Transcript ErgUs - Ergoterapeutene

Fagpolitisk konferanse for ergoterapeuter
i Aust- og Vest-Agder 30.10.13
Presentasjon av ErgUs
ved cand.san/spesialergoterapeut Reidun Skøien
[email protected]
•
•
•
•
•
•
Bakgrunn
ErgUsprosedyren
Evalueringsprosess
Bruk av ErgUs ved SIL (case)
Spørsmål til diskusjon
Oppsummering
Bakgrunn
• Kvalitetssikre og effektivisere kartleggingsarbeidet
– Benytte dokumenterte undersøkelser
– Sette sammen undersøkelsene på en unik og effektiv måte
• Kunnskapsbasert praksis
– Dokumentere nytten av kartleggingen gjennom en systematisk
gjennomføring av undersøkelsene
• Standardisere prosedyren
• Gjøre kartleggingen så raskt som mulig
– Liggetiden er kort ved sykehuset
ErgUsprosedyren
Intervju med innhenting av bakgrunnsinformasjon
Undersøkelsen:
– Kaffetrakting
– Mini Mental Status (MMSE, revidert norsk versjon, Strobel & Engedal, 2008))
– Trail-Making test (Spear & Strauss, 1998)
– Klokketest (Modifisert etter Shulman, 2000, revidert utgave 2008)
Selvevaluering
Rapport med vurdering
Deloppgavene i ErgUs
– Kaffetrakting
• Kan bidra til å avdekke vansker i forhold til apraksi, hukommelse, rom-retning, neglekt,
konsentrasjon, planlegging og organisering
– Mini Mental Status (MMSE, revidert norsk versjon, Strobel & Engedal, 2008))
• Kan bidra til å avdekke vansker i forhold til hukommelse, orientering, rom-retning,
oppmerksomhet, forståelse og skriftlig framstillingsevne
– Trail-Making test (Spear & Strauss, 1998)
• Kan bidra til å avdekke vansker i forhold til oppmerksomhet (delt oppmerksomhet),
neglekt, tempo, tall- og bokstavforståelse og konsentrasjon
– Klokketest (Modifisert etter Shulman, 2000, revidert utgave 2008)
• Kan bidra til å avdekke vansker i forhold til neglekt, rom-retning og orientering
Rekkefølgen er bevisst og ikke tilfeldig!
MMSE
Evalueringsprosess
ErgUs er et kartleggingsverktøy for vurdering av kognitive
funksjoner i akutt fase
• Evaluert i 2009
– Finansiert av Den norske legeforenings kvalitetssikringsfond II (Fond for kvalitet
og pasientsikkerhet)
• ErgUs ble evaluert gjennom en spørreundersøkelse og et
evalueringsmøte med kommuneergoterapeuter
• Leger og pleiepersonell på aktuelle avdelinger ved SIL ble informert
om ErgUs på internundervisning og møter
• Ergoterapeutene ved de andre akuttsykehusene i SI ble invitert til et
samarbeidsmøte for å diskutere kartleggingsverktøyet
– ErgUs ble prøvd ut ved aktuelle sykehus
Evaluering i bruken av ErgUs
Spørreskjema som ble sendt til kommuneergoterapeutene sammen
med pasientrapporten
–
27 svarte av totalt 38 spurte
I hvilken grad stemmer våre vurderinger med pasientens
hovedproblem(er) i hverdagen?
Stemmer ikke
Stemmer i noen grad
Stemmer i stor grad
Stemmer helt
1
2
3
4
Hvilke opplysninger var mest nyttig for deg i oppfølgingen?
Hva savnet du?
I hvor stor grad stemmer konklusjonene?
I hvor stor grad stemmer konklusjonene
14
12
1.
Stemmer
ikke
2.
Stemmer i
noen grad
3.
Stemmer i
stor grad
4.
Stemmer
helt
Antall
10
8
6
4
2
0
1
2
3
4
Hva var nyttig og hva savnet
ergoterapeutene?
Nyttig:
• Rapporten, anbefalinger/forslag til framtidige tiltak og den kognitive
vurderingen/kartleggingen var nyttig
Savnet:
• Beskrivelse av aktuelle tiltak, pasientens funksjon og nettverk
• Bedre beskrivelse av ansvar for oppfølging med hensyn til egnethet
for bilkjøring
• Informasjon om pårørendes situasjon
I noen tilfeller hadde pasienten kommet seg innen
kommuneergoterapeuten kontaktet ham/henne
Utprøving av ErgUs ved andre sykehus i SI
Tilbakemeldinger fra Kongsvinger og Gjøvik sykehus:
– Standardisert ”pakkeløsning” en god idé
– Bra med fagutvikling
– Bedre å velge oppgaver ut fra pasientens funksjonsnivå/problemer
• Ikke alle oppgavene i ErgUs er egnet for alle
– MMS ikke egnet for godt fungerende pasienter
• Dårlig egnet for slagpasienter
– ADL aktiviteter mer ”ergoterapeutisk”
– Aktiviteten for enkel (kaffetrakting)
• Aktiviteten bør graderes
– Det er ulike måter å skåre tester på
– AMPS eller Rivermead kan noen ganger være mer aktuell
– AMPS bedre enn ErgUs som kartleggingsverktøy i SI?
Bruk av ErgUs ved SIL
• Legene ved nevrologisk avdeling og ved medisin/slagenheten
henviser pasienter til kognitiv vurdering
–
–
–
Pasienter med (mistanke om) TIA, hjerneslag, Parkinsons sykdom, MS, demens
Pasienter med traumatisk hjerneskade, svulst på hjernen, SAB, hydrocephalus
Pasienter med mistanke om kognitiv svikt
• ErgUs brukes flere ganger daglig
–
–
–
Viktig at vi bruker tid på å forklare hvorfor vi gjennomfører undersøkelsen
ErgUs gir oss svar som er nyttig for pasienten i videre rehabilitering
Våre konklusjoner klippes gjerne inn i epikrisen
• Ved reinnleggelser er ErgUs aktuell å gjennomføre på nytt
• Pasientenes reaksjoner på ErgUs varierer
–
–
Noen synes det er interessant, blir tatt på alvor
Andre synes det er unødvendig, dumt, barnslig
Nei, dette vil jeg ikke!
Case I
Henvisningsgrunn:
• Akutt innsettende kraftsvikt og styringsvansker hø. side og nummenhet i hø.
side av ansiktet. Slagregime. Ønsker ergoterapeutisk vurdering inkl. kognitiv
vurdering.
Undersøkelse:
• Pasienten går uten støtte, sleper litt på hø. ben.
• Redusert funksjon i hø. arm/hånd, redusert kraft og finmotorikk.
• Håndleder seg selv med ve. hånd for å løfte/bruke hø. hånd.
• Bevisst på at han skal trene opp funksjonen igjen.
• Selvhjulpen i daglig stell og i spisesituasjon.
• Hadde et hjerneslag for 20 år siden. Klarte den gang å trene opp kraft og
funksjon i affisert arm/hånd.
• Gav råd om aktuell trening.
Case forts.
ErgUs:
• Kaffetrakting: 5/5 poeng. Gjennomfører aktiviteten uten vansker. Husker at
han skal servere kaffen.
•
MMSE: Skår 28/30. Taper et poeng på dato og utsatt gjenkalling.
•
TMT del A: Gjennomfører på 56 sek. Normalt under 60 sek. Godkjent
resultat. Del B: Gjennomfører på 135 sek. Normalt for alderen under 120
sek. Redusert tempo. Ikke godkjent resultat.
•
Klokketest: 5/5 poeng. Tall og visere riktig plassert.
Case forts.
Konklusjon:
• Ut fra undersøkelsen tyder det ikke på at pasienten har spesielle kognitive vansker,
men noe redusert tempo. Ikke observert neglekt, apraksi eller rom-retningsvansker.
Har fått et selvtreningsprogram for hø. arm/hånd og anbefalt å prøve å bruke hø.
hånd mest mulig som vanlig. Han ønsker oppfølging av fysioterapeut. Pasienten er
informert om kjøreforbud, men legen må ta dette opp med ham før han skrives ut.
Fra epikrisen:
• Pasienten ble tilbudt søkt til rehabiliteringsopphold ved institusjon. Han takket nei.
Ønsket oppfølging av fysioterapeut i kommunen. Henvisning sendt. Han har fått
muntlig og skriftlig kjøreforbud til han kommer til poliklinisk kontroll om 3 mnd.
Case II
Henvisningsgrunn:
• Geriatrisk utredning. Redusert funksjonsnivå. Vurdering av hjelpebehov.
Undersøkelse:
• Pasient født i 1925, bor hjemme alene. Sønn bor veg i vegg. Hjemmesykepleie hver
morgen, hjelp til frokost. Spiser supper, ikke glad i middag, tynn.
•
•
MMSE: Skår 24/30. Tidsorientering 3/5, stedsorientering 4/5, utsatt gjenkalling 1/3 og
forståelse 2/3.
Klokketest: 3/5 poeng Tallene noenlunde riktig plassert, viserne feil plassert.
Konklusjon:
• Noe kognitive vansker mtp. tidsorientering, korttidsminnet og abstraksjon. Uttaler selv
at hun husker dårligere det som skal skje og det som nylig har skjedd eller er fortalt.
Anbefales korttidsopphold ved sykehjem for å få i seg ekstra næring. Ønsker dette
selv. Dagtilbud bør vurderes.
Tverrfaglig rapport geriatri:
Ergoterapinotatet klippet inn i rapporten
Spørsmål til diskusjon
•
•
Er det hensiktsmessig å kartlegge pasienters kognitive funksjon i akutt
fase?
Er testene relevante? (Tilbakemeldingene fra ergoterapeuter ved andre akuttsykehus)
– Bedre å velge oppgaver ut fra pasientens funksjonsnivå/problemer
– Ikke alle oppgavene i ErgUs er egnet for alle
• MMS er ikke egnet for godt fungerende pasienter
• MMS dårlig egnet for slagpasienter
– ADL aktiviteter mer ”ergoterapeutisk”
– Aktiviteten for enkel (kaffetrakting)
• Aktiviteten bør graderes
•
•
Hvilke fordeler ser dere ved å bruke standardisert kartleggingsverktøy?
Hvilke ulemper ser dere ved å bruke standardisert kartleggingsverktøy?
Dokumentasjon om kartlegging av kognitiv funksjon
Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag,
Helsedirektoratet
5.4.2 Kognitive vansker:
– Som kartleggingsverktøy for testing av kognitiv funksjon inngår MMS, TMT og
Klokketest
– Tidlig screening vesentlig
– Vurdering av kognitiv funksjon nødvendig for å kunne gi et adekvat
rehabiliteringstilbud
– Viktig å skape god forståelse for nye begrensninger og gjenværende muligheter
for kognitiv fungering
– I tidlig fase anbefales enkel screening kombinert med systematisk observasjon i
daglige aktiviteter
Dokumentasjon om utredning av kognitiv funksjon
Wyller & Sveen, 2002
– ”Fullstendig utredning av kognitive symptomer krever nevropsykologisk
testing, men man kan få gode holdepunkter gjennom kvalifisert
observasjon av pasienter, kombinert med enkle tester som lar seg
implementere i vanlig klinisk praksis”
Dokumentasjon om bruk av tester
Engstad, Viitanen og Almkvist, 2007
– Ingen konsensus om hvilke nevropsykologiske tester som bør anvendes ved
vaskulær kognitiv svikt
– Mini Mental Status Evaluering (MMSE) er ikke god nok til kartlegging av
slagrelatert kognitiv svikt, men anbefales ved screening av global kognitiv
funksjon
• MMS oppfattes som obligatorisk ved testing av kognitiv funksjon
– Psykomotorisk tempo, oppmerksomhet og konsentrasjon måles med blant andre
Trail Making Test
Dokumentasjon ved bruk av MMSE og TMT ved førerkortvurdering
Ifølge veiledning fra Statens helsetilsyn gjelder følgende:
•
MMS skåre 26-30: Oftest tilstrekkelig til kjøring, med mindre andre forhold taler imot.
•
MMS skåre 20-25: Ofte uforenlig med kjøring. Videre utredning? Praktisk prøve?
•
MMS skåre < 20: Diskvalifiserer for kjøring, dersom fylkeslegen ikke finner meget
gode holdepunkter for det motsatte.
•
Trail making test A og B gir ofte nyttig tilleggsinformasjon i forbindelse med kjørekort
vurdering - gir info om overblikk, kontroll, evne til å gjennomføre.
Dokumentasjon om kjøreforbud
Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag,
Helsedirektoratet
• Anbefalinger:
– Pasienter med TIA bør ikke kjøre bil i 2-4 uker eller inntil utredning er
gjennomført og optimal sekundærforebygging er instituert.
– Alle som har hatt hjerneslag skal informeres muntlig og skriftlig om at de som
hovedregel ikke bør kjøre bil i minimum 4 uker etter slaget.
Referanser
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Engstad T., Viitanen M. & Almkvist O. Kognitiv svikt etter hjerneslag – diagnostikk og
håndtering, Tidskrift for Den norske legeforening, nr. 10/2007.
Nasjonale faglige retningslinjer. Behandling og rehabilitering ved hjerneslag. IS-1688,
Helsedirektoratet 2010.
Wyller T.B. & Sveen U. Ikke-språklige kognitive symptomer etter hjerneslag. Tidskrift
for Den norske legeforening, nr.6/2002.
Borg T., Runge U., Tjørnov J. Basisbog i ergoterapi, aktivitet og deltagelse i
hverdagslivet, Munksgaard Danmark, København 2003.
Skøien, R. m.fl. (2011) ErgUs, vurdering av kognitiv funksjon ved akuttsykehus.
Artikkel i Ergoterapeuten nr.5, 2011.
Strobel C. & Engedal K. Mini mental status evaluering. Revidert norsk versjon, 2008.
Spreen & Strauss. Trail Making Test. Oversatt av Kolbjørn S. Brønnick, 1998.
Shulman. Klokketest. Modifisert og revidert utgave, 2008.
Undersøkelser og vurderingsredskaper – Ergoterapeutenes oversikt over
undersøkelses- og vurderingsredskaper. www.netf.no
Oppsummering
Bakgrunn:
Behov for et effektivt kartleggingsverktøy
Evalueringsprosess:
ErgUs gir konklusjoner som er nyttig i videre rehabilitering
ErgUsprosedyren:
Standardisert
Diskusjon:
Jeg vil ta med meg deres kommentarer tilbake til mine kolleger og
høre hva de har å si…….