Transcript Jeg er i faresonen - Min side

N r. 6 / d e s e m b e r 2 0 1 3 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / w w w. d i a b e t e s . n o
”
Helseminister
Bent Høie har tatt
risikotesten:
Jeg er i
faresonen
­
Medlemsgiro 2014
følger med bladet
Nå på kampanje
i mange apotek!
Nye strimmelfrie Accu-Chek Mobile.
Spesielt tilpasset insulinbrukere.
Ny tjeneste
•Ingenlansettogstrimmel-håndteringgjørdetenklere
å foreta anbefalt antall tester.1
•RedusererHbA1cnivåetsignifikantsammenlignet
med enkeltstrimmel-systemer.2
Opplev mulighetene.
* Referanse 1: Schmid C et al. Integrated SMBG System - Handling step & potential handling error analysis. Poster presentation at the
5thInternationalConferenceonAdvancedTechnologies&TreatmentsforDiabetes(ATTD);2012February8-11;Barcelona,Spain.
diabetesguard.no
ACCU-CHEK, ACCU-CHEK AVIVA COMBO og ACCU-CHEK SPIRIT COMBO er varemerkene til Roche. Bluetooth ord og logo er registrert varemerke eid av Bluetooth SIG, Inc., og enhver bruk av varemerket av Roche er lisensiert. © 2010 Roche. 30563 - V001-0313.
ACCU-CHEK, ACCU-CHEK MOBILE og FASTCLIX er varemerkene til Roche. © 2012 Roche Diagnostics. V005-0413.
Accu-Chek Mobile
reduserer HbA1c nivået!
Det interaktive Accu-Chek Combo-systemet.
®
Et trykk her…
…og pumpen starter der.
-systemet er et trådløst to-veis system som kombinerer en smart styringsenhet
med en pålitelig insulinpumpe ved hjelp av Bluetooth®. Du kan enkelt og raskt måle blodsukker og
kalkulere en bolus med styringsenheten, for deretter å diskret be pumpen om å levere insulin
- alt uten å røre pumpen. Dessuten gir den elektroniske dagboken i styringsenheten en enkel
oversikt over dine nøkkeldata - både blodsukker og insulin.
Accu-Chek Combo-systemet gir deg fullstendig diabeteskontroll i én styringsenhet.
Opplev mulighetene.
* Referanse 2: Maran A et al, Integrated Strip-free SMBG Technology (Accu-Chek Mobile) improved Patient’s
Adherence to Recommended Testing and Glycemic Control – Results from the ExAct Study.
Presented at the 6h International Conference on ATTD, 2013.
For mer informasjon, besøk www.accu-chek.no eller ring 815 00 510.
Roche Diagnostics Norge AS
PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo
Accu-ChekKundestøttetlf.81500510
www.accu-chek.no
www.accu-chek.no
Roche Diagnostics Norge as
Postboks 6610 Etterstad, 0607 Oslo
Tlf. 815 00 510.
Leder
Rev.1 MARS/2013 Doc.no 88
Minoritetshelse
Det å nå ut til minoritetsgrupper
med informasjon om diabetes, både
i ­forhold til forebygging og behandling, er et langt lerret å bleke.
Men: Den nye regjeringens ved-
tak om å styrke Diabetesforbundets
arbeid rettet mot mennesker med
minoritetsbakgrunn med en
engangsbevilgning på 2 millioner
kroner, er et viktig bidrag, og ikke
minst: Et godt signal.
For å nå ut til denne gruppen,
kreves tilpasset informasjon, både
med tanke på språk, religion og kulturell bakgrunn. Det er bra at regjeringen løfter dette området, både
gjennom en strategi for innvandrer-
Innhold
helse og direkte støtte i statsbudsjettet.
I denne utgaven av Diabetes
introduserer vi en ny spalte – Legevisitten – hvor vi ønsker å sette
6 HVA NÅ, HERR STATSRÅD?
Diabetes har møtt helseminister Bent Høie.
Hvilke tanker har han og den nye regjeringen om diabetespolitikken i årene som
kommer?
søkelyset på problemstillinger knyttet til diabetes og personer med
minoritetsbakgrunn. Naeem Zahid –
lege ved Ahus, med doktorgrad
innen diabetes, hjelper oss.
Zahid forteller at det ofte er
vanskelig for pasienter med minoritetsbakgrunn å ta opp med legen det
10 FØRERKORT TIL BESVÆR
To ganger har Espen Granberg Johnsen fått
insulinsjokk om natta, og havnet på sykehus. I 2008 fikk han beholde førerkortet.
I august i år ble han passasjer.
16 KAKER OG LEFSER
Diabetes har sjekket næringsinnholdet i 58 langtids­
holdbare kaker og lefser. Les hvilke du bør velge, og hvilke du bør styre unna.
de egentlig har på hjertet, og i sin
første spalte skriver han om et slikt
tema: Erektil dysfunksjon – bedre
SM S
”L IT E”
TI L 2140 *
Ungdiabetes nasjonalt har valgt ny leder.
kjent som impotens.
Martine Hemstad Lyslid heter hun, 21 år, fra Fredrikstad. Fokus på det mentale,
er blant kampsakene
Bent Høie, vår nye helse-­
minister, kan du også lese om i
denne utgaven av Diabetes. Han
­forteller om sitt forhold til diabetes,
og ikke minst: Hvilke tanker han og
regjeringen har for fremtidens
Man går ikke og legger seg
bare fordi det er mørkt.
24 MARTINE ER KAMPKLAR
diabetes­politikk.
Diabetes og førerkort er et til­
bakevendende tema, og at praksisen
27 O JUL MED DIN SITRUS
Appelsiner og andre sitrusfrukter står gjerne på
handlelisten til jul. Vi gir deg tips om hva du kan bruke dem til.
46 NY MOR OG BARN-STUDIE
Norge er blant landene i verden med høyest
forekomst av diabetes type 1 blant barn. En ny norsk studie gir større innsikt i
risikofaktorene.
er ulik ved ulike helseinstitusjoner,
kan du få et innblikk i ved å lese
Lillehammer-ordfører Espen
­Granberg Johnsens historie.
God jul og god nytt år ønskes alle
våre lesere!
Legevisitten 15 • Trening eller medisinering? 30 • FFOs rettighetssenter 32 •
Digital diabetes 33 • Gullegget 34 • Diabetesføtter 35 • Den psykologiske siden
36 • Diabeteslinjen 38 • Ernæring 43 • Forskning 44 • Advokaten 48 • Global
diabetes 50 • Ny diabetes-app 52 • Kontakter 55 • Diabeteskalenderen 56 •
Den lille blodsukkermåleren med lys.
KJE
Smågodt 58
LES MER PÅ ABBOTTDIABETESCARE .NO
Send ”LITE” til 2140* som SMS, for å bestille en FreeStyle Lite
blodsukkermåler. *koster det samme som en vanlig SMS.
Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00,
[email protected], www.diabetes.no Redaktør Knut Jarle Einstad, 901 15 580, knut.einstad@diabetes.
no Annonser Robin Hasle, 993 36 020, [email protected] Abonnement/medlems­register Torhild
Karlsen, 466 25 772, [email protected] Fagredaktør Torild Skrivarhaug, 995 01 613,
OPPLAGSKONTROLLERT
Freest yle and other brandmarks are trademarks of Abbott Diabetes Care Inc. in various jurisdictions. All other trademarks are the proper t y of their respective owners.
[email protected] Årgang 63, ISSN 1502-1424 Opplag 36 793 Layout Marit Jakobsen
Trykk Merkur-Trykk Forsidebilde Erik M. Sundt
Diabetes 6/2013
5
Helseminister Bent Høie (H):
– Flere må ta risikotesten
Bent Høie (42) har vokst opp med diabetes. – Jeg er arvelig
disponert for diabetes type 2. Mor har det, og bestemor
hadde det. Jeg tar derfor mine forholdsregler.
Det bør andre også gjøre, sier han.
Tekst Knut Jarle Einstad Foto Erik M. Sundt
6 Diabetes
6/2013
3 373
Diabetes 6/2013
333
i er i Teatergata 9 i Oslo. Sikkerhetskontrollen er unnagjort, og undertegnede – sammen med fotograf – blir
sluset inn på kontoret til vår nye helseog omsorgsminister; tett fulgt en kommunikasjonsrådgiver.
– Kaffe?
– Ja takk!
En halvtime er det vi har til disposisjon.
Utenfor venter flere pressefolk. Totalt sju
intervjuer skal gjøres unna i en fei, før
helseministeren igjen må sette seg i en
svart, nypolert statsrådsbil for nye
­helseoppdrag utenfor Helse- og omsorgsdepartementets lokaler.
– Joda, overgangen fra opposisjon til
posisjon er stor, men de første ukene har
vært veldig interessante og lærerike, forsikrer Bent Høie.
I likhet med mange andre, er vi spente
på hva regjeringsskiftet – og statsrådsskiftet – vil bety for det som preger vår
hverdag: Diabetes.
V
Vi fyrer løs:
– Hva kan personer med diabetes forvente av deg som ny helseminister?
– De kan forvente tett oppfølging, og
det handler både om forebygging og
behandling. Vi vil følge opp både folke­
helsemeldingen, som ble enstemmig vedtatt
i Stortinget, og videreføre arbeidet med
NCD-strategien. Diabetes er en av få sykdommer som er nevnt konkret i regjeringens plattform, og arbeidet med diabetes er
viktig for denne regjeringen, sier han.
Ingen politisk revolusjon
«Veldig kjekt» er et uttrykk rogalendingen Høie bruker til å beskrive starten på
GRØSET 11.13.A.NO
Julehilsen fra helseministeren
sin statsrådskarriere, og han presiserer:
– Vi må ikke glemme at Norge har et
godt helsevesen. Veldig mye fungerer
veldig bra, og mange gjør en kjempejobb
hver dag for at det skal være slik.
– Men blir det ikke mye brannslukking
i en slik jobb? Får du tid til å tenke på de
lange, store linjene?
– Både og. De første ukene har handlet mye om å spikre tilleggsproposisjonen
til statsbudsjett. Det skjer mye hele tiden,
og dere (les: mediene) tar jo selvsagt en
del plass i jobbhverdagen, men jeg har
også fått startet arbeidet med å gjennomføre denne regjeringens politikk, sier han.
Høie ønsker ikke å signalisere noen
dramatisk endring i diabetes­politikken fra
den foregående regjeringen, men han
håper – etter hvert – at Høyre og Frp vil
sette sitt tydelige preg på den.
– Begge partier har et engasjement for
diabetes – som jo er en sterkt voksende
sykdom i befolkningen – og vi kommer til
å følge utviklingen tett, bedyrer Høie.
Ikke lett å endre seg
At diabetes av enkelte betegnes som en
litt «usexy og ukjent sykdom», mener
helseministeren – i stor grad – skyldes
manglende kunnskap og at det ikke er så
enkelt å endre livsstil.
– At så mange som 350 000 nordmenn kan ha diabetes type 2, og at halvparten kanskje har det uten å vite det,
handler mye om oss selv og om kunnskap. For mange er det å endre livsstil
vanskelig, og det er enklere å ta skippertak enn holde ting ved like. Å endre vaner
er noe av det vanskeligste vi mennesker
kan gjøre. Tenk deg selv hvor vanskelig
det er å skulle legge seg på den andre
siden av senga enn den du vanligvis ligger på, sier Høie med glimt i øyet.
– Så handler det også om kunnskap og
informasjon. Jeg vil oppfordre flere til å
ta testen Diabetesforbundet har utviklet
for å se om de er i faresonen for å få diabetes type 2, sier Høie.
– Synes du Diabetesforbundet er en
tydelig stemme i helsedebatten?
– Ja, definitivt. Jeg synes Diabetes­
forbundet gjør en kjempejobb, og for oss
i Helse- og omsorgsdepartementet er
f­ orbundet en veldig viktig støttespiller
i arbeidet for å bedre forholdene for
­personer med diabetes.
Kosthold og mosjon viktig
Om sin egen risiko for å utvikle diabetes
type 2, har Høie følgende å si:
– Det preger ikke hverdagen min på
noen måte, men det at jeg er arvelig belastet for det, gjør nok at jeg er bevisst på
kosthold og mosjon. Jeg tror personer
med diabetes kan lære veldig mye av
hverandre, både forebyggende og
­behandlingsmessig.
– Har helseministeren en aldri så liten
julehilsen til leserne av Diabetes?
– Kos dere! Og: Det er lov å skeie ut
litt. Det viktigste er ikke hva man gjør
mellom jul og nyttår, men mellom nyttår
og jul. Skippertak er ofte ikke godt nok.
Eksepsjonelt
1
god nøyakt ghet
Uansett hvilket CONTOUR® NEXT blodsukkerapparat du velger!
Hjemmekos i jula
Selv skal vår helseminister feire jul på hytta
i Rogaland, med mann og familie. Men før
den tid skal han Helse-Norge Rundt.
– Ja, etter at tilleggsproposisjonen til
statsbudsjett er i boks, skal jeg besøke
mange av våre flotte helseinstitusjoner
landet rundt. Jeg ønsker å få et enda
bedre inntrykk av hva som fungerer, og
hvilke utfordringer vi har, og gleder meg,
avslutter Høie.
Og i bakgrunnen kan vi høre stats­
rådens politiske rådgiver si: Ver så god
neste!
Fakta
Kvalitet, helt enkelt.
Bent Høie
Født: 4. mai 1971 i Randaberg.
Helse- og omsorgsminister i Erna
­Solbergs regjering fra 16. oktober 2013.
Stortingsrepresentant for Høyre i
­Rogaland fra 2000.
Leder i Stortingets helse- og
­omsorgskomité fra 2009–2013.
Inngikk partnerskap med Dag Terje
­Solvang i 2000.
Ring og bestill ditt blodsukkerapparat i dag! Tlf. 24 11 18 00.
CONTOUR® NEXT blodsukkerstrimmel
- eksepsjonelt god nøyaktighet1
1
Bern Harrison, Accuracy Evaluation of a New Platform of Blood Glucose Monitoring Systems with the CONTOUR NEXT Test Strip. Poster presented at: 6 International Conference on
Advanced Technologies & Treatments for Diabetes (ATTD), 27 February – 2 March 2013, Paris, France. Presented poster showing CONTOUR NEXT LINK as marketed in the US.
®
®
Målesystem
for blodsukker
Blodsukkerstrimler
8 Diabetes
Bayer, Bayerkorset, CONTOUR, Ingen Koding logoen og simplewins er Bayers varemerker. ©2013 Bayer HealthCare LCC
”
Det er lov å skeie ut litt
Målesystem for blodsukker
Målesystem
for blodsukker
Målesystem for blodsukker
med trådløs overføring
Diabetes 6/2013
6/2013
®
9
INSULINSJOKK: Espen
Granberg Johnsen
havnet på sykehus
etter insulinsjokk om
natta – og ble like etter
fratatt førerkortet.
Foto: privat
Beholdt lappen i Oslo
– mistet den på Lillehammer
Espen Granberg Johnsen
fikk insulinsjokk om
natta, havnet på
et er ingen logikk i å ta fra meg
førerkortet. Jeg kjører jo ikke bil
om natta, når jeg sover. Jeg har aldri fått
insulinsjokk i våken tilstand, sier Espen
Granberg Johnsen (37), ordfører i
­Lillehammer, med diabetes type 1.
Han måler blodsukkeret før hver tur,
og kjører heller ikke hvis blodsukkeret er
under 4,5.
kortet. Men på Lillehammer sykehus fikk
jeg vite at jeg ikke lenger tilfredsstilte
førerkortforskriftene.
Dermed ble førerkortet inndratt.
– Det føles som om det er avhengig
av hvilket sykehus eller hvilken avdeling
man havner på. Jeg har hørt om flere i
samme situasjon. Noen har mistet førerkortet og andre har ikke mistet det.
– Urettferdig
Bor i «Bratta»
Men til tross for at han er påpasselig, har
han nå mistet førerkortet. Det synes han er
både uforståelig og urettferdig. To ganger
har han havnet på sykehus etter å ha fått
hypoglykemi. Første gang i Oslo i 2008,
andre gang på Lillehammer i august i år.
– Det var samme hendelsesforløp. I
Oslo var det ingen som ville ta fører­
Nå må Espen sykle, gå, ta drosje eller bli
kjørt av kona. Som ordfører har han
mange møter utenfor kontoret, og det blir
heller ikke bedre av at han bor langt oppi
lia over byen – i gata med det treffende
navnet «Bratta».
– Det har også blitt veldig mye
­byråkrati rundt denne saken. Mange
D
møter, telefoner, brev, utredninger og
legebesøk, sier han.
I det uvisse
Lillehammer-ordføreren vet heller ikke
for hvor lenge han blir uten lappen.
­Fylkesmannen har sagt ett år til ham,
fastlegen tre måneder, sykehuset seks
måneder og en legespesialist har sagt at
det ikke er noen spesiell tidsfrist.
Nå, etter tre måneder, fatter han nytt
håp. Diabeteslegen på hans lokale sykehus skriver i en uttalelse at han bør få
igjen førerkortet. Nå går Espen Granberg
Johnsen og venter på saksbehandlingen
hos Fylkesmannen, mens kona kjører
familiens Rav 4.
•
sykehuset og mistet
førerkortet. Men da det
samme skjedde for fem
år siden, mistet han ikke
førerkortet.
Tekst Geir Røed Foto Geir Olsen
KONA KJØRER: Kona
Hilde er familiens sjåfør
når Espen Granberg
Johnsen er uten
førerkortet.
10 Diabetes
6/2013
Diabetes 6/2013
11
BEKYMRET: Ansvarlig for førerkortsaker hos Fylkesmannen i
Oppland, seniorrådgiver Jens Christian Bechensten, er bekymret
over at legene underrapporterer.
Dette er førerkortreglene
– Helt tilfeldig
om du mister lappen
Personer med diabetes som ikke bruker medisiner får førerkort i alle klasser.
De sidestilles med friske. Men for medisinavhengige diabetikere er det mange
forutsetninger som må oppfylles.
Det er helt tilfeldig om du mister lappen på grunn av diabetes,
og det er helt tilfeldig om du får dispensasjon.
nsvarlig for førerkortsaker hos Fylkesmannen i Oppland, seniorrådgiver Jens Christian Bechensten, sier legene
underrapporterer. Mange leger varsler
ikke myndighetene når en person av
medisinske årsaker bør fratas førerkortet.
– Vi kan dokumentere stor underrapportering, og at flere alvorlige saker aldri blir
meldt til fylkesmennene, sier Bechensten.
A
Store forskjeller
Han viser til statistikk fra Helsedirektoratet for første halvår 2013, som viser
store fylkesvise forskjeller i førerkortinndragninger:
På topp i antall inndragninger: Finnmark
med 269 per 100 000 innbyggere.
På bunn i antall inndragninger: Telemark
med 104 per 100 000 innbyggere.
(Tallene gjelder alle typer saker, ikke bare
diabetes)
– Det samme gjentar seg når det gjelder dispensasjonssøknader. De store variasjonene kan åpenbart ikke skyldes
lokale forhold, mener Bechensten.
Få mister lappen
I løpet av et år mister ca. 10 000 nordmenn førerkortet på grunn av sykdom og
helse. Bare 66 av sakene i 2012 var på
grunn av diabetes, mens det var 100 i
2011.
Det betyr at et svært lite antall personer med diabetes faktisk mister fører­
kortet, selv om førerkortreglene for
insulinsjokk er krystallklare. I henhold til
førerkortforskriftene skal førerkortet
­inndras dersom man får insulinsjokk
(blodsukkernivå under 3,9 samtidig med
assistanse fra andre), slik det skjedde
med Espen Granberg Johnsen (se saken
på sidene foran).
Fylkesvise forskjeller
Mister du førerkortet, eller må søke dispensasjon fra førerkortforskriftene for å
kunne ta førerkort eller forlenge gyldigheten, er sjansen stor for at du får ja på
søknaden.
I fjor søkte 2000 personer med dia­
betes om dispensasjon for å få eller få
igjen førerkortet. Godt over 90 prosent
fikk ja. For andre sykdommer er prosentvis innvilgede dispensasjonssaker nede i
ca. 80 prosent.
Men de fylkesvise variasjonene er
store. I Møre og Romsdal og i Hedmark
får syv prosent av diabetikerne avslag på
dispensasjonssaken sin. I Vestfold får
bare 0,7 prosent avslag, ifølge tall Dia­
betes har hentet inn fra Helsedirektoratet. Praksisen er høyst forskjellig ­mellom
fylkesmannsembetene.
Besøk vår nettbutikk!
Eksempler på produkter i nettbutikken:
Du kan også bestille produktene ved å sende e-post til
[email protected] eller ringe 23 05 18 00.
Fristende retter (oppskriftshefte)
Mat og diabetes type 2 (brosjyre)
Brukerversjon behandlingsretningslinjene (hefte)
Identifikasjonsmateriell (f.eks. ID-kort)
•
•
•
12 Diabetes
6/2013
Bruker du ikke medisin, får du førerkort med vanlig gyldighet.
Bruker du medisin, enten det er insulin eller tabletter, gis førerkort med
fem års gyldighet.
Insulinsjokk må ikke ha forekommet
siste 12 måneder. Førerkortet kan gis
tilbake dersom årsaken er klarlagt og
eliminert, og endringer er gjennomført og viser seg å virke.
•
Lastebil
•
•
•
Bruker du ikke medisin, får du førerkort med vanlig gyldighet.
Bruker du medisin, enten det er insulin eller tabletter, gis førerkort med
tre års gyldighet, og bare dersom du:
a) ikke har hatt insulinsjokk det siste
året
b) kan symptomene på insulinsjokk
c) kontrollerer blodsukkeret under
kjøring
d) kan redegjøre for faren ved
­insulinsjokk
e) ikke har alvorlige senkomplika­
sjoner
Tidligere måtte alle personer med dia­
betes som bruker medisin søke dispensasjon. Nå trenger du altså ikke det lenger.
Fylkesmannen kan dessuten gi dispensasjon dersom ikke alle punktene over er
oppfylt. Dispensasjonspraksisen er liberal
ved privat bruk, og svært streng ved
yrkeskjøring.
•
•
I førerkortforskriften heter det videre at
insulinsjokk er svært alvorlig i tunge kjøretøy, ved passasjertransport og i utrykningskjøring. Dessuten har yrkessjåfører
uregelmessig livsførsel.
• Insulinbehandlede pasienter bør
­derfor ikke være yrkessjåfører, kjøre
tunge kjøretøy eller drive med persontransport, heter det i forskriften.
• Pasienter med diabetes type 1 får den
strengeste behandlingen. De får ikke
førerkort i klasse D, og ved fornyelser
gis det kun dispensasjon for minibuss
til privat bruk.
• Men drosjesjåfører får lettere dispensasjon enn andre yrkessjåfører, fordi
de lettere kan tilpasse kjøringen.
Eksempelvis kan pasienter med diabetes type 2 på insulinbehandling få
førstegangsutstedelse for kjøreseddel
for drosje.
Dette er førerkortklassene
•
•
•
Bruker du ikke medisin, får du førerkort med vanlig gyldighet.
Bruker du medisin, enten det er
­insulin eller tabletter, får du ikke
førerkort. Det kan gis dispensasjon,
men det er svært restriktiv praksis.
Personer med velregulert diabetes
kan få dispensasjon til privat bruk.
Personer med diabetes type 2 som
ikke bruker insulin kan få dispensasjon til yrkeskjøring dersom diabetesen er velregulert og det ikke har
vært alvorlige komplikasjoner. Dette
må bekreftes av lege.
Pasienter med diabetes type 2 som
bruker insulin kan også få dispensasjon. Men for disse må det heller ikke
ha vært problemer med insulinsjokk,
det gis bare dispensasjon for fornyelser av førerkortet og behovene skal
være tungtveiende.
For alle førerkortklasser gjelder
dessuten
Buss og minibuss
•
www.diabetes.no
sjon, skal man dessuten ha med sukker i kjøretøyet.
Moped, motorsykkel, personbil,
snøscooter og traktor
Mange
nyttige
produkter!
Her finnes oppdatert og aktuelt materiell.
Vi har også informasjonsmateriell på andre
språk enn norsk.
Gå inn på:
http://dia.diabetes.no/nettbutikk
ye førerkortregler ble innført i
januar i år. Dette sier de nye førerkortforskriftene om diabetes:
N
•
Det skilles ikke mellom insulin og
blodsukkersenkende tabletter, bortsett fra på buss og minibuss pasienter
med diabetes type 2. Årsaken til det
er at også tabletter kan gi insulinsjokk, fordi det må påregnes at pasienten om en stund må begynne med
insulin, og fordi myndighetene ikke
ønsker at førerkortforskriftene skal
påvirke valg av behandling.
Bruker du medisin, enten det er insulin eller tabletter, må legen din fylle ut
en legeattest.
Har du hatt insulinsjokk (alvorlig
føling eller hypoglykemi – når
blodsukkernivået er under 3,9 og du
trenger assistanse fra andre), må en
spesialist fylle ut legeattesten ved
førstegangssøknad.
Har man fått førerkort på dispensa-
A tung motorsykkel
A1 lett motorsykkel
A2 mellomtung motorsykkel
B personbil inntil 3,5 tonn
B96 personbil og tilhenger inntil
4,25 tonn
B1 firehjuls motorsykkel
BE personbil med tilhenger inntil
3,5 tonn
AM moped
S snøscooter
Ttraktor
C lastebil
CE lastebil med tilhenger
C1 lett lastebil inntil 7,5 tonn
C1E lett lastebil inntil 7,5 tonn
med ­tilhenger
D buss
DE buss med tilhenger
D1 minibuss
D1E minibuss med tilhenger
Diabetes 6/2013
13
NOHMG00100
Legevisitten
Naeem Zahid er lege på kirurgisk avdeling på Ahus. Han har doktorgrad
innen diabetes og master i ledelse. [email protected]
«Dette er min Penn»
Erektil dysfunksjon:
Et vanskelig, men viktig tema
fte er det vanskelig for pasienter
med minoritetsbakgrunn å ta opp
med legen det de egentlig har på hjertet.
Erektil dysfunksjon, på folkemunnet også
kalt impotens, er et slikt vanskelig tema.
Erektil dysfunksjon forekommer særlig hyppig blant personer med diabetes.
Høyt blodtrykk og kolesterol, karforsnevring og nerveskade, noe som ofte opptrer
sammen med og på grunn av diabetes, er
viktige årsaker til dårlig potens og seksuell funksjon. Vi
vet at i
løpet
av
O
«Hvilken velger du?»
sin livsstid, vil inntil tre av fire menn
med diabetes oppleve problemer med
ereksjonen. En undersøkelse publisert få
år siden viste at nesten halvparten av
pasientene med nydiagnostisert diabetes
type 2 hadde problemer med potensen
allerede ved diagnosetidspunktet.
Foruten å redusere livskvaliteten,
skape frustrasjon og være årsak til depressive symptomer hos både pasientene og
deres partnere, er erektil dysfunksjon et
tidlig tegn på dårlig blodsukkerkontroll og
utvikling av senkomplikasjoner hos pasienter med diabetes, og bør tas alvorlig
både av legen og pasienten.
Som lege ser jeg at mange pasienter
med minoritetsbakgrunn ofte ikke klarer
å snakke om impotens. Kulturelle forskjeller og religion kan være noen av årsakene til at pasientene vegrer seg for å
snakke om dette temaet. Impotens er
svært tabubelagt i endel minoritetsmiljøer. Det er
forbundet
med både skam og svakhet, og mange
pasienter klarer naturlig nok ikke snakke
om det, selv ikke med sin egen lege. Grunnet tradisjonelle kjønnsmønstre, kan det
for en del utenlandske menn være ekstra
tøft å ta opp temaet hvis fastlegen er en
kvinne. Andre vil kanskje føle at det er
vanskelig å snakke om noe så intimt hvis
de har en lege som tilhører samme etniske
gruppe, fordi miljøene kan være små og
pasientene kan føle at de utleverer seg.
Det finnes i dag gode behandlings­
alternativer for pasienter med erektil
dysfunksjon, også for pasienter som har
diabetes. Dessuten vil god blodsukker- og
blodtrykkskontroll, sammen med fysisk
aktivitet og god psykisk helse holde
potensen oppe. Røyking bidrar til
­redusert potens, og røykeslutt vil følgelig
hjelpe på problemet.
Siden pasienten ofte ikke tør snakke
om erektil dysfunksjon, er det desto viktigere at legen tør å ta opp temaet og
stille spørsmål rundt problemer knyttet
til den erektile funksjonen, og da særlig hos pasienter med minoritetsbakgrunn. Min oppfatning er at
pasienter s­ etter pris på at
legen stiller direkte spørsmål rundt problemer som
pasienten ikke tør ta
opp.
•
• Ny flergangspenn
• For insuliner fra Lilly
14 Diabetes
6/2013
Foto: Colourbox
• På blåresept fra 01.04.2013
Diabetes 6/2013
15
Undersøkelse
Diabetes har sjekket næringsinnholdet i 58 kaker og lefser.
Og siden dette er et julenummer, er er ni av dem julekaker.
Store
forskjeller i kakehyllene
De er fettrike, skikkelige kaloribomber og har svært mange karbohydrater.
Men det er likevel store forskjeller på de langtidsholdbare kakene og lefsene.
Tekst Geir Røed Foto Geir Olsen
e på bildet. Hva blir du mest fristet
av? Asjetten med marengs, serinakaker og myke vafler? Eller asjetten med
vaniljebakkelser, mandelkake og smurt
lefse?
Og hvilken asjett er best for deg?
S
Mye mindre karbohydrater
Serinakaker, marengs og vafler? Eller
smurt lefse, mandelkake med mørk
sjokolade og vaniljebakkels?
Forskjellen er stor.
16 Diabetes
6/2013
Egentlig er vel ingen av asjettene bra for
personer med diabetes. Men den ene
asjetten har over dobbelt så mange
­karbohydrater som den andre:
300 gram med like deler mandelkake,
vaniljebakkels og lefse inneholder totalt
1081 kalorier, 94 gram karbo­hydrater og
75 gram fett.
300 gram med like deler vafler,
s­ erinakaker og marengs inneholder totalt
1437 kalorier, 205 gram karbohydrater
og 63 gram fett.
Mangler fett-informasjon
Den ene asjetten har altså 25 prosent færre
kalorier, men mer fett – fordi marengs inneholder nesten bare sukker.
Mandelkaken har mørk sjokolade og
mye mandler, og vaniljekrem inneholder
svært lite karbohydrater.
Men det er et stort men. Verken
­mandelkaken, lefsa eller vaniljebakkelsene har opplysninger om andelen av det
uheldige mettede fettet. Den opplysningen mangler på over halvparten av produktene vi har sjekket – 30 av 58.
Nesten bare mettet fett
– Det er uheldig at vi ikke får denne informasjonen. Vi bør ikke spise for mye mettet
fett, sier klinisk ernæringsfysiolog Mette
Helvik Morken ved Haukeland universitetssykehus i Bergen.
I noen produkter, som minibakkels med
sjokoladetrekk og sjokoboller med skum, er
nesten alt fettinnholdet mettet fett.
I flere andre produkter er andelen mettet fett langt mindre, kanskje ned mot 20%.
Helsedirektoratet anbefaler at høyst
10% av energiinntaket vårt skal komme
fra mettet fett.
– Det betyr at vi helst ikke bør spise
mer enn rundt 20 gram mettet fett per
dag, sier Helvik Morken.
•
Diabetes 6/2013
17
Undersøkelse
Goro
– gurimalla
så dyrt
For en 10-er
får du alle disse
pepperkakene. De
få goroene på bildet
Marengs: Søtt og godt med 98 prosent karbohydrater – det aller meste tomme kalorier i form
koster 40 kroner.
av sukker.
Kjøpe julekakene i
stedet for å bake selv?
Det er dyrt!
jekk tabellen. 500 kroner
koster goro per kilo. Det er
mer enn fin indrefilet, det.
40 kroner er prisen for en liten
eske med noen få goro på til
sammen 80 gram.
Goro er ikke den eneste jule­
kaken som koster mye penger.
Krumkaker, kransekakestenger og
berlinerkranser koster godt over
200 kroner per kilo.
Men det er unntak. På pepperkaker har det lenge vært priskonkurranse, og i lavprisbutikkene får
du pepperkaker til en tier for en
stor eske.
S
– Bare tomme kalorier
Diabetes har undersøkt næringsinnholdet i 58 langtidsholdbare kaker og
lefser i hyllene og frysedisken i dagligvarebutikken.
•
elles for alle kakene og lefsene er at
de ikke bør inngå i et daglig kosthold.
– De er fettrike, sukkerholdige og har
svært mange karbohydrater. Næringsverdien er svært liten. De inneholder stort
sett tomme kalorier, sier klinisk ernæringsfysiolog Mette Helvik Morken ved
Haukeland universitetssykehus.
De langtidsholdbare produktene har
også svært mange e-stoffer. På de populære kanelbollene fra Pågen teller vi syv
e-stoffer.
– Men det bør ikke personer med diabetes bekymre seg over. E-stoffer er ikke
farlig, og det er et strengt regelverk for
bruken av e-stoffer, sier den kliniske
ernæringsfysiologen.
Seks av kakene og lefsene, blant
annet populære Vestlandslefsa, innholder
palmeolje.
– Det er uproblematisk så lenge
F
18 Diabetes
6/2013
­ almeoljen bare er en del av fettinnholp
det, sier Mette Helvik Morken.
Diabetesforbundet får mange spørsmål fra personer med diabetes som
ønsker «sunne kaker».
– Dessverre er mange ikke klar over
at hvetemel, som det er mye av i disse
kakene, fører til blodsukkerstigning, sier
Nina Rye, daglig leder for Diabeteslinjen.
– Unner personer med diabetes seg
ekstra kaker i jula?
– Ja, men jeg har inntrykk av at det
gjerne er de samme som generelt ikke er
altfor strikse med seg selv.
Å kjøpe julekakene selv er lettvint – men dyrt.
•
– Ikke spis for mye mettet fett,
advarer klinisk ernæringsfysiolog
Mette Helvik Morken ved Haukeland
universitetssykehus i Bergen.
I dagligvarebutikkene før jul er det stabler av billige pepperkaker.
Diabetes 6/2013
19
Undersøkelse
Jul
Jul
Jul
Produkt
Produsent/ importør
Pk-str, g.
Pris,
kr.
Kg. pris,
kr.
Kalorier
Proteiner
Karbo­hydrater
Herav
sukker
Fett
Hvorav
mettet fett
Merknader
Minibakkels med vanilje
Van diermen
250
27
108
283
4
19
i.o.
22
i.o.
Inneholder palmeolje. Minst kalorier. Minst karbohydrater.
Almondy mandelkake med mørk sjokolade
Almondy
420
60
143
440
11
30
i.o.
31
i.o.
Lite karbohydrater. Mye fett.
Minibakkels med sjokoladetrekk
Van diermen
215
32
149
385
4
30
i.o.
28
19
Inneholder palmeolje. Lite karbohydrater. Mye mettet fett.
Blåbærmuffins
Aunt Mabel´s
100
13
130
349
5
39
22
19
2
Deklarasjon i.o.
Almondy moussekake
Almondy
500
85
170
400
4
39
i.o.
26
i.o.
Dobbel sjokolademuffins
Aunt Mabel´s
100
13
130
377
6
40
25
21
4
Deklarasjon i.o.
Litago-muffins
Aunt Mabel´s
100
14
140
378
5
41
i.o.
21
4
Deklarasjon i.o.
Smultringer
Bjørken
340
25
74
452
5
42
17
30
12
Deklarasjon i.o. Mye fett.
Melkesjokolademuffins
Aunt Mabel´s
100
13
130
380
6
42
25
21
4
Deklarasjon i.o.
Almondy mandelkake med daim
Almondy
400
45
113
460
10
44
i.o.
27
i.o.
Li-klenning, smurte lefser
Lierne
260
26
100
358
6
45
i.o.
22
i.o.
Krumkaker
Bjørken
220
65
295
340
7
45
i.o.
15
i.o.
Dyrt!
Myke vafler
Bjørken
250
20
80
507
8
46
24
33
8
Deklarasjon i.o. Mange kalorier. Mest fett.
Kokostopper
Bjørken
350
30
86
409
4
46
i.o.
22
i.o.
Goro
Bjørken
80
40
500
340
7
46
i.o.
15
i.o.
Smurte lefser med kanel
Bjørken
240
14
58
393
5
48
i.o.
24
i.o.
Lefser med kanel
Lierne
330
28
85
406
4
48
i.o.
19
i.o.
Fyrstekake
Bakeverket
475
45
95
402
8
50
i.o.
19
i.o.
Smurte lefser
Bjørken
240
14
58
394
4
51
i.o.
21
i.o.
Sjokoladekake
Berthas
160
20
125
450
3
51
i.o.
26
i.o.
Gifflar, kanelboller
Pågen
300
26
87
360
7
52
18
14
3
Brownies
Karen Volf
180
20
111
430
3
52
38
23
9
Gifflar, vaniljeboller
Pågen
300
27
90
370
8
53
19
14
3
Drømmekake med kokos
Berthas
160
19
119
450
3
53
i.o.
25
i.o.
Gulrotkake
Bakeverket
350
39
111
434
4
54
35
23
6
Sjokoladekake
Bakeverket
350
40
114
469
5
54
36
26
10
Gulrotkake
Bakeverket
200
30
150
447
4
55
35
24
7
Lys sjokoladekake
Bakeverket
200
30
150
486
4
55
37
28
8
Kakaorullade
Dancake
400
26
65
440
4
56
i.o.
22
i.o.
Fyrstekake, formbakt
Bjørken
450
31
69
425
7
56
36
19
6
Romkuler
Dancake
175
13
74
400
5
56
i.o.
17
i.o.
Krydderkake
Bakeverket
350
39
111
472
5
56
33
26
6
Formkake med banansmak
Bakeverket
350
43
123
476
5
57
36
26
7
Kransekakestenger
Bjørken
140
33
236
421
8
57
i.o.
18
i.o.
Deklarasjon i.o.
Mazariner
Bjørken
220
23
105
450
5
58
43
21
9
Deklarasjon i.o.
Melkesjokolade-kjeks
Aunt Mabel´s
200
40
200
440
7
58
i.o.
20
11
Deklarasjon i.o.
Dessertsnitter
Bjørken
250
28
112
447
4
59
51
22
12
Deklarasjon i.o.
Pepperkaker
Bjørken
300
10
33
400
6
60
i.o.
15
i.o.
Billigste kake!
Kanelboller
Findus
420
32
76
360
6
60
26
10
5
Kakebunn
Bjørken
340
19
56
290
5
61
i.o.
3
i.o.
Lite fett.
Mor Monsen formkake
Dancake
350
25
71
453
6
61
29
22
3
Inneholder palmeolje
E-stoffene i kanelbollene fra Pågen er
mange, men ikke skumle, skal vi tro
Dyreste kake!
ernæringsfysiologen.
Mangler
­informasjon om
næringsinnhold
Deklarasjon i.o.
17 av 58 kaker og lefser
mangler helt informasjon
om næringsinnhold.
Deklarasjon i.o.
Inneholder palmeolje
eit, er kommentaren fra klinisk
ernæringsfysiolog Mette Helvik
Morken ved Haukeland universitets­
sykehus.
Informasjon om næringsinnhold blir
ikke lovpålagt før om et år, men de aller
fleste produsenter og importører i dagligvarehandelen har i mange år allerede
oppgitt informasjon om kalorier,
­karbo­hydrater og fett.
– Vi vil bytte ut emballasjen innen
fristen neste år, sier markedssjef Magnus
Egge i Baxt, som står bak blant annet
Bjørken, Dancake, Bakeverket, Aunt
Mabel's og Pågen.
Også på nettet mangler denne informasjon for de fleste av Baxt-produktene.
Men Egge lover at det vil være på plass
allerede om noen uker.
L
Inneholder palmeolje. i.o.
Deklarasjon i.o.
333
20 Diabetes
6/2013
Diabetes 6/2013
21
Produkt
Produsent/ importør
Pk-str, g.
Pris,
kr.
Kg. pris,
kr.
Kalorier
Proteiner
Karbo­hydrater
Herav
sukker
Fett
Hvorav
mettet fett
Sjokoladekake
Dancake
350
25
71
426
5
61
35
19
3
Jul
Serinakaker
Bjørken
230
38
165
530
6
61
i.o.
29
i.o.
Jul
Pepperkakedeig
Bjørken
1000
40
40
372
5
62
32
12
5
Jordbærrullade
Dancake
400
26
65
372
4
62
i.o.
12
i.o.
Sitronkake
Dancake
350
25
71
428
5
62
34
19
3
Pepperkakehus
Bjørken
300
30
100
400
6
63
i.o.
14
i.o.
Sjokoboller med skum
Bjørken
85
21
247
450
2
63
i.o.
21
18
Eplekaker
Bjørken
300
25
83
365
3
64
i.o.
11
i.o.
Havreflarn
Bjørken
175
22
126
460
6
65
i.o.
20
i.o.
Vestlandslefsa
Rieber
350
22
63
357
12
66
5
5
2
Inneholder palmeolje. Lite fett.
Karamellvafler
Bjørken
200
29
145
444
4
67
i.o.
18
i.o.
1,9 % salt
Berlinerkranser
Bjørken
100
37
370
520
5
67
i.o.
26
i.o.
Dyrt! Mange kalorier
Kokosboller, gammeldagse
Bjørken
i.o.
40
i.o.
427
3
67
51
16
i.o.
Deklarasjon i.o.
Jul
Peppernøtter
Bjørken
300
22
73
480
6
70
i.o.
19
i.o.
Mye karbohydrater.
Jul
Kakemenn
Bakeverket
250
28
112
348
7
70
33
4
1
Mye karbohydrater. Lite fett.
Kulørte marengs
Bjørken
100
17
170
400
2
98
i.o.
0,5
i.o.
Mest karbohydrater. Minst fett.
Minimuffins med sjokolade
Piece of cake
225
22
98
i.o.
i.o.
i.o.
i.o.
i.o.
i.o.
Deklarasjon i.o.
333
Jul
Jul
Har du husket å sjekke
synet ditt i det siste?
Merknader
Diabetes har sjekket 58 kaker
og lefser. Og siden dette er
et julenummer er ni av dem
julekaker.
Mest kalorier!
Produktene er sjekket i midten
av november 2013 på Kiwi og
Rema i Lillehammer sentrum.
I de tilfellene faktaopplysninger
mangler på produktet, er
produsent/importør forespurt.
Deklarasjon i.o. Mye fett, spesielt mettet fett.
Tabellen er sortert etter
innholdet av karbohydrater.
i.o.= Ikke oppgitt, verken på
produktet eller på forespørsel.
Julens søteste sukkerfrie nyhet!
- “Personer med diabetes bør gå til årlig
kontroll hos øyelege. Har du ikke
tegn til øyeskader, og sykdommen
er stabil og velregulert, kan kontroll
hvert andre år være nok.”
Hentet fra: Nasjonale kliniske retningslinjer for diabetes 2010.
Les mer om øyesykdommer på:
www.reddsynet.no
Novartis Norge AS • Postboks 4284 Nydalen • 0401 Oslo
Tlf: 23 05 20 00 • Faks: 23 05 20 69 • www.novartis.no
Importør: Vandergeeten Scandinvia AS - [email protected]
NO1311153673
Untitled-1 1
22 Diabetes
6/2013
28.11.13 15:05
Diabetes 6/2013
23
”
Uansett utfordringer, så har
jeg aldri følt meg annerledes,
og aldri vært redd for
­fremtiden.
Positiv drivkraft
Martine Hemstad Lyslid (21) er ny leder i Ungdiabetes.
Fokus på det mentale og en bedre hverdag for personer med
diabetes er blant kampsakene hennes.
Tekst og foto Tormod Halleraker
eg liker å engasjere meg for andre
og å være der det skjer. Nå kan jeg
gjøre enda mer, smiler Martine.
Hun har vært med i organisasjonen
siden hun var 13, og etter flere år i styret
ble hun valgt til leder i oktober.
J
Tok tidlig kontroll
Selv fikk hun diabetesdiagnosen som 2,5
åring. Sommeren før hun begynte i første
klasse satte hun sin første insulinsprøyte
på egen hånd.
– Jeg var tidlig ute med å ta kontroll,
velge dosering og tørre å sette selv. Det
har gjort at jeg har følt meg voksen for
alderen. Dessuten er jeg ganske sta. Jeg
liker å ta ansvar og å utfordre meg selv,
sier hun og nipper til en flaske lettbrus på
en kafé i Fredrikstad.
Vil tenke nytt
Martine jobber til daglig ved fag- og kompetanseavdelingen på Sykehuset Østfold.
Hun går sine egne veier hvis det er noe
som vekker engasjementet. I bachelorgraden i sosiologi inngår det et år med tverrfaglige kjønnsstudier.
– At jeg valgte en studieretning nesten
ingen tar, er typisk meg. På samme måte
som jeg synes det er gøy og utfordrende
med et lederverv. Organisasjonsarbeid er
24 Diabetes
6/2013
en fin måte å utvikle seg på. Jeg vil
gjerne bidra til nytenkning.
Variabel oppfølging
Hun trekker fram det felles nordiske prosjektet «Improving healthcare», om hvordan man blir en bedre pasient, som noe
det trengs større oppmerksomhet rundt.
– Dette kan utvikles videre og gjøres
bedre kjent. Det handler om å være bedre
forberedt når man kommer til konsultasjon, men også at helsepersonellet lettere
skal se behov og utfordringer. Noen får
veldig bra oppfølging, mens andre føler
seg som kasteballer i systemet.
Martine selv har bare gode erfaringer
med helsevesenet.
Balansegang
– Støtteapparetet har også vært bra. Foreldre og familie har sørget for å informere
i barnehagen og på skolen, slik at jeg har
kunnet føle meg trygg. Jeg har hatt dia­
betes type 1 i 19 år nå. Det har vært fine
år, som jeg ville ikke vært foruten. Det
høres kanskje rart ut, men sykdommen
har gitt meg mye. Bare tenk på alle jeg
har blitt kjent med og alt jeg har fått oppleve som jeg ellers ikke ville ha gjort.
– Hvordan preger det hverdagen å ha
diabetes?
– Det påvirker jo trening, spising, følelser; blodsukkeret virker inn på det meste.
Å balansere det er en kunst, og på mange
måter vanskeligere nå enn da jeg var
yngre. Det er ikke alltid like lett å være
disiplinert. Jeg har jo kontroll, men samtidig et litt avslappet forhold til diabetesen.
Blir blodsukkeret for høyt så setter jeg
insulin og er ferdig med det, i stedet for å
henge meg opp i hva jeg har gjort galt.
Utfordre seg selv
– Er det vanskelig å leve opp til egne
­forventninger?
– Alle med diabetes må ha en litt A4
hverdag, enten man vil eller ikke. Sam­
tidig gjelder det å leve et så normalt liv
som mulig. Selv om du kjenner kroppen
din ganske godt, er det ikke alltid den
funker likt. Du må på en måte utfordre
deg selv hele tiden, og det kan være
­krevende i lengden. Diabetisk slitenhet
og det mentale er noe jeg mener det er
viktig å ha fokus på.
Hun smiler.
– Uansett utfordringer, har jeg aldri følt
meg annerledes, og jeg aldri vært redd
for fremtiden. Jeg håper jeg kan utvikle
meg gjennom ledervervet. Nå gleder jeg
meg bare til å komme skikkelig i gang.
•
ENERGISK: Blant
sakene Martine ønsker
å jobbe for er en
bedre inkludering av
Ungdiabetes i fylkene.
Ny insulinpumpe
Animas Vibe
®
™
med CGM*
tilgjengelig i Norge!
HE
T!
Mat & drikke
NY
Matoppskriftene
lages av ernæringsfysiolog Kari H. Bugge,
Grete Roede as
Foto: Grete Roede as
Smakfull jul med sitrus
Appelsin og andre sitrusfrukter hører naturlig hjemme på julens handleliste.
Appelsiner fylt med nellikspiker og bugnende fruktfat med appelsiner gir en syrlig og
godluktende duft i huset til jul. Sitrusfrukter egner seg også i matlaging. Når du
bruker sitrus som sitron, lime eller appelsin som smakstilsetning i maten, skjer det
noe magisk med smaken. Ha alltid sitrus tilgjengelig og utnytt denne magien til jul.
Med ”høyest score på tildelingskriteriet
kvalitet” i anbudet er Animas® Vibe™
med CGM* nå førstevalget i Norge.
I tillegg til at de er proppfulle av C-vitamin, gir de maten både smak, karakter og en
naturlig sødme.
Har du type 1 diabetes og vurderer pumpebehandling?
Gå inn og les mer på
www.rubinmedical.no
U
*CGM – kontinuerlig glukosemåling.
Rubin
AS 6/2013
26Medical
Diabetes
Nedre Storgate 50, 3012 Drammen
E S UP
P
480
80 830
T
NE
T
DØ
G
MP
OR
P
om hvordan Animas® Vibe™ med CGM* kan hjelpe deg.
T RUN
D
Diabetes 6/2013
27
Tips til 5 om dagen i julen
Den tradisjonelle julematen inneholder ikke så altfor mye frukt, bær og grønnsaker. Men med noen
enkle grep kan du lett få i deg 5 om dagen også i julen. Det er jo faktisk mye frukt og grønt som brukes
som tilbehør til de tradisjonelle norske julerettene:
Reker med appelsin
og basilikum
4 porsjoner
• Bruk grønnsaker til pynt på frokostbordet og forsyn deg godt av det
• Server spennende råkostsalater som rødkålsalat og furulysalat på julekoldtbordet
• Lag et stort fruktfat med epler, appelsiner og klementiner
• Forsyn deg rikelig av det tradisjonelle juletilbehøret som rødkål, surkål, kålrotstappe, ertestuing og
rosenkål – dette er både næringsrikt og kalorismart tilbehør
• Bruk gjerne rotfrukter som jordskokk, pastinakk og persillerot når du lager stuinger eller
­råkost­salater
• Bruk frisk frukt og bær til dessert fremfor mektige kremdesserter
• Lag gløgg av sitrus eller eple
Helstekt landkylling
med råsktekte poteter
4 porsjoner
1 hel landkylling / gourmetkylling
2 ts salt
1 ts pepper
1–2 sitroner
2–3 hvitløksfedd
friske urter (timian og rosmarin)
1 dl vann
Råstekte grønnsaker
600 g poteter
3 gulrøtter
5 vårløk
1 ss margarin
bladpersille
Sitruscarpaccio
2 porsjoner
1 ½ appelsin
½ grapefrukt
½ lime
1 ts honning
Slik gjør du:
Skjær av skallet på appelsin og grapefrukt med en kniv og skjær dem i
tynne skiver. Fordel skivene av appelsin og grapefrukt på et serveringsfat.
Press saften av lime og bland sammen
med honning. Fordel blandingen over
sitrusskivene.
Per porsjon: 50 kcal
Per 100 g: 36 kcal, 7,4 g kh
28 Diabetes
6/2013
Sjysaus
5 dl buljong, tillaget
½ dl appelsinjuice
1 ½ ts maisenna
¼ ts salt
¼ ts pepper
Slik gjør du:
• Gni inn kyllingen med honning, salt og pepper. Fyll med sitronbåter, friske urter (for
eksempel rosmarin og timian) og noen hvitløkfedd. Du kan også ha urter under skinnet.
• Legg kyllingen i en smurt ildfast form, ha over vannet, og dekk formen med folie.
Stek på 200° C, beregn en halv time per kg kjøtt. Fjern folien når 20 min. gjenstår,
så skinnet blir sprøtt.
• Skjær poteter og gulrøtter i skiver, og vårløken i biter. Råstek poteter og grønn­saker
i en stekepanne med margarin til de passe møre. Kok opp hønsebuljong (ev. kraft) og
appelsinjuice, og tilsett maisenna utrørt i litt kaldt vann. La småkoke ca. 5 minutter.
Smak til med salt og pepper.
400 g reker
½ paprika
1 ss finhakket gressløk
1 appelsin
200 g salatblader
Limedressing:
1 lime
2 ss olivenolje
2 ss vann
½ chili
1 dl finhakket basilikum
1 ts revet ingefær
1 fedd hvitløk
½ ts salt
½ ts pepper
Slik gjør du:
Skrell en stor appelsin og del i biter, evt skjær ut fileterte båter.
Skjær paprika i terninger. Bland paprika, gressløk og appelsin­
biter med rensede reker eller samle rekene på en seng av salat,
paprika og appelsinbåter. Press saften av lime, og bland med
­olivenolje og vann. Ha i basilikum, finhakket chili, hvitløk og
revet fersk ingefær. Smak til med salt og pepper. Hell dressingen
over og pynt med basilikumblader.
Per porsjon: 185 kcal
Per 100 g: 75 kcal, 3 g kh
Indisk kyllingsuppe
4 porsjoner
600 g kyllingfilet
2 ss olje
10 dl hønsebuljong, ferdigblandet
2 dl lettmelk
½ purre
2 gulrøtter
2 ts karri
2 ss mangochutney
2 ts maisenna
4 ss vann
1 liten appelsin
1 ts salt
1 ts pepper
Slik gjør du:
• Skjær kyllingfileten i strimler og fres kjøttet
et par minutter på middels sterk varme i olje.
• Skjær gulrot i strimler og purre i ringer.
• Kok opp buljong og melk. Rør inn mangochutney og
karri, og tilsett grønnsakene.
• Rør maisenna i kaldt vann og tilsett det i en tynn stråle mens
du rører om. Kok suppen i ca. 5 minutter.
• Tilsett de ferdig stekte kyllingstrimlene og la alt trekke til det
er gjennomvarmt.
• Smak til med saften av presset appelsin, salt og pepper.
• Server gjerne kyllingsuppen med grovt brød.
Per porsjon: 290 kcal
Per 100 g: 55 kcal, 2,5 kh
Appelsingløgg
4 porsjoner
6 dl appelsinjuice
¼ ts malt anis
¼ ts malt ingefær
½ ts tørket koriander
10 hele nellikspiker
4 ts rosiner
4 ts grovhakkede mandler
Server helstekt kalkun med råstekte grønnsaker og sjysaus.
Slik gjør du:
Bland appelsinjuice og
krydder i en kjele og kok
opp. La gløggen stå og trekke
til seg smak fra krydderet. Sil
den før servering, og server den
rykende varm. Smak even­tuelt til
med kunstig søtning.
Per porsjon: 370 kcal
Per 100 g: 370 kcal, 5,8 g kh
Per porsjon: 85 kcal
Per 100 g: 55 kcal, 11,5 kh
Diabetes 6/2013
29
Oppskriftshefte:
Fristende retter
Lurer du på hva som er viktig å vite om kosthold og diabetes? Oppskriftene i dette heftet er tilpasset en kost med lavt innhold av raske karbohydrater. Det er i tillegg fokus på sunne
fettyper, som bl.a. finnes i fet fisk, avokado og vegetabilske oljer.
Ant.
Art.
1299
Oppskriftshefte “Fristende retter”
MEDL. PRIS
PRIS
kr 25,-
kr 75,-
Bestill direkte fra vår nettbutikk: http://dia.diabetes.no/nettbutikk
Der har vi flere produkter og nyttig informasjonsmateriell om diabetes.
Du kan også bestille ved å sende e-post til [email protected] eller ringe 23 05 18 00.
NYTT
i nettbutikken nå!
www.diabetes.no
Har du spørsmål om diabetes?
Foto: Colourbox
Kontakt Diabeteslinjen på:
• www.diabeteslinjen.no
• Telefon: 815 21 948
Du får svar på spørsmålene av erfarne veiledere.
Trening tangerer medisinering
I tillegg til norsk kan du også få svar på engelsk,
urdu/punjabi, somali, tyrkisk eller arabisk.
En studie viser at fysisk fostring hos personer med diabetes
Kl. 09.00–15.00
www.diabetes.no
er like viktig som tradisjonell medisinering.
Tekst Atle Egil Glomstad
tudien som Cardiovascular Diabetology publiserte, er basert på tall fra
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag,
skriver dagbladet.no. Denne ser på hvordan fysisk aktivitet er forbundet med
lavere kardiovaskulær dødelighet hos
både medisinavhengige personer med
diabetes, og hos de som ikke bruker
medisiner. Tallene viser at de med medisinkrevende behandling har større effekt
av trening enn de uten.
Sammenhengen mellom alvorlighetsgrad av diabetes og trening som forebygging av hjerte- og karsykdom, har ikke
blitt grundig studert tidligere.
Børge Moe, doktorgradsstipendiat ved
S
30 Diabetes
6/2013
institutt ved institutt for bevegelsesvitenskap ved NTNU og en av forfatterne av
studien, forteller til dagbladet.no at de
med diabetes som er fysisk aktive minst
to timer i uka, har samme risiko for å dø
av hjerte- og karsykdom som inaktive
personer uten diabetes.
God lesning
Kristin Øygard, rådgiver innen fysisk aktivitet og helse i Diabetesforbundet, synes
dette er god lesning. Men understreker at
den totale helsegevinsten betyr så mye
mer enn bare redusert fare for hjerte- og
karsykdom.
– Dette bekrefter at det er så lite som
skal til. De små, smarte grepene i hver­
dagen betyr alt. Hvis en deler opp de to
timene i uka det her vises til, i noen minutter hver eneste dag, vil den ekstra helse­
gevinsten bety både overskudd, økt
selvtillit og bedre sykdomsmestring. Fysisk
fostring er avgjørende for både «kroppen
og knoppen», understreker Øygard.
I studien legger Børge Moe vekt på at
medisin og fysisk aktivitet bør ses på
som to ulike virkemidler i diabetes­
behandlingen.
– Det er viktig for dem som bruker
medisiner å trene i tillegg, fordi effekten
er så stor for denne gruppa, ­forteller Moe
til dagbladet.no.
I denne store, populasjonsbaserte studien ble totalt 56 170 personer fulgt opp
gjennom 24 år. I følge det norske døds­
årsaksregisteret døde 7723 mennesker
av hjerte- og karsykdom i løpet av oppfølgingsperioden. Resultatene viser at
­personer med diabetes som ikke trenger
medisinsk behandling, også har 60 prosent økt risiko for å dø av hjerte- og
­karsykdom.
Halvert risiko
Hos menn med medisinkrevende diabetes
finner man en til to ganger økt risiko, og
en nesten tre ganger høyere risiko hos
kvinner. Generelt tyder funnene på at
personer med diabetes som er fysisk
aktive, har en bortimot halvert risiko for
død ved hjerte- og karsykdom, i forhold
til inaktive personer med diabetes. Videre
antyder en fersk gjennomgang av studien
at regelmessig fysisk trening, reduserer
behovet for medikamentell behandling
hos personer med diabetes type 2.
Tore Julsrud Berg, seksjonsoverlege
ved endokrinologisk avdeling ved Oslo
universitetssykehus, sier til dagbladet.no
at studien er interessant, men at resultatene er preget av at den har brukt data
fra 80-tallet.
– De som hadde diabetes og ikke var
fysisk aktive i denne studien, var muli-
gens så syke at de i dag ville fått medi­
siner. Høyt blodsukker gjør at man blir
slapp og trøtt, og da blir man ofte inaktiv.
Hvis man begynner med metformin og
får senket blodsukkeret, blir man gjerne i
bedre form og kan lettere starte med
livsstilsendringer, sier Berg.
Videre påpeker Julsrud Berg at det er
viktig å trå til tidlig med livsstilsendringer. Det er i følge ham også viktig å trå til
tidlig for å få god effekt av medikamentene.
– Alle bør gis muligheten til å gjøre en
livsstilsintervensjon, og hvis ikke man får
det til på noen måneder, bør man få
­metformin, mener Berg.
•
Diabetes 6/2013
31
digital diabetes
Hva har jeg
rett på?
Margrethe Aulie, kommunikasjonsrådgiver
i Diabetesforbundet [email protected]
Blå fotokonkurranse
Føler du deg liten i møtet med
systemet og er usikker på hvor du skal
henvende deg videre? Prøv gratis
Foto: Colourbox
veiledning hos juristene på FFOs
Rettighetssenter.
I forbindelse med Verdens diabetesdag 14.11. arrangerte Diabetesforbundet en fotokonkurranse på Instagram. Vi oppfordret til
å ta bilder av noe blått og tagge dem med #blåttfordiabetes og
#wdd. Vi kåret én vinner hver dag, frem mot den 14. og deretter
ba vi folk å avgi sin stemme på de tre finalistene. Eli Kaldahl (@
elikaldahl) gikk av med seieren med sitt vakre forglemmegeibilde, og vinner et fotokurs fra Folkeuniversitetet. Vi gratulerer,
og sender også en stor takk til alle som deltok med flotte bilder.
Bli inspirert om en sunnere hverdag på Litteraturhuset når @diabetes_no samler flinke folk#friskere #diabetesrisiko #WDD
Christian Strand NRK @chrstrand
åpne eig ein potetgullpose,sjokolade eller nå annja godt ifra skapet e det første pappa sei:har du føling no?åsså får plutselig han
å føling
Tekst Tonje Pedersen
Siljee @siialm11 Nov
Våkna me perfekt blodsukker i mårest. Hurra for WDD! blir bra
me en blå kirke som utsikt i dag :-) @diabetes_no
#Føling og mat passet jo egentlig dårlig nå, når jeg egentlig
kunne sove mye lengre. Æsj. Jaja, har i det minste selskap av
pus.
Randi V H @TanteLappe
FFO HJELPER DEG: Rettighetssenteret er et rådgivnings- og kompetansesenter i spørsmål fra personer med funksjonshemning og kronisk sykdom.
renger du råd og veiledning i rettighetssaker? FFOs Rettighetssenter er
et rådgivnings- og kompetansesenter i
rettighetsspørsmål som gjelder for personer med funksjonshemning og kronisk
sykdom.
– Vi er en telefontjeneste som har
åpent tre dager i uka. Her kan folk ringe
og snakke med jurister om rettighetsspørsmål. Vi kan også kontaktes via mail,
sier Anne Therese Sortebekk, Faglig leder
Rettighetssenteret.
T
Kunnskaper
ning om rettigheter, lover og regler. Disse
gruppene møter systemet på flere måter,
og trenger ofte hjelp til å se på vedtakene
for å forstå dem. I 2012 behandlet Rettighetssenteret 1198 saker, og spørsmålene
juristene får, gjelder både velferdsrettigheter og diskriminering.
– Mange trenger en orientering i
regelverket. Hvilke rettigheter har jeg?
Det kan vi svare på. Andre har kanskje
fått et vedtak de ikke er fornøyd med.
Da kan vi se på om vedtaket stemmer i
forhold til regelverket. Noen vet ikke
hvilken instans, ombud eller lignende de
må kontakte. Alt dette kan vi. For noen er
det bare godt med en oppmuntring og
noen paragrafer å holde fast i, sier
Sortebekk.
Rettighetssenteret registrerer
henvendelsene i en database i
tråd med personopplysnings­
loven, og driften er registret
hos Datatilsynet.
Rettighetssenteret ble opprettet i 2000,
som et prosjekt under regjeringens
handlingsplan for funksjonshemmede 1998–2001, og eies
og drives av FFO. Senteret
har tillatelse fra Tilsynsrådet
til å drive rettshjelpvirksomhet. Årsaken til at senteret ble opprettet, var at
kronisk syke ikke hadde nok
kunnskaper om rettighetene sine. Det var et
stort udekket rettshjelpsbehov, både
blant funksjonshemmede og kronisk
FAGLIG LEDER: Anne Therese
syke. Fortsatt trenSortebekk Foto: Privat
ger mange veiled-
32 Diabetes
6/2013
Fire jurister
På Rettighetssenteret
bytter fire jurister
på telefonvaktene.
Mens én har telefonvakt, arbeider
de andre med å
følge opp saker,
foredrag eller det øvrige arbeidet til FFO.
Noen ganger kan det være litt vanskelig å
komme gjennom på telefonen. Da kan
e-post være et alternativ. Alle juristene
har erfaring innen velferdsrettens
område.
Funksjonshemmede og kronisk syke
selv, samt deres pårørende, utgjør til
sammen 85,5 prosent av de som henvendte seg til Rettighetssenteret i 2012.
De har blitt henvist fra medlemsorganisasjonene, eller har funnet kontaktinformasjonen på annen måte.
I 2004 ga senteret ut Jungelhåndboka
for første gang. Den gir en enkel oversikt
over velferdsretten, slik at brukerne selv
kan orientere seg i «paragrafjungelen»
for å finne svar på noen av sine
­rettighetsspørsmål.
•
Fakta
Rettighetssenter
•
•
•
•
Rettighetstelefon: 926 22 760
Telefonen er åpen mandag, tirsdag
og onsdag kl. 10–14
E-post: [email protected].
Les mer på www.ffo.no
Ingunn Grundetjern @ingunn987
En blir helt satt ut av de kjekke modellene @diabetes_no bruker
i sine brosjyrer @ CC Vest http://instagram.com/p/gxnAWHxPJg/
Vidar Haagensen @VidarH73
Verdens diabetesdag. Ta test du og “@diabetes_no: Sjekk din
http://www.diabetesrisiko.no @TellevikDahl har gjort det! #wdd
Tone Tellevik Dahl @TellevikDahl
Kjære @erna_solberg i dag er Verdens diabetesdag. Ta med
regjeringen din til Oslo S kl1200 i dag for blodsukkersjekk!
http://www.diabetes.no/filestore/-Diabetesno_-_filarkiv/Verdens_diabetesdag/Politiskkort_4sider_tiltrykk.pdf …
Diabeteslinjen retweeted you
Øverst:
Tre verdige finalister, @elikaldahl,
@beateleite og @julianneflh
I midten:
Vinnerbildet fra @elikaldahl
Nederst:
Litt insulinhumor …
I dag er det verdens diabetesdag, og jeg ønsker at alle andre
som deler samme skjebne som meg skal ha en veldig bra dag!
@diabetes_no
Sigbjørn S. Breder @Gledesbreder
Idag er det verdens diabetesdag.Håper å feire den med bra
blodsukker hele dagen! @diabetes_no
Hilde Nornes @Vintermamma
Kari Jaquesson: Helse er å ha overskudd utover hverdagens
krav. #friskere #wdd @diabetes_no http://instagram.com/p/
gqaZx5IHo_/
Wasim Zahid @WasimZahid
Diabetes 6/2013
33
Gullegget
2013
ETTERLENGTET:
Forbundsleder
Mona Boysen i
Fotterapeutforbundet
er glad for at det nå vil
bli et fordypningskurs
i diabetes. Foto:
Fotterapeutforbundet
Tekst Sven Grotdal
Mer kunnskap
om diabetesføtter
Fra våren 2014 kan fotterapeuter få etterlengtet
fordypningskurs i diabetes.
are én av fire fotterapeuter utenfor
den offentlige helsetjenesten har
diabetesfordypning, viste en gjennomgang
av oversikten på www.fotterapeutforbundet.no som diabetes.no gjorde i februar.
Absolutt ikke godt nok, mente forbundsleder Mona Boysen i Fotterapeutforbundet.
Nå blir det i det minste et hakk bedre.
Fotterapeutforbundet er blitt enig med
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om
kurset Fotterapi og den diabetiske foten,
med 25 studieplasser, hovedsakelig
arrangert med to samlinger i Høyskolens
lokaler sentralt i Oslo. Og det kommer til
å bli rift om plassene,
skal vi tro bladet
Fotterapeuten.
Allerede
har mer
enn 80
meldt
sin
B
SJEKK, DIPLOM OG BUKETT: Forbundsleder Nina Skille, prosjektleder Hanna Dis Margeirsdottir og
professor Knut Dahl-Jørgensen gleder seg over velfortjent oppmerksomhet.
ExtraStiftelsens hederspris gikk i år til Landsforeningen for hjerte- og
lungesyke. Blant de tre nominerte var også Diabetesforbundet, som
fikk svært god omtale og en sjekk på 25 000 kroner for prosjektet
Arteriosklerose og barnediabetes.
interesse på Fotterapeutforbundets
­nettside, også fra andre steder enn det
sentrale østlandsområdet.
I støpeskjeen
Kurset er foreløpig i støpeskjeen, opp­
lyser Mona Boysen. Innholdet må fin­
pusses og sluttføres, for så å godkjennes
hos både HiOA og Fotterapeutforbundet.
Dermed er heller ikke starttidspunkt og
varighet avklart. Men avtalen er klar, og
kursavgiften er anslått til 14 000 kroner
per deltaker.
– Hvis søknadsmengden blir så stor
som den foreløpige interessen kan tyde
på, vil dere se på geografisk tilhørighet
når kursdeltakerne velges?
– Den diskusjonen har vi ikke tatt
ennå, sier Boysen.
utdannelse på bachelornivå det langsiktige målet, også fordi dette vil gi en helt
annen legitimitet i forhold til trygderefusjon enn i dag. En slik utdannelse vil gi
180 studiepoeng og selvsagt omfatte
langt mer enn den diabetiske fot. Til sammenligning gir ordningen som HiOA og
Fotterapeutforbundet nå har fått i stand,
10 studiepoeng. Ansvarlig for kurset er
Fakultet for helsefag – Institutt for ergo­
terapi. Her tilbys allerede bachelor­
utdanning for ortopediingeniører.
– Flere og flere får diabetes, og alle
fotterapeuter møter pasienter med dia­
betes. Vi må få til en kvalitetssikring som
gjør at alle har tilstrekkelig kunnskap om
sykdommen, at alle vet hva de
skal se etter og hvordan det
skal behandles, sa Boysen til
diabetes.no i februar.
•
Bachelor?
For fotterapeutenes interesse­
organisasjon er en treårig
Tekst og foto Atle Egil Glomstad
G
34 Diabetes
6/2013
veileder. Prosjektet har skapt et nytt, viktig samarbeid mellom fagmiljøene ernæring, kardiologi, radiologi og diabetologi.
Resultatene fra den populasjonsbaserte
studien er publisert i de mest anerkjente
internasjonale fagtidsskrifter for diabetes, og presentert på flere internasjonale
diabeteskongresser. Resultatene har allerede ført til endring av internasjonale og
nasjonale retningslinjer for behandling av
barn med diabetes.
Under utdelingen av hedersprisen, ble
også tildelingen av Extra-midler til årets
prosjektmidler avslørt. Diabetesforbundet
hadde i alt 29 søknader inne. Av disse ble
åtte innvilget.
Forskning
•
•
•
Manglende flingssymptomer ved
­diabetes type 1.
Vektopprettholdelse etter fedme­
kirurgi.
Fiber og tarmflora ved ­dia­betes type 2.
Forebygging
•
•
•
Spill og lær med diabetesvenner.
Frisklivssatsning blant innvandrere.
Vi vil vandre i naturens apotek.
Rehabilitering
•Insulinsimulering.
•Diabetesskolesekken.
NYTT
STUDIETILBUD:
Høgskolen i Oslo og
Akershus (HiOA) om
kurset «Fotterapi og den
diabetiske foten», med
25 studieplasser.
Foto: Colourbox
ullegget-statuetten og hedersprisen
på 100 000 kroner gikk altså til LHL,
for prosjektet B-vitaminer, hjertesykdom
og kreft. Hvert år deles prisen ut til ett av
tre nominerte, avsluttede prosjekter
innen forebygging, rehabilitering eller
forskning. Diabetesforbundet og Rådet
for psykisk helse var årets runners-up,
og fikk hver 25 000 kroner.
Overlege Hanna Dis Margeirsdottirs
prosjekt, Arteriosklerose og barnediabetes, var nominert for sitt fokus på økt
risiko for tidlig død av hjerte- og karsykdom blant pasienter med diabetes type 1
oppstått i barnealder. Dette i samarbeid
med professor Knut Dahl-Jørgensen som
Diabetes 6/2013
35
Den Psykologiske siden
Ane Wilhelmsen-Langeland, privatpraktiserende psykolog ved Institutt
Vi vil bli flere!
for psykologisk rådgivning og Bergen søvnsenter, samt PhD-kandidat ved
Universitetet i Bergen (har diabetes type 1). Kom gjerne med tips/ønsker
til tema i denne spalten til: [email protected]
Hjelp Diabetesforbundet å få flere medlemmer
og motta fine gaver som takk. Verving av familie­
medlemmer gir deg også rett til vervegave.
1.
enne spalten heter «Den psykologiske siden». Det er ofte snakk om
«diabetes og psykisk helse». Det er fint at det er mer fokus på det
nå enn før, men det er fortsatt en veldig lang vei å gå før dette aspektet
er integrert i den vanlige, standard diabetesbehandlingen. Jeg spurte en
gang noen dyktige, omsorgsfulle og erfarne sykepleiere hva de tror gjør
at psykologi ikke blir integrert i diabetesbehandlingen. De svarte at psykologi er så diffust. Jeg tenkte at ok, det betyr at vi psykologer ikke
uttrykker oss klart nok. Jeg leste en gang noen som beskrev psykologi
som «det alle vet, sagt på et språk ingen forstår». Da ble jeg litt skuffet,
irritert og giret på å prøve å endre det! Psykologi betyr opprinnelig læren
om sjelen. Den mest utbredte definisjonen på psykolog er «viten, eller
kunnskap om hvorfor mennesker tenker slik vi gjør, føler slik vi gjør og
handler slik vi gjør». Ut fra dette kunne denne spalten like gjerne hatt
navnet «Siden om hvorfor vi tenker, føler og handler slik vi gjør».
Når jeg og de andre psykologene som jobber med diabetesrelatert
problematikk snakker om diabetes og psykisk helse, har vi ikke hoved­
fokus på at det er flere med diabetes som er deprimerte, har angst, spiseforstyrrelser og så videre. Det er også viktig, men vårt hovedfokus ligger
i at alle mennesker, også de som har diabetes, tenker, føler og handler!
Det er hevet over enhver tvil at det å ha en kronisk, alvorlig sykdom som
diabetes, setter en del tanker i sving. Å bli nydiagnostisert setter en del
tanker, og ikke minst følelser, i sving. Både hos den det gjelder og de
rundt. Jeg fikk nylig en e-post fra en alenemor med en datter som har
diabetes type 1. Hun ønsket at jeg skulle skrive noe om de psykiske
påkjenningene diabetes gir. Hun skrev blant annet hvor sjokkerende det
var for henne å få vite hvor farlig det er å ha høyt blodsukker over lengre
tid. Hun skrev at hun ble livredd. Det er en følelse. Videre skrev hun blant
annet at «Hver natt henger tanken over meg at barnet mitt kan dø».
­Barnet mitt kan dø, det er en tanke. «Dette er noe jeg tenker på hver natt,
og jeg sover som om jeg har et spedbarn i huset igjen, med et lyttende
øre og våkner mange ganger om natten og sjekker blodsukkeret for å
være sikker». I denne setningen finner vi tanker om diabetes (hun kan dø
mens jeg sover), følelse (frykt), som fører til atferd (våkner og sjekker
datterens blodsukker). Det er lett å tenke at det var da voldsomt, stakkars fingrene til datteren! Psykologi har ikke som mål å dømme eller
­vurdere tanker, følelser og atferd, men å forstå de ulike elementene og
forsøke å endre det som er uhensiktsmessig eller skadelig, være seg tanken, følelsen eller atferden (hvis den som eier tankene, følelsene og atferden ønsker endring). Poenget mitt her er at tanken om at datteren kan
dø, gjør denne kvinnen livredd når hun tror på den 100 prosent. Og tenker du at ditt barn kan dø og du er livredd, ja da sjekker du blodsukkeret!
Kan hun få hjelp til å tenke annerledes? Føle annerledes? Det finnes
mange måter å gjøre dette på, blant annet kognitiv terapi. Men jeg tenker
at det ikke nødvendigvis trengs en psykolog her. En lege kan nok forklare
kvinnen om risikoen for at datteren faktisk kan dø om natten, men da må
D
Foto: Colourbox
36 Diabetes
6/2013
han vite at hun har disse tankene! Hvordan får legen vite
det? Ved å spørre kvinnen hvordan hun opplever dette med
at datteren har diabetes, om de opplever vansker med å
håndtere diabetesen, om de har fått nok informasjon, om
hun kan hjelpe dem med noe som kan gjøre det lettere for
dem, om hvilke tanker og følelser mor og datter har. Kvinnen som er alenemor, skrev også at på grunn av svingende
blodsukker får datteren ofte følinger og klarer ikke løpe like
fort/lenge som før (atferd), og venninnene har begynt å løpe
fortere enn henne. Kvinnen skriver at dette går på selvtilliten, datteren føler seg svakere. Tanke: jeg har blitt svak på
grunn av diabetes. Følelse: underlegenhet/trist. Disse tankene, følelsene og atferden er direkte knyttet til diabetes. Det
er ikke depresjon, det er ikke angst, det er ikke psykose
eller vrangforestillinger. Det er ganske normale tanker,
­følelser og atferd helt uløselig knyttet til det at jenta har
diabetes og alt det fører med seg.
Mer enn fokus på at det er så mye depresjon, angst og
spiseforstyrrelser blant personer med diabetes, håper jeg at
diabetes og psykisk helse-fokuset flyttes over på alle mennesker med diabetes. Alle mennesker har en psyke (sjel).
Altså tenker, føler og handler alle mennesker! Det er mye
snakk om at få med diabetes når de nasjonale målene. Hvorfor er det slik? Er det rakettforskning som må til? Nei. Etter
min mening er det fordi de med diabetes daglig går rundt
med mye tanker og følelser, knyttet til den utrolig vanskelige og uforutsigbare oppgaven det er å ha diabetes. Dette
handler de ut fra, men det er urovekkende lite fokus på det
i vanlig diabetesbehandling. Hvilke tanker og følelser den
enkelte har i en gitt situasjon er veldig individuelt, også
hvordan han/hun handler (atferd). Dette er viktig kunnskap
for den som skal behandle en med diabetes, ja det er viktig
kunnskap for alle mennesker! Tanker og følelser er i tillegg
veldig personlig og ikke noe alle nødvendigvis deler med
hvem som helst. Det vi vanligvis ser hos en person er atferden, som er motivert av tankene og følelsene. Her finnes det
ofte mange likhetstrekk, men hvilken motivasjon ett menneske har for å sette insulin, kan være en helt annen enn for
et annet menneske. Er du lege eller sykepleier? Spør om
pasientens tanker og følelser! Har du diabetes selv?
Fortell om dette, selv om du ikke blir spurt!
Jeg håper at i hvert fall noen, etter å ha lest dette, synes
psykologi er litt mindre diffust.
•
3.
Fiskars knivsliper
2.
alt.
alt.
Mummitrollet glass
Menu telysholder til vegg
Vervegaven vil bli sendt til deg så snart den vervede har betalt sin medlemskontingent.
(Skriv tydelig og kryss av)
Vervet av:
Navn:.............................................................................................................................................................................
Medlemsnr. (står på adressefelt på bladet) .................................................................................................
Jeg ønsker å få tilsendt:
Fiskars knivsliper
Menu telysholder (vegg)
Mummitrollet glass
Kontaktinformasjon om nytt medlem:
Navn:.............................................................................................................................................................................
Adr:.................................................................................................................................................................................
Postnr.: .............................................................. Sted:...............................................................................................
E-post: ..........................................................................................................................................................................
Fødselsdato: .......................................................... Når fikk du diabetes?..............................................
Tlf.nr: ........................................................................... Mobil: ..................................................................................
Ordinært medlemskap kr 420,-
Livsvarig medlem kr 5040,-
* kr 210,-
Minstepensjonist/uføretrygdet
Livsvarig familiemedl. kr 1440,-
Ungdom (18-25) og student t.o.m. 30 år kr 210,Familiemedlemskap/støttemedlem kr 120,- skal tilknyttes:
Navn: ...................................................................................................... Medlemsnr: .........................................
*
Gjelder minste pensjonsnivå – høy sats. (se NAV.no for mer informasjon)
(Kryss av)
Diabetes nr. 6–2013
Psykologi og diabetes
Alt.
alt.
A-post
Har diabetes type 1
Har diabetes type 2
Pårørende
Har ikke diabetes
Helsepersonell, yrke:
..................................................................
Svarsending 3048
0092 Oslo
Diabetes 6/2013
37
Diabeteslinjen
svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 mandag–fredag 09.00–15.00.
Du kan også stille spørsmål på nettet: www.diabeteslinjen.no
Foto: Colourbox
Prognoser?
Jeg lurer på om det er noen prognose på diabetes? Blir det f.eks.
verre hvis blodsukkeret er høyt
en stund? Har nylig hatt infeksjon
og da steg det betraktelig, kan det
ha senvirkninger?
Hilsen bekymret
Foto: Colourbox
Jeg har diabetes type 2 og har smerter
under føttene når jeg går. En diabetes­
sykepleier foreslo en medisin som heter
Neurontin. Kan dere gi meg råd om dette?
Hilsen en med fotsmerter
Ordne nytt førerkort?
Har blitt usikker angående diabetes og
førerkort. Noen påstår at jeg må fornye
førerkortet med ny legeattest pga. at
jeg har diabetes type 2 og behandles
med tabletter. Har langtidsblodsukker
på mellom 6 og 7. Mitt førerkort er gyldig til 2051. Er det rett at jeg må ha
legeattest og få nytt førerkort?
Hilsen førerkortinnehaver
SVAR: Alle som behandles med tabletter, injeksjonsvæske eller insulin for sin
diabetes, får førerrett for maksimalt
fem år. Du må derfor ganske riktig
ordne ny legeattest hos din behandlende lege, og levere denne på nærmeste trafikkstasjon for å få nytt
førerkort.
Vennlig hilsen Nina Rye
SVAR: Smerter under føttene kan skyldes
flere forskjellige ting, slik som feilstillinger i føttene og andre lokale fotproblemer. Neurontin er et medikament som
blant annet brukes mot nervesmerter,
inkludert smertene som skyldes diabetes
nerveskade. Dette må bety at diabetes­
sykepleieren mener at problemene dine
skyldes en smertefull diabetes nerveskade. Jeg råder deg til å skaffe klarhet i
dette. Hvis det er slik at du har diabetes
nerveskade, kan Neurontin være en god
behandling i mange tilfeller. Dette medikamentet helbreder ikke tilstanden, men
demper symptomene. God blodsukkerkontroll er også viktig for å hindre videreutvikling av nerveskaden.
Lykke til!
Vennlig hilsen Kristian Furuseth
Hyppig
­vannlating?
Hva legges det i hyppig vannlating – flere
ganger i timen – en gang i timen – en
gang annenhver time?
Hilsen student
SVAR: Vanligvis tisser vi vel ca. 4–6 ganger daglig. Det avhenger av bl.a. hvor mye
væske vi drikker. Jeg ville tro at oftere
enn hver annen time er hyppig vannlating.
Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen
Kan personer UTEN diabetes legge på seg
av sukkerfri brus?
Hilsen brus-drikker
SVAR: Sukkerfri brus inneholder svært
lite eller ikke noe energi. Du kan derfor
ikke legge på deg av sukkerfri brus.
Når det er sagt, så opplever noen at
de får økt appetitt når de drikker sukkerfri brus. Økt appetitt kan føre til økt matinntak som igjen kan føre til overvekt.
Dette er helt individuelt, så her må du
bare prøve deg frem.
Vennlig hilsen Mette Morken
Hvorfor ikke boblebad?
Dette har jeg lurt på lenge; Hvorfor bør personer med diabetes ikke bruke
­boblebad? Jeg må innrømme at jeg har tatt boblebad noen ganger.
Hilsen en som gjerne vil ta boblebad
SVAR: Personer med diabetes antas å ha et redusert immunforsvar, og det er derfor
det anses for mindre heldig. Noen infeksjonstyper trives ekstra godt i varmt vann
og det kan derfor være lettere å pådra seg noe ved bading i boblebad. Dersom du er
godt regulert og ellers frisk, så er nok faren for å pådra seg noe relativt liten. Ta det
ev. opp med legen din.
Vennlig hilsen Nina Rye
Nina Rye
Kristian F. Hanssen
Kristian Furuseth
Psykolog, tilknyttet
Mette Helvik
Morken
Anne-Elisabeth
­Guldseth
Ass. generalsekretær
Anne Berit
Flermoen
Shaista Basit
Yilmaz
Ane WilhelmsenLangeland
Abdullah Karagøz
Allmennpratiker, ­
Eva Rosendahl
­Knudsen
Gro Holstad
Professor og overlege i
Hans-Jacob
Bangstad
Randi Abrahamsen
Driftsleder for
Diabetes­linjen og
endokrinologi ved
Solliklinikken,
Barnelege, tilknyttet
Barne- og ungdoms-
Klinisk ernærings­
Klinisk ernærings­
Farmasøyt, apoteker
i Diabetesforbundet
Fotterapeut og
Ernæringskonsulent,
Psykolog, tilknyttet
Universitetssykehus,
ansatt i Diabetes­
Oslo universitets-
Jessheim
Barnesenteret, Oslo
psykiatrisk avd.,
fysiolog, tilknyttet
fysiolog, tilknyttet
ved Boots apotek,
sykepleier, Oslo
svarer også på
Haukeland universitets-
Aker. Svarer også på
forbundet
sykehus, Aker
universitets­sykehus,
Sørlandet sykehus,
Haukeland universitets-
Haukeland universitets-
Levanger
spørsmål på urdu
sjukehus, Bergen
tyrkisk.
Ullevål
Kristiansand
sjukehus, Bergen
sjukehus, Bergen
38 Diabetes
6/2013
Sykepleier ved Oslo
og punjabi
Diabetes 6/2013
39
Foto: Colourbox
Smerter
under føttene?
SVAR: Diabetesbehandling har
som mål å redusere risikoen for
senkomplikasjoner og sørge for en
best mulig livskvalitet. Senkomplikasjoner av diabetes er sykdommer eller plager som oppstår på
grunn av høyt blodsukker over tid,
og da er det snakk om måneder og
år. Langtidsblodsukker eller HbA1c
som tas hos legen ca. hver tredje
måned, bør ideelt ligge på 7% eller
lavere. Spør legen din om hva som
er målet for din behandling. God
blodsukkerkontroll for personer
med diabetes er avgjørende for å
unngå senkomplikasjoner. Enkeltmålinger av blodsukkeret skal ideelt ligge mellom 4 og 7 og helst
ikke over 10. Høye enkeltmålinger
og noe høyere verdier i perioder,
vil normalt ha liten betydning. Det
at du har ligget høyere i blodsukker pga. infeksjon (forutsatt at du
får det ned etter hvert), vil mest
sannsynlig ikke bety så mye.
Du kan også lese mer om
HbA1c, behandlingsmål og senkomplikasjoner på diabetes.no
Vennlig hilsen Nina Rye
Legge
på
seg
av
sukkerfri
brus?
Trening og
blodsukker?
Syre­
forgiftning?
Foto: Colourbox
Jeg er ikke er flink nok, verken med mat
eller trim. Jeg prøver å gå turer daglig,
men nå i høstmørket har det ikke vært
lett. Pendler én time med bil, så kvelden
kommer fort …
Jeg har hatt problemer de siste månedene; Kløe i underlivet (typisk tegn på
høyt blodsukker) tørst omtrent hele tiden,
og VELDIG høye målinger om morgenene.
I dag målte jeg 14,9. Spiste ett knekkebrød til kvelds i går, med to skiver gulost.
Har klaga til legen at jeg omtrent aldri
selv har en måling under 10. Han mener
at så lenge HbA1c ligger stabilt (rundt 8
siste halvåret) så er det bra … Våkner opp
med hodepine og med en tunge som sitter fast i ganen. Må også opp å tisse en
gang i løpet av natten.
Har spurt om jeg ikke kan begynne
med injeksjonsvæske som tas en gang om
dagen. Legen vil ikke gi meg det. Bruker
500 mg metformin morgen og kveld, samt
én Amaryl kveld. Har også hørt at man
kan miste lysten på søtt når man bruker
denne medisinen. Husker ikke navnet på
den, men det hadde passet meg ypperlig.
Er 167 cm høy og veier ca. 78 kg.
Er ikke flink til å måle meg jevnlig.
Det blir nå og da, når jeg føler meg i
­dårlig form ...
Hilsen kvinne i 40-åra som sliter litt
40 Diabetes
6/2013
SVAR: Dette har vært FARLIG! Du har
helt sikkert hatt begynnende syre­
forgiftning fordi du ikke fikk insulin i
tolv timer. Når insulinpumpen ikke
gir insulin, får du syreforgiftning,
vanligvis i løpet av fire til seks timer,
fordi du bare har et svært lite lager
av insulin i underhuden. Det blir fort
borte når insulinpumpen ikke gir
insulin.
Plagene begynner ofte med
magesmerter, kvalme og oppkast som
du fikk. Det gikk altfor lenge før du
fikk insulin ved penn, men det synes
å ha rettet seg. Du har rett og slett
hatt flaks! Alle som bruker insulinpumpe må alltid ha med seg både
langsomt og hurtigvirkende insulin
for å kunne bruke det hvis pumpen
ikke fungerer.
Jeg tror ikke dette vil skade deg
på lengre sikt. Tvert imot har du fått
en erfaring som gjør at du sikkert
gjør de riktige tingene hvis dette
skulle skje igjen.
Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen
SVAR: I utgangspunktet er det du sier
riktig, nemlig at fysisk trening får
blodsukkeret til å synke. Men det er to
viktige unntak. Først og fremst dersom
du har redusert insulindosen før trening for mye, slik at sukkeret i blodet
ikke kommer inn der det trengs, nemlig i musklene (til forbruk) og leveren
(til lagring). Derfor stiger blodsukkeret!
En annen mulighet for den overraskende blodsukkerstigningen, er
kanskje i ditt tilfelle mindre sannsynlig. Men ved kortvarig intens fysisk
aktivitet kan blodsukkeret også stige
fordi kroppen skiller ut mye adrenalin.
Ikke minst i forbindelse med idretter
som kan medføre mye emosjoner (fotball/håndball/ishockey). Men jeg vil
gjerne gjenta, at for de fleste er
år­saken til stigning i blodsukker
under trening, for lite insulin.
Vennlig hilsen
Hans-Jacob Bangstad
Foto: Colourbox
SVAR: Det er tydelig at behandlingen din
ikke fungerer slik den skal. Slik du beskriver hverdagen din er det heller ikke mangel på trim eller feil kosthold som er
problemet. Du er ikke riktig medisinert.
Jeg er usikker på totaldosen metformin.
De fleste bruker en dagsdose på max
2000 mg, mens enkelte har effekt av en
økning til 3000 mg/dag. Amaryl kan
doseres opp til 4–6 mg i døgnet.
Behandlingsmålet for deg vil sannsynligvis være HbA1c = 7% eller kanskje noe
lavere. Du ligger høyere enn dette. I tillegg har du så mange høye blodsukkere
at vi må stille spørsmålet om du er en av
de personene der sammenhengen mellom
blodsukker og HbA1c er litt annerledes
enn det som er vanlig. Hos enkelte er
HbA1c lav selv om blodsukkeret er høyt.
Det er også slik at du beskriver symptomer på for høyt blodsukker slik at du
uansett trenger bedre blodsukkerkontroll.
Mulighetene for å gi deg andre medisiner er mange. Du kan selvfølgelig starte
med insulin. Dette er et godt alternativ
som sikkert vil føre deg til målet. Et annet
alternativ er å gi en annen type sprøyte
som stimulerer bukspyttkjertelen din til å
produsere insulin. Det finnes tre ulike
preparater i denne gruppen som heter
GLP 1-analoger. Det er nok denne typen
medisin du tenker på: De kan redusere
appetitten og gir som regel vektnedgang.
Det finnes også andre tablettløsninger.
Avslutningsvis vil jeg understreke viktigheten av at du har fått riktig diagnose.
Noen «yngre» med tilsynelatende diabetes type 2 kan ha en diabetes type 1 med
langsom debut, såkalt LADA. Dette klargjør
man som regel ved hjelp av blodprøver.
I så fall er det insulin som er den riktige
behandlingen. Du får ta dette opp med
legen din igjen. Her må det forandring til!
Vennlig hilsen Kristian Furuseth
Jeg lurer på om jeg har fått syreforgiftning og/eller om det kan ordne
seg av seg selv? Jeg er nå på klassetur i utlandet hvor det blir en del
alkohol. Jeg har klart meg fint tid­
ligere, men denne gangen forsvant
insulinpumpen min mens jeg var ute.
Dermed gikk jeg uten insulinpumpe i
ca. tolv timer, før jeg fikk tak i insulinpenner. Jeg hadde ett tilfelle med
gulaktig oppkast. Jeg antar dette
skyldes ketoner og liknende?
Blodsukkeret mitt lå på 15 når jeg
startet på insulin igjen, og jeg har
etterpå følt ubehag ved å spise. Jeg
har i tillegg hatt vondt i brystregionen. Nå er blodsukkeret godt regulert
igjen. Hvor alvorlig er dette tilfellet?
Har jeg fått noen form for helseskade? Vil det kunne ordne seg etter
litt tid?
Hilsen en uheldig turdeltaker
Foto: Colourbox
Misfornøyd med
behandlingen
Jeg har hatt insulinavhengig diabetes
i nesten 40 år.
Jeg trener en god del og måler
derfor blodsukker før jeg legger ut på
treningsturer.
Før trening: 10
Etter trening: 26
Ville det ikke heller være naturlig at
blodsukkeret synker, fremfor å stige,
slik det gjør hos meg? Hilsen treningsglad
Aggressiv ved kraftig føling?
Hei! Jeg har en bror som sliter med å kontrollere blodsukkeret sitt. Han er 32 år og
fikk diagnosen som tre-åring. Han har hatt
mange følinger, noen små/lette, noen mindre alvorlige og noen veldig alvorlige.
Jeg opplevde i natt at helsepersonell
og jeg måtte legge min bror i bakken for å
roe ham ned. Ambulansepersonellet fikk
ikke kontakt med ham. De prøvde å få
ham til å sette seg, noe som resulterte i at
min bror løftet stolen over hodet og
prøvde å slå etter ambulansefolket. Politiet ble tilkalt, og det måtte tre stykker til
for å holde han fast, slik at ambulansepersonell fikk målt blodsukkeret. Verken
helsepersonell eller politi trodde på meg
da jeg sa det var føling. De mente det
måtte være noe mer. Jeg forklarte at
dette ikke er første gang han reagerer
slik, og at jeg ikke vet hvorfor han er så
aggressiv.
De hadde heller ingen forklaring på
hva det ellers kunne være, om det ikke
var diabetes. De fikk målt ham til 3.5.
Han roet seg etter å ha drukket Pepsi og
spist tre brødskiver. Da vi følte ting var
under kontroll, dro de andre.
Det jeg lurer på, er hva det kommer
av at han reagerer på den aggressive
måten? Han husker ingenting i etterkant
og dette skremmer meg veldig. Det er
vanskelig å snakke med ham om dette.
Hilsen frustrert lillesøster
SVAR: Hei, dette er en alvorlig og svært
farlig situasjon. Dessverre er det ikke
uvanlig at en blir aggressiv ved lave
blodsukkere. Det skyldes, sagt litt enkelt,
at «storhjernen kobler ut» ved lave
blodsukkere, slik at en handler bare på
reflekser uten å forstå hva som i virkeligheten foregår. Det kan lett føre til aggressivitet som han egentlig ikke kan noe for.
Men han må for enhver pris forsøke å
unngå lave blodsukkere (under 3.0–3.5
mmol/l).
Jeg vil tro han har vanskelig for å
merke når blodsukkeret blir lavt, og derfor ikke alltid får spist i tide. Dette kalles
«hypoglycemia unawareness», altså manglende evne til å merke lavt blodsukker.
Kanskje én av fem med langvarig dia­
betes type 1 har dette i perioder. Ved å
måle mange blodsukkere i ca. 6–8 uker og
konsekvent unngå blodsukker under 3.0
mmol/l, kan de fleste få tilbake symptomene på føling (f.eks. svette, sult, uvelhet
osv.) og dermed spise i tide. Han bør også
diskutere denne situasjonen inngående
med behandlende lege og diabetessykepleier. Jeg synes også han skal be om å få
prøve kontinuerlig blodsukkermåling,
som kan være en hjelp i denne situasjonen. Han bør også dessuten være svært
omhyggelig om/når han kjører bil – måle
blodsukkeret før enhver kjøretur, ha rikelig
med hurtige karbohydrater tilgjengelig i
bilen og spise straks han merker noe, stanse
øyeblikkelig hvis han føler seg uvel osv.
Ja, det er dessverre vanlig at den som
har lavt blodsukker ikke vil snakke om
det, også fordi en ofte ikke er klar over
hvor dramatisk det tar seg ut for pårørende og venner. Men det er nødvendig at
han tar de grepene jeg har nevnt.
Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen
Diabetes 6/2013
41
Anne-Marie Aas er klinisk
Ernæring
ernæringsfysiolog og tilknyttet
Oslo universitetssykehus,
avdeling Aker. Hun er
­ernæringsfaglig medarbeider
i Diabetesforbundet.
Go nuts!
42 Diabetes
6/2013
ha positive
effekter
på helsa.
Nøtter er
også rike på
kalium og andre
faktorer som kan
bidra til å redusere blodtrykket. Høyt
blodtrykk er en viktig risikofaktor for
hjerte- og karsykdommer. Vær likevel
oppmerksom på at nøtter inneholder mye
kalorier og at mange nøtteprodukter er
tilsatt salt eller er «pakket inn» i mer
usunn innpakning som chilinøtter, sjokolade, yoghurtglasur og lignende.
Nylig ble det publisert en artikkel om
nøtter i det anerkjente medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine: Forfatterne av artikkelen hadde
undersøkt sammenhengen mellom inntak
av nøtter og død i to store helseundersøkelser blant nesten 120 000 amerikanske
helsearbeidere (60% kvinner). Kostholdet
ble kartlagt ca. hvert tredje år over en
periode på 30 år. De så en klar
sammenheng mellom inntaket
av nøtter og lavere dødelighet; jo
mer og oftere personen spiste nøtter, jo lenger levetid. Dette gjaldt også
når man så på de ulike dødsårsakene
hver for seg, altså gjaldt denne sammenhengen både for død pga kreft, hjerte- og
karsykdom og lungesykdom. De som
spiste nøtter hver dag hadde en 20%
lavere dødsrisiko enn de som sjelden
eller aldri spiste nøtter. De så også at personene som spiste mye nøtter var slankere, trente mer, spiste mer frukt og
grønnsaker, drakk mer alkohol men
røykte mindre enn de som ikke spiste
nøtter. Når de justerte for dette i analysene sine, slik at de «trakk fra» forventet
helseeffekt av denne adferden, så så de
fortsatt at det var en positiv sammenheng mellom det å spise nøtter og det å
leve lenge.
Nøtter er med andre ord sunt snacks
hele året, ikke bare nå i julen, og nøtter
kan brukes på mange ulike måter, f.eks. i
salater, gryter, brød og bakverk, på pizza,
til ost, på fisken og i kornblandinger og
müsli. Mulighetene er uendelige, så:
«Go nuts» med nøtter!
•
Diabetes 6/2013
43
Foto: Colourbox
e fleste har vel fått det
med seg; nøtter er sunt
og «in» som aldri før! Jeg har
tidligere i år skrevet om de nordiske ernæringsanbefalingene om å
øke inntaket av nøtter og frø. De norske kostrådene som kom i 2011 anbefalte omkring 140 g i uka, men de la til at
nøttene bør være usaltet og at et høyt
inntak kan bidra til vektoppgang. I den
spanske studien PREDIMED viste de at
30 g nøtter per dag som del av et middelhavskosthold kunne redusere hjerte­
infarkt, slag eller død på grunn av hjerteog karsykdom med 30%, sammenlignet
med de som fulgte en mer typisk vestlig
kost.
Enkelte studier har funnet at nøtter
og peanøtter muligens reduserer risiko
for diabetes type. Dette støttes av korttidseksperimenter som finner gunstige
effekter av nøtter på blodfettstoffer
(somkolesterol), blodsukker etter måltid
og oksidativt stress som har betydning
for en rekke sykdommer. Det er derfor
mulig at nøtter og peanøtter kan redusere
risiko for diabetes type 2. Andre studier
har vist at nøtter kan redusere kolesterolet og at de inneholder umettet fett, fiber
og såkalte fytokjemikalier. Alt dette kan
D
Forskning
Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo
Diabetes­forskningssenter
Tidligere svangerskapsdiabetes
gir økt metabolsk risiko
et er stadig flere gravide kvinner som får
svangerskapsdiabetes, både i Norge og i
mange andre deler av verden. Det er godt kjent at
svangerskapsdiabetes er mer vanlig i mange
etniske minoritetsgrupper, og at svangerskapsdiabetes, uavhengig av etnisk bakgrunn, er en sterk
risikofaktor for senere å utvikle diabetes type 2.
Ved diabetes type 2 er man insulinresistent. Det vil
si at insulinfølsomheten er nedsatt, samtidig som
insulinsekresjonen ikke er tilstrekkelig i forhold til
kroppens behov. Dette kalles også nedsatt betacelle-funksjon, fordi det er betacellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin.
Ved Universitetet i Sør-California har en gruppe
forskere fulgt kvinner av meksikansk opprinnelse
over tid. Gjennomsnittlig observasjonstid var ca.
fire år. 143 kvinner, som tidligere hadde hatt svangerskapsdiabetes, fikk grundig undersøkt kroppssammensetning, insulinfølsomhet og evnen til
insulinsekresjon, og ble sammenlignet med 93
kvinner som ikke hadde utviklet diabetes under
sine svangerskap. Ved starten av studien var kvinnene i begge grupper like insulinfølsomme, men
kvinnene som tidligere hadde hatt svangerskaps­
diabetes hadde dårligere betacelle-funksjon, og de
hadde større fettlagre. Etter fire års oppfølging var
kvinnene som tidligere hadde hatt svangerskaps­
diabetes blitt mer insulinresistente, og de hadde
fått enda dårligere insulinsekresjon sammenlignet
med kvinnene uten svangerskapsdiabetes. Det er
interessant å merke seg at denne forverringen av
­metabolsk risiko i kvinnene med tidligere svangerskapsdiabetes ikke skyldtes forskjell i fedme eller
fysisk aktivitet, men kan være et uttrykk for vedvarende nedsatt betacelle-funksjon. Dette kan
­forklare hvorfor kvinner med tidligere svangerskapsdiabetes er svært utsatt for å utvikle diabetes
type 2, og understreker behovet for effektive
­intervensjoner i denne gruppen, for å redusere
kvinnenes økte metabolske risiko.
D
Kort nattesøvn assosiert med
høyere HbA1c
et er holdepunkter for at mange
mennesker, særlig unge, får for lite
nattesøvn, og det er også rapportert ved
diabetes type 1. Flere undersøkelser har
tidligere vist en sammenheng mellom
kort søvnvarighet og risiko for fedme,
diabetes type 2 og høyt blodtrykk.
I denne undersøkelsen ville man studere
søvnvarighet ved diabetes type 1 målt på
en objektiv måte, med en aktivitetsregistrator deltakerne bar rundet håndleddet.
Totalt 79 personer med diabetes type 1
gjennomførte undersøkelsen med tre
døgns søvnregistrering, og omkring halvparten fikk også utført 24-timers blodtrykksmåling. Forskerne registrerte også
tegn til urolige bein nattestid («restless
legs») og søvnapne (pustestopp).
D
Det viste seg at deltakerne som sov
mindre enn 6,5 timer hadde høyere
HbA1c (langtidsblodsukker) sammen­
liknet med de som sov lenger. Og i
­statistiske analyser var søvnvarighet
­kortere enn 6,5 timer den viktigste
bestemmende faktor for høy HbA1c.
De som sov kort hadde også mindre
reduksjon i blodtrykket om natten, som
indikerer risiko for høyt blodtrykk og følgetilstander av det. Normalt skal blodtrykket falle med minst 10 prosent i løpet
av natten – hvilket det gjorde hos bare
15 prosent av de som sov mindre enn
6,5 timer.
Hva var årsaken til den korte søvn­
varigheten? Det fikk forskerne ikke et
endelig svar på i denne undersøkelsen.
Men de som sov kort, rapporterte høyere
forekomst av urolige bein og søvnapne.
Er det da slik at dårlig søvn gir dårlig
blodsukkerkontroll og høy HbA1c? Eller
kan det være felles bakenforliggende faktorer som både affiserer nattesøvnen og
blodsukkerreguleringen? Det kan undersøkelser som denne vanskelig svare på.
Men ut fra statistiske beregninger der alle
kjente faktorer ble vurdert, ser det ut til
at søvnvarigheten kan være av betydning
for blodsukkerkontrollen ved diabetes
type 1.
Diabetes Care 2013; 36:2902-8
Kåre I Birkeland
Foto: Colourbox
Foto: Colourbox
Xiang AH et al, Diabetologia 2013, (56), 2753-2760
Hanne Løvdal Gulseth
44 Diabetes
6/2013
Diabetes 6/2013
45
Forskning
Presentert av Forskningsgruppen for barne- og ungdomsdiabetes ved
Kvinne- og barneklinikken ved Oslo universitetssykehus.
Ny norsk mor og barn-studie:
Fra barnemedisin til voksenmedisin:
Risikofaktorer for å utvikle
diabetes type 1
Hva er din erfaring?
Foto: Colourbox
orge er sammen med Finland og
Sverige blant landene i verden med
høyest forekomst av diabetes type 1 blant
barn. Omtrent en halv prosent av barn i
Norge utvikler diabetes innen fylte 15 år,
og omkring 350 nye barn får diagnosen
hvert år. Med unntak av enkelte arvelige
faktorer, vet vi lite om hva som påvirker
risikoen. En gruppe norske forskere har
fått støtte fra Norges forskningsråd til å
undersøke om forhold i fosterlivet og tid-
N
46 Diabetes
6/2013
lig i livet kan påvirke risikoen for å få
sykdommen, i tillegg til de kjente genetiske faktorer som må være tilstede.
Fordi det er en del fellestrekk mellom
diabetes type 1 og cøliaki, har diabetesforskere og cøliaki-forskere slått seg
sammen for å studere mulige felles faktorer som ernæring i fosterlivet og i spedbarnsalder for å se om dette kan ha
sammenheng med risikoen for seinere å
utvikle disse sykdommene. Studien utgår
fra Folkehelseinstituttet, i samarbeid med
flere forskere ved Barneavdelingen, Oslo
Universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus og andre institusjoner. Studien har fått kortnavnet PAGE (uttales
som på engelsk – for «side», se mer på
www.fhi.no/studier/page) (Prediction of
Autoimmune diabetes in childhood by
Genes and Enviroment). Studien er unik,
ved at man blant mer enn 100 000 barn
som har deltatt i den norske mor og barn-
studien (www.fhi.no/MOBA) fra de lå i
mors liv, identifiserer barn som har fått
diabetes eller cøliaki ved data-kobling
mot sykdomsregistre. Foreløpig er ingen
ting avklart når det gjelder viktige risikofaktorer for diabetes type 1 (unntatt
arvelige faktorer), men en av hypotesene
som skal testes er om mors vitamin D
­status i svangerskapet kan ha betydning.
I PAGE skal vi studere om markører i
blodet gjennom svangerskap og ved fødsel er forskjellige hos de som seinere har
fått diabetes type 1 eller cøliaki sammenlignet med barn som ikke har fått disse
sykdommene, sier Lars Christian Stene,
som leder studien. Vi vil bruke blodprøver fra mor og barn lagret i biobanken for
å studere mulige sammenhenger. Studien
har vært planlagt i mange år, men det er
først i 2014 at vi vil begynne å få de
­første resultatene, og studien vil pågå i
mange år fremover.
Diabetes tyoe 1 og cøliaki har mye til
felles – blant annet har barn med diabetes klart økt risiko for å få cøliaki. Disse
sykdommene er de to vanligste autoimmune sykdommer hos barn, det vil si sykdommer der immunforsvaret kan reagere
på kroppens egne celler. Genetiske faktorer overlapper også i stor grad mellom de
to sykdommene – varianter av såkalte
HLA-gener forklarer i stor grad den arvelige risikoen. Men vi vet altså ikke hvorfor bare noen få utvikler sykdom selv om
risikogenene finnes hos mange. For cøliaki vet man også at inntak av gluten i
kosten (fra blant annet hvete-produkter)
er nødvendig for at sykdommen skal
komme til uttrykk, men det er fortsatt
slik at bare en liten andel av de med
arvelige anlegg som spiser gluten faktisk
blir syke.
Håpet er at kunnskapen fra PAGE-studien skal kunne brukes til planlegging av
videre intervensjonsstudier for å forsøke
å redusere forekomsten av disse sykdommene i fremtiden.
ra januar 2014 vil 750 unge personer med diabetes få anledning
til å svare på en nasjonal spørreundersøkelse om erfaringene med overgangen fra barnemedisin til voksenmedisin.
Dette er en unik anledning til å kunne
bidra til en vurdering av dagens tilstand. Målet er å kunne bedre kvali­
teten på helsetilbudet, basert på
pasientenes erfaringer og øvrige registrerte data om kvalitet på oppfølging.
Spørreundersøkelsen er del av et
prosjekt som skal kartlegge kvaliteten
på helsetilbudet til unge mennesker
med livsløpssykdom oppstått i barne­
alder. Prosjektet er igangsatt av Norsk
Barnelegeforening i samarbeid med
Norsk forening for allmennmedisin.
­Diabetes er valgt som modellsykdom
pga. den høye forekomsten, og de store
krav til mestring og ivaretakelse som
diabetes stiller til barn, unge og voksne
gjennom hele livet.
De med diabetes og et økende antall
unge med andre komplekse sykdommer,
har behov for livslang medisinsk oppfølging. Mange tilstander er omfattende
og kan virke inn på skolegang, fritids­
aktiviteter og yrkesvalg. Studier fra
andre land viser at det ikke sjelden
glipper i den medisinske behandlingen
ved overgangen fra barnemedisin til
voksenmedisin. Med de kroppslige, psykiske og sosiale endringene som gjør
ungdomstida utfordrende for alle, er det
særlig krevende å takle en tilstand som
diabetes. Da er det viktig at helse­
tjenesten, både faglig og organisatorisk,
er innrettet for å sikre en best mulig
oppfølging. Dette gjelder både forberedelsene fra barneavdelingenes side,
samarbeidet mellom barneavdelinger
og voksenavdelinger, og samhandlingen
mellom fastlegene og spesialisthelse­
tjenesten.
F
I studien vil det først bli innhentet
erfaringer fra fokusgruppeintervjuer.
Deretter vil det bli sett på spørreundersøkelsen med data fra alle personer
med diabetes som har gått over til voksenmedisin for to til fire år siden. Til
sist vil det bli innhentet erfaringer fra
en samling av data om medisinsk oppfølging etter overgangen, innhentet fra
de ulike behandlingsstedene, med pasientenes samtykke.
En forutsetning for god vitenskaplig
kvalitet på studien, er tilgangen til
oversiktene som finnes i Barnedia­
betesregisteret, hvor alle barnepoliklinikker i Norge bidrar med resultater fra
årskontrollene. Leder av Barnediabetesregisteret, overlege dr med Torild
­Skrivarhaug ved OUS, er prosjektleder.
Daglig prosjektansvarlig er Kristin
Hodnekvam, overlege ved Sykehuset
Telemark.
Prosjektet får økonomisk støtte fra
Diabetesforbundet, Helsedirektoratet,
Kvalitetsfondet i Legeforeningen, og
Renee og Bredo Grimsgaards stiftelse.
Prosjektledelsen håper på størst
mulig oppslutning. Jo flere som svarer,
desto sikrere blir resultatene. Dermed
blir mulighetene for utarbeidelse av
gode tiltak for bedring av kvaliteten på
tilbudet til unge med diabetes bedre.
Kristin Hodnekvam, overlege ved
barneavdelingen på Sykehuset
­Telemark
•
Diabetes 6/2013
47
Advokaten
Roy Gunnar Johansen er advokat
med egen praksis i Trondheim,
tlf. 73 51 54 50 / 900 39 880.
[email protected]
Fremtidsfullmakter & legalfullmakter
in gamle mor som har hatt diabetes
i en årrekke, er enke. Det er en del
demens i slekten, og hun frykter hva som
skal skje dersom hun begynner «å tulle»
som hun sier, og ikke klarer å ivareta sin
økonomi og andre forpliktelser. Jeg er
enebarn og bor langt unna. Min datter
bor i nærheten av mor. Jeg har hørt at
det er kommet noen nye regler om fullmakt i slike tilfeller. Hvordan kan min
mor dra nytte av disse?
Hilsen H.P.
M
Svar: Den 1. juli 2013 trådte den nye
vergemålsloven i kraft. Den nye loven
inneholder to nye sett med regler som
kan være relevant for din mor. For det
første inneholder loven regler om såkalte
fremtidsfullmakter. En fremtidsfullmakt
er en fullmakt som er ment å tre i kraft
den dagen fullmaktsgiveren ikke lenger
er i stand til å ivareta sine interesser på
grunn av sinnslidelse, herunder demens,
eller alvorlig svekket helbred. En person
kan gi en fremtidsfullmakt til en annen
person for det tilfelle at en slik situasjon
skulle oppstå. Dersom situasjonen ikke
inntrer, så trer heller ikke fullmakten i
kraft.
En fremtidsfullmakt kan omfatte
­økonomiske og personlige forhold. Fullmaktsgiveren kan begrense fullmakten til
å gjelde
bestemte områder. Din mor kan således
sette opp en fullmakt som gir en bestemt
person, for eksempel din datter, fullmakt
til å betale regninger og forvalte økonomien etter at hun selv eventuelt ikke
­lenger er i stand til å gjøre det. Fordelen
med disse reglene er at din mor på forhånd kan bestemme hvem hun ønsker
skal være fullmektig, og hvor langt fullmakten skal strekke.
Den som er tiltenkt rollen som fullmektig, bør selvfølgelig spørres på forhånd om vedkommende ønsker å påta
seg en slik mulig fremtidig oppgave.
Ingen kan tvinges til å ta en slik rolle.
Fullmektigen skal ha fullmaktsgiverens
beste for øye under utøvelsen av oppdraget. Det er ikke anledning til å favorisere
seg selv eller andre nærstående.
Det er strenge formelle krav til en
fremtidsfullmakt. Den skal gjøres skriftlig, med to vitner over 18 år til stede
sam­tidig. Vitnene skal være godtatt av
fullmaktsgiveren og de skal vite at
dokumenetet er en fremtidsfullmakt. Fullmakts­giveren skal,
overfor vitnene, underskrive dokumentet eller
vedkjenne seg sin underskrift, og vitnene skal
underskrive i nærvær
av fullmaktsgiveren.
­ ullmektigen selv eller hans nærstående
F
kan ikke være vitner. Hvis ikke de formelle reglene er fulgt, er dokumentet
ugyldig som fremtidsfullmakt.
Videre bør fremtidsfullmakten dateres
og inneholde opplysninger om at fullmaktsgiveren av fri vilje har opprettet
fullmakten, og at hun hadde evne til å forstå betydningen av fullmakten. Den bør
nok også si noe om hvilke prinsipper fullmaktsgiveren ønsker at fullmektigen skal
styre etter. Fullmaktsgiveren kan også
pålegge fullmektigen å avlegge regnskap
til tredjeperson. Fullmektigen har for øvrig
plikt til å gi opplysninger om fullmaktsforholdet til Fylkesmannen på ­forespørsel.
Hvis fullmaktsgiveren ikke lenger er i
stand til å ivareta sine interesser på
grunn av sinnslidelse, herunder demens,
eller alvorlig svekket helbred, må inn­
gåelse av fremtidsfullmakt stadfestes av
Fylkesmannen for å være gyldig.
En fremtidsfullmakt trer i kraft hvis
fullmaktsgiveren ikke lenger er i
stand til å ivareta sine egne
interesser. Det er fullmektigen som skal vurdere om
dette er tilfelle. Avgjørende
for om fremtidsfullmakten
er i kraft, er om det på
grunn av en helhetlig
vurdering av fullmaktsgiverens
­helsetilstand er
behov for bistand
innenfor de områdene fullmakten omfatter. Fullmektigen skal da snarest varsle
fullmaktsgiveren, samt dennes nærmeste
slektninger om fullmaktens ikrafttredelse
og innhold.
En fremtidsfullmakt kan når som helst
tilbakekalles av fullmaktsgiver under forutsetning av at hun er i stand til å forstå
betydningen av tilbakekallet.
Hvis din mor ikke oppretter fremtidsfullmakt og senere likevel blir ute av
stand til å ivareta sine interesser på
grunn av demens eller lignende, gir vergemålsloven § 94 den nærmeste familien
en lovmessig fullmakt til å opptre på
vegne av henne på det økonomiske
­området. Retten omfatter økonomiske
disposisjoner som gjelder hennes bolig og
daglige underhold, samt betale skatt og
avdrag på lån. Som nærstående regnes
for det første ektefelle eller samboer, deretter barn, deretter barnebarn og deretter foreldre. Skal din datter kunne bistå
din mor etter disse reglene, må du frasi
deg representasjonsretten først. Ellers
trengs ikke noen skreven fullmakt, da
nærstående utleder sin rett direkte ut av
loven. Merk at disse reglene kun gjelder
på det økonomiske området, ikke på det
personlige området.
Et annet alternativ til disse typer fullmakter, er at det oppnevnes en verge for
din mor dersom hun ikke lenger er i stand
til å ivareta sine økonomiske eller personlige forhold. En verge kan være et
nærstående familiemedlem eller en nøytral tredjeperson, for eksempel en advokat. Verge oppnevnes av Fylkesmannen.
Personen selv, ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarvinger, søsken eller
behandlende lege/tilsynslege kan
begjære oppnevnt verge.
Med hilsen Roy Gunnar Johansen
Påvirker ikke
blodsukkeret!
fribol.no
Foto: Colourbox
•
•
•
•
48 Diabetes
6/2013
Søtet med sukralose
18 gram karbohydrater
80% kostfiber (vingummibamser 66%)
0-1 gram fett.
•
•
•
•
Inneholder kun 1 kcal pr. gram
Gir en GI på kun 5
Påvirker ikke blodsukkeret
Forhandles på apotek
Importør: Aponor AS
Diabetes 6/2013
49
global diabetes
Catharina Bu, organisasjons- og bistandsrådgiver
i Diabetesforbundet
1
3
4
Verden i blått
Verdens diabetesdag ble markert på sedvanlig
vis 14. november. Her er noen smakebiter
– verden rundt – fra en dag i blått.
6
5
1 Kina: Shanghais berømte TV-tårn, Oriental
Pearl Tower, i blått for diabetes
2 Japan: En levende blå sirkel, sammensatt
av diabetesleger og personer med
diabetes i Japan
2
7
8
3 Kazakhstan: Flash Mob i Kazakhstans
tidligere hovedstad Almaty
4 Australia: Melbournes hovedpostkontor lyser
i blått for diabetes
5 Afganistan: Blodsukkermåling i Kabul
6 Østerrike: Bergenz Festival- og kongressenter
i blått lys. Foto: Bruno Klomfer
7 Hong Kong: I Hong Kong ble Verdens
diabetesdag markert med en marsj
i regnværet
8 Saudi Arabia: I kø for å måle blodsukker på
«Diabetesbussen» i Riyadh
50 Diabetes
6/2013
Diabetes 6/2013
51
Vil du være instruktør for en
Motivasjonsgruppe?
Ny app hjelper deg med å telle
Norsk Diabetikersenter har utviklet en ny app for Android og iPhone
som hjelper deg med karbohydrater og insulin.
Tekst Turid G. Spilling
Bli instruktør for en
Motivasjonsgruppe der du bor
– vi hjelper deg i gang!
Som instruktør gir du mulighet til en frisk
start for deg selv og andre. Hverdagen med
diabetes blir litt lettere når vi gjør gode ting
sammen. Du trenger ingen forkunnskaper
om fysisk aktivitet eller kosthold for å bli
instruktør. Det viktigste er at du har lyst til å
være en positiv forandring i eget og andres
liv. Vi gir deg verktøyene du trenger!
Instruktørkurs 7.–9. februar 2014
på Hotell Scandic Fornebu.
nnholdet er hentet fra heftet
­«Karbohydrater og insulin – tilpass
insulin til maten du spiser», utarbeidet av
klinisk ernæringsfysiolog Torild Lilleaas
Grønnerud og professor dr med. Knut
Dahl-Jørgensen.
Dette heftet har vært et populært
verktøy for personer med diabetes type 1.
For å gjøre informasjonen tilgjengelig for
flere, har Norsk Diabetikersenter ut­viklet
en digital utgave av håndboken.
I
Insulin og mat
Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog
ved Norsk Diabetikersenter, har arbeidet
med utviklingen av appen. Hun forklarer
at hensikten med appen er at personer
med diabetes skal få oversikt over karbohydratinnholdet i ulike matvarer, slik at
det blir enklere å dosere insulinmengden.
Appen fokuserer kun på karbohydrater,
ikke matens øvrige næringsstoffer, men
kan være en hjelp for å forstå sammenhengen mellom mat og insulindoser
bedre.
– Appen har vært etterspurt. Det har i
flere år vært undervist om karbohydratvurdering i forhold til insulindosering til
måltider for personer med diabetes type 1.
Denne appen er først og fremst beregnet
52 Diabetes
6/2013
på de med diabetes type 1, og som har
behov for mer kunnskap om karbohydrater for å dosere riktig mengde insulin.
Men appen kan også være til nytte for
personer med diabetes type 2 og som
bruker insulin, forklarer Saxegaard.
Stor etterspørsel
Det tidligere heftet «Karbohydrater og
insulin – tilpass insulin til maten du spiser» har vært brukt av mange. Pågangen
er fortsatt stor, forteller økonomisekretær
Linda Haugland hos Diabetesforbundet:
– Det er helt klart en fortsatt etterspørsel etter denne i papirform. Tidligere
kunne den kun gis ut via et veiledende
helsepersonell. Jeg ser at denne tilnærmingen forsvinner med digital tilgjengelighet, forklarer Haugland.
Saxegaard bekrefter at den nye appen
egentlig er den samme brosjyren i godt
tilgjengelig digitalform:
– Appen er delt i fire; en innledning
om hva karbohydrater og insulin handler
om, bilder av tallerkenmodeller med
10-grams porsjoner av ulike matvarer,
tabell med karbohydratinnholdet i ulike
porsjoner, og en del som viser samarbeidspartene.
I appen sies det ingenting om hvor
mye insulin man behøver til en viss
mengde karbohydrater. Dette må man
snakke med sitt behandlende dia­betesteam om, men appen kan være en hjelp
for å beregne riktig mengde ­karbohydrater i et måltid.
Appen kan lastes ned i App Store eller
Play butikk, og navnet er Karbo&Insulin.
Appen er gratis.
Kurset fokuserer på tre emner:
• Fysisk aktivitet – du får inspirasjon til
enkle øvelser
• Kosthold – tips om hvordan du kan lage
god og næringsrik mat
• Motivasjon – hvordan du setter i gang en
gruppe og skaper teamfølelse
Deltakeravgift er kr 2 000,-* for medlemmer,
og kr 3 500,- for ikke-medlemmer.
Deltakeravgiften dekker reise, opphold og
kursmateriell.
Har du spørsmål?
Kontakt Kristin Øygard per e-post:
[email protected]
For informasjon og påmelding, se:
www.diabetes.no/motivasjonsgrupper
Påmeldingsfrist
20. januar
* Mange lokallag støtter medlemmer med deltakeravgiften for instruktørkurs. Undersøk om dette gjelder
lokallaget du tilhører.
www.diabetes.no
Diabetes 6/2013
53
kontakter
Medlemskap
2013
Følg oss!
Ordinært medlemskap ...................... kr 420,-
Minstepensjonist/
uføretrygdet .......................................... kr 210,(gjelder minste pensjonsnivå – høy sats.
For mer info se NAV.no)
ØSTFOLD
AKERSHUS
OSLO
HEDMARK
Vidar Jansen
915 55 941
[email protected]
Vigdis Tangen
978 78 639
[email protected]
Liv Østgård Fagerland
934 01 210
[email protected]
Tommy Brattbo
909 63 694
[email protected]
OPPLAND
BUSKERUD
VESTFOLD
TELEMARK
Jan Helge Smidsrød
913 43 307
[email protected]
May Kværnstuen
416 32 423
[email protected]
Lise Skilnand
913 62 174
[email protected]
Torgunn Dalene Kristensen
977 91 868
[email protected]
AUST-AGDER
VEST-AGDER
ROGALAND
HORDALAND
Wallentin A. Wallentinsen
920 50 464
[email protected]
Magnar Skretting
915 80 102
[email protected]
Marit Karin Auestad
416 89 422
[email protected]
Astri Utkilen
992 02 534
[email protected]
SOGN OG FJORDANE
MØRE OG ROMSDAL
SØR-TRØNDELAG
NORD-TRØNDELAG
nasjonalt
Ungdom 18–25 år ............................... kr 210,-
Gaven som
betyr noe! Diabetesforbundet
Student t.o.m. 30 år ............................ kr 210,-
Østensjøveien 18
Postboks 6442
Etterstad
0605 Oslo
Tlf.: 23 05 18 00
[email protected]
www.diabetes.no
Livsvarig medlemskap ...................... kr 5040,(også for ungdom 18–25 år)
Livsvarig fam. medlemskap ............ kr 1440,-
www.diabetes.no
www.diabetes.no
Kjølemapper og reiseveske fra FRIO
Produkter til trygg transport og oppbevaring av medikamenter, f.eks. insulin.
Ant.
Art.
MEDL. PRIS
PRIS
1300
FRIO Duo kjølemappe svart kr 150,-
kr 250,-
1301
FRIO Duo kjølemappe lilla
kr 150,-
kr 250,-
1305
FRIO Duo kjølemappe rød
kr 150,-
kr 250,-
1302
FRIO Stor kjølemappe svart
kr 175,-
kr 275,-
1303
FRIO Stor kjølemappe lilla
kr 175,-
kr 275,-
1306
FRIO Stor kjølemappe rød
kr 175,-
kr 275,-
1307
FRIO Ekstra stor kjølemappe lilla
kr 200,-
kr 300,-
1308
FRIO Ekstra stor kjølemappe lilla
kr 200,-
kr 300,-
1304
FRIO Vitesse reiseveske
kr 225,-
kr 325,-
Priser er inkludert porto og ekspedisjon.
Bestill direkte fra vår nettbutikk. Der har vi også flere produkter og nyttig
informasjonsmateriell om diabetes: http://dia.diabetes.no/nettbutikk. Du kan også
bestille produktene ved å sende e-post til [email protected] eller ringe 23 05 18 00.
www.diabetes.no
6/2013
eller rettelser sendes medlemsregisteret ved [email protected]
– På Facebook, Twitter,
YouTube og Instagram
Fam. medl.skap/støttemedl. ............ kr 120,-
54 Diabetes
Vi presenterer lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer
Leder
Nina Skille
nina.skille@
diabetes.no
971 28 840
Generalsekretær
Bjørnar Allgot
bjoernar.allgot@
diabetes.no
901 77 631
Medisinsk
­medarbeider
Trond Geir Jenssen
trond.jenssen@
rikshospitalet.no
23 07 18 07
Psykologisk
medarbeider
Jon Haug
psykologjonhaug@
gmail.com
63 82 45 31
Leder medisinsk
­fagråd
Kåre I. Birkeland
kare.birkeland@
ioks.uio.no
23 03 45 87
Anita Kjerstad
900 25 423
[email protected]
NORDLAND
Eva Irene Skillingstad
934 29 584
[email protected]
Belva Linda Røsvik
406 33 487
[email protected]
Ronni Reitan
484 84 821
[email protected]
TROMS
FINNMARK
Bjarne Josefsen
901 65 144
[email protected]
Karin Figenschau
414 54 913
[email protected]
Ann Kristin Ekker
976 37 077
[email protected]
Du finner alltid
oppdaterte
­adresselister
for samtlige
tillitsvalgte
i Diabetes­
forbundet på
www.diabetes.no
Diabetes 6/2013
55
diabeteskalenderen
ØSTFOLD
Diabetesforbundet Østfold
Kontoret er åpent hver tirs. 12–14
(ikke i skoleferier).
Diabetesforbundet Moss og omegn
11. feb.: Årsmøte.
Diabetesforbundet Sarpsborg og omegn
Hver tirs. 12–14: Kontoret er åpent (ikke i
skoleferier). Postboks 20, 1701 Sarpsborg,
tlf: 986 27 217.
Hver tirs. 12–14: Samtalegrupper.
Tlf. 986 27 217.
AKERSHUS
Diabetesforbundet Akershus
Åpningstider etter avtale.
Diabetesforbundet Follo
11. feb. kl. 19: Årsmøte og temamøte
i Ski menighetshus.
Diabetesforbundet Asker og Bærum
Annen hver tors.: Eldregruppen møtes på
formiddager, Stabekk og Jar Seniorsenter.
Kontakt Karin Falck Ytter, tlf. 67 53 81 20.
26. feb. kl. 18: Årsmøte i Kommunegården
i Sandvika.
OSLO
Diabetesforbundet Oslo Vest
27. jan. kl. 18: Diakafé/informasjonsmøte
på Røa Samfunnshus.
OPPLAND
Diabetesforbundet Gjøvik/Toten
Fotterapi. Refusjon på kr. 300 én gang hos
fotterapeuter med diabeteskompetanse: Mai
Lisbeth Houth, Helga Bjørnsgård og Irene
Snuggerud. For mer info, tlf. 971 28 674.
11. des. kl. 19: Julebord på Kaffistova.
12. feb. 18.30: Årsmøte på Kaffistova.
Diabetesforbundet Midt-Gudbrandsdal
11. des. kl. 19: Diabeteskafe på Gamle­
banken, Vinstra.
Diabetesforbundet Valdres
Fotterapi: Delstøtte kr. 200 i året. Charm
hud- og fotklinikk v/Randi Kårstad eller
Fagernes fotterapi v/Marit Fystro.
BUSKERUD
Diabetesforbundet Drammen og omegn
10. feb. kl. 19: Årsmøte i Folkets Hus.
Diabetesforbundet Ringerike
10. feb. 18.30: Årsmøte i kjelleren på
Adventkirken.
Diabetesforbundet Lier
Hver man.: Gratis trimtilbud for alle
56 Diabetes
6/2013
Oversikt over nasjonale og lokale
aktiviteter i Diabetesforbundet
­ edlemmer i Nøsteveien 2, tlf. 416 32 423
m
for nærmere informasjon.
Hver man. 10.30–13.30: Likemannstilbud i
Nøsteveien 2.
VESTFOLD
Diabetesforbundet Sandefjord
Mandager 09.30–11.30: Veiledningskontoret i Storgaten 25 er åpent. Trimtilbud for
medlemmer. Info: Øyvind, tlf. 481 98 169.
Mandager 08.30–11.30: Veiledning på
lærings- og mestringssenteret, Storgt. 25,
tlf. 33 41 88 06.
Diabetesforbundet Larvik
Hver tirs. og tors. 12–13.30: Diabetestrim
på Stamina Hot.
Diabetesforbundet Horten og Nordre
Vestfold
Hver man. og tors. 14.30–15.30: Trim på
Holtan Ungdomsskole.
Siste tors. i måneden 11–15: Vi sitter på
Apotek 1 på Sjøsiden (ikke des.).
Diabetesforbundet Tønsberg og omegn
Hver tirsdag 10–13: Åpent veilednings­
kontor, Midtløkken Bo & Servicesenter,
Kong Oscarsgt. 15.
Diabetesforbundet Stokke
Hver første tors. i måneden 19–21: Fast
møtedag på Cafe Lotus i Stokke. Kr. 50 for
medlem, kr. 75 for ikke-medlem.
For spørsmål/transport, tlf. 920 60 160.
6. feb. kl. 19: Årsmøte på Cafe Lotus,
Stokke.
AUST-AGDER
Diabetesforbundet Aust-Agder
Åpent hver onsdag kl. 10–15
(ikke skoleferier)
Diabetesforbundet Risør og Gjerstad
Hver ons. 18–19: Gratis svømming i
­svømmehallen på Kjempesteinsmyra.
VEST-AGDER
Diabetesforbundet Mandal og omegn
Hver man. 20–21 og hver fre. 10–11:
­Svømming og trim i svømmehallen,
­Mandal. Kontakt Torhild Ro Tobiassen,
tlf. 38 26 38 59/901 86 338.
6. jan. 17.30: Juletrefest på Ime bedehus.
5. feb. 19.30: Årsmøte på Mandal videre­
gående skole.
Diabetesforbundet Kristiansand
11. des.: Julebord. Mer informasjon
kommer.
ROGALAND
14.–16. feb.: Familietur til Gullingen.
Info kommer.
Diabetesforbundet Haugesund og omegn
Annenhver tirsdag i oddetallsuker:
­Motivasjonsgrupper, turgåing i Djupadalen.
Oppmøte ved Stemmen kl. 18.
28. jan. 18.30–20.30: Motivasjonsgruppe.
Tema; kosthold. Hemmingstad bydelshus.
25. feb. 18.30–20.30: Motivasjonsgruppe
Tema; syn. Hemmingstad bydelshus.
26. feb. kl. 19: Årsmøte på Folkehjelpshuset.
Diabetesforbundet Stavanger og omegn
Siste tors. i mnd. 20–22: Treff i barn- og
foreldregruppen på lærings- og mestringssenteret, SUS. Wenche, tlf. 909 95 530,
e-post: [email protected]
HORDALAND
Diabetesforbundet Hordaland
Åpent tirs. 10–17 og tors. 10–14.
Diabetesforbundet Bergen
17. feb. 18.30: Årsmøte på Diabetessenteret.
MØRE OG ROMSDAL
Diabetesforbundet Surnadal, Rindal og
Halsa
Andre ons. i hver mnd. kl. 11: Diakafé på
Domuskafeen, Surnadal.
SØR-TRØNDELAG
Diabetesforbundet Sør-Trøndelag
7.–9. feb.: Skitur til Åre for Ungdiabetes
(14–24 år). Tlf. 954 40 245.
Diabetesforbundet Trondheim og omegn
11. feb. kl. 19: Årsmøte på Quality Hotell
Panorama.
Diabetesforbundet Midtre Sør-Trøndelag
27. feb. kl. 18: Årsmøte på Dolmsundet.
NORD-TRØNDELAG
Diabetesforbundet Verdal
Mandager kl. 18: Motivasjonsgruppe på
Stekke.
9. jan. 18–19: Ny sesong i varmebassenget
på Leklem. Påmelding tlf. 957 22 497 eller
913 20 037.
Diabetesforbundet Namsos og omegn
Mandager kl. 19: Trim og turgåing.
Ring tlf. 414 58 005.
Første mandag i måneden kl. 19:
­Kaféhygge. Ring tlf. 414 58 005.
Diabetesforbundet Grong og Snåsa
Fredager 11–13: Varmebasseng og trim for
medlemmer.
Diabetesforbundet Steinkjer og omegn
Tirsdager kl. 15 og 18: Motivasjonsgrupper
på Dampsaga bad.
Onsdager kl. 19: Motivasjonsgrupper på
Røysing skole.
Torsdager kl. 19: Motivasjonsgrupper på
Lø skole.
Diabetesforbundet Levanger og omegn
Mandager kl. 19: Tur fra Jernbanegata,
utenfor biblioteket.
Onsdager kl. 18: Badeaktiviteter i Trønderhallen.
NORDLAND
Diabetesforbundet Bodø og omegn
Onsdager: Motivasjonsgruppe.
Tlf. 454 04 956.
Diabetesforbundet Rana
Onsdager 18–20: Trim. Møtested, rehabiliteringsavdelingen i Vallabygget/Torget.
Tidligere
diabetesleder inn i
styret
TROMS
Diabetesforbundet Harstad og omland
Onsdager 18.30: Gågruppa møtes i Folkeparken. Tlf. 952 83 519.
Tidligere forbundsleder i Diabetesforbundet,
Sindre Børke, ble nylig valgt inn som nytt
styremedlem i FFO.
FRISTER
1/2014: 31. jan.
Alle fylkeslag og lokalforeninger
oppfordres til å legge inn informasjon om møter og andre arrangementer på egen hånd i kalenderen
på www.diabetes.no. Informasjon
som legges inn på nettet innen fristen for Diabetes, vil automatisk bli
trykket i bladet.
­
Medlemsgiro 2014 følger
med bladet
Tekst Stine Vedvik Foto Therese Borge
november ble Sindre Børke valgt
inn som nytt styremedlem i FFO,
for perioden 2013 til 2015. Børke har
vært forbundsleder i Diabetesforbundet
i flere perioder, sist fra 2009 til 2013.
FFO er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner for funksjonshemmede og personer med kronisk
sykdom. FFO består av 75 medlemsorganisasjoner, som til sammen har over
335 000 medlemmer. Gjennom FFOsamarbeidet ønsker organisasjonene å
fremme felles politisk opptreden, slik at
vi sammen står sterkere i møte med
politikere og andre beslutningstakere.
FFOs overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for
funksjonshemmede og personer med
kronisk sykdom.
I tillegg til det politiske arbeidet
arrangerer FFO en rekke møteplasser der
medlemsorganisasjonene kan møtes og
samarbeide om felles interesseområder.
I
Blant annet driver FFO Rettighetssenteret, som er et rådgivnings- og
kompetansesenter i rettighetsspørsmål
for personer med funksjonshemning og
kronisk sykdom – deriblant diabetes.
Her jobber jurister med erfaring innen
velferdsrettens område. Senteret er tilgjengelig for både funksjonshemmede,
kronisk syke, deres pårørende og andre
som har spørsmål.
FFOs Kongress ga også sin tilslutning til valgkomiteens innstilling om å
la Knut Magne Ellingsen fra Hørselshemmedes landsforbund lede paraplyorganisasjonen de neste to årene. Dette
blir hans tredje periode som FFOs leder.
Mona Enstad fra MS-forbundet i Norge
ble valgt som 1. nestleder i hovedstyret
til FFO, mens Atle Lunde fra Norges
Blindeforbund ble valgt til ny 2. nestleder.
•
Diabetes 6/2013
57
smågodt
AN- SLEKTMELD- NINGER
BLI
ELSE STILLE
KJELE
MEDVIRKENDE
sakset
RUGESTED
HOVEDSTAD
HUTRER
BONUS
HOBBY
for 50 år siden
Med ønske om en fantastisk fin høytid,
gjengir vi her en liten julefortelling som
sto på trykk i Diabetikerens julenummer i 1963.
Et familieproblem
Ved Sverre Hovd
Julen er ikke minst også en familiefest.
Onkler, tanter og andre nære og fjerne
slektninger samles da gjerne til felles
hygge. Nå er naturligvis de fleste klar
over hvem som er ens slektninger eller
ikke, og innbydelsene byr da ikke på
noe problem. Hva skal man imidlertid
gjøre når det viser seg at man er sin
egen bestefar? Det er nemlig en englen-
Takk!
Vi takker for
gavene som kom inn
ved ­følgende bisettelser
og begravelser:
Berit Wangen Olsen, Lillestrøm
Morten Skogheim, Edland
Grete Walø, Salsbruket
Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo
Ønsker du å gi en gave eller d
­ onasjon
til diabetesforskning e
­ ller opplæring?
Benytt bankgiro 7058.05.09035.
Minnegavebrosjyrer kan fås
der som er bosatt i Brasil, og det skal
til og med være sant, noe man kan se
av kirkebøkene. Skal han lage en fest
for seg selv kanskje? Dette spørsmål
overlater jeg til Diabetikerens lesere å
svare på. Jeg skal kun la ham selv
berette om sine familieforhold:
«Det begynte ganske uskyldig»,
forteller han. «Jeg giftet meg med
enken Elisa som hadde en voksen
­datter ved navn Gerda. Min far
besøkte oss ofte og det endte med at
han forelsket seg i Gerda og giftet seg
med henne. Slik ble altså min far min
svigersønn og min stedatter ble min
mor, fordi hun jo var hustruen til min
far. Så langt er intet merkelig.
Etter to år skjenket min hustru
meg en sønn. Da tok det litt tid for
meg å bli klar over at min sønn var
min onkel, for han er jo bror til min
stemor. Min far er sin egen bestefar –
det er klart – men da min far er min
svigersønn, så må han samtidig være
svoger til min sønn!»
Har De ennå ikke gitt opp, så lar
jeg ham fortsette:
«For kort tid siden fikk min fars
hustru, altså min stedatter og stemor,
likeledes en sønn som de kalte
Ricardo. Denne Ricardo er min bror
fordi han er sønn til min far, det er
innlysende. Men naturligvis er han
også mitt barnebarn, for han er jo
sønn til min datter.
Likeså innlysende er det at min
hustru er min bestemor, for hun er jo
mor til min mor. Men når hun er min
bestemor, så må jeg jo naturligvis
være hennes dattersønn. Men nå er
jo mannen til min bestemor, min
bestefar, og da jeg jo er hennes mann,
må jeg jo nødvendigvis være min egen
bestefar!»
Så hvem det er som skal feire jul
med hvem der i huset, vet jeg ærlig
talt ikke.
Det får da jaggu være grenser, det er
koselig med reklame for de tinga (godteri,
brus). Herregud idiotopplegg, so much
pjatt with you regjering. Hvis folk ikke
greier å styre seg, da får de bare få
­sukkersyken!
Såndre 26 sutrer over forslag om
reklameforbud på trollblogg.blogg.no
MESTER
Legen svarer
SKJØNT
Type 2 er egentlig
en heks
Jeg hadde diabetes
type 2. Den forsvant
da jeg begynte med
hvitløk.
pusen78 gir
­kjerringråd på
­kvinneguiden.no
58 Diabetes
6/2013
INNFALL
ODDE
???
LITEN
SUR
VÆSKE
KAMUFLERE
SPRE
LURING
MAMMA
???
MATVARE
SLAPP
Oppløftende ­sitater
som er heller
­nedbrytende hvis
du har ­diabetes:
Life is like a box of chocolates.
Forrest Gump
A spoonful of sugar helps the medicine
go down.
Mary Poppins
If God hadn’t meant for us to eat sugar,
he wouldn’t have invented dentists.
Ralph Nader
Frankly, I don’t trust any diet that doesn’t
allow sugar.
Bethenny Frankel
My coffee gets increasingly better the
more I drink and the closer I come to the
bottom of the cup, where all the sugar is.
I wonder if life is the same way as we
approach the end.
Jarod Kintz
Caffeine and sugar; the two basic food
groups.
Laurell K. Hamilton
EVNER
LOVBRYTER
SPILLE
UTSØKTE
MIDT I
HJULET
DAMP
ENEBOERE
HODE- INSEKT
DEL PERSONLIGHET
DIKT
HAVARM NEDBØR ALMINNELIG
TIDSMÅLER
GLØD
DROSJE
HIST
OG ???
VIRVAR
VÆRE
HØFLIG
PUBLISITET
BERETNING
gratis ved å ringe forbundet på
tlf. 23 05 18 00.
KRINGKASTER
50
STATER
SKILLE
KVIKKE
RENNE
EN
SMULE
SLÅ
Spørsmål: Mange spiser hvit ris. Kan dette
gi diabetes type 2?
Svar: Det er lett å bli forvirret av alle
typer ris som finnes der ute.
Et leserspørsmål blir konkret besvart
på legebloggen.no
Jeg hadde vært til fjells med traktoren og
fikk et anfall av føling. Jeg har vanligvis
sjokolade liggende i traktoren. Denne
dagen hadde jeg ikke det. Det endte med
at jeg grep det jeg hadde, dessverre var
det en dunk med spylervæske.
En kar i slutten av 50-årene forklarer
bt.no hvorfor han ble dømt for
­fyllekjøring
TONE
???
SKÅBER
So much pjatt
Skyldig
HUND
GJØRE
RENT
ISENDE
LETT Å
TYGGE
PFØY!
ESKE
FALLE
IKKE
SVARE
SVINDLET
KRØLLALFA
STREV
NORSK
MAT
NAVN
UKJENT
SOVE
TUNGT
MAT
EN
DRØSS
FESTEMIDDEL
Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien Foto: Colourbox
En gave
til livet
BAK
DiabeteX 6/2013
Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad,
0605 Oslo og bli med i trekning av knivsett fra Fiskars eller
en telys-veggholder fra Menu.
NB: Skriv ønsket premie.
Frist:
31. januar
Navn:
Adresse:
Vinnere av DiabeteX 5/2013
Kristin Bergakvam, Stavanger
Aud Lamvik, Trondheim
Finn Suseg, Ballangen
Diabetes 6/2013
59
Returadresse:
Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo
Vervegaver
B
Kjenner du noen
som vil
economique
ha nytte og
glede av medlemskap
Har du vervet et eller flere medlemmer og lurer på om vi har
flere vervegaver du kan velge imellom? Her ser du en oversikt
over de fleste. For en komplett oversikt se www.diabetes.no
i Diabetesforbundet?
– Verv og motta
flotte gaver!
Verv 1 medlem, velg mellom:
Menu
telysholder
til vegg
Fiskars knivsliper
Rosendahl skål (1 stk)
Rosendahl vannglass (2 stk)
Øretelefoner
Rosendahl isasjett
Pepperkvern
Mummisaks
Multiverktøy
Øreplugger
Lego City
Disney puslespill
Verv 2 medlemmer, velg mellom:
Boda Nova salat- og serveringsbestikk
Farrisglass fra Essence (2 stk)
Rosendahl glassbolle
Mummi-glass (2 stk)
Vinglass fra Essence (2 stk)
Rosendahl serveringsfat
Fiskars knivsett
Verv 3 medlemmer, velg mellom:
Origoskål med salatbestikk
Verv 4 medlemmer:
Rosendahl
vannkaraffel
m/2 glass
DeLuxe Carving set fra Paul Bocuse
Når den/de vervede har betalt medlemskontingent sendes gaven(e) ut. Utsendelsene gjøres i juni og desember (fritt levert).
www.diabetes.no