Transcript Instruktørnytt - Hjelpekorps.org

Instruktørnytt
www.rodekorsforstehjelp.no | Telefon 05333
Utgave nr 4 - 2010 april
Før første oppdrag
- Spent på spørsmålene
Som ny instruktør, tror Magne Guttormsen den største
utfordringen er å kunne svare på de forskjellige spørsmålene fra
deltakerne.
Tekst: Nina Helen Bærheim
- Jeg tror undervisningen kommer til å gå greit, men jeg må innrømme at jeg er spent
på hva slags spørsmål deltakerne kommer med, svarer Magne på telefon fra Arendal.
Bidragsyter
Politibetjenten likte å undervise når han var i Forsvaret, og har lenge vært inne på
tanken med å instruere ved siden av jobben i Ordenspolitiet.
- Jeg syns det er en veldig fin måte å bidra med opplysning på. Ved å undervise i
førstehjelp kan jeg indirekte bidra til å redde et liv, og det syns jeg er motiverende,
forteller han.
Han er nå ferdig med et 50 timers instruktørkurs, og til tross for alle spørsmålene
som kan dukke opp, gleder han seg til sitt første oppdrag.
- Jeg føler at jeg har god peiling, og ser frem til å komme i gang.
CV
Vanskelig å forberede seg
I følge prosjektleder Tommy Nybakk, er ikke Magne den eneste som syns det kan
være vanskelig å forberede seg på hva deltakerne kan spørre om.
- Førstehjelp er et veldig vidt tema, og mange deltakere spør om situasjoner de har
vært oppe i. Det er ikke alltid like enkelt å svare på stående fot, sier Tommy.
Alder: 28
Bosted: Arendal
Erfaring:
 Drevet med undervisning
som Befal i Forsvaret i to
år
 Har jobbet som vekter i
på T-banen i Oslo i tre år
 Ferdig utdannet politi i
2008
 Jobbet i ordenspolitiet i
Arendal i 2 år
Tommy tipser
Nytt evalueringssystem

Om instruktøren får et spørsmål man
ikke kan svare på; vær ærlig på at
dette kan du ikke, men du kan sjekke
opp i det, og svare via telefon eller epost.

Dersom deltakerne stiller for mange
spørsmål i forhold til hva man har tid
til, bør instruktøren høflig skjære
igjennom, og svare på relevante
spørsmål, ikke for mye utenfor tema.

Dersom deltakerne er litt for ivrige på
å stille spørsmål om andre tema, prøv
å høflig presiser at dette er kanskje
litt utenfor dagens læring. Ikke vær
avvisende, men bestemt på grunn av
1
tidspress

Husk å følge opp!
Røde Kors Førstehjelp er svært opptatt av kvalitet på de produktene vi selger til
kunder. Dette inkluderer kvalitet på det som instruktørene leverer.
I disse dager satser Røde Kors Førstehjelp på et nytt system som skal evaluere
førstehjelpskursene vi leverer til kunder via e post. Systemet har samme prinsipp
som et vanlig evalueringsskjema en leverer til deltakerne etter endt kurs. Med
dette systemet sender vi en e post til alle kurs deltakerne der vi ber de svare på
noen få og enkle spørsmål vedrørende kurset. På den måten kan vi få målt
kvaliteten på instruktør og innholdet i kurset. For å gjennomføre dette, må vi få
alle navn og e post adresser til deltakerne på kurset. Det blir instruktøren sin
oppgave å innhente disse opplysningene og levere de til Prosjektlederen innen 1
uke etter endt kurs.
Mer informasjon om systemet og retningslinjer kommer i neste uke. Ta kontakt
for spørsmål.
Kunnskap redder liv
Utgave nr 4 - 2010 april
Instruktørnytt
Viktig fagnytt!
Nye retningslinjer for behandling av slagpasienter
Den nye nasjonale retningslinjen fastsetter at pasienter med symptomer på
hjerneslag, skal oppfattes som rød respons.
Tekst: Nina H. Bærheim
I følge statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet, har det
vært variasjoner i behandlingstilbudet for pasienter med hjerneslag rundt omkring i
landet. For å sikre at pasienter med spørsmål om hjerneslag får samme behandling
i hele Norge, innførte Helsedirektoratet 15. april en ny faglig retningslinje for
hjerneslag.
Dette innebærer at en person med symptomer på hjerneslag skal raskest mulig til
sykehus, der slagenheten skal kombinere akutt behandling og rehabilitering. Ved
mistanke om hjerneslag skal man ringe 113, og man bør skrive ned når
symptomene først startet. Om pasienten er aktuell for trombolyse (medisin som
løser opp blodproppen), må denne behandlingen startes innen 3-6 timer etter
sykdomsstart.
Foto: Røde Kors Førstehjelp
Hjerneslag
TIA er ofte et forvarsel om et hjerneslag. Selv om personen er symptomfri når
helsevesenet blir kontaktet, skal vedkommende innlegges på sykehus innen 48
timer.


Rask behandling er viktig for å begrense skadeomfanget i hjernen. Hjernecellene er
helt avhengig av å få tilført oksygen, som blodet frakter med seg. Hvis hjernen ikke
får oksygen, vil den etter kun få minutter dø. Døde hjerneceller kan ikke erstattes
eller repareres.

Dette er den første nasjonale faglige retningslinjen for hjerneslag. Helse- og
omsorgsdepartementet jobber nå hardt med å implementere retningslinjene i
kommunene og spesialisthelsetjenesten.

Kalles for apoplexi cerebri.
Er forårsaket av en blodpropp
i hjernen, akutt blødning eller
blødning i hjernehinnene.
TIA står for transitorisk
ischemisk attach, og er det
samme som et ”drypp”.
Ved et TIA er det forstyrrelse i
blodsirkulasjonen i hjernen,
hvor symptomene kommer
brått, men går over innen 24
timer.
Les mer på www.helsedirektoratet.no, og www.ambulanse.no, søkeord hjerneslag.
Visste du at…?
Hjertestans og nær-døden-opplevelse
… rundt 15 000 nordmenn
rammes av hjerneslag hvert år?
Kan være lys i tunnelen
Nyere forskning konkluderer med at mengden CO2 i blodet til folk som overlever hjertestans,
kan bidra til å se lys i tunnelen, melder forskning.no.
Denne teorien har kommet frem etter at et forskerteam fra Universitetet Maribor i Slovenia, tok
blodprøve av folk rett etter at de hadde hatt hjertestans. Der fant de et høyere innhold av CO2 i
blodet enn hos friske mennesker. Det som er påfallende, er at også mange med høydesyke har
høye verdier av CO2 i blodet. Her rapporteres det også om at mange hallusinerer om et hvitt lys.
Dermed kan det være en mulighet for at CO2-innholdet gjør at mennesker ser lyset i tunnelen
eller ikke.
I følge Journalistpraktikant Gunver L. Vestergård i videnskab.dk, har 10 til 20 prosent av alle
overlevende etter hjertestans en slik opplevelse.
Les mer på http://www.forskning.no/artikler/2010/april/247278.
Kunnskap redder liv
… symptomer på hjerneslag er
skjevhet i ansiktet, lammelse i
den ene armen og språk- og
taleproblemer?
… tallet på hjerneslag kan øke
med opptil 50 % de neste 20
årene fordi at befolkningen blir
eldre?
Kilde:
Helseomsorgsdepartementet
og
2
Utgave nr 4 - 2010 april
Instruktørnytt
Diabetes
Bakgrunn
Diabetes mellitus er en kronisk tilstand som skyldes enten mangel på insulin, eller at insulinet ikke har god nok
virkning, eller en kombinasjon (www.diabetes.no).
Insulin er et hormon som regulerer sukkermengden som blir tatt opp i blodet. Dette produseres i de ”langerhanske
øyer”, som er små celler i bukspyttkjertelen vår, og blir blandet i fordøyelsessystemet vårt.
Dersom produksjon av insulin er svekket eller opphørt, vil blodsukkeret stige ukontrollert. Når bukspyttkjertelen ikke
produserer insulin slik den skal, vil dette gi utslag i enten for lavt eller for høyt blodsukker. Det finnes to typer
diabetes, type 1 og type 2.
Diabetes type 1
Diabetes type 2









Tilstanden betegnes Hypoglykemi
Skyldes mangel på insulin fordi
bukspyttkjertelen ikke frigjør hormonet.
Oppdages oftest hos folk under 40 år, men den
forekommer i alle aldre.
Debuterer som regel akutt med høyt blodsukker
(hyperglykemi), men det kan også forekomme
som veldig lavt blodsukker (hypoglykemi).
Symptomene kan utvikle seg i løpet av dager,
uker eller måneder.
De tidligste symptomene kan være vekttap,
tørste, nedsatt allmenntilstand og hyppig
vannlating.
Rundt 25 000 nordmenn har diabetes type 1.





Tilstanden betegnes Hyperglykemi
Skyldes at insulinet virker dårlig, og nedsatt
insulinproduksjon i bukspyttkjertelen.
Er vanligst hos overvektige personer og hos
personer over 40 år.
Sykdomsutviklingen kan ta lang tid uten at
pasienten merker noe.
Symptomene kan være trøtthet, hodepine,
slapphet og hyppig vannlating.
De viktigste årsakene har med arv og livsstil å
gjøre. Noen er arvelig belastet, men også usunt
kosthold og lite aktivitet kan gjøre utslag.
Rundt 350 000 mennesker har diabetes type 2, og
dette er den mest vanlige formen for diabetes.
www.diabetes.no
Hypoglykemi
Hyperglykemi
Symptomer på lavt blodsukker er sult følelse,
hodepine, svimmelhet og kaldsvette. Pasienten kan bli
meget urolig og gjøre handlinger som ikke svarer til
det normale. Det er vanlig at disse pasientene blir
forvekslet med berusede personer, og mange blir
bevisstløse av tilstanden.
For høyt blodsukker skyldes som regel for høyt
sukkerinntak, men det kan også skyldes for lav
insulindosering. Symptomer på høyt blodsukker kan
være hyppig vannlating, kvalme/uvelhet, tørste,
hyperventilering, nedsatt allmenntilstand og en søt
acetonlukt av pusten.
Når blodsukkeret faller under ca 2,0 mmol/ml, får
hjernecellene og celler i kroppen for lite ”drivstoff”, og
begynner å sulte. Pasienten får gradvis redusert
bevissthet, og kan gå inn i koma.
For pasienter med type 1-diabetes, kan et for høyt
blodsukker over flere dager gi nedsatt bevissthet, og til
slutt bli bevisstløs, såkalt diabetisk koma eller
ketoacidose.
(www.diabetes.no)
3
Kunnskap redder liv
Utgave nr 4 - 2010 april
Instruktørnytt
Behandling / Førstehjelp
Behandling av pasienter med Hypoglykemi og hyperglykemi er
omtrent det samme. Tilstand med hypoglykemi er farligere enn ved
hyperglykemi. Ved bevisstløse pasienter, se alltid etter
identifikasjons merke til diabetes
Ved lavt blodsukker bør du straks drikke søt saft eller spise sukker eller
syltetøy. Etterpå bør du spise noen brødskiver. Hvis blodsukkeret ikke
har vært målt, kan det være vanskelig å avgjøre om symptomene
skyldes for lavt blodsukker (føling) eller for høyt blodsukker. I en slik
situasjon kan du gi sukker hvis personen er våken. Ved føling kan dette
være livreddende. Ved for høyt blodsukker gjør det ingen stor forskjell.
Hvis en person med hypoglykemi er bevisstløs, må du ikke gi mat og
drikke. Men mange med diabetes har glukagon ferdig i engangssprøyte
hjemme, og har nære pårørende som har fått opplæring i hvordan den
settes. 1 mg (= 1 engangssprøyte) kan settes i muskelen på låret.
Glukagon kan framkalle brekninger, så hold luftveiene åpne. Når
personen våkner, må vedkommende få sukker (www.lommelegen.no).
En person som er sterkt påvirket av tilstanden, må overvåkes hele
tiden til hjelpen kommer. Disse personene kan gjøre irrasjonelle ting
som kan være farlig for pasienten selv eller omgivelsene.
Dersom pasienten er bevisstløs skal en alltid følge B-L-Å-S prinsippet og
eventuelt legges i stabilt sideleie før du varsler 1-1-3
Tekst av: Tommy Nybakk
Bildet er hentet fra www.medical-alert-necklaces.com
Visste du at…?
… nesten dobbelt så mange får
svangerskapsdiabetes som for
ni år siden?
… personer med type 1diabetes nå kan søke
Politihøgskolen?
… over nitti millioner kinesere
har diabetes?
… det finnes egne
førerkortregler for personer
med diabetes?
Kontaktinformasjon
Hva er instruktørnytt?
Ansvarlig for Instruktørnytt:
Tommy Nybakk, Prosjektleder
Telefon: 05003, tastevalg 5
E-post:
[email protected]
Instruktørnytt er Røde Kors
Førstehjelps interne nyhetsbrev,
og det distribueres til våre
instruktører og hjelpekorpsene.
Nyhetsbrevet utgis en gang i
måneden, og vil omhandle
aktuelle førstehjelpstema.
Hjelpekorpsene står fritt til å
sende Instruktørnytt videre til
sine egne instruktører.
Ta gjerne kontakt dersom du har
forslag til aktuelle tema.
4
Har du noe på hjertet?
Send en e- post til: [email protected]
eller ring: 05003
Kunnskap redder liv