Transcript Bibliotekforum 8/2011 - Norsk Bibliotekforening

3 6. å r g a ng
8
2011
Vennesla bibliotek:
Norges flotteste kulturbygg
Kultur - og bibliotekbygg: brukeren i sentrum
Fjell
folkeboksamling
Øygarden
folkebibliotek
måny ånyttSmånyttSmånyt ånyttSmåmånyttSmåSmåny
S
t
t
y
n
tt- ånyttSmå ånyttSm nyttSmån ånytt Sm månyttS tSmånytt yttSm
y
n
å
m
S
tSm månyttSmånyttSmå månyttSmtSmånyttS yttSmånyt nyttSmån åny
t
y
n
å
n
Sm månyttS nyttSm månyttS Smånyt
Små
ttSmåtSmånyttSymtt Sm
t
y
t
å
n
y
t
S
www.bibliotekforum.no
S
t
t
å
n
m
t
t
y
t
å
S
y
m
Nye
bibliotekbygg
n
y
t
n
t
m
ttSsom
ånySmånytt
ånyttSnyttSmånytånyttSmånttSm
tSmånmånyttSmtåtSSåmvetånduyhva
t
m
y
skjer!
S
n
t
å
t
nyttSm
y
reiser
seg
tSm yttSmåny yttS
ttSm SmånyttS yttSmåny nyttSmån ånyttSmå
t
y
y
n
n
å
å
m
m
n
S
ånytt nyttSmån ånyttSmå månyttSmtSmånyttISVennesla
må - n
S
t
t
åpnet
må
y
n
S
å
t
m
t
nyttSm
å
y
t
m
S
n
y
t
m
S
å
t
å
n
t
S
y
t
å
t
m
m
n
y
t
S
m
S
å
n
y
t
t
Små månyttSm tSmånyttS ttSmånytt nyttSmån ttSmnylig
ånyNorges
y
y
t
å
S
n
n
y
flotteste
kulturt
nyt yttSmån nyttSmå ånyttSm nyttSmå
å
n
å
bygg. Det ble
Små månyttSm SmånyttSm
yttSm
n
å
m
t
S
t
S
nominert til en
nytt yttSmåny tSmånytt
høythengende
m å n yttSmånyt
n
nordisk arkitek-
6
Sund folkebibliotek
Lardal bibliotek
Fredrikstad bibliotek
Hvaler
bibliotek
Sør Aurdal
folkebibliotek
Flekkefjord bibliotek
Elverum
bibliotek
S TA D I G F L E R E B I B L I O F I L - B I B L I O T E K
Takk for nok et fremgangsrikt Bibliofil-år
Vi vil gjerne rette en takk til alle bibliotek
som har brukt Bibliofil i mange år. Dere
bidrar til at vi kan utvikle ny funksjonalitet
og enda bedre arbeidsrutiner i Bibliofil.
Takk også til alle som har valgt å satse
på våre RFID-løsninger, med tett integrering
i Bibliofil. Morsomt at produktene Alma,
Ask, Knut, Mjølner, Odin, Sif og Thor slår
an i bibliotekene!
Tusen takk også til de nye bibliotekene som
har valgt å satse på Bibliofil for framtida.
Det har blitt mange nye medlemmer i
”Bibliofilfamilien” de siste årene, og det
gir oss enda bedre grunnlag til å videreutvikle
funksjonaliteten.
Til slutt også litt skryt til Biblioteksystemleverandørene, et samarbeid som muliggjør
utvikling av nye felles publikumsløsninger
i norske bibliotek. Synlige resultat er blant
annet Nasjonale lånekort og vårt Norgeslån,
som stadig blir mer brukt.
Vi i Bibliofil vil fortsett vårt arbeid for å gi
bibliotekene stadig bedre løsninger!
turpris. I dette
huset får også det Ingrid S. Stephensen
Redaktør
nye biblioteket sin
plass. Den mellomstore kommunen utenfor Kristiansand
ville satse på bibliotek. Men prosessen
dit har vært lang. Ap, Sp og KrF mente
Nye Deichmanske – snart i mål
Norges flotteste kulturbygg
at det var behov for et nytt bibliotek. De
ville satse på kultur og lage et møtested
for alle. I dag kan venndølene glede seg
over å ta i bruk det luftige, lyse biblioteket i umalt tre og glass. Byens mest
sentrale bygning.
Også i vårt naboland, Danmark, satses
det på bibliotek. I Aarhus bygges et nytt
folkebibliotek for rundt to milliarder
dansker kroner. Målet er å skape et unikt
konsept som aktivt skal stimulere til
læring, samarbeid og opplevelse.
og
dInn-- eksteriør er
lspennende
In-nEt- vakkert
o
h
n
n
I
dInatnsamfunnet
oldfornånsignalisere
l
og
hviktig
o
h
dIn- Publil
o
h
oldI ldprioriterer
n
hpolitikerne
n
biblioteket.
I holdhodermed
Open Acess
Opening the Book
nfår
n
I
nn
d
kum
inntrykk
at- bibliol
d
n
n
l
d
o
ldInavn
Inn Innhold ldInnhol n n h o l d I nInnholdInoldInnhoholdInnh InInh
o
- være
har
verdi.
Det
skal
Inn
lden høy
d
l
ho
holdoldInnhoI n n h o l d I dInnhold holdInnh nholdInn ldInteket
o
n
h
n
l-skal føle
at
besøkende
nnho
holdIhnfor
Innhd I n n h o l d nnInnhol nholdInnInnholdInholdInnholdIntiltrekkende
I
n
d
l
lo
h
n
I
o
n vilotrives
n
I
et sted
hvor
de
dInernn
h o ldInnhold nnholdInldInnhold nholdInnholdInnh nnhatoldette
d
l
- og
o
n
h
n
I
I
I
n
d
l
I
n
o
I
l
d
d
d
o
l
l
n
h
d
o
l
I
l
h dInnho oldInn Innho
h sieroMarie
nseg,
ho å ooppholde
holdholdInnho
ldInd
hInnønske
n
h
n
nnhforInlUrban
n
hol holdInnhldInnholdInnholdInonld
I
I
n
n
d
I
l
n
l
Østergård,
prosjektleder
I
d
o
o
l
h
h
o
n
h oldInn nnhold n-n l.d............................................................8
n
h
n
I
n
ho flotteste
n
I
n
d
nInnoldInn
I
l
n
d
Norges
kulturbygg.
I
l
d
o
l
o
h
I Innhold
h Innho oldInn ldInnho oldInnhMediaspace
holdhAarhus.
ldInomn
n
InnhInnhoEven
d
h
n
l
h
o
I
- en
n
databaser:
Bibliotek
og
bilder.........................................13
o
n
h
d
l
n
h
n
n
I
I
nnnesten
o
n
Itatt
n
I
Oslo,
derimot,
det
d
n
n Innhol nholdI Innhold ldInnh holdIn onlndhar
d
l
o
ldIDeichmanske
holdInnhoNye
h
l
o -om
– snart
....................................................14
ld oldInnho holdInn mannsalder
hsom
ldførI det
dIni mål.
o
l
n
o
nåIser
ut
h
o
n
h
nholld
n
h
n
d
holdholdIn
n
n
l
I
n
I
n
o
n
ldfå-enat
d
Iminimumskrav
h
l
d
h
n
l
o
d
n
I
o
n
h
o
n
Bibliotekas
til
e-bøker............................................17
d
h
o
I
n
l
n
h
n
I
n
h
d
o
n
n
l
n
d
n
I
n
Deichmanske
hovedbibliotek
skal
I
l
h
d holdIn nnholdI ldInnho oldInn nholdIn dInnho Innhold
h holdIn Innhol
d Mange mener at Liv Sæteren
ho holdInn...............................................18
ldI satsing
dInnInnhoViktig
ny bolig.
Inpånskolebibliotekene.
d
n
l
d
l
n
o
I
o
n
d
h
l
d
h
n
l
n
Dansk
storsatsing
på
nytt
mediehus.
.
............................................20
I
o
h nholdIn nnhold ldInnho holdInn
burde ha en tapperhetsmedalje for sin
o
ldI nthe
h
dIn dInnhoOpening
Book:
n
n
utholdenhet. Men nå er det full politisk
I nI godt for den som kommer........................................22
oldrommet
hol InnhGjør
enighet om at Nye Deichman skal reises
NBF Tidsskriftformidlingen.............................................................25
i Bjørvika. Og i 2014 går startskuddet for
”Sunnmøringene ikke bare leser meget – de leser godt”..............26
bygging.
Bli med på bibliotekhistorisk dugnad!............................................28
Open Acess – offentleg finansiert opprør?....................................30
Ønsker dere alle en fredfull julehelg!
8
14
22
30
Innhold
levert av
Bibliotek-Systemer As. Postboks 2093, 3255 Larvik
Te l e f o n : 3 3 11 6 8 0 0 . Te l e f a k s : 3 3 11 6 8 2 2 . I n t e r n e t t : h t t p : / / b i b l i o f i l . n o E - p o s t : f i r m a p o s t @ b i b l i o f i l . n o
bibliotekforum 811
|3
har o ederen har ordet Led n
e
t
r
e
e
d
d
har orar ordet Len har ordet LLederen harr ordet Ledeen
e
r
e
d
Ledear ordet Le t Lederen hdet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen h en har ordeeren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Led
r
d
Leordet:
ar or et Ledere har ordet ederen ha eren har
thar
LedeLederen
h
e
d
n
r
e
o
r
r
e
t Led deren har
e
ren har ordet Lederen har orddet Lederenn har ordet L
d
r
o
r
e
ha
ren haar ordet Lederen har ordet Ledere t Lederen n
ordet L
r
a
Utgiver
h
r
t Led ren haerr o
r ordedet Ledere Norsk Bibliotekforening
ren h r ordeBiblioteket
a
h
n
et
virkemiddel
e
e
Redaktør: Ingrid S. Stephensen
ren har ordet Ledordet Ledereren har or
I redaksjonen: Anders Ericson
a
d
Smånytt: Torunn Helene Fredriksen
Le
ren har
h
Redaksjon og ekspedisjon
Da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober
ren e t
Norsk Bibliotekforening
utrykte
NBF
en
viss
frykt
for
hva
som
kom
d
or
Postboks 6540
til å skje med kommuneøkonomien framover.
Etterstad, 0606 Oslo
ordet
Arbeidsutvalget uttalte at: ” NBF ser med uro
Alt du trenger – til en rimelig pris...
Selvbetjeningsautomater
Møbler
Innredningshjelp
Belysning
Mikrofilm
Scannere
– fremtidens bibliotek
Synsprodukter
Rekvisita og utstyr
Rullearkiv
Lyttestasjoner
Ergonomiprodukter
Reparasjonsmaskiner for CD/DVD
Bestill Hovedkatalogen!
– Alt til biblioteket
BIBLIOTE
Hovedkatal
oge
n for bibl
KUTSTY
iotek, ark
iv og mus
– Alt du
Selvbetjen
ingsautom
ater
Møbler
Innrednin
gshjelp
Belysning
Scannere
Mikrofilm
Synsprod
ukter
Rullearki
Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55
salg
[email protected] · www.bibliotekservice.no
v
Rekvisita
og utstyr
Lyttestasj
oner
ETTER
Roboto Helautomatisk
DVD/CD Reparasjonsmaskin
• Helautomatisk – la maskinen gjøre jobben
• Miljøvennlig – du reparerer, i stedet for å kaste
• Effektiv – reparerer opp til 100 skiver om gangen
• Bruk dagen mer effektivt – mens maskinen arbeider for deg
• Brukervennlig – legg skivene på søylen, og maskinen gjør resten
• Maskinen er raskt tjent inn – frigjør medarbeiderne til annet arbeide
• Reparerer alle typer skiver – spill, lydbøker, DVD og CD, inkl. Blue Ray
• Penger spares – du slipper å sette av så mye penger til nykjøp når skivene blir reparert
• Billig i drift – hver reparasjon koster kr 3,37. Hva koster en ny lydbok eller et nytt spilll?
– fremtidens
nsmaskin
er for CD/DVD
Ergonomi
bibliotek
produkter
– Vi designer
FØR
Reparasjo
–Navnet
på god service
ditt nye bibliotek
R
eum
trenger
på at kommunene ser ut til å få trangere rammer i tiden framover. Kommunene står overfor
store oppgaver bl.a. når det gjelder å styrke
lesekunnskapen i hele befolkningen – skal
kommunene lykkes med dette må bibliotekene
prioriteres. ”
Når dette skrives legges forslagene til
kommune-budsjetter fram over hele landet, og
Svein Arne Tinnesand,
det som rådmennene presenterer er ikke bare
leder
lystig lesing for oss som er opptatt av at komNorsk Bibliotekforening
munene har gode bibliotektjenester til sine innbyggere. Med ostehøvel og kniv angripes både folke- og skolebibliotek. Rådmannens viktigste oppgave er å holde budsjettbalansen, og pengene skal spares
der det er mulig. I Haugesund blir forslaget om å kutte skolebibliotekar begrunnet
med at: ”Opplæringsloven med forskrifter hjemler ikke krav til bemanning av
skolebiblioteket. Rådmannen foreslår at ordningen med bemanning i skolebiblioteket opphører. Dette vil gi en reduksjon på 1,2 mill for 2012 og 1,5 mill per
år i perioden 2013 - 2015". Rådmannen i Haugesund har sikkert rett i sin lovtolkning, men det må være lov til å si at forståelsen av hvilke oppgaver skolen
og skolebiblioteket har, står til stryk.
Etter at rådmennene har gjort sitt er det opp til lokalpolitikerne å avgjøre
hvordan budsjettforslagene skal behandles. Lokale folkevalgte legger ned et
stort arbeid for å forsøke å sikre at kommunen tilbyr best mulig tjenester og at
innbyggerne har det bra. Utfordringen politikeren møter er selvsagt at ressursene
er begrenset og at ofte er rammene for tjenestene bestemt av andre. Lokalpolitikerne kan møte disse utfordringene på ulikt vis, men uansett har de ansvar både
for økonomien og innbyggernes ve og vel.
Alle de store partiene og de aller fleste norske politikere er for bibliotek. Det
står i partiprogrammene og det sa de under valgkampen. Spørsmålet nå som
da er, hva vil de folkevalgte med biblioteket.
Biblioteket i seg selv er uviktig, det er formålet med biblioteket som er det
viktige. Institusjonen bibliotek er ikke opprettet fordi det er et poeng å sette inn
bøker i et hus for deretter å låne dem ut gratis. Bibliotek er et virkemiddel. I
kommunene er det vanskeligere å legge merke til formålet med biblioteket.
Folkebiblioteket blir her et tilbud som konkurrerer med andre kulturtilbud og
med andre kommunale tjenester om midler og oppmerksomhet. Det vil bli oppfattet som riktig å ikke satse mer på biblioteket, fordi nå må det satses på barn
eller på eldre eller på integrering eller på innovasjon eller på noe annet som er
viktig. Den viktigste utfordringen for å bryte med denne tenkningen vil derfor
ikke være å fortelle hva biblioteket er, men å peke på hva biblioteket kan være.
Gjennom å forlate sektortekningen og se på folkebiblioteket som et virkemiddel
er det mulig å komme ut av noen av disse prioriteringsdiskusjonene.
NBF kalte årets kommunekampanje for ”15 330 259 gode grunner til å satse
på biblioteket”. På den måten forsøker vi å få fram at biblioteket er mye mer
enn hva som tradisjonelt legges i begrepet. Nå må budskapet spisses og gjentas
slik at politikerne ikke glemmer hvorfor de var så positive til bibliotek under
valgkampen.
Telefon: 23 24 34 30
Telefaks: 22 67 23 68
E-post: ingrid.stephensen@
norskbibliotek­forening.no
Webside
www.bibliotekforum.no
Redaksjonsråd
Leder: Marit Somby
Liv Evju
Kim Tallerås
Idunn Bøyum
Forsidebilde
Foto: Tore-André Baardsen
Design, layout og produksjon
www.bli-z.no
Opplag: 3500 ISSN 0806-4725
Årsabonnement: kr 350,Gratis til NBF-medlemmer
Annonsepriser 2012
Format 4 farger Sort
1/1 side 11 500,- 7 100,1/2 side 8 000,- 4 200,1/4 side 6 300,- 3 100,-
All bestilling av annonser
skal skje via HS-Media.
Ring Mona tlf: 62 94 10 32
E-post: [email protected]
Utgivelser 2012
Nr. 123. januar
Nr. 25. mars
Bibliotekforum forbeholder seg
retten til å gjøre bladets innhold
tilgjengelig også i elektronisk
form. Vi tar med glede imot stoff,
men forbeholder oss etter avtale
retten til å forkorte og redigere
manuset samt avgjøre når og om
bidraget skal publiseres.
Blader merket
er medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55
[email protected] · www.bibliotekservice.no
bibliotekforum 811
|5
t
S
n
nnyttSånyttnSyttSnmytt Sm
åSnmånnyytttSm
å
åå
Sm
yåttnSytn
ttm
tSym
m
mm
ånytt ånyttSmån Smån
ytS
n
S
S
tSmåånnyttSmånytttSmånyttSSmånyttSmåånSym
å
n
t
m
t
t
t
t
SmånnyyttSmånyttttSmånyttSm
å
S
å
t
m
y
y
å
t
å
t
S
n
t
m
n
m
S
t
m
m
y
m
å
t
å
t
å
S
t
S
ttmånyånytn
tSyttSS
ttånytttS
m
mmåntyStmånmyånym
ån ånyttSm S
ytS
ny månytt
nyntty t yt ttS
m nyåttnSytttS
y
tSm ånyttSm
n
m
å
å
t
S
n
å
S
t
y
å
m
m
t
t
n
m
y
S
tSmSåm
m
m
y
t
å
å
n
y
t
t
S
m
å
t
t
t
å
S
n
t
S
t
t
t
S
S
n
S
y
t
S
t månyånytn
t yttSS
t ånyttttSmå
mmåntySmånmånym
ytt
tSm
ntytS
ttSm yttSmåny nyttSmån ttS
Sm yttSmåny tSmånytt ånyttSmå månyttSm
å
y
n
m
å
m
y
t
t
å
S
t
S
n
S
y
m
y
tSmånnyttSmånyyt ttSmånyttS
t
t
t
y
m
n ånytmånyyt ttSmå
åm
må ttSmåny
ån
ån Smånyt ånyttSm
ttS yttSmån
nyåtnytyttStSmnåynttStm
ttS ytt SmS
S
y
y
å
m
t
n
t
n
å
y
m
t
å
å
n
t
n
n
S
S
å
m
y
m
t
t
m
t
å
m
å
t
t
S
ymånnyyttSm
ttS ånyttSm yttSmån tSmåny
ytt nyttSmån ånyttSm yttSmåny nyttSmån
tSm månyttS yttSmån månn
ytyttStSåmnåynttS-mSåmånS
t
n
y
å
n
m
å
t
n
m
S
n
m
S
må
tt S ånyttSmå yttSmåny månyttS tSmånytt nyttSmå tSmånytt ånyttSåmn yyttttttSm nyttSmån ånyttSmåmånyttSm
S
y
t
t
n
y
å
n
m
S
ånå nyttSSmånyttS
yttSm ånyttSmånyttSmånyttS
tSm
månyStmånyttSmnåyttSmånyttSmånyttSmånytm
ånyttS
yttSmttåSmånyttSm
å
S
n
m
t
m
m
å
t
S
S
y
m
t
n
t
S
m
SSmå
nytt yttSmåny yttSmåny ttSmånytt
nytt
mån
Små Smånyt månyttSm
yttS t
å
t
m
y
S
n
n
Morgenbladet
kosttseg
måbiblioteknorge-listen
å månyi det siste. 27. oktoSmånhar
n y t t St tSmed
S
ånyttS
t
t
t
t
y
m
y
m
y
n
n
n
å
S
å
m
ber hadde
de en notis omtt
rundt alderen til Astrid Lindgrens
Sm
nyt y diskusjonene
n y t t -nLönneberga.
ånytttStSEmil
å
å
m
Innvandrere
og
deres
barn
er
danske
barnebokfigur
i
Asgeir
på Deichman blir sitert på at Emil
m
m
å
t
Sm nyt
åfemnyog sterk som en okse da fortellingene startet, og at han har rukket
å
m
biblioteks
mest
trofaste
brukere,
viser
var
m
S
S
t
nyt tall fra det danske integrasjonsministe- S m å
å begynne på skolen. Avisen har også fått med seg bibliotekarenes reaksjon
t
t
S
t
riet. I en spørreundersøkelse svarte 72
på Bærums trussel om å fjerne alle skolebibliotekarstillingene. NM i litteraåny St
y
n
t
t
% av alle innvandrere til Danmark at de
turformidling, som det ble sendt ut en pressemelding om på samme
y
nytt
n
må
har brukt biblioteket i løpet av det siste
debattliste, har fått en egen notis. THF
På havets bunn
Best på
bibliotekbruk
året. Den eneste gruppen som slår dem
i bibliotekbruk, er deres egne etterkommere. Hele 83 % av denne gruppen
har vært på biblioteket det siste året, i
følge Danmarks Radio 16. august. Blant
etnisk danske har 65 % brukt biblioteket
i løpet av siste år.
Bibliotekbrukerne har imidlertid
stadig færre biblioteket å boltre seg i.
De siste årene har Danmark opplevd
stadig flere stengte bibliotek og nedlagte bokbusser. I Berlingske Tidende
30. september uttalte kulturhistoriker
Jens Engberg at den nye regjeringen
kunne ventes å snu denne tendensen.
Det blir spennende å se om han får rett.
Barnløse
bibliotekarer
Statuer av HC Andersen finnes mange steder i verden, som her i Bratislava, men altså ikke i
forfatterens hjemby Odense. Foto: Torunn Helene Fredriksen.
Da en skulptur av dikteren H.C. Andersen ble kastet på sjøen i Odense 8.
oktober, var det ikke snakk om hærverk, som man kanskje skulle tro. Det var
tvert imot kunstneren selv, Jens Galschiøt, som stod bak. Statuen, som var
betalt blant annet ved en innsamlingsaksjon, skulle inngått i et større skulpturverk kalt Fortellerbrønnen, og skulle stått sentralt i Odense. På grunn av
finanskrisen ble resten av verket lagt på is, og man snakket om en plassering
i utkanten av Odense.
Til slutt ombestemte kunstneren seg: Skulpturen ble transportert med
hest og vogn til Odense havn. Der holdt man tale, slik man gjerne gjør ved
avdukninger, før bronseskulpturen av H.C. Andersen ble senket ned i havet.
Planen var at hodet skulle stikke opp, så han kunne stirre anklagende på sine
bysbarn, meldte avisen Politiken 4. oktober. Galschiøt inviterte eventuelle
interesserte til å møte opp i sort begravelsesantrekk, og foreslo også at statuen skal heves hvert år på dikterens fødselsdag og fraktes rundt i byen, før
den senkes igjen. Skulpturen har byttet navn til «Venter på bedre tider». THF
6 | bibliotekforum 8·11
Sofi Ohlsson, som er doktorand i sosiologi ved Stockholm universitet, har funnet
ut at det er sammenheng mellom yrke og
om man har barn. Størst tilbøyelighet for
å skaffe seg barn har man om man jobber i
offentlig sektor, og aller størst sannsynlighet er det blant lærere og pleiepersonell.
Ohlsson tror det skyldes at det er relativt
trygge arbeidsplasser. Arbeidsgiverne
oppfattes dessuten som foreldrevennlige,
og det er mulighet for å jobbe deltid. Lang
utdannelse slår også ut. Mange barnefamilier finner man blant ledere, leger, tannleger og psykologer.
Personer i yrker med usikkert arbeidsmarked og korte ansettelser har mindre
sannsynlighet for å skaffe seg barn. I
denne gruppen finner man blant annet
butikkansatte, selgere og rengjøringspersonale, kunne man lese på Sveriges Televisions nettsted 24. mai.
Det er ett unntak fra regelen. Blant
bibliotekarer, som både er høyt kvalifiserte
og ansatt i offentlig sektor, er det færre
barnefamilier enn i tilsvarende yrkesgrupper. Sofi Ohlsson har ikke noen forklaring
på fenomenet. Tallene gjelder svenske
forhold. THF
Occupy
bibliotek
Bibliotekardiskusjoner
Biblioteklaget
Occupy Boston holder til på Dewey Square.
Foto: Creative Common /TWP
Occupybevegelsen har fått mye oppmerksomhet i høst. 21. oktober skrev
New York Times om bibliotekene som
har oppstått i tilknytning til demonstrasjonene. I flere amerikanske byer,
blant annet Boston, New York, Los
Angeles og Portland har man nemlig
organisert egne bibliotek bemannet av
frivillige.
Flere av de frivillige i bibliotekteltet
i Occupy Boston er bibliotekarer. Mannen som har tatt hovedansvaret for
det midlertidige biblioteket der, John
Ford, har stengt bokhandelen sin i
Plymouth for å kunne tilby lesestoff til
demonstrantene.
I bibliotekene finner man blant
annet litteratur om temaer som kjønn,
aktivisme og forbruk. Bøkene er gaver,
og biblioteket i Boston har mottatt
opptil 50 bøker om dagen. John Ford
forteller at han håper demonstrantene
skal kunne øke sin kunnskap om systemene de finner frustrerende, og kunne
utnytte mulige alternativ. – Jeg håper
i det minste det gjør at folk tenker
gjennom hva de gjør her, sa han til
avisen.
Bøkene i biblioteket er for øvrig
kategorisert. Bibliotekarene har nemlig fått vite at Melvil Dewey var både
rasist og kvinnehater, og nekter derfor
å ha noe med ham å gjøre. THF
Amerikanerne har andre navnetradisjoner enn nordmenn er vant til. Det ga
sportsnettstedet espn.go.com muligheten til å sette sammen et «all-libraryteam» av tidligere og nåværende spillere. Listen ble publisert 23. oktober.
Utgangspunktet var ikke hvor mange bibliotekbesøk spillerne har hatt, eller
hva slags lagspill spillernes navn er knyttet til, men at etternavn eller kallenavn er bibliotekrelatert.
På listen finner vi Greg Booker som spilte baseball for San Diego Padres på
80-tallet. Silent John Hummel spilte baseball for Brooklyn Dodgers på begynnelsen av 1900-tallet. Omtrent på samme tid var Wilbur Wade ”Cap” Card
trener for basketlaget Duke. Han satt i ledelsen for laget helt fram til 1948.
Ryan Stack kunne mer enn å se toppen av bokstablene. Han var basketballspiller i South Carolina på 1990-tallet. Sistemann på biblioteklaget er Billy Reader,
som fortsatt er aktiv som basketballspiller på laget til University of Montana. THF
Lag et fugleskremsel
På biblioteket i Vail holder de Halloween-inspirerte fugleskremselkonkurranser. Dette er
derimot av landbrukstypen. Foto: Wikimedia Commons / Daniel Schwen.
Bibliotekansatte har mange typer
oppgaver, det er det liten tvil om. Å
arrangere ulike forfattermøter, konserter, utstillinger med mer, driver svært
mange med. Men det er langt mellom
fugleskremselskonkurransene i norske
bibliotek.
Besøkende ved Vail bibliotek i Colorado kunne imidlertid delta i en slik
konkurranse i høst. 20. oktober kunne
Vail Daily fortelle at alle bidragene ville
bli premiert, og at man hadde egne
kategorier for det skumleste, det morsomste, og fugleskremselet med mest
personlighet. I etterkant ville fugleskremslene bli utstilt både i biblioteket
og ved lokale gallerier.
For en gjennomsnittlig nordmann
synes vel linken mellom bibliotek og
fugleskremsler å være liten, men man
må vel anta at det knytter seg til den
sterke fokuseringen på feiringen av
Halloween.
THF
bibliotekforum 811
|7
Kilder:
venneslabibliotek.blogspot.com/
www.youtube.com/watch?v=4OjzPC0S2Dk
www.hha.no/projects/vennesla_library/
http://www.vt-nett.no/article/20111020/KULTUR/
111029998/0/uhtven
Norges flotteste kulturbygg
Nesten til topps i Norden kom Vennesla kulturhus som ble åpnet 29. oktober.
Bygget ble nominert som et av tre norske byggverk i en høythengende nordisk
arkitekturpris. Som eneste nominerte norske kulturbygg kan man trygt si at
dette for tiden troner som Norges flotteste kulturbygg. Biblioteket tar den aller
største plassen i bygget. Det nye biblioteket blir en stor kontrast til det nåværende biblioteket fra 60-tallet som ligger bortgjemt utenfor tettstedet.
Tekst:Aud Gjersdal, bibliotekar UB Bergen. Foto: Tore André Baardsen
Vi rusler til motsatt side av bygget.
Plankene i veggen er skråstilt slik at de
forandrer utseende, avhengig av betrakterens ståsted. I duren av anleggsmaskinene, blir vi stående og betrakte det
gule bygget som ser ut som en kunstinstallasjon.
Litt skrått
Bentsen forteller at veggen til venstre i hvert fall skulle gått rett ned, men
snørydding på fortauet krever plass i
høyden, så skråveggen ble valgt for at
biblioteket ikke skulle miste så mye
plass. Bentsen ser på de travle gartnerne
som holder på å klargjøre området, og
sier at prosessen for å få til dette bygget
har vært lang.
–Ap, Sp og KrF mente at det var behov
for et nytt bibliotek; de ville satse på kultur, og lage et møtested for alle. En tanke
bak var også at Kulturhuset kunne bidra
til å gjøre det mer attraktivt å bosette
seg i kommunen. Vennesla har vært en
kommune der det har vært liten tradisjon
for å ta høyere utdanning. Man ønsker å
øke interessen for kunnskap og læring.
Dette har vært en industrikommune hvor
en kunne få jobb på fabrikkene uten noe
utdanning. Sånn er det ikke lenger. Men
det tar litt tid å få den kulturen forandret,
det med å ta utdanning, mener biblioteksjefen..
Bibliotekets indre
M
idt i gågaten av Sørlandets tredje største tettsted sentrum har venndølene reist sitt nye signalbygg, som har
fått navnet «Kulturhuset». Det er den 5. august 2011,
og det er en het, solfylt dag. På byggeplassen er det nå en hektisk aktivitet, for arbeidet skal snart være ferdig. Sirkelsagen er i
gang. Det lukter tre. I området er det plantet trær og blomster.
Folk sitter på torgets benker foran huset, nyter solen og prater.
Biblioteksjef Anne Kjersti Bentsen betrakter bygget:
– Ideen er at grensen mellom ute og inne blir diffus, slik at
torget og livet i sentrum på en måte fortsetter inn i Kulturhuset,
sier hun.
8 | bibliotekforum 8·11
– Og så er det åpent helt til endeveggen på motsatt side, så
det er veldig inviterende og innbydende, akkurat som en blir
sugd inn. Planløsningen er også veldig bra, sier hun fornøyd.
Utformingen av Kulturhuset ble til etter en arkitektkonkurranse,
og utkastet «Et nytt kapittel» fra Helen & Hard vant. Det var
åpenheten som gjorde at akkurat disse tegningene ble valgt, for
det er et bygg som inkluderer. Bygget – som har en budsjettramme på 71 millioner kroner – er plassert mellom Samfunnshuset med dets kino og Vennesla voksenopplæringssenter, slik
at bibliotek og kino får felles foajé og inngang.
Bentsen finner frem oransje refleksvester, vi går inn og opp en trapp. Biblioteket er universelt utformet, så der er
også heis mellom etasjene. En kakofoni
av lyder fra bygningsarbeidene møter
oss. Taket består av limtreribber satt opp
i mange ulike vinkler, og disse fortsetter
ut i rommet i form av bokhyller. I noen av
hyllene skal det bli lesehuler. Innredningen regnes her som en del av hele konstruksjonen og blir derfor snekret på stedet. Bentsen forestiller seg at biblioteket
sett innenfra likner litt på en åpnet bok.
– Jeg hadde egentlig ventet at resultatet skulle bli mer tradisjonelt med hensyn
til utforming. Det at vi får et såpass spesielt og arkitektmessig bygg, likner ikke på
Vennesla på en måte, for der skal man jo
gjøre alt på billigste, greieste og enkleste
måte, sier hun fornøyd. Vi spaserer ned
en liten knirkende trapp, stanser, og ser
opp, mot en slags indre balkong.
– Mesanin, kaller de det. Her kan du
stå og synge, for eksempel, sier hun, og
ser videre opp mot taket, med treribbene
og glassflater mot himmelen, som nå
ser ut som speil. Lyset faller varmt inn i
biblioteket.
Kafeen – som blir felles med kinoen –
skal ligge mot gågaten, og den forlenges
ut i selve gaten ved at stoler og bord kan
settes under et halvtak ute. Inne blir den
ikke innelukket, men markert bare ved
noen lave gjerder rundt. I området rundt
kafeen skal det være aviser, tidsskrifter,
musikk og film. Da kan en for eksempel
lese avisen i kafeen.
– De stille sonene blir inne mellom
reolene, og så er der et rom i underetasjen som kan brukes til grupperom eller
stille leserom, men det blir ikke noen
tradisjonell lesesal, sier Bentsen. Jeg ser
utover det luftige, lyse biblioteket i umalt
tre og glass som ligger i byens mest
sentrale bygning. På en måte en motsats
til det nåværende biblioteket fra 60-tallet, som har vært en midlertidig løsning.
Det nåværende biblioteket er en rødmalt
brakkeliknende bygning på én etasje,
landlig og avsidesliggende, en sterk motsats til det nye midt i sentrum.
Fortsatt utvikling
Biblioteket har bare 3,6 stillinger, og
trenger dermed hjelp til å fylle huset
med aktiviteter, så de kommer til å alliere
seg med lokale lag. Det blir muligheter
for lån av lokalene, og arrangementer.
Fylket har forpliktet seg til å bidra noe til
innholdsproduksjon. Det er nettopp for å
kunne ha aktiviteter som f.eks. konserter
eller forfatterbesøk.
Vi rusler ut av biblioteket, og ut i den
varme sommervinden.
– Det blir spennende å se hvordan
det kommer til å bli brukt. Det vil sikkert
være masse barnesykdommer. Men det
blir litt til mens vi går, avrunder Anne
Kjersti Bentsen.
Nominert som Nordens
beste byggverk
For første gang deltes arkitekturprisen
«Arkitekturmässan Awards» ut mandag
24. oktober. De nominerte arkitektkontorene
i kategorien «Beste byggverk» var fra Norge,
Sverige, Danmark, Finland og Island. Ett av de
tre norske byggverkene er det nye kulturhuset
i Vennesla.
– Bare det å være nominert er kjempestas.
Det er mest stas for Vennesla kommune og for
befolkningen, for det er de som skal bruke det.
Det er det som gjør oss mest fornøyd, forteller
Håkon Solheim, sivilarkitekt i Helen & Hard arkitektfirma, som har tegnet det nye kulturhuset.
Vinneren ble kåret den 24. oktober, det var
stor spenning før kåringen. Vennesla rakk ikke
til topps som Nordens beste bygg, men prisen
gikk likevel til Norge: Vennesla måtte vike for
Snøhetta arkitektkontor som vant den nordiske
konkurransen med sitt villreinsenter. Venneslabygget vekker likevel oppsikt i Norden, melder
nrk.no den 25. oktober.
bibliotekforum 811
|9
Vårens vakreste eventyr
Det 73. norske bibliotekmøte i Stavanger
Våren 2012
21.-23. mars inviterer NBF og BIBSYS til tre inspirerende dager med et rikholdig program, faglig
oppdatering og sosiale opplevelser i trivelige Stavanger. Vi snakker selvsagt om Det 73. norske
bibliotekmøte – landets viktigste møtested for bibliotekfolk i 2012.
Slagordet for bibliotekmøtet er Bibliotek NÅ – katalysator for kunnskap.
Program er lagt ut på www.bibliotekmote.no og blir kontinuerlig oppdatert. Det er elektronisk påmelding. Meld deg på
innen 17. januar for å få laveste pris.
Vi minner om at NBF-medlemmer får rabatt på deltakeravgiften. I tillegg kan personlige medlemmer søke om NBFs stipend for å delta på møtet. Se egen annonse i bladet.
Kontakt / informasjon
Inger-Anne Follaug Mentzoni, [email protected]
Hege Newth Nouri, [email protected]
NBFs sekretariat; tlf. 23 24 34 30
www.bibliotekmote.no
Kom å treff oss på
e-Information Road Show 2012!
e-Information Road Show er LM Informasjonstjenesters internasjonale seminarturne.
Seminaret er en viktig møteplass for informasjonsspesialister og bransjefolk.
I løpet av våren 2012 kommer vi til en by i nærheten av deg
med spennende nyheter!
E-bokbaksider
Dei alvorlege baksidene av denne medaljen, seier
fleire kritikarar, er at Amazon på denne måten får
tilgang til lånardata frå offentlege bibliotek, altså eit
trugsmål mot personvernet og biblioteketikken, og at
biblioteket her favoriserer éin leverandør. Og nokre
meiner modellenkan bli starten på ei gjennomgåande
kommersialisering av heile bibliotekvesenet.
Om ikkje det var nok, så kom nyleg Amazon med
eit direkte tilbod til ”prime”-kundane sine om det dei
kallar å låne e-bøker frå dei, men som faktisk ikkje blir
sletta etter ein månad, slik dei bibliotek-lånte bøkene
blir. Rett nok får du berre ei bok per månad, og utvalet, som er avgrensa til 5000 titlar, er ganske ”kommerst”, ifølge fleire kjennarar av den US-amerikanske
bokmarknaden.
Og like før vi sender dette til trykkeriet: USAs forfattarforeiningar vil saksøke Amazon for heile konseptet. Dei meiner det er eit stunt for å få fart i salet av
det nye brettet Kindle Fire. Kanskje det er ein fordel å
vere norske ”sinkar” på e-bokfronten ….
AE
Hvis du vil vite mer om
våre tjenester, kontakt oss:
LM Informasjonstjenester
LM Informasjonstjenester er den ledende tilbyder av abonnements- og
informasjonshåndteringstjenester i Nord-Europa. Vi tilbyr våre kunder
administrasjon av tidsskriftabonnementer, e-bøker og databaser samt
produkter for bruk og håndtering av e-ressurser. Våre kunder består
av akademiske bibliotek, fagbibliotek, folkebibliotek og bedrifter samt
deres informasjonssenter.
www.LMinfo.no
10 | bibliotekforum 8·11
Heli Isoaho, kundesjef
tlf. +358 44 515 5259 eller
[email protected]
Go
I
kkje berre norske folkebibliotek, men heile verda
følgjer med på kva som skjer i USA på e-bokfronten. Der har dei lånt ut slike filer i ti år, like lenge
som e-bokmarknaden utvikla seg.
Derfor har også tilhøvet mellom forlag, bibliotekleverandørar og bibliotek hatt tid til å ”mogne seg”.
Trudde vi. På Bibliotekforum.no skreiv vi i april i fjor
om firmaet OverDrive, den klårt største leverandøren
av e-bøker i verda (utanom vitskapeleg litteratur), som
hadde avtalar med nesten alle større forlag i USA. Men
så i februar innførte forlagskjempenHarperCollins eit
overraskande vilkår for bruk av e-bøkene deira i bibliotek; at dei skulle reknast som ”utslitne” etter 26 utlån,
og at biblioteket då eventuelt må kjøpe (eller rettare:
leige) dei på nytt. Om lag samtidig mista nokre andre
forlag interessa for e-bøker i bibliotek.
Mottrekket frå OverDrive kom i august, då dei lanserte ein avtale med nett- og e-bokhandelen Amazon
om at brukarar av bibliotek som er OverDrive-kundar,
også kan fålåne bøker via Amazon. Men du må ha lesebrettet Kindle, eit Amazon-produkt.
Abonner på vårt e-info nyhetsbrev på www.LMinfo.no og les mer om arrangementet.
u
dJ
l!
e
om mdatabatabaser Eer Eveno databaser Evenomdatabaser Eve
ser aEsver Evene
no enomda databas r Evenomdatabas r Eveno databas r Eve
Evom
tab Even
r
e
s
m atabase Evenom atabase Evenom atabase Eve
Evdatabaser
a
ser s
veno
a
E
datab
b
r
a
e
t
ser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve
a
a
a r Evenomd
b
a
t
a
nomndomdatab
ser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve
a
aser Evenomd
b
a
t
a
Evenomdatab
ser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve
a
aser Evenomd
b
a
t
a
Evenomdatab
ser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve
a
aser Evenomd
b
a
t
a
Evenomdatab
d baser enomd abaser enomd abaser
aser Evenomd
ta aser Ev omdat aser Ev omdat
Evenomdatab
e venoBibliotekbygg
m a
bilder
base
tabaser Evenog
Even
atab
a
E
Evenomdatab
r
d
d
r
e
m
m
s
s
o
a
o
a
n
b
n
b
Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdata
Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve
Eveom
atabaserskriver
EvenomdBibliotekforum
bibliotekbygg,
Google har de klart beste alternativene for videre
mdata blant
o
n
e
e
a
v
t
v
E
a b
E nomdannet
r
i dette
nummeret.
Derfor
en
kikk
på
avgrensning. Gå til avansert søk for å finne alle.
e
ata as på internett. Mer presist, på bilder Min gamle favoritt, site search eller domenesøk
Evenomdbibliotekbygg
Eve
av dem. For gjennom tidene har arkitekter og
kommer også opp her. Det er mulig å avgrense
lydbøker gir leseglede
kjenner du noen som vil høre en bok?
Mange opplever at lesevansker reduserer lesegleden. En lydbok kan gjøre hele forskjellen.
NLB har 15 000 lydbøker i biblioteket. Du finner bøker i alle sjangre.
Tilbudet er gratis. Bøkene sendes portofritt hjem på CD, streames eller lastes ned.
ALLE HAR
Rett til å Lese!
Møter du noen på biblioteket som vil ha glede av å få bøker som lydbok?
NLB tilbyr lydbøker til alle som trenger det. Hjelp oss å spre leseglede til alle!
Les mer på www.nlb.no eller kontakt oss på 22 06 88 10 eller [email protected]
utsmykkere dyrket bibliotekene og skapt virkelige
praktfulle bygg og interiører, noe som er dokumentert i et storslagent billedmateriale på nettet.
For å finne bilder er søkemotorene Google
og Bing gode startsteder, som så ofte ellers. For
begge: Gå til startsiden, velg images og start å
søke. Start med libraries. Utvid med ord som library
architecture eller library buildings. Google foreslår
andre søkeord, som min favoritt: beautiful libraries. For mer spesielle
historiske bibliotek kan man
prøve medieval libraries eller
renaissance libraries. (For det
siste, pass på stavingen. Ordene
for renessanse må jeg alltid slå
opp, uansett språk!)
Gode bilder fra fantastiske
bibliotek får man også ved å søke
på enkeltbibliotek. En god måte
er å bruke vanlig søk på beautiful
libraries, for å få noen oversikter
som enkeltpersoner har lagt opp,
og så søke etter biblioteket i billedsøket. Selv forelsket jeg meg totalt i
fantastiske bilder fra verdens største
klosterbibliotek i Benediktinerklosteret i Admont
(Admont Benedictine Monastery library). For ikke å
snakke om biblioteket i Vatikanet (Vatican library).
Det fins en rekke muligheter for å presisere
søket. Valgene kommer opp i en meny til venstre
for søkeresultatet. Det første jeg forsøker er størrelsen på bildet, eller mer presist, oppløsningen
på det. Bing gir valgene small, medium, large og
wallpaper, man kan også velge om bildet skal være
høyt eller bredt. Google gir flere valg, her kan
man spesifisere hvor store bildene minst skal være
i piksler eller man kan spesifisere eksakt format.
Det er mulig å begrense på flere andre ting, selv
om det ikke er så aktuelt i dette tilfellet: Motivet
kan være ansikt, foto eller tegning osv. Avgrensning til farge virker litt sært her, man kan avgrense
til svart/hvitt og til hovedfarge i bildet.
til bilder fra for eksempel fotoarkivet flickr.com.
Dette kan være et alternativ til å avgrense på
størrelse. Flickr presenterer i utgangspunktet
bildet i et lite format, og Google fanger opp det.
Men i Flickr får man valg om større format,
og ett
av de flotteste bildene jeg har i høy
oppløsning fant jeg akkurat på den
måten.
Et svært viktig søkekriterium
vi får i avansert søk i Google er
på lisens. Hvis man har lyst til å
bruke bildet videre på en eller
annen måte, er rettighetene
viktig. Vi kan avgrense på forskjellige typer bruk: Privat og
kommersiell viderebruk, om
bildene kan modifiseres og
andre betingelser. Men dette
må ikke oppfattes som
annet enn gode råd, man
må sjekke rettighetene der
originalen til bildet ligger. Husk at Google bare er en
automat og kan gjøre feil - som å knytte
rettighetene til feil bilde hvis det er flere på
en side.
Og for dem som vil ha sine bilder på trykt
papir kan denne boken anbefales på det varmeste: “The Most Beautiful Libraries of the
World” av Guillaume de Laubier og Jacques Bosser, England: Thames & Hudson; 2003.
Gode vevsteder:
Beautiful-Libraries.com:
http://www.beautiful-libraries.com
20 of the World's Most Beautiful Libraries:
http://www.oddee.com/item_96527.aspx
The World’s Most Beautiful Libraries:
http://thegreatgeekmanual.com/blog/the-worldsmost-beautiful-libraries
Breathtaking Libraries Around the World:
http://www.uphaa.com/blog/index.php/libraries-book/
Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT [email protected]
Flere artikler av Even Hartmann Flood: http://folk.ntnu.no/flood/info/artikler.html
bibliotekforum 811
| 13
Nye Deichmanske
- snart i mål
fram, projisere og aktivere. Med
et enkelt bibliotekterminologisk
uttrykk kaller vi det formidling.
Derfor blir det viktig å utvikle
dramaturgien, tenke nytt i utstillingsdesign, og skape et landskap som folk forstår å bruke.
Rommet kommer her inn som et
sterkt virkemiddel.
– Vi må synliggjøre noe annet
enn ti-på-topp-bøkene. De selger
seg selv. Bibliotekene må vise vei
til bredden og mangfoldet i utgivelser som har relevans for mennesker i vidt forskjellige situasjoner. Folkebibliotekene skal ha lav
terskel, men lav terskel er ikke
ensbetydende med et lettfordøyelig og gjennomsnittlig innhold.
25 års utrettelighet
Arkitektene Lund/Hagem vant arkitektkonkurransen, og i motsetning til Munchmuseet er det i dag ingen strid om bibliotekets utforming og
lokalisering i Bjørvika. Illustrasjon: Lund / Hagem.
Ved hjelp av sin lille mobiltelefon demonstrerer Liv Sæteren at verdens kunnskap
er usynlig, selv om den befinner seg over alt og er tilgjengelig for alle. Den fysiske
dimensjonen, rommet og innredningen kommer derfor til å bety alt for fremtidens
bibliotek, mener hun.
Tekst: Marit Bødtker, frilansjournalist og bibliotekar.
H
ittil har nesten all planlegging dreid seg om
selve den eksteriørmessige bygningen Nye
Deichman i Oslo. Det som gjenstår nå blir å
rette fokus mot innredningen av biblioteket. Liv Sæteren har mye på hjertet når det gjelder tilnærmingen
til selve rommet, og mener at løsningen på fremtidens
bibliotek ligger i interiøret.
– Mitt mål er å følge prosjektet til vi har kommet
langt med interiøret og innredningen, sier hun og
viser fram sin lille mobiltelefon.
– Hva skal man med rom når alt
er tilgjengelig gjennom denne?
Jo, fordi få vil kunne forestille seg
hva som finnes av informasjon
hvis den er uten fysisk og synlig form. Vi vet ikke hvor raskt
utviklingen vil gå med hensyn til
publiseringsformer, for vi kjenner
ikke fremtiden. Bibliotekets viktigste funksjon blir uansett å være
iscenesetter av møtet mellom innholdet og brukeren. Å iscenesette
er å hente ut innholdet, løfte det
Mange mener Liv Sæteren
burde ha tapperhetsmedalje for
sin utholdenhet og omsorg for
at smertensbarnet Deichmanske
hovedbibliotek skal få seg en ny
bolig. Nesten en mannsalder har
det tatt før det nå endelig ser ut
som alt kan komme på plass, og
at det ikke varer så forferdelig
lenge før vi kan besøke den nye
storstuen for alle.
- Etter å ha sett det ene flotte
bibliotekbygget etter det andre
reise seg i mange andre norske
byer, må du vel ha hatt det litt
frustrerende disse årene. Det er
vel ikke så rart at bibliotekfolk
spør seg hvorfor det ikke har
skjedd noe i Oslo. Du må være bra
lei av alle som stiller deg disse
evige spørsmålene om Deichmans
fremtid. Er du lei?
– Nei, ikke i det hele tatt, smiler hun til mitt ledende spørsmål,
og det ser faktisk ut som hun
mener det. Det virker som om
kampen for Deichmans fremtid
har gitt henne enda mer energi.
Nå nærmer det seg endelig målet.
Planleggingen er godt i gang, de
viktigste vedtak er fattet; de går
som kjent enstemmig ut på at
det nye fremtidens Deichman får
sin plass på den utpekte tomten i
Bjørvika. I 2014 går startskuddet
for bygging. De må vente til alle
gater og veier er på plass i området.
– Akkurat i dag skal jeg ut og
feire 25 år som biblioteksjef i
Oslo, smiler Sæteren. Hele Oslo
og i alle fall hele Bibliotek-Norge
kjenner henne, biblioteksjefen
som startet planene for utvidelse
av biblioteket omtrent samtidig
med at hun ble ansatt som sjef
i Norges gamle bastion på Hammersborg, et lite bombekast fra
regjeringskvartalet. For kort tid
siden ble biblioteket gjenåpnet
etter omfattende skader 22. juli.
Også regjeringens
sikkerhet tilsier flytting
Selv om hun elsker Deichman
og har forståelse for de byens
borgere som på begynnelsen av
hennes fartstid sloss for at det
ærverdige biblioteket fortsatt
skulle holde til på Hammersborg,
(Jan Erik Vold var en av dem) er
hun lettet over at den tiden er
over. Protestene har for lengst
forstummet. De som kjenner historien vet jo at den testamenterte
boksamlingen på 6000 bind fra
dansken Carl Deichman på slutten
av 1800-tallet, fikk tilhold et helt
annet sted. Først i 1933 flyttet
den utvidete samlingen inn i det
nye praktbygget på Hammersborg.
Deichmanske ble da av mange regnet som Nordens flotteste bibliotek, mens andre kritiserte det
for å være foreldet og for å ligne
mer på et universitets- enn et
folkebibliotek. Lenge ble det kalt
”trappebygget”. Mange av trappene er der fremdeles, unntatt de
helt nede fra Arne Garborgs plass,
som ble overbygget på 1960-tallet. Biblioteket har ikke en eneste
rulletrapp. Funksjonshemmede må
Forts. neste side
14 | bibliotekforum 8·11
bibliotekforum 811
| 15
– Det viste seg å
være helt håpløst,
sier hun. – Det
hadde ingen fremtid. Så planene ble
fort skrinlagt, og så
gikk det mangeårige runder med
forslag, nye planer
og utarbeidelser,
og en lang vandring med forskjellige eiendomsutviklinger: Gamle
Vestbanen, Galleri
Oslo, Byporten.
– Galleri Oslo
på begynnelsen
av 90-tallet var et
katastrofeprosjekt
kommersielt, og
jeg kom på ideen
om at det kunne
Kampen for Deichmans fremtid har gitt Liv Sæteren enda mer
energi. Foto: Anders Ericson
blitt et funksjonelt bibliotek
der. Nå er det historie, men det var
bruke den gamle personalheisen og skrinleggingen av
veiledes inn og opp.
Galleri Oslo som bibliotek som
– Problemet nå er at vi får
gjorde at politikerne fikk øynene
nesten ingenting til vedlikehold,
opp og satte nytt bibliotekbygg
ettersom det er usikkert hva bygpå kartet.
get skal brukes til når vi flytter, sier
Sæteren og legger til at sikkerhets- Nærhet til Oslo S og folk
foranstaltningene rundt regjerings– Bibliotek i Byporten var den
kvartalene kommer til å legge
området rundt Deichmanske
enda mer øde. Dette er enda
en viktig grunn til at flyttingen
bør skje etter planen.
beste lokaliseringen av disse,
fortsetter Sæteren. – Nå får vi en
nesten like god plassering og det
er jeg fornøyd med. Hun har hele
tiden ivret for Bjørvika, og det
har ingenting med plasseringen
av Munch-museet eller Operaen å
gjøre; nærheten til Oslo S og folk
betyr mest.
– Vi hadde først planlagt at det
nye biblioteket skulle stå ferdig
til den store IFLA-konferansen
i Oslo i 2005. Den gang var det
Vestbaneprosjektet som skulle stå
klar til å ta imot verdens folk, sier
Sæteren. Men slik gikk det ikke.
Da kom planene i Bjørvika med ny
arkitektkonkurranse. Vinneren av
Nye Deichman ble arkitektfirmaene
Lund-Hagem og Atelier Oslo.
Liv Sæteren vil slett ikke ta æren
alene for prosjektet Nye
Deichmanske bibliotek. Hun
berømmer gjentatte ganger det
fantastiske teamet hun har rundt
seg i prosjektet Nye Deichman. Og
ikke bare prosjektteamet, men alle
ansatte som deltar aktivt og bidrar
med faglighet, ideer og konstruktiv
kritikk.
– Ikke glem å få med at Nye
Deichmanske bibliotek har egen
offisiell blogg på nye.deichman.no.
Her kan du lese om alt jeg ikke har
fått med her, avslutter hun.
Politikerne er med
Gjennom sine diplomatiske
egenskaper, sitt sindige og
høyst reflekterte vesen og
visjonære blikk har hun mørnet Oslos politikere gjennom
25 år, og høstet stor respekt.
Nå er det full politisk enighet
om at Nye Deichman skal reises i Bjørvika.
Da alle endelig ble overbevist om at biblioteket måtte
ut av det gamle bygget, har
det vært endeløse planer om
nye områder. Det første som
skjedde i Sæterens tid, var
planene om utvidelse av det
eksisterende bygget.
16 | bibliotekforum 8·11
Etter bomben: Nærheten til Regjeringskvartalet og den tragiske bombeterroren 22. juli gjorde at biblioteket også ble rammet. Ingen mennesker ble skadet, men biblioteket måtte holde stengt i tre måneder
for opprydding og reparasjoner. Foto: Deichmanske bibliotek/ Wikimedia. CC 2.0-lisens.
Årets bibliotek:
Mangfold
på høyt nivå
7. november ble de tre nominerte til
Norsk Bibliotekforenings pris Årets
bibliotek 2011 offentliggjort. Bokbamsen
i Øvre Eiker, Helsebiblio-teket.no og
Nord-Troms Bibliotekene er tre svært
ulike, men alle på sin måte lysende
eksempler på publikumsretta bibliotektjenester
J
uryen, ledet av stortingsrepresentant Marianne
Aasen, sier i begrunnelsen for nomineringen av de
tre blant annet (forkortet og noe redigert):
Bokbamsen er Øvre Eiker biblioteks organisering av
et omfattende tilbud til barn. Man har her systematisert
sitt arbeid med bokformidling til barn og deres foreldre.
Dette fører til at biblioteket når alle barn i kommunen
og at de klarer å følge opp barna gjennom oppveksten.
Litteraturen brukes også til å skape kontakt og gi felles
opplevelser mellom barn og voksne.
Helsebiblioteket.no er et offentlig finansiert nettsted
som samler og tilgjengeliggjør nettbaserte medisinske
kunnskapsressurser. Det er på mange måter et pionerprosjekt med sitt arbeid med nasjonale avtaler. Nå sikrer
dette "nettbiblioteket" fri tilgang til nyttig og pålitelig
kunnskap for hele Norges befolkning, bibliotek innen
medisin og helsefag og hele helsesektoren. Redaksjonen
driver en utbredt informasjonsvirksomhet og har dyktige
formidlere av tjenesten.
Regionalt biblioteksamarbeid i Nord-Troms er et forpliktende samarbeid vedtatt av samtlige seks kommuner
i regionen gjennom en felles bibliotekplan med særlig
fokus på å legge tilrette folkebibliotekene som studiebibliotek for voksne som tar desentralisert utdanning.
Bibliotekplanen har også ført til at to av kommunene
med 50% nå har 100% biblioteksjefstillinger. Neste mål er
å utvikle skolebibliotekene, slik at de kan videreformidle
folkebibliotekenes tilbud og sikre tilgang til allsidige og
gode tjenester.
Les de fulle begrunnelsene på NBFs hjemmeside.
Bibliotekforums nettutgave vil i desember bringe
reportasjer om alle de tre nominerte. Vinneren blir
kåret i begynnelsen av januar 2012.
AE
bibliotekforum 811
| 17
NBFs Kontaktmøte: Minimumskrav til e-bøker
Utlånsautomat
Selvbetjeningsautomat med touchscreen
– til en rimelig pris!
• Passer for alle moderne biblioteksystem/Bibsys
• Produksjon, salg, service og support i Norge
• Klare svar og rask hjelp når du trenger det
• Strekkodebasert og klargjort for RFID
• Eller RFID basert med RFID brikker
• Svært brukervennlig og driftssikker
Vidar Lund er leiar av NBFs ekspertutval for e-bøker
• Ergonomisk avrundet arbeidsplate
• Slank, stilrent og elegant design
• Ingen løse deler eller ledninger
• Enkle og logiske skjermbilder
Marte Ødegaard representerte Spesialgruppen for medisin og helsefag på NBFs kontaktmøte. Dei har det siste året blant anna gjeve ut ei bok
for tilsette i medisinske og helsefaglige bibliotek som driv med opplæring.
• Trenger minimalt med plass
• Lagervare/Kort leveringstid
Det årlege Kontaktmøtet til Norsk Bibliotekforening fann stad på Randsvangen i
Oppland 20. og 21. oktober, med rundt femti tillitsvalde på alle nivå i organisasjonen,
samt innbodne frå fagforbunda.
• Skjult kabelføring
Teks og foto: Anders Ericson
• Støyfri
Meininga med desse møta er blant anna å drøfte viktige
aktuelle saker. Ei av desse var ”Organisering av NBF – hvordan bli bedre og styrke NBF i alle ledd?”. Her fekk vi innleiingar med ulike innfallsvinklar, blant anna frå Gunhild Gjevjon,
som i eit innlegg i Bok og bibliotek sist vinter reiste spørsmålet om ”en mer flat, mindre sentralstyrt organisasjonsform
vil være mer tjenelig for NBF enn den nåværende hierarkiske
organiseringa”. No drøfta ho blant anna å engasjere bibliotekbrukarar, gjerne saman med tilsette, og i aksjonsgrupper,
og ho slo eit slag for ”speakers corner” i biblioteket. Ein
annan innleiar var Marte Ødegaard, som orienterte om den
særs aktive Spesialgruppen for medisin og helsefag. Jannicke
Røgler oppsummerte SIKT-gruppa sine røynsler med nettverksmodell. Ho meinte ein slik minimumsmodell ikkje er
bra for rekrutteringa, men ”det funkar når ein skal overleve”.
Thrine Merethe Broch frå NBF Sør-Trøndelag overtydde forsamlinga om at eit høgt aktivitetsnivå er ein god motor for
eit lokallag.
NBFs ekspertutval for e-bøker nytta høvet til å orientere
om innstillinga si. Utvalet, der leiaren er Vidar Lund, og del-
• Norsk produkt
• Plug and play
takarane er Sissel Merethe Berge, Jonas Svartberg og Dag
Erlend Lohne Mohn, har no samla seg om desse punkta, som
dei kallar ”minimumsstandarder som bør ligge til grunn for
folkebibliotekenes innkjøp og utlån av e-bøker”.
• Ingen forskjeller mellom utvalget som er til salgs og
utvalget som er til låns. E-bøker ment for allmennmarkedet kan også kjøpes inn av bibliotek til samme
tid og til samme pris.
• Ingen karantenetid. Når e-boka er til salgs skal den også
kunne lånes ut.
• Valgfrihet. Bibliotekene må få selv få prioritere hvilke
bøker de ønsker å tilby sine lånere.
• Plattformuavhengighet. E-bøkene som bibliotekene tilbyr
må etterstrebe å kunne leses på så mange tilgjengelige
plattformer som mulig.
• Biblioteket skal tilfredsstille bokbransjens standardkrav til
kopibeskyttelse.
• E-bøker som er innkjøpt i fastprisperioden i bokavtalen
må kunne lånes ut til en låner av gangen et ubegrenset
antall ganger.
– navnet på god service
18 | bibliotekforum 8·11
Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 · [email protected] · www.bibliotekservice.no
Dansk storsatsing på nytt mediehus
I Aarhus i Danmark bygges nytt folkebibliotek for nærmere to milliarder danske
kroner. Målet er å skape et unikt konsept som aktivt skal stimulere til læring, samarbeid og opplevelse.
Tekst: Johan Erichs, frilansjournalist. Oversatt fra svensk av Liv Evju. Foto: Erik Wasselius
å skape nysgjerrighet overfor nye medier og disses
muligheter til å bidra til å skape relasjoner og berikende nettverk.
- Vi forsøker å utvide bibliotekbegrepet og støtte
den delen av virksomheten som handler om innbyggernes egne aktiviteter. Derfor skaper vi plass for grupperom, prosjektrom, møtelokaler og store saler. Meningen er at publikum skal få mulighet til aktivt å velge
hva de vil bruke biblioteket til etter sine egne ønsker,
også etter vanlig åpningstid. Vi har stor etterspørsel
etter møtelokaler, og det finnes også stor etterspørsel
i samfunnet for øvrig. Her oppfyller biblioteket enda et
demokratiperspektiv, mener Marie Østergård, prosjektleder for Urban Mediaspace Aarhus.
God beliggenhet
Multimediehuset er nydelig lokalisert til et sentralt
område ved innløpet til Århus*) Havn, og skal ligge rett
ved siden av havnebassenget. Allerede i 2001 besluttet
Århus kommune å bygge nytt bibliotek her. Havneområdet er blitt sanert for å gi plass til prosjektet. Det
har derfor vært god tid til å utarbeide et slagkraftig og
bærekraftig konsept for mediehuset.
- Det er klart vi har sett på andre bibliotek, men
også i høy grad på virksomheter som ikke er bibliotek,
slik som kunstmuseer, kjøpesentre og kulturinstitusjoner. Bibliotekene i Norwich, Seattle, Cerriotts utenfor
Los Angeles, ImagionOn i North Carolina, kulturhusene
i Stockholm og Helsingfors er en del av de bibliotekene
vi har besøkt. Vi har vært rundt på mange steder for å
studere det som ulike bibliotek og kulturinstitusjoner
er gode på, og forhåpentlig kan vi plukke med oss det
beste til vårt Multimediehus.
Aarhus Multimediahus skal stå ferdig i 2014. – Vi har hentet inspirasjson fra mange ulike hold. Meningen er å skape
et sted der alle kan trives og ønske å komme, sier Marie
Østergård, prosjektleder for Urban Medaspace Aarhus.
B
etegnelsen ’bibliotek’ blir forkastet når Aarhus
oppfører bygningen på ca 28.000 kvadratmeter
fordelt på tre etasjer og underetasje. ’Multimediehus’ er begrepet som skal løfte den tradisjonelle
bibliotekvirksomheten til nye nivåer. Fokus er satt på
20 | bibliotekforum 8·11
Mange nyetablerte kulturbygg konkurrerer om å overgå hverandre eksteriørmessig for å nå eksponering og publisitet.
- Sant nok, men et vakkert og spennende eksteriør er
også viktig for å signalisere at samfunnet og politikerne
prioriterer biblioteket. Publikum får dermed inntrykk
av at biblioteket har en høy verdi. Det skal være tiltrekkende for at besøkerne skal føle at dette er et sted hvor
de vil trives og ønsker å oppholde seg, understreker
Marie Østergård.
*) Århus kommune har nylig gått tilbake til å stave sitt navn
Aarhus. O.A.
Publikumstjenester
Tilgjengelighet er et annet
spørsmål som har hatt høy prioritet.
- Hit går det kollektive transportmidler, og den nye sporvognen
kommer til å ha holdeplass under
huset. Parkeringsanlegget, som
ikke bare er for bibliotekets gjester,
omfatter 1000 plasser og er helautomatisk; bilen kjøres inn i en heis
og parkeres automatisk.
I tillegg til medierelaterte tjenester og virksomheter skal Multimediehuset som åpnes i slutten
av 2014 også tilby visse offentlige
tjenester som avhenting av pass,
administrering av førerkort, trygd
osv.
Lokal satsing viktig
for nye bibliotek
Jan Nolin er professor ved Institutt for biblioteks- og informasjonsvitenskap ved Bibliotekshögskolan
i Borås. Han mener at folkebibliotekene må arbeide mer med den
personlige kompetansen hos bibliotekarene når det gjelder informasjonssøking.
- Framtidens folkebibliotekbrukere kommer ikke nødvendigvis til
å lete etter bøker, men vil snarere
trenge hjelp til å finne en strategi
og en identitet for å kunne håndtere sine informasjonsressurser.
Han spekulerer videre og tenker
seg at framtidens bibliotek kan bli
som et slags lokalt ”Youtube”.
- Et arkiv, der man både låner ut
og låner inn. Folkebiblioteket kan
tjene som lokal arena og betjene
lokale behov. Det kan dreie seg
om å speile arbeidsmiljø, skolemiljø, innvandrerkultur, historisk
kontekst om stedet, med mere. Et
fokus på den typen publisering ville
definitivt styrke bibliotekets lokale
identitet. Man må da komme bort
fra å servere ferdige produkter og i
stedet skape arenaer og
plattformer som
styrker det lokale.
Det blir viktig for
framtidens bibliotek
å nå det lokale publikum, tror Jan Nolin.
Informasjonsflommen på Internett
skaper stadig oftere
forvirring med hensyn til innhold og
utgiver.
- Her burde bibliotekarene kunne spille
en tydeligere rolle
enn i dag, og som
troverdige aktører
veilede brukerne når
det gjelder informasjonssøking, -håndtering og ikke minst
begrensing av informasjonsflommen.
Hvordan skal framtidens bibliotek møte og
ta vare på våre endrede
medievaner?
- Flere og flere
bruker Internett via
mobilen. SmartphoJan Nolin tror at framtidens bibliotek kan bli som
nes er blitt så utbredt
at brukerne nå har med et slags "Youtube".
seg sin egen minidatamaskin til biblioteket.
Da må vi ha bibliotekarer med kompetanse som
Fakta:
ligger over brukerens egen,
Navn: Urban Mediaspace Aarhus
for å kunne gi en merverdi
til brukeren når det gjelder
Sted: Aarhus, Danmark
søking, sikkerhet, utnytBudsjett: 1,9 milliarder DKK
telse av teknikken med
Areal: ca 23.000 kvm (tilsvarer 4 fotballbaner)
mere. Her må bibliotekene
Medier: plass til 350.000 enheter for barn og
sørge for at bibliotekarene
voksne
blir mer kvalifiserte og har
Drift: 3.300 kvm solcellepaneler på taket
høy teknisk kompetanse,
skal bidra til å redusere det totale energiheller enn å sette fokus på
forbruket
å kunne tilby den nyeste
Parkering: Anlegget rommer 1000 biler og
og bredeste teknikken, sier
er det største automatiske anlegget i Europa.
Jan Nolin.
bibliotekforum 811
| 21
Opening the Book:
Gjør rommet godt for den som kommer!
Opening the Book-konseptet (OtB) kommer fra England, der det slo igjennom
for cirka tjue år siden. Nå er OtB-ideene og utstyret tatt i bruk i flere norske
folkebibliotek. De fleste har bare godt å si om det, selv om slett ikke alle totalrenoverer biblioteket. Det viktigste er å tenke nytt. Det er lett å bli husblind på
egen arbeidsplass.
Boka om Opening the Book,
”Det leservennlige biblioteket”,
ble oversatt og bearbeidet for
norske forhold i 2011
Tekst: Marit Bødtker, frilansjournalist og bibliotekar.
P
rinsippet for OtB er at brukeren står i sentrum.
Innholdet i OtB-ideen kan summeres opp med
noen enkle forslag til hvordan bibliotekene
kan gjøre hverdagen lettere for brukerne: 1. Stjel
ideer fra bokhandelen og supermarkedet. 2. Inngangspartiet må være mest innbydende. 3. Vis forsiden av bøkene, cd-ene og videoene. 4. Slutt med å
prakke Dewey-systemet på folk. 5. Utvid kategoriseringen. 6. Driv aktiv kassering av samlingen.
Innen konseptet Opening the book er det blant annet
utviklet egne møbler for bibliotek. Denne ”Reading
Hideaway” er blitt populær i Norge. Her fra Vestre Toten
bibliotek. Foto: Paal Bjurstedt.
gjort bibliotekansatte mer bevisste på hvilke
virkemidler som kan tas i bruk for å invitere lånerne til å gjøre sine hurtigvalg av
bøker. Sist vinter kom det ut en viktig bok
for mange bibliotekfolk: Det leservennlige
biblioteket, skrevet av grunnleggeren av
OtB, den britiske Rachel van Riel. Boka er
oversatt til norsk og er utgitt av Nasjonalbiblioteket. Med sine hele 345 sider
tar den for seg OtB-konseptet i sin fulle
bredde. Alle folkebibliotek i Norge skal
ha fått den, den ligger dessuten gratis
til nedlasting på nettet. Redaktør for
boka er Kristin Lande i Biblioteksentralen. OtB
sine ideer har de siste tjue årene påvirket bibliotek,
forlag, bokhandler, kulturorganisasjoner og medier
i England. For fire-fem år siden kom konseptet til
Norge. En av initiativtakerne til den norske utgaven,
er rådgiver Eva Haga Rogneflåten i Nasjonalbiblioteket. Hun har kjent Rachel van Riel lenge, og Rogneflåten sier at hun blir regnet som en slags guru.
Undersøkelser i England har vist at bare tre prosent av besøkende i folkebibliotekene spør personalet. Det er harde fakta. Grunntanken i OtB er at
folk skal klare å finne fram selv, og da må man legge
til rette for at de skal klare det. Men man må ikke
totalrenovere biblioteket for å få dette til, men kassering og kategorisering er viktig, og man kommer
langt med en malerkost, for farger er viktig, sier
Rogneflåten.
Så får heller gamle Dewey trekke seg litt tilbake
til de indre krokene, selv om systemet fortsatt er
viktig for logistikkens skyld, det samme gjelder jo
i bokhandel og dagligvarehandel, og hvor mange
kjenner logistikken der? Dette blir gjentatt av flere.
Opening the book (OtB)
BS Eurobib
Det hevdes fra bibliotekhold at dette konseptet har satt bibliotekfunksjonene mer i system, og
Rachel van Riel utviklet også egne møbler og
utstyr som en del av konseptet. Det er blant annet
hyller som er utformet slik at
bøkene kan plasseres med fronten mot publikum. BS Eurobib
markedsfører, selger og planlegger innredninger og utstyr for
mange norske bibliotek. Eurobib
er eneimportør for OtB-innredninger i Norge og har en omsetning på mellom 25 og 30 millioner i året. Biblioteksentralen
eier 50% av bedriften, den andre
halvdelen eies av Lammhult Biblioteksdesign.
– Teorien er at folk flest har
dårlig tid, sier administerende
direktør Paal Bjurstedt. – Derfor
satser vi på fem-minutterslåneren. Vi har tatt utgangspunkt i at
det er liten vekst i utlånene. Tipå-topp i bokhandelen stemmer
med ti-på-topp-ønskene i biblio-
tekene, og
Vestre Toten
folkebibliotek
det liker vi
ikke. DessuBjurstedt setter oss på sporet
ten er ti-påtil Vestre Toten folkebibliotek
topp-bøker
på Raufoss, som var det første
alltid utlånt.
biblioteket som gjennomførte
Vi vil gjerne
et totalt OtB-bibliotek. De kaller
hjelpe til at
det et demonstrasjonsbibliotek
hele bokmasfor OtB. På nettstedet til bibliosen gjøres mer
teket på Toten skriver de: Et
tilgjengelig. For
av hovedprinsippene i Opening
å få til dette må
the book er at mediene (bøker,
man
gjøre
valget
enkelt,
dekke
alle
behov, gi rom for
lesing, og stimulere
leselysten. Bjurstedt
sier at ved å plukke
fram de gamle klassikerne og plassere
dem i fronten, utvides
tilbudet til lånerne,
og utlånsstatistikken
kan øke. Han viser
fram noen av reolene
de selger, og forklarer
at fronten på bøkene
skal alltid vises, at
Administrerende direktør Paal Bjurstedt i BS Eurobib
reolene bør stå ved
satser på fem-minutterslåneren. Foto: Anders Ericson.
inngangspartiet, og at
det alltid bør ligge to
bøker i hver rad, det er uheldig
CD, DVD osv.) skal være i fokus.
at det er tomme plasser, og det
Mediene skal presenteres på en
kan stadig fylles på med nye
innbydende måte ved å plasseres
bøker.
med synlig front og gjennom
Forts. neste side
22 | bibliotekforum 8·11
bibliotekforum 811
| 23
eksponeringsmøbler. Et utdrag
fra en epost sendt oss av biblioteksjef Mona Myrland beskriver
hvilke erfaringer og planer de
har gjort seg siden starten for
fire-fem år siden:
«Hos oss er det nettopp inngangspartiet som er mest preget
av OtB. Men, og det er et viktig
poeng, det er selve prosessen
opp og presentert er en viktig
del av bibliotek-rommet.
I dag er det slik at biblioteket fungerer godt for en tenkt
gjennomsnittslåner; den som vil
komme inn i lokalet, skal raskt
finne noe som ser interessant
ut, låne det og forlate lokalet.
Vår opplevelse av situasjonen
er imidlertid at denne gjennom-
" Det er selve prosessen rundt
ominnredningen som først og fremst
har endret oss som bibliotek og
bibliotekansatte. Ikke møblene i seg
selv, men måten vi jobber og tenker
bibliotekrom på.
rundt ominnredningen som først
og fremst har endret oss som
bibliotek og bibliotekansatte.
Ikke møblene i seg selv, men
måten vi jobber og tenker bibliotekrom på. Hurtigvalgsmøblene
står akkurat der de gjør for at de
skal få brukeren til senke farten
allerede før han kommer inn i
lokalet, og eventuelt stoppe opp
ved hurtigvalget. Veldig mange
gjør nettopp det. Jeg tror de
tre viktigste grunnene til dette
er: 1. det ser innbydende ut 2.
det er en begrenset og oversiktlig samling bøker 3. det er en
trygg plass å stoppe på. Reolene
er vinklet for å vise flest mulig
bøker og for å bidra til en «intim»
atmosfære. På den måten har de
altså også en sekundærfunksjon
som rekvisitter i rommet.
For øyeblikket er det for
mange bøker på reolene. Nok en
større kassering starter nå i høst.
Men kassering og samlingsutvikling er ikke bare en «teknisk»
operasjon vi må foreta for å få
bedre plass på hylla. På hvilken
måte samlingen er plassert, delt
24 | bibliotekforum 8·11
snittslåneren er i ferd med å
endre seg. Flere ønsker å få dekket flere behov samtidig, de vil
ha en opplevelse og de vil dermed bruke mer tid i lokalet. Vi
må tilpasse oss et endret brukerbehov. Møbler fra OtB gjør ikke
dette i seg selv. Men filosofien
bak konseptet tilpasset norske
forhold og stadig endrede brukerbehov vil sannsynligvis føre
til en mye mer aktiv holdning til
rom, samling og brukere.
Det har nå blitt en innarbeidet
del av vår hverdag å hele tiden
stille spørsmål som: Ser dette
innbydende ut for brukeren? Er
det hensiktsmessig for brukeren?
Er det noe vi kan endre, fjerne,
flytte på for å gjøre biblioteket
bedre for brukeren? Jeg tror det
er et problem for bibliotek at vi
går oss fast i rutiner som, kanskje, er praktiske for de ansatte,
men som ikke er det for dem
som besøker oss. Slike rutiner
må identifiseres og fjernes eller
endres. Jeg tror også det er
avgjørende at endring blir en del
av hverdagen, at det ikke bare
er en større ominnredning man
gjennomfører hvert 15. år.» (Sitat
slutt)
- Prisen på norske tidsskrifter ligger ofte under abonnementspris - Vi tar oss av reklamasjoner
- Hovedfrist for avbestillinger er 1. oktober - Bestillinger mottas hele året - Én hovedfaktura
Framtiden og bibliotek
utdanningen
Rachel van Riel går så langt
at hun kaller OtB for en revolusjon. Det er slett ikke alle enig
i. Dette med synliggjøring av
bøkene er egentlig ikke noe nytt.
Profilering av emner, «bokprat»
og utstillinger er gode, gamle
råd som bibliotekstudenter har
lært og praktisert opp igjennom
årene.
– Faget «Innredning av biblioteklokaler» finnes ikke lenger, vi
legger mer vekt på formidling av
litteraturen, sier Øivind Frisvold,
førsteamanuensis og tidligere
dekan ved Høgskolen i Oslo.
Han mener at innredning var et
langt greiere tema den gang han
selv studerte. Han husker godt
hvordan «innredningsfagets»
pioner og faste lærer, bibliotekdirektør Else Granheim, kunne gi
eksakte normer for antall hyllemeter pr innbygger, en effektiv,
men også innbydende oppstilling
av bøkene. – Jeg er nokså sikker
på at det var endringene i den
kommersielle bokhandelen som
etter hvert inspirerte til sterkere profilering av samlingene
gjennom emnekategorisering
og synlige bokomslag. Bøkene
skulle ikke lenger «vende ryggen» til publikum, sier Frisvold
og fortsetter: – Gjennom faget
samlingsutvikling har vi også fått
bedre, men omstridte metoder
for kassasjon og aktualisering av
hele medietilbudet. Frisvold legger videre vekt på at det store
forskningsprosjektet PLACE, om
biblioteket som møtested, har
gitt god kunnskap om hvordan
folk egentlig bruker bibliotekene
og hvilke store krav som stilles
for å lage mer fleksible lokaler
for fremtidens brukere, lesere
og «kunder». – Utfordringen blir
å finne den beste krysningen
mellom bibliotektradisjonens
«stille lesesal» og ønskene om
mer Internettkafe og ungdomsklubber, avslutter Frisvold.
NYE NORSKE TIDSSKRIFTER OG AVISER
MAT FRA NORGE
KONTAKT OSS
Et særegent matmagasin som har fokus på norsk mat og norske
råvarer. Mat fra Norge inneholder reportasjer om lokale produsenter
og råvarer, både med et historisk tilbakeblikk og moderne oppskrifter
som skal gi deg inspirasjon og matlyst basert på det ekte, naturlige
norske.
Bli oppdatert på nyheter, få et innblikk i
lokalmat fra landets bygder og byer, les
intervjuer, anmeldelser og få inspirasjon fra
de mange deilige oppskriftene i hver utgave.
12 nr årlig
Utgiver: Aftenposten AS
Ordinær pris/Vår pris: 399 kr (inkl. mva.)
www.aftenposten.no
EIENDOMSMEGLEREN
Inger- Anne
Follaug Mentzoni
Eiendomsmegleren inneholder interessante
artikler om jus, eiendomsmegling, boligpriser
og trender. Målgrupper er hovedsaklig eiendomsmeglerbransjen inklusive alle aktører og
studenter.
11 nr. årlig
Utg.: Norges Eiendomsmeglerforbund
Ord. pris: 750 kr. Vår pris: 775 kr
www.nef.no
KYST OG FJORD
Anders
Abrahamsen
Evelyn Skolemestra
Bjerke
Kyst og Fjord er en uavhengig nyhetskanal for fiskerinæringen med
forankring i nordnorske problemstillinger og virkelighet.
Nyhetskanalen leverer daglige nyheter fra fiskeri- og kystnæringene
som fortløpende oppdateres gjennom nettavisen www.kystogfjord.
no. Videre gir Kyst og Fjord ut en avis i papirformat som distribueres
til abonnentene ukentlig.
Innholdet i våre publikasjoner skal være aktuelle, innsiktfulle og presenteres på en lettfattelig og brukervennlig måte som gjør at leserne
enkelt kan holde seg oppdatert i nyhetsbildet.
Vi skal også tilby elektroniske tjenester som er
til nytte for yrkesfiskere og folk i kystnæringene.
52 nr årlig
Utgiver: Kystogfjord AS
Ordinær pris/Vår pris: 1.592 kr + 419 kr (inkl.
mva)- trykt + nett
BIOENERGI
BIOENERGI er et fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening NoBio. Tidsskriftet er veletablert, og ble første gang publisert på
midten av 80-tallet. BIOENERGI er NoBios viktigste trykte informasjonskanal med fokus både på næringspolitikk, teknologi og nyheter
fra bioenergisektoren i Norge. Målgruppen er aktører innen en
vidstrakt bransje; fra biobrenselleverandører innen skog og jordbruk
til større og mindre energiselskaper og myndigheter. Bladet er også
egnet for rådgivere og konsulenter, rørleggerbransjen, entreprenører,
byggherrer, beslutningstakere, miljø- og energiinteresserte, utdanningsinstitusjoner, skoleelever, privatpersoner
m.v. som har næringsinteresser i eller som
har et miljøengasjement og er opptatt av egen
energibruk.
5. nr årlig
Utg.: Norsk Bioenergiforening
Ord. pris: 320 kr. Vår pris: 311 kr.
www.nobio.no
UTENLANSKE TIDSSKRIFTER
Vi formidler alt av utenlandske titler. Ta kontakt med oss for priser
NYTT OM GAMLE TIDSSKRIFTER / AVISER
FRA TRYKT TIL NETT
Parergon ( 1501-2271): Gratis tilgjengelig på nettet.
SAMMENSLÅING
Norsk teologisk tidsskrift (0029-2176) og Tidsskrift for teologi og kirke
(0040-7194) slås sammen til Teologisk tidsskrift fra 2012. Universitetsforlaget er fortsatt utgiver.
OPPHØRT
Ambisjoner (0809-6554): Det er nå blitt klart at utgiver av Ambisjoner ikke vil
satse videre på denne tittelen. Kredit for 2011
Far og Barn. Betraktes som opphørt siden vi ikke får kontakt med utgiver. Det
har også vært svært mangelfull levering i 2011
Kreativt Forum (0801-4485) legges ned etter nr. 5, 2011(september). Vi jobber med å få kredit for rest 2011
Møbel & interiør, utgitt av Skarland Press, opphører fom 2012
OPPHØRER SOM ABONNEMENTSBLAD
Erlik Oslo opphører som abonnementsblad fra 2012.
Vi ønsker alle våre kunder en
GOD JUL og et GODT NYTT ÅR!
Disse sidene i Bibliotekforum blir fortløpende overført til våre web-sider under “Nye titler” og “Siste nytt”.
Vår adresse: www.nbft.no, e-post: [email protected]
”Sunnmøringene ikke bare leser meget – de leser godt”
– et glimt fra Norges Fiskarlags Vandreboksamling
Når fiskerne ikke kunne komme til biblioteket, kom biblioteket til fiskerne og
spredde trøst og ny glede. Dette var før boka tapte i konkurransen med fjernsyn
og video.
Tekst og foto: Aud Tåga, rådgiver ved Troms fylkesbibliotek
L
eseferdighet er en nødvendig ferdighet for å kunne
tilegne seg andre ferdigheter. Dette var en erkjennelse
blant fiskerne og i deres organisasjoner allerede på
1880-tallet. For at ikke landglunter skulle springe rundt i
værrene og gjøre ugagn, fikk de tilbud om undervisning.
Voksne fiskere hadde også mulighet til boklig læring, blant
annet når det var landligge. Det var også mulig å lese bøker
og aviser i leserommene. Norges Fiskarlags etablering av
vandreboksamling i 1946/47 var på en måte ei institusjonalisering av et gammelt tiltak.
Etter andre verdenskrig blei det oppretta en rekke offentlige velferdsordninger. Siden fiskerne hadde problemer
med å dra nytte av dem, etablerte Norges Fiskarlag egne
ordninger for fiskerne. Ei ordning var Norges Fiskarlags
Vandreboksamling. Staten gikk inn med 15 000 kroner mot
at Fiskarlaget bevilga tilsvarende beløp. Det første året ordninga eksisterte fikk den i tillegg økonomisk støtte fra 48
kommuner.
Samlinga hadde i 1948, etter ett års drift, 2 806 bøker.
Etter åtte års drift hadde den vokst til 12 162 bøker. Midt på
70-tallet inneholdt den 20 000 bøker og hadde et budsjett
på 100 000 kroner. Ordninga blei avvikla på slutten av
80-tallet.
Vandreboksamlinga hadde egen bibliotekar, med kontor
i Norges Fiskarlag i Trondheim. Bibliotekarens oppgave var
å kjøpe inn bøker, sende ut bøker til utlånsstasjonene og
velferdskontorene, føre statistikk og sørge for at samlinga
inneholdt litteratur som fiskerne var interessert i å lese.
I løpet av de årene ordninga eksisterte skjedde det
endringer i lånevanene. Til å begynne med blei det lånt ut
mange bokkasser til fiskebåtene. Etter hvert blei det mer
utlån fra utlånsstasjonene og velferdskontorene, som hadde
det største utlånet. I følge statistikken fra 1962 var det
utplassert 403 bøker på Grønland, som topper statistikken.
Utlånet var 3 212, det vil si at hver bok var utlånt nesten åtte
ganger. Mange bøker blei lest i filler og måtte kasseres som
utslitte. Da storsildfisket i 1959 slo feil, leste faktisk fiskerne
mer dette året enn andre år. Dette overrasket bibliotekaren,
som konkluderte med at boka hadde vært til trøst.
Foreldre som lesende forbilder kan gi lesende barn. Det
var i hvert fall tilfellet med ei jente fra Namdalen som
26 | bibliotekforum 8·11
fortalte at hennes far brakte heim mange bøker fra Vandreboksamlinga. Det passa henne godt, for hun likte å lese.
Hun leste si første store bok i 1948, ni år gammel.
Reiseskildringer var populært lesestoff hele tida mens
ordninga eksisterte. Da den blei oppretta var det stor interesse for skjønnlitteratur, mens det midt på 50-tallet var
rift om tekniske bøker. På midten av 60-tallet var det stor
etterspørsel etter politisk litteratur og utenrikspolitikk.
Skjønnlitteratur med lokal tilknytning eller med tema som
hadde tilknytning til fiskerliv var populære. Forfattere som
Johan Bojer, Andreas Markusson og Lars Berg ble mye lest
på 50-tallet. I 1951 kom Vi må ro i natt av Lars Berg. Her tas
fiskernes problemer rundt 1930 opp. Det blei også spurt
etter Hamsuns og Duuns bøker.
Fiskeriavisene omtalte bøker. Etter slike omtaler blei
med en gang bøkene etterspurt. Fiskerne anbefalte også
bøker for hverandre. Hver gang det blei gjort et framstøt for
ei bok eller for en forfatter, gjorde det utslag på utlånstallene. Bibliotekaren var begeistret over ”Kringkastingen som
for øvrig later til å være et utmerket talerør, …” Et par nye
bøker var blitt omtalt, ikke fordi de var de beste, men fordi
de var de første nye som hadde kommet i hende. Bøkene
blei umiddelbart etterspurt. Når bokkassene blei stilt opp
uten lokk, slik at det blei mulig å ta ut bøkene og bla i dem,
ga dette også økt utlån. De flinkeste lånerne ser ut til å være
sunnmøringene. En rapport forteller at sekretæren der var
dyktig, men han hadde også et godt distrikt å arbeid i, for
som det sies: ”Sunnmøringene ikke bare leser meget – de
leser godt.”
Ikke alle lagssekretærene var like flinke til å bestille bokkasser. For å få mer sving på arbeidet blei kvinnelagene
engasjert. På slutten av 50-tallet var det mulig, fordi kvinnene var heime. I rapporten fra 1959 står det: ”Det er først
og fremst en fordel ved kvinnene at de alltid er hjemme.
De er også mer villig til å påta seg ubetalt arbeide. Det har
allerede lyktes oss å opprette 5 nye utlånsstasjoner med
kvinnelige bibliotekarer.” I et radiokåseri under ”Fiskerinytt”
i oktober 1960 ba bibliotekaren kvinnene om hjelp til å spre
bøker. Reaksjonene uteble ikke, men det var ikke mulig
å benytte seg av alle tilbudene. De mest avsidesliggende
krokene og steder hvor vegen til andre boksamlinger var
lengst, blei prioritert. Derfor gikk det meste
nordover. I rapporten fra 1960 refereres et
brev fra Vest-Finnmark hvor det uttrykkes
enorm glede over bøkene. Bibliotekaren
konkluderer slik: ”Som det vil fremgå av det
overstående så er det nok enda mange plasser i vårt land hvor bøkene kan komme som
en ny glede.”
Annet sted i dette nummeret av Bibliotekforum presenteres Norsk Bibliotekforenings nye bibliotekhistoriske
nettsted, wikien bibliotekhistorie.no.
Artikkelen ovenfor er høyst relevant
for nettstedet, og den vil bli gjort tilgjengelig via lenke til Bibliotekforum.no.
Faktisk rommer historiewikien ved
lanseringa enda et dokument om
bibliotektjenesten til fiskere på
1940- til 80-tallet, nemlig rapporten
”Bibliotektilbudet til fiskere” fra 1986,
skrevet av Ola Strøm, daværende distriktsbibliotekar ved Sør-Trøndelag
fylkesbibliotek, på oppdrag av Statens bibliotektilsyn. Den skisserer
et forsøksprosjekt for å undersøke
nye organiseringsformer for en slik
tjeneste, etter at Fiskarlaget måtte se
seg nødt til å legge ned tilbudet sitt.
Tanken var at lokale folkebibliotek
langs kysten skulle overta tjenesten,
mot en viss statlig støtte. Dette ble
likevel ikke realisert.
AE
Kassene fra Norges Fiskarlags Vandreboksamling ble sendt ut med båtene, før det ble
vanligere at fiskerne tok bøker med seg fra
velferdskontorene. Kontoret på Grønland
hadde størst utvalg, med 403 bøker i 1962.
bibliotekforum 811
| 27
Bli med på bibliotekhistorisk dugnad!
Norsk Bibliotekforening skal feire sitt 100-årsjubileum i oktober 2013, og denne magnifikke
begivenheten skal selvfølgelig markeres. Vi konsentrerer oss nå om tre hovedtiltak: Konferanser om
bibliotekhistorisk forskning (den første ble arrangert høsten 2008), etableringen av et nettsted, en
Wiki, for bibliotekhistorisk dokumentasjon, og ikke minst om selve jubileumsmarkeringen.
Vi takker for alle oppdrag i år
og ser frem til godt samarbeid også i 2012.
God jul og godt nyttår!
Tekst: Tore Kr. Andersen, leder av NBFs dokumentasjonsgruppe for bibliotekhistorie og medlem av jubileumskomiteen.
V
i hadde også ambisjoner om å utgi en samlet norsk
bibliotekhistorie i bokform, og at nettstedet skulle
fungere som hovedkildesamling, men dessverre satte
økonomien en stopper for bokprosjektet. Vi håper likevel
at den påtenkte forfatteren, professor Halvard Vike ved
Sosialantropologisk institutt ved Universitet i Oslo, kan
bidra ved en senere anledning. Han hadde noen virkelig
spennende innfallsvinkler i sitt forarbeid til boka.
Dokumentere norsk bibliotekhistorie
Det er derfor etableringen av et dokumentasjonsnettsted nå har den største oppmerksomheten. Og ambisjonene er store: å samle alt tilgjengelig materiale av bibliotekhistorisk verdi i Norge på et åpent nettsted. Vi vet at det
finnes mye norsk bibliotekhistorie i bokform allerede. Så
vel om de sentrale institusjonene (f.eks. UB Oslo, Nasjonalbiblioteket, Biblioteksentralen og Statens bibliotektilsyn),
som om mange kommunale og private bibliotek. Det er
slikt vi har satt oss fore å samle i bibliografisk form og i
størst mulig grad digitalisere i fulltekst.
Vi innså tidlig at for å få til dette trenger vi ressursmessig bistand fra mange hold. Foreløpig har vi fått økonomisk støtte fra Fritt Ord og fra Kulturrådet. Det gjorde
at vi kunne engasjere Magnus Enger som webmaster og
webredaktør for nettstedet. Enger er bibliotekar og tok
sin master i dokumentasjonsvitenskap i 2005. Han jobber i
dag som frittstående konsulent (Libriotech) og er kjent som
ihuga tilhenger av fri programvare, noe som passer NBF
utmerket.
På det tekniske området har vi alliert oss med Nasjonalbiblioteket om digitalisering av alt stoffet vi samler inn. Og
videre har vi fått en god avtale med BIBSYS om bruk av en
Brage-instans (Dspace) for lagring av materialet.
Bibliotekhistorie.no
Men det mest interessante vil selvsagt være tilgangen til
innholdet. Her har vi nært samarbeid med ærverdige Norsk
Bok- og bibliotekhistorisk Selskap (NBBS), og vi er i kontakt
med Lokalhistorisk institutt.
Men - vi vil være helt avhengige av det lokale engasjementet. Vi vet at interessen for lokalhistorie er stor rundt
28 | bibliotekforum 8·11
omkring i hele landet. Bibliotekene, og det som opprinnelig var ”boksamlinger”, har like lang historie som allmenn
lesekunnskap. Kort sagt er vi interessert i alle avisartikler,
trykksaker og hefter som kan fortelle om bibliotekutviklingen i din kommune.
Nettstedet er primært tenkt som en bibliografisk database, med lenker til det stoffet som etter hvert blir digitalisert. Og vi er allerede i gang med å legge inn materiale som
bl.a. bibliografier, biblioteker (fra ”Base bibliotek”), ulike
skjemaer og maler, kommuner, tidslinjer m.m. En av de
store utfordringene i forbindelse med digitaliseringen vil bli
å klarere de opphavsrettslige forholdene, noe som må skje
fortløpende.
Til etableringen av nettstedet er det opprettet en Wiki,
med en programvare som heter Mediawiki. Det er samme
programvare som bl.a. Wikipedia og lokalhistoriewiki.no
bruker, så den vil være lett gjenkjennelig, og mange vil være
kjent med hvordan den redigeres. NBF har dessuten kjøpt
domenet www.bibliotekhistorie.no.
Hvordan bidra?
I arbeidet med å samle inn stoff er vi i utgangspunktet
interessert i alt relevant og interessant stoff. Alt fra klippsamlinger, fotografier, jubileumshefter o.l., og da helst med
kildehenvisning og de bibliografiske opplysningene som
dere har om stoffet.
Vi er også interessert i informasjon og tips om stoff og
bilder som finnes i byleksika, fotobøker og by- og kommunearkiver.
Informasjon om masteroppgaver som har bibliotekhistorisk relevans er vi spesielt interessert i. Det samme gjelder
referanser til relevant litteratur.
Erfaringsmessig er det mye spennende stoff i ulike lokalhistoriske arkiver, og vi ser for oss at det kan samarbeides
godt med lokalhistoriske lag og foreninger. Kort sagt; vi er
ute etter mest mulig tekst og fakta som til sammen kan gi
et levende bilde av hvordan norske bibliotek har utviklet
seg gjennom de siste par hundre år.
Mange bibliotekfolk har selv produsert spennende historisk stoff. Vi er interessert i å komme i kontakt med disse,
enten det gjelder egenprodusert stoff, stoff de har
Takk
for 2011
Dette reglementet fra Hammerfest folkebibliotek er ett eksempel
på dokument som vil være interessant for bibliotekhistorie.no, helst
som søkbar pdf-fil. Med årstall, om mulig. Og aller helst når man
samtidig oppretter en artikkel om dette biblioteket og lenker til
dokumentet derfra.
rettigheter til eller stoff som de kjenner og som er falt
i det fri. Dette gjelder selvsagt også materiale som allerede er digitalisert. Og - ikke minst – vi trenger hjelp til å
spore opp rettighetshavere til interessante dokumenter
og artikler.
Hva er av bibliotekhistorisk interesse?
Alle som har jobbet med ”historiegraving” vet at
man på et tidspunkt møter avgrensingens dilemma.
Så også med NBFs dokumentasjonsgruppe. Historie
er ikke bare avgjørelser som ble fattet eller hendelser
som inntraff. Historie er det som skjer. I masteroppgaver fra høyskolestudenter vil det trolig være mye
interessant fakta- og bakgrunnsstoff, som kan være viktige bidrag til historieforståelse. Men er det historisk
interessant i seg selv?
Dessverre finnes det altfor få doktorgrader innenfor
bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap. Men de vi har
er til gjengjeld av uvurderlig betydning; som faglig og
politisk forståelsesgrunnlag, som kildegrunnlag og som
dokumentasjon av bibliotekfagets egenverdi.
Men historie består av tusenvis av små detaljer i
form av tekster og fotografier. Alt dette er vi ute etter,
og vi trenger din hjelp! Skriv helst inn i wikien selv,
eller send inn til redaksjonen.
I begynnelsen av desember skal det være klart for
innsats. Følg med på blant annet NBFs nettsted og på
debattlista biblioteknorge når det gjelder åpningen av
nettstedet.
Lørenskog bibliotek
Noen av våre prosjekter 2011
Høgskolen i Finnmark, Alta
Lørenskog bibliotek, Lørenskog
Fjaler folkebibliotek, Dale, Sunnfjord
Bø bibliotek, Bø, Telemark
Ålesund bibliotek, Spjelkavik filial
Tvedestrand bibliotek, Tvedestrand
Midtbygda bibliotek, Røyken
Skoger skole, Drammen
Simonsen advokatfirma, Oslo
Petroleumstilsynet, Stavanger
Ullevål skole, Oslo
Gulating lagmannsrett, Bergen
Rustad skole, Oslo
Ås bibliotek, Ås
Os barnehage, Os
Åstveit skole, Bergen
Ågotnes skule, Fjell
International School of Stavanger
Mandal Bibliotek, Mandal
Sola Ungdomsskole, Sandnes
Bærum Bibliotek, Ila fengsel, Bærum
NTNU, Trondheim
Universitetsbiblioteket i Stavanger
Bergen Offentlige Bibliotek, Bergen
Tonstad skule, Sirdal
Hof Bibliotek, Hof Vestfold
Høgskolen i Buskerud, Kongsberg
Rotnes Barneskole, Nittedal
Flora videregående skole, Flora
Froland skole, Froland
Regjeringsadvokatene, Oslo
SINTEF, Byggforsk, Oslo
NVE, Oslo
Vi skaper rom
for opplevelse
www.bseurobib.no
Open Access - offentleg finansiert opprør?
Karlstrøm og Lars Wenaas. Hovudargumentet deira
for denne typen opne nettarkiv for forskingsmateriale er tilgjengelegheit:
- Når det gjeld nytteverdien av Open Access finst
det ei rad undersøkingar som viser at auka bruk av
OA aukar siteringshyppigheita til artiklane, seier
Karlstrøm. - Det vil seie kor mange gongar andre
forskarar har sitert artikkelen din i sine artiklar.
Artikkelen blir då også lesen av fleire.
- Langt dei fleste tidsskrifta er baserte på ei
abonnementsordning der ein betaler for tilgang
til å lese tidsskriftet eller artikkelen. For forskarar
ved dei største institusjonane inneberer dette ikkje
noko problem fordi biblioteket ved institusjonen
kjøper tilgang til elektroniske ressursar, som regel
gjennom pakkar med tilgang til fleire tusen titlar.
Nina Karlstrøm og Lars Wenaas er dei to som i institusjonen Cristin representerer den statlige innsatsen på Open Access-feltet.
Open Access (OA) er i dag eit etablert omgrep og ein ressurs for alle fag- og forskingsbibliotek. Her
betaler forskinga sjølve for publisering av vitskapelege artiklar, som då blir frie for brukarane. OA
er eitt av mottrekka mot den ekstreme prisauken på vitskapelege tidsskrift sidan 1990-talet. Noko
også regjeringa har forstått er viktig. Bibliotekforum tok turen til Cristin, den enno ikkje eitt år gamle
statsinstitusjonen med Open Access som ei av hovudoppgåvene.
Tekst og foto: Anders Ericson
L
ogikken bak OA er at fri bruk gjev auka forsking og
innovasjon, og at mykje av forskinga alt er betalt
over offentlege budsjett. I Stortingsmelding nr.
30: 2008-2009, Klima for forsking, heiter det då også
at ”Prinsipielt mener regjeringen at alle vitenskapelige
artikler som er resultat av offentlig finansiert forskning,
skal være åpent tilgjengelige”.
OA betyr altså flytting av kundegruppa frå lesarar til
forskarar. Modellen er i framgang, i 2009 var om lag
8 % av den vitskapelege publiseringa i OA-tidsskrift,
men prosenten varierer ganske mykje mellom fagfelta.
Ifølgje DOAJ (Directory of Open Access Journals) er
3700 av verdas 25 000 vitskapelege tidsskrift registrerte
som OA. Av desse er 26 norske. Stadig fleire universitet
og konsortium, for ikkje å forgløyme regjeringar og styresmakter, stør no modellen.
I Cristins lokale i Forskningsparken på Gaustad i Oslo
møter vi dei to tilsette som jobbar med OA, Nina
- Men ikkje all forsking skjer hos dei store innan
universitets- og høgskolesektoren, seier Wenaas.
- Mindre forskingsinstitusjonar har ikkje råd til tilgang til alle dei store tidsskriftpakkene.
- Kunnskapsbasert innovasjon skjer også utanfor
reine forskingsinstitusjonar; mange norske kunnskapsbedrifter er ikkje med i konsortieavtalane for
innkjøp av elektroniske ressursar, med dei rabattane dei gjev, og må derfor kjøpe tilgang til dei
enkelte tidsskrifta eller artiklane.
- Men det viktigaste med Open Access er ikkje å
spare pengar, understrekar Nina Karlstrøm. – Målet
er meir forsking for pengane og betre utnytting per
krone.
Det kostar å publisere vitskapelege artiklar,
også dei som publiserast i Open Access-tidsskrift.
Den vanlegaste betalingsmodellen innan OA er
forfattarbetaling, der forfattaren eller institusjonen
hennar betaler ei avgift på inntil 20 000 kroner for
å dekkje publiseringskostnadene. Dette gjeld dei
store og velrenommerte forlaga, men mange av dei
mindre OA-tidsskrifta tar ikkje betalt for publisering, utgiftene dekkjast av til dømes instituttet som
utgjev tidsskriftet. Publisering i abonnementsbaserte tidsskrift er ikkje nødvendigvis utan kostnadar, forfattaren må i mange abonnementstidsskrift
betale for vedlegg, figurar og fargar.
- Sjølvsagt må forlag tene pengar på verksemda
si, seier Wenaas. - Det er pengar også i Open
Access-modellen; forlag som Springer tener på
Forts. neste side
30 | bibliotekforum 8·11
Vi drysser
stjerner på
deg ...
... og ønsker deg en koselig
adventstid, og en riktig fredfull
og god jul!
Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605
Oslo • Tel: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • [email protected] • www.bibits.no
Små institusjonar og
verksemder
Akademisk fridom?
- Men det kjem også kritikk mot
Open Access-rørsla, og ikkje berre frå
dei kommersielle forlaga og databasetilbydarane. Det har blant anna vore
ganske høg temperatur rundt akademisk fridom og eit eventuelt pålegg
om Open Access-publisering?
- Frå myndigheitene si side
finst det ingen pålegg om publisering i OA-tidsskrift, svarar Nina
Open Access
– ein definisjon
Open Access inneberer at vitskapelege publikasjonar gjerast fritt
tilgjengelige på internett. Forfattaren har opphavsretten, men gjev
brukarar løyve til å lese, laste ned,
kopiere, distribuere, skrive ut,
søkje i eller lenke til fullteksten
utan å forlange vederlag.
Vitskapeleg publisering
Dette krev at publikasjonen er
fagfellevurdert (engelsk: peerreview) i eit vitskapeleg tidsskrift.
Forlaget sender her manuskriptet
for kvalitetsvurdering til minst to
(anonyme) forskarar innan same
fagfelt. Dei påpeiker eventuelle feil
og veikskapar og tilrår publisering
eller ikkje. Forlaget gjev så anten
avslag eller krev oppretting av feil
og forbetringar. Både tradisjonelle
forlag og Open Access brukar fagfellevurdering.
Kilde:
Grøn og Gull Open
Access
tusjonane vil sannsynlegvis totalt
sett tene på å betale forfattarbetaling i staden for lesetilgang,
noko som kan frigjere midlar som
kan brukast til meir forsking.
Det er utgifter også ved OApublisering. Også her skal avanserte portalar utviklast og haldast
vedlike, det trengst fagredaksjonar, og fagfellevurdering skal
organiserast. Noko som gjer det
attraktivt for forskingsinstitusjonane å betale for å publisere i OA,
er den aukande gjensidige nytta
ved open tilgang til dei andres
publikasjonar, etter kvart som OA
veks.
32 | bibliotekforum 8·11
Karlstøm. - I Cristin meiner vi eit
slikt pålegg verken er ønskjeleg
eller kan foreinast med akademisk
fridom.
- Det ville ikkje vere i samsvar
med akademisk fridom, då det
ville ekskludere eigna kanalar
for publisering frå forskaren sitt
mulegheitsrom. Det er heller ikkje
ønskjeleg fordi floraen av OAtidsskrift enno ikkje er stor nok,
målet må vere at OA-tidsskrifta
blir så gode at forskaren sjølv vil
velje å publisere der. Her er det
store ulikskapar mellom fagfelta.
Innanfor eit gitt fagfelt vil det
som regel alltid finnast tidsskrift
Det er to vegar til OA; Gull Open
Access og Grøn Open Access. Gull
OA er publisering i Open Accesstidsskrift der forlag vel å la tidsskrifta sine vere gratis tilgjengelege
på internett. Utgifter ved publisering dekkast ved dei fleste høve av
forfattar eller institusjonen forfattaren er tilsett ved. To av dei viktigaste forlaga her er Public Library
of Science og BioMed Central.
Grøn Open Access handlar om at
forskaren publiserer i eit vitskapeleg tidsskrift med betalingstilgang
(abonnement), men at ho deretter
lagrar ein kopi av artikkelen i institusjonen sitt vitenarkiv. Dei fleste
forlaga godtek dette i dag, som
regel med visse forseinkingar og då
oftast ein tidlegare versjon av publikasjonen enn forlagets pdf. Institusjonsarkiva er lokale databasar som
synliggjer publiseringa, og dermed
forskinga ved den enkelte institusjonen, og blir dermed ein viktig
del av institusjonens hukommelse.
Vitenarkivet må ikkje nødvendigvis
vere knytt til forskarens institusjon;
fysikkarkivet ArXiv er eit vellykka
døme på eit fagarkiv som samlar
fagmiljø.
som er Open Access, men om desse enno
ikkje er klassifiserte på eit nivå, vil forskaren
som regel ønskje ein annan kanal.
- Ein svakare variant er når ein forskar står
framfor valet mellom eit OA-tidsskrift på til
dømes nivå 2 og eit abonnementstidsskrift
på nivå 2. Skal forskaren påleggjast å publisere i Open Access-tidsskriftet då? Dette
meiner vi også vil vere for strengt, i slike
tilfelle må forskarens val av målgruppe og
tidsskrift framleis vere avgjerande.
- Det betyr ikkje at det ikkje kan oppfordrast sterkt til Open Access-publisering, eller
at det kan knytast motiveringssystem til OApublisering.
Når ein forskar vel ein abonnementsbasert
kanal bør det som eit minimum liggje ei klår
oppfordring til å sikre rettar til eigenarkivering gjennom forfattaravtalen.
8_Xb_ej[ai[djhWb[d
PRØV SØKETJENESTENE
FRA BS!
NE SVAR
ER SKAL FIN
K
- DEN SOM SØ
Prø
GRATv
I
i én S
måned
Øyremerking må til
- Ei utfordring for Open Access er at dagens
publisering er konkurransevridande i det abonnementsbaserte tidsskriftet sin favør?
- Ja, ein forskar kan sitje med eit forskingsbudsjett på 250 000, og med ein publiseringsavgift på 2000 Euro vil ein stor del av
budsjettet gå til publisering, i motsetning
til publisering i eit abonnementsbasert tidsskrift. Også her er det ofte ein avgift involvert for publisering, men sjeldan like stor.
Løysinga på dette er i ein eller annan form
å øyremerke midlar til Open Access-publisering, midlar som må kome i tillegg til ordinære forskingsmidlar. Disse pengane løysasts
berre ut ved publisering i eit tidsskrift som
har publiseringsavgift. Korleis ei slik ordning skal administrerast kan ein diskutere,
men det er svært viktig å hindre barrierar for
Open Access-publisering.
- Og igjen, understrekar Lars Wenaas, er
det snakk om meir enn kortsiktig økonomi.
Ved publisering i abonnementsbaserte tidskrift mistar forskaren kontroll over publikasjonen, og dermed hindrast tilgang til
publikasjonen for mange potensielle lesarar.
Alle dei som ikkje har råd til tilgang, eller
ikkje har tilgang til eit bibliotek som har
kjøpt lisens for dei rette tidsskrifta, mister
høvet til å lese og utnytte det dei sjølve har
vore med på å finansiere. Det er derfor svært
tvilsamt om den akademiske fridomens mål
om ”kunnskap som et offentlig gode” kan
realiserast når forskinga på denne måten blir
gitt bort og haldast utanfor den offentlige
arenaen.
- Forskinga trivast best når ho er kvalitetssikra, ope tilgjengelig og kan lesast og brukast fritt. Det er ei utfordring som må takast
på alvor.
www.playreklame.no
både Springer Open-porteføljen
sin og på tidsskrifta innan Biomed Central. Verdas største Open
Access-tidsskrift, Public Library of
Science (PLoS), går også no med
overskot. Sjølv om det er pengar
å tene på Open Access-publisering er fortenesta mindre enn dei
årlige 34% overskot som enkelte
store internasjonale forlag har
hatt dei siste åra. Forskingsinsti-
På portal.bibsent.no finner du svarene
Våre elektroniske søketjenester er det
perfekte søkeverktøyet for bibliotekarer.
Alle tjenestene ligger på portal.bibsent.no
og oppdateres kontinuerlig.
Du kan søke i:
• Emner i skjønn for videregående skole
• Emner i skjønn for grunnskolen
• BS Noveller & eventyr
• BS Globus
• BS Film & bok
Kontakt oss i dag for én måned GRATIS tilgang.
Tjenestene inngår også i flere av våre
publikasjonsabonnementer.
-også på nett
bibliotekforum 811
| 33
Fagforbundet for alle
som jobber i bibliotek
Visste du at
julenissen
er medlem i
NBF?
solidaritet
Fagforbundets bibliosofi:
• Folkebibliotekene skal være en arena for kultur
og kunnskap, og være tilgjengelige for alle.
• Biblioteket skal være en sosial møteplass.
• Gi skolebibliotekene en sentral rolle i den helhetlige
skoledagen.
• Oppretthold og videreutvikle mobile bibliotektjenester.
• Sikre bibliotekene digitale kunnskapsressurser.
Fagforbundet ivaretar bibliotekarers og bibliotekansattes
faglige interesser og lønns- og arbeidsvilkår. Som medlem
får du også gunstig forsikring og medlemsbladet Fagbladet.
Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem
til 1980.
La strekkodene
hjelpe dere!
Alle biblioteker ønsker seg en effektiv og pålitelig løsning
for merking av bøker samt inn- og utlevering.
Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter,
etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering
av bøker i mer enn 20 år.
samhold
Fagforbundet info, feb2010 • Foto: Trond Isaksen
omtanke
Klart det!
Skal hilse fra ham
og ønske alle NBFs
medlemmer en
riktig god jul
Be om referanser, vi har mange!
Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på
[email protected]
Søk NBFs stipend nå!
Alle personlige medlemmer kan søke på NBFs stipend. Stipendet skal utvikle din faglige kompetanse og relevante
formål kan være kurs, konferanse, workshop eller en studiereise.
Aktuelle formål kan være Det 73. bibliotekmøte i Stavanger i mars 2012, eller IFLA-møtet i Helsinki i august 2012.
Vi minner om at personlige medlemmer får rabatt på deltakeravgiften til Bibliotekmøtet.
Uansett hva slags bibliotek du driver
så kan vi levere effektivitet ved
inn-/utlevering
og merking av bøker
Retningslinjene for å søke:
1. Søkere må være personlig medlem av NBF
2. Formål: Å utvikle faglig kompetanse – fortrinnsvis i samsvar med NBFs virkeplan
3. Stipend skal bare tildeles enkeltpersoner
4. Søknaden må redegjøre for faglig aktivitet og budsjett
5. Søkere må oppgi eventuelle andre instanser det søkes om støtte fra, samt beløp
6. Søkere kan ikke søke om midler til avsluttede tiltak eller aktiviteter
7. Stipendmottakere forplikter seg til å avlevere skriftlig rapport til NBF når aktiviteten/tiltaket avsluttes
Søknadsfrist er 31. desember 2011.
Søknad sendes [email protected] eller
NBF, Postboks 6540 Etterstad, 0606 OSLO.
34 | bibliotekforum 8·11
Vi gjør som julenissen, takker for året som har gått
og ønsker alle våre medlemmer en riktig god jul
og et godt nytt år!
Interconnect AS har levert strekkodelesere,
etiketter, etikettskrivere og programvare
for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år.
Be om referanser, vi har mange!
Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på
[email protected]
B
B-BLAD
Returadresse: Norsk Bibliotekforening
Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo
Nye tider, ny kompetanse
Fagkompetanse når og der du trenger det!
Xtra personell har bemannet arkiv- og biblioteksfunksjoner fra den gang arkivskapene var fulle til nå hvor
nesten alt lagres digitalt. Den digitale revolusjonen har økt viktigheten av forvaltningen av informasjon.
Xtra personell har alltid fagkompetanse tilgjengelig til å bemanne uforutsett fravær, til prosjekter eller
til daglig drift. Digital eller fysisk informasjonsforvaltning? Vi har fagkompetansen - ring oss i dag!
Xtra personell – stolt leverandør av flinke folk.
tlf: 02360
www.xtra.no