Transcript Koding

ICD er ikke en
medisinsk lærebok
IDC avspeiler ikke alltid helt aktuell kunnskap
ICD er en konvensjon, dvs en overenskomst for
statistiske formål
ICD bygger ofte på kompromisser
ICD benyttes over hele verden
Sammenlignbarhet er det sentrale. ”Korriger”
ikke i klassifikasjonen.
1
Klassifikasjonsprinsipper i ICD
Etiologi (årsak, hvordan oppstår)
Infeksjoner, svulster, medfødte misdannelser, skader
Organsystem
Nervesystemets sykdommer, øyesykdommer,
øresykdommer, hudsykdommer
Livsfase
Svangerskap, fødsel, barseltid, perinatale sykdommer
Andre
Psykiske sykdommer, symptomer, faktorer av betydning
for helsetilstand
2
Overordnede
klassifikasjonsregler i ICD
Prioritetsrekkefølge:
1 Svangerskap, fødsel og barseltid (kap XV)
Visse perinatale tilstander (kap XVI)
2 Visse infeksjonssykdommer (kap I)
Svulster (kap II)
Medfødte misdannelser (kap XVII)
Skader og forgiftninger (kap XIX)
3 Organsystembaserte kapitler (kap III-XIV)
4 Symptomer og unormale funn (kap XVIII)
5 Faktorer av betydning for helsetilstanden og
kontakt med helsevesenet (kapXXI)
3
Større endringer i klassifikasjonen
fra ICD-9 til ICD-10
Svulster
Valg av hovedtilstand, (se også opplæringsheftet)
Diabetes mellitus
Ny inndeling
Komplikasjoner til kirurgisk og medisinsk
behandling
Utvidet
Skadekapittelet
Endring i akse fra skadetype til anatomi
4
Svulster (se Opplæringsheftet )
En svulst, primær eller metastatisk, som er
utgangspunktet for behandlingen, skal føres
opp og kodes som hovedtilstand.
Når hovedtilstanden er en primærsvulst som
ikke lenger eksisterer, må man som
hovedtilstand kode svulsten i den sekundære
lokalisasjonen, eventuelt den aktuelle
komplikasjonen eller den omstendigheten fra
kapittel XXI som den aktuelle behandlingen
eller undersøkelsen sentrerte seg om.
5
Svulster - eksempel
Grunnsykdom: Adenokarsinom i mamma reseksjon foretatt for to år siden
Andre tilstander: Uklassifisert svulst i lunge
Inngrep: Bronkoskopi med biopsi
C78.0 Metastase i lunge (hovedtilstand)
Z85.3 Ondartet svulst i bryst (mamma) i egen
sykehistorie
UGC 15 Fleksibel bronkoskopi med biopsi
6
Diabetes mellitus i ICD-10
E10 Insulinavhengig diabetes mellitus
E11 Ikke-insulinavhengig diabetes mellitus
.0
.1
.2†
.3†
.4†
7
E12
Underernæringsrelatert diabetes mellitus
E13
Andre spesifiserte typer diabetes mellitus
E14
Uspesifisert diabetes mellitus
Ved koma
Med ketoacidose
Med nyrekomplikasjoner
Med øyekomplikasjoner
Med nevrologiske komplikasjoner
.5
.6
.7
.8
.9
Med perifere sirkulasjonsforstyrrelser
Med andre spesifiserte komplikasjoner
Med flere komplikasjoner
Med uspesifiserte komplikasjoner
Uten komplikasjoner
Eksempler på anbefalt
tilleggskoding i ICD-10
Dobbelkoding:
etiologi og manifestasjon (sverd og stjerne)
skade og skadeårsak/skademekanisme
(f eks beskrivelse av komplikasjoner ved
behandling)
bivirkning av medikament: oppgi i tillegg til
bivirkningen ATC-kode for medikamentet
ulykke og ytre årsak
svulst og morfologi
ICD-10 tilrår ofte multippel koding
8
Sverd- og stjernekoder (1)
(Opplæringsheftet 2.2.10)
Systemet med sverd- og stjernekoder ble
innført med ICD-9. Videreført i ICD-10.
To koder som belyser ulike aspekter av
samme problemstilling og som sammen
danner et kodepar som beskriver én
diagnostisk tilstand.
9
Sverd- og stjernekoder (2)
Koden for etiologi, sverd-koden (†)
beskriver den underliggende årsak til det
aktuelle problem.
Bare visse av de mulige kodene for etiologi
er merket med sverd (†) i kodeverket.
10
Sverd- og stjernekoder (3)
Koden for manifestasjon, stjerne-koden (*)
beskriver problemet slik det uttrykkes i et
organ(system).
ICD-10 inneholder på 3-tegnsnivå
83 stjernekategorier. Alle er merket med (*).
11
Sverd- og stjernekoder (4)
Koden for etiologi (sverdkoden) regnes for
hovedkoden.
Der hvor kombinasjon med stjernekode er
spesifisert, bør kombinasjonen av sverd- og
stjernekode brukes.
En stjernekode skal aldri brukes alene.
12
Sverd- og stjernekoder (5)
Diabetisk retinopati ved juvenil diabetes.
H36.0* Diabetisk retinopati
E10.3† Insulinavhengig diabetes mellitus med
øyekomplikasjoner
 E103 Insulinavhengig diabetes mellitus med øyekomplikasjoner
H360 Diabetisk retinopati
Insulinavhengig diabetes mellitus med
diabetisk retinopati
13
Sverd- og stjernekoder (6)
Wallenbergs syndrom
Syndrom pga okklusjon i lillehjernens
bakre nedre arterie
I66.3
Okklusjon og stenose av cerebellare
arterier
G46.3* Syndrom som skyldes hjernestammeslag (I60-I67†)
Syndrom:
• Benedikts
• Wallenbergs
14
Sverd- og stjernekoder (7)
D63.0 * Anemi ved neoplastisk sykdom
C00 - D48 † Svulster
Eksempel:
C56 † D63.0 * Anemi ved ovarialtumor
15
Annen dobbeltkoding (1)
(Opplæringsheftet 2.2.11)
Ved siden av sverd- og stjernesystemet er
det også andre tilfeller der to ICD-10-koder
bør brukes for å gi et fullstendig bilde av en
tilstand.
18
Annen dobbeltkoding (2)
For infeksjoner, som sorterer under
organsystemkapitlene, kan tilleggskoder fra
blokken B95-B97 på slutten av kapittel I tas med
for å angi den infeksjonsfremkallende organismen
der dette ikke går fram av kategorioverskriften.
N30.0 Akutt cystitt
B96.2 E.coli som årsak til infeksjon
Men: Akutt cystitt pga tuberkulose A18.1† N33.0*
19
Annen dobbeltkoding (3)
For nyfødtperioden kan det være aktuelt å
registrere barnets fødselsvekt, med
tilleggskoder fra kategorien P07.00-P07.13
P05.9 Føtal vekstretardasjon
P07.12 Lav fødselsvekt 1500-1999 g
20
Annen dobbeltkoding (4)
Registrering av resultat etter forløsning i
morens journal:
O80.0 Spontan hodefødsel
Z37.0 Enkeltfødsel, levendefødt
Merk:
Z38 Levendefødte barn etter fødested
P03.4 Nyfødt påvirket av forløsning ved keisersnitt
er kategorier for registrering i barnets journal
21
Annen dobbeltkoding (6)
For svulster kan morfologikodene i
SNOMED (som ikke inngår i ICDs
hovedklassifikasjon) tas med i tillegg til
kodene fra kapittel II.
(se også Opplæringsheftet)
C34.0 Ondartet svulst i hovedbronkie
M80413 Småcellet karsinom
23
Annen dobbeltkoding (7)
Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske
lidelser (blokken F00-F09 i kapittel V):
En kode fra et annet kapittel kan tas med for å
angi årsaken, dvs en underliggende sykdom,
skade eller annen negativ påvirkning på
hjernen.
F07.0 Organisk personlighetsforstyrrelse
B00.4† Herpesencefalitt
G05.1* Encefalitt, myelitt og encefalomyelitt ved
virussykdommer klassifisert annet sted
24
Annen dobbeltkoding (8)
For tilstander forårsaket av et legemiddel. Stoffet
bør angis med tilhørende ATC-kode.
For tilfeller der to koder trengs for å beskrive en
skade, forgiftning eller en annen skadelig
virkning. For en fullstendig beskrivelse vil det
være behov for en kode fra kapittel XIX, skadens
art, og en kode fra kapittel XX, skadens årsak.
(Se også Opplæringsheftet 4.2.7).
25
Forgiftning med legemidler
T4n Forgiftning med terapeutiske legemidler og
biologiske substanser
ATC-kode For kjente legemidler skal ATC-kode
oppgis i tillegg til koden T4n
X4n Forgiftning som følge av ulykke
Bruk gjerne en tilleggskode fra kapittel XX for å
beskrive årsaken til forgiftningen
26
Forgiftning med legemidler
T4n
Forgiftning med terapeutiske
legemidler og biologiske substanser
C01A A05 Digoxin (Lanoxin®)
X6n
Villet egenskade
I44.2 Totalt atrioventrikulært blokk
F41.2
I50.9
27
Angstdepresjonstilstand
Hjertesvikt
Bivirkninger av legemidler
Bivirkningens manifestasjon
Y4n Bivirkninger av legemiddel tilført i
korrekt dose
ATC-kode
K71.1 Toksisk legemiddelutløst
leversykdom
Y4n Bivirkning av legemiddel i terapeutisk dose
N02B E01 Paracetamol
28
Kapittel XIX Skader m.m. (2)
For visse koder er det angitt valgfri
inndeling på femtetegnsnivå:
Følgende underinndelinger er for valgfri bruk i
en femte tegnposisjon der det ikke er mulig
eller ønskelig å bruke flere koder for å beskrive
samtidig brudd og åpent sår. Et brudd som ikke
er beskrevet som lukket eller åpent skal
klassifiseres som lukket.
0 lukket
1 åpent
29
Kapittel XIX Skader m.m. (3)
Åpent brudd på skalletaket med traumatisk
intrakraniell blødning.
Alternativ 1: S06.8 Traumatisk intrakraniell blødning
S02.0 Brudd på skalletak
S01.0 Åpent sår i hodebunn
V0n.1p Fotgjenger skadd i veitrafikkulykke på vei til arbeid
Alternativ 2: S06.81 Traumatisk intrakraniell blødning med åpent sår
S02.0 Brudd på skalletak
V0n.1p Fotgjenger skadd i veitrafikkulykke på vei til arbeid
30
Kapittel XX Ytre årsaker til sykdom,
skader og dødsfall (V01-Y98)
Dette kapitlet, som i tidligere revisjoner av ICD
utgjorde en tilleggsklassifikasjon (E-koder), er nå
en del av hovedklassifikasjonen, og brukes for å
klassifisere de ytre hendelser og omstendigheter
som fører til skade, forgiftning eller andre
negative effekter.
Koder fra dette kapitlet skal brukes i tillegg til
koder fra andre kapitler av ICD-10 som
klassifiserer den medisinske tilstanden eller
konsekvensen av den ytre skadeårsaken.
31
Kapittel XX Ytre årsaker til sykdom,
skader og dødsfall (V01-Y98)
Ofte vil den medisinske konsekvens kunne
klassifiseres under kapittel XIX, Skader, forgiftninger
og visse andre konsekvenser av ytre årsaker (S00T98), men en del tilstander utløst av ytre årsaker kan
også finnes under kapitlene I til XVIII. For alle slike bør
man så langt som mulig bruke koder fra kapittel XX
som tilleggsinformasjon.
32
Ytre årsaker til skader.
Norske tegn i 4. og 5. posisjon
I Norge er skadedelen forenklet ved å slå
sammen kategoriblokker i større grupper, samt
bruke egne norske tegn i 4. og 5. posisjon.
Kodene i skadedelen (V0n-Y3n) består nå av
 tre tegn for den ytre årsak til skaden
 ett tegn for skadested
 ett tegn for den skadedes aktivitet i skadeøyeblikket.
33
Skadested, type
0
1
2
3
4
5
6
7
Bolig og boligområde
Veitrafikkulykke
Annen ulykke på gate/vei
Barnehage/lekeplass
Skole, skolegård, høyskole
Sykehus og helseinstitusjon, somatisk og psykiatrisk
Fellesboform for pleie og omsorg, sykehjem og aldershjem
Gymnastikksal, idretts- og sportsanlegg, inne og ute,
også på skole og institusjon
8 Friluft, hav, sjø og vann
9 Annet sted
x Ukjent sted
34
Aktivitet, type
Skjer skaden når den skadde driver inntektsgivende arbeid, skal
kodene a-i brukes for å angi hvilken bransje eller næring
den skadde arbeider i.
a Industri, bergverk, olje, gass
b Bygg og anlegg
c All virksomhet knyttet til olje-/gassutvinning på norsk kontinentalsokkel
d Jordbruk og skogbruk
e Fiske og fangst
f Det militære forsvar
g Politi og fengselsvesen
h Annen næring
i Næring ukjent eller ikke spesifisert
Uten sammenheng med inntektsgivende arbeid:
j Utdanning
k Verneplikt, militær eller siviltjeneste
m Idrett, sport, mosjon i utdanning/verneplikt/siviltjeneste
p Annen idrett, sport og mosjon
r Annen aktivitet
y Ukjent aktivitet
35
Skadeskjema
Blankett for forenkling av registrering av
ulykker og skader.
Sikrer at nødvendige data om årsaker og
omstendigheter (kapittel XX) blir registrert.
36
Avgrensning mot prosedyrer
Enkelte kategorier og koder ligger nær opp
til prosedyrekoder.
O82.0 Forløsning ved elektivt keisersnitt
Z43.2 Ettersyn av ileostomi
Z52.3 Donasjon av benmarg
Disse kodene erstatter ikke prosedyrekoder
37
Hvilke diagnoser skal
registreres på sykehus (1)?
Hovedtilstanden bør alltid registreres først.
Hovedtilstanden er den tilstanden som er
hovedårsaken til at pasienten trenger behandling
eller undersøkelse.
Hvis det dreier seg om mer enn én tilstand (som
skulle kunne betraktes som hovedtilstand), skal den mest
resurskrevende tilstanden velges.
Hvis det ikke ble stilt noen diagnose, skal
hovedsymptomet, det viktigste anomalitetsfunnet
eller problemet anses som hovedtilstand.
38
Hvilke diagnoser skal
registreres på sykehus (2)?
I tillegg (……..) ha med hver enkelt av de
andre tilstandene eller problemene som ble
håndtert eller som det måtte tas hensyn til i
løpet av behandlingsperioden.
 ”Andre tilstander” er de tilstander som eksisterer samtidig
med hovedtilstanden, eller som utvikler seg i løpet av
behandlingsperioden, og som får konsekvenser for
behandlingen av pasienten.
 Tilstander som relaterer seg til tidligere innleggelser, og
som ikke har innvirkning på den aktuelle behandlingen,
skal ikke tas med.
39