Transcript Bibliotekforum 5/2014 - Norsk Bibliotekforening

3 9. Å R G A NG
5
2014
En verden av bibliotek
IFLAs trendrapport under lupen • Desentralisert digitalisering i Sverige
Bibliotekfornyere i Nederland • Norsk-russisk bibliotekvennskap
Bli medlem i NBF du også!
Det koster nå kun kr 425 for 2014 og 2015.
norskbibliotekforening.no/bli-medlem
Nyhet!
UTVID ÅPNINGSTIDEN
MED DØGNBIBLIOTEKET
Bibliotek-Systemer har introdusert «døgnbiblioteket», et system hvor
biblioteket kan være åpent selv om det er ubetjent. Døgnbiblioteket
tilbyr selvbetjening og utvidede åpningstider for brukerne av biblioteket.
Systemet er et attraktivt supplement til eksisterende løsning som gir muligheter til lengre
åpningstider, flere besøkende og bedre utnyttelse av bibliotekets fasiliteter. Et utvidet
bibliotektilbud oppleves svært positivt og tidsriktig av lånerne. Nasjonale og lokale lånekort
gir adgang til tilbudet.
«Det åpne bibliotek», Larvik biblioteks avdeling i Stavern, har installert denne løsningen. De
har åpent alle dager fra 06.00 til 22.00, til glede for sommergjester, studenter og befolkningen
forøvrig som nå kan besøke biblioteket og låne bøker når det passer dem.
Les mer om løsningen på bibsyst.no
1
3
4
En verden der ute
Nordmenn er seg selv nok, kom Ibsen fram
til. I disse statsbudsjettider, da bibliotek med
et årsverk eller to til rådighet leter etter tid
til å søke på Nasjonalbibliotekets stadig voksende utviklingsmidler, er det enda lettere å
glemme at det finnes en verden der ute.
Men det gjør det. Penger fins det også,
noe bibliotek i Oppland har nytt godt av
i flere år. Takket være
en bevisst internasjonal strategi.
I Sverige har noen
bibliotek begynt å
digitalisere lokalhistoriske bøker lokalt,
istedenfor å vente
Nordisk Afrikainstitutt i Uppsala
Derfor trenger vi IFLA
Audun Stokke Hole
på at det blir deres tur
Kst. redaktør
hos nasjonalarvens
forvaltere. I Danmark har én mann på
den lille øya Falster skapt globale bølger.
Erkjennelsen av at ikke alle mestrer det
digitale, og at dette gjelder overalt i verden, har ført til flere geniale apper som
sprer seg kloden rundt.
Gode ideer kan alltid oversettes.
I Nederland jobber Doklab som bibliotekenes «Hellstrøm rydder opp» under trusn- On-InvestmentInReturn
selen fra nyliberal
d
l
o
h
n
In ldInnholddtankegang.
ho land
Inn et-«IFLA» for
InInsamme
oharldEBLIDA,
h
n
n
I
oldkampanje
d
hDeres
n
ol hovedkontor.
n
hEuropa,
I
d
l- «The
l
o ernetInkrafttak
nholfor
Inntohe-read»
d
right
å sikre
n
I
d
Multikulturelt barnebibliotek
hol plass
nhol-dHøres
Den globale dansken Jan Holmquist
n
n
I
n
I
e-bøkenes
i
bibliotekene.
det
d
l
o
l
n
d
h kjenner
o landegrenser.
In d I n n h o I n n h o l l d I n n - nnhol- nholdhingen
nut?nE-boka
n
I
n
d
I
l
kjent
d
o
l
l
h
I
l
o
d
o
o
n
l
n
h
h på eblida.org/e-read
h o d I n n h o o l d I n n h dInnhold nnholdI nholdIn oKlikk
ldIndegInninn
oldInhnol- og signér
h
n
h o lh o l d I n n h ldInnhol dInnholdIInnholdInnholdInnhnhoppropet
d
ol ihdag!
ldInnldInnn jegoIFLA?
I n nholdInnholdInnhol ldInnholdInnholdInInnholdIn oldNevnte
n
I
hDeo ernselvsagt
lhobredt
d oldInnh nholdInno
d .................................7
o – digitaliser
l
l
n
h
o
o
nhooover
Inn old«Ta
makten
eboken»
lokalt!.
I
n
h
h
n
I
n
d
n
n
l
I
n
n
d
I
I
in
vårt
h InnhInrepresentert
h internasjonale
-nummer.
h l Boekesteijn
dInnordmenn
InnhhoDoklab
ldInn
nholId
hoerld
nhold
lmøte
Inni Delft:
d
o
n
n
rydder
opp............................................8
n
o
d
l
I
I
l
h
n
h
o
d
I
d
n
Du
får
som
engasjert
l
l
n
h
n- i
d
n
o
l
o
n
n
n
I
n
h
o
I
h
n
d i Uppsala.
d
I
l
n lite stykke
h
d
l
l
d
o
n
n
nnAfrikainstitutt:
o
dIn hoNordisk
l
I
o
I
h
n
h
o
n
I
h
d
n
l
n
h
n
n
d
Et
Afrika
.
...................10
n
I
l
komiteer
og
Helt
Inseksjoner.
ldvanlige
old InnholdInnholdInnInnholdInoldInnhoIFLAs
hold
dInnoldTrange
nho
nnhtider
n
I
n
- –
I
n
I
n
d
bibliotekarer
gjør
usedvanlig
viktige
jobber
d
d
I
l
l
h
for
Europas
bibliotek.................................................12
d
l
n
l
d
I
o
o
n
o
l
h
o
d
h
h
l
n ldInnho oldInnh nholdIn oldInnh sammen
n
o
nom
Inn hoEven
n
h
I
I
n
d
d
l
l
n
d
dI bibliotekverden!
o ldEuropeana
lbedre
In ldInnh oldInnho Innforhen
og Norvegiana...........................13
hol nh n
o
d
l
n
n
I
o
n
dInnholdInnhdatabaser:
I
h
o
o
d
h
n
l Kanskje er dette historiens nest siste
InnhInnholdI holdInnhnholdInn oldInnhoBibliotekforum.
ldtrendy..............................................................................14
dInnInnIFLA
oblir
h
Husk, det finnes en hel
n
d
l
n
h
I
n
o
I
n
d
d
In ..........16
ol papirnostalgi.
nh InnhTøffere
old ldebatter,
hmindre
hol hoIFLAs
Intrendrapport:
n
d
l
n
I
bibliotekpresse
der
ute. Bladene Bibliotek
d
d
l
o
n
nh
n– hvåroh
dIn oldIFLA
n
felles
stemme...............................................................18
I
n
I
d
i
Samhälle,
Danmarks
biblioteker og Bibliol
o
Innh Nordmenn i IFLA............................................................................20
Asia, podcasten This Week in Libraries, Peter
Alsbjers blogg og e-postlister som The
Med IFLA i et stadig skiftende informasjonslandskap....................22
Informed Librarian og LaLIST leses av norske
Jan Holmquist: Det globalt inspirerede bibliotek............................24
bibliotekarer. Søk opp «Hva leser du av utenOppland fylkesbibliotek: Verdien av internasjonalt samarbeid......26
landske bibliotekpublikasjoner?» på BiblioErfaringar frå The Stranger ved Lom folkebibliotek.......................28
tekNorge-lista og få flere tips.
Fra kald krig og piggtråd til dialog og storpolitikk...........................30
Internasjonale aktivitetar ved Universitetsbiblioteket i Bergen......32
Det finnes en verden der ute!
Multikulturell satsning ska locka ovana besökare .........................34
Måltidens hus i Grythyttan: Der ingen skulle tru............................36
MOOC: Hva skjer i Norge?............................................................38
Linked data for fremtiden...............................................................40
Nytt fra NBF...................................................................................43
10
22
24
34
Innhold
2
1
2
3
4
5
Sett inn ditt lånekort og tast pinkode
Systemet registrerer og tar bilde når du går inn
Finn bøkene du vil låne i hyllene
Gå til selvbetjeningsenhet for «lån», «levering» og «mine sider»
Bruk lånekortet og lån det du ønsker på selvbetjeningsenheten
5
bibsyst.no
e-post: [email protected]
Bibliotekforum 5·14
|3
Selvbetjeningsautomater
til alle typer bibliotek
Vi tilbyr et komplett utvalg av selvbetjeningsautomater, alt fra vår nyeste smartserve 1000
til vår økonomimodell smartserve 250. Vi kan tilby selvbetjeningsautomater til både vegg,
bord og gulv.
Vi leverer også totalløsninger til alle typer bibliotek. Vi tilbyr alt fra selvbetjening, sortering,
Det Åpne Bibliotek, RFID utstyr til personalet, kurs, implementering, support og rådgivning.
Se mer på www.axiell.no og www.bibliotheca.dk
Axiell Danmark A/S - Stamholmen 157, 4. - DK-2650 Hvidovre Tlf. +45 3338 2525 - www.axiell.no - [email protected]
Lederen har ordet
Gi folket turbobibliotek!
«If I had asked people what they wanted, they
would have said faster horses» sa Henry Ford
ein gong. Det er det same med dei som ikkje
brukar biblioteket så hyppig når vi spør dei
kva dei kunne ha ønskt seg. Svaret er gjerne
betre utval, fleire bøker.
I bibliotekverda er det sjeldan slik at «less
is more». Men «meir» burde i staden vere
fleire arrangement, fleire forfattarbesøk, fleire
bokdykk, fleire heklekurs, foredrag, lokalhistorikarar, spelkveldar. For vi må ikkje late
oss forføre og blinde av at biblioteket skårar
Mariann Schjeide
høgst på alle målingar over populariteten
leiar
til kommunale tenester, for det skal nemleg
Norsk Bibliotekforening
ikkje så mykje til. Og det er heller ikkje til å
undrast særleg over at vi skårar høgare enn både barnevernet og sjukeheimane. Biblioteket går vi på heile livet fordi vi vil, fordi vi ønsker det. Det er
ikkje ein avgrensa periode som med barnehagar eller sjukeheim. Desse er
kommunale tenester som vi ser oss nøydde til å bruke ut frå ein gitt livssituasjon. Det største problemet vårt er at biblioteka kjem i «kos og hygge»potten, dvs. bøker er hyggeleg og fint, men det er ikkje naudsynt. Det er
ingen som døyr i ventelistekø av å ikkje få den siste boka til Unni Lindell,
altså i tydinga at ein kan ikkje knyte dødsårsaken til det lokale biblioteket.
Det er gjerne utanforliggande årsaker.
Vi treng no bibliotekarar som er nytenkande, innovative, som kan «bjuda
på», og som trivst med det. Med ny formålsparagraf og komande kommunesamanslåingar som vi ikkje veit korleis vil slå ut for biblioteka sin del, så kan
vi ikkje slappe av eitt sekund. Det er det som er grunnen til at eg har sagt
at vi no må få tak i dei meir offensive bibliotekartypane. Det har aldri vore
meint som at vi treng kun den ekstroverte typen, men vi treng ein større
balanse slik at vi greier å dra dette lasset i lag. Vi står framfor den kanskje
største sveineprøva på lang tid no, og dette er ein gåvepakke til biblioteka.
Det er no vi kan vise kor innovative vi kan vere. Dette er ikkje tida for å gå i
godt opptrakka stiar, det er tida for å gjere biblioteka til notidas vatnpostar.
Til det trengst bibliotekarar og biblioteksjefar som toler og likar å synast,
som brukar utestemma, som ønsker å bli høyrt, som set dagsorden og som
er sjølvstendige. Det er forventa at vi skal vere ein uavhengig debattarena.
Og no som endringar i kommunestrukturen ser ut til å kome før vi anar, må
vi vere knallgode forkjemparar og ambassadørar. Lite hjelper det å vise til
det som står i biblioteklova om kravet til bibliotek i kvar kommune, dersom
det no blir større kommunar.
Derfor må det skje så mykje rundt i biblioteka at det vil bli ei øyredøyvande stille i lokalsamfunnet om biblioteket blir lagt ned i bygda du bur i.
Om vi ikkje ønsker at sistemann i biblioteket skal låse og sløkke, så må vi
no gjere oss sjølve enda meir uunnverlege, og vi må samle inn statistikk
og tal for verksemda vår, for tal og dokumentasjon er eit språk politikarar
forstår.
Så kva brast så høgt? Lat oss håpe det var dei gamle førestillingane om
biblioteket som ei stille sone for bokutlån til kos og hygge. Når dei ber om
«faster horses», så skal vi i staden gi dei turbobibliotek.
Utgiver
Norsk Bibliotekforening
Ansvarlig redaktør: Mariann Schjeide
Redaktør: Audun Stokke Hole
I redaksjonen: Anders Ericson
Redaksjon og ekspedisjon
Norsk Bibliotekforening
Postboks 6540
Etterstad, 0606 Oslo
Telefon: 23 24 34 30
Telefaks: 22 67 23 68
E-post: audun.stokke.hole@
norskbibliotek­forening.no
Redaksjonsråd
Ellen Hermanrud, leder
Petter von Krogh
Randi Nilsen
Even Hartmann Flood
Forsidefoto Anders Ericson
Design, layout og produksjon
www.bli-z.no
Opplag: 3300 ISSN 0806-4725
Årsabonnement: kr 350,Gratis til NBF-medlemmer
Annonsepriser 2014
Format 4 farger Sort
1/1 side 11 600,- 7 200,1/2 side 8 100,- 4 300,1/4 side 6 400,- 3 200,-
All bestilling av annonser
skal skje via redaktør
Ring Audun tlf: 23243430
E-post: audun.stokke.hole@
norskbibliotek­forening.no
Utgivelser 2014
Nr. 6
1. desember
Bibliotekforum forbeholder seg retten til
å gjøre bladets innhold tilgjengelig også
i elektronisk form. Vi tar med glede imot
stoff. men forbeholder oss etter avtale
retten til å forkorte og redigere manuset
samt avgjøre når og om bidraget skal
publiseres.
Blader merket
er medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Bladet trykkes på
klorfritt miljøvennlig
papir
Bibliotekforum 5·14
|5
ÅPENT BIBLIOTEK
«Ta makten över eboken»
– digitalisér lokalt!
Selvbetjent utlån
Mens Nasjonalbiblioteket med Bokhylla.no er nesten aleine om å digitalisere i Norge, tenker svenskene mer
desentralisert. Lille Eslöv bibliotek i
Skåne viser oss fordelene med lokal
digitalisering.
Tekst og foto: Anders Ericson
P
Inngang med
lånekort
Lett å
administrere
✓ Enkelt å tilpasse
ditt bibliotek
✓ Sikkert og trygt
✓ Utvidet åpningstid
✓ Økt besøk
Åpent bibliotek gir utvidet service for brukerne – som nå kan bruke biblioteket når
det passer dem.
Løsningen kan tilpasses både store og små bibliotek, og er enkelt å bruke for
publikum og for bibliotekets ansatte. Nærmere 90 bibliotek i Danmark har så langt
installert Åpent bibliotek.
Les mer på våre hjemmesider: www.bibsent.no
Biblioteksentralen
er Andersson er digitaliseringseksperten i Eslöv, en
stasjons- og bondeby med 17 tusen innbyggere midt
på flatlandet i søndre Skåne. Han er først og fremst
skolebibliotekar, men i en deltidsstilling ved folkebiblioteket gjennomfører han den lokale delen av «Ta makten över
eboken». Skåne län tok initiativ til prosjektet og finansierer det med 30 000 svenske kroner.
– Vi var frustrerte over nasjonalbiblioteket vårt, Kungliga Biblioteket (KB), som har gjort lite for digitaliseringa.
I tillegg gir de kommersielle e-bokleverandørene biblioteka
stadig dårligere vilkår, nå også karantene for nye bøker. Vi
måtte komme i gang på egen hånd.
– Vi er fire bibliotek i Skåne som gjør litt forskjellige
ting i prosjektet. I Eslöv valgte vi å starte med en serie på
24 lokalhistoriske bøker som byens museum har gitt ut
over flere år. Disse er det stor interesse for lokalt, og eksemplarene våre tåler ikke mer bruk. Foreløpig har vi lagt ut åtte
av bøkene som pdf-filer for nedlasting på bibliotekets hjemmeside.
De tretti tusen kronene går til lønn, forklarer Andersson.
Det tekniske utstyret er en vanlig flatskanner, og den viktigste programvaren det frie bildebehandlingsprogrammet
Gimp, samt et OCR-leseprogram (optical character recognition, red. anm.) for å gjøre e-bøkene søkbare. Epub-versjoner kommer etter hvert.
– Hvor lang tid bruker du på å digitalisere ei bok med så
enkelt utstyr?
– Det avhenger jo av lengden. Bøkene varierer fra noen
titalls til 120 sider. Noen bøker har gulna så mye at jeg må
fargejustere hver side i Gimp. Den første boka tok veldig
lang tid, men nå bruker jeg rundt en arbeidsdag på én bok.
De «proffe» skannerobotene befinner seg prismessig svært
langt fra det Eslöv bibliotek har råd til. Vi tenkte faktisk på
å bygge en enkel robot på egen hånd, etter en oppskrift vi
fant på Youtube. Men jeg er ikke tilstrekkelig teknisk anlagt,
innrømmer han.
Andersson skal også i gang med å digitalisere skolekataloger, som mange etterspør, og gamle lokale filmer som
bare fins på VHS-kassetter.
– De største fordelene med å digitalisere lokalt er at vi
Bordskanneren til Per Andersson ved Eslöv bibliotek er langt
fra Nasjonalbibliotekets hi-tech-landskap, men nærheten til
opphavsmennene forenkler arbeidet med rettighetsklarering.
kjenner publikums behov, vi er nær kildene og ikke minst
kan vi enkelt finne fram til rettighetshaverne. Vi fikk raskt
kontakt med de aktuelle forfatternes etterkommere, som i
dag sitter med rettighetene, og de var bare positive til å gi
bøkene nytt liv med creative commons-lisenser. Vi har hatt
hjelp av kommunejuristen til å utforme et avtaleskjema med
rettighetshaverne. Som en konsekvens av dette arbeidet har
vi knyttet oss nærmere til organisasjoner og personer som
jobber med lokalhistorie.
Også med norske øyne bør dette være interessant. Nasjonalbiblioteket har som mål å innen 2017 digitalisere alt som
er gitt ut i Norge fram til år 2000. Men bare der forfatteren
har vært død i mer enn 70 år, kan disse bøkene legges ut
til fri nedlasting. Og bøker gitt ut etter år 2000 blir altså
ikke digitalisert. Som vi ser i Eslöv, har et lokalt bibliotek
mulighet til å inngå lokale avtaler på bedre vilkår.
Eslövs prosjekt har fått en viss oppmerksomhet i det
svenske bibliotekmiljøet for tida, og når dette skrives primo
oktober har Per Andersson akkurat holdt innledning på en
nasjonal bibliotekkonferanse i Umeå. Han melder om stor
interesse fra folkebiblioteka, men at mange av de små
biblioteka tenker at digitalisering er for avansert for dem.
Etter konferansen blir det nå etablert et nettverk av svenske
folkebibliotek som ønsker å digitalisere lokalt.
Bibliotekforum 5·14
|7
Boekesteijn rydder opp
Boekesteijn leder det nederlandske
biblioteklaboratoriet Doklab.
Foto: Stine Berg Evensen
Bibliotekdød
Fornyelsesarbeid ved biblioteket i Delft var opphavet til Doklab. Foto: Doklab
Finnes det bibliotek i 2025? Erik Boekesteijn ved Doklab i Delft forteller om behovet
for visjoner i en tid der mange er redde for fremtiden.
Tekst: Stine Berg Evensen, frilansjournalist
B
ibliotekforum treffer Boekesteijn på biblioteket
DOK i småbyen Delft i Nederland. Herfra leder
han Doklab, et privat utviklingslaboratorium og
konsulentbyrå. Boekesteijn er også kjent fra podcasten
This Week in Libraries, en serie videointervjuer med
folk som gjerne tenker høyt om bibliotekenes fremtid.
Doklabs uttalte mål er å skape bånd mellom
mennesker og fortellinger. I This Week in Libraries
begynner Boekesteijn ofte med å spørre gjestene hvordan de endte opp med å jobbe med bibliotek. Nå er det
Boekesteijn selv som er intervjuobjekt, og han begynner
uoppfordret å fortelle sin egen historie.
Rockebibliotekaren
– Jeg var musiker og låtskriver, og fikk jobb ved musikkbiblioteket i Rotterdam. Det var en drømmejobb i ukedagene mens jeg var musiker i helgene. Samlingen i
Rotterdam vokste seg utrolig stor, til slutt føltes det
nesten som et supermarked. Da jeg kom til musikk8 | Bibliotekforum 5·14
mange bibliotek rundt i verden og
har etter vært fått
et betydelig nettverk. Med dette i
bagasjen har vi mye å formidle til de
som jobber i lokale bibliotek. Vi jobber også med arkitekter i prosessen
frem mot nye bibliotek.
Når det kommer til praktiske innovative løsninger, har Doklab en forkjærlighet for berøringsskjermer.
Hvorfor akkurat denne teknologien?
– Jeg mener at biblioteket er det
perfekte stedet for å samle folk
omkring digitalt materiale. Mennesker kan møtes rundt store skjermer
eller digitale bord uten kompliserte
grensesnitt.
Vi har også vektlagt å personalisere
innholdet. I vår Heritage Browser
kan du for eksempel skanne lånekortet ditt, få opp historiske bilder
fra gata du bor i og få sendt bildene
på e-post til deg selv. Vi har sett
at dette vekker stort engasjement.
Teknologien blir også stadig mer
tilgjengelig. Det første bordet vi
brukte kostet 30 000 euro, mens
du i dag får mye bedre bord til 6000
euro.
biblioteket i Delft, var det fortsatt lite, og kontakten
med brukerne mer intim. DOK er en sammenslåing av
dette musikkbiblioteket, en stiftelse for utlån av visuell
kunst og byens offentlige bibliotek. Her jobbet jeg med
markedsføring og kommunikasjon, og var også med på å
utvikle interiøret i det nye biblioteket som åpnet i 2007.
Etter å ha vært med på å forme dette fargerike og
livlige biblioteket, oppsto Doklab.
– Jeg og Jaap van de Geer drev med generelt utviklingsarbeid i biblioteket. Vi fikk flere og flere forespørsler fra
andre bibliotek, og det ble etter hvert feil å skulle få
lønn fra ett bibliotek mens vi jobbet så mange andre
steder. Så i 2012 bestemte vi oss for å starte for oss selv.
Doklab, som leier kontorplass ved DOK, utvikler både
konkrete teknologiske løsninger og nye metoder for å
skape brukerrelasjoner.
– Av de tre vi startet med, leder Koen Rotteveel
programmeringsarbeidet vårt, mens jeg og Jaap jobber
med konsulentvirksomhet. Vi to har besøkt veldig
Selv om Nederland og Norge har økonomiske og kulturelle fellestrekk, har
Nederlandsk kulturliv trolig gjennomgått større endringer de siste årene.
Det har vært gjennomført drastiske
kutt i nasjonale og lokale kulturbudsjett. Hvilke følger har dette fått?
– Mange har måttet legge ned
filialer. Rotterdam, for eksempel, som
tidligere hadde 21 bibliotek, har i dag
seks. Hver filial får da mer å rutte med,
men i grunnen er det en tragedie.
Legger du ned et bibliotek, kommer
det aldri tilbake. Samtidig har man
funnet nye måter å spre seg på, for
eksempel kan man noen steder
bestille bøker og hente dem på
butikken.
– Bibliotekarer er veldig kreative
folk, og man finner nye måter å drifte
på. Men faren med å være kreativ, er
at du alltid sier ja, også til å drive med
mindre budsjetter. Det har nok vært
for lite protester.
Boekesteijn trekker frem stengingen
av biblioteket ved Tropeinstituttet i
Amsterdam. Myndighetene var ikke
engang villige til å betale for å lagre
den verdifulle samlingen, med uvur-
Berøringsskjermer er et av favorittvirkemidlene i Doklabs
bibliotekfornyelse. Foto: Doklab
derlig materiale knyttet til Nederlands kolonihistorie. Dermed måtte
alt gis bort eller kasseres. 400 000
bøker ble gitt bort til biblioteket i
Alexandria.
I en av de nyeste episodene av
This Week in Libraries (#115) er den
tidligere biblioteksjefen ved Tropeinstituttet, Hans van Hartevelt, gjest.
Han hevder her at de med litt mer
tid kunne vist at de var levedyktige og
hadde nok egeninntjening. Hadde de
startet kampen to–tre år før, ville de
kunne ha overlevd, tror han.
Slike historier skaper mye utrygghet. Doklab tilbyr derfor den populære pakken Extreme Library Makeover. Her jobber en av konsulentene
deres tett med bibliotekets ansatte
i noen dager, som i en bibliotekversjon av «Hellstrøm rydder opp».
– Mange er redde for bibliotekenes framtid, og da er det godt å få
inn noen utenfra. Bibliotekarer spør
seg, med rette, om bibliotekene
fortsatt eksister i 2025. Digitaliseringen gjør mange redde. Om folk
finner alt de trenger på internett,
hva vil da skje med oss? Svaret mitt
ligger i fortellingene. Å drive et
bibliotek handler om å samle, dele og
skape historier. Gjør vi dette rett, vil
det alltid være behov for oss.
Suksess med podcast
Boekesteijn og Jaap van de Geer
startet opp podcasten This Week in
Libraries i 2010. I dag har de 120
episoder bak seg og omkring 30 000
seere årlig, over hele verden.
– Vi startet opp This Week in
Libraries fordi vi verken hadde råd
eller tid til å fortsette all reisingen
vår. På denne måten kunne vi fortsette å snakke med folk. Det startet
som et fritidsprosjekt, og med alt
arbeidet med å invitere gjester
og gjøre research ble det raskt ganske omfattende. Etter hvert fikk vi
noen sponsorer, og vi har skalert
ned fra 30 til 15 episoder i året.
Og vi gjør det virkelig for å ha det
gøy selv. Blant 4000 bibliotekarer
på årets IFLA-konferanse i Lyon følte
jeg meg som en musiker igjen; folk
gjenkjente meg og uttrykte glede
over det vi gjør. Slikt er det lett å bli
ydmyk av.
– Det kan kanskje være litt overveldende for en ny seer å vite hvor
man skal begynne. Kan du tipse om
noen episoder?
– For et slemt spørsmål – å be
meg om å velge! Se alle sammen!
Episoden med Gene Tan, som står
bak det fantastiske Singapore
Memory Project, er en av episodene
med høyest seertall. Personlig elsker
jeg episoden med den katolske
presten Roderick Vonhögen. Andre
episoder å starte med er kanskje
den med arkitekt Francine Houben
fra arkitektkontoret Mecanoo, som
står bak biblioteket i Birmingham
og er en person full av visjoner. Eller
den med Marshall Breeding, som
forteller alt man trenger å vite om
det digitale. Jeg blir alltid slått i bakken av hvor mye folk vet, hvor mye
lidenskap folk har, avslutter Boekesteijn.
Bibliotekforum 5·14
|9
Tekst og foto: Audun Stokke Hole
Et lite stykke Afrika i Uppsala
N
ordisk Afrikainstitutt (NAI) ble grunnlagt i 1962
som et ressurssenter for Afrika-forskning i alle
de nordiske landene. Instituttets eiere er utenriksdepartementene i de nordiske landene – i dag med
unntak av Danmark, som trakk seg ut av samarbeidet
ved inngangen til 2013. Bibliotekets inventar er følgelig «litt vårt», og norske bibliotekarer som leter etter
ressurser om Afrika har her et kompetansesenter uten
sidestykke.
– Vi har samlet systematisk på Afrika-litteratur
siden 1962, og har blant annet en stor samling av
offentlige publikasjoner fra alle afrikanske stater,
forteller biblioteksjef Åsa Lund Moberg.
Et kaotisk internett
Åsa Lund Moberg, Ingela Dahlin og Kalle Laajala er tre av bibliotekarene ved Nordisk Afrikainstitutt. Her er de
samlet på NORADs bibliotek i Oslo, der de presenterte biblioteket sitt for norske bibliotekarer i september.
Biblioteket ved Nordisk Afrikainstitutt, beliggende midt imot Uppsalas vakre
engelske park, er ikke som andre bibliotek. Det er ikke heller som andre av
byens mange unversitetsbibliotek. Afrikainstituttet er nemlig deleid av Norge
– og biblioteket deres ønsker seg flere norske lånere.
10 | Bibliotekforum 5·14
Tre bibliotekarer og to forskere fra NAI er på besøk
hos NORAD i Oslo for å presentere seg. Publikum er
en titalls bibliotekarer, de fleste fra norske universitets- og høyskolebibliotek, flankert av et par spesielt
interesserte fra folkebibliotek. Moberg melder om et
stort behov for bibliotekfaglig kompetanse på Afrika.
For ressursene er ikke alltid lette å finne.
– Stephen Ellis ved Africa Study Centre i Leiden
gikk gjennom to hundre vitenskapelige artikler om
afrikansk samtidshistorie. Han fant ut at bare én av
disse faktisk handlet om nåtida. Ellis konkluderte med
at en viktig grunn måtte være mangelen på pålitelige
kilder, sier Moberg.
Det som tidligere kom ut i trykt form, kommer nå
som oftest på nett. Afrikanske staters nettsider er ikke
alltid like godt utbygd, og de kan være svært vanskelige å finne fram i. Dermed risikerer forskere å gjøre
seg avhengige av aviser og av sine egne feltnotater,
mens oppdaterte primærkilder til afrikanske stater
mangler.
NAI har utgitt det 64 siders heftet Studying Africa:
a guide to the sources, som er fritt nedlastbart fra
instituttets hjemmeside. Bibliotekar Kalle Laajala tar
seg god tid når han diskuterer kildekritikk i omgangen
med afrikanske nettressurser, og begynner med noen
talende tall.
– I mange land sør for Sahara er det bare en brøkdel av befolkningen som har tilgang til en internettilkobling. Ettersom Afrika også har en kortere historie
på internett, er det færre etablerte linker mellom
sider, slik at de store søkemotorene ikke fanger opp
sentrale ressurser. Og Afrika-relatert stoff er dramatisk
underrepresentert på Wikipedia.
Alt dette gjør at gode lenkesamlinger fortsatt er
ekstremt viktige for Afrika-forskere. Lenkesamlinger,
slik som Yahoo! Directory og DMOZ, har mistet mye
av sin relevans for den jevne internettbruker etter
at Google har blitt altomfattende. Men skal du finne
Afrika-ressurser, er de altså fortsatt alfa og omega.
NAI har sin egen omfattende lenkesamling, A Guide
to Africa on the Internet.
Usikker identitet
Et annet problem NAIs bibliotekarer stadig er borti,
er det faktum at afrikanske akademikere sjelden har
e-postadresser på hjemmedomenet til institusjonen
de tilhører. Svært ofte har de Gmail- eller Yahooadresser, og forskere i Europa lurer ofte på hvorvidt
adressen de har kommet over faktisk tilhører personen
de er ute etter. Det samme kan være tilfellet med politikere og andre ressurspersoner.
– Det er mange som faktisk må lære seg å «senke
guarden» litt. Siden internett er så dårlig utbygd
mange steder i Afrika, er det mange ressurspersoner
som ikke stoler på hjemlige servere og tjenester. I
stedet velger de å bruke de vanligste internasjonale
e-postserverne og hjemmesideleverandørene, også
til offisielt bruk, forteller Laajala.
Dersom man er i tvil om en persons identitet, er
det ikke verre enn at man kryssjekker med telefonkataloger, universiteters ansattkataloger og liknende,
mener han.
I land som har ustabile politiske systemer, kan offisielle nettsider også forsvinne uten forvarsel. Laajala
anbefaler Afrika-forskere
å bruke Internet Archive
sin Wayback Machine, der
millioner av nettsider er
lagret helt siden internetts barndom. Deres
betaltjeneste archive-it.
org er også nyttig, der
registrerte brukere selv
kan laste ned og lagre
Biblioteket ved Nordisk Afrikainstitutt.
komplette nettsider for
Foto: Kalle Laajala
framtidig bruk.
Mer tilgjengelig samling
Nordisk Afrika-institutts hovedmålgruppe er forskere
og studenter. Men ifølge instituttets mandat skal de
også betjene beslutningstakere, media og en generelt
interessert allmennhet. Biblioteket rommer 70 000 titler, mye av det samfunnsvitenskapelig litteratur. Men
her finnes også en stor samling afrikansk skjønnlitteratur, i hovedsak på engelsk, fransk og portugisisk.
Og NAI benytter enhver anledning til å fortelle at de
ønsker seg større påtrykk av fjernlån til Norge.
– I 2007 kom samlingen vår med i den danske metasøkemotoren bibliotek.dk, og i løpet av kort tid kom
vi opp i tusen fjernlån til Danmark årlig. Om kort tid
kommer vi med i norske Biblioteksøk, og da regner
vi med at antall fjernlån til Norge kommer opp i 700
årlig. I dag sender vi mellom 50 og 100 fjernlån til
Norge i året, sier Åsa Lund Moberg.
– Etter det vi vet, står det noe bedre til i Norge
med afrikansk litteratur enn det gjør i Danmark. Men
vi har en fantastisk samling – og vi er til for dere! er
Mobergs avsluttende ord til de norske bibliotekarene.
Bibliotekforum 5·14
| 11
Trange tider for
Europas bibliotek
Finanskrisen har gått hardt ut over biblioteksektoren i mange EU-land. Vi har
forhørt oss i to av landene, og i den europeiske bibliotekorganisasjonen
EBLIDA, om hvordan det står til.
Tekst: Audun Stokke Hole
–B
ibliotekene har
fått det
vanskeligere, slik samfunnet som helhet har.
Krisen har pågått så
lenge nå at det egentlig
er mer meningsfullt å
snakke om en ny status
quo: vi må venne oss til
å klare oss med mindre
EBLIDA taler bibliotekenes sak i
ressurser enn tidligere.
maktens korridorer i EU, med Vincent
Vincent Bonnet,
Bonnet i spissen. Foto: EBLIDA
direktør i biblioteklobbyorganisasjonen
EBLIDA i Haag, forteller om trange tider i kjølvannet av
finanskrisen som rammet eurosonen i 2009.
I Spania, for eksempel, er bibliotekenes budsjetter
kuttet med i gjennomsnitt 35 % fra 2008 til 2012. Nedgangen i bokinnkjøp er på 43 %, og en av fem bibliotekansatte er permittert.
– Samtidig er antall lånekortholdere nær doblet, fra 8
til 15 millioner. Folk bruker bibliotekene mer i krisetider.
I Hellas snakker vi med Giorgios Glossiotis i den greske
bibliotekarforeningen EEBEP. For tida finnes det ikke
nasjonal bibliotekstatistikk i Hellas – nedskjæring og
omorganisering har rammet statistikkvesenet også. Men
Glossiotis kan gi oss noen eksempler.
– Ved universitetet i Athen er 50 av 98 bibliotekarer
permittert. I Athen er 28 spesialfilialer for barn stengt.
Samtidig er de regionale forskjellene store: i Thessaloniki har borgermesteren bestemt seg for å skjerme
bibliotekene, og ingen av deres 17 barnefilialer er stengt.
Stadig flere skolebibliotek er ubemannede; de betjenes
av lærere, og når offentlig sektor har ansettelsesstopp og
folk går av med pensjon, prioriteres undervisning.
Også i Hellas er bibliotek jevnt over bedre besøkt enn
tidligere, og de tilbyr flere tjenester.
– Lesesirkler har stort sett vært noe for voksne
kvinner. Nå tilbys lesesirkler med temaer som krim og
12 | Bibliotekforum 5·14
matematikk, der yngre og menn er i flertall. Den ideelle
organisasjonen Future Library holder medielaboratorier
der unge voksne kurses i alt fra musikk og foto til jobbsøknadsskriving. Et viktig tilbud for våre mange unge
arbeidsløse.
Også i rikere Nederland har bibliotekene fått det
tøffere.
– Det var varslet budsjettkutt på 30 % i 2013. Heldigvis
ble resultatet bare omlag 10 %, forteller Marian Koren i
FOBID Netherlands Library Forum.
Bibliotekene i Nederland er kjent for å være innovative.
Koren mener én viktig grunn er at offentlige utgifter til
kultur gjennom 2000-tallet har stått høyt på den politiske
agendaen. Symfoniorkestre, teatre og bibliotek må forsvare pengebruken sin.
– Bibliotekene i Nederland markedsfører seg som en
inspirerende møteplass for hele lokalsamfunnet. Vi har
mer brukerstyrt bokinnkjøp enn før. Og vi fokuserer mer
på spesielt trengende grupper.
I Hellas, på sin side, har bibliotekene ingenting å forsvare overfor politikerne, forteller Glossiotis.
– Våre politikere vet godt hvor viktige bibliotekene er
for det sivile samfunn. For eksempel har det ekstreme
høyre vært på sterk frammarsj, og ansvarlige politikere
ser hvordan bibliotekene trengs for å demme opp mot
disse kreftene. Åpne sinn krever åpne bibliotek. Byggingen av nytt nasjonalbibliotek i Athen, et enormt prestisjeprosjekt, gjør at bibliotek er på agendaen og mediene
er opptatt av oss.
Vincent Bonnet i EBLIDA har sett at bibliotek gjør seg
mer synlige i mange land i etter finanskrisa. Man er blitt
flinkere til å bygge koalisjoner, for eksempel med internettaktivister. Bibliotekpolitikk er i stor grad det enkelte
medlemslands ansvar, men med sin lille lobbyorganisasjon
i Haag – tre ansatte i to årsverk – jobber EBLIDA hardt for
å sette bibliotekene på EU-dagsordenen.
– Det er anslagsvis 70 000 bibliotek i EU – vi er overalt!
I byer og på landet, i fengsler og sykehus. Politikerne må
forstå hvordan bibliotekene samler alle lag av befolkningen,
hvilken unik ressurs vi er, avslutter Bonnet.
atabr
Evendatabasveenomdatsaer Evenoabaser EvomdatabaEsvenomdaaser Eveantabaser E
d
m
o
n
m
t
b
a
no abaser E mdatab enomda ser Even atabaser omdata venomd aser Eve databasee
om ddatabaser
dat er Eveno baser Ev mdataba venomd aser EvenEven
er E
atabr Evenom baser Evd
s
a
b
m
a
o
t
s
n
a
E
a
o
ba nomdat er Even tabaser omdatab venomd ser Eve atabase nomdata Evenom
Eve databasvenomda ser Even abaser E omdatabaEvenomd aser Eveatabaser nomdata
nomabaser E mdataba enomdat ser Even atabaser omdatab venomd aser Eve database
dat er Eveno baser Ev mdataba venomd aser Eventabaser E omdatab Evenom ser Even
bas nomdata er Eveno tabaser Eomdatab venomda ser Even atabaser mdataba
Eve databasvenomda ser Even abaser E omdatabaEvenomd er Eveno
nomabaser E mdataba enomdat ser Even atabaser databas
nom
dat er EvenoDigitalisering
mdviktig,
abaEven
tkunsthistorie
omeget
er Eavvokunst
vekering
a
s
E
d
a
r
og
er
med * og søkte da på min fødeby Nidaros som
b
m
e
s
a
t
s
a
r
n
a og emneord.
b nomda ogedet
e internett
e prosjekter
vmange
aspå
tforab
E
b
a
r
a
d
er
å
samle
Resultat: Søk på nidaros: 467 treff; nidaros*:
t
e
s
a
m
v
a
d
o
E
eogngjøre dem søkbare. Et
tab Epresen-tere
omkunstobjekter
v
a
n
E
d
e
492
treff;
nidaros
OR nidaros*: 920 treff. Det virker altså
r
v
m
e
o
s
n abaser avddeastore
a
abprosjektene
t
er
det
EU-støttede
Europeana
som
at
nidaros*
søker
på alt som begynner på «nidaros»
t
a
m
d Eveno (europeana.eu). Jeg skrev om Europeana i Bibliotekforum med unntak av der «nidaros»
er den eksakte strengen –
r
e
s
2/2009, da det var ganske nytt, og da var jeg ikke altfor
dog med noen unntak fra dette. Hva som foregår her er
Europeana og Norvegiana
imponert. Men siden den gang har det har rent mye vann
i havet og kommet mange nye innførsler i Europeana.
Og vi har fått en norsk parallell, Norvegiana (norvegiana.
no), som også er vel verdt en omtale. NOLUG hadde i juni
et møte hvor Lars Rogstad fra Kulturrådet fortalte om
dem begge to. Det var meget spennede å få vite om alt
som nå er lagt inn. Presentasjonene fra møtet er tilgjengelig på NOLUGs hjemmeside nolug.no.
Europeana
Databasen dekker Europas kulturhistorie og er åpent
tilgjengelig for alle. Den har nå 33 millioner objekter –
bøker, dokumenter, arkiver og aviser, fotografier,
filmer, malerier, kart, kunst, musikk og
museumsgjenstander generelt. 38
land er med, 30 språk og data fra 2300
institusjoner er representert. Mange
av objektene er tilgjengelig direkte,
men for andre objekter er det bare
katalogene over hvor de finnes som er
tilgjengelig, mens den direkte tilgangen
er begrenset. Det finnes for eksempel
masse musikkfiler, blant annet over 4000
verker av Mozart, mye av dette hele verk
i audioformat. Av andre klassiske komponister er det en overvekt av 30 sekunders
lydklipp, og man må betale for å få høre de
komplette verkene.
På møtet i NOLUG ble det oppgitt at 1,8 millioner objekter
fra Norge er i Europeana: 1,5 millioner bilder, 210 000
tekster, 15 000 lydklipp og 1800 videoer. På Europeanas
oversikt over «providers» ser vi at Kulturrådet bidrar med
1,6 millioner objekter (materiale fra ulike institusjoner
– mer om disse bidragene på kulturradet.no/europeana),
og universitetsmuseenes samlingsportaler MUSIT rundt
200 000 (unimus.no).
I Europeana er enkelt søk utgangspunktet. Man skriver
inn et søkeord og får opp antall treff, med en mengde
muligheter for avgrensing på type informasjon (tekst, bilder osv), bidrag fra nasjon, samt leverandør og institusjon.
Forskjellen på de to sistnevnte er, for å bruke Norge som
eksempel, at leverandør (provider) er Kulturrådet mens
institusjon (data provider) er den som har dataene, for
eksempel Norsk Folkemuseum.
Avansert søking er mer komplisert. Jeg ville prøve trun-
uklart! Søker man på en frase, kan den som i andre søkemotorer settes i anførselstegn.
Europeana har laget et eget prosjekt om den 1. verdenskrig: «Europeana 1914—1918 – untold stories & official
histories of WW1». Sjekk ut dette spennende og meget
aktuelle prosjektet på europeana1914-1918.eu.
Norvegiana
Norvegiana er Kulturådets satsing for å samle Norges kulturarv i en felles database. Basen er meget
stor, med 6,4 millioner objekter: 3,4 millioner
arkivregistreringer, 1 million fotografier; 830
000 arkeologiske funn, 426 000 museumsgjenstander og 314 000 stedsnavn, for å
nevne de største. Nesten 1 million er merket med geografiske koordinater. Det er
altså mange flere norske data her enn i
Europeana.
Søking foregår omtrent som i Europeana, bare litt forenklet. Trunkering
fungerer her slik man er vant til. Fraser settes i anførselstegn. Den beste
måten å bli kjent med Norvegiana
på, er å leke seg, for eksempel søke
etter ting man er spesielt opptatt
av. Som eksempel leste jeg for en tid
siden et obskurt avsnitt i en obskur kongesaga.
Avsnittet kunne tyde på at vår forfedre også kjempet
med eneggede sverd, ikke bare tveeggede slik vi ser på alle
illustrasjoner. Et søk i Norvegiana på enegget sverd vikingtid
ga over 500 treff. Jeg fant bilder av arkeologiske funn med
funnsted fordelt på kommune, fylke, emne og institusjon.
Ingen tvil, våre forfedre hadde også slike sverd! Enda morsommere ble det da jeg søkte på sverd og avgrenset på
romertid, jeg fant mange gjenstander fra den tiden også.
Steder og adresser ligger inne med stedskoordinater. Det
er grunnlaget for en del spennende aplikasjoner for nettbrett og mobiltelefoner som utvikles av kulturognaturreise.no. Det er laget apper med kart og turforslag. Den
viktigste appen er KNappen, hvor data fra hele Norge
ligger inne. Du får informasjon om stedet du er på, fantastisk for den som er på reise eller går tur. Som nevnt
er det ca en million sider med koordinater i Norvegiana.
Appen er foreløpig bare i testversjon, men denne og
andre apper virker spennende, for å si det mildt.
Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT [email protected]
Flere artikler av Even Hartmann Flood: folk.ntnu.no/flood/info/artikler.html
Bibliotekforum 5·14
| 13
Actionbibelen
Actionbibelen inneholder over 200 fartsfylte fortellinger i kronologisk rekkefølge. Dette gjør det enkelt å følge Bibelens historiske flyt,
og forsterker oppbygningen av det spennende klimakset.
IFLA blir trendy
Historiene i Actionbibelen kommuniserer bibelhistoriene på en klar
og kraftfull måte for moderne lesere. Denne spennende blandingen
av fengslende fortellinger og dramatiske bilder, appellerer til alle –
uansett alder.
Den internasjonalt anerkjente kunstneren, Sergio Cariello, har skapt
originale og imponerende illustrasjoner preget av rike farger, dramatisk skyggelegging og belysning, fet og energisk design og uttrykksfulle personer.
NYHET
– 750 fargerike, actionfylte sider
– 200 fartsfylte fortellinger i kronologisk rekkefølge
– Storslått gjengivelse av verdens mest fantastiske historie
Kr. 298 Stivperm – 750 sider fargetrykk!
ISBN: 978-82-302-1173-1
IFLAs ambisøse Trendrapport, som ble lansert for et år siden, gjennomsyrer allerede
mye av organisasjonens arbeid på flere nivåer. Vi har mer i vente i kjølvannet av den,
forsikrer generalsekretær Jennefer Nicholson overfor Bibliotekforum
Petter A. Jensen
Tekst: Anders Ericson. Foto: Guillaume Gast
For mange år siden skjedde det uforklarlige ting i Grynvik. Det
var på den tiden TV-bildene var svart-hvite og det fremdeles fantes
ettøringer og sveivetelefoner …
I
forkant av IFLA-kongressen i Oslo i 2005 intervjua
Bibliotekforum IFLAs daværende generalsekretær
Peter Lor. Det kom til å handle mye om kritikken som
var reist mot IFLAs ensidige fokus på de store årlige konferansene. Flere ønska seg en omorganisering av IFLA og
økt vekt på lobbyvirksomhet.
– Oppfølginga av trendrapporten bekrefter at vi ni år
seinere er kommet langt med nettopp lobbyvirksomhet,
forteller nåværende generalsekretær Jennefer Nicholson.
– Dokumentet er nå oversatt til seksten språk (inklusive
norsk, noe Norsk Bibliotekforening raskt fikk ekspedert,
journ. anm.), og mange steder har det vært holdt gode
debatter om trendrapporten. Innsiktene fra rapporten blir
rotfesta i arbeidet til stadig flere seksjoner og arbeidsgrupper, sier Nicholson.
God plattform
På Bibliotekforum.no i september i fjor presenterte vi
trendrapporten slik: «Dette dokumentet er for en gangs
skyld virkelig langsiktig og overordna og ikke navlebeskuende opptatt av e-bokformater eller forvitrende
fjernlånsordninger. Eller av bibliotek i det hele tatt. Forfatterne tar først og fremst for seg den generelle IKT- og
samfunnsutviklinga, som likevel påvirker og delvis truer
biblioteket slik vi kjenner det. Men som også åpner for
nye muligheter».
14 | Bibliotekforum 5·14
Økt kunnskap om bibliotekets omverden er helt nødvendig slik som tidene ustanselig skifter i dag, bekrefter
Nicholson.
– Gjennom debatten rundt trendrapporten bygger
vi en god plattform for IFLAs og bibliotekas framtidige
policy, mener hun.
Nicholson understreker at rapporten er basert på
arbeidene til anerkjente forskere på de ulike randområdene til biblioteket. Rapporten opererer med trender
på fem områder: Ny teknologi, nettbasert undervisning,
personvern og databeskyttelse, at vi vil bli kontinuerlig
oppkopla på nettet, og til slutt den globale informasjonsøkonomien.
– I rapporten nevner dere blant annet muligheten for
biblioteksektoren til å lage sine egne søkemotorer og
-algoritmer. Har dere konkludert rundt dette?
– Et miljø i Australia har berørt dette i sine diskusjoner.
Man kommer da naturlig nok inn på bibliotekets muligheter til å forbedre kunnskapssøkinga gjennom større
presisjon, kopling til bibliotekmateriale, kategorisering,
kvalitetssikring og at brukerne skal slippe å gi fra seg
privatlivet når de søker etter informasjon.
Nicholson antyder til slutt at 2015 vil bringe mer
konkrete resultater av diskusjonene, i form av nye
dokumenter og mer og bedre lobbyarbeid på ulike felt.
Mannen som forsvant
Bok 1 i detektivserien: Lissi, Luta og Fyrstikken
Lissi, Luta og Fyrstikken er en ny serie detektivbøker som passer for
barn fra 9 år. Her er det humor og forelskelse, kløkt og mot, glimt
av det overnaturlige midt i den kjente virkeligheten og framfor alt
høy spenning – i et sjarmerende og passe gammeldags norsk-svensk
grensemiljø.
«Visste ikke at krim var så spennende!» – Adrian, 10,5 år.
«Jeg likte alt!» – Emmeli, 14 år.
Kr. 198 Stivperm
ISBN: 978-82-302-1135-9
Godstyvene i Grynvik
Bok 2
I salg fra 30. oktober
ISBN: 978-82-302-1212-7
Bøkene kan du bestille via Biblioteksentralen,
SentralDistribusjon eller direkte fra forlaget
www.hermon.no – ordrekontor (09-16, man-fre) tlf. 63803099 – [email protected]
HERMON
NYHET
FORLAG
www.hermon.no
IFLA
Tøffere debatter,
mindre papirnostalgi
IFLAs trendrapport spår om framtiden og om hva som vil bli bibliotekenes
utfordringer. Vi har spurt noen norske eksperter om de er enige.
Tekst: Anni Roth Hjermann, frilansjournalist
Foto: Mathias Fossum
V
åre eksperter mener IFLA-rapporten
inneholder gode poenger, men synes
framstillingen er unyansert. I møte med
framtiden råder de bibliotekene til å debattere
hardere og bringe informasjons- og litteraturtilgangen skarpere i fokus.
Informasjonsnavigering
I sin første trend spår IFLA at verdien av informasjonskompetanse vil øke. Olav Torvund,
professor i rettsinformatikk ved Universitetet i
Oslo, mener dette er svært viktig. Det å navigere
treffsikkert i informasjon må være en av bibliotekenes hovedfunksjoner, synes Torvund, som
siterer Jon Bing etter hukommelsen:
– Det å si at vi har så mye informasjon på nett
at vi ikke trenger bibliotekene lenger, er omtrent
som å si å si at vi ikke trenger kart fordi vi har
fått så mange veier.
Bernard Enjolras ved Institutt for samfunnsforskning ved UiO er enig i viktigheten av den
første trenden. Han mener derimot at IFLA er for
bastante i sin konklusjon om trend nummer to,
der det hevdes at utdanning vil demokratiseres.
– Foreløpige erfaringer viser at det er få
som fullfører de nettbaserte kursene, og at
deltakerne stort sett har høyere utdanning fra
før av. Ingenting tyder så langt på at kursene vil
erstatte tradisjonelle utdanningssystemer, sier
forskeren.
Brannfakkel fra Newth
Astrofysiker og framtidsskribent Eirik Newth
synes debattklimaet i bibliotekmiljøene er for
beskjedent, og kaster velvillig inn en brannfakkel:
– Stopp nye Deichman! Folkebibliotekene
prøver i dag å være alt for alle, og resultatet blir
at man subsidierer den lesende øvre middelklasse med et høyhus til hundre millioner. Dette
går på bekostning av de som trenger det mest
– vi får dårlige skolebibliotek og nedslitte lokalfilialer.
16 | Bibliotekforum 5·14
AMBISJONSMANGEL: – Bibliotekene lister seg ut på
nettet for å ikke plage forlagene, sier teknologiskribent
Aslak Borgersrud. Han mener at forlagene ikke er
bibliotekenes ansvar.
Den profilerte vitenskapsformidleren
påpeker at samfunnet vårt er i endring
– ikke bare på grunn av teknologien,
men også med økt innvandring og nye
flyttemønstre. Han savner at biblioteket kontinuerlig diskuterer sin rolle i
dette samfunnet, og mener en del av
løsningen ligger i folkebibliotek tilpasset de lokale utfordringene.
– Oslo indre øst er ikke som Nordstrand eller som øykommunen Utsira.
Det må bibliotekene gjenspeile, formaner Newth.
Verdens kuleste nettside
E-bokens inntog er et faktum i både
forlag og bibliotek. I Klassekampen
i juli uttrykte forlagssjef i Cappelen
Damm, Øisten Wahl, sin bekymring
over at det i Norge nå lånes ut dobbelt
så mange e-bøker som det selges til
private. I konkurranse med en gratistjeneste frykter forlagene for sine inntekter. Men hensynet til forlagene kan
ikke ødelegge for bibliotekenes digitale satsing, mener Aslak Borgersrud,
nettredaktør i Computerworld.no.
– Ambisiøse internettplaner fra
bibliotekene mangler på grunn av en
panisk redsel for å sluke forlagene, sier
Borgersrud.
Eirik Newth er enig, og krever at
bibliotekene snakker åpent om interessekonflikten.
– Forlagene sutrer over at bibliotekene truer, men de har selv skapt dette
problemet. Erfaringer fra utlandet
viste at man tjener mindre på e-bøker
enn på tradisjonelle bøker, og av den
grunn trenerte bokbransjen bevisst
hele e-bokprosjektet. Det er ikke rart
at utlånsdelen blir stor når salgsandelen i utgangspunktet er mikroskopisk,
mener Newth.
Borgersrud synes bibliotekene må
bli mye flinkere til å drive litteraturformidling. Han anklager både forlag og
bibliotek for papirnostalgi, og håper
bibliotekene snart tar ansvar for å lage
«verdens kuleste nettside om litteratur».
– Kast alt som ikke skal på museum!
er Borgersruds klare oppfordring.
Personvern i det blå
Men når alt blir digitalt, hva da med
personvernet? Jusprofessor Torvund
forteller at bibliotekarer alltid har sett
på folks lesevaner som veldig sensitiv
informasjon. Før i tiden ble informasjonen om hvem som hadde lånt hva,
slettet fortløpende.
– Men tatt i betrakting senere
avsløringer om alt som blir registrert
– Googlesøk, mailinnhold og så videre
– er det en illusjon å tro at informasjon
om hva vi leser, kan hemmeligholdes,
mener Torvund.
I sin trend nummer tre spår IFLA
at folk vil bli mer skeptiske til hva de
deler på nettet. Men både Borgersrud
og Newth tviler på at dette stemmer.
Borgersrud viser til at vi ikke ser store
endringer i folks nettvaner etter Snowden-avsløringene.
– Det blir nok Google, Apple og NSA
(amerikanske National Security Agency,
red. anm.) som vinner kampen om
personvernet.
Mer demokrati?
Med bedre datakommunikasjon spår
IFLA at nye stemmer får innflytelse.
Bernard Enjolras tror dette er for optimistisk. Hans egen forskning tyder på
at flere får komme til orde, men at innflytelsen uteblir.
– I et samfunn med overflod av
informasjon, er det de som allerede
har makt og posisjoner som blir hørt,
sier Enjolras, som understreker at sosiale medier fungerer godt som politisk
mobiliseringsverktøy innenfor allerede
eksisterende nettverk.
Hans analyse stemmer med forskningen til Øystein Sæbø ved Uni-
versietet i Agder. I et intervju med
Forskning.no sier Sæbø at han tror
sosiale medier kan bidra til at politikken personifiseres enda mer, slik at
allerede profilerte politikere får en enda
sterkere profil, på bekostning av mindre
medie-vante politikere.
Demokratisk pc-hjelp
Bibliotekene kan på sin side befeste sin
posisjon som demokratisk institusjon
ved å tilby pc-lån og netthjelp. Digital
kompetanse og tilgang er nødvendig
hvis man skal delta i samfunnet og bruke
offentlige tjenester. Aslak Borgersrud
anbefaler bibliotekene å satse på dette
dersom de vil beholde sin samfunnsrelevans.
– Hjelp til enkle kommunikasjonsoppgaver er i dag en demokratisk
nødvendighet. Det er et problem vi må
løse – og bibliotekene kan være den
løsningen, mener Borgersrud.
Faren er imidlertid til stede for å
miste fokus, advarer Eirik Newth:
– Det er en viktig, men risikabel
rolle – plutselig kan biblioteket ha blitt
et underkontor av NAV. Biblioteket må
prioritere sine kjerneoppgaver: Lese-,
informasjons- og kulturkompetanse,
både analogt og digitalt. Da jeg hørte
at det skal bli et vitensenter på nye
Deichman, tenkte jeg: Jøss, skal biblioteket stjele andres oppgaver, nå? De
har da nok med sine egne.
IFLAS TRENDRAPPORT
IFLA (International Federation of Library Associations and Institutions)
lanserte i juli 2013 sin trendrapport. IFLA har her bedt fagfolk fra utenfor
bibliotekfeltet om å vurdere hva som blir bibliotekenes framtidige utfordringer.
• IFLAs rapport peker på fem hovedtrender:
1. Ny teknologi vil både utvide og begrense hvem som har tilgang til
informasjon.
2. Nettbasert undervisning vil demokratisere global læring, og endringer
vil oppstå igjennom disruptiv teknologi.
3. Grenselinjene for personvern og databeskyttelse vil bli definert på
nytt.
4. Alltid oppkoblede samfunn vil lytte til og gi innflytelse til nye
stemmer og grupper.
5. Den globale informasjonsøkonomien vil bli forvandlet av den nye
teknologien.
• IFLAs hovedside for trendrapporten er trends.ifla.org.
• NBF har oversatt trendrapporten til norsk, som finnes på
norskbibliotekforening.no/2013/10/iflas-trendrapport-pa-norsk.
Bibliotekforum 5·14
| 17
IFLA
IFLA – vår
felles stemme
Tone Moseid har vært aktiv i IFLA i over ti år, både som komitémedlem og som
medlem av Governing Board, IFLAs øverste styringsorgan. Her gir hun et overblikk over hva denne internasjonale bibliotekorganisasjonen er og gjør.
Tekst: Tone Moseid, biblioteksjef, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek.
Foto: Tønsberg og Nøtterøy bibliotek
som Norsk Bibliotekforening, men fag- og
folkebibliotek utgjør den største andelen.
Også enkeltpersoner kan være medlem.
Opphavsretten
I
FLA er først og fremst et felles talerør for alle verdens
bibliotek. Når IFLA som organisasjon uttaler seg om
bibliotek- og informasjonsfaglige saker og politikkområder, står alle vi som er bibliotek- og informasjonsarbeidere bak. Slik får vi tyngde og påvirkningskraft. IFLA er
også et fellesskap, et møtested for bibliotek- og informasjonssektoren.
Når vi møtes, enten det er på nettet, gjennom komitearbeid eller på den årlige IFLA-konferansen, er det for å
utveksle kunnskap og erfaring, utvikle gode faglige standarder, og gjøre hverandre gode. IFLA har 1500 medlemmer i rundt 150 land i alle verdensdeler. Medlemmene er
først og fremst de nasjonale bibliotekforeningene, slik
18 | Bibliotekforum 5·14
Et av de viktigste områdene IFLA jobber
med nå, er opphavsretten. Når IFLA sitter
ved bordet og forhandler med WIPO om
hvordan framtidas opphavsrettsregime skal
formes, er det for å sikre at bibliotekene
fortsatt kan oppfylle samfunnsoppdraget
sitt. Hvis ikke bibliotekene blir sikret mulighet for å gi tilgang til informasjon, skapes
det digitale skiller, og vi mister tilgang til vår
felles kulturarv og historie.
IFLA har utarbeidet en traktat med forslag til opphavsrettslige begrensninger og
unntak for bibliotek og arkiv. Foreløpig har
ikke IFLA oppnådd støtte for sine krav hos
WIPO, så arbeidet fortsetter med full styrke.
IFLAs komite for opphavsrett og jus, CLM,
består av de beste vi har innen dette fagfeltet. Under IFLA-konferansen i 2014 ble Lyondeklarasjonen om tilgang til informasjon og
utvikling vedtatt.
Målet er å påvirke FN i arbeidet med å nå
sitt tusenårsmål for å bekjempe fattigdom
fram mot 2030. For å klare det, må alle ha
tilgang til og mulighet for å forstå, anvende
og dele den kunnskap og informasjon som skal til for å
fremme en bærekraftig utvikling og demokratiske
prosesser.
Har ditt bibliotek signert deklarasjonen?
Bedre bibliotek
Bibliotekutvikling er et annet viktig innsatsområde for
IFLA. Mange har allerede tatt i bruk IFLAs trendrapport
som verktøy i egen bibliotekutvikling. Trendrapporten
er også oversatt til norsk og kan lastes ned fra NBFs
nettsider. Dette framtidsbildet av bibliotek skisserer fem
trender som kommer til å påvirke bibliotekene framover.
Rapporten er ment som en ressurs
for å forstå hvor bibliotekene passer
inn i informasjonssamfunnet. Surfer
du på bølgen, eller sitter du fast i
en bakevje? er en tittel som trigger
nysgjerrigheten. Rapporten kan med
fordel brukes i arbeidet med bibliotekutvikling i Norge, og i tillegg til selve
rapporten kan man dele erfaringer
med slikt arbeid med andre.
Sterke bibliotekforeninger er en
forutsetning for bibliotekutvikling.
Derfor har IFLA et eget program for
å styrke bibliotekforeninger over
hele verden. Building strong library
associations (BSLA) er et omfattende
treningsopplegg basert på både
fadderordninger, online læringsplattformer og samlinger. Læringsplattformen er tilgjengelig for IFLAs
medlemmer. Programmet gitt svært
gode resultater verden over.
Noe av det siste IFLA har satt på
dagsorden, er tilgang til ebøker og
annet digitalt materiale. IFLA har
laget et bakgrunnsdokument som
beskriver utfordringene og fått konsulentfirmaet CIVIC Agenda til å lage
et grunnlagsdokument for diskusjon.
I 2013 vedtok IFLA Principles for
eLending, prinsipper som er like
relevante for Norge som for resten
av bibliotekverdenen.
Faglige standarder
og retningslinjer
Mye av den frivillige innsatsen
som medlemmene legger ned i IFLAs
virksomhet, dreier seg om faglige
standarder og retningslinjer. Arbeidet
med å koordinere de mange ulike
standardene er nå lagt til en egen
komité. Du finner mer om dette på
www.ifla.org/standards.
Men ut over det som kan regnes som
vanlige standarder innen bibliotekfag, legges det ned et enormt frivillig
arbeid i de mange komiteene som
utgjør IFLAs ryggrad. Da er det mer
snakk om faglige retningslinjer, og
det er deling av erfaringer og beste
praksis-eksempler. På IFLAs nettsider
kan du lese og laste ned retningslinjer om det meste. En av de nyeste,
retningslinjer for digitalisering av
sjeldne bøker og manuskripter, har
fått status som standard. En annen
er Web 2.0 and Library Services for
Young Adults: an introduction for
librarians. Begge er relevante også i
Norge.
IFLA er også en organisasjon for
bibliotekprofesjonens spesialister. I
alt er det 43 komiteer, eller seksjoner, som dekker alt fra geografiske
regioner og bibliotektyper til ulike
bibliotektjenester. Det er en egen
seksjon for folkebibliotek, for bibliotekledelse og markedsføring, for
genealogi og lokalhistorie, for bibliotektjenester for mennesker med
spesielle behov, for aviser, og for
bibliotek i Afrika. Dette betyr at det i
disse komiteene befinner seg mellom
500 og 1000 spesialister på et stort
antall fagfelt. Alle de som velges inn
i disse komiteene har faktisk spesialkunnskap på området. Dette er frivillig arbeid, og det er delingskultur på
sitt ypperste.
Nettverket IFLA
Uten dette solide fundamentet hadde
neppe IFLA kunnet være en så sterk
og synlig organisasjon opp mot WIPO,
FN og andre internasjonale størrelser.
Det er nettverket av faglige, profesjonelle og dyktige bibliotek- og informasjonsarbeidere som er selve kjernen i
alt IFLA gjør. Det er også dette nettverket som er verdifullt for oss alle,
hvis vi tar det i bruk.
Det enkleste er å følge med på det
som skjer innen IFLA, og dra nytte av
det som blir laget av politiske dokumenter og faglige retningslinjer. Det
aller meste er gratis. Kanskje bør ditt
bibliotek støtte IFLA gjennom et
medlemskap? Det er også en måte
å bidra til en delingskultur på.
Det er også viktig at Norge er
representert innen IFLA. Vi har mye
å bidra med, men vi har også mye å
hente. Norge har tradisjon for å være
aktive bidragsytere til IFLA. Det bør
vi ta mål av oss til å være også i tida
framover. Det å få valgt inn norske
medlemmer i komiteene er viktig.
Da henter vi litt av IFLA hjem til
Norge, og vi kan bidra inn med egne
erfaringer og kunnskap.
Det er også andre måter du kan delta
på. Ved siden av komiteene er det
etablert egne Special Interest Groups
(SIG), der de som er interessert kan
delta og bidra etter evne. Den mest
spennende er nok SIG for young professionals. Her er det rom for både
bibliotekstudenter og de som er
unge og ivrige. Dette er en god vei
inn i en organisasjon som kan virke
litt tung og uoversiktlig ved første
blikk. Både denne SIG-en og mange
av komiteene har egne Facebooksider, og etter hvert ligger det mye
informasjon ute på hver enkelt
komités side på IFLAs egne nettsider.
For de som vil ha løpende informasjon om hva som skjer, er det greit å
abonnere på IFLAs epostliste.
Det ultimate møtestedet er selvsagt selve IFLA-konferansen, som
arrangeres hvert år i august. Den går
på omgang rundt i verdensdelene,
og er en opplevelse i seg selv. Konferansen er et møtested for mellom
3 000 og 6 000 bibliotekarer, med
sesjoner og foredrag om like mange
tema som det er komiteer, og med
bibliotekbesøk og nyttige veggoppslag.
De som til nå har trodd at IFLA
bare er denne konferansen, har nå
forhåpentlig forstått at IFLA er uendelig mye mer enn dette. IFLA er vår
felles stemme.
IFLA – International Federation of Library
Associations and Institutions
•Internasjonal interesseorganisasjon for bibliotek.
•Stiftet i Edinburgh i 1927 av fjorten europeiske land pluss USA, i forbin
delse med feiringen av femtiårsjubileet til britiske Library Organization (i dag CILIP).
•Har i dag over 1600 medlemmer fra om lag 150 land. Både organisasjo
ner, bibliotek og enkeltpersoner kan melde seg inn i IFLA. Eksempler på norske medlemmer er NBF, Fagforbundet og Bærum bibliotek.
•En oversikt over de norske representantene i IFLAs mange seksjoner, komiteer og grupper finner du på norskbibliotekforening.no/2014/05/
norsk-representasjon-i-ifla.
Bibliotekforum 5·14
| 19
IFLA
Nordmenn
i IFLA
I IFLAs mange seksjoner, komiteer og utvalg
sitter det en stort antall nordmenn. Her forteller
fire av dem om sitt IFLA-arbeid.
På norskbibliotekforening.no/2014/10/flere-nordmenni-ifla/ kan du møte enda flere av de norske IFLArepresentantene.
Bibliotekforum korrigerer: Footpath Library
I forrige nummer av Bibliotekforum hadde Anna Sternfeldt en artikkel om
Footpath Library, et australsk bibliotek for hjemløse. Biblioteket bruker i
dag ikke lenger det opprinnelige navnet Benjamin Andrew Footpath Library,
men bare kortformen Footpath Library. Dette kom ikke fram i teksten, og
Bibliotekforum beklager dette. For mer informasjon om Footpath Library,
se deres hjemmeside footpathlibrary.org.
20 | Bibliotekforum 5·14
Foto: Drammensbiblioteket
Foto: Kjetil Iversen/NB
Foto: Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
Foto: Frank Michaelsen
Siri Tidemann-Andersen
Trond Valberg
Kari Kummeneje
Annike Selmer
Bibliotekar, Det Flerspråklige Bibliotek
IFLA Library Services to Multicultural
Populations Section
Amanuensis musikk, Nasjonalbiblioteket, Mo i Rana
IFLA Audiovisual and Multimedia
Section
Seksjonssjef, utlåns-/
formidlingsavdelingen, Norsk lyd- og
blindeskriftbibliotek (NLB)
IFLA Libraries Serving Persons with
Print Disabilities Section (LPD)
Avdelingsleder, Unge Deichman
IFLA School Libraries Section
J
eg ble valgt inn i seksjonen på
IFLA-møtet i Singapore i 2013.
Jeg hadde deltatt på noen IFLAkonferanser tidligere, uten å få
veldig mye ut av det faglig for min
del. Å delta på IFLA-møter og å
jobbe internasjonalt har fått en helt
annen betydning etter at jeg ble
med i seksjonen. Engasjementet
mitt har gjort det enklere å se internasjonalt bibliotekarbeid i et større
perspektiv – fra arbeid med analfabetisme i India til dokumentasjon av
kulturarv på Filippinene.
Seksjonen har 18 medlemmer.
Vi har halvårlige møter; ett møte
på IFLA-konferansen og ett i ulike
byer avhengig av hvem som har
mulighet til å arrangere det. I mars
i år hadde vi et møte i Istanbul
der vi satte fokus på flerkulturelle
bibliotektjenester. Denne gangen
var det jeg selv og Adjoa Boateng
fra London University som snakket
om arbeidet vårt, samt to tyrkiske
innledere. Møtet hadde nesten 200
deltakere, og både seksjonen og
det tyrkiske vertskapet var svært
fornøyde med det.
I min seksjon har vi arbeidet
lenge med utviklingen av det flerkulturelle bibliotekmanifestet, som
også er blitt anerkjent av UNESCO.
For å få implementert manifestet
i bibliotekenes planer har vi også
utviklet en digital verktøykasse,
for å vise hvordan det kan arbeides
konkret med flerkulturelle bibliotektjenester.
F
ørste gang jeg ble kjent med
IFLA var på konferansen i Durban i 2007. Allerede første dag
ble jeg valgt som leder for komiteen
jeg nå sitter i. Det ble en utrolig bratt
læringskurve og mye arbeid ved siden
av mine ordinære arbeidsoppgaver.
AV-materiale kan benyttes i mye
større grad innafor undervisning, forskning og dokumentasjon. Tenk f.eks.
på hvor mange ord som må til for å
beskrive et fotografi eller en video,
eller musikk for den saks skyld! Det er
fortsatt et stykke igjen før AV-medier
blir en metodisk fagdisiplin ved våre
utdanningsinstitusjoner. Boka er nok
fortsatt utgangspunkt for det aller
meste vi driver med.
Komiteen har bl.a. initiert en undersøkelse for å kartlegge hvilke land i
verden som har en pliktavleveringslov. Første del av undersøkelsen ble
avslutta i 2009, og resultatet er ikke
overraskende at pliktavlevering først
og fremst er et europeisk fenomen.
Bakgrunnen for å gjennomføre en slik
undersøkelse er at det kan bidra til at
flere land får på plass et lovverk som
sikrer bevaring av egen kulturarv.
IFLA er en stor organisasjon, hovedsakelig basert på frivillige bidrag fra
fagpersoner over hele verden. Norge
og Nasjonalbiblioteket bidrar mye i
IFLA, men jeg trur vi kan målrette vårt
arbeid i større grad. Kanskje kan vi
også få mer tilbake fra IFLA, som den
store bidragsyteren vi er?
I
FLA LPD arbeider for å utvikle
tilgjengelige bibliotektjenester for
personer med ulike funksjonsnedsettelser: blinde- og synshemmede,
dyslektikere og andre personer med
lesevansker. Seksjonen arbeider for
at personer med syns- og lesehemminger skal ha tilgang til de samme
bibliotektjenestene som andre. Det
er dessverre fremdeles slik at kun
ca. 5 % av alt som publiseres er fullt
tilgjengelig for personer som for
eksempel blinde og synshemmede.
Seksjonen møtes 2 ganger i året.
Vi samarbeider tett med mange
bibliotek og produsenter av lydbøker og e-bøker. Vi samarbeider med
DAISY-konsortiet, (Digital Accessible
Information SYstem), et globalt konsortium av lydbokbibliotek etablert i
1996. Medlemmene i konsortiet promoterer produksjonsstandarder som
DAISY og EPUB3.
Vi bidrar i Accessible Books Consortium (ABC, tidl. TIGAR) i regi av
WIPO. ABC ble opprettet for å bidra
til implementering av Marrakechtraktaten om blindes og synshemmedes
tilgang til åndsverk. «The Book
Famine» må ta slutt. Syns-og lesehemmede skal sikres direkte tilgang
til ønsket litteratur i digital form,
uansett hvor i verden den måtte
befinne seg. Tilgangen skal sikres
gjennom internasjonale samarbeidsavtaler og filutveksling.
I
forbindelse med den nye bibliotekmeldingen for Oslo, vil Deichman kunne få et større driftsansvar for skolebibliotekene i Oslo.
Derfor var det viktig for oss å lære
mer om feltet og få internasjonale
innspill, og Deichman nominerte
meg til Seksjon for skolebibliotek.
De siste årene har seksjonen
arbeidet med nye IFLA-retningslinjer for skolebibliotek, basert på
UNESCOs manifest for skolebibliotek. Alle har kunnet bidra på våre
workshops under IFLA-konferansene, og mens det i 2013 var ca. 25
deltakere på workshopen, var det i
år 185! Vi tolker det som en økende
interesse for skolebibliotekenes
framtid. De nye retningslinjene vil
forhåpentlig vedtas i 2015, og oversettes til norsk av Randi Lundvall,
Anne Kari Holm og meg selv.
Arbeidet med retningslinjene har
gitt oss ved Unge Deichman mye å ta
med inn i samarbeidet med Utdanningsetaten i Oslo. På IFLA-konferansen i 2015 vil seksjonen også arrangere en sesjon sammen med Seksjon
for helsebibliotek, der tema er
helseinformasjon i skolebibliotek.
Vi kjenner allerede til spennende
prosjekter i blant annet Botsawana
på dette feltet, og vet også at det er
gjort en del forskning på området
leseevne og helse. Seksjonen min
går spennende tider i møte.
Bibliotekforum 5·14
| 21
IFLA
Med IFLA i et
stadig skiftende
informasjonslandskap
Maria-Carme Torras i Calvo, Norges eneste representant i IFLA-styret, gir oss
et innblikk i noen av prosjektene den internasjonale bibliotekorganisasjonen
jobber med akkurat nå.
Tekst: Maria-Carme Torras i Calvo, bibliotekdirektør ved Høgskolen i Bergen
og medlem i IFLA-styret. Foto: Mauricio Pavez, HiB
N
orge har
alltid vært
godt representert i IFLA, og
våre norske kollegers mangfoldige
arbeid i IFLA er
i dag tydeligere
forankret i et samfunnsoppdrag enn
noen gang. Informasjonstilgang
og bærekraftig
samfunnsutvikling er temaer IFLA vektlegger i sitt faglige og politiske arbeid. Disse er vesentlige temaer for
bibliotekets fremtidige relevans i samfunnet, i et informasjonslandskap som endrer seg raskt. Den nåværende
IFLA-presidenten Sinikka Sipiläs slagord oppsummerer
hovedbudskapet i fire ord: «Strong libraries, strong societies».
Trendrapporten: med bibliotekene
inn i fremtiden
IFLAs samfunnsengasjement har en tydelig rød tråd:
tilgang til informasjon som en forutsetning for samfunnsutvikling. Dette er en forutsetning for både utviklede land og utviklingsland. Et godt eksempel på IFLAs
økende samfunnsengasjement er trendrapporten som i
22 | Bibliotekforum 5·14
fjor ble lansert på IFLA-konferansen i Singapore. Siden
lanseringen er rapporten blitt diskutert verden over.
I Norge ble rapporten presentert av IFLA-presidenten
Sinikka Sipilä og diskutert på det norske bibliotekmøtet
i år.
I dagens raskt skiftende informasjonslandskap er alle
verdens regioner i utvikling. IFLAs trendrapport gir oss
en kunnskapsplattform og et grunnlag for debatt om
hvordan borgere vil få tilgang til, bruke og ha utbytte av
informasjon i en stadig mer hyperkoblet verden. Rapporten identifiserer fem hovedtrender som vil spille en
vesentlig rolle i hvordan det fremtidige informasjonsøkosystemet skal utformes.
Rapporten tar for seg tilgang til informasjon gjennom
de nye informasjonsteknologiene, mulighetene som nettbasert utdanning og uformell læring byr på, og styrking
(empowerment) av sårbare grupper og minoriteter i det
«hyperkoblede» samfunnet. Implikasjonene som samspillet mellom ulike trender kan ha for bibliotekets rolle og
identitet, er et spesielt interessant aspekt som diskuteres
i rapportens sammendragsdokument Riding the Waves
or Caught in the Tide? (i norsk oversettelse: Surfer du på
bølgen, eller sitter du fast i en bakevje?)
Dersom biblioteket og bibliotekarprofesjonen skal
fortsette å være samfunnsrelevante, trenger vi kjennskap til det komplekse informasjonslandskapet som
omgir oss. Bibliotekene stilles i en situasjon der man
kan velge å være et passivt vitne til, eller en pådriver
for endring. Man må identifisere
både mulighetene og utfordringene
det nye informasjonsøkosystemet
byr på. Dette er et arbeid som
haster. MOOCs, big data, kroppstilpasset bærbar teknologi og digitale sivilsamfunnsbevegelser, som
«Twitter-revolusjoner», er allerede
en del av hverdagen vår.
Lyon-deklarasjonen:
tilgang til informasjon og
bærekraft
På IFLA-konferansen i år ble deltakerne ønsket velkommen med lanseringen av Lyon-deklarasjonen for
tilgang til informasjon og utvikling.
IFLAs mål med deklarasjonen er at
FN skal anerkjenne tilgang til informasjon som en forutsetning for
bærekraftig utvikling, og at dette
inkluderes i FNs såkalte post-2015
utviklingsrammeverk.
Deklarasjonen ber FNs medlemstater om å forplikte seg til at alle
får tilgang til, kan forstå, bruke og
dele informasjon som trenges for
å fremme bærekraftig utvikling og
demokratiske samfunn. I skrivende
stund har over 280 organisasjoner
i bibliotek- og utviklingssektoren
over hele verden signert deklarasjonen, inkludert Norsk Bibliotekforening.
Det er viktig å presisere at tilgang til informasjon må forstås
ikke bare som fysisk eller digital
tilgang til informasjonsressurser,
men også som informasjonskompetanse. Med andre ord innebærer
reell tilgang til informasjon at
man har nødvendige kunnskaper,
ferdigheter og holdninger for å
kunne finne, forstå, bruke og dele
informasjon på en kritisk, etisk og
ansvarlig måte. Den økende viktigheten av informasjonskompetanse
understrekes også i IFLAs trendrapport.
IFLA har i lang tid jobbet for å
fremme informasjonskompetanse
gjennom politisk og faglig påvirkningsarbeid, bevisstgjøring og
kompetanseutvikling. For eksempel
har IFLA samarbeidet strategisk
med UNESCOs Information for All
Programme (IFAP). Dette samarbeidet har resultert blant annet i IFLA
Media and Information Literacy
Recommendations. UNESCO har
oppfordret medlemslandene til å
innarbeide IFLAs anbefalinger i
deres utvikling av strategier, policy
og tiltak.
Lyon-deklarasjonen posisjonerer
bibliotekene som nøkkelaktører i
samfunnsutviklingen. Deklarasjonen er et ledd i IFLAs pågående
dialog med FN i forbindelse med
FNs post-2015 utviklingsrammeverk. Dette er en kompleks og
langsom prosess. IFLA har deltatt
aktivt i møtene i FNs åpne arbeidsgruppe for utviklingsrammeverket.
En positiv utvikling hittil er at
arbeidsgruppens endelige Outcome
Document fra juli inkluderer et
delmål om tilgang til informasjon.
Etter FNs generalforsamling i New
York senere i år, blir det neste skrittet å nå ut til beslutningstakere
i medlemsstatene, slik at de kan
forstå og ta med seg bibliotekets
synspunkt på det nye rammeverket.
Det endelige målet er for bibliotekene å sikre seg en tydelig rolle
som partnere i utvikling, når utviklingsrammeverket skal implementeres i alle medlemsland fra januar
2016. Bibliotekene har dermed en
viktig jobb å gjøre med å synliggjøre deres verdi i de nasjonale
debattene om FNs post-2015 utviklingsrammeverk i de månedene
som kommer. Til hjelp for bibliotek
og bibliotekforeninger, har IFL A
utarbeidet en verktøykasse for
å løfte frem bibliotekene på den
nasjonale planen og styrke den
ønskede utviklingen.
Bredt internasjonalt
arbeid
Andre områder tilknyttet tilgang
til informasjon som IFLA engasje-
rer seg i, er internet governance
og opphavsrett. IFLA har ved flere
anledninger bidratt til diskusjoner
om internetts utvikling og bruk på
Internet Governance Forum (IGF).
Videre var IFLA med i forhandlingene med WIPO (World Intellectual
Property Organization) som munnet ut i Marrakesh Treaty to Facilitate Access to Published Works
for Persons Who Are Blind, Visually
Impaired or Otherwise Print Disabled. Med denne avtalen får disse
målgruppene betydelig lettere tilgang til publiserte verk, og følgelig
bedre vilkår for lesning og læring.
IFLA jobber også for et internasjonalt rammeverk for opphavsrettsunntak og -begrensninger
for bibliotek og arkiv. IFLAs Committee on Copyright and Other
Legal Matters deltar i de krevende
forhandlingene som nå pågår med
Standing Committee on Copyright
and Related Rights i WIPO.
Dette er noen få av tingene IFLA
arbeider med. IFLAs tydelige fokus
på bibliotekenes samfunnsoppdrag
er svært positivt og helt nødvendig. Til de som skulle lure på hva
man skal med bibliotek i dag, er
IFLA med på å gi noen konkrete og
betydningsfulle svar. De utfordringene og anledningene som bibliotekene står overfor, krever felles
tilnærminger på tvers av lands-,
sektor- og profesjonsgrenser.
Bibliotekene trenger IFLA på den
internasjonale politiske arenaen.
IFLA når ut til nøkkelaktører og har
skapt seg en plass i internasjonale
prosesser som er avgjørende for
fremtidig tilgang til informasjon og
samfunnsutvikling.
Videre lesning:
• Hovedsiden til IFLAs trendrapport: trends.ifla.org
• IFLAs oppsummering av FNs post-2015 utviklingsrammeverk: www.
ifla.org/node/8139
• IFLA Media and Information Literacy Recommendations: www.ifla.org/
publications/ifla-media-and-information-literacy-recommendations
• Rapport (Outcome Document) fra FNs åpne arbeidsgruppe for post2015 utviklingsrammeverk: sustainabledevelopment.un.org/focussdgs.
html
• Internet Governance Forum: www.ifla.org/node/7406
• Verktøykasse for å løfte bibliotek iht. FNs post-2015 utviklingsrammeverk: www.ifla.org/libraries-development/toolkit
•Lyon-deklarasjonen: lyondeclaration.org
Bibliotekforum 5·14
| 23
Jan Holmquist
Det globalt inspirerede bibliotek
Jan Holmquist ble en av Library Journals
Movers & Shakers i 2014. I dette intervjuet
forteller Holmquist om noen av de mange
spennende prosjektene han har utviklet fra
sin base ved Guldborgsund-bibliotekerne i
Danmark.
hovedopgaver. Og fra tid til anden
prøver han altså kræfter med de mere
innovative, digitale løsninger. Sammen
med Mylee Joseph og Kathryn Barwick
fra State Library of New South Wales
i Australien videreudviklede han konceptet til «23 Mobile Things». Et samarbejde, der opstod lidt spontant.
En idé spreder sig
Skjulte skatter» er en app som beriker byvandringen i Nykøbing
Falster med historisk kunnskap om bygninger og steder.
Tekst: Mette Rygaard Nielsen. Foto: Guldborgsund-bibliotekerne
–V
i fik en del spørgsmål om al den nye teknologi fra vores brugere. Det var faktisk sådan,
at ideen til projektet opstod, fortæller Jan
Holmquist. Han hentyder til projektet «23 Mobile Things»,
der efterhånden er blevet en global succes. Et værktøj,
Holmquist i sin tid udviklede sammen med kollegaer fra
Guldborgsund-bibliotekerne for at uddanne det lokale
bibliotekspersonale, så de var bedre rustet til at besvare
biblioteksgæsternes spørgsmål om alt fra Twitter, iPads,
Pinterest til Dropbox, QR koder – ja, nærmest alle de nye
mobile teknologier man kan tænke sig.
Ud fra devisen open source lagde Holmquist programmet ud på nettet. Så spredte programmet sig som en steppebrand.
– Vi var først med ideen og bestemte os hurtigt for at
lægge det ud til fri afbenyttelse, så vores «23 mobile ting»
også kunne skabe værdi andre steder, fortæller Holmquist.
Han er vicebiblioteksleder på Guldborgsund-bibliotekerne
på Lolland-Falster i Danmark med hovedbibliotek i byen
Nykøbing Falster.
I sit daglige arbejde beskæftiger Holmquist sig især med
understøttelse af læring, som han ser som en af bibliotekets
24 | Bibliotekforum 5·14
Jan Holmquist er en sentral bibliotekinnovatør i Skandinavia. Til
daglig jobber han i Guldborgsund-bibliotekerne, mens nyvinningene hans er å finne over hele verden.
– Jeg kendte Mylee Joseph fra Twitter.
Vi havde skrevet en del frem og tilbage
og blev enige om at mødes, fortæller
bibliotekaren. Han mødtes med australieren, da hun af andre årsager var i
Danmark. I løbet af besøget blev der
talt bibliotek og udfordringer, og Jan
Holmquist fik fortalt om «23 mobile
ting». Mylee Joseph var vild med ideen,
og de to gik i gang med en engelsk
version. Derefter tog projektet for
alvor fart og er nu udbredt i mange
forskellige dele af verden.
– Der findes både en engelsk,
fransk, russisk og tysk version og programmet bliver blandt andet brugt i
New Zealand, Tyskland, Frankrig, USA,
Rusland, Singapore og på Filippinerne.
Fra første oktober starter en version op
i Alaska, så det spreder sig stadigvæk
og bliver flittigt brugt, siger Holmquist,
der drømmer om en spansk version.
– Mange af de udfordringer bibliotekerne står overfor, er de samme i
hele verden. De løsninger, vi hver især
kommer op med er meget forskellige og bunder i den kultur og det
lokalsamfund det enkelte bibliotek er
en del af. At se andres løsninger kan
give inspiration til at tænke sit eget
bibliotek på en anden måde. Nogen
gange kan man «oversætte» et konkret
projekt, så det giver mening i ens eget
lokalsamfund.
I en tid hvor teknologi og samfundsforandringer ændrer drastisk på
bibliotekernes rolle på verdensplan,
må man søge den globale inspiration for at sikre, at man er lige så
relevant i sit lokalsamfund fremover,
lyder ordene fra Holmquist. I foråret
• Vicebiblioteksleder på Guldborgsund-bibliotekerne, beliggende på de danske øer Lolland og Falster.
• Arbejder blandt andet med bibliotekets understøttelse af læring, med at bringe biblioteket ud i byrummet via gamification og med «nud
ging» i det selvbetjente biblioteksrum.
• Udvikler af det internationale bibliotekslæringskoncept «23 mobile things» og initiativtager til crowdfunding-projektet «Buy India a Library».
• Kåret til en av årets Movers & Shakers af det amerikanske bibliotek
tidsskrift Library Journal i 2014.
• Du kan læse mere om Holmquist på janholmquist.net og følge ham på Twitter: @janholmquist
modtog
han som
den første
dansker
nogensinde den internationale pris
som «Mover and shaker» af det velansete, internationale tidsskrift Library
Journal. Blandt andet på grund af sit
arbejde med «23 Mobile Things».
Læring – en af bibliotekets
fornemmeste opgaver
Skatte», så alle turisterne til Nykøbing
også kan få gavn af spillet.
Selvom det måske kan virke som
om meget af bibliotekarens tid går
med innovative projekter, er der
bestemt også fokus på bibliotekets
mere «almindelige» opgaver. Holmquist betvivler ikke et øjeblik, hvorfor
det stadig er vigtigt, at biblioteket
fortsat har fokus på den lokale indsats
og er til for deres gæster i hverdagen.
– Biblioteket er først og fremmest
et sted, hvor folk kan komme og få
viden og opnå læring. Vi er det eneste
sted, hvor folk kan komme ind uden
forbehold og tilegne sig ny viden. Og
vi har fagpersonale, der kan hjælpe
dem med at navigere rundt i al den
information, der findes. Bibliotekerne
er ikke nogen skole og vi har ikke
nogen statistik på, hvilken effekt den
læring folk opnår på biblioteket, har
for dem og for samfundet. Men vi ved,
at bibliotekerne er med til at gøre en
forskel, siger Jan Holmquist til sidst.
Journalist Mette Rygaard Nielsen
var ansatt i en prosjektstilling ved
Guldborgsund-bibliotekerne da denne
teksten ble skrevet.
Foruden det globale samarbejde med
biblioteker rundt omkring i verden,
fokuserer Jan Holmquist generelt rigtig
meget på understøttelse af læring i
lokalområdet. Seneste skud på stammen i den forstand har været «Skjulte
Skatte» – et gamification-samarbejde
med to andre biblioteker i Danmark.
– Ideen opstod ved, at jeg gerne
ville lave noget om den lokale forfatter Knud Romers nyeste bog Den som
blinker, er bange for døden, der handler om forfatterens opvækst i Nykøbing Falster. Min tanke var, at jeg gerne
ville gøre det levende og præsentere
historien på en anderledes måde. Jeg
læste om gamification og kom frem
til, at man måske kunne inddrage folk
på en anden måde, hvis det blev mere
som et spil, fortæller Holmquist.
I samarbejde med biblioteker i
Hjørring og Aarhus fik hvert bibliotek udformet deres egen idé til et
gamificationprojekt. For
Guldborgsundbibliotekerne blev
det til «Skjulte
Skatte» – en historisk byvandring
med spørgsmål,
der skal besvares
på tid undervejs
via en app. Holmquist spekulerer
nu i at lave både
en engelskspro22 08 34 00 - www.bibits.no
get og tysk version af «Skjulte
Bibliotekenes
beste venn!
Bibliotekforum 5·14
| 25
Verdien av internasjonalt
samarbeid
I snart 10 år har Oppland fylkesbibliotek deltatt i forskjellige internasjonale
prosjekter. Vi sitter igjen med mange gode erfaringer, som vi har tatt med oss
i arbeidet med å gjøre bibliotektjenestene i Oppland enda bedre.
Tekst: Silje Grøtan Torp, rådgiver, Oppland fylkesbibliotek. Foto: Lom folkebibliotek
D
et startet høsten 2005. Grundtvig Kontaktseminar
skulle det året avholdes i Bergen, og arrangør
Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU)
inviterte oss til å delta. Tema for seminaret var digital
kompetanse og voksnes læring, og vi delte våre erfaringer
fra prosjektene Lær data i biblioteket og Det sømløse
bibliotek Oppland med deltakere fra hele Europa.
Her traff vi våre første internasjonale partnere. I samarbeid med bibliotek og utdanningsinstitusjoner i Tyskland,
Italia, Portugal, Latvia, Finland, Danmark og Sverige
startet vi opp prosjektet Stepping Stones into the Digital
World (2006-2008). Med dette var Oppland fylkesbibliotek
det første biblioteket i Norge som deltok i Grundtvig
Partnerskap.
Internasjonal strategi, lokale
satsningsområder
Internasjonalt samarbeid et viktig satsningsområde for
Oppland fylkeskommune. I vår internasjonale strategi
heter det at vi skal ta et globalt samfunnsansvar; vi skal
bidra til demokrati, sosial rettferdighet og bærekraftig
utvikling ved å dele kunnskap og erfaringer med land
som har behov for det.
Fylkesbiblioteket har som mål at vi til enhver tid skal
ha ett internasjonalt prosjekt gående. For å få til dette,
må vi holde oss oppdatert på hvilke muligheter som finnes. En av våre rådgivere har derfor et særlig ansvar for
internasjonale prosjekter. I fylkeskommunen jobber det
to internasjonale rådgivere som bistår oss, og vi er del av
en tverrfaglig koordineringsgruppe der vi deler erfaringer. Som medlem i Osloregionens Europakontor, et kompetansesenter med tilhold i Oslo og Brussel, får vi tilbud
om kurs og rådgivning.
Etter oppstarten i 2006 har fylkesbiblioteket deltatt
i tre EU-prosjekter gjennom Grundtvig Partnerskap. Det
har vært viktig for oss at de internasjonale prosjektene
har vært forankret i områder vi allerede jobber med
lokalt. Som nevnt tok vi med oss erfaringer fra tidligere prosjekter inn i Stepping Stones-prosjektet. I alle
Grundtvig-partnerskapene vi har deltatt
i, har vi samarbeidet med et eller flere folkebibliotek i
Oppland. Fylkesbiblioteket har da hatt prosjektlederansvar, mens folkebibliotekene har stått for den praktiske
gjennomføringen.
Vi har nå erfaring med tre EU-finansierte prosjekter,
mens EØS-finansierte prosjekter er et nytt bekjentskap.
I 2013 ble vi med i prosjektet Library as a Meeting Place
for Many Cultures, i regi av den polske organisasjonen
Information Society Development Foundation (Fundacja
Rozwoju Społeczeństwa Informa-cyjnego, FRSI). Det er
FRSI som har ansvar for gjennom-føring, budsjett og rapportering, mens vi som norsk partner skal vi bidra med
gode erfaringer og såkalt «best practice». Dermed har vi
her sluppet mange av de mest tidkrevende oppgavene.
Erfaringer fra 10 år med
internasjonalt samarbeid
Vi har stort sett veldig gode erfaringer fra de prosjektene
vi har deltatt i. Gjennom å samarbeide internasjonalt har
vi skaffet oss erfaringer og partnere vi ellers aldri ville møtt.
Som regel har de andre deltakerne kommet fra andre
fagfelt enn bibliotek. Slik har vi fått tilgang på en annen
kompetanse og et annet erfaringsgrunnlag enn den vi
bibliotekfolk sitter inne med.
Det er viktig at alle partnerne har samme oppfatning
av hva man skal oppnå i prosjektet og hvordan. Ellers
kan det fort oppstå interessekonflikter og dårlig samarbeidsklima. Det er også viktig å være nøye med at det i
søknaden blir budsjettert med nok midler til å dekke ens
reelle utgifter. Å delta i et internasjonalt prosjekt skal
ikke være en økonomisk belastning for deltakerne.
For den som ikke har deltatt i internasjonale prosjekter
tidligere, kan de byråkratiske prosjektutlysningene og
veiledningsdokumentene virke avskrekkende. Dersom
man er uerfaren og føler seg usikker, er vår erfaring at
man som regel kan støtte seg på partnere som har deltatt i lignende prosjekter tidligere. Det er også mulig å
ta kontakt med den nasjonale koordinatoren for EØSog EU- programmene.
Grundtvig partnerskap
Grundtvig Partnerskap var EUs program for samarbeid
mellom institusjoner og organisasjoner som legger til
rette for voksnes læring. Programmet fremmet personlig
utvikling hos deltakerne, gjennom møter og seminarer
arrangert av de forskjellige partnerne. Grundtvig Partnerskap var en del av EUs program for livslang læring,
LLP som ble avsluttet i 2013. Fra og med 2014 er dette
programmet erstattet av Erasmus +.
EØS-midlene
EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og
økonomiske forskjeller i Europa. Midlene bidrar også til
å styrke kontakten og samarbeidet mellom Norge og de
16 mottakerlandene i Sentral- og Sør-Europa. Organisasjoner i mottakerlandene må ha med seg en eller flere
partnere fra giverlandene Norge, Island eller Liechtenstein for å få prosjektmidler.
Osloregionens Europakontor, ORE
• Osloregionens Europakontor er en medlemsorganisasjon som har som mål å knytte Osloregionen nærmere Europa; skape og utløse nye muligheter for
innovasjon, regional utvikling og verdiskaping hos
medlemmene samt å styrke medlemmene i europeiske prosesser. Organisasjonen tilbyr blant annet
kurs og rådgivning for medlemmer, som ønsker å
delta i prosjekter finansiert gjennom EU- og EØSsystemet. Nettside: osloregion.org
Internasjonale prosjekter i Oppland fylkesbibliotek
• Stepping Stones into the Digital World (2006-2008).
stepping-stones.de
• Pathways to Intercultural and Political Education
(2009-2011). pathways2.weebly.com
• The Stranger – Storytelling as a Method for Developing Dialogues Between Majorities and Minorities
(2012-2014). thestranger.eu
• Library as a Meeting Place for Many Cultures (20132014). biblioteki.org/pl/library_as_a_meeting_place_
for_many_cultures
Lom kommune engasjerte biblioteket nærmiljøets innvandrere i prosjektet «The
Stranger», er et av mange internasjonale samarbeidsprosjekt Oppland fylkesbibliotek deltar i. Bibliotekarene lytter mens innvandrerkvinnene forteller sine
historier.
26 | Bibliotekforum 5·14
Bibliotekforum 5·14
| 27
Erfaringar frå
The Stranger ved
Lom folkebibliotek
Er du et ordensmenneske?
Historieforteljing i regi av folkebiblioteka kan hjelpe til med å integrera
innvandrarane som kjem til Noreg.
Tekst: Rita Mundal, biblioteksjef, Lom folkebibliotek. Foto: Lom folkebibliotek
S
penningar mellom majoritetsbefolkninga og innvandrarar ser ut til å bre om seg i Europa. Det er lite
samhandling mellom lokalbefolkning og innvandrarar,
som ofte har stereotype oppfatningar om kvarandre.
Historieforteljing og erfaringsutveksling kan vera eit
fruktbart utgangspunkt for å utfordre stereotypiar og
skape
dialog. Bibliotek er blant dei fyrste institusjonane
innvand-rarar oppsøkjer når dei kjem til landet, og folkebiblioteket er ein av dei viktigaste møteplassane mellom
innvandrarar og etnisk norske. Med dette som bakteppe
vart Lom folkebibliotek hausten 2012 med i EU-prosjektet
The Stranger, saman med organisasjonar som jobbar med
integrering i Italia, Tyrkia og Nord-Irland.
I Lom bestemte vi oss for at
samlingane i
prosjektperioden berre skulle vera med innvandrarane,
for å etablere den naudsynte tilliten til å dele historier
og forteljingar. Vi etablerte ei lokal arbeidsgruppe med
representantar for vaksenopplæringa i Lom, Skjåk og Vågå,
Friviljugsentralen og biblioteket. Vaksenopplæringa var
ein veldig nyttig samarbeidspartnar då dei har dagleg
kontakt med innvandrarane, og her blei informasjonen til
innvandrarane gitt og førebuingar til samlingane gjort.
Tema for samlingane var «En ting som har betydd mye i
livet ditt», «Damenes aften – forelskelse og kjærlighet»,
«Herrenes aften – Røverhistorier» og «Musikk og sang».
Til siste samling inviterte vi Amal Aden til å prate om sine
erfaringar som framand i Norge. Undervegs hadde vi fem
samlingar der vi utveksla erfaringar og planla sluttproduktet med dei andre deltakarlanda. Kvart deltakarland
valde ut to historier til eit felles oppsummeringshefte,
som kan lesast på issuu.com/valbonetti/docs/booklet.
The Stranger vart formelt avslutta formelt avslutta
31. juli 2014, men vi har heile tida hatt
planar om å jobbe vidare med
prosjektet. Dei lokale
samlingane med innvandrarane var ei positiv
erfaring, der vi opplevde
gjensidig respekt og
stor grad av tillit, humor
og varme. Neste steg
no er å presentere historiene for lokalbefolkninga og
invitere dei til å delta. Vi har
fått inn mange gode forslag,
som månadlege kafékveldar
og bannarar med historiane
påtrykte, og i løpet av vinteren
vil vi setja i verk nokre av desse
planane. Fyrst då startar det reelle
integreringsarbeidet.
Foto: Michael Holley
Visste vi det ikke. Det er jo derfor du jobber i bibliotek. Og mens du holder orden i kartoteket, så fikser
NBF Tidsskriftformidlingen abonnementene dine for deg. Vi har markedets beste utvalg av norske titler
og pålitelig levering av trykte og elektroniske utenlandske tidsskrifter.
Og du? Hos oss får du god service og personlig oppfølging. Vi er jo ordensmennesker, vi også.
23 24 34 30
[email protected]
nbft.no
Fra kald krig og piggtråd
til dialog og storpolitikk
I oktober 2011 fikk Hildur Eikås, biblioteksjef i Sør-Varanger, låse opp et piggtrådgjerde på grensen mellom Norge og
Russland. En symboltung gest som markerer det gode og åpne samarbeidet bibliotekene på begge sider av grensen har.
Kirkenes er hovedstad i Barentsregionen, og samarbeidet med Russland, vår
store nabo i øst, er omfattende. En stadig større andel av byens befolkning
er russisktalende, og Sør-Varanger bibliotek har et nært samarbeid og gode
vennskapsbånd med russiske kolleger.
Tekst: Hildur Eikås, biblioteksjef, Sør-Varanger bibliotek. Foto: Sør-Varanger bibliotek
R
ødrusslua er lagt bort, sommerjobben min ved
Kirkenes bibliotek i 1972 er avsluttet. Ferien går til
Sochi i Sovjetunionen, finnmarkingers Syden den
gang. Den kalde krigen rår, og vi passerer «jernteppet» ved
Storskog i grensekommunen Sør-Varanger. Lesestoffet
vårt blir nøye sjekka av de russiske grensevaktene. Vår
reiselektyre er ikke støtende, men en i reisefølget får
midtsidepiken i Vi menn revet ut, med kommentaren
«Njet porno». Dette er mitt første møte med Sovjetuni30 | Bibliotekforum 5·14
onen – så nært, men dog så fjernt og fremmed.
Lite visste jeg den gang at nordområdet i Sovjetunionen,
senere Russland, skulle bety så mye for arbeidet mitt som
biblioteksjef i Sør-Varanger. I mars 1983 fikk vi for første
gang besøk av en delegasjon fra Nikel bibliotek. Et høflighetsbesøk under streng kontroll, slik det var på denne
tiden. Vårt gjenbesøk til Nikel i 1985 ble gjenstand for
stor oppmerksomhet av lokal presse, noe som var svært
uvant for oss. Med Sovjetunionens fall på nittitallet endret
situasjonen seg, med åpnere grenseforhold og vilje til tettere samarbeid.
Første gang vi besøkte bibliotekdirektør Marina Trusova hjemme i Nikel,
gjorde det stort inntrykk. Små forhold,
stort hjerterom.
Grensen som møteplass
Russere er et kulturelt folk. Barn blir
oppdratt til intellektuell utvikling
allerede i barnehagealder, og litteratur,
musikk og dans er en mye større del
av hverdagen enn her i Norge. Gjennom et langt bibliotekliv har det blitt
mange reiser til, og samarbeid med
russiske bibliotek. Mest med grensenære bibliotek, men også med Murmansk og med Severomorsk, en lukket militær by på Kolahalvøya. Konferanse- og studiereiser til Arkhangelsk,
Petrozavodsk, St.Petersburg og Moskva har det også blitt.
I begynnelsen var forholdene noe
spente, men de strenge rammene har
blitt til stadige gjensidige invitasjoner,
telefon- og e-post-kontakt, humor,
vennlighet og plutselige besøk. Nettverket et blitt stort. Ansettelsen av to
russiske bibliotekarer ved Sør-Varanger bibliotek på 90-tallet medførte
både økt språk- og kulturkompetanse
– og en god russiskspråklig samling,
som i dag etterspørres fra hele landet.
Kirkenes regnes i dag som hovedstaden i Barentsregionen. Byen er
på mange måter en norsk-russisk
by, med gateskilt på russisk, russisk
språk i gatene og aktiv handel på
begge sider av grensen. Den kalde
krigen er over, og grensen er ikke et
skille, men en aktiv møteplass. Norge
har da heller aldri vært i væpnet konflikt med Russland.
En kaldere fred?
Men nå kjølner forholdet mellom
Russland og vesten. Ukraina-krisen
skaper usikkerhet, det er økte sanksjoner mot Russland, og næringslivet
i Sør-Varanger rammes av russiske
sanksjoner. Samtidig fortsetter samarbeidet vårt på så mange felt, og
grensepasseringer over Storskog
øker jevnt og trutt, snart oppe i 400
000 årlig. Vi merker ingen endringer
hos våre russiske kontakter, besøker
hverandre som før, utveksler samarbeidsideer og deltar på hverandres
arrangementer. Den positive utviklingen som har vart i over tjue år, siden
undertegning av Kirkenes-erklæringen
og etablering av Barentsregionen i
1993, fortsetter.
Ukraina-krisen har skapt en utfordrende situasjon, og russere lurer på
hvorfor Norge støtter sanksjoner
mot Russland sammen med EU og
USA. Finnmark fylkeskommune har
nylig undertegnet en ny samarbeidsavtale med Murmansk, der kultur er
et viktig satsingsområde. «På begge
sider av grensen er det et sterkt
ønske om å samarbeide, og det kan
ingen politikere ødelegge», sier fylkesordføreren i Finnmark. Det er en oppfatning de fleste deler i nord.
25. oktober 2014 var det 70 år
siden russere frigjorde Sør-Varanger
og deretter resten av Øst-Finnmark.
70-årsjubileet ble markert i Kirkenes
med besøk av Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, vår egen uten-
riksminister Børge Brende, forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide
– og kong Harald! Sør-Varanger
bibliotek viser i disse dager fotoutstillingen «Petsamo–Kirkenes-operasjonen:
Frigjøringen av Øst-Finnmark» i samarbeid med Det russiske generalkonsulatet i Kirkenes.
Nøkkelen til piggtrådgjerdet
Piggtrådgjerdet på den russiske siden
består fremdeles, men i oktober 2011
fikk jeg oppleve å få nøkkelen og åpne
gjerdet. Aldri før hadde jeg vært på de
lukkede områdene så nære grensen
til Norge. Det var en sterk opplevelse.
Symbolsk nok var det deltakelse på en
bibliotekkonferanse som var foranledningen til at det skjedde.
Nøkkelen til et videre godt samarbeid må være å opprettholde gode
samarbeidsrelasjoner på regionalt nivå,
til tross for utfordringene på det
nasjonale nivået. Her vil grensenære
bibliotek fremdeles spille en nøkkelrolle. Dialog, nettverk, kulturforståelse,
humor og samarbeid over mange år
har gjort bibliotekarer i Sør-Varanger,
Nikel og Murmansk til nære og gode
kolleger. Slik vil vi det skal fortsette.
INTERNASJONALE AKTIVITETAR VED
UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN
Universitetsbiblioteket i Bergen har dei siste ti åra drive mykje med internasjonalt arbeid. Fungerande bibliotekdirektør Ane Landøy fortel her om erfaringane
sine med tre store internasjonale prosjekt i Afrika og på Balkan.
den i Sør-Sudan, om å samarbeide om
ein søknad til eit bibliotekutviklingsprosjekt. «Juba University Library Automation Project» blei eit samarbeidsprosjekt mellom UB Bergen og UB Juba,
med biblioteket og bibliotekskulen
i Makerere og bibliotekarutdanninga
ved Høgskulen i Oslo som partnarar.
Planen var å gjere biblioteket i Juba
meir moderne, med tilgang til elektroniske ressursar m.v., men vi oppdaga
å inkludere det norske generalkonsulatet, seinare ambassaden, i desse
hendingane. På eit av seminara om
bibliotek og høgare utdanning var ein
representant for generalkonsulatet
til stades, og han vart imponert over
arbeidet vårt. Det kom til nytte seinare:
ambassaden i Khartoum støtta oss
med midlar slik at vi kunne bygge eit
treningssenter for bibliotekopplæring
ved University of Juba.
tusjonelt arkiv og arbeid med Open
Access. Professor Repanovici er sjølv
partnar i eit større EU-prosjekt som
arbeider med informasjonskompetanse på Balkan, og vi har kunne
nytte fleire av dei elementa som
EU-prosjektet har utvikla. Etter kvart
har det vore mogeleg å utvide verkeområdet til bibliometri og til opplæringstiltak for forskarar også.
Prosjektet har innehalde eiga
forsking og presentasjon på ulike
konferansar, mellom anna på IFLA i
Lyon i 2014. Dei moldoviske bibliotekarane har mykje å bidra med, og
dei kan no kommunisere betre på
engelsk.
Erfaringar med
internasjonalt arbeid
Kim Tallerås frå bibliotekutdanninga ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser Koha-programvare
til bibliotektilsette som er på etterutdanningskurs ved Universitetet i Juba.
Tekst: Ane Landøy, fungerande bibliotekdirektør, Universitetsbiblioteket i Bergen. Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen
U
niversitetsbiblioteket i Bergen er involvert i
fleire ulike former for internasjonalt arbeid. Vi er
aktive i Erasmus medarbeidarutveksling, både som
utsendande og mottakande institusjon, vi har gjennom åra
delteke i fleire EU-finansierte prosjekt med bibliotek i AustEuropa, og vi deltek i IFLA sine råd og utval.
Det som likevel kanskje er mest spanande og utfordrande
for oss er å delta i bibliotekutvikling. Dei siste ti åra har vi
vore fadder for bibliotek i Uganda, i Sudan og Sør-Sudan og
i Moldova.
Uganda: Makerere University Library
Universitetet i Bergen har samarbeidd med Makerere sidan
1990-talet. Gjennom dette samarbeidet har det også vist seg
ønskjeleg at dei to biblioteka samarbeider, og dette vart
formalisert i 2001.
Dei første åra gjekk samarbeidet mest på kompetanseheving, hjelp med kort-konvertering og med innlån av artiklar som biblioteket til Makerere universitetet ikkje kunne
skaffe. Seinare utvikla samarbeidet seg til også å delta i
Makereres utviklingsprosjekt i Sør-Sudan, som eg seinere
skal omtale.
Kompetansehevinga gjekk særleg føre seg i Bergen. Til
saman 15 bibliotekarar frå Makerere besøkte oss frå 2002
til 2011, i periodar frå to veker til tre månader, for «hands-on»
opplæring og å sjå «best practice». Det var heile tida Makerere som fastsette kva dei ville ha opplæring i, men vi kom
med innspel om kva område vi kjende oss særleg dyktige på.
32 | Bibliotekforum 5·14
Samstundes var seks bibliotekarar frå Bergen i Makerere for å tilby opplæring til «state of the art» drift av eit
fagbibliotek. Vi har mellom anna hjelpt dei til å få på plass
opplæring i informasjonskompetanse for tilsette og studentar. Makerere har likevel særlege utfordringar med ustabil
straum og svakt og ustabilt internett.
Det største einskildprosjektet der vi har støtta Makerere,
er i omlegginga frå kortkatalog til elektronisk katalog. SIDA,
det svenske «NORAD», gav finansiell støtte til eit elektronisk
katalogsystem og til retrospektiv konvertering av kortkatalogen. Vi rådde Makerere til å gjere dette sjølv, sidan vi såg
at dei hadde kompetansen og at det ville føre til betre kontroll og betre kvalitet. Dr. Musoke tok rådet til følgje, og har
seinare uttalt at dette var det beste rådet ho kunne få.
Vi hjelpte også Makerere med å setje opp eit institusjonelt
arkiv, der dei vitskapleg tilsette kan lagre publikasjonar. På
Webometrics-rangeringa er Makerere University det beste
universitetet sør for Sahara, unnateke Sør-Afrika. Dette er
takka vere den synlegheita som eit slikt institusjonelt arkiv
gjev. I dette arkivet vert også «Africana» – historiske tekstar
og folkemusikk frå Uganda – lagra.
(Sør-)Sudan: University of Juba
Som ein av tre statar som var vitne til underskrivinga av
fredsavtalen i Sudan, har Noreg særlege plikter i landet.
Gjennom NUCOOP finansierer Noreg utvikling av høgare
utdanning i Sør-Sudan. I september 2007 vart vi oppmoda
av Faiza Ali Ahmed frå Universitetet i Juba, i dag hovudsta-
Prosjektleiinga møter studentane «våre» frå Juba, Sør-Sudan på Makerere University,
Uganda. Frå venstre: Anna Kiden Remijo, Ane Landøy (UB Bergen), Toko Moses
Seme (bak), Alfred Lado (University of Juba Library), Diana Nena John, Kenedy Sokiri
Kenyi, Faiza Ali Ahmed (University of Juba, prosjektleiar) og Ole Gunnar Evensen (UB
Bergen, prosjektleiar)
tidleg at det først måtte opplæring til.
Tre bibliotektilsette i Juba fekk høve til
å ta full utdanning (diploma eller bachelorgrad) i Makerere. Dei øvrige ni tilsette fekk kortare opplæring i Juba eller
Makerere frå 2008 og utover. I 2009 tok
vi opp to studentar til master-utdanninga i bibliotekfag ved Makerere.
Den neste NUCOOP-søknaden,
«Educating librarians for the future»,
var meir spesifikt retta inn mot utdanning og omfatta heile Sør-Sudan. SørSudan er på storleik med Frankrike, og
hadde tre universitet med bibliotek då
vi kom dit. Tre studentar fekk ta bachelor, og ein master, i Makerere. I tillegg vart det utarbeidd ein studieplan
for diploma og bachelor på University
of Juba. I tillegg vart tolv studentar
tekne opp på fjernundervisning, først
i engelsk og IKT, seinare i grunnleggjande bibliotekkunnskap.
Prosjektet inneheld studieturar til
Makerere og Noreg for partnarane frå
Sør-Sudan, og seminar og workshops
i Makerere og Juba. Vi freista alltid
Moldova: Scientific Library
at Academy of Economical
Sciences
Vi hadde svært gode røynsler med å ha
ekspertar frå eit naboland med i bibliotekutviklinga i Afrika, og nabolandssamarbeid har vore viktig også for det
neste UD-finansierte utviklingprosjektet
vårt. EURASIA-programmet støttar
utvikling av høgare utdanning i dei
tidlegare Sovjetrepublikkane (unnateke
Russland), og vi har konsentrert oss
om republikken Moldova og Academy
of Economical Sciences i Chisinau. Her
har vi vore hjelpne av professor Angela
Repanovici frå Transilvania University
of Brasov, i Romania, som kjenner
landet og språket. Vi starta dei første
samtalane med eit forprosjekt i 2011,
og fekk så tilslag på eit større prosjektet frå 2012–2014.
Prosjektet gjekk ut på å lære dei
bibliotektilsette engelsk, og utsetje dei
for impulsar frå vestlege bibliotek. Vi
fokuserte på informasjonskompetanse
i første omgang, saman med eit insti-
I tillegg til gode minner og kjensler,
kva sit vi sjølve att med?
Vi veit at fagbibliotek verda over
har den same haldninga om å gjere
dokument og informasjon tilgjengeleg på best mogeleg måte for forskarar og studentar. Det slo oss med
styrke då vi møtte bibliotekleiinga
ved University of Juba, som dreiv
eit perfekt lite bibliotek, til og med
med cardex-kartotek for tidsskrifta
sine. Det var berre det at bibliotekutviklinga hadde stogga i 1992, då
Universitetet vart stengt i Juba og
flytta til Khartoum i nord.
Vi ser enorme skilnader i infrastruktur, men også skilnader i korleis
lærestadane prioriterer og oppfattar
biblioteka sine. Kollegene i Moldova
har ikkje hatt tilgang til dei store
elektroniske tidsskriftpakkane, og
utfordringar med informasjonskompetanse for studentar har vore
ukjende for dei til no. Gjennom prosjektet har biblioteket jobba strategisk opp mot universitetsleiinga og
fått informasjonskompetanse inn
på studieplanen, som obligatorisk
emne for alle studentar.
Vi er blitt kjende med stadar og
personar vi ikkje elles ville visst om,
og vi har lært om andre biblioteksystem enn Bibsys. Vi har møtt andre
utfordringar enn våre eigne: korleis
kan ein basere seg på ein elektronisk
katalog når tilgangen på straum og
internett er ustabil? Biblioteket vårt
har vunne enormt mykje på å prioritere internasjonalt arbeid.
Bibliotekforum 5·14
| 33
Multikulturell satsning ska
locka ovana besökare
Malmö Stadsbibliotek gör en storsatsning för att locka barngruppen 0—8 med
vuxen till biblioteket. Barn och föräldrar är med redan på idé- och planeringsstadiet
i syfte att bygga in värden och innehåll som på olika sätt gör barnbiblioteket Lilla
Slottet till en attraktiv mötesplats i ständig förändring.
Tekst: Johan Erichs, frilansjournalist (MeraMedia)
Foto: Åsa Sandström
M
almö är en av Europa mest multikulturella
städer. Närmare 200 nationaliteter finns
representerade och över 100 olika språk talas
i staden som hyser drygt 300 000 invånare. I takt med
att de offentliga mötesplatserna och mötestillfällen blir
allt färre får biblioteket en allt viktigare roll som plats för
sociala möten mellan olika grupper. Nu inleds en storsatsning mot barnen som biblioteksbesökare.
– Målet är att göra stadsbibliotekets barnverksamhet
0—8 år mer attraktiv för fler malmöbor, förklarar Åsa
Sandström, chef vid enheten Barn och unga vid Malmö
Stadsbibliotek.
De undersökningar som biblioteket låtit göra visar att
besökargruppen idag inte representerar befolkningsbredden
i Malmö.
– Våra besökare utgör en tämligen homogen grupp.
80 procent av de föräldrar som följer med sina barn hit
har en påbörjad eller avslutad högskoleutbildning. Vi
uppskattas av individer som själva en gång har lärt sig
att gå på bibliotek och ofta bor i närområdet. De andra
grupperna har vi helt enkelt svårt att nå ut till. Vi måste
bli bättre på att uppfylla vårt ansvar att vara en angelägenhet för hela staden och dess befolkning, konstaterar
Åsa Sandström.
Barn ska styra
Traditionellt har folkbibliotekens barnverksamhet inriktats
på att visa barn glädjen med att läsa och väcka intresse
för litteratur, ofta i form av att vuxna berättar för barn.
– Med Lilla Slottet vill vi öka barnens möjlighet att
påverka verksamheten utifrån vad barnen vill göra, vad
de tycker är kul, hur barnen vill använda biblioteket. Vi
ska skapa en miljö så långt det är möjligt utifrån barnens
villkor.
Biblioteket har i utformningen av det nya konceptet
tagit hjälp av två studenter från masterprogrammet Child
Culture Design, vid Högskolan för design och konsthantverk i Göteborg. En designutbildning med fokus på barnperspektiv, lek, leksaker och barns kultur.
–Barnen ska uppmuntras att beskriva den värld de vill
ha snarare än det bibliotek de vill ha.
34 | Bibliotekforum 5·14
Offensiv personal
För att hamna rätt i utformningen av Lilla Slottet har
biblioteket låtit göra större enkätundersökningar bland
icke-besökare och av sällan-besökare till biblioteket. De
har genomfört 3000 telefonintervjuer, men även använt
fokusgrupper med föräldrar som fått föra fram sina
synpunkter.
– Det vi bland annat fick fram var att logistiken
runtomkring ska vara bra. Det ska vara lätt att komma
till, det ska hittas skötutrymmen till de små, toaletter,
matplatser med mera. Det ska inte behövas så mycket
planering för att gå på biblioteket, besökaren ska känna
sig trygg och veta att det som krävs av en besökande
barnfamilj också finns att tillgå.
Många önskade sig än en annan attityd bland den
traditionellt anonyma och defensivt hållna bibliotekspersonalen.
– En hel del vill ha en mer proaktiv bibliotekspersonal
och drar jämförelser med många butiker där medarbetarna
kommer fram och frågar om de kan hjälpa till med något.
Den synpunkten blev verkligen en «aha-upplevelse» för oss.
För att ytterligare komma rätt i konceptbyggandet har
biblioteket haft dialog med förskolebarn och barn från
årskurs 1 (sjuåringar).
– Det vi märkt är att det är viktigt att träffas flera
gånger för att bygga upp ett förtroende för att verkligen
försöka få fram barnens synpunkter och önskemål.
Den formlurade visionen med satsningen är sammanfattad att skapa en mötesplats som är socialt, digitalt och arkitektoniskt tillgänglig för Malmös alla barn
mellan 0—8 år.
Ständig förändring
Lilla Slottet kommer att utforma sitt program mot de
språkgrupper där svenskan inte är etablerad som andraspråk, de invandrargrupper som inte varit så länge i
landet att de behärskar svenska språket.
– Framförallt går vi efter den omfattande Malmökommissionens (en rapport som belyser socioekonomiska
skillnader och förutsättningar i Malmö) arbete för att
spåra befolkning och områden där det finns socioeko-
nomiska utmaningar där biblioteket
kan verka extra stöttande.
Valet för de riktade satsningar som
ska göras för att nå barn och föräldrar
som inte vanligtvis besöker biblioteket
görs förutom från ett socioekonomiskt
perspektiv också utifrån vissa språkgrupper som är nya i Sverige.
– Vi vet till exempel ju alla vad som
nu händer i Syrien. När de flyktingarna
anländer känns det naturligt att göra
en riktad insats för att få dem till biblioteket, förklarar Åsa Sandström.
Bibliotekets ambition är att hela
tiden ompröva och utveckla konceptet med «Lilla Slottet» så att det hela
tiden ligger relevant i tiden och mot
de grupper som kan tänkas attraheras till biblioteket. Det gäller att ha
en omvärldsbevakning för att lättare
kunna ligga rätt i den långsiktiga
planeringen.
– Egentligen är det ett projekt som
aldrig blir färdigt utan bedrivs i en
ständig utveckling.
Språkkrav
Malmö Stadsbibliotek arbetar för ett
brett utbud utifrån de stora språken i
Malmö som utöver svenska är persiska,
arabiska, polska, serbiska, kroatiska,
bosniska och romani. Förutom att
hålla exempelvis sagostunder på dessa
språk behöver även marknadsföringen
nå den som till exempel är bra på bosniska men inte läser svenska.
Därför arbetar biblioteket förutom
genom egen flerspråkig personal också
tillsammans med frilansande utlandsspråkiga sagoberättare även inom
marknadsföringen och når språkgrupperna via frilansarens nätverk. Ofta rör
det sig om att kommunicera via olika
sociala medier.
Många har i enkäterna önskat att
biblioteket förstärker sin position som
mötesplats. Utifrån ett integrationsperspektiv kan biblioteket spela en roll för
att skapa kontaktytor och delvis minska risken för segregation.
– Biblioteket är ett ställe där människor från hela staden kan mötas
oavsett ekonomiska, sociala, kulturella
eller språkliga förutsättningar. Blir vi
bättre på att suga upp grupper som
idag normalt inte besöker biblioteket,
kommer det naturligt att leda till fler
möten mellan människor och att nya
kontakter skapas.
Barnbibliotekssatsningen «Lilla Slottet»
invigs i mars 2016.
Malmö Stadsbibliotek ska bli bättre på att locka barn och föräldrar från
grupper som normalt inte besöker biblioteket. – Vi ska bli bättre på att
lyssna på barnen, att förstå deras önskemål och villkor och på så sätt
skapa en miljö som de trivs i, utan att ta för stor hänsyn till traditionella
biblioteksvärderingar, berättar Åsa Sandström, chef vid enheten Barn
och unga vid Malmö Stadsbibliotek.
Bibliotekverdenen er ikke alltid forutsigbar. Hvem skulle trodd at verdens eldste
eksisterende og aktive universitetsbibliotek ligger i Fez i Marokko? Eller at
et av våre viktigste kokebokbibliotek og
-museer ligger langt inne i sjumilskogene
i Midt-Sverige?
Tekst og foto: Anders Ericson
V
i har ikke vært i Fez, men i det tidligere gruvesamfunnet
Grythyttan, en times biltur nord for Örebro. Her finnes
Restaurang- och hotellhögskolan, en avdeling av Universitetet i Örebro, der fire hundre studenter pluss lærere og forskere samler hele sitt intellekt om Måltidskunskap.
Her er sjølsagt også et moderne og velutstyrt fagbibliotek.
Årlig gis det ut tre-fire hundre kokebøker bare i Sverige, og
alle disse fins i biblioteket. Blant annet som grunnlag for ei
årlig gedigen guidebok om måltidslitteratur, som igjen ligger
til grunn for kåringa av Årets svenska måltidslitteratur.
Men mest eksotisk er kokebokmuseet. Som Nordens første
ble det etablert i 2000, tretten år før kokebokmuseet ved Universitetet i Stavanger. Basis for museet er den unike boksamlinga etter den legendariske restauratøren Tore Wretman. Da
samlinga hans gikk på auksjon i London i 1997, fikk Carl Jan
Granqvist på vegne av høgskolen tilslaget på de viktigste klenodiene. Granqvist er Sveriges rikssynser nummer én hva mat
og kokkekunst angår, og den viktigste enkeltpersonen bak
Måltidens Hus i Grythyttan.
I tillegg til skole og bibliotek inneholder huset konferansesenter, festlokaler, et «gastronomisk teater» for matdemonstrasjoner, konkurranser, vinsmaking osv., ei kantine og en delikatesseforretning. Måltidens Hus er et av regionens viktigste
turistmål.
Arkitekturen er også oppsiktsvekkende. Det postmodernistiske byggverket frontes av et stort overhengende «takskjegg»,
med en fargerik dekorasjon på undersiden
som skal forestille nordlyset. Bygget ble opprinnelig oppført til den svenske paviljongen
ved verdensutstillinga Expo -92 i Sevilla,
og fikk takket være Carl Jan Granqvist et
nytt liv her i skogen.
Omviseren vår er Tove Kjellander,
tidligere bibliotekar her og spesielt
fagkyndig på eldre bøker og
36 | Bibliotekforum 5·14
omtanke
solidaritet
Foto: Jan Lillehamre
Der ingen skulle tru ...
skrifter. Sammen med bibliotekar Göran Ternebrandt får
vi tilgang til museumsavdelinga, et kvadratisk,
arabiskinspirert rom med bøker i vakre glasskap langs
veggene. Det meste her er seriøse verdisaker.
Verdifullt er ikke minst deres eksemplar av verdens
eldste trykte kokebok, De honesta voluptate et valetudine («Om den ærlige nytelse og god helse»). Boka ble
gitt ut i 1480 og er skrevet av Platina, den første egentlige bibliotekaren i Vatikanet. Platina het opprinnelig
Bartolomeo Sacchi, forteller Kjellander, men tok navnet
Platina, en latini-sering av fødebyens navn, Piadena.
Vi får en kopi av en artikkel Kjellander har skrevet
om Platina, nærmere bestemt om sin eventyrlige gjenoppdagelse av kollegaens gravstein – bak noen planker
i et bøttekott i Vatikanet. En skildring som gir oss assosiasjoner til Indiana Jones.
Museet rommer rundt 1000 bøker og småtrykk,
pluss et antall historiske brosjyrer og trykte menyer. På
moderne museumsmanér kan man på skjerm «bla» i de
gjeveste bøkene og de som er mest utsatt for slitasje,
samtidig som de også er lagt ut på internett. Lengst inne
i det hellige finner vi et gourmetkjøkken for utprøving
av de klassiske oppskriftene.
Idet vi skal gå, dukker mesén og matguru Granqvist
opp, på vei for å kaste glans over årets nye studenter.
Hovedengasjementet hans de siste åra har vært et professorat ved Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i
Stavanger, der de også har etablert et Måltidets hus.
Alle vi møter i Grythyttan er enige i viktigheten av den
samhold
Fagforbundet for alle
som jobber i bibliotek
Fagforbundet:
• ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter
• krever rett til heltid
• har stipendordning for medlemmer
• vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar
for kultur
Et bygg fra verdensutstillinga Expo -92 i Sevilla har fått nytt
liv som Måltidens hus.
totale måltidsopplevelsen, ikke bare maten. Der er vi i
Norge ennå ikke helt på høyden, får vi vite. For inspirasjon kan vi i alle fall, neste gang vi biler til Stockholm,
ta en kjapp avstikker fra E18 for et bibliotekbesøk i
Grythyttan.
Tove Kjellanders artikkel om verdens første kokebokforfatter Platina, «På jakt efter en borttappad grav», kan
du lese i Biblis vol. 36.
En del «digitaliserade rariteter från kokboksmuseet»
kan leses i sin helhet på oru.se/ub/bibliotek/filialbibliotekrestaurang-och-hotellhogskolan.
Biblioteket skal:
• være et åpent og tilgjengelig møtested
• være en arena for kunnskap og kultur
• være en ressurs for skole og lokalsamfunn
• tilby digitale kunnskapsressurser
Velkommen som medlem!
Send SMS Fagforbundet medlem til 1980.
La Fagforbundets dyktige tillitsvalgte ivareta
rettighetene dine!
Tove Kjellander og Göran Ternebrandt er guider inn i kokebøkenes
verden på Måltidens hus i Grythyttan. Her viser de fram Cristoforo
di Messisbugos Banchetti, composizioni di vivande et apparecchio
generale fra 1549.
Bibliotekforum 5·14
| 37
MOOC:
Hva skjer i Norge?
MOOC er ingen døgnflue, men en læringsarena
som er kommet for å bli. I fjor kom den første
norske MOOC-en, og bibliotekene vil kunne
spille en nøkkelrolle når disse klasseromløse
kursene blir allemannseie.
Frode Arntsen
Arve Olaussen
Tekst: Arve Olaussen og Frode Arntsen, BIBSYS
M
OOC, eller Massive Open Online Course (massivt åpent nettbasert kurs), slo for alvor ned i
høyere utdanning i 2012. Gjennom hele 2013
var det mye oppmerksomhet rettet mot det mange kalte
en farsott, andre fremtidens høyere utdanning og noen
igjen «keiserens nye klær». Hva er det egentlig?
Det begynte i USA
Det startet på et vis med et kurs fra Stanford University
i California om kunstig intelligens. Kurset hadde tidligere
blitt gjennomført som et vanlig kurs for regulære studenter, men nå ville faglærerne prøve ut en nettbasert
variant, uten krav til forkunnskaper hos deltagerne. Til
alles forundring fikk de 150.000 påmeldte – derav det
massive. Tilgjengelig båndbredde og teknologi gjorde
det hele mulig.
På mange måter er ikke en MOOC veldig forskjellig
fra tidligere tiders TV-undervisning, brevkurs eller regulær fjernundervisning. Det nye er snarere omfanget,
dvs. antallet deltagere og det globale nedslagsfeltet.
Kursene er åpne for alle i hele verden – språk er den
eneste barrieren.
Et MOOC-kurs varer typisk i 6 til 12 uker. Materialet
er en kombinasjon av lesestoff som i varierende grad
er fritt tilgjengelig på nett, korte videoforelesninger
(typisk 6–12 minutter) og regelmessige tester underveis. Det kreves normalt ikke at deltagerne identifiserer
seg. Kursene er gratis og gir ingen formelle kvalifikasjoner som for eksempel studiepoeng. Det har vist seg at
de fleste deltagerne på MOOC-er har høyere utdanning
allerede, og gjennomfører MOOC som etterutdanning
eller av nysgjerrighet og egeninteresse.
Å gi gode utdanningstilbud krever betydelige ressurser. Hvordan er det da mulig å gi gratistilbud til tusener
38 | Bibliotekforum 5·14
av deltagere fra universiteter som normalt krever høye
studieavgifter? Et amerikansk universitet skal ha lagt
ned omlag 1000 timers arbeidsinnsats for å lage en
MOOC. Av dette var ca. 300 timer bibliotekartid.
Da Massachusetts Institute of Technology (MIT) i 2002
lanserte Open CourseWare (OCW), var det mange som
ikke forsto hvordan et ledende universitet kunne gjøre
alle sine forelesninger, dvs. videoer og forelesningsnotater, fritt tilgjengelig for hvem som helst. Med dette fikk
mange millioner mennesker fri tilgang til kunnskapsressurser – og MIT fikk en enorm oppmerksomhet og
sannsynligvis et styrket omdømme. Samtidig sa MIT den
gangen at de i løpet av 10 år ville ta dette konseptet
(OCW) et langt skritt videre.
Resultatet ble MiTx, senere endret til edX etter at
flere universiteter ble med for å videreutvikle ideen.
Omtrent samtidig ble konseptene Coursera og Udacity,
og senere Canvas Network, etablert som kommersielle
selskaper i USA. I Europa har Open University i Storbritannia etablert FutureLearn for MOOC, mens EU har
etablert den felleseuropeiske portalen OpenUpEd for å
vise frem åpne nettkurs fra sine medlemslands utdanningsinstitusjoner.
MOOC i Norge
Da det norske kunnskapsdepartementet satte ned et
utvalg som skulle utrede hvordan konseptet MOOC vil
påvirke norsk høyere utdanning, var de det første statlige organet som gjorde dette i verden. Utvalget leverte
sin innstilling i juni 2014, og konkluderte med at den
digitale utviklingen i norsk høyere utdanning går for
sakte.
Norges første MOOC ble levert fra NTNU, der professor Arne Krokan tilbød «Teknologiutvikling og sam-
funnsendring» som et gratis åpent
nettkurs høsten 2013. Dette ble
gjennomført med nær tusen deltakere på læringsplattformen Canvas,
levert av BIBSYS. Senere har flere
norske universiteter og høgskoler
startet åpne nettkurs. Blant disse er
UiS’ kurs i Legemiddelregning, UiOs
nettbaserte versjon av Eksamen
Philosophicum (FlexPhil) og NMBUs
grunnkurs i statistikk.
Portalen mooc.no er en felles nettportal der norske universitet og
høgskoler kan vise frem og markedsføre sine åpne nettbaserte kurs, uavhengig av hvilken læringsplattform
de benytter. Sammenlignet med de
læringsplattformene de fleste kjenner fra dagens universitet og høgskoler, er MOOC-plattformene normalt åpnere, med større muligheter
for integrasjon med tredjepartsverktøy, i tillegg til at de er åpne
for andre enn institusjonens egne
studenter.
Etter MOOC kommer SMOOC
(Small and Medium sized Open
Online Courses) og SPOC (Small and
Private Online Courses). Norske kurs
havner vel i kategorien SMOOC,
mens stadig flere universitet, høgskoler og private og offentlige
bedrifter tar i bruk teknologien for
mindre kontrollerte grupper (SPOC).
Universitetet i Oslo er så langt den
eneste norske institusjonen som har
avtale med noen av de store internasjonale MOOC-plattformene. De
vil om kort tid lansere kurs på plattformen FutureLearn. Åpne nettkurs
på norsk, beregnet for en norsk/
nordisktalende målgruppe, må imidlertid gis på en annen plattform,
ettersom FutureLearn kun tilbyr
engelsk som språk.
MOOC og bibliotek
Hvor står så MOOCer sammenlignet
med de tradisjonelle studietilbudene
fra universiteter og høgskoler? Så
langt ser det ikke ut som MOOCkurs i seg selv kan tilsvare et regulært campus-kurs. Langt mer interessant er konseptet der en benytter
MOOC-kurs som del av et regulært
kurs. Internasjonalt legger en del
institusjoner opp sine MOOC-kurs
både som del av sine faste kurs, supplert med fysiske møter i auditoria/
klasserom, samtidig som kurset til-
bys som et åpent og gratis nettkurs
flue. I de nærmeste årene vil studentil andre som måtte være interessert, ter i stadig større grad kunne lete
men da uten rett til å ta noen form
etter toppforelesere tilgjengelig via
for eksamen.
MOOC-er, heller enn å ta til takke
Per i dag lister mooc.no opp ti
med dårligere lokale forelesere.
pågående og planlagte kurs fra norNorske institusjoner må se utforske universitet og høyskoler. Mange
dringen dette representerer gjennom
andre forelesere ønsker nok å lage et å forbedre sine tilbud. Kanskje kan
kurs, men opplever kanskje at det er
institusjonene fordele oppgaven med
en mer krevende oppgave enn de først å lage MOOC-grunnkurs av høy
trodde. Kanskje må et 45 minutters
kvalitet innen ulike emner? FlexPhil
opptak av en vanlig forelesning
fra UiO og Statistikk fra NMBU er
omarbeides for bruk i MOOC. Kaneksempler på kurs med stort potenskje har de ikke rettigheter til å
sial som kan bli flere institusjoners
publisere den pensumlitteraturen
felleseie.
de vanligvis har brukt.
Viktigst er antagelig at MOOC
Det sistnevnte bør bibliotekene
kan bidra til å fremskynde en lenge
ta et solid tak i. De har kompetanønsket modernisering av høyere
sen til å avklare rettigheter og valg
utdanning. Norske institusjoner må
av lisenser, finne alternativ litteratur kjenne sin besøkelsestid, og bibliotil den rettighetsbelagte osv. Bibliotekene må finne sin rolle nå. Kanskje
tekene må skape sin rolle mens feltet er kunnskapsministeren inne på noe
ennå er i startfasen. Med utbredelsen når han sier: «MOOC kan bidra til
av Open Access-publisering vil arbei- bedre undervisning og kanskje også
det med å klarere rettigheter til
til bedre arbeidsdeling. Det gir for
læringsmaterialet kunne reduseres.
eksempel gode og fleksible muligInternasjonalt ser en at mange
heter til å tilrettelegge for livslang
MOOC-deltakere benytter tjeneslæring over hele landet».
ten MeetUp. Her finner studentene
andre kursdeltagere
som bor i samme
område som dem
selv og er interessert i å møtes for
å diskutere kursets innhold. I tillegg ble det nylig
kjent at New York
Public Library
har etablert et
samarbeid med
MOOC-leverandøren Coursera,
Uansett hva slags bibliotek du driver
der biblioteket
så kan vi levere effektivitet ved
legger til rette
som møteplass og
stiller med faglig veiledning for
deltagerne.
inn-/utlevering
og merking av bøker
Tar MOOC
over?
MOOC tar nok
ikke over for tradisjonell undervisning. Men
ingenting tyder
heller på, slik
noen hevder, at
det er en døgn-
Interconnect AS har levert strekkodelesere,
etiketter, etikettskrivere og programvare
for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år.
Be om referanser, vi har mange!
Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på
[email protected]
Bibliotekforum 5·14
| 39
S
Linked data
for fremtiden
Savner du en datamaskin à la Star
Trek, som du kan spørre om hva som
helst og få svar? Semantiske web
bringer denne ideen et skritt nærmere
virkeligheten.
Tekst: Aud Gjersdal, bibliotekar, Universitetsbiblioteket i Bergen
emantisk web og linked data er en av de viktigste
utviklingene på internett akkurat nå. Linked data
handler om å gjøre åpne data tilgjengelig for datamaskiner på en standardisert måte. Den består ikke bare
av en samling datasett, men også av lenker mellom dem,
til en samling koblede datasett. Verdien av bibliotekenes
data, slik som katalogpostene våre, økes slik ved at de kan
brukes både av aktører innenfor og utenfor biblioteksektoren. Dataene våre blir ressurser som kan brukes til
nye formål og kombineres med nye
typer data. Dette kan gi nye sammenstilninger av data, ny kunnskap og
nye tjenester. Bare fantasien setter
grenser.
Semantisk web bringer oss nærmere en Star Trek-datamaskin, der
du kan spørre om hva som helst
og få svar. Ideen om linked data
er som arkitekttegningene til en
fremtid som til forveksling likner
science fiction. Bibliotekene kan
spille en viktig rolle på denne ennå
kaotiske digitale byggeplassen, og
dermed også rigge seg til for fremtiden. Viktigheten av linked data vil
bare øke, og bibliotekene bør i mye
større grad utforske de nye mulighetene denne teknologien gir. Noen
miljøer her hjemme har gått foran
og gjort viktig nybrottsarbeid.
Nettverksbygging
Denne skyen, som publiseres av lod-cloud.net, viser alle datasett i Linked-dataformatet og koblingene mellom disse. I midten finner vi DBpedia, som henter ut og
tilgjengeliggjør strukturerte data fra Wikipedia.
Mange aktører arbeider for at
drømmen om den semantiske verdensveven skal bli
til virkelighet. World Wide Web Consortium (W3C)
har opprettet gruppen Library Linked Data Incubator
Group, som ønsker å bringe miljøer som jobber med
linked data sammen. IFLA har en interessegruppe for
semantisk web.
I Norge har bibliotekarutdannelsen ved HiOA tatt
disse ideene inn i undervisningen, og Nasjonalbiblioteket har støttet viktige utviklingsprosjekter. Deichman
har for eksempel fått støtte til prosjektet marc2rdf,
der de laget et open source-verktøy for å konvertere
bibliotekkataloger fra MARC til RDF (Resource Description Framework). Nasjonalbiblioteket har også støttet
prosjektet «Linked data, et nettverk!», hvor miljøer ved
NTNU Universitetsbiblioteket, Universitetsbiblioteket
i Bergen og Bergen Offentlige Bibliotek har etablert
samarbeid.
Billedsamlingen i Bergen
I Billedsamlingen til Universitetsbiblioteket i Bergen finner du
dette bildet av forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson. Googler du
navnet hans, får du opp en infoboks om Bjørnsen der blant
annet dette bildet er tatt med – et godt eksempel på mulighetene linked data gir.
40 | Bibliotekforum 5·14
Linked data handler om å beskrive ting, og RDF gir
grammatiske regler for å skrive enkle setninger. I Marcus v3 handler setningene om fotografier. Vi trenger
også termer for å uttrykke meningsinnhold, og RDF
må kombineres med vokabularer. I Marcus v3 er blant
annet vokabularene FOAF (friend of a friend) og Dublin
Core brukt, samt et eget skreddersydd vokabular for
beskrivelse av Spesialsamlingens dokumenter.
Utsagn i linked data kan virke uforståelige for
Ved Universitetsbiblioteket i Bergen (UBB) har en prøvd
ut linked data på en samling fotografier. Tidligere ble
UBBs fotografier lagret og beskrevet i en relasjonsdatabase. Nå ble det startet arbeid med å lage en løsning
for semantisk web med den nye RDF-databasen Marcus
v3. Arbeidet med denne basen ble videreført i prosjektet «Digitale fulltekstarkiv», med støtte fra Nasjonalbiblioteket, og vil snart inneholde ca 45 000 bilder.
mennesker, men det viktige er at maskiner forstår dem.
I Marcus finner vi for eksempel denne informasjonen:
<http://data.ub.uib.no/instance/person/ede03a64-60924779-bc13-cdb2b5e8f340>
a
foaf:Person ;
foaf:name
"Bjørnstjerne Bjørnson";
foaf:depiction <http://data.ub.uib.no/instance/
photograph/ubb-bs-ok-01421-004>.
Her uttrykkes at der finnes en person som har
navnet «Bjørnstjerne Bjørnson» og som er avbildet på
et nærmere angitt fotografi. I dette tilfellet er FOAFvokabularet brukt, men det er mulig å bruke også
andre vokabularer for semantisk rikere beskrivelser av
dokumentene.
Marcus v3 er ikke veldig omfattende, men noen
databaser med RDF-utsagn er uhyre store og kan inneholde milliarder av utsagn. Når datamaskinen så søker
opp setninger som befinner seg i ulike databaser, og
som handler om samme ting, gis det muligheter for å
levere utfyllende svar på komplekse spørsmål. Jo flere
som bidrar i byggingen av denne veven, jo bedre kan
svarene bli.
Andre prosjekter
Prosjektet «Rådata nå!» var et samarbeid mellom NTNU
Universitetsbiblioteket og BIBSYS. Her ble RDF brukt
Bibliotekforum 5·14
| 41
NYTT FRA NBF
for å forbedre autoritetsregisteret
for personnavn. Et eksempel fra
bloggen betaUB viser navneformer
til Henrik Ibsen:
<http://data.bibsys.no/data/notrbib/authorityentry/
x90061718>
rdfs:label "Henrik Ibsen" ;
skos:altLabel "Hinrik Ibsin" ;
owl:sameAs <http://d-nb.info/
gnd/118555286>
Det påstås her at Henrik Ibsen har
id x90061718 i BIBSYS sitt autoritetsregister, og at han også har
navneformen Hinrik Ibsin. Det angis
at en URI i den tyske nasjonalbibliografien viser til samme person.
Her er vokabularene SKOS og OWL
brukt. Autoritetsregisteret fra «Rådata nå!» er nå med i den internasjonale oversikten over åpne datasett i «Linked data cloud» (lod-cloud.
net), men oppdateres ikke lenger.
til GeoNames, slik at man kan få
geografiske koordinater knyttet til
bibliografiske dokumenter.
Deichman har forbedret sluttbrukertjenesten med sine Aktive
hyller. Her får brukeren en bedre
søkeopplevelse som følge av Linked
data. Et innovativt fagmiljø har oversatt katalogdata fra MARC til RDF
ved hjelp av marc2rdf. Disse dataene lenkes så til en RDF-database
med bokanmeldelser og til bilder
av bokomslag som hentes fra ulike
kilder. Resultatet er at brukeren får
en rikere beskrivelse av boken på
en og samme dataskjerm.
Også aktører utenfor biblioteksektoren kan gjenbruke data fra
bibliotekenes RDF-databaser. En
kan tenke seg at bokhandlere og
leverandører henter bibliografiske
data fra bibliotekene og kombinerer med egne data, slik som pris
og antall tilgjengelige eksemplarer.
Bedre brukeropplevelser
Bedre søkemotorer
Også Nasjonalbiblioteket bidrar.
Elise Conradi forteller at de er i
gang med en norsk oversettelse av
WebDewey, som er den nye fullstendige oversettelsen av amerikanske
AACR. Dataene i dette verktøyet
vil også publiseres i RDF-form på
nettsiden dewey.info og vil dermed
på sikt kunne kobles til andre
emneordssystemer og vokabularer i RDF-form. Det er allerede
et prosjekt i gang med å koble
geografiske klasser i WebDewey
Linked data er allerede brukt til å
forbedre søketjenester. RDFa, som
er en standard for inkorporering
av metadata på websider, brukes
for eksempel til å forbedre presentasjonen av søkeresultater i søkemotorer. RDF kan beskrives som
en graf, som lenker ting, og deres
egenskaper. Google kan sies å ha
brukt linked data prinsippene i sin
kunnskapsgraf, selv om de ikke
oppgir oppskriften til kaken de har
laget.
• World Wide Web Consortium (W3C):
Viktig internasjonal organisasjon som utvikler åpne
standarder for World Wide Web. Arbeider bl.a for
utviklingen av semantisk web. Ble opprettet i 1994
av Tim Berners-Lee.
• Semantisk web: et begrep skapt av W3C for å
beskrive ulike metoder og teknologier for å få datamaskiner til å forstå meningen (semantikken) bak
informasjon på internett.
• Linked data er ifølge Tim Berners-Lee «the semantic web done right». Et sett med prinsipper for å
publisere data på web. Disse ble introdusert ved
Tim Berners-Lees anbefalinger for publisering og
sammenkobling av data på web. Dette gjør data mer
tilgjengelig og muliggjør utvikling av nye informasjonstjenester.
• Resource Description Framework (RDF): en grammatikk
for å uttrykke enkle påstander om ting, for eksempel
bøker. RDF er et viktig element i linked data.
42 | Bibliotekforum 5·14
Ved hjelp av en graf av sammenlenkede begrep forsøker man å gi
brukeren svar på spørsmål, i stedet
for bare en liste med lenker. Her
innhentes informasjon fra mange
kilder, bl. a Freebase, som er en
database med strukturerte data.
Dersom du googler «Bjørnson»
får du i dag opp en infoboks med
fotografier og opplysninger om
Bjørnstjerne Bjørnson, som at han er
født 8. desember 1832 og døde 26.
april 1910 i Paris.
Søkingen kan forbedres ytterligere ved å kode i RDF at «Bjørnson» er en forfatter, og slik skille
ham fra andre med samme navn, et
eventuelt skip eller noe helt annet.
Dette gjør at du i et resultatsett
kan fjerne treffene om f.eks. skipet
og dermed forbedre trefflisten.
Livet som biblioteklobbyist
Det kan sannelig
være noen dager
da du sitter der
med nesen foran
Facebook og lurer
på hva du egentlig
får utrettet. Men så
er det dager da du
kjenner at det du
gjør er VIKTIG.
Tegninger for fremtiden
Semantisk web bygger på en
åpen teknologi, og blir en allmenning for alle. Mulighetene på denne
allmenningen er store, og bibliotekene er allerede knyttet sammen i
nettverk. Nylig ble det foreslått å
danne en «Norsk Linked Data Lab»
for å samle fagmiljøene. Fremtiden
er noe vi skaper sammen, og semantisk web kan bli en av de viktigste
byggesteinene i fremtidens bibliotek.
Tarje Sælen Lavik (spesialbibliotekar, Universitetsbiblioteket i Bergen)
og Elise Conradi (prosjektleder WebDewey, Nasjonalbiblioteket) har vært
muntlige kilder til denne saken.
For deg som vil vite mer:
• Linked data – et nettverk! Prosjektrapport:
goo.gl/VR7iLe
• Report: Rådata nå: goo.gl/y8omI0
• Sluttrapport for prosjektet Digitale fulltekstarkiv ved UBB: goo.gl/pMlxIT
• Library Linked Data Incubator Group Final Report;
w3.org/2005/Incubator/lld/XGR-lld-20111025
• marc2rdf revisited: digital.deichman.no/
blog/2013/08/09/marc2rdf-revisited
• John Mihalik: The knowledge graph – from
search to answers: johnmihalik.com/the-powerknowledge-graphs-from-knowledge-to-intelligence.
html
• Peter J. Meyers: Knowledge graph 2 – now featuring your knowledge: moz.com/blog/knowledgegraph-2-now-featuring-your-knowledge
Tekst: Kristin Storrusten. Foto: NRK Østlandssendingen
J
eg jobber i Norsk Bibliotekforening, ORGANISASJONEN
FOR DEG SOM BRUKER UTESTEMME OM BIBLIOTEK.
Jeg er ikke bibliotekar. Jeg har studert litteratur,
og søkte jobb og fikk den. Det brennende engasjementet for bibliotek har kommet litt pø om pø.
Hjerte og smerte
Jeg har stått utenfor Oslo rådhus og lest høyt fra en bok.
Jeg har stått bak kulturbyråden med baby og plakat og
støttet bibliotek. Jeg har reist rundt i hele landet og
snakket med lokalavdelingene våre og de som jobber
for bibliotek for barn og unge, skole, medisinske bibliotek, bokbusser, flerkulturelle bibliotek, musikkbibliotek,
referansetjenester og opphavsrett. Dere har alle fått en
plass i mitt stadig større hjerte for bibliotek.
Hjertet bare vokser og vokser jo mer jeg får vite. Biblioteket er et av få steder du kan komme uten at noen
lurer på hvorfor du er der. Biblioteket gir deg tilgang til
databasene du trenger for å skrive doktoravhandling.
Skolebibliotek øker lesekompetansen. Visste du at
bibliotekbrukere verdsetter bibliotektjenestene til
4 ganger så mye som det de koster?
Utestemme og haukeblikk
OG LIKEVEL KUTTER DE! ÅR ETTER ÅR! Jeg har vært
så sinna! Her i Oslo har de kuttet i TJUE ÅR! Da er det
ikke rart jeg faktisk begynner å grine på 20-bussen når
jeg leser at Deichmanske bibliotek får økt sitt driftsbudsjett med 13 millioner kroner årlig. Med det kan de
lage barnebokfilial på Tøyen, få selvbetjent åpningstid
ved to nye filialer, oppruste Grünerløkka filial og drive
Lesefrø-prosjektet.
TAKK. Takk til politikerne som har arbeidet for biblioteket. Takk til sjefen og ansatte i Deichmanske bibliotek
som har synliggjort sine fantastiske tjenester. Takk til
bibliotekvenner og bibliotekaktivister som har stått der
sammen med meg. Nå klapper vi oss selv på skulderen
og tar en pust i bakken – samtidig som vi forbereder
oss for nye runder med budsjett og politikk. Vi har utestemme og haukeblikk. Vi skuer utover det ganske land
og roper til politikerne:
LOOK TO OSLO.
Bibliotekforum legges ned – Bok og Bibliotek til NBFs medlemmer
Norsk Bibliotekforenings eget medlemsblad Bibliotekforum
legges ned fra nyttår, og NBF inngår da et samarbeid med
Bok og Bibliotek. Fra 2015 vil alle foreningens medlemmer
få tilsendt Bok og Bibliotek. Hovedstyret i NBF er glade for
å få til et samarbeid og mener Bok og Bibliotek vil være et
gode for foreningens medlemmer.
Bok og Bibliotek er et uavhengig fagblad, redigert etter
redaktørplakaten og utgitt av ABM-media AS. Bladet kommer ut seks ganger i året og tar opp temaer, trender og
nyheter som angår bibliotek og bibliotekpolitikk. Hvert
nummer av Bok og Bibliotek vil inneholde «Nytt fra Norsk
Bibliotekforening», åtte sider med organisasjonsstoff for
våre medlemmer, redigert av foreningen.
Norsk Bibliotekforening har samarbeidet med Bok og
Bibliotek tidligere, da medlemsbladet vårt het Internkontakt. Bestemmelsen om å legge ned Bibliotekforum har
ikke vært en enkel avgjørelse å ta for NBFs hovedstyre.
Hovedstyret sikrer medlemmene i foreningen et fritt og
uavhengig fagblad gjennom samarbeidet med Bok og
Bibliotek.
Ta gjerne kontakt med NBFs sekretariat om du har flere
spørsmål om Bibliotekforum eller har innspill til våre organisasjonssider i Bok og Bibliotek.
Bibliotekforum 5·14
| 43
B
B-BLAD
Returadresse: Norsk Bibliotekforening
Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo
nynorsksenteret
NasjoNalt seNter for NyNorsk i opplæriNga
Finst det gode fantasy-seriar på nynorsk?
Biletbøker? Lettlesne bøker?
nynorskbok.no
Kvart år kjem det mange nye, gode barne- og ungdomsbøker på nynorsk, men det
kan vere ei utfordring å halde seg oppdatert. På Nynorskbok.no finn du boktips,
omtalar av bøker og informasjon om kva aldersgruppe bøkene kan passe til.