Transcript De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke

8
8
Lørdag 28. april 2012
FLERE VIL B
Av LINN YTTERVIK og INGUNN SALTBONES
De er blant landets fremste eksperter på
kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd
forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere vil
bli kurert og overleve kreft i fremtiden.
GUSTAV GAUDERNACK,
professor emeritus i immunologi ved OUS
Radiumhospitalet, ekspert på kreftvaksiner:
ter med ondartet føflekkreft.
Det er veldig stor optimisme knyttet til dette
legemiddelet fremover,
da vi tror det også kan
virke for mange andre
kreftformer og at det
kan benyttes i kombinasjon med annen immunterapi og standard
kreftbehandling. Endelig er også
den første kreftvaksinen godkjent
for bruk. Dette er en gledelig nyhet, for det åpner for andre kreftvaksiner fremover.
Kreftforskerne har i løpet av de siste årene
fått ett helt nytt verdensbilde i forhold til
immunsystemets betydning i forbindelse
med standard kreftbehandling.
Et viktig fremskritt i
denne retningen har
vært utviklingen av et
nytt legemiddel som skrur av
bremsene på immunsystemet.
Legemiddelet – som kalles Ipilimumab – er et stort gjennombrudd for behandlingen av pasien-
ODD TERJE BRUSTUGUN,
overlege OUS Radiumhospitalet,
Leder av Norsk Lungekreftgruppe:
ler for. Trolig vil halvparten av lungekrefttilfellene om noen år la seg
behandle med slike
spesifikke legemidler.
Vi vil også få flere legemidler for de samme
genetiske feilene, slik at
når ett legemiddel ikke
lenger har effekt kan vi
gå videre til det neste.
Vi tror nok ikke vi kan kurere
kreften, men på denne måten vil vi
kunne gjøre den til en kronisk sykdom som pasienten kan leve med
mye lenger og forhåpentligvis med
begrensede bivirkninger av behandlingen.
Lungekreft er en av de
mest dødelige kreftformene vi har, men nå har
det skjedd veldig mye
som gir håp.
Det er funnet to genetiske feil som forårsaker
kreft og som det er utviklet målrettede legemidler for. Mellom 12 og
15 prosent av lungekreftpasientene kan fremover leve
lenger og med mindre bivirkninger
takket være disse gjennombruddene.
De neste årene vil vi finne stadig
flere genetiske feil som forårsaker
kreft, og som vi kan finne legemid-
OLA MYKLEBOST,
professor i molekylær biologi, OUS Radiumhospitalet:
Ved å finne fellestrekk
med kreftformer som
det finnes legemidler for,
kan vi kanskje få nye
behandlingsmuligheter.
Det utvikles stadig
nye maskiner som kan
kartlegge alle mutasjoner på en gang, og de
blir stadig billigere å bruke.
Vi kommer derfor til å få bedre
og mer spesifikk diagnostikk. Jeg
tror det i løpet av fem år blir standard å kartlegge alle genetiske
forandringer i kreftsvulsten.
Det har de siste årene
vært en eksplosjon i
kunnskap om genene.
Det representerer et
stort gjennombrudd.
Men samtidig viser
det seg at årsakene er
mye mer komplisert og
sammensatt enn vi har
trodd. Det som gir mest
grunn til optimisme
fremover er den nye forståelsen av
at samme mutasjon kan være årsak til kreft flere steder i kroppen.
Spesielt er dette viktig med tanke på sjeldne kreftformer.
PER EYSTEIN LØNNING,
professor i indremedisin og overlege ved Kreftavdelingen
ved Haukeland universitetssjukehus:
Utviklingen mot stadig
mer effektiv behandling
mot brystkreft vil fortsette i årene som kommer.
Dagens forskning gir oss
økt kunnskap om disse
resistensmekanismene
og gir muligheter for å
sette inn effektiv behandling. Selv om vi etter
hvert forstår de biologiske mekanismene fullt ut vil det nok
ta ytterligere tid før vi har effektiv
behandling som kan helbrede alle.
Utviklingen av effektiv tilleggsbe-
handling med cellegift og/
eller antihormonbehandling etter operasjon har
medført at risikoen for tilbakefall og død av sykdommen er halvert for store pasientgrupper.
Nye laboratoriemetoder
har ført til at vi de senere
årene har kunnet studere
kreftsvulstenes biologi på
en ny måte. Dette har ført til en bedre
forståelse av virkningsmekanismene
for de ulike behandlingsformer, samt
utvikling av helt nye legemidler.
ANNE-LISE BØRRESEN-DALE,
professor ved UiO og forsker ved OUS Radiumhospitalet:
Det store gjennombruddet de siste årene er at forståelsen av
brystkreft har økt betydelig.
Fra å tro at brystkreft var én
sykdom, kan vi i dag klassifisere
brystkreft i minst 15 ulike sykdommer basert på molekylære
forhold i svulsten.
Gjennombruddene de neste
årene vil handle om å utnytte den
nye kunnskapen bedre:
● Forstå hvorfor de ulike brystkreftsykdommene oppstår og
dermed også kunne forebygge
bedre.
● Forstå hvem som har best
nytte av hvilken forebygging.
● Forbedre masseundersøkelsene slik at vi oppdager kreften
på et tidligere stadium.
● Finne ut hvem som trenger
og hvem som ikke trenger annen
behandling enn at vi fjerner kulen, og som dermed kan slippe all
belastning som følge av stråling
og cellegift.
FINNER GENFEIL: Professor Anne
svulst for å finne ut hvor mange genfeil
Lørdag 28. april 2012
9
9
BLI KURERT
!
Totalt fikk 27 520 personer
kreft i Norge i 2009. Befolkningen blir stadig større og gjennomsnittsalderen
høyere, noe som bidrar til at
vi får flere krefttilfeller. Totalt
fikk 14 792 menn og 12 728
kvinner kreft i 2009, viser tall
fra Kreftregisteret. Det var 10
565 som døde av kreft i 2009,
5636 menn og 4929 kvinner.
Det er lungekreft som er den
største årsaken for begge
kjønn.
!
For menn er det størst økning i
forekomst av prostatakreft (23
prosent) og føflekkreft (15 prosent). For kvinner ser vi den sterkeste økningen i forekomst av lungekreft (13 prosent) og føflekkreft
(9 prosent).
!
Det lever rundt 200 000
mennesker i Norge i dag
som har eller har hatt
kreft.
Takket være forskning, kunnskap og ny teknologi overlever 2 av 3 som får kreft, mens
det for 50 år siden kun var 1
av 3 som overlevde. Det betyr
at overlevelsen nå er dobbelt
så høy. Kilde: Kreftforeningen
KJELL MAGNE TVEIT,
▼
professor i onkologi og avdelingsleder ved Oslo universitetssykehus:
-Lise Børresen-Dale og forsker og prosjektleder ved seksjon for genetikk ved Oslo Universitetssykehus, Therese Sørlie (til høyre), studerer analysen av en
svulsten har, og om noen av dem er knyttet til dårlig overlevelse og mangel på respons på terapi.
Foto: FRODE HANSEN
Der er nylig startet en pilotundersøkelse med screening for forstadier av tarmkreft og tidlig tarmkreftutvikling i Helse Sør-Øst. Her undersøkes blod i avføringen eller
det gjøres
en kikkertundersøkelse.
Håpet er at
færre vil få
kreft og at
flere kan bli
helbredet på
et tidlig tidspunkt
før
svulsten blir
stor.
3500 får årlig tykktarm eller endetarmskreft, og overlevelsen har
bedret seg betydelig de siste 20
årene. Norge har hatt en sentral
rolle innen denne forskningen
blant annet når det gjelder innføringen av ny og standardisert kirurgi, patologi, billedundersøkelser
og tilleggsbehandling med cellegift
og strålebehandling.
Etableringen av tverrfaglige
team ved sykehusene som behandler tarmkreft, og et nasjonalt
kvalitetsregister har hatt stor betydning for utviklingen.
Det har kommet mange nye
medikamenter som har vist seg å
kunne helbrede flere, og forlenge
levetiden.
Vi har også fått noen medikamenter (antistoffer) som er rettet
mot vekstfaktorer og mekanismer
for signaloverføring i kreftcellene.
For eksempel har vi et medikament som kan stoppe utviklingen
av blodkar slik gjør at veksten av
svulsten hemmes, samt medikamenter som er rettet mot mottaksmolekylet EGFR på celleoverflaten og som virker hos undergrupper av pasienter med en bestemt
genprofil.
6
6
Lørdag 28. april 2012
Ny forskning
har gitt kreftgjennombrudd
87%
80%
77%
74,5%
70%
60%
50%
59,6%
54,5%
55,3%
50,4%
40%
35,6%
30%
20%
10%
1974
200 9
1974
200 9
1974
200 9
1974
200 9
1974
200 9
7,9% 11,5%
P R O STATA
F Ø F L E K KKREFT
BLÆRE
T Y K K TA R M
LUN G E ,
LUF T R Ø R
Av LINN KATHRINE YTTERVIK, INGUNN SALTBONES,
SIMEN GRYTØYR (grafikk) og FRODE HANSEN (foto)
Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel,
sier kreftforskningen står overfor en ny æra.
– Vi ser at forskningen har hatt
store fremskritt. Det har gjennom
lang tid bygget seg opp viten og
en større forståelse av kreft og
hvordan sykdommen oppstår.
I dag overlever 2/3 av dem som
blir rammet av kreft, ifølge Kreft-
foreningen. Det viktigste er at
behandlingen i større grad må
tilpasses den enkelte kreftpasient,
sier Ryel.
– Det handler om kompleksiteten i sykdommen og at genfeilene
som gir kreft kan være helt ulike i
tilsynelatende like sykdomstilfeller. Det er svulstens genkart
som er viktig, vi har fått en annen
type fellesnevner for å gruppere
pasienter. Det gjør at vi må tenke
i nye baner fordi hvert enkelt
menneske er unikt med sin kreftsykdom.
Skånes for cellegift
Mens mange kreftpasienter nå får
cellegift fordi man vet at det fungerer på en andel av dem, vil det
fremover i større grad bli mulig å
luke ut de pasientene som ikke
har nytte av det.
– Det er fortsatt slik at langt
flere enn de som har nytte av det
får krevende behandling, fordi
man vet at det hjelper for noen. Vi
ser begynnelsen av å kunne luke
ut de som ikke har nytte av en gitt
behandling, slik at mange skånes
for bivirkninger og senskader, og
kan få rett behandling tidligere.
Ifølge Ryel er det ikke snakk om
Lørdag 28. april 2012
89,5%
80%
88,3%
77,6%
Tallene viser fem års
relativ overlevelse for
kvinner og menn i prosent.
Diagnoseperiode 1974-2009.
Kilde: Kreftregisteret
76,8%
70%
7
68,9%
66,5%
60%
62,2%
50%
40%
38,7%
30%
1974
200 9
1974
200 9
1974
200 9
1974
200 9
1974
200 9
12,3%
15,1%
F Ø F LLEE K KK-KKRR EFT
EFT
BBRYST
RYST
LIVMORHA
H A LLSS
T Y K K TA R M
LLUN
UNGE,
LU F TTRØ
LUF
RØR
ett gjennombrudd, men flere.
– Vi ser kortere avstand mellom
forskning og behandling. Det kommer flere medikamenter som
direkte følge av kunnskap om
sykdomsmekanismer. Det resulterer i at flere overlever kreft og
flere lever med kreft med bedre
livskvalitet.
HPV-vaksinering
Professor og forskningssjef ved
Kreftregisteret, Steinar Tretli,
sier at mye av forskningen handler om å bygge stein på stein.
– Det er ikke alltid vi skjønner
at vi står ovenfor et gjennombrudd før lang tid etter.
Han trekker også fram den nye
diskusjonen om skreddersydd
behandling.
Tretli nevner også et eksempel
på forskning som gir optimisme,
men som vi ikke ser resultatet av
før om mange år.
– Vaksinering mot HPV-viruset
er en annen ting som gir håp. Det
er påvist at det smittsomme HPVviruset fører til livmorhalskreft.
Nå vaksineres alle jenter på 12 år
for å forebygge at en slik infeksjon skal oppstå.
– Omfanget ser vi ikke før på
lang sikt, men vi håper å kvitte
oss med den mest kjente risikofaktoren for livmorhalskreft.
E-post: [email protected]
[email protected]
,,
Vi ser kortere
avstand
mellom forskning
og behandling.
Anne Lise Ryel
7
Foto: TOPFOTO, REUTERS og AKG-IMAGES
● SIDE 6, 7, 8 og 9
052961 902483
ANNONSE
7
Ferie
1 uke sol og varme
salg 998
fra
fly tur/retur + hotell
,-
BESTILL
INNEN 13. MAI
star tour.no
TYRKIA
KYPROS
RHODOS
SAMOS
KRETA
MALLORCA
● SPORTEN
Foto: NTB SCANPIX
● SIDE 10 og 11