-utvalg og konstateringa deres av at det
er begivenhetskulturen som er budsjettvinneren
de siste åra, ikke bibliotekutlånet. Men biblioteka
i Ringsaker er også gode på begivenheter, slo hun
fast; i fjor sto de to avdelingene for tilsammen 199
arrangementer med 5700 deltakere.
Så ble det da også en solid dose begivenhetkultur denne formiddagen:
Marie Kløvstad Øye, pensjonert lektor fra bygda,
holdt to foredrag, og om opptil flere emner. Før
kaffen foredro hun om stemmerettsjubileet og om
bibliotekhistoria i Moelv. Hun trakk trådene tilbake
til leseselskap for to hundre år siden, og påfølgende
folkeboksamling, etter hvert også med statsstøtte.
Kløvstad Øye har gravd i ulike kilder og har blant
annet funnet en svært detaljert fortegnelse fra en
auksjon på Moelv i 1806 av ei samling på to hundre
bøker, der det avsløres hvem som kjøpte hva, noe
som sjelden forekommer. Blant kjøperne var det
også tre "ubemidlede" kvinner, og ei av disse kjøpte
faktisk Holbergs "Introduction til de fornemste
Europæiske Rigers Historier" i fem bind.
Arrangementer i alle bibliotek
langt bak i lokalet for å kunne ta et bilde av den som viste
at den lyste!
NBFs landsomfattende jubileumsstafett er ei lampe
forma som et hus og som det enkelte biblioteket som
deltar utstyrer med ei relevant bok fra samlingene, som
tak på huset. For anledninga passa det godt med ei bok
om feminisme.
Tar vare på lokalhistoria
Ordfører Anita Ihle Steen tok imot stafetten på vegne
av Ringsaker kommune. Som eier av et bibliotek som for
bare to år siden var nominert til prisen Årets bibliotek,
var hun tydelig stolt både av å være med på NBFs hundre
Etter kaffen foredro Kløvstad Øye like levende om
Camilla Collett, med vekt på romanen «Amtmandens
døtre».
Under oppbruddet ble det trengsel rundt utstillinga av bøker av og om Collett, og flere eksemplarer fikk bein å gå på.
Biblioteksjef Mette Westgaard takka foredragsholderen og gjorde det klart at hun er en slik
person et bibliotek kan dra nytte av både seint og
tidlig. Noe de også gjør. Ved neste korsvei skal hun
snakke om Verdi.
Og sånne foredrag, debatter og mye mere til
driver norske folkebibliotek med hver eneste dag.
Litteraturhusa er bare ei krusing på bibliotekhavet.
Med
fleksibilitet
skal vi skape
ny innsikt
Vi tror på FLEKSIBILITET!
FLEKSIBILITET er en av våre viktigste
ledestjerner i kontakten med våre brukere
og samarbeidspartnere, og ikke minst i
arbeidet med å utvikle et biblioteksystem
som møter og former fremtiden: En fremtid
i stadig endring - akkurat som oss.
Velkommen i vårt fellesskap!
MIKROMARC
– Bibliotekenes beste venn
Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo Tlf:
22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • [email protected] • www.bibits.no
8. mars på Moelv:
Klassisk begivenhetskultur!
Forskjell i støtten til bibliotekene i våre naboland
Et sterkt demokratiperspektiv kombinert med framveksten av nye medier gir
biblioteket bedre feste i samfunnet, og stiller dermed nye krav til utformingen
av biblioteklovene. I Sverige må Svensk Biblioteksförening kjempe for å skape
lovbestemmelser som gjør at de kan bygge og utvikle fremtidens bibliotek,
mens dansk bibliotekvesen seiler i sterk politisk medvind.
Tekst: Johan Erichs, frilansjournalist. Foto: privat
Oversatt fra svensk av Liv Evju
I
Danmark ser man en sterk politisk støtte til bibliotekvirksomheten. Den første danske bibliotekloven kom
allerede i 1920, og den nyeste «Lov om biblioteksvirksomhed» trådte i kraft i år 2000.
- En ambisiøs og visjonær lov er nødvendig i ethvert
opplyst og demokratisk samfunn på linje med det danske.
Loven bidrar til retningslinjer om bibliotekenes oppgaver
og sikrer en tilstrekkelig bibliotektjeneste overfor brukerne, sier Hellen Niegaard, Sjefskonsulent i Danmarks
Biblioteksforening.
Kulturdepartementets avdeling for Bibliotek og Medier
som blant annet hadde som oppgave å utvikle styringsog policy-dokumenter for bibliotekene, ble nedlagt i
2012. Nå er bibliotekspørsmål bare en del av den nydannede Kulturstyrelsen, som også omfatter kunst og kultur.
- Innenfor Danmarks Biblioteksforening venter vi spent
på å se hva denne endringen kan bety for bibliotekene
på lengre sikt. Ikke minst ut fra det faktum at vi i nesten
100 år har hatt et selvstendig organ som har vært direkte
koblet til bibliotekvirksomhet, forklarer Hellen Niegaard.
Resultat
Det er opprettet rammeavtaler og resultatkontrakter
mellom bibliotekstyrer og Kulturdepartementet, avtaler
som normalt løper i fire år. Hvilken betydning har disse
avtalene for bibliotekvirksomheten?
- Det er et godt styringsverktøy som skaper både innsikt og innsyn i den offentlige forvaltningen, men kontrakten eller avtalen må ikke være altfor detaljert. Dette
for å unngå uønskede blokkeringer med hensyn til den
løpende medieutviklingen. Akkurat nå arbeider man
med en ny rammeavtale.
Den danske bibliotekloven fra 2000 likestiller trykt
og digitalt materiale.
- Loven er en klar styrke for oss, og sammenliknet
med andre land har vi vært tidlig ute med å innlemme
digitalt materiale i bibliotekloven. Loven fra 2000 har
vide rammer og gir rom for å styrke bibliotekenes utvikling og posisjon som garantist for innhold uansett format. Dette har vært veldig viktig for de danske bibliote16 | bibliotekforum 3·13
kene med hensyn til den digitale utviklingen, og det har
medført at vi hele tiden har kunne ligge i forkant når det
gjelder å tilby aktuelle og relevante tjenester, sier Hellen
Niegaard.
Kommende innhold
Hva kan være viktig innhold i en eventuell ny dansk
biblioteklov?
- Antagelig vil det være bestemmelser om begrepet
«privacy» for å beskytte brukerne og verne deres integritet med hensyn til hva de søker etter og foretar seg
i sin kontakt med biblioteket. Et annet poeng kan være
å styrke samarbeidet mellom forskningsbibliotekene og
folkebibliotekene ytterligere, ikke minst fordi stadig flere
studenter bruker bibliotekene som arbeidsplass.
Ved den danske kommunereformen i 2007, der man
slo sammen kommuner og reduserte antallet fra 271 til
98, minsket også antall bibliotek. Men det innebar også
at de resterende bibliotekene fikk et sterkere oppdrag
når det gjaldt samfunnstjenester til publikum.
- Bibliotekene kommer til å tilby nye typer informasjon
i fremtiden. «Borgerservice» kommer til å bli en viktig del
av bibliotekene virksomhet, å veilede publikum og hjelpe
dem å finne fram i kommunikasjonen med samfunnet.
E-bøker
Hvordan kan man karakterisere den politiske oppbakkingen for bibliotekene i Danmark?
- Bibliotekvirksomheten er omgitt av en sterk politisk
velvilje. Det er en politisk enighet om synet på bibliotekene som fremtidens forsamlingshus og som den viktigste
møteplassen for alle samfunnsmedlemmer.
Pr i dag ser Hellen Niegaard og Danmarks Biblioteksforening ingen grunn til å revidere loven.
- Den loven vi har er fullt tilstrekkelig til at vi kan
drive stort sett slik vi ønsker. Men kanskje kan vi ønske
oss et direktiv fra departementet i tillegg til lovteksten,
som kan klargjøre hvordan forlag og bibliotek sammen
skal håndtere og administrere e-bøkene, avslutter
Hellen Niegaard.
Ny lov i 2013
Den svenske regjeringen har planer
om å legge fram en ny biblioteklov på
våren 2013. Sverige første biblioteklov
trådte i kraft i 1996. Svensk Biblioteksförening har avgitt en høringsuttalelse om den kommende proposisjon som skal legges til grunn for en ny
biblioteklov, beregnet gjeldende fra 1. juli
2013. Foreningen mener at bibliotekene
må få bedre forutsetninger for å nå dem
som i dag av forskjellige grunner ikke
bruker biblioteket, og som derfor befinner
seg i et informasjonsmessig utenforskap.
I høringssvaret understrekes viktigheten av
å gi bibliotekene bedre forutsetninger for
utvikling av kvalitet, ut fra et tydelig nasjonalt ansvar for å styrke Sveriges posisjon
som kunnskapssamfunn.
Ny myndighet
Regjeringens forslag fastholder den nåværende bestemmelsen om at publikum skal kunne
låne materiale gratis på biblioteket, inkludert
e-bøker. I sitt høringssvar foreslår Svensk Biblioteksförening at alle bibliotek skal stille media
til disposisjon for hverandre, også dette
avgiftsfritt. Regjeringens forslag er at
bare statlige bibliotek skal gjøre
dette, og at det kun skal
gjelde litteratur til
folkebibliotekene.
Forts. neste side
Danske bibliotek føler sterk politisk støtte. –Spørsmålet er bare hva som
skjer nå etter at ansvaret er flyttet til den nydannede Kulturstyrelsen som
også omfatter kultur og kunst, undrer Hellen Niegaard, sjefskonsulent i
Danmarks Biblioteksforening.
bibliotekforum 3·13
| 17
- Det er positivt at regjeringens
forslag fastholder gratisprinsippet,
også for e-bøker. Men det er mye
som kan forbedres i dette forslaget.
Det gjelder for eksempel å tydeliggjøre de forskjellige samfunnsnivåenes ansvar, blant annet når det
gjelder samarbeid med hverandre,
understreker Niclas Lindberg, generalsekretær i Svensk Biblioteksförening.
Foreningen foreslår videre at
regjeringen skal opprette en egen
myndighet som skal fremme utviklingen av bibliotekvesenet. Denne myndigheten skal ha det nasjonale overblikket, den skal samarbeide med
relevante bibliotekaktører, bistå med
forsknings- og utviklingstilskudd,
utvikle kvalitetssystemer og bidra
med verktøy og metoder for oppfølging og evaluering. Myndigheten bør
også få rett til å opprette forskrifter
om det allmenne bibliotekvesenet og
om justering av bibliotekloven for å
sikre en vellykket utvikling innenfor
bibliotekområdet.
- Å opprette en myndighet med
ansvar for å støtte landets bibliotek
er et viktig tiltak for å innføre et
reelt, nasjonalt ansvar for svensk
bibliotekvesen. Vi foreslår at regjeringen og riksdagen vedtar og innfører en nasjonal bibliotekpolitikk,
fortsetter Niclas Lindberg.
Samarbeid
Bibliotekforeningen etterlyser
initiativ til økt samvirke og forbedret
samarbeid mellom bibliotekene og
deres ulike utviklingsprosjekter.
- Vi vil ha en felles nasjonal bibliotekstrategi. Mange viktige bibliotekutviklingsprosjekter drives rundt
omkring i Sverige. Men de samordnes sjelden, og de erfaringer man
gjør blir ikke samlet for felles læring.
Savnet av en nasjonal bibliotekstrategi fører derfor til ressurssløsing og
tap av effekt. I de andre nordiske
landene har det ansvarlige departement eller myndighet tatt utgangspunkt i en bred samfunnsanalyse,
som tydelig viser at vi lever i et
Folkebiblioteket i endring
kunnskaps- og informasjonssamfunn.
Det nasjonale svenske politiske nivå
må ta ansvar for å utvikle strategier
og metoder for å nå målene. Kungliga Biblioteket har fått i oppdrag av
regjeringen å ha ansvar for det nasjonale overblikket, samt å fremme
samvirke og utvikling. Vi vil at dette
oppdraget skal presiseres ytterligere,
og at en ny, biblioteksstøttende myndighet skal få tilstrekkelige ressurser
til å gjennomføre oppdraget.
- Hva finnes igjen av oppgavene som
folkebiblioteket var tuftet på, for hundre år siden? Hvordan ser grunnpilaren
ut i dag? Dette temaet ble drøftet på
Bok- og bibliotekmessen i Göteborg
i fjor høst.
Hva slags politisk støtte føler
bibliotekvesenet at man har?
- Vi ønsker å se et større politisk
mot og flere politiske initiativ, ikke
minst på nasjonalt nivå.
Bibliotekene kan være en kraft
for å motarbeide nedgang i lesningen, og for å tilby alle mennesker
muligheten til å få del i kunnskap
og informasjon. Da trenger de en
tydeligere politisk støtte, mener
Niclas Lindberg.
Tekst og foto: Ingrid S. Stephensen
-F
olkebibliotekets verdier har endret seg
mye de siste ti årene. Bibliotekets forhold
til brukerne er mer komplisert i dag. Det er
et spenningsfelt mellom ytterligheter; mellom bibliotekarene som ser på biblioteket som en demokratisk
institusjon, og de andre som vil ”selge” bibliotekets
tjenester. Interessen for internett og nye medier er
stor. Digital kompetanse er etterspurt, hevder Joacim
Hansson, professor i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Han har forsket på folkebibliotekene og deres
forhold til det øvrige samfunn siden midten av
1900-tallet.
Folkebiblioteket
– unikt i bibliotekhistorien
Sam Eyde
Fleksible oppbevaringssystemer som gjør hverdagen enklere for brukerne
Torco er en ledende norsk leverandør av oppbevaringssystemer. Våre produkter har høy kvalitet, prisene er konkurransedyktige og vi kan tilby både standardløsninger og skreddersøm. Vi har egen fabrikk på Gol i Hallingdal hvor
storparten av sortimentet produseres. Våre kunder er over hele landet - og de er fornøyd med oss!
Torco AS | Elveveien 7, 3550 Gol | Tlf: 66 76 11 30 | [email protected] | www.torco.no
- Folkebiblioteket er en av de viktigste institusjonene vi har. Folkebiblioteket gir et bredt tilbud til hele
befolkningen, og blir dermed unikt i bibliotekhistorien.
På 1900-tallet var de svenske folkebibliotekene et
forbilde for mange andre land. Den svenske modellen
bygget på den blandingen av folkeopplysning og
inspirasjon som preget de amerikanske bibliotekene.
The Public Library Spirit var et begrep som kjennetegnet den store pioneren på området; Valfrid Palmgren, som skapte det ideologske fundamentet for
de svenske folkebibliotekenes virksomhet gjennom
størstedelen av 1900-tallet. Hun grunnla blant annet
et barne- og ungdomsbibliotek i Stockholm allerede
i 1911, opplyser Hansson og fortsetter: - Palmgren
arbeidet for et allment bibliotekvesen som skulle
bestå av både folkebibliotek og fagbibliotek. I dag,
hundre år senere, er dette langt på vei til å lykkes, i og med at Kungliga Biblioteket (KB) har fått i
oppdrag å samordne de svenske bibliotekene. Men
situasjonen er svært komplisert. Vi befinner oss i en
tid hvor folkebiblioteket beveger seg mot et digitalt
bibliotek. Kommer bibliotekene til å overleve? spør
Hansson, som selv svarer ja på spørsmålet.
Joacim Hansson mener at folkebibliotekets tradisjonelle virksomhet
er svært god.
Nye krav
- Den digitale perioden stiller nye krav både når det
gjelder tilgjengelighet og bibliografisk organisering.
Digitaliseringen stiller store krav til bibliotekarene.
Debatten om folkebibliotekenes rolle i samfunnet
handler først og fremst om hva folkebiblioteket skal
være. I Norden på 1980-tallet var det en kamp mellom
kulturinteresserte bibliotekarer og de som var opptatt
av informasjonsteknologi. Samtidig som informasjonsteknologien får et gjennombrudd, skjer det en politisk
desentralisering som undergraver vurderingene som
ligger til grunn nasjonalt, sier Hansson, og nevner Geir
Vestheim som i 1992 skrev boken ”Folkebibliotek i
forandring”. Vestheim hevdet at det viktigste for folkebibliotekarer var å skape en profil som gjenspeilte den
lokale kulturen samt informasjonsbehovet.
- Det er fire hovedområder som kjennetegner det
lokale biblioteket:
Kjerneområder
Biblioteket som kultur- og opplevelsessentrum
som kunnskapssentrum
som informasjonssentrum
som sosialt sentrum
Disse oppgavene skal fylles med innhold. Grensedragningene mellom dem kan alltid diskuteres. Ser vi på
bibliotekhistorien de siste hundre årene, kjennetegnes
bibliotekene av egen identitet og integritet som skaper
stabilitet. Når Valfrid Palmgren snakket om barns og
voksnes utdanning, var budskapet tydelig: Demokratiet kan bare utvikles om alle er med, sier Hansson og
understreker folkebibliotekets betydning i lokalsamfunnet.
- Det er viktig å verne om kjerneverdiene til folkebiblioteket, nemlig integritet og identitet. Dette er
viktigere nå enn noensinne, hevder Joacim Hansson,
bibliotekforskeren som har studert bibliotekenes rolle
gjennom tidene.
bibliotekforum 3·13
| 19
Vårløsning for e-boka?
Seminaret til Norsk Bibliotekforening i Bergen 8. april kan bli huska for gjennombruddet for bibliotekutlån av e-bøker. Her lanserte Forleggerforeningas Kristenn
Einarsson en ny modell der blant annet to eller flere bibliotek kan gå sammen
om å kjøpe e-bøker. 16. april diskuterte så Norsk Bibliotekforenings hovedstyre
denne modellen og konkluderte i hovedsak positivt. Det er fortsatt store meningsforskjeller, men nå er det viktig å komme i gang og få prøvd ut dette.
Tekst og foto: Anders Ericson
Forleggerforeningas Kristenn Einarsson var hovedpersonen
under Norsk Bibliotekforenings e-bokseminar i Bergen
T
rass i bruddet i e-boksamtalene mellom NBF og
Forleggerforeninga i januar, var det en åpen og
positiv stemning fra første stund blant de nærmere 130 deltakerne på NBFs e-bokseminar. Sannsynligvis fordi ryktet tidlig spredte seg rundt kaffemaskinene
om at "Forleggerforeninga har noe på gang".
I tillegg ble eventuelle håp om dramatikk kvalt i fødselen
av Tor Arne Dahl fra Høgskolen i Oslo og Akershus, som
langt på vei kunne dokumentere at "det er ingen grunn til
å stresse". Det kommer ikke noe tog som biblioteket må
vinke farvel til på perrongen. For bare få norske lesere er
henfalne til det elektroniske; medregna de mye omtalte
Amazon-kundene som melder overgang til det engelskspråklige, utgjør de ikke mer enn et par prosent. Og de blir
bare sakte flere. Ikke engang studentgenerasjonen krever
fornying; de setter pris på fagartikler i elektronisk form,
men pensumbøker ønsker de fortsatt med permer og trykksverte.
Lot seg ikke provosere
Aftenpostens Vidar Kvalshaug hadde som uttalt mål å
svartmale, men klarte ikke å provosere denne forsamlinga,
med fullt fokus på ryktene om ferske e-bøker. Det hjalp
20 | bibliotekforum 3·13
heller ikke at debattlederen, IT-journalist Aslak Borgersrud,
forsøkte å la seg sjokkere over den allmenne aksepten i
forsamlinga av DRM. Norsk Bibliotekforenings 6 prinsipper
for innkjøp og utlån av e-bøker1 i folkebibliotek ble solid
begrunna av leder Ingeborg Rygh Hjorthen, og ble applaudert av flere.
Så var det altså at forleggernes leder, Kristenn Einarsson,
slapp til og erklærte at han samme fredag førstkommende
kom til å anbefale medlemmene sine å åpne for at bibliotek
likevel kan danne "konsortier"; Det samme punktet som var
årsak til bruddet i samtalene med NBF i januar. Riktignok
med den begrensninga at om to eller flere bibliotek samarbeider, må de kjøpe minst to lisenser, og om konsortiet
omfatter mer enn 150 000 innbyggere, må de kjøpe minst
tre. Over 300 000 minst fire, og over 400 000 minst fem.
NBF: - Vi har nådd fram
Samtidig var han ikke bare åpen for en mer romslig
lisenstid, ut 2015 i denne omgang, men også at en eventuell
generell lisensperiode partene måtte komme fram til underveis, vil bli gjeldende også for de e-bøkene som kjøpes inn i
perioden. Lenger kunne han ikke gå, mente han, særlig med
henvisning til rettighetshavere til oversatte bøker.
- Dette var mye mer positivt enn det vi hørte sist, sa
NBF-leder Rygh Hjorthen til Bibliotekforum.no. Hun og
flere uttrykte lettelse over at en annen modell, den såkalte
"danske", nå virker forlatt av alle parter. Den går ut på at en
e-boklisens må fornyes av biblioteket etter bare fire utlån.
Forleggerne krever at underveis skal e-bokutlånet måles
og evalueres på kryss og tvers, noe som virket greit også for
bibliotekfolket.
NBFs hovedstyre støtter modellen
Etter bruddet i samtalene med DnF i januar er ikke lenger Norsk Bibliotekforening formell samtalepart, men foreningas hovedstyre diskuterte likevel forleggernes anbefalte
modell i møtet sitt 16. april. NBF vil på grunnlag av dette
gå ut med en pressemelding i nærmeste framtid. Men leder
Ingeborg Rygh Hjorthen
legger ikke skjul på at hun
mener avtalen er et skritt i
riktig retning. Hun sier til
Bibliotekforum:
- Forleggerforeninga har
beveget seg i vår retning.
Det er en stor forskjell
på det vi brøyt samtalene
på i januar og det styret
i DnF nå anbefaler sine
medlemmer. Samtidig som
NBFs Ingeborg Rygh Hjorthen var fornøyd med Forleggerforeningas bevegelse i deres retning siden januar.
det fortsatt er klare forHer i panelet sammen med Forfatterforeningas leder Sigmund Løvåsen, Kristenn Einarsson og nasjonalbibliotekar
skjeller mellom bibliotek og
Vigdis Moe Skarstein.
forlag på viktige punkt, som
at biblioteket fortsatt ikke får
eie e-bokfilene. Men vi mener det er viktig å komme igang,
ninger om dette hadde også Enger-utvalget for noen uker
og også for oss er det viktig å få prøvd ut dette, og få det
siden, og samme dag, Fylkesbiblioteksjefkollegiet. I løpet av
evaluert.
seminaret nådde en bekymringsmelding2 fra fylkesbiblioteksjefene dusinvis av telefoner og nettbrett i salen via Twitter.
Statens rolle?
Den ble også sitert av NBF-lederen. Men isteden er det marSå er det altså bransjeorganisasjonen for norske forlag
kedet som rår.
som vil avgjøre om denne modellen blir hovedretninga for
Norge er altså det litteraturpolitiske foregangslandet, der
alle landets bibliotek, kanskje i flere år framover.
man i ei fattig etterkrigstid, og før oljealderen, fikk på plass
Einarsson ga litt av æren for sin egen oppmykning til
både innkjøpsordning og bibliotekvederlag. Nå har polititidligere kulturminister Anniken Huitfeldt og hennes sterke
kerne og bibliotekmyndighetene abdisert.
reaksjon i pressa etter Bokskya-fadesen. Men ellers ser
Et siste tankekors: Vår nærmeste nabo i øst har sikkert
ingenting av dette ut til å være et resultat av offentlig poliikke bedre rammevilkår, verken juridisk eller økonomisk,
tikk. I forrige omgang var det NBF, og nå var det Bibliotekmen deres nasjonalbibliotek, Kungliga Biblioteket, forberesentralen som forleggerne har hatt mest kontakt med.
der nå, sammen med NBFs søsterforening, en Open Source
Dette var ikke overraskende for NBFs opphavsrettsekinfrastruktur for alle folkebibliotek og leverandører. En forspert, Kristine Abelsnes, som på NBFs seminar minnet om at studie ble lansert samme uke som seminaret i Bergen3.
politikerne gjennom EUs Infosoc-direktiv har overlatt alt til
markedet. Siden 2005 har det bare dreid seg om forhandling 1) http://www.norskbibliotekforening.no/article.
om lisenser.
php?id=2719
Mange hadde nok venta at på denne konferansen ville
2) http://fylkesbiblioteket.folkebiblioteket.org/
vi få en avklaring om e-bøker, men at det var det offentlige,
3) http://www.kb.se/aktuellt/nyheter/2013/VagenNasjonalbiblioteket, som skulle trekke i trådene. Forvent mot-en-nationell-e-bokslosning/
bibliotekforum 3·13
| 21
innkjøpsordninger. Bibliotek pekes på som den klareste budsjettaperen i tiden 2001–
2010, i tiårsperioden har kommunenes utgifter til bibliotek gått ned med 5,5 %poeng.
En kulturutredning for bibliotekene
Norsk bibliotekvirkelighet
Tallene som kommer frem i Kulturutredningen stemmer godt overens med NBFs
oppfatning av virkeligheten. I to år har våre lokallag kartlagt bibliotekøkonomi, og vi
ser en alarmerende utvikling, med grelle eksempler på nedprioriteringer og kutt.
Lyspunkter finnes selvsagt, men det er langt mellom dem.
NBF har også gjort en gjennomgang av nasjonal bibliotekstatistikk, som viser en klar
nedgang i mediebudsjettene nesten hvert år. Bibliotekenes mediebudsjett har gått
ned fra 41,63 kr per innbygger i 1995 til 28,56 kr per innbygger i 2011 i 2012-kroner.
Dette fanget også Aftenposten opp i vår, noe som resulterte i store oppslag: ”Kraftige
bibliotek-kutt”.
Bilde: Graf medieløyvinger:
Medieløyvinger i folkebibliotek 1995-­‐2011 i 2012-­‐kroner Anne Enger overleverer NOU 2013:4,
Kulturutredningen 2014 til Kulturminister
Hadia Tajik.
45 40 Stort og smått i kulturbransjen var samlet
i Kulturdepartementet 4. mars da Anne
Enger presenterte Kulturutredningen 2014.
Presse og kulturliv var spente da en samlet
analyse av politiske satsinger på kulturfeltet siden 2005 skulle legges frem.
35 30 25 20 15 10 F
or mange var det nok uventet at bibliotek seilte opp
som en av sakene som fikk mest oppmerksomhet,
både i utredningen og i pressens dekning. Det fikk
Morgenbladets Bjarne Riiser Gundersen til å stille følgende
litt tabloide spørsmål til meg som leder av Norsk Bibliotekforening:
– Føles det godt å bli sett, som man sier i psykologien?
Hvorpå jeg svarte:
– Det føles i hvert fall godt å få konkrete tall på bordet
som viser hvordan situasjonen er (…) Men det viktigste
er at Enger-utvalget setter ord på bibliotekenes grunnleggende betydning for norsk kultur og demokrati. De ser at
vi når ut til mange, og at satsing gir mye tilbake.
Jeg oppsummerte med følgende oppfordring:
– Kulturdepartementet har fått en så tydelig anbefaling som det er mulig å få: Vi håper de vil følge opp
rådene de selv har bedt om.
8.–14. mars 2013 morgenbladet 33
e på Downton
nt dem som følte at tvn Abbey gikk av skaftet i sin
– der trafikkulykker og brå
ng rev hovedpersoner ut av
d et skuldertrekk – blir du
t av planene for sesong 4.
Times forteller at husholtrigemaker Miss O’Brien
ut døren. Som én av resere fallerte sopranen Kiri Te
) dukke opp, i den pirrende
t som synger i huset».
Napoelonssyndrom
«Det er umulig å si hva jeg har tenkt å
gjøre, annet enn at jeg forventer å lage den
beste filmen noensinne», skrev filmskaper
Stanley Kubrick i et brev i 1971, da han skulle
oppsummere en planlagt biografi-film om
Napoelon. Med slike vyer var det kanskje ikke
så rart at prosjektet aldri ble realisert, men nå
melder The Hollywood Reporter at en annen
megaloman perfeksjonist har kastet seg utpå:
Steven Spielberg, som tidligere har bearbeidet
Kubricks materiale i A.I, er nå i gang med å
utvikle Napoloeon-manuset til en tv-serie.
Løfterikt og skremmende
Bibliotek-Norge jubler over å bli utpekt som tapere.
Bjarne Riiser Gundersen
Da Anne Enger la frem Kulturutredningen 2014, sto landets
folkebibliotek for én gangs
skyld i rampelyset. Sammen
med Kulturskolene utgjør de
det utvalget har døpt «kulturens
grunnmur», et fundament som
ifølge utrederne er i ferd med å
forvitre. «Folkebibliotekene har
vært systematisk nedprioritert
og underfinansiert», sa den tidligere kulturministeren, til synkron Twitter-nikking fra mediets
mange aktive bibliotekprofiler.
– Føles det godt å bli sett, som
man sier i psykologien?
– Det føles i hvert fall godt å
få konkrete tall på bordet som
viser hvordan situasjonen er, sier
Ingeborg Rygh Hjorthen, leder i
Norsk Bibliotekforening.
– Men det viktigste er at
Enger-utvalget setter ord på
bibliotekenes grunnleggende
betydning for norsk kultur og
demokrati. De ser at vi når ut
til mange, og at satsing gir mye
tilbake.
Meldingen sier i klartekst at regjeringen
ikke har fulgt opp
sine egne løfter.
RagnaR audunson, proFeSSor
ved HøgSKolen i oSlo
Presset. Men Kulturutredningen
leveres til staten, ikke til kommunene, som faktisk drifter
folkebibliotekene. Det får Ragnar Audunson, professor ved
Institutt for arkiv-, bibliotek- og
informasjonsfag ved Høgskolen
i Oslo og Akershus, til å dempe
entusiasmen noe. – Meldingen er både løfterik
og skremmende. Løfterik, fordi
den så tydelig ser bibliotekenes
samfunnsmessige betydning.
Skremmende, fordi den i
klartekst sier at den sittende
regjering ikke har fulgt opp sine
egne løfter, sier Audunson
Enger-utvalget viser at de
årlige realutgiftene per innbygger til bibliotekene har sunket
med 35 kroner fra 2001 til 2010
Satt pris på: Leder i Norsk Bibliotekforening, Ingeborg Rygh Hjorthen, er fornøyd
med å få konkrete tall på bordet.
Foto: KriStin Hamran StorruSten
– mens kulturfeltet ellers har
opplevd enorm vekst. Audunson
tror ikke på bedring før staten
selv trår til.
– Kommunene er for presset.
Det er staten som har handlingsrom til et bibliotekløft.
Kulturminister Hadia Tajik
har avvist tanken på å øremerke
statlige kroner til kommunale
bibliotek, selv om Enger-utvalget
nevner slike subsidier som et
alternativ. – Kulturdepartementet har
fått en så tydelig anbefaling som
det er mulig å få: Vi håper de vil
følge opp rådene de selv har bedt
om, oppsummerer Ingeborg
Rygh Hjorthen.
Slag i luften. Enger-utvalget er
mer en statusrapport enn en
tiltakspakke, men noen steder
glimter rapporten til med skarpe
setninger. «Satsingen på å utvikle nasjonale digitale fellesløsninger og tilbud om e-bokutlån
ved folkebibliotekene har gått
tregt», skriver de, og legger til at
ambisjonsnivået i arbeidet med
e-bøker på bibliotekene er «for
lavt». Dette kan leses som kritikk
av Nasjonalbiblioteket, som har
ansvaret for disse feltene i dag.
– Jeg la merke til setningen,
ja, sier Svein Arne Tinnesand,
direktør ved Nasjonalbibliotekets
Sekretariat for bibliotekutvikling.
– Men for meg fremstår den
som et slag i luften, uten klar
adressat. Det er uklart hvem de
mener har for lave ambisjoner,
og hva slags digitale fellesløsninger man tenker på. Da blir
det vanskelig å forholde seg til
kritikken. [email protected]
22 | bibliotekforum 3·13
Bred analyse
Kulturutredningen 2014 er vel verdt
å lese for alle som er opptatt av kultur.
Og spesielt for alle som søker gode argumenter for å satse på kultur og bibliotek.
Utredningen fokuserer på kultur som en
samfunnsskapende kraft, og mener at kulturvirksomhet gir grunnlag for demokrati,
for sosiale fellesskap og for økonomisk
verdiskaping. Den begrunner kulturpolitikken med tre viktige hensyn:
• Kultur som infrastruktur for
demokrati
• Viktigheten av å sikre rettferdighet
i kulturlivet
• Ansvaret for å opprettholde
mangfoldet i kulturlivet
Den kulturelle grunnmuren er det som bør styrkes i
følge utvalget, tiden er moden for å dreie fokus fra nasjonal institusjonsbygging og nasjonale ordninger til kulturpolitiske verktøy som kan dyktiggjøre befolkningen for
kulturell deltagelse og skapende virksomhet.
Økonomisk analyse
I følge Kulturdepartementet er de fleste punkter i
Kulturløftene utkvittert. I Kulturløftet. Politisk regnskap
2005-2013 oppsummeres: ”Bevilgningen til bibliotekformål har økt fra 369 millioner kroner til 563 millioner
kroner siden 2005, en økning på 56 prosent.”
Engerutvalget har gått pengestrømmen nærmere etter
i sømmene, og kom til en annen konklusjon. Etter en
økonomisk analyse av kulturfeltet fra 2005-2013 konkluderte de med at den påviste økningen i bibliotekfeltet er
konsentrert om de statlige instanser, nærmere bestemt
Nasjonalbiblioteket og Kulturrådets innkjøpsordninger.
Bibliotek pekes på som den klareste budsjettaperen i
tiden 2001–2010, i tiårsperioden har kommunenes
utgifter til bibliotek gått ned med 5,5 %poeng.
Norsk bibliotekvirkelighet
Tallene som kommer frem i Kulturutredningen stemmer
godt overens med NBFs oppfatning av virkeligheten. I to
år har våre lokallag kartlagt bibliotekøkonomi, og vi ser en
alarmerende utvikling, med grelle eksempler på nedprioriteringer og kutt. Lyspunkter finnes selvsagt, men det er
langt mellom dem.
NBF har også gjort en gjennomgang av nasjonal bibliotekstatistikk, som viser en klar nedgang i mediebudsjettene nesten hvert år. Bibliotekenes mediebudsjett har gått
ned fra 41,63 kr per innbygger i 1995 til 28,56 kr per innbygger i 2011 i 2012-kroner. Dette fanget også Aftenposten opp i vår, noe som resulterte i store oppslag: ”Kraftige
bibliotek-kutt”.
Hva nå?
bibliotekene og skolebibliotekordningen realiseres.
• Kulturloven bør tydeligere
spesifisere statens organer på
kulturområdet – bl.a. Nasjonalbiblioteket.
Kulturutredningen 2014 er sendt på
høring med frist 1.7.2013.
Hadia & Co landet rundt
Kulturminister Hadia Tajik reiser nå
på turné landet rundt for å få innspill
fra kultursektoren til Kulturløftet III.
Da statssekretær i Kulturdepartementet, Kjersti Stenseng, talte på
Enger-utvalget er særlig opptatt av at den kulturelle grunn0 muren må styrkes og foreslår et
lokalt kulturløft. De påpeker at
når
ønsker
satsing på biblioBilledtekst: NBFs gjennomgang av bibliotekenes budsjetter
er man
nedslående
lesning.
NBFs gjennomgang av bibliotekenes budsjetter er
tek som en viktig kulturarena og
Hadia Tajik reiser landet rundt for
nedslående
lesning.
Innspill
til Kulturutredningen
møteplass
der
folk
bor,
så
forutå sanke innspill til Kulturløftet III.
NBF har hatt god kontakt med Kulturutredningens leder Anne Enger under utvalgets
større oppmerksomhet
arbeid. Enger og utredningsleder Erik Henningsen deltoksetter
på heledet
åpningsdagen
av
bibliotekmøtet
i Stavanger i mars -12. Og NBF hadde
langtpenger
og nyttigogså
møte fra
medstatlig hold.
ogetmer
dem, hvor vi fikk utvekslet informasjon om utviklingen i bibliotekverden fra 2005 og
Innspill
til folkebibliotekene står overfor. De kommer med flere konkrete forhvilke
utfordringer
Mulig
bilde: Aslak Sira Myre-bildet? (Ikke så viktig, bare
slag,hvis
bl.adetat:trengs.)
Kulturutredningen
• Kulturdepartementet bør vurNBF
har hatt god kontakt med
Vi leverte også et skriftlig innspill til Enger-utvalget med følgende innledning:
dere øremerking av statlige
Kulturutredningens leder Anne Enger
midler til folkebibliotekene.
under utvalgets arbeid. Enger og
• Kulturdepartementet må
utredningsleder Erik Henningsen delta større ansvar for å sikre
tok på hele åpningsdagen av bibliofortgang i utvikling av digital
tekmøtet i Stavanger i mars -12. Og
infrastruktur og e-bokutlånsNBF hadde et langt og nyttig møte
tilbud, og Nasjonalbiblioteket
med dem, hvor vi fikk utvekslet inforbør samarbeide med KS og
Halmstadkonferansen nylig, fortalte
masjon om utviklingen i bibliotekverandre om dette feltet.
hun at på denne rundreisen var det
denen fra 2005 og hvilke utfordringer
• Kulturdepartementet bør gis
ingenting de hadde fått flere innspill
folkebibliotekene står overfor.
en større samordningsmynom enn bibliotek. Både bekymringsVi leverte også et skriftlig innspill
dighet på bibliotekområdet
meldinger og mange gode forslag.
til Enger-utvalget med følgende innfor å sikre at intensjoner om
Biblioteksektoren kjenner tydeligvis
ledning:
å styrke og samordne folkesin besøkelsestid.
”Bibliotekmeldingen St.meld. nr 23
(2008-2009) slo fast at "Biblioteka er
møtestader og arenaer som kan medverke til å nå regjeringa sine overordna
Sitater fra kulturutredningen 2014
mål for kultur og kunnskapspolitikken.
• Til tross for at de er et lovfestet tilbud, har folkebibliotekene over lang
Bibliotek er med på å styrkje demotid blitt nedprioritert av kommunene.
kratiet og ytringsfridomen ".
• Den kommunale kultursektoren er i mindre grad enn andre kommunale
Et varslet løft for folkebibliotekene
sektorer omfattet av nasjonale standarter og rettighetskrav. Dette bidrar til at
har dessverre uteblitt i perioden fra
kultursektoren kan få preg av å være en ”salderingssektor” i den kommunale
2005 gjennom Kulturløftet I og II.
budsjettkampen.
Kommunene har strammere budsjet• En oppgradering av folkebiblioteksfilialene slik at de kan fylle rollen som
ter, og bibliotekene er taperne. Vi
formidlings- og møteplasser, krever en betydelig større ressursinnsats enn i dag.
legger ved en kartlegging av biblio• Forslagene i Bibliotekmeldingen har til nå i liten grad blitt fulgt opp av
tekøkonomi foretatt av NBFs lokalavdepartementet.
delinger i desember 2011, som viser
• Etter utvalgets oppfatning er ambisjonsnivået i arbeidet med å utvikle
at budsjettkutt går ut over filialer,
digitale fellesløsninger og e-bokutlånstilbud ved folkebibliotekene for lavt.
åpningstider og medieinnkjøp.” NBF
5 Tekst: Ingeborg Rygh Hjorthen Foto: Anders Ericson
oppsummerte deretter følgende
punkter: Oppfølging av Bibliotekreform 2014 og Bibliotekmeldingen – Program for skolebibliotekutvikling – Nasjonal
ansvarsfordeling for bibliotekfeltet – Drift av nasjonale digitale fellestjenester – Nasjonale
lisenser – Fjernlånssamarbeidet
– E-bøker – Vellykkede grep.
Faksimile oppslag Morgenbladet.
NBFs leder ble intervjuet om Kulturutredningen.
bibliotekforum 3·13
| 23
Bremsene på for bibliotekenes e-bøker?
Bibliotekforeningene i Danmark og Sverige har brutt sine
forhandlinger med forlagene om å skape en modell for
utlån av e-bøker. Begge foreningene tror imidlertid på en
løsning i fremtiden, og de mener at forlagene burde innse
verdien av å ha bibliotekene som kanal for markedsføring.
Tekst: Johan Erichs, frilansjournalist. Foto: Elisabeth Ohlson Wallin.
Oversatt fra svensk av Liv Evju
I
Danmark har forhandlingene om
tilgang på e-bøker mellom forlag og
bibliotek stanset opp. Bakgrunnen er
at Danmarks to ledende forlag har valgt
å lage et nytt e-boktilbud vis-a-vis de
danske kommunene, til erstatning for den
tidligere modellen som ble kalt e-reolen.dk. Beslutningen om å trekke disse
forlagenes bøker ut av e-reolen, har
redusert tilbudet til å omfatte bare halvparten av den samlede bokpubliseringen
i Danmark. Men selve tjenesten e-reolen
fortsetter, og samtlige danske kommuner er knyttet opp mot denne modellen.
De to store forlagene, nemlig Gyldendal
og Lindhardt & Ringhof, starter sitt
tilbud, ebib.dk i løpet av våren. Det er
ennå ikke kjent hvor mange kommuner
som har sluttet seg til det nye tilbudet.
En aktør
- Vi ønsker oss flere e-bokdistributører. Økt
konkurranse kan gi synkende priser for bibliotekene når det gjelder e-bokutlån, tror Martin
Engman, samfunnspolitisk sekretær i Svensk
Biblioteksförening.
24 | bibliotekforum 3·13
Danmarks Biblioteksforening foretrekker en løsning med én aktør. - For publikums skyld er det enklere med en slik
løsning, sier Michel Steen-Hansen, direktør
i Danmarks Biblioteksforening.
I en prinsipperklæring som ble vedtatt
på årsmøtet i mars, uttaler Danmarks
Biblioteksforening «at det skal skapes en
samlet nasjonal løsning kalt «Danskernes
Digitale Bibliotek» når det gjelder digitalt
materiale og e-ressurser. Alle nåværende
utspill skal betraktes som forsøk og må
være evaluert innen utgangen av 2014.»
- Vi håper at vi, i samarbeid med
Kommunernes Landsforening og staten
skal kunne presentere en samlet løsning
for e-bokutlån overfor forlagene. Michel
Steen-Hansen mener at man må akseptere
en viss forsiktighet og vise toleranse, i og
med at det handler om et nytt marked som
er i ferd med å åpne seg.
- Fra politisk hold vil man ikke regulere,
men avventer situasjonen for å se hvordan
markedskreftene agerer og fungerer. Vi har
forståelse for dette, siden markedet for
e-bøker i Danmark bare utgjør to-tre prosent av det samlede bokmarkedet.
Derfor kan forlagene ha vanskeligheter med
å beregne priser og betingelser.
Mye dyrere
Innenfor samarbeidsrammene for e-reolen har forlagene kunnet kreve at bibliotekene betaler kr. 15.- pr e-utlån og e-bok.
Ebib.dk er utformet som en lisens som gir
anledning til å låne ut e-boken tre til fem
ganger. Deretter må lisensen fornyes.
- Markedet er nytt, teknikken er ny, det
gjelder å finne den rette modellen. Men det
kan ikke være riktig at vi skal betale en ny
omgang hver tredje gang vi låner ut en bok.
Hvis vi sammenlikner med en fysisk bok,
som kan lånes ut mer enn 50 ganger før den
er «oppbrukt», så er denne løsningen mye
dyrere. Dette kan vi fra bibliotekenes side
ikke akseptere. Naturligvis skal forlagene
tjene penger, men ikke uhørt mye penger
sammenliknet
med inntektene fra fysiske bøker.
Bibliotekforeningen har tatt kontakt med
aktuelle kulturpolitikere både i den danske
regjeringen og på folketinget angående
denne problematikken. Tyngdepunktet i
argumentasjonen ligger i at e-bøker er verdifulle ut fra et demokratiperspektiv, og at
det fremdeles skal være gratis for publikum
å låne bøker på biblioteket.
Slå vakt om språket
Hvor mye haster det med å finne en
løsning?
- Det gjelder å utarbeide modeller
som virker. Saken er viktig, både ut fra
et demokratiperspektiv og ut fra at vi
må slå vakt om den nordiske litteraturen
og verne om det nordiske språkområdet. I disse perspektiver er det viktig
å handle temmelig fort, det er både i
forlagenes og bibliotekenes interesse.
Vi vet at en stor aktør som Amazon
står klar til å presentere alternative og
attraktive løsninger i og med at den
engelskspråklige litteraturen er så mye
billigere. Dette kan være farlig om vi
ikke finner en løsning ganske snart. Det
vil både bibliotekene, men fremfor alt
forlagene tape mye på.
Danmarks Biblioteksforening håper
at man kan finne en e-bokløsning uten
altfor sterk politisk innblanding.
- Spørsmålet diskuteres politisk, og
det er en bred støtte for at bibliotekene
også i fremtiden skal kunne tilby e-boklån, men til en pris som bibliotekene
kan akseptere. Bibliotekene er viktige
for forlagene som markedskanal for
litteratur, men de er også meget kompetente veiledere når det gjelder å lære
bort bruken av ny teknologi, avslutter
Michel Steen-Hansen.
Avgiften skal ned
Samtalene mellom Svensk Biblioteksförening og Svenska Förläggareföreningen om utlån av e-bøker er avsluttet.
- Vi kunne rett og slett ikke bli enige,
forteller Martin Engman, samfunnspolitisk
sekretær i Svensk Biblioteksförening.
En rekke ledende svenske forlag har
i dag innført en karenstid for å la bibliotekene kjøpe en e-bok etter at den er
kommet i handelen; i blant opp til fire
måneder.
- Vi mener at dette er brudd på et
grunnleggende demokratisk prinsipp,
nemlig hvert individs rett til fri tilgang
på informasjon.
Det forlagseide Elib har i dag nærmest monopol på å distribuere bøker
til folkebibliotekene. Bedriften eies av
Bonnierforlagene, Natur & Kultur, Norstedts forlagsgruppe og Piratforlaget i
fellesskap.
- Det er bekymringsfullt med bare
én aktør. Med flere leverandører kunne
det vært skapt en situasjon med konkurrerende forretningsmodeller og fallende
priser.
I dag betaler bibliotekene ca 20 kr pr
bok og e-bokutlån uansett utlånsvolum.
- Vi kan tenke oss en høyere avgift
for bibliotekene når tittelen er ny, men
avgiften må senkes i takt med tittelens
alder, i en nedadgående skala.
Leseferdighet
Det er opp til hver kommune å slutte
avtaler med hvert enkelt forlag om hvilken avgift som skal betales for bibliotekenes e-bokutlån.
- SKL, arbeidsgiverorganisasjonen for
Sveriges kommuner og landsting [fylkeskommuner] har sagt at de er forberedt
på å føre forhandlinger for samtlige
kommuner, og det vil forenkle dialogen
i og med at SKL har en kompetanse
som mange mindre kommuner ikke har,
f.eks. juridisk, forklarer Martin Engman.
Hvor sterkt er det politiske engasjementet i e-bokspørsmålet?
- Spørsmålet diskuteres, men vi ser
gjerne et enda større politisk engasjement, ikke minst på bakgrunn av alle
avslørende rapporter om barns og
unges forverrede leseferdighet. Det er
nærliggende å peke på bibliotekenes
betydning for leseinteressen. Vårt håp
er likevel at saken skal kunne løses uten
politiske vedtak.
Hva må til for å få en løsning når det
gjelder e-bøker?
- At forlagene i større utstrekning
enn i dag innser at bibliotekene er et
viktig redskap til å øke publikums interesse for e-bøker. Hvis markedet skal
vokse, må forlagene jobbe for å få opp
interessen, og da spiller bibliotekene en
viktig rolle, avslutter Martin Engman.
Michel Steen-Hansen, direktør i Danmarks
Biblioteksforening, mener at forlagene må på banen
om de ikke skal bli forbikjørt i e-bokkappløpet.
--Det finnes andre aktører som vil inn på markedet.
Forlagene bør være mer bevisst på å beskytte det
nordiske språkområdet.
bibliotekforum 3·13
| 25
E-bøker:
frihet, frykt og farer
Det underlige konseptet "elektronisk bokutlån" ruller videre, og det har nå blitt
populært å snakke om det som så misvisende blir kalt "eksemplar-modellen".
Altså ideen om å innføre (minst) de samme begrensningene på en e-bok som det
en papirbok har. Det vil si at man så mye som mulig skal fjerne de fordelene det
elektroniske formatet har: nemlig overlegen tilgjengelighet, enkel kopierbarhet
og konverterbarhet til nye formater.
Tekst: Thomas Gramstad, Informatikkbiblioteket
D
ette er ikke en eksemplar-modell. Det er nemlig
intet som helst ved eksemplar-begrepet som tilsier at kopiering må være vanskelig, ei heller at
kopiering undergraver eksemplarbegrepet. Dersom det
er lett å lage 100 kopier av ett eksemplar, så har vi fremdeles eksemplaret etterpå. Faktisk har vi 101 eksemplarer, gitt at kopiene er like teknisk gode som originalen.
Kopier er eksemplarer. Verre er det ikke.
Nei, "e-bok-utlån" er ikke en eksemplar-modell - det
er en kopisperre-modell. For man må selvsagt til med
kopisperrer (som likevel ikke virker) for å opprettholde
illusjonen om at det er vanskelig å kopiere eller dele.
Bibliotekene tror nok at man får noe igjen for å satse
på slike kopisperre-modeller: en viss, delvis tilgang til
e-bøker, en viss type eller grad av formidling, en viss
deltakelse i e-bok-markedet. Og for å oppnå dette er
man villig til å oppgi mye: først og fremst eierskap til
og kontroll over egne samlinger. Kanskje man til og
med er villig til å påta seg rollen som "kopi-politi" overfor lånerne, slik at det blir biblioteket som fremstår som
kjipe, kontrollsyke gamlinger, i stedet for forlaget. Dette
vil forlagene utvilsomt sette stor pris på, men de vil
neppe betale noe ekstra for det.
Og i tillegg bidrar altså bibliotekene gjerne til Orwelliansk nytale, ved å akseptere at eksemplar-begrepet
kjølhales gjennom kopisperre-sumpen i den feilbenevnte
modellen for "utlån" av e-bøker. Alt dette mens ideen
om og formålet med DRM (kopi- og avspillingssperrer)
fortsatt er i strid med bibliotekets grunnide og kjerneverdier[1], og derfor vil skade disse.
og honnørord, og det er slett ikke så truet av digital
teknologi som noen tror. Fysiske eksemplarer kan man
nemlig kjøpe og eie, og med det følger et sett av
lovfestede rettigheter som gjerne omtales som forbrukerrettigheter, men som faktisk er så viktige og grunnleggende at vi bør venne oss til å tenke på dem som
menneskerettigheter. Derfor ønsker f.eks. EFN å styrke
og gjenreise eksemplarrettighetene[2] - og å gjøre dem
teknologinøytrale, slik at de utvides til å gjelde også ved
omsetning av digitale filer (uten fysiske mediebærere).
Eksemplarrettighetene er et viktig grunnlag for muligheten til "fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å
nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige framgang
og dens goder" (artikkel 27.1 i Menneskerettighetserklæringen), og for friheten til å delta i et åpent samfunn med
mange offentlige og åpne/frie informasjonskilder.
Tidligere var de rettighetene som følger med å eie
eksemplarer vernet gjennom en balansert opphavsrett,
som skulle være en likevekt mellom mange ulike hensyn.
Men idag har opphavsretten blitt en lobby-slagmark mellom ulike opphavsrettsinnehavere, og alle andre hensyn
blir uthult eller skjøvet til side. F.eks. vurderte Stortinget
etter ønske fra forbrukermyndighetene å utvide Forbrukerkjøpsloven til også å gjelde ved kjøp av digitale filer[3]
- noe som ville ha etablert eksemplarrettigheter for
digitale filer. Men opphavsrettsindustrien skrek opp og
lobbyerte ned dette forslaget, slik at kunder som kjøper
digitale filer fortsatt er rettsløse. Og enda verre blir det
jo når man kun leier tilgang til noe med kopisperrer, slik
biblioteker nå står i kø for å gjøre. Da føler den sterke
part at den står fritt til å påtvinge sine vilkår på den
annen part, fordi det ikke finnes lovvern mot "urimelige
avtalevilkår".
Hedersbegrep med rettigheter
Utlån: et problem som er løst
Kopisperre-modell, ikke
eksemplar-modell
Eksemplar-begrepet er egentlig et gammelt heders-
John Sullivan, daglig leder for Free Software Founda-
tion, skriver at utlån er et problem
vi allerede har løst[4]. Først påpeker
han at å låne ikke er noe mål i seg
selv - det er et middel til et annet
mål, nemlig å dele. Hvis vi kunne
dele uten ulempene ved å låne bort
det samme eksemplaret ville vi
gjøre det, skriver han.
«Hvis du og jeg kunne låne den
samme boka av biblioteket samtidig, ville ingen av oss nekte den
andre det. Og med elektroniske
bøker har ulempene ved utlån blitt
løst. Bøker kan nå deles og leses
i det uendelige - vi kan alle ha
tilgang til alle bøkene hele tiden.
Derfor er det så underlig å høre de
store e-bok-utgiverne snakke om
hvordan deres nye system "støtter
utlån". Det de mener med det er jo
at de har fjernet løsningen, at boka
ikke kan deles lenger. At de har
laget en defekt e-bok.»
«De har gjort det mulig å gjenskape digitalt en bokhylle med
tomme plasser, 'denne e-boka er
utlånt'. Hvis vi er riktig heldige
legger de snart inn en ny feature
som gjenskaper at to sider i e-boka
er limt sammen som av tyggegummi,
eller at simulering av kaffeflekker
gjør deler av e-boka uleselig.»
«Disse e-bok-produsentene har
tatt en teknologi som løser utlånsproblemet og forvrengt den til noe
som gjør utlån til et større problem
enn det var. "E-bok-utlån" har bare
en vag og fornærmende likhet med
fysisk lån. Men selv om det hadde
vært helt likt, vil vi ikke ha det.»
«Det er grunnleggende feil å
påtvinge e-bøker en kunstig etterligning av fysiske knappheter og
begrensninger. En slik etterligning
innebærer å skape unødvendige
maktrelasjoner, der store selskaper
bruker programvare til å diktere vilkår for vår alles tilgang til kunnskap
og kultur.»
«Selskapene prøver å rettferdiggjøre denne makten som nødvendig
for å beskytte forfatterne, men for
fatterne kan få betalt uten å frarane
lesere og forskere friheter som
alle – inkludert forfattere - nyter
godt av, og mange forfattere og
skribenter ønsker ikke disse restriksjonene.»
Innovasjon krever frihet
Så langt Sullivan. Her hjemme
kan vi lese at stipendiat Kjetil
Kjernsmo, som forsker på bl.a. ny
programvare og nye betalingsmodeller på nett, kan fortelle mange
historier om gode løsninger som
blir valgt bort eller bekjempet av
den samme bransjen som hevder at
de er for at forfattere og kunstnere
skal få betalt[5] - løsninger som
sikrer dette, men som også vil være
åpne for alle og dermed åpne for
mer konkurranse og enda mer innovasjon innen kulturbransjene. Dette
er uønsket av dagens ledende
aktører.
Kan biblioteksektoren ta disse
tingene innover seg, posisjonere
seg, og foreta tekniske valg og
verdivalg som støtter opp om at
det både produseres og blir tilgang
til mer kunnskap og kultur, samtidig med at man støtter opp om
uavhengige og innovative skapere
både av kulturelle uttrykk og av
teknologiske løsninger?
[1] http://efn.no/bob/keiserensnyedrm.html
[2] http://efn.no/eksemplarrettigheter.html
[3] http://tinyurl.com/forbrukerrad-digret
http://forbrukerombudet.no/
id/1433.0
[4] http://tinyurl.com/lendingsolved
[5] http://tinyurl.com/innofri
Det du trenger til ditt bibliotek for å skrive ut perfekte etiketter. Vi er spesialister på etikettskrivere fra
Datamax O’Neil, samt nødvendig programvare. Strekkodelesere i alle varianter, både håndholdte, i stativ
eller nedfeldt i skranke.
På tide med litt vedlikehold? Vi har renseproduktene til dine skrivere.
Vi tilbyr kvalitetsprodukter og personlig service.
Ring 33802185 eller send e-post til: [email protected]
Vår erfaring | Din trygghet
Følg med på våre nettsider www.beyerhandel.no
26 | bibliotekforum 3·13
Behov for fjernhjelp? Ta kontakt for pris.
bibliotekforum 3·13
| 27
En geriljasoldat takker av
En dame med futt i som elsker svart humor. Gunhild Gjevjon, bibliotekar ved Ås bibliotek, går av med pensjon i april. Her avbildet på det nye Nesodden bibliotek.
Etter 34 år som bibliotekar, de siste 17 ved Ås bibliotek, går Gunhild Gjevjon av
med pensjon. Tro på det dere gjør, og tro at dere kan gjøre en forskjell, er den
meningssterke formidlerens hilsen til bibliotekarene som kommer etter henne.
Tekst og foto: Mona Vaagan, frilansjournalist
S
elv har Gunhild Gjevjon (70) forsøkt å gjøre nettopp
dette. Hun har kjempet for sine bibliotekfaglige
fanesaker i kronikker og debattinnlegg - og på torget
i Ås sentrum, med demonstrasjonsplakat i hendene.
Boken som bærebjelken i biblioteket og biblioteket som
en inkluderende møteplass er noen av sakene hun brenner
for. Og ikke minst formidling til barn og unge. På torget
i Ås møtte hun og kollega Alf Ramsfjell opp for å minne
politikerne om at de 13 år tidligere hadde lovet å opprette
en barne- og ungdomsbibliotekarstilling, uten at noe hadde
skjedd. Markeringen, som fant sted før forrige kommunevalg, ble dekket i lokalpressen og hun er overbevist om at
den gjorde inntrykk på de folkevalgte.
- Nå har vi for inneværende år fått bevilget lønnsmidler
til nesten en hel stilling. Formidlingen til barn og unge er
det viktigste vi driver med, sier Gunhild Gjevjon, som blant
annet har jobbet som barne- og ungdomsbibliotekar ved
Holmlia bibliotek og startet sitt yrkesliv som førskolelærer.
Valgerd – en kulturhedning
I debatter har Gunhild Gjevjon
ikke vært redd for å gå rett i strupen på Kultur-Norges mektigste,
som Deichmans biblioteksjef Liv
Sæteren eller tidligere kulturminister Valgerd Svarstad Haugland.
Valgerd ga hun attesten ”kulturhedning”, et ord hun fant opp der
og da, etter at ministeren i 2002
lanserte sitt forslag til endring av
bibliotekloven som ville ha svekket
kommunenes ansvar for bibliotekene. Karakteristikken av Valgerd
ble nokså kjølig mottatt i bibliotekkretser, husker Gjevjon. Men selv
savner hun flere kritiske stemmer
innenfor sin yrkesgruppe.
- Vi er et fyrtårn for ytringsfriheten, samtidig som vi som offentlig
ansatte er kneblet. Vi har ikke jobbet
nok med den biten. Jeg synes
bibliotekarer er utrolig dyktige,
ansvarsbevisste og service-minded.
Samtidig er de små lydige piker.
For eksempel hadde Gunhild
Gjevjon gjerne sett mer av det hun
kaller frie kritiske stemmer på nettforumet Biblioteknorge. Man kan
bruke sin egen private mail, og på
den måten gjøre det tydelig at man
uttaler seg som privatperson og
ikke som ansatt, understreker hun.
Gjevjon etterlyser også et større
mangfold av bibliotekarer i fagpressen.
- Hvor er intervjuene med den
vanlige bibliotekar? Om hva hun
mener er viktig? Alle barnebibliotekarene som gjør en kjempejobb det er viktig å høre deres stemme.
Svak for jødisk litteratur
Gunhild Gjevjon begynte selv å
lese tidlig. Hun vokste opp i et hjem
med mye bøker, og en far som fortalte eventyr. Så fort hun oppdaget
Deichman lånte hun bøker derfra
”i bøtter og spann”. Boken som har
gjort sterkest inntrykk på henne, er
Forsoningen av den jødiske forfatteren Fred Uhlman. Gjevjon har et
spesielt forhold til jødisk litteratur.
- De har en tradisjon med ordet,
Forts. neste side
28 | bibliotekforum 3·13
bibliotekforum 3·13
| 29
boken, språket. De rører meg så
dypt at det skal noe til å matche
det.
Formidling er det hun selv har
satt mest pris på gjennom sine
mange år som bibliotekar. Like etter
at hun begynte ved Ås bibliotek,
tok hun initiativet til å anmelde
oversatt skjønnlitteratur i lokalpressen. Prosjektet fikk støtte fra Kulturrådet. Hun selv og tre kolleger sto
for anmeldelsene. Resultatet var
entydig positivt, ifølge Gjevjon.
Bøkene, som ellers ville ha stått i
hyllene og samlet støv, ble synliggjort, og folk begynte å spørre
etter dem både på biblioteket og i
bokhandelen. Gunhild Gjevjon har
tidligere kritisert bibliotekene for å
ha vært for passive på formidlingsfronten på 1990-tallet, da IKT slo
gjennom og fikk mye oppmerksomhet. Etter Gjevjons mening en oppmerksomhet som gikk på bekostning av biblioteket som et levende
møtested. Noe som i sin tur bante
veien for litteraturhusene.
- Du mener bibliotekene sov i timen
da Litteraturhuset i Oslo kom?
- Ja, de sov i timen. Men på
denne tiden, mens Anne Bratberg
var biblioteksjef hos oss, hadde
vi både historiekvelder og Egyptkvelder hvor det kom masse folk.
Slike arrangement er ikke en nyhet
for oss. Men jeg er lykkelig over at
formidlingen er blitt så sentral. Jeg
mener å ha lykkes med å være en
sterk stemme på den biten.
- Hva er det mest vellykkede formidlingstiltaket du har jobbet med?
- Den daglige formidlingen i
skranken. Det daglige møtet mellom leser og bibliotekar. Når du
kommer til skranken skal du møte
et levende menneske som du kan
forholde deg til og som du etter
hvert lærer å kjenne, sier Gunhild
Gjevjon og legger til:
- Når det gjelder barn og unge,
må de se en hensikt med å lese. Da
må du finne bøker som får dem til
å synes at det er interessant å lese.
For eksempel bøker som handler
om det å være i puberteten, alt som
skjer med kroppen, kjærligheten.
De må finne noe om det virkelige
livet. Det er de interessert i.
30 | bibliotekforum 3·13
”Bøker ut” ikke
gjennomtenkt
Boken, den gode gammeldagse
og ikke den med e- foran, er bærebjelken i biblioteket, mener
Gunhild Gjevjon.
- Jeg forundrer meg over denne
angsten hos bibliotekarer innenfor
IKT-biten som er livredde for ikke å
være hippe og følge nok med. Men
det er ingen motsetning. Jeg vil ha
både-og. På Ås bibliotek har utlånet
av bøker steget. Du ser barn og unge
bærende på bøker fram og tilbake.
Bøker ut-tanken er ikke gjennomtenkt.
Den største utfordringen for
folkebibliotekene framover tror hun
handler om å lokke nye grupper
inn. To opplevelser har fått henne
til å fundere over hva sosial klasse
betyr i møtet med biblioteket. Den
første opplevelsen var et arrangement på Ås bibliotek for over ti år
siden. Ofte har biblioteket invitert
universitetsstedets akademikere
til å holde foredrag, intellektuelle
kapasiteter som pleier å trekke en
fast skare av tilhørere. Men en dag
fant Gjevjon og kollegene ut at de
ville gjøre noe helt annet. De ba en
astrolog, en som leste i hender og
en som drev med numerologi om
å komme. Folk strømmet til, helt
andre personer enn dem som
vanligvis dukket opp på disse
arrangementene.
- Vi fikk mye pepper fra det
akademiske miljøet. At vi bedrev
den slags uvitenskapelig formidling. Men vi holdt på til klokka tolv
på kvelden for at alle skulle rekke
å bli spådd i hendene! Det var så
morsomt. Mange er redde for at
biblioteket skal bli en ”varmestue”,
at man ikke skal være høyverdig
nok. Men man kan være både-og,
sier Gjevjon.
Den andre opplevelsen var et
blogginnlegg hun nylig leste av
Malin Lenita Vik. Der fortalte Vik,
som er statsviter og redaktør for
bloggkollektivet Maddam, om sin
egen klassereise og om den nedlatende holdningen hun synes den
utdannede middelklassen har til
arbeiderklassens smak.
- Etter å ha lest dette blogginnlegget ble jeg ettertenksom. Hva
gjør vi for å tiltrekke oss denne
gruppen? Har vi et ukeblad? Har vi
en innredning som gjør det lett å
se det de er interessert i? Har vi
Margit Sandemo? Jeg tror kanskje
noen bibliotekarer er veldig flinke
på dette, andre har kanskje ikke
tenkt så veldig mye på det. Det er
stort sett middelklassekvinner som
jobber på biblioteket, ikke sant?
Som styrer og ordner, og har sitt
”blikk”. I det øyeblikk de får valget
mellom en seriøs, god, oversatt
roman og et ukeblad, vil mange
automatisk tenke ”vi skal ha boken”.
Men jeg synes kanskje vi skal ha litt
av begge, sier Gunhild Gjevjon.
!
p
r
a
v
k
o
B
N
U
K
ER -
God bok – god pris!
www.bokvarp.no
T
E
H
NY
,
9
4
1
R
K
Gir seg ikke som formidler
Nå er hun i ferd med å omstille
seg til livet som pensjonist. Men de
som håper at det heretter blir stille
fra hennes kant, blir nok skuffet.
Gunhild Gjevjon gjør det klart at hun
ikke vil slutte som formidler selv om
hun forlater sin plass bak skranken.
Blant annet sysler hun med et prosjekt
hun vil søke Fritt Ord-støtte til, som
hun foreløpig ikke vil si så mye om.
Hun er også i ferd med å etablere et
eget nettsted, Frie Stemmer.
- I tillegg har jeg en vidunderlig
hage, en stor venneflokk og et så
rikt liv at jeg kommer til å få tid til
alt jeg ikke har tid til nå. Jeg har
dessuten barn og barnebarn. Når
man er blitt så gammel, så spør
man seg selv om man er fornøyd
med det man har oppnådd. Og jeg
er fornøyd.
- Hva er du mest fornøyd med?
- At jeg ikke har latt meg kjøpe.
At jeg har valgt å være fri i forhold
til det jeg mener og tror på. Jeg har
sikkert irritert dem med makt. Men
bruk litt humor, pleier jeg å si! Jeg
har ofte sitert Hotakainen og Paasilinna. Svart humor er vidunderlig.
Ny serie med
innbundne romaner
til en fast lav pris
Kun kr 149,-
- Hvis du skal sende en hilsen til de
bibliotekarene som kommer etter
deg, hva vil du si da?
- Tro på det dere gjør, at dere
kan gjøre en forskjell og at dere
kan være med og forandre verden.
Det verste ordet en fanatiker vet
om, er kompromiss. Jeg er opptatt
av mangfold, ikke enfold. Både-og,
ikke enten-eller. Ingen har alle
svarene. De må vi finne sammen.
bibliotekforum 3·13
| 31
Ny kompetanse i
fagbibliotek
tekst: Tord Høivik
Pedagogikk
For å se framover må vi se bakover. Først da blir retningen synlig. Mange sier at bibliotekene i høyere utdanning
er i ferd med å bli læringssentre. Det betyr ikke bare at
studentene sitter i grupper og samarbeider mellom bokhyllene. Det betyr også at bibliotekarene underviser. Klaus
Jøran Tollan, som leder høyskolebiblioteket på Gjøvik, har
sett på undervisnings- og kursaktiviteten. I 2005 hadde de
fem ansatte i gjennomsnitt ansvar for fem undervisningstimer hver i løpet av året. I 2012 var staben økt til seks - og
de til sammen hadde de ansvar for 268 undervisningstimer.
Det tilsvarer mer enn førti timer pr. årsverk. Totalt nærmer
dette seg undervisningsbyrden i en full stilling som førsteamanuensis.
Bibliotekarene blir ikke lærere på heltid, men de får en
langt klarere pedagogisk rolle innenfor sine miljøer. Det
betyr ikke at alle fagbibliotekarer må ha undervisningskompetanse. Men de fleste bør nok kunne klare seg foran en
klasse. - Når omfanget av kurs- og undervisningsaktivitet blir
så stort som det er hos oss, skriver Klaus Jøran på sin blogg,
bidrar det til å endre biblioteket som organisasjon. ... Det
endrer folks oppfatninger av hva et bibliotek er og hva bibliotekarer gjør. Bibliotekets beste lærere bør ha solide ferdigheter i kursdesign, voksenpedagogikk og tilrettelegging av
undervisningsmateriell. Dermed kan de også hjelpe andre
bibliotekarer med å mestre enklere kurs og verksteder.
Undervisningsoppgavene bør altså spres på flere personer.
Det undervisningsbibliotekarene trenger er ikke foreles32 | bibliotekforum 3·13
ninger i pedagogikk. Bibliotekene underviser først og fremst
i praktiske ferdigheter. Studentene skal lære å håndtere
bibliotekets ressurser i forhold til konkrete oppgaver. Allmenne regler for informasjonssøking er like nyttige som de
generelle prinsipper for fjellklatring. Ferdigheter utvikles
gjennom øvelser og vedlikeholdes ved bruk. Den ekte
læringen skjer når studenten møter veggen. Det å lage og
gjennomføre kurs er også en praktisk ferdighet. Bibliotekpedagogen må sørge for at studentene møter motstand - og
samtidig får hjelp til å mestre den.
Dataforvaltning
Paul Ayris, som leder den europeiske fagbibliotekforeningen LIBER, hevder at "forskinga per i dag i stor grad er
datadriven, ikkje lenger hypotesedriven. Basis for nye fonn
er typisk store (tildels gigantiske) datasett." (sitert fra UBBbloggen Kunnskapsdeling). Dette er det all grunn til å ta på
alvor. Mange nye forskningsmiljøer er preget av faglig fragmentering. Bibliotekforskningen er et typisk eksempel.
Prosjektene initieres og gjennomføres av enkeltpersoner
eller svært små grupper. Kunnskapen får ingen retning.
Forskere kan samles på ulike måter: rundt et felles praktisk problem, rundt en seniorforsker som kan bygge opp et
miljø over tid eller rundt et felles datasett. Uløste problemer
virker fortsatt samlende. Men bibliotekmiljøet har ikke klart
å samle seg rundt noen få problemer som trenger å bli løst.
Dagens byråkratiserte forskning gir lite rom for faglige
guruer. Den voldsomme digitale datatilgangen åpner imidlertid nye muligheter. I Norge brukte Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus den store databasen
STUDDATA for å bygge opp et integrert forskningsmiljø. Det
kom også bibliotekforskningen til gode. Databasen KOSTRA
åpner tilsvarende muligheter for forskning, utvikling og
innovasjon rettet mot kommunene.
Arbeidet med store datasett, sier UBB, stiller "krav til
etterprøving, datalagring og tilgang til lagra grunnlagsdata.
... Vi kan godt seie at biblioteka ikkje har historie/kapasitet/
kompetanse på akkurat lagring av data, men det er det
heller ikkje mange andre som har." Det bibliotekene har
kompetanse på, er organisering, arkivering, gjenfinning og
metadata. Dataforvaltning åpner seg nå som en ny og
spennende mulighet. Bibliotekene kan ikke gjøre dette
gratis. Forskningsmiljøene vet meget godt at dataforvaltning vil koste penger. Fagbibliotekene må samtidig utvide
sin faglige kompetanse fra dokumentrettet til datarettet
organisering av informasjon. Det betyr å rekruttere sterke
digitale bibliotekarer - eller praktisk orienterte informatikere.
Publisering
Hvis vi tar utgangspunkt i dokumentenes livssyklus, har
det vitenskapelige arbeidet seks hovedfaser: (1) gjenfinning
og gjennomgang av tidligere forskning; (2) selvstendig
arbeid med empiri og metoder; (3) eget skrivearbeid;
(4) publisering av nytt faglig arbeid; (5) distribusjon;
(6) aksesjon, lagring og beskrivelse (kat/klass) av det nye
dokumentet. For tjue år siden var fagbibliotekenes oppgaver hovedsaklig knyttet til fase (6) og (1). Resten var
forskernes, fagfellenes, forlagenes og de akademiske bokhandlenes ansvar. Digitaliseringen har imidlertid visket ut
de klare skillene mellom de seks store produksjonsfasene.
Nettet har blitt en felles plattform for hele kretsløpet med et visst unntak for instrumentutforming, datainnsamling og feltarbeid i fase (2). Men også her foregår mye av
arbeidet direkte på nettet.
I dag blir bibliotekene trukket dypere inn i alle fasene.
Forskere er spesialister på sine fag, men ikke på dokumenter og publisering. Tidligere kunne de få hjelp hos
forlagene. Men hele den digitale utviklingen tvinger fram
en rasjonalisering av det intellektuelle arbeidet. Det blir
for dyrt å ansette dyktige redaktører og språkfolk til å
veilede flommen av faglige skribenter. Det betyr at de faglige institusjonene selv må ivareta de tekniske sidene av
faglig produksjon. Hvis bibliotekene er villige til å veilede
forfatterne i forfatterskapets edle kunst, havner ballen hos
dem. Hvis de tenker strategisk, tar de mot den med glede.
For bibliotekene vil kvalitetssikring av faglig produksjon,
i tett kontakt med fagmiljøene, være et markant skritt
framover. Men de må selvsagt skaffe seg tilstrekkelig kompetanse på digital dokumentproduksjon og publisering.
omtanke
solidaritet
Foto: Jan Lillehamre
I
motsetning til folkebibliotekene, som arbeider ganske
fritt, er fagbibliotekene tett integrert med sine moderinstitusjoner. Koplingen blir tettere jo dypere vi går inn i
kunnskapsøkonomien. Bildet av fagbiblioteket som boksamling begynner å forsvinne. En ny forståelse av fagbiblioteket
som produsent av tjenester er i ferd med å vokse fram. De
bibliotekansatte er ikke voktere, men produksjonsarbeidere.
Det er deres bidrag til verdiskapningen som teller. De nye,
produktive bibliotekarene trenger nye former for kompetanse. I denne artikkelen trekker jeg fram tre typer ferdigheter: undervisning, publisering og dataforvaltning.
samhold
Fagforbundet for alle
som jobber i bibliotek
Fagforbundet:
• ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter
• krever rett til heltid
• har stipendordning for medlemmer
• vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar
for kultur
Biblioteket skal:
• være et åpent og tilgjengelig møtested
• være en arena for kunnskap og kultur
• være en ressurs for skole og lokalsamfunn
• tilby digitale kunnskapsressurser
Velkommen som medlem!
Send SMS Fagforbundet medlem til 1980.
La Fagforbundets dyktige tillitsvalgte ivareta
rettighetene dine!
bibliotekforum 3·13
| 33
Tanker fra BIBSYS
brukermøte 2013
Jeg blir alltid litt mimrende når jeg er på BIBSYS møtene. I gamle dager, da jeg
begynte på UB Tromsø, var de første brukermøtene små. Vi samlet oss rundt et bord
i et møterom på Sintef i Trondheim. Da var BIBSYS liten, hadde så vidt begynt å gå.
Nå, over tredve år senere er BIBSYS møtene samlinger med rundt 400 deltakere og
over to dager, og slik har det vært i mange år. I år var vi i Trondheims nye storstue,
Clarion hotell på Brattøra 12. og 13. mars. Denne gangen var det for å se begynnelsen
til slutten på BIBSYS som vi kjenner det. (Det trodde vi forresten på forrige møte
også.) Møtet var delt i tre deler. Den første delen, de to første timene på tirsdag 12.,
var om fremtiden for BIBSYS. Resten av tirsdagen var det forskjellige enkeltforedrag.
Dag 2 var avsatt til temamøte
Tekst: Even Hartmann Flood, Førstebibliotekar, NTNU Universitetsbiblioteket
Hvor går BIBSYS?
Etter fiaskoen med OCLC skal biblioteksystemet igjen
ut på anbud. Første halvdel av første dag av BIBSYS-møtet
var som nevnt viet fremtiden for tjenesten og var imøtesett med stor forventning. To ting er det som blir nytt.
Det ene er selve kjernen i BIBSYS, systemet og hvordan
det er bygget opp. Det andre var overbygning for søking
og henting av bibliotekressursene både i BIBSYS og andre
databaser, et “discovery” verktøy, eller hvorfor ikke kalle
det oppdager?
Første del av første dag var å diskutere: Hva skjer nå?
Det er kommet nytt på banen siden sist. Etter at avtalen
med OCLC ble kansellert er det utviklet LSP (LSP - Library
Services Platform) –systemer, og anbudet går nå ut til dem
som er ferdige. LSP er også kalt 2-generasjons bibliotekverktøy. Planen for overgangen er å ha nytt system på
luften i 2015 hvor kjernen er et LSP.
Discovery
Men noe annet er søk-og-finn, eller discovery, organisering av elektroniske ressurser i et felles grensesnitt.
Discovery-verktøyet går ut på å samle data fra elektroniske tjenester i en egen sentral database med metadata
og lenkede data. Discovery henter så data fra denne, som
blir basis for søkeresultatene. Et godt eksempel på hvordan et godt discovery-verktøy fungerer, er det nye søkeverktøyet til Chalmers i Göteborg. En god diskusjon om
og definisjon av discovery-verktøy finnes i BIBSYS nyhetsbrev for mars, som kom like før møtet. Discovery-verktøy
34 | bibliotekforum 3·13
var emnet for ett av temamøtene på onsdag. Der ble det
kunngjort at BIBSYS vil satse på ExLibris som leverandør
av discovery-verktøy. Man kan se litt hvordan det fungerer
for universitetsbibliotekene når man søker i en base som
heter Primo Central, et prosjekt vi har hatt på utprøving
det siste året. Primo Central er levert av ExLibris, og dette
grensesnittet blir utvidet med mange flere ressurser.
Planene er å ha det klart til semesterstart høsten
2013, hvilket gjør det interessant for alle oss som må
omarbeide oppleggene våre for kursene vi holder ved
semesterstart. I utgangspunktet skal verktøyet gjøre det
enklere for sluttbrukeren, som da får all søking i et felles
system. Både BIBSYS og mange andre fulltekst og bibliografiske databaser og tjenester inngår i produktet, med
lenker via SFX til fulltekst. Dette systemet erstatter helt
BIBSYS Ask.
Men det skaper et dilemma for alle oss gammeldagse
søkere som mener at intelligensen bør være foran dataskjermen og ikke bak. Ikke alle ressursene våre passer
inn i discovery-verktøyet. Det kan gjelde mange mindre
små databaser som er meget spesialisert; alle fagene har
sine egne spesielle favoritter. Og det kan gjelde de store
siteringsbasene som Scopus og ISI, som har helt egen
indeksering basert på siteringer. Så ulempen kan bli at
disse ikke blir brukt, og enda verre, at brukerne ikke oppdager dem i det hele tatt. Ikke desto mindre, discoveryverktøyet blir et viktig og lovende alternativ til Google
Scholar, som stadig flere forskere bruker som første (og
eneste?) søkeverktøy.
Transformation of the Academic Library
var tittelen på foredraget før lunsj første dag. Det ble
holdt av Kurt De Belder, leder for universitetsbiblioteket
i Leyden. Han hadde et utrolig innholdsrikt foredrag, her
kommer bare noen hovedpunkter. Han snakket om utfordringene universitetsbibliotekene har: Google, Google
Scholar og Google books; overgangen til digitale media
og til nye mobile plattformer, printing on demand, forandringer i publisering, budsjettproblemer og prisstigning. Bibliotekene har vært meget dyktige til å legge til
og utvide med disse tjenestene, men: Vi har ikke avsluttet
andre, og vi holder oss innenfor de klassiske rammene
for driften. Men forandringene kommer for raskt, og vi
rekker ikke å tilpasse oss alt. Hans budskap var i korthet:
Slutt med arbeid lokalt som kan settes bort til andre,
som for eksempel katalogisering. Vi må når det er
mulig arbeide i “skyen”, i åpne kilder på internett.
Få mest mulig metadata utenfra. Konsentrer fullt på
utdanning og forskning i egen institusjon og bruk
alle ressurser på det.
“How Information Technology Is Conquering the World:
Workplace, Private Life, and Society” er bare ute i papirutgave. Den finnes ikke som elektronisk bok, og den er
ikke på Kindle. Skal vi ha denne, må den kjøpes i papir
eller lånes på biblioteket via fjernlån. Det gjelder også
andre av hans bøker. Er det kanskje allikevel en plass
for oss?
Presentasjonene fra møtet legges ut på nettet. Det
var mye mere som foregikk, viktige ting. Min ros går
til arrangørene for et spennende og godt gjennomført
møte.
Ledig stilling
Temamøtene
Andre dag var satt av til temamøter. Det var ni
forskjellige møter som gikk parallelt utover dagen,
og flere av dem var utdypning av foredragene
første dag. De ble gjentatt flere ganger og det var
mulig å få med seg halvparten av møtene, så etter
litt forarbeid var det enkelt å sette opp et program
hvor man kunne få med seg dem man var mest
interessert i.
Jeg deltok på møtet om Discovery-verktøy, og
på det om Fagbibliotek i forandring, hvor innledere
var professor Kai A. Olsen og bibliotekdirektør
Dagmar Langeggen. Det var stor interesse for dette.
Kai A. Olsen hadde i fjor en kronikk som han kalte
“Trenger vi universitetsbiblioteket?” (Aftenposten,
13.08.12) og denne skapte stor debatt. Utgangspunktet hans er alt som er på nettet og den holdningen som blir mer og mer utbredt: If it is not on
the net , it does not exist”. Eller verre, bytt ut “net”
med “Google”. Artikler er i Open Access eller søkbare via Google Scholar. Bøker er stadig mer digitalisert, Olsen kjøper inn alle sine bøker på Kindle.
Digitale rettigheter gjør at vi ikke eier bøkene, bare
leier. Kort sagt: Vi (bibliotekene) har mistet kontroll, og dermed en viss eksistenberettigelse. Det er
imidlertid et paradoks her som jeg ikke oppdaget
før etterpå: Kai A. Olsens egen ferske bok:
20 minutters båttur fra Oslo og du er på Nesodden Der har vi ledig en spennende stilling som biblioteksjef Nesodden bibliotek flyttet for et år siden inn i landets mest fremtidsrettede biblioteklokaler, og har hatt en eventyrlig vekst i besøk og utlån. Biblioteket er nå hjertet i det nye kommunesentret Tangenten, som ligger sentralt til på Nesodden. Kontaktperson: Ib Aarmo tlf: 66 96 45 90 Søknadsfrist: 22.05.13. Fullstendig utlysningstekst finner du under stilling ledig på vår nettside www.nesodden.kommune.no 20 minutters båttur fra Oslo og du er på Nesodden.
Der har vi ledig en spennende stilling som
Biblioteksjef
Nesodden bibliotek flyttet for et år siden inn
i landets mest fremtidsrettede biblioteklokaler,
og har hatt en eventyrlig vekst i besøk og utlån.
Biblioteket er nå hjertet i det nye kommunesentret
Tangenten, som ligger sentralt til på Nesodden.
Kontaktperson: Ib Aarmo tlf: 66 96 45 90
Søknadsfrist: 22.05.13.
Fullstendig utlysningstekst finner du under stilling
ledig på vår nettside www.nesodden.kommune.no
- Prisen på norske tidsskrifter ligger ofte under abonnementspris - Vi tar oss av reklamasjoner
- Hovedfrist for avbestillinger er 1. oktober - Bestillinger mottas hele året - Én hovedfaktura
BIBSYS-møtet i Trondheim var grensesprengende, fordi BIBSYS blant annet planlegger å tilrettelegge for lagring av rådata fra forskere. På grunn av saker med avsløring
av feil og mangler i forskning, er det økt fokus på dokumentasjon. Men er det bibliotekenes oppgave?
NYE NORSKE TITLER
NBF tidsskriftformidlingen tar også i mot bestillinger
på utenlandske titler. Ta kontakt for priser
KYKYLYKY
I en stiv, påkostet konvolutt ligger et signert og nummerert grafisk blad av
en anerkjent kunstner. Sammen med det
signerte arbeidet ligger et magasin som
inneholder et essay av en anerkjent forfatter/skribent, intervju med kunstneren og
en plakat.
4 nr. årlig
Utgiver: Jan Walaker
Ord.pris: 1100 kr. Vår pris: 1190 kr.
www.kykylylky.no
PÅ JAKT OG VAKT
På Jakt og Vakt er Historielaget Grefsen - Kjelsås - Nydalen sitt medlemsblad. Den fullstendige tittelen er På Jakt etter røtter i lokalhistorien og
Vakt om kulturverdier av alle slag, og er
å betrakte som bladets programerklæring.
Vanligvis 40-48 sider per nummer. Bladet
er like gammelt som Historielaget selv og
inneholder både informasjon til og fra medlemmene og artikler med historisk, oftest
lokalhistorisk innhold.
4 nr. årlig
Utgiver: Historielaget Grefsen – Kjelsås –
Nydalen
Ord.pris: 350 kr. Vår pris: 410 kr.
http://historielaget-gkn.no
4 nr. årlig
Utgiver: Leselykke v/ Gøril H. Florvaag
Trykt utg.: Ord.pris: 800 kr. Vår pris: 780 kr.
PDF-utgave (sendes per e-post): Ord. pris/
vår pris: 236 kr.
www.leselykke.no
Anders
Espen
Abrahamsen
Iversen
Evelyn Skolemestra
Bjerke
Bør forlag lagre rådata?
Live Kvale har undersøkt holdningene til UMB-forskere,
som fikk 34 spørsmål om:
-hvilket potensiale forskerne ser i datadeling
-frykt og motforestillinger mot datadeling
-erfaring med lagring bruk av metadata
-vilje til å dele
-eksisterende gjenbruk av data.
Tidsperspektiv
Fast grunn, utg. av Lunde Forlag kommer med 4 nummer i 2013, mot
kommer med 6 nr. i året
Kultmag (1502-5578) kommer ikke lenger sammen med Ukeavisen
Ledelse. Informasjon fra utgiver april 2013: Kultmag nr. 2 2012 var siste
nummer som kom sammen med UL
2013 har Egmont Hjemmet Mortensen overtatt bladet
Film er kultur, og filmtidsskriftet Wuxia er et alternativ til bransjeblader,
akademiske tidsskrift og underholdningsstoff i dagspressen. Wuxia lover
å lete etter nye måter å definere aktualitet på – som ikke betyr å fungere
som markedsføringsverktøy for norsk kinobransje. Vi har ingen skjult agenda om at
du skal se mer – bare at du skal se bedre.
Redaktører er Maria Moseng og Maria
Fosheim Lund. Wuxia gis ut med støtte fra
Norsk Kulturråd Norsk Filminstitutt
og Fritt Ord.
også en oppgave for bibliotek? I så fall må bibliotek lære seg
spesielle standarder for forskningsdata som finnes for de ulike
fagområdene.
Et aspekt ved bruken av data er Creative Commons-lisensiering. Når disse er satt på dataene, er det enkelt for andre mennesker å forstå hvordan de kan brukes.
Hesteliv har endret navn til Equilife og ny utgiver er VB Media. Bladet
SISTE NYTT
Lev Landlig (1501-2468). Utgiver tom nr. 1 2013: Tun Media. Fom nr. 2
WUXIA
L
ive Kvale fra UiO har skrevet en masteroppgave om lagring
av rådata (Kvale, 2012). Hun presenterte en Prezi-visning
av punkter fra masteroppgaven. Bakgrunnen for oppgaven
var en oppdagelse av hvordan data ble lagret i forbindelse med
forskning. Det typiske for 15-20 år siden, var at papirer med
både sensitive og greie data lå i forskernes skuffer og skap.
Etter hvert har resultater blitt lagret digitalt.
6 nummer i 2012.
LESELYKKE
Inger- Anne
Follaug Mentzoni
Tekst: Kristin Røijen, Norsk fagbibliotekforening.
I våre dager ber flere faglige forlag om å få en kopi av alle forskningsdata bak en faglig artikkel. Dette gjør de for ikke å publisere
artikler som bygger på gale konklusjoner. Denne sikkerhetstenkningen brer om seg, – og hva skjer når prosesser av denne typen
starter? Da bør forskningsinstitusjonen kunne sjekke saken fra sin
egen forsker.
I mange tilfeller er det en god ide å videreføre forskning som kan
gi varierende resultater over tid. For å lette tilgangen til rådata, vil
det være naturlig at de ble oppbevart i den institusjonen som har
fagområdet. Det er liten tvil om at bibliotekene er de mest åpne
stedene i Universitets- og høgskolesektoren (UoH). Bibliotekene
har også lang erfaring i å lagre data for gjenfinning.
KONTAKT OSS
Leselykkemagasinet gir deg gode boktips! Fra oss som elsker bøker og
har lyst til å dele gleden over gode bøker med andre. Leselykkemagasinet
presenterer bøker, bokrelaterte produkter, forfattere og lesere på en uhøytidelig måte. Leselykkemagasinet er høyst tilstedeværende i sosiale medier
- alt er samlet på leselykke.no.
Leselykke.no og Leselykkemagasinet er et
uavhengig og frittstående konsept, som ikke
eies av forlag, og fokuset er leseglede.
Leselykkemagasinet er Norges eneste
magasin beregnet på ”vanlige” boklesere.
Data fra forskerne
– en oppgave for fagbibliotekarer?
Reiser og ferie (0808-2863) utg. av Travel Media AS har gått inn.
Abonnentene mottar Reiselyst (0809-7798) i stedet. Utgiver: Zine Travel AS
Tidsskrift for ungdomsforskning (ISSN 1502-7759) kommer heretter ut
kun elektronisk. Det legges ut gratis her: www.ungdomsforskning.no
Papirutgaven er ikke fakturert for 2013
2 nr. årlig
Utgiver: Wuxia
Ord.pris: 300 kr. Vår pris: 315 kr.
http://wuxiablog.com
Disse sidene i Bibliotekforum blir fortløpende overført til våre web-sider under “Nye titler” og “Siste nytt”.
Vår adresse: www.nbft.no, e-post: [email protected]
Nobelpriser for forskning utdeles gjerne opptil 25 år etter at
forskere er ferdige med sin forskning. Å sikre enkel gjenfinning
blir veldig viktig – og hvem vet hva som blir gjenstand for en
heder etter så lang tid?
I UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap) hadde man
en uheldig forskningssak, som ble avslørt i mediene rundt 2005.
Dette førte til at institusjonen startet med å lagre rådata i en lukket plattform. Dette er måten de gjør det på i dag. Men dataene
kunne vært brukt til flere formål: Etterprøvbarhet, læring og til å
generere ny forskning.
Internasjonalt kalles området «Research Data Management».
Definisjonen tar opp både strukturerte og ustrukt-urerte data,
og samling av alt som har sammenheng med forskningen. Kvale
mener dette er typiske jobber for en bibliotekar, som er vant til å
systematisere og tenke gjenfinning allerede på lagringstidspunktet.
Argumenter mot lagring
Det finnes motargumenter for lagring av rådata. Det er en
fare for mistolking. Noen kan også forsøke å kommers-ialisere
resultater av forskning urettmessig. Derfor blir det merarbeid og
kostnader forbundet med lagringen.
I masteroppgaven går det fram at Cern har kjempestore
mengder med rådata. Her viser det seg at halvparten ligger uten
metadata, noe som gjør bruken vanskelig. Her er det tydelig at
forskere som er flinke til å merke data må kurse andre! Kanskje
Funn
Funnene hennes var at tilbøyeligheten til å dele data med andre
forskere økte med alder og erfaring. Over halvparten oppgir at de
får tilgang til data via kolleger. De som ønsker å lagre rådata, spør
hvem i institusjonen som har ressurser til å gjøre det. Halvparten
legger ikke til noe for å lette gjenfinningen.
Kvale mener det er et stort udekket behov for rådata-registrering, og har fem anbefalinger:
•Rutiner for bruk av metadata må etableres, bibliotekenes ekspertise på dette området gjør dem til en naturlig samarbeidspartner
•For å unngå at forskere overlesses med merarbeid må gode støttefunksjoner etableres
•Potensialet som ligger i å kombinere data på tvers av disipliner er et sterkt argument for etablering av en nasjonal infrastruktur
•Retningslinjer både for opphavsrett og personvern må
være på plass
•Bruk av CC lisenser som gir forskeren anledning til å regulere hvordan materialet kan gjenbrukes.
BIBSYS’ rolle
En del tar altså til orde for at dette skal være et nasjonalt ansvar,
á la det Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) gjør med
data fra samfunnsvitenskapelig forskning.
Dermed er det viktig at fagbibliotek får et utkast til arbeidsform
for registrering av rådata fra BIBSYS, som direktør Frode Arntsen la
opp til i sitt foredrag.
Kilde:
Kvale, Live Håndlykken. (2012). Data sharing in the life sciences:
a study of researchers at the Norwegian University of Life Sciences.
Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.
bibliotekforum 3·13
| 37
Nytt fra NBF
Tekst: Marte V. Salvesen og Hege Newth Nouri
sen som gikk av stabelen de påfølgende dagene. Ingeborg
Rygh Hjorthen deltok også i debatten på Halmstad, tema var
folkebibliotekpolitikk i praksis. Meddebattanter var Kristian
Meisingseth, Minerva, Kristin Marie Sørheim (Sp) Møre og
Romsdal og Helge André Njåstad (Frp), ordfører i Austevoll
kommune.
Bibliotekprisen for Hedmark 2012
gikk til Stange bibliotek! Stange bibliotek framstår som
et levende litteraturhus, sier juryen i sin begrunnelse og
vektlegger spesielt arrangement biblioteket har hatt for unge
mennesker i 2012, hvor stikkordene har vært identitet og tilhørighet, ytringsfrihet og hverdagsrasisme, markeringsbehov
og netthets.
Bibliotekprisen for Vestfold 2012
Hvor er bibliotekstafetten nå?
21. februar startet bibliotekstafetten med brask og bram i Lom
folkebibliotek. Siden har den beveget seg gjennom Oppland,
Hedmark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Så langt har stafetten vært innom 14 folkebibliotek, ett fagbibliotek, tre bokbusser,
to skolebibliotek og Bibliotekdagene i Hedmark. Innsatsen til
lokalavdelingene og deltakerbibliotekene har vært flott, og det
har vært stor variasjon i arrangementene.
23. april skal bibliotekstafetten til Bibliotekkonferansen i
Nord, i Svolvær. Derfra blir den fraktet til Hammerfest, før den
skal ut på tur i Finnmark, og siden nedover Troms og Nordland.
Nesten samtidig setter vi i gang stafettpinne nummer to. Den
starter opp på Drammen vgs. 29. april. Så går turen igjennom
Buskerud, før den fortsetter sørover mot Agder-fylkene. Du kan
følge stafetten på www.bibliotekstafetten.no.
og tale bibliotekenes sak. Når dette går i trykken har Tajik
nettopp vært i Buskerud der hver fjerde taler var fra biblioteksektoren – ministeren kommenterte i sitt sluttinnlegg på møtet
at bibliotekfeltet hadde markert seg. Ministeren har fått mange
og gode innspill, forslag og råd, men hun har fortsatt halvparten
av fylkene igjen på lista si. Det er viktig at bibliotek blir satt på
agendaen av NBF over hele landet – fortsett det gode engasjementet – grip sjansen – snakk med ministeren. Det er viktig, og
hun lytter.
Nye styrer?
Det har vært årsmøter og valg av styrer i mange lokallag
og spesialgrupper, og resten kommer etter i løpet av kort tid.
Mange steder har det vært utskiftning i styrene og da er det viktig at endringene meldes inn til sekretariatet, så vi kan oppdatere kontaktinformasjonen vår. Det er også veldig fint om dere
husker å endre kontaktinformasjonen på lokallagsidene deres.
Dere gjør en formidabel innsats rundt omkring i hele landet, vi
er så imponerte og stolte over alt dere får til. Vi håper de nye
styrene fortsetter det fantastiske arbeidet, og vi gleder oss til å
jobbe med dere. Vi er bare en telefonsamtale unna, så nøl ikke
med å ta kontakt dersom det er noe vi kan hjelpe med.
Innspillsmøter Kulturløftet III
Kulturminister Hadia Tajik inviterer kulturfolket til innspillsmøter landet rundt denne våren. Etter oppstartsmøtet i Oslo 5.
mars oppfordret NBF sine tillitsvalgte til å stille opp på møtene
38 | bibliotekforum 3·13
Ztinn brakke med Zahl
Fra venstre: Bibliotekprisen for Vestfold 2012 ble delt ut av Siri Haga
Torgersen (leder NBF avd. Vestfold) til prisvinnerne: Oxana Qvam og
Ingunn Hellingsrud (Horten vgs)
#mittbibliotek
Vis oss biblioteket ditt! Ta et bilde av ditt bibliotek. Det kan
være en bygning, bok, stemning. Ta bilde av det som gjør ditt
bibliotek til ditt. Vi vil se ditt personlige inntrykk og utrykk. NBF
arrangerer fotokonkurranse i jubileumsåret. Konkurransen foregår på Instagram. Bidrag merkes med taggen #mittbibliotek.
Har du ikke Instagram kan du sende bilder til mittbibliotek@
norskbibliotekforening.no, så laster vi bildene dine opp på
Instagram via vår instagramprofil, norskbib. Følg konkurransen
på www.mittbibliotek.no. Og vinneren? Vinneren får en fantastisk gave på selve jubileumsdagen 25. oktober. Spre det videre
til venner, bekjente, lånere, besteforeldre, naboer og alle som
kan tenkes å ha et kamera i nærheten av sitt bibliotek.
gikk til Leselystprosjektet som Oxana Qvam og Ingunn Hellingsrud har utviklet for yrkesfaglige elever ved Horten videregående skole. I juryens begrunnelse for tildelingen av Bibliotekprisen står det blant annet: ”Kandidaten er blant dem som
aldri gir opp kampen om at det finnes en bok for alle der ute!”
Debatt under Halmstadkonferansen i Bergen. Ingeborg Rygh Hjorten
debatterer folkebibliotekpolitikk i praksis med Kristin Marie Sørheim (Sp),
Helge André Njåstad (Frp) og Kristian Meisingseth, Minerva, Kristin Marie
Sørheim (Sp) Møre og Romsdal og Helge André Njåstad (Frp). Foto:
Anders Ericson
Hva er egentlig problemet?
Når blir e-bokutlån tilgjengelig for alle bosatt i landet? Disse
spørsmålene stilte NBF deltakere på e-bokseminaret i Bergen
8. april. Oppmøtet var stort, interessen fra publikum dyp og
innleggene velformulerte og informative. Presentasjoner fra
seminaret er lagt ut på NBFs nettside. Under e-bokdebatten
med Ingeborg Rygh Hjorthen (NBF), Sigmund Løvåsen (Forfatterforeningen), Vigdis Moe Skarstein (NB) og Kristenn Einarsson
(Forleggerforeningen) lanserte Einarsson en ny utlånsmodell for
e-bøker. Og hva var svaret på spørsmålet om når alle i landet
kan få tilbud om å låne e-bøker? Seminaret blir utførlig omtalt
annet sted i bladet samt på bibliotekforum.no, men det korte
svaret må være: alle skal få, men ting er på glid og som kjent:
TTT (Ting Tar Tid). Debatten varmet opp til Halmstadkonferan-
Det var fullt hus da NBF avd. Rogaland inviterte til BibliotekPubkveld på Bøker&Børst i Stavanger i april. Kulturjournalist
og forfatter Jan Zahl delte sine litterære opplevelser fra
sin tid som mistilpasset ungdom på Bryne, forførerisk
student i Bergen og dypdykkende intervjuer med en
nord-svensk forfatter.
B
B-BLAD
Returadresse: Norsk Bibliotekforening
Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo
Bli bibliotekskunde
hos Adlibris!
Nordens største nettbokhandel med over 10 millioner
titler i sortimentet. Vi vil bli bibliotekenes beste bokleverandør på utvalg, pris, levering og tilleggstjenester.
• Få 20 % biblioteksrabatt*
• Bestill plastede og utrustede bøker
• Lave priser, stort utvalg og rask levering
Kontakt oss:
Telefon: 22 20 63 00
E-post: [email protected]
*Gjelder bare norske fastprisede bøker i bokgruppene 2-9