Transcript Folkebibliotekene kan gjøre en forskjell

3 8 . å rg a ng
2
2013
n
e
m
m
o
k
l
e
V
r
æ
v
l
o
v
S
til
Folkebibliotekene kan gjøre en forskjell
ånyttSmånyttS tSmånyttS ånyttSmånyttSmånymånytt
m
S
t
t
y
n
nytt ttSmånyt månyttSmånyttSmå SmånyttS ttSm
å
m
Små-månyttSmån
S
t
t
y
åny SmånyttS ånyttSm Smånytt yttSmåny mån
nyttSmånyttSmåmånyttSmå
ytt
tSm tSmånytt yttSmån månyttS tt
n
t
y
S
n
S
t
m
t
t
å
t
S
y
t
y
m
www.bibliotekforum.no
n
ån månytil
ttSSvolvær
mån ttSmånyt månyttS ttSmånyt nyttSVelkommen
m
S
t
Smånym
t
t
y
t
n
y
S
Smånytt
t
n
å
t
nydu hvaysom
å
y
skjer!
må ttSmåny månyttS ttSmSååvet
m
ttS yttSmån ånyttSm SmånyttS
n
y
S
y
å
t
n
n
t
m
å
y
å
mer det ånytt
m
tSm
mån månyttSm tSmånyttS ånyttSmånSmånyttSSnart
S
t
t
y
n
ttSm nyttSmånyytttSm
nybibliotekmå månyttS tSmånyt ånyttSm Smånytt ttSmtidåfor
å
n
nyttSm
nyttS yttSmånyt månyttSm ttSmånytt nyttSmånyttSmkonferansen
å
i Nord. En
SmånttSmånyttSnyttSmånymånyttSmånyttSmåny
mengde semiå
y
å
S
n
m
t
m
å
t
m
yttS ttSmåny månyttS
n
å
narer tar opp
m
S
nytt yttSmåny tSmånyttS
ulike emner;
SmånyttSmånyt
biblioteket
mån
som møteplass,
6
eBokBib
Nyhet!
Nå kan du låne e-bøker
fra biblioteket med eBokBib
8
Folkebibliotekene kan
gjøre en forskjell
14
Bibliotekene bør tilrettelegges
bedre for innvandrerkvinner
Med eBokBib kan du finne, låne og lese e-bøker fra biblioteket.
eBokBib er gratis og kan lastes ned fra Apples App Store.
eBokBib med låneren i fokus
Det er enkelt å bruke eBokBib. Du logger inn
med ditt nasjonale lånekort og tilhørende
PIN-kode. Hvis du ikke har nasjonalt lånekort,
kan du logge på med lokalt lånernummer og
tilhørende PIN-kode hvis biblioteket ditt har
åpnet for dette.
eBokBib gir deg automatisk tilgang til å låne
eller reservere tilgjengelige titler. Dersom
bibliotekene du er tilknyttet ikke tilbyr utlån
igjennom eBokBib, vil du uansett kunne laste
ned og lese alle de fritt tilgjengelige titlene
som er lagt inn i eBokBib.
Deichmanske først ut
Deichmanske bibliotek har bidratt med
gode innspill i utformingen av eBokBib.
Deichmanske bibliotek er det første
biblioteket som gir sine lånere anledning
til å låne e-bøker i eBokBib.
Slik laster du ned eBokBib
Gå til Apples App Store og søk etter
eBokBib, eller scan QR-koden under.
eBokBib er utviklet av
Bibliotek-Systemer as
18
29
Ingrid S. Stephensen
som kunnskapsRedaktør
sentrum, og om
bibliotekets digitale ressurser.
Cecilie Naper, førsteamanuensis ved
Høgskolen i Oslo og Akershus, setter
fokus på formidling i folkebibliotek. Nylig
gjennomførte hun en undersøkelse om
det er mulig for folkebibliotekene å være
en motkraft til utviklingen mot ensretting
i det kommersielle bokmarkedet. Svaret
er ja. Undersøkelsen viser at det er en klar
sammenheng mellom de visjonene biblioteksjefen har og det som lånes ut.
Jeg tror på frittgående litteraturformidlere. Jeg har stor glede av det selv
når jeg møter bibliotekarer som gir meg
gode impulser. Hva slags bakgrunn de har,
er ikke så viktig for meg. Likevel må jeg
nevne at vi ved HiOA har litteraturutdanning på masternivå, sier Cecilie Naper.
Er biblioteket en møteplass
hol- dInnnninnvandrerkvinner?
Ifor
d Sophie
hol bibliotekar
l- ved HiOA
InnEssmat,
hoogld
Innho
d
l
nestleder
i FlerKult,
mener
o
ld-at folkeh
o
n
h
n olhar
n
Ibiblioteket
n
d
I
d
hotillå-bli en
h opotensial
Stor oppmerksomhet
Bli kjent med Marte – vikar for Kristin
nni seg
n
I
n
d
I
l
d
l
h
o
viktig
nn forldintegrering
Iarena
Inn rundt
hoavldinnvandrern h oldInn- Innhol - Innhol- nho
d
n
holdbibliotek
Årets
l
n
I
n
n
I
d
n
l
I
o
d
o
o
l
n
kvinner.
h det lpotensialet
nhbørl-utnyttes
nMen
ho h o l d I n n h oldInnh dInnhold dInnhold InnholdI old
n
n
I
I
d
o
h
h
h
l
l
d
bedre.
Inn ldInnhol- I n nnholdInn nnInnho ldInnho ldInnhol nholdInn nho
d
l
I
o
o nenn
n
n
Inn innvandnhkvinnelige
dIndInInnhold
ldI InnholdI holdIFærre
hmannlige
nnhholdInnho
n
o
hold
I
n
h
n
d
l
I
n
o
d
n
ol- til
l
I
h
l
o
rerenbruker
For
åh
appellere
n
n
nh biblioteket.
ho nholdInn nholdInn ldInnhold nInnholdnholdInn old
I
d
I
l
o at biblioteket
kvinnene
er n
dethviktig
old-n-tilbyr
dIn
dIn oldInnIn oldInnho InnholdInInnholdInnholdInnhnnh
h
l
n
o
n
I
d
l
h
I
flere aktiviteter
og tjenester
In mot
ld ennforskjell..........................................8
ldrettet
old nnholdIn Innhold old
nho In
Inn hoFolkebibliotekene
hogjøre
o
InnhldInnkan
h
n
h
d
I
n
l
n
I
ld
d
l
I
n
d
h
hevder
som
nheroinnvandhodatabaser:
ho – In
hol holdInn ldIdem,
old lScholary
nselv
hol Essmat,
dIn oldEven
nOasis
I
n
h
nnom
n
n
d
I
n
n
I
l
n
I
Open
Access
d
o
d
l
h
o
d
n
o
l
n
h
rer fra
n ldInnho h
nh Sourcebook................................................................13
In nholdInn
Inn hoInformation
oDetldIran.
ldInn
InnhnonholdInnlh
holdnIn
d
n
l
n
o
n
o
n
h
I
vil
n
I
InmyeInfornkvinnene
h
d
n
d
dbety
I
l
old-atnde- kan
l
I
I
o
n nbør
d hoBibliotekene
o
h
o
d
I
d
h
l
h
l
h
d
n
o
l
n
o
n
n
h
n
h
I
n
I
d
I
l
n
d
n sine
tilrettelegges
bedre
for
innvandrerkvinner..........14
d
l
snakken
om
ogIvise
o opplevelser
hsine
ld
o
dInnInnholdInoldInnho InnholdInoldInnholInnInnhold
n
h
I
n
d
l
n
I
o
interesser. Et annet nyttig tiltak
rundt
ld Åretsldbibliotek....................................18
nh Innho
holdhoStor
InnhldInnholdnnholdInnh kulturelle
ldInoppmerksomhet
o
d
h
l
er
å
skaffe
flere bøker på innvandrernes
n
n
o
I
o
n
n
h
I
Endring
i
fokus.
.
.............................................................................20
I
d
d oldInn nnhold oldInnh
hol
morsmål
og
informere bedre om fjernlånsh
I
h
n
d
n
l
In InnMen
n
varo
ikke
hoboka
ldIdød..................................................................22
h
tjenester. Mange vet ikke om disse muligd
n
l
n
o
I
h
d
Bibliotekkompetanse
i endring.......................................................26
hetene, påpeker Essmat, som har skrevet
Bibliotekarens kompetanse i fremtidens bibliotek..........................28
Bli kjent med Marte – vikar for Kristin............................................29
Fra det spesielle til det universelle – og tilbake igjen....................30
Online Information Meeting: utspilt sin rolle?.................................32
NBF Tidsskriftformidlingen.............................................................34
Nytt fra NBF...................................................................................36
masteroppgave om minoritetskvinner og
bibliotekbruk.
Velkommen til spennende dager i
Lofoten!
bibliotekforum 2·13
|3
Trivsel
har o ren har ordet Lederen
n
e
r
t
e
e
d
et Ledordet Lederen har ordet Lederen
har ora
d
r
n
o
e
r
r
e
n
Lede-r ordet Ledt Lederen hLederen harr ordet Ledeeren har orddet Lederee
a
e
r
a
t
d
d
ren h en har ord n har orde Lederen h r ordet Le eren har o r ordet Le n
ereordet:
rdet ederen ha ordet Led ederen ha et Ledere
dhar
LederLederen
o
e
L
r
a
t
h
e
r
d
n
et L n har ord t Lederen
d
r
har ordet Lederen har ordet LLederen ha
o
r
a
h
ere har orde
har orrdet Lederen har ordetdet Lederenr ordet Led
ren
eUtgiver
d
a
r
e
e
o
h
o
r
L
r
e
r
n
t
a
d
a
Norsk
Bibliotekforening
e
h
Le deAktivt
n h bibliotekår
der har orde
t
e
e
e
r
L
d
Redaktør: Ingrid S. Stephensen
r
t
o
e
e
har
I redaksjonen: Anders Ericson
ederen
har orrd
ordet L
L
t
r
e
Smånytt: Torunn Helene Fredriksen
d
a
o Det er ten særdeles travel vår og et travelt år
h
e
n
d
Redaksjon og ekspedisjon
orbibliotekentusiaster.
for
NBFs jubileumsmarkr e r
Norsk Bibliotekforening
ering
er
i
gang,
og
bibliotek
diskuteres
i
mange
h a r
Postboks 6540
kanaler, blant annet gjennom Aftenpostens store
Etterstad, 0606 Oslo
h a
oppslag om kutt i biblioteksektoren i februar.
Knut Olav Åmås er tydelig på at bibliotekene
er landets viktigste kulturinstitusjoner, og han
etterlyser en rikspolitisk stimulering som kan
”pushe og puffe norske kommuner” til å satse.
Bibliotekstafett landet rundt
Bibliotekstafetten som startet i Lom 21.
februar skal løpe gjennom alle typer bibliotek
gjennom Norges land frem til NBFs 100-årsjubileumsdag 25. oktober. Vi har allerede registrert
mange som ønsker stafetten på besøk, og som
vil benytte denne anledningen til å skape blest og oppmerksomhet rundt sitt
bibliotek. NBFs lokallag koordinerer stafetten, men bibliotekene avgjør selv hvordan de vil markere – Kun kreativiteten og bibliotekene setter grensene; følg med,
følg med!
Ingeborg Rygh Hjorthen
leder
Norsk Bibliotekforening
Innspill til statsbudsjettet
NBFs hovedstyre har mange gode diskusjoner om hvor det er viktig å sette
inn støtet for en god utvikling i bibliotekfeltet. Nå har vi oppsummert fem
områder som vi mener bør følges opp, og vi har spilt disse inn til forskjellige
departementer:
•
En videreføring av Program for skolebibliotekutvikling
•
Midler til det avsluttende året i Leseløft 2010-2014
•
Nasjonale lisenser for å sikre tilgang til sentrale digitale kunnskaps-
kilder og forskning både for brukere direkte og for folke
og fagbibliotek
•
Investeringsprogram for bibliotekbygg
•
Kompetanseutviklingsprogram for bibliotek
Det er viktig å være offensive og ikke komme inn med våre forslag etter at
beslutninger er tatt. Vi har derfor lagt inn disse forslagene som innspill til statsbudsjettet 2014, som i grove trekk formes denne våren.
E-bokdebatt i Bergen
Egen avtale for alle landets bibliotek!
Det er mye formidling i en god kaffekopp!
I skrivende stund er det vanskelig å si hva som skjer på e-boksaken for bibliotekenes del. Men NBF arrangerer et eget e-bokseminar i Bergen 9. april, og jeg
håper å møte mange av dere der. Vi forventer mange gode innlegg og oppsummeringer, og ikke minst en god debatt: Leder for forleggerforeningen, forfatterforeningen, Nasjonalbiblioteket og NBF vil delta.
NOU: Kulturutredningen 2014
Etter at dette er gått i trykken har Enger-utvalget lagt frem Kulturutredningen 2014. Det regjeringsoppnevnte utvalget har utredet utviklingen i norsk
kulturpolitikk etter 2005, og gir en vurdering av de viktigste utfordringene
kulturpolitikken står foran i årene som kommer. Vi er spent på hva som sies om
bibliotekfeltet i denne NOUen, og vil følge utredningen aktivt opp.
House of Coffee er en landsdekkende totalleverandør av kaffemaskiner og kaffe,
og vi synes faktisk kaffe og lesestoff er en aldeles utmerket kombinasjon!
Derfor gir vi 25% rabatt på alle våre kaffemaskiner, automater og trakteløsninger
til alle bibliotek i Norge - uansett hvor stort eller lite det er.
Telefon: 23 24 34 30
Telefaks: 22 67 23 68
E-post: ingrid.stephensen@
norskbibliotek­forening.no
Webside
www.bibliotekforum.no
Redaksjonsråd
Leder: Ellen Hermanrud
Liv Evju
Randi Nilsen
Idunn Bøyum
Forsidebilde
Foto: Bjørnar Larsen, Lofotposten
Design, layout og produksjon
www.bli-z.no
Opplag: 3300 ISSN 0806-4725
Årsabonnement: kr 350,Gratis til NBF-medlemmer
Annonsepriser 2013
Format 4 farger Sort
1/1 side 11 600,- 7 200,1/2 side 8 100,- 4 300,1/4 side 6 400,- 3 200,-
All bestilling av annonser
skal skje via A2 Media AS.
Ring Henriette tlf: 90 11 06 88
E-post: [email protected]
Utgivelser 2013
Nr. 3 6. mai
Nr. 4
24. juni
Bibliotekforum forbeholder seg
retten til å gjøre bladets innhold
tilgjengelig også i elektronisk
form. Vi tar med glede imot stoff,
men forbeholder oss etter avtale
retten til å forkorte og redigere
manuset samt avgjøre når og om
bidraget skal publiseres.
Blader merket
er medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Bladet trykkes på
klorfritt miljøvennlig
papir
Ta kontakt med oss - vi finner en løsning som passer for dere.
Avtalekoden er BIBLIOTEK.
www.houseofcoffee.no
[email protected]
815 KAFFE (52 333)
House of Coffee AS
bibliotekforum 2·13
|5
y ånytånyttS
t
Småny
nånyttmånytyttSmånyttSnyttSm
S
nm
åm
åtS
nyyttttSnmyåttnSm
ttttSSm
tSmåyttSmå
ån
t
y
tSmåånnyttSmånytttSmånyttSSmånyttSmnåyStm
t
y
t
m
n
n
SmånnyyttSmånyttttSmånyttSm
S
t
å
m
y
t
n
m
å
S
å
y
t
t
S
t
n
å
m
S
y
t
n
y
m
t
m
t
å
å
S
n
y
å
t
å
n
n
åSmån
y ånyttånytttSSmån
nyttSnmyttSm
å ånytStSmånm
nyyttSm
tSym
nyttSm
åtny SmånyttSmmånyttSm nyttSmåny ttSmånytt ånyttSmå ytStm
tn
tSmmååyn
å
y
t
t
m
tSmSåm
t
t
m
m
å
å
n
y
t
S
ytStm
t ån
y
S
n
y
å
t
t
å
m
S
t
S
S
n
å
y
n
t
t
t
m
S
m
m
t
t
å
n
t
å
y
t
S
m
t
y
y
S
S
y
t
t
å
å
n
å
t
t
m
y
m
t
t
m
n
S
S
n
n
t
n
t
å
n
t
t
y
y
n
m
m
S
å
S
S
å
å
m
y
t
t
y
å
å
t
t
t
n
n
å
m
S
S
y
y
t
nmån ånyttttSmån
åtS
Sm yttSmåny
nyytttSnmyåttSm
tSm nyttSmå yttSmån SmånyttS ånyttSm ttSmånyt månyttSm månyttåSnyttttSSm
Sm ttSmåny
t
t
å
t
t
y
y
m
n
n
m
y
t
å
n
å
S
y
n
t
m
t
å
å
m ttSmån
n ånyytttSmå
åtSmåm
nyyttSnmyttSm
ttSm ånyttSmånyttSmånyt tSmånyttSmnyttSmånyttSmånyttStt SmånyttSnyttSSm
måån
nyttSm
SmåntytSmånyttSm
ttSmå
t
t
å
y
y
S
y
t
n
t
n
n
y
n
å
t
å
m
å
å
n
å
y
S
m
m
å
t
n
å
å
t
n
S
m
m
m
y
y
t
S
S
åånytt
ytåtnytåtnSyttSSm
tt S ånyttSmå yttSmåny ånyttSm yttSmån yttSmån ånyttSm tSmånm
nyttS
nyttS
ånytt
månytSmånyttSmt S - måny
S
m
m
t
t
t
y
n
m
m
n
t
n
t
S
n
å
m
å
S
S
m
y
y
å
t
t
å
t
S
t
S
n
n
t
t
åny
ytt
ny
åny
ttSm yttSmåny månyttSm månyttSmyttSmåny ånyttSmå ttSmånnyyttttSmå - nyttSm
m
William Blake var en mann av mange talenter. Han står blant
å
y
S
m
n
S
m
å
m
annet bak dette bildet, kalt Malevolence. Foto: Wikimedia
yttS S - mån
nyttS
mån
nyttS
ttSm
t S m åt måny
yDa
t
n
y
n
t
t
Commons / Philadelphia Museum of Art.
t
Betty Prictor døde brått og uventet,
William Blake er i dag regnet som en av de viktigste engely
n y ån
å
m
S
bestemte vennene hennes, Craig Mollison
ske poetene gjennom tidene. I sin samtid var han imidlertid
t t S m ånyttS
å
og
Jane
Spiers,
seg
for
å
skape
et
varig
temmelig ukjent, og han måtte derfor brødfø seg som gram
m
å
yttS t S t S m - vør. Ved John Rylands Library ved universitetet i Manchester
t
minne om henne. En lokal bonde donerte
y
n
å hadde man mistanke om at man kunne være i besittelse av
nyt å et forfallent lite mursteinshus like ved kaia
yttSm
n
S
m
y t t - noen av Blakes kobberstikk. Siden denne kunstformen ikke
t S Si Tingwall på Orknøyene. Huset ble restaun
å
m
rert og de innredet det med bokhyller,
ånytt
ånytt- hadde særlig høy anseelse i det 18. og 19. århundre, kunne
m
S
myke sofaer og oljelamper. En kunstner
de lett ha blitt oversett tidligere, fortalte arkivar Stella
Brevskriving og psykisk helse
Brevskriving føles kanskje gammeldags, men det trenger det ikke å være. Den engelske
maleren George Goodwin Kilburne er opphavsmannen til bildet "Writing a letter home".
Foto: Wikimedia commons / Bonhams.
Psyknytt er en nyttig blogg fra Helsebiblioteket, der man gir norske fagfolk, pårørende og pasienter en håndplukket samling sentrale fagnyheter innen det psykiske
helsefeltet. Man finner kvalitetssikrede nyheter fra inn- og utland.
10. desember kunne man for eksempel lese en test av apper beregnet på å gjøre
livet enklere for folk med ADHD. 19. november omtalte man den gripende historien
om Hannah Brencher som fant en vei ut av depresjonen. Helt alene i New York
begynte hun å skrive brev til fremmede. Hun skrev om følelsene sine og la brevene
fra seg på kafeer, bibliotek og andre offentlige steder sånn at de ble plukket opp av
tilfeldige besøkende.
Hun omtalte brevskrivingen i bloggen sin, og lovet at hvis noen trengte et håndskrevet brev, skulle de få det av henne. Responsen var enorm. Nå har hun startet en
verdensomspennende organisasjon for brevskriving. Hun mener at det å gå og vente
på et brev gir folk noe å se fram mot. Når de vet at man har hatt dem i tankene hele
tiden mens brevet ble skrevet, føler de seg elsket på en annen måte enn om de får
en melding eller en e-post, mener hun.
Brencher har blant annet vært på TED Talks med budskapet sitt. Gå innom
psyknyheter.wordpress.com for å finne lenken.
THF
Kvitter på biblioteket
I 2010 gjorde Library of Congress en avtale med Twitter om å lagre samtlige
offentlige tweets fra 2006 og framover. Tanken er at forskere skal få tilgang til
meldingene.
Mellom 2006 og 2010 ble det lagt ut 21 milliarder meldinger på det sosiale
nettstedet, kunne man lese på nettstedet Computer Sweden 7. januar. Leveransen til Library of Congress ble gjort på 3 komprimerte filer, og tok opp 2,3
terrabyte av harddisken. Siden da har twitringen skutt i været, og tilsvarer nå
67 terrabyte i komprimert versjon.
Siden i fjor har prosessen med å overføre data fra Twitter til biblioteket
foregått automatisk. Man arbeider med å forbedre søkeverktøyet. For øyeblikket tar et enkelt søk i overkant av et døgn. Hittil har biblioteket fått over 400
søknader fra forskere verden rundt, som blant annet har uttrykt ønske om å
finne ut hvordan meldinger spres ved for eksempel terrorangrep og influensautbrudd. Så langt har ingen sluppet til. Man får anta at det blant annet har med
søkeverktøyets beskaffenhet å gjøre. THF
6 | bibliotekforum 2·13
Bettys leserom
Ukjent skatt
donerte en skulptur, en annen et vakkert
blyglassvindu. Slik skapte de Betty's Reading Room.
Det lille, fredelige huset er fullt av
bøker, og det er åpent døgnet rundt.
Mang en fastboende og turist har tilbrakt
trivelige timer foran peisen i det lille
huset. Bøkene man finner i hyllene kan
man lese på stedet eller ta med seg.
På BBCs nettsted ble det lagt ut en liten
videosnutt 14. januar om leserommet. Der
kan man se det vakre, lille huset, og møte
dem som står bak. Et bedre minnesmerke
kan man vel knapt tenke seg.
THF
Halkyard til BBC News 23. januar.
Etter å ha fått opplæring av Blakeekspert og kunsthistoriker Colin Trodd, brukte en gruppe studenter to år på å lete
etter kobberstikk av den kjente poeten. Mistanken til tross,
overraskelsen var stor da man kunne gjennomføre en endelig opptelling av studentenes funn. De hadde nemlig avdekket hele 350 kobberstikk. THF
Mangler bibliotek
I Sverige innførte man i juli 2011 en
lov om at alle privatskoler må ha en fullverdig bibliotektjeneste. I begynnelsen
av fjoråret sjekket skolemyndighetene
om loven ble fulgt opp, men bare en av
i alt tretti friskoler hadde et bibliotek å
vise fram. Ved JB Education gikk lederen,
Anders Hultin, til og med ut og sa at
bibliotek ikke virket framtidsrettet, man
hadde derfor gitt alle elevene pc med
internettilgang. Det førte til en storm av
protester i svenske medier.
– Han burde være en person med innsikten om at ordet utdannelse bygger på
begrepet dannelse. Og at dannelse aldri
oppnås gjennom kortsiktig tenkning. Eller
helt uten papirbøker, skriver Maria Ripenberg i en leder i Upsala Nya Tidning 3.
januar. Hun viser til en artikkel som stod
i avisen dagen før, der en rekke forskere
og universitetslektorer slo alarm fordi historiestudentene deres ikke er gode nok i
svensk. Kanskje skyldes det at de leser for
lite, mener hun.
Andre peker på at et bibliotek aldri
bare er bokhyller og bøker. Det er et
møtested, godt personale som kan veilede og et sted der man kan gå på oppdagelsesferd blant hyllene og finne bøker og
innfallsvinkler man aldri hadde funnet på
annet vis, hevder andre. THF
Næring for
sjelen
Når katastrofen inntreffer trenger folk
mat, vann, ly og helsetjenester. Men de
trenger også næring for sjelen. Librarians without borders har tatt initiativ til
et opprop som, flere nobelprisvinnere
og en lang rekke berømte forfattere
har skrevet under på. Det handler om
å sikre folk bøker når de mest basale
behovene er tatt hånd om etter en
katastrofe. Det skrev avisen
The Guardian 28. november. – Når livet
er sikret er bøker neste prioritet, sa
lederen for bibliotekorganisasjonen,
Patrick Weil, til avisen. Folk må ha noe
å ta seg til for å forebygge depresjon i
en situasjon der vanlig hverdagsliv er
helt borte, understreket han. THF
Fortsatt
nedgang i
Storbritannia
De dramatiske innstrammingene fortsetter i britiske bibliotek, kan man lese
i en ny rapport fra bibliotekorganisasjonen CILIP omtalt av nettstedet localgov.
co.uk 4. desember. 60 % av alle kommuner har enten hatt innstramminger allerede, eller de vil stramme inn i 2013-14.
Det forventes at bare ett av fem bibliotek kan få økt åpningstid, mens det vil
bli 1720 færre åpningstimer pr uke hvis
en ser landet under ett.
Samlet bibliotekbudsjett for hele
sektoren vil synke med 22.5 millioner
pund, mens 1100 bibliotekarer
forventes å miste jobben. THF
Slutt på
hviskeleken
Når det vakre og det praktiske går hånd
i hånd, kan det gi fantastiske resultater.
Dessverre er det ikke alltid samsvar. Det
har man oppdaget i det nybygde biblioteket på Hadeland videregående skole.
NRK Hedmark og Oppland rapporterte
22. januar at fylkeskommunen måtte
bite i det sure eplet og bygge støyisolerende tak til grupperommene.
Lyden bar nemlig så godt i bygget at elevene som hadde behov for
stillhet måtte putte sov-i-ro i ørene.
Bibliotekpersonalet måtte hviske på
personalrommet hvis ikke samtalene
deres skulle høres i hele lokalet, kunne
biblioteksjef Wenche Nyaas fortelle. THF
Slutt på å lese på senga?
Er det lenge siden biblioteket ble sjekket for veggedyr? Kanskje det er på
snart er tide? Det er ikke veggene, men
bøker og møbler som bør sjekkes, skal
man tro en artikkel i The New York
Times 5. desember. I USA har man nemlig oppdaget at veggedyr liker å legge
egg i ryggen på bøker med stive permer. Mange bibliotek har det nå som en
del av sine faste rutiner at de sjekker for
synlige tegn på veggedyr i innleverte
bøker. Flere har også måttet kvitte seg
med møbler som var infisert.
Veggdyrene kan ses med det blotte
øye. De kommer seg oftest inn i bøkene
som har fått være sengelektyre. Man
kan kvitte seg med uhumskhetene på
forskjellige måter: de kan sprayes med
dertil egnet spray, fryses ned over lang
tid eller varmebehandles.
En del trofaste bibliotekbrukere har
helt sluttet å låne bøker av frykt for de
små krypene. Andre sverger til å holde
seg unna bestselgerne. Har en bok fått
stå lenge på hylla er nemlig sjansen
liten for at det finnes levende veggedyr
i den. Kanskje kan det også være et
argument for å gå over til e-bøker? THF
Det er kanskje flere enn deg som
liker bøker i senga. Foto: Wikimedia Commons / Adam Cuerden
bibliotekforum 2·13
|7
t fo ibB
r ibliiboltie
f mB
i
lim Blib
i B Bibte
ote moB
lio
lio
ib
iblBioibulimBiB
ibtlioruem
kftom
ulm
ilb
B
r
oltieok
iolitoetk
foibru
iblioteibliotekforukforuBm
B
o
rum Bru
k
B
o
B
f
b
i
m
B
u
b
e
l
m
i
k
r
t
m
u
m
m
b
u
r
i
B
o
u
o
u
r
m
t
r
o
u
i
f
u
r
r
o
otreukf ter
l
f
B
r
o
r
o
o
f
f
k
m
o
i
f
o
m
b
k
f
o
e
l
f
o
B
i
k
k
f
e
u
f
t
k
f
u
o
e
k
i
t
m
r
b
k
e
e
l
k
f
t
B
r
i
k
e
o
k
e
t
t
u
o
i
e
o
t
e
m
b
k
t
i
o
o
e
l
r
f
t
e
i
B
t
l
o
i
o
f
t
u
o
t
i
l
e
i
m
b
k
o
l B
t
liBibliotekkonferansen
lio
Nord
ibl ruem
kfom m
um um
oltiek
foibru
m Bi
B
BmibB
orib
ekfor
ruibm
BliibolifotreukmfoB
Biblioru
Bib
fB
blioteifboliroutm
ioibte
bBlib
ekB
l
m
i
k
u
m
m
b
u
r
i
B
u
r
t
o
u
u
u
r
r
o
f
B
r
r
o
r
o
f
o
i
f
o
m
k
o
o
l
f
o
Bibliotibliotekforeukforum Briu
k
k
f
o
f
f
k
f
u
e
i
m
kte Bib
k
erku ibliiboltie
to
ibl ibliotek ibliotekfo
te
iotBibBibte
for BibB
tek B
okte
io
lm
ioBte
m B Blib
i
o
l
l
o
l
o
i
f
i
l
l
b
b
e
B
i
t
k
i
t
u
m
o
o
r
o
i
f
u
l
m
o
r
k
B
o
B
m
f
b
u
i
r
rtuek ekufo
Bi
m
reukmfoekforum B kforum B tekforum
ibl kefo
uBm
ufomrum
o
um ote
iote forum Bibteo
u
r
r
l
f
r
r
o
f
t
m
i
o
b
k
o
l
i
k
k
f
o
u
f
e
i
m
r
b
e
l
k
t
B
i
k
t
o
b
o
r
f
t
e
i
B
i
t
t
li B Bibliot
lio
ib
liibolio umfoB
tek tekforum ibliotek rum Bibli ruem
kfom m
ibm
bte
liote um Biblio
ulm um
B
i
b
r
i
b
u
i
B
o
r
B
o
B
f
i
B
l
k
m
b
r
i
B
k
o
m
t
uru iote
r B tek
rfo
io iofto
fo
klifoteliotekforu otekforu liotekfor
fo
m
k
Bibli tekforum ibliotekfo um Bibflo
k
u
e
b
e
r
i
t
l
B
o
o
i
l
i
b
l
l
k
i
rumorum Bib rum Bibli forum Bib rum
Bib f treukmfoB
Bib
lioibteforfo
m
m
Bibliotekforum Bibliotekforrum BibB
u
u
r
k
o
ibli ibliotekf ibliotekfo Bibliotek ibliotekfo
tek B
lioBte
ok
ibm
Bibliotekforum Bibliotekfo um Bibltie
u
r
m
o
f
u
m B kforum B ekforum kforum B
r
k
u
o
e
B
r
r
o
f
t
i
o
o
l
f
f
i
m
b
l
i
k
k
u
b
e
e
r
B
iote um Bibliot Bibliote
kfo m Bibliot forum Bi Bibliot
l
e
b
t
i
o
i
B
l
b
m
Bi
kforuB
bliotek
tekfoirbliotekforum
ekforu
i
t
e
o
t
i
B
o
l
i
l
b
i
m
b
i
u
B
ekfor
rum B
forum
o
f
k
e
t
Bibliot
o
Bibli
Folkebibliotekene kan gjøre en
forskjell
Gjennom sin formidling har folkebibliotekene muli ghet til å spille en selvstendig
kulturpolitisk rolle, og de kan dermed motvirke ten densen til ensretting innenfor
den kommersielle delen av bokbransjen. Det hevd er Cecilie Naper, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, med bak grunn i sin studie av tre norske
folkebibliotek.
Tekst og foto: Mona Vaagan, frilansjournalist
F
or tre år siden publiserte Cecilie Naper en undersøkelse hvor hun viste at nordmenns lesevaner har
forandret seg de siste femten årene. I takt med
liberaliseringen av bokmarkedet, som blant annet har
gitt seg utslag i at tallet på velassorterte bokhandler har
sunket fra 70 til 35 prosent og at bestselgere har fått en
stadig en mer synlig plass, har bredden i litteraturpreferansene blitt snevret inn. Blant de hundre mest populære
bøkene på midten av 1990-tallet – både i bokhandel og
bibliotek – var det ifølge Naper et mangfold av nyere og
eldre litteratur, kanonisert litteratur (det vil si nominert
til eller belønnet med Nobelprisen eller med klassikerstatus) kritikerbelønnet og lettere litteratur. I 2009 var dette
bildet radikalt endret. Brorparten av de hundre mest leste
bøkene besto nå av en blanding av nyere norsk og svensk
kriminallitteratur og internasjonal underholdningslitteratur. ”Fra mangfold til enfold”, var Napers spissformulerte
beskrivelse av utviklingen.
Biblioteket som et annet sted
Førsteamanuensis Cecilie Naper hevder at folkebibliotek
kan klare å være en motkraft til den økende ensrettingen i
den kommersielle delen av bokbransjen.
8 | bibliotekforum 2·13
Hva gjør dette med folkebibliotekenes mulighet til å
oppfylle sin formidlingsoppgave, en oppgave Bibliotekloven fastslår skal «legge vekt på kvalitet, allsidighet og
aktualitet»? Nylig gjennomførte Naper en ny undersøkelse, publisert i artikkelen Gjør døren høy, gjør porten
vid – folkebibliotekaren og formidlingen. Der stiller hun
spørsmålet om det er mulig for folkebibliotekene å være en motkraft
til utviklingen mot ensretting i det
kommersielle bokmarkedet. Svaret
hennes er ja.
- Min undersøkelse peker i retning
av at det er en klar sammenheng mellom de visjonene biblioteksjefen har
og det som lånes ut. Det er i seg selv
interessant. Det viser at biblioteket
klarer å ivareta sin rolle som et annet
sted, hvor bokhandlernes eksponering ikke har alt å si, sier Naper.
I undersøkelsen sammenliknet
hun de førti mest lånte bøkene i det
samlede Bibliotek-Norge i 2010 med
de førti mest solgte bøkene fra Bokhandel-Norge samme år. Tanken var
at hvis bibliotekenes utlånsstatistikk
var forskjellig fra bokhandlenes salgslister, kunne det ses som et tegn på
at bibliotekene spiller en selvstendig
kulturpolitisk rolle. Konklusjonen var
tilsynelatende nedslående. Utlånstallene fra bibliotekene var en regelrett
blåkopi av salgstallene fra bokhand-
lene, skriver Naper. ”I toppen av
begge disse popularitetsoversiktene
regjerer norsk og svensk kriminal-og
spenningslitteratur sammen med
internasjonal underholdningslitteratur nesten hegemonisk. Det finnes
ikke kanonisert litteratur på lista og
innslaget av både kritikerbelønnet litteratur og annen skjønnlitteratur er
lite. Det samme gjelder sakprosa”.
Dypdykk i tre bibliotek
Men siden denne oversikten bare
ga et gjennomsnitt, supplerte Naper
undersøkelsen med en kvalitativ
studie av tre folkebibliotek, nærmere
bestemt folkebibliotekene i Bergen,
Trondheim og Stavanger. Denne studien ga et litt annet resultat. Etter
å ha intervjuet biblioteksjefene og
de formidlingsansvarlige ved de tre
bibliotekene, kunne Naper fastslå at
den litteraturen som ble prioritert
både i Trondheim og Stavanger, ga
seg utslag i utlånsstatistikken. Med
andre ord, det er mulig for
biblioteket å gjøre en forskjell.
- I Trondheim har de lagt vekt på
formidling av sakprosa og har lykkes
i å få gjennomslag for dette. I Stavanger har de satset på, og fått gjennomslag for, mangfold. Det vil si bredde
i norsk og oversatt litteratur, høy og
lav litteratur, skjønnlitteratur og sakprosa. Slik sett har både Stavanger
og Trondheim nådd de målene de
ønsket å oppnå, sier Naper.
I sin gjennomgang av de mest
lånte bøkene ved Trondheim bibliotek, fant hun at andelen utlånte
sakprosabøker lå langt over gjennomsnittet. Hun fant også en rekke
utlånte titler som var knyttet direkte
til bibliotekets egne arrangementer. Dette var blant annet bøker
om fotografi, lokalhistorie, reiser,
psykisk helse og sykdommen Alzheimer. Stavanger på sin side hadde
en rekke bøker på sin Topp 100-liste
som enten lå langt nede på eller ikke
fantes på utlånsstatistikken for det
øvrige Bibliotek-Norge.
bibliotekforum 2·13
|9
iot
ibli m Bibliot
ibliot orum Bibli rum Bibliotum Bibliote rum Biblioum Bibliotem Bibliote rum Bibliot
B
m Bibtlekforum Bk
m
u
u
r
r
tekf ibliotekfo bliotekfor ibliotekfo bliotekfor liotekforu ibliotekfo
e fo ibliotekfoi Nord
t
o
i
o
l
i
l
b
i
b
BiblioumBibliotekkonferansen
i
B
B
i
B
B
B
m
m Bibtekforum B
u
rum Bliiotekforumtekforum B
r
o
o
kfor liotekforumibliotekforuliotekforum
f
f
k
k
e
e
t
lio
lio um Bib
b
liot um Biblio
B
i
b
b
i
i
b
i
B
B
B
m
B
u
m
m BibteDet
r
m
m
r
u
m
o
u
ru Detleriobåde
or otekfoi byen.
ru liotekfor
kf handler
fdemokrati
kenfo
forEn historisk
omulighet
om
møteplasstog
k
f
e
k
t
e
k
o
e
t
i
e
l
o
t
i
o
b
l
i
i
o
i
b
l
l
i
i
b
l
B
B bred ulitteratur
Bib
ibbibliotekene
Bi fordiruStavanger
Biogbet bredt
Bibhar mangNettopp
formidler
for
B
m
m
m
u
m
m
u
r
u
m
r
r
o
u
r
o
f
o
r
f
o
f
o
k
f
o
f
f
te iblutvalg
ek ibfold
tekunderstreker at hun ikke i
materiale.
tekmålsetting,
ioteavkannet
blioCecilie
liosom
iotekBiblioteket
imener
blioHun
l
i
B
b
B
i
B
B
B
m
m
u
m
m
u
r
m
Naper
biblioteket
til å k
vise
første
rekke er opptatt av om litterar Stavanu
u bidratt
ru tekfhar
rum
rogså
fofram
odemonstrekfatodettelio
o
f
o
f
e
k
e
t
k
t
e
o
e
t
i
o
t
l
i
l
o
o
b
i
i
i
b
rer at folkebiblioteket
kanB
fylle
rollen
ger som
by,
sier Naper. Bibl
turen er høy eller lav, men av bredde.
l
i
b
B
i
b
B
i
B
men breddeformidler.
rum liotekforumtekforum
som
- Underholdningslitteratur er en
o
f
k
tekforiu
e
t
o
io på frittgående
iI siste instans
b det om BibTror
l
l
i
b
B
handler
ok
aktivitet i seg selv. Når jeg har
B
m
u
rum
rum liodemokrati,
forat folkofår
o
k
f
e
k
t
ulike
impulser,
formidlere
kalt
en artikkel jeg har skrevet Fra
e
t
Bibli ting og får kunnskap
m Bibforleser
forskjellige
I sin undersøkelse nevner hun mange mangfold til enfold, så er det ikke
m
u
otek om ulike områder. Det er viktig for
eksempler fra de tre bibliotekene på
fordi kriminallitteratur og andre
På veien med vårt nye
hele samfunnslivet, sier Naper.
Visjonen til biblioteksjef Marit
Egaas er at Stavanger bibliotek skal
være byens kulturelle nav. Egaas
ønsker at biblioteket skal være ”byens
kulturelle hjerte og hjerne, et ikkekommersielt fristed”. En tydelig visjon
er en av grunnene til at Stavanger
bibliotek har lykkes i sin formidling,
mener Cecilie Naper. En annen faktor
er de mange litterære arrangementene som biblioteket står bak. Den
årlige Kapittelfestivalen teller alene
100 arrangementer i regi av biblioteket. Medregnet disse sto Stavanger
bibliotek bak 224 arrangement i 2010.
En tredje årsak, ifølge Naper, er at
oljebyen Stavanger har god økonomi
og velger å prioritere biblioteket og
kultur generelt.
- Biblioteket spiller en kjernerolle
formidlingstiltak. Fra bokprat og lesesirkler til deltakelse på litteraturfestivaler. Selv vil hun ikke framheve noen
formidlingstiltak som bedre eller mer
virkningsfulle enn andre.
- Det er så mange dyktige praktikere der ute. Jeg må svare som Ole
Brumm gjorde på spørsmålet om han
ville ha melk eller honning. Ja, takk!
- Flere av bibliotekene du tar for
deg har spesielle ansatte som bare
jobber med formidling. Er dette gunstig? Hva slags bakgrunn bør i så fall
disse ha?
- Jeg tror på frittgående litteraturformidlere. Jeg har stor glede av det
selv når jeg møter bibliotekarer som
gir meg gode impulser. Hva slags bakgrunn de har, er ikke så viktig for meg.
Likevel må jeg jo nevne at vi (Bibliotekarutdanningen ved HIOA) har litteraturutdanning selv
på masternivå. Vi
har utrolig mange
gode litteraturformidlere som har
gått ut herfra.
- Du har beskrevet hvordan kriminallitteratur har fått
en dominerende
rolle på bekostning
av annen litteratur.
Bør man i det hele
Uansett hva slags bibliotek du driver
tatt bruke ressurser
så kan vi levere effektivitet ved
på å formidle krim i
folkebibliotekene?
- En fornuftig
bruk av ressurser
tilsier at man ikke
bør prioritere det
som går av seg selv.
Interconnect AS har levert strekkodelesere,
Når det er sagt,
etiketter, etikettskrivere og programvare
for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år.
god krim gir mange
gode opplevelser.
Be om referanser, vi har mange!
Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på
Jeg sitter selv ofte
[email protected]
klistret til skandinaviske krimserier
på TV, sier Cecilie
Naper.
inn-/utlevering
og merking av bøker
10 | bibliotekforum 2·13
bestselgere er ”enfoldig”. Stieg Larsson for eksempel tar for seg kjernespørsmål innenfor det skandinaviske
sosialdemokratiet gjennom Salanderskikkelsen. Tanken om å gi befolkningen trygghet fra vogge til grav er
en fantastisk historisk idé. Stieg Larsson viser også svakhetene innenfor
sosialdemokratiet. Der står han, på
samme måte som Henning Mankell,
på skuldrene til Maj Sjöwall og Per
Wahlöö. Det er ikke et spørsmål om
å oppdra publikum. Men å ta vare på
den unike rollen folkebiblioteket har
når det gjelder å skaffe til veie alt, og
ivareta denne bredden, sier Naper.
For denne muligheten er fremdeles til stede, hevder hun. Ikke bare
det. Naper mener den økende ensrettingen i den kommersielle delen
av bokbransjen innebærer en historisk mulighet for folkebibliotekene
til å vise seg fram som noe unikt.
- Biblioteket er den eneste institusjonen hvor du finner et velassortert bokutvalg i dag. Det betyr
at biblioteket er den eneste institusjonen som står til disposisjon for å
skaffe det aller meste av det som er
gitt ut på norsk. Ikke minst gjelder
dette alle de titlene som ikke lenger
er tilgjengelige i det kommersielle
bokmarkedet, sier Cecilie Naper og
legger til:
- Det som er viktig, er å forstå
folkebibliotekets unike posisjon, og
bruke den.
Kilder:
Naper, C. (2011). Gjør døren høy,
gjør porten vid. Folkebibliotekaren
og formidlingen.
I Ragnar Audunson (red): Krysspeilinger. Perspektiver på bibliotek- og
informasjonsvitenskap. Oslo: ABMMedia AS.
Naper, C. (2009). Fra mangfold til
enfold: Norsk litteraturpolitikk og
norske lesevaner i forandring. Nytt
norsk tidsskrift, 26(1), 28-39.
lokale LM team!
I løpet av våren gleder vi oss til å møte deg på følgende arrangement:
Halmstadkonferansen, Bergen, 8.-10.4.2013
UKSG, Bournemouth, England, 8.-10.4.2013
CRIStin Vårmøte, Oslo 22.-23.4.2013
Bibliotekkonferansen i Nord, Svolvær, 23.-25.4.2013
LM RoadShow, Oslo, Bergen og Trondheim, juni 2013
Meld deg på våre RoadShow allerede nå!
Det er begrenset antall plasser så sørg for at du får din plass
ved å reservere den i god tid. www.LMinfo.no/e-information/
LM Informasjonstjenester
LM Informasjonstjenester er den ledende tilbyder av abonnements- og
informasjonshåndteringstjenester i Nord-Europa. Vi tilbyr våre kunder
administrasjon av tidsskriftabonnementer, e-bøker og databaser samt
produkter for bruk og håndtering av e-ressurser. Våre kunder består av
akademiske bibliotek, fagbibliotek, folkebibliotek og bedrifter samt deres
informasjonssenter. www.LMinfo.no
www.retriever.no
Ett
arkiv
11 millionEr artiklEr
atekst – Norges største digitale avisarkiv.
Et selvfølgelig søkeredskap for å hente frem et mangfold av originale artikler.
Foto: TROND SØRÅS
Har ditt bibliotEk tilgang?
Hyller
fantasien
LIVSSTIL
Festbord på
budsjett
Lunsj med
Hallvard Holmen
Kr. 20.
Eva
Lundgren
forsøker
Nr. 74
å knekke
Fredag
koden
om 27. DESEMBER 2009
DAGBLADETS MAGASIN
OM INTERIØR, LIVSSTIL
OG REISE
16. mars
Knutby.
KULTUR • side 15
2007
Uke 11
Kr. 10,00
Wenche Irgens er sin demente fars arving. Nå har
naboen, med hjelpevergens
velsignelse, hugget ned flere
trær på farens tomt.
DEL 1 • side 2 og 3
LES OM
TOM EGELAND OG KRISTINE MOODY
JAPANSK MEDVIND
BRITISK PR-BRANSJE MIDT I KRISEN
USAs president Barack
nistan. – Ikke i tråd med
Alfred Nobels testamente,
Norges
sier ærespresident i
LEN:
Fredrik Heffermehl.
KAMPANJESKOFredsråd
PLACE BRANDING
SIDE 12 OG 13
Dødelig inferno
● SIDE 13
På repeat
Det populære luksushotellet Marriott i den pakistanske hovedstaden
Islamabad ble
i går kveld forvandlet til et dødsinferno etter at en selvmordsbomber
i bil sprengte seg
selv utenfor hovedporten. Over 60 er bekreftet omkommet, flere hundre
er såret.
Ingen hadde i går kveld påtatt seg ansvaret for terroren.
DEL 1 • side 18 og 19
TETT PÅ BUSH
KULTUR • side 6 og 7
● SIDE
10 og 11
052960 808472
10
KULTUR, SIDE 20 OG 21
DEL 1 • side 40
I VARETEKT: I ei intervjuundersøking av varetektsfengsla menn
under 20 år hadde 36 av 40 ei
eller fleire psykiske lidingar. Det
går fram av ein artikkel i Tidsskrift for Den norske legefore-
I MEDIER OG
● SIDE 8 og 9
UIS 5 ÅR: Festtaler Eirik
Newth mener Universitetet
og byen må samarbeide
med Haugalandet og Bergen,
som en megaregion.
– Stavanger
kan ikke
forske alene
STAVANGER
2. DEL side 4–5
ning av Tore Olav Sørland og
Ellen Kjelsberg. Dei konkluderer med at dei fengsla ungdommane i liten grad får hjelp, og vil
ha stor risiko for tilbakefall til ny
SIDE 6 OG 7
kriminalitet.
Renberg
vil samle
bokelskere
på nettet
FOTO: FREDRIK REFVEM
KULTUR 2. DEL side 26
GI DIN HJERTESAK
SOM JULEGAVE DU OGSÅ!
KAMPANJES
UTVALGTE
Ikke en keepernasjon
«Den hjemlige serien domineres av
importer som virker tryggere, som er
tøffere og som utstråler en helt annen
keeperpsyke enn våre norske håp»,
skriver Aftenpostens sportskommentator.
NYHETER 1. DEL side
E
ER
RI
R
personer
500
SVINEINFLUENSA: Over
KApå vaksine
i risikogruppen venter
G legesenter.
ved Madlakrossen
Vedad Drace og hans tre kolleger
FastlegeO
bare fått 160 doser – samt 4000
harB
B
uegnede sprøyter. – Skandaløst, sier Drace.
JO
Herskapelig
TALENTER
KOMMUNIKASJON
INTERPRESS NORGE
7
– Feministiske ryggmargsreflekser, sier Trine Haagensen om reaksjonene på at
Klassekampen trykte bildet
av en naken Simone de
Beauvoir på forsida.
PRIS 95,-
DEL 1 • side 10 og 11
Brev hjem til mor
«Det beste folkeslaget i verden». Det skrev
de første norsk-pakistanerne hjem fra den
første tiden i Norge. Nå skal brevene samles i bokform.
daløs
KISK
Y
S
P–Skan
fordeling
SJUKE I
FENGSEL
Statoil-sjef
tror oljeleverandører
må bygge
ned
4–5
NYHETER
1. DEL side 6–7
FOTO: B.K. BANGASH/ AP
Eksklusivt i Aftenposten. Den
verdenskjente journalisten Bob
Woodward, som blant annet bidro
til å felle tidligere president Richard
Nixon, har fulgt George W. Bush
tett i åtte år og beskriver ham som
egenrådig, selvsikker, utålmodig,
ufin og fleipete.
Les Woodwards analyse av USAs
avtroppende president.
Aftenbladet.no
OPNING:
Siv Helen Flesjå
kan få 100 gratis passeringar
om ho blir den som føder
nærast tunnel-opninga i tid.
:
MA
TE
Selvmordsbomberen og bilen etterlot seg et ti meter dypt krater.
bart, og i går kveld fryktet man at hotellet skulle rase sammen. Hele hotellet og parkeringsplassen utenfor ble satt i brann umiddel-
Foto: Mette Randem
FÅR IKKE TA
VARE PÅ FAR
NYE SPALTISTER:
CANNES LIONS 2009
FOTO: AP
DEL 1 • side 6
Venstresidas
dagsavis(Levert hjem: fra kr 7,20)
Løssalg: kr 20,00
ke lidinga
: r:
A-VAKSINEN
hadde psykis
OM SVINEINFLUENS
FASTLEGE
40 i studie
36 av
Obama skal sende 30.000
DAGMAR KOLLSTRØM
flere soldater til Afgha-
VIL HA KONTROLL
PÅ NETTSPILL
A-avis
kroner
håpar å få for konflikter
Har termin 4. november og er
langt reddere
FINNFAST-BABYEN
05/2009
Pinlig
PORTRET–TET:
Hun lever av å åpne
andres dører. Men nå
åpner Toppen Bech
(70) også sin egen.
282. Uke 49. Årgang 41. Løssalg: 20
Nordmenn
I iveren etter å bli «en kirke for
mellom den muslimske og vestlige verden
alle» har Den norske kirke mistet
Mari Skurdal
FOKUS, SIDE 2
enn klimaendringer.
Skjeldal
• REKLAME • PR • ANNONSERING
PLUSS side 8–12
SIDE 3 Eskil
• MARKEDSFØRING
sin egenart. I GOD TRO, MEDIER
● SIDE 28 og 29
BEST Å STUDERE
I UTLANDET
JOBB • side 2 og 3
117. årgang
FREDAG 30. OKTOBER 2009 Uke 44 Nr. 252
Torsdag 3. desember 2009. Nummer
Spekulativt
om Knutby
Nordmenn som studerer ute
har ofte større utbytte av
oppholdet enn de turte å håpe på før de dro. Og når de
kommer hjem, så er mulighetene for å få godt betalte
jobber store.
Teknologirådet ber politikerne vurdere å oppheve
forbudet mot nettspill og
heller innføre lisensordning, slik de har gjort i Storbritannia. Slik kan det være
mulig å få en viss kontroll.
Med barna
til Thailand
WWW.KAMPANJE.COM
Foto: KNUT ERIK KNUDSEN
DEL 1 • side 4 og 5
A: Kutt mer enn 100 prosent. SIDE 10
BELLON
REISE
INTERIØR
KULTUR •
side 8 og 9
Jan
Kjærstad
er ute
med ny
roman.
KULTUR • side 12 og 13
I Norge mente legene at
den 21 år gamle jenta var
frisk og at det ikke var fare
for ny psykose. Noen få
dager etter ble hun funnet
løpende naken på en flyplass i Mellom-Amerika.
Stevie
Wonder i
Vikingskipet.
Mer enn
80-talls
nostalgi
Søndag 21. september 2008. Uke 38. Nr. 439. 149. årg.
PSYKOTISK
ERKLÆRT FRISK
Søndag
SØNDAG
-40%
til Ravi.
På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken
den som julegave.
Her kan du også finne din egen hjertesak og kjøpe
www.symbolskegaver.no
På alt oppskåret pålegg og
spekemat fra Gilde
Tilbudene gjelder ut denne uken.
Rundstykker
Ass.,
pr. stk.
90
1290 6
Smågodt
pr. hg
050
Pr. kg 69,00
Coop kaffe
Rød/gul, 250 g
kokem./filterm.
pr. pose
Forbehold om utsolgt og trykkfeil.
www.coop.no
atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner på samfunnsdebatten.
Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til [email protected] for mer informasjon.
r r Even veno
datadatabase
tabadatabase
r Eve
data
r Eve
e
m
e
m
e
s
o
E
s
o
s
a
n
a
r
a
n
b
e
e
b
e
b
m
a
v
s
a
m
no nomdatamdataba abaser E er Eveno Even
r Evenomdatabaser Eve
dataom
e
m
s
o
a
n
b
databaser
e
t
Eveer Eveno enomda databasbaser Ev nomdat baser Evenomdat baser Eve
bas baser Ever Evenomnomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve
atabaser Ev nomdatabaser Eve
datadatabasbaser Evenomdatabaser Eve
d
m
o
n
e
nomnomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve
databaser Eve
m
o
n
e
Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve
a ser Ev
e mdata ser Ev
EvenomOasis
data
mdata
er Ev
mdatta
o
s
o
o
a
a
a
n
n
Open
Access
Scholarly
Information
Sourcebook
n
b
b
e
b
e
e
a
e
v
a
v
t
v
t
v
E
a
E
a
E nomda baser E nomd baser
omd
baser
a
t
a
Evenomdatabaser Evenomdatabaser Even
d
m
Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eveno
Evenomdatabaser Evenomdata
ta aser Oasis
Evemed adressen http://www. det ikke alle OA kanaler som er seriøse (BibliotekfoEvenomda
Organisasjonen
b
e
a
t
v
E nomopenoasis.org/
da
har ikke noe med ørken og karavaner rum nr 4, 2012). Det finnes utallige sider om OA på
Eve
å gjøre. Derimot er det, som overskriften sier, en
Internett, et søk på Google ga over 39 mio treff. Og
kilde for alt som har med Open Access (OA) (eller
åpen adgang) å gjøre. OA er et utrolig hett emne for
tiden, kan det bli alternativet til de rådyre tidsskriftene som tar titalls millioner av litteraturbudsjettene? OA vil si at et vitenskapelig arbeide blir gratis
tilgjengelig for alle så snart det er publisert. I dag er
rettighetene til en vitenskapelig artikkel gitt til et
forlag, som etter fagfellevurdering legger det ut i
et av sine e-tidsskrifter. Der blir det tilgjengelig bak
en betalingsmur. Så økonomien (for svært mange av
artiklene) er at forskning gjort på en offentlig
institusjon og betalt (for en stor del) av
skattebetalerne, bare blir tilgjengelig
for en liten del av de samme skattebetalerne, nemlig de som har råd
til å betale for det. Stort sett skjer
det via en av de store tidsskriftbasene fagbibliotekene eller forskjellige
konsortia har kjøpt tilgang til. Brukere
har også anledning til å kjøpe artikler
enkeltvis. Prisen varierer fra forlegger
til forlegger, rundt 200 kr/artikkel er
vanlig. Men forskning er en del av fundamentene i samfunnet, resultatene bør
være best mulig tilgjengelige. Så
skattebetalere og også bibliotekarer vil
ha et system hvor vitenskapelig og teknisk
informasjon er for alle.
Hva med forskerne? De vil ha artiklene sine inn i
prestisjetunge kanaler hvor arbeidet er kvalitetskontrollert og hvor artiklene blir lest av flest mulig av
kollegene. Dermed er det de store, etablerte fagfellevurderte tidsskriftene som ofte er deres valg. Det
har medført skarpe diskusjoner mellom bibliotekarer (Forskere må publisere åpent!) og forskere (Ingen
skal fortelle meg hvor jeg skal publisere!). Offisiell
politikk ved NTNU er at 1) Forskere skal selv suverent bestemme hvor et arbeide skal publiseres (det
er faktisk loven) 2) Universitetet skal legge til rette
for publisering i OA kanaler.
Hva er bibliotekarenes utfordring her? Det er å
hjelpe til å finne OA kanaler som er kvalitetssikret,
som blir lest og som er gode alternativer til de store
forlagene. Som tidligere nevnt i denne spalten er
en av de bedre tjenestene er altså OASIS.
OASIS ønsker å lage en “sourcebook” - et online
oppslagsverk som skal dekke begrepet og gi argumenter for prinsipper, fordeler og hvordan man skal
oppnå det. På hjemmesiden får vi oversikt over de
forskjellige målgruppene: Forskere, bibliotekarer,
forleggere, administratorer, studenter og allmennheten. Hver gruppe har sin egen artikkel med
argumenter for OA og med underartikler
med utdypning og lenker til mere
informasjon.
OASIS er rikholdig her, det
er masse nyttig informasjon på
disse sidene. Litt mer sparsom er
informasjonen under “Resources” hvor blant annet presentasjonene fra dem som står
bak er lagt ut, foredrag holdt
forskjellige steder. Seksjonen med Briefing Papers er
kortfattede artikler om de
viktigste sidene ved OA. De
gir en god førsteinnføring
om OA. Man må imidlertid
se på datoen til artiklene. For
eksempel: “NEW METRICS FOR RESEARCH
OUTPUTS” er fra 2008 og det har skjedd mye
siden den gangen. Mange av artiklene i OASIS er fra
2009-2010, en del fakta kan være foreldet.
Hvem finansierer OASIS? For alle vevsteder er
det viktig å sjekke hvor pengene kommer fra. Går
vi til “About”, finner vi “Seed funding for OASIS was
provided by the Information Program, Open Society
Institute of the Soros Foundation.” det er solid nok.
Faglig bakgrunn finner vi hos redaksjonen og i listen
over partnere hvor blant andre SPARC er med.
Det er ett mysterium som dukket opp mens dette
ble skrevet. Jeg brukte Google Chrome som nettleser da jeg så på OASIS. Chrome er meget hjelpsom,
den tilbyr seg å oversette til norsk hvis den finner
en utenlandsk side. Men hvorfor insisterer Chrome
på at OASIS er på tyrkisk?
Mye mere om OA - start her: http://en.wikipedia.
org/wiki/Open_access
Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT [email protected]
Flere artikler av Even Hartmann Flood: http://folk.ntnu.no/flood/info/artikler.html
12 | bibliotekforum 2·13
bibliotekforum 2·13
| 13
t BibliiblioteBiblioBiblio
li Bibli BiblioBibliuom
io
ibli m Biblio
ibliot orum Bibli rum Bibliotum Bibliot Briubm
ibliot orum Bibli rum Bibliotum Bibliot rum B
B
B
B
m
m
m Bibtlekforum Bk
m
r
m
m
m
u
u
u
u
o
m
u
u
r
r
r
r
u
f
r
r
o
f
u
r
o
o
r
o
ktekfolrioteklfiotekfotekfo
ekf tebklifootekBfioblioltie
tek ibliotekfo bliotekfo
tekf ibliotekfo bliotekfor ibliotekfo bliote
e f ibliotekfoi Nord
t
t
o
o
i
i
o
o
l
l
i
i
l
l
i
iblio m
b
b
l
o
i
i
b
Bibliotekkonferansen
b
b
i
b
i
i
i
b
B
B
i
B
i
B
Brum rBum B
B
B
Bforum
Bi kforum
m
Bfoibrum
um kforum B forum Bi ekforum B forum Bi foru
r
m
m
m
o
u
u
f
u
r
r
o
r
o
f
k
o
o
f
f
o
kforu liotekforumibliotekforuliotekforum
k
k
f
e
f
e
k
t
k
teibliotiebliote
lioB
otek
ibliot m Bibliotek BiblioteBkiubm
liotekum B
Biblioum Bibliotem Bibliotekrum Bibliout m Bibliotem
b
i
B
m
B
u
m Bibtekforum Bkforum Bibkforum Bibtlei kforum Bk
m
r
m
u
r
o
u
u
r
r
o
for
foru ibliotekfotekfo Bibliotekf ibliotekfo liotekfor ibliotekf liotekfor liotekforu ibliotekfor
Biblioum Bibliotem Bibliote rum Biblioum Bibliotem Bibliotekru
B
m forum B orum Bib kforum B orum Bib rum Bib forum B
m
u
r
o
u
r
o
f
u
r
r
o
f
o
r
f
o
f
o
k
f
o
k
f
ek ibliotek
tek ibliotekf Bibliote ibliotekf ibliotekfo Bibliotek
iote Bibliotek ibliotekf Bibliote
o
l
i
l
b
i
b
i
B
B
B
B
um iotekforumtekforum ekforum otekforum ekforum
um Biotekforumtekforum Bekforum B otekforum ekforum
r
o
f
k
e
t
Bibl um Biblio m Bibliot rum Bibli um Bibliot
Bibl um Biblio m Bibliot rum Bibli um Bibliot
m
u
r
o
u
r
o
f
r
r
f
o
o
f
o
tek ibliotekf Bibliotek ibliotekf
tekforibliotekforuBibliotekfoibliotekfor
o
i
l
b
i
B
rum Bliotekforumtekforum B
rum Bliotekforumtekforum B
o
f
k
e
t
o
i
b
m Bi forum Bibl
m Bibforum Biblio
u
r
o
f
ek
otek
Bibliot
- Bibliotekene bør tilrettelegges
bedre for innvandrerkvinner
Folkebiblioteket har potensial i seg til å bli en viktig arena for integrering av
innvandrerkvinner. Det potensialet bør utnyttes bedre, mener bibliotekar Sophie
Essmat, som har skrevet masteroppgave om minoritetskvinner og bibliotekbruk.
Tekst og foto: Mona Vaagan, frilansjournalist
S
ophie Essmats klare inntrykk er at færre kvinnelige
enn mannlige innvandrere benytter seg av biblioteket. For å appellere til disse kvinnene er det viktig
at biblioteket tilbyr flere aktiviteter og tjenester rettet
mot nettopp dem, hevder Essmat, som selv er innvandrer
fra Iran og kom til Norge i 2005.
- Kanskje hadde det også vært lurt at biblioteket samarbeidet mer med andre institusjoner. For eksempel voksenopplæringssentrene, sier hun.
Sophie Essmat er til daglig bibliotekar ved Høgskolen
i Oslo og Akershus. Hun er nestleder i styret for Spesialgruppen for flerkulturelle bibliotektjenester i Norsk
Bibliotekforening. Dessuten har hun bakgrunn som folkebibliotekar, tospråklig lærer og som minoritetsrådgiver i
både USA og Norge.
Viktig å få vist hvem man er
For å stimulere flere innvandrerkvinner til å bruke
biblioteket, tror Essmat det hadde vært gunstig at de i
større grad fikk muligheten til å vise hvem de er og hva
de kan. For eksempel at det ble lagt til rette for at de kan
snakke om sine opplevelser og vise sine kulturelle interesser gjennom ulike samlinger og aktiviteter på biblioteket.
Et annet nyttig tiltak ville vært å skaffe flere bøker på innvandrernes morsmål og informere bedre om fjernlånstjenester og flerspråklige tjenester. Mange vet ikke om disse
mulighetene, har Sophie Essmat erfart. Hun understreker
at mange innvandrerkvinner som kommer fra tradisjonelle
samfunn, ikke vet hva et norsk eller vestlig bibliotek er.
I sin masteroppgave tok hun blant annet for seg bibliotekets ulike funksjoner for innvandrerkvinner. Hun dybdeintervjuet ni kvinner bosatt i Vestfold som opprinnelig
kom fra Iran, Irak (Kurdistan) og Afghanistan. Konklusjonen hennes var at biblioteket dels er viktig som informasjons- og kunnskapsformidler. Kurdiske Samira uttrykte
det slik: ”Det å være på biblioteket, se på boktitlene, bla i
noen tidskrifter, slo masse gnister i meg og strålte ut den
delen av mine kunnskaper, følelser og interesser som var
lagt død.” Men like viktig for dem, oppdaget Essmat, var
bibliotekets funksjon som et kulturelt senter og en sosial
14 | bibliotekforum 2·13
møteplass. Essmat hevder at noe av det mest betydningsfulle innvandrerkvinner tilegner seg på biblioteket, er sosial kapital (se faktaboks).
- Når de kommer til biblioteket, ser på utstillinger
og deltar i ulike aktiviteter eller seminar, så lærer de
om norsk kultur, lover og regler. Et eksempel er advokathjelp, hvor de blir kjent med sine rettigheter. Biblioteket
fungerer som en overgang for dem til å delta i det
norske samfunnet, sier Sophie Essmat.
Et trygt sted
Hun ble overrasket over hvor viktig én bestemt funksjon var for kvinnene hun intervjuet. Nemlig at biblioteket for dem var et trygt offentlig sted hvor de kunne
gå uten å få problemer med familien.
- Kvinner som ikke får lov av ektemannen eller andre
til å gå på kafé og snakke med ukjente mennesker, kan
oppsøke biblioteket. Jeg har et eksempel i oppgaven
min, en kvinne som ville bli kjent med en mann. Hun
kunne ikke gjøre det på en kafé eller på gata, fordi hun
var redd for at landsmenn ville snakke om det og at
det ville bli konflikter. Så hun brukte biblioteket. Noen
av informantene fortalte at unge gutter og jenter kommer til biblioteket og prater sammen. De har ikke den
samme muligheten til å møtes på andre offentlige steder.
Jeg tror dette er en veldig viktig funksjon. Dessverre er
det slik at mange innvandrerkvinner har vanskeligheter
med å delta i offentlige sammenhenger, sier Essmat.
Et funn hun gjorde, var at innvandrerkvinner som er
bibliotekbrukere, har høy tillit til biblioteket. Både selve
institusjonen og bibliotekarene som jobber der.
- De ser på bibliotekansatte som mer nøytrale enn
andre offentlig ansatte. Jeg tror biblioteket kan bruke
denne muligheten til å gi bedre tjenester til innvandrerkvinnene. Blant annet kurs som handler om rettighetene
deres. På den måten kan biblioteket bidra til at innvandrerkvinner deltar mer i samfunnet, for eksempel gjennom frivillige organisasjoner. Kanskje biblioteket kan bli
en bro mellom frivillige organisasjoner og innvandrerkvinner? spør Sophie Essmat.
Integrering er et viktig tema for Sophie Essmat. I tillegg til
å skrive masteroppgave om dette, har hun publisert flere
kronikker om integreringsspørsmål i dagspressen.
Forts. neste side
bibliotekforum 2·13
| 15
iot
ibli m Bibliot
bliot rum Biblioum Bibliot m Bibliote rum Biblio m Bibliotem Bibliote rum Bibliot
i
B
m Bibtlekforum Bk
m
u
u
r
tekfoibliotekfor bliotekforu ibliotekfo bliotekforu liotekforu ibliotekfo
e fo ibliotekfori B
t
o
i
o
l
i
l
b
i
Nord
b
BiblioumBibliotekkonferansen
i
B
m B tekforum kforum B kforum Bi tekforum Bkforum Bi forum Bib ekforum B
ekforibliotekforuB
iblio m Bibliote Bibliote um Biblio
liote Bibliotekum Bibliot
b
i
B
m B tekforum k
m
m
r
u
for iotekforu bliotekfo iotekforu otekforum liotekfor
e
o
t
i
l
o
i
b
l
i
li barn, skal
B
ibtror detuflerkulturelle
Bifordel um B
ibl um B
Bib til å
ibsmå
B
Bibl perspektivet
Hun
med
innvandrerkvinner
med
ha mulighet
m
m
m
u
m
u
r
u
r
r
o
r
r
o
f
o
r
f
o
f
o
k
k Essmat. Hun poengterer
e i bibliotekarutdanningen.
ek iblikunne
sterkere
tekfosegBi biblioteket,
otekbliftrukket
liotekf Bibliooppholde
ibliotinn
bliotemener
i
b
B
i
B
B
m
m
u
m
m
u
r
m
som fman
oppgraderer digitale
tjenester,
biblioteket
jo er til
m
r
u
fo måte
rualle.
ksamme
orpåudette
ePå
k oru
kfofor
kfseg
tekatfo
e
e
t
e
o
t
t
i
o
l
i
o
o
l
i
bør også
biblioteksektoren
oppgradere
feltet,
i
b
l
l
i
b
Bibliout m
i
b
b
B
i
i
B hun. rum B
B et naturlig tilskudd
r
rumKafé
forum
o
o
k
f
f
e
k
k
t
Nærmere 150 bibliotek i Norge markedsfører seg
e
e
o
t
t
i
otekfoBibmener
l
o
o
i innvandrere.
i - Ti prosent
b
l
l
i
b
B
i
av
innbyggerne
i
Norge
er
nå
Hvis
man
legger
tanken
om
biblioteket
som
et
kultuB
m
u
m
nå gjennom Bibclick. De lager profesjonelle trykkrum liotVieerknødt
fortil åotathensyn
dette. Hvis vi ikke lykkes med
relt og sosialt senter til grunn, kan det da være naturlig å
ekfotilru
i
b
l
i
b
B
i
saker og lekkert utstillingsmateriell, og laster ned
m foruintegreringen,
så går det ut over hele det norske
se et kafétilbud som en forlengelse av biblioteket?
mB
fiks ferdig materiell og aktuelle jubileumsotek
samfunnet.
- Når du har en kaféavdeling, kommer folk for å ha det
Det clicker for
oss i Svolvær!
Barrierene forsvinner
Hun er glad for at det etter hvert er blitt mange norske
bibliotekarer med flerkulturell bakgrunn. Da hun arbeidet i
et folkebibliotek, merket hun at mange innvandrere kjente
seg komfortabel med henne siden hun også hadde minoritetsbakgrunn. For dem som kom fra land som Iran og
Afghanistan forsvant dessuten språkbarrierene. Selv snakker
Sophie Essmat fem språk, deriblant farsi, dari og kurdisk.
- Så bibliotekarer med innvandrerbakgrunn kan gjøre
en forskjell?
- Jeg kan ikke si at vi gir bedre tjenester generelt, men
jeg mener muligheten til å gi tjenester til innvandrere er
annerledes. Der har vi i noen tilfelle bedre muligheter til å
gi dem kunnskap om biblioteket. Jeg har også erfaringer
selv med å være ny i Norge. Derfor har jeg kanskje bedre
forutsetninger for å forstå innvandrere. Nå jobber jeg som
fagbibliotekar, og ser noen ganger at studenter som er
nye i Norge, har problemer med å forstå hvordan de finner
fram til artikler eller andre kilder. Jeg hadde selv problemer
med dette da jeg begynte å studere.
- Vil du si at biblioteket er en undervurdert arena når
det gjelder integrering?
- Jeg var ferdig med min masteroppgave i 2009. Den var
basert på bruken av ett bibliotek i Vestfold, så jeg kan ikke
si noe om hele Norge. Men ut fra min oppgave, vil jeg si at
biblioteket har potensial til å være et sted for integrering
og inkludering av innvandrerkvinner i samfunnet. Men det
potensialet har ikke vært utnyttet fullt ut, sier Essmat.
Biblioteket kan bidra på mange ulike måter, skal vi tro
den iranskfødte bibliotekaren. Også ved at bibliotekarer
blir mer bevisste på at biblioteket ikke bare er et stillested, men også et møtested. Kanskje må vi akseptere et
litt høyere lydnivå for at enkelte brukergrupper, slik som
litt hyggelig og samtidig bla i en av avis og se hva som
skjer i biblioteket. Hvis det skjer noe spennende der,
kanskje de går fra kaféen og inn i biblioteket. Jeg har en
sønn på seks år, og begynte å ta ham med på biblioteket
da han var tre. En vaffel var belønningen! Flere av mine
venner foretrekker å møtes på biblioteket i stedet for en
kafé. Biblioteket er et lavterskel-sted. Du kan sitte i et
hjørne uten at du trenger å spise noe. De som har en
konservativ oppfatning av bibliotekets rolle, kan kanskje
være litt skeptiske til kafé som en del av biblioteket. Men
hvis du ser biblioteket som et kulturelt og sosialt senter,
så blir det annerledes, sier Sophie Essmat.
- Hva er den viktigste innsikten du fikk gjennom
arbeidet med din masteroppgave?
- Jeg tror det er betydningen av sosial kapital. I hjemlandet har du et miljø som du har nær kontakt med, en stor
familie, men når du kommer hit så er det en katastrofe
sosialt sett. Jeg tok dette til meg, hvordan kan biblioteket
bidra til å skape sosial kapital for dem som lider under
dette? Biblioteket kan være en bro, skape noe nytt, selv
om det kanskje ikke er det samme som de hadde der de
kom fra.
Sophie Essmat har også tro på biblioteket som en
demokratisk arena, ikke minst for innvandrere.
- Innvandrergrupper er ofte veldig isolerte, enten fordi
de ikke har samme interesser som nordmenn eller fordi de
ikke har den samme kunnskapen. Risikoen er til stede for
at noen får kontakt med ekstreme grupper. Det kan bli en
fare for samfunnet. Men hvis bibliotekene hjelper innvandrere til å bli kjent med lover og regler og til å praktisere
sine interesser og vise seg frem – kort sagt, om de får tilhørighet til biblioteket - så gir det gevinst for hele samfunnet, avslutter Sophie Essmat.
kampanjer hele året. Mange har også fått sitt
eget, private område med egne maler basert på
en allerede etablert grafisk profil og logo.
VI VISER DEG HVOR LEKENDE LETT DET ER PÅ BIBLIOTEKKONFERANSEN I SVOLVÆR!
Vi gleder oss til å
møte deg i Svolvær
23. - 25. april med
lek og moro, nytt og
nyttig - og premier!
Bli en vinner i Svolvær!
Bli en vinner i Svolvær!
Skann inn koden til høyre eller registrer deg
på www.bibclicknorge.no og bli med i
trekningen av flotte premier onsdag 24. april
kl 14.00! Besøk vår stand i Svolvær for å se
hva du kan vinne. Du kan også registrere deg
på vår Facebook-side!
Skann inn koden til venstre eller registrer
deg på www.bibits.no og bli med i trekningen
av flotte premier onsdag 24.april kl 14.00!
Besøk vår stand i Svolvær for å se hva du kan
vinne. Du kan også registrere deg på vår
Facebook-side!
Vi gleder oss til å møte deg i Svolvær.
Velkommen til en gøyal og leken Bibclick-stand!
Sosiologen Pierre Bourdieu definerer sosial kapital som ”summen av de aktuelle eller potensielle ressurser som
knytter seg til eierskapet av et varig nettverk”. Begrepet har vært diskutert av flere teoretikere. Det de er enige
om, er ifølge Sophie Essmat at det sosiale nettverket har verdi, og at gjennom sosiale relasjoner vil individer og
grupper, og ikke minst hele samfunnet, dra nytte av fordelen av sosial kontakt og sosialt samarbeid.
Kilde: Essmat, S. (2009): Biblioteket som møteplass for innvandrerkvinner? Masteroppgave, Høgskolen i Oslo
og Akershus, Avdeling for journalistikk, bibliotek og informasjonsfag.
PLACE-prosjektet
Masteroppgaven til Sophie Essmat inngikk i PLACE-prosjektet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. PLACE
(Public Libraries – Arenas for Citizenship: An Investigation of the Public Library as a Meeting Place in a Digital and
Multicultural Context) var et femårig prosjekt som ble avsluttet i 2012. Det ble ledet av professor Ragnar
Audunson. PLACE-prosjektet har resultert i flere studier og masteroppgaver.
16 | bibliotekforum 2·13
www.bibclick.no - www.bibclickdemo.no
tlf.: 908 49 441 - [email protected]
MIKROMARC
– Bibliotekenes beste venn
Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo
Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • [email protected] • www.bibits.no
Sosial kapital
Norsk Bibliotekforening, arrangøren av prisen Årets bibliotek, kan notere stigende interesse bå de for prisen og utdelinga av den. I 2006
fant ikke juryen grunnlag for å dele ut noen pris, men siden har forslagsmenen økt, parallelt med antallet svært godt kvalifiserte kandidater.
Samtidig blir medieoppmerksomheten større, i år med NTB-meldinger i mange aviser og store reportasjer om vinnerbiblioteket, Lom
folkebibliotek, i både Aftenposten og Nationen.
Tekst og foto: Anders Ericson, nettredaktør, Bibliotekforum.no
Biblioteksentralen
bibsent.no
Stor oppmerksomhet rundt Årets bibliotek
Medievalg
Med BS Medievalg sikrer du deg de viktigste
utgivelsene raskt og enkelt.
Vi tilbyr «pakker» med bøker, lydbøker,
musikk og film. Alt i forskjellige størrelser.
Vi vet tidlig hva som er tilgjengelig på
markedet og kan gjøre utvalget for deg.
Ta kontakt i dag!
De to «vise kvinnene» på Lom folkebibliotek
sammen med en av de lokale - og nasjonale dikterne, Olav Aukrust.
Nordnorsk vitensenter er en de som fyller bok- og kulturbussen med innhold. Her lærer
elever ved Andørja Montesorriskole å lage løgndetektorer.
Å
skille mellom de nominerte i 2012 må ha vært en
utfordring for juryen. Alle tre var virkelig noe å
skrive hjem om (noe Bibliotekforum også gjorde
i tre store reportasjer i nettutgaven). Men de nominerte
viste også det norske bibliotekvesenets mangfold; fra det
lille, men energiske folkebiblioteket i ei fjellbygd, via en
fylkeskommunal bok- og kulturbuss med et konsept som
bør inspirere mange fylker og regioner, til et stort og nytt
og kompetanserikt universitetsbibliotek i hovedstaden,
som spiller pionerroller på felt etter felt.
Fjellbiblioteket
Vinneren for 2012 representerer den vanligste typen
bibliotek i Norge; det lille én- eller tomannsbiblioteket i en
bygdekommune. Her er Lom folkebibliotek den første prisvinneren på lang tid; det siste var Melhus i 1998. Men lite
tyder på at juryen har brukt bibliotektype som noe tungtveiende argument. Biblioteket i fjellbygda nord i Oppland
er svært godt, i forhold til størrelsen og ressursene, men
enda viktigere er den store kreativiteten de viser, for ikke
å si originaliteten. De legger mye ressurser og klokskap i
formidling av særlig litteratur utenom bestselgerlistene,
og i denne sammenhengen på to-veis kommunikasjon med
brukerne, både i biblioteket og på ulike nettplattformer.
Bloggen deres, 3 vise kvinners blogg, er personlig, frekk
og humoristisk og ligger nær opptil rein gonzo-journalistikk. Og de satser forbilledlig sterkt på barn og ungdom;
18 | bibliotekforum 2·13
ikke mange bibliotek med rundt to stillinger har en egen
barne- og ungdomsbibliotekar. Her kan de bli en trendsetter.
Kystbiblioteket
Også Bok- og kulturbussen i Sør-Troms er et tilbud til
distriktsbefolkninga. Og også her er kreativiteten og entusiasmen å ta og føle på. Dette beskrev juryen treffende i
begrunnelsen sin: «Hva gjør det vel å bo i utkanten hvis
det kommer en buss med både bøker, konserter, film- og
joiketurné, dukker i lokale tradisjonsdrakter samt Skolesekk-produksjoner og landsdelmusikere til en holdeplass
nær deg?”. Bussen retter seg særlig mot skoler og skoleklasser, men har også vanlige bokbusstopp. Også her er
enkeltpersoner viktige for suksessen, i den grad at bussjefen har opplevd å bli mål for autografjegere! Hun er
blant annet berykta for å starte spontan bokprat hvor og
når som helst og for så få tilhørere som helst. I ett av bussens ferskeste prosjekt har de også gjort ungdomsskoleelever til bokpratere og litteraturanmeldere. For å sette
sammen et mest mulig spennende og variert program samarbeider bussen nært med blant annet Nordnorsk vitensenter, Den kulturelle skolesekken og Landsdelsmusikerne
i Troms, et konsept som fortjener å bli kopiert av flere.
Litteraturhuset for realfag
Modernisering av gamle biblioteklokaler blir ofte en
krampaktig øvelse. Det samme gjelder sammenslåing av
Realfagsbiblioteket representerer ifølge Norsk Bibliotekforenings jury
en ombygging fra "gammelmodige lesesals- og studiefasiliteter til et
moderne læringssenter"
bibliotek. Men Realfagsbiblioteket på Blindern i Oslo har
på få måneder gjort alle dystre spådommer til skamme.
De har gjort Vilhelm Bjerknes’ hus, en teglsteinskoloss
fra 60-åra, til et innbydende midtpunkt for hele realfagmiljøet. Bibliotekforum besøkte biblioteket en fredag,
da NRKs Ekkoredaksjon er fast tilstede i bibliotekets kafé
med vitenskapsprogrammet Abels tårn. Dette er bare
et av flere elementer som gjør Realfagsbiblioteket til en
publikums-, for ikke å si student- og forskermagnet. De
kan med rette kalle seg «Litteraturhuset for realfag», blant
annet etter at de fikk fire millioner kroner fra stiftelsen
Fritt Ord for å demokratisere tjenestene ved hjelp av
den mest avanserte IT-en som kan skaffes. Brukerdrevet
innovasjon er både et prosjekt og en holdning ved Reafagbiblioteket. For det første inviterte de med både studenter
og forskere på studieturer og til forberedelsene til det
nye biblioteket. Nå trekker de studentene aktivt med i
utvikling av ny teknologi, f.eks. en app der man enkelt
kan sjekke om en boktittel finnes i biblioteket, til bruk for
eksempel når man kommer over noe i en bokhandel.
Det er fullt lovlig å foreslå gode bibliotek på nytt,
men det skjer nå så mye spennende i Bibliotek-Norge, at
eventuelle forslagsstillere verken for Sør-Troms eller Realfagbiblioteket skal føle seg sikre til høsten. Utlysing
av Årets bibliotek skjer i juni hvert år.
Se også reportasjer fra alle de tre nominerte på
bibliotekforum.no i desember 2012.
Alt du trenger fra
A til Å
Kontakt oss nklere
i dag for en e ag!
bibliotekhverd
www.playreklame.no
• Maks rabatter
• Rask levering
• Hylleklare bøker
• Katalogposter rett inn i ditt
biblioteksystem
• Tidlig informasjon om nye bøker
Endring i FOKUS
Tekst: Randi Nilsen, fylkesbiblioteksjef, Aust-Agder bibliotek og kulturformdiling
S
ynspunktet ble satt fram på Biblioteklederkonferansen
tolket som et nedleggingsforslag for små bibliotek. Konso2012, med tittel "Sted, rom og ledelse", i Asker 24.-25.
lideringstanken sprang ut av nettopp dette: mange av de
oktober. Professor, dr. philos Jan Thorsvik var invitert
små bibliotekene kan ikke være sterke og kompetente. Nærsom foredragsholder på dag to av konferansen, der hovedhetsprinsippet står sterkt i Norge, i tillegg til tankegangen
tema for dagen var ”Rom for ledelse”. Thorsviks foredrag,
om lik tilgang til offentlige tjenester og distriktspolitikkens
med tittel ”Endringsledelse og motstand mot endring” var
tilrettelegging for bosetting i hele landet. Derfor blir denne
et engasjerende fyrverkeri av påstander om holdninger og
debatten svært vanskelig og følsom. I Bibliotekmeldingen
politikk, tuftet på solid kunnskap om hvordan organisafinner vi likevel igjen de samme tankene, men i avdempet
sjoner fungerer.
form. Nå formuleres det slik at Kultur- og kirkedepartemenIngen skal være i tvil om at bibliotekene står overfor
tet vil stimulere til samarbeids- og samordningsløsninger i
store utfordringer, og at endringsprosesser er i gang, enten
biblioteknettverket lokalt og regionalt. Det uttykte målet er
bibliotekfolk vil det eller ikke. Og her er vi
at man skal prøve ut ulike organisasjonsmoved Thorsviks hovedbudskap: Man må ville
deller, med basis i for eksempel vertskommuendring for at noe skal skje. – Man kan velge
- Det er påfallende nemodellen.
å ville yte, sier han. Altså må alle involverte
Jan Thorsvik pekte på at det er nytteløst
vinnes for ideene, for at endringsprosessene at man ikke drøfter å gjennomføre store endringsprosesser ved
skal kunne skje.
bare å spille på det organisatoriske, man må
mangfoldet innen
I offentlig sektor har vi ikke mulighet for
knytte sammen organisasjonsmessig kontekst
å velge våre mål selv, rammene er satt i det
bibliotek-Norge når og sosial / kulturell kontekst. En organisasjon
politiske og administrative styringssystemet.
av organisasjonsstruktur og organisaman legger opp til består
Folkebibliotekene kan ikke velge bort målsjonskultur, der en ledelse sørger for at det ut
grupper, men skal være for alle. Vi har fått
en helhetlig reform, fra samspillet av disse to faktorene skjer kommange føringer de senere årene, med Biblioog samarbeid. Denne funksjonen
sier professor Jan munikasjon
tekreform 2014 i 2006, Bibliotekmeldingen
virker i spenningsfeltet mellom ressurser og
i 2009, og forslag til ny lov for folkebibliote- Thorsvik fra Uniresultater, der påvirkningen går begge veier.
kene i 2012. Føringene kommer, bibliotekfolk
Altså: solid teorigrunnlag fra Thorsviks side,
versitetet i Agder.
diskuterer, og meningene spriker. Hva skal til
for at det er nødvendig å stille grunnlegfor å samle sektoren til å dra lasset sammen?
gende spørsmål til oss selv som forvaltere av
Et budskap vil alltid bli tolket i en rasjosannheten om bibliotekets nødvendighet. Vi
nalitetskontekst, hevder Thorsvik. – Virker dette rimelig for
må spørre oss: hva er egentlig et bibliotek? Hva vil vi at det
meg? Professoren trakk inn eksempler fra skoleverket, med
skal være?
læreren som sier: - Læreplaner har kommet og gått, men alle Ledere har en tosidig utfordring: Å produsere tjenester, og
har kunnet tilpasses mitt undervisningsopplegg. Han trakk
å arbeide med omstilling for å kunne møte utfordringer i
også inn eksempler fra politireformen og omstillingen i NAV, framtida. Det er viktig å ha kunnskap om tankegangen bak
der mye har gått galt.
vellykket omstilling, for å kunne håndtere den motstanden
Vi har fått en stortingsmelding som beskriver den nasjomot endring som naturlig finnes i organisasjoner og enkeltnale bibliotekpolitikken, uten at en her vier mye tekst til det mennesker. Endringsledelse betyr å arbeide strategisk med
store mangfoldet innenfor biblioteksektoren. En ønsker et
organisasjonskultur, for å få medarbeiderne til å ville velge å
samhandlende nettverk av sterke og kompetente bibliotek,
yte, framholdt Jan Thorsvik.
uten å stille spørsmålet: - er 429 bibliotek sterke og kompetente?
Å bygge delingskultur
Det var nok flere enn undertegnede som under Thorsviks
Thorsviks innlegg kan lede inn i debatten om delingsinnlegg tenkte tilbake på den livlige debatten som oppsto da kulturen i norsk bibliotekvesen nå. Fjernlånssamarbeidet,
Bibliotekreform 2014 kom. Denne utredningen slo til lyd for som er dypt rotfestet i biblioteksamarbeidet, begynner å
en konsolideringsprosess, noe store deler av bibliotek-Norge slå sprekker. Ressursene blir knappere, og proteksjonisme
og ”våre lånere først”-tankegangen slår
inn. Mange folkebibliotek har i det siste
opplevd å få fjernlånsbestillinger i retur
fra fagbibliotek, med begrunnelse i
manglende kapasitet. I tillegg kommer
utfordringene med e-bøker og elektroniske tidsskriftabonnementer, der fjernlånsmulighetene er begrenset. Mange
regioner har etablert bibliotektransport,
og dermed sikret stabile og forutsigbare
”porto”-kostnader ved fjernlån. Det er
likevel noen bibliotek som har innført
lokale regler der fjernlån alltid settes
sist i køen.
I Agder-fylkene har vi de siste årene
bygd en sterk delingskultur, og markedsfører tjenestene under slagordet
”lån hvor du vil, lever hvor du vil i
Agder”. Dette er et resultat av prosjektet Biblioskopet, som ble gjennomført i
Agder-fylkene i 2008 – 2010. Thorsviks
synspunkter harmonerer godt med
tankegangen i prosjektet. Biblioskopet
var et stort merkevarebyggingsprosjekt,
der ”nye bilder av biblioteket” skulle
vises til publikum. Det var også et svært
omfattende organisasjonsutviklingsprosjekt, der alle bibliotekene i Agder,
hele 54 forskjellige bibliotek, deltok:
Fylkesbibliotek, folkebibliotek, bibliotek
i videregående skole og universitetsbiblioteket. Til grunn for dette lå erkjen-
nelsen om at for å kunne vise et nytt og
enhetlig bilde av bibliotekene utad, så
måtte vi arbeide med vårt eget syn på
biblioteket først. I løpet av prosjektperioden ble det gjennomført en rekke
seminarer, kurs og kampanjer. Vi utarbeidet felles verdi- og kommunikasjonsplattform, og felles serviceerklæring.
Å lage felles serviceerklæring for 54
bibliotek av ulik type, størrelse og med
ulike målgrupper krever mye involvering
og stor grad av raushet. I evalueringen
av tiltaket svarte over 80 % av de ansatte
at de anser felles serviceerklæring som
nyttig. Mange pekte på at denne kan
være med på å styrke nettverket, profesjonalisere de ansatte og gi brukerne et
mer helhetlig bilde av bibliotekene.
Også folkebibliotekene i Agder merker de trange tidene i kommunene,
mange har fått store nedskjæringer i
mediebudsjettene. I tillegg har fylkesbibliotekene trukket seg ut av medieinnkjøp og praktisk fjernlånsarbeid, til fordel for samordningstiltak som samsøk,
transport og organisering av e-bokutlån.
Servicen til publikum har økt ved at alle
har anledning til å bestille selv i hele
Agder, og ved at bibliotekene har en
gjennomført service- og delingskultur.
Men sannheten går i retning av at det
samlede tilbudet til publikum likevel går
ned, når en ser bibliotek-Norge samlet.
Nasjonalbiblioteket har en stor
utfordring i å ta ledelse i prosessen
med omdanningen av norsk bibliotekvesen. De konkrete utfordringene kan
nevnes i fleng: for eksempel å sørge
for tilgang til e-ressurser i folkebibliotekene, og legge strategi for å demme
opp for mediefattigdommen i et samlet
bibliotekvesen. Utfordringer som krever
involvering og diskusjoner om identitet
er for eksempel: å bygge delingskultur
framfor proteksjonismekultur, og å
ta på alvor diskusjonen om det store
mangfoldet i bibliotekvesenet som Jan
Thorsvik nevner i sitt innlegg. Det er
grunn til å minne om hans presisering
av at organisasjonskultur er vel så viktig
som organisasjonsstruktur. Utvikling
av Nasjonalbibliotekets tjenester er en
viktig byggestein i det moderne norske
bibliotekvesenet, men dette er ikke nok.
Den største utfordringen blir å legge
opp til en prosess der selv de minste
bibliotekene føler seg verdsatt og
inkludert i diskusjonen: Hvordan skal
vårt felles framtidsbibliotek se ut, og
hva er mitt biblioteks rolle som byggestein?
Bibliotek-Norge venter: har Nasjonalbiblioteket en strategi for ledelse av
endringsprosessen?
Det du trenger til ditt bibliotek for å skrive ut perfekte etiketter. Vi er spesialister på etikettskrivere fra
Datamax O’Neil, samt nødvendig programvare. Strekkodelesere i alle varianter, både håndholdte, i stativ
eller nedfeldt i skranke.
På tide med litt vedlikehold? Vi har renseproduktene til dine skrivere.
Vi tilbyr kvalitetsprodukter og personlig service.
Ring 33802185 eller send e-post til: [email protected]
Vår erfaring | Din trygghet
Følg med på våre nettsider www.beyerhandel.no
20 | bibliotekforum 2·13
Behov for fjernhjelp? Ta kontakt for pris.
Men boka var ikke død
For meg, som vokste opp på et lite sted langt nord for folkeskikken, var biblioteket
vinduet mot verden. Jeg pleide å komme hjem med hauger av bøker, og leste.
Selv om jeg ikke lenger går så mye i biblioteket, leser jeg fremdeles. Og helst bøker
– fordi dette gir meg noe som ingen andre medier kan gi meg. Dette «noe» er mer
enn nostalgi, det er en viktig ingrediens i den moderne sivilisasjonen, noe vi kan
skusle vekk om vi ikke våkner opp.
Tekst: Bjørn Vassnes, forfatter og forskningsjournalist Artikkelen er en forkortet utgave av et foredrag holdt på Micromarc brukermøte i 2012.
Foto: Anders Ericson
V
i trodde den nye, digitale teknologien skulle
gi oss en ny gullalder. Verdens kunnskap skulle
bli tilgjengelig for alle, «kun et tastetrykk
unna», som vår alltid optimistiske kunnskapsminister
uttrykte det. Ikke minst skolen skulle bli forandret:
I stedet for å pugge, skulle elevene leke seg fram
til kunnskap. I stedet for å ta bokas eller lærernes
påstander for god fisk, skulle elevene oppsøke kildene selv, og bli mer kunnskapsrike og selvstendige.
I dag vet vi at det ikke ble slik. I de landene som
var ivrigst på å ta i bruk datamaskiner i skolen, som
Norge og USA, har kunnskapen gått ned. Mens i de
landene der man holdt seg til bøkene, som Finland,
har det gått mye bedre.
Skrifttegnene
Men det handler om noe langt mer enn norske
elevers labre prestasjoner. Det handler om å ta vare
på det som har gjort den moderne sivilisasjonen
mulig: med demokrati, menneskeretter, åndsfrihet og
den velstanden og tryggheten som vitenskapen har
gitt oss.
Jeg snakker ikke bare om bøkene i seg selv. Like viktig
er hva bøkene har gjort med oss. Jeg snakker om den
epoken som Gutenberg innledet, da han gjorde bøker
tilgjengelige for alle. Med sin oppfinnelse skapte han
også den aller viktigste komponenten i den moderne
sivilisasjonen, nemlig den moderne hjernen.
Menneskene hadde snakket sammen i minst hundre
tusen år, før de første skrifttegnene dukket opp. De
første tegnene var enkle merker brukt i handel. For
rundt 4000 år siden begynte man så å bruke skrift til å
formidle historier (som Gilgamesh-eposet), kunnskap
(verdens første «leksikon») og lover (Hammurabis). Disse
tekstene ble aldri folkelesning, fordi de var skrevet i en
skrift som tok seks - syv år å lære.
Da grekerne la vokaler til konsonantspråket de hadde
fått fra fønikerne, ble det mye lettere for hjernen å
dekode skrift. Dette var den første alfabetiske skriften,
der alle meningsbærende lyder i språket var representert
med et tegn. Dette gjorde det mulig for hjernen å koble
skriften til de mekanismene den allerede hadde for å
dekode talespråk. Dermed kunne leseprosessen gå nærmest automatisk etter litt trening.
Boktrykkerkunsten
Fremdeles var det imidlertid kun
eliten som hadde tilgang til tekster.
De var lite «brukervennlige»: De kom
i ruller, ikke i bøker. Tekstene var ikke
delt opp i ord. Å lese var både dyrt og
slitsomt.
Men hos de som hadde anledning
til å lese, skjedde det noe, særlig
etter at det å lese innenat ble vanlig.
Denne nye måten å lese på gjorde
det mulig å bearbeide det man leste
på en ny måte: Man kunne tenke
samtidig som man leste. Det ble også
lettere for forfattere å revidere og
redigere sine tekster. Dermed ble
argumentene lengre, men også klarere,
og mer utfordrende. Skriften ble et
verktøy for tanken, et hjelpemiddel
til å tenke bedre.
Skriften ble også et bedre verktøy til å kommunisere tanker, på en
mer presis måte enn det talte ord. I
en muntlig kultur kan en fjær bli til
fem høns, men ikke i en skriftkultur,
der kan vi alltid gå tilbake og sjekke
kildene. Skriften ble dermed et steg
i retning av å utvikle en mer detaljert
kollektiv kunnskap, der man kunne
kontrollere og kritisere hverandre,
men også bygge på hverandre. Den
var derfor en forutsetning for både
vitenskap og demokrati, som jo
begge er kollektive måter å håndtere
kunnskap på. Men fremdeles var det
kun en lærd elite som kunne bruke
skriften, i hovedsak kirkens menn.
Mye av det vi skulle sette pris på
ved skriften, kom først med boktrykkerkunsten. Det var nå lesing ble
noe «alle» kunne gjøre, også fordi
det etter Dante og Luther ble vanlig å skrive på morsmålet. Det ble
en eksplosjon av tekster: I de første
femti årene etter Gutenbergs oppfinnelse ble det produsert like mange
bøker som i de tusen årene forut.
Denne nye tilgjengeligheten ble
en forutsetning for det moderne
demokratiet. Det ble anledning for
langt flere å se hva som egentlig sto i
viktige skrifter, og det ble også mulig
å debattere på en mer saklig måte
enn før.
Skriften var en teknologi som forsterket hjernen. Mens det å bruke
talespråk er noe barn lærer automatisk, noe vi er «programmert» for, er
lesing og skriving unaturlige aktviteter,
som det tar tid og arbeid å lære. Hjernen må omprogrammeres. Men når
dette er gjort, har hjernen fått frigjort
kapasitet, slik at vi får tid til å relatere
det vi leser til hva vi allerede vet, og
dermed gjøre informasjonen levende,
transformere den til kunnskap.
Skriften i fare
Hos den erfarne leseren går lesingen svært raskt: Innen et halvt sekund
har man forstått ordet. For å greie
dette, tar hjernen i bruk systemer som
opprinnelig var evolvert for andre
formål. Og det er «omskoleringen»
av disse automatiske systemene som
krever tid når barn skal lære å lese.
Det å lese krever at flere sentre
fungerer, i samspill. Dette forutsetter stimulans. Barn som ikke får høre
nok velutviklet språk mens de er små,
fordi de ikke har noen som leser for
dem, får et handikap. Og dersom
de ikke får lest nok, vil de aldri bli
gode lesere. Da vil de kanskje aldri
bli i stand til å lese så automatisk at
de kan bruke fullt ut de gevinstene
som lesingen kan gi: evnen til å tenke
videre enn ordene vi leser, reflektere,
stille kritiske spørsmål.
Leseforskeren Maryanne Wolf
mener at skriften er utsatt i dag,
fordi barn bruker mindre tid nå på å
lese tekster, og mer på TV, dataspill,
etc.. Dermed får de ikke utviklet
leseferdighetene og ordforrådet like
godt som tidligere, noe som kanskje
er grunnen til at leseferdighetene i
mange land viser en negativ tendens.
Med boktrykkerkunsten fikk vi helt
nye muligheter for å føre en informert
offentlig samtale. Folk fikk anledning
til å vurdere fakta og argumenter, i
stedet for å lite på rykter og propaganda. Samtidig ga det å lese lengre
tekster en mulighet for fordypning
som gjorde befolkningen mer kunnskapsrik og reflektert. Dette var noe
bl.a. Thomas Jefferson mente var
en helt nødvendig forutsetning for
demokratiet. Uten en opplyst befolkning, ville samfunnet falle tilbake til
Forts. neste side
22 | bibliotekforum 2·13
bibliotekforum 2·13
| 23
N Y V E R D E N S S U K S E S S F R A PA U L O C O E L H O
Ingen våpen er mektigere enn ord
middelalderske samfunnsordninger,
mente han.
Nettkulturen virker på mange måter
motsatt: Den isolerer ungdommer i
et lukket samfunn av jevnaldrende,
med minimal overføring av kunnskap
og kultur mellom generasjonene, det
som til nå har vært DNA-et i sivilisasjonen. For ungdommer er internett
først og fremst et sosialt medium,
som gjør det mulig å være i kontakt
med sine venner 24 timer i døgnet.
Dermed får de enda mindre kontakt
med voksenverdenen enn før, og kan
leve i sin egen boble hele tiden.
Dataspill hjelper
ikke på leseevnen
Og mens mange kulturforskere,
pedagoger og andre har bejublet
denne utviklingen og ment at ungdommene utviklet en ny type kompetanse, som ville være viktig i det
nye informasjonssamfunnet, viser
dette seg å være kraftig overdrevet.
Flere studier viser at ungdommen
ikke er blitt de kyndige brukerne
medieforskere har forespeilet. Læreplanene framhever den «digitale
kunnskapen» som viktig, men blander skitt og kanel: Du kan bli god
i dataspill uten dermed å skjønne
nyhetene du leser på nettet.
Nielsen Norman-gruppen, som
har studert bruken av nettmedier i
flere år, slår fast at dagens ungdom
ikke har kompetanse til å vurdere
informasjonen på nett, og at de er
mye mindre eksperter enn folk tror.
De bruker det til sitt eget formål,
fort, kjapt og overfladisk. Nettet er
for dem til forbruk og sosial omgang,
ikke for å finne kunnskap.
Dagens ungdom isolerer seg ikke
bare fra voksenkontakt, men også
fra den oppsamlede kulturen og
kunnskapen som finnes i bøkene.
Bøker er ute, om du leser slikt, blir
du stemplet som nerd. Å lese bøker
krever dessuten en evne til konsentrasjon og tålmodighet som er i ferd
med å bli mangelvare. Grunnen er at
nettet, med sine stadige klikkemuligheter og distraksjoner, framelsker
en hektisk og fragmentarisk måte å
ta til seg informasjon på. Den sporen
som lesing av bøker og lengre tekster ga til fordypning og refleksjon,
forsvinner.
Skjermteknologien gjør oss mer
24 | bibliotekforum 2·13
overfladiske. En ting er at dette gir
hver av oss et fattigere liv, vi blir raskere lei både oss selv og andre, fordi
det ikke noen dybder å utforske. En
annen ting er at dette kan slå beina
under det som har vært menneskehetens kanskje største underverk:
demokratiet. Som Jefferson visste,
krever nemlig dette at vi er i stand til
å tenke selv. Men dette har aldri vært
noen selvfølge, og er det ihvertfall
ikke i dag. Men hva skal vi vel med
demokrati, dersom Google tenker
for oss?
Dagens unge gjennomlever en
kulturrevolusjon uten sidestykke i
historien. Barnehjerner er evolvert
for å bli påvirket, men gjennom sosialiseringsmekanismer som er utviklet
over årtusener. Det som hender nå,
er et gigantisk eksperiment med våre
barns psyke, som aldri ville blitt godkjent av noe forskningsetisk råd om
noen hadde søkt om tillatelse. Men
våre «medieeksperter» roper hurra,
og vil helst ha digitale medier pushet
på ungene allerede i barnehagene.
Undersøkelser fra en rekke land
viser at barns mentale helse blir dårligere og atferdsproblemer øker med
økende skjermtid. Angst, depresjon
og stress er noen av utslagene. Men
også læringen tar skade: Mens lærere
fortviler over stadig nye tidstyver,
så skal stadig mer tid brukes på en
teknologi som forskning for lengst
har funnet ut reduserer læring. I USA
begynte advarslene mot IT-bruk i
skolen å komme allerede før tusenårsskiftet og det er en stund siden
de første ekspertene her hjemme
også sa i fra.
Et annet problem er at man ikke
har skjønt forskjellen på informasjon og kunnskap: Det er ikke slik
at kunnskapen finnes «på nettet».
Informasjon blir ikke kunnskap før
den blir gjort relevant, anvendbar, i
en levende hjerne. Å klippe og lime
er ikke nok.
Flyktig informasjonssøking
I januar 2008 konkluderte forskere fra University College i London med at internettgenerasjonen
mangler de «kritiske og analytiske
ferdighetene som er nødvendige for
å vurdere informasjonen de finner
gjennom søkemotorene.» De utvikler
en flyktig, horisontal måte å oppsøke
informasjon på, og har vanskelig for
å vurdere relevansen i det de finner.
I en artikkel i Science i januar
2009 oppsummerer Patricia Greenfield, direktør ved Children's Digital
Media Centre, Los Angeles, mer enn
50 studier som går på hvordan de
nye mediene påvirker våre kognitive
ferdigheter. Det er riktig nok at noen
videospill kan trene opp evnen til
å oppfatte ting visuelt kjapt, som
jagerflypiloter og flygeledere kan ha
nytte av. Men hovedkonklusjonen er
at omgang med digitale medier sløver hjernen, gjør den mindre kritisk,
mer overfladisk, mindre fokusert, og
lettere distrahert.
Flere undersøkelser viser entydig
at jo mer elever er «online», desto
dårligere gjør de det på skolen.
Dette er påvist både ved eksperimenter, og en større studie av 150 000
barn, som forskere ved Duke University gjorde: Barnas karakterer ble
kontrollert mot når de fikk tilgang til
datamaskin i hjemmet. De som fikk
denne tilgangen først, gjorde det
dårligst i morsmål og matematikk.
Mens Aryn Karpinski og kolleger
ved Ohio State University fant at studenter som brukte Facebook i gjennomsnitt hadde en grad dårligere
karakter enn de som ikke brukte
dette «sosiale mediet». Facebook tar
ikke bare tid vekk fra studier, det
distraherer og ødelegger mulighetene for konsentrert arbeid i lengre
perioder.
Men fremdeles tror norske myndigheter at det er internett som er
framtida for norsk skole. Det er også
mange som tror at internettet er
framtida for media og litteraturen,
at vi ikke trenger bøker lenger. Men
i den grad vi skal ha en framtid, som
en sivilisasjon med et reelt demokrati,
med åndsfrihet, med fortsatt kunnskapsutvikling, er bøker helt nødvendige. Uten dem forvitrer hjernen vår,
og vi blir tomme skall, kopimaskiner
som bare sender tanker videre uten å
tenke noen nye tanker selv.
Bjørn Vassnes er forskningsjournalist og har blant annet arbeidet i
NRK, der han startet opp Schrødingers Katt, Universitetet i Bergen,
Morgenbladet og Klassekampen.
Han har utgitt flere bøker.
Noen bøker kommer til oss i det øyeblikket vi trenger det mest.
Paulo Coelhos tankevekkende nye bok speiler våre dypeste universelle verdier
og gir oss styrke til å bygge livet vårt rundt dem.
Den eneste forfatteren som kan få kompliserte saker til å virke enkle og som
kommuniserer med hele verden. Det er dette som skjer i Manuskriptet fra Accra.
– I L M ESSAGGERO
PAULO COELHO
Manuskriptet fra Accra | OVERSATT AV GRETE SKEVIK | ISBN 978-82-8087-551-8 | KR 299,–
En dødelig hemmelighet. Et biologisk våpen.
En verden på randen av undergang.
Teknothriller med høyt driv og intens spenning.
Stillehavet, 1946. En japansk ubåt truer med å spre et biologisk supervåpen
over det amerikanske fastlandet, men angrepet blir stoppet.
Nå er det dødelige våpenet her igjen, farligere enn noensinne …
Innsiktsfullt og spennende om hvor katastrofalt utsatt vår verden blir,
om høypotente biologiske våpen kommer på avveie. – V G
PAUL MCEUEN
Virus | OVERSATT AV AV JENS ERIK RØSÅSEN | ISBN 978-82-8087-397-2 | KR 349,–
Endelig er forfatteren av
I ulvenes skygge tilbake!
Mørke hemmeligheter, farlige løgner.
Det har gått sju år siden Rose Janko forsvant og ingen har sagt et ord.
Hvorfor vil ikke familien finne henne?
En fengslende og spennende kriminalhistorie om tap, bedrag og familietragedie.
– FÆDRELAN DSVENN EN
STEF PENNEY
De usynlige | OVERSATT AV JOHN ERIK FRYDENLUND | ISBN 978-82-8087-430-6 | KR 349,–
Nytt svensk krimstjerneskudd
Han heter Vincent Franke og er en forvirret morfinist.
Når han får et oppdrag fra den farligste mannen i Stockholms underverden,
bryter han alle spillereglene og tilværelsen hans blir alt annet enn enkel.
Det går bratt utfor med personene i denne romanen.
Men Carlssons start på forfatterkarrieren peker stikk motsatt vei.
Dette er imponerende debutarbeid! – VG
C H R I STO FFE R C A R LSS O N
– den gode leseopplevelsen
Tilfellet Vincent Franke
OVERSATT AV INGE U . GUNDERSEN
|
ISBN
978-82-8087-406-1 |
W W W . B A Z A R F O R L AG . N O
KR
199,–
Bibliotekkompetanse i endring
Framme frå venstre: Astrid Drevland, Bente Fosse, Inger Dyrnesli, Silje Monsen
Solsvik, Astrid Holmefjord, Marit Rønnevik, Morten Morå (forelesar Høgskolen i
Bergen) I midten frå venstre: Ritha Helland, Nina Edvardsdal, Trude Bendiksen,
Trude Hege Bergesen, Kristine Thorkildsen, Ágúst Magnússon Bak frå venstre:
Lena Jensen Glesnes, Lene Heiestad, Trine Gjerding Rosland, Kjetil Monsen,
Bjørn Finne, Inger Margrethe Tingstad, Marion Mühlburger, Sverre Helge Bolstad
Ikkje til stades då bildet vart tatt: Else Marie Sandal og Timo Knoch
21 bibliotektilsette i Hordaland fullfører i desse dagar studiet Endringsledelse, innovasjon- og kunnskapsledelse. Studiet er
skreddarsydd og gratis for bibliotektilsette og er eit samarbeid mellom Høgskolen i Bergen og Hordaland fylkesbibliotek.
Tekst: Elin Golten, spesialrådgjevar ved Hordaland fylkesbibliotek
S
tudiet er ei oppfølging av innsatsområdet endringsleiing/ innovasjonskompetanse i Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og skulebibliotek i
Hordaland 2011-2015. Det er bestilt utanfor det bibliotekfaglege miljøet, frå Institutt for økonomiske og administrative fag, knytt til ingeniørutdanninga ved høgskolen. Studiet
gjev 15 studiepoeng på bachelornivå og er ein del av prosjektet Biblioteklandskap i endring. Prosjektet er støtta av
Nasjonalbiblioteket, og siktar seg inn mot fem regionale
biblioteksamarbeid. Alle regionane har tilsette som studerer, noko som vil gje eit kompetanseløft for alle folkebiblioteka i fylket.
Eg ville lære meir om korleis jobbe systematisk for å få til
dei endringene som må til, særskilt korleis eg må jobbe for
å få flest mogleg med meg, slik at vi kjem ut av endringsprosessen som styrka og positive.
Biblioteket som arena
Nye synsvinklar
Fokus er biblioteket som arena for kunnskapsproduksjon, kunnskapsformidling og møteplass, og på bibliotekaren som profesjonsutøvar og endringsagent. Studentane
får innsikt i leiingsteori og strategiar, organisasjonsutvikling, coaching og relasjonsleiing, innovasjonsstrategiar og
iverksetting, og organisering, styring og leiing av prosjekt.
– Då eg starta på utdanninga var eg nyleg blitt avdelingsleiar, med ansvar for fleire prosjekt, seier Sverre Helge
Bolstad ved Digitalt bibliotek på Bergen Offentlige Bibliotek. Han såg utdanninga som ein sjanse til å få meir kompetanse som leiar. Silje Monsen Solsvik, skulebibliotekar
ved Tanks vgs og Bergen Maritime vgs, ville ha faglig påfyll
og ny inspirasjon i møte med andre bibliotekarar som
ønska det same.
Astrid Drevland, biblioteksjef i Bømlo kommune, sakna
også fagleg påfyll på leiing.
– Eg var interessert i å bli betre på leiing og rettleiing av
personalet, og særs interessert i å lære om endringsleiing.
26 | bibliotekforum 2·13
Planlegging og gjennomføring
Organiseringa av studiet har vore at deltakarane kunne
planlegge og eventuelt gjennomføre endringsprosessar i
biblioteket der dei arbeider. Studentane har fått høve til å
reflektere over problemstillingar knytt til eigen verksemd,
og arbeide med oppgåver knytt til utvikling av eigen
organisasjon.
Silje Solsvik fortel av ho i løpet av oppgåveskrivinga og
samlingane har fått reflektert rundt arbeidsoppgåvene,
biblioteket og bibliotekaryrket generelt.
– Både i oppgåveskrivinga og i samtale med dei andre
deltakarane har eg fått nye idear og synsvinklar på faget og
arbeidet mitt. Mange bibliotekarar jobbar aleine. Då er det
ekstra viktig å få impulsar frå andre både innan ditt fagfelt
og som i dette tilfellet også gjennom eit anna fagfelt. Ho
seier at studiet til ein viss grad har endra korleis ho utfører
arbeidsoppgåvene i biblioteket. – Eg har skrevet oppgåver i
studiet som går direkte på korleis og kva eg skal gjere for å
betre bibliotektilbodet der eg arbeidet. Eg prøver jo å setje
dette ut i praksis også.
– Eg er mykje meir bevisst på korleis eg jobbar for å
motivere dei tilsette, seier Astrid Drevland. – Vi set oss mål
og driv mykje meir med planlegging, der alle er med. Eg
føler at mi oppgåve i stor grad går ut på å få fram kreative
idear, nye prosjekt og motivere dei tilsette til å jobbe mot
måla vi set oss. I den siste oppgåva mi
skal eg skrive om coaching, og dette er
eit verktøy som eg vil nytta framover.
Eg har i løpet av studiet gjennomført
ein endringsprosess i biblioteket der vi
har prøvd å bli meir aktive formidlarar.
Dei tilsette har fått nye oppgåver, og alle
har fått ansvar for sine arrangement og
opplegg. Dette har ført til meir involverte medarbeidarar, og betre og meir
variert tilbod til lånarane.
Meir bevisst
Sverre Helge Bolstad meiner han har
blitt meir bevisst endringene som skjer
i biblioteket, og kva dei fører med seg.
– Eg har blitt meir interessert i, og teke
ein meir aktiv rolle i, tilrettelegging
for nyskaping og utvikling på Bergen
Offentlige Bibliotek (BOB). Gjennom
studiet har eg kunne jobba konkret
med reelle prosjekt, t.d. skreiv eg ei
av dei obligatoriske oppgåvene om
til ein søknad om utviklingsmidlar frå
Nasjonalbiblioteket, med god utteljing.
I løpet av kurset har arbeidsoppgåvene
mine endra seg, og eg har gått frå å
vere avdelingsleiar til å jobbe enno meir
med prosjekt og utvikling. Såleis har
kurset vore svært relevant. Erfaringane
frå kurset har òg vore nyttig i omorganiseringsprosessen me er inne i på BOB
no, og dette vert nok tema i hovudoppgåva mi. På ein måte har kurset vore
nyttig for å finne ut kva eg sjølv er mest
interessert i å jobbe med, og eg har
vore så heldig at eg fått høve til det på
BOB, seier han.
Relevant
Studentane synes også studiet er
relevant når det gjeld endringene som
skjer i biblioteksektoren. – Det er relevant for å forstå kva komplekse faktorar
som speler inn i ein endringsprosess og
ikkje minst at bibliotekfolk møtes,
reflekterer og diskuterer saman med eit
litt anna perspektiv enn vi har til vanleg.
Teori og praksis går ikkje alltid hand i
hand, men det er fint å ha nokre teoretiske knaggar, kanskje først og fremst
for å bevisstgjere oss sjølve på kva prosessar og endringer ein er i gang med og
kor ein vil med dei, seier Silje Solsvik.
Bolstad meiner at å få reflektere
grundig over endringene i biblioteksektoren er nyttig. – Eg føler studiet har
gjeve meg verkty til å jobbe med desse
prosessane. Skulle eg kome med noko
ønske til endring i kurset, må det vere
at det kunne vore enno meir utviklande
på det personlege planet i høve til leiarrollen. Men det er vel grenser for kva
ein rekk på 15 studiepoeng.
Gode forelesarar
– Vi har hatt gode forelesarar og
gode diskusjonar om mellom anna
bibliotek og ikkje minst bibliotekarprofesjonen si framtid. Det har vore
nyttig å høyre korleis vi vert oppfatta
på «utsida», og få innspel frå andre
fagfelt om korleis vi skal jobbe for å
møte utfordringene, seier Astrid Drevland. Ho peiker på at studiet har gitt
metodar for å gjennomføre endringer
på ein god måte. – Endringer vil skje
uansett, og det er opp til oss om det
skjer på ein god eller dårleg måte.
Eg trur at vi kan kome oss igjennom
denne endringa som styrka, men då
må vi vere meir i forkant, og snu oss
rundt raskare. Endringer vil kome
mykje oftare framover, og vi må gjere
organisasjonane i stand til å omstille
seg kontinuerleg.
For fylkesbiblioteket som regional
utviklingsaktør, vil kompetanseløftet
føre til eit felles teoretisk fundament
og språk i folkebiblioteka. Dette kan
gje grunnlag for initiativ til prosjekt og
konkrete tiltak frå grasrota, til gode
for alle. Det kan styrkje nettverket
innan og mellom dei fem biblioteksamarbeida i fylket. Det skapar ei bevisstgjering, og ein kultur for endring,
eksperimentering og leik.
bibliotekforum 2·13
| 27
Bibliotekarens
kompetanse i fremtidens
bibliotek
Bli kjent med Marte – vikar for Kristin
Tekst og foto: Ingrid S. Stephensen
K
ristin Hamran Storrusten, organisasjonskonsulent i NBF,
skal ha svangerskapspermisjon og Marte V. Salvesen er
ansatt som vikar.
NBF fyller 100 år den 25. oktober, og Marte skal hovedsakelig arbeide med oppgaver tilknyttet jubileumsåret.
- Jubileet er en flott anledning til å fremheve bibliotekenes rolle i samfunnet. NBF ønsker ikke å feire seg selv, men å
benytte anledningen til å feire bibliotek over hele landet. Det
første arrangementet som settes i gang er Bibliotekstafetten.
En symbolsk stafettpinne, en boklampe, skal sendes landet
rundt til ulike typer bibliotek. Lom bibliotek som ble hedret
med prisen Årets bibliotek 2012, mottok stafettpinnen den
21. februar. Det ble en høytidelig overrekkelse og en hilsen
er skrevet i minneboken som følger stafettpinnen, opplyser
Marte, som har permisjon fra stillingen som avdelingsleder ved Røa filial, Deichmanske bibliotek.
- Jeg synes det er utfordrende og veldig moro å
arbeide på denne måten. Og jeg får anledning til å bli
kjent med medlemmene i lokallagene. Det er lokallagene
som skal sørge for en flott markering når stafettpinnen
og minneboken kommer til biblioteket. I februar var stafettpinnen på rundreise i Oppland fylke. Lokallaget var
enormt energiske, sier Marte, som håper at stafettpinnen
vil skape begeistring på sin vandring Norge rundt.
Pernille Drost og Linnea Sjögren mener digital kompetanse er svært viktig.
- Bibliotekarer har gode kunnskaper, men trenger å oppdatere sin kompetanse.
Fremtidens bibliotek har behov for bibliotekarer som har teknisk kompetanse og
systemforståelse, hevdet Linnea Sjögren fra Chalmers bibliotek i Göteborg. Hun
ledet seminaret om kompetanse på Bok- og bibliotekmessen i fjor høst.
Showtime!
Tekst: Ingrid S. Stephensen, Foto: privat
S
jögren startet seminaret med å lese en annonse fra
en friskole som søkte etter en bibliotekar som skulle
drive skolens café og samtidig ha sosial kompetanse.
- Det er kanskje ikke på en café vi kommer mest til
nytte, fastslo hun og refererte til rapporten ”Kompetens
för framtidens bibliotek”. Den peker på hvilke faktorer
arbeidsgruppen som Sjögren er med i, synes er relevante
innen bibliotekfeltet nå og i fremtiden.
- Områder som er viktige er digitalisering, lesning,
utvikling av vitenskapelig kommunikasjon, pedagogisk
virksomhet, markedsføring samt akademisk kompetanse.
Kompetanseutvikling bør skje kontinuerlig i løpet av hele
bibliotekarens arbeidsliv. Hvis bibliotekarer kan lære seg
å arbeide mer systematisk, våge å prøve ut nye ting selv
om det mislykkes, så kan vi se fremtiden lyst i møte. Da
blir nemlig profesjonen mer sentral enn institusjonens
bibliotek. Kun bibliotekarene selv kan endre på bildet av
hvorfor de er til. Bibliotekaryrket har eksistert i tusenvis av
år. Nå er det på tide å vise hvorfor bibliotekarer er viktige.
Bare ved å arbeide mot felles mål kan biblioteket og bibliotekarene oppnå fremgang, understreket Sjögren, som tror
at store folkebibliotek og høyskolebibliotek vil foretrekke
spesialister fremfor generalister ved ansettelse i fremtiden.
Danske forhold
- I Danmark viser en lignende rapport at alle bibliotekarer må ha en digital kompetanse. Vi ønsker en lengre
utdanning og forsøker å få bort den kortere utdanningen.
Det vil løfte yrkets status betraktelig, hevdet Pernille
Drost, formann for Bibliotekarforbundet.
Nytt medlem i Showalot-familien
– Showalot picture book!
Rapporten slår fast at følgende kompetanse innen
digitalisering er nødvendig:
• Teknisk kompetanse; for å kunne samtale med
teknisk personale.
• Juridisk kompetanse; for å kunne lese og forstå lisensavtaler, forstå overordnede juridiske problem-
stillinger, foruten å samtale med jurister.
• Systemkompetanse; forstå sammenhenger og
hvordan de ulike deler påvirker hverandre.
• Metadatakompetanse; begripe og forstå hvordan
metadata anvendes i ulike systemer og kunne
relatere disse til hverandre.
• Forhandlingskompetanse.
3.950,4470 Showalot
4471 Showalot
4466 Showalot
4467 Showalot
Pris eksl. mva
book, hvit
book, svart
hvit
sort
Vi skaper rom for opplevelse
www.bseurobib.no
BSEurobib_Showalot_1/2side.indd 1
28 | bibliotekforum 2·13
picture
picture
ladder,
ladder,
Fronteksponering av billedbøker og bøker for
barn, tilpasset barnehøyde og brede bøker.
Førstefødte Showalot ladder fra 2012,
ble raskt en bestselger. Med smart mediaeksponering i voksenhøyde 176 cm og
praktisk bredde 60 cm.
Showalot-reolene kan enkelt stilles opp
mot vegg, uten å skrus fast.
Ønskes et frittstående, dobbelt stativ kan to
stativer plasseres mot hverandre.
2013-02-28 10.20
iot
iblio m Bibliot
bliote rum Biblioum Bibliotem Bibliote rum Bibliot m Bibliotem Bibliotekrum Bibliot
i
B
m Bibtlekforum Bk
m
u
u
r
r
fo
ru
o
ru
fo
ru liotekfo
for i Nord
liote f Biblioteku
iblio m B
bliotek BibliotekfoBibliotekfom Bibliotek BibliotekfoBibliotekfom
i
Bibliotekkonferansen
b
i
B
Bib
m
m
m
u
r
m
u
m
u
r
u
m
u
r
r
o
u
u
r
r
o
f
u
r
o
r
o
f
o
r
f
o
f
k
o
f
o
k
f
k
f
fo
iotek
ibliotem Bibliotek Biblioteku
ibliotem Bibliotekf Biblioteku
bliotek
i
B
B
m
m
m Bibtlekforum Bk
m
r
u
for
kfo
foru
kforu liotekforumibliotekfor
Biblioum Bibliotem Bibliotekrum Biblioutem Bibliotem
Bib
mB
ekforibliotekforuBibliotekfoibliotekfor bliotekforuBibliotekforu
um Biotekforumtekforum Bekforum Biotekforum ekforum
Bibl um Biblio m Bibliot rum Bibli um Bibliot
tekforibliotekforuBibliotekfoibliotekfor
rum Bliotekforumtekforum B
m Bibforum Biblio
otek
Fra det spesielle til det universelle
– og tilbake igjen
I Norge har folkebibliotekene en stolt og lang tradisjon for å tilby tjenester til de som
ikke kan bruke det ordinære bibliotektilbudet. Det er hundre år siden det første blindeskriftbiblioteket ble etablert, vi har hatt oppsøkende bibliotektjenester siden 1971,
og under HVPU-reformen på 90-tallet dukket de første spesialsamlingene for psykisk
utviklingshemmede opp i folkebibliotekene. I nyere tid har vi sett resultatet av organisasjoner som Leser søker bok, i form av Leseombudsordninger og spesielt tilrettelagt
litteratur. Alt dette er tilrettelagte tilbud for spesielle brukergrupper.
Vinn en
Se mer på www.rfid-brukergruppe.no
Tekst: Tone Eli Moseid, biblioteksjef, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek
S
å dukket begrepet universell utforming opp på
2000-tallet – bygninger og tjenester skulle utformes slik at alle kunne få en likeverdig tilgang. Norske bibliotek måtte møte kravet i antidiskrimineringslovgivningen om at alle hovedløsninger skulle være tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne. Nettsider
fikk poeng for tilgjengelighet, leselister ble montert på
datamaskiner i biblioteket, og ethvert folkebibliotek med
respekt for seg selv hadde teleslynge i skranken.
Bibliotek har inkludering og utjevning av skiller i sam-
Folkebibliotekloven er under endring, og
på mange vis vil kravet om at tjenestetilbudet skal gjelde alle forsterkes.
funnet som en viktig del av sitt samfunnsoppdrag. Etter
hvert som synet på funksjonshemmede har endret seg i
samfunnet, har utformingen av bibliotektilbudet og profesjonskunnskapen vår måttet endre seg. Veien fra det
spesielle til det universelle var et resultat av dette.
Folkebibliotekloven er under endring, og på mange
vis vil kravet om at tjenestetilbudet skal gjelde alle forsterkes. Vi er på vei inn i en ny tid, der vi må finne nye
løsninger for å fylle dette samfunnsoppdraget. Løsningen
er ikke lenger nødvendigvis det spesielt tilrettelagte,
30 | bibliotekforum 2·13
men idealet om universell utforming gir heller ikke alle
løsningene. Må vi legge bak oss alt det arbeidet som er
lagt ned tidligere? Er det ikke noe av det som er gyldig
lenger?
Brukbarhetspyramiden er en modell som kan hjelpe
oss til å finne den beste måten å utforme tjenestetilbudet vårt på. Målet må være å sette inn ressursene der de
gir mest effekt. Dette er beskrevet i en artikkel skrevet
av Gerd Berget og Tone Eli Moseid som et bidrag til
Høyskolen i Oslos jubileumsbok «Krysspeilinger». Som
profesjonsutøver utfordres bibliotekaren i det å gå fra å
være spesialist til å være generalist, med vekt på å inkludere alle, uansett funksjonsevne. Spesialbibliotekenes tid
er over, sammen med spesialsamlingene, med den ene,
dedikerte bibliotekaren som er spesialist på oppsøkende
bibliotektjeneste eller dysleksi. Nå forventes det at dette
er kompetanse som bibliotekarprofesjonen generelt
innehar. Skal bibliotekene leve opp til det nye kravet i
folkebibliotekloven om aktiv formidling, krever det at vi
tenker annerledes. Når det nye biblioteket formes, enten
det er den fysiske eller virtuelle møteplassen, kan brukbarhetspyramiden hjelpe oss til å klare å lukke det gapet
som finnes mellom det kravet samfunnet stiller til individet, og individets forutsetninger for å møte den.
Løsningen ligger ikke bare i en teoretisk modell, men
også i nye hjelpemidler. Ny teknologi, digitale tjenester
og kreative løsninger gjør at vi selv med begrensede ressurser kan oppfylle samfunnsoppdraget på en utmerket
måte i tida framover.
Axiell Danmark A/S
Stamholmen 157, 4. sal · 2650 · Hvidovre
tlf. +45 6122 0105
www.axiell.no · [email protected]
Online Information Meeting:
utspilt sin rolle?
De årlige Online Information (OI) møtene i London startet i 1977, så tidlig var bransjen ute med det nye mediet.
N
avnet har forandret seg flere ganger, men det har
alltid vært et sentralt møtested i månedsskiftet
november/desember for alle som ville følge med
i bransjen, og med mange informasjonshungrige (og
kjøpeglade) nordmenn blant deltakerne. Men de siste
årene har det vært tegn på at det har gått nedover. Spesielt på utstillingen som har vært et stort trekkplaster,
var det mange som manglet i fjor, Elsevier og Springer
blant dem. Og i år var alt forandret. Istedenfor tre dager
i Olympia var det to dager i Victoria Park Plaza Hotel, og
det var nesten ingen utstilling, bare konferanse. Så en
ny profil er kanskje begynt. Årets konferanse var utsolgt
(sier vevstedet) og det var rundt 500 betalende deltakere. Men utbyttet kan diskuteres. Jeg mener selv
at årets konferanse ikke var verd pengene og reisen.
Grunnen til det er flere:
Manglende dokumentasjon
1) Ingen dokumentasjon av foredragene. Tidligere
har det alltid vært levert ut en stor konferansebok med
presentasjonene eller artikler av de fleste foredragsholderne, og ofte er videre dokumentasjon lagt ut på internett senere. Ikke noe av dette fikk vi i år. Riktignok står
det på hjemmesiden: “Full Delegate: Attend both days
and receive 1 copy of the conference proceedings”, de
ble ikke laget. Det er lenke til presentasjonen for mange
av foredragene på Slideshare.
2) Konferansen var dyr. 4800 kr for en del offentlige
ansatte og medlemmer av bibliotekforeninger var halv
pris. Standard pris var det dobbelte. For to dager var det
for mye.
3) Utstillingen var som nevnt meget liten. Den som en
gang var en av de store attraksjonene er nå helt borte.
4) Når utstillingen falt bort forsvant også mange av
tilleggsarrangementene, for eksempel alle de gode orienteringene om søking og andre aspekter av bransjen;
og også produktpresentasjoner som var en del av utstillingen og som var gratis. Og det var heller ingen av satellittarrangementene som har pleid å være på dagene før
eller etter møtet.
5) Meget dårlig oppfølging. For eksempel er det
ikke lagt ut lenker til presentasjonene eller artiklene i
programmet. En sammenligning med NTNUs EMTACL
er slående - der var lenker til (nesten) alle foredrag og
presentasjoner, til twitter fra konferansen og til blogger
32 | bibliotekforum 2·13
om konferansen. Når man ser hva som kan gjøres faller
OI arrangørene helt i gjennom. Og vi står igjen med en
ganske vanlig konferanse, uten alt ekstra som gjorde OI
så spesiell i gode gamle dager (før 2011).
6) Og så kommer det jeg mener er det mest kritikkverdige: Noen av foredragene var rene produktpresentasjoner. Et foredrag om “New Trends in Information
Management” var bare om ISI Web of Science og nytt
fra dem. Jeg så at foredragsholderen kom fra Thompson
som eier ISI, og tenkte at her hadde programkomiteen sovet i timen. Da jeg var med i programkomiteen
(mimre, mimre...) så ble alt som luktet av produktpresentasjon i forslag til foredrag sparket ut. Jeg ble forskrekket og ganske indignert da jeg fikk høre at det i år var
gått ut invitasjoner til kommersielle aktører med denne
teksten: "There are 85 sessions in the conference programme over the 2 days and 15 of these are available
for sponsors to deliver. These sessions will be integrated
into the conference programme (i.e. not highlighted as
sponsor sessions) which will give you far greater engagement from the delegates." Med andre ord, sponsorene
skulle få presentere sine produkter som om det var en
del av foredragene i konferansen. Det er ille nok, men
sammenkoblet med prisen blir det uanstendig, man betaler ikke nesten 5000 kr (eller det dobbelte) for å høre på
reklamer.
Positive ting
Men når alt dette er sagt, det er jo bra ting å melde
om også. Tross alt, det var ca 50 (og ikke 85) innlegg fordelt på tre parallelle rekker med foredrag begge dagene.
Et av de aller siste foredragene var også det mest
spennende. Det ble holdt av Frances Pinter fra Knowledge Unlatched (KU) som snakket om Open Access for
monografier. Det er et aspekt av OA som ikke har vært
mye nevnt. Publikasjon av monografier er i krise. Forlagene tjener ikke penger på dem, og opplagene på en
monografi kan være så lavt som 300 eksemplarer, en
tiendedel av det var på 70-tallet. Så - hvordan få dem
ut til folk, hvordan få dem lest og hvordan få ivaretatt
fjernlånsforpliktelsene? Det siste har bekymret meg og
mange andre ganske mye. I dag kan e-bøker som fagbibliotekene har i sin portefølje ikke lånes eller deles med
andre bibliotek uten videre. Når fagbibliotekene får en
stadig større portefølje elektronisk bidrar det til at de
ikke kan dele sine kunnskaper med andre. Dette
blir en barriere for dem som vil utdype sin kunnskap, ikke en port in til den.
KU har et program for hvordan man kan få
en løsning hvor bibliotek slipper store utgifter,
forlagene får sine inntekter og bøkene blir tilgjengelige. De har denne modellen: Forleggerne
har to utgaver av bøkene, en “premium” utgave
med ekstra materiale i formatering og layout bla
a., og så en versjon i enkelt (HTML eller lignende)
format. Boken får en pris, “Title fee” som forlaget
bestemmer. Bibliotekene lager konsortia hvor de
som er med deler på prisen, de bibliotekene får da
adgang til “Premium” utgaven. Forlagene legger
ut den enkle i OA. Jo flere som er med, jo billigere
blir det for hvert enkelte bibliotek. KU organiserer konsortiene og betalingene. Det blir startet
opp et prøveprosjekt i 2013 med ca. 20 forlag og
400 bibliotek. I første omgang er det titler innen
humaniora og samfunnsfag. Følg med, dette blir
spennende!
Jeg har brukt plass på foredraget til Pinter
fordi jeg syntes hun hadde (for meg) mange nye
opplysninger og problemstillinger. Men det var
jo mye annet som var interessant. Spesielt Karen
Blakemanns foredrag bør man se på. En tur til Slideshare anbefales.
Hva med neste år? OI i sin gamle form har
utspilt sin rolle. Om det fortsetter i nytt format
er usikkert. I skrivende stund er det ikke kommet
noe konkret informasjon på nettstedet, men det
er en klokke der som ser ut til å telle ned til noe i
uke 48 i år.
Lenker: Slideshare presentasjoner fra konferansen, gå til http://www.slideshare.net/Incisive_
Events og klikk på #online12.
Frances Pinter og KU: Mer om prosjektet er her;
http://www.knowledgeunlatched.org/about/pilotproject/ og foredraget hennes (eller et som lignet):
http://oaspa.org/wp-content/uploads/2012/10/
Frances-Pinter.pdf
omtanke
solidaritet
Foto: Jan Lillehamre
Tekst: Even Hartmann Flood, førstebibliotekar UBiT
samhold
Fagforbundet for alle
som jobber i bibliotek
Fagforbundet:
• ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter
• krever rett til heltid
• har stipendordning for medlemmer
• vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar
for kultur
Biblioteket skal:
• være et åpent og tilgjengelig møtested
• være en arena for kunnskap og kultur
• være en ressurs for skole og lokalsamfunn
• tilby digitale kunnskapsressurser
Velkommen som medlem!
Send SMS Fagforbundet medlem til 1980.
La Fagforbundets dyktige tillitsvalgte ivareta
rettighetene dine!
OIs hjemmeside:
http://www.online-information.co.uk/
bibliotekforum 2·13
| 33
- Prisen på norske tidsskrifter ligger ofte under abonnementspris - Vi tar oss av reklamasjoner
- Hovedfrist for avbestillinger er 1. oktober - Bestillinger mottas hele året - Én hovedfaktura
NYE NORSKE TITLER
GAFFA
Et rendyrket musikkmagasin som har som ambisjon å dekke den norske
musikkscenen fra nord til sør – fra pop til
svartmetall. Foruten norske artister blir det
også fokus på den internasjonale scenen
sett med norske øyne, dette gjennom
nyheter, anmeldelser, intervjuer, artikler
og bilder.
10 nr. årlig
Utgiver: Gaffa AS
Ordinær pris: 298 (inkl mva)
Vår pris: 337 (inkl mva)
www.gaffa.com
HVORDAN DET VIRKER
KONTAKT OSS
Inger- Anne
Follaug Mentzoni
Hvordan det virker er magasinet for alle som er interessert i populærvitenskaplig stoff. Magasinet er på 100 sider og har innholdsrike, korte og
lettleste artikler innen kategoriene forskning, miljø, teknologi, historie og
fremkomstmidler. Spørsmål fra leserne
blir besvart av norske eksperter som for
eksempel astrofysiker Knut Jørgen Røed
Ødegård. Ekspertene beskriver vitenskaplige fenomener i et språk de fleste kan
forstå. Det er moderne, fargerik layout med
illustrasjoner og fotografier som utdyper og
fascinerer både unge og eldre lesere.
6 nr. årlig
Utgiver: Orage AS
Spesialpris 2013: 249 kr
www.hvordandetvirker.no
NATURMAGASINET
Magasinet for den som er interessert i natur
og naturliv! Naturmagasinet inneholder stoff
om natur, kultur, reise, historie, kunst, mat og
opplevelser.
4 nr. årlig
Utgiver: Sigbjørn Larsen A/S
Ordinær pris: 465 kr (inkl mva)
Vår pris: 460 kr (inkl mva)
www.naturmagasinet.com
Anders
Espen
Abrahamsen
Iversen
34 | bibliotekforum 2·13
Rådgivernytt er medlemsbladet til Rådgiverforum-Norge. Rådgivernytt
inneholder informasjon og artikler som er relevante for karriereveiledere/
rådgivere som driver generell utdanningsveiledning og for sosialpedagogiske rådgivere - innenfor ulike utdanningsinstitusjoner, NAV m.fl. Artiklene
skrives dels av fagfolk og dels av medlemmer i Rådgiverforum. Eksempler
på temaer er: helhetlig rådgivingstjeneste, karrierevalg, om Nansenskolen,
ungdom og nettbruk, internasjonal utdanning,
kommunikasjon, om faget utdanningsvalg,
jobbmuligheter, helsefremmende arbeid i
skolen, drop-outs, info om ulike utdanningsvalg og yrker med mere.
Hvert nummer inneholder 24 - 32 sider og
trykkes i farger.
4 nr. årlig
Utgiver: Rådgiverforum-Norge
Ord. pris: 350 kr. Vår pris: 360 kr
www.rf-n.no
PETROMAGASINET
Petromagasinet er en videreføring av PetroNews og er Norges ledende
magasin for energibransjen. Det har et bredt nedslagsfelt og tar vi opp
høyaktuelle temaer. Stikkordene er leting, utbygging, produksjon, teknologi,
miljø, politikk, jobb & karriere, kommentarer og analyser.
Tidsskriftet ser på den politiske viljen til å satse på industri i Norge,
investeringsbeslutninger i selskapene,
oppkjøp og teknologiutvikling – og menneskene bak! Målet er å sette mer søkelys
på den industrielle verdiskapingen offshore,
langs kysten og i distriktene, og fokus på
ringvirkningene for velferdssamfunnet vårt.
5 nr. årlig
Utgiver: Industri Kompetanse AS
Ordinær pris: 420 kr. Vår pris: 405 kr
www.petromagasinet.no
SISTE NYTT
Byggaktuelt (0800-7713), utg. av Byggfakta Docu AS har endret navn til
Byggfakta
Communicare utg. av Høgskolen i Østfold kommer med ett eks. 2013. Det
er blitt gratis og kredit vil følge.
Kultmag (1502-5578) utgis sammen med Ukeavisen Ledelse. Kommer
med 8 nummer i 2013, mot 10 nummer i 2012.
Mot Stoff, utg. av Landsforeningen Mot Stoffmisbruk, har ikke kommet ut
siden 2011. Kredit følger for 2012 - eventuelt 2013.
Syklistene (Tidl. På sykkel) utg. av Syklistenes Landsforening kom i 2012
med 4 nummer og ikke 5 som planlagt. Det kommer også 4 nummer i 2013
NBF Tidsskriftformidlingen tar også i mot
bestillinger på utenlandske titler.
Ta kontakt for priser
SURF NORGE
Velkommen til sonen hvor Nord-Atlanterens dønninger møter sand og
rullestein. Vi lever i brytningspunktet og dokumenterer havets råskap
kombinert med leken kalt surfing. Vi har fokus på hele bildet: Livsstilen
og de sjelfulle øyeblikkene du finner ute ved havet, surfing som idrett og
dokumentering av konkurranser som NM,
men også internasjonalt. Vi har reiseartikler
fra eksotiske steder samt stoff om meteorologi og fakta. Samtidig følger vi kulturens
utvikling og hvilken retning den beveger seg
mot.
3 nr. årlig
Utgiver: 3stars clothing company
Ordinær pris: 169 kr (inkl mva)
Vår pris: 249 kr (inkl mva)
www.surf-norge.no
TARA FRISK
INJURIA
Evelyn Skolemestra
Bjerke
RÅDGIVERNYTT
Injuria er tidsskriftet for Det juridiske Fakultet ved Universitetet i Bergen og
ble dannet i 1972.
Tidsskriftet tar opp både faglige og mindre faglige problemstillinger, og
dekker i tillegg det aktive studiemiljøet på
fakultetet.
Injurias mål er å fremstå som en samlende
informasjonsbase for studenter, ansatte,
advokatfirmaer og andre nysgjerrige, samt
legge til rette for en uavhengig og kritisk
dekning av aktuelle interesseområder, i tråd
med presseetiske idealer.
6 nr. årlig
Utgiver: Juristforeningen i Bergen
Ordinær pris: 220 kr
Vår pris: 236 kr
Her får du helse- og sunnhetsnyheter, dietter, personlige møter med sterke
kvinner og de beste treningsformene. Du får utstyrsguider og naturlige,
sporty skjønnhetssider, og vi gir deg de beste SPA og helsereise-tipsene.
Tara Frisk skal handle om vanlige norske kvinner. De forteller om hvordan de har kommet tilbake til en sprekere hverdag etter at ulykken eller
slitasjene rammet dem. Både kjente og ukjente kvinner forteller om sine
knep for å holde kilo og sofasug på avstand,
og eksperter gir deg råd og inspirasjon til å
komme i gang.
Du får møte de som har gjort spennende valg
i forhold til endringer i egne liv. Noen har sagt
farvel til et høyt tempo med tilhørende høy
lønn, som kan koste mye i forhold til stress
og stressplager.
7 nr. årlig
Utgiver: Allers Familie-journal AS
Ordinær pris / Vår pris: 399 (inkl mva)
www.tara.no
Disse sidene i Bibliotekforum blir fortløpende overført til våre web-sider under “Nye titler” og “Siste nytt”.
Vår adresse: www.nbft.no, e-post: [email protected]
Haugaland ungdomskole
Fleksible oppbevaringssystemer som gjør hverdagen enklere for brukerne
Torco er en ledende norsk leverandør av oppbevaringssystemer. Våre produkter har høy kvalitet,
prisene er konkurransedyktige og vi kan tilby både standardløsninger og skreddersøm. Vi har
egen fabrikk på Gol i Hallingdal hvor storparten av sortimentet produseres. Våre kunder er over
hele landet - og de er fornøyd med oss!
Torco AS | Elveveien 7, 3550 Gol | Tlf: 66 76 11 30 | [email protected] | www.torco.no
Nytt fra NBF
Bibliotekdebatten
Tekst: Hege Newth Nouri
Vi debatterer høylytt bibliotekets utfordringer og muligheter
takene som allerede finnes i bibliotekene. Nye tiltak som utvikles
seinere må enkelt kunne innlemmes i en slik oversikt. I tillegg
må en sørge for at finansieringen av litteraturformidlingstiltak på
nasjonalt nivå ikke er ensidig prosjektbasert.
Bibliotekprisen for Buskerud 2012 går til Siv
Marit Ersdal. I sin begrunnelse har juryen spesielt lagt vekt på at
Siv Marit Ersdal er uredd og tør å satse utradisjonelt i bruken av
skolebiblioteket som læringsarena.
Herved er Bibliotekstafetten åpnet! Fra Lom bibliotek med Hege Newth
Nouri fra NBF, Merete Byrøygard, Torill Iversen og Rita Mundal fra Lom
bibliotek, tegner og forfatter Reidar Kjelsen og forfatter Brit Bildøen.
Foto Kristin Storrusten
Bibliotekstafetten er i gang! 21. Februar gikk
startskuddet for en landsomfattende stafett som skal løpe fra
bibliotek til bibliotek over hele landet frem til NBFs jubileumsdag
25. oktober. Lom folkebibliotek, Årets bibliotek 2012, åpnet stafetten med besøk av forfatterne Reidar Kjelsen og Brit Bildøen.
Ordfører og kommunestyret var også på plass. Stafetten reiste
fra Lom til Sel og siden skal den være innom alle typer bibliotek
over hele landet, inntil den ender opp i Oslo 25. oktober. Målet
med bibliotekstafetten er ganske enkelt å synliggjøre og feire
bibliotek. Det er en gylden anledning for bibliotekeiere, lånere og
bibliotekansatte å gjøre stas på sine bibliotek. Følg stafetten på
bloggen bibliotekstafetten.no.
E-bokutlån i bibliotek har NBF jobbet for i flere år.
Når får vi låne norske e-bøker i bibliotek, egentlig? Hvorfor i all
verden er det så vanskelig? Disse og mange flere spørsmål håper
vi å få svar på 8. april, da NBF inviterer til e-bokseminar i Bergen.
Det er fortsatt mulig å melde seg på. Seminaret arrangeres i
forbindelse med Halmstadkonferansen 9. og 10. april, som kan
friste med navn som Mathias Klang, Sunniva Evjen og Kristian
Meisingset.
Bibliotekkonferansen i Nord arrangeres i år i
Svolvær 23.-25. april 2013. NBF region Nord-Norge har gjennom
iherdig arbeid skapt en faglig spennende konferanse i eventyrlig
vakre omgivelser.
Bibliotekpolitisk debatt blir det også under Litteraturfestivalen på Lillehammer 29. og 30. mai. Det er duket for temperatur når Ingeborg Rygh Hjorthen møter Carl I. Hagen i debatt
om sykesenger versus bokhyller, og Mariann Schjeide møter
nesteleder ved Litteraturhuset i Oslo, Monica Helvig, i debatt om
bibliotek versus litteraturhus.
Nasjonal satsing på bibliotekene var tittelen på
en kronikk NBFs litteraturpolitiske utvalg hadde på trykk i Dagbladet 27. februar. Utvalget mener at for at den nye formålsparagrafen i Bibliotekloven skal oppfylles må det gjøres et arbeid på
nasjonalt nivå for å systematisere og synliggjøre de formidlingstil-
36 | bibliotekforum 2·13
Bibliotekprisen for Oppland 2012 går til Gunhild
Aalstad. I sin begrunnelse sier juryen bl.a.: ”Hun har gjennom
sine 17 år som fylkesbibliotekssjef i Oppland stått på for biblioteksaken i fylket. Hun har inspirert bibliotekene til å møte nye
samfunnsutfordringer og bl.a. til å jobbe systematisk med regionalt samarbeid.”
NBFs bursdag ble feiret i Rogaland med fest og nytt styre. Kristine
Abelsnes (leder) har fått med seg Bjørn Veen, Aud Jorunn Aano, Anne
Torill Stensberg Lura, Elisabeth Haug og Lisa Søyland i nytt styret.
Foto Kristin Storrusten
Ny giv og nytt styre i NBF avd Rogaland.
I jubileumsåret 2013 er det oppnevnt et interimstyre for NBF
Rogaland. Styret ble valgt ved akklamasjon under medlemsmøtet
i Stavanger 21. januar da NBF Rogaland samlet seg til bursdagsfeiring.
Selje kommune - baklengs inn i framtida?
Det er ikke hver dag bibliotekstoff blir hovedoppslag i Aftenposten eller blir en snakkis på Twitter. Men NBF avd Sogn og
Fjordanes leserinnlegg 15. februar om det dramatiske budsjettkuttet for biblioteket i Selje på 72 % vekket oppmerksomhet og
opprørte mange.
I februar har ledelsen ved St. Olavs Hospital i Trondheim foreslått å stenge pasientbiblioteket og bruke
lokalene som møterom. NBF har reagert på dette, dette vil til
syvende og sist ramme de svakeste blant oss – pasientene.
Anne Berit Brandvold, Østfold kulturutvikling, tilde-
les Bibliotekprisen for Østfold 2012 for sin særegne evne til å
synliggjøre og markedsføre bibliotekene i Østfold. Spesielt skal
fremheves merkevareprosjektet B for bibliotek og bibin, som nå
omfatter alle folkebibliotek i Østfold.
Bibliotekprogram 29. og 30. mai 2013, kafeen i Lillehammer Kunstmuseum
Sykeseng eller bokhylle? Bør det offentlige bruke penger på å ruste opp bibliotektjenesten i vår digitale
tidsalder? Møt Carl I. Hagen, Kristian Meisingset og Ingeborg Rygh Hjorthen
Kjør debatt (hysj!) Vil biblioteket ta den ubehaglige debatten? Møt Mariann Schjeide, Leif Høghaug, Randi
Skeie og Monica Helvig. Programleder: Vidar Kvalshaug
Mer informasjon om programmet finner du på nettsidene til Oppland fylkesbibliotek under
www.oppland.no, på www.litteraturfestival.no og www.norskbibliotekforening.no
DET
NORSKE
BIBLIOTEKMØTE
TRONDHEIM
2014
Velkommen til
Det 74. norske bibliotekmøte
26.-28. mars 2014 samles bibliotekfolk fra hele landet
på det nye Clarion Hotel & Congress i Trondheim
Vi byr på faglige seminarer, NBFs landsmøte,
utstilling og et kulturelt program med lokalt preg.
Vi lover spennende og innholdsrike dager
Sett av datoene i kalenderen allerede nå!
i
m Bi tekforum liotekforu iblioteku
rum B
Biblioktforum Biblitekforum B
r
o
f
o
f
k
k
e
t
e
lio m Biblio
liot um Biblio forum Bib kforum B liotekb
b
i
i
liote Bibliotekkonferansen
B
B
m
m
u
ib
te
r
or
ru
ek
riuNord
otekfo BibliotekfoBibliotekfom Bibliotekofrum Biblioftorum BibliiootekforumoBtekforum
forumiotekforumbliotekforu Bibliotekf Bibliotekforum Bibl orum Bibli m Biblioliotek Bibliotekfibliotekforiuotekforum
kforum
m Bibtlekforum Biliotekforum
b
e
i
t
B
o
i
l
m
b
i
b
blio forum Bi forum B liotekforu iotekforum kforum B rum Bibl
liotekm Bibliotekkforum Bib forum Bibl m BiblioteBibliotekfo
kforu m Bibliotem Bibliotekibliotekforuotekforum
B
ibli – 25.april 2013
B23
kforu liotekforu kforum
Svolvær
m
u
r
e
b
o
i
t
f
m B um Biblio Bibliotek m
ekforiotekforumibliotekforu
Bibl kforum B
ibliote
Bibliotekkonferansen i Nord
Presentasjon av noen av foredragsholderne
Alf Ragnar Nielssen (f.1951) har siden 2007 hatt hovedstilling som professor i eldre
tids historie ved Universitetet i Nordland (Bodø), og bistilling ved Lofotr - Vikingmuseum. Nielssen er leder av redaksjonskomiteen for Nordland fylkes historie som skal
utgis i tre bind i 2014. Han er også en av redaktørene for det nasjonale verket Norges
Fiskeri- og Kysthistorie som skal utgis samme år. Nielssen har arbeidet med regionalog lokalhistorie for Nord-Norge, herunder kysthistorie og samisk historie, foruten
internasjonal fiskerihistorie. Nielssen har tidligere hatt stillinger ved Høgskolen i
Finnmark, Universitetet i Tromsø, Lofotmuseet og Norsk Sjøfartsmuseum
Alf Ragnar Nielssen
Alf Ragnar Nielssen holder åpningforedraget på konferansen. Foredraget har
tittelen: ”Lofoten som sentralsted i Nord-Norge gjennom tusen år - med et spesielt
blikk på det samiske ” .
Stein Arne Nistad er rådgivningsdirektør i kommunikasjonsbyrået Itera Gazette.
Han arbeider spesielt med strategiske spørsmål og utfordringer knyttet til Internettog sosiale medier og har ledet flere større prosjekter innen fagfeltet både i offentlig
og privat sektor. Han leder Den Norske Dataforeningens faggruppe for sosiale medier
og har publisert flere bøker, kronikker og en lang rekke artikler. Han er utdannet
informatiker fra Universitetet i Oslo og har 25 års erfaring som rådgiver og leder i IKT- og kommunikasjonsbransjen.
Stein Arne Nistad
Stein Arne Nistad holder foredraget: «Katt i treet, hvor skal jeg
gå?» spurte Alice. Spørsmålet er fortsatt like vanskelig å svare på!
For hva skjer når vi alle flytter inn i relasjonssamfunnet - et døgnåpent spill- og relasjonsunivers som påvirker medarbeidere og
“kunder”. Står etablerte kommunikasjons- og organisasjonsmodeller for fall? Må vi faktisk endre vår egen adferd for å henge
med? Foredraget tar utgangspunkt i foredragsholderens bok
med samme navn.
Sunniva Evjen er fra Vestvågøy i Lofoten. Hun er bibliotekar og utdannet fagoversetter i engelsk og disputerte i 2012 for PhD-graden med avhandlingen «Placing the
public library – a comparative analysis of policy perceptions». For tiden er hun ansatt
som rådgiver ved Stortingsbiblioteket.
Sunniva Evjen skal holde foredraget ”Hvor går veien videre? En komparativ
analyse av folkebibliotekperspektiver ”- på konferansens avslutningsdag.
Sunniva Evjen
38 | bibliotekforum 2·13
B
B-BLAD
Returadresse: Norsk Bibliotekforening
Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo
Bli bibliotekskunde
hos Adlibris!
Nordens største nettbokhandel med over 10 millioner
titler i sortimentet. Vi vil bli bibliotekenes beste bokleverandør på utvalg, pris, levering og tilleggstjenester.
• Få 20 % biblioteksrabatt*
• Bestill plastede og utrustede bøker
• Lave priser, stort utvalg og rask levering
Kontakt oss:
Telefon: 22 20 63 00
E-post: [email protected]
*Gjelder bare norske fastprisede
bøker i bokgruppene 2-9