Transcript Les mer - tops.no

32 |
BERGENSAVISEN LØRDAG 22. SEPTEMBER 2012
| feature | ll Hun har tilpasset parykker for andre i en årrekke.
ll Og gitt mange en hjelpende hånd i en tung og krevende tid.
Velvære i en vanskeli
Hun har jobbet med andres frisyrer hele
livet. Nå har håret fått en enda mer personlig
betydning for Mariann Vikra.
Mariann Vikra begynte karrieren som
frisør, før hun har videreutdannet seg til
å drive med tilpassning av parykker.
I de tre siste årene har hun jobbet fulltid i samboer Tor Verner Meyers Tops
Apollo senter, som spesialiserer seg innen
hårerstatninger og behandlinger mot hårtap. Men så, som så mange andre, opplever hun at livet gjør sine krumspring.
For et halvt år siden fikk hun diagnosen
brystkreft. Påfølgende behandlinger har
gjort at hun har mistet håret og bruker
parykk.
– Det har gitt meg mange nye erfaringer, sier hun om sin nåværende situasjon.
HÅP: – Nå må du ikke få dette til bare
bli nok en sørgelig historie.
Mariann Vikras myke Karmøy-dialekt
smyger seg gjennom telefonen og hun ler
en boblende myk latter fylt med humor,
mot og livsglede.
Dagen etter møtes vi i det koselige
huset hun deler med samboeren, Tor
Verner Meyer på Slettebakken.
51-åringen åpner døren ikledd smale
jeans og dongeriskjorte og rundt halsen
henger flere gullsmykker. Hun byr på
kaffe i store krus, før vi setter oss i sofaen.
– Jeg bestemte meg for å være blond
i dag, sier hun og tar seg til luggen med
et smil.
For hvis du ikke vet det, er det nærmest umulig å se på den spreke damen at
hun er midt i et maratonløp. Kreften skal
bekjempes med alle midler.
– Jeg er ute etter å formidle at det ikke
bare er negativt å være syk. Jeg har ikke
noe annet alternativ enn at dette skal jeg
kjempe meg gjennom.
DIAGNOSEN: Det var i april i år livet
endret seg.
Etter fylte 50 får alle kvinner innkallelse til mammografi. Da Vikra stilte på
sin time, ble hun spurt om hun hadde
kjent noen forandringer i brystene i det
siste.
– Jeg hadde gått rundt og kjent på to
kuler i brystet, sier hun.
Mariann Vikra hadde tidligere vært
plaget med cyster i brystene, så hun hadde
slått fra seg tanken om at det kunne være
noe galt.
Funnene fra mammografien ble sendt
til Haukeland Universitetssykehus og i
løpet av 14 dager ble Vikra kalt inn til
konsultasjon.
– På en måte var jeg forberedt, så det
kom ikke som noe sjokk, sier hun om
funnet av kreft i begge kulene i venstre
bryst.
Så gikk ting fort. Mariann Vikra
ble sendt på MR, CT, ultralyd og skjellettscreening. Alt for at legene skulle finne
ut av hva de hadde å forholde seg til. Fantes det spredning til andre organer?
– Heldigvis fant de ikke noe annet,
konstaterer hun.
Å få den diagnosen alle frykter, fører
selvsagt til at en stopper opp i livet.
Vikra bestemte seg tidlig. Dette skal
hun bekjempe med alle midler. I disse
dager forbereder hun seg på sin åttende
og siste cellegiftkur. Så følger operasjonen der venstre bryst skal fjernes, før den
påfølgende strålebehandlingen begynner.
Hun har bevisst valgt å ikke fordype
seg for mye i sykdommens detaljer.
– Jeg er nok ikke flink til å spørre så
mye og legene er heller ikke så flinke til
å fortelle. Jeg tenker sånn at dette får de
ta seg av, sier hun.
FORTELLE: – Hvordan var det å fortelle
om kreftdiagnosen til familie og venner?
– Jeg har klart dette fint, helt til du
kom, sier hun, med et strålende smil og
en tåre i øyekroken.
– Det første jeg tenkte var på ungene
mine, sier hun om sønnene Kevin (30) og
Richard (27). Selv om barna er voksne er
det vilkårlig til dem og de andre nærmeste
tankene går når en får en kreftdiagnose.
– Det er klart at det er dager der jeg
har mørke tanker, sier hun og forteller at
det var samboer Tor Verner som tok de
vanskelige telefonene til venner og familie.
– Men etter en dag tenkte jeg at dette
er bare noe jeg skal gjennom. Dette er
ikke noe vi går rundt og tyter om, sier
hun bestemt.
– Jeg er så «heldig» at jeg har noe som
kan tas bort. Sånn sett er det kanskje lettere for oss kvinner.
For selv i en krisesituasjon som en
kreftdiagnose er, finnes det lyspunkt.
Dager der livet er lettere enn andre dager.
– Etter den femte cellegiftkuren var
jeg på ultralyd. Der fant de ut at svulstene
har krympet med 30 til 50 prosent, sier
hun glad.
Og der de fleste blir skikkelig syk av
cellegiften, har Vikra unngått de aller
verste bivirkningene.
– Jeg har bare vært litt småkvalm, sier
hun og forteller at legene har brukt to
ulike cellegifttyper på henne.
– Den siste jeg har brukt har virket på
leddene. Det har gitt meg en slags influensafølelse i kroppen, forklarer hun om
tiden etter behandlingen der pasienten
opplever cellegiftens bivirkninger.
PARYKK: En av cellegiftens synligste
bivirkninger er at en mister håret.
Selv har Vikra både et avslappet og til
tider humørfylt forhold til hårtapet. Hun
vet at når hun er ferdig med cellegiften vil
håret gradvis vende tilbake igjen. Vikra
har selv jobbet med parykker i mange år,
først i Stavanger, så i Bergen, byen hun
flyttet til for tre år siden.
– Det har vært mye ny lærdom at jeg
nå bruker parykk selv.
I dag har Mariann Vikra fire forskjellige parykker hun skifter på. I møtet med
kreftpasienter da hun var i full jobb var
det viktig for henne at salongen i Christies
gate skulle være et fristed.
– Der snakker vi aldri om sykdom.
Fokuset er at kunden skal bli mest mulig
fornøyd når vi tilpasser parykken.
LEv NÅ: – Jeg tar ikke lett på kreftdiagnosen, men legger meg heller ikke ned og grubler. P
For Vikra er parykken en viktig detalj som
gir henne velvære. Hun innrømmer gjerne at
selv om hun kun har «fem øyenvipper igjen»
står hun på badet hver morgen med mascaraen.
– Det kunne ikke falt meg inn å gå ut uten
parykk og sminke. Det er ikke en oppmerksomhet jeg ønsker tiltrekke meg.
Vikra undertreker at det overhodet ikke
handler om å være noen «pyntedukke», kun
hvordan hun selv føler seg.
For en uke siden var hun og samboeren i
Geiranger på konferanse sammen med andre
som jobber med parykker. Her spiste de middag med gamle venner. Etter middagen så
en av Vikras mannlige venner på henne og
sa «hvis du ikke hadde sagt til meg at du var
syk og jeg så hadde fått greie på det, hadde
jeg blitt forbannet. For du ser ikke syk ut».
Dagen etter hadde Vikra bursdag og venneparet overrasket med champagnefrokost på
hotellrommet.
«Jeg bestemte meg for å være blond i dag.»
MARIANN VIKRA
BERGENSAVISEN LØRDAG 22. SEPTEMBER 2012
| feature |
ig tid
HJEMME: –
Jeg har lært
mye nytt
om bruk av
parykk etter
at jeg selv
ble syk, sier
Mariann
Vikra.
Fakta
Rosa sløyfe 2012
»» 2012 er 14. gangen Rosa sløy-
fe-aksjonen markeres i Norge.
Aksjonens mål er å bidra til å
bekjempe brystkreft gjennom
å spre informasjon og øke
kunnskapen om sykdommen, samt å samle inn penger
til brystkreftforskning.
»» Hvert år rammes 2 750 kvinner i Norge av brystkreft. Det
betyr at hver tolvte kvinne
rammes av sykdommen i
løpet av livet. Antall brystkrefttilfeller har vært stabilt
de siste årene og stadig flere
av de som rammes overlever.
»» (Kilde: Kreftforeningen).
TERAPI: Å gå lange turer
rundt Tveitevannet, i all slags
vær har vært avgjørende for at
Vikra har holdt seg i form.
Prøv å leve mest mulig normalt, sier Mariann Vikra om å få brystkreft.
– Men når jeg da sitter oppi hotellsengen
med bomullsluen, uten sminke på, ja, da
ser jeg dødssyk ut, sier hun. 51-åringen sier
hun har vært heldig og ikke blitt så syk av
behandlingene.
– Men jeg utelukker ikke at jeg kanskje
hadde følt annerledes om dette hvis jeg
hadde vært veldig dårlig.
Vikra napper en rød drue fra fatet på
bordet og putter i munnen.
– En annen bivirkning er at en mister
smaken. Derfor er det noe av det jeg gleder meg mest til er at maten skal begynne
smake noe igjen.
TUR: Mellom hver økt med cellegift er
det viktig å prøve holde seg i form. På den
måten har kroppen større motstandskraft
for behandlingene.
Vikras oppskrift har vært å gå tur. Lange
turer rundt Tveitevannet. Her er det litt
motbakker, slik at hun får opp pulsen og
blir svett. Hun har alltid likt å holde seg i
god fysisk form, men det blir ekstra viktig
slik livet er nå.
– Jeg går på tur i all slags vær og synes
faktisk noe av det kjekkeste er når det regner ute, slik som nå, sier hun, mens vi rask
vandrer bortover stien rundt vannet for at
fotografen skal forevige henne. Før vi går
ut, skifter Vikra til en ny parykk, rødhåret
denne gangen.
– Jeg liker og skifte litt på hårfrisyrene,
for jeg blir fort lei, sier hun med et smil.
I tillegg til manglende smak, sliter mange
kreftpasienter med manglende matlyst, på
grunn av cellegiften.
– Jeg har hatt totalt panikk for å gå ned
i vekt, sier slanke Vikra, vel vitende om at
det ville gjort henne mye mindre motstandsdyktig for de tøffe behandlingene.
– Så nå spiser jeg «døgnet rundt», selv om
maten av og til vokser i munnen på meg.
Mellom kurene har Vikra også prioritert
å reise til familie og venner. Livet skal leves
mest mulig normalt.
– Jeg er heldig siden psyken min er så
sterk som den er. Det, pluss at jeg har klart
å holde meg i såpass god form har nok vært
viktig i måten jeg har taklet dette på.
For Vikra er det ikke bare negativt å være
syk, for som hun sier:
– Jeg har ikke noe annet valg enn at dette
skal jeg komme gjennom.
Nå venter operasjon og så strålebehandling. I tillegg kommer en hormonkur hun
skal gå på i fem år. Vikra vil holde fokus
på dagen i dag, ikke tenke mange tanker
om hva som eventuelt kan skje i fremtiden.
– Jeg tar ting som det kommer og lever
her og nå.
KAREN MORTENSEN
MAGNE TURØY (foto)
SKJALG EKELAND (foto)
| 33