Transcript En av Gutan - Min side

N r. 2 / a p r i l 2 0 1 3 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / w w w. d i a b e t e s . n o
En av Gutan
«Med litt planlegging,
er ikke diabetesen noen
begrensning»
Tromsø-spiller
Hans Nordbye
Les også om:
Pumpe-barna
Ferdigmiddager
Lærerløftet
Afrika i endring
Sunn helgemat
Diabetes
3/2012 1
Accu-Chek Aviva Nano
®
Strimmelfri, enkel, smart.
– nå med Accu-Chek FastClix
ACCU-CHEK, ACCU-CHEK MOBILE og FASTCLIX er varemerkene til Roche. © 2012 Roche Diagnostics. V002-0612.
Accu-Chek, Accu-Chek Aviva Nano og Accu-Chek FastClix er varemerkene til Roche. ©2012 Roche Diagnostics. 25531-V001-0912.
®
70% færre trinn for å utføre
en måling sammenlignet med
andre blodsukkerapparat*
Nye strimmelfrie Accu-Chek Mobile.
Spesielt tilpasset insulinbrukere.
Liten i størrelse. Stor i ytelse.
Enkel blodsukkermåling med smart, ny design.
• 50 tester på et langt bånd
• Ingen håndtering av løse strimler og lansetter
• Ingen koding
Ingen manuell koding
Opplev mulighetene.
Sikkert – sperrer for bruk av ødelagte strimler
Finn ut mer om strimmelfri teknologi, besøk www.accu-chek.no
Perfekt for deg som måler blodsukkeret daglig.
* Referanse: Schmid C et al. Integrated SMBG System - Handling step & potential handling error analysis.
Poster presentation at the 5th International Conference on Advanced Technologies & Treatments for Diabetes
(ATTD); 2012 February 8-11; Barcelona, Spain.
Roche Diagnostics Norge AS
PB 6610 Etterstad, 0607 OSLO
Telefon: 815 00 510
www.accu-chek.no
Roche Diagnostics Norge AS
PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo
Accu-Chek Kundestøtte tlf. 815 00 510
STRIMMELFRI
TEKNOLOGI
Leder
rev.1 mArs/2013 Doc.no 88
Se mot nord ...
Stabilitet, forebygging og forutsigbarhet er viktige stikkord for barn med
diabetes, men i skolehverdagen opplever mange det stikk motsatte.
I Tromsø er de nå i ferd med å få
til noe banebrytende; noe som kan
stå som et eksempel til etterfølgelse
for andre kommuner.
Diabetesforbundets lokalforening
i Tromsø og omegn har nemlig –
sammen med Tromsø kommune –
utarbeidet en felles opplæringspakke
for alle grunnskolene i kommunen.
Den skal iverksettes fra skolestart til
høsten.
– Etter gjentatte episoder med
Innhold
manglende oppfølging av min sønn
Tord, begynte jeg å sjekke hvordan
det var for andre barn med diabetes i
Tromsø. Det viste seg at skolene
håndterte sykdommen vidt forskjel-
6 KAMPKLAR
Diabetes type 1 er ingen hindring for tippeliga-spiller Hans
Nordbye fra Karasjok. – Hvis du planlegger, er det ingen begrensninger, sier den
26-årige Tromsø-spilleren.
lig, forteller initiativtaker Sølvi
Bersås i denne utgaven av Diabetes.
Med hjelp fra tidligere lokallags-
leder Ole-Reidar Myrland, som gjennom lang arbeidserfaring kjenner
mange av de «rette» folkevalgte i
kommunen, fikk hun et møte med
10 RÅDVILL
Vladimir Toro Perez (45) savner jobben, å være til nytte – og å være
den pappaen han pleide å være. – I Norge må du ha flaks for å treffe diabetes-­
eksperter som kan hjelpe deg, mener han.
16 GØY MED PUMPER
Insulinpumper og barn kan være en vanskelig kombina-
byrådet i Tromsø. Og dermed begynte
sjon. Småbarnsmamma Hilde Stenstad ønsket å gjøre pumpebruken så positiv som
ballen å rulle ...
mulig for sin sønn Lukas (5). Det ble starten på nettbutikken BareDia.
Skolefaglig rådgiver i Tromsø
kommune, Greta Jentoft, har fått
20 BLODSLITET
«Blodsukkerkrampe» til tross: Ingvild Skirbekk Sagmoen (37)
ansvaret med å implementere opplæ-
klarte å komme seg over fjellet og i mål i årets birkebeinerrenn. – Det var aldri noe
ringspakken, og hun er svært positiv
tema å bryte, sier Ingvild som har hatt diabetes type 1 i 25 år.
til initiativet fra lokalforeningen i
Diabetesforbundet.
– Dette er spesielt viktig for de
minste barna i skolen. Vi tror at slike
Man går ikke og legger seg
bare fordi det er mørkt.
maler vil kunne øke tryggheten rundt
22 RASKE MIDDAGER
Leverandørene er mange, og utvalget likeså. Diabetes har
testet 42 av ferdigmiddagene som tilbys i norske kjedebutikker. Konklusjon: Enkelt, men
dyrt og saltrikt.
diabetes, både for foreldre, lærere og
ikke minst barna. Samarbeidet mel-
38 SKOLELÆRDOM
Mange barn får ikke får god nok diabetesoppfølging i skolene.
lom det offentlige og en pasientorga-
I Tromsø har Diabetesforbundets lokallag tatt grep og oppnådd resultater: Alle lærere
nisasjon er både meningsfullt og
i grunnskolen skal nå få obligatorisk diabetesopplæring.
brukervennlig, sier hun.
Bra jobba, sier vi.
Politisk press – også lokalt – nytter!
Ernæring 14 • Mat & drikke 29 • Digital diabetes 34 • Den psykologiske siden
KJE
37 • Diabeteslinjen 40 • Ungdiabetes 44 • Diabetes og cøliaki 46 • Advokaten
48 • Forskning 50 • Global diabetes 52 • Barn og diabetes 55 • Diabeteskalen-
Den lille blodsukkermåleren med lys.
deren 58 • Kontakter 61 • Smågodt 62
Les mer på ABBottdiABetescAre .no
send ”Freestyle” til 2140* som sms, for å bestille en Freestyle
Lite blodsukkermåler. *koster det samme som en vanlig sms.
Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 29, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00,
[email protected], www.diabetes.no Redaktør Knut Jarle Einstad, 901 15 580, knut.einstad@diabetes.
no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, [email protected] Abonnement/medlems­register Torhild
Karlsen, 466 25 772, [email protected] Fagredaktør Torild Skrivarhaug, 995 01 613,
OPPLAGSKONTROLLERT
Freest yle and other brandmarks are trademarks of Abbott Diabetes Care Inc. in various jurisdictions. All other trademarks are the proper t y of their respective owners.
4 Diabetes
2/2013
[email protected] Årgang 63, ISSN 1502-1424 Opplag 34 200 Layout Marit Jakobsen
Trykk Merkur-Trykk Forsidebilde Rune Stoltz Bertinussen/Scanpix
Diabetes 2/2013
5
Ventetida
er over
Tippeligaspiller Hans Norbye:
Kampklar med
planlegging
– Hvis du planlegger, er det ingen begrensinger,
fastslår Tromsøs høyreback Hans Norbye etter
rundt et år med insulin, måleutstyr og sjokolade
som fast følge på kamp og trening.
Tekst Sven Grotdal Foto Lars Åke Andersen
Foto: Tromsø Idrettslag
6 Diabetes
2/2013
TRENING: Fotballtrening er
mer enn ball. Hans Norbye
er med, selv om han er
lyskeskadet.
Diabetes 2/2013
7
333
ALFHEIM: Hans Norbye
gleder seg til seriestart, på
et foreløpig snødekt Alheim,
Tromsø hjemmebane. Men
spille den får han ikke.
Vi vil bli flere!
Hjelp Diabetesforbundet å få flere medlemmer
og motta fine gaver som takk. Verving av familie­
medlemmer gir deg også rett til vervegave.
1.
MÅLINGER: Hans Norbye
tilstreber et blodsukker på 6–7
før kamp. – Da føler jeg meg
trygg, samtidig som jeg har full
yteevne, sier han.
333
ort tid etter seriestart i 2012, fikk
26-åringen fra Karasjok diabetes­
diagnosen. TIL klarte etter hvert ikke å
følge opp den gode andreplassen fra året
før, og ikke minst: sesongen ble avsluttet
med forsmedelig cupfinaletap for «lille»
Hødd.
Og nå, når vi treffer ham
«hjemme» på Alfheim en
måned før seriestart?
– Lyskestrekk!
Det bare smalt til.
Det siste sparket
på ballen under en
trening i Skarphallen. Jeg hadde bra
fart, og høyrefoten
hang igjen i kunstgresset. Jeg får ta
det som det kommer,
uke for uke. Men seriestart rekker jeg nok ikke.
Kanskje etter to-tre kamper …
– Diabetesen da?
– Den går det greit med. Jeg føler jeg
har OK kontroll. Jeg har jo godtatt det på
en måte. Hvis man tenker for mye på det,
blir man trist. Og samtidig har mange det
mye verre.
K
år siden. Da felte han noen tårer, innrømmer han, etter at han hadde vært på apoteket og fått med seg to bæreposer med
måleutstyr, spisser og penner.
– Ja, det var tøft i starten. Jeg satt
der og så på skapet med alt utstyret og
tenkte at dette måtte jeg holde på
med hver dag, hele tiden. Det
var tungt. Men jeg har fått
veldig fin oppfølging på
sykehuset, det har
gitt mye trygghet.
Jeg har også pratet
litt med Erik
Erlandsen, som
spiller på Alta nå,
men som overtok
plassen min i TUIL
(Tromsdalen, red.
anm.) for tre år siden.
Spurte ham om doser etc.
Han begynte bare å flire;
dette måtte jeg finne ut av selv. Jeg
kom til å feile masse i starten, fikk jeg
høre. Kanskje i et par måneder. Det
stemte ganske bra …
Men er det diabetes type 1 han har?
Eller er det LADA, varianten der bukspyttkjertelen sakte men sikkert stopper
å produsere insulin, kanskje over så lang
tid som tre til fem år?
– Jeg vet ikke. Men legene på UNN
synes i hvert fall at jeg er et spesielt
«Med et
blodsukker på
6–7 før kamp, føler
jeg meg trygg, sam­
tidig som jeg har
full yteevne»
Tung start
Hans Norbye, en av Tippeligaens raskeste
spillere, hadde ikke sagt det samme for et
8 Diabetes
2/2013
interessant tilfelle. Og jeg har visst litt
insulinproduksjon igjen. Kanskje forsvinner den helt, vi får se.
Ingen følinger
Allerede i januar i fjor viste en blodprøve
at blodsukkeret hans var litt høyt, og ved
neste rutinemessige test gjentok det seg.
Og igjen. En såkalt sukkerbelastning måtte
til, og drøyt 4 mmol/l fastende ble til 17
to timer etter glukoseinntaket. HbA1c
viste seg å ligge på 11 prosent. Ingen tvil!
To dager senere var det Novorapid
som gjaldt, og ikke lenge etter ble det
hurtigvirkende «måltidsinsuline» supplert med langtidsvirkende Lantus.
– Hvordan legger du det opp rundt
kamper og treninger?
– Før hjemmekampene spiser vi litt en
time før kampstart, men borte kan det
kanskje bli så mye som tre og halv time
før. Det går ikke, så da spiser jeg litt i
bussen fra hotellet eller når vi kommer
fram til stadion. To og en halv time før
kamp er maks. Og jeg måler meg alltid før
oppvarmingen, etter oppvarmingen og i
pausen. Vil helst ligge på 6–7 rett før
kamp. Da føler jeg meg trygg, samtidig
som jeg har full yteevne. Men det hender
blodsukkeret forandrer seg mye under
oppvarmingen, merker jeg.
– Ingen følinger?
– Nei. Det var vel bare én kamp i fjor
Treneren informerte
Når vi treffer ham i Tromsø, er TIL veldig snart på vei til Antalya
i Tyrkia for ni dagers treningsleir med kamper mot østeuropeiske lag. Den lyskeskadde høyrebacken skal være med, men
trene alternativt, som det heter. Når dette leses, har han kanskje
rukket sin første kamp i årets tippeligasesong.
– Hvordan har folkene rundt deg her i TIL taklet diabetesen
din? Spillergruppen, apparatet rundt?
– Høgmo (daværende trener Per-Mathias Høgmo, red. anm.)
fortalte det til alle på laget. Og til å begynne med vitset jo gutta
mye i garderoben: «Hva har du i sprøyta i dag, da?». Men helt til
å begynne med klarte jeg ikke å være åpen om det, ville ikke at
noen skulle vite det, i hvert fall ikke fortelle det frivillig. Jeg
ville fordøye det selv først, og ikke knekke sammen og begynne
å gråte.
Nå har Hans Norbye altså ingen problemer med å fortelle om
diabetesen sin, slik han først gjorde det i en av Tromsøs lokalaviser. Etter intervjuet der fikk han gode tilbakemeldinger via både
SMS og Facebook.
– Jeg har fått flere meldinger på Facebook. En far skrev for
eksempel at «sønnen min trodde ikke han kunne være god!».
Hvis åpenheten min kan hjelpe bare én til å bli mer motivert og
giret og klar for å trene skikkelig igjen, så er det verdt det.
– Et godt råd til slutt, til unge fotballspirer med diabetes?
– Hvis du tenker at det ikke går, så går det ikke. Det går! Og
det er ikke lurt å lese seg opp på nett og tro på alt som står der.
Huden på den ene hælen min var tørr og begynte å sprekke, og
jeg fant jo fort et worst case scenario om senskader. Legen var
ikke enig. Han mente jeg hadde gått for mye med våte fotballsko!
Ingen grunn til å surmule, med andre ord. Litt mer planlegging,
så går det bra.
Fiskars knivsliper
2.
alt.
3.
alt.
Rosendahl isasjett
Mummitrollet saks
Vervegaven vil bli sendt til deg så snart den vervede har betalt sin medlemskontingent.
(Skriv tydelig og kryss av)
Vervet av:
Navn:.............................................................................................................................................................................
Medlemsnr. (står på adressefelt på bladet) .................................................................................................
Jeg ønsker å få tilsendt:
Fiskars knivsliper
Rosendahl isasjett
Mummitrollet saks
Kontaktinformasjon om nytt medlem:
Navn:.............................................................................................................................................................................
Adr:.................................................................................................................................................................................
Postnr.: .............................................................. Sted:...............................................................................................
E-post: ..........................................................................................................................................................................
Fødselsdato: .......................................................... Når fikk du diabetes?..............................................
Tlf.nr: ........................................................................... Mobil: ..................................................................................
Ordinært medlemskap kr 420,-
Livsvarig medlem kr 5040,-
* kr 210,-
Minstepensjonist/uføretrygdet
Livsvarig familiemedl. kr 1440,-
Ungdom (18-25) og student t.o.m. 30 år kr 210,Familiemedlemskap/støttemedlem kr 120,- skal tilknyttes:
Navn: ...................................................................................................... Medlemsnr: .........................................
*
Diabetes nr. 2-2013
der jeg trengte påfyll i pausen fordi jeg var for lav. Da har det
heller vært at jeg har vært for høy, så jeg ikke får ut all energien. Faktisk har jeg ennå ikke hatt føling. Når jeg nærmer meg
3, merker jeg at jeg er på tur ned. Jeg har ikke vært under 2.
Men jeg har hatt en episode med det motsatte. Jeg spiste en
hamburger på Gardermoen en gang og målte meg til 23 etterpå.
Må si jeg lurer litt på hva som er i den hamburgeren, smiler
Hans Norbye.
Alt.
alt.
Gjelder minste pensjonsnivå – høy sats. (se NAV.no for mer informasjon)
(Kryss av)
A-post
Har diabetes type 1
Har diabetes type 2
Pårørende
Har ikke diabetes
Helsepersonell, yrke:
..................................................................
Svarsending 3048
0092 Oslo
•
Diabetes 2/2013
9
«Ofte har det vært slik at jeg
ved hvert legebesøk blir til­
budt en ny liten pille. Og når
jeg formidler min frustrasjon
over det, vil de behandle psy­
Helse-spillet
ken min med en pille også»
Vladimir Toro Perez
– Helse-Norge er som lotto – du må ha flaks for å treffe
ekspertene som både har kompetanse og motivasjon til å
hjelpe deg, sier Vladimir Toro Perez.
et er klart vær, og strålende solskinn da vi møter Vladimir utenfor
boligblokken hans i Drammen. Han har
vært på dagens første tur, sammen med
sin trofaste venn, schæferen Chico.
Mange års kamp mot et blodsukker
som har vært vanskelig å regulere, har
satt sine spor. Komplikasjoner i øyne, tenner og leddsmerter, har gjort at den tidligere så spreke 45-åringen nå har mye tid
å tilbringe sammen med Chico.
– Jeg savner jobben, jeg savner å
være til nytte – jeg savner å være den
pappaen jeg pleide å være, sier Vladimir
med et sukk.
– Men heldigvis har jeg Chico. Han drar
meg ut hver dag og passer på meg når jeg
blir for lav, legger han til med et smil.
D
Alltid på vakt
TØFF KAMP: Til tross
for sin unge alder,
har Vladimir Toro
Perez allerede mange
senkomplikasjoner
som følge av
diabetes type 1. Den
tidligere så spreke
tobarns-pappaen
drømmer om en gang
å kunne jobbe igjen.
10 Diabetes
2/2013
Lite visste den livlige gutten om hvilke
utfordringer han stod overfor, da han som
fireåring havnet i koma. Legene på det
lokale sykehuset i Chile hadde store
utfordringer med å finne ut hva som
feilte den lille gutten, og det var vanskelig å få ham til å våkne. Men etter å ha
fått diagnosen diabetes type 1, skulle
Vladimir etter hvert bli godt kjent med
diabetesomsorgen – både i Chile og
senere i Norge.
– Jeg har alltid slitt mye med min diabetes, og blodsukkeret er veldig vanskelig
å regulere. De siste årene har smertene
jeg har i kroppen blitt uutholdelige, forteller Vladimir oppgitt.
I løpet av ett døgn kan blodsukkeret
variere fra 1-27mmol/l, uten at han nødvendigvis gjør noe uvanlig. I enkelte perioder er han så mye dårlig at han ikke
våkner av seg selv om morgenen, og
familien må tilkalle ambulanse flere
­ganger i måneden.
Konsekvensene er tydelige. Høyt
langtidsblodsukker, høyt blodtrykk, dårlig
syn, nedsatt nyrefunksjon og store ledd­
smerter.
– Da jeg var 26 år, sa legen til meg at
jeg hadde nyrer som en 60-åring, sier
Vladimir og fortsetter:
– I tillegg har jeg operert hendene, og
etter at jeg nesten mistet synet på det
ene øyet – ble også dette operert. Men nå
har jeg begynt å se veldig dårlig igjen, så
det spørs vel om jeg mister synet likevel.
Rett ned
Chico og Vladimir er ute på tur hver dag.
Ettersom Vladimir har problemer med å
kjenne når blodsukkeret blir lavt, er det
en stor trygghet i å ha hunden med seg.
– Jeg kjenner ingen symptomer på
føling. Når vi er ute på tur kan jeg plutselig bli så svimmel at jeg må sette meg rett
ned. Ofte vet jeg ikke hvor jeg er, eller
hvordan jeg skal komme meg hjem. Beina
blir som gele. Jeg har alltid med meg mat
og drikke slik at jeg kan få opp blodsukkeret igjen, men likevel må jeg ofte sitte
en times tid og hvile før jeg kan gå
videre, forteller han.
Han er vant til å ta høyde for raske
blodsukkerfall. Men det er verre de gangene det blir så lavt at han besvimer før
han rekker å gjøre noe med det. Vladimir
holder frem et par joggesko, hvor gummien på den ene sålen er helt smeltet bort.
– En dag Chico og jeg var på tur i skogen, gikk vi til en bålplass for å grille pølser. Det siste jeg husker, er at jeg tente
opp og satte meg ned på benken som
stod like ved. Etter dette er alt svart,
­forklarer Vladimir.
Etter en stund våkner han opp. Kroppen
er så skjelven at han ikke klarer å sette seg
opp. Men heldigvis får han lirket ut en
flaske appelsinjuice fra sekken, som han
slurper i meg mens han ligger. Det er først
når han skal reise seg at han merker det:
– Den ene foten hadde ligget inntil
glørne i bålet, slik at gummien var smeltet, sier han, mens han samtidig peker på
noen arr i ansiktet.
– Disse er fra brannsårene jeg fikk på
nesen.
Vladimir ble bekymret for hvor Chico
var, og når han kommer seg opp på beina,
vandrer han rundt mens han roper på
turkameraten. Til slutt ringer han hjem,
og sønnen kan fortelle at Chico allerede
er hjemme. Han står på fotballbanen
utenfor blokken og «roper».
Tungt
Hverdagen er tung. Det er tungt å komme
seg opp av sengen, tungt å holde blodsukker og smerter i sjakk, og tungt å tenke
på at han ikke lenger kan gjøre enkle ting,
som å gå på jobb.
– Jeg elsket å jobbe, og ved min siste
jobb på en fabrikk her i Drammen, sto jeg
opp 04:00 hver dag, slik at jeg kunne
lufte hunden og stelle i stand for ungene
før jeg gikk på jobb.
– Fra å være en arbeidsglad familiemann, er jeg i dag bare en gammel rotfrukt, sier han med en trett mine.
Smertene gjør at han sover dårlig, noe
som påvirker ham både fysisk og psykisk.
– Jeg kan ikke planlegge livet mitt i
Diabetes 2/2013
11
333
Et skremmende
avvik,
mener professor
og overlege
Trond Geir Jenssen
VÆRER ENDRINGER:
Vladimir kjenner ikke lenger
følingssymptomene. Men
turvennen Chico reagerer ofte
med å bli ekstra urolig når
Vladimir får lavt blodsukker,
og er derfor en trygghet i
hverdagen.
333
det hele tatt. Kan ikke planlegge ferie til
sommeren, ikke hva jeg skal gjøre neste
uke. Nå tør jeg ikke tenke lenger enn en
dag av gangen.
Etter at helsen stadig har blitt verre
de siste årene, så han det til slutt som en
nødvendighet å søke uføretrygd.
– Det er ikke noe artig når man er så
ung som meg, men det gjør hverdagen litt
mer forutsigbar, forklarer han.
Runde løsninger
Vladimir kom til Norge med familien for
17 år siden. Før det bodde de noen år i
Sverige. Familien har flyttet mye, og bodd
i flere store norske byer. På den måten
har han fått erfaring med helsetjenesten
på godt og vondt.
– Det er veldig stor forskjell på dia­
beteskompetansen blant sykepleiere og
leger, og i hvilken grad de har kunnet
behandle alle mine «vondter» som en
helhet, sier Vladimir, og fortsetter:
– For eksempel fikk jeg fantastisk
hjelp da vi bodde i Bodø for noen år
siden. Der var jeg blant annet innlagt
over en lengre periode, og fikk hjelp til
å behandle både diabetesen og andre
relaterte komplikasjoner.
12 Diabetes
2/2013
Men etter flere sykehusinnleggelser
og besøk hos ulike eksperter – er han
skeptisk.
– Ofte har det vært slik at jeg ved
hvert legebesøk, blir tilbudt en ny liten
pille. Og når jeg formidler min frustrasjon
over det, vil de behandle psyken min med
en pille også, sier han og nikker oppgitt.
Avvist
Vladimir ønsker seg oppfølging av en
gruppe som kan hjelpe «hele ham», og
som evner å se det kompliserte spillet
mellom diabetesen og de andre plagene
han har. I vinter kom nok en skuffelse.
Han har vært pasient ved Norsk diabetikersenter, men etter at senteret fikk
kutt i budsjettet, har de måtte redusere
tilbudet. Som en av flere, ble da Vladimir
henvist videre.
– I henvisningen er mine helseutfordringer tydelig beskrevet. På den tiden
var jeg svært dårlig, og var i utgangspunktet fortrolig med at jeg var henvist
til sykehuset, forteller han.
Men i svaret fra Drammen sykehus
står det at «pasienten har ikke rett til
nødvendig helsehjelp innen en gitt frist,
men settes likevel opp på venteliste, og
vil bli innkalt til undersøkelse/behandling». Videre ble det informert om at
­ventetiden var tolv måneder.
Fortvilet
Vladimir ble svært overrasket, og ringte
straks til sykehuset. Alt han fikk var en
beklagelse.
– Jeg ble fortvilet. Hva skulle jeg gjøre
nå? Var ikke mine problemer alvorlige
nok til å få behandling?
Han tok kontakt med Norsk diabetikersenter igjen, og ble heldigvis satt opp
på pasientlisten igjen. Men på grunn av
senterets budsjettkutt, er fremtiden uviss.
– Det jeg ønsker meg aller mest nå er
å få hjelp til å stabilisere blodsukkeret,
slik at jeg unngår de kraftige følingene.
Deretter kan kroppen gradvis komme til
seg selv, sier Vladimir og avslører fremtidsdrømmen:
– Jeg drømmer om at jeg en gang blir
så bra at jeg kan ta med meg Chico og
ryggsekken, og reise med den Transsibirske jernbanen. Ingenting er umulig,
avslutter den smilende chileneren med et
glimt i øyet.
•
P
asientrettighetsloven § 2-1,
annet ledd står det følgende:
«Rett til nødvendig helsehjelp etter §
2-1 annet ledd foreligger bare dersom
pasienten har et tilstrekkelig prognosetap, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og kostnadene står i rimelig
forhold til tiltakets effekt».
Bryter
Pasientrettighetsloven
Diabetesforbundet mener Helse Sør-Øst bryter
loven, og har sendt bekymringsmelding til Pasientog brukerombudet. – Dette er helt uakseptabel
pasientbehandling, sier generalsekretær i
Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.
– Jeg har aldri truffet Vladimir som
behandler, men denne pasienten har
klar rett til nødvendig helsehjelp, og
det innen uker, ikke innen år. Han har
hatt diabetes type 1 i mer enn 40 år,
har mistet varslingssymptomene sine
for alvorlige lave blodsukkerverdier
og må derfor hentes i bevisstløs tilstand av ambulanse flere ganger
årlig. Han har også langtkomne
­diabetiske øyne- og nyreskader.
llgot forteller at historien til Vladimir Toro Perez ikke er enestående.
– Vi kjenner til flere tilfeller hvor personer med diabetes type 1 har blitt satt
på lange ventelister og gitt uklare frister
for utredning. En del av disse har alvorlige tilleggskomplikasjoner som krever
intensiv behandling. At disse menneskene
blir satt i køer på opptil ett år, kan i
­verste fall bety at de ikke vil overleve.
De fleste klagene kommer fra pasienter i Helse Sør-Øst. På vegne av meldingene har Diabetesforbundet sendt
bekymringsmelding til Pasient- og
­brukerombudet i Helse Sør-Øst.
– Vi har registrert flere saker vi
mener er brudd på Pasient- og bruker­
rettighetsloven. Det et viktig at dette tas
på alvor, understreker Allgot.
Hvor alvorlig mener du dette er?
Verre nå
– Bevisstløshet ved lavt blodsukker
er forbundet med fare for liv, og uten
nødvendige medisinske tiltak risikerer han å være uten syn og med
behov for dialyse innen 10 år. Å påstå
at denne pasienten ikke har rett til
nødvendig helsehjelp, er et skremmende avvik fra medisinsk forsvarlighet. Ubehandlet har denne pasienten
et prognosetap ikke ulikt en pasient
med ubehandlet tykktarmskreft. Nå
må noen ta tak og se hvor systemet
svikter, og rette på det.
Allgot mener det mangelfulle tilbudet
henger sammen med innføringen av samhandlingsreformen, og omorganiseringen
i Helse Sør-Øst.
– Vi har aldri tidligere fått tilbakemeldinger på linje med dette. Nå ser vi at
køene blir lenger og lenger, i tillegg til at
diabetesteamene flere steder bygges ned,
sier han og viser til nedskjæringene ved
Norsk Diabetikersenter:
– Senteret har fått mindre bevilgninger det siste året, og har derfor måtte
kutte i sitt tjenestetilbud. Som et resultat
av dette har flere blitt henvist til sykehus
I hvilken grad mener du Vladimir Toro
Perez har behov for medisinsk opp­
følging?
A
i regionen. Det som da er særlig kritikkverdig, er at disse personene blir avvist
fra sykehusene med påstanden om at de
ikke har rett til nødvendig helsehjelp og
blir heller satt i lange køer.
Allgot understreker at alle med diabetes type 1 skal behandles i spesialisthelsetjenesten. Det samme gjelder personer
med type 2 som har komplikasjoner.
– Målet er å hindre at folk blir sengepasienter. Det er mye bedre samfunns­
økonomi å behandle
folk på poliklinikkene, slik at de
unngår å havne
på sengeposten,
understreker
Allgot.
•
Diabetes 2/2013
13
Anne-Marie Aas er klinisk
Ernæring
ernæringsfysiolog og tilknyttet
Oslo universitetssykehus,
avdeling Aker. Hun er
­ernæringsfaglig medarbeider
i Diabetesforbundet.
Insulinpumpen Paradigm® Veo™
Friheten som DU fortjener
Kan livsstilsendring forebygge
hjerte- og karsykdom og død?
14 Diabetes
2/2013
hadde mindre plager som søvnforstyrrelser og urinlekkasje. I løpet av de første
fire åra var det også flere i livs­stilsgruppa
som fikk så bra blodsukkernivå at de i
prinsippet var kvitt sin diabetes.
Derfor kom det som en overraskelse
at selv etter elleve års oppfølging, kunne
man ikke se noen forskjell i hvor mange
som fikk hjerteinfarkt, slag eller som
døde av hjerte- og karsykdom i de to
gruppene. Betyr det at det ikke hjelper å
legge om livsstilen i forhold til å forebygge disse alvorlige hendelsene? Det er
for tidlig å konkludere ut fra denne ene
studien. Vi trenger flere slike studier som
ser på ulike typer livsstilstiltak i ulike
undergrupper av folk.
Look-AHEAD har blitt kritisert for at
de bare tok med de friskeste personene
med diabetes type 2. De hadde bra
blodsukkerregulering i utgangspunktet og
ingen hadde hjerte- og karsykdom fra før,
dermed var det færre som fikk infarkt,
slag eller som døde. Når det er få hendelser er det vanskelig å vise en forskjell. Et
annet poeng er at de som var med i kontrollgruppa fikk mer og flere medisiner
enn livsstilsgruppa. De hadde også en
vektreduksjon, selv om den ikke var så
stor som i livsstilsgruppa. Det kan være
at den oppfølgingen de fikk var mer
intensiv enn om de ikke hadde vært med
i en studie. Kanskje ville man fått et
annet resultat om man hadde tatt med
alle som hadde diabetes type 2, også de
med ekstra høy risiko, og ikke gjort noen
forskjell i medisineringen.
Livsstilsendringer hadde en positiv
effekt på mange plager og gjorde at behovet for medisiner ble mindre. Det er
grunn til å tro at livsstilsgruppa derfor
opplevde at de hadde en bedre livskvalitet i hverdagen, og det er kanskje viktigere for den enkelte enn om man greier å
forebygge hjerte- og karsykdom.
•
Hjelp døgnet rundt for aller første gang
Paradigm Veo er den eneste insulinpumpen som kan
redusere alvorligheten av følinger.
Paradigm Veo bruker data fra en glukosesensor for
å kontinuerlig registrere glukoseverdiene dine. Når
Paradigm Veo registrerer at glukoseverdiene dine
er på et farlig lavt nivå stopper den automatisk
insulintilførselen.
UC201001628aNO
i har lenge visst at økt fysisk aktivitet, vektreduksjon og sunn kost kan
forebygge nye tilfeller av diabetes hos
personer som har høy risiko for å utvikle
sykdommen. Studier har vist at man med
ganske moderate endringer som f.eks. en
vektreduksjon på 5 kg og det å gå turer
på en halvtime per dag, kan halvere risikoen for å få diabetes type 2.
Hva så med de som allerede har fått
diabetes type 2; kan de ha nytte av slike tiltak? Alle studier tyder på at sunnere kost,
økt fysisk aktivitet og vektreduksjon har
betydelig effekt på blodsukkerregulering,
kolesterol, blodtrykk og det meste av plager
som ofte oppstår i kjølevannet av diabetes.
Alle de tingene som øker vår risiko for å få
hjerte- og karsykdom eller såkalte diabetiske senkomplikasjoner, synes å bli bedre
av en sunnere livsstil. Likevel har det ikke
vært gjort noen studier der man aktivt har
gitt en gruppe oppfølging for å endre livsstil, som senere har sett på om de faktisk
har fått mindre hjerte- og karsykdom og om
de lever lengre.
Det var det som var målet for en stor
amerikansk undersøkelse som nettopp
ble avsluttet, Look-AHEAD-studien. Over
5000 personer med diabetes type 2 deltok i gjennomsnitt elleve år. De ble delt
tilfeldig i to grupper der en gruppe fikk
vanlig diabetesopplæring og –oppfølging,
mens den andre gruppen fikk velge mellom ulike livsstilskurs eller individuell
oppfølging med sikte på å få til økt fysisk
aktivitet, vektreduksjon og et sunnere
kosthold. Resultatene etter elleve år viste
at livsstilsgruppa hadde greid å opprettholde 5 % vektreduksjon og de var i
bedre fysisk form enn de som fikk vanlig
oppfølging. Livsstilsgruppa hadde da også
jevnt over en bedre blodsukkerregulering,
blodtrykk og kolesterolprofil, til tross for
at de brukte mindre medisiner enn kontrollgruppa. I tillegg hadde man sett at de
V
MiniMed Paradigm® Veo™ -systemet
Live More, Worry Less
www.medtronic-diabetes.no
Medtronic Norge AS
Vollsveien 2 A
Postboks 458
NO-1327 Lysaker
Tlf: +47 67 10 32 00
Faks: +47 67 10 32 10
Diabetes 2/2013
15
Tekst Knut Jarle Einstad Foto Erik M. Sundt
Barnslig moro
for pumpe-barn
«Spiderman», «Lynet» eller fotball …
hva skal jeg ha på meg i dag?
ukas står overfor valgets kvaler når
han skal kle på seg om morgenen.
Insulinpumpen som har vært festet til
ham siden han ble utskrevet med diagnose diabetes type 1 for et drøyt halvannet år siden, får også mulighet til å kle
seg i morsomme vesker.
• Helt siden diagnosen var et faktum og
insulinpumpen var et fast tilbehør, så
har vi følt et stort behov for å gjøre
pumpebruken så positiv som mulig,
sier mamma Hilde Stenstad.
L
Nettbutikk
Det var starten på BareDia.no.
• Alt var jo nytt for oss. Diabetes, karbohydrater, insulin og pumpebruk. Vi
nærmest bodde på Internett og googlet
oss frem til alt av relevant informasjon. Vi søkte også etter pumpevesker
som var litt mer tilpasset barnas
ønsker. Her så vi fort at vi måtte langt
utenfor Norges grenser for å få tak i et
godt utvalg av morsomme pumpevesker. Etter flere bestillinger med både
dyrere frakt og tollgebyrer, bestemte
PUMPE ER KULT: Mamma og gründer Hilde Stenstad og sønnen Lukas.
16 Diabetes
2/2013
vi oss for å etablere BareDia.no – som
nettopp skulle tilby akkurat det vi savnet å kunne bestille i Norge, sier hun.
Venn med pumpa!
Lukas bruker insulinpumpe, og denne er
festet til ham 24 timer i døgnet. Han er helt
avhengig av å være koblet til denne for å
få tilført insulin. Det er kun i svært korte
perioder at pumpen kobles fra – når han
dusjer eller bader. Lukas er derfor nødt til å
akseptere å bære insulinpumpen tett på
hele tiden. Han må med andre ord bli venn
RIKT UTVALG: Diabetes-barn har mye å velge mellom.
Diabetes 2/2013
17
333
Jungel­
håndboka
2013
2013
Medlemskap
Ordinært medlemskap ...................... kr 420,Fam. medl.skap/støttemedl. ............ kr 120,Minstepensjonist/
Trenger du hjelp til å
finne fram i paragrafjungelen?
uføretrygdet .......................................... kr 210,(gjelder minste pensjonsnivå – høy sats.
For mer info se NAV.no)
Ungdom 18–25 år ............................... kr 210,Student t.o.m. 30 år ............................ kr 210,GODE DIABETES-VENNER: Lukas Stenstad (5)
og Eiril Strand (5).
ER DEN IKKE FIN? Eiril viser frem
en av sine favorittvesker.
LUKAS’ FAVORITT: Det blå Diabetes-armbåndet.
Livsvarig medlemskap ...................... kr 5040,(også for ungdom 18–25 år)
333
med insulinpumpen, på samme måte som
han må bli venn med sin diabetes.
• Lukas er i full lek det meste av tiden,
og at pumpevesken kan gjenspeile det
han er opptatt av, akkurat som et
hvilket annet plagg han har på seg,
ser vi at bare bidrar positivt til hans
f­ orhold til insulinpumpen og hans diabetes, sier Stenstad.
Populært
Også venner av Lukas (som ikke har diabetes) kan også tenke seg en morsom
pumpeveske.
•
Mitt ønske er at Lukas, i likhet med
andre barn som har diabetes, skal ha
minst mulig bekymringer å tenke på
når de er barn. Barn bør få lov til å
være barn – også de med diabetes,
sier hun.
•
ungelhåndboka 2013 er en oppdatert guide gjennom lover
og rettigheter innen velferdsretten. Alle aktuelle lover og
rettigheter innenfor velferdsretten revideres hvert år. Boka er
delt inn i flere kapitler, og tar for seg:
•arbeidsliv
•trygdeytelser
• helse- og omsorgstjenesten
• tilgjengelighet og diskriminering
• skole og utdanning
•barneverntjenesten
•boligspørsmål
• offentlig saksbehandling
J
Livsvarig fam. medlemskap ............ kr 1440,-
www.diabetes.no
Jungelhåndboka er skrevet av Tove Eikrem og er beregnet til
bruk både ved selvstudium og som kursmateriell. Les mer på
www.diabetes.no
•
Fribol - 185 x 127 Host Hals - 5 sorter_Liggende 03.10.2011 17:24 Side 1
2013
Nasjonalt
Diabetesforum 2013 finner sted på Oslo Kongressenter,
Folkets Hus, 21.–22. august 2013.
To intensive dager, hvor følgende temaer står sentralt:
• Den debatterte og omfattende samhandlingsreformen
• Primærforebygging av diabetes type 2
• Nytt om senkomplikasjoner ved diabetes type 1
• HbA1c som diagnostiseringsverktøy
• Avslutningsvis spennende nyheter fra forskningen
Som vanlig blir det også parallelle seminarer begge
dagene, med et vidt spekter av aktuelle og nyttige
diabetestemaer.
Nasjonalt Diabetesforum 2013 er godkjent av
Den norske legeforening for følgende spesialiteter:
Allmennmedisin: Godkjennes med 17 timer som klinisk
emnekurs i diabetes til videre- og etterutdanning.
Pediatri: Godkjennes med 17 timer som valgfritt kurs for
leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning.
Indremedisin: Godkjennes med 12 timer som valgfritt
kurs for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning.
Nasjonalt Diabetesforum er også godkjent med 17 timer
for følgende helsepersonellgrupper:
Sykepleiere, psykologer, bioingeniører, legemedarbeidere/
helsesekretærer, hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere, fotterapeuter og apotekteknikere.
Fullstendig program og påmelding:
www.diabetes.no/diabetesforum2013
For spørsmål vedr. konferansen kontakt organisasjons­
konsulent Liv Nordby tlf. 464 46 783
eller [email protected]
21.–22. aug.
2013
www.diabetes.no
18 Diabetes
2/2013
Påvirker ikke
blodsukkeret!
Om produktene:
• Søtet med sukralose
• 0 gram karbohydrater
• 90% kostfiber (vingummibamser 66%)
•
•
•
•
•
0-1 gram fett.
Inneholder kun 1 kcal pr. gram
Gir en GI på kun 5
Forhandles kun på apotek
Påvirker ikke blodsukkeret
Tlf. 33 18 74 00 - www.aponor.no - Email: [email protected]
Diabetes 2/2013
19
KLARTE DET:
Endelig i mål for
Ingvild og Cecilie.
STABILT: Tommy Røstens
blodsukker var 6,9 her etter
målgang på Lillehammer. Ved start
var det 6,8. Snakk om stabilt!
Vant kampen mot
ujevnt blodsukker
Hun fikk «blodsukkerkrampe» underveis. Men
Ingvild Skirbekk Sagmoen klarte å komme seg
over fjellet og i mål i Birkebeinerrennet.
Tekst Geir Røed Foto Geir Olsen og Geir Røed
u har kanskje vært innom Diabetesforbundets nettsider (www.diabetes.
no) og fulgt forberedelsene til Elverumsjenta Ingvild Skirbekk Sagmoen (37), som
har hatt diabetes type 1 i 25 år. For
fjerde gang skulle hun prøve seg på blodslitet over fjellet fra Rena til Lillehammer.
Denne gang i «Fredagsbirken» – et slags
dagen før dagen-arrangement.
D
Får kick
UJEVNT: Ingvild
Skirbekk Sagmoen
målte svingende
blodsukker
underveis.
Og på fjerde forsøk gikk det mye bedre
enn tidligere! Hun unngikk følinger, og
kunne smile bredt da hun kom i mål.
– Men blodsukkeret hoppet veldig. Fra
åtte til 23. På morgenen, før start, var det
på 4,1 – og det var bra. Men jeg får et
kick når jeg står på start – og da går
blodsukkeret opp masse, forteller Ingvild.
Ingvild kom seg i mål på seks timer og
20 minutter – ikke langt unna målet på
seks timer.
I kjelleren
Birkebeinerrennet er et blodslit over 54
kilometer fra Rena til Lillehammer. «Over
fjellet», sier folk. Men egentlig er det tre
fjell som passeres, etter at det har gått
bare oppover i mange kilometer fra Rena.
Opp mot det andre fjellet – Raufjellet
– var Ingvild langt nede i kjelleren.
– Men det var ikke noe tema å bryte i
år, forteller Ingvild. Hun har nemlig erfaring med at det går bedre når hun har
passert halvveis. Så også i år.
Tida er Ingvild kjempefornøyd med.
De to første gangene brukte hun over åtte
timer, og i fjor brøt hun etter bare ei mil.
20 Diabetes
2/2013
Gikk «Tjejvasan»
Ingvild Skirbekk Sagmoen slet virkelig
med blodsukkeret. Også i dagene før
årets renn. På bloggen sin fortalte Ingvild
om treningsturer med store problemer
med blodsukkeret. All type trening førte
til høyt blodsukker – og bare rolige skiturer med de tre små guttene hennes har
hatt gunstig effekt på blodsukkeret.
Også Vasaloppet, da. Et par uker før
Birken gikk hun «Tjejvasan», som går
over tre mil – stort sett bare bortover
med diagonalgang og staking.
– Kortere løype og flatere terreng er
bedre for meg, sier Ingvild.
Men det er veldig langt fra løype­
profilen i Birken.
– Aldri si aldri!
Underveis fra Rena målte Ingvild blodsukkeret seks-syv ganger. Sammen med
henne gikk treningsvenninnen Cecilie
Bøhmer Grønstad fra Rena, som har vært
en uvurderlig støtte.
– Det er veldig fint å være to når den
ene har diabetes type 1, sier Ingvild.
– Nå er du i mål for tredje gang. Stiller
du neste år også?
– Akkurat nå føles det som at jeg har
gått for siste gang. Det er så komplisert
med blodsukkeret.
Men venninnen Cecilie er ikke så sikker på det.
– Man skal aldri si aldri med Ingvild,
sier hun.
Har du lyst til å lese Ingvilds
tanker med hennes egne ord?
Sjekk bloggen hennes på
www.diabetes.no
... men for
Tommy var
det stabilt
gså Tommy Røsten (33) har diabetes type 1. Men for ham var blodsukkeret over fjellet kjempestabilt.
– Det var 6,8 da jeg startet på
Rena, og 6,9 da jeg kom i mål på Lillehammer, forteller Tommy.
Han er opprinnelig fra Folldal i
Hedmark, men bor i Oslo. Han gikk
også i fjor, på den svært gode tiden
tre timer og 47 minutter. I år gikk han
på 3,50, som for eksempel er nesten
like raskt som Nytt på nytt-general
Jon Almaas.
Tommy klarte det ettertraktede
birkebeinermerket med ni minutters
margin.
Tommys problem er at blodsukkeret kan bli for lavt før start. Men ikke
denne gangen.
– Hva tror du er årsaken til det stabile blodsukkeret?
– Jeg spiser og drikker på alle matstasjonene underveis – og jeg har alltid med meg følingsmat.
Han har gått nesten 100 mil på ski
i vinter, og skal fortsette både med
Birken og andre mosjonsrenn.
– I hvert fall så lenge blodsukkeret
er så stabilt. Personer med diabetes
må ikke tenke at Birken er en umulighet, sier Tommy Røsten.
O
•
Diabetes 2/2013
21
Test
Denne gang har Diabetes tatt for seg ferdigmiddager. Vi har plukket ut 42 av de mest
populære ferdigmiddagene fra de to store produsentene Fjordland og Toro.
Enkelt
– men dyrt og saltrikt
Enklere kan det ikke bli:
Ferdigmiddager som bare varmes
opp i mikroen. Men dette er dyr
mat, med mye salt.
Tekst Geir Røed Foto Geir Olsen
et finnes flere produsenter, og et
svært stort antall ferdigmiddager. Vi
kan få det meste i kartonger. Men vi har
valgt å ta med de tradisjonsrike rettene –
og noen få mer eller mindre eksotiske.
D
Relevant oversikt
Det fine med denne oversikten, er at den
også gir en god pekepinn på hva en tilsvarende middag som du selv lager på
kjøkkenet vil inneholde. Porsjonene i
disse pakkene er grovt sett passe store
for én person, og fordelingen av kjøtt,
fisk og tilbehør er grovt sett slik de fleste
av oss spiser.
Derfor kan du bruke denne tabellen til
å sjekke innholdet i en laksemiddag, sammenlignet med for eksempel kjøttkaker
eller en pastarett.
Mye salt
Det mest slående er saltinnholdet. Det
har vi illustrert ved å måle opp saltinnholdet i to av rettene med mye salt; komper/raspeballer og fiskekaker.
Saltmengden har vi deretter plassert
oppå kartongen. I begge tilfellene er det
et lite berg av salt.
Maten er smakløs, til tross for det høye
saltinnholdet. Vi kjente ikke kjøttsmak av
kjøttkakene.
Spesielt potetene føles vasne, og vi
savner veldig ferske grønnsaker og salater. Men det er jo naturligvis ikke mulig å
pakke i esker.
Men flere av pastarettene smakte
greit. Det samme gjør grøtene, og også
kompene/raspeballene.
Godt merket
Slike ferdigmiddager er både ut fra pris
og innhold et godt alternativ til gatekjøkkenmat og overtidsmat på kontoret. Men
hjemme på kjøkkenbordet passer det
ikke, synes vi.
Produsentene – og spesielt Fjordland
– har god produktinformasjon både på
nettsidene og på pakkene. De opplyser
også om forhold de ikke er pliktige til –
som saltinnhold, samt andelen sukker og
mettet fett.
Det er mye bedre enn for ferdigretter
i frysedisken. Da vi i fjor dypdykket i frysedisken, fant vi saltinnholdet i kun drøyt
halvparten av rettene.
Smakløst
I butikkene er det stort
utvalg av ferdigmiddager.
22 Diabetes
2/2013
Dette er ikke en smakstest. Men Diabetes har selvsagt
smakt på noen av
rettene – blant
annet kjøttkaker,
medisterkaker,
rømmegrøt, torsk,
risgrøt og lavkarboretten kylling med ostesaus.
Hovedinntrykket vårt er
at maten ser mye mer fristende
ut på pakkene enn på tallerkenen.
Mest salt er det i komper
og raspeballer. En porsjon
inneholder så mye salt
som du ser på bildet;
8,4 gram.
Diabetes 2/2013
23
333
Test
Fiskekaker er blant rettene
med svært mye salt. Den
vakuumpakkede middagen
inneholder 5,5 gram salt i én
porsjon. Det er mer salt enn vi
behøver i løpet av en hel dag.
Spansk chorizo ser mer
fristende ut på pakken enn
ferdig oppvarmet.
De norske tradisjonsrettene er
de mest populære. Sursøt kylling
er et unntak.
Ferdigmiddager har
både sine fordeler
og ulemper. Her
er noen:
Fakta om 42 retter
i har sjekket 24 retter som inneholder svin- og storfekjøtt, syv kyllingretter, seks fiskeretter samt fire grøt­middager og fårikål.
V
Her er fakta om alle:
Kalorier
•
•
Pris
•
•
•
•
•
•
Det er vel ingen overraskelse at ferdigmiddag koster penger. De fleste
variantene koster rundt 60 kroner
porsjonen.
For to voksne blir prisen dermed 120
kroner, mens en familie på to voksne
og to små må ut med ca. 180 kroner
– dersom barna deler en porsjon.
Tar vi utgangspunkt i at en vanlig,
nøktern familiemiddag tilberedt på
kjøkkenet koster rundt 100-lappen
for to små og to store, ser vi at ferdigmiddag koster omtrent det dobbelte.
Pakkene passer grovt sett for én voksen person. En småspist kvinne kan
riktignok synes at det er mye mat
– mens en sulten mann kanskje mener
det er litt snaut.
Den aller dyreste retten er kveite,
mens også komper/raspeballer og
biffsnadder passerer 70 kroner pakken.
Klart billigst er grøtene. Noen av dem
selges faktisk med sukker, kanel – og
skje(!)
24 Diabetes
2/2013
•
Ferdigmiddagene er ikke kaloririke,
riktignok med unntak for kaloribomben komper (eller raspeballer som
noen også kaller det).
Det er svært store forskjeller i kaloriinnhold. Men de aller fleste rettene
inneholder mindre enn én tredel av
daglig anbefalt kalorimengde per voksen (2000 for kvinner og 2200 for
menn).
Tre av fire retter har fra 500 kalorier
og nedover.
•
•
•
•
•
Andelen proteiner i rettene varierer
fra åtte til tre prosent.
•
•
•
Risgrøt har naturlig nok mye
karbohydrater. Det samme har de
øvrige rettene med ris.
Risgrøt med sukker og kanel fra Fjordland inneholder 18 prosent karbo­
hydrater. Det utgjør 63 gram per
porsjon.
Men også retter uten ris har mange
karbohydrater. Blant annet både
lasagne og tacogryte.
Toro har en lavkarbo kyllingrett med
ostesaus og grønnsaker – uten ris.
Dermed blir karbohydratinnholdet på
bare fire prosent. Retten er imidlertid
blant de dyreste.
+
Enkelt
Ikke kaloribomber
Stort utvalg av retter
Også kjøtt- og fiskesuppene, samt
fårikål, har lavt innhold av karbo­
hydrater.
- Kundene
vil ha salt
Dyrt
Ikke ferske grønnsaker
Mye salt
Fett
Karbohydrater
•
Grøt er de
mest populære
ferdigmiddagene.
–
Kraftbomber som rømmegrøt, samt
komper og raspeballer, har høyest
fettinnhold. Rømmegrøt har også klart
høyest andel av det usunne, mettede
fettet.
Minst fett er det i sursøt kylling og
torskemiddagen.
Saltinnhold
Proteiner
Toro har lavkarboretten Provence
kylling. Den inneholder lite
karbohydrater. Men vi reagerer på
alt smøret – og ikke ser den særlig
delikat ut heller. Men smaken var
likevel ikke så verst.
•
•
•
Ferdigmat betyr som oftest mye salt,
og saltinnholdet er svært høyt i flere
av rettene. Seks av rettene inneholder
mer salt enn man behøver i løpet av
en hel dag (fem gram).
Aller mest er det naturlig nok i komper og raspeballer, som inneholder
salt kjøtt. Men i både biffsnadder og
kjøttkaker har produsenten Fjordland
tilsatt svært mye salt. Det samme
gjelder karbonader og fiskekaker.
Helsemyndighetene anbefaler maksimalt fem gram salt om dagen. Dersom
vi forutsetter at maksimalt 40 prosent
av saltinnholdet skal komme fra middagen, inneholder samtlige av rettene,
foruten grøtene, for mye salt.
Det er mer enn to gram salt i alle de
andre rettene.
undene vil ha mye salt i ferdigmiddagene. Derfor er det mye salt, sier
produsentene.
K
Alle rettene vi har sjekket – unntatt
grøtrettene – inneholder for mye salt i
forhold til behovet til et menneske.
– Vi jobber aktivt med å redusere
saltinnholdet. Samtidig må vi ta hensyn
til kundenes smakspreferanser, sier kommunikasjonssjef Anne Marit Rødland i
Fjordland.
– Produktene må smake godt, og å
redusere saltinnholdet uten å endre smaken er en svært omstendelig prosess.
Vi gjør derfor små steg. Blant annet
erstatter vi saltet med andre smakssterke
ingredienser som løk og aroma. Men ikke
konserveringsmidler eller smaksfor­
sterkere. Det bruker vi aldri.
Også Toro sliter med at kundene helst vil
ha mye salt.
– Toro har jobbet med å redusere saltet siden 70-tallet. Men mange forbrukere
vil ha salt, og vi kan ikke redusere saltinnholdet for mye på en gang, sier Linn
Brunborg, ernæringsfysiolog i Rieber &
Søn.
Ferdigmiddager
for 800 millioner kroner
ordmenn vil spise ferdigmiddager
for 800 millioner kroner i år.
I fjor spiste vi ferdigmiddager for 755
millioner kroner, viser tall fra AC Nielsen.
Totalt ble det solgt 11 millioner porsjoner
middager og 12 millioner porsjoner grøt.
Fjordland var på markedet med de første
ferdigmiddagene i 1997, mens ferdiggrøt
kom i 1994.
Det er de tradisjonelle norske rettene
som er mest populært.
N
Blant markedslederen Fjordlands 14
mest populære, er det kun tradisjonsrike
retter som kjøttkaker, risgrøt og svinestek
– med unntak for sursøt kylling, som er
den 11. mest populære.
– Mange synes det er tidkrevende og
litt vanskelig å lage tradisjonsmat. Derfor
selger vi mye av disse. Og når julerettene
kommer i november, øker salget betraktelig, sier kommunikasjonssjef Anne Marit
Rødland i Fjordland.
Diabetes 2/2013
25
333
Test
Produsent/ importør
Pris, kr.
Kg. pris, kr.
Kalorier pr. 100 gram
Kalorier per porsjon
Proteiner, %
Karbohydrater, %
Fett, %
Salt, %
Totalt saltinnhold i retten
Kommentar
Fiskekaker av steinbit med gulrotstuing, brun saus og poteter
Fjordland
56
103
84
458
3
9
4
1
5,5
Lite proteiner. Mye salt.
Fiskeboller med gulrøtter, saus og poteter
Fjordland
57
114
73
365
3
9
3
0,8
4
Lite proteiner.
Laks med gulrøtter, saus og poteter
Fjordland
70
143
99
485
7
8
5
0,7
3,4
Kveite med gulrøtter, sandefjordsmør og poteter
Fjordland
87
167
145
754
7
7
10
0,5
2,6
Dyrt! Kaloririkt. Fettrikt.
Torsk med gulrøtter, saus, poteter og purreløk
Fjordland
60
109
59
325
6
6
1
0,6
3,3
Kalorifattig. Fettfattig.
Fiskesuppe med sei, rotgrønnsaker creme fraiche og smør
Fjordland
38
109
78
273
4
5
5
0,9
3,2
Lite karbo.
Ekspress risgrøt med sukker og kanel
Fjordland
25
71
116
406
4
18
3
0,3
1,1
Mye karbo.
Risgrøt
Fjordland
24
52
106
490
4
16
3
0,3
1,4
Billig. Mye karbo.
Byggrynsgrøt
Fjordland
25
68
94
348
4
11
3
0,3
1,1
Rømmegrøt
Fjordland
28
80
212
742
4
10
18
0,3
1,1
Kaloririkt. Fettrikt.
Sweet & sour kylling med ris, tomatsaus og grønnsaker
Fjordland
52
163
96
307
7
16
0,5
0,7
2,2
Dyrt! Mye karbo. Fettfattig.
Karrikylling med ris
Fjordland
60
130
105
483
6
15
2
0,6
2,8
Mye karbo. Fettfattig.
Bali kyllinggryte med ris, grønnsaker og karrisaus
Toro
46
115
178
712
6
13
11
0,7
2,8
Kaloririkt. Mye karbo.
Tandoori kyllinggryte med ris og grønnsaker
Toro
59
148
145
580
7
12
8
0,9
3,6
Kaloririkt. Mye karbo.
Thai kyllinggryte med ris, kokosmelk og bambusskudd
Toro
62
155
102
408
5
11
4
0,7
2,8
Dyrt!
Ekspress kyllingsnadder med poteter og bernaisesaus
Fjordland
58
129
107
482
4
10
5
1,1
5,0
Mye salt.
Provence kylling med ostesaus og grønnsaker
Toro
64
160
130
520
8
4
9
0,9
3,6
Dyrt! Lite karbo. Fettrikt.
Ekspress pasta bolognaise med tomat- og kjøttsaus
Fjordland
41
117
106
371
5
14
3
1
3,5
Mye karbo. Mye salt.
Biff stroganoff, oksekjøtt, ris, grønnsaker og creme fraiche
Fjordland
47
103
109
496
8
14
3
0,9
4,1
Proteinrikt. Mye karbo.
Lasagne
Toro
58
145
144
576
8
14
6
0,6
2,4
Kaloririkt. Mye karbo.
Tacogryte med kjøttdeig, bacon, tomater og ris
Toro
60
150
122
488
7
12
5
1
4
Mye karbo. Mye salt.
Komper/raspeballer med salt kjøtt, vossakorv og kålrotstappe
Fjordland
77
128
197
1182
8
11
14
1,4
8,4
Kaloririkt. Mye salt.
Biffsnadder krydderpoteter og bernaisesaus
Fjordland
73
149
104
510
6
11
4
1,4
6,9
Mye salt.
Karbonader med kålstuing, poteter og tyttebærsyltetøy
Fjordland
58
105
108
594
4
11
5
1
5,5
Mye salt.
Kjøttboller i tomatsaus med pasta
Toro
62
103
118
708
5
11
6
0,8
4,8
Bifflapskaus med rotgrønnsaker, poteter, løk og flatbrød
Fjordland
67
140
86
413
6
11
2
0,7
3,4
Fettfattig.
Oksekjøtt med ertestuing, saus og poteter
Fjordland
69
119
107
621
8
11
2
0,5
2,9
Proteinrikt. Fettfattig.
Svenske kjøttboller med fløtesaus, potetstappe og tyttebær
Fjordland
58
124
128
596
4
10
8
1,1
5,1
Fettrikt. Mye salt.
Spaghetti med kjøttsaus og tomater
Toro
45
113
87
348
4
10
3
0,6
2,4
Kjøttkaker med ertestuing, saus og poteter
Fjordland
52
88
107
633
4
9
6
1
5,9
Mye salt.
Medisterkaker med surkål, saus og poteter
Fjordland
60
111
81
437
3
9
4
0,9
4,9
Lite proteiner.
Ekspress kjøttkaker med kålstuing, saus og poteter
Fjordland
55
112
105
516
4
9
6
0,9
4,4
Svinestek med sjysaus, surkål, poteter og tyttebærsyltetøy
Fjordland
68
123
80
444
6
9
2
0,8
4,4
Fettfattig.
Ekspress kjøttdeiggryte med tomat og potetmos
Fjordland
55
122
80
360
3
9
3
0,8
3,6
Lite proteiner.
Spansk chorizopølser med bacon, bønner, grønnsaker
Toro
64
160
156
624
6
8
11
1
4
Dyrt! Kaloririkt. Mye salt.
Ekspress biffkarbonade med grønnsaker, saus og potetmos
Fjordland
57
127
89
401
4
8
4
0,9
4,1
Lys lapskaus med salt svinekjøtt, grønnsaker og poteter
Fjordland
49
109
69
311
4
8
3
0,8
3,6
Viltkabonader med poteter og rotgrønnsaker
Toro
66
110
85
510
4
8
4
0,6
3,6
Svinefilet med sjysaus, rotgrønnsaker og fløtepoteter
Fjordland
70
151
83
386
7
7
3
0,8
3,7
Ekspress pasta med ost og skinke
Fjordland
41
117
132
462
6
7
9
0,6
2,1
Fettrikt.
Kjøttsuppe med kjøttboller, grønnsaker og poteter
Fjordland
36
103
48
168
3
5
2
1,1
3,9
Kalorifattig. Mye salt.
Fårikål med hodekål og poteter
Fjordland
47
83
77
435
6
5
3
0,8
4,5
Lite karbo.
Fiskeretter
Grøtretter
Kyllingretter
Retter med svin, storfe, sau
Kalorifattig.
Vi har valgt ut 42 av de mest populære ferdigmiddagene til markedslederen Fjordland, samt Toro. Prisene er sjekket ved Coop Mega, Lillehammer, mars 2013.
26 Diabetes
2/2013
Diabetes 2/2013
27
Mat & drikke
Matoppskriftene
lages av ernæringsfysiolog Kari H. Bugge,
Grete Roede as
Foto: Grete Roede as
Sunne
­ elgefavoritter
h
Nytt
blodsu
kke
appara rt
I helgene ønsker man gjerne å kose seg litt ekstra i matveien. Dette behøver
slett ikke være ensbetydende med usunn mat. Disse oppskriftene er både
næringsrike, smakfulle og enkle å lage. Fullkorn og grønnsaker bidrar med
fiber og langsomme karbohydrater. I Roede er vi opptatt av matglede.
Kos dere med våre sunne helgefavoritter!
Enkel informasjon.
For deg som bruker insulin.
Bayers nye CONTOUR® NEXT USB målesystem for blodsukker, for enda
bedre nøyaktighet og forståelse av dine blodsukkerresultater.
De gode egenskapene du kjenner fra før, nå også med:
• Insulin, med mulighet for å registrere dine insulinenheter
• Karbohydrater, du kan nå også registrere karbohydrater
• Ny strimmel, det nye målesystemet gjør det mulig å etterfylle blod
Bestill hos Bayer i dag, ring 24 11 18 00
www.bayerdiabetes.no
CONTOUR® NEXT blodsukkerstrimmel
- enda bedre nøyaktighet
grøset 11.12.A.NO
®
Blodsukkerstrimler
28 Diabetes
2/2013
Målesystem
for blodsukker
Bayer, Bayerkorset, CONTOUR, Ingen Koding logoen og simplewins er Bayers varemerker. ©2012 Bayer HealthCare LCC
Diabetes 2/2013
29
Kyllinglasagne
Grov spekepizza
4 porsjoner
Fajitas med kyllingfilet
4 porsjoner
4 porsjoner
2 dl vann
25 g fersk gjær
1 ts salt
4 ss olje
ca. 3 dl hvetemel
2 dl sammalt hvetemel
½ dl solsikkekjerner
Tomatsaus
1 boks hermetiske tomater
2 fedd hvitløk
2 ts oregano
1 ts basilikum
½ ts salt
½ ts pepper
Per porsjon:
Kcal: 435
Per 100 g:
Kcal: 132
KH: 14,7
Topping
8 skiver spekeskinke
6 friske sjampinjonger
1 dl sorte oliven
2 dl lettere gulost revet
50 g ruccola
• Rør gjæren ut i vannet og tilsett olje, salt, kjerner og mel.
Rør deigen godt til det blir en smidig deig. La deigen heve
til dobbel størrelse. Hell hermetiske tomater i en gryte og
tilsett finhakket hvitløk. Kok opp og la det koke i ca. 10
minutter. Smak til med salt og pepper og tørket oregano
og basilikum.
• Kjevle ut deigen til en passe tynn leiv, og legg den på et
stekebrett kledd med bakepapir.
• Fordel tomatsausen på pizzabunnen og strø osten over.
Skjær sjampinjong og oliven i skiver, og på pizzaen
sammen med spekeskinken. Stek pizzaen på 225 ºC i ca.
15 minutter.
• Server med frisk ruccola eller grønn salat ved siden av.
6 lasagneplater (gjerne fullkorn)
1 ½ dl revet gulost, lettere
Kjøttsaus
1 løk
1 ts olje
1 boks hakkede tomater
1 dl vann
½ terning hønsebuljong
400 g kyllingkjøttdeig
1 ts oregano
½ ts salt
½ ts pepper
Per porsjon:
Kcal: 410
Per 100 g:
Kcal: 90
KH: 9,5
Ostesaus
6 dl Ekstra lettmelk
2 ss hvetemel siktet
½ ts salt
½ ts pepper
¼ ts muskat
• Brun kyllingkjøttdeigen i en panne med olje. Finhakk løken og
ha den i.
• Hell i vann, hermetiske tomater og hønsebuljong. Kok opp, og
smak til med krydder.
• Lag en jevning av melet og litt av melken. Kok opp resten av
melken og rør jevningen i. Smak til med salt, pepper og revet
muskatnøtt. Legg lasagneplater, kjøttsaus og ostesaus lagvis i
en brødform. Dryss over revet ost til slutt. Stek lasagnen midt
i ovnen ved 200 grader i 35–40 minutter.
• Server kyllinglasagne med frisk salat.
Tacosnurrer
Per porsjon:
Kcal: 400
Per 100 g:
Kcal: 162
KH: 21,1
3 dl lunket vann
½ pakke gjær
2 ½ dl sammalt hvete, grov
4 ½ dl hvetemel
1 ss olivenolje
½ ts salt
Fyll
400 g karbonadedeig
1 pose tacopulver
½ løk
1 liten boks mais
2 dl lettere gulost
• Rør ut gjæren i vannet og tilsett olje, salt og mel. La deigen heve
til dobbel størrelse på et lunt sted.
• Finhakk løk. Stek karbonadedeig og løk. Tilsett tacopulver og ca.
1 dl vann i karbonadedeigen, og la det koke i 5 minutter. Kjevle
deigen til en avlang firkant, ca. 30 x 40 cm. Ha i karbonadedeigen, mais og revet hvitost. Rull sammen til en pølse. Skjær
pølsa i ca. 1,5 cm tykke skiver. Legg tacosnurrene på et stekebrett kledt med bakepapir. Dryss over litt ost til slutt. Etterhev
salamisnurrene i ca. 10 minutter og stek dem på 225 °C i ca.
10–15 minutter.
2/2013
Per porsjon:
Kcal: 375
Per 100 g:
Kcal: 148
KH: 12
• Skjær kyllingfileten i strimler og stek dem i en panne med
litt olje. Finhakk løk og skjær chilien i tynne ringer. Tilsett
kryddermiksen med litt vann som anvist på posen, og la
det koke i noen minutter. Skyll de hermetiske bønnene og
la de renne godt av. Ha de i kyllingblandingen.
• Varm tortillalefsene som anvist på pakken. Legg kyllingblandingen midt på tortillaen.
• Brett så undersiden av tortillaen halvveis opp mot midten,
deretter brettes sidene inn mot midten.
• Server gjerne fajitas med guacamole og frisk salat.
Meksikansk suppe
4 porsjoner
Ca. 18 stykker
30 Diabetes
600 g kyllingfilet
1 ss olje
1 pose Fajitas kryddermiks
½ boks røde bønner
1 løk
½ rød chili
4 tortillalefser
500 g karbonadedeig
1 løk
1 pose tacokrydder
¼ purre
2 gulrøtter
1 liter buljong (vann + 2 ts buljongpulver)
1 boks hermetiske tomater, hakkede
½ ts Tabasco etter smak
Garnityr
2 dl lettere gulost, revet
1 dl mais
2 finhakkede tomater
½ finhakket rå løk
4 ss kesam
4 tacoskjell eller noen tortillachips
Per porsjon:
Kcal: 330
Per 100 g:
Kcal: 55
KH: 3,7
• Brun karbonadedeig i to omganger på middels sterk varme,
og hell det over i en gryte.
• Skjær gulrot i strimler, løk i tynne båter og purre i ringer,
og ha det sammen med karbonadedeigen i en gryte. Tilsett
tacokrydder og hell over hermetiske tomater, vann og buljong og kok opp. La det koke 10 minutter. Smak til med
Tabasco, ev. salt og pepper.
• Lag skåler med revet ost, mais, finhakkede tomater, hakket, rå
løk og kesam, så man kan forsyne seg av det ved bordet. Server med knuste varme tacoskjell eller tortillachips og granityr.
Diabetes 2/2013
31
Takk for ditt bidrag
til diabetesarbeidet
i 2012!
Tekst Atle Egil Glomstad
Ditt bidrag er kjempeviktig for alle med diabetes, og
for dem som ikke ønsker å få det. Vi setter stor pris
på alle bidrag som har kommet inn de siste ukene.
Ny GLP-1 analog godkjent
egemiddelfirmaet Sanofi-Aventis melder at Statens Legemiddelverk har gitt markedsføringstillatelse for GLP-1 analogen Lyxumia. Legemiddelet er godkjent for behandling av
voksne med diabetes type 2, og skal brukes i kombinasjon med
glukosesenkende legemidler og/eller basalinsulin, når dette
sammen med diett og mosjon ikke gir tilfredsstillende glykemisk
kontroll. Også i samtlige EU-land, samt Island og Liechtenstein, er
det gitt markedsføringstillatelse for Lyxumia. Dette mye på bakgrunn av at Lyxumia i november i fjor fikk en positiv anbefaling
fra et ekspertpanel i Det europeiske legemiddelbyrå (EMEA).
L
Lyxumia har blitt godkjent som et supplement i behandlingen av
diabetes type 2. Et spesielt gunstig behandlingsalternativ, sier
avdelingsoverlege Per Medbøe Thorsby ved Oslo
Et effektivt behandlingsalternativ
universitetssykehus.
Avdelingsoverlege Per Medbøe Thorsby, hormonlaboratoriet ved
Oslo universitetssykehus, Aker, sier i en pressemelding fra
Sanofi at godkjenningen betyr enda et effektivt behandlings­
alternativ for personer med diabetes type 2.
– På grunn av effekten på det forhøyede blodsukkeret etter
måltider, kan man tenke seg at dette behandlingsalternativet er
spesielt gunstig i kombinasjon med langsomtvirkende insulin for
pasienter som ikke får kontroll på sykdommen sin, utdyper Medbøe Thorsby.
Som GLP-1 analog er ikke Lyxumia unik på markedet.
­Legemiddelfirmaet Novo Nordisk har sitt tilsvarende preparat
Victoza, som dermed gir Lyxumia konkurranse. Sammenligningstester viser for øvrig at Lyxumia har enkelte fordeler
fremfor Victoza, hevdes det fra Sanofi.
Omfattende studier
Legemiddelverkets markedsføringstillatelse er basert på resultatene av studieprogrammet GetGoal, der mer enn 5 000 pasienter
fordelt på elleve kliniske studier deltok. Resultatene viste at
Lyxumia gir en betydelig bedring av blodsukkernivået målt ved
HbA1c, og at effekten er spesielt markant på det forhøyede
blodsukkeret etter måltider. Studiene viste også at Lyxumia gir
en merkbar vektnedgang hos brukerne.
Ønsker du å gi, har du fremdeles muligheten.
Bidraget kan gis direkte på www.diabetes.no/giver,
eller du kan bruke bankkontonummer
7058 05 09035. Skriv ”2012 giver” i meldingsfeltet.
Om du ønsker å bli fastgiver, ta kontakt
med økonomisjef Randi Jansen
på telefon 971 87 110
eller per e-post
Gaven som
[email protected]
betyr noe!
www.diabetes.no
Følg oss!
– På Facebook, Twitter,
YouTube og Instagram
Faktaboks
Foto: Colourbox
32 Diabetes
2/2013
Legemiddelet Lyxumia er en såkalt «GLP-1 analog». GLP-1
­(glukagonlikt peptid 1) er et inkretinhormon som produseres i
tarmen ved matinntak, og som regulerer blodsukkernivået på to
måter. Det stimulerer bukspyttkjertelens betaceller til å øke
insulinfrisettingen, og det får bukspyttkjertelens alfaceller til å
redusere glukagonfrisettingen.
Agonister er en type legemidler som gir en positiv respons
når de bindes til en reseptor (mottaker), derav reseptoragonist.
Personer med diabetes type 2 har nedsatt GLP-1 mengde, eller
nedsatt effekt av dette hormonet. Det er også kjent at personer
med diabetes type 2 har nedsatt betacellefunksjon, og mindre
betacellemasse enn friske personer. Dyreforsøk har vist at inkretiner bidrar til betacellevekst og redusert betacelledød.
•
www.diabetes.no
Diabetes 2/2013
33
digital diabetes
BRUKER DU FORTSATT
Margrethe Aulie, kommunikasjonsrådgiver
i Diabetesforbundet [email protected]
LANGE KANYLER
«Sukkersyke» tweets:
NÅR DET IKKE ER
NØDVENDIG?
På Twitter er det stor takhøyde, og mange deler både innfall og utbrudd
der. Det er bra, for da kan vi andre se hva folk er opptatt av – enten det
gjelder høyt blodsukker eller lavkarbo. Diabetesforbundet heter forresten
BD Micro-Fine™ 4mm pennekanyle: BD’s korteste kanyle NOENSINNE!
@diabetes_no på Twitter, vi blir glade om du følger oss.
Sukkersykt
Jævla hælvetes sukkersyke!!!!!!!!!!
stian steinshaug (@StianSteinshaug)
Dummeste diabetes myten må være: fikk
du d fordi du spiste så mye sukker, Kan
du ikke spise sukker mer du nå da? sukkersyke er misvisende ord
Eva Straum (@evastraum)
Turgåer funnet brukerveske til en med
sukkersyke på Jevnaker. Ta kontakt på
32103210 dersom du savner dette.
Politiet N Buskerud (@opsnbuskerud)
Blodsukkerbønn
Kjære blodsukker; skjerp deg!
Connie Heian Olaisen (@Connietryne)
Laber lavkarbo?
Trodde aldri at jeg skulle bli en av de som
lagde lavkarbo brownies og drev med yoga
Turid Rachel Bråthen (@turidrachel)
Brødmat er kanskje noe av det beste som
finnes. Synes så ubeskrivelig synd i alle
som går på lavkarbo.
Joakim Hjelle (@JoakimHjelle)
Norsk presse vet mer om lavkarbo enn
om kristentro, bloggar Hilde Sandvik.
Bra skrevet Randi Gustad (@randigustad)
34 Diabetes
Middelhavskost og lavkarbo føre til vellykket vekttap etter 2 år. Men middelhavskost best etter 6: #LHLkostkonf
Erik Arnesen (@erik_arnesen)
Norske aviser bruker et år på å presse
folk over på lavkarbo, for så å «avsløre»
at det kan drepe deg ... Magnus Forsberg (@forsberg)
Skulle ønske at absolutt alle i hele verden
fikk kjenne hvordan det er å ha lavt blodsukker før de begynner å dømme
og snakke drit
Lone (@thelooon)
Twitter tar søvnen min
(også lavt blodsukker da)
Mina Jørgensborg (@minajor)
» Du kan bruke BD Micro-Fine™ 4mm pennekanyle
» Passer til alle injeksjonspenner for behandling av
diabetes.
* Pen needle clinical study, conducted by Bruno and Ridgway among 143 diabetes patients, December 2009.
** Hirsch L, Klaff L, Bailey T, Gibney M, Albanese J, Qu S, Kassler-Taub K. Comparative glycemic control, safety and patient
ratings for a new 4 mm\32G insulin pen needle in adults with diabetes Curr Med ResOpin 2010;26:1531–1541
BD, BD Logo and BD Micro-Fine are trademarks of Becton, Dickinson and Company. © 2012 BD. All claims and copy are correct at the time of print, january 2012. All claims relate solely to diabetes drugs and devices currently available in Finland.
Tror jeg får føling av alle disse kakene på
TV.#DiabetesBonanza
Eivind Aanes (@MrCortado)
Skal skylde på lavt blodsukker hver gang
jeg blir sint og sier slemme ting til folk.
Ronja Røverdatter (@trekkopp)
Katalognummer: 320636
uavhengig av din kroppsvekt.
Skjønner ikke helt hvorfor Thiago er på
benken, kan jo være han har en føling et
eller annet sted. Men virker jo som han
har blitt vraka
Dagfinn Thon (@DagfinnThon)
Visste du at sportsdrikker kan gi deg
både høyt blodtrykk, høytblodsukker,
hjertebank og mange turer på toalettet?
Journalen (@Journalen)
4mm pennekanyle er mindre smertefull å bruke
enn lengre kanyler og enklere å injisere uten å
løfte hudfold**.
Lærern lagde lapper til oss i går. Hvorfor?
«Kreativitet utnyttes ikke godt nok
med lavt blodsukker».
Sindre Johnstad (@SindreJohnstad)
Føling med føling?
Høyt og lavt
» I kliniske studier er det funnet at BD Micro-Fine™
Foto: Privat
Hvordan jeg føler meg etter å ha spist en
halv eske konfekt? Legg sammen fyllesyke, båtsyke, bilsyke, sukkersyke,
­svartedau.
Borghild T. Henden (@___Queen_B)
Ånei, lavkarbo norge unfollowet meg
:(((<////3
(@denjenten)
med diabetes foretrekker
BD Micro-FineTM 4mm pennekanyle
*
av personer i stedet for kanyler de allerede bruker .
JA,
Forbundslederen
på Twitter:
@NinaSkille er på Twitter, men har ennå
ikke komponert sin første tweet. Vil du
hjelpe henne i gang – kom med forslag til
«åpningstweet» – og send til Nina på Twitter, om du er der selv. Vinneren får tweeten
på trykk, en RT, heder og ære på Twitter og
en reisehøyttaler til smarttelefon i premie.
dette ønsker jeg å prøve!
For å få tilsendt BD Micro-FineTM 4mm prøvepakning GRATIS:
Gå inn på www.puls-norge.no.
Her vil du finne annonsen som du «klikker» på.
Skriv ditt navn og din adresse, og prøvepakningene er straks på vei til
din postkasse.
Prøvepakningen inneholder:
» 5 stk BD Micro-FineTM 4mm pennekanyler (32G)
» Mini guide for hjelp til din diabetes
Puls as
Strømsveien 344
Postboks 77, Leirdal
1008 OSLO
Tlf: 23 32 30 00
[email protected]
www.puls-norge.no
[email protected]
Puls as er BD`s distributør i Norge. Vi har kontorlokaler på Furuset i Oslo, og lager i Moss sammen med vårt morselskap Handicare ASA.
2/2013
Diabetes 2/2013
35
Den Psykologiske siden
Ane Wilhelmsen-Langeland, privatpraktiserende psykolog og Phd-student ved
DiabetesID
Universitetet i Bergen (har diabetes type 1). Kom gjerne med tips/ønsker til
tema i denne ­spalten til: [email protected]
F
o:
ot
Co
DiabetesID gir personer med diabetes ekstra trygghet i hverdagen. På telefonskjermen
står det tydelig hva som skal gjøres hvis du trenger hjelp, f.eks. ved føling eller insulin­
sjokk. Flere språkvalg gjør den uunnværlig på utenlandsturer. DiabetesID kan bidra til
at du raskt får legehjelp og normalisert blodsukkeret. I tillegg inneholder DiabetesID
mange andre tips og råd om diabetes.
Du kan også kontakte Diabeteslinjen direkte fra appen.
For mer informasjon se www.diabetes.no eller send e­post til [email protected]
36 Diabetes
2/2013
www.diabetes.no
x
Diabetesforbundet har laget DiabetesID, en app som er et personlig ID-kort.
r bo
Gratis
app!
lou
Ekstra trygghet – uansett hvor du er!
Psyk ut diabetes!
iabetesomsorg er fortsatt oftest
knyttet til endokrinologiske avdelinger på sykehus eller fastlegekontor. Legen
«fikser» kroppen og fokus er på de
fysiske utfordringene med diabetes. Det
er fint og viktig. Men hodet henger ikke
alltid helt med. Psyken trenger ikke være
helt på plass selv om blodsukkeret er fint.
Det tar på å stadig bli forbauset over
blodsukkeret. Du har sikkert mer enn én
gang blitt overrasket over at blodsukkeret er slik som det tallet som blinker mot
deg på displayet. Det kjennes at man aldri
kan ta pause fra sykdommen.
Psykologisk hjelp i diabetesomsorg
har gjerne blitt satt inn som en siste løsning, snarere enn i forkant. Eksempelvis
når man overhodet ikke klarer å følge
opp reguleringsarbeidet, når man kjenner
sterk angst eller er klinisk deprimert. Med
mye bra utstyr og gode terapeutiske teknikker er det nå mulig å håndtere de
fysiske utfordringene med diabetes på en
god nok måte. Og forskning viser at man
med god blodsukkerkontroll, kan leve
nesten som andre, lenge og uten komplikasjoner. Hvorfor er det da så mange med
diabetes som opplever psykiske vansker,
og hvorfor blir ikke dette fanget opp på
et tidlig tidspunkt?
Jeg mener det både henger sammen
med for lite kunnskap og at et dualistisk
tankesett fortsatt er rådende. Altså at
kropp og sjel er todelt og uforenlig. Vi
behandler kroppen og «sjelen», eller
­psyken, som to separate ting.
Jeg fikk selv diabetes for få år siden.
Jeg hadde da et lite barn og ventet et
nytt. Som psykolog tenkte jeg, hjelp!
Dette griper voldsomt inn i familiesystemet. Hva om jeg får alvorlig føling og ikke
klarer å ta meg av barna? Hva om barna
må hjelpe meg? Hvordan kommer de til å
reagere på det? Dette kommer til å bli
slitsomt!
D
Slike tanker tror jeg
at det er normalt å få.
Likevel var det ingen i
hjelpesystemet som spurte
meg om mine tanker rundt
familien, om det å blir mor, som
foreslo å snakke med familien, eller i
det minste at jeg selv skulle gjøre det.
Ingen spurte hvordan det var for meg å
få diabetes! Hjelpepersonene behandlet
det viktigste, kroppen min. Imidlertid er
det slik at om man ikke har det bra med
seg selv, og med sin diabetes, så vil man
også følge opp den kroppslige diabetesbehandlingen dårligere. Det henger altså
sammen!
«The effect of diabetes
on the mind and
emotions is its most
devastating aspect»
Dette er et sitat hentet fra boken «Psyching out diabetes» («Psyk ut diabetes»)
og kan oversettes med «det mest ødeleggende med diabetes er effekten på psyken og følelsene». Boken er skrevet av
Richard Rubin. Han påpeker at de fleste
mennesker med diabetes plages mer av
de emosjonelle faktorene knyttet til sykdommen, enn av de biomedisinske
aspektene. Bare tanken på at man har
diabetes og at dette er slitsomt, urettferdig osv kan altså gi deg mer problemer
enn selve sykdommen.
Mange med diabetes føler at hjelpepersonell ikke virkelig forstår hvordan
det er å leve med en kronisk lidelse –
hele tiden. I «Psyching out diabetes»
ønsker Rubin at vi skal bli bedre på å
mestre diabetes og å mestre livet med
diabetes
på en
psykisk
sunn måte.
Han bruker begrepet
«å psyke ut diabetes». Selv rynket jeg
først på nesen av begrepet. Diabetes sitter jo ikke i hodet. Men forfatteren bruker begrepet om å psyke ut diabetes som
en positiv tilnærming til de negative
følelsene som kan være knyttet til det å
ha en kronisk lidelse som diabetes. Han
vil holde uhensiktsmessige, diabetesrelaterte følelser ute av psyken – slik at vi, så
lenge reguleringsjobben er på stell, kan
leve akkurat det livet vi vil.
Rubin beskriver en rekke negative
følelser som det er vanlig å ha i forbindelse med diabetes. Dette er blant annet;
fornekting, sinne, tristhet, sorg, frykt,
skyld, skam og en tvangsmessig opptatthet av diabetes. Problemet er ikke de
negative følelsene i seg selv, men hva du
gjør med dem, eller snarere ikke gjør med
dem.
Om man går inn for å psyke ut sin dia­
betes er løsningen, ifølge Rubin, en holdningsendring til eget liv. Man må bruke
positive rammer som gir en modus der
gode ting kan skje. Dette betyr ofte å stå
imot naturlige impulser og det betyr å alltid jobbe hardt. Mange gjør dette på en
utmerket måte selv. Andre trenger støtte
på veien. Kanskje kan noen dra nytte av
en bok som «Psyching out diabetes». Jeg
anbefaler uansett å ta følelsene på alvor,
og ta følelsene med til legekontoret eller
på kontroll på sykehuset dersom de legger en demper på livet ditt. Fortell hva du
føler!
•
Diabetes 2/2013
37
Tromsø viser vei
– nå skal lærerne til Tord (9)
få diabetesopplæring
Er diabetes en slags allergi? Skal han bare gå på gangen hvis han får føling?
Slike spørsmål fikk Sølvi Bersås da sønnen Tord (9) fikk diabetes i første
klasse. Sammen med Diabetesforbundets lokallag, tok hun saken opp med
kommunen. Resultat: Felles opplæringspakke for alle skolene i Tromsø.
Tekst Knut Jarle Einstad og Tonje Pedersen Foto Knut Jarle Einstad
tabilitet, forebygging og forutsigbarhet – de viktigste stikkordene for barn med diabetes, mener Sølvi Bersås. For
sønnen Tord ble skolehverdagen det stikk motsatte da han fikk
diagnosen diabetes type 1 i midten av første klasse.
– De faste lærerne klarte seg greit og lærte å kjenne ham,
men i skolen er det mange vikarer. Vikarene forsto ikke hvorfor
han trengte ekstra hjelp rundt måltidene, hvorfor han plutselig
ble fjern i blikket eller hvorfor han plutselig ble hyperaktiv. Jeg
mistet nattesøvnen av det, forteller Bersås.
På det verste var det så ille at Bersås sto opp på natten for å
sjekke sønnens blodsukker. Hun klarte ikke tanken på at sønnen
skulle ha ustabilt blodsukker allerede i starten
på dagen uten at noen la merke til det. Etter
gjentatte episoder med manglende oppfølging,
begynte hun også å sjekke hvordan det var for
andre barn med diabetes i Tromsø. Det viste
seg at skolene håndterte sykdommen vidt forskjellig.
– Jeg hørte om andre skoler der barna
hadde egne assistenter for å følge dem opp
gjennom dagen. Først etter hjelp fra PPT fikk
Tord assistent før skolemåltidene. Dessverre
varte dette bare i halvannen måned.
S
ENDELIG TRYGG:
Sølvi Bersås mistet
nattesøvnen
da sønnen Tord
ikke fikk nok
diabetesoppfølging
i skolen. I dag er
han ni år og klarer
skolehverdagen
selv.
– Det startet da jeg ble valgt til leder for Diabetesforbundet i
Tromsø. To foreldre i styret hadde barn med diabetes i skolene,
og oppfølgingen de fikk var veldig forskjellig. Den ene hadde
assistent, mens den andre måtte klare seg selv. Dette handlet
om en manglende forståelse fra skoleledelsens side, mener OleReidar Myrland, som er tidligere leder i Tromsø.
Gjennom lang arbeidserfaring kjente han veien inn til de riktige folkevalgte og fikk et møte med byrådet i Tromsø. Dermed
ble det fortgang på problemet, og en arbeidsgruppe ble satt ned
for å opprette felles retningslinjer for alle skolene i Tromsø.
– Personalet må selvsagt vite om hva diabetes er. Barn kan
få føling og plutselig ligge på bakken. For foreldre har dette vært
som å vinne i Lotto. Vinnerne går på skoler der noen forstår.
Heldigvis fikk vi gjennomslag fra politikerne.
Enhetsleder for forebyggende helsetjenester i Tromsø kommune, Greta Jentoft, leder kommunens arbeid med å lage en fast
opplæringspakke for skolene i kommunen. Gjennom planer og
2/2013
Felles og individuell
Alle skoler som får barn med diabetes skal nå gjennom det samme
opplegget. Pakken inneholder faktainformasjon
om hva diabetes er, hvordan det gir utslag,
hvilke symptomer de som jobber med barnet må
se etter og hva de skal gjøre. Det blir også
påpekt at det er viktig å forebygge høyt blodsukker fordi det kan føre til at eleven ikke får med
seg noe av undervisningen. I tillegg skal helsesøster ved skolen, samt spesialisthelsetjeneste
ved behov, fungere som veileder for lærerne.
Alle helsesøstrene i Tromsø-skolene skal ha god
og oppdatert fakta om dette, slik at de kan bidra
når det kommer barn med diabetes til skolen.
– Vi mener at vi har funnet fram til gode maler for dette nå. I
tillegg til den faste introduksjonen med god informasjon, har vi
laget en mal som foreldre skal fylle ut sammen med skolen. På
denne måten blir planen også individuelt tilpasset, sier Jentoft.
«Vi opplever at
barn med diabetes
blir godt fulgt opp
i barnehagen. Ved
skolestart glipper
oppfølgingen»
Retningslinjer
38 Diabetes
individuell oppfølging vil kommunen unngå at slike episoder
skjer igjen for barn med diabetes i skolene.
– Vi har utarbeidet en informasjonspakke som skal introduseres for alle skoler som får barn med diabetes. Foreldre har
meldt om forskjellsbehandling. Det er årsaken til at vi tok tak i
dette. Vi opplever at barn med diabetes blir godt fulgt opp i barnehagen. Ved skolestart glipper oppfølgingen flere steder, forteller hun.
Starter i høst
Allerede til høsten skal prosjektet tre i kraft i Tromsø. En skolefaglig rådgiver i kommunen har ansvaret for å implementere
dette i skolene.
– Dette er spesielt viktig for de minste barna i skolen. Vi tror
at slike maler vil kunne øke tryggheten rundt diabetes, både for
foreldre, lærere og ikke minst barna. Samarbeidet mellom det
offentlige og en pasientorganisasjon er både meningsfullt og
brukervennlig. Kvaliteten sikres gjennom nærheten til problematikken, sier Jentoft.
For Bersås ble sønnens første skoleår tøffe. I dag er Tord ni
år og trenger ikke lenger oppfølging i samme grad. Nå håper hun
at foreldre og barn med diabetes får en mye bedre skolehverdag
i Tromsø.
•
Diabetes 2/2013
39
Diabeteslinjen
svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 mandag–fredag 09.00–15.00.
Du kan også stille spørsmål på nettet: www.diabeteslinjen.no
Foto: Colourbox
Hei, kan man ha diabetes type1 og samtidig ha/utvikle insulinresistens?
Når man i ung alder får påvist insulinresistens, og ikke har den typiske faktoren som overvekt og usunt kosthold, hva
er da nærmeste forklaring?
Hilsen en nysgjerrig
Påvirker
­antibiotika
blodsukkeret?
insulinresistens er årsak til overvekt, det
er omvendt. Hvis en da begynner å mosjonere, vil kroppen bli mer insulinfølsom, en
minsker insulinresistensen.
Diabetes type 1 kan ha lett grad av
insulinresistens som ikke pleier å være
noe problem, hvis en ikke i tillegg blir
overvektig. Barn med diabetes type 1 får
insulinresistens når de kommer i puberteten, og må derfor øke insulindosen i den
perioden av livet. Noen etniske grupper,
særlig de fra Sør-Asia, har mer insulinresistens. Forklaringen kjenner vi ikke i
detalj. Det er sannsynligvis også en viss
mindre arv når det gjelder insulinresistens blant etnisk norske.
Reaktiv hypoglykemi er et litt uklart
begrep, men det har vært antydet at noen
har økt risiko for å utvikle diabetes.
Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen
SVAR: Medox er et kosttilskudd som
i­nneholder stoffer som blant annet finnes
i blåbær. Preparatet påvirker sammensetningen i blodet på en slik måte at det indikerer en reduksjon i betennelsesaktiviteten
i kroppen. Mange sykdommer er forbundet
med økt betennelsesaktivitet i kroppen, så
derfor er dette en interessant effekt. I tillegg påvirker preparatet kolesterolnivået i
gunstig retning. Andre faktorer i blodet
påvirkes også i gunstig retning.
Disse funnene er vist delvis i forsøksdyr, og delvis hos mennesker. Det er
imidlertid aldri vist at preparatet påvirker utfallet av noen sykdom. Derfor er
det etter min vurdering for tidlig å si noe
definitivt om hvilken plass et slikt preparat kan ha i forebyggelse eller behandling
av sykdom. Jeg er usikker på hvordan Medox virker på blodsukkeret.
Hvis du velger å ta preparatet, kan
du jo følge med på utviklingen i
blodsukkernivået.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Kristian Furuseth
Nina Rye
Kristian F. Hanssen
Kristian Furuseth
Anne-Elisabeth
­Guldseth
Ass. generalsekretær
Anne Berit
Flermoen
Shaista Basit
Yilmaz
Ane WilhelmsenLangeland
Abdullah Karagøz
Psykolog, tilknyttet
Mette Helvik
Morken
Muna Hirsi
Allmennpratiker, ­
Eva Rosendahl
­Knudsen
Gro Holstad
Professor og overlege i
Hans-Jacob
Bangstad
Randi Abrahamsen
Driftsleder for
Sykepleier i
Sykepleier ved Oslo
Diabetes­linjen og
endokrinologi ved
Solliklinikken,
Barnelege, tilknyttet
Barne- og ungdoms-
Klinisk ernærings­
Klinisk ernærings­
Farmasøyt, apoteker
i Diabetesforbundet
Fotterapeut og
Ernæringskonsulent,
Psykolog, tilknyttet
hjemmesykepleien,
Universitetssykehus,
ansatt i Diabetes­
Oslo universitets-
Jessheim
Barnesenteret, Oslo
psykiatrisk avd.,
fysiolog, tilknyttet
fysiolog, tilknyttet
ved Boots apotek,
sykepleier, Oslo
svarer også på
Haukeland universitets-
Grorud Bydel i Oslo.
Aker. Svarer også på
forbundet
sykehus, Aker
universitets­sykehus,
Sørlandet sykehus,
Haukeland universitets-
Haukeland universitets-
Levanger
spørsmål på urdu
sjukehus, Bergen
Svarer også på somali
tyrkisk.
Ullevål
Kristiansand
sjukehus, Bergen
sjukehus, Bergen
40 Diabetes
2/2013
og punjabi
og arabisk.
Diabetes 2/2013
41
Foto: Colourbox
SVAR: Hei, det er riktig som du antar, at
100 g sukker gir 100 g karbohydrater. I
matvaretabellen oppgis det som «karbohydrater minus kostfiber» pr 100 g spiselig vare. Appelsinmarmelade er i matvaretabellen oppgitt med 52 g tilsatt sukker, og 52 g karbohydrater. Jeg er enig
med deg i at det virker som det kan være
en feil i merkingen av den marmeladen
du har sett på.
1 g karbohydrat gir 4 kcal.
Vennlig hilsen Eva Rosendahl Knudsen
Virkning
av kosttilskuddet Medox?
Jeg tar to Medox per dag. Har det innvirkning på min diabetes?
Hilsen en Medoxbruker
SVAR: Hei, blodsukkeret blir høyt pga.
infeksjonen. Antibiotika i seg selv påvirker ikke blodsukkeret. Når du har infeksjon, behøver du mer insulin. Det er en
stor operasjon du har været igjennom, og
tilpasning av insulindosen kan være krevende. Det er en tendens til svingende
blodsukker etter at hele bukspyttkjertelen er fjernet.
Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen
Karbohydrater i
sukker?
Hvor mye karbohydrater inneholder
egentlig sukker? Forsøker å finne det i
matvaretabellen og på nett. Det er nok
der, men jeg finner det ikke. Jeg har trodd
at 100 g sukker gir 100 g karbohydrater.
Når jeg ser på marmelade med 25 %
appelsin og 65 g sukker, så er karbohydratinnholdet 51,4 g. Da stemmer jo ikke
min antakelse.
Hilsen en vitebegjærlig
Foto: Colourbox
Jeg har, for to uker siden, fått operert
bort hele bukspyttkjertelen pga. cyster.
Er fortsatt redusert etter den store operasjonen, og fikk nettopp en infeksjon som
jeg har fått antibiotika for. Merket at
blodsukkeret økte pga. betennelsen, men
var bedre i går. Startet på antibiotikakuren i går, og i dag er blodsukkeret igjen
ganske høyt.
Blir blodsukkeret påvirket av antibiotikakuren (ikke bare av betennelsen)?
Hilsen nyoperert
SVAR: Insulinresistens betyr at virkningen av en mengde insulin er mindre enn
forventet. Det er virkelig vanskelig å
undersøke ordentlig. Det er derfor utviklet enklere måter å beskrive det på. Det
vanligste er å bruke forholdet mellom
blodsukkernivået og insulinmengden i
blodet. Det blir litt omtrentlig.
Den desidert vanligste årsaken til insulinresistens er overvekt, dette blir mer
uttalt hvis en samtidig beveger seg lite og
spiser endel fett. Det er altså ikke slik at
Foto: Colourbox
Insulinresistens
Diabeteslinjen
Mulig å slappe av litt?
Hei, jeg fikk diabetes type 1 for 13 mnd.
siden. Begynte i full jobb så snart jeg
kunne etter sykehusinnleggelse. Før jeg
fikk diabetes, har jeg alltid hatt god helse
både fysisk og psykisk, og jeg har helt til
jeg fikk denne sykdommen likt å ha utfordringer. Men etter at diabetes type 1 kom
inn i livet mitt, føler jeg at jeg har mistet
friheten og ikke minst tryggheten i livet.
For tolv år siden mistet jeg min mann.
Han var en god livsledsager for meg, og
hadde han levd, hadde jeg hatt bedre forutsetninger for å håndtere sykdommen.
Jeg føler angst fordi jeg er redd for at jeg
skal få føling om natten, uten at noen
andre kan følge med på det.
Jeg jobber som lærer, og jobbhverdagene går stort sett greit, men jeg er alene
med 18 elever, og for å unngå føling i
timene drikker jeg mye juice. Dette fører
til at jeg om ettermiddagene er oppe i
Foto: Colourbox
42 Diabetes
2/2013
17–18 i blodsukker. Da blir jeg ofte trett.
Til slutt: Jeg går/jogger én time hver
kveld. Dette har god virkning, men dia­
betesen dominerer også turene. Mitt spørsmål er: Er det mulig å ha denne sykdommen
og likevel kunne slappe litt av innimellom?
Hilsen en som er «litt sliten»
SVAR: Det høres ut som du har gode forutsetninger for å kunne slappe litt av med
din diabetes, men at du kanskje trenger
litt veiledning og guiding. Det er trist å
høre at du har mistet din mann, som det
høres ut som var en god støtte for deg.
Du har også etter det jeg kan se fått diabetes type 1 i godt voksen alder, noe jeg
forstår er vanskelig. Jeg mener det tar ca.
ett til fem år før man har vært i såpass
mange ulike situasjoner og følelsesmessige tilstander, at man har lært sin kropp
å kjenne godt med diabetes type 1. I star-
ox
rb
Fo
to
:C
ol
ou
ten må man lære seg mye som kan opp­
leves begrensende. Det er viktig at du
lærer din kropp å kjenne, og hvordan
kroppens insulinbehov endrer seg i ulike
situasjoner. Det tar også tid å bli komfortabel med å ha diabetes.
Det er selvsagt kjedelig å få føling i
timene der du er alene med 18 elever,
men hva er det verste som kan skje dersom følingen kommer? Vil du overleve
det? Kan det hende at det ikke er så veldig farlig dersom det faktisk skjer? Jeg vil
anbefale deg å snakke med elevene dine
om dette, forklar hva som kan skje, og
hva du må gjøre dersom blodsukkeret blir
lavt. Jeg kjenner en lærer som alltid
hadde en sjokolade på pulten, og som
hadde forklart elevene at «dersom jeg
spiser denne, har jeg lavt blodsukker».
Sånn var det, og dét godtok de. Sjokoladen ble ikke rørt av elevene. Hva er grunnen til at du prøver å unngå føling? Er det
for din egen del, eller fordi du er redd hva
elevene skal synes om deg? Er ikke dette
egentlig en fin anledning til å lære dem
noe om diabetes? Kanskje til og med også
noen mellommenneskelige ting? Det er fantastisk at du går/jogger hver
kveld! Du sier at diabetesen dominerer
turene også. Jeg vet ikke på hvilken måte.
Men jeg vil anbefale deg å ha med alt du
måtte trenge i en slags rumpetaske e.l.
Måleapparat, følingsmat og insulin. Da
klarer du deg uansett hva som måtte skje!
Angående det å bo alene, tenker jeg at
det er viktig å bli kjent med hvordan din
kropp reagerer på lavt blodsukker. Når du
er så nydiagnostisert, vil jeg anta at du
kjenner følinger godt. Dersom ikke, er det
mulig å snakke med sykehuset om for
eksempel å få pumpe med sensor og
alarm, eller et annet alarmsystem. Dette
gis nok bare i spesielt alvorlige tilfeller,
men da kan du jo få snakket med eksperter om dette er nødvendig i din situasjon!
Det går veldig fint an å slappe av med
diabetes type 1. Jeg snakker av 22 års
egenerfaring, men også ut fra hva jeg har
hørt av andre. Diabetes type 1 er en sykdom som krever kunnskap og forståelse.
I tillegg er det nyttig med en del psykologiske egenskaper, som å akseptere eller i
hvert fall forsone seg med at man har sykdommen, en viss fleksibilitet, planleggingsevne og evne til å tåle høye og lave
blodsukkerverdier
(insulindoseringsfeil).
Å leve
med diabetes type
1 blir veldig
mye mer
avslappende den
dagen du klarer å
tenke: «jaja, høyt
blodsukker. Det over­lever
jeg, tar bare litt insulin.» Og ikke
minst: «jaja, der fikk jeg føling i en
sosial sammenheng, det var ikke så
kjekt, men det er sånt som skjer, jeg
klarte meg!»
Stort sett går det bra, og det må vi
jo bare tro på. Ting kan selvsagt skje,
men skal vi bruke livet vårt på å engste
oss over ting som kan skje? Det er så
mye som kan skje, også med dem som
ikke har diabetes. Det er viktig å ta forhåndsreg-ler, ta med insulin, måleapparat og følingsmat alle steder du går,
gjerne også en slags identifikasjon på
at du har dia­betes, fortell alle de du tilbringer tid med at du har diabetes og
lær din kropp å kjenne. Utover det er
det viktig å fokusere på alt du likevel
kan gjøre selv om du har diabetes. Det
er jo tross alt det meste. Dersom vi
bekymrer oss mye og ender opp med å
ha rett – hjalp det å forberede seg?
Ville du da være takknemlig for all engstelsen du utsatte deg selv for på forhånd? Eller ville du tenke at det var
jommen godt du hadde benyttet tiden
godt før det alvorlige skjedde?
Jeg ønsker deg all mulig lykke til og
vil anbefale deg å luftet tankene dine
litt med en psykolog, eller en fornuftig
venn/venninne!
Vennlig hilsen
Ane Wilhelmsen-Langeland
Redd for synet
Jeg har hatt
diabetes i
åtte år og
bekymrer
meg for
synet. Jeg
går til øyelege én gang i
året og tar sånn
sjekk som diabetikere får. Vil denne
sjekken avsløre om
det er noe galt med øyene
dersom det er det? Jeg er så
redd for å bli blind og få øyesykdommer.
Jeg har veldig skjeve hornhinner, er lyssky
og er også nærsynt (–2,50). Lurer på om
dere vet om lysskyhet kan komme av
skjeve hornhinner? Jeg bruker solbriller
med styrke når det er snø og sol ute. Synes
også at kunstig tårevæske hjelper. Det er
veldig tørr luft her til tider.
Jeg har alltid sett sånne lyse, dalende
«greier» når jeg ser mot en hvit bakgrunn.
Lurer på hva det kommer av. Takknemlig
for svar.
Hilsen en som er redd for synet
SVAR: Diabetes øyesykdom er blodsukkeravhengig. Det vil si at god blodsukkerkontroll reduserer risikoen for å utvikle slik
sykdom. Selv om man har høyt blodsukker
over mange år, er det også mulig å unngå
denne komplikasjonen. Skulle man likevel
være uheldig, er det ofte slik at øyelegen
har god behandling å tilby som kan bevare
synet. Ofte kan det da være snakk om
laserbehandling av netthinnen for å
stoppe dannelsen av nye, skadelige blodårer i netthinnen.
Min erfaring er at kontrollene hos øyelege er gode, og at kontrollen vil avsløre
om noe er galt. Det er imidlertid også viktig at du forteller øyelegen om de plagene
du har.
Når det gjelder din lysskyhet, er dette
noe du må ta opp med legen. Det finnes
mange årsaker til dette. Jeg tror ikke at
skjeve hornhinner er den mest sannsynlige årsaken.
Når det gjelder «greiene» du alltid har
sett i synsfeltet, er det sannsynligvis
uklarheter i glasslegemet i øyet. Et slikt
symptom er som regel helt ufarlig.
Vennlig hilsen Kristian Furuseth
Kontinuerlig ­vevsglukosemåler
Jeg er samboeren til ei med diabetes
type 1, og er nok over gjennomsnittet
ivrig etter å finne produkter som kan
gjøre hverdagen lettere for min samboer.
Jeg har funnet en kontinuerlig
blodsukkermåler på nettet som heter
Dexcom G4 Platinum. Denne er jeg interessert i at min samboer får prøve. Vi er
ikke fornøyd med Medtronic sin løsning,
så etter å ha vært i USA og fått sett hva
som faktisk finnes, så har jeg funnet
andre, bedre produkter.
Hvordan går vi fram for å få prøve
dette produktet?
PS: Vil gjerne se oppdaterte artikler
på forskning og produktnyheter på nett­
sidene til Diabetesforbundet.
Hilsen en interessert samboer
SVAR: Hei, på www.diabetes.no formidler
vi nyheter om både aktuell forskning,
nye produkter i Norge og spesielle
ny­heter fra utlandet. Dr. Bangstad vil
under svare deg på spørsmålet om
mulighetene for å prøve produkter som
ennå ikke er til­gjengelige i Norge.
Vennlig hilsen Nina Rye
Fint med interesserte samboere! Dexcom-7 og Navigator benyttes i Norge
– i tillegg til Guardian fra Medtronic.
Akkurat nå er det et slags vakuum når
det gjelder både pumper og kontinuerlige glukosemålere, – i den forstand at
man avventer en ny anbudskonkurranse.
Det innebærer at de lokale Behandlingsog hjelpemiddelsentralene avgjør om de
vil dekke utgifter til glukosemålere generelt, og Dexcom spesielt. Dette må uansett gå gjennom den legen som har
ansvaret for samboeren din.
Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad
Diabetes 2/2013
43
Ungdiabetes
Katrine Jensen, leder i Ungdiabetes
CONTOUR® XT og CONTOUR® NEXT strimler
er Bayers nye målesystem for blodsukker
• Blodsukkerapparatet er klart til bruk, rett fra esken!
•Strimmelentrekkeroppblodprøvenrasktogtydeligslik
at du ser hva som skjer
•IngenKoding-teknologi™
Det enkle vinner – simplewins™
For å få tilsendt gratis apparat, ring Bayer på tlf. 24 11 18 00.
Vi på Bayer Diabetes Care kundeservice hjelper deg gjerne.
www.bayerdiabetes.no
grøset 02.13.A.NO
AlleapotekiNorgeerpliktigetilåføreBayersblodsukkerstrimler.
Du får nye CONTOUR® NEXT, samt de tidligere CONTOUR® strimlene
iAlliance/Boots,Vitus,DittApotek,Apotek1ogSykehusapotekene,
uten å bytte blåresept.
44 Diabetes
2/2013
Bayer, Bayerkorset, CONTOUR og simplewins er Bayers varemerker. © 2012 Bayer HealthCare LCC.
ette sitatet av Aristoteles kom jeg
første gang over da jeg skrev min
bacheloroppgave. Siden jeg skrev om
underdosering av insulin hos ungdom,
syntes jeg dette sitatet passet godt til
min oppgave. I ettertid har nok dette
fulgt meg gjennom alt jeg har gjort, og
ikke gjort. Det å tenke på at for å være
lykkelig må jeg styre MITT liv. Ingen
andre skal styre eller kontrollere livet
mitt, og herunder diabetesen også. Det
vil si at ingen andre skal ha kontrollen
over diabetesen min, og diabetesen min
skal ikke kontrollere og styre livet mitt.
Dette prøver jeg å følge så best jeg kan,
men av og til så er det vanskelig. Når jeg
nå sitter her hjemme med ei utdanning
som sykepleier, i tillegg til snart ferdig
videreutdanning og første året på en
masterutdanning utført, og tenker over
det siste året av livet mitt, så innser jeg
at diabetesen har styrt livet mitt dit det
er i dag. Eller jeg kan kanskje prøve å
vende det til å si at jeg har styrt livet
mitt i en retning på grunn av at jeg har
diabetes. Selv om jeg sitter her med en
god utdannelse, gode venner, en fantas-
D
Målesystem
for blodsukker
Blodsukkerstrimler
Foto: Colourbox
For å kunne
bli et ­lykkelig
menneske ...
tisk familie og svigerfamilie, den beste
jobber, funnet ut hva jeg kan jobbe med
samboeren man kunne hatt, får være
og hva jeg ikke kan, hatt møter med
engasjert i Diabetesforbundet og geneulike instanser i kommunen og gjort det
relt ha et godt liv, føler jeg
som jeg har hatt muligheat det er noe som mangler.
«Det avgjørende ten til å gjøre, og slik vil
Jeg vet hva som mangler!
for å kunne bli et nok de neste månedene
Jeg vet hva jeg tenker at
fortsette for min del. Jeg
lykkelig menneske, vet at jeg vil finne en jobb
jeg burde hatt og gjort! Jeg
vet at i en alder av 25 år så er at det er en selv
som jeg kan fungere i,
bør man være yrkesaktiv
som har styringen men jeg har også innsett
og i stand til å jobbe mye,
i eget liv» at dette kan ta tid, men
slik er det ikke for meg. Jeg
det må man bare ta som
har innsett at å jobbe slik
det er. Nå må jeg bare si
som jeg har gjort de siste to–tre årene,
det som det er; det at jeg knakk armen
ikke fungerer for meg. Dette på grunn
min for et år siden var hell i uhell. I
av at jeg har diabetes (og ikke på grunn
løpet av dette året har jeg kommet frem
av diabetesen). Det å jobbe i turnus, som
til hva som er mine muligheter innenfor
sykepleier med en hektisk hverdag der
yrkeslivet, og hva som ikke er noe altermine avgjørelser og ansvar kan stå om
nativ. Nå er det bare å vente og håpe at
liv og død, det fungerer ikke. Å ikke
«drømmejobben» dukker opp. Satser på
kunne spise maten min når jeg trenger å
at det skjer i løpet av 2013, jeg. Jeg
ta matpause, det fungerer ikke. For min
elsker livet mitt, og jeg er glad for alt jeg
del fungerer det heller ikke å jobbe forfår oppleve. Selv om noen situasjoner er
skjellige skift, på grunn av at rutinene
tunge og tøffe, så kommer man seg
mine ikke passer inn i det å jobbe ulike
igjennom det også. 2013 kommer til å
vakter. Så hva gjør man da? Nå har jeg
bli et fantastisk år, det tror nå jeg …
brukt de siste månedene på å søke etter
•
Diabetes 2/2013
45
«Det vanskeligste med å
ha dobbeltdiagnosen er
nok når jeg skal til byen
en tur etter skolen, og
alltid må huske på: er jeg
lav? Skal jeg kjøpe noe
mat? Hva kan jeg spise
som får opp blodsukkeret?
Det kan være slitsomt»
«Med cøliakidiett spiser
du deg frisk. Diabetes
venner du deg til. Dette
klarer du fint. Ha alltid
reservemat (brødmat) og
reserveinsulin med på
kortere reiser og ferier»
Anders 17 år
Sofie 15 år
«Jeg trodde ikke jeg
hadde symptomer på
cøliaki, men etter ei stund
på glutenfri kost merket
jeg at jeg faktisk hadde
hatt veldig mye luft i
magen. Når jeg tenker
godt etter, så var det
egentlig ganske plagsomt
før, og godt å slippe nå»
Diabetes og cøliaki dobbelt hodebry
Tekst Anne-Marie Aas Foto Colourbox
iabetes type 1 er ofte assosiert med
andre autoimmune sykdommer, der
cøliaki er en av de vanligste. Men hva er
egentlig cøliaki, og hvorfor er det noen
som får begge tilstandene? Og er det
egentlig så nøye med glutenfri diett bare
man passer på blodsukkeret?
D
Hva er cøliaki
Cøliaki er en autoimmun sykdom som
oftest rammer tynntarmen. Inntak av gluten gir betennelse i tynntarmsslimhinnen,
og tarmens evne til å absorbere næringsstoffer fra maten reduseres. Cøliaki kan
opptre med ulike symptomer. De mest
klassiske er diaré, magesmerter, oppblåsthet, trøtthet, jernmangel, vekttap og utilfredsstillende vekst hos barn. Andre tegn
som refluks, oppkast, forstoppelse, nevrologiske symptomer, gjentatte aborter/
46 Diabetes
2/2013
infertilitet, leversykdom, leddsmerter,
epilepsi, emaljeskader og psykiske lidelser kan også være forårsaket av cøliaki.
Ubehandlet cøliaki kan medføre beinskjørhet og mangeltilstander, i tillegg til å
gi økt risiko for tarmkreft (spesielt tynntarmslymfom).
Diagnosen stilles på bakgrunn av
blodprøver og gastroskopi med tynntarmsbiopsi. Alle som har diabetes type 1
skal jevnlig testes med tanke på cøliaki.
Vanlig kombinasjon
Hvor hyppig cøliaki forekommer i Norge
vet man ikke med sikkerhet, men det
antas at om lag 1 % av befolkningen kan
ha sykdommen. Mange av disse har cøliaki uten å vite om det. Norsk Cøliakiforening har derfor nylig gjennomført en
kampanje for å finne flest mulig av de
som ennå ikke har fått diagnosen
(www.ncfetterlyst.no).
Cøliaki er mye vanligere blant personer
med diabetes type 1 enn ellers i befolkningen. Det finnes foreløpig ikke sikre tall,
men forekomsten ser ut til å ligge opp mot
ca. 10 % i nordiske land. Det vil si at minst
2500 personer har både diabetes type 1
og cøliaki i Norge. Forklaringen ligger i
genene – de samme arveegenskapene
­disponerer for både diabetes type 1 og
cøliaki. Det ser ut til at de som får diabetes
som små barn (< 4 år) har høyere risiko for
å utvikle cøliaki, enn de som får diabetesdiagnosen senere (>9 år).
Blant de som har diabetes type 2 er
forekomsten av cøliaki sannsynligvis lik
den i befolkningen ellers.
Mat som medisin
Cøliaki er en livslang tilstand, og eneste
behandling er glutenfri kost. Glutenfri kost
er en kost uten proteiner fra hvete, rug,
bygg eller produkter av disse kornslagene.
Kornslagene spelt, dinkel, kamut og rughvete inneholder også gluten og må unngås. Havre er glutenfritt men vanlige
havreprodukter kan inneholde rester av
andre kornslag fra produksjonen, og kun
produkter merket «glutenfri» skal brukes.
Rene råvarer fra matvaregruppene melk,
kjøtt, fisk, egg, poteter, grønnsaker, frukt,
bær, ris og mais er naturlig frie for gluten,
mens glutenholdige kornvarer må erstattes med spesialmatvarer. De siste årene
har utvalget av glutenfrie produkter blitt
betydelig bedre, både i dagligvarebutikker, helsekostforretninger og nettbutikker.
Glutenfri diett er dyrere enn normalkost,
og alle som har fått diagnosen cøliaki har
rett på grunnstønad fra NAV.
Les mer om glutenholdige og glutenfrie ingredienser, og informasjon om
­glutenfrie spesialprodukter på hjemme­
sidene til Norsk Cøliakiforening,
www.ncf.no.
Dobbeltdiagnose
– «mission impossible»?
Alle som har diabetes vet at det å få nok
en kronisk sykdom å forholde seg til, vil
medføre større belastning i en allerede
krevende hverdag. I begynnelsen vil det å
legge om kosten virke uoverkommelig –
hvor skal man begynne?
Etter hvert som man får mer kunnskap om dietten og kjennskap til utvalget
av spesialprodukter, ser de fleste at det
er mye mer man kan spise enn man må
unngå. Det kan være nyttig med veiledning hos klinisk ernæringsfysiolog, og
benytte seg av informasjon fra cøliakiforeningen. Det finnes også grupper på Facebook der mange deler sine erfaringer og
kommer med praktiske glutenfrie tips.
Erfaringsmessig ser de fleste etter hvert
at cøliaki ikke er noen stor utfordring, det
er diabetes som påvirker hverdagen
mest.
Men er det så nøye da?
De fleste med diabetes type 1 som får
cøliaki, har milde plager eller ingen merkbare symptomer. Mindre enn 10 % har de
klassiske, kraftige reaksjonene fra magetarmkanalen. Dette betyr ikke at det er
mindre viktig å følge glutenfri diett,
tarmslimhinnen kan være like skadet som
hos en som har mye plager. Men det er
desto mer utfordrende å holde en restriktiv diett hvis man ikke merker noe på
kroppen. Utenlandske undersøkelser
viser at det er flere som slurver med
dietten blant de som har dobbeltdiagnosen (opptil 75 % spiser ikke glutenfritt)
enn blant de som ikke har diabetes
(ca. 73 % følger streng diett). Vi har ikke
norske tall på dette, men det ser ut som
ungdommen sliter mest – det er ikke gøy
å skille seg ut!
Det er viktig å ikke komme med pekefingeren når dette er et problem, men det
er flere argumenter for å følge dietten selv
med lite symptomer. Som nevnt kan ubehandlet cøliaki medføre beinskjørhet og
mangel på flere vitaminer og mineraler.
Det er ingen grunn til å tro at ikke dette
også gjelder de som har diabetes i tillegg –
tvert imot kan diabetes i seg selv gi dårlig
beinhelse. Foreløpig er det for lite forsk­
ning på området, men noen undersøkelser
tyder på at glutenfri diett gir bedre vekst,
vektøkning og beintetthet hos barn og
ungdom med dobbeltdiagnosen. Man har
Tor 18 år
også sett at noen får bedre blodsukker­
regulering når de blir glutenfrie.
Cøliakiforeningen har i samarbeid
med Diabetesforbundet utarbeidet en
brosjyre for ungdom med dobbeltdiag­
nosen, «Tatt for kornet», som finnes på
cøliakiforeningens nettsider.
Karbohydrater og fiber
Så vidt jeg vet finnes det ikke egne lister
med oversikt over karbohydratinnhold i
glutenfrie spesialprodukter. For de som
bruker karbohydratberegning systematisk, må man i de fleste tilfeller bruke
næringsdeklarasjoner og hoderegning.
Noen glutenfrie produkter inngår i lister
for eksempel på nettsiden www.kolhydratrakning.se. Noen glutenfrie varer har et
høyere karbohydratinnhold enn tilsvarende glutenholdig mat, fordi hvetestivelse er en vanlig ingrediens.
Noen glutenfrie brødprodukter har
høyere glykemisk indeks (GI) enn sine
­glutenholdige medsøstre, men det finnes
ingen god oversikt over dette som er
representative for produktmarkedet i
Norge. Tradisjonelt har glutenfri kost vært
mer fiberfattig enn normalkost, men de
siste årene har utvalget av fiberrike brødblandinger og lignende vokst betraktelig.
Det samme gjelder glutenfrie lavkarboprodukter, så det skal ikke være noe
­problem å leve lavkarbo og glutenfritt.
Det er altså fullt mulig å ha et godt liv
med både diabetes og cøliaki, men det
krever kunnskap, planlegging og motivasjon. Øverst på siden er noen sitater fra
brosjyren «Tatt på kornet», som sier litt
om utfordringene med å leve med
dobbelt­diagnosen.
•
Diabetes 2/2013
47
Advokaten
Roy Gunnar Johansen er advokat
NOHMG00100
med egen praksis i Trondheim,
tlf. 73 51 54 50 / 900 39 880.
[email protected]
NAV-støtte til omskolering?
«Dette er min Penn»
eg har diabetes type 1. For to år siden utdannet jeg meg til
kokk. Kokkeyrket har imidlertid vist seg veldig slitsomt
med skiftarbeid, lange arbeidsdager og mye stress. På grunn av
dette ligger langtidsblodsukkeret alt for høyt. Legen har gitt meg
beskjed om at jeg ikke kan fortsette å arbeide som kokk på
grunn av risiko for langtidsskader. Har jeg krav på støtte fra
NAV hvis jeg må omskolere meg?
Hilsen A.
J
Svar: Du kan ha krav på arbeidsavklaringspenger dersom du
Foto: Colourbox
har behov for omskolering. Ett av vilkårene er at din arbeidsevne er varig nedsatt på grunn av sykdom. Det heter at arbeidsevnen må være nedsatt i en slik grad at du hindres i å beholde
inntektsgivende arbeid. I en slik vurdering legges det vekt på
helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, interesser, ønsker,
muligheter til å gå tilbake til nåværende arbeidsgiver, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder
der det er rimelig at vedkommende tar arbeid.
Det er altså en kombinasjon av medisinske vurderinger og
attføringsmessige vurderinger som ligger til grunn for tilståelse
av arbeidsavklaringspenger. Dersom legen din mener at du ikke
kan fortsette i din nåværende jobb på grunn av dine helseplager, så er det stor sjanse for at det medisinske vilkåret for
arbeidsavklaringspenger må anses å være oppfylt.
Attføringsvilkåret innebærer imidlertid at det må vurderes
blant annet hvorvidt du kan fortsette i en annen, mindre stressende stilling hos nåværende arbeidsgiver, for eksempel en stilling på dagtid som er mindre stressende. Hvis ikke dette er
mulig, så må det vurderes hvorvidt du kan ta annet arbeid på
ditt hjemsted eller hvorvidt du kan ta arbeid annet sted, for
eksempel ved å pendle. Da blir det også tatt hensyn til din familiemessige situasjon.
Dersom NAV kommer til at både det medisinske og det attføringsmessige vilkåret er oppfylt, så kan du innvilges arbeidsavklaringspenger for ta en utdannelse som gjør at du kan fortsette
i inntektsgivende arbeid. Det gjøres da en avtale mellom deg og
NAV på hvilket utdanningsløp som kan være hensiktsmessig.
Dersom du har vært i arbeid i minst fire uker sammenhengende, så har du opparbeidet deg rett til sykepenger i ca. ett år
fra sykmeldingsdato. Det er din lege som avgjør om du kan bli
sykmeldt. Du må benytte sykepengene fullt ut før du kan få
arbeidsavklaringspenger. Det vil uansett være en fordel for deg,
da sykepengene i de fleste tilfeller er høyere enn arbeidsavklaringspenger. Ta imidlertid kontakt med NAV så tidlig som mulig.
Med hilsen Roy Gunnar Johansen
48 Diabetes
2/2013
«Hvilken velger du?»
• Ny flergangspenn
• For insuliner fra Lilly
• På blåresept fra 01.04.2013
Diabetes 2/2013
49
Forskning
Forskningen presenteres av
Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetes­
forskningssenter
Fysisk aktivitet
beskytter mot hjerteog karsykdommer
Middelhavskosthold kan forebygge
hjerte- og karsykdom
iddelhavskostholdet har lenge vært
trukket fram som et kostmønster
som har en gunstig virkning på helsa
både hos de som har diabetes og de som
har hjerte- og karsykdom. Mange studier
som har sett på hvordan folk spiser og
hvilke sykdommer de senere får, har pekt
på at de som har et kosthold i tråd med
den tradisjonelle middelhavskosten, har
mindre hjerte- og karsykdom, diabetes og
metabolsk syndrom sammenlignet med
de som spiser et kosthold som har vært
mer vanlig her i Nord-Europa. En studie
har også vist at råd om å spise middelhavskost kunne forebygge nye
hjerteinfarkt hos pasienter
som allerede hadde hatt
et infarkt.
I en helt ny
spansk
stu-
M
Foto: Colourbox
2/2013
Deltagerne fulgte kostrådene de
hadde fått i nesten fem år før studien ble
avsluttet. Ingen av gruppene fikk råd om
fysisk aktivitet eller om å redusere på
kaloriinntaket. Elleve prosent av de som
var i lav-fettgruppa trakk seg fra studien
underveis, mens det bare var fem prosent
i middelhavskostgruppene som trakk seg.
Av de 7447 som deltok var det 288
personer som fikk hjerteinfarkt eller slag
eller døde på grunn av hjerte- og karsykdom, men det var ca. 30 prosent færre
slike hendelser blant de som fulgte en av
middelhavskostene sammenlignet med de
som fulgte lav-fettkosten. Det var like
god effekt på de som hadde diabetes type
2 sammenlignet med de andre.
Denne studien ble gjennomført i Spania, og det er nok en av grunnene til at
deltagerne i stor grad greide å etterleve
kostrådene i middelhavskosten, mens de
fant det vanskeligere å følge en lav-fettkost. Selv om kostrådene var forskjellige,
var det små forskjeller i kostholdet til de
tre gruppene med unntak av et høyere
inntak av nøtter og olivenolje i middelhavskostgruppene. Det er derfor den
mest sannsynlige årsaken til forskjellen i
hjerte- og karsykdom mellom gruppene.
The PREDIMED Study. Publisert online i
New England Journal of Medicine 25.
februar 2013
Anne-Marie Aas
lere studier har vist at diabetes øker
risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer til omkring det dobbelte av
det man ser hos de som ikke har diabetes. Det er også kjent at fysisk aktivitet
bedrer sukkerkontroll og andre risikofaktorer for hjerte- karsykdom, men det er
mindre evidens for at fysisk aktivitet faktisk reduserer risikoen for hjerte- karsykdom og død hos personer med diabetes.
Denne studien ønsket å undersøke effekten av fysisk aktivitet og diabetes på risikoen for dødelighet av hjerte- og
karsykdommer, og å se om man med
fysisk aktivitet kan «nulle ut» den negative effekten diabetes har.
Studien utgår fra Helseundersøkelsen
i Nord-Trøndelag (HUNT), en stor befolkningsstudie som ble gjennomført i årene
1995–1997. Da ble 53 587 deltagere uten
kjent hjerte- karsykdom undersøkt og
data samlet inn om fysisk aktivitet, helse,
røykestatus, alkoholkonsum og utdannelse. Det ble også tatt en blodprøve for
analyse av blant annet kolesterol og ikkefastende blodsukker. Diabetesstatus ble
fastslått ut fra avkryssing i spørreskjema
eller måling av ikke-fastende blodsukker
over 11 mmol/l. Deltagerne ble delt inn i
fire kategorier basert på rapportert antall
timer lett og hard fysisk aktivitet per uke
det siste året: inaktiv (ingen lett eller
hard aktivitet), lav (inntil tre timer lett
og/eller mindre enn en time hard aktivitet), medium (tre timer eller mer lett og/
eller mindre enn en time hard
aktivitet) og høy (mer enn en time hard
aktivitet)., medium (3t eller mer lett og/
eller mindre enn1t hard aktivitet) og høy
(mer enn1 t hard aktivitet). Deltagerne
ble så observert til 31. desember 2008,
dødsfall ble registrert og data om døds­
årsak hentet ut fra Dødsårsaksregisteret.
Justerte statistiske analyser viste at
F
deltagerne med diabetes hadde nesten
dobbelt så høy risiko for å dø av hjertekarsykdom som personer uten diabetes.
Risikokøkningen som følge av diabetes
var litt sterkere hos kvinner enn hos
menn. Hos fysisk inaktive med diabetes
var risikoen nesten 3 ganger så høy. Deltagere med diabetes som oppga moderat
til høy fysisk aktivitet hadde derimot
betydelig lavere risiko, og den var sammenliknbar med fysisk inaktive deltagere
uten diabetes. Forskerne fant at så lite
som en til to timer med lett aktivitet per
uke var tilstrekkelig til å redusere den
økte risikoen som diabetes innebar, slik
at risikoen ble den samme som hos inaktive uten diabetes. Det så ut til at den
beskyttende effekten av fysisk aktivitet
kunne forklares av bedring i de klassiske
risikofaktorene slik som blodtrykk, blodfett, sukkerkontroll, insulinfølsomhet og
kroppssammensetning.
Artikkelforfatterne konkluderer med
at inaktive personer med diabetes har
nesten tre ganger så stor risiko for hjertekardød som personer uten diabetes, og
den økte risikoen avtar med økende
fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet kan i stor
grad «nulle ut» den negative effekten
diabetes har på risikoen for hjerte- kar
død. Det er en god nyhet for alle med diabetes nå som det går mot vår og mulighetene for å være fysisk aktiv øker.
Diabetes Care 36:690-695, 2013
Anne Pernille Ofstad
Foto: Colourbox
50 Diabetes
die har de nå vist at middelhavskost kan
forebygge hjerte- og karsykdom hos personer som har høy risiko for å få det.
Over 7000 personer mellom 55 og 80 år
deltok i studien og ca. halvparten av disse
hadde diabetes type 2. Deltagerne ble tilfeldig inndelt i tre grupper der to av gruppene fikk råd om å spise middelhavskost,
enten med mye extra virgin olivenolje
(mer enn fire spiseskjeer per dag) eller 30
g/d av en blanding av ulike nøtter (valnøtter, mandler og hasselnøtter). Den
øvrige kosten skulle hovedsakelig bestå
av frukt, grønnsaker og tre porsjoner med
belgvekster (bønner, linser og erter) hver
uke. I tillegg skulle de spise fisk og hvitt
kjøtt, men unngå rødt kjøtt, brus, smør/
margarin på brødet, kaker, kjeks og søtsaker. Minst to ganger i uka skulle de spise
en typisk spansk tomatsaus laget på
tomater, løk, urter, hvitløk og olivenolje,
og de skulle også gjerne drikke vin til
maten (mer enn sju glass i uka).
Den siste gruppen ble instruert i
å spise lite fett (både olivenolje og
nøtter eller annet som inneholder
fett), mye brød, potet, ris og pasta
og magre meieriprodukter. For
øvrig fikk de de samme rådene
som middelhavsgruppen om å
spise mye frukt og grønnsaker,
fisk og hvit kjøtt og unngå bakevarer og søtsaker, smør på brød og
rødt kjøtt. De skulle derimot ikke
spise nøtter, planteoljer, fet fisk, vin
eller den typiske spanske tomatsausen.
Diabetes 2/2013
51
global diabetes
Catharina Bu, organisasjons- og bistandsrådgiver
Multinasjonale selskaper innen
næringsmiddelindustrien bidrar til å endre
folks kosthold, også på landsbygda i Zambia.
i Diabetesforbundet
Josephine Kapata er leder av DAZ’ lokallag
i Chongwe. Hun er også sykepleier på
Distriktssykehuset i området.
Et Afrika i endring
Jeg ønsker å gjøre en forskjell og hjelpe andre som er i en vanskelig
situasjon, sier Florence Banda (24). Hun er snart ferdig med sine
studier i sosialarbeid og er én av ungdommene tilknyttet Diabetesforbundets samarbeidsorganisasjon Diabetes Association of Zambia
(DAZ).
Florence Banda har møtt mange
utfordringer knyttet til sin
diabetes, men dette har også
bidratt til at hun ønsker å gjøre
noe for andre.
52 Diabetes
2/2013
Zambia, som i de fleste andre afrikanske land, er utfordringer knyttet
til diabetes mange. I følge Banda er mangel på informasjon om diabetes en spesiell stor utfordring: Mange tror at diabetes
rammer kun de rike, gamle og overvektige,
og få vet forskjellen på diabetes type 1 og
type 2, sier hun. Selv fikk hun diabetes
type 1 da hun var 15 år gammel. På sykehuset ble hun først diagnostisert med
malaria, men da tilstanden ble forverret
fikk hun vite at hun hadde diabetes. Jeg
var heldig, sier hun og smiler forsiktig.
I Afrika får barn og unge med diabetes type 1 sjelden stilt diagnosen i tide,
og selv om de får riktig diagnose er det få
som har tilstrekkelig tilgang til insulin,
sprøyter eller blodsukkerapparat. Det
betyr at forventet levealder for barn med
diabetes i Afrika er svært lav. DAZ jobber
for å bedre diabetesomsorgen i landet.
Dette gjør de gjennom politisk påvirkningsarbeid, holdningsskapende arbeid
og opplæring av helsepersonell og likemenn. De arrangerer også en årlig leir for
barn og ungdom med diabetes type 1. Å
engasjere meg i DAZ og delta på deres
barne- og ungdomskurs har gitt meg mot.
Mot til å fortelle de rundt meg om hva dia­
betes er og til å mestre min egen diabetes,
sier Banda.
I
Høye kostnader
Til tross for at insulin er subsidiert i Zambia er det likevel dyrt for de som lever
rett under eller rett over en fattigdomsgrense på 1 dollar dagen. For mange er det
også langt og dyrt å reise til nærmeste
sykehus eller medisinutsalg for å få tilgang
til insulin eller andre nødvendige medisiner. Josephine Kapata, sykepleier og leder
av én av DAZ’ lokalforeninger, forteller
også om pasienter som bruker sine hardt
oppsamlede midler for å kunne dra på
kontroll, men at reisen kan være forgjeves
fordi sykehuset mangler strips. Pasienten
må da reise hjem igjen uten å ha fått testet
blodsukkeret, og det kan ta lang tid før han
eller hun kommer tilbake, sier hun.
Det finnes ikke nøyaktige tall for
Zambia men i følge det Internasjonale
Diabetesforbundet (IDF) lever nå tre av
fire med diabetes i lav- eller mellominntektsland. Afrika er den regionen hvor
diabetes øker mest i omfang, og man venter en økning på nærmere 100 % de neste
20 årene. Dette skyldes i stor grad økonomisk vekst, en økende middelklasse,
urbanisering og endring i folks kosthold
og levemåte. Utviklingen byr på en rekke
utfordringer for afrikanske lands myndigheter, og ikke minst folk flest. På et kontinent hvor smittsomme sykdommer som
HIV/AIDS, malaria og tuberkulose har
vært øverst på agendaen de siste tiårene,
prioriteres i liten grad diabetes og andre
ikke-smittsomme sykdommer. Nå rammes
landene med allerede magre helsebudsjett og lite sykehuskapasitet av en dobbel sykdomsbyrde.
Vekst men manglende fordeling
Zambia hadde en økonomisk vekst på
over 7 % i 2012. Veksten skyldes først og
fremst landets gruveindustri, men også
annen industri, landbruk og service er i
vekst. Landet er også forholdsvis stabilt
sammenlignet med en del av de omkringliggende landene. Til tross for dette har
Zambia i svært liten grad maktet å redusere fattigdommen og sørge for grunnleggende muligheter for de fattige. Tilgang til
skole- og helsetjenester er ikke tilstrekkelig, spesielt ikke i de rurale områdene.
Nederst på stigen er du om du er et barn
med en kronisk sykdom som diabetes. Florence Banda har likevel tro på en bedre
fremtid for Zambia. Det skjer mye positivt i
landet med tanke på økonomi og utvikling,
men barn og ungdom må med, sier hun før
hun fortsetter: Det er jo vi som er fremtiden!
Kilder: www.idf.org,
www.worldbank.org
Diabetes 2/2013
53
Tekst Turid G. Spilling
Flere barn får type 2
Amerikanske forskere melder at stadig flere barn og unge får
diabetes type 2, og har nå utviklet egne behandlingsretningslinjer
for disse. – Det er svært alvorlig at barn får diabetes type 2.
Dette må tas på alvor, sier Torild Skrivarhaug, overlege ved
Barneavdelingen på Oslo universitetssykehus.
I
Nye vaner
Barnediabetesregisteret har registret 40
barn og unge med diabetes type 2, men
overlege Skrivarhaug tror ikke dette tallet er dekkende for det reelle antallet
barn og ungdom med diabetes type 2 i
Norge. Det kan være flere årsaker til at
dette tallet er for lavt. Barnediabetesregisteret får rapportering fra alle landets
barneavdelinger, men fanger ikke opp de
som blir sendt direkte til oppfølging på
voksenavdeling, eller de som blir behandlet av sin fastlege. I noen tilfeller kan det
også være en underrapportering fra barneavdelingene.
– Den yngste pasienten vi har registrert med diabetes type 2, var åtte år.
Ellers er gjennomsnittsalderen ved
­diagnose ca. 13 år, forteller Skrivarhaug,
og legger til:
54 Diabetes
2/2013
– Vi kjenner til barn ned i 12-års alder
som allerede hadde øyekomplikasjoner
ved diagnose av diabetes type 2. Til motsetning ser vi aldri senkomplikasjoner
ved diagnose av diabetes type 1. Behandling av barn med diabetes type 2 er både
svært krevende og vanskelig, og noe vi
må ta på alvor, understreker hun.
Diabetes type 2 oppstår ofte i forbindelse med puberteten. I denne prosessen
skiller kroppen ut mange ulike hormoner.
Insulinet kroppen produserer selv, møter
motstand i alle hormonene, og vil da
virke dårligere. Dersom man i tillegg allerede har en insulinresistens, for eksempel
forårsaket av overvekt og lite fysisk aktivitet, kan dette bidra til diabetes type 2.
Skrivarhaug mener mye av forklaringen
til økningen av diabetes type 2 blant barn
og unge skyldes levevaner.
– Utvikling av diabetes type 2 er
avhengig av genetisk disposisjon, men
kosthold og fysisk aktivitet spiller også
inn. Selv om vi i Norge ikke har like store
utfordringer med overvekt som USA, er
dette et økende problem også her, sier hun.
Politisk grep
Skrivarhaug mener det er viktig at man
tar erfaringene fra USA på alvor, og utvikler nasjonale retningslinjer for behandling av barn og unge med diabetes type 2
i Norge.
– Disse barna skal leve med sykdommen i mange år, og det er viktig at de blir
tatt ordentlig vare på. De bør behandles på
spesialistpoliklinikker, akkurat som personer med diabetes type 1, og de bør følges
jevnlig opp av et tverrfaglig team, bestående av leger, diabetessykepleiere, ernæringsfysiologer og psykolog. Det er viktig
at vi får på plass retningslinjer for hvordan
vi skal behandle disse, nettopp fordi de
skal leve med sykdommen så lenge.
Vanskelig behandling
De amerikanske retningslinjene fokuserer
på overvekt, kosthold og fysisk aktivitet.
Blant annet anbefales det at alle barn som
er overvektige, bør utredes for diabetes. I
tillegg til medisinske anbefalinger, legger
retningslinjene også vekt på at behandlerne i større grad bør oppfordre til å
spise sunt kosthold og bevege seg mer.
– Mer fysisk aktivitet og et sunt kosthold er viktige faktorer i behandlingsmetodene vi har på Barnesenteret på Ullevål.
Vi jobber mye med å motivere dem til å
leve litt sunnere. Ofte fungerer vi som en
slags coach, forklarer hun og legger til:
– Men behandlingen er komplisert.
Ettersom sykdommen også har en sosial
faktor, må hele familien innlemmes. Man
kan ikke få en ti-åring til å endre kostholdet sitt alene, sier hun.
Last ned rapporten her: http://pediatrics.
aappublications.org/content/
early/2013/01/23/peds.2012-3494
Fakta
Barn og unge med diabetes type 2:
•
•
•
Dersom foreldre eller andre nære
slektninger har diabetes type 2, har
barna økt risiko for å få sykdommen
Foreldre med diabetes bør fokusere mer på kosthold og fysisk
aktivitet, slik at man kan forebygge
at barna også får sykdommen
Er barnet overvektig, mer trøtt
enn normalt, er ekstra tørst og må
tisse mye, bør de testes for diabetes hos legen
Kilde: Torild Skrivarhaug
Diabetes 2/2013
55
Foto: Colourbox
takt med økt fedme blant barn og
unge, utvikler også stadig flere diabetes type 2. I USA har problemet blitt så
omfattende at forskere nå har utviklet
egne behandlingsretningslinjer for barn
og unge i alderen 10–18 år. Nye tall viser
at inntil en tredjedel av alle barn som får
diabetes i USA, får diabetes type 2. Inntil
for noen år siden var dette en relativt
sjelden problemstilling i Norge, men nå
melder Torild Skrivarhaug, overlege, forsker og leder av Barnediabetesregisteret
på Oslo universitetssykehus, om en
skremmende utvikling:
– Foreløpig gjelder dette en liten
gruppe i Norge, men antallet innrapporterte barn og ungdom til Barnediabetesregisteret har økt de siste årene. Det er
svært alvorlig når et barn eller en ungdom får diabetes type 2. De skal ha sykdommen i mange, mange år, og de er
svært utsatt for å få alvorlige senkomplikasjoner, forklarer hun.
Trenger du
spesialtilpassede sKo?
Medlemskap
Har du spørsmål om diabetes?
2013
Kontakt Diabeteslinjen på:
• www.diabeteslinjen.no
• Telefon: 815 21 948
Ordinært medlemskap ...................... kr 420,Fam. medl.skap/støttemedl. ............ kr 120,-
Du får svar på spørsmålene av erfarne veiledere.
Minstepensjonist/
I tillegg til norsk kan du også få svar på engelsk,
uføretrygdet .......................................... kr 210,-
Kl. 09.00–15.00
urdu/punjabi, somali, tyrkisk eller arabisk.
(gjelder minste pensjonsnivå – høy sats.
For mer info se NAV.no)
Ungdom 18–25 år ............................... kr 210,Student t.o.m. 30 år ............................ kr 210,-
www.diabetes.no
130102 © KERN & TEPPAN
Livsvarig medlemskap ...................... kr 5040,(også for ungdom 18–25 år)
Besøk vår nettbutikk!
Livsvarig fam. medlemskap ............ kr 1440,-
Klaveness tilbyr et stort utvalg av komfortable dame- og herremodeller for dine individuelle behov. For veiledning og bestilling
henvend deg til ditt ortopediske verksted. | www.klaveness.no
Mange
nyttige
produkter!
Her finnes oppdatert og aktuelt materiell.
Vi har også informasjonsmateriell på andre
språk enn norsk.
www.diabetes.no
Gå inn på:
http://dia.diabetes.no/nettbutikk
Psoriasis dobler risikoen
for diabetes
Eksempler på produkter i nettbutikken:
Du kan også bestille produktene ved å sende e-post til
[email protected] eller ringe 23 05 18 00.
idsskriftet Fotterapeuten forteller om en 27 studiers meta­
analyse, der det nå avsløres en klar sammenheng mellom
psoriasis og diabetes. Fem av studiene undersøkte
hvor mange psoriasispasienter som utviklet diabetes over en 10 til 22 års periode. De resterende 22
studiene kartla hvor mange som allerede hadde
diabetes ved studiets start. Resultatene viser at pasienter med mild psoriasis har 1,5 ganger økt sannsynlighet for å utvikle diabetes, mens de som er
hardt rammet av sykdommen dobler risikoen. Denne
raten var lik, uavhengig av etnisitet eller nasjonalitet.
Den sterke sammenhengen antyder at det finnes en
underliggende, fysisk link mellom sykdommene, men det
gjenstår mye forskning for å kunne identifisere relasjonen.
T
Diabeteslinjenkort – fås også med kortholder (kontaktinformasjon)
Mat og diabetes type 2 (brosjyre)
Brukerversjon behandlingsretningslinjene (hefte)
Identifikasjonsmateriell (f.eks. ID-kort)
www.diabetes.no
på Midnight Sun Marathon
Foto: Colourbox
•
Ungdiabetes nasjonalt skal være tilstede og synliggjøre Diabetesforbundet under Midnight Sun Marathon i
Tromsø 22. juni. Vi skal stå på stand, tilby blodsukkermåling og løpe for diabetessaken. Det finnes distanser
for alle, fra 1 km til maratondistanse. Bli med oss og vis at vi er en aktiv organisasjon. Alle som løper for
Diabetesforbundet får en t-skjorte. Vi håper vi blir mange, slik at vi blir lagt godt merke til.
Ønsker du å delta, stå på stand eller løpe en av distansene?
Kontakt leder av Ungdiabetes nasjonalt, Katrine Jensen på e-post: [email protected]
Høyt urinsyrenivå kan utløse diabetes
ye studier viser at høyt nivå av
urinsyre i blodet kan gi nærmere 20
prosent økt diabetesrisiko, forteller tidsskriftet Fotterapeuten. Urinsyre er et kje-
N
56 Diabetes
2/2013
misk stoff som ved for høye verdier kan
lede til både diabetes, metabolsk syndrom og hjerte- og karsykdommer. Høyt
urinsyrenivå kan også gi mer enn 40 pro-
Vi gleder oss til å se deg i Tromsø 22. juni.
sent økt risiko for nyresykdommer.
­Urinsyrenivået kan reduseres med
riktig kosthold og medisinering.
•
Tar du
utfordringen
sammen med
oss?
www.diabetes.no
Diabetes 2/2013
57
diabeteskalenderen
ØSTFOLD
Diabetesforbundet Østfold
Hver tirs. 12–14: Kontoret er åpent (ikke i
skoleferier). St. Marie gt. 151, 1725 Sarpsborg, tlf. 915 55 941 eller 69 34 11 58.
21. april: BFU vil denne dagen ha arrangement på Våler Kickoff Senter.
8. juni: BFU vil denne dagen arrangere tur
til Tusenfryd, info kommer.
Diabetesforbundet Fredrikstad og omegn
21. april: BFU vil denne dagen ha arrangement på Våler Kickoff Senter, info kommer.
8. juni: BFU: Familietur til Tusenfryd, info
kommer.
Diabetesforbundet Halden og omegn
21. april: BFU vil denne dagen ha arrangement på Våler Kickoff Senter.
8. juni: BFU: Familietur til Tusenfryd, info
kommer.
Diabetesforbundet Indre Østfold
21. april: BFU vil denne dagen ha arrangement på Våler Kickoff Senter, info kommer.
8. juni: BFU: Familietur til Tusenfryd, info
kommer.
Diabetesforbundet Moss og omegn
Annenhver tirs. kl. 18: Motivasjonsgrupper på Ekholt skole.
21. april kl. 12–15: BFU: Familiedag på
Våler Aktivitetssenter.
8. juni: BFU: Familietur til Tusenfryd.
Diabetesforbundet Sarpsborg og omegn
Hver tirs. 12–14: Kontoret er åpent (ikke i
skoleferier). Postboks 20, 1701 Sarpsborg, tlf: 986 27 217.
Hver man. 12–14: Stavganggrupper i
samarbeid med LHL.
Hver tirs. 12–14: Samtalegrupper.
Tlf. 986 27 217.
21. april: BFU vil denne dagen ha arrangement på Våler Kickoff Senter, info kommer.
8. juni: BFU: Familietur til Tusenfryd, info
kommer.
AKERSHUS
Diabetesforbundet Akershus
Åpningstider etter avtale. Solheimveien
62 B Lørenskog. Kontakt leder Vigdis
Tangen tlf. 978 78 639.
27.–28. april: Regionkonferanse for tillitsvalgte i Diabetesforbundet Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland.
Diabetesforbundet Nedre Romerike
20. april: Busstur til Charlottenberg.
­Invitasjon kommer.
8. mai: Barn og unge. Program ikke
fastsatt. Invitasjon kommer.
58 Diabetes
2/2013
Oversikt over nasjonale og lokale
aktiviteter i Diabetesforbundet
13. mai kl. 18: Motivasjonsgruppe på
S­ørumsand Eldresenter.
22. mai 18.30: Temamøte på Velferden i
Lillestrøm. Enklere Liv kommer.
10. juni kl. 18: Motivasjonsgruppe på
­Sørumsand Eldresenter.
Diabetesforbundet Øvre Romerike
22. mai: Diadilten. Info kommer.
Diabetesforbundet Asker og Bærum
Annenhver tors: Eldregruppen møtes på
formiddager, Stabekk og Jar Seniorsenter.
Kontakt Karin Falck Ytter tlf. 67 53 81 20.
11. mai 12–18: Barnegruppa arrangerer
klatredag på Oslo sommerpark. Påmelding
innen 1. mai til [email protected]
6. juni kl. 18: Diadilten. Hasselbakken,
Askerveien 47.
9. juni 11–18: Barnegruppa arrangerer tur
til Tusenfryd. Påmelding innen 1. juni til
[email protected]
Diabetesforbundet Aurskog-Høland
Hver tors: Motivasjonsgruppe for personer med diabetes type 2. Bindende
påmelding på tlf. 464 62 960.
9. juni: Aktivitetsdag for barn og foreldre.
Diabetesforbundet Nes
17. april: Temamøte på Nes sykehjem.
14. juni: Sommerfest i Nes Villmarksforum.
OSLO
Østensjøveien 18, 0661 Oslo. Kontakt tlf.
458 71 030
Diabetesforbundet Groruddalen
26. april 11.30: Kulturhistorisk vandring
langs Alna. Frammøte i krysset Grorudveien – Stålfjæra.
Diabetesforbundet Oslo Vest
17. april: Foredrag på Røa samfunnshus
om fordeler og ulemper med sukkererstatninger og tilsetningsstoffer i maten.
HEDMARK
Diabetesforbundet Hedmark
Kontakt: Marthe Kraabøl tlf. 488 96 013
Diabetesforbundet Odal
14. mai: Medlemsmøte med presentasjon
fra Enklere Liv.
9. juni: Sommeravslutning hos Sæther i
Nord-Odal.
OPPLAND
Diabetesforbundet Oppland
Åkersvebakken 18, 2830 Raufoss. Kontakt:
Jan Helge Smidsrød tlf. 61 19 29 78
Diabetesforbundet Gjøvik/Toten
Fotterapi. Refusjon på kr. 300 én gang
hos fotterapeuter med diabeteskompetanse: Mai Lisbeth Houth, Helga Bjørnsgård og Irene Snuggerud. For mer info,
tlf. 971 28 674.
24. april 18.30: Temamøte på Kaffistova
Gjøvik. Tema er førerkortregler ved
­diabetes og de 65 +.
12. juni 18.30: Sommeravslutning på Kaffistova. Påmelding innen 6. juni på
tlf. 971 28 674.
Diabetesforbundet Hadeland
18. april kl. 19: Temamøte på Marienlyst.
Diabetesforbundet Valdres
Fotterapi: Delstøtte kr. 200 i året. Charm
hud- og fotklinikk v/Randi Kårstad eller
Fagernes fotterapi v/Marit Fystro.
BUSKERUD
Diabetesforbundet Buskerud
Nøsteveien 2, 3400 Lier. Kontakt: May
Kværnstuen tlf. 416 32 423
20. april: Kurs om diabetes slitenhet i
Drammen, v/psykolog Jon Haug.
27.–28. april: Inspirasjons-/opplæringsmøte for tillitsvalgte på Lampeland.
22.–23. mai: Busstur til Selma Lagerløfs rike.
Diabetesforbundet Ringerike
22. april: Temamøte om riktig kosthold.
30. mai: Sommeravslut. Program kommer.
9. juni: Barn & unge arrangerer tur til
Tusenfryd. Mer informasjon kommer.
Diabetesforbundet Lier
Hver man: Gratis trimtilbud for alle medlemmer i Nøsteveien 2. Tlf. 416 32 423
for nærmere informasjon.
Hver man. kl. 10.30-13.30: Likemannstilbud i Nøsteveien 2.
VESTFOLD
Diabetesforbundet Sandefjord
Mandager 9.30–11.30: Veiledningskontoret i Storgaten 25 er åpent. Trimtilbud for
medlemmer. Info: Øyvind, tlf: 481 98 169.
Mandager 8.30–11.30: Veiledning på
lærings- og mestringssenteret, Storgt. 25,
tlf. 33 41 88 06.
Hver man.–lør. 6–24: Diabetestrimmen/
livsstilstrening på PULS treningssenter.
Kr. 139 per mnd. for medlemmer. Kontakt
Øyvind på tlf. 481 98 169.
23. april 18.30: Temamøte i storstua på
Forsmannsenteret, med besøk av psykolog Jon Haug.
Diabetesforbundet Larvik
Hver tirs. og tors. 12–13.30: Diabetestrim
på Spenst.
18. april kl. 19: Temamøte i Riddergården.
6. juni: Årets vårtur. Info kommer.
Diabetesforbundet Horten og Nordre
Vestfold
Postboks 726, 3196 Horten. Kontakt Lise
Skilnand tlf. 913 62 174.
Hver man. og tors. 14.30–15.30: Trim på
Holtan Ungdomsskole.
Siste tors. i mnd. 11–15: Vi sitter på Apotek 1 på Sjøsiden. Ikke juni og juli.
24. april 18.30: Medlemsmøte på Horten
Eldresenter.
Diabetesforbundet Tønsberg og omegn
Hver tirs. 10–13: Åpent veiledningskontor,
Midtløkken Bo & Servicesenter, Kong
Oscarsgt. 15.
Diabetesforbundet Stokke
Gamle Kongevei 53. Kontakt: Dagfinn
­Østbye tlf. 920 60 160
Hver 2. tors. i mnd. 19–21: Fast møtedag
på Cafe Lotus i Stokke. Kr. 50 for medlem,
kr. 75 for ikke-medlem. For spørsmål/
transport, tlf. 920 60 160.
AUST-AGDER
Diabetesforbundet Aust-Agder
Boks 274, 4803 Arendal. Tlf: 37 05 52 65.
Åpent hver ons. 10–15: (ikke skoleferier)
på Myratunet bo- og omsorgssenter,
Myra, Arendal Kontakt: Astrid Landro
tlf. 47 30 58 42.
7. mai: Barn og familie arrangerer
bedriftsbesøk på Hennig Olsen is.
1. juni: Barn og familie arrangerer tur til
Klatreparken på Evje.
Diabetesforbundet Arendal, Froland og
Grimstad
18. april 18.30–20.30: Temamøte, dia­
betes og føtter. Berge gård, Tønnevoldsgt.
19, 4877 Grimstad.
23. mai kl. 17: Grillmiddag på friområdet
på Haslatangen. Nærmere info/transport
tlf. 412 11 572.
Diabetesforbundet Risør og Gjerstad
Leideren 14, 4950 Risør. Kontakt: Bjørnar
Gjerde tlf. 907 66 324. E-post: hallo@
unik-firmagave.no
Hver ons. 18–19: Gratis svømming i
svømmehallen på Kjempesteinsmyra.
Diabetesforbundet Mandal og omegn
Ås, 4520 Sør-Audnedal. Kontakt: Lena
Olava Stiland tlf. 951 55 580. E-post:
[email protected]
Hver man. 20–21 og hver fre. 10–11:
Svømming og trim i svømmehallen,
­Mandal. Kontakt Torhild Ro Tobiassen
tlf. 38 26 38 59/901 86 338
1. juni: Tur til Næs Jernverk. Mer info
kommer.
15.–16. juni: FFO-tur til Telemarkskanalen.
Mer info kommer.
ROGALAND
Diabetesforbundet Rogaland
Kvalebergveien 21, Stavanger. Kontakt:
Marit karin Auestad tlf. 416 89 422. Faks:
51 90 63 01. E-post: [email protected]
Diabetesforbundet Haugesund og omegn
24. april kl. 18: Motivasjonsgrupper på
Hemmingstad bydelshus.
Diabetesforbundet Stavanger og omegn
Siste tors. i mnd. 20–22: Treff i barn- og
foreldregruppen på lærings- og mestringssenteret, SUS. Wenche, tlf. 909 95 530,
e-post: [email protected]
HORDALAND
Diabetesforbundet Hordaland
Haukelandsbakken 4, vis à vis Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus.
Åpent tirs. og tors. 10–14. Fre. stengt.
Postadresse: Postboks 3174, Årstad, 5829
Bergen. Kontakt: Tlf. 55 20 28 10. Fax: 55
20 28 13. E-post: [email protected]
Diabetesforbundet Sunnhordland
Hver tirs. kl. 18: Turgruppe fra Vabakjen.
MØRE OG ROMSDAL
Diabetesforbundet Møre og Romsdal
Postboks 6005, Årø, 6436 Molde. Kontakt:
Rolf Seth tlf. 70 10 03 55/957 60 822.
Diabetesforbundet Surnadal, Rindal og
Halsa
Grønnlifeltet, 6657 Rindal. Kontakt:
Jorunn Elshaug tlf. 932 40 564.
2. ons. i hver mnd. kl. 11: Diakafé på
Domuskafeen, Surnadal
VEST-AGDER
SØR-TRØNDELAG
Diabetesforbundet Vest-Agder
7. mai: Barn og familie arrangerer
bedriftsbesøk på Hennig Olsen is.
1. juni: Barn og familie arrangerer tur til
Klatreparken på Evje.
Diabetesforbundet Sør-Trøndelag
v/Øystein Eriksen, 7160 Bjugn. Kontakt:
Øystein Eriksen tlf. 958 06 613/950
71 558. E-post: soertroendelag@diabetes.
no Web: http://troendelagdiabetes.no
Diabetesforbundet Midtre Sør-Trøndelag
Torsdager 19–20: Svømmehallen ved
­Orkdal sykehus.
Onsdager kl. 18: Turgrupper og sosialt
samvær, oppmøte parkeringsplassen ved
sykehuset.
NORD-TRØNDELAG
Diabetesforbundet Nord-Trøndelag
Kontakt: Ann Kristin Rødøy tlf. 922 10 342.
E-post: [email protected]
7.–9. juni: Parkurs på Grand Hotell Steinkjer.
Diabetesforbundet Verdal
Mandager kl. 18: Motivasjonsgruppe på
Stekke.
Diabetesforbundet Namsos og omegn
Mandager kl. 19: Trim og turgåing. Ta
­kontakt med Harald på tlf. 414 58 005.
Første mandag i måneden kl. 19: Kaféhygge. Ta kontakt med Harald på tlf. 414
58 005.
Diabetesforbundet Stjørdal og omegn
Torsdager kl. 17: Dia-trimmen. Oppmøte
ved Prix E14. Jostein, tlf. 997 12 400.
Diabetesforbundet Grong og Snåsa
Fredager 11–13: Varmebasseng og trim
for medlemmer.
Diabetesforbundet Steinkjer og omegn
Tirsdager kl. 15 og 18: Motivasjons­
grupper på Dampsaga bad.
Onsdager kl. 19: Motivasjonsgrupper på
Røysing skole.
Torsdager kl. 19: Motivasjonsgrupper på
Lø skole.
Diabetesforbundet Levanger og Omegn
Mandager kl. 19: Tur fra Jernbanegata,
utenfor biblioteket.
Onsdager: Badeaktiviteter i Trønderhallen.
Diabetesforbundet Ytre Namdal
Hver ons. 18–19: Diatrim. På Fysioterapi
& Trening, Kolvereid, 1. okt.–1. mai.
­Uteaktiviteter 1. mai–1. okt.
NORDLAND
Diabetesforbundet Nordland
Lyngvegen 5, 8410 Lødingen. Kontakt:
Grete Pettersen tlf. 916 18 478. E-post:
[email protected] Web: diabetes.no
Diabetesforbundet Bodø og omegn
Onsdager: Motivasjonsgruppe. Kontakt
Gina Grimstad tlf. 454 04 956.
Diabetesforbundet Rana
Onsdager 18–20: Trim. Møtested, rehabiliteringsavdelingen i Vallabygget/Torget.
Diabetes 2/2013
59
333
TROMS
ILDSJEL: Siv Heidi
Pandur sprer glede
og entusiasme som
instruktør i sin
Motivasjonsgruppe.
Diabetesforbundet Harstad og omland
Postboks 2160, 9497 Harstad.
Kontakt: Astrid Høydahl, leder
Onsdager 18.30: Gågruppa møtes i Folkeparken. Kontakt Astrid på tlf. 952 83 519.
FINNMARK
eller rettelser sendes medlemsregisteret ved [email protected]
ØSTFOLD
AKERSHUS
OSLO
HEDMARK
Vidar Jansen
915 55 941
[email protected]
Vigdis Tangen
978 78 639
[email protected]
Liv Østgård Fagerland
934 01 210
[email protected]
Tommy Brattbo
909 63 694
[email protected]
OPPLAND
BUSKERUD
VESTFOLD
TELEMARK
Jan Helge Smidsrød
913 43 307
[email protected]
May Kværnstuen
416 32 423
[email protected]
Lise Skilnand
913 62 174
[email protected]
Torgunn Dalene Kristensen
977 91 868
[email protected]
AUST-AGDER
VEST-AGDER
ROGALAND
HORDALAND
Wallentin A. Wallentinsen
920 50 464
[email protected]
Magnar Skretting
915 80 102
[email protected]
Marit Karin Auestad
416 89 422
[email protected]
Astri Utkilen
992 02 534
[email protected]
SOGN OG FJORDANE
MØRE OG ROMSDAL
SØR-TRØNDELAG
NORD-TRØNDELAG
nasjonalt
Diabetesforbundet Sør-Varanger
Tirsdager 18–19: Trening i sal på Eldresenteret, speilsalen.
Diabetesforbundet
Østensjøveien 18
Postboks 6442
Etterstad
0605 Oslo
Tlf.: 23 05 18 00
[email protected]
www.diabetes.no
FRISTER
3/2013: 19. mai
Alle fylkeslag og lokalforeninger oppfordres til å legge inn informasjon om
møter og andre arrangementer på
egen hånd i kalenderen på www.diabetes.no. Informasjon som legges inn
på nettet innen fristen for Diabetes,
vil automatisk bli trykket i bladet.
En gave
til livet
Takk!
Vi takker for
gavene som kom inn
ved ­følgende bisettelser
og begravelser:
Anne Lise Nordtveit, Ulvik
Gunnar Magne Lilletiset,
­Jerpstad
Helene Wanczyckjs, Frosta
Dagny Østby, Tydal
Laila Karin Vataker, Sandefjord
Willy Østlie, Ski
Petra Stokkeland, Vestnes
Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo
Ønsker du å gi en gave eller ­donasjon
til diabetesforskning ­eller opplæring?
Benytt bankgiro 7058.05.09035.
Minnegavebrosjyrer kan fås
gratis ved å ringe forbundet på
tlf. 23 05 18 00.
60 Diabetes
kontakter
Vi presenterer lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer
2/2013
Langtidsblodsukkeret ned
– stemningen opp!
Tekst og foto Kristin Øygard
iv Heidi Pandur er ildsjelen som
står i spissen for å aktivisere motivasjonsgruppa i lokallaget Aurskog
Høland. Gruppa består av syv deltakere
som møtes en gang i uka og fokuset er
på sunt kosthold og fysisk aktivitet.
Deltakerne har vært heldig å få være
med i et spennende forskningsprosjekt
i regi av Nasjonalt senter for Telemedisin. All aktivitet, kosthold og blodsukkermålinger loggføres i en Diabetesdagbok som er installert som en App på
deltakernes mobil.
– Resultatene er veldig gode og
etter bare tre måneder har langtidsblodsukkeret gått ned hos samtlige deltakere. Dette skaper selvsagt jubel i
gruppa, forteller Siv Heidi. – Diabetesdagboka gir konkrete indikasjoner på
hvor jeg befinner meg til enhver tid
med tanke på kosthold, aktivitet og
blodsukkernivå. Det i seg selv motiverer meg til å ta kloke veivalg, forteller
en av deltakerne.
Diabetesdagboka viser seg å gi et
ypperlig grunnlag for diskusjon i Motivasjonsgruppa. Det er dessuten linket
opp et forum på nettet slik at deltakerne kan dele erfaringer, diskutere
utfordringer og gi hverandre pepp
underveis.
S
– Vi er fortsatt i en testperiode og
tilbakemeldinger vi får fra deltakerne
gir oss gode indikasjoner på hva vi kan
videreutvikle for å gjøre Diabetesdagboka så brukervennlig som mulig, sier
Erik Årsand som er en av gründerne.
Vi som jobber i Motivasjonsteamet i
Diabetesforbundet gleder oss til å følge
suksessen videre. Dersom du har en
instruktørspire i deg og kunne tenke
deg å starte din egen motivasjonsgruppe i din lokale forening, ikke nøl
med å ta kontakt med oss.
Mer informasjon finner du på våre
nettsider: www.diabetes.no.
Leder
Nina Skille
nina.skille@
diabetes.no
971 28 840
Generalsekretær
Bjørnar Allgot
bjoernar.allgot@
diabetes.no
901 77 631
Medisinsk
­medarbeider
Trond Geir Jenssen
trond.jenssen@
rikshospitalet.no
23 07 18 07
Leder medisinsk
­fagråd
Kåre I. Birkeland
kare.birkeland@
ioks.uio.no
23 03 45 87
Anita Kjerstad
900 25 423
[email protected]
NORDLAND
TESTING AV BLODSUKKERNIVÅ: Samtlige syv
deltakere fikk nedgang i langtidsblodsukkeret
etter å ha deltatt i et forskningsprosjekt der all
aktivitet, kosthold og blodsukker ble loggført i
en Diabetesdagbok på mobilen.
Eva Irene Skillingstad
934 29 584
[email protected]
Belva Linda Røsvik
406 33 487
[email protected]
Ronni Reitan
484 84 821
[email protected]
TROMS
FINNMARK
Bjarne Josefsen
901 65 144
[email protected]
Karin Figenschau
414 54 913
[email protected]
Ann Kristin Ekker
976 37 077
[email protected]
Du finner alltid
oppdaterte
­adresselister
for samtlige
tillitsvalgte
i Diabetes­
forbundet på
www.diabetes.no
Diabetes 2/2013
61
smågodt
sakset
Gjesten
Nina Skille (43)
Hvordan har overgangen fra styr­
mann til kaptein preget din hverdag
på diabetesskuta?
Sånn bortsett fra de ekstra gullstripene
jeg nå kan pynte meg med, så er jeg
glad for at jeg fortsatt har det dyktige
mannskapet som har mønstret på. Ikke
minst har vi et såpass stort og godt vedlikeholdt skip, som gjør at vi kan være
trygge på stø kurs i lang tid framover.
Du har en broket besetning å holde
styr på, hvilke grep tar du for å holde
arbeidsmoralen oppe?
Jeg har stor tro på å kommunisere
jevnlig med hver enkelt, og bruker
bevisst tid på det som kan virke som
småprat – eller «skjitprat» om du vil. I
tillegg skal vi ha mannskapets time én
gang i måneden, for å dele noen felles
tanker om hvor skuta er på tur hen.
En person du beundrer og ville bedt på
middag for inspirasjon og gode råd?
Jeg tror jeg måtte ha invitert til «4
stjerners middag» der man har fire gjester, og det pågår over fire kvelder – slik
at jeg virkelig får hentet ut det meste.
Den første måtte bli Diabetesforbundets
gode samarbeidspartner og æresmedlem, psykolog Jon Haug. Han har gjennom flere tiår satt fokus på hvor mye
diabetesdiagnosen påvirker oss mentalt
– og motsatt, hvor mye av egen diabetesomsorg som er påvirket av mentale
62 Diabetes
2/2013
Hva ville du servert?
En slik samtale går lett til ost og kjeks.
Da kunne det jo selvsagt passet med et
lite glass rødvin til. Så slipper jeg å
være stresset før gjestene kommer, og
bare nyte samtalene.
Hva er ditt beste diabetestips?
Forson deg med at du skal leve med
diabetes resten av ditt liv. Gjør det til
en del av hverdagen og fortell omgivelsene om diabetesen – ikke som en
del av å presentere deg selv, men så
snart det faller seg naturlig. Glem ikke
at du har et liv å leve. Diabetesen kan
absolutt være en del av dette, men du
er skipperen.
Og hva er dine beste boktips?
Der drømmene møtes, av Kimberley
Freeman.
Hvordan vil du beskrive din egen
lederstil?
Jeg observerer og prøver å se den
enkelte i besetningen. Jeg er ikke alt
for dominant, fordi jeg tror vi i godt,
likeverdig samarbeid vil kunne holde
størst mulig fart og nå lengst. Men når
stormen kommer og avgjørelsene skal
tas raskt, da er jeg ikke redd for å
være tydelig på hvem som bestemmer.
Det kan bli en overraskelse for noen.
DOMINANS
SMYGE
Hardkokt humor
– Ikke diabetes, men eggehvitestoffer i
urinen, sa legen. – Hæ? Jeg spiste egg her
om dagen, men de var da kokte, svarte
mormor.
Mormor hos legen, på starbear.no
FULLTREFFER
ETTER
KJØRE- JOBBEN
TØY
FARGE
FJÆRDRAKT
VESKE
GJENGIVELSE
STIKK
AV!
ÅRE
DEL AV
DØGNET
ALTER- DAMPE
NATIVT RETNING
HUND
STENGHØNSE- SEL
SPESIATYV
LISTER
MOUNT
???
I en oversiktsstudie så forskerne at risikoen
for å få diabetes ble redusert med syv prosent for hver kopp kaffe som ble drukket.
Kris Gunnars presenterer oppkvikkende
forebygging på fitnessbloggen.no
GIR
DET
TIKKER
BØTTER
NED
KORNDEL
Som strutsen med hodet i sanden
På 1980-tallet husker jeg seriøse diskusjoner om hvorvidt det er viktig å oppdage diabetes. Det ble hevdet at det
kanskje var like greit ikke å lete etter
sykdom der man kanskje ikke kunne
påvirke prognosen i gunstig retning.
Utdrag fra artikkel om diagnostikk av
diabetes, i Diabetesforum nr. 1 – 2013
SMELTE
FØRE
TIL
DÅRLIG
RANGLE
STOPPE
OPP
UTTALE
KJENNSKAP
INNE I
TUR
SIKRET
SEG
TREFFE
BY I
DANMARK
KLOKKESLETT
ER
NØDT
TIL
GODTER
DiabeteX 2/2013
Sovn raskere inn med egg, bacon og
insulinstopp
Steinaldergenene slår tilbake mot oss, og
resultatet blir overvekt og diabetes type 2.
Kim E. Andreassen ser på diabetes i
evolusjonsperspektiv på forskning.no
OFRET
TURUTSTYR
UVIRKSOM
FIN
FEST
FRYDE
SEG
STREK
STORE
STEDER
HAR
RED- LOV TIL
EUSKAP
BORGER
Viva la barista
Forskningsnytt
GRØNNSAK
LOKKEMAT
SLÅR
PENT
VÆR
MORS
SØSTER
DU OG
HENNE
DEL AV
HENGE
ØYET
DEN
SLAGS
De siste dagene har jeg eksperimentert
med fire egg og fire skogsbacon til middag – og ingen insulin. Og blodsukkeret
har vært dønn stabilt hele kvelden, og jeg
har også følt meg mer opplagt, samt sovnet litt raskere.
flaskeee fronter ekstremsport på
forum.lavkarbo.no
TREKKE
OPP
EN
SMULE
DENNE
VEIEN
Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien Foto: Colourbox
Hvilke farvann blir de tøffeste å
krysse fremover?
Både sykloner og tropiske stormer er
tøffe. Men aller verst er nok de polare
lavtrykkene. De kommer uforutsett og
skiftende – nesten som helseforetakenes utfordringer. Hadde vi hatt en
nasjonal strategi for dette å forholde
oss til, så hadde vi hatt sjøkartet vi
trenger for å navigere etter.
Det er idiotisk når folk snakker dritt om
et kosthold de ikke har prøvd ut skikkelig,
eller lest seg opp om det. Det er jo en
grunn til at de som lever på lavkarbo,
både de med diabetes type 1 og de uten,
blir bedre. Mens de på statens kosthold
blir syke, trenger medisiner og blir tykke.
Camilla Celina Fuglesang gir kyndige
kostholdsråd på camillacelinafuglesang.
blogspot.no
faktorer som humør, trygghet, angst,
sorg, livsfaser og så videre. Haug er en
meget klok mann som det er lurt å lytte
til. Siden jeg har mønstret på båt, ville
jeg invitert med Lars Monsen, da turer
sammen med hunder er en viktig inspirasjons- og motivasjonsfaktor for meg.
Lære å takle situasjoner i naturen, og i å
prestere litt mer enn det som er normalt, ville være flott. Så måtte det bli
«strikkekongene» Arne og Carlos. Det å
koble av med å skape, er også viktig.
INDIANER
HEDRE
VRANGLÆRE
Med hjernen på rette staden?
På tampen av fjoråret tok Nina over roret som forbundsle­
der i Diabetesforbundet. Hun har hatt diabetes type 1 nes­
ten hele livet, og vært aktiv i Diabetesforbundet i snart 30
år. I årene før hun fikk ledervervet, var hun forbundets
nestleder. I sin lederrolle setter hun «skjitprat» med for­
bundsfeller høyt, men er heller ikke redd for å minne om
hvem som faktisk er kapteinen, når dette trengs.
VÆR- GREIDE
ELSER KRANGLE
ENESTÅENDE
BALTISK
STAT
TURPLAGG
for 50 år siden
Vårt tidsskrift har beskrevet mange reaksjoner på insulin, men allikevel er det noe
interessant hos barn man bør legge
merke til og være oppmerksom på. Et
typisk symptom er irritabilitet og dårlig
humør, og ofte trenger et trassig og sint
barn en bit sukker istedenfor skjenn. Hvis
et barn får for store doser insulin, hender
det at mareritt inntrer om natten.
Utdrag fra «Det Diabetiske barn»,
­Diabetikeren, mars 1963
Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad,
0605 Oslo og bli med i trekning av knivsett fra Fiskars eller
en telys-veggholder fra Menu.
NB: Skriv ønsket premie.
Frist:
24. mai
Navn:
Adresse:
Vinnere av DiabeteX 1/2013
Turid Bokn, Hundvåg
Hanne Myhrvold, Oslo
Helge Henriksen, Moss
Diabetes 2/2013
63
Returadresse:
Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo
B
economique
Testamentariske gaver
Hjelp oss med
å nå felles mål!
Sammen for et godt liv med diabetes
– og en framtid uten
Gi verdiene
videre!
Det er denne vi strekker oss etter i alt vi gjør.
Visjonen er vårt mål i alt arbeid i Diabetes­
forbundet, og den vil vi nå ved å bidra med vår
kunnskap i å opplyse, utdanne og kvalifisere de
rundt oss i samfunnet.
Dette er ambisiøse mål som krever sterk økonomi
og stor innsats. Derfor trenger vi din hjelp!
– Vi er svært takknemlige for de
testamentariske gavene vi får, og er giverne
en stor takk skyldig. Gavene spiller en
avgjørende rolle for å sikre den økonomien
som trengs for å kunne ha fullt fokus på
vårt livsviktige arbeid. Jeg kan garantere
at midlene brukes til felles beste, og etter
giverens ønsker, sier forbundsleder i Diabetesforbundet Nina Skille.
Verdien av det frivillige diabetesarbeidet er
uvurderlig. Derfor velger flere å tilgodese Diabetesforbundet i sitt testamente. De økonomiske
bidragene gjør oss i stand til å jobbe målrettet for
å nå målene våre.
Testamentariske gaver til Diabetesforbundet er fritatt for
arveavgift. Derfor blir hele beløpet benyttet slik du ønsker det.
Diabetesforbundet gir gratis og personlig veiledning når du
vil opprette et testament der vi tilgodeses. Dersom det er
ønskelig, tilbyr vi også gratis advokathjelp.
Ved eventuelle spørsmål, ta gjerne kontakt med økonomisjef Randi Jansen
på telefon 971 87 110 eller per e-post [email protected]
www.diabetes.no