Transcript Pasientinformasjon om sentinel node biopsi

Revidert november 2014
Utvidet fjerning av føflekkreft og vaktpostlymfeknutebiopsi
(Utvidet eksisjon og sentinel node biopsi ved malignt melanom)
BAKGRUNN:
Føflekkreft oppstår i hudens pigmentceller (melanocyttene) og forekommer hyppigst på
soleksponert hud. 5-10 % av tilfellene skyldes arv. I 2012 var det 1755 tilfeller i Norge.
BEHANDLING:
Operasjon er den behandlingen som gir mulighet for helbredelse når sykdommen oppdages tidlig.
Når føflekkreften fjernes ved operasjon sendes den til mikroskopisk undersøkelse. Her måles blant
annet tykkelsen av føflekkreften som er veiledende for videre behandling. Føflekkreften kan gi
spredning (metastaser), oftest til lymfekjertler, men kan også spre seg til andre steder i kroppen.
Hvis føflekkreften er over 1 mm tykk kan man bli tilbudt vaktpostlymfeknute biopsi (på engelsk
sentinel node biopsy) i tillegg til utvidet fjerning av føflekkreften. Det gjøres også ved andre
kreftformer som brystkreft. Utvidet fjerning gjøres i alle tilfeller.
Vaktpostlymfeknute biopsi har vært brukt i mange år i utlandet og kan si noe om utsiktene
(prognosen) ved sykdommen. Hvis man finner ondartede celler i vaktpostlymfeknuten vil man
anbefale å få disse fjernet i det vi kaller et «glandeltoalett» 2-4 uker senere. Man fjerner da
lymfeknuter og vevet rundt dem i regionen hvor vaktpostlymfeknuten var, som for eksempel lyske,
armhulen eller på halsen. Man kan da øke det sykdomsfrie intervallet og forhåpentligvis kurere noen
av dem som allerede på diagnosetidspunktet har spredning. Hvis man ikke finner ondartede celler i
vaktpostlymfeknuten har man økt sannsynlighet for å være kurert, men også noen i denne gruppen vil
utvikle spredning senere.
OPERASJONEN:
Ved vaktpostlymfeknutekirurgi lokaliseres vaktpostlymfeknuten ved hjelp av en scintigrafi. Da får man
injisert et stoff (en radiaoktiv isotop) i blodbanen og det blir tatt bilder av hvordan stoffet fordeler seg i
lymfebanene. Strålingen er minimal (hele behandlingen tilsvarer ca. 1/3 av strålingen av et
røntgenbilde av lungene). Ved operasjonen injiseres i tillegg en blåfarge, i huden rundt arret etter
føflekkreften, som skal gjøre letingen etter vaktpostlymfeknuten lettere. Operasjonen foregår ofte i
full bedøvelse (narkose) og man gjør samtidig en utvidet fjerning av føflekkreften. Alt vev som tas ut
sendes til undersøkelse. Man kommer som oftest hjem samme dag eller dagen etter.
Vi bestiller en ultralydsundersøkelse av armhulen/ lysken før scintigrafien og operasjonen. Dette for å
se om det er noen som allerede har forstørrete lymfeknuter og som kan gå direkte til et glandeltoalett
hvor alle lymfeknutene i området forsøkes fjernet. (Det skal ikke forsinke en vaktpostlymfeknute
operasjon å få utført ultralydsundersøkelse).
RISIKO/ KOMPLIKASJONER:
Utvidet fjerning av føflekkreft og vaktpostlymfeknute kirurgi er et lite inngrep som har lite
komplikasjoner, men alle operasjoner har muligheten for: infeksjon, væskeansamling (serom),
lymfevæske opphopning (lymfødem), arrdannelse, blåfarge i hud og endret følesans i
operasjonsområdet. Risikoen økes ved høy alder, hvis man røyker, har sukkersyke eller har andre
sykdommer.
Revidert november 2014
Ved den utvidete fjerningen av føflekkreften kan det bli nødvendig å flytte på hud, enten fra området
rundt eller ved at man tar hudtransplantat fra et lår.
Huden kan misfarges hvis blåfargen kommer utover det området som fjernes og i de første dagene
etter operasjonen kan man få grønnaktig urin og afføring. Som regel er arret etter operasjonen den
eneste senfølge.
Konsekvens av manglende utvidet fjerning vil medføre økt risiko for at føflekkreften kommer tilbake
både der den startet samt spredning av føflekkreften dersom den ikke var fullstendig fjernet.
KONTROLLFORLØP OG ANBEFALINGER ETTER TYKKELSE:
Alle pasienter som er operert for føflekkreft skal gå til kontroll etter operasjonen. Kontrollene kan
vanligvis skje hos fastlege eller hudlege. Kontrollforløpet er avhengig av tykkelse på føflekkreften og
om det er kommet tilbakefall (metastaser/ spredning).




Forstadiet til føflekkreft (Malignt melanom in situ): én enkelt kontroll for informasjon,
arr inspeksjon samt opplæring i egenkontroll og forhold til soling.
Malignt melanom med tykkelse < 1 mm: kontroll hver 3. måned i 3 år, deretter kun
ved behov.
Malignt melanom med tykkelse > 1 mm: kontroll hver 3. måned i 3 år, deretter hver 6.
måned i 2 år. Ikke rutinemessig oppfølging utover 5 år.
Pasienter operert for metastaser: De første tre årene hver 3. mnd. Deretter halvårlige
kliniske kontroller.
Du må selv bestille tid til kontroll hos din fastlege/hudlege.
Det vil ved de tykkeste tilfeller av føflekkreft kunne bli bestilt en ultralyd (UL) undersøkelse for å
undersøke for spredning. Ved mistanke om spredning til fjerne områder kan (CT/MR/PET-CT) bli
aktuelt i tillegg til UL, eventuelt med en vevsprøve (biopsi).
TILBAKEFALL:
Ved tilbakefall kan det bli aktuelt med ytterligere undersøkelser, operasjoner og eventuelt
strålebehandling eller medikamentell behandling.
MER INFORMASJON:
Ønskes mer informasjon henvises det til www.oncolex.no, hvor det finnes informasjon om blant
annet føflekkreft.