Transcript Hyperglykemi Friske salater Tren deg opplagt!

nr 1 | 2012
Hyperglykemi
Friske salater
Tren deg opplagt!
diabetesmagasinet simplewins 1|2012 1
1|2012
INNHOLD LEDER
3
6
Et steg
nærmere
drømmen
om OL
Tren
deg
opplagt
8
9
Spør
Sakaria
Diabetes
setter ingen
stopper
12
14
Sommerlige
salater
Drømme­fondet har
vært et springbrett
Kjære
klubbmedlem
Plutselig var våren her, i alle fall i Sør-Norge. Snøen kom
sent og forsvant raskt, så det ble kanskje ikke så mange
skiturene i år? Nå er det i alle fall en fantastisk tid for
turer i skog og mark, samt flotte fjellturer, kanskje sammen med familien eller gode venner.
I denne utgaven av diabetesmagasinet simplewinsTM
kan du lese om hyperglykemi, hva det er og hvorfor
det er relevant for deg med diabetes. Mange personer
med diabetes opplever ofte at de har lite overskudd og
energi. I vår faste mosjonsspalte kan du denne gangen
lese om hvordan du kan trene deg opplagt.
Vi introduserer også en ny spalte: «Spør Sakaria»
Her svarer vår produktspesialist og kundesupport på
spørsmål du måtte ha vedrørende Bayer sine produkter
eller blodsukkermåling. Vi oppfordrer alle til å sende oss
sine spørsmål. Alle får svar og utvalgte spørsmål trykkes
i neste utgave av diabetesmagasinet simplewinsTM.
I denne utgaven av diabetesmagasinet simplewinsTM
kan du også lese om svenske Isabelle og hennes aktive
liv i utlandet, og om hvordan det har gått med Atle som
vant Drømmefondet i 2011.
Som alltid har vi også i denne utgaven av magasinet
nye og spennende oppskrifter fra Grete Roede. Denne
gangen er temaet friske salater.
Redaktør og ansvarlig utgiver: Pia M. Berg-Nilsen
Utgis av: Bayer AS
Postboks 14
NO-0212 Oslo
Telefon: 24 11 18 00
Telefaks: 24 11 19 90
E-post: [email protected]
www.bayerdiabetes.no
Omslagsfoto:
Thinkstock Photo
Grafisk produksjon: Design: GRØSET™
Vi på Bayer Diabetes Care ønsker at du forteller oss hva
du synes om magasinet. Vi har derfor denne gangen
lagt ved en leserundersøkelse. Vi hadde satt stor pris
på om du kunne sette av et par minutter og fortelle oss
hva du synes om magasinet i dag, og om det er noe
du savner eller synes vi burde gjøre annerledes. På
forhånd – tusen takk for hjelpen.
Jeg ønsker dere alle en riktig god vår og sommer!
Sakaria Guled
Kundesupport/Produktspesialist
2 diabetesmagasinet simplewins 1|2012
Drømmefondet 2010
Marte Torvik (20), som fikk
­Bayers Drømmefond-stipend i
2010, slo nylig til med en
6. plass under EM i luftrifle. Nå
sikter hun mot OL i London.
2 TEKST: MARTE KRISTIANSEN FOTO: BJØRN HYTJANSTORP
Et steg nærmere drømmen om OL
– Det er drømmen min å få delta i OL. Det
er noe jeg har gledet meg til helt siden jeg
startet, sier Marte Torvik (20).
Hun er svært innstilt på å komme seg til
­London og tror hun har en fordel.
– Jeg skal fortsette å levere og prestere, og
har troen på at jeg skal klare det. Det står
mellom meg og en annen jente, men jeg har
nok en liten fordel siden jeg har denne
6. plassen fra EM, sier Torvik.
SPENNENDE KONKURRANSE
For å kunne bli tatt ut til OL er det krav om
å ha en 6. plass eller bedre i et stort mesterskap, eller en 12. plass eller bedre i verdenscupen. Torviks nærmeste konkurrent har
foreløpig ingen slik plassering.
- Jeg slipper å ha dette presset hengende
over meg siden jeg nå har en slik plass­ering.
Så lenge jeg gjør det bedre enn hun jeg
konkurrerer mot blir det OL i London på meg,
sier jenta fra den lille bygda Torvikbukt på
Nordmøre.
Først må hun overbevise i verdenscupen i
London, Milano og München. Etter disse tre
konkurransene blir uttaket tatt.
– Det blir spennende å se om drømmen går i
oppfyllelse, sier 20-åringen.
KNALLSESONG
Torvik, som konkurrerer for Meråker
Idrettsgymnas Rifle, studerer idrett med
fordypning i skyting ved Høgskolen i Nord
Trøndelag (HINT). Der trives hun godt og
suger til seg kompetanse.
– Jeg har lært mer om mental trening. Det har
jeg vokst på, og klarer derfor å prestere bedre.
Det er gøy å se, sier hun.
I vinter satt hun ny norgesrekord for senior.
Tre uker senere tok hun 6. plassen under EM
i Finland.
– Sesongen har så langt vært helt knall, og
den gode plasseringen i EM var stort, sier
Torvik.
Hva er målene dine videre i sesongen?
– Det er å gjøre det bra i verdenscupen. Jeg
tenker ikke så mye på plassering, men tenker
mest på å gjennomføre. Da kommer plasseringene av seg selv, sier den aktive 20-åringen.
FIKK DIABETES PÅ SAMME DAG
Hun får det til å høres enkelt ut. Likevel
har det ikke alltid vært like lett for jenta fra
Nordmøre. Hun og tvillingsøsteren Mali har
gjort det meste sammen opp gjennom livet.
Det gjaldt også da de for drøyt to år siden fikk
diagnosen diabetes type-1 på samme dag.
Noe som ifølge legen deres er svært uvanlig.
Tvillingsøstrene bor ikke lenger sammen. Det
påvirker idrettsutøverens liv.
– I begynnelsen fikk jeg mye hjelp, og siden
jeg ikke bor sammen med søsteren min, har
det blitt en større utfordring nå som jeg må
klare mer selv. Jeg får ikke støtten jeg er vant
til, sier Torvik.
Hun mener det er vanskeligere å følge med
på det hun må passe på, men prøver å være
flink til å spise regelmessig og sette riktige
doser insulin.
– Dette er vesentlig for at jeg skal kunne
­prestere. Jeg spiser nå normalt to timer før jeg
skal skyte, da helst grovt brød og grønnsaker
og annet som fordøyes langsomt. Ikke ting
med for mye sukker.
TAKKNEMLIG FOR STIPEND
Torvik fikk utdelt Drømmefond-stipendet i
2010. Det har kommet godt med for den unge
idrettsutøveren.
– Drømmefondet har gjort slik at jeg har
­kunnet reise på endel turer og kjøpt det
­utstyret jeg har hatt behov for uten å måtte
tenke så mye på økonomien, sier 20-åringen.
Pengene hun fikk tildelt varer frem til sommeren. Da skal hun ta seg sommerjobb.
– Jeg jobber som skyteinstruktør under «sommereventyr i Meråker». Men det er det eneste
jeg rekker om jeg skal satse mot OL, sier
Torvik, som kommer til å søke på nye stipend.
I tillegg skal hun satse på å skaffe sponsorer.
Det mener hun skal være fullt mulig nå som
hun presterer så godt. I tillegg til støtte hjemmefra mener Torvik Drømmefond-stipendet
har betydd svært mye for hennes fremgang.
- De årene jeg har hatt disse pengene, har jeg
hatt en mye større økonomisk frihet. Det er
helt avgjørende for å kunne satse.
diabetesmagasinet simplewins 1|2012 3
Hyperglykemi
HYPERGLYKEMI
– hva er det og er det relevant for deg?
2 TEKST KARIN HANSEN OG ELSE S. KLAUSEN
IMAGE SOURCE: LÆGEHÅNDBOGEN
Når kroppen registrerer et lavt insulinnivå, vil
den anta at blodsukkeret er lavt. Dette gjelder
uansett om du har diabetes eller ikke.
Kroppen vil derfor frigjøre sukker fra leveren.
Under denne frigjøringsprosessen dannes det
som biprodukt ketoner, som gjør blodet surt
– syreforgiftning. Hvis det dannes for mange
ketoner, vil kroppen forsøke å skille dem ut
gjennom utåndingsluften og urinen. Avtal med
din behandler når og hvordan det er relevant
for deg å måle ketoner.
Det er viktig å være oppmerksom på symptomene på
hyperglykemi og sette i gang tiltak som kan senke
blodsukkeret.6
Direkte oversatt betyr hyperglykemi “for mye søtt i blodet”
– altså høyt blodsukker. Hyperglykemi er noe alle personer med
diabetes opplever.1
Når har du egentlig høyt blodsukker? Det
finnes det ingen klar definisjon på. Det vi vet,
er at en person uten diabetes sjelden har
blodsukkerverdier over 7,8 mmol/L.2 Vi vet
også når kroppen begynner å kompensere
for den økte mengden sukker i blodet. Det vil
f.eks. være sukker i urinen hos de aller fleste
ved blodsukkerverdier over 10 mmol/L.3
HYPERGLYKEMI – HVA SKJER I KROPPEN?
Hyperglykemi oppstår når sukkeret ikke kan
transporteres fra blodbanen og inn i cellene.
Det er hormonet insulin som "låser opp" cellene, slik at de kan ta imot sukkeret.
Den fysiologiske årsaken til hyperglykemi
avhenger av om du har diabetes av type 1
eller 2. Hos personer med type 1-diabetes
produseres det ikke insulin. Derfor kan ikke
sukkeret transporteres inn i de relevante
cellene. Personer med type 2-diabetes har
ofte insulinproduksjon, men har utviklet
insulinresistens, det vil si at insulinet ikke har
tilstrekkelig virkning på cellene som sukkeret
skal transporteres til. Hos personer med type
2-diabetes kan produksjonen av insulin imid­
lertid avta med tiden og til slutt opphøre helt.
4 diabetesmagasinet simplewins 1|2012
SYMPTOMER PÅ HYPERGLYKEMI:
I tillegg kan følgende nevnes:4
• tørr hud eller kløe
• tåkesyn
• vekttap (mest ved insulinavhengighet)
• leggkramper
• infeksjoner
• sopp
• manglende sårheling
• magesmerter
• trøtt
• sliten
• munntørrhet
• tissetrengt
• tørst
Disse symptomene på hyperglykemi er
ikke alltid lett å gjenkjenne, og det er veldig
individuelt hvordan de oppleves. Generelt er
de mindre utpreget hos personer med type
2-diabetes.5
Ved svært høyt blodsukker kan personer med
type 1-diabetes oppleve bevissthetsforstyrrelser og i verste fall diabeteskoma (bevisstløshet
pga. syreforgiftning). Personer med type
2-diabetes får nesten aldri syreforgiftning ettersom deres egen insulinproduksjon forhindrer
dette. De kan imidlertid få svært høyt blodsukker ved økt insulinbehov, f.eks. ved feber.
SYREFORGIFTNING / DIABETISK KETOACIDOSE
Symptomer på syreforgiftning/ketoacidose:
• pustebesvær
• kvalme og oppkast
• tretthet • meget tørr munn
• magesmerter
• acetonluktende ånde
ÅRSAKER TIL HYPERGLYKEMI KAN F.EKS.
VÆRE:4
• Du har tatt for lite insulin eller glemt å ta
insulin/tabletter.
Insulinbehovet ditt er større enn normalt på
grunn av feber, annen sykdom eller stress.
• Du har fått i deg for mange karbohydrater i
forhold til mengde insulin/tabletter.
• Du tar annen medisin som øker blodsukkernivået ditt (f.eks. binyrebarkhormon).
• Du har beveget deg mindre enn du pleier.
HYPERGLYKEMI OG HbA1c
Høyt blodsukker over tid gir høyere HbA1c
(langtidsblodsukker). HbA1c-verdien viser det
gjennomsnittlige blodsukkeret ditt de siste
2-3 månedene. Studier har vist at selv med
HbA1c-verdier innenfor behandlingsmålet kan
det ofte oppstå hyperglykemi etter et måltid
hos alle personer med diabetes.2 For å få et
mest mulig riktig bilde av din blodsukker­
regulering er det viktig at du og din diabetesbehandler sammenholder din HbA1c-verdi
med dine egne målinger.4
Dine blodsukkermålinger avspeiler hvordan
dine blodsukkerverdier varierer i løpet av et
døgn. De kan fortelle om du har hyperglykemi
når du er fastende (basal hyperglykemi) og/eller etter et måltid (postprandial hyperglykemi).
Egenmålinger kan også fortelle om du har lavt
blodsukker (hypoglykemi) og selvfølgelig også
om diabetesen er velregulert.
HbA1c = glykert hemoglobin – gir uttrykk for
kvaliteten av din glykemiske kontroll innen de
siste 2 – 3 månedene.
De nyeste retningslinjene fra IDF (International Diabetes Federation)2 anbefaler en
Hyperglykemi
Blodglukose (mmol/l)
Blodglukose (mmol/l)
20
20
15
15
10
10
5
5
0
Dårlig kontrol
M
F
0
A
Postprandial
hyperglykæmi
Basal hyperglykæmi
God kontrol
M
F
A
Kilde: Steen Madsbad et al.: Postprandial Hyperglykæmi Ugeskrift for læger 11. august 2003
blodsukkerverdi på under 9 mmol/L etter et
måltid (1-2 timer etter) så lenge hypoglykemi
unngås.
De to grafene over illustrerer hvordan blodsukkernivået kan være hos en person med
dårlig regulert diabetes og en person med
godt regulert diabetes.5
Avtal alltid med din diabetesbehandler hva
ditt personlige behandlingsmål skal være.
regulert diabetes kan ha alvorlige konsekvenser. Dette øker risikoen for senkomplikasjoner,
f.eks. hjerte- og karsykdommer, nervesykdommer, fotproblemer, øyesykdommer og
nyresykdommer.
SENKOMPLIKASJONER
Fra vitenskapelige studier vet vi at dårlig
• 21 % for dødsfall relatert til diabetes
• 37 % for mikrovaskulære komplikasjoner
Et fall på 1 % i din HbA1c-verdi kan være
med på å redusere risikoen for senkomplika­
sjoner.6 Risikoen vil falle med:
(øye- og nyresykdommer)
• 14 % for blodpropp i hjertet
HVA KAN DU SELV GJØRE?
Det beste du kan gjøre for å forebygge, er å
måle blodsukkeret ditt regelmessig.4 For at
målingene skal avspeile døgnvariasjonen,
må du måle både i fastende tilstand og etter måltider. Det er viktig at du i samarbeid
med din diabetesbehandler lærer å forstå og
reagere på blodsukkerverdiene dine,7 slik at
du kan få et godt innblikk i hvordan kosthold,
mosjon og medisin påvirker blodsukkeret ditt.
Dette kan bidra til bedre regulering av diabetesen og senke HbA1c-verdien.
Du kan bruke skjemaet nedenfor som en hjelp
til å få oversikt over dine målinger før og etter
måltider (kalles også parmålinger).
Du kan eventuelt ta med deg dette skjemaet
neste gang du har time hos din diabetesbe­
handler, slik at dere sammen kan finne ut av
hva du eventuelt kan gjøre for å få en enda
bedre diabetesregulering.
DATO
FROKOST
Kl.
Kl.
Måling etter måltid
Hva har du spist?
Hvis blodsukker > 9 mmol/L –
hva tror du årsaken er?
Hva gjør du for å senke blodsukkeret?
Måling før måltid
Kl.
Måling etter måltid
Hva har du spist?
Hvis blodsukker > 9 mmol/L –
hva tror du årsaken er?
Hva gjør du for å senke blodsukkeret?
Måling før måltid
Kl.
Måling etter måltid
Hva har du spist?
Hvis blodsukker > 9 mmol/L –
hva tror du årsaken er?
Hva gjør du for å senke blodsukkeret?
Måling før måltid
Kl.
Måling etter måltid
Hva har du spist?
Hvis blodsukker > 9 mmol/L –
hva tror du årsaken er?
Hva gjør du for å senke blodsukkeret?
Måling før måltid
Kl.
Måling etter måltid
Hva har du spist?
Hvis blodsukker > 9 mmol/L –
hva tror du årsaken er?
Hva gjør du for å senke blodsukkeret?
Før sengetid
Kl.
Før frokost
Har du spist/drukket
i løpet av natten?
Hvis blodsukker > 9 mmol/L –
hva tror du årsaken er?
Hva gjør du for å senke blodsukkeret?
Måling før måltid
MELLOMMÅLTID
Kl.
LUNSJ
Kl.
MELLOMMÅLTID
Kl.
MIDDAG
Kl.
NATT
Kl.
Kilder
1)Patienthåndbogen
2)IDF – 2011 Guideline for Management of PostMeal Glucose in Diabetes
3)Biokemi – basisbog, Jan Mainz, forlaget Munksgaard, 1. utg. 1. opplag 1988
4)www. Diabetes.dk
5)Steen Madsbad et al.: Postprandial Hyperglykæmi, Ugeskrift for læger, 11. august 2003
6)Stratton IM et al.: Association of glycaemia with
macrovascular and microvascular complications
of type 2 diabetes (UKPDS 35): prospective
observational study. BMJ 2000;321:405–12
7)ADA. Diabetes Care 1996;19(Suppl 1):S62-6
CONTOUR® USB gir deg kunnskapen du trenger på en enkel måte - simple wins.
På CONTOUR® USB markeres måleresultater som er høyere enn ditt definerte
målområde med oransje tall.
www.bayercontourusb.no
diabetesmagasinet simplewins 1|2012 5
Mosjon
Tren deg opplagt!
Når vårlyset kommer og du ikke lenger kan legge skylden for trettheten din på vintertiden, kan det være så enkelt som at du trenger å mosjonere litt, enda det sikkert
kjennes som det siste du har lyst til å gjøre.
2 TEKST GUNN HELENE ARSKY, ERNÆRINGSFYSIOLOG CAND. SCIENT. ILLUSTRASJON: THINKSTOCK PHOTO
HVA GJØR TRENING MED KROPPEN?
Når du beveger deg ut over det helt dagligdagse, for eksempel ved å gå en rask tur
eller sykle til butikken, setter du i gang en hel
rekke fysiologiske prosesser i kroppen. Du
kjenner pulsen øke, du puster fortere, du blir
varm. Men på cellenivå skjer det også saker
og ting: Forbrenningen øker, cellene i kroppen
blir mer følsomme for insulin, og blodsukkeret
slipper lettere inn i cellene. Hjertet pumper
blodet raskere rundt i kroppen, og cellene får
en bedre oksygentilførsel, for ikke å snakke
om at næringsstoffene i blodet også kommer
bedre til nytte i alle cellene i muskelvevet.
Bevegelsen setter i sving produksjonen av
lykkestoffer i hjernen, og etter at turen er over,
er musklene deilig trette, mens du føler deg
mer opplagt. Dette skyldes kombinasjonen
av alle de kjemiske stoffene som slippes ut
når du er i bevegelse. Etter at du har vært
fysisk aktiv, er du sliten i kroppen på en måte
som gjør at du sover bedre, og våkner mer
6 diabetesmagasinet simplewins 1|2012
uthvilt, enn om du legger deg uten å ha vært
i bevegelse.
ALLE BEKKER SMÅ…
For å bekjempe tretthetsfølelsen, er det
ikke all verdens treningsinnsats som skal til.
Faktisk har forskere ved University of Georgia
i USA vist at en tjue minutters økt tre ganger
i uken er nok til at man føler seg mindre trett
og mer opplagt. Faktisk rapporterte deltakerne
om et 20 % høyere opplevd energinivå etter
seks uker med lav-intensiv eller moderat mosjon tre ganger i uken. Tretthet og utmattelse
kan ha mange årsaker, men diabetes – både
type 1 og type 2 – er en vanlig medvirkende
årsak. Dermed blir fysisk aktivitet i form av
regelmessig mosjon ekstra viktig.1
I undersøkelsen fra Georgia-universitetet viste
det seg at den aller beste effekten mot tretthet
var hos de som mosjonerte aerobt – det vil
si at de kunne snakke mens de spaserte. De
som trente hardere, og dermed ikke hadde
pust nok til å snakke under trening (anaerob
trening), ble ikke fullt så opplagt som de som
trente lettest. Dette gjelder særlig for de som
ikke har mosjonert tidligere. Med andre ord:
Dersom du har diabetes og er trett, og det er
lenge siden du sist var fysisk aktiv, vil du føle
deg ekstra opplagt og bra ved for eksempel å
spasere en 20 minutters tur annenhver dag.
Det er en oppnåelig mengde bevegelse for de
aller fleste.
SPESIELT FOR DEG MED TYPE 1 DIABETES
Har du tatt for lite insulin til maten, og blodsukkeret skyter til værs, kan du ofte oppleve
å bli trett som følge av blodsukkerstigningen.
Husk at det ikke er smart å være hardt fysisk
aktiv så lenge blodsukkeret er veldig høyt. Drikk
nok, ta insulin,
og ­begynn
Mosjon
å bevege deg når blodsukkeret nærmer seg
normalt igjen.
Det er også mange som blir veldig trette etter
en kraftig føling. Dette kan henge sammen
med at hjernen har vært uten nok blodsukker
i en periode. Dersom du har hatt kramper og
vært i insulinsjokk, vil musklene være slitne
etter episoden. Gi deg selv tid til å komme deg
før du trener eller mosjonerer igjen. Tøy gjerne
rolig ut for å motvirke at musklene blir støle.
SPESIELT FOR DEG MED TYPE 2 DIABETES
Det er flere gode effekter av fysisk aktivitet
enn det som går på å motvirke tretthet: Det
er lettere å holde vekten, appetitten reguleres
og du får en mestringsfølelse som ofte smitter
over på andre deler av livet. Faktisk kan du
oppleve at det å gjennomføre en mosjonsplan
kan gi deg stå-på-mot til å øke treningsinnsatsen, fordi du føler deg så vel både i kropp og
sjel. Pass også på at treningen kan gjøre det
nødvendig å nedregulere medisineringen, så
snakk med legen din. Dette skyldes at mosjon
gjør cellene mer mottakelige for insulin, og
dermed vil blodsukkeret normaliseres lettere
enn om du ikke trener.
HVORDAN KAN FYSISK AKTIVITET PÅVIRKE
INSULINFØLSOMHETEN?
Flere studier har vist at personer med insulinresistens eller diabetes kan bedre følsomheten overfor insulin i muskelceller og fettvev
dersom de er fysisk aktive. Det er flere årsaker
til dette:2
• sukkeret slippes lettere inn i cellene
• muskelvevet blir mer følsomt for signalstoffer som støtter opp rundt insulinets
funksjon
• leveren bryter ned glykogen for å forsyne
cellene med energi, noe som kan medvirke
til økt sukkeropptak i muskler og fettvev
Til sammen betyr dette en redusert blodsukkerkonsentrasjon. I tillegg øker selve muskelsammentrekningen blodsukkertransporten i
muskelen. Indirekte kan fysisk aktivitet også
ha en effekt på utviklingen av type 2-diabetes, ved å hindre utvikling av fedme, spesielt
rundt magen.
ANDRE DIABETESRELATERTE ÅRSAKER TIL
TRETTHET
De følgende sykdommene og tilstandene kan
være mulige årsaker til tretthet dersom du har
diabetes, er i risikosonen for å utvikle diabetes
eller har en familiær historie med diabetes:
• Kronisk nyresvikt
• Depresjon
• Hjertesvikt
• Hypotyreose (nedsatt forbrenning)
• Høyt blodtrykk
• Overvekt og fedme
Hvis du lurer på om noen av disse tilstandene
eller sykdommene er årsaken til trettheten
din, bør du ta kontakt med legen din for
en undersøkelse og diskutere mulige
løsninger.
KAN JEG SPISE MEG OPPLAGT?
Maten du velger å spise, kan også ha mye
å si for om du strutter av energi eller ei. For
på samme måte som det finnes mat man
blir rolig og deilig døsig av – når det passer –
finnes det også mat som gjør deg opplagt og
årvåken. Ønsker du å kvikne til i hverdagen,
kan disse magre, fiberrike, vitaminrike og proteinrike matvarene være smarte å inkludere i
kosten:
• Grovt brød med mye fiber.
• Kylling, for eksempel røkt pålegg, eller filet
uten skinn.
• Magert rødt kjøtt som karbonadedeig, pastrami osv.
• Egg, hele eller bare eggehviten.
• Fisk og fiskepålegg som laks, makrell,
sardin osv.
• Grove grønnsaker som kålrot, brokkoli,
jordskokk, gulrot – 3 never om dagen.
• Cottage cheese, kesam, skyr, lettyoghurt,
skummet melk.
• Frisk frukt og bær – 2 never om dagen.
• Vann. Drikk til urinen er svært lys.
REFERANSER:
1.Diabetes and Exercise (Contemporary Diabetes)
av Judith G. Regensteiner, Jane E. B. Reusch,
Kerry J. Stewart og Aristidis Veves.
2.The I Hate to Exercise Book for People with Diabetes av Charlotte Hayes.
diabetesmagasinet simplewins 1|2012 7
Spør Sakaria
Spør Sakaria
Hei,
Mitt navn er Sakaria og jeg er kundesupport hos Bayer Diabetes
Care Norge. Dersom det er noe du lurer på i forbindelse med
blodsukkermåling eller ditt blodsukkerapparat så svarer jeg
gjerne på spørsmålene dine. Håper jeg kan hjelpe deg!
Hvilken programvare kan jeg bruke sammen
med Bayer sine blodsukkerapparater? Og,
hvordan laster jeg ned programvaren?
Bayers programvare (data management
software) heter GLUCOFACTS® DELUXE og
kan brukes sammen med alle Bayer sine
blodsukkerapparater. Du kan laste ned
programvaren gratis fra
www.bayerglucofacts.com GLUCOFACTS®
DELUXE lar deg se resultatene dine som
trender i form av grafer og diagram, noe
som gjør det enklere for deg å se trender i
blodsukkeret ditt. Resultatene kan du også
enkelt skrive ut og ta med til din behandler
og dere kan sammen se på resultatene i
sammenheng med din behandling. For å
Mrk. Spør Sakaria
koble CONTOUR® og BREEZE®2 appara­t­ene til PC’en trenger du en blå USB-kabel,
kabelen får du tilsendt ved å kontakte
Bayer på e-post:
[email protected] eller
tlf.: 24 11 18 00.
Hva skjer med måleresultatene mine når jeg
går over lagringskapasiteten i blodsukker­
apparatet?
CONTOUR® lagrer opptil 480 måleresultater, CONTOUR® USB lagrer opptil 2000
måleresultater og Breeze®2 lagrer opptil
420 måleresultater. Når det maksimale
antallet målinger er nådd slettes det eldste
måleresultatet når du utfører en ny måling,
og det nye måleresultatet blir lagret i minnet. Dersom du har behov for å lagre flere
måleresultater utover det apparatet tillater,
kan du laste ned Bayers diabetes management software, GLUCOFACTS® DELUXE. Da
kan du enkelt overføre måleresultatene fra
ditt blodsukkerapparat til din datamaskin.
Hvor mange måleresultater du kan lagre
avhenger av din datamaskins lagrings­
kapasitet.
Dersom du har spørsmål til Sakaria
så send dem gjerne til
[email protected] og merk
e-posten: Spørsmål til Sakaria
Eller send svarslippen under.
Navn:
Adresse:
Postnr.:Sted:
Send inn ditt spørsmål til: Bayer AS, Diabetes Care, Postboks 14, 0212 Oslo. E-post: [email protected] Faks: 24 11 18 00
8 diabetesmagasinet simplewins 1|2012
Livsstil
Diabetes setter ingen
stopper for Isabelles drøm
Det er opp til meg å leve livet mitt som jeg
vil og ikke la sykdommen begrense meg. Det
er mottoet til 25-åringen Isabelle Lindfors.
Og hun lever virkelig som hun lærer. Om en
måned bærer det av sted til Mallorca for å
leve ut drømmen – å jobbe som showartist.
2 TEKST:
KARIN CEDRONIUS FOTO: PRIVAT
Fakta:
Navn: Isabelle Lindfors
Alder: 25 år
Familie: mamma og pappa
Bor: i Skellefteå i Sverige og i Alcudia på Mallorca
Arbeid: reiseselger i Sverige, underholder og showartist på Mallorca
Interesser: dans, musikk, sang, trene, kjøre snøbrett, blogge
Bloggadresse: www.izzy-inmyworld.blogspot.com
Denne aktive jenta, som fikk diagnosen
diabetes da hun var åtte år, har full kalender
fra morgen til kveld. Når hun ikke jobber som
reiseselger i Skellefteå i Sverige, der hun bor,
driver hun helst med musikk, sang og dans.
Hun har konkurrert i dansen bugg i flere år,
og om vinteren er det scooter, snøbrett og
kunstløp som gjelder. Men sangen og musikken er alltid med henne uansett hva hun gjør.
Det var denne interessen som førte henne til
drømmejobben på Mallorca i 2008.
– Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med sang
og dans og valgte derfor musikklinjen på videregående. Da jeg fikk høre om firmaet Cosmo,
som driver med underholdning for charter­
turister på Mallorca, hørtes det ut som det
riktige for meg, så jeg sendte inn en søknad,
forteller Isabelle.
SANG OG DANS PÅ MALLORCA
Kort tid senere ble hun innkalt til intervju, fikk
jobben som aktivitetsleder og showartist, og
bare to uker senere landet hun på Mallorca,
som skulle bli hennes hjem det neste halvåret.
Hun var ikke urolig for at diabetesen skulle
sette kjepper i hjulene for drømmen.
– Mamma og pappa var litt bekymret og
lurte på hvordan det skulle gå. Men jeg sa at
dette er noe jeg må gjøre, at jeg ikke kan la
­diabetesen stoppe meg. Og foreldrene mine
har støttet meg hele tiden.
Også Isabelle lurte litt på hvordan det ville bli
å reise helt alene til et land langt borte, der
det attpåtil er varmt og fuktig – to ting som
kan påvirke blodsukkeret. Men hun var aldri
urolig.
– Jeg ba diabetessykepleieren min om å
skrive ut et papir på engelsk som forklarte at
jeg har diabetes og hva man skal gjøre hvis
noe skjer. Så pakket jeg nok insulin for et halvt
år i kofferten.
HADDE DET UVANLIG BRA
Og faktum er at hun hadde det uvanlig bra
det halvåret hun tilbrakte på den spanske
middelhavsøya.
– Jeg hadde det kjempefint hele tiden. Blodsukkeret mitt var faktisk bedre enn hjemme
til tross for tøffe og intensive dager med mye
øving og aktiviteter hele tiden. Kanskje passer
det varme klimaet meg bedre, sier Isabelle,
som snart er på vei tilbake til Mallorca. Hele
2012-sesongen skal hun igjen underholde
turister i Alcudia om kvelden og arrangere
sportsaktiviteter for barn og unge på dagen.
Isabelle har hatt diabetes så lenge at hun
egentlig ikke husker så mye av livet før
sykdommen. Men hun husker veldig godt
hvordan det var å få diagnosen og tiden
­etterpå.
– Det var tøft. Jeg hadde det ikke så bra
i begynnelsen. Deretter var det stabilt en
stund, men så fikk jeg problemer igjen på
videregående. Da mistrivdes jeg med å ikke
være som alle andre og ikke kunne være like
spontan som vennene mine.
IKKE LA DEG STOPPE
I dag har hun lært å leve med diabetesen.
Den er en del av henne. Hun testet insulin­
pumpe en stund, men det var ikke noe for
henne. Hun gikk ganske snart tilbake til
penner.
– Jeg følte meg så ufri med pumpen. Med
pennene føler jeg meg friskere, da er jeg
bare syk når jeg tar dosen min, sier Isabelle,
som også bruker Bayers blodsukkermåler
­CONTOUR® USB og er veldig fornøyd med
den.
– Den er det beste apparatet jeg har hatt! Den
er enkel og smart. Jeg trenger bare å koble
den til datamaskinen for å få en god oversikt
og lett forståelige kurver som viser hvordan
blodsukkeret mitt har vært den siste tiden.
Det var tidlig klart at Isabelle ikke ville la
diabetesen hindre henne i å virkeliggjøre
drømmene sine. Men hvilket råd vil hun gi til
andre ungdommer med diabetes, som også
har drømmer?
– Våg å ta steget og gjøre det du drømmer om!
Ikke la diabetesen stoppe deg. Følg mottoet
til Ung diabetes: “It´s up to you so don´t limit
yourself!”.
diabetesmagasinet simplewins 1|2012 9
Parmålinger
Parmålinger ved måltider kan bi
– nye, spennende behandlingstil
Ved hjelp av parmålinger av blodsukkeret kan du få et realistisk
bilde av hvordan blodsukkeret ditt utvikler seg i løpet av en dag. I
beste fall kan du ved hjelp av målingene planlegge basisbehandlingen din på en slik måte at du unngår store svingninger og blodsukkeret bare i sjeldne tilfeller blir for lavt.
2 TEKST: NINA KERO
PARMÅLINGER – HVA ER DET?
Parmålinger er to blodsukkermålinger
som vurderes i forhold til hverandre,
og ut ifra begge verdier bestemmes et
behandlingstiltak i samråd med diabetesbehandleren din.
Eksempler på parmålinger:
• Før og etter frokost.
• Før og etter hovedmåltider.
• Før og etter mellommåltider (om nødvendig).
• Når du legger deg/står opp.
Diabetesbehandlingens mål er en god blodsukkerkontroll. Det betyr at en person med
diabetes oppnår en regulering av blodsukkerverdiene som ligger så nært som mulig opp
mot blodsukkerverdiene til en person uten
diabetes. Dermed får personen med diabetes
også bedre livskvalitet – dels ved at han/hun
på kort sikt opplever færre tilfeller av høyt og
lavt blodsukker, dels ved at han/hun på lang
sikt unngår eller forebygger følgesykdommene
til diabetes. Man vet at øye-, nyre- og
nervesykdommer har sammenheng med for
høyt blodsukker over en lengre periode, mens
gjentatte tilfeller av for lavt blodsukker kan
påvirke hjernen.
HbA1C FORTELLER IKKE HELE SANNHETEN
Nivået på din blodsukkerkontroll blir vurdert ut ifra HbA1c-verdien din (også kalt
langtidsblodsukkeret). Ligger HbA1c-verdien
på et gunstig nivå, kan du feilaktig tro at du
får en balansert behandling, selv om du i
virkeligheten kan ha mange høye og lave
blodsukkerverdier (bilde 1). Derfor forteller
10 diabetesmagasinet simplewins 1|2012
ikke HbA1c-verdien nødvendigvis sannheten
om behandlingsbalansen og dermed den
glykemiske kontrollen. Diabeteslege Aranko
ved HUCH Jorvi Hospital i Espoo, Finland,
sier følgende: ”Jeg understreker alltid at
HbA1c-verdien kun kan benyttes dersom
personen med diabetes ikke har for lave
blodsukkerverdier. Jeg forteller dessuten alltid
pasientene mine at egenbehandling av diabetes blir mer sikker og fleksibel når forholdet
mellom måltidsinsulin og basisinsulin er riktig.
Det er sentralt for en god behandlingsbalanse.
Et godt verktøy for å få klarhet i forholdet
mellom måltids- og basisinsulin er måltidsparmålinger. Når forholdet mellom måltids- og
basisinsulin er riktig, stiger ikke HbA1c-verdien
så lett, selv om det kan forekomme feil i
egenbehandlingen. HbA1c-verdien er et godt
mål på behandlingsbalansen når personen
med diabetes ikke har for lavt blodsukker, og
insulinforholdet er riktig. Hvis det likevel er
svingninger i HbA1c, bør man tenke gjennom
hva årsaken kan være.”
BRUK AV PARMÅLINGER
Parmålinger er din egen observasjon av blodsukkeret, hvor målingene utføres med visse
tidsintervaller. Med parmålinger kan du spe­
sielt følge med på hvordan den grunnleggende behandlingen fungerer, og om forholdet
mellom måltidsinsulin og basisinsulin er riktig.
De viktigste parmålingene er målinger ved
måltider og om kvelden.
Ved måltidsparmålinger måles blodsukkeret
0–15 minutter før måltidet og ca. to timer etter
måltidet. Med denne metoden undersøker du
endringen i blodsukkeret mellom to målinger
framfor blodsukkerets nivå. Hvert måltid utgjør en egen helhet, så målingene ved frokost
vurderes for seg selv i likhet med de øvrige
måltidene.
Endringen i blodsukkeret fra kveld til morgen
er et viktig målepar som kalles nattparmåling.
Her måles blodsukkeret ved leggetid og på
nytt om morgenen før frokost. Ved å vurdere
disse nattparmålingene kan man unngå at
det gis for mye basisinsulin til natten. ”Jeg
understreker alltid for pasientene at basis­
insulinet ikke må få blodsukkeret til å synke,”
forteller Aranko.
ALLE HAR NYTTE AV PARMÅLINGER
Legen og diabetessykepleieren kan bruke
parmålingene til å undersøke de bakenforliggende tendensene og dermed bruke dem
som et verktøy til å regulere insulinet. De
beste resultatene oppnås dersom parmålingene utføres i en periode på f.eks. 3 døgn
før et besøk hos diabetesbehandleren. Selv
målinger fra en så kort periode kan gi diabetesbehandleren verdifull informasjon. ”Hvis
det kun foreligger frittstående målinger, er
det vanskelig for diabetesbehandleren å gjøre
endringer i behandlingen,” sier den finske
diabetessykepleieren Leena Pekkonen.
Leena Pekkonen forklarer videre: ”Personer
med diabetes skal gjennom opplæring bli
flinkere til å tolke måleresultatene sine, og de
kan selv regulere behandlingen når de har
lært å tolke måleresultatene. Måling av blodsukker er kun et verktøy i diabetesbehand­
lingen. Målingen er til ingen nytte hvis man
ikke gjør noe med resultatet av blodsukkeret.
Ved hjelp av parmålingene får personer med
diabetes en enestående mulighet til å observere sin egen basisbehandling også mellom
besøkene hos diabetesbehandleren.
Når man har oppnådd en god behandlingsbalanse, kan man med jevne mellomrom
kontrollere at den samme behandlingen
fortsatt virker.”
”Mange personer med diabetes har fått en
Parmålinger
idra til å kontrollere diabetes
ltak i Finland
Fastende
blodsukker
Blodsukker efter måltid
Blodsukker efter måltid
Person A
med diabetes
Person B
med diabetes
Tid
Kilde: Diabetes/Metabolism Research and Reviews Volume 25, Issue 3,
pages 199-207, 26 JAN 2009
bedre behandlingsbalanse når de har opp­
daget hvordan de kan utnytte parmålingene
i sin egen oppfølging av behandlingen,” sier
Aranko.
Snakk eventuelt med diabetesbehandleren
din om hvordan parmålinger kan hjelpe deg i
hverdagen.
GODE RÅD VED PARMÅLINGER:
• Måltidsparmålinger er lettere å gjennomføre
hvis du har en fast måltidsrytme.
• Spiser du mange mellommåltider, stiger
blodsukkeret, og rytmen forstyrres.
• Hvis du har en dårlig behandlingsbalanse,
kan det lønne seg å endre denne trinnvis.
Begynn f.eks. med å korrigere blodsukkernivået fra natt til morgen, deretter fra frokost
til lunsj osv.
• Dersom insulinforholdet er i ubalanse, er det
lurt å følge og notere observasjonene dine i
en dagbok eller følge dem i et dataprogram.
• Unngå å ta insulin for sent, da stiger blodsukkeret.
• Mål blodsukkeret for din egen skyld og gjør
noe med resultatene!
Kilde:
Lääkäri-tunnetko parimittaukset? dos. Antti
Virkamäki Diabetes ja lääkäri 5/2010
VALG AV BLODSUKKERAPPARAT ER VIKTIG:
• Du bør (særlig hvis du har type 1-diabetes) velge et apparat hvor det er
mulig å markere måltidene.
• For diabetesbehandleren er det en
fordel at du velger et apparat med et
enkelt program for å avlese og tolke
resultatene.
• Programmet kan være til hjelp for
diabetesbehandleren hvis du ikke fører
dagbok over blodsukkerresultatene
dine.
• Det optimale er at du selv kan tolke
resultatene fra apparatet.
diabetesmagasinet simplewins 1|2012 11
Mat
Sommerlige salater
Salat er gjerne forbundet med lyse lange sommerdager og
færre timer inne ved kjøkkenbenken. Det går raskt å lage, og
smaker lett og godt på varmere dager. Salater kan varieres i
det uendelige og blir derfor aldri kjedelig! De kan serveres kalde
eller lune, med frukt og grønnsaker, pasta eller ris, kjøtt eller
fisk, evt. skalldyr. De kan spises til lunsj, som tilbehør eller som
en fullverdig middagsrett med ferskt brød. Forandring fryder,
også for salater.
METTENDE OG VELSMAKENDE
Ønsker du at salaten skal bli mer mektig, kan du tilsette fullkornspasta, naturris, bulgur eller couscous. Bønner og linser
gjør også salaten mer mettende. Det samme gjør rykende ferskt
brød ved siden av. Du kan kombinere salaten med kokt egg,
kjøtt eller fisk. Prøv stekte biter av kylling eller svinefilet. Er du
glad i fisk kan du bruke laks eller annen fast fisk. Fisk som er
røkt eller gravet gir en spennende smak.
ULIKE GRØNNSAKER
Nesten alle rå grønnsaker kan brukes i salat. Erter, gulrot,
­reddiker, brokkoli, blomkål, asparges, avokado, tomat, og agurk
er alle gode forslag. Grønnsaker med sterke farger har mest
antioksidanter, så velg fargerikt. Har du litt tid kan du bruke
bakte grønnsaker i salaten.
NØTTER OG FRØ
Nøtter inneholder mye sunt fett som kroppen trenger. Ha gjerne
noen valnøtter, mandler, cashewnøtter, eller noen ristede frø
som gresskar, solsikke, eller linfrø over salaten.
I samarbeid med Grete Roede
12 diabetesmagasinet simplewins 1|2012
Per porsjon: 320 kcal. Per 100 g: 60 kcal / 3,2 g karbohydrat
Skinkesalat
4 porsjoner
600 g skinke i terninger eller strimler
400 g friske aspargesbønner
1 brokkoli
1 isbergsalat
2 appelsiner i båter, uten skall
4 ringer ananas
Dressing
2 ss epleeddik
1 ts dijonsennep
1 knust hvitløkfedd
1 ts salt
1 ts pepper
2 ss olivenolje
Slik gjør du:
Del brokkolien i mindre buketter. Kok brokkoli og asparges
i et par minutter i lettsaltet vann, til de så vidt er møre.
Avkjøl raskt i kaldt vann og la dem renne godt av. Riv opp
salaten i passe biter og anrett på fat. Fordel brokkoli og
aspargesbønner over. Legg appelsinbåter, ananas og skinke
på toppen.
Bland alle ingrediensene til dressingen bortsett fra oljen,
tilsett oljen til slutt og hell dressingen over salaten. Server
gjerne med ferskt, grovt brød.
Mat
Per porsjon: 310 kcal. Per 100 g: 125 kcal / 11,3 g karbohydrat
Linsesalat med reker
4 porsjoner
160 g tørre røde linser
1 rød paprika
400 g pillede reker
150 g ruccola
100 g grønne bønner
2 vårløk
Dressing:
2 ss olivenolje
2 ss rødvinseddik
1 ts malt koriander
1 ts malt spisskummen
1/2 chili
Slik gjør du:
Kok opp linsene i så mye vann at de dekkes. La de trekke i
ca. 15 minutter før du siler av vannet.
Finhakk chili, skjær vårløk i ringer og paprika i biter. Bland
sammen alle ingrediensene til dressingen, og bland inn i
linsene.
Pill rekene, del grønne bønner i to og finhakk vårløk. Skyll
ruccolasalaten godt. Bland linsene sammen med ruccola­
salat, reker, grønne bønner og vårløk.
Server gjerne med godt brød til.
Per porsjon: 245 kcal. Per 100 g: 60 kcal / 2,1 g karbohydrat
Thaisalat
med biff og koriander
4 porsjoner
600 g biff i strimler
2 fedd hvitløk
1/2 rød chili
1 ts salt
1 ss solsikkeolje
1 issalat
1/2 agurk
4 tomater
1 bunt vårløk
2 stilker stangselleri
1 rødløk
2 dl koriander
1 dl mynteblader
Dressing:
3/4 dl limejuice
1/2 dl fiskesaus
1 ts sukker
1/2 rød chili
1 ss sesamfrø
Slik gjør du:
Finhakk hvitløk og chili og bland sammen med olje og salt.
Ha alt i en pose eller bolle sammen med biffstrimlene.
La kjøttet ligge i marinaden i ca 30 minutter. Skjær salat,
agurk, tomater, rødløk, stangselleri og vårløk i mindre biter.
Finhakk koriander og mynte. Bland alt i en salatbolle. Bland
sammen alle ingrediensene til dressingen. Stek biffstrimlene raskt i en stekepanne. Ha biffstrimler og dressing over
salaten rett før servering. Serveres med godt brød.
diabetesmagasinet simplewins 1|2012 13
Drømmefondet 2011
- Drømmefondet har
Skihopper Atle Pedersen Rønsen (23) mottok i fjor Bayers
Drømmefond-stipend på 60.000 kroner. Denne sesongen
hopper den unge idrettsutøveren bedre enn noen gang.
2 TEKST:
MARTE KRISTIANSEN FOTO: MARTE KRISTIANSEN OG PRIVAT
- Jeg hoppet veldig bra helt fra starten av
­sesongen, noe som førte til at jeg sikret Norge
en ekstra plass i Hoppuka. Det var en utrolig
deilig følelse når jeg fikk beskjeden om at jeg
skulle dra, sier Rønsen.
Han trekker frem den tysk-østeriske hoppuka
som høydepunktet denne sesongen.
- Det å få muligheten til å delta under hoppuka
var ekstremt stort for meg siden dette er noe
som har vært målet mitt siden jeg var bitteliten,
sier skihopperen.
Med fire renn i fire forskjellige bakker i løpet
av én uke, regnes disse rennene som en av
de mest prestisjetunge konkurransene innen
skihopping, etter OL og VM. For Rønsen var
det en drøm som gikk i oppfyllelse å få delta.
- Det er så stort. Det er mye trøkk og mye
publikum. Og Nyttårshopprennet - det er jo
noe alle ser på, sier Rønsen.
Under hopprennet 1. nyttårsdag gjennomførte
23-åringen et bra førstehopp og et enda bedre
andrehopp.
- Det var en utrolig deilig følelse å bli nummer
22 i det hopprennet jeg gledet meg mest til å
se på TV som liten, sier Rønsen.
Likevel var det det siste av de fire rennene som
ifølge den unge skihopperen sitter igjen som
den morsomste dagen i hoppbakken.
- Rennet ble først utsatt på grunn av dårlig vær,
men når det startet var jeg klar. Jeg hoppet et
veldig bra hopp og lå på 11. plass etter første
14 diabetesmagasinet simplewins 1|2012
omgang. Det var en utrolig deilig følelse, og
jeg var klar for andre omgang, men da kom
snøværet igjen og første omgang ble tellende.
Det var helt greit for min del, men selvfølgelig
ville jeg hoppe ett hopp til for å kanskje klatre
enda høyere på listen.
Rønsen ser på deltagelsen i hoppuka som en
del av læringsprosessen, og er veldig fornøyd
med sin egen debut. Et av mange mål er
oppnådd.
For snart ett år siden sto den unge idretts­
utøveren på toppen av Vikersundbakken og
mottok Bayers Drømmefond-stipend, en sjekk
på 60.000 kroner.
- Det er dette som er drømmen, sa han den
gang, og tittet nedover verdens største skiflyv­
ningsbakke. Men drømmen om VM i Vikersund glapp.
- Jeg tipper jeg var nummer ni i rekka av de
som kunne bli tatt ut. Fem stykker ble tatt ut,
så jeg var fire plasser unna. Det var drømmen
som glapp så vidt, sier Rønsen.
- Det var egentlig et hårete mål, men det var jo
drømmen likevel, sier han.
- Men jeg får muligheten igjen neste år, så det
er ingen krise.
Totalt sett er Rønsen svært fornøyd med sesongen og sin egen prestasjon.
- I år har jeg egentlig oppnådd alle målene
mine unntatt å få hoppe i Vikersund under
skiflyvningen, så jeg vil si at sesongen har vært
litt over forventningene mine.
I tillegg til mye trening og egeninnsats, mener
den unge skihopperen at pengene han fikk
gjennom Drømmefondet har fått han dit han er
i dag. Stipendet fra Bayer har vært veldig viktig
for 23-åringen denne sesongen, ifølge han selv.
Han har sluppet økonomiske bekymringer, og
derfor kunnet fokusere mer på treningen.
- Det har hjulpet på dette med utstyr og gjort
den biten mye lettere. Jeg har hatt mulighet til
å ha det beste utstyret til enhver tid. Jeg har
ikke måttet tenke på om jeg kan kjøpe en ny
hoppdress. Nå har jeg bare kunnet si fra når
jeg trenger en ny, og fått dressen et par dager
etterpå, sier Rønsen, som i år har hatt 8 hopp­
dresser. Hver dress koster 3000 kroner.
- Da er jo det regnestykket ganske enkelt. Det
koster ekstremt mye penger, og det blir dyrt å
drive med hopp på heltid uten å ha støtte. Jeg
har heller ikke tid til å ha jobb ved siden av.
- I hopping ligger 70-75 prosent i hodet, man
må være klar i toppen og vite hva man skal
gjøre. Om man ikke har muligheten til å ha
det beste utstyret tenker man over det, og det
er ikke like lett å holde seg motivert og gi gass
fordi man vet man er dårligere forberedt enn
de andre, sier Rønsen.
- Nå har jeg hatt mulighet til å kunne være
best på alle mulige måter, og det har hjulpet
meg mye i år. Drømmefondet har vært som et
springbrett. Helt klart, sier han.
Drømmefondet 2011
vært et springbrett
FAKTA
Navn: Atle Pedersen Rønsen
Alder: 23 år
Fra: Råholt i Eidsvoll
Idrett: Skihopper på B-landslaget
Klubb: Eidsvoll Idrettsforening (EIF), og
Kollenhopp
Aktuell med: Vinner av Bayers Drømmefond 2011
Meritter: Junior Norgesmester, 1. plass i
nasjonalt renn, 2. plass plastmesterskapet 2010, seier i COC Liberec 2007, og
ikke minst WC-debuten i Holmenkollen
2009 (29. plass). 3. plass NM storbakke
(sommer 2011), 24. plass wcup Garmich
Partenkirchen, 11. plass wcup Bischofs­
hofen, 22. plass wcup Zakopane,
29. plass og 25. plass wcup skiflyvning,
18. plass wcup Predazzo, 5 pallplasser i
Continentalcup før jul og en 1. plass, som
førte til at jeg hoppet meg inn i hopp­
uken.
Rønsen mener man må ha det beste utstyret
for å bli lagt merke til.
- Og blir du lagt merke til, så får du alt mye
lettere. Det er jo slik i alle idretter at det er et
utstyrshysteri. Det er del av gamet som man
må «trøkke» til på.
Derfor oppfordrer han alle andre til å søke på
drømmefondet.
- Det har vært til stor hjelp. Hadde jeg kunne
søkt i år igjen, hadde jeg gjerne søkt, sier han
og ler.
Rønsen har stor tro på fremtiden.
- Nå har jeg faktisk hatt en så bra sesong at
markedsverdien min har gått opp betydelig, så
det er mye lettere for meg å skaffe sponsorer
og forhåpentligvis blir det også lettere å få
­utstyr fra forbundet (red.anm. Norges Skiforbund) fordi de nå vet at jeg kan, og at jeg må
ha det beste utstyret for å kunne prestere.
Prestasjonen til den unge skihopperen påvirkes ikke bare av utstyret. For ti år siden fikk
Rønsen diagnosen diabetes 1.
- Jeg var redd diagnosen skulle hindre meg i
å bedrive idrett, men jeg har funnet ut at det
tvert i mot bare er bra at jeg er i mye aktivitet.
For med denne sykdommen er det bare sunt å
være aktiv, sier Rønsen.
Etter mye prøving og feiling kjenner han sin
egen kropps behov godt. Han vet hva som er
«ja-mat» og hva som er «nei-mat».
- Jeg har endret kostholdet litt i år kontra
tidligere for å ha mer kontroll. Det er ikke så
populært å si det i dette bygget her (red.anm.
Olympiatoppen), men jeg har kuttet litt ned på
karbohydratene for å ha muligheten til å ha
et jevnt blodsukker, og ha et mye mer stabilt
blodsukker på reise.
Dette har ifølge Rønsen ført til at han har mye
mer energi til enhver tid og at han klarer å
holde fokus oppe hele tiden.
- Det er ikke det at jeg kjører noen lavkarbo­
diett, men til de store måltidene prøver jeg å
ha litt mindre karbohydrater, for heller å kunne
kose meg litt og få den ekstra energien når jeg
trenger det, sier den unge skihopperen.
Til middag spiser han nesten ikke ris, poteter
eller pasta. Kun grønnsaker og kjøtt. Til frokost
og lunsj, som er rundt treningstidene, er han
derimot avhengig av å få i seg karbohydrater.
- Da spiser jeg knekkebrød med diverse pålegg
eller brødskiver. Helst med ost og skinke. Det
har blitt en vane, spesielt når jeg er ute på
tur, for det vet jeg går an å spise. Jeg spiser
absolutt ikke brunost og syltetøy. Det går galt,
sier han og ler.
- Heller ikke kornblandinger, for det er også
krise. Det er altfor mye karbohydrater. Da har
jeg ikke sjans til å kontrollere blodsukkeret. Jeg
får altfor høyt blodsukker med en gang, så for
meg har dette blitt «nei-mat».
Rønsen må derfor passe litt ekstra på hva han
spiser for å kunne yte best mulig.
- Det er litt annerledes enn hvordan de andre
hopperne kan tenke. De kan variere litt mer
i kostholdet. Jeg må holde et ganske strengt
regime på hva jeg får i meg. Men det er helt
greit. De andre gutta kan ta seg en liten dessert etter middag, mens jeg kan ta meg en
appelsin. De er klar over det, og det er ikke
noe problem.
- Jeg tar meg jo en godbit innimellom, og så
klart jeg har lyst, men jeg vet akkurat hva
virkningen blir om jeg spiser det eller det. Da
er det bedre at jeg får i meg nok energi i den
maten jeg spiser, slik at jeg ikke trenger å fylle
på med noe søtt. Det vil gi minus i ytelse om
jeg kutter ut å spise vanlig mat og spiser dårlig
energi i stedet.
Nå satser Rønsen på å gi alt han kan ut sesongen, før han og noen venner fra hoppgruppa
reiser på ferie til Puerto Rico.
- Nå gleder jeg meg til å «trøkke» til de
siste ukene, for så å kunne hvile. Da tar jeg
påskeferie, reiser bort og slapper av litt. Den
eneste muligheten til å få ordentlig ferie er å
reise rett etter sesong. Etter det må man begynne å tenke på neste sesong. Sommerferie
har man ikke, så derfor er det greit å vri litt på
året å ta sommerferien etter påske.
Skal du bruke noen av pengene fra Drømmefondet til å kose deg i ferien?
- Nei, der skal jeg bruke premiepengene jeg
har vunnet i vinter, sier Rønsen.
diabetesmagasinet simplewins 1|2012 15
B-Economique
www.bayerdiabetes.no
tlf. 24 11 18 00
DIABETES
Blodsukkerapparatet CONTOUR® er ett
apparat med to forskjellige nivåer.
Apparatet leveres klart til bruk på nivå 1,
på nivå 2 kan du legge inn dine personlige innstillinger slik at apparatet
tilfredsstiller dine behov.
Det enkle vinner - simple wins.
JON-ERIK 71 ÅR,
HAR LEVD MED DIABETES I 42 ÅR
✂
■
■
B-post
JA takk, jeg vil gjerne motta Bayers CONTOUR®
JA takk, jeg ønsker å bli medlem i medlemsklubben simplewins™
Navn
Adresse
Postnr
Fødselsdato
Poststed
Bayer AS - DC
Tlf.nr.:
Det er frivillig å fylle ut dette skjemaet. Ansvarlig for tjenesten er Bayer AS, PB 14, 0212 Oslo.
Personopplysninger vil kun bli brukt innenfor Bayerkonsernet, og vil bli holdt strengt hemmelig i forhold til andre. Opplysningene
vil bare bli brukt til å sikre at vi forstår de behovene som du og våre andre kunder har, slik at du alltid kan få best mulig informasjon og tilbud. Du kan når som helst kreve innsyn i hva vi har registrert om deg, og at du blir slettet fra registeret.
Sign.:...................................................................................................................................................................
Jeg samtykker med dette i at Bayer AS registrerer disse opplysningene i sitt kunderegister.
diabetesmagasinet simplewins 1-2012
GRØSET™ 13.12.A.NO
E-post:
Svarsending 2285
0091 Oslo
Bayer, Bayerkorset, CONTOUR, Ingen koding-logoen og simplewins er Bayers varemerker.
LIVET MITT ER
SOM NORMALT,
TIL TROSS FOR DEG