Transcript Hundekreftforskning ved Norges veterinærhøgskole

FORSKNING
Hundeforskning gir
Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den
kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft.
4 VG Fredag
kreftsvar
VG Fredag
5
FORSKNING
SMERTEFRITT: For at Maja ikke skal våkne og ha et helt smertefritt inngrep, får hun også lokalbedøvelse i området rundt
svulsten.
Maja (9) hopper tillitsfullt opp på undersøkelsesbordet. Dyrlege og
stipendiat i kreftsykdommer Veronica Kristiansen klapper henne
beroligende, og gir henne litt hunde-godis i belønning.
Det er andre gang dyrlege Veronica
møter tispa. Første gang var før sommeren da eieren hadde oppdaget en kul
i en av kjertlene.
– Eierne oppdager ofte slike svulster på hunden som et tilfeldig funn ved
pelsstell eller kos siden svulsten i seg
selv sjelden gir ubehag eller sykdomstegn. Det er kun i mer langtkomne
tilfeller av ondartede svulster at hundene kan viser ubehag, sier Veronica
Kristiansen.
Maja passet perfekt inn i en ny studie som Kristiansen leder.
– Vi skal undersøke hvordan svulster
utvikler seg, og se om vi kan finne en
metode for å forutsi hvilke svulster som
vil utvikle seg til å bli ondartede, og
● Hunder gir unik informasjon
til nytte for mennesket
● Vil også gi bedre kreftbehandling for hunder
● Flere norske studier er i gang
hvilke som stagnerer eller går tilbake,
sier Kristiansen.
Majas eier, Merete Helland, fra Oslo
var ikke i tvil om at hun skulle si ja til å
bli med på studien.
– For Maja er det bare en fordel
fordi hun får tettere oppfølging enn
hun ellers ville fått. Siden hun er sunn
og frisk synes jeg også det er fint å
unngå operasjon så lenge svulsten er
godartet, sier Helland.
Hun mener også det er viktig å bidra
til forskningen.
– Jeg har opplevd brystkreft i nær
familie, så dette er en viktig sak for
meg, sier Helland.
Studien gjennomføres i nært
samarbeid med professor dr.med. Tom
ULTRALYD AV
SVULSTEN:
Dyrlege og radiolog
Nina Ottesen får
raskt bildet av
svulsten opp på
skjermen. For et
trenet øye er det
lett å få øye på
svulsten. Ultralyden
viser at svulsten
måler 1,2 x 0,8 cm.
6 VG Fredag
Grotmol ved Kreftregisteret. Kartleggingen av svulstenes utvikling hos hund, vil
samtidig gi informasjon om hvordan
brystkrefter hos kvinner utvikler seg.
– Brystkreft er den vanligste kreftformen hos tisper, slik det også er hos
kvinner. Det er mange av de samme
genene som er involvert og svulstene
oppfører seg også stort sett på samme måte hos hund og menneske, sier
Tom Grotmol.
Målet med studien er å finne noen
genetiske kjennetegn som kan forutsi
hvilke typer svulster som vil utvikle seg
til å bli aggressive og hvilke som ikke
blir det.
Maja må pent vente på tur for å
komme til ultralyd. Her skal svulstens
størrelse måles mer nøyaktig. Men Maja
liker dårlig å ligge på ryggen, og må få
en beroligende sprøyte først. Hun løftes
forsiktig opp på undersøkelsesbenken,
og radiolog Nina Ottesen finner raskt
den aktuelle svulsten. Ganske snart
finner hun også en til som er under
utvikling, men som foreløpig er for liten
til at den kan bli tatt prøve av.
Studien som Maja er med på en
bare en av flere studier som er i gang.
Hunder er i vinden som aldri før innen
kreftforskning.
– Hunder og mennesket er likere
enn vi tror. Hunder får tilsvarende
effekt av kreftbehandling, og hvis du
gir en bensvulst fra en hund til en
patolog, vil han ikke kunne se forskjellen på den og svulsten fra et
menneske, sier Thora Jonasdottir,
dyrlege og førsteamanuensis ved
Norges veterinærhøgskole.
Spesielt innen benkreft, brystkreft og
I GANG: Endelig
er det Majas tur.
Hund med kul
i juret (brystet)?
Gratis undersøkelse tilbys tisper
med svulst i juret (brystet). Undersøkelsen gjennomføres på veterinærhøyskolens poliklinikk, av dyrlege Veronica Kristiansen. Hun vil
samtidig informere om de ulike
studiene hun holder på med, og
vurdere om hunden vil ha nytte av å
delta. Ring 22964910 og be om time
til gratis vurdering.
Hund med svulst
i hode/hals?
Har du en hund med svulst i hode/
halsregionen er også veterinærhøyskolen interessert i å komme i kontakt med deg. Send en e-post til:
[email protected]
magekreft, er det mange viktige fellestrekk mellom hund og menneske, sier
Jonasdottir.
– Noen krefttyper hos hund er svært
lik sykdommen hos mennesket, mens
for andre former kan det være subtyper
som er like, sier hun.
Styreleder i Oslo Cancer Cluster,
Jonas Einarsson, er sikker på at kreftforskning på hunder vil bli svært viktig
fremover.
– Det unike ved å studere kreft hos
hunder, er at svulstene har oppstått
naturlig. I forhold til svulster som er
påført rotter og mus, gir hundene oss
et mye mer sammenlignbart bilde av
hvordan kreften utvikler seg, og hvordan et medikament eller en behandling vil virke hos mennesket, sier
Einarsson.
En annen fordel ved å studere kreft
hos hund fremfor hos laboratoriedyr er
at hundene lever i samme miljø som
oss mennesker. På grunn av hundens
relativt korte livsløp får man også raskere svar enn om man følger samme
utvikling hos mennesket.
I tillegg gjør gode avlstavler på hund
det mulig å kartlegge de genetisk arvelige faktorene.
Ekspertene understreker at hvis
hundeeier får tilbud om å være med
og teste ut nye behandlingsmetoder er
det helt opp til dem om de vil være
med eller ikke. På samme måte som
når mennesker rekrutteres til slike
studier, er det dessverre ofte ingen
andre behandlingstilbud tilgjengelige.
– Faktisk aksepterer vi ikke at hunden får særlig bivirkninger av
behandlingen før den avsluttes og
VG Fredag
7
FORSKNING
,,
VENTING: Selv for en hund kan det bli litt kjedelig hos legen. Det tar litt tid før alt er klart for ultralyd.
hunden trekkes ut av studien. Vi
aksepterer ganske store bivirkninger av kreftbehandling hos
mennesket når målet er å overleve. I forhold til hunder er det et
krav at de skal ha god livskvalitet
hele veien, sier Thora Jonasdottir.
Jonasdottir får støtte av rektor
ved Norges veterinærhøgskole,
Lars Moe.
– Vårt mål er at kreftforskningen
skal gagne både hunden og mennesket. Kreftårsaken er det viktigste dødsårsaken hos hund, og
inntil ganske nylig var ikke et
eneste kreftlegemiddel registrert til
bruk på hund, sier Moe.
Kreftforskning på hund har
nå fått et internasjonalt gjennombrudd, og Veterinærhøgskolen
samarbeider tett med forskere i
hele Norden, Europa og i USA.
I en av studiene ved Veterinærhøgskolen skal forskerne se på
utviklingen av benkreft hos hund.
I en annen skal Åste Søvik,
veterinær og forsker med doktorgrad i medisinsk fysikk, se hvordan man ved hjelp av avansert
billeddiagnostikk kan finne de
pasientene som ikke blir bedre
av vanlige doser med strålebehandling. Hunder med svulster i
hode og halsområdet som ikke
kan opereres er med i studien.
– Ved hjelp av en PET-scanner
finner vi ut om det er områder i
svulsten som er mindre følsomme
for stråling, for så å øke strålemengden inn mot akkurat disse
områdene, sier Søvik.
Også denne studien vil kunne
gi verdifulle svar til hjelp for mennesker i samme situasjon. For
problemet med dagens strålebehandling er at man først etter
avsluttet behandling ser om den
har hatt noen effekt.
8 VG Fredag
Hundene har flere
ganger gitt oss svar
når vi har stått ved viktige
veiskiller i forskningen.
Øyvind Bruland, professor ved Radiumhospitalet,
Universitetet i Oslo
avtale for et norsk bioteknologiselskap ble tegnet med legemiddelgiganten Bayer. En avtale som
anslagsvis er verdt 5 milliarder
kroner.
Algeta har utviklet et legemiddel
som brukes når prostatakreft har
spredd seg til skjelettet. Underveis
har de flere ganger forsket på
hunder, i tett samarbeid med
Veterinærhøgskolen.
– Hundene har flere ganger
gitt oss svar når vi har stått ved
viktige veiskiller i forskningen,
sier Øyvind Bruland, professor
ved Radiumhospitalet, Universitetet i Oslo, og en av grunnleggerne av Algeta.
For Maja er det en lang dag før
alle undersøkelsene er ferdige.
Etter første ultralyd skal dyrlege
Veronica Kristiansen ta en såkalt
biopsi av svulsten. En liten bit av
svulsten skjæres løs for videre
analyser.
RUTINESJEKK: Hver gang Maja (9) kommer til kontroll, får hun også
en generell helsesjekk av dyrlege Veronica Kristiansen. Det er en ekstra
bonus for å stille opp for forskningen.
– Fordi strålebehandling også
skader friskt vev, har man brukt
opp noen av mulighetene for
videre behandling dersom strålingen ikke virker. Vi vil derfor
prøve å finne ut om vi på forhånd
kan si om behandlingen vil virke
eller ikke, sier Søvik.
Det handler hele tiden om å
balansere mellom å drepe svulsten og å skade pasienten, sier
Søvik.
– Hvis vi viser at dette bedrer
treffsikkerheten, og øker overlevelsen, kan det testes ut på
mennesker i neste omgang, sier
Søvik.
Selskapet Algeta fikk nylig stor
oppmerksomhet. Tidenes beste
Maja sover seg gjennom det
hele, og før hun kan gå hjem må
hun gjennom en ny runde med
ultralyd for å måle størrelsen på
svulsten etter at biten er fjernet.
Hun skal inn til kontroll hver
tredje måned fremover. Og dersom svulstene utvikler seg til å bli
ondartede, er ikke eier Merete
Helland i tvil.
– Da skal de opereres bort! Vi
vil ha henne hos oss så lenge vi
kan, sier Helland.
Tekst: INGUNN
SALTBONES LEINE
epost: [email protected]
Foto: ESPEN
SJØLINGSTAD HOEN
epost: [email protected]