Transcript Les artikkelen - Bevisst Aktiv

Takler kreften m
Helle Hexeberg (48) er i gang med behandling
mot brystkreft. Hun finner energi og pågangsmot gjennom fysisk aktivitet.
TEKST: BENTE BAKKEN ● FOTO: ROY MOSS og yaymicro
– KREFTEN DUKKET OPP første
gang ved påsketider i fjor. Jeg
oppdaget kulen i det venstre brystet selv, forteller Helle Hexeberg.
Hun skjønte straks at noe var
galt, selv om det bare hadde gått
et halvt år siden forrige mammografiundersøkelse, som ikke
avslørte noe unormalt.
– Moren min ble rammet av
brystkreft, så jeg begynte med
regelmessig mammografi allerede
som førtiåring. Men det kan gi en
falsk trygghet, så jeg har alltid
undersøkt brystene selv også. Det
viste seg å komme godt med ...
Fordi Helle var så insisterende,
ble det gjort en ultralydundersøkelse for å avgjøre om hun trengte
ny mammografiscreening.
Ultralyden var nok til å påvise en
svulst.
– Jeg kjørte rett til Oslo
Universitetssykehus, Ullevål, for
å levere papirene personlig. Takk
og lov for det. Svulsten viste seg
å vokse utrolig raskt, sier hun.
HELLE BLE OPERERT og måtte ha
to tøffe cellegiftkurer i fjor.
I august ble hun friskmeldt.
Gleden varte i et par uker. Det
var tid for etterkontroll, og da
kom beskjeden: Det var en svulst
også i det andre brystet. Ny operasjon måtte gjennomføres.
– Da gikk jeg helt i kjelleren.
Jeg hadde vært «i krigen» og
kommet meg helskinnet gjennom
den, for så å få dette i fanget. Men
etter en stund skjønte jeg at «her
er det altfor mørkt, her kan jeg
ikke være». Så da begynte jeg
å tenke på hva jeg kunne gjøre for
å hjelpe kroppen min med å takle
sykdommen, sier hun.
Fysisk trening har alltid vært
viktig for Helle, som i yngre dager
drev med langrenn og friidrett på
konkurransenivå. Nå måtte hun
bygge seg opp fra bunnen av.
– Etter inngrepene var det en
kamp bare å få løftet armene, på
grunn av lymfevæske og smerter
i området rundt bryster og armhuler. Sånt er vanskelig å takle for
en som pleide å ta hundre pushups hver dag, sier Helle og må
smile. Nå går hun tur i marka
hver dag og trener styrke og bevegelighet hjemme.
PÅ DE TO FØRSTE RUNDENE med
cellegiftbehandling som Helle
gjennomgikk, ble hun kjent med
Pusterommet, et trenings- og
aktivitetssenter for kreftpasienter
«... da begynte jeg å tenke på hva jeg
kunne gjøre for å hjelpe kroppen min
til å takle sykdommen.»
Helles reaksjon da hun fikk vite at en ny operasjon
måtte gjennomføres.
12
Allers 3/2011
n med trening
UT PÅ TUR: Helle langer ut det beste hun kan. Fysisk aktivitet er et
viktig ledd I kamp mot brystkreften.
Hennes treningsinspirator Anne ble
selv rammet av brystkreft i 2008,
men er i dag erklært frisk. Hun og
Helle har tilbrakt mye tid sammen
ute i frisk luft og natur.
ved Ullevål. Tilbudet finnes også
ved Sykehuset Telemark og
Haukeland Universitetssykehus.
Her møtte hun treningsinspirator Anne Kristoffersen.
– Da den nye kreftsvulsten
dukket opp og jeg skulle i gang
med behandling nummer tre, fant
jeg ut at jeg måtte gjøre noe som
kunne gi meg energi og påfyll.
Anne er et menneske som kan
hjelpe med sånt, derfor ringte jeg
henne og spurte om hun hadde et
opplegg for meg. Snart fikk jeg
coaching og var med på de faste
trimturene hun arrangerer rundt
Sognsvann og på Kalvøya, minnes
Helle.
– Samhold gir styrke og mening
i en sårbar tid, sier Anne
Kristoffersen. Hun ble selv rammet av brystkreft i 2008, men er
i dag erklært frisk.
– Jeg har alltid vært opptatt av
fysisk og mental trening. Da jeg
var syk, satte jeg meg hele tiden
ulike mål for å holde meg i fysisk
aktivitet, og jeg leste inn en cd
med positive tanker og oppmuntring til meg selv. Den lyttet jeg til
hver kveld før jeg skulle legge
meg, slik at budskapet ble liggende i underbevisstheten min
gjennom natten. Tankens kraft
kan utrette mye, sier hun.
Anne har også laget dvd-en
«Aktiv Mental Trening og Fysisk
Aktivitet».
– Den tar for seg mentale verktøy som er nyttige når du møter
alle slags utfordringer, ikke bare
sykdom. Blant dem som medvirker, er Grete Waitz, Marit
Bjørgen, Liv Grete Skjelbreid
Poirée og Henrik Syse.
HELLES HOVEDMÅL er å nedkjempe kreften nok en gang.
I tillegg har hun satt seg ulike
delmål med tanke på å bygge opp
kropp og sjel. Sunt kosthold er en
del av det, sammen med ulike
former for trening.
– Jeg vil fortsette med yoga,
som jeg har drevet med tidligere.
Og så skal jeg komme meg på ski
til Kikut i løpet av vinteren.
Hun ler:
– Armene mine trenger nok litt
mer trening, men jeg skal klare det!
@ [email protected]
nintilgden enkelte. Generelt
e
r
t
g
o
t
f
e
r
k
t
s
y
Br gsopplegg må skreddersysfasen, for deretter å bli
handlings
● Et trenin
t roligere i be
de
ta
an
m
r
bø
er du har av
ileperioder.
a slags nivå
mer ak tiv i hv ene påvirkes også av hv uker, stressnivå og
tr
br
● Evnen til å er, hvilke medisiner du
m
ge
le
od
gen bør
hvite bl
usten, men in
dp
.
an
rm
g
fo
se
sk
si
ne
fy
en
å svette og kj
komfortabelt.
● Det er lov
som kjennes n trenger ikke å være
a
hv
n
en
er
presse seg m ngerer for deg. Treninge å gå en tur hver dag.
fu
om
Finn det som nskje handler det bare
ka
–
t
l.
er
vå
is
pl
lle
U
m
,
ko
rsitetssykehus
ve
Kilde: Oslo Uni
Slik forebygger du
Allers 3/2011
13
es nner
Mangpigesterakremftfom
en
rm blant kvi
● Den hyp
i Vesten.
nne rammes, oftest
● Hver 11. norske kvi
etter fylte 50 år.
med brystkref t
● 35 000 kvinner lever
i Norge.
rske kvinner
● I 2008 fikk 2783 no
5 av dem døde.
61
se.
brystkref tdiagno
ste årsaken til tidlig
Brystkref t er den vik tig
40 og 50 år.
llom
me
død hos kvinner
ehus, Ullevål og SSB
Kilde: Oslo universitetssyk
en
p
p
o
r
k
Få
no
m
r
o
h
i
!
balanse
Slik forebygger
du brystkreft
Mosjon, forsiktighet med hormontilskudd – og
å sørge for kosthold med lite karbohydrater
er blant tiltakene som virker forebyggende.
DROPP HORMONTILSKUDD: I dag
anbefales det ikke at man bruker
hormontilskudd mot overgangs­
plager i en lengre periode enn maks
fem år. Nåværende eller tidligere
brystkreftpasienter, og de som har
brystkreftproblematikk i familien,
bør unngå slike tilskudd helt.
Den amerikanske studien
Women’s Health Initiative (WHI)
skulle kartlegge effektene av østrogen/gestagen-tilskudd hos
kvinner i overgangsalderen.
Prosjektet ble avsluttet før tiden
på grunn av alvorlige bivirkninger: Hjerte- og karsykdom, lungeemboli, livmorkreft, Alzheimers
– og ikke minst brystkreft.
Både i USA og i Norge har man
sett en nedgang i salget av østrogenpreparater siden bivirkningene ble kjent rundt 2002. I USA
er det registrert gjennomsnittlig
16 000 færre tilfeller av brystkreft
hvert år siden 2003. Her hjemme
14
Allers 3/2011
så man i 2004 for første gang
siden 1951 en nedgang
i forekomsten.
SØRG FOR MOSJON: Nyere forskning fra både Norge og utlandet
viser at kvinner i risikogruppen for
brystkreft reduserer sykdomsfaren
betraktelig dersom de trener jevnlig. Trolig fordi dette reduserer
østrogennivået i kroppen.
– Er det også slik at fysisk trening kan påvirke overlevelsesraten
ved brystkreft?
– Det vet vi ikke per i dag, sier
Inger Thune, dr.med. ved
Kreftklinikken ved Oslo
Universitetssykehus, Ullevål.
– Men forskning har vist at
trening har positiv effekt på
bi­effektene ved moderne kreft­
behandling, som smerter, kvalme,
oppkast, lav immunitet og lymfeødem, forklarer hun og utdyper:
– Den amerikanske HEAL-
studien viste at over 25 prosent av
kreftpasientene reduserte fysisk
aktivitet etter at de fikk kreftdiagnosen. Resultatet er vektøkning.
Pasienter som legger på seg mye,
tåler behandlingen dårligere og
får flere komplikasjoner.
Så langt vet man ikke om fysisk
trening forebygger tilbakefall av
brystkreft.
LAVKARBO OG MYE FETT:
– Mennesker er ikke godt tilpasset
det høye karbohydratinnholdet
som myndighetene anbefaler. Et
høyt inntak av karbohydrater, det
vil si sukker, fører til høyt blodsukker- og insulinnivå, noe som
blant annet undertrykker testosteronnivået hos menn og øker østrogennivået hos kvinner.
Kombinasjonen av høyt blodsukker og hormonubalanse fremmer
kreft, sier dr.philos. Dag Viljen
Poleszynski, ansvarlig redaktør
for det nye helsemagasinet
Vitenskap & fornuft (VOF).
Han mener at alle bør holde
karbohydratinntaket på under
100 g per dag, og at kreftrammede
ikke bør spise over 50 gram om
dagen.
– Lavkarbokosthold innebærer
mye fett, siden store doser protein
ikke er helsefremmende. Med
70–80 prosent av matens energi
fra fett dannes ketonlegemer som
kroppen bruker til energi i stedet
for sukker. Ketoner brukes ikke av
kreftceller og gjør at hjernen og
annet nervevev fungerer optimalt.
Sunt fett og balanserte måltider er
viktig, ifølge Poleszynski.
– Maten bør inneholde mye fett
fra gressetende kyr, fra fisk, vilt og
fugl, kaldpressede oljer som linfrø
og oliven, protein fra egg og annen
animalia og karbohydrater fra
grønnsaker, bær og sopp. Man bør
spise rikelig med eggeplommer,
moderate mengder kjøtt og rikelig
med krydder og urter. Ikke spis
store mengder protein – overskuddet omdannes nemlig til sukker,
sier han og anbefaler i tillegg store
doser vitamin C og omega-3 og
-6­-fettsyrer i kaldpresset form.
– Man kan kjøpe et glukometer
på apoteket som måler blodsukkeret i en liten dråpe blod. Ta en
blodprøve før et måltid, en etter
cirka 30 minutter og den tredje en
time etter, for å se matens virkning på blodsukkeret. Har du
spist riktig, vil blodsukkeret holde
seg omtrent konstant.