Transcript H - Min side - Diabetesforbundet

N r. 5 / n ove m b e r 2 0 1 3 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / w w w. d i a b e t e s . n o
Vendepunktet
”
Starten på forholdet,
ble starten på et
sunnere liv
Ny regjering
– ny diabeteshverdag?
Nå på kampanje
i mange apotek!
Nye strimmelfrie Accu-Chek Mobile.
Spesielt tilpasset insulinbrukere.
Ny tjeneste
•Ingenlansettogstrimmel-håndteringgjørdetenklere
å foreta anbefalt antall tester.1
•RedusererHbA1cnivåetsignifikantsammenlignet
med enkeltstrimmel-systemer.2
Opplev mulighetene.
* Referanse 1: Schmid C et al. Integrated SMBG System - Handling step & potential handling error analysis. Poster presentation at the
5thInternationalConferenceonAdvancedTechnologies&TreatmentsforDiabetes(ATTD);2012February8-11;Barcelona,Spain.
diabetesguard.no
ACCU-CHEK, ACCU-CHEK AVIVA COMBO og ACCU-CHEK SPIRIT COMBO er varemerkene til Roche. Bluetooth ord og logo er registrert varemerke eid av Bluetooth SIG, Inc., og enhver bruk av varemerket av Roche er lisensiert. © 2010 Roche. 30563 - V001-0313.
ACCU-CHEK, ACCU-CHEK MOBILE og FASTCLIX er varemerkene til Roche. © 2012 Roche Diagnostics. V005-0413.
Accu-Chek Mobile
reduserer HbA1c nivået!
Det interaktive Accu-Chek Combo-systemet.
®
Et trykk her…
…og pumpen starter der.
-systemet er et trådløst to-veis system som kombinerer en smart styringsenhet
med en pålitelig insulinpumpe ved hjelp av Bluetooth®. Du kan enkelt og raskt måle blodsukker og
kalkulere en bolus med styringsenheten, for deretter å diskret be pumpen om å levere insulin
- alt uten å røre pumpen. Dessuten gir den elektroniske dagboken i styringsenheten en enkel
oversikt over dine nøkkeldata - både blodsukker og insulin.
Accu-Chek Combo-systemet gir deg fullstendig diabeteskontroll i én styringsenhet.
Opplev mulighetene.
* Referanse 2: Maran A et al, Integrated Strip-free SMBG Technology (Accu-Chek Mobile) improved Patient’s
Adherence to Recommended Testing and Glycemic Control – Results from the ExAct Study.
Presented at the 6h International Conference on ATTD, 2013.
For mer informasjon, besøk www.accu-chek.no eller ring 815 00 510.
Roche Diagnostics Norge AS
PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo
Accu-ChekKundestøttetlf.81500510
www.accu-chek.no
www.accu-chek.no
Roche Diagnostics Norge as
Postboks 6610 Etterstad, 0607 Oslo
Tlf. 815 00 510.
Leder
Skål med måte!
Vinelskere med diabetes kjøper
ikke alltid det de tror de kjøper,
viser en undersøkelse vi har gjort
til denne utgaven av Diabetes.
Sukkermengden i Vinmonopolets
God nøyaktighet med
en FreeStyle måler
viner oppgis per liter, mens sukker­
mengde normalt oppgis per
­desiliter, og det er det grunn til å
være oppmerksom på.
Dessuten vedgår represen­
tanter for vårt statlige alkohol­
monopol at det kan være feil i
opplysningene som gis om sukker­
FreeStyle Lite
innhold. Polet stoler nemlig
Abbott FreeStyle Lite er den nye generasjonens blodsukkermåler.
Ingen koding, liten bloddråpe og gummi på baksiden for et godt grep.
Enkelt, raskt og praktisk. Store tall med opplyst display og innebygd lys
i strimmelporten gjør det lett å måle blodsukkeret også når det er mørkt.
med sukker.
– gjennomgående – blindt på
Innhold
­leverandørenes oppgitte mengde
Stikkprøver viser imidlertid at
disse ikke alltid stemmer overens
6 TYPE 2-KJÆRLIGHET
Hege Jeanette Andersen (32) og Bjarne Hanserud
(31) fant tonen på nettet, men visste ingenting om at de begge har diabetes type 2
før de møttes ansikt til ansikt.
med det reelle innholdet, og det er
derfor grunn til å oppfordre
­Vinmonopolet til å foreta stikk­
prøver oftere.
I tillegg er det en kjent sak at
10 TROSSET LEGENE
David Tuntland (15) ble rådet til å droppe thaiboksing da
han fikk diabetes type 1. Han ga blaffen i rådene, og sikter nå mot en proffkarriere i
kampsporten han bedriver.
FreeStyle Freedom Lite
Store og lettleste tall i displayet. God å holde i hånden.
Raske og presise resultater etter ca. 4 sekunder.
Fire innstillbare alarmer.
mengde enn det vinen faktisk
neste fireårsperioden, dersom Erna Solberg regjeringsplattform flyter.
har, rett og slett fordi de vet at
Hva betyr det for deg med diabetes?
enkelte produsenter og importører
bevisst oppgir lavere sukker­
16 BLÅ DIABETESHVERDAG
Høyres Bent Høie skal lede helse-Norge den
­kundene ønsker minst mulig
20 STØRST I VERDEN
­sukker.
I dette bladet gir vi deg en
oversikt over sukkerinnholdet i de
Forbundsleder Nina Skille og generalsekretær Bjørnar
Allgot har vært på verdens største diabeteskonferanse: EASD i Barcelona.
I et reisebrev forteller de om inntrykkene.
25 mest solgte flaskevinene, og de
25 mest solgte kartongvinene på
Vinmonopolet. Noen av resultatene
vil kanskje overraske deg?
Oppfordringen får uansett
være: Nyt vinen din, men vær
­kritisk i forhold til sukkerinnhold
i valget av vin.
28 GODE SUPPERÅD
Rykende varme supper smaker godt høst- og vinterstid.
Diabetes har saumfart butikkhyllene for posesupper og undersøkt kalori- og
saltinnhold i 38 av dem.
38 VELG RETT VIN
– Styr unna de søte vinene på bestselger­listene. Det er mange
andre viner i samme priskategori med lavt sukkernivå, sier Ingvild Tennfjord,
Rev 1 June/2013 Doc nr 102 | 13-0214 GI
vinanmelder og forfatter.
KJE
Mat & drikke 17 • Digital diabetes 32 • Motivasjonsgrupper 35 • Forskning 36 •
­Ernæring 46 • Diabeteslinjen 48 • Global diabetes 52 • Den psykologiske siden 54 •
Ungdiabetes 56 • Kontakter 59 • Diabeteskalenderen • Smågodt 62
Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00,
[email protected], www.diabetes.no Redaktør Knut Jarle Einstad, 901 15 580, knut.einstad@diabetes.
1. John Paul Lock, M.D., Ronald Brazg, M.D., Robert M. Bernstein, M.D., Elizabeth Taylor, M.S., CDE, Mona Patel, B.S., Jeanne Ward, B.S.,
Shridhara Alva, Ph.D., Ting Chen, Ph.D., Zoë Welsh, M.Sc., Walter Amor, B.Sc., Claire Bhogal, M.Sc. and Ronald Ng, Ph.D.
Diabetes Technology & Therapeutics, Volume 13, Number 1, 2011
2. Clinical Evaluation of a Faster, Smaller Volume Blood GlucoseTest Strip Based on TrueMeasure™ Technology White paper. Abbott Diabetes Care,
Alameda, CA. Data on file. FreeStyle and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care Inc. in various jurisdictions. Rev. 1 JUNE/2013 Doc.no 102
no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, [email protected] Abonnement/medlems­register Torhild
Karlsen, 466 25 772, [email protected] Fagredaktør Torild Skrivarhaug, 995 01 613,
OPPLAGSKONTROLLERT
[email protected] Årgang 63, ISSN 1502-1424 Opplag 36 800 Layout Marit Jakobsen
Trykk Merkur-Trykk Forsidebilde Therese Borge
Diabetes 5/2013
5
Type 2-paret
Hege og
Bjarne
Motiverer hverandre
For kjæresteparet Hege Jeanette Andersen (32)
og Bjarne Hanserud (31) ble starten på forholdet
også starten på et sunnere liv.
Tekst Tormod Halleraker Foto Therese Borge
MATGLEDE: Begge har fått et nytt forhold til mat. De lager i større grad måltidene fra grunnen av, og spiser heller frukt og grønnsaker enn søtsaker.
et oppstod søt musikk da de møttes
på et sjekkested på nettet. Ingen av
dem visste at den andre også hadde
­diabetes type 2 før de stod ansikt til
ansikt.
– Han var skeptisk i starten, men da
jeg hentet han på stasjonen var det gjort,
smiler Hege.
At de i tillegg til mye annet delte
­diagnose, har blitt et pluss for dem begge.
– Det er mye hyggeligere å lage mat
sammen enn bare til seg selv. Nå kan vi
støtte og motivere hverandre til å ta rik­
tige valg. Det kan jo være en kamp i
blant, sier Bjarne.
Mellom dem i stua i Vormsund ligger
chihuahuaen Chica. Katten Tassen kroer
seg i sofaen. På kjøkkenet står en nybakt
eplekake.
– Vi er kakemomser begge to, men nå
klarer vi å bake for å ta med når vi skal
på besøk – og la fatet stå igjen etterpå.
D
Kjøpte romaskin
Bjarne har et ganske avslappet forhold til
sin egen diagnose.
– Både oldeforeldre, besteforeldre og
muttern har diabetes type 2. Så det var
ikke nytt for meg da jeg for to år siden
fant ut at jeg også hadde det.
Vernepleierstudenten visste at årsaken
6 Diabetes
5/2013
til diabetesen kunne være genetisk, i til­
legg hadde han et veldig usunt forhold til
mat. Han var klar over at han var i risikogruppen.
– Det var flere ting som falt på plass
da jeg fikk det bekreftet. Jeg skjønte
hvorfor jeg var i så dårlig humør. Og etter
hvert gikk det opp for meg at det kunne
ha en sammenheng med depresjonen som
var den egentlige årsaken til at jeg gikk
til legen. Det fysiske har stor påvirkning
på det mentale.
– Hvilke grep gjorde du?
– Jeg startet med kostholdet før jeg
begynte å trene. Å melde meg inn på et
treningssenter ville vært demotiverende
hvis jeg ikke hadde klart å følge opp, der­
for kjøpte jeg meg heller en romaskin.
Nå ror han tre ganger 2000 meter fire
dager i uka. Sammen med et helt annet
kosthold har det gjort at vekta er gått ned
ca. 50 kilo.
– Fortsatt har jeg et stykke igjen, sier
han og smiler til kjæresten.
Fra å bruke fire tabletter metformin
daglig, har Bjarne nå fått klarsignal til å
kutte medisinen helt.
Skyldfølelse
Det var i mars Hege fikk vite at hun har
diabetes type 2.
– I starten tenkte jeg: «oj, du er 32 år
og har diabetes type 2». Jeg har følt litt
på det-er-din-egen-skyld-stempelet.
­Samtidig er jeg glad for at det ble opp­
daget, i stedet for at jeg skulle gå med det
udiagnostisert. Nå er det mulig å ta grep.
Men det er ikke det første jeg sier til folk
at jeg har diabetes type 2, smiler hun.
– Det hender at jeg blir møtt med
holdningen at «dette kan du bli kvitt».
Da er det viktig å informere om at du
aldri kan bli kvitt sykdommen, selv om
du kan bli symptomfri.
– Hva er den største utfordringen i
sosiale sammenhenger?
– Er du på grillfest så kan du fint styre
unna potetsalaten uten at noen trenger å
vite det en gang. Men blir du tilbudt kake,
så kan det virke uhøflig å takke nei, sier
Hege.
– Det er situasjoner der det enkleste
er å si fra eller minne om hvorfor du ikke
vil ha. Og så går det jo an å planlegge og
ta med alternativer, fortsetter Bjarne.
Ferdig med jojoslanking
Hege har hatt flere runder der hun har
slanket seg 20 kilo for så å legge på seg
igjen. Siden hun fikk konstatert diabetes
type 2 har hun gått ned åtte kilo, og pilen
peker i riktig retning.
Diabetes 5/2013
7
333
Jeg ser ikke
­behovet for
å skeie ut
lenger. Vi har
blitt ­ganske
­disiplinerte.
Bjarne
SUKKERSØTT: Hege og Bjarne kan le av at de møttes på Sukker.no – men først senere fant at at begge hadde diabetes 2.
333
– Legen spurte om jeg ble lei meg da
jeg fikk diagnosen. Selvsagt ble jeg det,
men jeg valgte å se det som en motiva­
sjonsfaktor for varig endring. Du blir mer
skjerpet overfor de valgene du tar i hver­
dagen når du vet at det er avgjørende for
din egen helse.
– Jeg ser ikke behovet for å skeie ut
lenger. Vi har blitt ganske disiplinerte,
sier Bjarne og stryker kjæresten over
hånda.
Hun skryter av hans viljestyrke og
kreativitet i matveien.
– Jeg ser ikke bare på kalorier, slik jeg
gjorde før. Nå er jeg mer opptatt av kar­
bohydrater. Bjarne har lært meg mye om
hva som inneholder sakte og raske karbo­
hydrater.
For en som var veldig glad i fet mat,
poteter, pasta og ris gjaldt det å finne andre
produkter og likevel beholde matgleden.
– Til middagen er bulgur – storebroren
til couscous – en god erstatning for ris og
pasta. Ellers går det mye i vilt, kylling og
grønnsaker, forklarer Bjarne.
8 Diabetes
5/2013
Trapper ned på medisinen
Når paret handler i lag, hjelper de hver­
andre å finne sunne alternativer – og å
styre unna sjokolade og potetgull.
Bjarne har lært meg
mye om hva som inneholder sakte og raske
karbohydrater.
Hege
– Det er godt å ha noen å sparre med.
Og så handler det mye om hvordan man
ser på ting. Før så jeg det som en beløn­
ning når jeg tok en kakebit, nå er beløn­
ningen å dele et godt måltid som er laget
fra grunnen av, sier Hege.
– Når vi er to som har diabetes type
2, slipper du å ta hensyn til partneren når
maten skal lages. Vi har lært å sette pris
på matvarer som vi tidligere lot ligge.
Etter å ha gått på en halv metformin om
morgenen og en halv om kvelden, skal
Hege nå prøve å finne et alternativ.
– Jeg tåler ikke metforminen så godt,
så jeg har også hatt perioder uten.
­Apoteket har satt meg i kontakt med en
spesialist som skal vurdere om det er
andre medisiner som passer meg bedre.
– Hvordan har oppfølgingen fra helse­
vesenet vært?
– For min del fikk jeg bare beskjed om
å gå på apoteket og skaffe et apparat for
å måle blodsukkeret. Og så har jeg vært
inne for å sjekke langtidsblodsukkeret,
ellers ingenting, sier Bjarne.
Type 2-samling
Det var Heges fastlege som oppfordret
henne til å melde seg inn i Diabetes­
forbundet.
– Der fikk jeg vite at alle skal få tilbud
om et syv timers startkurs, men ingen av
oss har hørt noe om det. Jeg savner også
veiledning fra en ernæringsfysiolog, det
TURTERRENG: Bjarne og Hege synes det er lettere å komme seg ut på tur når de er to. Hunden Chica har fått på seg høstgenseren.
hadde gjort det lettere å komme i gang på en god måte.
– En dytt i riktig retning hadde vært bra, nikker Bjarne.
I september var det ferske kjæresteparet på Diabetesforbun­
dets helgesamling for unge type 2 diabetikere, noe som har gitt
dem både informasjon og inspirasjon.
– Det å møte andre i samme situasjon var veldig hyggelig,
i tillegg til at det var gode tips å hente ved å dele erfaringer og
i foredragene som ble holdt av leger, psykologer og ernærings­
fysiologer. Dette påvirker jo de fleste aspekter av livet.
Bjarne og Heges råd
•
•
•
Mål for fremtiden
Etter to år er Bjarne mest opptatt av å holde fram som han
­stevner. Den største målsetningen for Hege er å komme skikkelig
i gang med treningen.
– I tillegg til diabetes type 2 har jeg fibromyalgi og PCOS –
polycystisk ovariesyndrom. Begge deler blir bedre av å leve
sunt, men fibromyalgien gir smerter som kan gjøre det utfor­
drende med regelmessig trening.
Ut over å prøve å finne den ideelle treningsformen, ser Hege
fram til turer med Bjarne og hunden Chica. Det er både lysløype
og andre turmuligheter i nærmiljøet.
– Kommer du i bedre form, får du mer overskudd. Det gleder
jeg meg til, sier hun og gir kjæresten et kyss.
•
Ikke gap over for mye, sett heller små og konkrete
mål i starten.
Trening er ikke betinget av et apparat. Bare det å
være i aktivitet og det å bli svett to til tre ganger i
uken, er en god begynnelse.
La være å bruke usunn mat eller «godis» som beløn­
ning. Ved å gradvis endre forholdet til hva en beløn­
ning faktisk er, endres også forholdet man har til
mat.
Å bytte ut fint brød med grovere alternativer er en
måte å komme i gang kostholdsmessig. Frokost kan
være en skål lettmelk, havregryn og sukkerfritt
­syltetøy. Generelt: velg bort raske karbohydrater
og få inn de trege.
•
Diabetes 5/2013
9
David (15) trosset legenes råd
– Ah! Hoo!
– Kom igjen! Braaaa!
David Tuntland slår og sparker av alle
krefter i ringen på Stavanger MMA Center,
huset som rommer både thai-boksing,
MMA, brasiliansk boksing og jiu-jitsu. I
dag er David, trenerne Ole Petter Nybakk
og Markus Kalberg helt for seg selv, siden
to andre ungdomsbokserne ikke dukket
opp. Den lange, slanke 15-åringen vokser
i rekordfart, mens styrken i kroppen
­følger etter.
– Han er snart klar for kamp. David er
veldig flink og jobber hardt, forteller
Nybakk om den entusiastiske utøveren.
For David er gutten som gikk mot
strømmen. Da han fikk diabetes type 1, var
legene tydelige på guttens begrensninger
framover. Kontaktidrett var ikke lurt, mente
legene, fordi det kunne føre til skader fra
insulinpumpa på magen. Men verken leger
eller diabetesrådgivere kunne stoppe David.
Barndomsdrømmen skulle ut i livet.
Har vært redd
Som liten snakket han alltid om boksing.
Vi ville vente, fordi jeg opplever det som
en brutal sport. Da han fikk diabetes,
måtte han få lov likevel. Vi hadde jo lovet
ham det. Mamma Linda Tuntland sitter i
sofaen like ved resepsjonen og inngangen
til boksesenteret. Hun har fulgt David tett
de siste årene og har flere ganger vært
redd for gutten sin.
– Vi visste ikke helt hva diabetes var da
han fikk det. Ingen av oss hadde det, og hel­
ler ingen andre i familien. For oss var det
helt nytt, og vi hadde mye å lære og forstå.
Sykdommen til David kom som lyn
fra klar himmel. Som elleveåring ble han
plutselig akutt syk, var slakk lenge og
drakk hele tiden. Da han kom på syke­
huset gikk det fort.
– De skjønte det nok med en gang, ja.
Jeg ble veldig redd, men leste alt jeg kom
over. Det viste seg jo at alt er mulig
­likevel, sier Linda.
Thaibokseren
Dropp kontaktidrett, lød beskjeden fra legene da David Tuntland
fikk diabetes type 1. Han trosset rådene og gikk for drømmen.
I dag sikter den unge thaibokseren mot en proffkarriere.
Tekst Tonje Pedersen Foto Jan Inge Haga
TETT KONTAKT: Thaiboksing krever tett kontakt mellom deltakerne, og David begynner å få god styrke i kroppen, mener trener Ole Petter Nybakk.
10 Diabetes
5/2013
Diabetes 5/2013
11
333
Foto: Diabetesforbundet
«Jeg kan gå noen timer
uten i­nsulin, men merker
det på slutten av
­treninga»
– Kontaktidrett
ingen hindring
rganisasjonsrådgiver Kristin
Øygard (bildet) i Diabetes­
forbundet mener kontaktidrett ikke
er en hindring for en med diabetes,
så lenge han selv tar hensyn og
­finner individuelle løsninger han er
trygg på.
– Når det gjelder plassering av
insulinpumpa og hvordan holde
blodsukkeret i sjakk, viser David
gode eksempler på hva som funker i
hans hverdag med trening. Dette
synes jeg er en fantastisk historie om
en gutt som ser muligheter fremfor
begrensninger.
– Den bonusen David får gjennom
å drive med lystbetont trening gir et
ypperlig grunnlag for å være glad i
fysisk aktivitet resten av livet, mener
Øygard. Boksetrening gir både god
kondisjon og eksplosiv styrke, i til­
legg til et energikick som er bra for
psyken.
– Så lenge man kjenner sin egen
kropp og dens behov, samt finner
gode rutiner for å følge med på
blodsukkeret, så trenger ikke sykdom
være en begrensning for noen. Det
finnes mange eksempler på topp­
idrettsutøvere som lever og ånder for
sin idrett og ikke lar diabetes styre
valget om å følge drømmen.
O
333
Mens foreldrene snakker, står David i
­ringen. Han har sparket, slått, løpt og tatt
knallhard styrke. Når økta er over, må
han skynde seg å få i seg mat. Blodsuk­
keret er lavt og trenger å stabiliseres.
– Puh. Nå er jeg sliten, sier David, litt
rødsprengt i ansiktet.
Ser ingen hindringer
David startet med vanlig boksing, men
fikk etterhvert lyst til å bytte til den asia­
tiske varianten av sporten. I thai-boksing
går man enda tettere på motstanderne og
jobber med armene rundt nakken på
hverandre. Denne bokseformen har også
12 Diabetes
5/2013
spark som en del av kampen. Tross tett
kontakt med motstanderen – David er
aldri redd for insulinpumpa.
– Jeg har funnet noen lure løsninger.
Før trening tar jeg den av, men til vanlig
har jeg den på ryggen i stedet for magen.
Jeg kan gå noen timer uten insulin, men
merker det på slutten av treninga. Da må
jeg ha mat og insulin, forteller han.
Ingenting er umulig, mener den unge
bokseren. Selv har han aldri sett på
­diabetes som en livsbegrensing.
– Når du har diabetes, er trening noe
av det viktigste du kan gjøre. Jeg synes
bare det er bra at han er aktiv med noe
han liker, sier Sigve Tuntland, Davids far.
Under hele oppveksten har David
brukt tid på trening. I boksing bruker han
inntil to timer hver gang. Det krever en
del logistikk fra mamma Linda.
– Han må spise middag før klokken
fire, måle blodsukkeret en halv time før
trening og måle det igjen under trenin­
gen. Etterpå må han spise litt og sette
insulin. Det krever selvsagt mest av
David, men vi har brukt en del tid på å
komme inn i alle rutinene. Jeg synes
absolutt at det er verdt strevet. Han blir
en mye gladere gutt når han trener på det
han elsker å gjøre.
Selv om Linda gikk noen runder med
seg selv da David begynte med boksing,
var foreldrene enige om at han måtte få
velge selv.
– Jeg prøver alltid å spørre meg selv:
Hadde han fått lov til dette hvis han ikke
hadde hatt diabetes? Hvis svaret er ja, får
han lov. Han skal aldri føle at han ikke får
lov til noe på grunn av dette.
Full kontroll
I tillegg til å følge opp gutten, har forel­
drene sørget for at både boksesenteret og
trenerne er informert om sønnens syk­
dom. Det siste året har David gått alene
til trening, og håndterer alle ­rutinene
selv. For ham handler det om å tilpasse
sykdommen til treningen og gjøre det han
kan for å holde blodsukkeret i sjakk.
– Det fungerer helt fint. Jeg passer på
selv og spiser sunn mat. Trening betyr
mye for meg. Jeg vil inn på toppidretts­
skolen og satse på proffkarriere. Da må
jeg stå på. Men nå må jeg ha mat og
­insulin, sier David etter en tung økt i
­bokseringen.
•
•
Diabetes 5/2013
13
Vil du være instruktør for en
Bli instruktør for en
Motivasjonsgruppe der du bor
– vi hjelper deg i gang!
OmniPod er et registrert varemerke som tilhører Insulet Corporation.
Motivasjonsgruppe?
Enjoy
simplicity.
mylife™ OmniPod® –
Den slangeløse
insulinpumpen.
Som instruktør gir du mulighet til en frisk
start for deg selv og andre. Hverdagen med
diabetes blir litt lettere når vi gjør gode ting
sammen. Du trenger ingen forkunnskaper
om fysisk aktivitet eller kosthold for å bli
instruktør. Det viktigste er at du har lyst til å
være en positiv forandring i eget og andres
liv. Vi gir deg verktøyene du trenger!
10048146-NO-no/V01
Insulinpumpesystem med kun 2 deler
Liten, lett og vanntett Pod
Intuitiv og enkel å bruke
Automatisk og praktisk talt smertefri
kanyleinnføring
Innebygd blodsukkermåler
Mer informasjon på: www.mylife-diabetescare.no
Ypsomed // Papirbredden, Grønland 58
3045 Drammen
Telefon +47 22 20 93 00
[email protected] // www.ypsomed.no
Instruktørkurs 7.–9. februar 2014
på Hotell Scandic Fornebu.
More freedom. More confidence. With mylife™.
Kurset fokuserer på tre emner:
• Fysisk aktivitet – du får inspirasjon til
enkle øvelser
• Kosthold – tips om hvordan du kan lage
god og næringsrik mat
• Motivasjon – hvordan du setter i gang en
gruppe og skaper teamfølelse
Deltakeravgift er kr 2 000,-* for medlemmer,
og kr 3 500,- for ikke-medlemmer.
Deltakeravgiften dekker reise, opphold og
kursmateriell.
Påvirker ikke
blodsukkeret!
Har du spørsmål?
Kontakt Kristin Øygard per e-post:
[email protected]
For informasjon og påmelding, se:
www.diabetes.no/motivasjonsgrupper
Påmeldingsfrist
20. januar
* Mange lokallag støtter medlemmer med deltakeravgiften for instruktørkurs. Undersøk om dette gjelder
lokallaget du tilhører.
14 Diabetes
5/2013
fribol.no
•
•
•
•
www.diabetes.no
Søtet med sukralose
18 gram karbohydrater
80% kostfiber (vingummibamser 66%)
0-1 gram fett.
•
•
•
•
Inneholder kun 1 kcal pr. gram
Gir en GI på kun 5
Påvirker ikke blodsukkeret
Forhandles på apotek
Importør: Aponor AS
Diabetes 5/2013
15
Medlemskap
SPENT: Bjørnar Allgot,
generalsekretær i
Diabetesforbundet. Foto:
Diabetesforbundet
2013
Ordinært medlemskap ...................... kr 420,Fam. medl.skap/støttemedl. ............ kr 120,Minstepensjonist/
uføretrygdet .......................................... kr 210,(gjelder minste pensjonsnivå – høy sats.
For mer info se NAV.no)
Ungdom 18–25 år ............................... kr 210, Både Høyre og Frp mener forebygging blir mer sentralt og
viktig med tanke på den økende forekomsten av diabetes type 2.
I september i år lanserte daværende helse- og omsorgsminister
Jonar Gahr Støre en nasjonal strategi for ikke-smittsomme syk­
dommer; NCD-strategien. Denne tar for seg utfordringer og
­planer for både kreft, hjerte- og kar sykdom, kols og diabetes.
I tillegg har den særskilte målsettinger og tiltak for diabetes.
Et av målene her er at Norge skal bli et foregangsland for
­fore­bygging av diabetes type 2.
– Denne strategien er et godt utgangspunkt for det videre
diabetesarbeidet, sier generalsekretær i Diabetesforbundet,
­Bjørnar Allgot og utdyper:
– En nasjonal plan gjør arbeidet både mer målrettet og mål­
bart. Dette er viktig for å se hvor vi er på vei og hva vi får til.
Ny helseminister:
Høyres Bent Høie.
Den nye sjefen
Slik blir din Blå-blåe diabeteshverdag
Vi har fått en ny regjering bestående av Høyre og Frp, og Bent Høie (H) skal
nå styre helse-Norge. Hva betyr det for deg med diabetes?
Tekst Stine Vedvik Foto NTB Scanpix
16 Diabetes
5/2013
for egen helse. Folkehelse skal veies opp
mot den enkeltes valgfrihet.
Plan for diabetes
Den nye regjeringen vil følge opp enig­
heten i diabetesplanen. Dette er et posi­
tivt anslag fra de blå-blå, og det blir
spennende å se hvordan dette utarter seg
i praksis i den kommende perioden. Fra
2006 til 2011 hadde vi i Norge en nasjo­
nal strategi for diabetesområdet. Dia­
betesforbundet jobbet lenge for å få
denne videreført, da vi fremdeles så
mange store utfordringer i diabetesomsorgen. Strategien ble imidlertid ikke
videreført, på tross av at den daværende
opposisjonen også støttet vår sterke opp­
fordring om dette. Frp sier de har vært
bekymret for den forrige regjeringens
manglende vilje til å følge opp diabetes­
planen. Som ny regjeringspartner har de
imidlertid nå en gylden sjanse til nettopp
å vise at de har vilje til å sette diabetes
på dagsorden.
Antallet med diabetes og senkomplikasjoner er økende. Lengre
ventetider, reduksjon i behandlingstilbud og en økende andel av
befolkningen med diabetes er store utfordringer som den nye
regjeringen må ta på alvor fra første dag.
– I tillegg til forebygging av diabetes type 2 må vi sørge for
at de som har diabetes får best mulig behandling, enten det er i
kommunen eller i spesialisthelsetjenesten, poengterer Allgot.
I NCD-strategien er det også en målsetting om at Norge skal
bli et foregangsland for diabetesbehandling. Bent Høie, helse­
politisk talsmann for Høyre, har uttalt at tidlig og riktig innsats
kan være avgjørende for å unngå komplikasjoner som kan bli til
kroniske plager for diabetespasienter. Frp har på sin side tidligere fremmet et forslag i Stortinget om at det bør være en stan­
dard for diabetesteam i sykehus. God diabetesomsorg krever
sam­arbeid og en flerfaglig tilnærming. Erfaring med tverrfaglige
­diabetesteam har vært gode, men det er stor variasjon i hvilken
grad sykehusene prioriterer slike team.
Livsvarig medlemskap ...................... kr 5040,(også for ungdom 18–25 år)
Livsvarig fam. medlemskap ............ kr 1440,-
www.diabetes.no
HAR DU BEHOV FOR
spesialtilpasset fottøy?
Klaveness tilbyr et stort utvalg
av komfortable modeller for
dine individuelle behov!
Bruker-samarbeid
Den nye regjeringen vil samarbeide med frivillige organisasjo­
ner for å bedre folkehelsen. Dette er positivt og avgjørende hvis
man skal nå målene som er satt i NCD-strategien, sier Allgot.
– Brukerorganisasjonene og brukerne er ekspertene på sine
liv og sin sykdom. Det er de som vet hvilke behov de har og hva
som betyr mest i en utfordrende hverdag. For å oppnå gode
­løsninger, er det avgjørende at myndighetene lytter til og sam­
arbeider med brukerorganisasjonene. Vi forventer at den nye
regjeringen også vil gjøre dette i den kommende perioden,
avslutter han.
•
Henvend deg til ditt ortopediske verksted
for veiledning og bestilling.
www.klaveness.no
Diabetes 5/2013
132605 © KERN & TEPPAN
iabetes har sett nærmere på hva de
nye regjeringspartiene mener om
diabetesutfordringene, og hvilken retning
diabetesomsorgen vil ta.
I den politiske plattformen, som utgjør
grunnlaget for den nye regjeringens
arbeid, trekkes sykdommer knyttet til
levevaner frem som en stor utfordring for
både helsetjenesten og samfunnet. Regje­
ringen skriver at samfunnet må gjøre det
enklere for den enkelte å ta gode helse­
valg, samtidig som man må ta mer ansvar
D
Tidlig innsats
Student t.o.m. 30 år ............................ kr 210,-
17
nyhet!
Fot
o:
B
Sc
Barcelona
har mer enn
Lionel Messi
p ix
an
EASD
Nye CONTOUR® NEXT. Blodsukkerapparatet
for deg som vil ha det svart på hvitt.
NT
– verdens største
­diabeteskonferanse
Den årlige diabeteskonferansen ble i år avholdt i Barcelona.
Forskere, klinikere og farmasøytisk industri fra hele verden fikk
ta del i det siste innen banebrytende diabetesforskning.
Tekst Atle Glomstad
Enkelt for deg som
bruker insulin:
Ingen feilkoder, all tekst på norsk.
Liten blodmengde, 0.6 µl.
Rask måletid, 5 sekunders nedtelling
Mer veiledning: Dine trender gir deg meningsfylt informasjon direkte på apparatet.
7, 14, 30 eller 90 dagers oversikt. Før måltid, Etter måltid eller Fastende.
Flere muligheter: Du kan etterfylle blod i den samme strimmelen. Med Bayers strimler er det
enkelt å se at bloddråpen trekkes raskt inn i strimmelen. Dette hjelper deg også med å få riktig
blodmengde allerede ved første forsøk! Det opplyste displayet kan byttes fra svart til hvitt.
Mer nøyaktig: Bayers nye strimmelteknologi gjør resultatene betydelig mer nøyaktige!1
grøset 01.13.A.NO
CONTOUR® NEXT blodsukkerstrimmel
- enda bedre nøyaktighet1
18 Diabetes
5/2013
Blodsukkerstrimler
1. SKUP/2012/94. Fixed limit without cut off.
Bayer, Bayerkorset, CONTOUR, Ingen Koding logoen og simplewins er Bayers varemerker.
©2013 Bayer HealthCare LCC
Målesystem for blodsukker
DELTAKER: Kåre I. Birkeland, professor og
avdelingsleder ved UiO. Foto: Diabetesforbundet
E
uropean Association for Study of
Diabetes (EASD) har siden stiftelsen
i 1965 arrangert konferanse hvert år, og
har med dette blitt verdens ledende
internasjonale kongress for diabetes­
forskning. I år fant over 18 000 personer
veien til Barcelonas Fira Gran Via Exhibi­
tion Centre, hvor det totalt ble presentert
vel 1300 innlegg. 20 av originalforskningsinnleggene var fra norske forskere.
og heller ikke betennelse eller svulster i
bukspyttkjertelen, slik noen tidligere
undersøkelser har reist mistanke om.
Dette er et svært viktig budskap til våre
pasienter som behandles med slike medi­
kamenter. På den negative siden noterer
man at medikamentene heller ikke redu­
serte risikoen for hjerte- og karsykdom,
som noen hadde håpet og forventet, for­
teller Birkeland.
Mistanker avkreftet
Flere medisiner
Professor og avdelingsleder ved Endo­
krinologisk avdeling, Oslo universitets­
sykehus, Kåre I. Birkeland, påpeker at
EASD-konferansen i størst grad presente­
rer originalforskning på et tidlig stadium,
og at det meste ikke vil ha noen umiddel­
bar klinisk matnytte for brukerne. Men
Birkeland har tro på forskningsnyhetene,
og trekker fram noen av de viktigste.
– To store studier, den ene hvor mer
enn 16 000 pasienter ble fulgt opp i to år,
og den andre hvor mer enn 6 000 pasien­
ter fulgtes opp i ett og et halvt år, hadde
undersøkt effekt og sikkerhet av de to
nye blodsukkersenkende medikamentene
saxagliptin (Onglyxa i Norge) og alogliptin
(ikke registrert i Norge). Medikamentene
viste god sikkerhet, ettersom det ikke var
tegn til økning i hjerte- og karsykdommer
– Det kommer en rekke nye medikamen­
ter for diabetes type 2 fremover, flest i
klassene 6-8 SGLT2 hemmere, GLP-1 ana­
loger og DPP4 hemmere. Vi vil også få se
nye langsomtvirkende insuliner. Det er jo
til hjelp for pasientene at det er mye å
velge mellom, men det er en stor utfor­
dring for den vanlige lege å følge med på
sikkerhet og pris på disse nye medika­
mentene, understreker Birkeland.
Antyder økt dødelighet
En registerstudie presentert på konferan­
sen, og som professor Craig Currie ved
­Cardiff University i Wales står bak, antyder
at dødeligheten økte med hele 58 prosent
når sulfonylurea ble brukt i førstelinje­
behandling av diabetes type 2, istedenfor
metformin. Birkeland mener man ikke kan
trekke slutninger om årsakssammenhenger
fra slike observasjonsstudier.
– Dette er en observasjonsstudie
basert på et register. Det er også tidligere
publisert tilsvarende resultater, og det er
uenighet om hvorvidt sulfonylurea er
årsak til den økte dødeligheten. Man kan
ikke trekke slutninger om årsakssammen­
henger fra slike observasjonsstudier. Da
trengs randomiserte, kontrollerte studier,
og slike tilgjengelige studier støtter ikke
en slik konklusjon. Det kunne for eksem­
pel være at de pasientene der legene
valgte å starte med sulfonylurea hadde
mer hjertesykdom enn de hvor legene
valgte metformin, ettersom hjertesvikt
vanligvis oppfattes som en grunn til ikke
å bruke metformin. Hvis det skulle være
tilfelle, er det å vente at pasientene som
får sulfonylurea har økt dødelighet,
­påpeker Birkeland.
Sulfonylurea, i Norge kjent som
­glibenklamid, glipizid og glimepiride, er
spesielt vanlig som førstelinjebehandling
i vestlige land. I England får syv prosent
av personer med diabetes type 2 dette
medikamentet som førstelinjebehandling.
I Norge er imidlertid metformin anbefalt
som førstevalg.
•
Reisebrev fra Barcelona
➠
Diabetes 5/2013
19
En lærerik reise
Også Diabetesforbundet var representert på EASD. Vi deltok på mange
store og små seminarer og gikk også
gjennom utviklingen innen medisinsk utstyr (blodsukkermåling,
­insulinpumper og kontinuerlig glykosemåling). Dette reisebrevet speiler
noe av den kunnskapen vi fanget
opp.
Føling og lavt blodsukker
50 prosent har hatt pumpestopp,
Føling er en bivirkning av insulin og
64 p
­ rosent infusjonsproblemer, og nes­
andre blodsukkersenkende medika­
ten halvparten rapporterte at de hadde
menter. Føling er det som gjør folk
hatt feil på pumpa. Det er et helt klart
med diabetes synlig annerledes. En
behov for bedre opplæring og industri­
studie fra Storbritannia viste at
uavhengig kvalitetssikring av utstyret.
62 ­prosent opplevde følinger,
I Norge har vi dette for blodsukker­
7,5 prosent alvorlige følinger. En 1/4
måling, både apparatene og stripsene
hadde arbeidstap som følge av følinger
gjennom, NOKLUS Diabetes. Her vil
og 1/3 opplevde redusert livskvalitet.
det nå komme ny standard med at
Vi vet fra før at det ikke bare er selve
­nøyaktigheten strammes til, slik at
følingene som er problemet, men også
sen
Diabetes type 2
analoger (Byetta,
ble det presentert en ny metode.
Bydureon og Victosa). Det har vært stilt
Denne går ut på at man setter inn et
spørsmål om risiko for andre sykdom­
fleksibelt plastrør (tynt) i tarmen slik
Forebygging og tidlig diagnose
mer ved bruk av disse. Det er bl.a. lagt
at mindre næring suges opp. Dette set­
95 prosent av resultatene skal ligge
Det er gjennomført store studier på
fram flere studier om temaet. Resul­
tes enkelt inn hos kirurgen og posen/
frykten for lavt blodsukker. I Norge
innenfor +/- 15 prosent avvik. Europa
diabetes type 2. Alle studiene viser
tatene viste at DPP4-hemmerne ikke gir
røret sitter inne i et år før det tas ut
Nye insuliner
var det 933 innleggelser per år pga.
mangler slik kvalitetssikring, men nå
(nok en gang) at det er mulig å fore­
økt risiko for hjerte-/karsykdom, men
igjen. Noen kaller dette for plastic
Novo har kommet med et nytt langtids­
­alvorlige følinger i 2011.
er det på trappene. Det er helt avgjø­
bygge eller utsette diabetes type 2
ikke bør brukes ved hjertesvikt. For
bypass, fordi metoden som nyttes i dag
rende for alle med diabetes type 1 at
gjennom intensivert egenbehandling:
GLP1-analogene har det europeiske
i stor grad er gastric bypass.
Diabetes type 1
virkende insulin, Tresiba. Dette har en
flat profil, kan settes når som helst og
Insulinpumper
man kan stole på svarene, men helt
bedre og mindre mat, og mer fysisk
legemiddelverket EMA slått fast at det
virker i opptil 42 timer. Kanskje kom­
På 70- og 80-tallet hadde pumpene
nøyaktig er de altså ikke.
aktivitet. Ingen påstår at det er lett,
ikke er økt kreftrisiko ved bruk av
denne metoden for et år siden, men nå
mer det til Norge neste år. Både Sanofi
enkel teknologi, få alarmer og lite tes­
men det virker, og det krever økt moti­
disse.
ble det lagt fram en studie på 500 perso­
og Lilly kommer også med nye lang­
ting, og vi hadde lite erfaring. I 1986
Kontinuerlig glukosemåling
vasjon og mobilisering av den enkeltes
ner fra Storbritannia. Disse fikk posen
tidsvirkende insuliner etter hvert.
ble det gjennomført en større under­
Her har det skjedd mye. Nå har utsty­
helseressurser.
uker hadde sammenliknet DPP4-hem­
satt inn. De var alle overvektige/fete
søkelse i mange land. Den viste at det
ret blitt bedre og mer nøyaktig. Det
mere med bruk av insulin. Resultatene
(BMI 30-50), De hadde alle diabetes type
Diabetes type 1 hos barn
var mange problemer med pumpene og
kommer sensorer som kan ligge inne i
dagelse og tidlig og god behandling
viste at de med DPP4-hemmere hadde
2, og gjennomsnittlig HbA1c var 8,5. De
Det har vært en stigning i antall nye
infusjonssettene. Siden da har pum­
seks til syv dager, men kalibrering er
helt avgjørende for å hindre komplika­
en vektreduksjon på 2 kg, mens man
ble anbefalt bedre og litt mindre mat.
tilfeller i mange år. Nå ser det ut til at
pene utviklet seg i kvalitet og funksjo­
fremdeles nødvendig. Det mangler
sjoner og hjerte-/karsykdom. Desto tid­
med insulin hadde vektøkning på 2 kg.
kurven har flatet ut. Det betyr at stig­
nalitet. De nyeste pumpene tåler vann,
også her industriuavhengig kvalitets­
ligere man kommer i gang, desto bedre
De som brukte DPP4-hemmere hadde
posen ble tatt ut igjen. I løpet av året
ningen ikke fortsetter, men fremdeles
de har automatisk stopp ved lavt
kontroll.
går det. Desto senere man oppdager
også større pasienttilfredshet og færre
reduserte de sin medikamentbruk med
får altfor mange barn diabetes. Øst­
blodsukker hvis de er koplet til
sykdommer, desto verre blir det. Det
­følinger.
nesten 50 prosent og gikk ned 10 pro­
afrikanere som flytter til Norge har økt
­kontinuerlig glukosemåler, de kan
rapporteringsundersøkelse i England,
viser seg også at kroppen husker dårlig
sent i vekt. Så langt viste denne meto­
forekomst, og det betyr at vi i Norge
kommunisere med «vanlig» blodsuk­
blant 100 brukere av kontinuerlig glu­
blodsukkerregulering, slik at det er
over tre år hadde sammenliknet en
kosemåling. Alle rapporterte online,
krevende å snu en negativ utvikling.
GLP1-analog (Bydureon) med insulin.
foreslå dose basert på
og det var 50 barn og 50 voksne. Bru­
Resultatene viste at det var bedre
blodsukkeret og et
kerne svarte at utstyret var supert,
ten av læringstiltak. Resultatene er
HBA1c-resultater, færre følinger og 2
kommende måltid (kar­
men unøyaktig. Det var flere feil og det
helt entydig: læring- og mestringskurs
kg vektreduksjon med GLP1-analog.
bohydratkalkulator).
gjorde vondt å sette inn sensoren.
og tiltak virker. Det gir økt motivasjon
De som brukte insulin hadde en vekt­
I Barcelona står Antoni Gaudis
for egenbehandling og setter den
oppgang på 2 kg.
­mesterverk Sagrada Familia. En ufer­
dig katedral, som har vært arbeidet på
trenger flere migrasjonsstudier.
kerapparat og de kan
Imidlertid forelig­
20 Diabetes
5/2013
I januar 2013 ble det gjort en selv­
Det gjøres nå korte forsøk med
Ved diabetes type 2 er tidlig opp­
Det gjøres mange forsøk på effek­
En studie med 637 personer over 40
En annen studie med 500 personer
Mange trakk på smilebåndet av
De ble fulgt gjennom et år før
den seg å være sikker og effektiv.
Aldri ferdig
ger det ikke spesi­
insulinpumpe, kontinuerlig glukose­
enkelte bedre i stand til å ta vare på
fikke krav eller
måler og en datahjerne som styrer det
seg selv (både ved type 2 og type 1). Det
ene er prisen, de koster vesentlig mye
i over 100 år. Dette bygget minnet oss
systematiske
hele med komplekse programmer, en
gir også økt livskvalitet. Tiltakene har
mer. Når norske myndigheter vurderer
også på at selv om diabetesforskningen
­undersøkelser.
slags «kunstig bukspyttkjertel». For­
imidlertid ikke varig effekt. Læring- og
refusjon, er de derfor nøye mht. kost­
og utvikling av medisinsk utstyr pågår
På konferansen
søkene som ble vist varte fra en natt
mestringskurs må gjentas årlig.
nad i forhold til nytteeffekt.
for fullt, kan vi ikke si at vi er i mål før
ble det presentert en
+ frokost til et døgn. Resultatene var
undersøkelse hos
bra i den korte tiden, men spørsmålet
Medikamenter ved diabetes type 2
personer som har
er om vi kan overlate hele styringen til
De siste årene har det kommet flere nye
hatt pumper i mer
teknologi (ennå). Hvem ville landet på
medikamenter ved diabetes type 2. Det
enn et halvt år, og
autopilot med pilotene sittende
er to grupper: DPP4-hemmere (Galvus,
De siste årene har bruken av fedme­
erfaringer for et år.
­bakerst i flyet?
Januvia, Onglyza, Trajenta) og GLP1-
kirurgi vokst fram i Norge. På kongres­
Ulempen med de nye medikament-
vi har blitt kvitt diabetes.
Overvekt
Katalansk hilsen
Bjørnar Allgot, generalsekretær
Nina Skille, forbundsleder
Diabetes 5/2013
21
Mat & drikke
Insulinpumpen Paradigm® Veo™
Friheten som DU fortjener
Matoppskriftene
lages av ernærings­
fysiolog Kari H. Bugge,
Grete Roede as
Foto: Grete Roede as
Sardiner – helse på boks
Litt anonyme er de og høyt i butikkhyllene ligger de, håndpakket, andføttes i sine
bokser. Her i Norge spiser vi dem hele fra boks, mens lenger sør i Europa spises de
ferske. Vi snakker om stimfisken Sardin – en sunn og bærekraftig fisk du trygt kan
spise mye av.
Sardiner er rett og slett helse på boks. Sardinen hører til de fete fiskene, og gir mye
vitamin A, D og omega-3. I 100 g sardiner finner du hele 4 g omega-3. Det som er
spesielt med sardinen, er at vi spiser den hel, inklusive beina. Det gir oss ekstra
kalsium og dermed et ekstra boost til skjelettet, i og med at den både inneholder
kalsium og vitamin D.
Hjelp døgnet rundt for aller første gang
Paradigm Veo er den eneste insulinpumpen som kan
redusere alvorligheten av følinger.
UC201001628aNO
Paradigm Veo bruker data fra en glukosesensor for
å kontinuerlig registrere glukoseverdiene dine. Når
Paradigm Veo registrerer at glukoseverdiene dine
er på et farlig lavt nivå stopper den automatisk
insulintilførselen.
MiniMed Paradigm® Veo™ -systemet
Live More, Worry Less
www.medtronic-diabetes.no
22 Diabetes
5/2013
Medtronic Norge AS
Vollsveien 2 A
Postboks 458
NO-1327 Lysaker
Tlf: +47 67 10 32 00
Faks: +47 67 10 32 10
Diabetes 5/2013
23
Spiser du nok fisk?
Det anbefales å spise 300–450 gram fisk i uka, hvorav 200 gram bør være fet fisk. Spiser
du fisk til middag to til tre ganger i uka, er du i mål. Men det er ikke like lett å gjennom­
føre i praksis, for halvparten av befolkningen i Norge spiser ikke nok fisk. Da kan fiske­
pålegg på boks, som for eksempel sardiner, være en enkel og fin måte å øke inntaket av
fet fisk på.
Sardiner smaker svært godt og kan spises rett fra boksen alene, på ristet eller ferskt
brød, på høye smørbrød, i salater, i pastaretter eller på pizza. Vi vet at regelmessig inntak
av fet fisk er sunt, og kan redusere risikoen av blant annet hjerte- og karsykdommer,
så mer sardiner i kosten er en billig og god investering i egen helse.
Her finner du et knippe oppskrifter som kan anbefales å prøve:
Pastasalat med
sardiner
Sardinsnacks 1
4 porsjoner
2 porsjoner
1 stk. 5 wholegrains, Finn Crisp Plus
10 g Philadelphia Light
Litt salatblader
1 sardin i olje, avrent
Per bit: 70 kcal
Per 100 g:
206 kcal
15 g KH
Sardinsnacks 2
1 stk. Melbatoast,
10 g Philadelphia Light
1 stk. Sardin Mediterranean style
Per bit: 70 kcal
Per 100 g:
206 kcal
15 g KH
100 g kokt fullkornpasta
1 ss olivenolje
½ løk
2 fedd hvitløk
1 boks hermetiske tomater
4 sorte oliven
4 soltørkede tomater
80 g sardiner i olje avrent
2 ts kapers
½ ts salt
½ ts pepper
2 kvaster basilikum
2 kvaster persille
20 g parmesan
Kok pasta etter anvisning på pakken.
Finhakk løk og hvitløk, del oliven i
skiver, soltørket tomat i strimler og
finhakk persille og basilikum. Varm
litt olivenolje i en stekepanne. Stek
løk og hvitløk på middels varme. Til­
sett hermetiske tomater og la det
småkoke et par minutter. Bland pasta,
persille og basilikum i sausen og rør
lett. Tilsett oliven, sardiner og kapers
rett før servering. Smak til med salt
og pepper. Server med revet
­parmesan.
Per porsjon: 350 kcal
Per 100 g:
97 kcal
8 g KH
24 Diabetes
5/2013
Pastasalat med sardiner og urter
160 g tagliatelle fullkornpasta
1 squash
1 rødløk
½ løk
1 ss rapsolje
4 cherrytomater
2 tomater
Salt og pepper
1 kvast bladpersille
1 kvast koriander
1 boks sardiner i olivenolje
Kok pastaen som anvist på pakken. Skjær
squash i terninger, finhakk løk, rødløk og
tomater, og del cherrytomater i små båter.
Surr løk, rødløk og squash i en stekepanne
til løken blir blank. Bland sammen og legg
på tallerken. Legg over sardiner på top­
pen. Pynt med rikelig bladpersille, korian­
der eller andre friske krydderurter.
Per porsjon: 235 kcal
Per 100 g:
110 kcal
14 g KH
Linsesalat med
sardiner
1 porsjon
100 g røde linser
1 boks 2 lags små sardiner i olivenolje
1 rødløk
½ lollorosso salat
½ pk ruccola
1 ss vinagrette
Kok linsene som anvist på pakken.
­Finhakk rødløken og salaten og bland
sammen med linsene. Dander salaten på
et fat og legg sardiner over til slutt.
Per porsjon: 340 kcal
Per 100 g:
110 kcal
8 g KH
Diabetes 5/2013
25
Spørsmål:
Svar:
Finnes det en blodsukkermåler som
er lett å bruke og som gir meg nyttig
informasjon sammen med resultatene?
Ja, det gjør det fra 2014
For å forhåndsbestille din gratis** måler, ring: 800 35 025
eller besøk vår hjemmeside: www.LifeScan.no
Personlig tilpasset og gratis opplæring i bruken av
måleren, og kontinuerlig pasientsupport fra OneTouch®kundeservice: ring 800 35 025 (man-fre kl. 8-17).
Mer informasjon* med et øyekast.
Du trenger ikke å bla eller trykke på knapper.
Forhåndsbestill din gratiS** Onetouch® Verio™ i dag.
** Mer enn bare et tall
** Med forbehold om vurdert egnethet.
©2013 LifeScan, Division of Cilag GmbH International 2013 – AW 101 012 A.
LifeScan, Johnson & Johnson AB, Drammensveien 288, PB. 144, N-1325 Lysaker.
26 Diabetes
5/2013
Diabetes 5/2013
27
Undersøkelse
Høst er suppetid, og Diabetes har denne gang saumfart butikkhyllene for posesupper.
Vi har blant annet undersøkt kalori- og saltinnhold i 38 supper.
Tekst Geir Røed Foto Geir Olsen
ykende varme supper smaker per­
fekt om høsten. Men lager du dem
selv, kjøper du pulversuppe, eller spande­
rer du på deg ferdiglaget suppe på pose
– som bare skal varmes opp?
Vi skriver «spanderer», for helt
­ferdiglaget suppe er dyrt.
Kjøper du pulver eller ferdiglaget,
får du all informasjon om innholdet i
­suppene her. Vi har undersøkt 38 supper.
De fleste fra markedslederen Toro, samt
en del fra Knorr. I tillegg har vi tatt med
noen lavpris-tomatsupper som butikkene
selv selger.
Men la oss først se på det som gjerne
er viktigst for personer med diabetes –
nemlig karbohydrater og sukkerinnhold.
R
38
rykende varme supper
Posesupper er lavstatus. Men de er enkle å tilberede – noen skal bare
varmes opp. Dessuten inneholder de ikke så mye kalorier, og saltinnholdet
er moderat til ferdigmat å være.
Karbohydrater
På nesten samtlige suppeposer er
­sukkerinnhold oppgitt. Bra!
Aller minst karbohydrater er det i
grønnsaksuppen til Toro – med bare 2
prosent. Det er halvparten av de med
nest minst karbohydrater.
De fleste suppene har fem til syv pro­
sent karbohydrater. Noen er oppe i åtte
og én posesuppe har ni prosent karbo­
hydrater. Det er bolognese-suppen til
Toro. Tomatsuppene har høyest andel
sukker, med fire til fem prosent.
Kalorier
5/2013
Foto: Colourbox
28 Diabetes
Grønnsaksuppen til Toro har også minst
kalorier. Kaloriinnholdet varierer mye i de
38 suppene, fra 13 til over 100 i en sterk
thai-suppe fra Toro. Årsaken til at denne
suppen og noen av de andre har mange
kalorier, er at de tilberedes med fløte.
Men ingen supper har mange kalorier.
En vanlig porsjon består av tre til fire
desiliter, og dermed ligger de fleste sup­
pene på 2–300 kalorier – en tiendedel av
det daglige kaloriinntaket til voksne per­
soner. Flere supper ligger dessuten langt
under det.
Proteiner
Protein-innholdet i suppene er lavt. Det
er på bare et par prosent. Høyest ligger
ertesuppe og en av tomatsuppene.
femmer for desiliteren, mens ferdigsup­
pene fra Toro koster syv–åtte kroner. Det
betyr drøyt 20 kroner for en porsjon.
•
Fett
Mange av suppene har et svært lavt fett­
innhold på under én prosent. Thai-suppen
fra Toro har mest, med hele ni prosent.
Fiber
Innholdet av fiber varierer fra 0,2 pro­
sent i noen av grønnsaksuppene til opp
mot to prosent i noen av tomatsuppene.
Salt
Saltinnholdet er lavest i Rett i koppensuppene, og høyest i gulasjsuppen fra
Knorr.
De fleste suppene har 0,7 til 0,8 gram
salt per desiliter. Spiser man en porsjon
på tre desiliter, får man i seg drøyt to
gram salt. Det er nesten halvparten av
anbefalt saltinntak på fem–seks gram.
Men det er mye annen ferdigmat som
inneholder mye mer salt. Bare sjekk våre
tidligere undersøkelser av blant annet
ferdigpizza.
Pris
Prisene varierer voldsomt. De billigste
pulversuppene – som er tomatsuppene –
koster bare 30–40 øre per desiliter. Det
betyr at man får en porsjon suppe til en
krone. Produsentene beregner nemlig ca.
2,5 til 3 desiliter per porsjon – så får man
selv vurdere om det er nok.
Uansett: De fleste suppene koster fra
en knapp tier og opp mot 20 kroner per
porsjon.
De aller dyreste suppene er ferdig­
suppene, som kommer i emballerte poser
– og som bare skal varmes opp i mikro
eller på komfyren.
Men de koster mer enn pulverposene.
Ferdigsuppene fra Knorr koster rundt en
Det er ikke lett å finne fiskebiter i Bergensk
fiskesuppe til Toro. Ifølge pakken skal det
være seks–syv prosent fisk. Men hvor er
den? Vi hadde problemer med å finne fisken.
Fiskesuppe
med lite fisk
Vi har ikke testet innholdet i suppene.
Men vi har sett litt på ingrediensene,
og merket oss noen poenger.
• De billiste tomatsuppene, fra
Rema og First price, inneholder
18 prosent tomatpulver, mens den
vanlige tomatsuppen fra Toro har
25 prosent tomater.
• Mange lurer på hvor fisken er i
­fiskesuppene. Det er forståelig.
Lofoten fiskesuppe har åtte pro­
sent fisk, Bergensk fiskesuppe har
syv prosent, mens Skomvær fiske­
suppe har seks prosent sei.
• I Toros Kremet blomkålsuppe er
det mer maisstivelse enn blomkål.
Diabetes 5/2013
29
333
Undersøkelse
Type suppe
Produsent/
importør
Pris, kr.
Kalorier
Proteiner
Karbo­
hydrater
herav sukker
Fett
Kostfiber
Salt
Pris pr. dl. ferdig suppe, kr.
Grønnsaksuppe
Posesuppe
Toro
23
13
0,5
2
1
0,1
0,5
0,8
2,3
Kjøttsuppe med grønnsaker
Posesuppe
Toro
26
20
1
4
0,4
i.o.
i.o.
0,8
2
Kremet blomkålsuppe
Posesuppe
Toro
20
29
1
4
1
0,7
0,4
0,9
2
Blomkål- og brokkolisuppe
Posesuppe
Knorr
14
40
1
5
1
2
0,3
0,9
1,8
Bergensk fiskesuppe
Posesuppe
Toro
21
37
2
5
3
0,7
0,4
0,7
2,1
Gulasjsuppe
Posesuppe
Knorr
17
36
1
5
1
1
0,8
1
2,1
Kremet blomkål- og brokkolisuppe
Posesuppe
Toro
24
33
1
5
1
1
0,2
0,9
2,4
Kremet kyllingsuppe
Posesuppe
Toro
27
40
2
5
2
1
0,3
0,8
2,7
Kremet aspargessuppe
Posesuppe
Toro
23
34
1
5
2
1
0,2
0,9
2,9
Thai red curry
Posesuppe
Toro
29
104
1
5
3
9
0,6
0,7
2,9
Kremet viltsuppe
Posesuppe
Toro
30
72
1
5
2
5
0,7
0,7
3,8
Rik provence kyllingsuppe
Posesuppe
Toro
31
32
2
5
0,7
0,3
0,8
0,8
3,9
Rett i koppen, blomkål- og brokkolisuppe
Posesuppe
Toro
13
33
1
5
1
0,7
0,6
0,6
6,5
Original tomatsuppe
Posesuppe
Toro
14
32
1
6
3
0,4
0,5
0,8
1,4
Norsk fiskesuppe
Posesuppe
Knorr
14
48
2
6
2
2
0,4
0,9
1,8
Kremet spinatsuppe
Posesuppe
Toro
25
38
2
6
2
1
0,3
0,8
2,5
Skomvær fiskesuppe
Posesuppe
Toro
25
80
2
6
2
6
0,4
0,8
3,1
Lofoten fiskesuppe
Posesuppe
Toro
26
45
2
6
2
1
0,3
0,8
3,3
Kremet kantarellsuppe
Posesuppe
Toro
27
69
1
6
1
5
0,3
0,8
3,4
Italiensk minestronesuppe
Posesuppe
Toro
28
34
1
6
3
0,3
0,8
0,8
3,5
Karrisuppe
Ferdigsuppe
Knorr
27
80
2
6
2
5
0,6
0,8
4,7
Tomatsuppe
Ferdigsuppe
Knorr
27
65
2
6
5
4
2
0,8
4,7
Soppsuppe
Ferdigsuppe
Knorr
31
60
2
6
0,7
3
1
0,8
5,4
Rett i koppen, grønnsaksuppe
Posesuppe
Toro
13
32
1
6
1
0,4
0,5
0,6
6,5
Italiensk minestronesuppe
Ferdigsuppe
Knorr
38
45
2
6
4
2
0,8
0,7
6,7
Tomatsuppe med makaroni
Posesuppe
First price
8
40
2
7
i.o.
0,3
i.o.
i.o.
0,4
Tomatsuppe med makaroni
Posesuppe
Toro
17
36
1
7
3
0,4
0,5
0,7
1,5
Betasuppe
Posesuppe
Toro
24
40
1
7
1
0,5
0,8
0,7
2,4
Meksikansk tomatsuppe
Posesuppe
Toro
24
78
1
7
4
5
1
i.o.
2,4
Rett i koppen, tomatsuppe
Posesuppe
Toro
13
40
1
7
4
0,4
0,9
0,6
6,5
Indisk linsesuppe
Ferdigsuppe
Toro
29
72
2
7
2
4
0,7
0,7
7,3
Tomatsuppe med makaroni
Posesuppe
Rema
7
39
1
8
3
0,1
0,4
0,8
0,3
Tomatsuppe med makaroni
Posesuppe
Coop
15
40
1
8
i.o.
0,3
i.o.
0,7
1,4
Barnas tomatsuppe
Posesuppe
Toro
23
61
3
8
2
2
0,7
0,6
2,3
Rett i koppen, ertesuppe
Posesuppe
Toro
13
44
2
8
1
0,5
0,5
0,6
6,5
Spansk tomatsuppe
Ferdigsuppe
Toro
33
54
2
8
4
1
1,3
0,6
8,3
Gul ertesuppe
Posesuppe
Toro
22
53
3
9
1
0,6
0,6
0,8
2,2
Rik bolognesesuppe
Posesuppe
Toro
29
58
2
9
2
1
0,8
0,7
4
333
Prisene er innhentet i dagligvarebutikker i Lillehammer 20. og 21. september 2013.
30 Diabetes
5/2013
Rett i koppen-suppene er enkle å ta med seg på tur. Bare husk
kokende vann på termos.
Tomatsuppe er populært. Du kan kjøpe lavpris-suppe til en krone
porsjonen, eller ferdiglaget spansk tomatsuppe til over 20 kroner
porsjonen.
De dyreste suppene er disse: ferdiglagde supper som selges
i emballerte poser. Det er bare å helle i skål og varme opp i
mikrobølgeovnen. En porsjon koster drøyt 20 kroner.
Produsentene forsøker seg med litt nye varianter. Hva med en
småsterk thaisuppe?
Diabetes 5/2013
31
digital diabetes
BRUKER DU FORTSATT
Margrethe Aulie, kommunikasjonsrådgiver
i Diabetesforbundet [email protected]
Nettet fanger!
Har du tenkt på at bak mange facebooksider og andre
steder med diabetesinformasjon på nett står det et
LANGE KANYLER
NÅR DET IKKE ER
Blodsukkertweets:
NØDVENDIG?
Når folk sier jeg får kreft av å drikke pepsimax–javel jeg får
høyt blodsukker av vanlig
Eveline @evastraum
firma? Det vil si, noen som tjener penger på at akkurat
du er inne på deres side.
At det finnes mye nyttig om diabetes på nett er jo bra. Men det
som ikke er fullt så bra er at det gjør det vanskeligere å sortere
hva som er god informasjon, og hva som er laget med en kom­
mersiell baktanke. Men hvordan klarer vi å skille god og dårlig
informasjon, riktig fra feil, og kommersielt fra ideelt? Neste gang
du er ute og diabetessurfer: Har du den kildekritiske rednings­
vesten på?
Tenk over det, når du oppsøker en side for informasjon om
diabetes, eller ønsker å stille spørsmål. Hvem er det som gir deg
den informasjonen du søker? Og hva ligger bak? Vit at Diabetes­
forbundet gir deg informasjon som er helt uavhengig av kom­
mersielle interesser. Det eneste vi er interessert i er at du skal
holde deg oppdatert, finne stoff du liker og få svar på det du
måtte lure på. Og husk at har du trykket «liker» på en kommer­
siell side, kan du fort bli brukt som reklameplakat for samme
side. Er du for eksempel tillitsvalgt i
­Diabetesforbundet kan det være i
strid med hvordan vi skal ope­
rere. Spør oss i sekretariatet
hvis du lurer på noe omkring
dette.
BD Micro-Fine™ 4mm pennekanyle: BD’s korteste kanyle NOENSINNE!
Tror de har lavt blodsukker i #skolematdebatten. Lufta gikk
­lissom ut av debatten. Bør det servers gratis mat #NRK studio?
Kjetil Høye Sviland @KjetilHSviland
med diabetes foretrekker
BD Micro-FineTM 4mm pennekanyle
*
av personer i stedet for kanyler de allerede bruker .
Note to self: ikke lytt til Melissa Horn når du har lavt blodsukker.
#hjertesmerte#sutre
KarinaN @KarinaN
Dette er usaklig. Erna trenger virkelig en bærepose med snop.
Ingen fortjener Siv og lavt blodsukker samtidig.
http://www.side2.no/m/?articleId=3681308 …
Tor Arne Pedersen @hitthebutton
» I kliniske studier er det funnet at BD Micro-Fine™
4mm pennekanyle er mindre smertefull å bruke
enn lengre kanyler og enklere å injisere uten å
løfte hudfold**.
«Fikk energinivået til en sørlandsk person jeg nå» – Petter når
han får for høyt blodsukker
chica_loca_92_nei @amaliiiiie
Katalognummer: 320636
» Du kan bruke BD Micro-Fine™ 4mm pennekanyle
uavhengig av din kroppsvekt.
Prøv å snik foran en småbarnsmor med lavt blodsukker på
­flyplassen da.
Anita N Kildahl @twittingnita8h
» Passer til alle injeksjonspenner for behandling av
diabetes.
Hater å ha føling når jeg er mett, for jeg har ikke noe valg om å
spise.
Lilli Kringlåk @Lilli_kr
* Pen needle clinical study, conducted by Bruno and Ridgway among 143 diabetes patients, December 2009.
** Hirsch L, Klaff L, Bailey T, Gibney M, Albanese J, Qu S, Kassler-Taub K. Comparative glycemic control, safety and patient
ratings for a new 4 mm\32G insulin pen needle in adults with diabetes Curr Med ResOpin 2010;26:1531–1541
Pitch til norsk komedie: Sven Nordin spiller bipolar kreftsyk
muslim m/ sukkersyke. blakk. panter Cola Light-bokser for å
komme sg til Mekka
daviddajani @d4jani
BD, BD Logo and BD Micro-Fine are trademarks of Becton, Dickinson and Company. © 2012 BD. All claims and copy are correct at the time of print, january 2012. All claims relate solely to diabetes drugs and devices currently available in Finland.
JA,
dette ønsker jeg å prøve!
For å få tilsendt BD Micro-FineTM 4mm prøvepakning GRATIS:
Gå inn på www.puls-norge.no.
Her vil du finne annonsen som du «klikker» på.
Skriv ditt navn og din adresse, og prøvepakningene er straks på vei til
din postkasse.
Prøvepakningen inneholder:
Foto: Colourbox
32 Diabetes
» 5 stk BD Micro-FineTM 4mm pennekanyler (32G)
» Mini guide for hjelp til din diabetes
Puls as
Strømsveien 344
Postboks 77, Leirdal
1008 OSLO
Tlf: 23 32 30 00
[email protected]
www.puls-norge.no
Puls as er BD`s distributør i Norge. Vi har kontorlokaler på Furuset i Oslo, og lager i Moss sammen med vårt morselskap Handicare ASA.
5/2013
Tekst og foto Tore Amundøy
Motivasjonsgrupper er mer enn mat og kosthold
Hjelp til selvhjelp
– Når vi er fysisk aktive skjer
det noe med kroppen og
knoppen, sier Kristin
Øygard, organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.
un får gruppen som kurses i å lede
motivasjonsgrupper til å reise seg
og strekke hendene mot taket. Vi twister
rundt på gulvet og kjenner på hva som
skjer, både fysisk og psykisk. Glade smil
sprer seg i rommet, og den ønskede
effekten er oppnådd.
H
Fin blanding
Det er en strålende septemberhelg, og vi
er på Fornebu. Kristin, Trine og Shaista
holder regien på dette kurset, og innholdet
er variert. Oppskriften er enkel. Faglige
forelesninger om kosthold og fysisk akti­
vitet kombineres med praktiske øvelser,
lett trening, god mat og sosialt samvær.
Blandingen er perfekt. Det er med
andre ord både uteøkter med treningstøy
og joggesko, og sekvenser inne ved
­kjøkkenbenken, med kniv i den ene
­hånden og grønnsaker i den andre.
Ernæringsfysiolog Anne Kathrine
Wahl driller oss gjennom ting å tenke på
i forhold til hva, når og hvordan i vår
­gastronomiske hverdag. Vi tester og vi
smaker. Der Kristin forteller om fysisk
aktivitet og Trine om motivasjon, driller
Anne Kathrine oss gjennom grovere,
renere, grønnere.
Shaista Basit gir oss innblikk i a
­ rbeidet
med å øke kunnskapsnivået hos personer
med innvandrerbakgrunn. Her ønsker Dia­
betesforbundet å skape møteplasser der
det kan utveksles erfaringer og gis støtte,
slik at en kan oppnå en varig endring i
livsstil, for de som trenger det.
Alle skal med
En motivasjonsgruppe i regi av Diabetes­
forbundet har som mål å være selvhjelps­
grupper for de med diabetes, eller de som
er i faresonen for å utvikle diabetes.
­Aktivitetene er lagt opp etter deltakernes
nivå. Det er fokus på sunn mat og kost­
hold, og ikke minst, det er en sosial
­møteplass hvor man kan utveksle
­erfaringer.
En av deltakerne på kurset er Evy
Einarsen fra Lakselv. Hun er med i styret
i Diabetesforbundet i Porsanger og
­Karasjok. I familien til Evy er det mange
tilfeller av diabetes, og hun ser betyd­
ningen av mosjon og forebygging av syk­
dommen. Derfor har hun tenkt å starte
med motivasjonsgrupper i lokalmiljøet.
– Det er viktig å holde seg i form, sier
Evy.
– Kurset har vært kjempefint, og spe­
sielt likte jeg aktivitetsdelen ute. Vi sitter
for mye, og jo eldre vi blir, jo mer stille­
sittende blir vi, legger hun til.
Samarbeidsprosjekt
Elisabeth Lunde Søreide fra Etne kommer
til Oslo på kurs via jobben. Hun er med å
starte et interkommunalt prosjekt gjen­
nom Etne kommune, der hun jobber som
fysioterapeut. Fire kommuner samarbei­
der om å lage et tilbud for de som har
diabetes, og oppstart er etter jul. Dette er
et samarbeid med helseforetaket og har
en oppfølgingsperiode på tre måneder.
– Kurset her har vært veldig kjekt,
skryter hun – og ekstra morsomt med det
praktiske. I tillegg til at gjennomgangen,
både teoretisk og praktisk, med kosthold
er veldig matnyttig, som det så treffende
heter, avslutter Elisabeth.
Har du spørsmål om motivasjonsgrupper
eller lyst til å starte opp i ditt lokalmiljø,
ta kontakt med Diabetesforbundet, så får
du den informasjonen du trenger.
MOSJON VIKTIG: Diabetesforbundets
Kristin Øygard (i midten) fikk fart på
kursdeltakerne – også ute i det fri.
34 Diabetes
5/2013
Diabetes 5/2013
35
Forskning
Forskningen presenteres av
NY
Ny insulinpumpe
Kåre I. Birkelands forsknings­
gruppe ved Oslo Diabetes­
forskningssenter
HE
Animas® Vibe™
med CGM*
tilgjengelig i Norge!
Helse og livsstil etter fedmekirurgi
Med ”høyest score på
tildelingskriteriet kvalitet” i
anbudet er Animas® Vibe™ med
CGM* nå førstevalget i Norge.
Har du type 1 diabetes og
vurderer pumpebehandling?
Gå inn og les mer på
www.rubinmedical.no
om hvordan Animas® Vibe™
med CGM* kan hjelpe deg.
Susanna Hanvold, PhD stipendiat
P
Referanser:
•Helsedirektoratet.
• Opplysningskontoret for brød og korn.
• Hofsø D, Aasheim ET, Søvik TT, et al.
Oppfølging etter fedmekirurgi.
­Tidsskrift for Den norske legeforening
2011.
• Sjöström L. Review of the key results
from the Swedish Obese Subjects
(SOS) trial – a prospective controlled
intervention study of bariatric sur­
gery. Journal of Internal Medicine
2013.
U
G
*CGM – kontinuerlig glukosemåling.
Rubin Medical AS
Nedre Storgate 50, 3012 Drammen
MP
E S UP
P
480
80 830
NE
T
T
5/2013
gorier: fint, halvgrovt, grovt og ekstra
grovt. Grovt eller ekstra grovt brød bør
velges. Disse inneholder mer fiber, og gir
en bedre og mer varig metthetsfølelse.
Nøkkelhullsmerking på dagligvarer gjør
det lettere å ta sunnere valg. Matvarene
som er nøkkelhullsmerket skal oppfylle
minst ett av hovedkravene: mindre og
sunnere fett; mindre sukker; mindre salt;
mer kostfiber og fullkorn.
Fedmekirurgi alene er ikke tilstrekke­
lig for et varig vellykket resultat. Som
resten av befolkningen bør også fedme­
opererte følge helsedirektoratets anbefa­
linger om kosthold og fysisk aktivitet.
OR
Foto: Colourbox
36 Diabetes
senere tidspunkt, og
selv om de ofte må
starte med blodsukkersenkende
medisiner igjen,
klarer de seg da
ofte med færre
medisiner og
lavere doser
enn før ope­
rasjon. I tillegg
til at fedme­
kirurgi kan
­normalisere
blodsukkeret hos
personer med diabetes, kan slike ope­
rasjoner også forebygge nye tilfeller av
diabetes. Fedmekirurgi er likevel ikke
anbefalt for å forebygge diabetes type 2.
Dessverre opplever noen vektopp­
gang etter operasjon tilsvarende hele
det opprinnelige vekttapet, men dette er
­heldigvis ikke vanlig. For å opprettholde
vekttapet og helsegevinsten av vekttapet
etter fedmekirurgi, er det viktig med
varige livsstilsendringer. Helsedirektora­
tets generelle anbefalinger til fysisk akti­
vitet er minst 60 minutter om dagen hvis
man skal opprettholde et større vekttap,
men litt aktivitet er bedre enn ingen akti­
vitet. Aktiviteten kan utføres i bolker på
minimum ti minutter. Når det gjelder å
velge sunne matvarer i butikken, så kan
nøkkelhullet og brødskalaen være til god
hjelp. Brødskalaen er delt inn i fire kate­
DØ
åde nasjonalt og
internasjonalt er
fedme og medføl­
gende sykdommer et
økende problem, og
over halvparten av
Europas befolkning
har nå overvekt eller
fedme. Fedmeoperasjoner
har blitt mer og mer
utbredt, og i 2010 ble det i
Norge utført ca. 2000 slike operasjoner.
Den operasjonsmetoden som er mest
utbredt i Norge heter gastric bypass, og
inngrepet innebærer en reduksjon av
magesekken og en utkobling av deler av
tarmen. I utgangspunktet rommer mage­
sekken ca 1 liter, mens den etter en gas­
tric bypassoperasjon kun rommer ca. 30
ml. Dette medfører redusert matinntak og
lavere opptak av energi og næringsstof­
fer. Selv om få blir normalvektige etter
fedmeoperasjon, har de fleste et betyde­
lig vekttap og opplever stor helsegevinst.
Studier har vist at omkring ¾ av pasien­
ter med diabetes type 2 som opereres,
får normalisert blodsukkeret og trenger
ikke bruke blodsukkersenkende medisi­
ner etterpå. De som har hatt diabetes
type 2 i kort tid, og de som kun er
tablettbehandlet, har større mulighet for
å oppnå slik normalisering av blodsukke­
ret enn de som har hatt diabetes over
lengre tid, og enn de som bruker insulin.
En del får økende blodsukker på et
B
T RUN
D
Diabetes 5/2013
37
T!
VINSPESIAL
Ikke stol på
sukkerinformasjonen
– Styr unna de søte vinene på bestselgerlistene. Det er mange andre
viner i samme priskategori som har lavt sukkernivå, sier Ingvild
Tennfjord, vinanmelder og forfatteren bak boka «Skål!». Hun ber
oss være skeptiske til sukkerinformasjonen fra Vinmonopolet.
Tekst Geir Røed Foto Lars Myhren Holand
ngvild Tennfjord er et fyrverkeri av
ei dame – som prater og prater – og
som har mange jern i ilden. Journalisten,
som ifølge henne selv ikke kunne mer
enn middels mye om vin, er også vågal.
Hun har nemlig bestemt seg for å bli
­verdens beste vinanmelder – og har nå
gitt ut boka «Skål!».
Den er ikke som andre vinbøker. Den
er lettlest, og ikke minst forståelig, for de
av oss som ikke kan så mye om vin.
Vågal er hun også i uttalelsene sine. For
Ingvild Tennfjord advarer personer med
diabetes mot å stole blindt på Vinmono­
polets opplysninger om sukkernivået i
alkohol.
– Noen produsenter og importører opp­
gir lavere sukkermengde enn det vinen
faktisk har. De vet jo at kundene ønsker
minst mulig sukker. Samtidig ­smaker
mange rimelige viner best med noe sukker,
fordi det gir fylde og smak til vinen.
I
LITE SUKKER: – Det er mye
god vin som har lite sukker,
sier vinanmelder og forfatter
Ingvild Tennfjord.
konsentrert druesaft i bulkpartiene, og da
kan det fort bli mer sukker enn det som
oppgis.
– Hvor utbredt er dette?
– Jeg vet ikke hvor utbredt det er.
Men det forekommer.
– Hvordan kan du hevde dette?
– Importørene foretar analyser og
stikkprøver av vinene til konkurrentene.
Det samme gjør Vinmonopolet. Mange
kunder vil jo ha vin som smaker mye,
som er gode og rimelige. Da tilsettes det
38 Diabetes
5/2013
•
Velg fransk. Viner fra Frankrike er
stort sett trygge valg. Franske rød­
viner er ofte tørre.
Pass på Amarone- og Ripasso-vinene.
De inneholder ofte mer sukker.
– Kan ikke garantere
Vinanmelder
Fra oktober er Tennfjord vinanmelder i
avisene Adresseavisen, Bergens Tidende,
Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen
og Aftenpostens A-magasinet. Tidligere
har hun blant annet jobbet som ekspedi­
tør i det hun kaller verdens beste vin­
butikk – Vinmonopolet.
– Vi ser også at når en vin blir popu­
lær, kommer det nye viner på markedet
som forsøker å kopiere suksessen. De har
gjerne enda mer sukker. Sukker i rimelig
vin gir fylde og kan kamuflere at
­vin­kvaliteten ikke er god nok.
– Velg fransk
– Konsentrert druesaft
•
Ingvild Tennfjord er klar i rådene til
­personer med diabetes:
• Vær skeptisk til de «kommerse»
vinene på bestselgerlistene. Mange
viner i samme priskategori har lavt
sukkernivå – på bare to til tre gram
per liter.
Vinmonopolet vedgår at det kan være feil
i opplysningene de gir om sukkerinnhold.
– De oppgitte mengdene med sukker
er basert på hva som meldes fra importør,
og vi kan ikke garantere at de alltid
­stemmer. Men vårt utgangspunkt er at vi
stoler på at importørene er ærlige om
dette, sier Anders Roås Stueland, vare­
faglig ­rådgiver i Vinmonopolet.
– Gjør dere stikkprøver?
– Ja. Vi kontrollerer rutinemessig
ca. 2 000 produkter årlig. Stort sett er det
overensstemmelse mellom Vinmono­
polets analyser og de oppgitte data.
– Hva mener du er mest avgjørende
for sukkerinnholdet i vin? Druene,
­produksjonsteknikken eller produksjons­
landet?
– Produksjonsteknikk er mest
­avgjørende.
•
Diabetes 5/2013
39
– Til og med tørre viner kan ha 10
gram sukker per liter, sier Anders
Roås Stueland i Vinmonopolet.
Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
Sjekk
innholdet i vinen
Glad i vin? Sjekk sukkerinnholdet før du heller
i glasset. Sukkermengden i vin varierer
overraskende mye.
Tekst Geir Røed Foto Geir Olsen
iabetes gir deg her oversikt over
sukkerinnholdet i de 25 mest solgte
flaskevinene og de 25 mest solgte
­kartongvinene på Vinmonopolet. Under­
søkelsen viser at sukkerinnholdet
­varierer enormt, fra veldig lite til
­sjokkerende mye.
D
Sjekk!
40 Diabetes
5/2013
Rødvin med mye sukker
Vi har brukt bestselgerlisten for første
halvår i år av både flaskevin og kartong­
vin, og sjekket sukkerinnholdet i de 25
mest populære i hver kategori.
Den absolutte bestselgeren er italien­
ske Doppio passo. På bare et halvt år i
2013 er det solgt 800 000 liter av denne
vinen på Vinmonopolet. Den har hele 12
gram sukker per liter.
Dette er mye mer enn i de fleste
andre populære rødvinene, selv om suk­
kerinnholdet faktisk er blitt redusert i
denne vinen. Tidligere hadde Doppio
passo 18 gram sukker per liter.
Også en annen populær sør-europeer
har mye sukker: spanske El copero, som
er landets femte mest populære rødvin.
Den har 18 gram sukker per liter.
El copero og Doppio passo bør derfor
unngås av personer med diabetes.
Rødvin med lite sukker
Flere rødviner har lite sukker. Blant de
absolutte bestselgerne gjelder det blant
annet chilenske Gato negro, italienske
Cantina rossa og italienske Domini Veneti
Valpolicella. Sistnevnte har bare
0,4 prosent sukker per liter.
Det er nesten ingenting.
Lenger ned på best­
selgerlistene finner vi
flere rødviner med
ca. ett gram suk­
ker per liter.
Dropp
riesling
Blant hvitviner
er innholdet av
sukker enda mer
sprikende. De
populære tyske
riesling-vinene, som
Vinmonopolet selger
flere hundre tusen liter
av i året, har mellom 30
og 50 gram sukkerinnhold
per liter.
Men det finnes flere hvit­
viner som har rundt ett gram
sukker per liter. Den mest
populære sukkerfattige er
­italienske Tamellini soave.
Det er kos med et glass vin eller to.
Men sjekk sukkerinnholdet. Du kan
få deg en overraskelse.
De hvite tyske
Riesling-vinene
er populære, men
sukkerholdige.
333
Diabetes 5/2013
41
Foto: Colourbox
– Personer med diabetes bør sjekke
­sukkermengden. Det kan enkelt gjøres på
nettsidene våre, eller ved å spørre i
butikkene. Til og med tørre hvitviner og
rødviner kan ha rundt 10 gram sukker
per liter, sier Anders Roås Stueland,
­varefaglig rådgiver i Vinmonopolet.
Stikkprøver Diabetes har gjort, viser
at sukkerinnholdet er oppgitt for mange
av produktene, og stadig flere flasker har
opplysning om sukkermengde fordi
­Vinmonopolet nå krever dette.
Men pass på: Sukkermengden i
­Vinmonopolets fristelser oppgis per liter,
mens sukkermengde normalt oppgis per
desiliter.
Noen viner har dessuten forskjellig
mengde sukker i flaske og på kartong, og
fra årgang til årgang. Dessuten er dette
opplysninger som Vinmonopolet får fra
produsentene og importørene. Vinmono­
polet er avhengig av at de rapporterer
riktige verdier.
Martini Asti har nesten like mye sukker som
brus. Så mye – 135 gram eller 68 sukkerbiter
– er det i en magnumflaske Martini Asti på
1,5 liter.
Populære rødviner med mye sukker:
Doppio passo og El copero.
Domìni Veneti Valpolicella Classico Superiore
2011 ligger på tredjeplass på bestselgerlista
over Vinmonopolets flaskeviner. Den har klart
minst sukker av de populære vinene; bare 0,4
gram/literen.
Topp 25 kartongvin (tre liter)
Type vin
Produksjonsland
Pris, kr
Sukker-innhold,
gram/liter
Doppio Passo Salento Primitivo
Rødvin
Italia
400
12
Gato Negro Cabernet Sauvignon 2011
Rødvin
Chile
320
3
J.P. Chenet Cabernet Syrah
Rødvin
Frankrike
357
5
Amore Passo Malvasia Nera Primitivo 2011
Rødvin
Italia
390
9
El Copero
Rødvin
Spania
340
18
Falling Feather Ruby Cabernet
Rødvin
USA
360
8
Cantina Rossa
Rødvin
Italia
380
2
Lindemans Shiraz Cabernet 2012
Rødvin
Australia
370
7
Dr. L Riesling 2012
Hvitvin
Tyskland
309
42
My World Australia Shiraz Cabernet Sauvignon
Rødvin
Australia
340
8
Viña Maipo Cabernet Sauvignon 2012
Rødvin
Chile
318
6
Tariquet 2012
Hvitvin
Frankrike
350
4
Chapelle du Bois 2011
Rødvin
Frankrike
358
8
Barone Ricasoli Formulae 2011
Rødvin
Italia
389
2
Chapel Hill Rhine Riesling Sauvignon Blanc 2011
Hvitvin
Ungarn
355
21
Zanni Valpolicella
Rødvin
Italia
400
4
Dona Dominga Syrah 2010/2012
Rødvin
Chile
340
5
Marqués de Chivé Tempranillo Crianza
Rødvin
Spania
340
1
Valpantena Garganega
Hvitvin
Italia
370
2
Lindemans Bin 45 Cabernet Sauvignon 2012
Rødvin
Australia
410
5
Ken Creek
Rødvin
Australia
350
4
Masi Modello delle Venezie Rosso 2011
Rødvin
Italia
370
7
Lindemans Chardonnay 2012
Hvitvin
Australia
370
8
Mezzomondo Negroamaro
Rødvin
Italia
360
5
Laroche Chardonnay L 2012
Hvitvin
Frankrike
390
2
Prosecco di Valdobbiadene Brut 2011
Musserende Italia
120
6
Doppio Passo 2012
Rødvin
Italia
107
12
Domìni Veneti Valpolicella Classico Superiore 2011
Rødvin
Italia
104
0,4
Loosen Riesling Kabinett 2012
Hvitvin
Tyskland
85
34
Moselland Ars Vitis Riesling 2011
Hvitvin
Tyskland
100
36
Loosen Riesling 2012
Hvitvin
Tyskland
82
46
Vigneti di Torbe Valpolicella Classico Superiore Ripasso 201
Rødvin
Italia
143
9
Gato Negro Cabernet Sauvignon 2011
Rødvin
Chile
90
3
Tamellini Soave 2010
Hvitvin
Italia
110
1
Zaccagnini Montepulciano d›Abruzzo 2011
Rødvin
Italia
143
2
Passolo 2012
Rødvin
Italia
100
5
Marqués de Cáceres Vendimia Seleccionada 2009
Rødvin
Spania
112
2
Falling Feather Ruby Cabernet
Rødvin
USA
105
8
Martini Asti
Musserende Italia
125
90
Casillero del Diablo Cabernet Sauvignon 2010
Rødvin
Chile
106
2
Gran Feudo Reserva 2006
Rødvin
Spania
113
1
J. Bäumer Rheingau Riesling 2012
Hvitvin
Tyskland
100
24
Tommasi Graticcio Appassimento 2011
Rødvin
Italia
135
7
Laroche Chardonnay L 2012
Hvitvin
Frankrike
108
2
Jacob›s Creek Shiraz Cabernet 2010
Rødvin
Australia
116
1
Toso Moscato Spumante 2010
Musserende Italia
71
83
Leitz Rheingau Riesling Trocken 2012
Hvitvin
Tyskland
125
9
Lindemans Cawarra Shiraz Cabernet 2012
Rødvin
Australia
100
8
Vidigal Reserva 2010
Rødvin
Portugal
100
8
Soler-Jové Brut Reserva
Musserende Spania
110
9
Topp 25 flaskevin (0,75 liter)
Denne selges det godt over en million liter av i Norge i løpet av 2013: Doppio passo.
333
Musserende er som brus
Musserende viner som Martini asti og
Tosco moscato spumante har nesten like
mye sukker som vanlig brus; nesten 100
gram per liter. Brus har drøyt 100 gram
per liter.
Men også blant de musserende er det
unntak. Den mest populære flaskevinen i
Norge, den italienske musserende
42 Diabetes
5/2013
Marit Furuhaugen ved Vinmonopolet på
Lillehammer sjekker gjerne sukkerinnholdet
for deg.
­ rosecco di valdobbiadene, har bare seks
P
gram sukker per liter.
som er butikksjef ved Vinmonopolets
utsalg på Lillehammer
– Bare spør
Vil du lese mer om sukker og alkohol?
I Diabetes 7/2010 hadde vi tema om
dette. Artikkelen finner du også på
Diabetes­forbundets nettsider.
Vinmonopolets ansatte svarer villig vekk
dersom du er usikker og spør om sukker­
innholdet i vinen du har lyst til å kjøpe.
– Mange er opptatt av dette og spør
oss her i butikken, sier Marit Furuhaugen,
•
Tabellen er rangert etter salgstall for 1. halvår 2013. Den mest populære vinen er øverst i hver av de to kategoriene. Kilde: Vinmonopolet.
Diabetes 5/2013
43
Vin for de
som ikke liker vin
Vinanmelderne liker ikke de sukkerholdige vinene på bestselgerlistene. –
Dette er gjerne rødvin for folk som egentlig ikke liker rødvin, sier Ingvild
Tennfjord. Men noen bestselgere får «godkjent»-karakter.
Lindemans Shiraz
Tariquet
Loosen
Ingvild Tennfjord: En fruktbombe uten
motstand og eleganse. Denne vinen er
som Halvdan Sivertsen og Kjærlighets­
visa. Godt over sin ypperste friskhet og
overveldet av gode følelser.
Ingvild Tennfjord: Den smaker eple,
sitrus, blomster og litt grapefrukt. En
­perfekt bryggevin som passer til reker
eller som aperitif.
Ingvild Tennfjord: Har en klar, ren og
­fyldig duft. Den har en del sødme, men
også nok syre.
Lindemans cawarra shiraz
Marqués de chivé
My world Australia shiraz
e fleste vinanmel­
derne vil ikke
engang anmelde «folke­
vinene». Med et par
­unntak. Aftenpostens
vinanmelder Geir
­Salvesen har noe mot­
villig gjort det i Aften­
posten for tre år siden. Det
samme har Ingvild Tennfjord
nå gjort i boka si «Skål!».
Her er hva de skriver om noen
av bestselgervinene på Vinmono­
polet:
D
Ingvild Tennfjord: Den smaker godt.
Mye av sukkeret er vellykket
maskert i vinen. Sukkeret
gir deg lyst til å drikke
Geir Salvesen: Ikke så hakkande gal.
Fast plommefruktighet. Men enkel.
J.P. Chenet
Ingvild Tennfjord: Forventningene faller
til jorden som en død rotte når jeg får
denne vinen i munnen. Jeg spytter ut og
korker flasken.
Geir Salvesen: Å velge denne vinen er
like interessant som å se maling tørke.
Det lukter svovel i glasset.
Ingvild Tennfjord: Alt som kan utforske
smaksløkene er henvist et annet sted.
Jeg tenker på saft og bringebærdrops.
Eller husholdningssaft med alkohol i.
Geir Salvesen: Det er ikke noe galt med
vinen, annet enn at den er fryktelig
­kjedelig og endimensjonal.
Litt dvask.
Ingvild Tennfjord: Denne vinen er laget
på druen bobal. Du kommer til å huske
navnet fordi det ligner på «bobil».
Og bobal og bobil har like lav status.
El copero er masseproduksjon, og det
blir sjelden briljant.
Falling feather
Ingvild Tennfjord: Den smaker fyldig,
mildt og snilt.
•
Kontakt Diabeteslinjen på:
• www.diabeteslinjen.no
• Telefon: 815 21 948
El copero
Gato negro
Geir Salvesen: Enkel og ukomplisert vin
med moden bærfrukt, litt moreller,
­plommer og røde bær. Helt grei.
Har du spørsmål om diabetes?
Du får svar på spørsmålene av erfarne veiledere.
Foto: Colourbox
Doppio passo
mer. Doppio passo er ingen
dårlig vin.
Geir Salvesen: Oversøtlig
smak, en klissensødme som
henger helt utenpå, som om
man har mistet en mengde
sukkerbiter nedi mosten. Like
frisk som en sokk etter en
lang skitur.
Ingvild Tennfjord: Den lukter begravelse,
og det er ikke så dumt.
I tillegg til norsk kan du også få svar på engelsk,
Kl. 09.00–15.00
urdu/punjabi, somali, tyrkisk eller arabisk.
www.diabetes.no
Pappvin er ferskvare
Oppskriftshefte:
Mer enn halvparten av all vin som selges på
Fristende retter
Vinmonopolet er pappvin. Ingen drikker så mye
Lurer du på hva som er viktig å vite om kosthold og diabetes? Oppskriftene i dette heftet er tilpasset en kost med lavt innhold av raske karbohydrater. Det er i tillegg fokus på sunne
fettyper, som bl.a. finnes i fet fisk, avokado og vegetabilske oljer.
pappvin som nordmenn.
e er lette å plukke med seg. Det er
enkelt å ta ett glass – man slipper å
drikke opp flasken. Og de er billige.
D
Billige?
Mange tror pappvin er billigere enn flas­
kevin, siden de selges i store treliterskartonger. Men det er feil. Literprisen er
omtrent den samme. Dessuten er papp­
44 Diabetes
5/2013
vin ferskvare, sier Ingvild Tennfjord –
vinanmelder og forfatter av boka
«Skål!».
– Pappvin slipper inn små mengder
oksygen, som sakte ødelegger vinen. Den
perforerte plastposen inni boksen har
svakheter, og det blir lett små hull. Dessu­
ten er tappekranen en svakhet. Selv om
teknologien er blitt bedre, slipper tappe­
kranen fortsatt inn oksygen, skriver
Tennfjord i boka si.
Hun mener pappviner ikke kan lagres –
og må drikkes innen ett år fra de er tappet.
– Sjekk tappedato på de boksene som
oppgir det, og kjøp de boksene som er
sist tappet. Tenk på samme måte som når
du kjøper egg og melk – kjøp det ferske­
ste, råder Tennfjord.
•
Ant.
Art.
1299
Oppskriftshefte “Fristende retter”
MEDL. PRIS
PRIS
kr 25,-
kr 75,-
Bestill direkte fra vår nettbutikk: http://dia.diabetes.no/nettbutikk
Der har vi flere produkter og nyttig informasjonsmateriell om diabetes.
Du kan også bestille ved å sende e-post til [email protected] eller ringe 23 05 18 00.
NYTT
i nettbutikken nå!
www.diabetes.no
Diabetes 5/2013
45
Anne-Marie Aas er klinisk
Ernæring
NOHMG00100
ernæringsfysiolog og tilknyttet
Oslo universitetssykehus,
avdeling Aker. Hun er
­ernæringsfaglig medarbeider
i Diabetesforbundet.
Nye kostråd
– passer de ved
­diabetes?
ye nordiske
ernærings­
anbefalinger (Nordic
Nutrition recommenda­
tions, NNR) er nettopp lansert.
Det er åtte år siden de forrige
anbefalingene kom, og
dagens anbefalinger er et
resultat av arbeidet til mer
enn hundre eksperter ledet
av Nordisk ministerråd.
De har også kommet med
anbefalinger angående
fysisk aktivitet og stille­
sitting. Anbefalingene
gjelder for folk flest.
Ved sykdom og for
grupper med spesi­
elle behov må
­kostholdets sam­
mensetning og
mengden fysisk akti­
vitet tilpasses, skriver Helsedirektoratet.
Betyr det at de ikke gjelder for folk med
diabetes?
I disse dager har man begynt revisjo­
nen av nasjonale retningslinjer for fore­
bygging, diagnostikk og behandling av
diabetes som første gang kom i 2009.
Hvis man ser på de anbefalingene som
gjelder kost i behandling av diabetes, er
de nærmest identiske med de nye nor­
diske anbefalingene. Jeg vil derfor si at i
N
Foto: Colourbox
46 Diabetes
5/2013
det store og hele er dette gode anbefalin­
ger også for de som har diabetes, både
type 1 og 2. Kosten som anbefales i NNR
tar sikte på å bidra til generell god helse
samt forebygge de store folkesykdom­
mene: hjerte- og karsykdom, kreft, dia­
betes type 2 og fedme. Dette er også
viktig for de som har fått diabetes.
Omsatt i praktiske kostråd er hoved­
punktene i anbefalingen at vi bør øke
inntaket av grønnsaker, belgvekster,
frukt, bær, nøtter, frø og kjerner. Vi bør
bytte fra raffinerte kornprodukter til full­
kornsprodukter, fra smør til planteoljer
og margariner basert på disse, fra fete til
magre meieriprodukter. I tillegg bør vi
begrense inntaket vårt av salt, alkohol,
bearbeidede kjøttprodukter / rødt kjøtt
og mat og drikke tilsatt sukker.
Er det likevel noen av rådene som er
ekstra viktig hvis man har diabetes, eller
som ikke passer så godt ved diabetes?
Ved diabetes må man ta spesielt hensyn
til mengden og typen karbohydrater man
får i seg gjennom maten. Det betyr at
ikke alle kan spise «mer frukt» og noen
må kanskje også spise mindre frukt enn
de ønsker. Fullkornsprodukter har mange
helsebringende egenskaper, men de øker
også blodsukkeret, så her må man også
være bevisst inntaket. De fleste kan spise
et par grove brødskiver uten at de får
problemer med blodsukkeret, men noen
opplever også at de ikke kan spise så
mye som de ønsker av grove kornproduk­
ter. For eksempel vil en vanlig porsjon
fullkornspasta kunne gi en for stor økning
i blodsukkernivået, spesielt hos de som
ikke har mulighet til å kompensere for
dette ved å ta hurtigvirkende insulin.
Anbefalingene for fysisk aktivitet sier
at voksne bør være i moderat fysisk akti­
vitet (lett andpusten og svett) mer enn
150 minutter i uka, men at man får enda
flere helsegevinster av å øke dette til 300
minutter i uka, dvs. ca. 40 minutter per
dag. For å unngå vektøkning må man opp
i en time med moderat fysisk aktivitet
per dag. Barn og ungdom anbefales også
minst én time med variert fysisk aktivitet
i løpet av dagen. Dessuten anbefales alle
å redusere tiden man bruker til å sitte
stille, til et minimum.
Det er altså ikke så mye nytt og
­revolusjonerende i disse anbefalingene,
men anbefalingene understøttes av en
svært omfattende gjennomgang av
­forskning, og fokuset er i større grad
kostholdsmønster og matvarer framfor
næringsstoffer og energiprosenter. Slik
sett er disse anbefalingene mer praktiske
og bedre underbygget enn de vi har hatt
tidligere.
•
«Dette er min Penn»
«Hvilken velger du?»
• Ny flergangspenn
• For insuliner fra Lilly
• På blåresept fra 01.04.2013
Diabetes 5/2013
47
Diabeteslinjen
svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 mandag–fredag 09.00–15.00.
Du kan også stille spørsmål på nettet: www.diabeteslinjen.no
«Restless
legs»
ox
SVAR: Virkningen av insulin påvirkes av
mange faktorer. De fleste erfarer at varmt
klima øker insulinfølsomheten. Det vil si
at mange reduserer insulindosen når de
ferierer i varme strøk. Dette er basert på
observasjon, uten at jeg kjenner grunnen
til at det er slik. Derfor kan jeg heller ikke
forklare hvorfor du hadde den motsatte
erfaringen. Det er vel også slik at andre
forhold endret seg. Jeg tenker på fysisk
aktivitet, kosthold etc. Jeg tror den vik­
tigste erfaringen er å følge med blodsuk­
keret og sette insulindoser som passer til
egenmålingene.
Vennlig hilsen Kristian Furuseth
rb
Min samboer og jeg har vært i middel­
havsområdet en ukes tid. På grunn av
varmen, måtte jeg sette flere enheter enn
her hjemme for å holde blodsukkeret
nede. Hvorfor virker ikke insulinet like
godt i varmere strøk som i litt kjøligere
Norge?
Hilsen sydenfarer
SVAR: Hei, du har tydeligvis
tatt tak i dette og gjort virksomme
­endringer, både med kost og fysisk
­aktivitet. Det er kjempeflott.
Når vi spiser lyst/hvitt brød, ris, pasta
og poteter, så har du helt rett i at det vil
få blodsukkeret til å stige forholdsvis
raskt. Når det gjelder ulike typer mel er
det utmalingsgraden det kommer an på.
Jo mer fullkornsmel, jo bedre. Dvs. at når
hele kornet er malt til mel, og alle fiber­
stoffene er med i melet, vil andelen fiber
bidra til en roligere blodsukkerstigning.
Se gjerne etter brødskalaen på brød og
kornprodukter. Der hele sirkelen eller alle
«kakestykkene» er fylt med mørk farge,
vil ha høy andel fiber og fullkornsmel.
Havre har mye av typen løselig fiber, en
type fiber som regnes som ekstra gunstig
i forhold til både blodsukkeret og for
tarmfunksjonen. Speltmel kan være gun­
stig. Det males gjerne ikke til hvitt mel i
samme grad som hvetemel. Dansk grov­
brød eller rugbrød vil gjerne ha «full
pott» på brødskalaen, dvs.
mye fiber.
Ris og pasta kan
Fo
to
kjøpes i mer fiber­
:
rike varianter.
Når det gjelder
poteter, kan
man gjerne
minske por­
sjonen og
spise mer
grønnsaker
istedenfor.
Det er anbe­
falt alle å spise
«fem om dagen»,
det vil si fem porsjo­
ner frukt/bær/grønn­
saker daglig. Man regner én
porsjon til ca. 100 g, eller som
eksempel: «en liten håndfull». Med dia­
betes vil det være en fordel at flest por­
sjoner er grønnsaker, siden grønnsaker
har mindre sukker, unntatt mais som har
noe mer enn de fleste andre grønnsaker.
Men du kan fremdeles spise frukt. Fordel
fruktporsjonene utover dagen, og bruk
mindre porsjoner av fruktene med mest
sukker, som f.eks. banan og druer.
Lykke til videre!
Vennlig hilsen Eva Rosendahl Knudsen
u
lo
Foto: Colourbox
Økt insulin­behov i varmen?
SVAR: Jeg tror du har «restless
legs» altså urolige bein. Det kom­
mer særlig om kvelden og kan for­
styrre nattesøvnen. Det hjelper
ofte å stå opp og gå rundt sengen,
men kan være meget plagsomt. Det
er nokså alminnelig også hos de
som ikke har diabetes. Jeg tror
­derfor ikke det har noe med din
diabetes å gjøre. Det kan av og til
forveksles med diabetisk nevro­
pati, men en har da oftest num­
menhet, prikken og stikking og
nedsatt følelse i beina og det kom­
mer ikke spesielt om kvelden.
Det er nå kommet behandling
som virker hos mange. Det er en
såkalt dopaminagonist som brukes
også f.eks. ved Parkinsons sykdom.
Ved «restless legs» behøver en
mye mindre mengde. Diskuter med
din fastlege om dine plager er så
vesentlige at det er aktuelt.
Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen
Jeg er 70 år og har nylig fått diagnosen
diabetes type 2. Jeg har lagt om livsstilen
min når det gjelder både kost og fysisk
aktivitet. Jeg har bl.a. helt kuttet ut raske
karbohydrater som hvitt brød, poteter, ris
og pasta. Det er imidlertid et par ting jeg
lurer på.
Er brød av speltmel og havre lang­
somme karbohydrater og således å
an­befale? Hva med dansk grovbrød?
Det blir anbefalt å spise mer
frukt og grønnsaker, men
fra kostsirkelen ser jeg
at frukt er på den
mindre gode siden.
Det betyr vel at
det er frukt med
mye sukkerinn­
hold slik som
druer, plommer,
appelsiner etc.
som ikke er å
anbefale. Hva
slags frukt bør
jeg da spise?
Hilsen livsstilsendrer
Co
Jeg har det siste året fått betyde­
lige problemer med beina mine,
spesielt det venstre. Det dukker opp
når jeg legger meg om kvelden. Bei­
net blir urolig, tærne strammer seg
(spesielt stortåa spriker). Av og til
får jeg kramper. Det blir dårlig med
søvn. Merker ikke noe av dette om
dagen. Har det noe med min dia­
betes å gjøre? HbA1c ligger rundt
åtte prosent. Ellers går jeg mye tur,
både med og uten ski på bena.
Hilsen en med søvnmangel
Karbohydrater i mat
Tilleggsmedisiner
­diabetes type 1?
Jeg lurer på hva som er vanlige medi­
siner i behandling av personer med en
velregulert diabetes type 1 i Norge
(i tillegg til insulin)? I USA har man en
tendens til å «overmedisinere»
­pasienter.
Hilsen en som bor i USA
SVAR: Det avhenger av den enkeltes
situasjon. En bruker ofte forebyg­
gende medisin mot hjerte-/karsyk­
dom (kolesterolsenkende/statiner) og
middel ved forhøyd blodtrykk eller
økt eggehvite i urinen (blodtrykks­
senkende ACE hemmer eller A 2
­blokkere). Noen får acetylsalisylsyre
(Albyl E) hvis de er utsatt for hjerte-/
karsykdommer.
Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen
Nina Rye
Kristian F. Hanssen
Kristian Furuseth
Psykolog, tilknyttet
Mette Helvik
Morken
Anne-Elisabeth
­Guldseth
Ass. generalsekretær
Anne Berit
Flermoen
Shaista Basit
Yilmaz
Ane WilhelmsenLangeland
Abdullah Karagøz
Allmennpratiker, ­
Eva Rosendahl
­Knudsen
Gro Holstad
Professor og overlege i
Hans-Jacob
Bangstad
Randi Abrahamsen
Driftsleder for
Diabetes­linjen og
endokrinologi ved
Solliklinikken,
Barnelege, tilknyttet
Barne- og ungdoms-
Klinisk ernærings­
Klinisk ernærings­
Farmasøyt, apoteker
i Diabetesforbundet
Fotterapeut og
Ernæringskonsulent,
Psykolog, tilknyttet
Universitetssykehus,
ansatt i Diabetes­
Oslo universitets-
Jessheim
Barnesenteret, Oslo
psykiatrisk avd.,
fysiolog, tilknyttet
fysiolog, tilknyttet
ved Boots apotek,
sykepleier, Oslo
svarer også på
Haukeland universitets-
Aker. Svarer også på
forbundet
sykehus, Aker
universitets­sykehus,
Sørlandet sykehus,
Haukeland universitets-
Haukeland universitets-
Levanger
spørsmål på urdu
sjukehus, Bergen
tyrkisk.
Ullevål
Kristiansand
sjukehus, Bergen
sjukehus, Bergen
48 Diabetes
5/2013
Sykepleier ved Oslo
og punjabi
Diabetes 5/2013
49
Diabeteslinjen
Foto: Colourbox
Kost for å holde vekten og
stabilisere blodsukkeret?
Min samboer har diabetes type 1, og er
ganske tynn (ikke undervektig, men ikke
langt unna). Han har vanligvis jevnt over
et høyt blodsukker. Jeg ønsker å lage
mat/middager som vil bidra til å stabili­
sere blodsukkeret. Jeg har lest en del om
at lavkarbo kan hjelpe med dette? Vi
­spiser en god del poteter, ris og pasta
som tilbehør fra før, så det å bytte ut det
med salat og lignende er jo ingen sak.
Utfordringen er jo at de fleste går ned i
vekt på lavkarbo, noe min samboer virke­
lig ikke trenger. Er et lavkarbo kosthold
virkelig å anbefale til en voksen mann på
rundt 60 kilo?
Hilsen den som lager maten
SVAR: Flott at du er interessert i nærings­
innholdet i hverdagsmaten. Ved diabetes
type 1 vil det alltid være samspillet mel­
lom matinntak og insulin som avgjør om
blodsukkerkontrollen er god eller ikke.
Dersom blodsukkeret ligger høyt over tid,
er det flere tiltak som kan rette på dette.
Det optimale er at matinntaket skal dekke
kroppens behov for næringsstoffer.
50 Diabetes
5/2013
Jeg lurer på om det er vanskeligere for
meg med diabetes å gå ned i vekt, enn for
en som ikke har diabetes? Trener og spi­
ser sunt, men her skjer det veldig lite …
Hilsen en som ønsker vektnedgang
SVAR: Det kan nok være at det er noe
vanskeligere for en som bruker insulin å
gå ned i vekt enn for andre. For å oppnå
vektreduksjon er det de samme prinsip­
pene som gjelder som for andre: redusere
inntak og øke forbruk av energi. Men det
er viktig at behandlende lege følger opp
med blodprøver for å sikre at den blodsukkerregulerende behandlingen er i takt
med redusert matinntak, økt aktivitet og
vektreduksjon.
Lykke til videre!
Vennlig hilsen Eva Rosendahl Knudsen
Jeg er primærkontakt for en som har dia­
betes. Jeg har hørt snakk om at de som
har diabetes har krav på gratis fotpleie.
Stemmer dette?
Hilsen primærkontakt
SVAR: En diabetesdiagnose alene med­
fører ikke at man kan få dekket utgifter
til behandlinger hos fotterapeut.
Det er høyrisikopasienter (personer
som tidligere har hatt sår, amputasjon,
nevropati, eller nedsatt sirkulasjon eller
påvist fotsykdom osv.) som får spesial­
skotøy og innleggsåler rekvirert av lege
og laget ved ortopedisk verksted. Disse
følges også opp i spesialisthelsetjenesten/
diabetesteam.
Personer med diabetes som ikke har
en forhøyet risiko har generelt ikke krav
på å få dekket fotpleie. Det er noen få
lokalforeninger i Diabetesforbundet som
dekker deler av utgiftene for sine
­medlemmer. Ta direkte kontakt med
din lokalforening for ev. å undersøke
dette.
Vi anbefaler at personer med diabe­
tes får undersøkt føttene regelmessig av
en fotterapeut, diabetessykepleier eller
lege. Minst en gang i året skal legen
undersøke føttene (ved f.eks. års­
kontroll).
Dersom man søker om særfradrag
(kun aktuelt dersom man har søkt/fått
for 2010, 2011 og/eller 2012) for store
sykdomsutgifter, så kan fotpleiebehand­
ling tas med her. Forutsetningen for å få
fradrag (skal inkluderes ved selvangivel­
sen) er at det dreier seg om kostnader
som ikke hadde påløpt, eller ikke hadde
vært så store, dersom man ikke hadde
hatt diabetes, og at kostnadene i løpet
av inntektsåret (2013) utgjør minst kr
9 180,-. Dette gjelder kun utgifter som
ikke dekkes av folketrygden. Utgiftene
må kunne dokumenteres med
­kvitteringer.
Vennlig hilsen Nina Rye
Kan type 2 behandles med insulin alene?
Jeg har hatt diabetes type 2 i fem år.
Fikk først Metformin. Har de siste to
årene brukt Metformin og Januvia.
Magen min tåler veldig dårlig disse
medikamentene, og jeg har episoder
med diaré nesten hver dag. Har i tillegg
brukt sprøyter med Victoza. Men får
ikke regulert blodsukkeret godt nok.
Har spurt legen min om å få prøve
insulin, men han vil absolutt at jeg skal
ta tabletter med enten Metformin eller
Januvia i tillegg. Mageproblemene mine
vil jo da bli like ille. Bruker nå Insulin
Insulatard morgen og kveld, samt én
tablett Januvia morgen.
Foto: Colourbox
1. Redusere inntak av raske
­karbo­hydrater.
2. Øke den fysiske aktiviteten.
3. Sette mer insulin.
4. En kombinasjon av en eller flere
av disse.
Letteste måten å få det til på, er å spise
en variert kost som inneholder grove
kornprodukter, frukt, bær, grønnsaker,
melkeprodukter, kjøtt, fisk, egg og fett i
form av myke margariner eller olje.
Mat som inneholder raske karbo­
hydrater (sukker, fruktsukker, melkesuk­
ker) gir rask blodsukkerstigning og er lurt
å begrense. Dette gjelder juice, syltetøy,
søtpålegg, melk, frukt, smoothie, iskrem
etc. En porsjon av disse per måltid går
vanligvis greit.
Eksempler på brødmåltider kan være
havregryn/havregrøt / 4-korn med melk
eller yoghurt og brødskiver med melk/
juice/frukt.
Til middag er det lurt å følge «taller­
kenmodellen» som sier at 1/3 av tallerke­
nen er kjøtt/fisk/egg, 1/3 er grønnsaker/
salat og 1/3 er potet/pasta/ris/brød.
I tillegg kommer saus eller dressing.
Lavkarbo er i utgangspunktet ikke
slankende, men mange spiser mindre enn
før når de bruker dette kostholdet, og
noen går derfor ned i vekt.
Dersom samboeren din ønsker å legge
på seg, er det lurt å bruke endel olje i
matlagingen. Fett er energirikt og gir ikke
umiddelbar blodsukkerstigning. Det
samme er tilfelle med proteiner. Så egg,
kjøtt, fisk, kylling, gjerne sammen med
salat, vil heller ikke gi blodsukkerstigning.
Lykke til!
Vennlig hilsen Mette Helvik Morken
Støtte til
fotpleie?
Foto: Colourbox
Vanskeligere
med vekt­
nedgang ved
diabetes?
Mine spørsmål er:
1. Er det ikke mulig å behandle
­diabetes type 2 med bare insulin?
2. Er det ikke mulig å bruke insulin­
pumpe når du har diabetes type 2?
3. Hvilken type insulin er mest vanlig
å bruke i slike tilfeller?
Hilsen en som ønsker å endre
­medisinering
SVAR: Det er godt kjent av metformin
kan gi ganske uttalte mageplager. Janu­
via og Victoza kan også gi mageplager
av forskjellig art. Dette kan være meget
plagsomt, og jeg synes ikke at du behø­
ver å ta medisiner som gir deg slike pla­
ger. Det er helt i orden å behandle kun
med insulin. Det vanligste er da å kun gi
langtidsvirkende i to doser slik du gjør.
Som regel er ikke det tilstrekkelig for å
bli godt regulert. Da supplerer man med
hurtigvirkende på den tiden av døgnet
man trenger mer insulin. Ofte ender det
opp med at man setter hurtigvirkende
før middag, ev. før ett eller flere av de
andre måltidene. Dette er ofte minst like
god behandling som å kombinere
­tabletter og insulin.
Det er fullt mulig å bruke insulin­
pumpe ved diabetes type 2. Denne fyl­
les med hurtigvirkende insulin og gir
kontinuerlig tilførsel av insulin. Beho­
vet beregnes etter målinger. Man må
selv aktivere pumpen før måltider.
Dette kan fungere meget bra, men er
ofte litt mere jobb enn man tror.
Lykke til!
Vennlig hilsen Kristian Furuseth
Diabetes 5/2013
51
global diabetes
Venstre side: Blodsukkermålingen foregår slik som vi kjenner den i Norge. Måling av HbA1c er derimot
ikke-eksisterende i det offentlige zambiske helsevesenet.
Øverst til venstre: En av DAZ’ frivillige, Dickson Chungu, forklarer hva som er symptomene på diabetes.
Catharina Bu, organisasjons- og bistandsrådgiver
i Diabetesforbundet
Øverst til høyre: Diabetesforbundets bistandsrådgiver Catharina Bu sammen med Christopher Kangwa,
Freeda Chonto og Kalongu Banda fra Chipata lokalforening utenfor deres kontor – en container hvor
pasienter, medlemmer og andre kan komme fire dager i uken for å få informasjon om diabetes.
Nederst: Mange ønsker å få vite mer om diabetes, og venter tålmodig i skyggen fra trærne.
Informasjon – nøkkelen i kampen mot diabetes
Nylig arrangerte Diabetesforbundets partnerorganisasjon, Diabetes
Association of Zambia, gratis blodsukkermåling på helsesenteret i
landsbyen Chiparamba sør-øst i Zambia.
radestokken viser 35 C og hissige
vindkast virvler opp den tørre san­
den som ligger mellom de små husene
som utgjør Chiparamba Rural Health Cen­
tre. Sammen med seks ivrige medlemmer
fra DAZ’ lokalforening setter Diabetesfor­
bundets bistandsrådgiver frem bord, sto­
ler og benker under noen trær for å søke
ly fra den sterke sola. Litt etter litt slår
nysgjerrige tilhørere seg ned. Noen hørte
på radioen dagen før at diabetesorganisa­
sjonen skulle komme, og en pensjonert
lærer som fikk diagnosen for et år siden,
men som sier han har et stort behov for
mer informasjon, møtte opp flere timer i
forkant for å være sikker på å få med seg
besøket! Andre er tilfeldigvis på helse­
senteret og benytter anledningen til å
lære mer om en sykdom de ikke vet noe
særlig om fra før.
G
Stort behov for kunnskap
Før blodsukkeret måles får de fremmøtte
i Chiparamba informasjon om hvordan de
kan forebygge diabetes type 2 gjennom
kosthold og fysisk aktivitet. De får vite
mer om symptomene på diabetes, om
komplikasjonene, om forskjellene på
­diabetes type 1 og type 2, og ikke minst
hvordan diabetes behandles. Dickson
Chungu som er lokalforeningens nest­
leder, forteller med stor innlevelse og
vekker engasjementet blant tilhørerne.
Mange har spørsmål i etterkant, som
lokalforeningen svarer på etter beste
evne. Kunnskapsnivået er lavt, men
ønsket om å lære er utvilsomt stort!
Øker mest i Afrika
Diabetes type 2 er i ferd med å bli en av
de mest vanlige folkesykdommene ver­
52 Diabetes
5/2013
den over, og Afrika
er den regionen
hvor diabetes
ventes å øke
mest. Diabetes­
forbundet har
samarbeidet
med Diabetes
Association of
Zambia (DAZ)
siden 2006. Pro­
sjektet, som er en del
av Atlas-alliansen, er
finansiert av Norad og har fire
fokusområder: organisasjonsutvikling,
opplæring av helsepersonell, forskning,
samt informasjons- og holdningsska­
pende arbeid. Bortsett fra én ansatt på
kontoret i hovedstaden Lusaka, består
både DAZ’ nasjonale styre og de ni lokal­
foreningene utelukkende av frivillige.
Disse gjør et viktig arbeid med å nå ut
med informasjon til både pasienter,
på­rørende, helsepersonell og andre.
– Å møte folk ute i sine lokalsamfunn
er noe av det viktigste vi som organisa­
sjon gjør. Selv om diabetes er et større
problem i byene, er tilgangen på informa­
sjon og riktig behandling svært mangel­
full på den zambiske landsbygda, sier
styreleder i DAZ Susan Zimba Tembo.
Frivillig engasjement
Køen for å måle blodsukker og blodtrykk
er lang i Chiparamba, og sola steker.
Gamle og unge, store og små, venter tål­
modig mens lokalforeningen jobber. Med
seg på laget har de frivillige fått en av de
ansatte sykepleierne på helsesenteret
som med vante hender pumper opp man­
sjetten på blodtrykksapparatet, og stik­
ker det lille stikket i
fingeren. Verdiene på
både blodtrykk og
blodsukker noteres.
Til slutt får hver og
en personlig veiled­
ning og ytterligere
informasjon av lokal­
foreningens medlem­
mer. Sterkest inntrykk
gjør en jente på bare
19 år som er gravid og får
påvist høyt blodsukker. Mest
sannsynlig har hun utviklet svanger­
skapsdiabetes. Den unge jenta som noen
minutter tidligere lo med når Chungu med
innlevelse og humor snakket til forsam­
lingen, bryter brått ut i fortvilt gråt. Syk­
dom under graviditet er forbundet med
risiko i Zambia, hvor komplikasjoner ved
fødsel ikke er uvanlig og mødredødelig­
heten er høy. De frivillige i DAZ sørger
for at jenta får nødvendig informasjon og
følges opp videre på helsesenteret.
Sprer ordet
Etter et fem timers besøk i Chiparamba
sier lederen for lokalforeningen, pensjo­
nisten Kalongu Banda, at det er på tide å
avslutte. Utstyr pakkes sammen, og sto­
ler, bord og benker bæres tilbake. Før vi
reiser oppfordrer de frivillige fra DAZ alle
de fremmøtte om å fortelle videre det de
har lært om diabetes, slik at flere får vite.
Slitne men fornøyde vinker vi farvel til
Chiparamba. I morgen står et annet lokalt
helsesenter for tur. – Der vil jeg ringe
noen jeg kjenner i kveld, slik at de får
spredt ordet om at vi kommer, sier
Banda. – Da vil vi kunne gi enda flere
livsviktig informasjon om diabetes.
•
Alle foto: Privat
Diabetes 5/2013
53
Den Psykologiske siden
Ane Wilhelmsen-Langeland, privatpraktiserende psykolog ved Institutt
Vi vil bli flere!
for psykologisk rådgivning og Bergen søvnsenter, samt PhD-kandidat ved
Universitetet i Bergen (har diabetes type 1). Kom gjerne med tips/ønsker
til tema i denne spalten til: [email protected]
Hjelp Diabetesforbundet å få flere medlemmer
og motta fine gaver som takk. Verving av familie­
medlemmer gir deg også rett til vervegave.
R
54 Diabetes
5/2013
sykebilen, se foreldrene krangle om lavt
eller høyt blodsukker, observere den for­
elderen med diabetes sin møysommelige
kamp for et perfekt blodsukker osv ...
Noen av disse opplevelsene kan være
traumatiske for noen. De kan sette seg
fast i hukommelsen på et nærmest ube­
visst nivå og bli trigget når en selv får
diabetes, eller i visse situasjoner. Flere
får også høre fra helsepersonell at «dette
kan du», hvis de har foreldre med dia­
betes eller selv har hatt diabetes i mange,
mange år. Når du får høre det, er det ikke
så lett å si «nei, dette kan jeg ikke, kan du
være så snill og lære meg det?» Det er
mange aspekter ved dette som kan være
problematisk.
På den ene siden er det foreldrene
(ev. en av dem) som har hatt hoved­
ansvaret for diabetesbehandlingen opp
gjennom, og når barnet/ungdommen selv
skal overta egenbehandlingen, blir opp­
læringen gjort av en forelder som kanskje
ikke selv har kjent diabetes på kroppen,
og som kanskje ble opplært ti år tidligere,
da retningslinjene var annerledes. Reopplæring tror jeg er utrolig viktig, ikke
bare i seg selv, for å lære nye metoder og
retningslinjer, men også psykologisk.
«Dette burde jeg kunne» er en tanke som
for de fleste ikke fører til en «innrøm­
melse» av at «dette kan jeg faktisk ikke»
og videre atferd som fører til at man til­
egner seg ny kunnskap. Dersom den som
•
1.
Alt.
alt.
3.
Fiskars knivsliper
2.
alt.
alt.
Mummitrollet glass
Menu telysholder til vegg
Vervegaven vil bli sendt til deg så snart den vervede har betalt sin medlemskontingent.
(Skriv tydelig og kryss av)
Vervet av:
Navn:.............................................................................................................................................................................
Medlemsnr. (står på adressefelt på bladet) .................................................................................................
Jeg ønsker å få tilsendt:
Fiskars knivsliper
Menu telysholder (vegg)
Mummitrollet glass
Kontaktinformasjon om nytt medlem:
Navn:.............................................................................................................................................................................
Adr:.................................................................................................................................................................................
Postnr.: .............................................................. Sted:...............................................................................................
E-post: ..........................................................................................................................................................................
Fødselsdato: .......................................................... Når fikk du diabetes?..............................................
Tlf.nr: ........................................................................... Mobil: ..................................................................................
Ordinært medlemskap kr 420,-
Livsvarig medlem kr 5040,-
* kr 210,-
Minstepensjonist/uføretrygdet
Livsvarig familiemedl. kr 1440,-
Ungdom (18-25) og student t.o.m. 30 år kr 210,Familiemedlemskap/støttemedlem kr 120,- skal tilknyttes:
Navn: ...................................................................................................... Medlemsnr: .........................................
*
Gjelder minste pensjonsnivå – høy sats. (se NAV.no for mer informasjon)
(Kryss av)
Diabetes nr. 5–2013
elasjoner er sentralt i menneskers
liv. Relasjonen til dine foreldre, dine
venner, din kjæreste, dine søsken, dine
barn, dine kolleger er nok viktige for deg.
Når det gjelder diabetes og relasjoner, er
det nok ofte de nærmeste, de vi bor med
– eller har bodd med – som vanligvis er
de mest sentrale. Foreldre – barn rela­
sjonen er ganske utsatt når et barn får
diabetes. Heldigvis går det som oftest
ganske bra, men jeg har truffet ganske
mange personer som fikk diabetes type 1
da de var barn, som har kompliserte for­
hold til sine foreldre i voksen alder. Noen
har erfaringer med en forelder som
hadde diabetes før de selv fikk det, de
kan ha sett sin far eller mor bli hentet av
Foto: Colourbox
Diabetesrelasjoner
har diabetes selv ikke er oppdatert på nye insulinprepara­
ter, nye metoder, nye regler og retningslinjer, nye nasjonale
mål osv., kan de kanskje heller ikke forvente at mamma og
pappa er oppdatert når den som har diabetes selv er vok­
sen. «Gammel» kunnskap kan både føre til en dårligere
behandling enn det som er mulig å få i dag, i tillegg kan for­
eldrenes gamle kunnskap prege relasjonen. Gammel feil­
kunnskap kan være for eksempel: «Den som har diabetes
kan ikke spise snop og kaker», «å ha diabetes fører til en
del begrensninger», «høyt blodsukker er krise», «du kan
ikke spise mat, selv om du er sulten, når du har diabetes».
Når et barn får innprentet at høyt blodsukker er krise,
du kan ikke spise snop, du må være forsiktig, det kan gå
galt, fra tidlig barndom (sikkert i god tro fra foreldrene –
målet er jo best mulig blodsukker og minst mulig senkom­
plikasjoner), kan det danne seg sterke emosjonelle
reaksjoner knyttet til dette. Vi kan alle kjenne igjen at å bli
tredd noe nedover hodet, være seg en jakke eller masse
instruksjoner, så er det noe i oss som sier: NEI, JEG VIL
BESTEMME SELV! De stakkars foreldrene til barn med dia­
betes har en vanskelig og utakknemlig oppgave til tider. I
mange tilfeller vil jeg tro – og håpe – at denne oppgaven
fører mange nærmere hverandre og kan gi ekstremt nære
relasjoner. På den annen side kan det også føre til distanse
mellom mor/far og barn, kanskje til og med også søsken og
ektefeller.
Emosjonelle reaksjoner kan sette seg fast og bli et møn­
ster. Selv om man har blitt voksen og faktisk kan bestemme
mye selv, kan likevel kommentarer fra foreldre vi ikke har
bodd med på mange år, trigge «gamle» responser og arte
seg som noe vi kan kalle ekko fra fortiden; dvs. gi samme
følelse som du fikk da du var barn.
Dersom du som leser dette kan kjenne igjen noe av det
jeg skriver om – hva så? Kan du gjøre noe med dette? Jeg
tror at det er viktig å være bevisst på det. Når du blir frus­
trert, sint, lei deg, irritert, forbanna, klarer du å tolke følel­
sene dine? Klarer du å reflektere rundt hva det er som gjør
en kanskje tilsynelatende uskyldig kommentar, til noe så
stort (og kanskje fælt) for deg? Hvis man klarer å være
bevisst – i hvert fall i etterkant – så kan man kanskje bryte
mønsteret og la ekkoet fra fortiden få mindre plass, få min­
dre å si i dag. Problematiske diabetesrelasjoner kan også
være utgangspunkt for å ta den andre med på kurs, slik at
begge får en oppfriskning i kunnskap! Noen ganger vil et
oppgjør være aktuelt; fortell den andre hvordan du opp­
lever at han/hun sier det og det. Et eksempel kan være:
«mamma, når du ikke tilbyr meg noe godt når de andre får,
får det meg til å føle meg så liten og så annerledes, og det
gjør at jeg føler at diabetesen er et større hinder i livet mitt
enn den egentlig hadde trengt å være». Det kan også være
en anledning til å gi en ny innføring i hvordan retnings­
linjene og diabetesbehandling er i dag.
A-post
Har diabetes type 1
Har diabetes type 2
Pårørende
Har ikke diabetes
Helsepersonell, yrke:
..................................................................
Svarsending 3048
0092 Oslo
Diabetes 5/2013
55
Ungdiabetes
TAKK FOR AT DERE TAR
DIABETES PÅ ALVOR
Martine Hemstad Lyslid,
leder i Ungdiabetes
En frisk kroniker?
eg er ikke syk. Jeg ser i hvert fall
ikke på meg selv som syk. Det å
være syk høres så ille ut. Som om det er
noe veldig plutselig som har skjedd.
­Influensa, lungebetennelse, omgangssyke
... ikke diabetes, liksom. Men kreftpasien­
ter ser jeg på som fryktelig syke, og det
er de jo også. Så tar jeg meg litt i det og
tenker at om jeg hadde gitt fullstendig
blaffen i min sykdom, så hadde det jo gått
skikkelig galt. Så jeg er jo egentlig ganske
syk jeg også. Det er bare det at fokuset
på å være syk aldri har vært særlig frem­
tredende i mitt liv med diabetes, og jeg
tror egentlig ikke alvoret med diabetes
har vært så veldig synlig i samfunnet for
øvrig heller. Det synes jeg er kjempe­
dumt. Samtidig sitter jeg og tenker på
J
meg selv som en ganske frisk person.
En frisk kroniker kanskje?
For tre år siden ble jeg lagt inn på
sykehuset, hadde mistet følelsen i halve
ansiktet. Det gikk bra, ikke noe veldig
alvorlig, men jeg ble redd. Veldig redd.
Jeg husker jeg lå midt på natten på syke­
huset, hadde nettopp sendt hjem mamma
og pappa, og skulle gjennom noen prøver.
Så kom plutselig frykten over meg, og jeg
følte meg så syk og redd. Angret stort på
at jeg hadde sendt hjem mamma og
pappa. Dette var jo «piece of cake» – helt
til jeg plutselig følte meg syk. Jeg ble
undersøkt for alt og ingenting, og alle
alvorlige komplikasjoner ble utelukket,
heldigvis. Når jeg tenker tilbake på hvor­
for jeg brått følte meg så syk da, så ler
jeg litt av meg selv. For her sitter jeg, 21
år gammel og har hatt diabetes type 1 i
19 av dem, en alvorlig og krevende syk­
dom, men det har enda ikke fått meg til å
føle meg syk? Tenker jo at det er veldig
fint, at jeg ikke har hengt meg opp i at jeg
er et sykt menneske, men det er rart hva
slags perspektiv man plutselig får på ting
som skjer rundt en, når man egentlig
­sitter midt i en alvorlig sykdom selv. Det
er jo ikke det at jeg ikke skjønner alvoret
med sykdommen min, eller at jeg ikke
gjør det jeg burde gjøre, men det er vel
bare det at det ligger meg så naturlig å
være en person med diagnosen diabetes.
Jeg kjenner ingen annen hverdag.
•
Takket være årets samarbeidspartnere blir Ishavskatedralen
i Tromsø lyst opp i blått på Verdens diabetesdag.
Diabetesforbundet takker for støtten!
TAKK TIL:
Importør: Vandergeeten Scandinvia AS - [email protected]
56 Diabetes
5/2013
n
kontakter
Medlemskap
2013
Ny adresse?
Vi presenterer lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer
eller rettelser sendes medlemsregisteret ved [email protected]
ØSTFOLD
AKERSHUS
OSLO
HEDMARK
Vidar Jansen
915 55 941
[email protected]
Vigdis Tangen
978 78 639
[email protected]
Liv Østgård Fagerland
934 01 210
[email protected]
Tommy Brattbo
909 63 694
[email protected]
OPPLAND
BUSKERUD
VESTFOLD
TELEMARK
Jan Helge Smidsrød
913 43 307
[email protected]
May Kværnstuen
416 32 423
[email protected]
Lise Skilnand
913 62 174
[email protected]
Torgunn Dalene Kristensen
977 91 868
[email protected]
AUST-AGDER
VEST-AGDER
ROGALAND
HORDALAND
Wallentin A. Wallentinsen
920 50 464
[email protected]
Magnar Skretting
915 80 102
[email protected]
Marit Karin Auestad
416 89 422
[email protected]
Astri Utkilen
992 02 534
[email protected]
SOGN OG FJORDANE
MØRE OG ROMSDAL
SØR-TRØNDELAG
NORD-TRØNDELAG
Ordinært medlemskap ...................... kr 420,Fam. medl.skap/støttemedl. ............ kr 120,-
Husk å melde
adresseendring til oss
Minstepensjonist/
uføretrygdet .......................................... kr 210,(gjelder minste pensjonsnivå – høy sats.
For mer info se NAV.no)
Send til:
[email protected]
eller ring oss på:
23 05 18 00
Ungdom 18–25 år ............................... kr 210,Student t.o.m. 30 år ............................ kr 210,Livsvarig medlemskap ...................... kr 5040,(også for ungdom 18–25 år)
Livsvarig fam. medlemskap ............ kr 1440,-
www.diabetes.no
Produkter til trygg transport og oppbevaring av medikamenter, f.eks. insulin.
Ant.
Art.
MEDL. PRIS
PRIS
1300
FRIO Duo kjølemappe svart kr 150,-
kr 250,-
1301
FRIO Duo kjølemappe lilla
kr 150,-
kr 250,-
1305
FRIO Duo kjølemappe rød
kr 150,-
kr 250,-
1302
FRIO Stor kjølemappe svart
kr 175,-
kr 275,-
1303
FRIO Stor kjølemappe lilla
kr 175,-
kr 275,-
1306
FRIO Stor kjølemappe rød
kr 175,-
kr 275,-
1307
FRIO Ekstra stor kjølemappe lilla
kr 200,-
kr 300,-
1308
FRIO Ekstra stor kjølemappe lilla
kr 200,-
kr 300,-
1304
FRIO Vitesse reiseveske
kr 225,-
kr 325,-
Priser er inkludert porto og ekspedisjon.
Bestill direkte fra vår nettbutikk. Der har vi også flere produkter og nyttig
informasjonsmateriell om diabetes: http://dia.diabetes.no/nettbutikk. Du kan også
bestille produktene ved å sende e-post til [email protected] eller ringe 23 05 18 00.
www.diabetes.no
5/2013
Diabetesforbundet
Østensjøveien 18
Postboks 6442
Etterstad
0605 Oslo
Tlf.: 23 05 18 00
[email protected]
www.diabetes.no
www.diabetes.no
Kjølemapper og reiseveske fra FRIO
58 Diabetes
nasjonalt
Leder
Nina Skille
nina.skille@
diabetes.no
971 28 840
Generalsekretær
Bjørnar Allgot
bjoernar.allgot@
diabetes.no
901 77 631
Medisinsk
­medarbeider
Trond Geir Jenssen
trond.jenssen@
rikshospitalet.no
23 07 18 07
Psykologisk
medarbeider
Jon Haug
psykologjonhaug@
gmail.com
63 82 45 31
Leder medisinsk
­fagråd
Kåre I. Birkeland
kare.birkeland@
ioks.uio.no
23 03 45 87
Anita Kjerstad
900 25 423
[email protected]
NORDLAND
Eva Irene Skillingstad
934 29 584
[email protected]
Belva Linda Røsvik
406 33 487
[email protected]
Ronni Reitan
484 84 821
[email protected]
TROMS
FINNMARK
Bjarne Josefsen
901 65 144
[email protected]
Karin Figenschau
414 54 913
[email protected]
Ann Kristin Ekker
976 37 077
[email protected]
Du finner alltid
oppdaterte
­adresselister
for samtlige
tillitsvalgte
i Diabetes­
forbundet på
www.diabetes.no
Diabetes 5/2013
59
diabeteskalenderen
ØSTFOLD
Diabetesforbundet Østfold
Kontoret er åpent hver tirs. 12–14 (ikke i
skoleferier).
23. nov.: Temadag på Quality Hotell,
­Grålum. Nærmere info kommer.
Diabetesforbundet Sarpsborg og omegn
Hver tirs. 12–14: Kontoret er åpent (ikke i
skoleferier). Postboks 20, 1701 Sarpsborg,
tlf. 986 27 217.
Hver man. 12–14: Stavganggrupper i
­samarbeid med LHL.
Hver tirs. 12–14: Samtalegrupper.
Tlf. 986 27 217.
AKERSHUS
Diabetesforbundet Akershus
Åpningstider 11–14.
Diabetesforbundet Nedre Romerike
11. nov. kl. 18: Motivasjonsgruppe på
­Sørumsand Eldresenter.
16. nov.: Busstur til Charlottenberg. Ring
Per Ole for påmelding. Avreise Flateby
kl. 07.15 og Lillestrøm Bussterminal
kl. 08.00. Kr. 100 per person.
27. nov.: Barn og unge. Mer info kommer.
Diabetesforbundet Øvre Romerike
14. nov.: Verdens Diabetesdag, stand ved
lokale apotek.
22. nov. kl. 19: Julebord på Gjestad bo- og
aktivitetssenter, Jessheim.
Diabetesforbundet Asker og Bærum
Annen hver tors.: Eldregruppen møtes på
formiddager, Stabekk og Jar Seniorsenter.
Kontakt Karin Falck Ytter, tlf. 67 53 81 20.
9.–10. nov.: Julebord på Active Hotel,
­Tønsberg.
14. nov.: Verdens diabetesdag. Stand på
apotek.
Diabetesforbundet Nes
14. nov.: Verdens diabetesdag. Stand.
23. nov.: Julebord på Haga samfunnshus.
HEDMARK
18.–22. nov.: Diabetesuka 2013.
Diabetesforbundet Odal
23. nov.: Julebord på Sanitetens hus, Mo.
Diabetesforbundet Solør
14. nov.: Medlemsmøte, Verdens diabetes­
dag.
Diabetesforbundet Brumunddal
11. des. kl. 19: Julebord på AO-senteret.
OPPLAND
Diabetesforbundet Gjøvik/Toten
Fotterapi. Refusjon på kr. 300 én gang hos
60 Diabetes
5/2013
Oversikt over nasjonale og lokale
aktiviteter i Diabetesforbundet
fotterapeuter med diabeteskompetanse:
Mai Lisbeth Houth, Helga Bjørnsgård og
Irene Snuggerud. For mer info,
tlf. 971 28 674.
11. des. kl. 19: Julebord på Kaffistova.
Diabetesforbundet Hadeland
6. des. kl. 19: Julebord på Marinelyst.
Diabetesforbundet Midt-Gudbrandsdal
13. nov. kl. 19: Diabeteskafe på Gamle­
banken, Vinstra.
11. des. kl. 19: Diabeteskafe på Gamle­
banken, Vinstra.
Diabetesforbundet Valdres
Fotterapi: Delstøtte kr. 200 i året. Charm
hud- og fotklinikk v/Randi Kårstad
eller Fagernes fotterapi v/Marit Fystro.
BUSKERUD
Diabetesforbundet Buskerud
19.–20. okt.: Ledermøte på Lampeland.
Diabetesforbundet Drammen og omegn
11. nov. kl. 19: Medlemsmøte i Folkets hus.
7. des.: Julebord i Folkets hus. Invitasjon
sendes ut.
Diabetesforbundet Kongsberg
9. nov. 11–14: Kulturkafé, Nymoensenteret.
4. des. 18.30: Julemøte på Grand.
Diabetesforbundet Ringerike
14. nov.: Verdens diabetesdag, foredrag.
5. des.: Julebord, planlegges senere.
Diabetesforbundet Lier
Hver man.: Gratis trimtilbud for alle med­
lemmer i Nøsteveien 2. Tlf. 416 32 423 for
nærmere informasjon.
Hver man. 10.30–13.30: Likemannstilbud i
Nøsteveien 2.
23. nov.: Harrytur til Årjeng i Sverige.
VESTFOLD
26. nov.: Styremøte i fylkesstyret.
Diabetesforbundet Sandefjord
Mandager 09.30–11.30: Veilednings­
kontoret i Storgaten 25 er åpent.
Trimtilbud for medlemmer.
Info: Øyvind, tlf. 481 98 169.
Mandager 08.30–11.30: Veiledning på
lærings- og mestringssenteret, Storgt. 25,
tlf. 33 41 88 06.
Hver man.–lør. 06–24: Diabetestrimmen/
livsstilstrening på PULS treningssenter.
Kr. 139 per mnd. for medlemmer.
Kontakt Øyvind på tlf. 481 98 169.
Diabetesforbundet Larvik
Hver tirs. og tors. 12–13.30: Diabetestrim
på Stomina Hot.
28. nov. kl. 19: Temamøte i Riddergården.
Diabetesforbundet Horten og Nordre
Vestfold
Hver man. og tors. 14.30–15.30: Trim på
Holtan Ungdomsskole.
Siste tors. i mnd. 11–15: Vi sitter på
Apotek 1 på Sjøsiden.
Diabetesforbundet Tønsberg og omegn
Hver tirs. 10–13: Åpent veiledningskontor,
Midtløkken Bo & Servicesenter,
Kong Oscarsgt. 15.
Diabetesforbundet Stokke
Hver første tors. i mnd. 19–21: Fast
møtedag på Cafe Lotus i Stokke. Kr. 50 for
medlem, kr. 75 for ikke-medlem.
For spørsmål/transport, tlf. 920 60 160.
TELEMARK
14. nov. kl. 18: Verdens diabetesdag.
Åpent stormøte på sykehuset i Skien.
3. des. kl. 18: Julemøte på Lie kultur- og
aktivitetssenter.
Diabetesforbundet Notodden og omegn
25. nov. 18.30: Temakveld på
Skoland aktivitetssenter.
Tradisjonsmat og diabetes.
ROGALAND
SØR-TRØNDELAG
NORDLAND
Diabetesforbundet Dalane
6. nov.: Stormøte sammen med Bjerkreim
bygdekvinnelag og flere andre lag.
14. nov.: Verdens diabetesdag markeres
på Amfi Eikunda, Egersund.
5. des. 19.30: Julemøte på Egersund
menighetssenter.
Diabetesforbundet Haugesund og omegn
Annenhver tirs. i oddetallsuker:
­Motivasjonsgrupper, turgåing i Djupadalen.
Oppmøte ved Stemmen kl. 18.
Diabetesforbundet Stavanger og omegn
Siste tors. i mnd. 20–22: Treff i barn- og
foreldregruppen på lærings- og mestrings­
senteret, SUS. Wenche, tlf. 909 95 530,
e-post: [email protected]
Diabetesforbundet Midtre Sør-Trøndelag
Onsdager kl. 18: Turgrupper og sosialt
samvær, oppmøte parkeringsplassen ved
sykehuset.
Diabetesforbundet Bodø og omegn
Onsdager: Motivasjonsgruppe.
Kontakt Gina Grimstad, tlf. 454 04 956.
Diabetesforbundet Rana
Onsdager 18–20: Trim. Møtested, rehabili­
teringsavdelingen i Vallabygget/Torget.
HORDALAND
Diabetesforbundet Hordaland
Åpent tirs. og tors. 10–14. Fre. stengt.
30. nov. 12–16: Barn-/familieutvalget:
Juleverksted på Diabetessenteret.
Diabetesforbundet Bergen
5. des.: Julebord.
AUST-AGDER
MØRE OG ROMSDAL
Diabetesforbundet Aust-Agder
Åpent hver ons. 10–15 (ikke skoleferier)
14. nov.: Markering av Verdens diabetes­
dag, barn og familie.
Diabetesforbundet Risør og Gjerstad
Hver ons. 18–19: Gratis svømming i
­svømmehallen på Kjempesteinsmyra.
Diabetesforbundet Surnadal, Rindal og
Halsa
Grønnlifeltet, 6657 Rindal.
Kontakt Jorunn Elshaug tlf. 932 40 564.
Andre ons. i hver mnd. kl. 11: Diakafé på
Domuskafeen, Surnadal.
NORD-TRØNDELAG
28. nov. kl. 19: Julebord hos Åse og Egil
Brenne.
Diabetesforbundet Verdal
Mandager kl. 18: Motivasjonsgruppe på
Stekke.
Diabetesforbundet Namsos og omegn
Mandager kl. 19: Trim og turgåing.
Ta kontakt med Harald på tlf. 414 58 005.
Første mandag i mnd. kl. 19: Kaféhygge.
Ta kontakt med Harald på tlf. 414 58 005.
Diabetesforbundet Grong og Snåsa
Fredager 11–13: Varmebasseng og trim for
medlemmer.
Diabetesforbundet Steinkjer og omegn
Tirsdager kl. 15 og 18: Motivasjonsgrupper
på Dampsaga bad.
Onsdager kl. 19: Motivasjonsgrupper på
Røysing skole.
Torsdager kl. 19: Motivasjonsgrupper på
Lø skole.
Diabetesforbundet Levanger og Omegn
Mandager kl. 19: Tur fra Jernbanegata,
utenfor biblioteket.
Onsdager kl. 18: Badeaktiviteter i Trønder­
hallen.
Diabetesforbundet Ytre Namdal
Hver ons. 18–19: Uteaktiviteter 1. mai–1. okt.
TROMS
Diabetesforbundet Harstad og omland
Onsdager kl. 18.30: Gågruppa møtes i
­Folkeparken. Kontakt Astrid på
tlf. 952 83 519.
Diabetesforbundet Tromsø og omland
14. nov. kl. 19: Verdens diabetesdag med
stand og konsert i Ishavskatedralen.
27. nov. kl. 19: Julebord på Rica Grand
Hotell.
FRISTER
6/2013: 15. nov.
Alle fylkeslag og lokalforeninger
­oppfordres til å legge inn informasjon
om møter og andre arrangementer på
egen hånd i kalenderen på
www.diabetes.no. Informasjon som
legges inn på nettet innen fristen for
Diabetes, vil automatisk bli trykket i
bladet.
VEST-AGDER
14. nov.: Markering av Verdens diabetes­
dag, barn og familie.
Diabetesforbundet Mandal og omegn
Ås, 4520 Sør-Audnedal. Kontakt
Lena Olava Stiland tlf. 951 55 580.
E-post: [email protected]
Hver man. 20–21 og hver fre. 10–11:
Svømming og trim i svømmehallen,
­Mandal. Kontakt Torhild Ro Tobiassen,
tlf. 38 26 38 59/901 86 338.
13. nov. 19.30: Møte på Mandal videre­
gående skole. Besøk av lege.
4. des. kl. 19: Julemøte på Hald.
6. jan. 17.30: Juletrefest på Ime bedehus.
Diabetesforbundet Kristiansand
13. nov. 18.30: Temakveld, Kvartal 6.
Kost til inspirasjon.
11. des.: Julebord. Mer informasjon kommer.
Besøk vår nettbutikk!
Mange
nyttige
produkter!
Her finnes oppdatert og aktuelt materiell.
Vi har også informasjonsmateriell på andre
språk enn norsk.
Gå inn på:
http://dia.diabetes.no/nettbutikk
Eksempler på produkter i nettbutikken:
Du kan også bestille produktene ved å sende e-post til
[email protected] eller ringe 23 05 18 00.
Fristende retter (oppskriftshefte)
Mat og diabetes type 2 (brosjyre)
Brukerversjon behandlingsretningslinjene (hefte)
Identifikasjonsmateriell (f.eks. ID-kort)
www.diabetes.no
Diabetes 5/2013
61
smågodt
LAGE
FURIE SOVELYD
I
SMIEN
DYNGE
leserbrev
ANVENDELSE
VITTIGHET
KJØRETØY
sakset
ER MOR
OG
BROR
HØYE
PRISER
STANS
Syk? Jeg?
OPPLYSNINGER
UNGE
Det er en av disse høstkveldene hvor det
er godt å være inne foran en sprakende
peis. Regnet farer nedover vinduene i
våte strømmer, og høstblader klistrer seg
på ruta etter vill ferd gjennom lufta.
Vi sitter sammen og snakker om livet
og hverdagen. Vi er seks gode venner,
som har små barn og hektiske dager til
felles. Vi lufter gleder og bekymringer.
Jeg kjenner meg heldig. Uka som har
gått har vært travel og bydd på flere
utfordringer, men jeg «stod han av». Vi er
friske alle fem, vi har ikke hatt fravær fra
barnehage, skole eller jobb. Jeg fikk til og
Vi takker for
gavene som kom inn
ved ­følgende bisettelser
og begravelser:
Astrid Jehansbakken, Brumunddal
Arnhild Marie Riste, Fiskå
Tore Kaspersen, Lommedalen
Tore J. Høidahl, Oslo
Ramona T Andersen, Grålum
Ruth Kristiansen, Oslo
Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo
Ønsker du å gi en gave eller d
­ onasjon
til diabetesforskning e
­ ller opplæring?
Benytt bankgiro 7058.05.09035.
Minnegavebrosjyrer kan fås
gratis ved å ringe forbundet på
tlf. 23 05 18 00.
Ulovlig?
Er det lov å ta sol når man har diabetes?
Kan det skje noe?
kami er redd for å bli bleik og å bryte
loven på ung.no
Tom’e ord
Jeg vedlikeholder tempelet, alt er under
kontroll. Noe skal vi jo dø av.
Skuespiller Tom Hanks forteller om sin
nyoppdagede diabetes på the late
show with David Letterman.
Honnør
Jeg føler at diabetes er rett og slett meg!
jeg har blir så vant med den, at jeg tror
det hadde vært kjemperart å bli kvitt
den!
jenta ser lyst på livet på ung.no
Ifølge en undersøkelse gjort i Stockholm
av doktor Gøran Sterky, er hyppigheten
av diabetes hos skolebarn ca. 1,4 pr.
tusen. Hvis vi antar at frekvensen av
­diabetes hos norske skolebarn er omtrent
den samme, skulle vi ha ca. 800 dia­
betiske skolebarn i Norge. Dette tall
synes kanskje ikke så stort, men da disse
pasienter trenger temmelig hyppig kon­
troll, bl.a. fordi en del av dem er i puber­
tetsalderen, utgjør de likevel en ikke helt
liten del av diabeteskonsultasjonene. Det
er like mange gutter som piker, i motset­
ning til hos eldre diabetikere, hvor kvin­
nene er i flertall.
Blant de spørsmål man ofte får av
­foreldre til barn med nyoppdaget sukker­
syke, er disse: 1. Vil barnet utvikle seg
normalt intelligensmessig og mentalt, og
2. Vil barnet utvikle seg normalt fysisk.
Begge disse spørsmål har dr. Sterky
undersøkt.
Med hensyn til intelligensen fant
dr. Sterky at skoleprestasjonene hos de
undersøkte diabetikere, i alt 144, fordelte
seg nøyaktig som hos de ikke diabetiske
skolekamerater. Størst forskjell var det
med hensyn til emosjonell labilitet og
kameratvansker, og den emosjonelle
instabilitet var mest uttalt hos diabetiske
piker, og særlig hos piker over pubertets­
alderen.
Utdrag fra «Sukkersyke hos
­skolebarn» av dr. med. Ø. Aagenæs,
Diabetikeren november 1963.
SLAG
REKKE
LODDEN
TREFF ÅPEN
RENNE
PÅGANG
GLIMT
SKOLEFAG
FARTING
FUGL
KONKURRANSE
KONTROLL
VIRVELSTORM
???
NORDIN
TALE
FOR
KLØFT
ENG.
TITTEL
NORSK
INNSJØ
TYKK
GJØRE
SIKKER
BIDRAG
OPPDRETT
ROVDYR
SIRKEL
REMSE
BAK I
BÅTEN
DYR
FUGL
RUSHE
LARM
EVENTUELL
SLEPER
PENGER
TEKSTVERK
MELDING
SEER
SLØVHET
STOPPE
OPP
REKLAME
TØYREMSE
PLANTE
IGJEN
FELT
STUSSE
TIL
ASKEN
VEGETASJON
LEDELSE
SNODIG
UTGLIDNINGER
YRKE
ENEBOER
DISPONERE
BESITTE
MONOLOG
SKJELVE
KLOKKESLETT
DANNE
RIM
BOKVENN
DU OG
HENNE
Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien Foto: Colourbox
Takk!
for 50 år siden
Foto: Colourbox
En gave
til livet
med presset inn et par treningsøkter,
denne uka. Og nå sitter jeg her,
sammen med mennesker som jeg bryr
meg om, og kjenner helgefreden sige
på.
«Og du da? Hvordan er det med
deg? Du er jo så syk, og greier!»
Jeg skvetter til og ser på det åpne
blikket som møter mitt. Tankene job­
ber på høygir. Syk? Jeg? Hva mener
han? Jeg legger hodet på skakke og
holder fastere om tekoppen min. Jeg
har ikke vondt noen steder. Jeg er
ikke tett i nesa, ikke stiv i kroppen,
ikke vondt i hodet. Hva mener han?
«Ja», fortsetter min gode venn og
ser på de andre. «Hun har jo den suk­
kersyka. Det er jo en veldig alvorlig
diagnose. Blir jo aldri frisk fra den.
Du må jo være konstant sliten?»
Det er så merkelig. For et minutt
siden var jeg frisk og sterk. Så blir jeg
brått syk. Ja, den sukkersyka. Det er
jo sant. Det er en alvorlig sykdom.
Krever mye. Følinger når jeg minst
trenger det, og høyt blodsukker som
får den dårlige samvittigheten til å
murre i magen. Redselen for ikke å ha
med brusen i veska, og flauheten når
det piper fra pumpa under et jobb­
møte.
Nei. Jeg kan ikke godta dette. Jeg
kan ikke la den gode følelsen slippe
taket i meg. Jeg kan ikke la andre
definere om jeg er syk eller frisk.
Jeg snur meg rolig mot de andre
og sier: «Nei, med meg går det bra.
Men akkurat som dere har også jeg
gode og mindre gode dager. Nå har jeg
det imidlertid bra. Her, sammen med
dere. Og i uka som ligger bak meg har
jeg gjort mine plikter og kjent gleden
over å ha mestret oppgaver. Jeg er heldig. Jeg har ikke vondt i halsen, hodet
eller kroppen. Jeg kjenner meg frisk og
sterk!»
I det samme setter pumpa i å pipe
«Høyt blodsukker!» Vi ler, skåler for
et langt liv og legger mer ved i peisen.
Turid Bondevik
TOTALE
DiabeteX 5/2013
Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad,
0605 Oslo og bli med i trekning av knivsett fra Fiskars eller
en telys-veggholder fra Menu.
NB: Skriv ønsket premie.
Frist:
14. november
Navn:
Live fast, die happy
De ba meg kutte ned på sigaretter, whisky
og narkotika da jeg fikk diabetes. Men jeg
kan like greit dø av noe jeg liker å holde
på med. Hvem vil egentlig leve til de er
102? Da ville jeg allikevel ha kjedet livet
av meg.
Rocke-ikon Lemmy (Motörhead)
­forteller independent.co.uk hvorfor
han trosser legens råd.
Adresse:
Vinnere av DiabeteX 4/2013
Hilde Greiner Olsen, Svelvik
Oddveig Mostuen, Brumunddal
Kjell Walter Rentner Myhre, Oslo
Foto: Colourbox
62 Diabetes
5/2013
Diabetes 5/2013
63
Returadresse:
Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo
B
economique
DiabetesID
Ekstra trygghet – uansett hvor du er!
Gratis
app!
Diabetesforbundet har laget DiabetesID, en app som er et personlig ID-kort.
DiabetesID gir personer med diabetes ekstra trygghet i hverdagen. På telefonskjermen
står det tydelig hva som skal gjøres hvis du trenger hjelp, f.eks. ved føling eller insulin­
sjokk. Flere språkvalg gjør den uunnværlig på utenlandsturer. DiabetesID kan bidra til
at du raskt får legehjelp og normalisert blodsukkeret. I tillegg inneholder DiabetesID
mange andre tips og råd om diabetes.
Du kan også kontakte Diabeteslinjen direkte fra appen.
For mer informasjon se www.diabetes.no eller send e­post til [email protected]
www.diabetes.no