Transcript Torbjornrud - Vestre Viken

Fysioterapeut Anniken Johansen
Ergoterapeut Elizabeth Solhjem
Torbjørnrud, 20.04.12
Rehabiliteringstjeneste
 Støttefaggruppene er organisert i en egen avdeling under




ledelse av Grete Heggheim
4 faggrupper samorganisert: Fysioterapi, Sosionom
tjeneste, Klinisk ernæringsfysiolog, Ergoterapi.
Faggruppene jobber fleksibelt og server både medisinsk,
ortopedisk, føden, Obs- post og intensiv + Poliklinisk
tilbud
Både generalist og spesialist kompetanse
2 fysioterapeuter og 2 ergoterapeuter har sin
hovedarbeidsoppgaver i slagtunet. KEF og sosionom også
del av slagteam(logoped leies inn ved behov)
Rehabiliteringsgrunnlag
 Spesialisthelsetjenesteloven
 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
(samhandlingsreform)
 Lov om pasient- og brukerrettigheter
 Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og
koordinator
 Lov om helsepersonell
For hjerneslagbehandling
 Helsedirektoratet (2010). Behandling og rehabilitering ved
hjerneslag IS1688 Nasjonale faglige retningslinjer.
 Helsedirektoratet (2010) Behandling og rehabilitering ved
hjerneslag, Kortversjon. IS 1801 Nasjonale faglige
retningslinjer.
 Behandlingsforløp.
Forskrift § 3. Definisjon av habilitering og
rehabilitering
 ”Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte
prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og
brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og
mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i
samfunnet” (Nasjonale faglige retningslinjer)
 Rehabilitering reduserer kostnader forbundet med hjerneslag
 Hjernens plastisitet i tidlig fase
 Terapeutisk vindu
Sykehus rehabilitering. Felles for fysio og
ergoterapi
 Observasjon, oppdatering av pasientens status quo (akutt fase). Relevante
informasjon
 Strukturert kartlegging (eller utredning) innebærer at det skal være
benyttet en spesifisert faglige metoder eller en definert fremgangsmåte
(prosedyrer)for kartleggingen hvor den observerte tilstanden utredes og
dokumenteres.
 Trening benyttes i betydningen aktivisering av pasientens resurser med
målsetting å øke funksjonsnivå dvs. Terapeuten instruerer og guider slik at
pasienten for mest mulig aktiv deltakelse
 Dokumentering: Funnene og metoden/fremgangsmåten som er benyttet
skal fremgå av pasientens journal
 Rådgivning til pasient, pårørende og andre faggrupper
 Kompetanse heving og undervisning (Internt/eksternt/LMS)
Fysioterapi etter hjerneslag
 Hvilke pasienter får fysioterapi??
 HOVEDMÅL
 Kartlegge funksjons- og aktivitetsnivå
 Bidra til tidlig mobilisering og oppgaverelatert trening.
Tilpasset individuelt ift medisinsk tilstand, utfall,
ressurser, tidligere funksjonsnivå og pas’ egne mål og
ønsker
 Forebygge komplikasjoner som pneumoni, trykksår,
DVT, smertetilstander, forkortet muskulatur
Fysioterapi - UTREDNING
 Innhente informasjon om tidligere funksjons- og
aktivitetsnivå, tilleggssykdommer og evt restriksjoner,
spesielt ift mobilisering
 Kartlegging av funksjons- og aktivitetsnivå må tilpasses
den enkelte pasient.
Fysioterapiutredning















Grad av selvhjulpenhet under forflytning
Gangfunksjon, behov for ganghjelpemidler?
Balanse
Falltendens
Midtlinjeorientering/pushing
Grad av oppmerksomhet/neglect
Kraft
Tonus
Koordinasjon/styring
Tempo
Diadokokinese
Finmotorikk
Sensibilitet
Smertetilstander
Observasjon av kognitiv funksjon
Fysioterapiutredning
 Standardiserte kartleggingsverktøy;
MAS – Motor Assessment Scale
 Motoriske tester for gangfunksjon og balanse;
BBS – Bergs Balanse skala
TUG – Timed Up and Go
R/S – Reise/sette seg test
FYSIOTERAPITILTAK
 Tiltak må tilpasses individuelt ift pas’ medisinske
tilstand, utfall og ressurser samt tidligere funksjonsnivå
og pas’ egne mål og ønsker.
FYSIOTERAPITILTAK
Viktige kriterier for motorisk (re)læring etter hjerneslag



Oppgaverelatert trening
Høy intensitet
Tilstrekkelig mengde
 Trening ”24 timer i døgnet”
 Tidlig mobilisering
 Forebygge komplikasjoner
 Informere om tilstanden
 Stimulere til aktivitet, egenmestring og deltagelse
VIDERE OPPFØLGING
 Rehabilitering/sykehjem
 Ekstern fysio
 Kommunal fysio
 Hjem uten oppfølging
 LMS
ERGOTERAPI
Hjerneslag
Demens
Ergoterapi i akutt fase. Formålet med
ergoterapiutredning ved hjerneslag
 Avklare pasientens funksjonsnivå/ressurser
 Samarbeid med andre faggrupper
 Igangsetter umiddelbare rehabiliteringstiltak
 Vurdering av kognitive ferdigheter
 Evne til selvhjulpenhet i p-ADL. Før og nå
 Avklare potensialet for videre rehabilitering.
Hensikt med kognitive utredning.
 Kognitive funksjoner som har betydning for det dagliglivet:
 Hukommelse
 Konsentrasjon
 Simultankapasitet
 Tempo
 Eksekutive funksjoner :
”administrerende direktør”



Planlegging, organisering
vurdering
kontroll av handlinger
Hjerneslag: Instrumenter for utredning
Standard:
 MMS-E.
 Klokketest
 Trail- making del A og B (Psykomotorisk tempo og
oppmerksomhet)
Supplerende:
• RBANS (Repeatable Battery for the Assessment of
Neuropsychological Status)
• Konstruksjon oppgaver (klosser og lignende
• RMBT (The Rivermead behavioural memory test)
• Førekort: NorSDSA
RBANS, resultat
Når det gjelder demens
 Standard:
 MMS-E (2008) Grovt screeningsverktøy, tillegg til kliniske opplysninger
 MMS 26-30: Ofte tilstrekkelig til kjøring, med mindre andre forhold taler imot
 MMS 20-25: Ofte uforenlig med kjøring. Videre utredning og/eller praktisk prøve bør
vurderes
 MMS < 20: Diskvalifiserer for kjøring, dersom Fylkesmannen ikke finner meget gode
holdepunkter for det motsatte (Strobel & Engedal 2008)
 Klokketest (orienteringsevne og planmessig utføring)
 Trail- making del A og B (oppmerksomhet/simultankapasitet. Psykomotorisk
tempo) Kun når pasienten kjører bil
•
Supplerende:
•
RBMT
Avklare funksjonsnivå
Innhente komparendo opplysninger
•
•
Standard for vurdering av funksjonsnivå
 Observasjon under praktiske aktiviteter
 Barthel (maks 20 poeng)
 Sunnaas ADL indeks (maks 36 poeng)
 Suppleres med:
 Samtale med pasienten
 Informasjon fra ansvarlig sykepleie
 Ev. pårørendes oppfattelse (afasi/akutt forvirring).
 samtykke.
Hjelpemidler: Kun ved langvarig behov.
Ergoterapeutens oppgaver
 Gir informasjon, råd og veiledning
 Igangsetter rehabilitering eller kompensatoriske tiltak
 Bidrar til å avklare symptomer, rehabiliteringspotensiale og
videre oppfølging (tverrfaglige møter)
 Dokumenterer (journal)og rapporterer til neste ledd i
rehabilitering. Anbefaler rehabiliteringstiltak
 Henviser til kommune ergoterapeut
 Avtaler videre oppfølging og ev. etterkontroll
(synet/bilkjøring)
Førekort vurdering innebærer:
 Motoriske ferdigheter
Foto fjernet pga. copyright
 Evne til kommunikasjon
 Pasientens oppfattelse av egen funksjonsnivå
 Øyemotorikk og synsfelt. Suppleres med Cogpack program
 Kognitiv utredning: NorSDSA + Trail-making, klokketest




KONFRONTERE
Resultatene sammenliknes med tidligere prestasjon
Henvisning til trafikkskole. Biltilsynet?
Konfererer med geriater: andre medisinske faktorer ?
Avgjøre og tilbakemelding til pasienten. Kopi til
fastlege
NorSDSA (Nordic Stroke Driver Screening
Assessment)
NorSDSA- Oppsummeringsark
etter Leg. Arbersterapeut Görel Caneman og leg. Psykolog Catarina Lundberg
Navn
personnr
Eksempell
xx.11.zz
Oppgave
Prickoverstrykning
makstid 15 min/900sek
tid i sek
missar
falska Pos
vurdert av
datum
poeng
ved
makstid
A
300
B
22
(C)
1
Ergoterapeut:xxxx
16.06.2006
tidstillegg
i sek
avbrøt
oppnådd
poeng
Fyrkantsmatris
makstid 5min/300 sek
Riktningspoeng (D)
26
300
ja
28
Kompasspoeng
14
280
nei
20
ja
6
Makspoeng 32
1p /prett placerat f ordon
2p f or rett eksempelkort
E
Vägmärken-Trafiksit.
etter
6 min
makstid 3min/300 sek
makspoeng 12
Vägmärkespoäng F
4
Beregning
Godkjent
300
0,0298
8,94
22
0,1017
2,2374
14
0,3666
5,1324
4
1,0415
4,166
Sum
20,4758
konstant
-16,7757
TOTALT
3,7001
Beregnet forskjell
1p/rett kombinasjon
A
B
E
F
A
B
E
F
Ikke
300
22
14
4
Sum
konstant
TOTALT
-0,5357
godkjent
0,0294
0,1563
0,2607
0,878
8,82
3,4386
3,6498
3,512
19,4204
-15,1846
4,2358
Kommentar/slutsats
Pas. jobber rask, men avleddes ofte av sin egen prat og blir ukonsentrert. Overser mange
med 4 prikker, hopper over en helt linje.
Det observeres at mned ekstra godt tid og verbal veiledning klarer å prestere bedre i forhold til retning.
Resultat er usikkert, ikke godkjent. Bør gjenta testen etter 3 måneder.
Förnyad bedomning rekommenderas efter ……..mån. Om skillnaden mellan godkjänd och
underkjänd understiger 0,5 är resultatet ovisst. En skillnad på -0,5 utgjör ett relativt svagt resultat
och patienten bør gjenomgå en mer omfattende bedømning, eventuelt med körpröv för
trafikinspektör.
Videre oppfølging. Poliklinisk tilbud
Først og fremst for innlagte pasienter:
 Pas. Med synsforstyrrelser: inntil 10 ganger
 Førekort: 3 måneder kontroll. Karantene over 3 måneder
meldes til fylkeslege
 Tilbud gjelder for: Hjerneslag- demens- Kols- hjerte, DIA
osv.
For ekstern pasienter:
 Utredning av kognitiv egnethet til førekort (diag.?Ærlig.)
 Demens utredning
 Synsfunksjon (ikke synsstyrke)
Oppsummering: Rehabilitering og
tverrfagligsamarbeid. Sammen ser vi mulighetene
Foto fjernet pga. copyright
Referanser











Doidge, N. (2007) Den levende hjernen som endrer seg selv.
Ellekjær, H., Selmer, R. (2007) Hjerneslag – like mange rammes, men prognosen er bedre
Tidsskr Nor Lægeforen 2007
Engedal, K. og Wyller T. B. (2004) Aldring og hjernesykdommer.
Glover, J. C.(2001) Ny kunnskap om reparasjon av hjernen.
Indredavik, B. (2007) En effektiv slagenhet. –Hva er det? Tidsskr Nor Lægeforening. www.tidskriftet.no
Thommessen, B. og Wyller, T. B. (2007)Sykehusbasert rehabilitering etter hjerneslag. Tidsskr Nor
Lægeforen
Retningslinjer for fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker IS 1348, 2011
Helsedirektoratet (2010). Behandling og rehabilitering ved hjerneslag IS1688 Nasjonale faglige
retningslinjer
Carr, J & Shepherd, R. (2003) Stroke rehabilitation – Guidelines for Exercise and Training to Optimize
Motor Skill
Shumway-Cook, A & Wollacott, M.H (2012) Motor Control – Translating Research into Clinical Practice