Transcript E eller P? Om bøker, utlån og digitale skyerSide 8

3 6. å r g a ng
2
2011
E eller P?
Om bøker, utlån og
digitale skyer
Side 8
Bjørn Ingvaldsen, redaktør Norske barne- og ungdomsbokforfattere
E-bokrevolusjonen • Blogging spisser biblioteket • Tallenes falske tale
Musee du Louvre, Paris
foto: www.parissnapshot.com
Foredlet gjennom flere år
og hypermoderne!
Et biblioteksystem med skjulte skatter; små gullkorn
som ligger i løsningen!
Bibliofil er foredlet gjennom mange år nå, i tett
samarbeid med de som bruker det til daglig drift av
biblioteket.
Men samtidig: Bibliofil er hypermoderne, med bruk
av de siste teknikker og løsninger.
BIBLIOFIL er bygd for fremtiden; et system du kan
vokse med.
Man river ikke det som er solid. Man bygger videre
på det.
Så også med Bibliofil.
levert av
Bibliotek-Systemer As. Postboks 2093, 3255 Larvik
Te l e f o n : 3 3 11 6 8 0 0 . Te l e f a k s : 3 3 11 6 8 2 2 . I n t e r n e t t : h t t p : / / b i b l i o f i l . n o E - p o s t : f i r m a p o s t @ b i b l i o f i l . n o
yttSmmånyttSm nyttSmåny nyttSmånytånyttSmån ånyttS
n
å
m
S
å
å
tt
ttS
yttSmtSmånyttSm
n
å
nyttS-ånyttSmånåynyttSmånyttSmånyttSttmSmånyttSym
ttSm
y
m
n
S
t
t
å
y
t
n
m
y
n
m
å
S
nyttStSmånyttSmånyttSmånånyttSmåny ånyttSmå månyttSmyttSmånytt nyttSmånym
Nytt
Sm månyttS ttSE-bøkenes
må månyttS
inntog
ttSm ånyttSm Smån
ånyt månySmånytt
yttnettsted!
mån månyttS
y
S
t
n
m
t
ytt S yttSmån
ttS P?
n
åny ånyttSmå måEnyeller
nyttStSmånyttS yttSmånytt yttSwww.bibliotekforum.no
å
m
m
S
t
t
n
tS
månytånyttSmånmånyttSmåtntSmånyttSnmyttSmånytånyttSmånSymånyttSmåånyttSmånyy
For
ytt ti årånyttSm
nrundt
ttSm SmånyttS yttSmåny ånyttSmå månyttSmttSmå
mån
S
m
t
n
S
y
t
m
tSde første
åny ånyttSmå månyttS ttSmånytt nyttSmån tSmåsiden
nytble
S
t
t
y
å
m
t
y
n
e-bøkene
lansert.
S
y
ytt yttSmån nyttSmå
ttSm nyttSmån
y
n
å
m
å
Bjørn Ingvaldsen,
mån ånyttSm SmånyttS ånyttSmå
t
m
t
m
S
y
redaktør ved
nytt nyttSmån tSmånyttS
Norske barne- og
Små yttSmånyt
n
ungdomsbokfor-
6
fattere, har fulgt
utviklingen nøye. HanIngrid S. Stephensen
Redaktør
mener at så lenge
8
E eller P? Om bøker, utlån og
digitale skyer
14
E-bokrevolusjonen
10
Biblioteket bidrog til opprøret i Egypt
22
bøkene kommer ut
først som papirbok og deretter som e-bok,
bør det ikke være noen avtalemessige
problemer. Men han ser for seg problemer
knyttet til e-bøkene og utdyper dette
ytterligere:
- Det kreves at leserne alt har et lesebrett
eller annen måte å lese e-bøker på. For å
prøve ut mulighetene, har noen bibliotek
anskaffet e-boklesere som lånes ut. Det er
ikke til å komme forbi at det blir en høne/
egg situasjon. Har man ikke lesemuligheter,
ønsker man ikke e-bøker. Og finnes ikke
e-bøker, kjøper man heller ikke e-bokleser.
Anders Ericson har undersøkt hvor mange
titler som er elektroniske. Kun hver femte
Inner-då-få i elektronisk
aktuelle generelle
fagbok
nhold
dIn
hol
Blogging spisser biblioteket
"Hva med det norske
ld- ldInnhol- ldInnhol- nnholdInnh-oldInn- oldo
h
n
n
I
d dInnho dInnho nholdI holdInn ldInnh dhol ldInnhol holdInnInnholdInn dInnInnho ldInnhol de-bokgjennombruddet? Blir
nhonholdInn nnholdIn ldInnhol holdInnho ldInnhol Innhold
dIn dInnh
oldIholdInnhonholdInn holdInnhonholdInn ndet bestselgere og litt til?"
l
o
h nholdInn nnholdIn nholdInn holdInnIn nnholdIn nldIP? Om
ldInutlån
ldInldInnhEoeller
dInnlskyer...................................8
holddIInnholdIn form. Detnforlagene
o
ldigitale
n
h
o
bøker,
og
n
n
h
I
n
n
d
I
er romaner,
n
d
I
o
o
l
o Inn
nn- ut,
nh ldInnh
hol dInnhold-InnholdIn n-holdIlegger
otilldopprøret
nnh..............................................10
n
h
I
n
l-innskand
I
l
o
Biblioteket
bidro
i
Egypt.
d
o
l
h
d
h
o
o
n
l
l
krim
og
livsstilsbøker
samt
mange
n
n ldInnh
d
I
n
o
l
I
n
nh ldInnEven
d
ho om
h
I
o
l
d
l
n
d
h
o
l
o
n
ldfri.- Og
n
h
I
o
h
o
n
n
d
I
o
n
l
h
n
Detektor
emneportal.
....................................13
d
h
I
n
o
l
n
I
n
d
h
n
o
l
d
I
nede
eldre
bøker
som
har
falt
i
det
n
l
nhonnholdInnhhdatabaser:
n
h
I
o
d
o
n
l
n
h dInnho dInnholdI
In
old
InnhholdInndette
oldIInnhoE-bokrevolusjonen
ldInnnholdInnhhoolldInnhoollddInnholdld
ol og surfebrettene
nhleseInn holdInnhohlsamtidig
nsom
I
d
l
o
n ofor
n
h
h
o
n
n
bestseljarane,
igjen............................................14
I
old Innhold-ISuksess
n
n
d
I
n
l
nn har appellert til de gruppene som
ld nnholdI nholdInn
Inettopp
nnhbibliotek
nhlagoo
npå
I
old Innhold”-IÅrets
I
d
med
distriktene”..................................18
n
l
d
I
l
o
d
l
ikke
har det med å stå i kø for bestselgerne.
h
nh d.I..................................................22
Inn hspisser
nho
Inbiblioteket.
n
d
nnh Innhold- Blogging
l
o
n
- Hva med det norske e-bokgjennombruddInTidsskriftformidlingen.....................................................25
holdldInnho-lNBF
det? Blir det bestselgere og litt til? Spør
ho
- Tallenes falske tale.................................................................26
Ein uhaldbar situasjon rundt lettleste bøker på norsk....................28
Nordnorsk Bibliotekkonferanse i Alta 2011....................................31
Dear friends in Langa og Rinkeby.................................................34
Norge rundt....................................................................................36
Mobile plattformer på Online Information......................................38
Ericson. I undersøkelsen fant han via Worldcat hver eneste av de 62 titlene i ett eller flere
tusen andre bibliotek i verden, alle i trykt
form og 31, altså halvparten som e-bok i ett
eller flere universitetsbibliotek eller Open
Access-arkiv som bibliotekene er knyttet til.
bibliotekforum 2·11
|3
Alt du trenger – til en rimelig pris...
Selvbetjeningsautomater
Møbler
Innredningshjelp
Belysning
Mikrofilm
Scannere
– fremtidens bibliotek
Synsprodukter
Rekvisita og utstyr
Rullearkiv
Lyttestasjoner
Ergonomiprodukter
Reparasjonsmaskiner for CD/DVD
Bestill Hovedkatalogen!
– Alt til biblioteket
BIBLIOTE
Hovedkatal
oge
n for bibl
KUTSTY
iotek, ark
iv og mu
– Alt du
Selvbetje
ningsauto
mater
Møbler
Innrednin
gshjelp
Belysning
Scannere
Mikrofilm
Synsprod
ukter
Rullearki
Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55
salg
[email protected] · www.bibliotekservice.no
v
Rekvisita
og utstyr
Lyttestasj
oner
ETTER
Roboto Helautomatisk
DVD/CD Reparasjonsmaskin
• Helautomatisk – la maskinen gjøre jobben
• Miljøvennlig – du reparerer, i stedet for å kaste
• Effektiv – reparerer opp til 100 skiver om gangen
• Bruk dagen mer effektivt – mens maskinen arbeider for deg
• Brukervennlig – legg skivene på søylen, og maskinen gjør resten
• Maskinen er raskt tjent inn – frigjør medarbeiderne til annet arbeide
• Reparerer alle typer skiver – spill, lydbøker, DVD og CD, inkl. Blue Ray
• Penger spares – du slipper å sette av så mye penger til nykjøp når skivene blir reparert
• Billig i drift – hver reparasjon koster kr 3,37. Hva koster en ny lydbok eller et nytt spilll?
Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55
[email protected] · www.bibliotekservice.no
– fremtidens
nsmaskin
er for CD/DVD
Ergonomi
bibliotek
produkter
–Navnet
– Vi designer
FØR
Reparasjo
på god service
ditt nye bibliotek
R
seum
trenger
har o ederen har ordet Led n
e
t
r
e
e
d
d
har orar ordet Len har ordet LLederen harr ordet Ledeen
e
r
e
d
Ledear ordet Le t Lederen hdet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen h en har ordeeren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Ledar
r
d
Leordet:
ar or et Ledere har ordet ederen ha Lederen h
thar
LedeLederen
h
e
d
n
r
e
o
r
r
e
rdet deren har
o
ren har ordet Lederen har orddet Lederenn har ordet L
r
a
h
en ordet Le
ren haar ordet Lederen har ordet Ledere rdet Ledern
ar
Utgiver
h
r
d
o
e
h
o
e
r
r
L
r
e
n
a
a
t
d
e
h
Norsk
Bibliotekforening
r
n h –eBiblioteksjef
rde Ledig
en ordet Le
r
e
o
r
e
r
e
d
stilling
Redaktør:
Ingrid S. Stephensen
a
d
h
e
L
r
ren r ordet L ar ordet eren ha
I redaksjonen: Anders Ericson
a
d
h
e
Smånytt: Torunn Helene Fredriksen
L
ren h n
Vi søker:
Redaksjon og ekspedisjon
r eet
• etter en person som er målrettet og
Norsk Bibliotekforening
d
or
Postboks 6540
som er en samlende og handlekraftig
Etterstad, 0606 Oslo
leder med sterk evne til å motivere,
ordet
inspirere og skape gode relasjoner
etter en person som er opptatt av å
utvikle biblioteket både som fysisk og digital møteplass, som kunn- skaps- og kulturarena
etter en person med en god innsikt i bibliotekfaglige spørsmål og utfor-
dringer, og som har lyst til å utvikle
biblioteket i takt med utviklingen på
bibliotekfeltet og i samfunnet
etter en person som kan markedsføre og profilere biblioteket
Telefon: 23 24 34 30
Telefaks: 22 67 23 68
E-post: ingrid.stephensen@
norskbibliotek­forening.no
Webside
www.bibliotekforum.no
Kvalifikasjoner:
• Bibliotekfaglig utdanning eller annen relevant kompetanse
• Ledererfaring og innsikt i offentlig forvaltning
• Kunnskap om bibliotek- og kultursektoren på lokalt og nasjonalt plan
***
Dette er krav som stilles til dem som ønsker å bli biblioteksjef i våre
dager. Kravene virker på ingen måte urimelige. Likevel var det flere
oppslag i media i starten av året om at det er et problem å få søkere til
biblioteksjefstillinger rundt omkring. Spørsmålet som stilles er hvorfor
det er så få kvalifiserte som søker på sjefstillingene?
Det kan selvsagt være at biblioteksjeflønna er for lav, og at det er
derfor rekrutteringen er så dårlig. I så tilfelle bør fagorganisasjonene i
sektoren følge opp dette. Lavt lønnsnivå når det gjelder biblioteksjefene,
betyr at hele biblioteksektoren er nedvurdert. Det er likevel grunn til å
mistenke at den manglende rekrutteringen vi har sett tendenser til det
siste året ikke utelukkende skyldes lønnsnivået.
Mangelen på lederkandidater bør være en utfordring for hele sektoren,
men ikke minst for utdanningsinstitusjonene. Det er tre spørsmål som
bør tas opp i den forbindelse. Hvem rekrutteres til bibliotekutdanninga?
Er utdanningen en lederutdanning? Blir det utdannet mange nok til
å dekke behovet både for ”fotfolk” og ledere i sektoren? Det betyr at
utdanningene må vurdere sin rekrutteringsstrategi med tanke på at det er
framtidige ledere som skal rekrutteres. Utdanningen må gjennomsyres
av at dette er en lederutdanning, og at det forventes av alle kandidatene
at de skal ut i lederjobber. Flere må få mulighet til å ta utdanningen.
Antallet studieplasser bør utvides, og fjernundervisning av svensk
modell må innføres slik at flere får mulighet til å ta bibliotekutdanning.
Årsabonnement: kr 350,Gratis til NBF-medlemmer
Svein Arne Tinnesand,
leder
Norsk Bibliotekforening
•
•
•
Redaksjonsråd
Leder: Marit Somby
Liv Evju
Kim Tallerås
Idunn Bøyum
Forsidebilde
Foto: Wikimedia.org
Design, layout og produksjon
www.bli-z.no
Opplag: 3300 ISSN 0806-4725
Annonsepriser 2011
Format 4 farger Sort
1/1 side 11 300,- 6950,1/2 side 7 850,- 4100,1/4 side 6 200,- 3000,-
All bestilling av annonser
skal skje via HS-Media.
Ring Mona tlf: 62 94 10 32
E-post: [email protected]
Utgivelser 2011
Nr. 3
Nr. 4
02. mai
20. juni
Bibliotekforum forbeholder seg
retten til å gjøre bladets innhold
tilgjengelig også i elektronisk
form. Vi tar med glede imot stoff,
men forbeholder oss etter avtale
retten til å forkorte og redigere
manuset samt avgjøre når og om
bidraget skal publiseres.
Blader merket
er medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
bibliotekforum 2·11
|5
y
t
tt
yt
S
tt åSnmå
yt
SmånnyyttSmånytåt nyttSmånyånyttSmånånyttSmånm
ttSmåånnyttSmånyånSym
y
ttånyt
n
å
m
m
m
S
m
å
m
t
m
S
S
S
S
t
t
t
S
t
Sym
S
m
t
y
t
t
t
t
tS S S
ytåtn
mmåånnytt t tSmåny tSmåny
ån Smånyt ttSmåny tSmånm
t
m
S
t
t
y
t
y
t
t
t
t
t
y
n
S
t
y
y
n
y
y
å
y
n
n
n
å
n
n
å
n
å
å
m
å
å
tSmånny
ttSm
yttSmtSmånyttSm
yttSm
ånytS
yttSmtåSmånyttSm
n
n
m
å
å
S
t
m
mååny
m
Smånåynytt Smånm
t
t
S
Sm
S
y
y
t
t
t
t
t
t
n
t
y
n
y
y
å
y
n
å
n
n
n
å
m
å
å
å
S
S
m
S
tSåm
ttSm tSmånytt månyttSm månyttS månyttSm tSmånytt
y
ytm
n
nS
nyttSm
t
S
t
t
S
S
y
m
y
t
t
t
t
n
t
y
n
S
t
t
y
må ttSmåny yttSmån yttSmåny nyttSmå S m å nSmån
månyånyttSmån nyttSmån ånytt Småt t S m å n y t t S m å Smånn
ttSm ånyttSmåSmånyttSmy t t S m å n y t S m å n y t t måSmå n
Tidsskriftet Wallpapers designpris
yttSmttSmånytt n y t t S m å n t t S m å n y t tSmånyttS
for 2011 ble offentliggjort 27.
Små
måny å n y t t S m å n y t t S m å n yyttSmånyt
januar. Oslo er en av fem byer som
Små
y t t S m å n y t t S m åånyttSmån
har fått heder, meldte nettstedet
Små
y t t S mmånyttSm
Innodesign.no. De andre fire er Rio
Små
de Janeiro, Chicago, Hong Kong og
ånyttS
Sm
Grevling i biblioteket
Oslo hedret
Johannesburg. Operaen, Grünerløkka og nærheten til Marka trekkes
spesielt fram. Designet og planene
for nye Deichmanske bibliotek blir
også tillagt vekt, sammen med
planene for Munch-museet, Oslo
sentralbanestasjon og Astrup
Fearnley-museet, samt Monica
Bonvicinis flytende isfjellskulptur. THF
Grevlingen Sam Ling finnes også i kosedyrutgave. Foto: Larvik bibliotek.
Larvik bibliotek har fått hjelp av lokale krefter til å utvikle to figurer som blir
brukt overfor unger i kommunen. Grevlingen Sam Ling og bokfinken Bokhild
er en del av GrevLingprosjektet. “Målet med GrevLingprosjektet er å lære
småskoleelevene om biblioteket og dets funksjoner, og å fremme leselyst og
leseglede for alle barn,” kan man lese på bibliotekets hjemmesider. I forbindelse med prosjektet har forfatter Dagny Holm skrevet boken Grevlingen,
bokfinken og den hemmelige skatten (2010). Den er illustrert av Hans Jørgen
Sandnes. I tillegg til boken har man fått laget en bokfinkfigur i kosedyrstørrelse og et grevlingkostyme som ansatte stiller i når kommunens 3. klassinger kommer på besøk. THF
God bibliotekbruk
Angry Birds toppet listen over de mest nedlastede spillene for mobiltelefoner i
fjor. Mens dette var produkt av arbeidet til et stort profesjonelt team, ble Bubble
Ball utviklet av 14 år gamle Robert Nay fra Spanish Fork, Utah. Rett før nyttår
kom det på markedet, og i løpet av januar ble det lastet ned to millioner ganger
og overtok dermed førsteplassen på listen. Det lokale folkebiblioteket spilte en
vesentlig rolle i utviklingen av spillet. Robert Nay hadde brukt bibliotekbøker
for å lære seg å programmere, og han satt på biblioteket mens han arbeidet. THF
Rytmer og ukjente språk
Ved Chorley Library i Lancashire fikk småbarn en unik opplevelse i slutten av
januar. Ved hjelp av to brukere og bibliotekets egne ansatte kunne man presentere rim og regler på fire språk: i tillegg til engelsk gikk det på urdu, polsk og
tysk. Både barn og foreldre koste seg med sang, rytmer og språklige lyder fra
mange kulturer, kunne Lancashire Telegraph fortelle 25. januar. Et opplegg
som mange norske bibliotek enkelt kunne kopiere. THF
6 | bibliotekforum 2·11
Rumpeldunk
– ikke bare i
fantasiens
verden
I Harry Potter-bøkene er sporten
rumpeldunk en viktig ingrediens.
Det mest spesielle er at den spilles på sopelimer høyt oppe i
luften. Det burde i seg selv være
en garanti for at spillet ikke ville
forlate den fiktive verden. Det
har den likevel gjort. Mer enn fire
hundre amerikanske universitet har
nå rumpeldunklag, dette i følge
nettsiden til den internasjonale
rumpeldunkorganisasjonen International Quidditch Association. Idretten
beskrives som en kombinasjon av
fotball, basketball og kanonball.
Spillerne må bruke kapper, beskyttelsesbriller og leggbeskyttere, og
de er nødt til å løpe med sopelimer
mellom beina, ifølge Forskerforum
nr. 10, 2010. Man skal kaste en ball
gjennom en ring for å få poeng,
unngå å bli truffet av andre baller, og man skal fange snoppen. I
mangel av en tradisjonell snopp,
en gullball med vinger, har man en
person kledd i gult med en “hale”
som skal snappes. På organisasjonens hjemmesider kan man se film
fra forskjellige turneringer. THF
t ånyt ånytåtnyttSSmånyttSm ånytttSmån ånytm
t ånytnyttS nyttS
åttnSym
ttSmåånyttSm
y
t
å
m
m
m
å
t
S
t
n
n
t
S
S
S
y
m
y
å
m
m
t
t
t
å
t
n
t
t
t
n
S
y
S
S
t
m
y
y
t
å
y
m
t
å
n
t
t ånyt
åmånSym
yyttSmånytttS
m
ånmåå
nn
m
m
måånnyttnSym
ttS
ym
tntS
tSåmnåyn
ånyttSSmåS
tSSm
t
n
S
m
t
y
m
å
nå
y nt ytttS
t
tyttStS
t
t
S
n
S
y
t
y
m
t
å
å
t
t
n
m
y
y
t
t
å
m
m
m
å
t
S
n
t
n
t
S
S
S
y
y
å
m
m
t
t
t
å
t
n
t
t
t
n
y
mmånyttSmS
åmåntySmån ånyttSånyttS
tSm nyttSmå ttSmåny tSmånyttS
tttS
t
y
y
n
S
y
m
m
t
t
å
t
n
t
y
S
S
y
t
å
y
n ånym
tt ånyt
nyttSm
åm
åyn
ttSm ånyttSmå yttSmåny ttSmånyt månyttS
m
y
m
S
n
t
S
t
t
å
t
S
S
y
t
m
t
n
t
t åny
å ånSym
m
myåtnt S
ånyttSSmånyttSm ånyttSmåånnyttSmånyttSmånyttSmånyttSm
t
m
tSåm
t
t
S
y
y
t
t
n
n
y
å
m
mån ttSmånytt SmånyttSmmånyttSm nyttSmånytSmånyttS ttSmåny
S
t
t
nyttSm
y
n
y
y
t
å
S
yttSmåånyttSmånytånyttSmån
tSmånnyttSmånyyt ttSmånyttS
t
nyttSm
n
y
å
n
å
m
ttSmåånyttSmånyttSmånytt månyttSmtSmånyttSm
nyttSm
y
n
å
m
nyttS månytt SmånyttSmånttSmånyttSyttSmånyt
ånyttSSmånyttSmånyttSmåny ånyttSmån
De siste månedene har ni
Sm
m
ånytttSdanske bibliotek opplevd å få sine
Facebookkontoer slettet, meldte
ånyt t t -Småfugler og mus er nok ikke så
y
uvanlige gjester i bibliotek. Underdet danske bibliotekarforbundets
n
å
m
tegnede har til og med hatt besøk
fagblad Perspektiv 12. januar. I følge
Voktet lesesalsbrukerne som
en hauk
av en flaggermus blant bokhyllene.
Men det slår ikke Library of Congress’ selebre gjest. En uke i januar
hadde de en trostehauk boende
på lesesalen. Fuglen motsatte seg
gjentatte forsøk på å bli reddet ut,
men til slutt ble den lurt av sine
egne instinkter. Da det ble rigget
opp en felle med levende stær,
greide medlemmer av The Raptor
Conservancy of Virginia å fange
fuglen. Ingen fugler ble skadet i
prosessen. Bibliotekets blogg har
mer om den uautoriserte beboeren
og den dramatiske utkastelsen.
blogs.loc.gov/loc THF
I telt for
lesing
Studenter føler ofte at de bor på
biblioteket rundt eksamenstider,
men at noen slår opp telt inne på
biblioteket hører med til
sjeldenhetene. Ved Stauffer bibliotek, Queen’s University i Kingston,
Ontario i Canada, flyttet studentene Kaleigh Smith og Grace Chen
inn i månedsskiftet januar-februar.
Der skulle de holde til i en uke,
når de ikke var på forelesning, for
å snakke med interesserte om viktigheten av å kunne lese, og om at
situasjonen i mange land er langt
vanskeligere enn i deres hjemland.
Ifølge Kingston Herald deltar ti
kanadiske universitetsbibliotek i
prosjektet DREAM, som handler
om å sette fokus på lesing og å
samle inn penger. Det startet for
fem år siden, og målet for årets
aksjon var å samle inn 27 000
canadiske dollar (ca. 160 000
kroner) for å bygge seks bibliotek
i India. THF
Utestengt fra
Facebook
Denne trostehauken er ikke identisk med den
midlertidige beboeren i Library of Congress.
Foto: Armtuk/Wikimedia CC 3.0.
Facebooks eget regelverk skal profiler være personlige. Likevel har
mange institusjoner opprettet ordinær profil, deriblant en del bibliotek. Det ryddigste er nok likevel å
opprette en virksomhetskonto, noe
som ser ut til å være mer vanlig i
Norge enn i Danmark. - Det er viktig
å finne en riktig og holdbar løsning,
sier Kalle Nielsen ved Randers bibliotek til bladet. - Ellers kan biblioteket
ha 5000 venner på Facebook, og
plutselig blir profilen stengt. Vi har
jo ikke mulighet til å si fra til folk
om at de nå skal over til en ny side
etter at profilen er stengt.
THF
Bakgrunnsmusikk på biblioteket
Barne- og ungdomsavdelingen i Ålborgs hovedbibliotek kan også bruke bakgrunnsmusikken. Denne gitaristen lager lite lyd. Foto: Anders Ericson.
For enkelte av oss høres det kanskje ut
som en fryktelig dårlig ide, men Aalborg bibliotek har fått 268 000 kroner
av Styrelsen for bibliotek og medier for
å utvikle bakgrunnslyd til biblioteket. I
kommunen er det flere ubetjente bibliotekfilialer, og prosjektet handler spesielt om å gjøre det hyggelig å besøke
dem i de rolige periodene da lyden
av en avis kan virke øredøvende høy. I
følge Nordjyske.dk 25. januar vil man ta
med bibliotekbrukerne på råd.
I tillegg til bakgrunnslyden skal man
også komme fram til en lydidentitet
eller -logo som kjennetegner biblioteket. Den skal brukes i reklamesammenhenger og når man omtaler arrangementer, men også når man sier fra om
at biblioteket stenger om ti minutter.
Aalborg samarbeider med andre bibliotek i regionen, og man vurderer å innføre lydlogo i hele regionen. THF
bibliotekforum 2·11
|7
E eller P?
Om bøker, utlån og digi
Hjemme hos oss har vi noen tusen bøker i hyllene. Mange har vi kjøpt selv,
noen har vi fått og noen har vi arvet. Bøkene betyr noe for oss. En kjær gave, et
minne fra en reise, en opplevelse,
Tekst: Bjørn Ingvaldsen, redaktør Norske barne- og ungdomsbokforfattere
N
oe man leste høyt fra for barna en gang. Og vi håper
noen vil arve bøkene etter oss igjen. Noen av dem har
spesiell verdi også. Ei bok, en samling av Kong Haakons taler, er signert av majesteten selv. En del bøker er gaver
fra gode forfatterkolleger, med hilsen og signatur. Vi anskaffer
bøker fordi vi ønsker å eie dem. Uten at jeg har kjennskap
til noen undersøkelser om dette, vil jeg tro at folk som eier
mange bøker, også låner mange bøker. Bøker er noe man er
interessert i. Vi føler oss vel i et rom fullt av litteratur. Vil vi
føle oss like vel med en flat
skjerm i fanget? En skjerm
på sju tommer, hvor vi kan
hente fram 3000 romaner
som vi til sammen har betalt
585 000 kroner for? Vil vi
heller bekymre oss for hva
som skjer om lesebrettet
går i stykker og alle de 3000
blir borte? Eller, om boksamlingen vår er sikret der ute
i cyberspace? Vil vi stole på
at bøkene forblir der? Kan
en konkurs i et amerikansk
selskap få hele investeringen
vår til å bli borte?
De fleste som leser
dette, vil nok svare at de
ikke ønsker å legge ned en
halv million for å få en boksamling digitalt. De
Bjørn Ingvaldsen. Foto: privat
færreste vil se noen grunn
til å bruke penger på slikt. For finnes bøkene på biblioteket,
kan man jo låne dem gratis. Rett på leseren sin. Men, sier
kanskje noen, papir-bøkene kan jo også lånes. Så hvorfor
eie bøker i det hele tatt? Da er vi tilbake til det som har
med eierglede og velvære igjen. Bokhylla di der hjemme,
sier noe om hvem du er. Folk som kommer på besøk,
studerer den. Du selv kan gå på oppdagelsesferd om og
om igjen, og kanskje gjenoppdage gleder eller finne ting
du ikke visste du hadde. Minner fra livet ditt. Bøkene du
eide som barn sammen med oppslagsverk du trengte som
student og romaner du leste foran peisen. Den følelsen blir
borte i det elektroniske.
Dette dreier seg om e-bøkenes inntog. E-bok og ikke
8 | bibliotekforum 2·11
P-bok, som er det reaksjonære, gammeldagse og sidrumpede alternativet til fremtiden. E-boka. Den elektroniske
boka. Boka som kommer fra den digitale skyen og daler
ned i lesebrettet ditt. Enten fra biblioteket eller fra en
elektronisk bokhandel der ute i det digitale et sted. Og la
det være sagt med en gang, fra mitt ståsted kan vi godt
hoppe over hele E-boka i ganske mange år framover. Det
ble gjort forsøk på å lansere elektroniske bøker for ti år
siden. Det var ikke vellykket. Det fantes ikke greie lesebrett
og det kom for få titler.
Introduksjonen av iPad for
et år siden og alle kloner
og konkurrenter av den,
har forandret mye. I og
med at vi har hatt nettbutikker/dataprogrammer
som iTunes også i en del
år, blir distribueringsmulighetene også radikalt
mye bedre. Så å tippe hva
som skjer er umulig. Om
to år kan det vise seg at
satsingen ble en flopp
denne gangen også. Men
like mulig er det at dette
tar helt av. Teknologi spres
raskt når den først kommer.
Tenk på LP-platene, som
ble til CD, MP3, iTunes og
Spotify. Eller digitalkameraene og fotoapparater
med film. Det skjedde raskt. Flatskjerm TV og telefon med
ledning. Så hvorfor er jeg skeptisk? Ikke på grunn av teknologien, men økonomien. Jeg er forfatter som lever av det
jeg skriver. For svært mange forfattere er inntekten av en
roman mellom 100.000 og 120.000 kroner. Det er det man
tjener, på ei bok man kanskje har brukt år på å skrive. Da er
det nok ganske forståelig for mange at en del forfattere er
skeptiske til nyvinninger som kan føre til lavere bokpriser,
piratkopiering og mindre salg. For det er mye kopiering
og rettigheter det dreier seg om når forfattere snakker
teknologi og e-bøker. Alle kjenner til hvordan det gikk
med plateindustrien, hvor musikk havnet på Pirate Bay og
alskens lignende nettsteder, for gratis nedlasting. Selv om
itale skyer
det ikke var lovlig. Det samme skjedde
med film. Noen hevder at slik bør det
være også. Da kalles det å dele. Men
de fleste som tar til orde for at deling
bør være lovlig, har selv ingenting å
dele bort. De vil gjerne dele andres
åndsverk, men kan selv i beste fall bidra
med noen artikler de har skrevet på
nett, som handler om nettopp hvorfor
fildeling bør være lovlig. Men, igjen,
dette er et problem som dreier seg
om salg av bøker til den vanlige leser.
Bibliotekene i Norge er den desidert
største kunden en skjønnlitterær forfatter har, etterfulgt av skoleverket.
Gjennom innkjøpsordningen sikres
forfatterne en viss minsteinntekt,
men får ikke direkte betaling etter
som bøkene blir utlånt. Betaling for
utlån, biblioteksvederlaget, går inn
i en felles pott som fordeles på alle
forfatterne, etter hvor mange titler
de har i bibliotekene. Et tynt hefte av
en diktsamling teller like mye som en
mursteinsroman. Denne ordningen er
et litteraturpolitisk virkemiddel og er
en ordning forfatterorganisasjonene
er fornøyde med. Og selv om titlene
lånes ut som elektroniske bøker, regner vi med at den samme ordningen vil
kunne fortsette. Så lenge bøkene kommer ut først som papirbok og deretter
som e-bok, bør det heller ikke være
noen avtalemessige problemer. Derfor
forsøker nå noen biblioteker seg på å
låne ut e-bøker. Men det krever jo at
lesere alt har et lesebrett eller annen
måte å lese e-bøker på. For å prøve
ut mulighetene, har noen bibliotek
anskaffet e-boklesere som lånes ut.
Det er jo ikke til å komme forbi at det
blir en høne/egg situasjon. Har man
ikke lesemulighet, ønsker man ikke
e-bøker. Og finnes ikke e-bøker, kjøper
man heller ikke lese-brett.
Mye av debatten omkring biblioteker og e-bøker dreier seg om hvordan utlånet skal skje. De fleste er enige
om at det bør kunne lånes bøker hjemmefra, ved hjelp av din ”brukerkonto”,
som er lånekortet. Siden lånekort nå
har blitt nasjonale, betyr nok det at
hvem som helst kan låne fra hvilket
som helst bibliotek i hele landet. Selv
om ikke det blir sagt høyt så veldig
ofte. Det man fortsatt diskuterer, er
om et bibliotek skal kjøpe inn et antall,
for eksempel ti lisenser, ”eksemplarer”,
av ei bok. Og når disse ti er lånt ut, må
neste låner stå på venteliste før vedkommende kan få laste den ned og ha
den på sin e-bokleser for en periode.
Blir det slik, kommer nok brukerne til
å leite omkring på nettsidene til andre
biblioteker for å finne et sted som har
den ledig. Gjett da, hvor lang tid det
tar før en smarting lanserer en søkemotor som kan sjekke beholdningen
til alle biblioteker samtidig og sende
brukeren direkte til det biblioteket
som har boka. Et bibliotekenes Kelkoo.
Så kan man spørre seg om det ikke
er like greit at det finnes en nasjonal
pott på, la oss si 1000 eksemplarer,
som alle bibliotekene kan låne ut fra?
Men trenger vi da så mange bibliotek som vi har? Hva vil skje om vi får
mange kommunesammenslåinger? Vil
vi havne i samme situasjon som Danmark? Et annet spørsmål er om hvert
bibliotek skal ha en egen server som
”sine” bøker finnes på, en datamaskin
nede i magasinet som pruster og går?
Eller skal man ha en felles server? En
felles biblioteksserver hvor alle landets
elektroniske utlånsbøker finnes? Det
vil i så fall kreve mye serverplass.
Nasjonalbiblioteket i Mo har i dag en
stor maskinpark, hvor innskannede
bøker som er tilgjengelige på
bokhylla.no nå ligger lagret.
En annen måte å organisere slikt
utlån på, er å kjøpe en ubegrenset
utlånsrett fra de aktuelle forlagene, og
så betale en avgift for hver bok som
blir lånt ut. Da kan så mange som helst
låne ei bok samtidig. Det kan sikkert
være greit for bibliotekene, men vil
rokke ved det kollektive avtaleverket
vi forfattere i dag har. Det er slettes
ikke sikkert at en forfatter det har blitt
solgt 300.000 engangslisenser av, vil
finne seg i å dele likt med en som ikke
har blitt lånt ut en eneste gang.
For Norsk Kulturråd tror jeg hovedutfordringen er innkjøpsordningen.
Enn så lenge gjelder den for p-bøker.
Men man har åpnet for at bøker som
kommer ut både i papir og elektronisk samtidig, kan kjøpes inn også i
e-format. Men hva med bøker som
bare kommer som e-bok? Skal vi ha en
innkjøpsordning for dem også? Spørsmålet etter det, er hvem som skal gi ut
bøkene. Det er svært mye enklere å gi
ut og distribuere ei e-bok. Det kan alle
"Det man fortsatt diskuterer, er
om et bibliotek skal kjøpe inn et
antall, for eksempel ti lisenser,
”eksemplarer”, av ei bok. "
gjøre fra hjemmepcen, om de ønsker.
Av hvem og hvordan skal bøkene da
kvalitetssikres før innkjøp? Kan vi få en
innkjøpsordning med 100 påmeldte
romaner i papirformat og 10.000 i
elektronisk form?
En samtidig bekymring for oss
forfattere, er sikkerheten mot piratkopiering av bøker lånt på biblioteket.
Flinke datafolk kommer til å gjøre sitt
ytterste for å knekke alle kopisperrer
på e-bøker, også dem bibliotekene
låner ut. Man kan jo gjerne tenke
som så, at er boka først å få på biblioteket til ubegrenset lån, spiller det
liten rolle. Men da kommer vi tilbake
til temaet salg av bøker. Vil de som
faktisk ønsker å ha et lesebrett fullt
av e-bøker, betale 250 kroner for et
eksemplar, når boka likevel ligger til
gratis nedlasting på nett et sted? Og
vil forlagene da se seg tjent med å gi
ut bøker elektronisk?
bibliotekforum 2·11
|9
Biblioteket bidrog
til opprøret i Egypt
Det moderne biblioteket i Alexandria blei teikna av det norske arkitektfirmaet Snøhetta, i konkurranse med 1400 andre arkitektar. Foto: Carsten
Whimster, Wikimedia Commons. CC 3.0-lisens.
På nyåret har biblioteksaka kome i den internasjonale pressa sitt søkjelys ved
fleire høve. I Storbritannia har kampen mot nedlegging av bibliotek blitt spesielt
kreativ og kraftig (sjå annan stad i bladet), og i Egypt oppnådde biblioteket i
Alexandria eit særsynt vern under revolusjonen.
Tekst: Anders Ericson
Den USA-amerikanske finansavisa Wall Street
Journal dekka den spesielle saka i Egypt i eit stort oppslag
8. februar. Dette er ei ”solskinshistorie” på fleire måtar: ”Ikkje ein einaste stein blei kasta mot glasfasadane”, fortel
Ismail Serageldin, direktøren for det vidgjetne
Bibliotheca Alexandrina som, initiert av UNESCO og finansiert av utanlandsk kapital, særleg arabisk, blei innvigd i
2002 på omtrent den plassen der det store klassiske
biblioteket skal ha stått, det som historikarane no trur
kan ha blitt heilt eller delvis øydelagt ved heile fire høve
gjennom 700 år. Men på heimesida til det moderne biblioteket (www.bibalex.org) kan ein i dag sjå foto og film av
korleis studentar, tilsette og andre folk frå byen denne gongen danna ei lenke, hand i hand rundt heile biblioteket for
å hindre øydeleggingar av den typen ein del andre
kulturminneinstitusjonar blei offer for.
Direktøren meiner dette viser kor høgt folk elskar
biblioteket sitt. ”– Biblioteket har vist seg å vere ein
reiskap i kampen om hjarta og sinna til egyptarane, og
programma til biblioteket har vore med på å utløyse det
sivile opprøret”. Serageldin meiner biblioteket har lært
mange av ungdomane som var med i dei stort sett fredelege demonstrasjonane å bruke datamaskinar og sosiale
media, og han er glad for å sjå dette i bruk.
Samlingane består mest av internasjonale gåver og
depot på dei tre hovudspråka arabisk, engelsk og fransk.
Biblioteket har 1,5 millionar besøk per år.
10 | bibliotekforum 2·11
Trass i det strenge nyleg avgåtte regimet har biblioteket ifølgje vestlege diplomatar og menneskerettsaktivistar initiert kontroversielle opne debattar i lokala.
Her har blant anna korrupsjon i den egyptiske regjeringa
vore eit tema. I tillegg har biblioteket stått imot press
frå religiøse grupper for å kvitte seg med israelske
bøker, samtidig som dei har hatt visningar av film som
blant anna framstiller jødeutryddingane under den siste
verdskrigen, noko nesten uhøyrt i Egypt til no.
Direktøren meiner biblioteket no vil stå sterkare enn
nokon gong i det egyptiske samfunnet.
Til Aftenposten 6. februar kunne Gunnar Stålsett,
medlem av det internasjonalt samansette styret for biblioteket, fortelje om eit møte han nylig hadde med kulturminister Anniken Huitfeldt for å få til ein auka ”strategisk
kulturstøtte” til biblioteket, samtidig som han oppfordra
UD til å støtte biblioteket med oversetting av klassisk
litteratur frå 1200-tallet. I følgje artikkelen om biblioteket på det engelskspråklege Wikipedia er biblioteket
og dei egyptiske styresmaktene blitt kritisert for ikkje
å ha teke seg råd eller hatt råd til å drive eit så stort og
viktig bibliotek. Biblioteket hadde berre ein halv million
bøker då det opna, og sjølv om tilveksten har auka sidan
då, blant anna med ein nyleg donasjon frå det franske
nasjonalbiblioteket på endå ein halv million, er dette
lite. Den fysiske kapasiteten skal vere fem millionar
bøker.
INVITASJON
e-Information Road Show starter igjen!
Velkommen som deltaker i Norges største seminarturné, som i år arrangeres for åttende gang i Norden. Arrangementet er rettet mot eksperter i bibliotek- og informasjonstjenestebransjen.
På årets seminarer vil det bli lansert nye tjenester og produkter fra atuelle norske og utenlandske spesialister
i informasjonstjenestebransjen, og selvfølgelig vil du også møte dine kollegaer. I år er våre partnere på tunéen
blant annet Serials Solutions. På seminarturnéen kan du også høre en forelesning av den populære og anerkjente
bokinspiratoren Liv Gade.
Under årets arrangement vil du høre om:
• Hvilkefremtidigeutfordringerogmuligheterharbiblioteksbransjen,oghvordankanbransjenforberede seg på disse?
• Ihvilkenretningvilprodukteneogtjenesteneutvikleseg,oghvilkenyeprodukterogtjenestertilbys allerede på markedet?
• Hvordanhåndteree-ressurserpådenmesteffektivemåten?
• Ihvilkenretningvile-bøkerogderesbruksmåterutviklesegifremtiden?
For mer detaljert seminarprogram gå inn på: www.LMinfo.no/e-information
Arrangementene under e-Information Road Show:
03.05 Trondheim, Scandic Solsiden
05.05 Bergen, Scandic Neptun
19.05 Oslo, Scandic Eddercoppen
Arrangementet er gratis for deltakerne
og det blir servert lunsj under arrangementet.
Meld deg på snarest mulig ved å logge deg inn på: www.LMinfo.no/e-information
Velkommen som deltaker!
bibliotekforum 2·11
| 11
Energiforskning
fra hele verden
Helt gratis
o
Evend
t
nomabaas
dat er E
bas nom
Eve da
nomaba
dat er
bas no
Eve d
nomab
dat e
bas n
Eve
noma
dat
bas
Søk!
ETDEWEB er verdens største database for energiforskning og energiteknologi. Databasen oppdateres
fortløpende, og tjenesten er gratis i Norge.
ETDE er et internasjonalt samarbeid for å samle, utveksle og
spre informasjon om energiforskning og energiteknologi.
Samarbeidet er underordnet det internasjonale energibyrået
IEA. ETDEWEB er ETDEs søkeverktøy på internett.
Du kan abonnere på nyhetsbrev fra ETDE! Send en e-post til
[email protected], med emne «Nyhetsbrev».
En kunnskapsbase full av energi
www.etde.no
rE
md
ab
vendatabaser nomdataer Eveno baser Evemdatab
tabaEsveenomdbaatser Eveantoabaser E
e tabas mdata
eno tabase
nomabaser Evm
v
e
d
E
a
a
v
t
o
r
d
m
E
ser noEven
a
n
e
om
databaser
o
r
d
e
s
n
e
m
ve databas nomdat er Eveno baser Ev mdataba venomda ser Eve
Eveatabaser E
ve
m
bas nomdata er Eveno tabaser Eomdatabavenomd
md aser Evendoatabaseer nEomdata
ve databas nomda er Even baser E mdata
atabr Evenomabaser EvdatabasereE
Eve
om
bas nomdata er Eveno tabas
aseenomdat Evenom baser Evmndatabasveer nomdaeta
ve databas nomda er Ev
E atabas r E
eno tabaseremneportal
r Evdatabaserenomdatsaer EvDetektor
om baser Eve databas
n
e
d
v
m
E
a
v
o
a
om
ser E databr Evenomadser Evendatabaseer nomdataer Evenom
dataebraEvenom
basenomdataber Evenom
er Eovmdatabas
s
a
b
a
basvenomdata
t
e
s
a r EvGrensesnittet
en
Ev siden
abaEveller
og søkeinngangene gjør Detektor
omdbWorld
nrettere
e
datInternett,
e
s
er E databasevrenoelt
m
a
r
a
e
t
s
a
a
Wide
Web
ble
skikkelig
etablert,
ble
spesiell.
Søkingen
er enten i fritekst eller
d
m
E
no tabaser omdatab Evenom
r
hva man skulle gjøre med
alfabetisk i emneordsregisteret. Det mest spennende
sediskutert
mdaaser Even atabadet
ab Evenomalldinformasjonen som ble sluppet løs. Skulle man
kan være å søke via emneordene, det gir en fin start
r
e
s
gjøre noe forsøk på å få orden eller bare la kaos og
og oversikt over hva de dekker, og også hva de
H
automatiske søkemaskiner råde? Enkelte snakket
om å katalogisere Internett, men den ideen ble raskt
forlatt. Det beste man kunne gjøre var å supplere
søkemaskinene med emneportaler, der man samlet et
utvalg av nettsteder som var evaluert og klassifisert
og ordnet i emneoversikter. En av de første viktige
var Yahoo! Snart kom flere på banen. Store
internasjonale dugnadsprosjekter
ble startet opp. Det var WWW
Virtual Library og Open Directory
Project. WWWVL eksisterer
fortsatt, men med meget dårlig
oppdaterte sider. ODP er fortsatt
verd et besøk. Slike samarbeidsprosjekter har et problem - ikke
alle samarbeider godt nok. Og når
samarbeidet er frivillig og dugnadsbasert er det enda mer utsatt. Det er
svakheten i de store systemene nevnt
over og også med Bibsys’ emneportal,
som nå er lagt ned. Det er mange
grunner til at det ikke går, som at redaktørene
skifter jobb, får andre arbeidsoppgaver, går av eller
rett og slett finner at jobben er for tidkrevende i
utvalg, vurdering, klassifisering og ikke minst
vedlikehold.
Deichmanske bibliotek lanserte i høst en oppdatert og delvis ny versjon av sin emneportal Detektor. Den er en liten emneportal med to bibliotekarer som har til jobb å overvåke den. Ifølge Wikipedia var det 4750 nettsider i den pr. november
2010, fordelt på 1985 emner. Portalen er, som de
sier, for skoleelever, lærere, bibliotekarer og den
interesserte allmennhet. Den er såpass liten at det
er mulig for et par personer å stå for seleksjon og
vedlikehold, og samtidig stor nok til at den kan fungere som en inngang til selvstudium i flere emner. Et
viktig prinsipp er at alle nettstedene i portalen skal
være gratis.
ikke dekker. Mange av emneordene er forfattere og
kunstnere, søk på dem gir innganger til nettsteder
om disse - ypperlig hjelp til brukere som vil ha mer
informasjon om sine favoritter. Hvis man ikke finner
treff blant emneordene eller i beskrivelsen av et av de utvalgte stedene, så
gjør Detektor et dypere søk som også
inkluderer søk i ressursenes eksterne
innhold. Det er en stor hjelp, men
kan også være en ulempe. Hvis
Detektor finner et treff i metadataene, så stopper den der og
utfører ikke dybdesøkene, som
kunne gitt flere verdifulle treff.
For eksempel, søk på “Hamlet”
ga bare ett treff fordi stykket
var omtalt under komponisten William Walton. Et søk på
“Macbeth” ga derimot elleve
treff, for da startet dybde-søket (de største skurkene får alltid mest oppmerksomhet).
Etter et søk kommer det opp til venstre en liste over
avgrensinger man kan gjøre til språk, emne, medietype og mange flere. Ypperlig inngang for videre
presiseringer.
Hull vil det alltid være i en slik portal. Og adressene til vevsteder forandrer seg. Jeg fant selv et hull
da Det Norske Bibelselskap med Bibelen i online
utgave ikke var med under emneord Bibelen. Detektor har en egen fane for forslag, det er bare å gå inn
der og fylle ut boksen med informasjon.
Så - oppsummert: Detektor er et lite, men ryddig og
verdifullt hjelpemiddel for dem som vil lære mer og
komme litt videre. Det er rom for forbedringer, det
er det overalt i verden. Jeg kan bare ønske Deichman
lykke til videre.
Detektor emneportal: detektor.emneportal.no/
Open Directory Project: dmoz.org
Nettbibelen, www.bibel.no
Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT [email protected]
Flere artikler av Even Hartmann Flood: http://folk.ntnu.no/flood/info/artikler.html
bibliotekforum 2·11
| 13
E-bokrevolusjonen
– suksess for bestseljarane,
Google opna e-bokbutikken sin i desember med 3 millionar titlar, men innan aktuell faglitteratur er tilbodet tynt.
Korleis var eigentleg e-bokrevolusjonen? Jau, på engelsk les akademikarane og
dei notoriske lesehestane gigabytevis av romanar, biografiar og koke-og livsstilsbøker på lesefjøl eller iPad. Men noka breidde, særleg når det gjeld faglitteratur,
er det heller ikkje i biblioteka i USA og UK.
Tekst: Anders Ericson
A
mazon lanserte lesebrettet Kindle i 2007 med 88
000 titlar. I dag gjev eit søk i basen deira over 800
000 treff. Og då Google eBookstore nyleg blei lansert,
var det heile 3 millionar e-bøker å få kjøpt frå starten.
Ikkje at det går dårleg for Amazon. I sommar melde
dei om større sal av e-bøker enn trykte, før dei måtte
presisere at det ”berre” galdt innbundne. Men 28. januar
fekk vi høyre at e-boksalet til Amazon også hadde passert
salet av paperbacks.
Verdas klart største leverandør av e-bøker spesielt
til folke- og skolebibliotek, firmaet Overdrive, har også
halde på med e-bøker i ti år og tilbyd i dag over ein halv
million titlar.
Men kor stor er eigentleg denne ”revolusjonen”, når vi
veit at den internasjonale felles bibliotekkatalogen Worldcat inneheld over 215 millionar ulike boktitlar? Og når
det kvart år blir gjeve ut rundt ein halv million titlar i USA
14 | bibliotekforum 2·11
og Europa til saman? Og: Kva har ”e-bokrevolusjonen” å
by biblioteka, som har breidda som spesialitet?
Populære e-romanar
Svaret mitt blir innleiingsvis: Ja, gjennombrotet har nok
skjedd når det gjeld ”brødvarane”, dei populære romanane og den andre ”midt i gata-litteraturen”. Men svaret
blir ”nei” for det meste andre.
Biblioteka har tilbode The Long Tail sidan lenge før Chris
Anderson fann opp uttrykket i 2004; biblioteka kvittar seg
ikkje med bøker på langt nær så fort som bokhandelen,
og i alle fall vil lånesamarbeidet mellom biblioteka sikre
tilgang både til dei gamle og dei ”smale” titlane. Om enn
ikkje like raskt som nedlastinga går for ei e-bok.
Etter ei avgrensa undersøking av det engelskspråklege
e-boktilbodet hos dei store e-bok-handlarane på Internett,
kan eg klårt seie at tilbodet deira ikkje er særleg breitt.
, igjen
Eg gjorde følgjande: Eg gjekk til Nasjonalbiblioteket sin base Norart, der dei
analyserer eit utval på ca. 450 norske tidsskrift, det vil seie seriøse både allmenne
og vitskapelege tidsskrift. Eg søkte fram
alle bokmeldingane i desse tidsskrifta i
2010 av bøker skrivne på engelsk, men
berre utgjevne på forlag i engelskspråklege land, då desse er mest sannsynlege
å finne i sortimentet til dei internasjonale
e-bokbutikkane. Mengdene av bokmeldingar innafor medisin, odontologi og
liknande rauk også ut. Eg ville fram til den
faglitteraturen som er typisk å finne i folkebibliotek, som gjerne har vekt på humaniora og samfunnsfag. Eg stod då igjen
med 268 titlar. For å kunne gjennomføre
analysen innafor ein journalists avgrensa
tidsrammer (det er opp til forskarar å
gjere dette grundigare), valde eg ut berre
titlane på kvar fjerde bokstav i alfabetet,
frå og med A. Det blei til slutt 62 titlar.
Ein av fem fagbøker
Av dei 62 titlane fann eg desse førekomstane i følgjande e-bokhandlar:
Google ebookstore 14 treff (22 %)
Sony Reader Store 13 treff (21 %)
Barnes&Noble (NOOKbook Store) 12
treff (19 %)
Amazon (Kindle Store) 11 treff (18 %)
Apple iBookstore 4 treff (6 %)
Bibliotekleverandøren OverDrive
8 treff (13 %)
38 av dei 62 titlane fanst ikkje som e-bok
i nokre av e-bokhandlane (61 %).
Google ebookstore kan ikkje eingong søkjast i frå
Noreg, så eg vil takke diverse anonyme bibliotekarar
på den internasjonale lista Web4lib for effektivt
samarbeid om å fylle ut eit skjema eg la ut på Google
docs. Det same gjeld Apple iBookstore, der ein i
tillegg må ha iPad eller iPhone og US-amerikansk
konto. Her gjorde Truls A. Bakken, ein god nabo av
meg, heile jobben.
I tillegg sjekka eg ved hjelp av Worldcat
førekomstane hos tilbydarar av abonnement på e-bøker innretta på universitet og
forsking: NetLibrary 13, Ebrary 11,
Mylibrary 10, EBL: 8 og Hathi: 6. Det
var også nokre lenker til e-bøker i Open
Access-basar o.l.
No er alternative distribusjonsmåtar
undervegs, som til dømes e-bok apps for
IPad og Kindle Singles, ein form for endå
enklare og billegare nedlasting av kortare
tekster og innhald. Slike har eg ikkje
undersøkt.
Her nokre døme på titlar og om dei
finst eller ikkje finst i dei ulike butikkane
(dette er dei første 10 av utvalet på 62):
A revolution of the mind : radical
enlightenment and the intellectual origins of
modern democracy / Jonathan Israel
Afro-regions : the dynamics of cross-border
micro-regionalism in Africa, Fredrik
Söderbaum & Ian Taylor (red.)
Alex Khasnabish: Zapatistas : rebellion from
the grassroots to the global
Alison C. Kay: The foundations of female
entrepreneurship : enterprise, home and
household in London, c. 1800-1870
Anders Högberg: Lithics in the Scandinavian
late Bronze Age : sociotechnical change and
persistence
Angler : the Cheney vice presidency / Barton
Gellman
Anirudh Krishna (ed.): Poverty, participation,
and democracy : a global perspective
Anne-Karina Hermkens, e.al. (eds.): Moved by
Mary : the power of pilgrimage in the modern
world
Asbjørn Engevik jr.: Bucket-shaped pots : style,
chronology and regional diversity in Norway in
the late Roman and migration periods
Axel Nissen: Manly love : romantic friendship
in American fiction
Googl
e
Amazon
Overdrive
Sony
B&N
Apple
0
X
X
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
X
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
X
X
X
X
0
0
X
X
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
X
X
X
X
X
0
Heile tabellen er vedlegg til e-versjonen av artikkelen på Norsk Bibliotekforening sin
nettstad. Han leggjast ut ei veke etter at bladet er i posten på: www.bibliotekforum.no
Så mykje for e-bokrevolusjonen.
Etter snart ti års prøving og feiling i den
engelskspråklege marknaden med milliardar av potensielle lesarar og millionar
av faktiske, er likevel berre om lag to
av fem aktuelle generelle fagbøker å få
i elektronisk form, og maksimum ei av
fem om ein held seg til éin bokhandel.
Forts. neste side
bibliotekforum 2·11
| 15
Her kunne bokbransjen utnytta
fridomen frå trykke- og distribusjonskostnadane og gjort pengar
av Den lange halen. I staden ligg
også mørbraden og store delar av
bakparten der uutnytta. Det forlaga
legg ut er filetane (romanar, krim,
livsstil osv.) og nokre knokar og
klover (eldre klassikarar, men
også mange lite interessante innskanna eldre bøker som har falle i
det fri. Og som dermed også held
gjennomsnittprisen nede). Og
dette samtidig som lese- og surfebretta nettopp har appellert til
dei gruppene som ikkje har det
med å stå i kø for bestseljarane.
Grunnane er mange. Vi har
angsten i bransjen for å rasere
marknaden for den trykte boka
og for kopiering, deling og at
folk låner av kvarandre og av
bibliotek. Og maskinvarekampen
er og vil framleis vere vanskeleg.
Kva så med det varsla norske
e-bok-gjennombrotet? Blir det
bestseljarane og litt til her også?
Bransjen har gjeve varierande
signal. Leiaren av Bokhandlerforeningen sa til Dagsavisen 22.9. i
fjor at ”Vi skal tilby hele bredden
av bøker, uavhengig av format”.
Men det er ikkje dermed sagt at
dei får full breidde å tilby. For
i ei pressemelding frå Den norske bokdatabasen frå 2009, som
framleis ligg sentralt på nettsida
deira, seier dei berre at ”Bokbransjen ønskjer å tilby norske lesarar
eit breiast muleg utval av ebøker.
… Løysinga skal sikre rik tilgang
på norsk litteratur på nye format
og i nye kanalar”.
Kanskje har Noreg betre føresetnader enn USA og dei store.
Utstyrs- og formatkampane blir
utkjempa langt over hovuda på
oss, og kanskje vil den felles
norske infrastrukturen omkring
Bokdatabasen og Den Digitale
Distribusjonssentralen (DDS)
gjere mange ting enklare enn der
dei gigantiske nesten-monopola
dagleg slår kvarandre i hovudet
med nye konsept.
- Vi har angsten i
bransjen for å rasere
marknaden for den trykte
boka og for kopiering,
deling og at folk låner av
kvarandre og av bibliotek..
Langt fram
Bokbransjen famlar med ebøkene, også der dei har mange
års fartstid. Biblioteka er i tillegg
avhengige av både kva bransjen
vel å gjere digitalt og kor mykje
av dette dei vil tilby biblioteka.
Undersøkinga ovanfor viser at
OverDrive i USA tilbyr endå færre
e-titlar innan aktuell faglitteratur
til biblioteka enn dei fleste nettbokhandlane, trass i at firmaet
har jobba lenge for å kome dit dei
er i dag. For å gjere seg gilde har
dei til og med innført
”kjøpeknapp” til bokhandlarar
når lånaren ikkje finn e-boka ledig
på biblioteket, noko som vil vere
i strid med gjeldande norsk politikk og tradisjon.
I eit føredrag på Norsk Bibliotekforening sin opphavsrettskonferanse i Oslo i 2010 hevda den
danske bibliotekaren Harald von
Hielmcrone at om utviklinga i dag
held fram, vil biblioteket ”over
tid … bli redusert til et distribusjonssenter for det materialet
som utgivere til enhver tid ønsker
å distribuere. Akkurat som kabeltv-selskaper, som distribuerer det
innholdet tv-selskapene produserer”.
Han tok her utgangspunkt i
tilbodet av elektronisk innhald
innretta på forsking og høgare
utdanning. Men dette kan ramme
også folkebiblioteka og den litteraturen dei tradisjonelt har formidla.
Men inntil vidare er i alle fall
biblioteka dei mest komplette
leverandørane av litteratur, og dei
ligg særleg i forkant når det gjeld
allmenn faglitteratur. I undersøkinga ovanfor fann eg også, ved
hjelp av Worldcat, at kvar einaste
av dei 62 titlane finst i frå minst
eitt til fleire tusen andre bibliotek
i verda, alle dei 62 i trykt form og
31, altså halvparten, elektronisk
i ein eller annan form. Om enn
ikkje like godt tilgjengelege for
andre enn brukarar på den aktuelle institusjonen. Men biblioteket kan altså bli godt å ha også
i den elektroniske framtida.
Brukermøte 2011
i
Trondheim 22. og 23. mars.
Program: www.bibsys.no/info
16 | bibliotekforum 2·11
Bibliotekforum
får eigen nettstad
Mikromarc 3
brukere
ser seg
ikke tilbake!
Bibliotekforum sin nye nettstad vil bety betre synleggjering
også av bladet.
Stadig flere går over til Mikromarc 3 – det
helt nye og banebrytende systemet for
nordiske bibliotek.
Med et helt nytt og behagelig brukergrensesnitt er Mikromarc 3 svært enkelt å forstå.
Den pedagogisk riktige oppbygningen leder
deg gjennom de ulike funksjonene på en
intuitiv og ukomplisert måte – nesten som
om systemet selv aner hva du ønsker eller
hvor du vil gå. Mikromarc 3 møter dine behov
på en enestående måte; helintegrert, intuitivt
og moderne.
Ta kontakt med oss, så får du vite mer om
bibliotekenes aller beste venn!
www.bibits.no • Tlf.: 22 08 98 97
bibliotekforum 2·11
Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo
Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • [email protected] • www.bibits.no
F
rå 1. mars i år har Bibliotekforum fått eige
domene på WWW: www.bibliotekforum.no. Det
betyr samtidig at den journalistiske nyheitsdekninga på Norsk Bibliotekforenings nettstad flyttast over til den nye adressa og blir Bibliotekforum
si nettutgåve. Likevel er redaktøransvaret uendra;
Ingrid Stephensen er framleis redaktør for bladet
og Anders Ericson for nyheitene på nett. Begge
redigerast, som før, etter Redaktørplakaten, det vil
seie at ”redaktøren [skal] ha en fri og uavhengig
ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme
mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål
ikke deles av utgiveren eller styret”.
Omlegginga er resultat av at NBFs Hovedstyre
(HS) er i gang med å utforme ein ny kommunikasjonsstrategi for foreininga, der det i protokollen
frå møtet i HS 8. februar også heiter at ”Nettstedet
http://www.norskbibliotekforening.no/ gjøres om til
infoside for organisasjonen og styres av generalsekretæren. Nettsiden skal ha fram organisasjonsstoff med stor vekt på å få fram bredden i form av
aktiviteter i lokalavdelinger og spesialgrupper”.
- Det er tre det grunnar til at vi no gjer dette
vedtaket, seier NBF-leiar Svein Arne Tinnesand til
Bibliotekforum. - Vi ønskjer å "konsolidere" dei
redaksjonelle ressursane våre rundt eit produkt
som er Bibliotekforum på papir og nett. Vi ønskjer
å vere tydeligare på skiljet mellom informasjon og
journalistikk, og vi håper å kunne synliggjere aktiviteten som går føre seg i NBF endå betre.
- I forlenginga av dette vedtaket sa HS også at
AU i samarbeid med generalsekretær skal utforme
ein endeleg kommunikasjonsstrategi. Dette handlar bl.a. om korleis vi skal kunne gjere oss synlige
gjennom andre medium enn dei vi produserer
sjølv. AE
| 17
”- Årets bibliotek på lag me
Stig Elvis Furset snakka om namnebroren sin.
Dette var tittelen på førstesideoppslaget i ”riksdistriktsavisa” Nationen same dag som
kåringa av Buskerud fylkesbibliotek som Årets bibliotek for 2010. Men distrikta er også
på lag med fylkesbiblioteket sitt, for også dei minste biblioteka langt til fjells stiller opp
på den omfattande prosjekt- og innovasjonskarusellen fylkesbiblioteket har gåande.
Tekst og foto: Anders Ericson
P
å same vis haldt prisutdelar Gunn Karin Gjul, leiaren
av Stortingets familie- og kulturkomité, fram vinnaren si rolle i regionen, men ho snakka også om den
spesielt dristige prosjektverksemda til fylkesbiblioteket.
På linje med fleire talarar, blant desse "opphavsmannen"
til prisen, NBF-leiar Svein Arne Tinnesand og leiar av Buskeruds hovedutvalg for kultur, Helge Stiksrud.
Ein av talarane på prisutdelinga i Drammen var ein av
fylkesbiblioteket sine eigne, bibliotekkonsulent, forfattar
og Elvis-imitator Stig Elvis Furset. Han valde å kåsere om
likskapen mellom Elvis og Buskerud fylkesbibliotek, at
dei dekkjer fleire sjangrar. Vi fekk lov til å trykke kåseriet
hans, sjå nedanfor.
ELVIS I
BIBLIOTEKET
”Det var ein gong ein ung mann som stakk innom eit
studio for å synge inn ei plate til mora sin fødselsdag …”
Slik startar ei av den vestlege verda sine populærkulturelle grunnfortellingar. Fortellinga om Elvis Presley.
Det er berre det at denne starten på fortellinga er løgn,
eller myte. Ei myte som har vist seg like standhaftig som
18 | bibliotekforum 2·11
at bibliotekarar er menneske som går kledt i støvloete
ulltrøyer, held kjeft og skuar med lengsel tilbake til den
tida då Bjørnstjerne Bjørnson var den største nordmannen som nokosinne hadde levd (og ikkje Ole Gunnar Solskjær…). På same måten går folk i dag rundt og trur at
Presley spelte inn si første plate på rein slump.
Som fylkesbiblioteket sin ”husdiktar” har eg lyst til
å seie nokon ord om dette. Ikkje om mytene, men den
sanne historia om Elvis i bibliotek. Den sanne historia
om Elvis og bibliotek.
For korleis var det den solvarme dagen i juli 1953 då
Elvis entra Sun Studio første gong? Han var i alle fall
for seint ute til mora sin fødselsdag i april. Den sanne
historia er at det var ein gut med sjølvtillit, ambisjonar
og ikkje så reint lite tru på eigne musikalske evner som
framførte ærendet sitt for Marion Keisker, Sam Phillips
sin rådgivar og sekretær.
Samtalen mellom Keisker og Presley skal ha forløpt på
dette viset. ”What kind of singer are you?” spør Keisker.
Den unge Presley svarer: ”I sing all kinds”.
Keisker omformulerer spørsmålet: ”Who do you sound
like?”.
Presley svarer: ”I don’t sound like nobody” …
ed distriktene”
”I sing all kinds” samstundes som han “don’t
sound like nobody”. Han var altså i eigne auge
i stand til å meistre alt samstundes som han var
unik, ulikt alt anna. Men dette utsagnet ”I sing all
kinds”. Er ikkje det også biblioteket sin måte å
synge på, når det er som best?
Jauvisst. Vi synger innanfor alle sjangrar. Vi
synger om kultur. Vi synger om kunnskap. Vi
synger om underholdning. Vi synger om kunst.
Vi synger om opplevingar. Vi synger om vegar å
gå. Vi synger om måla du skal nå. Vi synger om
ønskebøker. Vi synger om filmar. Vi synger om
musikk. Vi synger om dataspill. Vi synger om det
smale. Vi synger om det populære. Vi synger om
det nære. Vi synger om det fjerne. Vi kan synge
om fortid. Vi synger ein del om framtid. Men vi
synger kanskje mest og best om samtid.
La strekkodene
hjelpe dere!
Alle biblioteker ønsker seg en effektiv og pålitelig løsning
for merking av bøker samt inn- og utlevering.
Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter,
etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering
av bøker i mer enn 20 år.
Be om referanser, vi har mange!
Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på
[email protected]
Uansett: Vi synger!
Og viss vi kler oss opp med
Presley sin sjølvtillit, og opptrer og utfører gjerninga vår i mentale diamantfarga jumpsuits og
Hawaii-skjorter, vil kanskje det mentale
biletet av stillhet, støv, gamal papirlukt og ulltrøyer ein dag forsvinne.
Ein dag …
Viss vi held fram med å synge
songane våre. Det lovar i alle fall Buskerud fylkesbibliotek at vi skal.
Stig Elvis Furset
Prisen Årets bibliotek er etablert og
delast ut av Norsk Bibliotekforening. Innbyding til å melde på kandidatar kjem i oktober
kvart år. I følgje statuttane går prisen til eit
bibliotek som ”i de seinere år har anvendt
nye ideer eller som har utmerket seg gjennom et godt og effektivt samarbeid med de
som bruker/styrer biblioteket. Framtidsrettede, utradisjonelle og offensive tiltak innen
kunnskapsformidling og kulturopplevelse,
markedsføring, brukervennlighet og tilgjengelighet, god service og god ressursutnyttelse kan være kriterier for tildeling av
prisen”.
Uansett hva slags bibliotek du driver
så kan vi levere effektivitet ved
inn-/utlevering
og merking av bøker
Interconnect AS har levert strekkodelesere,
etiketter, etikettskrivere og programvare
for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år.
Be om referanser, vi har mange!
Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på
[email protected]
Gløym smiger-referansar
N
ettstaden til Det Informationsvidenskabelige Akademi i København (den tidlegare bibliotekhøgskolen) har
intervjua ein av forskarane sine, Jeppe Nicolaisen. Han arbeider med forskingsanalyse og vitskapssosiologi,
med særleg vekt på faglitterære bokmeldingar, siteringsanalyse og domeneanalyse. Han fortel bl.a. at han
jobbar med ein artikkel om det han kallar ”smiger-referansar”, men han kan alt avsløre at det er liten grunn til å tru
at omgrepet vil bli allemannseige, korkje i bibliotekverda eller i hans eigne fagkretsar. For konklusjonen hans er at
fenomenet ikkje finst: ”Der findes en hypotese, som siger, at forfattere nogle gange giver en reference til en anden
udelukkende for at smigre sig ind. Bl.a. angår hypotesen, at man bruger denne slags smiger-referencer for at smigre
sig ind i tidsskrifter. Dvs. hvis man ved, hvem der er redaktør for et tidsskrift, så kan det være en god ide at give
redaktøren en reference i en artikel for at blive optaget. Den hypotese har aldrig været efterprøvet. Men vi skriver
p.t. på en artikel om den, og resultaterne viser helt klart, at smiger-referencer ikke findes, eller også er de så få, at
de ikke har nogen betydning”. AE
Lån fem bøker
og slepp straff!
I
drabantbykommunen Nacka ved Stockholm har politikarane nyleg vedtatt å konkurranseutsetje heile
bibliotekdrifta. Ein av avdelingane deira, Dieselverkstaden, har alt vore frikopla nokre år på den måten at
dei tilsette driv han på anbod. Ei anna side ved denne
”moderniseringa” er innføring av såkalla prestasjonsbasert budsjettering. I Nacka inneber det at den enkelte
filialen får økonomiske overføringar frå kommunen
basert på tre faktorar; besøk, utlån og opningstider.
Og utlånet skal telje 50 prosent.
Avisa Dagens Nyheter intervjua 15. desember biblioteksjefen ved den nyleg opprusta avdelinga i kjøpesenteret Nacka Forum. Han fortel korleis dei har måtta
tilpasse seg for å få opp utlånsstatistikken. Ein ting er
at dei har slutta å ta betalt for videofilmar (noko den
svenske biblioteklova opnar for, til skilnad frå den
norske), men i tillegg har biblioteket slutta med overdagspengar, straffegebyret for å levere for seint. Men
på eitt vilkår: ”Du slipper betala om du i stället lånar
fem nya böcker. Om du sedan aldrig läser dem eller
lämnar tillbaka dem med en gång, det spelar ingen
roll”.
Mats Myrstener kommenterer dette same dag på
Bis-bloggen og undrar seg over ”hur gör vi för att
slippa vara statistikslavar?” Han er elles ikkje uroleg
for at privatisering av bibliotek skal kome på moten:
”När Linköping tidigare i år la ut sina bibliotek på
anbud fick man så få seriösa att kommunen bestämde
sig för att fortsätta driften, som entreprenör!” AE
Bibliotekforum var i Nacka i april 2010 og vitja blant anna
biblioteket i Nacka Forum. Dei satsar blant anna på presentasjon av tilbodet på storskjerm. Sjå også reportasje frå den
prisvinnande filialen i Fisksätra i Bibliotekforum nr. 5/6, 2010.
20 | bibliotekforum 2·11
Logisk og brukervennlig
RIMELIGE PRISER PÅ SYSTEM OG VEDLIKEHOLD...
– navnet på god service
Pettersvollen 3, Pb. 9102, 3006 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 · [email protected] · www.bibliotekservice.no
SCANNERE FOR DIGITALISERING OG LAGRING
Scannere for publikum, med mulighet for direkte utskrift og lagring på USB minnepinne!
OS 14000 Scanner:
For digitalisering og lagring
av egne bøker og dokumenter
OS 12000 Bookcopy:
Publikum scanner selv,
og kan velge:
– direkteutskrift
– lagring på USB pinne
– navnet på god service
Pettersvollen 3, Pb. 9102, 3006 Drammen
Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55
[email protected] · www.bibliotekservice.no
norsk bibliotekforening
Vi formidler norske og utenlandske tidsskrifter innen alle fagområder
• Prisen på norske tidsskrifter ligger ofte under abonnementspris • Vi tar oss av reklamasjoner
• Hovedfrist for avbestillinger er 1. oktober • Bestillinger mottas hele året • Én hovedfaktura
NYE NORSKE TIDSSKRIFTER OG AVISER
MAT OG VENNER (Mat & Venner)
Kontakt oss
Inger-Anne
Follaug Mentzoni
Mat & Venner skal være et høykvalitetsmagasin med interessante reportasjer og
spennende oppskrifter, som inspirerer til nye matopplevelser. Det fokuserer
på naturlig mat og menneskene bak maten vi spiser. Magasinet vil med sitt
navn og innhold speile grunntanken om å sette maten i en sammenheng.
FAKTA OM MAT & VENNER NORGE:
• Vi vil treffe menn og kvinner mellom 30 og 70 år
• Fokus på nordisk mat – men også resten av verden (reisereportasjer)
• Flere og lengre reportasjer – vi skal gå i dybden
• Mer inkluderende med fokus på det gode liv og matglede for familie og venner
• Eksklusivt og inspirerende for folk flest, uten at det blir for avansert
• Faste matentusiastiske spaltister som kåserer og filosoferer rundt temaer
om mat, vin og det gode liv
• Røffere layout og innhold som også
treffer menn
• Fast og gjenkjennelig oppsett av magasinet
• Samler alle oppskrifter bakerst i bladet
– Oversiktlig magasin med lang levetid!
6 nr. årlig
Utgiver: Forlaget Mat & Venner AS
Ordinær pris: 414 kr (inkl. mva,). Vår pris:
400 kr (inkl. mva.)
www.mat-venner.no
NORDISK SYGEPLEJEFORSKNING
Nordisk sygeplejeforskning er bygget på en sammenslåing av Dansk tidsskrift
for sygeplejeforskning og Norsk tidsskrift for sykepleieforskning. To tidsskrifter med henholdsvis 26 og 12 årganger bak seg. Det er valgt en ny
redaksjon og den vitenskapelige profilen er styrket. Tidsskriftet har i tillegg
til ansvarlig redaktør professor Olle Söderhamn, Universitetet i Agder, to
nasjonale redaktører i henholdsvis Danmark og Norge. Det knyttes også to
redaksjonsgrupper til tidsskriftet på nasjonalt plan.
Tidsskriftet er et vitenskapelig og fagfellebedømt tidsskrift som har som formål å styrke sykepleiefagets vitenskapelige grunnlag gjennom å formidle og
spre kunnskap om klinisk og teoretisk forskning og utvikling knyttet til sykepleie, og de vitenskapelige metoder som benyttes i forskningen.
Tidsskriftet henvender seg til medlemmer av selskapene og til forskere
innen sykepleievitenskap og helsefag, utdanningspersonell innen helsetjenestene, sykepleiere i klinisk
praksis og andre fagprofesjonelle.
Tidsskriftet eies av Dansk selskab for sygeplejeforskning og Norsk selskap for sykepleieforskning.
4 nr. årlig
Utgiver: Universitetsforlaget
Ordinær pris: 1.000 kr. Vår pris: 990 kr.
http://sykepleieforskning.no/tidsskriftet/
UTENLANSKE TIDSSKRIFTER
BOLIGDRØM
Anders Abrahamsen
BoligDrøm skal møte den økende leserinteressen for en mer feminin, romantisk og frodig stil,
og vil gi leserne en totalopplevelse med både
interiør, mat og hage.
10 nr årlig
Utgiver: Hjemmet Mortensen
Ordinær pris/Vår pris: 488 kr (inkl. mva.)
www.hm-media.no
I samarbeid med Swets Information Services AS tar vi i mot bestillinger på
alle utenlandske titler. Vil du ha oppdaterte priser, ta kontakt med oss
NYTT OM GAMLE TIDSSKRIFTER / AVISER
FRA TRYKT TIL NETT
Ornis Norvegica (1502-0878) utg. av Norsk Ornitologisk Forening, er opphørt
som papirtidsskrift. I 2011 vil den bli lagt ut gratis på nettet: www.birdlife.no/ornis
TILT (1302-2471) utg. av Landslaget for medieundervisning ble fom 2010 et
nett-tidsskrift. Det ligger ute på www.lmu.no og er gratis.
SAMMENSLÅING
GATEMAGASINET VIRKELIG
Evelyn S. Bjerke
Gatemagasinet VIRKELIG er et nordnorsk gatemagasin som selges og
distribueres i Tromsø, Harstad, Finnsnes og Mo i Rana. Som det ligger
i ordet; et gatemagasin selges på gata. Virkelig er levebrødet til 200
registrerte selgere. Selgeren har det til felles at de kan kalles vanskeligstilte. Det vil si at de lever sitt liv på kanten av det etablerte; i narkosykdom,
fattigdom eller psykiske lidelser. Langt på vei de fleste av våre ansatte
selgere er opiatavhengige; mennesker som daglig inntar medisin for å
overleve. Det vi på folkemunne kaller narkotika.
Gatemagasinet VIRKELIG forsøker å ufarliggjøre gjennom å synliggjøre.
Gatemagasinet VIRKELIG gir verdighet til mennesker som ønsker å få sine
liv på beina. Det hele er også en sosial øvelse for både kjøper og selger.
Selgeren kan se et medmenneske rett i øynene, og gjøre en handel med
en medborger som likemann. Som kjøper kan du
få kontakt med mennesker du tidligere aldri ville
fått kontakt med, og dette bryter med stigma
som omgir russyke mennesker. Du oppdager at
et menneske ikke bare er det du ser, men har et
indre; er en sønn, datter, bror, onkel, kjæreste
og barnebarn.
9 nr. årlig
Utgiver: Foreningen Gatemagasinet Virkelig
Ordinær pris: 690 kr. Vår pris: 670 kr.
www.virkelig.no
Bolig i utlandet er slått sammen med Reis og den nye tittelen er Reis og Bolig
i utlandet. Utgiver: Findexa Forlag AS. Pris: 299 kr.
ENDRING I UTGIVELSE
Impuls (0801-2911) er forsinket. Nr. 3 2009 kommer på nyåret 2011.
Kredit vil følge for 2010
Ukebladet Tara øker antall utgivelser i 2011 fra 12 til 16
NAVNEENDRING
Norsk folkemusikklag skrift har endret navn til Musikk og tradisjon. Har
også endret ISSN fra 0800-3734 til 1892-0772. Forøvrig ingen endringer
Skolepsykologi (0333-0389) har endret navn til Psykologi i kommunen
Støymåler'n har endret navn til Støydemper'n; tidsskrift for gode lydmiljøer
OPPHØRT
Blindesaken (0800-6849) er gått inn og erstattet av Alt om syn som sendes
ut gratis til abonnentene
Farojournalen utg. av Faro Publishing AS er opphørt. Kredit vil følge for 2011
Orkester-forum (0803-6039) er lagt ned fom 2011
Tidsskriftet Tunes (1890-2480) opphørte etter nr. 4 2009. Kredit for 2010 +
2011 følger
Årboka Litteratur for barn og unge opphørt etter 2010
GRATIS
NorDiNa (1504-4556) utg. av Naturfagsenteret, UiO er gratis fra 2011. Det sendes alle tidligere abonnenter
Disse sidene i Bibliotekforum blir fortløpende overført til
våre Web-sider under «Nye titler» og «Siste nytt». Vår adresse:
www.nbft.no, e-post: [email protected]
- Tallenes fa
Det er få ting som telles så mye som utlånsvirksomheten i norske bibliotek. Likevel virker det som at all denne tellingen og dokumentasjonen av bibliotekenes
virksomhet ofte mørklegger bibliotekenes virksomhet framfor å kaste lys over
dem. Det trenger ikke være tallenes feil at bildet galt – det kan også skyldes
forestillingen om bibliotek.
Tekst: Svein Arne Tinnesand, leder av Norsk Bibliotekforening
I
siste nummer av SSBs magasin Samfunnsspeilet blir
det norske folks kulturvaner presentert. Når det
gjelder bibliotekaktiviteten, blir den beskrevet på
følgende måte:
Færre bibliotek …
Antallet skjønnlitterære bokutgivelser har variert en del de
siste 20 årene. Det var en betydelig økning fra 1986, da det
var 903 utgivelser, til 2 037 utgivelser i 1995. Deretter var
det en liten nedgang, til 1 892 skjønnlitterære bokutgivelser
i 1999. Siden har det økt igjen, og i 2009 var det 2 527
bokutgivelser.
De seinere årene har det til tross for økning i bokutgivelser
vært en nedgang i antall utlån per innbygger i folkebibliotekene. Mens det i 1992 var 4,9 utlån per innbygger per år,
sank tallet til 3,6 i 2009. Antall utlån henger nok sammen
med at antall folkebibliotek har sunket i perioden 1993 til
2007 fra 1 184 til 798 (Kulturstatistikk 2008).
… men flere leser bøker
I 1991 oppga 24 prosent at de leste bok på fritiden
en tilfeldig valgt dag. Andelen sank til 17 prosent per
dag i 1997, men har så økt til 27 prosent i 2009, henholdsvis 20 prosent blant menn og 34 prosent blant
kvinner. Blant dem som leste bok, var det 64 prosent
som leste en roman eller novellesamling. Blant kvinnelige boklesere var det 72 prosent som leste denne
typen bøker en gjennomsnittsdag, mens andelen var
51 prosent blant mannlige lesere. Menn leste mer
faktabøker enn kvinner (Vaage 2010).
Denne beskrivelsen er bare trist av flere grunner. Ikke
minst fordi det sementerer et syn på bibliotek som de
færreste vil kjenne seg igjen i, og fordi det viser at forfatteren på bakgrunn av dette er i stand til å analysere
utviklingen.
Bibliotek er mer enn bøker
Derfor blir jeg nødt til å gjenta nok en gang:
26 | bibliotekforum 2·11
Bibliotek er mer enn bøker. Bruken av bibliotek og utlånet
har vært stigende i hele perioden etter andre verdenskrig for å nå et toppunkt litt utpå 2000tallet. Deretter
har aktiviteten holdt seg relativt stabilt høyt med over
20 millioner besøk og rundt 24 millioner utlån hvert
eneste år. At bibliotekene også topper alle mulige
målinger når det gjelder brukertilfredshet, og at de stort
sett er bemannet eller rettere bekvinnet av et entusiastisk personale som driver kontinuerlig utviklingsarbeid
kan også nevnes. Hele denne suksesshistorien er
tydeligvis svært vanskelig å få fram når bibliotekene
omtales. Artikkelen i Samfunnspeilet kan bare leses
som en fortelling om at bibliotekene er på vei ut, og at
folk kan kjøpe bøkene sine selv. Mangelen på analyse
er åpenbar da filialnedgangen brukes til å forklare
fallende bokutlån, mens artikkelforfatteren ikke har
reflektert over stigende totalutlån. Det er også underlig
at det i denne artikkelen settes opp en sammenheng
mellom antallet skjønnlitterære utgivelser pr. år og
bokutlån på biblioteket.
”Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme
opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet
gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker
og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle
som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud
til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og
aktualitet ”. Dette er oppdraget de norske folkebibliotekene har etter gjeldende biblioteklov. Lovteksten
nevner riktignok bøker, men ikke som en oppgave men
som et virkemiddel. Loven er altså medieuavhengig.
Dataspill hører til på biblioteket
Det er ikke bare statistikerne som sliter med å se at
biblioteket er mer enn bøker. I løpet av høsten var det
mange profesjonelle som fikk bakoversveis av å lese
henholdsvis Håkon Gundersen som skrev i Morgenbladet at ”noen” måtte hindre Buskerud fylkesbibliotek i å
gjøre jobben sin. Vetle Lid Larssen skrev i Aftenposten
alske tale
at dataspill ikke hørte hjemme på
bibliotekene. Det er bare å gjenta nok
en gang bibliotek er mer enn bøker.
At bibliotek er mer enn bøker utgjør
ikke noe trussel mot bibliotekenes
rolle som litteraturformidlere. Tvert
i mot er det nesten riktig å si.
Litteraturen og litteraturformidlingen står sterkere på norske folkebibliotek enn noen gang.
Når vi snakker om ”andre
medier” på biblioteket, snakker vi
om musikk, film, dataspill og lydbøker. Selv om de tre første kulturuttrykkene står på egne bein finnes
det utallige filmer og dataspill som
er nært knyttet til litteraturen. Når
det gjelder lydbøkene, er dette
litteratur presentert på et medium
som utvider mulighetene for litteraturformidling. Aldri noen sinne har
bibliotekene lånt ut flere lydbøker
enn nå. Og lydbøkene gir tilgang
til litteratur både for de som fore-
trekker å jogge, kjøre bil eller rett
og slett sliter med leseproblemer.
De delene av bibliotekets utlån som
ikke kommer i kategorien bøker står
altså ikke i motstrid til litteraturformidlingen.
"Litteraturen og litteraturformidlingen står sterkere
på norske folkebibliotek
enn noen gang."
Bibliotek er mer enn bøker. Det
er også møteplass for mennesker
med ulik bakgrunn og alder. Litteraturhuset i Oslo har med rette
fått ros for å formidle litteratur og
debatt til et stort publikum. Litteraturhuset viste også tydelig at folk
liker å samle seg rundt litteraturen.
Både Erik Rudeng i Fritt ord som
finansierer Litteraturhuset og Aslak
Sira Myhre som er daglig leder på
huset er veldig tydelige på at det er
folkebibliotekene som utgjør litteraturformidlingens infrastruktur. Daglig finner det sted litteraturarrangementer i landets folkebibliotek, og
mange tusen mennesker opplever
både møte med levende forfattere
og litterære og politiske samtaler
og debatter.
Papirboka slik vi kjenner den
kommer nok ikke til å forsvinne
fra bibliotekene på lang tid ennå.
Det er likevel nødvendig nok en
gang å si fra om at bibliotek er
mer enn bøker.
Kilde: Fritid og kultur: En av tre
spiller et instrument av Odd Frank
Vaage i Samfunnsspeilet nr. 5-6,
2010 http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/201005/09/
ANSEN 20
Komplett bokmål og nynorsk-kampanje ANM
11
UNDSEN
for jubileumsåret Nansen-Amundsen!
1861 – 19
150 år sid30
en Nans
en ble fø
1872 – 19
dt
100 år sid28
en Amun
dsen nådd
e Sydpole
Som medlem av Bibclick kan du nå laste ned en lekker Nansen-Amundsen kampanje
beståene av bannere og plakater i ulike formater, bokmerker, postkort og hyllemarkører
– på bokmål og nynorsk! Husk også Den Internasjonale Poesidagen 21. mars og påsken som
starter 17. april. Lag ditt eget materiell eller last ned ferdig materiell på Bibclick!
n
Vil du teste bibliotekenes egen markedsføringsportal helt gratis?
Registrer deg på www.bibclickdemo.no og få tilgang til portalen som gir deg tusenvis av
bilder og hundrevis av maler og kampanjer!
www.bibclick.no | www.bibclickdemo.no | tlf.: 908 49 441 | [email protected]
Foto: Amund
sen: Norsk
Folkemuseum,
Nansen: Anders Beer Wilse
Norsk Folkem
useum
bibliotekforum 2·11
| 27
Ein uhaldbar situasjon rundt lettleste
Tilgangen er svak på lettleste bøker på norsk for
utlendingar med gode leseferdigheiter. Vi snakkar
her om fagfolk frå utlandet, der både arbeidsgjevar og arbeidstakar vil at språkkompetansen kjem
på plass så snart som mulig. Her treng Noreg statlege tilskot på linje med dei svenske.
Tekst: David Beadle, styremedlem i NBFs Spesialgruppe for
flerkulturelle bibliotektjenester.
”
Om du ikkje når førelesningane, set deg ned og les, då
kjem språket.” Dette sanne rådet er aktuelt for denne
brukargruppa, til forskjell frå mange andre med behov
for lettleste bøker. Rådet kjem frå ein professor i fransk med
mange skjønnlitterære bøker på hyllene våre, men mellom
hyllene er dette vanskeleg å formidle vidare i mangel på
aktuelle ressursar.
Norske Lettlest
forlag har omsett og gjeve ut nokre
få populære titlar som først er omarbeidde til lett svensk,
som denne av Henning Mankell.
Dekker ikkje behovet
Det er i første rekke Leser Søker Bok som har gode råd
om lettleste tekster, men dei 15 årlege utgivingane skal
dekkje mange behov. Resultatet blir eit utval som er for lite
i forhold til ei gruppe som er van med intellektuelt og informativt stoff.
Leser Søker Bok er ein smart idé med ei verdefull nettside.
LSB er ein allianse av krefter som skaper tekster primært til
vaksne som slit med å få med seg innhaldet i bøker, samt til
institusjonar og omsorgspersonar som kan hjelpe dei. Sjølv
om LSB også formidlar ein del ’vanlege’ bøker og har forslag
til dei som er nye i Noreg, opplever vi at bokvane utlendingar
på jakt etter lettlest norsk trur desse er meint for andre målgrupper. Dei er også vane med omslagsdesign på linje med
bestseljarane våre. Nokre siktar seg inn på barneavdelinga i
staden, andre blir lesarar utan bok.
Nokre få bøker av Henning Mankell er omarbeidde til lett
svensk, og nokre av desse er omsette til norsk. Jo Nesbø blir
ikkje omarbeidd. Omskriving frå original til enkel tekst er
krevjande. Men LSB er heller ikkje innstilt på omarbeiding av
dei mest kjende norske forfattarane, slik ein gjer i Sverige. I
mellomtida ser det ut til at omsetjingar av allereie forenkla
utgåver av f.eks. Jules Verne og Jane Austen er også uprøvd
her i landet. Det kunne vere inkluderande for lesesvake å
ha eit forhold til bøker ’alle’ har lese i originalutgåve. Det er
også denne type bok som kan vere aktuell for denne brukargruppa.
28 | bibliotekforum 2·11
Forlaget må ta all risiko sjølv
Det er naturleg å sjå nærmare på Lettlest Forlag i denne
samanhengen. Lettlest Forlag gjev ut ’LL’-bøker for vaksne
og ungdom som er lettare å lese og mestre for alle. Det ligg
i namnet at her er staden å vende seg til for lettleste tekster.
Namnet innbyr også til samanlikning med LL-förlaget i Stockholm. Men samanlikning bedreg, for mens LL-förlaget i 2010
har eit budsjett frå staten på 7.2 mill. svenske kroner for å gje
ut bøker aleine, må eigaren av Lettlest Forlag i Skien ta alle
økonomiske risikoar, med banksikkerheit i eigen bustad!
LL-förlaget, som gjev ut bortimot 30 bøker årleg, er ein
del av Centrum för Lättläst. Dette kan gjerne samanliknast
med Leser Søker Bok. Centrum för Lättläst arbeider på oppdrag frå den svenske regjeringa og Riksdagen. Norske LSB
på si side får 5,5 kulturmillionar i statsstøtte i 2011 bl.a. til
samarbeidet med norske forlag, for det er ikkje LSB som gjev
ut bøkene. Dette gjer dei samarbeidande forlaga, og Lettlest
Forlag er eit av desse. Når dette forlaget har fått støtte frå
LSB til en tittel, har det vanlegvis vore i storleik langt under
månadslønna til ein bibliotekar. Lettlest Forlag har også blitt
innkjøpt på linje med andre forlag av forskjellige ordningar.
Utover dette må Lettlest Forlag klare seg økonomisk i ein
ytst marginal marknad, der det aldri er ein tittel som sel så
godt at han er med å subsidiere andre, slik andre forlag LSB
støtter kan forvente.
NY
KATALOG!
e bøker på norsk
Ulike vilkår
Dette forklarer kvifor LL-förlaget i Sverige og Lettlest
Forlag i Noreg svarer heilt ulikt på nokre spørsmål vi
har stilt. På spørsmålet om muligheita for å omsetje
bøker som alt er tilrettelagde i utlandet, samt kjøp
av
hvitt, passer.
er får
k
li
e
k
ik
den tiltalande omslagsdesignen
som
er
brukt,
vi
o
Hvis dunne en farge somsvar
urobib.n
w w w.bse
rt fi vilkåra i forlaga.
som gjenspeiler dei ulikevøkonomiske
e
k
ik
s
i
kan
liotekLL-förlaget ser inga hindring, og ville vurdere dette om
Ditt bib rehus
det kjenst som ein god originalidé og er allment tilgjenva
2
2011/201
geleg, eller lett å tilpasse svenske forhold.
Lettlest forlag derimot ser ikkje muligheita til slike
prosjekt under dagens forhold. Forlaget nemner utgivingane sine av Henning Mankell i forenkla utgåve, som
også er titlar vi har hatt god respons på frå utanlandske
studentar av norsk. Bøkene finst hos LL-förlaget for SEK
85, og hos Lettlest Forlag for NOK 189, ein forskjell
som storleiken på marknaden aleine ikkje forklarer.
Lettlest Forlag ser på denne typen utgiving som
uaktuelt å gjenta, med mindre det kan finansierast i
bib
BS uro
betydeleg grad.
Å
@-SPACe
Bestill ditt eksemplar på
www.bseurobib.no
20 %
moBIL reoL
w w w.bseurobib.no
AZteK
Brukargruppa godt kvalifisert utanlandsk arbeidskraft er f.eks. sterkt representert i ei industriklynge på
Nordvestlandet, som omtalast som Europas maritime
spydspiss. Firma som rekrutter dei, gjer det bra. Det er
sterkt beklageleg at denne arbeidskrafta skal vere med
og skape store verdiar, samtidig som eit tappert firma
med udelt fokus på den type bok dei etterspør kvir seg
av frykt for tapsprosjekt og mangelen på kontinuiteten
i drifta som ei tilskotsordning kunne gje. Andre som
ville hatt nytte av dette er for eksempel utanlandske
fagfolk innan helse- og omsorgsfaga.
Lettlest forlag blei stifta i 2002, eit år før LSB
begynte. Forlaget har med andre ord opparbeidd ein
kompetanse på området som mange kan dra nytte
av. Dette gjeld ikkje minst offentlege aktørar, som har
eit ansvar for generelle samfunnsmandat innan kultur,
språk og deltaking. Men forlaget har ikkje økonomi
til å utføre innsatsen det ønskjer. Ei fast løyving på to
millionar årleg frå staten ville gje den nødvendige kontinuiteten til å gje ut åtte-ti nye titlar kvart år. Kanskje
ville forlaget også sjå lysare på spørsmålet vårt om å
omsetje allereie tilrettelagt litteratur med forfattarnamn fleirtalet har fått med seg i oppveksten. Sett at
bøkene er solide og vil vare lenge i eit bibliotek, ville
ein kunne tilby eit utval gjenkjennelege titlar om få
år, til utanlandsk fagpersonell som det offentlege og
næringslivet er på jakt etter.
Nyhet
0661 Oslo
ugvn. 20,
Oslo
Malerha
d, 0604
bib AS,
Ettersta
no
BS Euro
s 6348
eurobib.
Postbok
rvice@bs
ib.no
kundese
.bseurob
E-post:
kk: www
Nettbuti
00.
22 08 34
Telefon:
tILBUD
e
2011/2 012
En stor brukargruppe
bler
bibliotekmø
ge av våre
tille man
an å bes
at det går
denne på
Visste du
følger opp
vil
farge?
lfarge og
er. Andre
i en spesial
har en profi r eller søkestasjon
edning.
bibliotek
øble
innr
elte
gsgsm
sin
Enk
i
eksponerin
eksponerin
onligheten
bord og
bokvogner, aksjonen og pers
terminal
farge.
attr
få i egen
bokvogner,
forsterke
boktårn,
en kan du
,
r.
mst
sser
lare
eblo
Bildebokka
med farg
fem eksemp sjon.
er markert sialfarge er kun
rma
som
info
tårn
spe
for mer
vantum for
deservice
Minstek
med kun
kontakt
Ta gjerne
Nge
A
m
D
e
m
NDe
e
N
N
e
P
S
Nyheter
tIL DItt
K
BIBLIote
Bibliorum
tekfo Bi
forum
ek
Bibliortum
tekfo B
forum
e
Bibliortu
tekfo
forum
Bibliort
tekfo
forum
Biblio
Tysklands trivlegaste bibliotek – i eit fengsel?
B
ibliotekforum har fått ein rapport frå ei gruppe
norske fengselsbibliotekarar som har sett på
fengselsbibliotek i Münster i den tyske delstaten
Nordrhein-Westfalen. Rapporten, skriven av Marianne
Riste, bibliotekar på Ringerike fengsel, syner at Noreg er
eit føregangsland på dette feltet samanlikna med Tyskland. Der er framleis det enkelte fengselet ansvarleg for
tilbodet til dei innsette, og dette varierer etter storleiken på løyvinga frå forbundsstaten fengselet ligg i. Det
finst ingen tysk biblioteklov, men det er eit krav at alle
fengsel skal ha bibliotektilbod. Men dei er altså svært
ulike, nokre stader får brukarane berre tinge bøker frå
katalogar.
Men i Münster, som blei kåra til Årets bibliotek i Tyskland i 2007, føre Universitetsbiblioteket i Karlsruhe og
München bibliotek, er det både fagfolk, samlingar og
eit rimeleg bra biblioteklokale. Det er faktisk eit ganske
spesielt biblioteklokale, som truleg kan inspirere fleire.
Rommet er forma som ein trapes; når du står i døra på
veg inn, utvidar veggane seg innover i rommet. Det heiter i rapporten: ”Med speil over hyllene og friske farger
øker romfølelsen betraktelig, selv om gulvarealet er lite.
Arkitektene Bolles+Wilson har utnyttet plassen godt, og
selv med ganske fulle hyller virker rommet luftig og
Då fengselsbiblioteket i Münster blei Årets bibliotek, var nok ikkje
innreiinga eit minus.
trivelig”. Biblioteket har litteratur på rundt 30 språk,
samt musikk og filmar. Og dei innsette er, som i Noreg,
flittige brukarar av tilbodet. Bibliotekaren, Gerhard
Peschers, er ein stor pådrivar for å betre bibliotektenesta
i tyske fengsel. AE
Fagforbundet for alle
som jobber i bibliotek
solidaritet
samhold
Fagforbundets bibliosofi:
• Folkebibliotekene skal være en arena for kultur
og kunnskap, og være tilgjengelige for alle.
• Biblioteket skal være en sosial møteplass.
• Gi skolebibliotekene en sentral rolle i den helhetlige
skoledagen.
• Oppretthold og videreutvikle mobile bibliotektjenester.
• Sikre bibliotekene digitale kunnskapsressurser.
30 | bibliotekforum 2·11
Fagforbundet ivaretar bibliotekarers og bibliotekansattes
faglige interesser og lønns- og arbeidsvilkår. Som medlem
får du også gunstig forsikring og medlemsbladet Fagbladet.
Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem
til 1980.
Fagforbundet info, feb2010 • Foto: Trond Isaksen
omtanke
iot
ibli m Bibliot
ibliot orum Bibli rum Bibliotum Bibliote rum Bib
B
m Bibtlekforum Bk
m
u
u
r
r
kf liotekfo
for ibliotekfo liotek
e fo ibliotekfo BiblioiteAlta
k
o
t
e
o
t
i
l
o
ibliNordnorsk
i
Bibliotek-konferanse
2011
b
l
i
b
i
B
B
m forum B orum Bib kforum B orum Bib rum
u
m
r
u
o
r
f
o
k
f
kforum
e
iotekum Bibliot Bibliotek Bibliotekf m Bibliote Bibliotekf Bibliotekfom B
l
b
i
B
m
forumibliotekforuliotekforumiotekforumbliotekforu
ekforbliotekforum
t
k
o
e
i
t
l
o
b
i
i
l
B
Bi
Bib kforum B orum Bib rum Bibl forum Bi
m
m
u
u
r
r
o
f
o
ek ibliotekf Bibliote ibliotekf bliotekfo Bibliotek
um Biotekforumtekforum Bekforum Biotekforum ekforum
Bibl um Biblio m Bibliot rum Bibli um Bibliot
r
24.-26.mai
ekfo
tekforibliotekforuBibliotekfoiblAlta
t
o
i
rum Bliotekforumtekforum B
m Bibforum Biblio
otek
Nordnorsk Bibliotekkonferanse 2011
“En skrivende hånd når langt”
N
ordnorsk Bibliotekkonferanse (NNBK) er blitt
en institusjon. Årets konferanse er den 12 i
rekken. Det er et stort arbeid som ligger bak
et slikt arrangement, og styret i NBF region NordNorge er stolt både av det arbeidet vi har lagt ned, og
resultatet av dette arbeidet.
Med temaet ”En skrivende hånd når langt” vil vi
ønske velkommen til årets Nordnorske Bibliotekkonferanse 2011 i Alta. Sentralt i dette temaet er
både fortid og fremtid. Med erfaringer som bakteppe
beveger alle seg framover i ulike sammenhenger. Av
innholdet i årets konferanse, er ytringsfrihet en av de
røde trådene, og temaet har vært brennhett i mediene den siste tiden. Wikipedias definisjon av begrepet er følgende:
Ytringsfrihet er en rettighet som innebærer friheten
til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon
uten innblanding fra myndighetene eller andre personer. Ytringsfrihetens fremste begrunnelse er individets frie meningsdannelse. Fordi mennesket ikke er
allvitende og selv er i stand til å se alle perspektiver,
antas det at det er gjennom den åpne meningsutvekslingen at samfunnet og det enkelte individ blir
best mulig opplyst. Ytringer møtes med ytringer, sjelden med forbud eller maktbruk.
Mye mer kunne vært sagt om temaet, men det
som er viktig er det lovverket som regulerer begrepet
ytringsfrihet, og som gir oss mulighet til å tenke og
ytre våre meninger. Temaet diskuteres også i forhold
til nye digitale og sosiale medier. Dette er en annen
rød tråd i konferansen, som går hånd i hånd med
ytringsfrihet. Stadig flere tar i bruk ulike nye sosiale
medier. Det er da viktig å være varsom, vise hensyn
og opptre etisk, og
med ikke minst med
respekt, da rekkevidden i disse mediene er så utrolig
mye større enn de
fleste er vant til,
og kan gjøre stor
skade.
I vårt
demokratiske
samfunn er vi
beskyttet av
ulike lover, som
også gir oss anledning til å uttrykke
oss på ulike måter,
enten det gjelder demonstrasjoner eller protestbrev. Vi er
kanskje ikke alltid enige i alt, men
vi verdsetter allikvel rammen rundt vårt
demokrati.
I denne sammenhengen har biblio-tekene
både i dag og i fremtiden en viktig rolle som
demokratisk arena og som informasjonsformidler.
Vi mener årets program inneholder mange
interessante og relevante temaer, for ansatte
knyttet til biblioteksektoren, samfunns-interesserte, politikere og kulturarbeidere generelt.
Vær velkommen til lærerike dager i Alta.
Påmelding finner du på vår hjemmeside.
www.nbfnord.no
Hilsen NBF Nord-Norge:
Rita Jørgensdatter, Liv Inger Lindi, Bente Skaug, Marit Savic, Ellen Torp og Anita Elin Ingebrigtsen og Tor Holmstad
bibliotekforum 2·11
| 31
i iblio m
li
lio
iot
Bibli orum Bibli kforum Biekforum BB
m
u
m Bibelkforum Bitbekforum Btib
r
kefkofrourBuim
o
e
f
f
t
t
e
k
t
k
o
o
i
e
i
o
e
l
l
t
i
l
b
b
o
t
i
o
i
i
b
o
t
i
l
i
i
o
l
B
l
B
i
bl Nordnorsk
m
B
m Bib
m Bib Bibliotek-konferanse
um Bliibotei kAlta
forumiotekforumbBliotekfofrourm
uom
foru2011
k
k
e
e
t
t
o
i
l
i
ekforBuibliotekforBuibliotekform
i
e
ibilblioutm
Bib
m Bib
m BB
m Bibtlekforum Bk
u
r
r
o
f
o
f
orumliotekforumibliotekforuibliotekforiubliotekforuB
u
k
iblio m Bibliote Bibliotetekfor
Bib kforum B kforum B kforum B ekforum k
foru
orum
forum
ibliotreum Bibliotuem Bibliote rum Bibliout m Bibliotem Bibliotekkfforum
Biblior
tekfo ibliotekfor Bibliotekfoibliotekforibliotekforuum Bibliote
tekfo
um Biotekforumtekforum Bekforum B ibliotekfor
forum
o
iot forum B
l
b
i
B
m Bibflorum Biblio
iblio
um ibliotek
B
r
f
k
k
e
t
e
t
o
iblio ekforum B
tekfo
t
orumliBoforu
Bib
et finnes noen som tror at
Vertskapskommunen Alta er selv et bevis på at biblioBibl
bibliotekene ikke har en framtekene har en rolle i framtida. Kommunen åpnet nytt biblio-
Velkommen til spennende dager i Alta!
D
tid - de tror at biblioteket forsvinner med papirboken. Det er heldigvis ikke sant. Selv om ordet bibliotek
bokstavelig talt betyr boklager er det
ingen grunn til å tro at oppgavene blir
borte, selv den dagen i framtiden da
den aller siste papirboken er godt oppbevart i fjellmagasinet
hos Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.
Den 12. Nordnorske bibliotekkonferansen (NNBK) i Alta i
dagene 24. til 26.mai tar i sitt tettpakkede program opp en
rekke av de utfordringer bibliotekene står overfor. Samtidig
viser tittelen på konferansen, ”En skrivende hånd når langt”,
og store deler av programmet, de mulighetene bibliotekene
har i tiden framover. Bibliotekene er, har vært, og kommer til
å forbli formidlere av innhold. Målet med formidlingen er å
nå langt, og ut til de aller fleste.
tek i Alta sentrum i mars i fjor. Noen vil muligens tolke det
som et tegn i tiden at bygget som biblioteket flyttet inn i,
tidligere ble brukt til posthus.
Norsk Bibliotekforening region Nord-Norge gjør en imponerende innsats ved å arrangere NNBK. Denne konferansen
er ikke bare viktig for de nordligste fylkene, men for hele
landet.
Med vennlig hilsen
Svein Arne Tinnesand
Leder i Norsk Bibliotekforenin
Påmelding: www.nbfnord.no
Påmeldingsfrist: 1.april 2011 etter denne datoen stiger prisen med kr 500,Kontaktpersoner: Rita Jørgensdatter [email protected], tlf. 48 26 53 72
Svein Rasmussen [email protected] , tlf. 69 51 03 90
Årets konferanse arrangeres i samarbeid med Sametinget, og vår hovedsponsor er Bibliotekenes Hus.
Tirsdag 24. mai 2011
0 9.00 – 12.00
10.00 – 12.00
12.00 – 13.00
13.00 – 14.30
Registrering
Årsmøte NBF - region Nord-Norge
Lunsj
Åpning
Kunstnerisk innslag
Leder i NBF - region Nord-Norge
Rita Jørgensdatter
Leder i NBF, Svein Arne Tinnesand
Ordfører i Alta, Geir Ove Bakken
Sametingspresident, Egil Olli
Åpningsforedrag
Alta aksjonen – en sivil ulydighet?”
politisk rådgiver Sametinget, Bjarne Store-Jakobsen
32 | bibliotekforum 2·11
14.30 – 15.15 Pause og åpning av utstillingene og
veggoppslagene
15.15 – 16.00 Respekt for ytringsfrihet versus respekt for
andre menneskerettigheter stipendiat Juridisk fakultet, UiO, Hadi Lile
16.00 – 16.45 Sosiale medier som offentlig møteplass for
ytringsfrihet rådgiver Isobar Norge, Ingeborg Volan
16.45 – 17.00 Diskusjon/avslutning
17.30 – 19.00 Sosial aktivitet (museer/severdigheter) (påmelding)
19.30
Aperitiff på Alta bibliotek
Bibliotek-TV - bibliotekar Alta bibliotek
Ole David Østli
20.30
Middag
i iblioutm BB
i iblioot rumm Bibrlium BB
ibibliot
mmBB
Bibli um Bibliot m Bibliote rum B
f
m
r
o
u
k
m
u
f
o
r
m
f
r
e
u
k
o
t
u
r
k
o
f
e
r
foiblioitoetekfo
ekf bliotekfor liotekforu Program
tek
lbiolitotekB
ibilbioliom
ekfo bliote
t
t
b
o
i
i
o
l
i
B
l
b
l
i
b
i
B
i
b
B
i
Bkforurm
kefkofrourulim
um Biiotekforumtekforum Bekforum Biobtekforum B
um Bei kforu
r
e
o
t
o
f
f
o
k
k
e
e
b
t
i
t
t
l
i
B
lio
ib
m
Bibliorum Biblio forum Bibl rum Bibliorum Bibliot orum B
m
u
um BiiobtekforumtB
r
o
f
o ek Bibliotekfom Bibliotek BibliotekfoBibliotekfo Bibliotekf
m Bibflorum Biblio
rum liotekforu tekforum tekforum iotekforum
otek Bibliotekf m
Bib
iblio um Biblio rum Bibl um
rum liotekforu tekforum B
fo2011otekfor
mai
tek
ekfor Onsdag
o25.
t
i
o
l
i
o
b
l
i
i
b
l
i
b
B
i
b
B
ibli
i
B
B
B
m forum
m
u
m
m
r
u
u
o
r
r
f
o
fLitteraturformidling
14.45 – 15.15 Pause
otek BibParallell
iote1k- u
bliotek Bibliotekfo 15.15
l
i
B
m
– 16.00 Bibliotekenes rolle i overflodssamfunnet
m
m
r
u
u
o
r
r
f
o
o
k
f
e
k
t
e
o
t
i
09.00
–
09.45
Lesekompetansen
hos
unge
og
voksne.
Hvilke
l
- leder i Elektronisk Forpost Norge
o
i
ib
iblutfordringer
B
um Bk
m
står
vi
overfor?
Thomas Gramstad
u
r
o
-lesesenteret UIS, Egil Gabrielsen
16.15 – 17.00 Norsk - Russisk bibliotektjenester. Utvikling
liote f
10.00 – 10.45 Erfaringer med leseopplæring for voksne
- lærer ved Glåmdalen interkommunale
voksenopplæring, Gry Høgberg
10.45 - 11.15 Kaffepause
11.15 - 12.00 Formidling av samisk litteratur
- prosjektleder samisk bibliotektjeneste,
Troms fylkesbibliotek, Edel Olsen og hovedbibliotekar Sametinget, Liv Inger Lindi
12.00 – 13.00 Lunsj
13.00 – 13.45 Samisk fortellertradisjon - førsteamanuensis
ved UiT, Harald Gaski
14.00 –14.45 Litteraturformidling og blogging
- bibliotekar Finnmark fylkeskommune
Solgunn Sollid
14.45 – 15.15 Pause
15.15 – 16.00 Les for meg, pappa!
- daglig leder Foreningen Les!
16.15 – 17.00 Mobilitet & fleksibilitet - bibliotekar Kulturbussen i
Troms, Anne Gerd Lehn
Parallell 2 – Med biblioteket inn i fremtiden
09.00 – 09.45 De papirløse bibliotekene - Hvordan en fremtid
uten bokhylle påvirker bibliotekene
- journalist i Aftenpostens kulturredaksjon
Per Kristian Bjørkeng
10.00 – 10.45 Folkebiblioteket i videns- og oplevelsessamfundet
- lektor ved Informationsvidenskabelige Akademi
i Danmark, Henrik Jochumsen
10.45 – 11.15 Kaffepause
11.15 – 12.00 Selvbetjent bibliotek og andre tilbud i biblioteket
- bibliotekar Dyrøy bibliotek
Mira Sandaker
12.00 – 13.00 Lunsj
13.00 – 13.45 Biblioteket er et politisk prosjekt
- leder i Norsk Biblotekforening
Svein Arne Tinnesand
14.00 – 14.45 Med blikket fremover
- leder av Nasjonalbiblioteket
Vigdis Moe Skarstein
fra lokalt til nasjonalt nivå
- biblioteksjef i Sør-Varanger
Hildur Eikås.
Arr.: NBF -FlerKult
Parallell 3 – Sosiale og digitale medier - nye utfordringer
09.00 – 09.45 God uten juks - fusk, plagiat og referanser
- professor NTNU, Vidar Gynnild
10.00 – 10.45 Kan Google gi svaret på alt?
- universitetsbibliotekar ved NTNU
Solveig Taylor
10.45 – 11.15 Kaffepause
11.15 – 12.00 Endelig norske E-bøker?
En nasjonal E-bok strategi presenteres
-Avd. leder av Biblioteksentralen, Kjartan Vevle
12.00 – 13.00 Lunsj
13.00 – 13.45 Lesebrett og surfeplater, PC og papir: kritiske
refleksjoner rundt tekstlesing i ulike grensesnitt
- førsteamanuensis Lesesenteret ved UiS
Anne Mangen
14.00 – 14.45 E-bok-prosjektet ved Buskerud fylkesbibliotek?
Erfaringer så langt
- prosjektleder, Dag Erlend Lone Mohn
14.45 – 15.15 Pause
15.15 – 16.00 Et biblioteksystem for framtiden
- informasjonsmedarbeider BIBSYS
Margit Wagnild
16.15 – 17.00 Besøk på biblioteket, Alta videregående skole Arr. NBF - skole
- buss settes opp
enne ettermiddagen arrangeres også:
D
17.15
Årsmøte i NBF - skole - på Alta videregående skole
17.15
Årsmøte i NBF - FlerKult - på hotellet
20.00
Festmiddag
TORSdag 26. mai 2011
En skrivende hånd når langt!
09.00 – 09.15 Kulturelt innslag - kulturskolen i Alta
09.15 – 10.00 En skrivende hånd når langt!
- forfatter, Amal Aden
10.00 – 10.45 Blogging og ordets makt
- kommunikasjonsrådgiver og blogger
Pål Hivand
10.45 – 11.15 Pause og utsjekking
11.15 – 12.00 Forfalskningen - bok og torpedo
- forfatter, Kjetil Bortelid Mæland
12.00 – 12.45 Fra helleristninger til blogging
Marit Letnes
13.00
Avslutning
13.15
Lunsj
bibliotekforum 2·11
| 33
Dear friends in Langa and R
- Hva har barn i sydafrikanske Langa og Rinkeby utenfor Stock
i Sverige og Sør-Afrika lett etter svarene på hvordan barn oppl
overraskende og resulterte i en bok ”Dear friends”.
Tekst: Ingrid S. Stephensen
Foto:Bildene er tatt av barna i Langa og Rinkeby
Snow
White,fine
Falling, glittering,
Tastes like water
The snow
F
orfatter Gunilla Lundgren fra Stockholm og
forfatter Sindiwe Magona fra Sør-Afrika fortalte om
prosjektet på bok- og bibliotekmessen i
Gøteborg.
- Funnene overrasket oss. For de sydafrikanske barna
og de svenske er mer like enn ulike. Til tross for den
store geografiske avstanden som skiller dem. Barna
i Rinkeby og Langa fikk utlevert hvert sitt engangskamera og fikk i oppgave å fotografere hverandre, sine
venner, familie, sitt hjem og sitt miljø. Med stor iver
begynte de å fotografere. Over tusen bilder er tatt av
70 barn i alderen tolv til fjorten år. Barna har
34 | bibliotekforum 2·11
Rinkeby
k holm til felles? I 15 år har et lesefremmede prosjekt
ever hverdagen i Langa og Rinkeby. Funnene er
kommunisert på engelsk, sier Gunilla Lundgren,
som har engasjert seg mye i barns levekår.
Barna i Rinkeby går på Kvarnbyskolen, mens
barna i Langa møtes en gang i uka på en Reading
Club i Langa. For de svenske barna betyr biblioteket svært mye. Der treffes de, surfer på nettet og
låner bøker.
- I ord og bilder har barna formidlet sine tanker.
Åpent har de fortalt om sine liv. Enkelte ganger
er det vanskelig å se hvilke bilder som er tatt i
Sør-Afrika eller i Sverige. Men selv om
likheten er stor, er det likevel en forskjell.
I Langa må barna ta del i husarbeid. En
jente forteller at når hun kommer hjem fra
skolen, så må hun vaske opp, gjøre rent og
melting
passe sin lille søster. Ingen svenske barn
forteller om plikter i hjemmet. Noe annet
som også skiller de to landene, er at det i
Sør-Afrika er vanlig at barna blir tatt hånd
Kanar, Rynkeby
om av besteforeldrene. Foreldrene må
flytte der det finnes arbeid, forteller Lundgren, som håper at boken vil bli brukt som lærebok
i skolen i engelsk. Den vil inspirere til å tolke bildene. Til å bruke fantasien. Ikke minst ønsker vi at
den skal skape stolthet hos barna som har bidratt
til boken ”Dear friends”, sier Lundgren.
Prosjektet er et samarbeid mellom Sverige og
Sør-Afrika og er støttet av kulturrådet. Det har vært
et nært samarbeid mellom biblioteket og skolen.
I Rinkeby, en forstad utenfor Stockholm, bor det
rundt 16000 mennesker fra hele verden.
Langa ble bygd på 1920-tallet for sesongarbeidere.
I dag bor det rundt 200.000 innbyggere der.
”Dear friends” er gitt ut i Sverige av forlaget Tranan
og i Sør-Afrika av New Africa Books.
Gunilla Lundgren arbeider deltid på biblioteket
i Rinkeby.
www.nbft.no
t undt N dt Norg Norge e rundt Norge N
orrgeN
No
orget rNorge rourge rundrg
r
t
t
t
g
n
d
d
r
e
d
u
n
n
r
o
n
nt dNtorrg
u
u
u
N
r
r
e
u
N
o
r
r
t
g
e
e
t
N
r
e
undeNorge
d
d
g
g
d
o
g
n
n
r
r
t
n
rundt
r
u
u
N
o
o
d
t ndt No orge r undt N undt N
odrgt teN
ge re rN
r
o
n
org t rNuorge ruonrge rund
u
N
r
r
N
u
N
r
t
t
e
e
e ge rund t Norg t Norg ge rund t Norg rtun
dorg
N
und e rundt Nrundt NorgN
d
d
d
r
r
d
e
n
n
n
rgru
run orge ru oNrg
oe
Ved Marit
e e Somby
gAndersen
ndt dt oNorgedrtu Norgergru
ndt dNt oNorge d
r
Norg
u
u
o
r
r
N
te
N
N
e
t
t
t
g
n
d
r
u odrg
rN
No
run
run
No
run
run
run
runtd
oer
NoNrg
d
r u nr
g e
Nor
g e ”Eventyrlig
N on
d t
ru r
g e for eldre” i TromsNor
g e dalen
No r
g e Forteller Ragnhild Bekkelund ved Tromsdalen bibliotek
No
d t forteller sagn og fortellinger for seniorer. Dette har
run
n d t blitt et meget populært arrangement som denne våren
run
skal gå av stabelen fire ganger, hver gang med ett nytt
tema. Denne gangen deler Ragnhild blant annet fortellinger fra fjerne land, fra gresk mytologi og fra NordNorge med sine tilhørere. Arrangementet er en del av
seniortilbudet ved Fastlandet seniorsenter i Tromsø.
Arkitekturvandringen i Tromsø gikk neppe glipp av biblioteket.
Foto: Anders Ericson
Nordiske fylkesbibliotek i Tromsø
Buskerud Bibliotekpris 2010
Bokbamsen ved Øvre Eiker bibliotek er vinner av NBF
avd. Buskeruds Bibliotekpris for 2010. Juryen har blant
annet lagt vekt på at Bokbamsen har ”jobbet aktivt
med litteraturformidling rettet mot barn og for å vekke
bevissthet rundt barns språkutvikling”. De har gjort
en ”tidlig innsats for livslang læring, som viser seg å
være en viktig faktor for å redusere frafall seinere i
skoleløpet”. De er med på å bygge en ”felles litterær
referanseramme for alle foreldre og barn i kommunen
uavhengig av barnas kulturelle eller sosiale bakgrunn”,
og de har ”jobbet systematisk over lang tid og oppnådd
samarbeid med helsestasjonen, barnehagene og skolene i kommunen”.
Over sytti deltakere fra regionale bibliotek i Norge,
Sverige, Finland, Danmark og Russland var samlet
tre dager i januar til den tiende konferansen av dette
slaget. Tema var Regional Libraries Working Together
– the Way to Manage. På programmet var samisk kunst
og kultur, nordnorsk gjestfrihet og LittArkiTur, en litteratur- og arkitekturvandring i Tromsø by, i tillegg til de
regionale bibliotekenes rolle i de respektive nasjonale
biblioteklandskapene. Les mer: www.tromsfylke.no
Samiske bibliotek
på Facebook
Samisk bibliotektjeneste i Troms, Sametingets bibliotek
og Samernas bibliotek i Sverige samarbeider om en
informasjonstjeneste om nye samiske utgivelser gjennom bloggen http://samiskbibliotektjeneste.wordpress.
com. Nå kan du også følge dem på Facebook.
Se nbfbuskerud.org og www.bokbamsen.no
Den gode samtalen i Hedmark
Filosof Terje Vintervold ønsker seg mange tenkende samtalepartnere når han inviterer til Hedmarks første filosofiske kafé
i Kongsvinger bibliotek. Ifølge avisa Glåmdalen har filosofen
et (ikke nå lenger!) hemmelig ønske om å slå i stykker myten
om at hedmarkinger ikke tenker! Den siste torsdagen i hver
måned inviterer han til samtaler om dette og hint i biblioteket.
Allerede tenkende hedmarkinger eller hedmarkinger
som tenker å begynne å tenke bør kjenne sin besøkelsestid.
Kongsvingers nye bibliotek, et godt sted å tenke. Foto: Anders Ericson.
36 | bibliotekforum 2·11
ee rundt Norge Norge
dtorgt eNrourgee rtun
dotrgerutndNtoNrgnedg
ndtt N
rNgoerg
No
o
reutnrN
rurng
t
N
e
Ngoergd
t
g
d
d
d
g
r
e
r
d
d
u
r
n
n
n
r
o
g
o
n
o
undotrge rundutndt No
u
u
u
r
u
u
N
r
r undotrg
N
r
e
N
o
r
r
t
n
g
e
e
e
e
t
N
r
e
e
u
d
g
g
g
d
r
o
g
g
n
r
r
r
t
n
r
r
u
N
o
o
o
d
o ruonrdgte rundtnd
N org
Nto NNorge r rundt N rundt N Norge r rundt N
t oNrgreun
rudnt N
ndrN
u
e
u
Ne ude
N
r
r
g
t
r
e
e
e
g
d
o
g
g
ndt dt Norge dt Norgerge rundt t Norge dt Nor
t
g
n
r
r
r
u
N
u
o
o
r
o
t
r
n
N
N
e
d
u
N
e
r
t
t
g
n
t
g
r
d
d
u
r
d
nndt No rge run rge run ndt No rge rund rge run rge ru
unNourngdet rNorgoerg
ruenru
u
o
r
r
N
e
t Nt
ge rundt Norundt NoNorge ru rundt No rundt Norundt NoNorg
er gruetnrdund Nor
Norg
d
ge
ge
Les for livet!
Raudhylledt
prosjektet
ge
11. november startet fortelleren Astrid Holtskog opp
Biblioteksjefen i Rennesøy forteller til Bygdebladet i
e
rg
med litteraturformidling på Telemarksbiblioteket.
januar at de planlegger å sette opp totalt ti røde hyller
rge
Dette er et prosjekt som henvender seg spesielt til
med bøker rundt i hele kommunen. Hyllene er fylt med
t
innvandrere, og Voksenopplæringen i Nome er en god
ndt
bøker som folk kan låne med seg hjem og spre videre.
samarbeidspartner. Deltakerne er fra mange land, og
nd
”Raudhyllene” er Rennesøybiblioteket sin måte å marderes kunnskaper innen litteratur og lesing er av stor
variasjon. Holtskog har tatt utgangspunkt i den muntlige fortellertradisjonen. Selv om deltakerne kommer
fra ulike kulturer er det mange likhetstrekk i fortellingene. Sanger fra ulike land, vuggesanger og sangleiker,
ble det også tid til på det første av i alt 6 møter for
denne målgruppen. Telemarksbiblioteket har fått midler fra Nasjonalbiblioteket til prosjektet, som har fått
tittelen ”Les for livet – i et nytt land”.
kere Leseåret og å gjøre litteraturen mer tilgjengelig
for sine brukere på. De som ønsker det kan også få en
hylle hjemme hos seg, forutsetningen er at de er villige til å invitere folk hjem til seg slik at de kan kikke i
hyllen og låne med seg bøker. Fantastisk flott initiativ,
mener Norge Rundt-redaktøren!
Fagdag om barnelitteratur
NBF avd. Vestfold arrangerte 6. januar fagdag om barnelitteratur i samarbeid med Høgskolen i Vestfold. Ifølge
høgskolens nettsted var det stor stemning og fullt hus.
Professor Willy Aagre åpnet med et foredrag om Margrethe Munthe, som han har skrevet biografi om. Bjørn
F. Rørvik snakket om sine bøker om reven og om De tre
Bukkene Bruse på Badeland, som har fått mange entusiastiske lesere. Stian Hole snakket om arbeidet med
Garmann, under tittelen ”Jeg trodde han var en annen”.
Initiativtakerne har ambisjoner om at arrangementet skal
vokse. Årets tittel, Norges minste bokfestival, skal ikke
tas bokstavelig over tid, mener de.
Personlige medlemmer i NBF er med der det skjer!
Prototype
-tjenester
Biblioteklaboratoriet er ikke et nytt prosjekt, det har
allerede eksistert i fire år, men det er interessant for
alle som er interessert i utvikling av bibliotekdata og
sosial teknologi. Laboratoriet er et samarbeid mellom
ABM-utvikling, gjennom Norsk Digitalt Bibliotek, og
Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag (JBI) ved Høgskolen i Oslo. Formålet er å utvikle
tjenester og løsninger på "prototypenivå", for dermed
å bidra til utvikling av tekniske løsninger som utnytter
bibliotekenes data på nye og bedre måter, som igjen
fører til forbedrede tjenester for publikum. Det legges
vekt på at brukerne, i større grad enn før, bidrar til innholdsproduksjon på nettet. Sjekk ut www.biblab.no.
Stor spilleglede
13. november
Tretti personer kom innom biblioteket på Ulefoss i
Telemark under Nordisk spilldag, lørdag 13. november.
Ivrige barn, unge og voksne spilte X-box 360, dataspill
og flere nye brettspill. Spillgleden var stor, og det
smakte med boller og brus innimellom slagene. Alle var
veldig fornøyde etter fire morsomme timer. Noen lånte
også bøker og leste aviser og tidsskrifter. Biblioteket vil
gjerne gjenta begivenheten og inviterer til en ny spilldag til våren.
Mobile plattformer på
I messehallen Olympia i London står online-tradisjonen fortsatt sterkt i
månedsskiftet november/desember. Foto: Even Flood.
Noen tradisjoner forsvinner ikke. Konferansen og messen Online
Information i London har vært holdt senhøstes hvert år siden 1978 og
holder det gående. Og omtrent like årvisst har Even Flood sendt oss sine
betraktninger derfra. Denne gangen blant annet om science-fiction
som er blitt virkelighet.
Først kom tv-serien Star Treks
PADD (underst) og så lesebrett og iPad. Øverst
lesebrettet Bookeen.
Foto: Luigi Rosa/Flickr CC-lisens 2.0
Tekst: Førstebibliotekar Even Hartmann Flood, NTNU Universitetsbiblioteket
K
risen i finansmarkedet satte sitt preg på årets
møte. Først og fremst gjaldt det utstillingen som
i år hadde det minste arealet siden konferansen
flyttet til Olympia, og det er ca. 20 år siden. Utstillingen
var i mange år den mest spennende siden av møtet, her
presenterte leverandørene alle sine nyheter og markedsførte sine produkter, vi kunne komme og prøve ut,
få svar på spørsmål og komme i direkte kontakt med
utviklerne. Det fungerer for noen utstillere fremdeles,
men det mest overraskende var de store aktørene som
ikke var der, spesielt Springer, som satser mer på elektroniske produkter enn noen av de andre forlagene. En
nyhet var at ProQuest har kjøpt gode, gamle Dialog/
Datastar og har slått dem sammen (det var på tide!).
Det skal bli interessant å se om de skaper liv igjen i den
gamle ørnen.
Mange fra Norden
Serier med korte foredrag går nesten kontinuerlig
under utstillingen og er en del av den; har du først
kommet inn på utstillingen er disse gratis. De er holdt
av toppfolk og kan fortsatt berettige at man reiser over
bare for utstillingen.
Men konferansen er altså blitt relativt viktigere over
tid, med blant annet fagfellevurdering i en programkomité av foredragene. Det var likevel en nedgang i
antall deltakere, til rundt 600, av dem 55 fra Norge og
38 | bibliotekforum 2·11
141 fra Norden, det er tett oppunder 25 % av alle (hva
skulle de gjort uten oss?)
Temaene på konferansen gjenspeiler dagens trender
og er en pekepinn om hva som kommer. I år var konferansen inndelt i tre hovedtemaer som gikk i parallelle
sesjoner, bruk av “linked” data og åpne data, sosiale
nett og data i “skyen” og mer generelle ting, om blant
annet “information professionals”, nye plattformer og
søkenytt.
Fra science-fiction til virkelighet
Mobile plattformer er en av trendene. iPaden er ny,
men vi har likevel hørt om den før: Star Trek-universet er
et av de store innen science-fiction, med fem TV-serier
og 697 episoder. Den siste serien, ”ST Enterprise”, gikk
fra 2001 til 2005. Her var personalet utstyrt med hver
sin PADD, for Personal Access Display Device. Det var en
bærbar dataskjerm, i ca A5-format, som man samlet
data på, og når man ville meddele sine kolleger et
viktig resultat viste man det på PADDen, og de andre
nikket megetsigende. Det tok bare fem år før dette
ikke var SF lenger. Padene er her (en d er droppet),
med Apples iPad som den første, og en masse andre
som “kommer snart”. Sammen med smarte telefoner er
dette søkeredskaper som man kan ha med seg overalt,
og de er stadig mer brukt for å søke informasjon. På
et foredrag IEEE arrangerte ble det lagt frem statistikk
Online Information
Biblioteket i skyene?
Tittelen “Libraries in the clouds”
sikter ikke til steder der snille
bibliotekarer havner etter sin endelige avgang. Det går på at oppgaver
kan settes ut fra lokale servere til
tjenester på Nettet. Ellyssa Kroski
hadde et lengre foredrag om dette
sine sider via Amazon som vert, og
og hvordan tjenester i skyene kan
da USAs myndigheter reagerte på
forenkle livet. For eksempel levedet, ble den fjernet av Amazon. Der
rer Google documents mye av det
er problemet med skyene: Det kan
samme som Officepakkene, selv om
bli torden. Det er kanskje ikke lurt
de er forenklet. Og man sparer pen- å bli avhengig av eksterne leverandører. Mange bibliotek har sensiger både til programvare og plass
tive data, utlånsdata for eksempel,
for dokumenter, i tillegg til at man
som myndigheter kan være intereskan jobbe med dokumentene hvor
sert i, for ikke å snakke om indusman enn er i verden, de ligger på
trispionasje for fagbibliotek. Så vær
nettet og ikke lokalt. Katalogproforsiktig med hvor mye av sjelen
grammer er også på Nettet, minman gir fra seg, og til hvem.
dre bibliotek spesielt kan ha stor
glede av å legge katalogen sin til
Lenker vil bli å finne i nettutgaven
Library-Thing, hvor man ofte slipper
på www.bibliotekforum.no
å legge inn katalogdata; man deler
postene med
over en million andre som
legger inn sine
egne samlinger
og kommenterer bøkene.
Amazon har en
tjeneste hvor
de er vert for
organisasjoner
Rælingen kommune har ca 16 000 innbyggere og ligger sentralt i
og gjør mye av
Akershus fylke med kort vei til Lillestrøm, Oslo og Gardermoen. Du vil
arbeidet med
møte en moderne og utviklingsorientert kommune med nærhet til både
det urbane og det landlige.
tilrette-legging,
dermed sparer
Biblioteksjef
man arbeid
Vi har ledig 100 % stilling som biblioteksjef fra 01.08.2011. Biblioteket
har 3 årsverk og er samlokalisert med bibliotek for videregående skole.
og penger til
Biblioteksjefens hovedansvar vil være å videreutvikle biblioteket som en
lokale servere
sentral og integrert del av kommunens kultursatsing.
(akkurat denne
Biblioteket er en del av kultur – og fritidsenheten som ledes av
tjenesten har
kultursjefen. Biblioteksjefen inngår i enhetens planteam og har faglig
og administrativt ansvar for biblioteket. Viktige oppgaver fremover er å
jeg ikke prøvet
videreutvikle bibliotekets samfunnsrolle, å utvikle et fremtidsrettet
ut selv, og må
bibliotek med digitale ressurser og å tilrettelegge for ulike formål for
opplevelse og informasjon.
ta andres ord
Vi ønsker at du:
for det).
• Har godkjent bibliotekfaglig utdanning
Arbeide i
• Har god kunnskap om moderne kunnskaps- og informasjonsformidling
• Er resultatorientert og har evne til å lede plan- og strategiarbeid
skyene kan se
• Er kreativ og løsningsorientert
besnærende ut,
• Er interessert i samfunnsutviklingen og motiveres av helhetlig tilnærming
men begivenPersonlig egnethet vil bli vektlagt. Lønn etter avtale.
hetene etter jul
Kontaktperson: kultursjef Kirsten Martinsen
har fått frem
Saksnr.: 11/449
Søknadsfrist: 31.03.2011
skyggesidene.
Elektronisk søknadsskjema finnes på www.ralingen.kommune.no
WikiLeaks la ut
Ledig stilling
Søkere kan ikke skjermes fra offentlig søkeliste.
bibliotekforum 2·11
| 39
frantz.no
over hva slags søkeredskap/-program folk brukte for å søke i IEEE
Explore. Smarte telefoner og iPad
er begge i fremgang. Men mens
brukerne av smarttelefonene var
mange, ble de ikke lenge. iPad-brukerne derimot var færre, men ble
lengre i basen, et tegn på at dette
var mer interessant.
Disse utfordringene for dem som
legger ut tjenester var gjenstand
for en egen sesjon om “Managing
Content in a Mobile World”. For det
første, skal leverandørene satse
på applikasjoner (nyord: app) som
lastes ned, eller skal tjenesten være
rent vevbasert? Hvis vevbasert må
leverandøren lage helt nytt grensesnitt tilpasset små skjermer. Og
både smarte telefoner, pader og
små bærbare PC-er har sine ønsker.
Brukerne har ikke lyst til å skyve
skjermbildet frem og tilbake for å
få med alt på en side.
Hvis apper, så krever klientene
forskjellige. iPhone og iPad har
forskjellige behov, og det er bare
begynnelsen. De to har ett operativsystem som alle med iPhone
eller iPad kan bruke. Verre er det
med de som har andre operativsystem, som Android, som brukes i
Googles konkurrent til iPhone. Det
finnes ikke bare ett Androidsystem,
men mange varianter, og appene
må passe til alle disse. Ikke rart
apper kommer først for
iProduktene, før de kommer (hvis i
det hele tatt) for Android og resten
av alternativene.
B
B-BLAD
Returadresse: Norsk Bibliotekforening
Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo
Nye tider, ny kompetanse
Fagkompetanse når og der du trenger det!
Xtra personell har bemannet arkiv- og biblioteksfunksjoner fra den gang arkivskapene var fulle til nå hvor
nesten alt lagres digitalt. Den digitale revolusjonen har økt viktigheten av forvaltningen av informasjon.
Xtra personell har alltid fagkompetanse tilgjengelig til å bemanne uforutsett fravær, til prosjekter eller
til daglig drift. Digital eller fysisk informasjonsforvaltning? Vi har fagkompetansen - ring oss i dag!
Xtra personell – stolt leverandør av flinke folk.
tlf: 02360
www.xtra.no