Transcript Konferanse Bibliotek-byutvikling - læringsmiljø - 14. mai 2012

mai 2012
SEMINARRAPPORT
Kunnskaps- og
Kulturpark,
Kongsberg
Bibliotek
Forfatter: insam as v/ Sølvi Tellefsen
Oppdragsgiver: Kongsberg kommune
Seminarrapport – Bibliotek - Byutvikling og Læringsmiljøer– mandag 14. mai 2012
Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg – Bibliotek
Oppsummering
Hensikt
Denne rapporten er basert på innledninger og innspill fra seminar om bibliotek og læringsmiljøer på
Kongsberg. Hensikten med rapporten er å legge grunnlag for ytterligere arbeid med byutvikling,
bibliotek og læringsmiljøer i Kongsberg.
Bakgrunn
Som en del av sentrumsutviklingen har Kongsberg kommune tatt initiativ til etableringen av
Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg (KKP). Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Kongsberg
kommune, Buskerud Fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud om utvikling av KKP. I dette arbeidet
skal et felles fremtidsrettet bibliotek etableres. Målsettingen er å finne nye løsninger for samarbeid
mellom ulike bibliotek med forskjellige målsettinger, behov og brukergrupper. Biblioteket skal bygge
oppunder målsettingene i KKP og Kongsbergskolen. Det er verd å merke seg at dagens folkebibliotek,
allerede har integrert et teknisk læringssenter for teknikk, energi, 3D-design og animasjon for
barnehager, alle grunnskoler, videregående skole og fritid i Kongsberg.
Det er etablert et delprosjekt (KKP-biblioteket). Partene samt Bergverksmuseet, skal arbeide fram
forslag til fremtidsbiblioteket for Kongsberg.
Program





Velkommen, Kultursjef Heidi Hesselberg, Kongsberg kommune
Biblioteket i byutvikling v/Lektor Henrik Jochumsen, Det informationsvidenskapelige
akademiet København
Hvordan skapes gode læringsmiljøer v/Prof. Hans Kiib, Aalborg universitetet,
arkitektur/design/media/teknologi
Fag- og forskningsbiblioteket som Læringsmiljø og kunnskapsarena
v/Overbibliotekar Live Rasmussen, Realfagsbiblioteket, Universitetet i Oslo
Hvordan samarbeide om læringsmiljøer i videregående skole ? v/Leder
læringssenteret/bibliotek Grethe Fjelldalen, Sandefjord videregående skole
Biblioteket i byutvikling
Kultursjef Heidi Hesselberg-Løken i Kongsberg kommune innledet med at det nye biblioteket skal bli
drivkraften i byutviklingen på Vestsida. Her vil man søke å gå nye veier i samarbeid med
fag/forskning, næringsliv, fylkeskommune og kommune. Det viktigste fra kommunens side er
biblioteket som møteplass i byutviklingen.
Det vises til utvalgte referanseprosjekter. I disse bibliotekene er det samarbeid på tvers av
forvaltningsnivåer og kunnskapsinstitusjoner: Sambiblioteket i Härnøsand, Sverige,
Almedalsbiblioteket, Visby, Gotland, Drammensbiblioteket og Dr. Martin Luther Kings library, San
José, USA
2
Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg – Bibliotek
Lektor Henrik Jochumsen, fra det informationsvidenskapelige akademiet i København tok for seg
hvordan biblioteket kan oppfattes som en modell i utviklingen av en by. Hans utgangspunkt var
arbeidet som ble gjennomført i forbindelse med boken «Biblioteket i Byutviklingen».
Bok: Biblioteket i byudviklingen – opplevelse,
kreativitet og innovasjon av Caspar Hvenegaard Rasmussen, Henrik Jochumsen, Dorte Skot-Hansen
(2011)
Byer som ønsker å markedsføre seg på kultur og kunnskap vil sette fokus på kreativitet og
innovasjon. Dette vil bidra til et aktivt og levende sivilsamfunn. I de byene som markedsfører seg
innen kultur og kunnskap vil politikerne i stadig høyere grad være bevisst på bibliotekenes
potensiale. Århus havnefront ble trukket frem som et godt eksempel. Les mer om prosjektet her og se
3D-modell av Multimediahuset og området.
Han mente at biblioteket bør ha en sentral plass i byutviklingen og vil da kunne bidra til å skape et
godt imagebilde, attraktivitet og identitet.
Det vil kunne få svært positive ringvirkninger for næringsliv, offentlige myndigheter og befolkningen,
dersom man ser sammenheng mellom byutvikling og bibliotek og å være åpen for at bibliotek og
samfunnsutviklingen utvikles i tett fellesskap.
Han var opptatt av at bruke biblioteket som sted, rom og i relasjoner.
3
Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg – Bibliotek
Eksempler på hvordan bibliotekene kan benyttes som sted, rom og i relasjoner med andre.

Biblioteket som sted (ikon)
Seattle public library, USA

Biblioteket som Rom (opplevelsessted)
Hjørring bibliotek, Danmark
4
Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg – Bibliotek
Bibliotekene står foran store utfordringer, hvor teknologi -og medieutviklingen skjer svært raskt,
samt at bibliotekenes rolle skal utvikles både innen det virtuelle og fysiske plan. De bibliotekene som
tar del i teknologi- og medieutviklingen, vil trekke til seg nye brukere (kunder) og ha et
konkurransefortrinn fremfor andre bibliotek.
Brukerne går mer og mer over fra en konsumentrolle til en produsentrolle. Bruken av You-tube og
andre sosiale medier bidrar til å endre bibliotekenes rolle. I dette perspektivet er det da en utfordring
at kommunene reduserer budsjettene til bibliotekene.
Bibliotekets rolle i fremtiden?
Han trakk spesielt frem det nye Multimediahuset i Århus som skal stå ferdig i 2015 og som vil være
bilde på fremtidens bibliotek. Biblioteket skal bidra til å omdanne indre havneområdet til et aktivt og
levende byrom.
Bibliotekene må selv stå for utviklingen både innen digitale, virtuelle og fysisk tjenester. Dette
forutsetter høy kompetanse i bibliotekene, samt større fokus på bibliotekets rolle (fra «collection til
connection»). Jochumsen trakk frem at man må ha sterkere fokus på partnerskap/forbindelser og
mindre fokus på samlinger. Biblioteket må ønske å styrke forankringen og betydningen i
lokalsamfunnet og inngå i mer dynamiske relasjoner med omgivelsene.
Bibliotekets unike romlighet er svært viktig å trekke frem i arbeidet med fremtidens bibliotek.
Folkebibliotekene tiltrekker alle samfunnslag. Styrken er også bibliotekenes ikke-kommersielle
ståsted. Dette gjør at folkebibliotekene innehar et stort potensiale i lokalsamfunnsutvikling og kan
være en kreativ og innovativ møteplass, slik at nye relasjoner kan skapes og styrke byens kvaliteter.
Et eksempel fra Birminghams bibliotek og hvordan biblioteket bør oppfattes i byen!
Læringsmiljøer
Prof. Hans Kiib, Aalborg universitetet, arkitektur/design/media/teknologi trakk frem fremtidens
læringsmiljøer og hvordan disse kunne oppleves i samspill med byen.
Han trakk frem at Aalborg har fokus på at byutvikling må skje med forståelse i ulike ”interfaces”
mellom byen og universitetet (industri, velferd og opplevelse). Ulike interface gir også ulike strategier
5
Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg – Bibliotek
og konkrete løsninger, feks. lokalisering og utforming av bygg. Han påpekte at i arbeide med å
samordne investeringer og funksjoner (partnerskap) var det viktige å se på ulike modeller i
læringsmiljøene.
$=
188<$/9$K
Kravet til det by-integrerte læringsmiljø må være blandede funksjoner og det må stilles krav til felles
fasiliteter. Dersom dette skal være aktuelt må læringsrom være anlagt i sentrale strøk for kultur og
byliv og være i relasjon i ulike rommelige konsepter.
Det er da sentralt at ikke vanetenkning får styre, men at man tar lærdom av de beste internasjonale
eksempler. Det er viktig å tenke «ut av boksen» og arbeide med å skissere miljøer som er åpne og
inviterende.
6
Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg – Bibliotek
Det finnes ulike måter å tenke læringsarenaer på:
1. Det åpne læringsrom: public domain – det åpne rommet
2. Villaprinsippet: læringsarena som er adskilte fra hverandre
3. Louisianaprinsippet: mobilitet mellom læringsarenaene , dialogen er sentral og her vil det
være stort handlingsrom i forhold til læring og innovasjon
4. Bjelkeprinsippet- læringsmiljøer som bygges i lukkede rom
Louisianaprinsippet
Differensierte læringsrom :





Det sosiale rom (hjemmeområdet/klasserom)
Adferdsregulerende rom (funksjonsbestemte)
Handlingens rom (uformell læring, interaksjon, mulighetens land)
Betydningsbærende rom (formelle rom/kommunestyre sal)
Stemte rom (sanse, lukte, høre)
Overbibliotekar Live Rasmussen, Realfagsbiblioteket, Universitetet i Oslo
Realfagsbiblioteket er en del av Universitetsbiblioteket (UB). UB har tidligere vært svært
desentralisert, men man har arbeidet frem et Universitetsbibliotek som skal oppleves som ett
bibliotek for alle brukere. Det er viktig at brukerne skal kjenne seg igjen i service, kvalitet og
tjenester,uansett om de er på realfagsbiblioteket eller et annet av UB´s biblioteker. Samtidig skal
avdelingene fremstå som brukerdifferensierte. Dette har medført at de har styrket integreringen
sentralt ved Universitetet i Oslo (UiO) og på fakultetene.
UB har 167 årsverk og 80% av mediebudsjettet går til E-ressurser. Arbeidet med å sentralisere
organisasjonen, åpne opp for andre enn kunnskapsinstitusjonens studenter og ansatt og nærmere
tilknytning til fakultetene krever:


Fleksible ansatte
Nært samarbeid internt i UiO
7
Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg – Bibliotek



Forpliktende partnerskap
Egen god organisering
Finansering
Realfagbiblioteket har følgende områder:
Når det gjelder utvikling av læringsmiljøer er det flere miljøer i Universitetet som har ansvaret for
dette (læringsmiljøutvalg, fakultetene, teknisk avdeling og UB).
Biblioteket vil bringe læringsmiljøet for realfagstudentene opp et «hakk». Vilhelm Bjerknes hus ble
åpnet i 2012 som en del av dette arbeidet.
Status for arbeidet så langt for UB-realfagbiblioteket:






Skapt et bra omdømme – flere tusen gjennom bygget
Søkt ytterligere finansering fra Fritt ord
Realfag som en del av dannelsen
Partnerskap er viktig
Brukerdrevet innovasjon – biblioteket som inkubator/laboratorium
Bygge opp arrangementkompetanse
Science debate
Et av tiltakene for å åpne biblioteket mer for allmennheten er å arrangere debatter, men med
vitenskapelig basis. NRK er også inne med direkte sendinger.
Dette har vært vellykket og suksesskriteriene er:




Fleksible ansatte
Aktiv vertskapsrolle
Velvilje fra vitenskapelige ansatte
Partnerskap og nettverksoppbygging
8
Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg – Bibliotek
Fra foredrag med paleontolog og vitenskapsformidler: Jørn H. Hurum
Leder læringssenteret/bibliotek Grethe Fjelldalen, Sandefjord videregående skole
Biblioteket i Sandefjord videregående skole er skolens læringssenter og er en del av Norges største
samlokaliserte videregående skole. Læringssentrets skal ha «rommet» som et pedagogisk
hjelpemiddel. Det vil være forskjellige behov fra elevene i ulike situasjoner, hvor noen ønsker å sitte i
åpne rom eller små grupper og andre vil sitte i skjermede omgivelser.
Læringssenterets fokusområder:
Lokalene- bygge ut lokalene med ulike fasiliteter, som grupperom, kursrom, AV-rom og ulike
stillesoner og arbeidsplasser.
Sentralisering- samle alle tjenestene innen IT, bibliotek og lærerarbeidsplasser
Tverrfaglig kompetanse - gi elevene pedagogisk, IT-faglig og bibliotekfaglig veiledning i elevenes eget
læringssted.
9
Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg – Bibliotek
Samarbeid med andre:
Det er samarbeid mellom Vestfold høgskolebibliotek, fylkesbiblioteket og folkebiblioteket på ulike
områder. Det skal utvikles en plan for barn og unges informasjonskompetanse i samarbeid mellom
grunnskole, videregående skole og høgskolen.
Skal man samarbeide er det viktig å huske på at på en skole har eleven i fokus, slik at læringssenteret
må ha sentral plassering i skolen, samt at de som arbeider i læringssenteret må ha kunnskap om
skole som utdanningsinstitusjon.
10