Transcript Bibliotekforum 2/2012 - Norsk Bibliotekforening

37 . å rg a ng
2
2012
STAVANGER
Velkommen
til Stavanger
NBF-valget: Erfarent, men ungdommelig styre
Det beste i livet er gratis
Utlånstjenesten er stadig like populær, og vil alltid være den bærende og viktigste funksjonen for
landets bibliotek. Alle skal ha gratis tilgang til opplysning og opplevelser gjennom litteraturen.
Samtidig er biblioteket en viktig møteplass for mange.
Ny teknologi gir oss stadig nye muligheter til å foredle bibliotekenes viktige samfunnsoppdrag.
Vi i Bibliotek-Systemer har vært med siden 1988, og utviklet Bibliofil® som håndterte over 20 millioner
utlån i 2011.
Bibliofil® skal bidra til å løse denne oppgaven på den mest effektive, driftssikre og tilgjengelige måten.
LEVERT AV BIBLIOTEK-SYSTEMER AS
Bibliotek-Systemer AS · Postboks 2093 · 3255 Larvik
Tlf. 33 11 68 00 · [email protected] · www.bibliofil.no
LEVERT AV BIBLIOTEK-SYSTEMER AS
yttSmmånyt
SmånnyttSmånyttånyttSmånSmånyttSm
n
t
t
å
y
m
n
å
S
t
å
ånyttSnyttSm
yttSm ånyttSmå SmånyttSmyttSmånytt yttSmånyty
n
m
å
nyttSm
S
t
m
t
S
t
m
n
t
n
t
S
yt
må ånyttSmå nyttSmån ånyttSmå månytt
S
t
t
SmånnyyttSmånyttånyttSmånm
y
n
å
å www.bibliotekforum.no
m
nyttSm
ånyttåSnyttSm
å
Velkommen
til
m
ånyttSttSmånyttSnm
Små SmånyttSmttSmånyttSyttSm
m
S
t
S
t
t
t
y
n
nydu hva ysom
Sååvet
må yånyStavanger
tSmåS
ytt Sm
Sskjer!
t
ånytt nyttSSmånytt
månyånyttSmån nyttSm
t
ånytt
n
t
å
m
n
m
S
t
å
t
m
t
å
y
m
å
t
S
m
t
n
y
S
ttSm SmånyttS månyttSm tSmånytt ttSmånyt nyttSmån ånyttSmå månyttSmå
ånytt ttSmånyttSnyttSmånyt nyttSmåny ånyttSmå månyttSmttSmånyttS
yttSm
n
å
m
y
S
ny er
mån ånyttSmå månyttSm t S SmdetåSnart
tid for Det
t
m
S
y
t
S
ytt tSmånyt t t S m å n ytt73.
norske
t
y
månyn y t t S m å n ånyttSmåny t t bibliotekmøtet.
NBF avholder
S m å månyttSm n y t t S m å n
samtidig sitt
nyttS å n y t t S m å
m
landsmøte. Et
6
8
Lesernes gromgutt
40
Vertskommunesamarbeidet er
ngodt i gang
holdIn oldInn-
20
Opphavsrett – hva skjer?
48
NB overtar makt og ansvar
ldInlnd-Innhold-Innholdn ldInnh
o
n
h
I
n
d
l
n
I
o
dInnnhholdInnhhooldInnhonldholdInnhhooldInnhonldholdInn-ndIn nholdInn InnholdIn nholdInn InnholdIn nnholdIn ndIn nInnhold InnholdIn dInnhold dInnholdI nnholdIn dInnhold
dIn dInnh
old InnInnhol ldInnhol dInnholdIoldInnhol dl
o
h dInnhold oldInnho ldInnhol holdInnh ldInnhol ho holdInn oldInnho dInnhol
Innhho
nhonl nholdLesernes
gromgutt.
Inn..........................................................................8
d
l
n
Inn
I
nnh oldInnholInnholdI
In holdInnhar
ld nholGeneralsekretæren
d
d
l
ordet........................................................10
o
h
n nholdInn holdInnh Innhold dInnholdInom
oldIInnnholEven
h Helsebiblioteket....13
databaser: En
n oerfaring
In
hol ldInnInnmed
l
n
dInbrukers
d
l
l
n
ho dd
I
o
old oldInnKristin
d
h
h
l
n
n
o
n
n ldInnh ldInnho holdpå plass og
dInett.........................................................14
hol erlId
holpå
nnh oldInnNBF-valget:
n
n dn
ho ldInn
homedhFrp-joker.....16
I
Innungdommelig
styre,
oldIn
oldmen
o
n
nnh holdInnholdInErfarent,
h
h
n
hol
I
n
n
n
d
l
n
n
I
I
o
d
d
l
h
l
n
o
o
n
Helsebiblioteket.no
–
nyttig
på
nett
for
hele
befolkningen.............18
o
n
h
h
n
I
h
I
n
d holdIn holdInn nhold
nn
In ..............................................................20
nholdI
nn holdIOpphavsrett
ldskjer?.
nn Innh– ohva
n
I
oldbruker, hva søker du?.........................................................22
dInnldInnhKjære
ho
Tall og dokumentasjon i fagbibliotek..............................................26
Fagbibliotek og sammenslåinger...................................................28
Bibliotekar 2020.............................................................................30
E-bøkenes inntog – hva med biblioteket?.....................................32
Digitaliseringsboom – en trussel mot bibliotekene........................34
Nedlegging – trussel eller mulighet...............................................36
Innkjøpsordningen for musikk........................................................38
Vertskommunesamarbeidet er godt i gang....................................40
Online information krymper, men foredragene er gode,................44
NBF Tidsskriftformidlingen............................................................ 46
NB overtar makt og ansvar............................................................48
Mot et felles, nasjonalt vitenarkiv?.................................................50
nytt styre skal
velges, og det
gamle tre av.
Ingrid S. Stephensen
Nye krefter skal
Redaktør
overta og lede
foreningen videre fremover.
For sjette gang arrangeres bibliotekmøtet i samarbeid med BIBSYS.
Også dette møtet kan friste med
mange seminarer. Selv den mest
kresne vil finne noe av interesse.
Blant annet kan vi nevne seminarene
om digitalt pensum, formidling i
forandring, bibliotekprogrammet,
bibliotek og ytringsfrihet, lesning,
markedsføring av bibliotek og opphavsrettens digitale utfordringer.
"Uansett om du jobber på folkebibliotek, fagbibliotek eller
skolebibliotek vil du finne noe
som fanger din interesse. Ikke
minst vil du få anledning til å
bli kjent med nye mennesker,
til å danne nettverk og til å
utveksle ideer med kolleger".
Stavanger kan by på et aktivt
bibliotekmiljø. Foruten et tidsriktig
folkebibliotek har byen også en rekke
fagbibliotek og utdanningsinstitusjoner.
Velkommen til spennende dager i
Stavanger!
I forbindelse med landsmøtet
og bibliotekmøtet holder
sekretariatet stengt i perioden
20. mars til og med 23. mars.
bibliotekforum 2·12
|3
Alt du trenger – til en rimelig pris...
Selvbetjeningsautomater
Møbler
Innredningshjelp
Belysning
Mikrofilm
Scannere
– fremtidens bibliotek
Synsprodukter
Rekvisita og utstyr
Rullearkiv
Lyttestasjoner
Ergonomiprodukter
Reparasjonsmaskiner for CD/DVD
Bestill Hovedkatalogen!
– Alt til biblioteket
BIBLIOTE
Hovedkatal
oge
n for bibl
KUTSTY
iotek, ark
iv og mus
– Alt du
Selvbetjen
ingsautom
ater
Møbler
Innrednin
gshjelp
Belysning
Scannere
Mikrofilm
Synsprod
ukter
Rullearki
Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55
salg
[email protected] · www.bibliotekservice.no
v
Rekvisita
og utstyr
Lyttestasj
oner
ETTER
Roboto Helautomatisk
DVD/CD Reparasjonsmaskin
• Helautomatisk – la maskinen gjøre jobben
• Miljøvennlig – du reparerer, i stedet for å kaste
• Effektiv – reparerer opp til 100 skiver om gangen
• Bruk dagen mer effektivt – mens maskinen arbeider for deg
• Brukervennlig – legg skivene på søylen, og maskinen gjør resten
• Maskinen er raskt tjent inn – frigjør medarbeiderne til annet arbeide
• Reparerer alle typer skiver – spill, lydbøker, DVD og CD, inkl. Blue Ray
• Penger spares – du slipper å sette av så mye penger til nykjøp når skivene blir reparert
• Billig i drift – hver reparasjon koster kr 3,37. Hva koster en ny lydbok eller et nytt spilll?
Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55
[email protected] · www.bibliotekservice.no
– fremtidens
nsmaskin
er for CD/DVD
Ergonomi
bibliotek
produkter
–Navnet
– Vi designer
FØR
Reparasjo
på god service
ditt nye bibliotek
R
eum
trenger
har o ederen harn har ordet
n
e
t
r
e
e
d
d
har orar ordet Len har ordet rLdet Ledereen har ordett
n
e
r
e
d
Ledear ordet Le t Lederen hdet Lederederen har ordet Lederen har ordet
ren h en har ordeeren har orar ordet Lederen har ordet Lederen har ordet
r
d
Leordet:
thar
ren har ordet Le eren har o det Leder n har orde
LedeLederen
e
e
d
d
r
e
o
L
r
r
t
ren haen har ordet Lederen har ordet Ledderen har ordet Ledere
t
ar orde
Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har oreUtgiver
h
n
Lederen har ordet Lederen har ordet Leordet Lede Norsk Bibliotekforening
Redaktør: Ingrid S. Stephensen
Lederen har ordet Lederen hederen har
I redaksjonen: Anders Ericson
L
r
e
t
d utfordrende
fjernlånet
Smånytt: Torunn Helene Fredriksen
e
d
r
Lede en har orDet
o
r
a
h
r
n
e
re
Redaksjon og ekspedisjon
Led e Norsk Bibliotekforening
d
Igjen varsles det innstramminger i
Le
Postboks 6540
fjernlån fra enkelte norske bibliotek.
Det er bare å slå fast, fjernlån skal
IKKE være en erstatning for egen samlingsutvikling. Men fjernlån er et viktig
supplement for alle typer bibliotek.
Alle får vi forespørsler om litteratur
det ikke er aktuelt å kjøpe inn til
egen samling, men som låneren like
fullt trenger. Og da er fjernlån en god
utnyttelse av de samlede ressursene i
bibliotekvesenet.
Anettte Kure,
Paragraf 1 i bibliotekloven siteres
kst. leder
ofte i denne debatten, den paragrafen
Norsk Bibliotekforening
som hjemler gratisprinsippet og fjernlån. “Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning,
utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til
disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i
sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og
aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal
gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.” En paragraf som det ikke snakkes så mye om er paragraf 14:
“Særlige statstilskudd. Det kan gis særlige statstilskudd til visse
bibliotekformål som ikke naturlig hører inn under den enkelte
kommunes ansvarsområde, eller som er av særlig betydning for
opprettholdelse av et nasjonalt biblioteksystem. Departementet
gir nærmere bestemmelser.”
Norsk bibliotekvesen trenger gode, nasjonale fellesløsninger
både når det gjelder søketjenester, transportordninger og digitale
bibliotektjenester. Det sømløse bibliotek har vært et ønske fra
mange, etter modell av bibliotek.dk i Danmark. ‘Biblioteksøk’ er
under utprøving. Et ‘bibliotek.no’ bør bli en realitet med det aller
første. Da blir det viktig å få på plass den underliggende infrastrukturen og sikre en felles holdning til og håndtering av lån og
fjernlån. Her blir Nasjonalbibliotekets ansvar for den nasjonale
bibliotekutviklingen et svært sentralt element.
Når alle deler av norsk bibliotekvesen nå møtes i Stavanger til
det 73. norske bibliotekmøtet, håper jeg at nettopp fjernlånet
og viktige fellesløsninger kan bli en viktig diskusjon, hvor argumenter luftes, løsninger foreslås og initiativ tas. Sammen må vi
arbeide for å videreutvikle norske bibliotek til fortsatt å være viktige kultur- og kunnskapsinstitusjoner for befolkningen.
Etterstad, 0606 Oslo
Telefon: 23 24 34 30
Telefaks: 22 67 23 68
E-post: ingrid.stephensen@
norskbibliotek­forening.no
Webside
www.bibliotekforum.no
Redaksjonsråd
Leder: Marit Somby
Liv Evju
Kim Tallerås
Idunn Bøyum
Forsidebilde
Foto: Sølvberget Kulturhus
Design, layout og produksjon
www.bli-z.no
Opplag: 3500 ISSN 0806-4725
Årsabonnement: kr 350,Gratis til NBF-medlemmer
Annonsepriser 2012
Format 4 farger Sort
1/1 side 11 500,- 7 100,1/2 side
8 000,- 4 200,1/4 side
6 300,- 3 100,-
All bestilling av annonser
skal skje via HS-Media.
Ring Mona tlf: 62 94 10 32
E-post: [email protected]
Utgivelser 2012
Nr. 3
Nr. 4
7. mai
18. juni
Bibliotekforum forbeholder seg
retten til å gjøre bladets innhold
tilgjengelig også i elektronisk
form. Vi tar med glede imot stoff,
men forbeholder oss etter avtale
retten til å forkorte og redigere
manuset samt avgjøre når og om
bidraget skal publiseres.
Blader merket
er medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Bladet trykkes på
klorfritt miljøvennlig
papir
bibliotekforum 2·12
|5
t
S
må
SnmyåttnSm
tSmåånnyttSmånytttSmånyttSSmånyttSmåå
t
SmånnyyttSmånyttttSmånyttSm
y
n
å
S
y
m
t
t
m
t
t
n
S
m
S
y
åyntyt
tSmSåm
åttnSymtåtn yttSmånytt tSmånyttS ånyttSmå nyttSmåny ttSmånytt nyttnSym
y
n
n
å
y
å
å
m
t
å
å
n
m
n
y
m
tSm nyttSmå yttSmån SmånyttS ånyttSm nyttSmå ånyttSm ånyttS
y
n
å
m
m
t
å
m
SnyttSm
ttSm ånyttSmånyttSmånyt tSmånyttSm
yttSmtåtSmånyttSym
ånyttSttSmå
n
S
m
t
å
t
S
t
y
m
t
t
n
t
n
m
S
tt S ånyttSmå yttSmåny tSmånytt yttSmåny ytt Smån yttSmåny yttSmåånnyyt
mnyttS
yttSm ånyttSmånnyttSmånytånyttSmånånyttSmån ånyttSmånånyttSmånttSmå
Små
m
yttS ånyttSmå månyttSm månyttSm månyttSm månyttSmnyttSmåny
må
S
å
m
S
yttSmS t
nyt
nytt
n y t tS mån
ytt nytt
nyttS
Små
S
t
t
y
n
å
nyt
Charlton Public Library i Massachusetts
tSmå
Sm
Fra Bambi til Forrest Gump
Skjermdump av National film Presentation Board
Siden 1989 har Library of Congress hatt et nasjonalt filmregister der man
hvert år legger til 25 filmer man anser som kulturelt, historisk eller estetisk
viktige. Listen for 2011 inneholder både kjente og ukjente filmer, og de er
hentet fra perioden 1912 til 1994. Blant de mest kjente på årets liste er Forrest Gump og Bambi. Filmene til listen foreslås både av National Film Preservation Board og publikum, men det er biblioteksjefen selv, James H. Billington, for foretar det endelige valget. Det kunne Washington Post fortelle
28. desember. Foreløpig består listen av 575 filmer, og titlene finner man på
National Film Preservation Boards nettsider på Library of Congress’ nettsted
(loc.gov/film). På sikt håper man å kunne tilby filmene via nettet, fortalte Billington til avisen.
THF
Inspirert av Harry Potter
Ved biblioteket til Mississippi Gulf Coast
Community College kunne man i januar
og februar besøke en utstilling inspirert av
Harry Potter. Men i stedet for at utstillingen
var direkte knyttet til historiene om den
berømte trollmannen, hadde man funnet
fram til de historiske røttene til fortellingene.
Bibliotekar Gwendolyn Carter fortalte
til Mississippi Press 3. januar at utstillingen
«Harry Potter: renessansens vitenskap, magi
og medisin» blant annet tar for seg alkymi,
astrologi, naturfilosofi, herbologi og jakten på
udødelighet. Utstillingen utforsker også streben
etter kunnskap, effekten av fordommer og ansvaret som følger med makt.
THF Nicholas Flamel er en historisk person, som etter sin død oppnådde berømmelse som
alkymist i tilknytning til sitt arbeid med de vises sten. Han er også en viktig person i en av
bøkene om Harry Potter.
6 | bibliotekforum 2·12
Sendte politiet
på 5-åring
- eller?
fikk mye kritikk i amerikanske medier
etter at de skulle ha sendt politiet etter
en 5-åring som ikke hadde levert bøkene
sine i tide. Da nettstedet Telegram.com
undersøkte saken litt nærmere stilte
saken seg i et litt annet lys. 5 år gamle
Hailey hadde riktignok hatt noen bøker
siden oktober 2010, men det var snakk
om rimelige bøker som ikke utløste
besøk fra politiet. Haileys far var derimot
én av flere voksne som hadde beholdt
dyre bibliotekbøker altfor lenge. Han
satt blant annet på en lydbøk til over
100 dollar, som skulle vært levert i april
2009. Biblioteksjef Cheryl Hansen
forsvarer beslutningen om å trekke inn
politiet. Alternativet hadde vært å gå til
sak, fortalte hun til Telegram.com
4. januar. Hun uttrykker forbauselse over
oppstyret, i og med at hun hadde vært
i kontakt med familien etter hendelsen,
og da virket saken helt avklart. THF
Gratisprinsippet neppe
drapsmotiv
Enkelte TV-seere skvatt nok litt i stolen under den første episode av den
svensk-danske krimserien «Broen» som
ble sendt på NRK i begynnelsen av
januar. Der foregikk nemlig følgende
dialog mellom en politikvinne og et
drapsoffers ektemann: -Har hun gjort
noe nettopp som kan ha hisset opp
folk? Hadde hun gjeld? Brukte hun
narkotika? Var hun utro? - Hun ville
det skulle koste penger å låne bøker.
- Det er dumt. Da blir lesing et økonomisk spørsmål. Det øker forskjellene
mellom folk. - Har det noe med dette
å gjøre? - Vi vet ikke hvorfor hun ble
drept, men vi tror ikke det var
grunnen.
THF
åyttSm
åånyttmånyyttttSmå
m
myttSm
måånyttnSyttSSm
SnmyttSm
måånnyttS
tSmå ttSmå
ttå
ttS
t
y
y
n
y
m
n
n
S
å
n
n
n
t
å
å
å
å
t
å
t
å
m
t
S
y
m
m
t
m
m
m
S
y
m
m
SnyttSmånyåt nyttS
S ånyttånyttS
åånnyttS
ttå
åynttSm
ånnyy tåt nyt
ttm
ttS ytStSm
ym
ytS
y
m
n
m
n
å
S
å
t
t
S
m
m
å
t
m
y
m
m
n
t
S
S
m m
åånyttS
tS ånyånytttS
ttånyttS
tt ym
mnåynttSSm
n
Så
ånyttSånyttSmåntSmånyttSn
tm
m
y
m
m
tånym
SynmyåttnSm
S
n
S
tå
y
t
t
t
t
å
t
yttS
n
t
t
yå
y
å
y
t
m
m
SSmån
n
å
y
t
S
S
t
å
t
n
t
m
t
y
t
å
månyttnSyttSm
m
y
S
n
y
t
S
n
m
å
t
n
t
t
mnåytt tSSm
nyt ttSmånyt ånyttSmå SmånyttS yttSmåny nyttSmån
m
åånyttSå
å
m
m
ttttS
t
mnyttSSmmåny
Så
åny
tSm
nytt nyttSmån ånyttSmå månyttSm
t
å
m
y
S
n
m
m
Sn y t t
nyttSymttSmånyttSnyttSmån
å
m
S
t
n
tSmå
t
å n y tå y
tSmåS
t
n
y
å
n
nytt m
t S mS å
m
S
nytt åtSm tAaron Swartz, en 24 år gammel forsker ved
å n y tå Harvard Universitet, ble sist sommer arrestert for å ha lastet ned 4,8 millioner artikler
tSm tt
y
fra databasen JSTOR. Databasen inneholder
n
å
m
Risikerer lang
straff
JSTOR.org har gjort deler av sin store database med akademiske artikler tilgjengelig for allmennheten etter Aaron Swartz
ulovlige nedlastning.
akademiske artikler, og Swartz hadde til
hensikt å gjøre tekstene tilgjengelige via
fildeling, meldte Aftenposten 5. januar. Hvis
Swartz blir dømt, risikerer han å få opp til
35 år i fengsel i tillegg til en millionbot. Det
til tross for at JSTOR i ettertid har frigitt
mesteparten av artiklene Swartz ønsket å
offentliggjøre. De hevder at de hadde hatt
planer om offentliggjøringen lenge, men at saken mot
Swartz har satt fortgang i planene.
Tapt og funnet
Aktiv med bibliotekets hjelp
The Guardian meldte 28. november at det britiske Huntley Film Archives hadde oppdaget
en virkelig skatt i sine gjemmer. Mens man
holdt på å katalogisere gammelt materiale,
fant man en film som man stusset over. Det
viste seg å være tegnefilmen Hungry Hobos
av Walt Disney og tegneren Ub Iwerks. Den
regnes som forgjengeren til den første Mikke
Mus-filmen. Oswald the Lucky Rabbit har flere
trekk som man kan finne igjen i Mikke. Filmen varer i drøyt fem minutter, og ble avvist
av Universal Studios etter at den ble laget i
1927. Siden før 2. verdenskrig har man trodd
at filmen var tapt. Midt i desember solgte det
amerikanske auksjonsfirmaet Bonhams Entertainment Memorabilia filmen til en ukjent
kjøper for i overkant av 31 000 dollar. THF
Bamble kommune låner ut snowboard, skøyter, langrenns- og slalåmutstyr
gratis til sine innbyggere, meldte Porsgrunns Dagblad 21. desember. Tilbudet har eksistert i et par år, men i følge avisen utvides det
nå kraftig. Det faller sammen med at utlånet er flyttet til biblioteket, der man kan bruke sitt ordinære
lånekort. Utstyret kan lånes i inntil 14 dager
av gangen. I sommersesongen
låner biblioteket ut redningsvester. THF
Til sak mot
nedlegging
En velutdannet nerd
I England legger man stadig ned bibliotek
for tiden, og både ordinære bibliotekbrukere og kjendiser protesterer heftig. Nå har
en gruppe som kaller seg Brent SOS Libraries gått til høyesterett for å forsøke å få
omgjort et nedleggingsvedtak som gjelder
6 bibliotek i London, meldte Morgenbladet
23. desember. I skrivende stund har det ikke
kommet noen avgjørelse i saken.
THF
Snowboard er blant idrettsutstyret du kan låne gratis hvis du
sogner til Bamble bibliotek. Foto: Wikimedia Commons / Philo Vivero.
Den svenske avisen Dagens Nyheter har siden i fjor høst hatt en spalte
de har kalt «Fråga bibliotekarien». En gang i uken svarer bibliotekaren
Jenny Lindh på spørsmål fra leserne. Spørsmålene strekker seg fra å foreslå aktuell litteratur til hva som er de vanligste spørsmålene man får på
biblioteket. Spalten har blitt svært populær, og i en artikkel om bibliotekspalten 28. november siterte man blant annet en leser som hadde skrevet
følgende på Twitter: «Hon ensam är värd hela DN-prenumerationen.»
Når Lindh blir spurt om bibliotekaryrket er i ferd med å bli hipt, svarer
hun kontant: – Et kvinnedominert yrke kommer dessverre aldri til å bli
hipt. Spesielt ikke med så lav lønn. Men for en velutdannet nerd er det
verdens beste jobb. Jenny Lindh er til daglig bibliotekar på Biblioteket
Plattan i Stockholm.
THF
bibliotekforum 2·12
|7
Generalsekretæren har ordet
uri.
Foto: Iraj No
For et år!
av Hege Newth Nouri
I
disse dager har jeg vært generalsekretær i NBF
i ett år. Og for et år det har vært! Hektisk, spennende og utfordrende. Anette Kure steppet
inn som konstituert leder i slutten av november
da Svein Arne Tinnesand gikk over i annen stilling. Vi har gjennomført omorganiseringer som
bl.a. resulterte i at NBFs sekretær Stian Eriksen ble
sagt opp og stillingen som organisasjonskonsulent
sto vakant hele 2011. Ny kommunikasjonsstrategi
innebar egen nettside for Bibliotekforum, mens
NBFs nettside har blitt foreningens informasjonskanal ut til alle som er opptatt av bibliotek og NBFs
virksomhet. Strategien innebærer også at NBF skal
profesjonaliseres i alle ledd. Sosiale medier er blitt
en viktig del av dette arbeidet, samtidig som vi
opplever at det er en svært effektiv måte å nå ut til
dere på. Vi har vektlagt lobbyvirksomhet og mediekontakt sentralt, i tillegg til at vi har tilbudt kurs i
medie- og lobbyhåndtering til lokalavdelinger og
spesialgrupper.
NBF har samlet gjennomført Kommunekampanjen med utdelinger av brosjyrer, leserinnlegg og
debattmøter over hele landet. Skolebibliotekaksjonen ble drevet videre av lokalavdelinger og
NBF Skole i høst. NBF har deltatt i møter, arrangementer, seminarer, workshops og festivaler, møtt
10 | bibliotekforum 2·12
departementsfolk, fagforeninger, kolleger, samarbeidspartnere, allierte, ulike bransjeaktører,
politikere. Vi har lobbet for e-bøker, fortsatt leseløft, stilt oss kritiske til forslaget om avvikling av
innkjøpsordning for musikk, levert høringsuttalelser, fått på trykk en mengde kronikker, debatt- og
leserinnlegg fra NBF sentralt, men kanskje i enda
større grad fra NBF lokalt.
NBF er en forening med tyngde, integritet og
styrke. Det er dere, medlemmene, som gir den
det. Et aktivt, klokt og godt sammensveiset hovedstyre sørger for at vi alle arbeider for å synliggjøre
NBFs politikk og virksomhet. Lokalavdelingene og
spesialgruppene følger opp med en imponerende
mengde frivillig arbeid og glødende engasjement.
Dette gir resultater. NBF blir lyttet til. Bibliotek er
på dagsorden.
Det har vært et fabelaktig år. Det vi jobber for
er så fundamentalt viktig for alle som bor i landet.
Vi vil gjøre mer! Og for å klare det trenger vi flere
personlige medlemmer.
Under mottoet 'Ditt bibliotek trenger NBF, NBF
trenger deg' appellerer vi til alle som jobber i bibliotek, som er opptatt av bibliotek, som ønsker gode
bibliotek om 20 år, og ber om at dere melder dere
inn i NBF. Sammen kan vi utrette mer.
I mars tar det 73:e bibliotekmøtet
sted og vi vil gjerne treffe dere!
LM Informasjonstjenester deltar i det norske bibliotekmøte i Stavanger
den 21.-23. mars 2012 som sponsor. Kom og møt vårt internasjonale team på
vår stand nr 12-14, samt ta del i lotteriet vi har.
Vi ønsker alle våre kunder velkomne!
Det er mulig å forhåndsbestille
møtetid med oss.
Ta kontakt med
kundesjef Heli Isoaho.
Heli Isoaho, kundesjef
tlf. +358 44 515 5259 eller
[email protected]
LM Informasjonstjenester
LM Informasjonstjenester er den ledende tilbyder av abonnements- og
informasjonshåndteringstjenester i Nord-Europa. Vi tilbyr våre kunder
administrasjon av tidsskriftabonnementer, e-bøker og databaser samt
produkter for bruk og håndtering av e-ressurser. Våre kunder består
av akademiske bibliotek, fagbibliotek, folkebibliotek og bedrifter samt
deres informasjonssenter.
www.LMinfo.no
Evendat
nomabas
dat er E
bas nom
Eve da
nomaba
dat er
bas no
Eve d
nomab
dat e
bas n
Eve
noma
dat
bas
Søk og les på tvers av
nesten 50 tidsskrifter
• Les tidsskrifter på papir, PC, mobil
eller iPad
• Hold deg faglig oppdatert
• Nordens ledende database for
fagtidsskrifter
• Tilgang til historisk arkiv
Nå kan ditt bibliotek prøve
idunn.no gratis i 30 dager!
Ta kontakt på [email protected].
www.idunn.no | [email protected] | 24 14 75 00
kommentarutgaver.no
Universitetsforlagets blå
kommentarutgaver på nett
Nå med
ti titler!
✓ Søk i lovkommentarer
✓ Jevnlige oppdateringer
✓ Lenking til Lovdata
Kommentarutgaver.no er Universitetsforlagets verktøy for
nettbaserte lovkommentarer.
De digitale utgivelsene inneholder lenker direkte
til Lovdata som gjør at en raskt får direkte
tilgang til rettskildene.
Den digitale utgaven blir jevnlig oppdatert av forfatterne,
som fanger opp den nyeste utvikling i lov og rettspraksis.
Bestill gratis prøvetilgang på
kommentarutgaver.no
www.kommentarutgaver.no | [email protected] | 24 14 75 00
r
a
ve databas nomdat er Eveno baser Ev mdatab
tabaEsveenomdbaatser Eveantoabaser E
e
d ser Evenoam
ser nEovmdatabEavsenomdaataser Evendoatabasee
a
m
ser noEven
ata Eom
b
o
d
a
n
databaser
t
m
e
v
Eveatabaser nvomdatabraEvenomadbaser Evdeatabasevrenomdatsaebr Evenoam
ser E
a
b
a
t
m
e
t
e
md aser Ev databas enomda r Evenomabaser E mdataba venomd er Evenoatad
bas venomd as
atabr Evenomabaser Evdatabase enomdatser Eveno tabaser E
a
t
a
d
m
a
v
aseenomdat Evenom baser E mdataba venomd er Eveno tabaser Eomdatab as
bas venomdaaser Even- datab
r Evdatabaserenomdatsaer Eveno tabaser E
a
t
a
d
a ing
omdba
r E mdatab te
Ev br
om baserEn
mdar
selsebiblio
tabaErs
entom
vke
auke
He
neorf
Evenme
d
E
e
a
r
t
v
o
r
e
m
a
a
n
s
e
t
o
d
e
s
a
a
r
n
d er Eve tabase
Ev
tab
aba
enom
abasEevrenomdat
basvenomda r Evenomtadbaaser Eovm
t
a
d
er E databasevenomdaaser Evendatabaser
nomtabaser Eomdatab Evenom
En virkelig godbit er oppsummert forskning mdaaser EvenHelsebiblioteket,
aserhelsebiblioteket.no, er av NBF
b
a
t
a
d
b
kåret til årets bibliotek 2011, og selv om dette leses tjenester som evaluerer forskning som pågår. Her
a Evenom
en stund etter tildelingen vil jeg slutte meg til rekhar Helsebiblioteket fått nasjonale lisenser for
ser
ken av gratulanter. Helsebiblioteket er en fantastisk
ressurs for alle ansatte i helsesektoren, med tilgang
til et utall av databaser, tidsskrifter, bøker og andre
evaluerte kilder for all helserelatert informasjon.
Alle de store databasene er tilgjengelige. Denne
kåringen er viktig. For første gang har et rent digitalt bibliotek fått denne prisen. Det viser en gang
for alle at et bibliotek ikke dreier seg om bøker og
papir, men om informasjon. Solid kvalitetssikret
informasjon som grunnlag for pålitelige behandlinger. Den er tilgjengelig 24 timer i døgnet
hele uken for alle brukere samtidig, et
fantastisk eksempel på hvor langt vi
har kommet, og i dette tilfelle på bare
fem år. Helsebiblioteket ble opprettet
i 2006.
Helsebiblioteket er primært for
ansatte i helsevesenet, det er de som
får adgang til alle ressursene og databasene. Ansatte må registrere seg. Men
hva med oss som er utenfor dette, oss
vanlige legfolk. For oss som er pasienter,
pårørende, engstelige eller rett og slett
bare nysgjerrige?
Det er utrolig mye god informasjon for
oss også. Første og fremst, pasientinformasjon på norsk som beskriver sykdommer og behandlinger. De er hentet fra British Medical Journal Best
Practice. Jeg så med tilfredshet at behandlingen jeg
fikk for min egen kreftsykdom for mange år siden
var den som ble beskrevet der. Hadde jeg den gang
isteden stolt på de mange rare kurene som kom opp
da jeg søkte på Google, ville jeg ikke sittet her nå!
Ikke alle sykdommer er med i oversikten, men mer
enn nok til å tilfredsstille de fleste. Og de øvrige kan
man søke på direkte og få opp meget gode engelske
oversikter. Det er mange ressurser som Helsebiblioteket har gjort tilgjengelig for alle.
Nyttig for allmenheten er også forgiftningsoversikt. Den er klart best til forbyggende arbeid så man
vet om farene og kan ta forholdsregler. Man kan
også bruke den når ulykken er ute og få gode råd.
I tillegg er den nyttig når man leser kriminalromaner og vil sjekke om forfatteren har gjort hjemmeleksen.
en rekke sentrale kilder, som Cochrane-basene
for medisin. Det er disse basene man bruker når
man vil ha best mulig oversikt over hva som er
gjort på et forskningsområde og hvilke resultater
forskningen er kommet til. For oss legfolk kan
det være interessant å se hva de sier om forskjellige former for alternative kurer. Jeg er selv
ganske
skeptisk mot en del former for
alternativ medisin, for eksempel
de som selger rent vann og sier
det kan helbrede fordi vannet
er blitt ristet på en spesiell
måte. Cochrane har samlet
og oppsummert eksperimentell forskning som foregår,
og om metodene har dokumentert virkning. En annen
database, Campbell Library
dekker samfunnsmedisin,
for eksempel tiltak mot
mobbing.
De aller fleste tidsskriftene som er i Helsebiblioteket er bak innloggingsmuren og bare for dem som er
registrert. Men flere virkelig store er på
nasjonal lisens og for alle, det gjelder British
Medical Journal og Lancet for å nevne to. Og
begge har både forskningsarbeider og artikler
som har stor interesse for legfolk. Tilgjengeligheten her er direkte og så sømløs at jeg en gang
gjorde en stor tabbe, jeg sa på en forelesning at
en delbase hos BMJ var gratis. Og i Norge virker
det slik. Problemet var bare at dette ble sagt til
en internasjonal gruppe, jeg frykter for at flere
ble skuffet da de kom hjem.
Helsebiblioteket er også tilgjengelig for
mobile plattformer, som smarttelefoner og nettbrett. Riktignok er det i en forenklet versjon,
men mange nyttige sider er der, som for eksempel forgiftninger. Akkurat det er veldig godt å ha
på mobiltelefonen.
Så oppsummert: For pasienter, pårørende,
engstelige, nysgjerrige og forfattere av kriminalromaner - bruk Helsebiblioteket!
Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT [email protected]
Flere artikler av Even Hartmann Flood: http://folk.ntnu.no/flood/info/artikler.html
bibliotekforum 2·12
| 13
Kristin er på plass
Med utgangspunkt i en rekordstor søknadsbunke har Norsk Bibliotekforening ansatt
ny organisasjonskonsulent. Litteraturviter
Kristin Hamran Storrusten, 25, satser på
å turnere en hardkokt og gjennomsnittlig
mye eldre medlemsmasse ved hjelp av blant
annet Twitter, Facebook og det som måtte
dukke opp av digitale kanaler. Men hun har
mye mer å spille på.
Tekst og foto: Anders Ericson
D
et aller første vi hører er at hun er en av disse som virkelig
brenner for god litteratur og at hun leser mye. Noe som
bekreftes med et øyekast på bloggene hun eier eller har en
finger med i. Én har form av en tegneserie og én ble Dagbladets
”Gullblogg”. En tredje, litteraturbloggen bokmerker.org, går for å
være landets mest leste på det litterære feltet.
Hun og gjengen bak den havnet faktisk i debatt med det etablerte
kritikerkorpset. Bloggerne jobber jo gratis, mens den typiske kritikeren har gjort seg avhengig av både lønn og opplagstall. Kristin måtte
ut og forsvare sin og medbloggernes posisjon både i debatt på Litteraturhuset og i Dagsnytt Atten.
- Vi er mer som en litteraturredaksjon enn en bokblogg. Vi fordeler
temaer og har hver våre favorittsjangre.
Den som skal skrive godt om litteratur, må også lese mye:
- Jeg leser ca. hundre bøker i året. Jeg har akkurat fått lesebrett
som jeg gleder meg til å ta med meg på jobbreiser i NBF, sier hun. Det er lett å komme i prat med andre når man leser, og jeg er veldig
glad i å snakke om det jeg leser. Jeg opplever det som en styrke så
langt i jobben. Det er mange bokelskende bibliotekarer der ute.
Litteraturnerd
- Jeg er en litteraturnerd. Jeg vil at flest mulig skal få tilgang til
litteratur, og jeg tror vi trenger gode bibliotekarer som hjelper folk
å finne veien. Selv om tilgangen til informasjon er stor i dag, trengs
bibliotekaren mer enn før. Jeg håper jeg med min jobb nå kan få spre
det gode budskap, treffe lokallagene og spesialgruppene og få høre
hva de er opptatt av, men også spille ball med og utfordre videre.
Kristins masteroppgave gikk på hva norsklærere leser:
Når dette leses har Kristin Hamran Storrusten, i egenskap av NBFs nye
organisasjonskonsulent, begynt sin oppsøkende virksomhet i Bibliotek-Norge
14 | bibliotekforum 2·12
s – og på nett
– Jeg trodde kanskje norsklærere leste annerledes enn
”folk flest”, men det gjør de ikke. De leste Knausgård (dette
var mai 2010), men favorittforfatteren var Hamsun.
Velkommen til
mange flotte
høydepunkter i
Stavanger!
- Men også yrkespraksis gjorde deg kvalifisert
til jobben?
- I fjor underviste jeg fulltid på førskolelærerutdanningen
i norsk. Jeg lærte studentene å lese barnelitteratur og like
det, jeg underviste om barns språkutvikling og fikk utføre
mange spennende prosjekter. Jeg veiledet og rettet eksamener, og lærte mye om konstruktiv kritikk og samarbeid
i grupper. Dette tror jeg absolutt at jeg kan ta med videre i
NBF.
- Jeg hadde praksis og jobbet også senere i Leser søker
bok, der jeg sorterte svar og skrev rapport fra bibliotekundersøkelser. Jeg fikk innsikt i bibliotekenes forhold til Bok
til alle-samlinger, og lærte om leseombud. Jeg likte godt å
jobbe i en liten organisasjon. Det er derfor jeg er her, smiler
hun.
Hun har også bak seg tre år i Turistinformasjonen i Oslo,
der hun har hjulpet turister på norsk, tysk og engelsk. Og
hun er konsulent i Aschehoug Barn & Ungdom. Hun har alltid hatt flere jobber og trives med det.
Synlighet
Kristin er altså den nye ”pennen” på NBFs hjemmeside.
Og alt hun skriver pusher hun videre på ulike elektroniske
måter. Hun skal også jobbe med medlemsverving og organisasjonsutvikling.
- Du er fra Bærum og altså fra cyberspace, men
opererer med to etternavn som oser av Bygde-Noreg?
- Navnet Hamran kommer fra morfar, som kom fra Hægebostad i Vest-Agder. Storrusten kommer fra Gudbrandsdalen.
Oldefar var stasjonsmester på Tretten, og farmor og farfar
fra Lillehammer. Men jeg har bunader fra Bærum og Østfold.
Bærum fordi jeg er vokst opp der, og Østfoldbunaden etter
mormor i Råde. Jeg har nært forhold til disse stedene, har
vokst opp med hytte i Synnfjell og i Vansjø.
Solidere blir det ikke. Og til Østfold går en av de første
jobbreisene hennes, til årsmøtet i det aktive NBF-laget der.
Bibliotekenes IT-senter er selvfølgelig på plass i Stavanger Forum
under det 73. norske bibliotekmøte
21. - 23. mars i år.
Vi ser frem til å møte deg på vår stand
nr. 16 (Bibliotekenes Hus) under disse
spennende dagene.
Vi har som mål å overraske deg, gi deg
ny kunnskap, nyttig informasjon og ikke
minst få en hyggelig prat med deg
mens du tar en liten pause.
Alt for at du skal nå nye høyder i din
virksomhet!
VI ØNSKER DEG HJERTELIG
VELKOMMEN TIL STAND 16!
Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605
Oslo • Tel: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • [email protected] • www.bibits.no
- Du er veldig ”på nett” med sosiale medier. Hvorfor
er det viktig for NBF?
- Det er en måte å holde kontakt på når man likevel ikke
kan treffes fysisk. Man får ut og man mottar noen signaler.
Det handler om synlighet. Vi har nå 500 tilhengere på Facebook, og 400 på Twitter. Nyheter som kommer ut der, og blir
retwitret eller delt, når flere enn på hjemmesiden vår. Interessante målgrupper kan være litteraturstudenter; de kjenner
i liten grad til NBF. Jeg tror kanskje vi bør profilere oss litt
annerledes enn før, med tanke på slike.
NBF-valget:
Erfarent, men ung
styre, med Frp-jok
Ingeborg Rygh Hjorthen har blant annet sittet i Hovedstyret i to perioder og ledet lokallaget i Oslo/Akershus siden 2005.
Norsk Bibliotekforenings valgkomité leverte i dag sin innstilling, dominert av ikke
gamle, men erfarne organisasjonsmennesker, flere med god fartstid fra ulike nivå i
NBF. Landsmøtet 22. mars vil også kunne stemme inn en stortingsrepresentant for
Fremskrittspartiet. Bibliotekforum har intervjua valgkomiteens leder, Ruth Ørnholt.
Tekst: Anders Ericsonl, Foto: Privat
-V
i har hatt et luksusproblem, med mange kandidater til plassene i HS. Vi har hatt lange diskusjoner, men har endt opp med det jeg vil kalle
en samling entusiastiske bibliotekpolitikere.
- Vi er svært fornøyde med at Ingeborg Rygh Hjorthen ville
stille som leder. Hun har vært leder av vårt største lokallag,
Oslo/Akershus, siden 2005, med et kort opphold, og sittet i
to perioder i Hovedstyret. Hun er engasjert og resultatorientert, har et stort kontaktnett og erfaring som lobbyist etter
å ha kjempet mot nedlegginger av skole- så vel som folkebibliotek. Og hun har vokst veldig med oppgavene.
Erfaren lederkandidat
Sammen med NBFs ledelse stod Rygh Hjorthen blant
annet i spissen for NBFs motstand mot og tilbakevisning av
Bibliotekmeldinga i Oslo i 2005, der daværende kulturbyråd
Anette Wiig Bryn (Frp) blant annet ville at frivillige uten kompetanse skulle drive bibliotek, at utlån av video skulle opphøre, samt redusere avis- og tidsskrifttilbudet. Samme år var
NBF O/A sentrale i gjennomføringen av den internasjonale
IFLA-kongressen i Oslo, med rundt 5000 deltakere. Ingeborg
var også sentral i debatten etter at samme kulturbyråd i
2007 ville gjøre bibliotek til AS og innføre brukerbetaling.
Anette Kure, nåværende leder, etter at Svein-Arne Tinnesand sluttet i høst, har sagt ja til å være nestleder.
Tre erfarne varaer til Hovedstyret rykker opp som faste
medlemmer. Det gjelder Sissel Merethe Berge, Jannicke Røgler
og Rita Jørgensdatter.
Nytt medlem direkte i HS blir Mette Westgaard, biblioteksjef i Ringsaker, en av de nominerte til Årets bibliotek i
2010. Hun er nytenkende og har oppnådd svært mye i sin
kommune.
16 | bibliotekforum 2·12
Bibliotekpolitisk Frp-er
Nok en nykomling, og en overraskelse må man kunne si,
er Tord Lien, som sitter på Stortinget for Frp, Sør-Trøndelag.
Men han har svært godt ord på seg fra blant annet styreverv ved biblioteket på NTNU. Her studerte han historie,
og han har sittet i tre år i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, der han også er 2. nestleder. Han er 35 år.
- Det var Sissel Berge fra NTNU som trakk ham fram,
men han dukket opp for oss i en annen sammenheng også,
sier Ruth Ørnholt. - Og han var den første vi ble enige om i
valgkomiteen. Vi har hatt ham til intervju, og han overbeviste oss. Han er en stortingspolitiker som virkelig brenner
for biblioteksaken. Han står for gratisprinsippet, som også
Frp har programfesta, og da partiet ikke har en detaljert
utmeisla bibliotekpolitikk, mener han mye kan gjøres der.
Han lover å bruke Stortingets talerstol til å drive bibliotekpolitikk.
Et ganske ungt styre
- Dere har brutt en lang tradisjon med en ”forfatterrepresentant” i Hovedstyret?
- Vi spurte en forfatter, som ikke var interessert. Istedenfor da å nøde flere forfattere, så vi oss heller om etter
”sultne” bibliotekpolitikere.
- Vi er fornøyde med aldersspredningen, samtidig som
det blir et ganske ungt styre. Medlemmene, inklusive varaene, vil være fra rundt 30 år til nærmere 60. Vi har den
nødvendige spredningen når det gjelder geografi og type
bibliotek, bare kjønn tok vi lett på i utgangspunktet. Men
slik det er blitt, gjenspeiler lista omtrent den kjønnsfordelinga som er i yrket.
- I kontrollkomiteen har vi derimot lagt vekt på erfaring,
og der er gjennomsnittsalderen relativt høy.
Kommer i mai!
Oppfølgeren av New York Times’ bestselgeren Matched. Cassias valg.
Cassia verver seg tjeneste i De Ytre Provinsene. Hun leter etter Ky,
sendt dit av Samfunnet til den sikre død!
dommelig
ker
«Den heftigste ungdomsromanen siden Dødslekene.»
Entertainment Weekly
«Klassisk dystopi.»
Heidi Sævereid, barnebokkritikk.no
«… en avslutning som gjør at vi
knapt kan vente på neste bok.»
Cathrine Krøger, Dagbladet
Ally Condie
Matched. Cassias valg
ISBN 978-82-8238-022-5
Matched. Crossed
(midlertidig tittel)
Valgkomiteen har bestått av:
Leder: Ruth Ørnholt
Medlemmer:
Birgit Larsen,
Frode Bakken,
Ola Eiksund,
Anne Kari Holm.
Varamedlem: Tore Buarøy.
ISBN 978-82-8238-049-2
Kr. 299,-
Original fantasy. Tysk bestselger!
«… den beste fantasyboken jeg har lest på veldig lenge!»
Linn Heland Steier, Norli Aagaardsplass
«Jeg har nå begynt å lese Heaven
av Christoph Marzi og jeg elsker
den så langt …»
Valgkomiteens innstilling til NBFs
landsmøte 2012
Mari Moen, Ark Vinterbro
Leder: Ingeborg Rygh Hjorthen
Nestleder: Anette Kure
Heaven
Christoph Marzi
ISBN 978-82-8238-031-7
Kr. 299,-
Hovedstyre - ikke på valg:
Vidar Lund
Anette Kure
Marit Andersen Somby
Hovedstyre – på valg – forslag 2012:
Sissel Merethe Berge, Universitetsbiblioteket i Trondheim
Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek
Rita Jørgensdatter, Lurøy bibliotek
Mette Westgaard, Ringsaker bibliotek
Tord Lien, stortingspolitiker, Frp
Skumring
Ny lettlest spenningsserie for ungdom.
På Lesesenterets liste over bøker gutter vil lese!
Vara – forslag 2012:
1.
Kim Tallerås, Høgskolen i Oslo
2.
Eldrid Sørnes, Årstad videregående skole
3.
Annette Elin Koch, Våler bibliotek
4.
Ellen Hermanrud, Høgskolebiblioteket i Telemark
5.
Anne Kristin Undlien, Kristiansand folkebibliotek
Respekt – kommer i mars!
Jon Ewo
ISBN 978-82-8238-044-7
Kontrollkomité – forslag 2012:
Leder: Øivin Stav, Sør-Trøndelag fylkesbibliotek
Trine Kolderup Flaten, Bergen Off. Bibliotek
Hanne Brunborg, Gol bibliotek
Lena Hillestad, Drammensbiblioteket
Psyko
Widar Aspeli
ISBN 978-82-8238-037-9
Kr. 229,-
Gamer
Tor Arve Røssland
ISBN 978-82-8238-038-6
•
bibliotekforum 2·12
| 17
sr
tek avanger norske b e i Stava norske b øte i Sta t 73n.onro
biblioe
ekkmmøøt
t
e
t
e
t
.
.
t
o
m
3
ø
S
D
3
i
o
l
k
7
i
i
7
r
l
m
b
e
t
i
t
e
t
b
k
i
e
t
b
e
D
r D e bibliotekmøte
iiSStta
iblio i Stavang . norskeb m
liote vangeirStavanger
e
kmø
e
b
b
e
t
g
i
t
e
ø
n
Det
73.
norske
b
ø
k
a
m
s
v
k
e
e i Staet 73. norsk
g
ererDD
e i Stra Det 73. noibr liotekmøtaemar Det 73ke bibliotteeaktkvaavn
t
n
g
ø
a
m
t
ger D ke bibliotei Stavange . norske b øte på wH et 73. norskmøte i SS
3. norls
7
t
e
s
3
D
e
D
r
m
t
e
b
r
no tekmøt
biblio
r Det k7e biblioteki Stavangeo
ske bim
e
r
e
g
o
o
k
i
n
n
l
s
r
a
b
i
v
e b øte i Sta
tek vø
ors tekmøte Det 73. n
o
n
i
l
.
3
b
i
7
b
t
ekm anger De ske biblio tavanger
te i Stear
ø
m
r
v
S
o
a
i
t
n
i S Det 73. tekmøte
tavan.gno
S
r
o
i
e
l
g
b
i
n
ke b
Det 73
3. nors
Helsebiblioteket.no – nyttig p
Helsebiblioteket er ikke bare Årets
bibliotek 2011, men et nettbibliotek i
verdensklasse. Drøye fem og et halvt
år etter den offisielle åpningen har
denne heldigitale kunnskapsportalen
vokst til å bli en godt etablert plattform for hele den norske helsetjenesten. Stadig flere ressurser gjøres tilgjengelig for hele befolkningen.
Det norske helsebiblioteket er blitt et
forbilde for andre land som ønsker
seg en tilsvarende tjeneste.
Tekst og foto: Hege Underdal, bibliotekar og konstituert redaksjonssjef
i helsebiblioteket.no
H
elsebiblioteket startet som et prosjekt allerede i
2004. Hovedformålet var å etablere en nasjonal,
elektronisk kunnskapstjeneste som skulle sikre
norsk helsepersonell enkel tilgang til kunnskapsbasert
fagstoff. Det var Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten som sammen med
bl.a. de regionale helseforetakene tok initiativ til prosjektet.
Kvalitet forutsetter kunnskap
Ved den offisielle lanseringen 6. juni 2006 var avtaler på
sentrale databaser og tidsskrifter på plass, og nettstedet
var etablert på egen URL. I åpningstalen trakk daværende
helseminister, Sylvia Brustad, linjer fra etableringen av
Helsebiblioteket til den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring «Og bedre skal det bli» fra 2005. Der står det
at forutsetningen for god kvalitet i helsetjenesten er at
beslutninger om behandling baseres på pålitelig kunnskap,
et prinsipp Helsebiblioteket fortsatt holder høyt.
Før Helsebiblioteket ble etablert var det svært ulik tilgang på kunnskapskilder i helsetjenesten, både mellom
lokalsykehusene og de store universitetssykehusene, og
mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Lanseringen av Helsebiblioteket innebar et løft
for hele tjenesten, en utjevning av forskjeller og en felles
kunnskapsplattform på tvers av institusjoner og sektorer.
18 | bibliotekforum 2·12
Nasjonale avtaler – enkel tilgang
Helsebibliotekets samling har vokst og inkluderer nå
bl.a. to av verdens mest anerkjente kliniske oppslagsverk,
BMJ Best Practice og UpToDate, ca. 3000 internasjonale
tidsskrifter og de mest sentrale helsefaglige databasene.
Stadig flere ressurser er kjøpt inn som nasjonale avtaler
og er med det tilgjengelig fra alle norske IP-adresser, uten
innlogging og uten å gå via Helsebiblioteket.no. Hovedhensikten med slike avtaler har vært å lette tilgangen til
ressursene, men en praktisk konsekvens er at Helsebiblioteket også er blitt et tilbud til hele befolkningen. Pasienter,
pårørende og pasientorganisasjoner får tilgang til det
samme som legen. Dette er i tråd med åpenhetsprinsippet
i helsetjenesten og kan bidra til dialog og pasientmedvirkning. Nasjonale avtaler er dessuten økonomisk fordelaktig
sammenliknet med flere lokale avtaler, og rasjonelt ved at
forhandlingene skjer ett sted.
Helsebiblioteket som delingsplattform
Samhandling er et nøkkelord i dagens norske helsetjeneste. En viktig forutsetning for samhandling mellom helsepersonell er at alle har lik tilgang til kunnskap. I Nasjonal
helse- og omsorgsplan for 2011-2015 formuleres dette slik:
”En felles faglig plattform med retningslinjer, prosedyrer
ø
km
et 7 bibliotek tavanger rske bibli te i Stava .
øtetei i ggeerrDDeett77 ib
em
tk
D
e
o
t
i
r
l
o
e
i
l
g
b
n
b
i
n
n
keb e i Stava 73. norske kmøte i S Det 73. nobliotekmø er Det 73
taavvaa .3n
kse
r
s
o
r
n
o
.
e
mar norske bi i Stavang
a
etet737 ibliotekmøvtanger Detrske bibliotp
D
H
w
å
ske b møte i Sta Det 73. no iotekmøte nger Det 73i.bliotekmøte
liotekStavanger orske bibl øte i Stava3. norske b
øte i er Det 73. nbibliotekm nger Det 7
vang 73. norske øte i Stava
r Det bibliotekm
orske
på nett for hele befolkningen
og annen beslutningsstøtte på tvers
av nivåer og profesjonsgrenser er
et viktig virkemiddel i samhandlingsreformen”. Helsebiblioteket er
et godt eksempel på en slik felles
plattform. I tillegg til å abonnere på
tidsskrifter, databaser, oppslagsverk
og andre tradisjonelle kunnskapskilder, legger Helsebiblioteket til rette
for publisering av retningslinjer,
prosedyrer og andre nyttige hjelpemidler for helsepersonell. Sammen
med andre deler av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten kan
Helsebiblioteket bidra med metodestøtte og kvalitetssikring av slike
dokumenter.
Helsebiblioteket.no. Det handler blant
annet om å legge den til enhver tid
beste tilgjengelige kunnskapen til
grunn for kliniske beslutninger, og om
å gå til oppsummert kunnskap før man
går til primærforskning. Her er valg av
riktig kilde essensielt.
I løpet av 2012 vil informasjonsstrukturen på nettstedet i større grad
reflektere denne måten å kategorisere
kunnskap på. Det samme gjelder Helsebibliotekets søkefunksjon som inkluderer både interne og eksterne ressurser. Hensikten er at brukeren ikke skal
behøve å vite så mye om kunnskapsbasert praksis for å velge den beste
kilden til sitt informasjonsbehov.
Samarbeid med biblioteksektoren
Markedsføring og
opplæring
Helsebiblioteket har hatt, og har
et tett samarbeid med de lokale
fagbibliotekene i spesialisthelsetjenesten og ved utdanningsinstitusjonene. Bibliotekarene bidrar
til å gjøre Helsebiblioteket kjent og
sørger for supplerende avtaler og daglig opplæring og veiledning av våre
felles brukere. Nå ønsker vi å få til et
tettere samarbeid med folkebibliotek som både betjener studenter på
videregående skoler med helse- og
sosialfaglinjer og helsepersonell i
videreutdanning. Kanskje kan folkebibliotekene også ta en rolle overfor
kommunehelsetjenesten. Kvalitetskildene i Helsebiblioteket er dessuten et
gode alternativer til «googling» i jakt
på helseinformasjon blant folk flest, og
det er viktig at folkebibliotekene kjenner disse.
Informasjonsstruktur
inspirert av kunnskapsbasert praksis
Som en del av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er prinsipper
fra kunnskapsbasert praksis viktige veiledere i arbeidet med
På grunn av nasjonal tilgang kan
brukerne altså gå direkte til Helsebibliotekets eksterne kilder. Det skal
være tydelig hvem som betaler for
tilgangen, derfor er vår logo godt synlig i disse ressursene. For å øke bruken
legger vi mye jobb i å gjøre ressursene
kjent. Vi står på stand eller bidrar med
foredrag på kurs og konferanser, og
skriver redaksjonelt stoff i fagtidsskrifter og på andre nettsteder.
I tillegg arrangerer vi kurs og
workshops for å øke kompetansen om
kildevalg og - bruk. For å nå flest mulig
ønsker vi å lære opp de som lærer opp
andre; slik som bibliotekarer, fagsykepleiere og veiledere. Fra og med 2011
er vi faste bidragsytere på veilederutdanningen i allmennmedisin og når i
neste runde fastleger over hele landet.
Allsidig kompetanse gir
bedre bibliotek
Helsebibliotekets redaksjon består
i dag av 12 årsverk fordelt på noen
flere hoder. En av våre styrker ligger
i de ansattes sammensatte kompetanse. I tillegg til bibliotekarer finnes
både leger, sykepleiere, farmasøyter,
journalister og folk med web- og
informasjonsbakgrunn. Flere av de
med helsefaglig bakgrunn jobber også
ute i tjenesten. Dette er viktig for et
nettbibliotek, som ulikt tradisjonelle
bibliotek, ikke har daglig kontakt med
brukerne.
Årets bibliotek 2011
– et forbilde
I fjor hadde vi besøk både fra
Tyskland, Sverige og andre land som
ønsker å bygge opp egne helsebibliotek etter modell av det norske. Det er
spesielt våre erfaringer med å fremforhandle nasjonale avtaler som vekker
interesse utenfor Norge. Her i landet
kan Helsebiblioteket kanskje være
en modell for andre fagfelt. Leder for
Norsk bibliotekforening, Anette Kure,
skriver i en kronikk i Nationen
6. januar 2012 at pedagoger er en profesjonsgruppe som ville ha god nytte
tilsvarende tilgang til fagressurser.
Fremtiden
Under utdelingen av NBFs pris
«Årets bibliotek 2011» påpekte gratulant Ragnhild Mathisen, statssekretær
i Helse- og omsorgsdepartementet,
at Helsebiblioteket er et vellykket ITprosjekt, en suksesshistorie vi alle kan
være stolte av. For oss i redaksjonen
er prisen en anerkjennelse og en stor
inspirasjon i det videre arbeidet.
I sin takketale fremholdt Magne
Nylenna tre satsingsområder for Helsebiblioteket; større gjennomslag og
bruk blant studenter, flere tjenester
for pleie- og omsorgspersonell i kommunehelsetjenesten og enda bedre
tilgjengelighet for sluttbrukerne. Et
middel for å nå helt ut i tjenesten er å
være bedre tilgjengelig på håndholdte
enheter som smarttelefoner og nettbrett. I 2011 lanserte vi første versjon
av Helsebiblioteket.no i mobilversjon,
en satsing vi vil bygge videre på i tiden
fremover.
bibliotekforum 2·12
| 19
sr
tek avanger norske b e i Stava norske b øte i Sta t 73n.onro
biblioe
ekkmmøøt
t
e
t
e
t
.
.
t
o
m
3
ø
S
D
3
i
o
l
k
7
i
i
7
r
l
m
b
e
t
i
t
e
t
b
k
i
e
t
b
e
D
r D e bibliotekmøte
iiSStta
iblio i Stavang . norskeb m
liote vangeirStavanger
e
kmø
e
b
b
e
t
g
i
t
e
ø
n
Det
73.
norske
b
ø
k
a
m
s
v
k
e
e i Staet 73. norsk
g
ererDD
e i Stra Det 73. noibr liotekmøtaemar Det 73ke bibliotteeaktkvaavn
t
n
g
ø
a
m
t
ger D ke bibliotei Stavange . norske b øte på wH et 73. norskmøte i SS
3. norls
7
t
e
s
3
D
e
D
r
m
t
e
b
r
no tekmøt
biblio
r Det k7e biblioteki Stavangeo
ske bim
e
r
e
g
o
o
k
i
n
n
l
s
r
a
b
i
v
e b øte i Sta
tek vø
ors tekmøte Det 73. n
o
n
i
l
.
3
b
i
7
b
t
ekm anger De ske biblio tavanger
te i Stear
ø
m
r
v
S
o
a
i
t
n
i S Det 73. tekmøte
tavan.gno
S
r
o
i
e
l
g
b
i
n
ke b
Det 73
3. nors
Opphavsrett – hva skjer?
I hvor stor grad styres bibliotekenes virksomhet av opphavsretten, mulighetene den gir og ikke minst begrensningene? Spørsmålet har vært særlig
aktuelt etter at overgangen til det digitale startet for fullt på 90-tallet, og nå
senest ved at e-bøkene, etter et lenge varslet komme, viser seg å virkelig bli
en tilstedeværende realitet. En utfordring for bibliotekene er det uansett.
Tekst: Kristine Abelsnes, Leder NBFs opphavsrettsutvalg
E
r ikke e-bøker som andre bøker?
Både ja og nei. Vi strever her på berget med
å finne løsninger som gjør at bibliotek kan stille
e-bøker til rådighet for innbyggerne i landet.Vi
er ikke alene om det. De fleste andre land strever med
det samme – det er en mager trøst, men viser at dette
er en global utfordring. Salget av e-bøker vokser nå
raskt, ikke minst fordi utbredelsen av lesebrett og nettbrett og smarttelefoner vokser enda raskere og dermed
utvider markedet. For norske e-bøker er ikke økningen
så stor som i andre land, noe som skyldes både
tilgang, pris og et noe klønete distribusjonsopplegg.
Med e-bøkene møter mange
bibliotek for første gang et
marked der forfattere og
utgivere kan utøve sine
rettigheter i en grad som
faktisk kan føre til at
biblioteker blir nektet å
anskaffe eller gi tilgang
til utgitte verk. Og her
kommer vi til det som
gjør e-bøker forskjellige fra
andre
bøker,
opphavsrettslig sett.
Vi har en paragraf i Åndsverkloven, § 19, som sikrer at et fysisk eksemplar av
en bok (hos oss CD eller DVD også), når det er solgt i
markedet, så kan det eksemplaret lånes ut, også offentlig. Det kan også selges eller foræres videre.
20 | bibliotekforum 2·12
Eierskapet til det ene fysiske eksemplaret er altså overført til den som har kjøpt det. Eneretten er ”oppbrukt”
for det eksemplaret. Det betyr selvsagt ikke at man kan
kopiere innholdet og lage nye eksemplarer (bortsett fra
i noen tilfeller), men det er denne bestemmelsen som
sikrer bibliotekenes utlån av fysiske enheter . § 19 er
en avgrensning av den s.k. eneretten til spredning av
verket.
Tilgjengeliggjøring av e-bøker dekkes ikke av denne
avgrensningen, slik loven er i dag. Det nytter ikke om
en kaller det for e-”lån”, web-”lån” og prøver
å etterligne lånesituasjonen så mye
som mulig. Det er nemlig en annen
enerett som gjelder, retten til
offentlig fremføring kalles
den. Og der er det ikke
lignende avgrensninger.
Dermed styres markedet av lisensavtaler av
ulike typer, priser og
begrensninger. Markedet er umodent og
flytende, og alle aktører prøver seg fram og
beskytter sine interesser, av og til til overmål.
Norsk kulturråds forsøk
med å inkludere e-bøker
i innkjøpsordningen vil kanskje komme opp med en modell
som er akseptabel. Men foreløpig
er lite kommet ut når det gjelder
hvordan disse e-titlene skal gjøres tilgjengelige
for brukerne i de kommunene som er med i forsøket.
Det er viktig at ulike modeller prøves ut, men også at
ordninger for e-bøker og andre e-saker og ting ikke
www.playreklame.no
ø
km
et 7 bibliotek tavanger rske bibli te i Stava .
øtetei i ggeerrDDeett77 ib
em
tk
D
e
o
t
i
r
l
o
e
i
l
g
b
n
b
i
n
n
keb e i Stava 73. norske kmøte i S Det 73. nobliotekmø er Det 73
taavvaa .3n
kse
r
s
o
r
n
o
.
e
mar norske bi i Stavang
a
etet737 ibliotekmøvtanger Detrske bibliotp
D
H
w
å
ske b møte i Sta Det 73. no iotekmøte nger Det 73i.bliotekmøte
liotekStavanger orske bibl øte i Stava3. norske b
øte i er Det 73. nbibliotekm nger Det 7
vang 73. norske øte i Stava
r Det bibliotekm
8_Xb_ej[ai[djhWb[d
orske
utelates helt fra opphavsrettens avgrensninger og
dermed overlates til lisensregimer som er mer eller
mindre bibliotekvennlige. Vi ser igjen at bibliotekene
oppfattes som et ”avvik” i forretningskjeden, nå altså
den digitale sådanne. Men det er i så fall et avvik som
det er bred enighet om at et sivilisert og demokratisk
samfunn skal holde seg med. Og da må det etableres
gode og levedyktige modeller for bibliotekenes formidling av e-litteratur , e-musikk og annet e-”stuff ”.
Da må bibliotekene også akseptere at det vil følge
med noen begrensninger. Men disse begrensningene
må være forståelige og ikke minst mulige og enkle å
praktisere.
Kulturdepartementet arbeider nå med en omfattende revisjon av Åndsverkloven. Som vanlig holder
de kortene tett til brystet. NBF vil komme med
innspill og be om et møte for å drøfte spesifikke
problemstillinger for bibliotekene. Constance Ursin,
underdirektør i Medieavdelingen i Kuturdepartementet, kommer på et seminar på bibliotekmøtet for å
snakke om utfordringene for bibliotekene, så da får vi
kanskje noen signaler. Dette seminaret er på fredag
23. mars kl. 09.00 og arrangør er NBFs opphavsrettsutvalg. Temaet for seminaret er ”Opphavsrettens
digitale utfordringer. Hvordan etablere ordninger som
ivaretar bibliotekenes rolle i et digitalt informasjons- og
kulturmarked? Er det avtaler, avtaler, avtaler som er
svaret, eller kan opphavsrettslige unntaksbestemmelser,
bibliotekvederlagsordningen mm også videreføres for tilgjengeliggjøring av digitalt materiale? Har bibliotekene
noen rolle i den verdikjeden som etableres innen for det
digitale informasjonsmarkedet?”
På seminaret vil det også bli et innlegg om den
internasjonale situasjonen på området. Det er store
økonomiske og teknologiske ulikheter i verden, og
tilgang til informasjon og kultur er dårlig fordelt. Tekniske barrierer og markedsliberalisme på kultur- og
informasjonsmarkedet gjør ikke situasjonen bedre.
Og i Europa kaver de med å finne løsninger for
massedigitalisering av kulturarvsmateriale. Nå er det
kommet et direktivforslag om de s.k. foreldreløse
verk (hitteverk) og hvordan de skal kunne klareres
for digitalisering. En omstendelig og kostnadskrevende affære. I de nordiske land har vi en lovfestet
avtalelisensordning som løser dette (selv om det også
koster), vi må bare håpe at ikke EU setter en stopper
for ordningen.
Dette er kortkortversjonen av hva som er utfordringene framover på opphavsrettsområdet.
PRØV SØKETJENESTENE
FRA BS!
E SVAR
R SKAL FINN
KE
- DEN SOM SØ
Prø
GRATv
I
i én S
måned
På portal.bibsent.no finner du svarene
Våre elektroniske søketjenester er det
perfekte søkeverktøyet for bibliotekarer.
Alle tjenestene ligger på portal.bibsent.no
og oppdateres kontinuerlig.
Du kan søke i:
• Emner i skjønn for videregående skole
• Emner i skjønn for grunnskolen
• BS Noveller & eventyr
• BS Globus
• BS Film & bok
Kontakt oss i dag for én måned GRATIS tilgang.
Tjenestene inngår også i flere av våre
publikasjonsabonnementer.
-også på nett
bibliotekforum 2·12
| 21
sr
tek avanger norske b e i Stava norske b øte i Sta t 73n.onro
biblioe
ekkmmøøt
t
e
t
e
t
.
.
t
o
m
3
ø
S
D
3
i
o
l
k
7
i
i
7
r
l
m
b
e
t
i
t
e
t
b
k
i
e
t
b
e
D
r D e bibliotekmøte
iiSStta
iblio i Stavang . norskeb m
liote vangeirStavanger
e
kmø
e
b
b
e
t
g
i
t
e
ø
n
Det
73.
norske
b
ø
k
a
m
s
v
k
e
e i Staet 73. norsk
g
ererDD
e i Stra Det 73. noibr liotekmøtaemar Det 73ke bibliotteeaktkvaavn
t
n
g
ø
a
m
t
ger D ke bibliotei Stavange . norske b øte på wH et 73. norskmøte i SS
3. norls
7
t
e
s
3
D
e
D
r
m
t
e
b
r
no tekmøt
biblio
r Det k7e biblioteki Stavangeo
ske bim
e
r
e
g
o
o
k
i
n
n
l
s
r
a
b
i
v
e b øte i Sta
tek vø
ors tekmøte Det 73. n
o
n
i
l
.
3
b
i
7
b
t
ekm anger De ske biblio tavanger
te i Stear
ø
m
r
v
S
o
a
i
t
n
i S Det 73. tekmøte
tavan.gno
S
r
o
i
e
l
g
b
i
n
ke b
Det 73
3. nors
Kjære bruker, hva søk
Guro Nygaard og Anett Kolstad diskuterer fysisk og digital veiledning i Læringssenteret PP
Tekst og foto: Hanne Holmesland, frilansjournalist
I Læringssenteret PP ved Høgskolen i Oslo, finner vi Anett Kolstad, spesialbibliotekar og stipendiat i førstelektorprogrammet. Bygget huser en av Læringssenterets fire enheter, og der tar Kolstad smilende imot oss. Vi har kommet for å høre litt om førstebibliotekarprogrammet og om Kolstads eget prosjekt.
F
ørstebibliotekarprogrammet
er en del av førstelektorprogrammet. De er nå tilsammen fire bibliotekarer på programmet – Jingru Høivik, Heidi
Kristin Olsen, Jannicke Røgler og
Kolstad. Det vil bli lyst ut nytt
førstelektorprogram, som også
bibliotekarer kan
22 | bibliotekforum 2·12
søke på. Blir det søkere, vil de
inngå i førstelektorprogrammet,
og de kan samles til egne utviklingsaktiviteter. Men de vil være
integrert i førstelektorprogrammet i mye større grad enn i dag.
- Er bibliotekarprogrammet viktig?
- Det er viktig at det er flere
kvalifiseringsveier for bibliotekarer. Dette er en mulighet for
bibliotekarer med mastergrad
som ønsker å gå dypere inn i
utviklings- og forskningsprosjekter og prøve ut i praksis.
Jeg synes det har betydning at
bibliotekarene ved høgskolen kan
komme på likeverdig nivå med
ø
km
et 7 bibliotek tavanger rske bibli te i Stava .
øtetei i ggeerrDDeett77 ib
em
tk
D
e
o
t
i
r
l
o
e
i
l
g
b
n
b
i
n
n
keb e i Stava 73. norske kmøte i S Det 73. nobliotekmø er Det 73
taavvaa .3n
kse
r
s
o
r
n
o
.
e
mar norske bi i Stavang
a
etet737 ibliotekmøvtanger Detrske bibliotp
D
H
w
å
ske b møte i Sta Det 73. no iotekmøte nger Det 73i.bliotekmøte
liotekStavanger orske bibl øte i Stava3. norske b
øte i er Det 73. nbibliotekm nger Det 7
vang 73. norske øte i Stava
r Det bibliotekm
orske
ker du?
høgskolelektorene som
kvalifiserer
seg til førstelektorer.
Men av stor
betydning
er også fellesskapet i
førstelektorprogrammet,
seminarene
der alle deltar. Det favner bredt og
representerer
et sosialt
treff på tvers
av faggrupper.
Og programmet gir
rom for fordypning:
- En annen
viktig funksjon har
programmet
i kraft av den
muligheten
det gir til å kunne jobbe med fordypning og utvikling av bibliotektjenester. Det å være i programmet gjør at en reflekterer mye
mer over hvordan tjenestene våre
egentlig fungerer. En får anledning til å gjøre undersøkelser på
områder over tid. Møter vi brukeren slik vi bør? Skal vi fortsette
med skranke?
Anett blir ivrig når vi kommer
inn på temaet om bibliotekarens
rolle og utfordringer i bransjen:
- Jeg tror at utfordringen for
biblioteksektoren er at det i for
liten grad drives kunnskapsbasert
bibliotekutvikling. Det vil si at
en kunne ha reflektert mer over
om tjenestene vi tilbyr fungerer,
hele tiden være i ”endringsmodus” og søke ny kunnskap. Vi
bør tenke mer over hvordan vi
møter brukerne våre. Møter vi
dem på deres ståsted og er vi
tilgjengelige, kjenner vi brukerne
godt nok? Det er mange måter
å nærme seg brukeren på, blant
annet fra tradisjonell skranke til
veiledningspunkt til veiledning i
Web 2.0 verktøy.
Kolstad forteller at i sykepleierutdanningen – som hun har
fulgt i sitt prosjekt – har det vært
trykk i forhold til veiledning, så
de har vært nødt til å tenke nytt
rundt dette.
Kolstads prosjekt har vært
Informasjonskunnskap for å tilegne
seg forskningsbasert kunnskap i Langerudmodellen, et delprosjekt i ”Spillerom for informasjonssøk”. Fra høsten 2009 til våren 2011 har hun
jobbet med dette utviklings- og
forskningsprosjektet i samarbeid
med sykepleierutdanningen.
- I 2009 ble jeg invitert av
sykepleierutdanningen til å følge
førsteårsstudenter ut i praksis.
Jeg har fulgt seks praksisgrupper
og studert praksisperioden med
et kritisk perspektiv på studentens behov for veiledning. Jeg har
sett på hvordan faglærer, praksisveileder og bibliotekar kan
utfylle hverandre med veiledning
i Wiki. For meg ga deltakelsen
i prosjektet også en bierfaring
-- det kunne overføres til bibliotekfag.
Sykepleiere under utdanning
har krav om kunnskapsbasert
praksis – de skal se kritisk på
praksis, bruke erfaring og se
pasientens eller brukerens behov
som grunnlag for å søke ny kunnskap.
- På sykepleie var veiledning
godt integrert, og vi i Læringssenteret spurte oss hvordan den
var integrert.
Prosjektet ble gjennomført
på et sykehjem i Oslo hvor hun
fulgte studenter i seks praksisperioder. Det var grupper på 50
førsteårsstudenter i hver praksisperiode. Disse var igjen delt inn i
åtte læringsgrupper.
- Vi ble kjent med hvordan
lærere og praksisveiledere jobba,
og hva studentene undret seg
over. Mitt bidrag som bibliotekar
var tips til hvordan de kunne
søke informasjon. Fronter var
nyttig, vi fikk fulgt studenter og
praksisveiledere i prosessen. Vi
brukte også blogg og Wiki. Bloggen gjør det veldig synlig hvordan man veileder -- det gir god
læring. Wiki var nyttig.
- I de to siste praksisperiodene
har vi bare vært digitalt tilgjengelige, og det er en god erfaring.
Utfordringen kan bli å dekke
alle nivåer, å være overalt – for
bachelor, fordypning mm.
Kolstad og Læringssenteret
har blant annet fått disse resultatene:
Veiledning sammen med faglærere og praksisveiledere førte
til større forståelse for studenters (og veilederes) ståsted. På
bakgrunn av det ble det enklere å
legge opp både fysisk og digital
veiledning.
•
Forts. neste side
bibliotekforum 2·12
| 23
sr
tek avanger norske b e i Stava norske b øte i Sta t 73n.onro
biblioe
ekkmmøøt
t
e
t
e
t
.
.
t
o
m
3
ø
S
D
3
i
o
l
k
7
i
i
7
r
l
m
b
e
t
i
t
e
t
b
k
i
e
t
b
e
D
r D e bibliotekmøte
iiSStta
iblio i Stavang . norskeb m
liote vangeirStavanger
e
kmø
e
b
b
e
t
g
i
t
e
ø
n
Det
73.
norske
b
ø
k
a
m
s
v
k
e
e i Staet 73. norsk
g
ererDD
e i Stra Det 73. noibr liotekmøtaemar Det 73ke bibliotteeaktkvaavn
t
n
g
ø
a
m
t
ger D ke bibliotei Stavange . norske b øte på wH et 73. norskmøte i SS
3. norls
7
t
e
s
3
D
e
D
r
m
t
e
b
r
no tekmøt
biblio
r Det k7e biblioteki Stavangeo
ske bim
e
r
e
g
o
o
k
i
n
n
l
s
r
a
b
i
v
n Det er en nye verktøy. Men selvfølgelig- biblioa
tStudentenes
e b øte i S
tek vø
ors tekmengasjement
øte Defort eget
informasjonskom3.fag.
o
n
i
7
l
.
•
3
b
i
7
b
t
e tydeligeogbsynliggjort
iblio tavaerfaring
ekm ang
petanse
ngerå ta med seg når bibliote- teket er viktig som møteplass!møte i Star
er Dble
k
s
r
v
S
o
a
i
t
n
kene
tar i mot bibliotekarstudenter i
ettersom
alt
ble
skriftliggjort
i
Wiki.
i S Det 73. tekmøte
angeo
v
a
t
S
r
Bibliotekaren
kunne
følge
studenderes
praksisperioder.
Tettere
samarbeid
blio
nge rsktene
t 73. n
e biideres
e
D
oppgaver og kunne se
- Vi lærer jo mye om hvordan de
mellom
Læringssenter
og
o
n
3.
om de utviklet bedre informasjonsnærmer seg brukeren, sier Kolstad.
utdanning
kompetanse underveis i praksisperioden. Det gjorde de! De aller fleste
ble flinke til å søke mer systematisk
etter forskning og så at de måtte til
internasjonale databaser for å finne
relevant stoff.
Studentene ble flinke til å
bruke egen erfaring, se brukerens
behov og søke forskning i praksisperioden. Det ble synliggjort i studieoppgaven med undervisning, både
skriftlig og muntlig.
Bibliotekaren ble sammen med
•
•
"-Det er søken etter nye roller og
diskusjoner om hva biblioteket
skal være - det må ikke gå på
bekostning av grunnleggende kvaliteter: å finne fram i samlingen
med nye medier og nye verktøy".
de andre veilederne mer tilgjengelige i Wiki for studenter og praksisplass. Studentene fikk svar på
sine spørsmål raskere enn å måtte
komme til Læringssenteret for veiledning eller avtale tid i praksisperioden.
Veilederne fikk en god oversikt
over studentenes arbeid i Wiki og
kunne dermed ”fange” deres interesseområder underveis.
Studentene hadde krav om
refleksjon rundt praksis fra første
dag, for eksempel så de på: Hvordan er egentlig praksis rundt måltider? Får kolspasienten med hjerteproblemer god nok oppfølging?
Studentene måtte sette opp egne
læringsmål for hver uke og deretter
sjekke om de hadde blitt oppnådd.
Denne måten å stille krav til studentene var god, den skapte mer
•
- Det er ydmykt, jeg lærte meg en
mjukere inngang, snarere enn å
tenke så veldig riktig og ”oppskriftsmessig”.
Derfor ble det også tydelig at for
Kolstad at nytteverdien av generelle
veiledninger er begrenset. – Ta brukerens ståsted, sier hun engasjert.
- Hva ligger i den nye
bibliotekarrollen?
- Jeg har jo jobbet i 20 år nå – på
folke- og fagbibliotek - og kjenner
meg ikke igjen i bildet av den nye
bibliotekarrollen, det er jo spisskompetanse på fysisk og digital
samling som hele tiden er vår
kjernekompetanse, men det er nye
måter å bruke kompetansen på nå.
Her kommer de nye verktøyene
og mediene, nettbrett og sosiale
medier inn -- altså bruken av samling, formidlingen av den og en
pedagogisk kompetanse. Generelt
sett veileder, underviser og formidler vi mer enn før. Kolstad forteller
at som nytt element ser hun at
bibliotekaren må være på tilbudssiden, rett på det brukeren ønsker,
skreddersy. Det gjelder å nå ut til
brukeren, både fysisk og digitalt.
Og jeg tror betydningen av den menneskelige kontakten via den digitale
vil holde seg -- også framover, sier
Kolstad. Men hun tror ikke på generelle digitale tjenester, mer på tjenester som går rett på oppgavene,
for eksempel bachelor: “Det som
studenten jobber med her og nå.”
- Klassifikasjon og katalogisering
var jo en større del av bibliotekarens
oppgaver tidligere, sier Kolstad.
Men i samling, i database og i lenkene må vi fremdeles være. Jeg
syns biblioteket skal dekke så mye
nå, det er søken etter nye roller og
diskusjoner om hva biblioteket skal
være -- det må ikke gå på bekostning
av grunnleggende kvaliteter: å finne
fram i samlingen med nye medier og
Sju årsverk ved Læringssenteret skal betjene en stadig økende
forespørsel etter veiledning, og det
tvinger seg fram at vi må være mer
tilgjengelige ved å bruke sosiale
medier. Vi skal ikke bruke f. eks.
Wiki for generell veiledning, men gå
”rett på” oppgavene til studentene.
Formen for undervisning har også
blitt evaluert:
- Vi må endre måten å tenke
undervisningsmetoder på. Inntil nå
har vi hatt klasseromsundervisning
i Læringssenteret, men også prøvd
oss på å delta sammen med faglærere. Det fører jo til mange invitasjoner, og det er positivt. Da har
jeg begynt å tenke på om vi på et
eller annet vis kan jobbe mer med å
utvikle måter å være tilgjengelige på
digitalt i faglærerens klasserom.
Kolstad forteller videre at innholdet i undervisningen og undervisningsmetode må utarbeides i tett
samarbeid med utdanningene, det
bør være mye mer felles veiledning
sammen med faglærer:
- Veiledningen skal være en del
av utdanningen, ikke på siden!
Det er også tett samarbeid om
nye fag- og studieplaner i henhold
til kvalifikasjonsrammeverket. I disse
ligger det nye krav til studenter og
tilsatte om å jobbe mer digitalt, i
tettere samarbeid med Læringssenteret. Og man er positive til at
bibliotekarene kan komme inn og
veilede på f. eks. fordypningsoppgaver eller bacheloroppgaven i Fronter,
høgskolens læringsplattform.
- Dette er også en del av førstebibliotekarprogrammet – å vise det i
praksis samtidig som man innhenter
ny forskning. I høyskolesektoren
jobber vi på tvers – vi kommer inn
der det er mulig å tilføre noe. Hvis
ikke vi hadde kommet inn i fag- og
studieplanene nå, ser jeg ingen vits,
sier Kolstad. - Vi vil bli integrert med
spisskompetanse på samling.
For mer informasjon, se Anett Kolstads blogg: http://praksisbibliotekar.wordpress.com
24 | bibliotekforum 2·12
ø
km
et 7 bibliotek tavanger rske bibli te i Stava .
øtetei i ggeerrDDeett77 ib
em
tk
D
e
o
t
i
r
l
o
e
i
l
g
b
n
b
i
n
n
keb e i Stava 73. norske kmøte i S Det 73. nobliotekmø er Det 73
taavvaa .3n
kse
r
s
o
r
n
o
.
e
mar norske bi i Stavang
a
etet737 ibliotekmøvtanger Detrske bibliotp
D
H
w
å
ske b møte i Sta Det 73. no iotekmøte nger Det 73i.bliotekmøte
liotekStavanger orske bibl øte i Stava3. norske b
øte i er Det 73. nbibliotekm nger Det 7
vang 73. norske øte i Stava
r Det bibliotekm
orske
ett klikk
TIL MER ENN
900 BIBLIOTEKPRODUKTER
velkommen til
STAND 37
BIBLIOTEKMØTET
STAVANGER FORUM
21.-23. MARS
Sund Sound er leverandør til ca. 90% av Danmarks biblioteker og mange store
biblioteker i Europa, inkludert Norge. Vi tilbyr et bredt utvalg av bibliotekrelaterte
produkter i høy kvalitet, slik som plassbesparende CD/DVD-plastlommer og alle typer
RFID- og EM-etiketter til konkurransedyktige priser. Sund Sound utstiller på Bibliotekmøtet i Stavanger Forum den 21.-23. mars 2012. Vi ser frem til å se deg på Stand 37.
SUND SOUND APS | ENDRUP BYVEJ 6 | DK 3480 FREDENSBORG | TLF. +45 45 76 18 88 | WWW.SUNDSOUND.DK
r
sk
tek avanger norske b e i Sta va norske bi øte i S tav t 7 3n.onro
biblioe
e
kkmmøøtaa
t
e
t
e
t
.
.
t
o
m
3
ø
S
D
3
i
o
l
k
7
i
i
7
r
l
m
b
e
t
i
t
e
t
b
k
t
b
e
i
e
t
e
io
D
er D ke bibliotekmøte
k mø
tavan7g3. nors kebteekkm
tteeiiSStD
e biblø
ø
ngnorske
Det
73.
bibl ioSt ta vangeirStavanger
ø
S
k
a
i
m
s
v
r
e
a
t
t
s
o
e
r
t
n
S
o
ei
ererD
ng
øte i e r D et 73. b ibliote km Hamar Detrske biblioSS
ag
n
73. no
v
a
t
m
a
v
e
k
t
a
e
D
t
t
r
g
o
w
i
e
ge ke bibl
van 3. norsk
på Det 73. n tek møte i Det 7 3. norlsi
a
e
t
t
S
ø
i
s
r
m
e
b
r
no tekmøt
biblio
r Det k7e biblioteki Stavangeo
ske bim
e
r
e
g
o
o
k
i
n
n
l
s
r
a
b
i
v
e b øt e i Sta
tek vø
ors te km øte Det 73. n
o
n
i
l
.
3
b
i
7
b
t
ekm an ger De ske b iblio tavanger
te i Stear
ø
m
r
v
S
o
a
i
t
n
i S Det 73. te km øte
tav an.gn o
S
r
o
i
e
l
g
b
i
n
ke b
De t 73
3. nors
Tall og dokumentasjon i
Kravene til statistisk dokumentasjon og analyse vokser på alle bauger og
kanter. "Library assessment is gaining in prominence", sier ARL, den amerikanske
foreningen av forskningsbibliotek, på sitt nettsted.
Tekst: Tord Høivik, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus
U
niversitetene konkurrerer om de beste fagfolkene
og studentene. Derfor blir rektorene tvunget til
å kommentere de internasjonale rangeringene.
Universitetet i Oslo ligger nå på plass 181 på den kjente
listen til The Times. I Norden ligger Oslo som nummer
åtte - bak Karolinska Institutet i Stockholm, bak universitetene i Uppsala, Helsinki, Aarhus, Stockholm og København og bak Danmarks Tekniske Universitet. Sammenlikninger av KOSTRA-tall betyr stadig mer for kommunene
og dermed for folkebibliotekene. PISA-resultatene styrer
mye av skoledebatten. Også fagbibliotekene merker
presset. Eierne, altså moderinstitusjonene, forlanger
stadig mer styringsdata. Bibliotekene må forsvare sin
eksistens ved å dokumentere hva de bidrar med.
Vet lite om egen virksomhet
Dette er ikke bare enkelt. Bibliotekarene har alltid vært
opptatt av å levere informasjon til andre, men de har lite
kunnskap om sin egen virksomhet. Fram til år 2000 var
ikke det et problem. Skulle du overleve på markedet,
måtte du ha et øye på hver finger. Men for å overleve på
universitetet, var det tilstrekkelig å holde øynene lukket.
"Since the rise of universities ... during the Age of Enlightenment", skrev Geoffrey Freeman i 2005, - "the academic
library has always held a central position as the heart of
an institution". Biblioteket var jo uunnværlig, ikke sant?
Den gode tida er over. Markedet trenger seg på. Også
universitetene og høyskolene begynner å merke konkurranse. Når framtida står på spill, blir harde fakta viktige.
Moderne bedrifter er besatt av informasjon. De overvåker
produksjon, omsetning og bemanning i alle ledd fra dag
til dag. Det gjør også de mest bevisste fagbibliotekene.
Hva får vi igjen for pengene, spør økonomidirektørene?
Hvor kan vi spare og kutte? Hvor bør vi satse, sier
26 | bibliotekforum 2·12
biblioteksjefene? Hvordan kan vi omdisponere budsjettene uten alt for mye hyl og skrik?
Styringsdata
På bibliotekmøtet i Stavanger skal fem fagbibliotekarer
snakke om styringsdata. ABM-utvikling lanserte nye indikatorsett for både fag- og folkebibliotek før Nasjonalbiblioteket og Norsk kulturråd delte boet mellom seg. HumSam-bibliotekene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø,
og Universitetsbiblioteket i Agder, har prøvd å bruke noen
av disse indikatorene. Erfaringene med nytteverdien for
bibliotekene er delte, står det i programmet. Noen indikatorer er vanskelig å operasjonalisere, andre gir ikke relevant informasjon, mens forskjeller i hvordan bibliotekene
er oppbygd gir utfordringer for sammenligning.
De fleste som foreslår nye indikatorer gjør samme feil.
De setter ned komiteer som utvikler sine forslag mens de
sitter rundt et bord. De starter med å snakke i stedet for
å praktisere. De tar ikke inn over seg at indikatorutvikling
er endringsarbeid. Alle norske bibliotek har jo en statistisk praksis allerede. Den kan være ganske så enkel - men
den inngår i hvert fall i bibliotekets hverdag. Nye indikatorer innebærer forandring. Forandring krever ekstra
arbeid. Ekstra-arbeidet krever motivasjon. Motivasjonen
kommer ikke av seg selv.
Komiteene kommer bare med forslag til nye arbeidsoppgaver. De har ikke mandat eller ressurser til å drive
utviklingsarbeid, erfaringsdeling og fagdebatt. De som
nedsetter komiteene, vil heller ikke engasjere seg i oppfølgingsarbeidet. Det overlates til fagmiljøet. Derfor faller
det ene indikatorforslaget etter det andre halvdøde til
jorda.
Dette er ikke spesielt for ABM-utvikling. KOSTRA opptrer på samme måte. Andre land er like tafatte.
øt r Det 7
km
øtetei i ggeerrDDeett773 ib
em
liot ekStava nger orske bibliøte i Stava .
tk
e
o
t
b
i
i
l
o
i
e
b
l
g
b
e
n
b
i
n
n
k
keb e i Stava 73. nors
te i r D et 73. n ibliotekm ger Det 73
taavvaa .3n
kse
r
ø
s
o
r
m
n
o
k
.
t
e
etet737 ibliotekmøvanger Detrske bibliotpå wHa ma3. no rske b te i Stavan
D
ske b møte i Sta De t 73. n o iotekmøte nger Det 7 ibliotekmø
liotekS tav anger orske bibl øte i Stava . no rske b
øte i er Det 73. nbibliotekm nger Det 73
vang 73. n ors ke øte i Stava
r De t bibliotekm
ors ke
fagbibliotek
Indikatorutvikling kan bare gjennomføres av fagmiljøer som er engasjert
i kvantitative analyser og argumentasjon. Den administrative holdningen
til indikatorer fungerer ikke. Forandring krever en annen tilnærming.
Start med dagens statistiske praksis
- uansett hvor enkel den måtte være.
Indikatorutvikling
Gå framover skritt for skritt ved å
forbedre dine rutiner. Indikatorutvikling er faglig arbeid. Prøv ut nye verktøy grundig, dokumenter erfaringene
og diskuter resultatene i åpne faglige
fora før du anbefaler dem for kolleger
med lite tid.
At NBF nå inviterer fem miljøer
til å fortelle om sine erfaringer er et
framskritt. At erfaringene er noe blandede er også et godt tegn. Staten og
Kunnskapsdepartementet drømmer
om en standardisert verktøykasse en karakterbok som enkelt og greit
beskriver hvert enkelt bibliotek. De
vet ikke hva de ber om. Forvaltningen
mangler både erfaringskunnskap og
metodisk kompetanse. Selve praksisfeltet er alt for lite utviklet. Det
fagbibliotekene trenger, er ikke stadig
nye standarder, men eksperimenter,
prosedyrer og løpende faglige samtaler om bruk av tall og statistikk. Miljøene må utvikle statistiske praksiser
før det - eventuelt - har noen hensikt
å etablere statistiske normer. De statistiske resonnementene må avspeile
bibliotekfeltets erfaringer med tall
og målinger. Rapportene fra de fem
bibliotekene kan bidra til dette.
Begrepet statistikk må heller ikke
tolkes for snevert. Hvis vi retter blikket mot USA, ser vi at bibliotekledere
og bibliotekeiere først og fremst er
opptatt av solid argumentasjon. Det
betyr som oftest argumenter basert
på målbare data koplet til overbevisende modeller. Statistikkbloggen
til Association of Research Libraries
(ARL) omfatter “….any activities that
seek to measure the library’s impact
on teaching, learning and research as
well as initiatives that seek to identify
user needs or gauge user perceptions
or satisfaction ….”. Den dreier seg
altså om sammenhengen (“impact”)
mellom bibliotekets tjenester, på den
ene siden, og brukernes utbytte i
form av undervisning, læring og forskning, på den andre.
Assessment librarian
Mange fagbibliotek har begynt å
opprette egne stillinger for bibliotekarer som skal vurdere, dokumentere
og utvikle disse sammenhengene.
"Assessment librarian" er en vanlig
stillingsbetegnelse. For å få en slik
stilling bør du kunne vise til en
mastergrad i bibliotekvitenskap;
ferdigheter i evaluering, forskningsdesign og design av metodeverktøy
(“instrument design”); kunnskaper i
databehandling, -analyse og -rapportering; erfaring i kvantitative analyser
med statistisk programvare som Excel
og SPSS; og evne til å presentere
primær- og sekundærdata på en klar,
konsis og overbevisende måte.
Bibliotekarer med slike ferdigheter,
føyer jeg til, vil også være glimrende
som støttespillere og medprodusenter for prosjekter som arbeider
med store datasett og andre digitale
ressurser. På nettet er det ingen som
trenger å vite at du er ansatt som
bibliotekar.
- vi gjør kunnskap tilgjengelig
BIBSYS leverer kostnadseffektive informasjonstjenester for universitets- og
høgskolesektoren, Nasjonalbiblioteket, forskningsinstitutt og fagbibliotek for øvrig.
BESØK OSS PÅ STAND 7 Og 8
på Det 73. norske bibliotekmøtet i Stavanger
bibliotekforum 2·12
| 27
sr
tek avanger norske b e i Stava norske b øte i Sta t 73n.onro
biblioe
ekkmmøøt
t
e
t
e
t
.
.
t
o
m
3
ø
S
D
3
i
o
l
k
7
i
i
7
r
l
m
b
e
t
i
t
e
t
b
k
i
e
t
b
e
D
r D e bibliotekmøte
iiSStta
iblio i Stavang . norskeb m
liote vangeirStavanger
e
kmø
e
b
b
e
t
g
i
t
e
ø
n
Det
73.
norske
b
ø
k
a
m
s
v
k
e
e i Staet 73. norsk
g
ererDD
e i Stra Det 73. noibr liotekmøtaemar Det 73ke bibliotteeaktkvaavn
t
n
g
ø
a
m
t
ger D ke bibliotei Stavange . norske b øte på wH et 73. norskmøte i SS
3. norls
7
t
e
s
3
D
e
D
r
m
t
e
b
r
no tekmøt
biblio
r Det k7e biblioteki Stavangeo
ske bim
e
r
e
g
o
o
k
i
n
n
l
s
r
a
b
i
v
e b øte i Sta
tek vø
ors tekmøte Det 73. n
o
n
i
l
.
3
b
i
7
b
t
ekm anger De ske biblio tavanger
te i Stear
ø
m
r
v
S
o
a
i
t
n
i S Det 73. tekmøte
tavan.gno
S
r
o
i
e
l
g
b
i
n
ke b
Det 73
3. nors
Fagbibliotek og sammenslåinger
– mot større institusjoner
Noen har et motto: «Vi skal snu hver stein». Antakelig må vi regne med det –
vi som skal rettferdiggjøre hver krone vi får fra det offentlige. Fra jeg begynte
som bibliotekar i fagbibliotek, har det vært snakk om endringer i strukturer
hele tiden. Først i Høgskolen i Hedmark – så i Høgskolen i Oslo og Akershus.
Og det fortsetter!
Tekst: Kristin Røijen, NFF
S
pørsmålet er: Kunne ikke utviklingen blitt
annerledes? – Jo, det er mulig- men vi bibliotekarer har mye å vinne ved å gripe sjanser.
Både i Høgskolen i Hedmark og i Høgskolen i Oslo
og Akershus har det vært noen påfallende paralleller: Begge steder har bibliotekarene startet med å
analysere og planlegge før resten av personalet i
institusjonene – og kommet i mål «i tide».
Høgskolen i Hedmark ble en realitet i august
1994. Allerede i januar 1994 forelå kartleggingen av
bibliotektjenestene i de fire utdanningene som slo
seg sammen, og bibliotekene ble sentrale deler av
den nye organisasjonen. Jeg husker en arbeidsrapport der vi hadde en flott tegning, og tittel med noe
sånt som «Biblioteket i skogen» …
Både i Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus
har det vært frykt for hva en sammenslåing innebærer. Mange stiller spørsmålstegn ved målet om
at man skulle bli «et profesjonsuniversitet». Dette
finnes ikke i resten av den vestlige verden. Hvorfor må profesjoner bli så akademiske, spør mange.
Men det er få som stiller seg skeptiske til den store
endringen i Norge, som gir alle godkjente tre-årige
studieløp etter videregående betegnelsen Bachelor
– de neste to-årige løpene Master – og doktorgradsløpene betegnelsen Ph.D. Bologna-prosessen, som
fører til dette, gir så mange fordeler at den ikke har
mange motstandere. Endelig er Europa blitt en felles studiearena der papirer blir forstått over landegrenser.
28 | bibliotekforum 2·12
Det er dette vi får ved akademiseringen – men
noe av grunnen til skepsisen ligger også i enkeltes
kunnskapssyn. De fleste utdanninger er utviklet ut
fra et ønske om at yrkesutøveren skal ha med seg
teori og teknikker, slik at alle vet hva profesjonen
er, og hva den gjør. Noen mener at man ikke skal ha
med seg den teoretiske delen. Men den varierer fra
fag til fag, og det er oftest sentrale tenkere innenfor
profesjonen som skal bli felles tankegods. Bibliotekarenes oppgave er å samle alle disse kildene, som
vi vil tilgjengeliggjøre for alle som ønsker det. Prinsippet er at alle skal kunne lære – ingen skal være
utestengt.
Dette er kanskje bakgrunnen for at Læringssenteret i HiO og Biblioteket i HiAk også raskt kom med
felles arbeidsformer, møter og tiltak. Vi ønsket at
alle studenter og ansatte skulle få enda bedre, felles tjenester. Vi hadde vårt første felles julebord på
nøytral grunn i Sverige i 2010 – og fikk gleden av
å ha med oss den nye direktøren for begge utdanningene – Ann Elisabeth Wedø. HiOA så først dagens
lys 1.august 2011.
Er vi bibliotekarer for endringsvillige? Hva er bakgrunnen for at vi ikke stiller oss mer på bakbeina?
– Det kan være konfliktsskyhet – men det kan også
komme av at vi vet at vi vil møte kravene fra omverdenen, som ikke ville skjønt hvorfor vi var sære…
Synnøve Standal fra NRK-biblioteket var inne på
det samme: Det gjelder å se muligheter! Kanskje
dette ligger til vår profesjon …?
ø
km
et 7 bibliotek tavanger rske bibli te i Stava .
øtetei i ggeerrDDeett77 ib
em
tk
D
e
o
t
i
r
l
o
e
i
l
g
b
n
b
i
n
n
keb e i Stava 73. norske kmøte i S Det 73. nobliotekmø er Det 73
taavvaa .3n
kse
r
s
o
r
n
o
.
e
mar norske bi i Stavang
a
etet737 ibliotekmøvtanger Detrske bibliotp
D
H
w
å
ske b møte i Sta Det 73. no iotekmøte nger Det 73i.bliotekmøte
liotekStavanger orske bibl øte i Stava3. norske b
øte i er Det 73. nbibliotekm nger Det 7
vang 73. norske øte i Stava
r Det bibliotekm
orske
Utlånsautomat
Selvbetjeningsautomat med touchscreen
– til en rimelig pris!
• Passer for alle moderne biblioteksystem/Bibsys
• Produksjon, salg, service og support i Norge
• Klare svar og rask hjelp når du trenger det
• Strekkodebasert og klargjort for RFID
• Eller RFID basert med RFID brikker
• Svært brukervennlig og driftssikker
• Ergonomisk avrundet arbeidsplate
• Slank, stilrent og elegant design
• Ingen løse deler eller ledninger
• Enkle og logiske skjermbilder
• Trenger minimalt med plass
• Lagervare/Kort leveringstid
• Skjult kabelføring
• Norsk produkt
• Plug and play
• Støyfri
– navnet på god service
Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 · [email protected] · www.bibliotekservice.no
sr
tek avanger norske b e i Stava norske b øte i Sta t 73n.onro
biblioe
ekkmmøøt
t
e
t
e
t
.
.
t
o
m
3
ø
S
D
3
i
o
l
k
7
i
i
7
r
l
m
b
e
t
i
t
e
t
b
k
i
e
t
b
e
D
r D e bibliotekmøte
iiSStta
iblio i Stavang . norskeb m
liote vangeirStavanger
e
kmø
e
b
b
e
t
g
i
t
e
ø
n
Det
73.
norske
b
ø
k
a
m
s
v
k
e
e i Staet 73. norsk
g
ererDD
e i Stra Det 73. noibr liotekmøtaemar Det 73ke bibliotteeaktkvaavn
t
n
g
ø
a
m
t
ger D ke bibliotei Stavange . norske b øte på wH et 73. norskmøte i SS
3. norls
7
t
e
s
3
D
e
D
r
m
t
e
b
r
no tekmøt
biblio
r Det k7e biblioteki Stavangeo
ske bim
e
r
e
g
o
o
k
i
n
n
l
s
r
a
b
i
v
e b øte i Sta
tek vø
ors tekmøte Det 73. n
o
n
i
l
.
3
b
i
7
b
t
ekm anger De ske biblio tavanger
te i Stear
ø
m
r
v
S
o
a
i
t
n
i S Det 73. tekmøte
tavan.gno
S
r
o
i
e
l
g
b
i
n
ke b
Det 73
3. nors
Bibliotekar 2020
Framtidas bibliotekarer må skaffe seg spesialkompetanse i tillegg til vanlig
kompetanse. Det betyr å bli digitale dokumentalister, i mange ulike sjangre og
i mange ulike medier.
Tekst: Tord Høivik, førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus
I
august 1991 ble World Wide Web tilgjengelig for allmennheten. I september samme år arrangerte bibliotekutdanningen i Oslo scenarieverkstedet Bibliotek
2020, og i desember 1991 gikk Sovjetsamveldet i oppløsning.
To av disse begivenhetene er nøkler til dagens internasjonale samfunn. Planøkonomien ble utkonkurrert av
markedsøkonomien. Den statlige kommunismen ble en
historisk parentes. Den nye økonomien er konkurransedrevet og verdensomspennende og nettbasert. Det betyr
at bibliotek og bibliotekarer må skaffe seg nye rammer
for sin virksomhet. Den norske velferdsstaten er et
avsluttet kapittel. Etterkrigstida er forbi.
Bibliotek 2020 fikk ikke like stor betydning. På nittitallet var det populært med scenarier. Bibliotek 2020
sto ikke alene. Mange ante at noe nytt var i gjære. En
rekke organisasjoner arrangerte scenarioprosesser. De
ville utforske noen framtidsperspektiver uten å ta stilling
til konkrete avgjørelser. Hensikten var god, men resultatene lot vente på seg. Deltakerne kunne ha det morsomt
underveis.
Pusteøvelser
Men siden scenarioarbeidet skjedde på siden av de
reelle beslutningsprosessene, fikk de preg av pusteøvelser. Vyene manglet vekt i forhold til hverdagens krav og
interesser. Det ble mye prat og lite handling. Tautrekkingen mellom Nasjonalbiblioteket, Riksbibliotektjenesten
og Statens bibliotektilsyn fortsatte som før - helt til ABMutvikling fikk det strategiske ansvaret i sju magre år.
Dette er allerede fortid. I 2012 trenger vi ikke scenarier. Framtida omgir oss på alle kanter. Vi må velge
konkrete strategier her og nå. I Stavanger skal tre av
deltakerne på førstebibliotekarprogrammet, Jannicke
Røgler, Heidi Kristin Olsen og Anett Kristin Kolstad, presentere “Nye blikk på bibliotekarens roller og praksis”.
Dette programmet, som er knyttet til læringssenteret
ved Høgskolen i Oslo og Akershus, dreier seg om å utvikle nye faglige ledere for bibliotekfeltet. Programmet
30 | bibliotekforum 2·12
startet i 2009 og avsluttes i 2014. Da er det bare seks år
igjen til 2020. Det som var en fjern visjon i 1991 har blitt
en påtrengende realitet i 2012. Faget trenger ledere som
kan gi profesjonen og institusjonen en forankring innenfor den globale kunnskapsøkonomien.
Ulike bibliotekarprofiler
De tre kandidatene arbeider med litt ulike bibliotekarprofiler. Jeg deltar i programmet som veileder og vil
beskrive de ulike rollene slik:
• strategiske planleggere og prosjektledere i bibliotek
orienterte utviklingstiltak (Jannicke)
• samarbeidspartnere i tverrfaglige FoU-prosjekter
(Heidi)
• samarbeidspartnere i praksisrettede læringsprosjekter (Anett)
Felles for alle tre er en sterk prosjektorientering. Jeg
tror dette fanger opp en allmenn tendens. Bibliotekledelse betyr ikke å føre et lokomotiv langs en fastlagt
skinnegang, men å lede en ekspedisjon gjennom et nytt
og eksotisk landskap. Arbeidet har prosjektkarakter på
tre nivåer.
For det første må de nye førstebibliotekarene kunne
bidra til prosjekter som ledes av andre fagfolk. Som
oftest tenker vi på lærere og forskere som aktuelle
partnere, men vi bør også ta med entreprenører og
innovatører i bredere forstand. De tradisjonelle forskningsprosjektene blir neppe det største arbeidsfeltet
for bibliotekarer. I den nye økonomien vil svært mye av
verdiskapningen skje gjennom praktisk rettede innovasjons-- og utviklingsprosjekter.
Etterspørsel i ulike former
I dette kreative feltet vil det være betydelig etterspørsel etter informasjons-, dokumentasjons- og veiledningstjenester - i mange ulike former. Som institusjon har
biblioteket gode forutsetninger for å utvikle og levere
denne typen tjenester. De betyr en videreføring, men
også en overskridelse, av det å levere dokumenter på
ø
km
et 7 bibliotek tavanger rske bibli te i Stava .
øtetei i ggeerrDDeett77 ib
em
tk
D
e
o
t
i
r
l
o
e
i
l
g
b
n
b
i
n
n
keb e i Stava 73. norske kmøte i S Det 73. nobliotekmø er Det 73
taavvaa .3n
kse
r
s
o
r
n
o
.
e
mar norske bi i Stavang
a
etet737 ibliotekmøvtanger Detrske bibliotp
D
H
w
å
ske b møte i Sta Det 73. no iotekmøte nger Det 73i.bliotekmøte
liotekStavanger orske bibl øte i Stava3. norske b
øte i er Det 73. nbibliotekm nger Det 7
vang 73. norske øte i Stava
r Det bibliotekm
orske
bestilling. Bibliotekarene som profesjon har gode faglige
forutsetninger for å gjøre det samme. Men disse mulighetene, som innebærer bredere og mer aktive roller for
bibliotek og bibliotekarer, er lite synlige i dagens bibliotekutdanning. De må utvikles over tid, både i utdanning og
videreutdanning.
For det andre må biblioteklederne kunne lede sine
egne utviklingsprosjekter. Det kan innebære å betrakte
hele biblioteket som et prosjekt. Mange av bibliotekets
tradisjonelle roller er i ferd med å forsvinne. Bokhyllene,
utlånet av papirbøker, de utallige fagtidsskriftene, den
tradisjonelle lesesalen og de klassiske referansetjenestene
er på hell. Skal biblioteket blomstre, må nye oppgaver
erstatte dem. Rollen som læringssenter er godt etablert
ved universitet, høyskoler og videregående skoler. Den
trenger imidlertid innovative og læringsbevisste ledere.
Folkebibliotekets rolle som digitale kultur- og kunnskapsverksteder prøves ut mange steder i landet. Den innebærer lærings- og endringsarbeid i lokalsamfunnet - det
britene kaller community librarianship.
For det tredje må bibliotekledere kunne veilede utviklingsprosjekter som gjennomføres av andre. I vår nye
bibliotekverden er ikke utviklingsprosjekter en tilleggsoppgave. Bibliotekarenes faglige arbeid vil i hovedsak
dreie seg om å gjennomføre prosjekter. Når nye strukturer
og rutiner først er på plass, kan det løpende arbeidet på
den ene siden håndteres av dataprogrammer, og på den
andre av personer uten spesialutdanning.
Nye krav: andre typer ekspertise
De gamle bibliotekarene var eksperter på tunge tekniske systemer for katalogisering, klassifikasjon og gjenfinning. Hvert bibliotek måtte være selvforsynt. I dag kan
det tunge registreringsarbeidet i hovedsak håndteres sentralt. Utlån og innlevering automatiseres. Google sluker
de fleste referansebibliotekarene. De nye bibliotekarene
må skaffe seg andre typer ekspertise for å bli anerkjent for
sine faglige bidrag. Utviklingskompetanse er nødvendig,
men ikke nok. Alle oppegående fagfolk vil jo drive utviklingsarbeid.
Framtidas bibliotekarer må skaffe seg en spesialkompetanse i tillegg. Det ligger i kortene at de må bygge på
det de allerede kan, nemlig dokumentasjon og formidling.
Samtidig må de våge å forlate papirets trygge verden. Det
betyr å ta nettet og de digitale medier som utgangspunktet. Det betyr å bli digitale dokumentalister, i mange ulike
sjangre og i mange ulike medier. Det betyr å leve digitalt
for å kunne tenke, snakke og handle digitalt.
E-bøkenes inntog
– hva med biblioteket?
Rasmus Fleischer er opptatt av hvordan e-bøkene påvirker biblioteket.
- Har bokens grenser blitt utydelig med e-boken, lydbøker og print on demand?
Hvilke konsekvenser får dette for biblioteket? Blendes biblioteket av det digitale?
Dette temaet ble debattert på bok- og bibliotekmessen i Göteborg.
Tekst og foto: Ingrid S. Stephensen
B
loggeren og historikeren Rasmus Fleischer har skrevet
boken ”Boken og biblioteket” hvor han tar opp hvordan
e-bøkene påvirker biblioteket.
Kaster seg på nye ting
- Bibliotekarene kaster seg for fort på nye ting. Hver gang
fremtidens bibliotek blir debattert, får vi høre at biblioteket
må følge med i utviklingen ellers havner man i bakevja. Bibliotekets satsninger på e-bøker kan føre til at biblioteket er så
desperat i å følge med i utviklingen, at det reduserer seg selv
til et passivt grensesnitt for kommersielle tjenester, hevder
Fleischer. Han mener at bibliotekets kjernevirksomhet er å
låne ut bøker.
- Store ressurser brukes til å satse på e-bøker. Biblioteket
må kjøpe individuelle lisenser. Når en lisens er betalt, kan en
e-bok lånes ut ubegrenset antall ganger uten ekstra kostnad.
Men bare en bok ad gangen. For at to brukere skal låne den
samme e-boken samtidig, må biblioteket kjøpe to lisenser.
Økonomisk skiller dette seg ut fra tradisjonelle utlån av
bøker. I det siste har de store foretakene blitt mer skeptiske
til å tillate et begrenset antall utlån for en fast sum. De frykter
at biblioteket skal konkurrere ut salg av lisenser til private
personer, opplyser Fleischer og fortsetter:
Ulike modeller
– Våren 2011 informerte Harper Collins som det første
foretak at de setter en grense på 26 utlån per lisens. Hvis
biblioteket ikke betaler på nytt, forsvinner e-boken ut av
biblioteket. En annen modell er å abonnere på en hel katalog.
Svenske folkebibliotek har valgt denne modellen.
32 | bibliotekforum 2·12
De betaler til Elib. For hvert lån, betaler biblioteket en sum
til Elib. Fordelen er at ingen behøver å stå i kø for å låne en
e-bok. Ulempen er at biblioteket mister kontrollen over
utgiftene og utvalget.
Vilkårene viktig
Rasmus Fleischer er opptatt av vilkårene for lån av e-bøker.
- Lisensvilkårene for lån av e-bøker er diktert av foretak
som Adobe og Elib. De inneholder restriksjoner som biblioteket aldri ville ha akseptert når det gjelder vanlige boklån.
Det er svært betenkelig at hver gang en e-bok lånes ut, blir
låneren registrert i deres databaser. Hvilken bok, tidspunktet,
låneren alt blir registrert. Ut fra dette, kan man finne ut om
folks lesevaner. Når det gjelder utlån av papirbøker, leverer
ikke biblioteket ut informasjon om låneren. I USA har bibliotekarene utvist sivil ulydighet når myndighetene har krevd
tilgang til register over hvilke bøker folk leser, påpeker
Fleischer. Han mener at biblioteket må finne bedre løsninger
for e-bøker.
- En nasjonal katalog ville være en god løsning. Svensk
Biblioteksförening krever at det skal være samme rett til utlån
for e-bøker som trykte bøker. Men digitale filer kan ikke lånes
ut. Biblioteket må komme på banen. Det må spille en aktiv
rolle i den digitale utviklingen, fastholder Fleischer, som
følger nøye med.
Elib distribuerer digitale bøker i Sverige, Danmark, Norge
og Finland. Elib ble grunnlagt i 2000 og eies av Bonnier,
Natur og Kultur, Norstedts og Piratforlaget.
www.retriever.no
Ett
arkiv
11 millionEr artiklEr
atekst – Norges største digitale avisarkiv.
Et selvfølgelig søkeredskap for å hente frem et mangfold av originale artikler.
Foto: TROND SØRÅS
Har ditt bibliotEk tilgang?
Hyller
fantasien
LIVSSTIL
Festbord på
budsjett
Lunsj med
Hallvard Holmen
Kr. 20.
Eva
Lundgren
forsøker
Nr. 74
å knekke
Fredag
koden
om 27. DESEMBER 2009
DAGBLADETS MAGASIN
OM INTERIØR, LIVSSTIL
OG REISE
16. mars
Knutby.
KULTUR • side 15
2007
Uke 11
Kr. 10,00
FÅR IKKE TA
VARE PÅ FAR
Wenche Irgens er sin demente fars arving. Nå har
naboen, med hjelpevergens
velsignelse, hugget ned flere
trær på farens tomt.
DEL 1 • side 2 og 3
LES OM
NYE SPALTISTER:
TOM EGELAND OG KRISTINE MOODY
JAPANSK MEDVIND
BRITISK PR-BRANSJE MIDT I KRISEN
USAs president Barack
CANNES LIONS 2009
nistan. – Ikke i tråd med
Alfred Nobels testamente,
Norges
sier ærespresident i
LEN:
Fredrik Heffermehl.
KAMPANJESKOFredsråd
PLACE BRANDING
SIDE 12 OG 13
Dødelig inferno
● SIDE 13
På repeat
Det populære luksushotellet Marriott i den pakistanske hovedstaden
Islamabad ble
i går kveld forvandlet til et dødsinferno etter at en selvmordsbomber
i bil sprengte seg
selv utenfor hovedporten. Over 60 er bekreftet omkommet, flere hundre
er såret.
Ingen hadde i går kveld påtatt seg ansvaret for terroren.
DEL 1 • side 18 og 19
TETT PÅ BUSH
KULTUR • side 6 og 7
● SIDE
10 og 11
FOTO: AP
052960 808472
10
KULTUR, SIDE 20 OG 21
DEL 1 • side 40
I VARETEKT: I ei intervjuundersøking av varetektsfengsla menn
under 20 år hadde 36 av 40 ei
eller fleire psykiske lidingar. Det
går fram av ein artikkel i Tidsskrift for Den norske legefore-
I MEDIER OG
● SIDE 8 og 9
UIS 5 ÅR: Festtaler Eirik
Newth mener Universitetet
og byen må samarbeide
med Haugalandet og Bergen,
som en megaregion.
– Stavanger
kan ikke
forske alene
STAVANGER
2. DEL side 4–5
ning av Tore Olav Sørland og
Ellen Kjelsberg. Dei konkluderer med at dei fengsla ungdommane i liten grad får hjelp, og vil
ha stor risiko for tilbakefall til ny
SIDE 6 OG 7
kriminalitet.
Renberg
vil samle
bokelskere
på nettet
FOTO: FREDRIK REFVEM
KULTUR 2. DEL side 26
GI DIN HJERTESAK
SOM JULEGAVE DU OGSÅ!
KAMPANJES
UTVALGTE
Ikke en keepernasjon
«Den hjemlige serien domineres av
importer som virker tryggere, som er
tøffere og som utstråler en helt annen
keeperpsyke enn våre norske håp»,
skriver Aftenpostens sportskommentator.
NYHETER 1. DEL side
E
ER
RI
R
personer
500
Over
SVINEINFLUENSA: A
K på vaksine
i risikogruppen venter
G legesenter.
ved Madlakrossen
Vedad Drace og hans tre kolleger
FastlegeO
bare fått 160 doser – samt 4000
harB
B
uegnede sprøyter. – Skandaløst, sier Drace.
JO
Herskapelig
TALENTER
KOMMUNIKASJON
INTERPRESS NORGE
7
– Feministiske ryggmargsreflekser, sier Trine Haagensen om reaksjonene på at
Klassekampen trykte bildet
av en naken Simone de
Beauvoir på forsida.
PRIS 95,-
Nixon, har fulgt George W. Bush
tett i åtte år og beskriver ham som
egenrådig, selvsikker, utålmodig,
ufin og fleipete.
Les Woodwards analyse av USAs
avtroppende president.
DEL 1 • side 10 og 11
Brev hjem til mor
«Det beste folkeslaget i verden». Det skrev
de første norsk-pakistanerne hjem fra den
første tiden i Norge. Nå skal brevene samles i bokform.
daløs
KISK
Y
S
P–Skan
fordeling
SJUKE I
FENGSEL
Statoil-sjef
tror oljeleverandører
må bygge
ned
4–5
NYHETER
1. DEL side 6–7
FOTO: B.K. BANGASH/ AP
Eksklusivt i Aftenposten. Den
verdenskjente journalisten Bob
Woodward, som blant annet bidro
til å felle tidligere president Richard
Aftenbladet.no
OPNING:
Siv Helen Flesjå
kan få 100 gratis passeringar
om ho blir den som føder
nærast tunnel-opninga i tid.
:
MA
TE
Selvmordsbomberen og bilen etterlot seg et ti meter dypt krater.
bart, og i går kveld fryktet man at hotellet skulle rase sammen. Hele hotellet og parkeringsplassen utenfor ble satt i brann umiddel-
Foto: Mette Randem
DEL 1 • side 6
Venstresidas
dagsavis(Levert hjem: fra kr 7,20)
Løssalg: kr 20,00
ke lidinga
: r:
A-VAKSINEN
hadde psykis
OM SVINEINFLUENS
FASTLEGE
40 i studie
36 av
Obama skal sende 30.000
DAGMAR KOLLSTRØM
flere soldater til Afgha-
VIL HA KONTROLL
PÅ NETTSPILL
A-avis
kroner
håpar å få for konflikter
Har termin 4. november og er
langt reddere
FINNFAST-BABYEN
05/2009
Pinlig
PORTRET–TET:
Hun lever av å åpne
andres dører. Men nå
åpner Toppen Bech
(70) også sin egen.
282. Uke 49. Årgang 41. Løssalg: 20
Nordmenn
I iveren etter å bli «en kirke for
mellom den muslimske og vestlige verden
alle» har Den norske kirke mistet
Mari Skurdal
SIDE 2
ger. FOKUS,
enn klimaendrin
• PR • ANNONSERING
Skjeldal
• REKLAME
PLUSS side 8–12
SIDE 3 Eskil
• MARKEDSFØRING
sin egenart. I GOD TRO, MEDIER
● SIDE 28 og 29
BEST Å STUDERE
I UTLANDET
JOBB • side 2 og 3
117. årgang
FREDAG 30. OKTOBER 2009 Uke 44 Nr. 252
Torsdag 3. desember 2009. Nummer
Spekulativt
om Knutby
Nordmenn som studerer ute
har ofte større utbytte av
oppholdet enn de turte å håpe på før de dro. Og når de
kommer hjem, så er mulighetene for å få godt betalte
jobber store.
Teknologirådet ber politikerne vurdere å oppheve
forbudet mot nettspill og
heller innføre lisensordning, slik de har gjort i Storbritannia. Slik kan det være
mulig å få en viss kontroll.
Med barna
til Thailand
WWW.KAMPANJE.COM
Foto: KNUT ERIK KNUDSEN
DEL 1 • side 4 og 5
A: Kutt mer enn 100 prosent. SIDE 10
BELLON
REISE
INTERIØR
KULTUR •
side 8 og 9
Jan
Kjærstad
er ute
med ny
roman.
KULTUR • side 12 og 13
I Norge mente legene at
den 21 år gamle jenta var
frisk og at det ikke var fare
for ny psykose. Noen få
dager etter ble hun funnet
løpende naken på en flyplass i Mellom-Amerika.
Stevie
Wonder i
Vikingskipet.
Mer enn
80-talls
nostalgi
Søndag 21. september 2008. Uke 38. Nr. 439. 149. årg.
PSYKOTISK
ERKLÆRT FRISK
Søndag
SØNDAG
-40%
til Ravi.
På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken
den som julegave.
Her kan du også finne din egen hjertesak og kjøpe
www.symbolskegaver.no
På alt oppskåret pålegg og
spekemat fra Gilde
Tilbudene gjelder ut denne uken.
Rundstykker
Ass.,
pr. stk.
90
1290 6
Smågodt
pr. hg
050
Pr. kg 69,00
Coop kaffe
Rød/gul, 250 g
kokem./filterm.
pr. pose
Forbehold om utsolgt og trykkfeil.
www.coop.no
atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner på samfunnsdebatten.
Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til [email protected] for mer informasjon.
Digitaliseringsboom
- en trussel mot
bibliotekene
Økt utlån av e-bøker kan knekke de danske
bibliotekene økonomisk. «Vi må finne en
fornuftig løsning på avgiften på elektroniske
bøker, ellers kan ikke bibliotekene overleve»,
mener Michel Steen-Hansen, direktør i Danmarks Bibliotekforening
Danske bibliotek er bekymret over den økende digitaliseringen. Kostnadene for
utlån av elektroniske medier kan knekke mange bibliotekbudsjett. Samtidig er
digitalisering en mulighet til å utvide bibliotekenes nedslagsfelt og dermed bidra
til økt demokratisering i samfunnet. En løsning på dette problemet er avgjørende
for de danske bibliotekenes fremtid.
Tekst: Johan Erichs. Oversatt fra svensk av Liv Evju. Foto: Privat
E
lektroniske bøker blir mer og mer populære blant
danske låntakere. Men i takt med stigningen i utlånet stiger også risikoen for at bibliotekets
økonomi undergraves.
Danmarks Bibliotekforenings direktør Michel SteenHansen er redd for at bibliotekene i fremtiden ikke får
tilstrekkelige midler for å takle etterspørselen når det gjelder utlån av e-bøker.
«Det begynner å gå opp for forlagene at det er et kjempemarked som nå kan åpne seg. Men vi må finne en fornuftig avtale slik at det blir mulig for bibliotekene å være
en kanal for elektroniske media. Det handler jo ikke bare
om e-media på folkebibliotekene, men også i høy grad på
forskningsbibliotekene, der fler og fler fysiske tidsskrifter,
artikler, rapporter etc blir erstattet av elektroniske utgaver.
På danske forskningsbibliotek består i dag 80-90% av utlånet av digitale tidsskrifter.»
Den 1. november åpnet
utlånstjenesten ereolen.dk.
Stengt for utlån
«Det er en god og funksjonell løsning som mange kommuner har sluttet seg til. Men den er dyr. Det koster 18,50
danske kroner pr. utlån. Jeg håper at flere tjenester kan bli
lansert, og at det kommer flere forretningsmodeller for
e-bøker slik at det blir billigere å låne. Bare da kan bibliotekene sikre publikum en fri og likeverdig adgang til vårt
tilbud», sier Michel Steen-Hansen.
Undersøkelser viser at dersom alle fysiske utlån ble
digitale, ville kostnadene for de danske bibliotekene bli
mer enn dobbelt så store.
Som første bibliotek i Danmark har Kalundborgs folkebibliotek i sommer stanset utlånet av elektroniske bøker.
Årsaken er at det ble for dyrt.
Danmarks Bibliotekforening ønsker å finne en modell
som kan gjøre det lettere for bibliotekene å låne ut
e-bøker og e-media.
«Nå betaler vi pr. utlån, men i fremtiden må vi sammen
med forfatterne og forlagene bli enige om en modell som
gjør det enklere for bibliotekene å forhåndsberegne utgiftene ved å tilby utlån av e-bøker. En engangspris og fast
34 | bibliotekforum 2·12
avgift pr publikasjon bør være utgangspunktet for denne diskusjonen. Hvis
ikke vi finner en løsning, må det bli en
politisk oppgave å finne en passende
modell, så viktig er dette spørsmålet»,
sier Michel Steen-Hansen.
Bibliotekforeningen har gjort de
aktuelle kulturpolitikerne i den nye
danske regjeringen oppmerksomme på
problematikken. Tyngden i argumentasjonen ligger på at e-bøker er verdifulle
ut fra et demokratiperspektiv, og at
bibliotekslån fortsatt må være gratis for
den enkelte innbygger.
«Generelt sett øker lanseringen av
e-bøker muligheten til demokratisering
ettersom biblioteket gjennom dette
mediet kan nå ut til flere. Den åpner
også for økt og interessant interaktiv
kommunikasjon, med synspunkter,
anmeldelser og kommentarer fra
lånerne om de forskjellige verkene.»
Opplæringsbehov
20-30 % av Danmarks befolkning
kan ikke bruke digitale løsninger, av
forskjellige grunner. Derfor har man
nå en diskusjon om at opplæring i IKT
som verktøy er en sentral oppgave
for bibliotekene, i og med at de har
en forpliktelse overfor samfunnet til å
lære publikum å håndtere internett og
e-media.
«Mange bibliotek har nå i samarbeid
med flere fagforeninger og folkeuniversiteter lansert et program som heter
«Lær mer om IT» og som finansieres
med statlige midler. Det dreier seg om
en rekke kurs som skal åpne for økt
bruk av internett for de grupper av
befolkningen som ennå ikke behersker
dette mediet. Biblioteket skal hjelpe til
med digitale løsninger og styrke kunnskapen om digitalisering i samfunnet.
Egentlig er det rett og slett en utvidelse
av bibliotekenes oppgave. Mer og mer
offentlig service blir digital, og derfor
har bibliotekene en meget viktig rolle
som veiledere. Mange mennesker har
jo et behov for å oppsøke et fysisk sted
for å få hjelp,» mener Michel SteenHansen.
Optimisme
Hvor viktig er spørsmålet om en
effektiv utlånsmodell for e-bøker med
hensyn til bibliotekenes virksomhet i
fremtiden?
«Det er avgjørende. Alle medier
kommer til å bli digitale. En løsning på
problemet er helt avgjørende, ellers
vil bibliotekene på sikt ikke overleve
økonomisk. Men jeg er optimistisk.
Vi kommer til å finne en løsning, fordi
spørsmålet er så viktig ut fra et folkeopplysnings- og demokratiperspektiv»,
avslutter Michel Steen-Hansen.
Universitetet i Agder, Campus Grimstad
Fleksible oppbevaringssystemer som gjør hverdagen enklere for brukerne
Torco er en ledende norsk leverandør av oppbevaringssystemer. Våre produkter har høy kvalitet,
prisene er konkurransedyktige og vi kan tilby både standardløsninger og skreddersøm. Vi har
egen fabrikk på Gol i Hallingdal hvor storparten av sortimentet produseres. Våre kunder er over
hele landet - og de er fornøyd med oss!
Torco AS | Hagaløkkveien 13, 1383 Asker | Tlf: 66 76 11 30 | [email protected] | www.torco.no
Nedlegging – trussel eller m
- Hvilke konsekvenser får nedlegging av bibliotek? Satser man på folkebibliotek i Sverige
utdypet og debattert på bok- og bibliotekmessen i Göteborg.
Tekst og foto: Ingrid S. Stephensen
F
ia Söderberg la frem en studie rundt nedlegging av
bibliotek. På oppdrag fra Länsbiblioteket Gävleborg
i Uppsala har hun utredet konsekvensene når folkebibliotek legges ned.
- Statistikken fra Kulturrådet viser at mange filialbibliotek har blitt lagt ned de siste 20 årene. Selv om utlånet
minsker noe, ligger det fortsatt på et høyere nivå enn
de andre nordiske landene. Å legge ned bibliotek vekker
sterke følelser og store protester også hos de som ikke
besøker et bibliotek. Men hva blir egentlig konsekvensene av å legge ned bibliotek? Får innbyggerne et annet
bibliotektilbud? Vil Fia Söderberg vite.
Hvilke bibliotek legges ned?
Hun er opptatt av hvilke bibliotek som legges ned.
Er det bibliotek med gode åpningstider eller korte
åpningstider? Mange eller få utlån og besøk? Hvordan
begrunner kommunen nedleggingen?
- Noe omfattende forskning om hvorfor bibliotek
legges ned og konsekvensene av dette finnes ikke.
Maria Rosengren har studerte nedlegging av bibliotek og funnet at det er skrevet svært lite om emnet.
I Göteborg ble fire bibliotek lagt ned på 1990-tallet.
Begrunnelsen er kort. Det fremste argumentet er
økonomi. Andre argumenter er at lokalene ikke passer til bibliotekbruk. At samlingene ikke er aktuelle
eller at personalet ikke har utdanning som bibliotekar. I magisteroppgaven ”Rör inte mitt bibliotek” spør
forfatterne Ida Andersson og Hillevi Andreasson hvorfor nedlegging av bibliotek vekker så sterke følelser,
opplyser Söderberg. Hun mener at grunnen til det
sterke engasjementet lokalt er fordi det dreier seg
om en kamp mellom by og bygd.
Et dårligere tilbud på landsbygda
- Spørsmålet om landsbygdas avfolkning og redusert
service eskaleres når en filial trues med å legges ned.
Lokalbefolkningen opplever at de får et dårligere bibliotektilbud enn folk i byene. En konsekvens av nedlegging
er at kulturtilbudet svekkes. Ofte er biblioteket det
eneste kulturtilbudet på landsbygda. Lokalbefolkningen
føler at de ikke blir regnet med, at de ikke får ta del i
servicen de mente de er berettiget til fordi de betaler
36 | bibliotekforum 2·12
skatt. Biblioteket er et sterkt symbol. Det er en møteplass hvor man kan få informasjon og kunnskap, påpeker Söderberg og legger til: - Forfatterne mener at det
kan være bra å legge ned et bibliotek som ikke lenger
oppfyller kravene for hva et moderne folkebibliotek skal
være. Men alle innbyggerne skal ha tilgang til et bibliotek.
Rammer svake grupper
Fia Söderberg har studert hvordan nedlegging av
bibliotek er i praksis.
- Carin Månsson analyserer hvilken betydning filialbiblioteket har i sin magisteroppgave ”Vilken betydelse har ett filialbibliotek”? Hun mener at en nedlegging rammer svake grupper, at en viktig møteplass
forsvinner og at dette påvirker demokratiet negativt.
Barn som har foreldre som ikke leser, blir ikke stimulert til å lese. Mange innvandrere rammes også. De er
flittige bibliotekbrukere og mister dermed et godt tilbud.
Katarina Grelsson slår fast i sin masteroppgave
”Biblioteksservice i glesbygd” at folkebibliotekene har
fått det dårligere økonomisk og ideologisk. Hun mener
at velferdsstaten tenker markedsøkonomisk og at dette
fører til at folkebibliotekets rolle er svekket. Grelsson
har studert folkebibliotekets rolle og funksjon i en mindre svensk kommune som var utsatt for sparekniven.
Filialene fungerer nå som lokale servicekontorer gjennom å formidle kommunal informasjon, blanketter og
turist-brosjyrer. Dette fører til økt konkurranse om kommunale ressurser.
Alternativ tilbud
Fia Söderberg har studerte svarene i undersøkelsen.
- For å finne ut hvor mange bibliotek som ble lagt
ned i perioden 2000 til 2010 ble 290 biblioteksjefer
bedt om å svare på et spørreskjema som ble sendt ut
elektronisk. 184 svarte, noe som gir en svarprosent
på 63 prosent. Ut fra svarene kan vi konkludert med
følgende:
75 kommuner har lagt ned bibliotek
109 kommuner har ikke lagt ned noe bibliotek
44 kommuner har satset på nye bibliotek
15 nye hovedbibliotek
11 nye folke- og skolebibliotek
mulighet
i dag? Dette temaet ble
76 prosent av kommunene som la ned bibliotek har
gitt et alternativ tilbud
38 prosent av bibliotekene som ble lagt ned,
hadde ikke ført besøksstatistikk
Nye bibliotek
Söderberg opplyser at flere nye bibliotek
kommer til å bli innvilget i 2012 og 2013.
- Bibliotekene som ble lagt ned, var for det meste
små bibliotek med kort åpningstid, få besøk og
et lavt utlån. De fleste hadde åpent i åtte timer
i uken, rundt 5000 utlån i året og 1000 besøk.
Mange hadde ikke ført besøksstatistikk. Undersøkelsen viser at trenden er sentralisering ved å
satse på styrke hovedbiblioteket samt å slå sammen
folke- og skolebibliotek, sier Söderberg og legger
til: - Undersøkelsen viser også at mange kommuner hadde funnet alternative løsninger. Bokbussen
ble et alternativ til filialene som ble lagt ned. En
del kommuner planlegger å bygge nye bibliotek,
først og fremst hovedbibliotek, men også folke- og
skolebibliotek. Men i 24 prosent av tilfellene fikk
ikke innbyggerne noe annet bibliotektilbud etter
nedleggingen.
Sparer penger
Fia Söderberg synes at undersøkelsen viser hvordan
situasjonen er.
- Argumentene for å legge ned bibliotek
er hovedsakelig for å spare penger. Men det er også
en bevisst strategi at store, moderne hovedbibliotek er attraktivt. Konsekvensene av nedlegging er
at en sosial møteplass forsvinner. Biblioteket blir
et symbol for misnøye blant lokalbefolkningen. En
påminnelse om at stedet holder på å avvikles. De
som protesterer, er aktive innen ulike typer foreninger, ofte har de politisk erfaring. I de fleste tilfeller av nedlegging de siste 10 årene har man fått til
alternativ service, først og fremst bokbuss. Selv om
de alternative løsningene, ofte er bedre enn de tidligere, så er det komplisert å legge ned bibliotek,
understreker Söderberg.
Fia Söderberg har studert konsekvensene når bibliotek legges ned.
Studien viser at spørsmål om nedlegging er komplisert.
Det handler ikke bare om bibliotek. Det handler også om
forholdet mellom by og land, mellom individ og samfunn.
Studien viser at det satses en del på bibliotek. Mange
kommuner tilbyr alternative løsninger som for eksempel
bokbuss. Problemet er at de alternative løsningene oppstår som en reaksjon på protestene.
Det trengs en strategisk plan når det gjelder den
fremtidige bibliotekstrukturen.
Skal forandringer gjennomføres, må alle parter være
involvert i prosessen.
bibliotekforum 2·12
| 37
sr
tek avanger norske b e i Stava norske b øte i Sta t 73n.onro
biblioe
ekkmmøøt
t
e
t
e
t
.
.
t
o
m
3
ø
S
D
3
i
o
l
k
7
i
i
7
r
l
m
b
e
t
i
t
e
t
b
k
i
e
t
b
e
D
r D e bibliotekmøte
iiSStta
iblio i Stavang . norskeb m
liote vangeirStavanger
e
kmø
e
b
b
e
t
g
i
t
e
ø
n
Det
73.
norske
b
ø
k
a
m
s
v
k
e
e i Staet 73. norsk
g
ererDD
e i Stra Det 73. noibr liotekmøtaemar Det 73ke bibliotteeaktkvaavn
t
n
g
ø
a
m
t
ger D ke bibliotei Stavange . norske b øte på wH et 73. norskmøte i SS
3. norls
7
t
e
s
3
D
e
D
r
m
t
e
b
r
no tekmøt
biblio
r Det k7e biblioteki Stavangeo
ske bim
e
r
e
g
o
o
k
i
n
n
l
s
r
a
b
i
v
e b øte i Sta
tek vø
ors tekmøte Det 73. n
o
n
i
l
.
3
b
i
7
b
t
ekm anger De ske biblio tavanger
te i Stear
ø
m
r
v
S
o
a
i
t
n
i S Det 73. tekmøte
tavan.gno
S
r
o
i
e
l
g
b
i
n
ke b
Det 73
3. nors
Innkjøpsordningen for
musikk slik vi kjenner den
opphører fra 2012
Departementet mener at det ikke er behov for å igangsette en prøveordning
med digital formidling av musikk i bibliotekene nå
Tekst: Siren Steen, bibliotekar Bergen off.bibliotek, musikkavdelingen
I
nnkjøpsordningen for musikk, slik vi kjenner den,
opphører fra 2012. I statsbudsjettet for 2011 presiserte regjeringen at det skulle etableres en digital
innkjøpsordning som gjør norskprodusert musikk tilgjengelig via bibliotekene. I statsbudsjettet for 2012 er
dette tatt ut, her heter det: "Tilbudet av digitale musikktjenester som gjør musikk enkelt tilgjengelig for publikum utvikles stadig og er i kontinuerlig endring. Overgangen til salg av digitale tjenester har konsekvenser for
Sett fokus på merkedager med
materiell fra Bibclick!
23. april fe
VERDEN
irer vi
S BOKDA
HA EN RIKTIG
GOD
G!
PASKE
l
Jordens Dag
m
Sommartid!
m
La spille med vår over jorden!
Og inn i den store naturens musikk
der nynner en lyd fra mitt hjerte,
en takk for hver vår jeg fikk.
Det dunker som hovtramp i brystet av glede
og øyet blir vått av væte.
m
22. april
Knut Hamsun
Besøk oss på stand 27
i Stavanger Forum!
e
ka éin tim
illa klok
Hugs å st
mars!
tt til 25.
na
m
fra
H. C. Andersen
(2. april 1805 - 4. august 1875)
www.bibclick.no
38 | bibliotekforum 2·12
2. april:
Den Internasjonale Barnebokdagen!
all produksjon og formidling av musikk. Departementet
har i samråd med bransjeorganisasjonene, FONO og IFPI,
derfor kommet til at det ikke er behov for å igangsette
en prøveordning med digital formidling av musikk i
bibliotekene nå. Midler som tidligere har vært satt av til
dette vil gå inn i den nye tilskuddsordningen for innspilling/utgivelse av musikk. Rammen for ordningen videreføres i 2012 på samme nivå som i 2011."
Innkjøpsordninga for musikk skal auke kjennskapen
til og spreiinga avmusikk frå Noreg, og skal bidra til å
halde oppe ein brei produksjon av kvalitetsutgjevingar." heter det i statuttene for ordningen.
"
En bransje i endring
Kulturdepartementet gir ingen signaler om å opprettholde formidlingsaspektet i omleggingen av ordningen,
selv om de hevder at målsettingen er den samme. Det er
bransjen selv som nå må få spredd informasjon om den
musikken de produserer. Det er nok mest nærliggende å
spre musikken via de etablerte streaming-tjenestene, og
la de fysiske eksemplarene klare seg som best de kan. Nå
er musikkmarkedet i en kraftig endring, og det er signaler fra flere bibliotek om at de vurdreer å slutte å kjøpe
inn CDer. Bibliotekene må endre seg i takt med utviklingen av produksjon og formidling av de ulike mediene.
Men kan man si det samme om e-bøker, streaming av
lydbøker og streamingtjenester av filmer. Dette er også
kunstuttrykk som er gjenstand for akkurat det samme
som musikken; enkelt tilgjengelig for publikum, i stadig
utvikling og kontinuerlig i endring. Forskjellen er kanskje bare at musikktjenestene er kommet lengst, og har
begynt å se mulighetene for at elektronisk spredning
kan gi inntjening. Tjenester som Spotify og Wimp bidrar
sterkt til dette. Bibliotekenes store fordel er at vi kan
presentere musikken for brukerne, vi har alle sjangre
representert og vi tar vare på musikken. Det bibliotekene
mister når ordningen opphører, er et kuratert utvalg
norsk musikk innen alle sjangre. Norsk musikk er et felt
det er vanskelig å orientere seg, utbudet er enormt.
ø
km
et 7 bibliotek tavanger rske bibli te i Stava .
øtetei i ggeerrDDeett77 ib
em
tk
D
e
o
t
i
r
l
o
e
i
l
g
b
n
b
i
n
n
keb e i Stava 73. norske kmøte i S Det 73. nobliotekmø er Det 73
taavvaa .3n
kse
r
s
o
r
n
o
.
e
mar norske bi i Stavang
a
etet737 ibliotekmøvtanger Detrske bibliotp
D
H
w
å
ske b møte i Sta Det 73. no iotekmøte nger Det 73i.bliotekmøte
liotekStavanger orske bibl øte i Stava3. norske b
øte i er Det 73. nbibliotekm nger Det 7
vang 73. norske øte i Stava
r Det bibliotekm
orske
Vi har alle typer tårn.
Nå også fyrtårn.
Vi leter med lys og lykt etter gode
og riktige produkter for bibliotek.
Så neste gang du leter etter ting til
biblioteket, vet du hvor du skal rette lyset.
Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig
sertifikat. Ordningen støttes og
anbefales av Miljøverndepartementet.
Nå med miljøsertifikat
www.bseurobib.com
BSEurobib _dec2011_90x270_fyretårn.indd 1
2012-01-03 14.51
Online information
krymper, men foredrage
Det første inntrykket fra årets Online Information i London var: Har jeg gått feil? Ved
ankomst til konferansesenteret Olympia i Kensington var fasaden og bannere ikke for
Onlinemøtet som tidligere år, men for en Dr Who Event. Vel skulle et sentralt tema for
møtet være om mobile plattformer, men Dr Whos romskip Tardis var vel ikke ment?
Tekst og foto: Even Hartman Flood, Ubit
M
en det var riktig sted, en liten
plakat viste oss til tredje etasje
hvor konferansen var, i samme
lokaler som de siste mer eller mindre 25
årene.
Utstillingen viste at førsteinntrykket
dessverre ikke var helt galt, møtet har
blitt mye mindre enn tidligere. Den har
tidligere vært det aller viktigste, her ble
nye produkter lansert, utstillere hadde
store stander hvor tjenestene ble markedsført, og vi møtte leverandørene. For
ikke å snakke om de store mottagelsene
og middagene som de spanderte på
snille brukere! Det som overrasket mest
var alle de som ikke var der. Virkelig
44 | bibliotekforum 2·12
store aktører, som Springer og Elsevier
var fraværende. Det samme var OCLC
og Swets, som jeg hadde sett frem til å
snakke med.
En utstiller som ikke sviktet var IEEE,
den viktigste leverandør av informasjon
om elektronikk og data. Og fra dem
var det en del som var meget interessant. Spesielt oversikten over hvilke
nasjoner som lastet ned flest artikler fra
IEEE Explore. De var, i rekkefølge: Kina,
India, USA, Taiwan og Syd-Korea. En klar
indikasjon på at tyngdepunktet definitivt nå er i Asia. Dessverre fikk vi ingen
statistikk over hva slags media søkinger
kom fra, fordelt på telefoner/nettbrett,
pc osv., noe vi fikk i fjor.
Utstillingen var allikevel tett besøkt.
Det skyldes i tillegg til utstillerne den
store mengden av gratis forelesninger
og orienteringer som ble holdt i mange
overfylte små møterom av topp spesialister.
Jon Stewart best
på faktasjekk
Konferansen er fremdeles god. Det
var ikke så mange som tidligere, men
rundt 600 delegater er fortsatt bra. Og
Norden er rikt representert, bare fra
Norge var det rundt 40 deltagere. Også
av den grunn er konferansen et viktig
ene er gode
sted for å treffe gamle og nye kontakter
og venner.
Craig Newmark hadde første keynote
på konferansen. Tittelen var “Effective
Social Media: Past, Present and Future”.
Newmark står blant annet bak tjenesten
Craigslist.org, med mange lokale varianter. Craigslist er et enormt sosialt nett
med gratis annonser og diskusjonsforum. Det mest interessante han snakket
om var betydningen av sosiale media i
faktasjekking. Sjekking av fakta er i profesjonelle media ofte meget dårlig. Den
tv-kanalen i USA som bruker mest ressurser på å kontrollere fakta er Comedy
Central med Jon Stewart og Stephen
Colbert som satiriske nyhetsformidlere.
Det bekrefter den paradoksale situasjon
at mange unge synes de to har de mest
pålitelige nyhetsprogrammene i USA.
Hvordan Newmark tenker seg dette i
praksis ble ikke helt klart. I USA er det
flere tjenester han viser til som har faktakontroll, for eksempel factcheck.org.
Bidragene til disse kommer fra brukerne
og sjekkes av redaksjonen sentralt. De
som vil vite mere om synspunktene hans
vil jeg anbefale å søke “craig newmark
fact checking” på Google.
Mikroentrepriser
Rachel Botsman fra Australia hadde
keynote andre dag. Tittelen på foredraget hennes var “Collaborative Consumption: Technology: Business and Society
in the 21st Century”. Budskapet hennes
var tjenester som er basert på at folk via
nettsteder finner andre som kan gi assistanse eller som man kan dele arbeide
med. Hun kalte det mikroentrepriser. Folk
registrerer seg med hva de kan tilby, og
andre i nabolaget kan finne folk som
trenger tilbudet. Et eksempel er den
amerikanske tjenesten Taskrabbit, hvor
folk kan finne frem til gode hjelpere i
nærheten. Dette er ikke noe nytt, tvert
imot er man tilbake til riktig gamle dager
da dette var en vanlig form for samvær i landsbyer. Utrykket “Den globale
landsby” har fått en helt ny betydning!
Hovedutfordringen er å få fremmede til
å stole på hverandre, tillit er et nøkkelord. Hovedkapitalen til slike tjenester er
nettopp tilliten den har. Mulighetene er
utrolig mange, “Time” kalte ”Collaborative Consumption” en av ti ideer som vil
forandre verden. Det er mye om dette
og lignende på Wikipedia. Og vi mangler
som vanlig et godt norsk ord. Hva med
“dugnadsånd”?
Mobile plattformer
bøker som er plassert feil(!). Hennes
presentasjon er på slideshare.net/ellyssa,
et studium anbefales!
Et annet foredrag i denne seksjonen
var fra våre egne, Henry Langseth ved
Universitetet i Agder, se uia.no/ubamobile. Tjenesten deres ser elegant ut, men
du verden som jeg savner en mobilside
for Bibsys!
Årets møte var slutten på en æra.
Siden starten i 1977 har Online-møtet,
under forskjellige navn, vært i området
Hammersmith-Kensington, og som sagt
i over 25 år i Olympia. Men neste år flytter vi langt østover, til ICC ExCel som er
litt forbi Greenwich, på andre siden av
Themsen og på den østlige halvkule. Det
blir en utfordring for oss som elsker å
kombinere møtet med teaterbesøk og
andre begivenheter i sentrum, deltaking
på neste møte krever planlegging.
Dette var et hovedtema på konferansen og gikk igjen i utallige foredrag.
Paul Golding hadde i sin keynote et ord
for alle datamaskinene vi har i lomme
eller veske i form av smarttelefoner
og nettbrett: Everyware. (Norsk: Allevare?) Elyssa Kroski var meget konkret
og hadde et spennende foredrag om
Mobile Tech in Libraries hvor hun viste
eksempler på hvordan
mobile applikasjoner
kan brukes i bibliotek,
spesielt kombinert
med QR-koder (QRkoder er de små sorte
og hvite firkantene
man kan se mange
steder og som kun er
beregnet for dataøyne).
Utgangspunktet hennes er statistikk: 77%
The Nordic Library Conference 2012
av jordens befolkning
har en mobiltelefon,
Oslo, 14.–15. mai 2012
og det er nå en milliard (mer eller mindre)
13. mai mottakelse i Nasjonalbiblioteket
14.–15. mai konferanse
smarte telefoner i
16. mai studietur
verden. Noen applikasjoner som bibliotek
har laget eller burde
Informasjon, program
og påmelding:
lage: Kundeinformasjon
www.statsbiblioteket.dk/
på personlige sider,
conference2012/
søking i databaser med
mobilplattform, bruk
av strekkodeleser til å
finne bøker, QR-koder
på bøker, som kan bruHenrik Ibsens gate 110, Solli plass, 0255 Oslo
nb.no
kes til å lenke til anmeldelser, og til lett å finne
Kultur, inkludering
og deltaking
bibliotekforum 2·12
| 45
NYE NORSKE TIDSSKRIFTER OG AVISER
ALFA
KONTAKT OSS
opplevelser) Digitalt innfødte og gamere.
8 nr årlig.
Utgiver: Egmont Hjemmet Mortensen
Ordinær pris/Vår pris: 440 kr (inkl mva)
BRA DAMER
ALFA gir deg det meste
av det gutta er opptatt av;
damer, maskuline nyhetsreportasjer, humor, Gonzo,
sport, biler, gadgets, gaming,
musikk og film. Målgrupper:
Uetablerte, unge menn som
lever i nuet Vokst opp med
liberale samfunnsverdier
(lov å utfordre, utforske)
Selvstendige, egosentrisk og
materialistiske Ferdig med
videregående og russerølp,
klar for jobb/studier/militæret
Har mange drømmer og
ønsker – jakter på opplevelser So far so good! Og
det vil bli bedre! Har høyt
forbruk på seg selv (party,
Inger- Anne
Follaug Mentzoni
BÅTENS VERDEN
Anders
Abrahamsen
Evelyn Skolemestra
Bjerke
Båtens Verden er et bredt
båtmagasin som favner
båtlivets gleder, og appellerer
til alle med tilhørighet til
båtlivet, eller som vurderer å
kjøpe båt. Bladet ble etablert
i 2006 av tre 12-åringer, og i
dag utgjøres Båtens Verden
av samme redaksjon. Nå
er bladet blitt et av Norges
største innenfor bransjen,
med opplag på 17 000 eksemplarer og fire utgivelser
årlig. Båtens Verdens lesere
verdsetter spesielt den
brede stoffmiksen bladet
har, med nye og eldre båter,
anmeldelser av utstyr og
havner, intervju med båtfolk
- og fokus på båtlivets gleder. Også kvinner vil finne seg til rette i bladet som blant annet har matoppskrifter på agendaen i hver utgave.
4 nr årlig.
Utgiver: Maritim Media DA
Ordinær pris/Vår pris: 195 kr
www.b-v.no
Bra damer skiller seg fra de
tradisjonelle damebladene
ved at vi IKKE satser på
mote, slanking og sminke,
men derimot egenprodusert
redaksjonelt stoff som går i
dybden. Vi skal skrive gode
historier om rørende, morsomme og tankevekkende
mennesker, om kulturer og
ukulturer, vise fram trender
som befinner seg på utsiden
catwalk’ene og avdekke
samfunnsproblemer uten
å ty til tabloidenes sensasjonsmakeri. Stoffet skal
formidles i utsøkt og estetisk
- uretusjert- innpakning som
vil appellere til kvinner i alle
aldre. Vi satser sterkt på fotografiet, og skal vise fram et bredt spekter av
norske kvinner. Bildene skal utfordrer forestillinger om både kvinnelighet
og skjønnhet.
4 nr årlig.
Utgiver: Bandera forlag
Ordinær pris: kr 360 + mva. Vår pris kr 348 + mva
EKSKLUSIV
Eksklusiv er Norges nye
high end-magasin, og ble
lansert i 2011. Magasinet
tar for seg det beste i livet
innenfor kategoriene mat
og vin, bil og båt, interiør
og hjem, ur og reise.
Redaksjonen består av fire
unge gründere, som med
seg på laget har de beste
ekspertene innenfor de ulike
kategoriene.
4 nr årlig.
Utgiver: VB Media DA
Ordinær pris/Vår pris:
299 kr (inkl mva.)
http://www.eksklusivmag.no
Disse sidene i Bibliotekforum blir fortløpende overført til våre web-sider under “Nye titler” og “Siste nytt”.
Vår adresse: www.nbft.no, e-post: [email protected]
- Prisen på norske tidsskrifter ligger ofte under abonnementspris - Vi tar oss av reklamasjoner
- Hovedfrist for avbestillinger er 1. oktober - Bestillinger mottas hele året - Én hovedfaktura
COMMUNICARE
Communicare er
Fremmedspråksenterets
fagdidaktiske tidsskrift
om språklæring.
Tidsskriftets primærmålgruppe er språklærere i
grunn- og videregående
skole - og ellers alle
språkinteresserte! Gjennom bladet ønsker vi å
bidra til god språklæring,
gi inspirasjon og skape
engasjement for språk. I
tillegg til at hver utgave
er viet et hovedtema
(kultur, språklæring, kommunikasjon m.m. ), vil det være mye interessant lesestoff å finne i de faste spaltene: Metodikk, Litteraturhjørnet,
Portrett, Forskningsfunn, Kulturelle sprell, Nyttig på nett, Lingvistikk/
Språkhistorikk, Bokomtale. Med hver utgivelse følger også et innstikk
(en plakat) med praktiske oppgaver knyttet til hovedtema.
2 nr årlig.
Utgiver: Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen
Ordinær pris: kr 150. Vår pris kr 178.
http://www.fremmedspraksenteret.no/communicare
UTENLANDSKE TIDSSKRIFTER
I samarbeid med Swets Information Services AS tar vi i mot bestillinger på alle
utenlandske titler. Vil du ha oppdaterte priser, ta kontakt med oss.
NYTT OM GAMLE TIDSSKRIFTER / AVISER
NAVNEENDRING
Film og kino endrer navn til Cinema. Ny utgiver: Pandora forlag.
The Norseman (0029-1846) har skiftet navn til Norwegians Worldwide
(0029-1846)
SAMMENSLÅING
FARTØYVERN
Fartøyvern er et fagtidsskrift
for maritimt orientert kulturminnevern, handverk
og maritim kulturhistorie.
Tidsskriftet har både praktiske artikler om vedlikehold
av båter og fartøy, ulike
handverk - og historiske
artikler om fartøy, båtbyggerier, verft, aktuelle tema
innen fartøyvern i Norden.
1 nr årlig.
Utgiver: Hardanger og Voss
museum
Ordinær pris: kr 125.
Vår pris kr 145
www.fartoyvern.no
Hjemmekino (1502-8216) blir en del av Lyd & Bilde fra nr. 2 2012 og navnet
blir Lyd & Bilde/Hjemmekino.
PackNews opphører som egen tittel etter 2011 - vil bli en del av
Matindustrien. Kredit kommer.
ENDRET PERIODISITET
Fidelity (1503-4291) kommer i 2012 ut med 4 nummer mot 8 nummer i 2011.
Mat & Helse (1503-2604) kommer med 8 nummer i 2012 mot 10 i 2011.
Støydemper'n kommer med 2 nummer i 2012. Pris: 350 kr.
OPPHØRT
Grønn hverdag (1503-5581) legges ned fra 2012. Mye av stoffet fra Grønn
hverdag vil bli tatt opp i Ren mat - magasin for økologi, mat og miljø.
Palestina - utg. av Fellesutvalget for Palestina. Opphørt. Ingen nummer i 2011.
Kredit følger.
STAVANGER
Skal du på bibliotekmøtet ? Vi er tilstede med stand og synes det er veldig
hyggelig om du kommer innom for å
hilse på og kanskje få en demonstrasjon av våre systemer. Det er også
mulighet til å vinne en flott premie i vår
konkurranse!
Sjekk "Siste nytt" på: www.nbft.no
Disse sidene i Bibliotekforum blir fortløpende overført til våre web-sider under “Nye titler” og “Siste nytt”.
Vår adresse: www.nbft.no, e-post: [email protected]
NB overtar makt og an
ABM-perioden ble en parentes i norsk bibliotekhistorie. Den stadige tautrekkingen
mellom tre tunge aktører - Nasjonalbiblioteket, Riksbibliotektjenesten og Statens
bibliotektilsyn - var lite populær. Men koplingen til museene var det staten som fant
på. Nå blir kortene stokket og delt ut på nytt. Nasjonalbibliotekaren etterlyser flere
kommentarer fra miljøet. Det bør hun få.
Tekst: Tord Høivik, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Anders Ericson
A
BM-eksperimentet er over. ABM-utvikling ble
opprettet 1. januar 2003. Direktoratet ble
grundig evaluert i 2008. Da sa DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) i sin rapport til Kultur- og
kirkedepartementet, at det var bred oppslutning om
et felles utviklingsorgan for abm-sektoren. Men sentrale
politikere og byråkrater ville det annerledes. Direktoratet hadde ikke svart til deres forventninger. Bak
kulissene fortsatte de arbeidet med å legge ned hele
organisasjonen. Styret i ABM-utvikling gikk av i protest i februar 2010. Stein Slyngstad ble ansatt som
direktør for en organisasjon som skulle oppløses, uten
å bli informert på forhånd. Hva som egentlig foregikk
i denne perioden, vet bare de innvidde. Men det må
være lov å si at det politiske håndverket kunne vært
bedre.
Parentes
ABM-perioden ble en parentes i norsk bibliotekhistorie. Norsk bibliotekforening gikk opprinnelig inn for
ett nasjonalt bibliotekorgan, slik danskene har det. Den
stadige tautrekkingen mellom tre tunge aktører - Nasjonalbiblioteket, Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn - var lite populær. Men koplingen til museene
var det staten som fant på. Nå blir kortene stokket og
delt ut på nytt.
Første januar 2012 starter tidligere NBF-leder Svein
Arne Tinnesand i en nyopprettet stilling som stabsdirektør i Nasjonalbiblioteket. Formelt sett overtok NB
ansvaret tidligere. Men personkabalen er også viktig. To
sentrale personer fra ABM har nylig fått stillinger utenfor NB. Leikny Haga Indergaard er blitt biblioteksjef i
Bergen, mens Tone Moseid har overtatt ledelsen som
biblioteksjef i Tønsberg og Nøtterøy. Ansettelsen av
Tinnesand betyr at det brede bibliotekmiljøet blir sterkere representert innad i NB. Det skader sikkert ikke at
Tinnesand også har en sterk politisk forankring i ett av
regjeringspartiene. Nasjonalbibliotekets styrke er dets
evne til å opptre som politisk aktør.
Evalueringsrapporten kritiserte ABM for å drive for
48 | bibliotekforum 2·12
mye forvaltning og for lite utviklingsarbeid. Ansvaret
for dette lå like mye i departementene som i direktoratet. Den faglige unionen mellom bibliotekarer og museumsfolk fungerte ikke som planlagt. Partene kunne nok
respektere hverandre, men den heftige forelskelsen
manglet. Da staten oppløste ekteskapet, var det mange
som ble forbauset, men ingen av partene klaget.
Ny epoke i 2012
Året 2012 starter altså en ny epoke i norsk bibliotekpolitikk. Med nærmere fire hundre årsverk er Nasjonalbiblioteket den største og sterkeste bibliotekorganisasjonen i Norge. Biblioteket har vilje- og handlekraft. Hittil har samarbeidet med resten av miljøet vært relativt
begrenset. Nå har institusjonen valgt å ta på seg mye
av utviklingsansvaret for hele sektoren. Det skaper en
helt ny konstellasjon. Det nye stjernetegnet varsler nye
muligheter, men også potensielle spenninger. Å lede en
blandet konvoi er noe annet enn å styre et slagskip.
At nasjonalbibliotekaren nå har tatt bloggmediet i
bruk er en viktig markering. Den nye bloggen er tenkt
som en samtalearena, med særlig vekt på den overordnede bibliotekpolitikken: - Denne bloggen vil gi mulighet
til dialog direkte med oss. Her vil du finne opplysninger om
prosjekter, nyheter fra biblioteket og informasjon om planer
og arbeid. Spesielt gjelder det utviklingen av en nasjonal
bibliotekpolitikk. Vigdis Moe Skarstein etterlyser flere
kommentarer fra miljøet. Det bør hun få. Vi trenger
tyngre strategisk ledelse og en styrket fagdebatt. De to
forutsetter hverandre.
Overgangen fra papir- til skjermtekster påvirker alle
som på en eller annen måte jobber i tekstbransjen. Folkebibliotekenes dreining fra utlån til aktiviteter er klar
og tydelig, i Norge som i andre land. Fagbibliotekenes
nye kopling til lærings- og forskningsaktiviteter uttrykker det samme. Framtidas bibliotek kretser ikke rundt
samlinger av dokumenter, men rundt organiseringen
av arbeidsprosesser. For å mestre denne overgangen
må bibliotekfeltet oppdatere sine begrepsverktøy, sine
dataverktøy og sine praktiske arbeidsformer.
nsvar
Likner på hverandre
De fleste folkebibliotek likner
på hverandre fordi de opplever den
samme praktiske hverdagen. Når
brukerne banker på døra, kan ikke
bibliotekarene flykte inn i kat og
klass. Om biblioteket ligger i Stavanger, Kirkenes eller Glasgow spiller
liten rolle. Også nasjonalbibliotekene
likner på hverandre. De ansatte tenker mye på kulturarven, vitenskapen,
de store nasjonale systemene og
skattene som skal bevares i tusen
år. Deres brukere er først og fremst
humanistiske forskere og studenter.
Et nasjonalbibliotek som skal
være motor for norsk bibliotekutvikling må skifte fra første eller andre til
tredje og fjerde gir. NB har vist stor
evne til å håndtere tekniske utfordringer. Men etter 1. januar 2012
må den tekniske frampåheten kombineres med en dypere forståelse av
vanlige brukere: faglærere, studenter,
skole-elever og mannen og kvinnen
i gata. De hopper og spretter som
kongens harer. Det finnes ingen sølvfløyte som kan hanke dem inn. Publikum kan ikke styres De følger ikke
våre gode råd. Skal vi ha dem som
engasjerte brukere, må vi følge etter
dem - over fjell og dype daler.
Utdanningene
strategisk viktige
Bibliotekutdanningene er også
strategisk viktige. Utdanningen i
Oslo er nettopp blitt en del av et
nytt samfunnsfaglig fakultet. Den
fusjonerte høyskolen ønsker å utvikle et langt tettere samarbeid med
yrkes- og arbeidsliv. Staten puster
oss i ryggen. På møtene med departementet får ledelsen klar beskjed:
Bli ikke sittende på Bislett! Kom dere
ut i bedrifter og virksomheter. Det
er ikke nok å holde hjulene i gang.
Norge må innovere mer. Noen må
finne opp nye hjul.
Bibliotekarene er verken de verste
eller de beste på innovasjon. Det
viktige er at innovasjonspresset øker.
Staten vil ha flere entreprenører og
færre som driver linjegymnastikk.
Nasjonalbiblioteket har tatt store
og viktige grep rundt systemer og
samlinger. Deichmanske bibliotek
arbeider med bibliotekarkitektur
og prøver ut nye tilbud. Høyskolen i
Oslo og Akershus forener fagfolk fra
mange praktiske fag.
Folke- og fagbibliotek over hele
landet eksperimenterer med nye
tjenester og arbeidsformer. Fylkesbibliotekene står fram som entreprenører. Når NB aksler sitt nye ansvar,
er det mange å samarbeide med og
mye å ta tak i. At det også finnes
snubletråder, er ABM-utvikling et
eksempel på. Mayafolket sier at 2012
blir jordas undergang. Men verden
står nok til påske i år også.
bibliotekforum 2·12
| 49
Mot et felles, nasjonalt v
Randi Tyse Eriksen tok bladet fra munnen under den nasjonale Open Access-dagen i Tromsø
Tida er moden for Open Access, noe som ble bekrefta på årets Munin-konferanse
før jul. En ikke fullt så moden idé (den sto i alle fall ikke på programmet) var den
om et felles nasjonalt vitenarkiv. Men da den først var uttalt var det liten egentlig
motstand å spore. Bibliotekforum har snakka med noen potensielle aktører i den
sammenheng.
Tekst og foto: Anders Ericson
P
å Universitetet i Tromsøs sjette Munin-konferanse
var temaet forskingspublisering, med Open Access
i fokus. Initiativtakerne ved universitetsbiblioteket
hadde skaffa tunge innledere fra inn- og utland, noe
Bibliotekforum kommer tilbake til, men i tillegg ble det i
år arrangert en ekstra, nasjonal OA-dag. Denne var ikke
mindre interessant.
Her presenterte den svært unge statsinstitusjonen
CRIStin (se større intervju i Bibliotekforum nr. 8) sine
ambisiøse planer for de ca. 50 deltakerne. Blant annet
vil CRIStin bidra til at det etableres en løsning for forskningsinstitutt som av forskjellige grunner, ofte kapasitetsmessige, ennå ikke utfører egenarkivering av sine
publikasjoner på nettet.
50 | bibliotekforum 2·12
Åpne for tanken
Etter dette var det at universitetsbibliotekar Randi
Tyse Eriksen fra NTNU tillot seg å spørre om ikke tida er
inne for å arkivere direkte i ett nasjonalt arkiv, når det
skal opprettes et mellomlager for slusing av opplastede
publikasjoner fra CRIStin til de respektive institusjonelle
arkivene.
Da programmet var svært tett, følte ikke ordstyrer
Leif Longva at han kunne åpne for debatt om dette. Men
både han og flere deltakere, kunne vi konstatere i pausene, virka åpne for tanken, noen også overraska over at
den ikke var uttalt tidligere.
- Én klar fordel med dette, sier Tyse Eriksen til Bibliotekforum, ville vært å få samla mange tråder nå når det
vitenarkiv?
er helt vanlig innen mange forskingsfelt både
å samarbeide på tvers av institusjonene og når
samtidig en og samme forsker har prosjekt flere
steder i løpet av sin yrkeskarriere. Det er ikke de
institusjonelle arkivene, men institusjonene og
forskingen som skal markedsføres, noe det er
fullt mulig å gjøre med utgangspunkt i CRIStindata på institusjonenes nettsider.
Universitetene og en del høgskoler driver i dag
egenarkivering. CRIStin omtaler dette slik: Egenarkivering "vil si å gjøre en kopi av en formelt publisert artikkel tilgjengelig i et åpent publiseringsarkiv som f.eks BORA, DUO eller Munin. De fleste
store institusjoner har slike arkiv. Dette foregår i
to trinn, først selve arkiveringen av artikkelen i det
institusjonelle arkivet, deretter tilgjengeliggjøring
av artikkelen på nettet".
- Jo mer tid og penger man investerer i lokale
arkiv, jo vanskeligere vil det kunne bli å erstatte
denne strategien med en ny, sier Tyse Eriksen.
- Vi har en CRIStin-base der vi nå deler på eierskapet, det samme kan tenkes for egenarkivering
av forskningspublikasjoner. I dag brukes store
personalressurser ved ulike vitenarkiver på rettighetsklareringer ved åpen publisering av den
samme artikkelen, når forfattere sogner til ulike
CRIStin-institusjoner.
- Eventuelt kunne de som gjennom flere år har
etablert og investert mye i lokale ”merkevarer” i
form av institusjonelle arkiv, ha motforestillinger.
Bibliotekforum spurte Elin H. Frøshaug ved
UBO, som representant for deres arkiv DUO:
- Hva ville dere eventuelt ha å vinne eller tape på
en nasjonal ordning? Er det lokale "spesialiteter"
og behov, eller tilleggmoduler, som vanskelig ville
kunne tilpasses til dette?
- Et nasjonalt OA-arkiv er en interessant tanke
som med fordel kan diskuteres nærmere. Flyttes
arbeidet med arkiv ut av institusjonen virker det
nærliggende å tro at det kan spares ressurser,
både på personale og infrastruktur. Men samtidig
vil en miste institusjonskoblingen. Ønsket om å
vise frem egen institusjons forskning kan være en
større drivkraft enn vi er klar over. Vi ser i dag at
de institusjoner hvor samarbeid mellom bibliotek, OA-arkiv og forskere er tett, nok er de hvor
arkivene har hatt størst suksess.
La strekkodene
hjelpe dere!
Alle biblioteker ønsker seg en effektiv og pålitelig løsning
for merking av bøker samt inn- og utlevering.
Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter,
etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering
av bøker i mer enn 20 år.
Be om referanser, vi har mange!
Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på
[email protected]
Uansett hva slags bibliotek du driver
så kan vi levere effektivitet ved
inn-/utlevering
og merking av bøker
Interconnect AS har levert strekkodelesere,
etiketter, etikettskrivere og programvare
for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år.
Be om referanser, vi har mange!
Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på
[email protected]
Forts. neste side
bibliotekforum 2·12
| 51
Behov for en
nasjonal politikk
- Et nasjonalt OA-arkiv virker mest
sannsynlig om det kobles med en
nasjonal OA-politikk. I dag er det
vedtatt ulik politikk på institusjonene. For eksempel er det insentivordninger og fond noen steder,
andre ikke. Det er også ulikt hvilke
typer publikasjoner som kan eller
skal arkiveres. I hvilken grad det er
krav om egenarkivering varierer også
mellom institusjonene. For UiO sin
del vil egenarkivering være en del av
arbeidsavtalen for alle som ansettes
etter 1/1-2012. Så lenge det er så
ulik politikk på institusjonene kan
det fort bli nødvendig at administrasjon må gjøres lokalt på tross av
et nasjonalt arkiv. Det kan være at
en styrket NORA-tjeneste er veien
å gå i første omgang, og at et
nasjonalt arkiv ligger lenger frem
i tid.
Katrine Weisteen Bjerde, leder av
CRIStin, var også sentral på den
nasjonale OA-dagen i Tromsø, og
Bibliotekforum spurte henne om
hvor realistisk det er med et nasjonalt vitenarkiv:
- Når til og med de store institusjonene melder dette som et ønske,
er det klart vi må ta det på alvor. Jeg
syns dette er en veldig spennende
vinkling. Jeg mener CRIStin bør ha
en sentral rolle i videre vurderinger
av dette, men jeg er ikke sikker på
om det er vi som skal levere den
tekniske løsningen. Vi jobber nå for
å finne en god løsning for de av instituttene som ikke har eget vitenarkiv.
I den prosessen vil det være naturlig
å skjele også til det nasjonale nivået.
Behovene til Elin Frøshaug skal vi
helt klart klare å ivareta.
Flest menn på biblioteket
S
vensk Biblioteksförenings
tidsskrift, Biblioteksbladet,
skriv i nr. 9 om ei brukarundersøking som nyleg er utført ved
folkebiblioteka i Stockholm. Det
mest overraskande resultatet var
at menn er i fleirtal når det gjeld
besøk på biblioteket. Mens kvinner klårt dominerer utlånet, også
i Noreg og dei fleste land vi samanliknar oss med, og innehavet
av lånekort også er høgast blant
kvinner i den svenske hovudstaden, er 61 prosent av dei som
kjem til biblioteket menn, mot
39 prosent kvinner. Det viser seg
også at mannfolka oppheld seg
lengst i biblioteket kvar gong
dei er der. Undersøkinga omfatta
Etiketter
Etikettskrivere
Kvitteringsskrivere
Strekkodeskannere
8812 utdelte og innleverte spørjeskjema frå folk som besøkte biblioteka i to periodar i mai/juni og
august. – Vi må følgje opp dette
og analysere det djupare, seier
ein representant for biblioteket.
Menna må altså gjere andre
ting på biblioteket enn å låne med
seg heim bøker eller anna materiale. Ei anna undersøking, men
berre ved eit utval av dei same
biblioteka, gjev nokre idear om
dette. Det vanlegaste folk gjer er
å ”sitta ensam och lesa, skriva,
lyssna vid datorn”. På tredje plass
kjem at folk ”sitter tilsammans
över medier”. Det minst vanlege
er å ”bara sitta rätt upp och ner”.
Mykje handlar altså om bruk av
Ryggmerking
Programvare
Renseprodukter
Spesialprogram
internett, noko ein spaltist i New
York Times tok føre seg 4. desember. Under overskrifta The New
Digital Divide skriv ho om korleis
nye formar for innhald på nettet
krev stadig breiare breiband, og
at dermed store delar av samfunnet fell utanfor, særleg fattige og
dermed etniske minoritetar. Ho
har ein viss tru på biblioteket som
ein utjamnande faktor, men må
her konstatere at ifølgje ei fersk
undersøking har nesten halvparten av biblioteka i USA får dårleg
internettsamband til å dekkje
lånaranes behov. Mange stader vil
ein ikkje eingong kunne fylle ut
og sende ein jobbsøknad.
AE
B-Coder
Bartender
Fjernhjelp
Konsulent
Over 17 års erfaring med bibliotekrelaterte produkter
Ring 33802185 eller send e-post til [email protected]
www.beyerhandel.com
®
Wolters Kluwer
Health
OvidMD
Visit
Ovid at
Stand 33
OvidMD
™
Help your physicians work more efficiently
Physicians can rely on OvidMD for quick answers to their clinical questions. It is the only
clinically-focused tool that presents Ovid and UpToDate® in a single interface.
OvidMD searches:
n Evidence-Based guidelines and a suite of
LWW Current Opinion Journals
n UpToDate® content
n Ovid MEDLINE®
n Your institution’s clinically relevant content from Ovid
Support Tools for Physicians:
n Patient Handouts (from UpToDate® and
RelayHealth, a division of McKesson®)
n Image Library
n Medical Calculators
Visit www.ovidmd.com for more information
omtanke
solidaritet
samhold
Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek
Fagforbundet har egen stand på det 73. norske bibliotekmøtet.
Seminarbidrag: Ny teknologi – Nye samhandlingsmønstre.
Fagforbundet:
ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter
krever rett til heltid
har stipendordning for medlemmer
vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar
for kultur
Velkommen som medlem!
Send SMS Fagforbundet medlem til 1980.
Biblioteket skal være:
et åpent og tilgjengelig møtested
en rasismefri sone
en ressurs for skole og lokalsamfunn
tilgjengelig i hele skoletida
B
B-BLAD
Returadresse: Norsk Bibliotekforening
Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo
Nye tider, nye utfordringer
Fagkompetanse når og der du trenger det!
Xtra personell har bemannet arkiv- og biblioteksfunksjoner fra den gang arkivskapene var fulle til nå hvor
nesten alt lagres digitalt. Den digitale revolusjonen har økt viktigheten av forvaltningen av informasjon.
Xtra personell har alltid fagkompetanse tilgjengelig til å bemanne uforutsett fravær, til prosjekter eller
til daglig drift. Digital eller fysisk informasjonsforvaltning? Vi har fagkompetansen - ring oss i dag!
Xtra personell – better is always possible
tlf: 02360
www.xtra.no