Transcript PDF-fil - Afasiforbundet

N
U
M
M
E
R
1
2
0
1
4
-
2
5
.
Å
R
G
A
N
G
Snøklokker
Det er «pitlemann» utrolig,
men me ser jo at de kan:
ut av kalde, harde jorda
kommer snøklokkene fram!
.
Det er det fine med våren,
og det er et klart bevis:
nytt håp kan spire
under mye snø og is.
.
Men mange mister håpet
når samfunnet blir kaldt,
og kjærligheten drepes
i konkurransen over alt.
.
Se: snøklokker i hagen,
vokser alltid flere i lag,
de vet å holde sammen,
når de strekker seg mot dag.
(omskrevet etter Gunnar M. Roaldkvam)
2
AFASIPOSTEN NR. 1/14
AFASIPOSTEN
ISSN 0803-2467
Ansvarlig utgiver:
Afasiforbundet i Norge
Torggaten 10
0181 Oslo
Besøksadresse:
Torggaten 10, 2 etg.
Tlf: 22 42 86 44
E-post: [email protected]
Hjemmesider: www.afasi.no
Kontortid:
Mandag – fredag
kl. 09.00 – 16.00
Forbundsstyret:
Ellen Borge – leder
Lisbet Eide – nestleder
Styremedlemmer:
May Britt Kløverød
Trine Marie Hagen
Inghild Bjørgestad
AFASIPOSTEN
Innhold
Snøklokker
Vi har ambisjoner!
Den lille ulltråden………
Våren kommer...
Lydbok, lydavis og en ny applikasjon kalt Lydhør
Ordskifte
Informasjonsheftet «Veien videre»(2013)
Å leve eller overleve?
Artikkelserie: Hva kan skje etter et hjerneslag?
Sør-Rogaland Afasiforening 30 år!
Sudoku
Vervekampanjens vinner
Nye medlemsartikler i nettbutikken
Ring Grønt nummer 800 300 61
Mitt liv med afasi
Ridderrennet 2014
Afasikontakt?
Kvinner får oftere hjerneslag enn menn
Minneord - Atle Visnes
Afasipostens kryssord nr 1/2014
2
4
5
6
7
8
10
12
14
16
17
18
19
19
20
22
24
26
27
28
Redaktør:
Marit Aarøy Aasen
Omslagsfotos:
Gro Strande
2
41
ØM E R KE
T
ILJ
3
tr yk ksak 7
4
M
Afasiposten er merket med det
offisielle nordiske miljømerket Svanen.
A2G GRAFISK, som trykker
dette bladet, er godkjent som
Svanemerket bedrift.
Det betyr at bladet oppfyller strenge
miljøkrav til papiret, trykkfargen
og hele trykkprosessen.
AFASIPOSTEN NR. 1/14
3
Lederen HAR ORDET
• A FA S I F O R B U N D E T • A FA S I F O R B U N D E T
Vi har ambisjoner!
Dag og natt er nå like
lange…. Det er vår!
Sentralt har vi i vinter
blant annet satt
sammen en
virksomhetsplan (et
program) for årets
arbeid. Ambisjonene i
handlingsplanen fra
Ellen Borge, forbundsleder
landsmøtet er verken
lave eller få.
Vi bestemte oss for å ha en årsplan, selv om
handlingsplanen fra landsmøtet gjelder for
hele treårs-perioden.
Informasjonsarbeidet er en kontinuerlig og
uendelig del av denne planen. Vi trenger
stadig å synliggjøre afasi. Mangel på
kunnskap og forståelse skaper store
utfordringer for personer med afasi.
For kort tid siden hørte jeg en helsefagperson
uttale: ‘Er hun veldig dement eller?’ om en
som satt der i sin rullestol og som jeg visste
hadde afasi etter hjerneslag. Hun klarer seg
godt i det daglige, men mangler mye av evnen
til å kunne utrykke seg og til å svare adekvat,
særlig når det er ukjente som spør. ‘Hun er
ihvertfall ikke orientert for tid og sted. Hun
greier heller ikke si navnet sitt eller hvor hun
bor’ sa vedkommende. Han tenkte overhodet
ikke på at damen hadde afasi.
Ved bare å bruke en litt annen tilnærming
hadde hun antagelig klart å svare adekvat på
alle spørsmål. Damen er ellers godt
fungerende, bor alene, og har et hode som på
ingen måte burde indikere demens. Det er så
leit med slike misforståelser, men de skjer
stadig vekk.
4
AFASIPOSTEN NR. 1/14
Interessepolitisk er vi opptatt av retten til
helhetlig rehabilitering som inneholder
logopedtilbud både i tildlig fase og utover i
rehabiliteringen. I flere år har vi sett hvordan
den lovhjemlede retten til opplæring av språk
etter sykdom og skade smuldrer opp på grunn
av uklare begrepsdefinisjoner og ulike
lovtolkninger. Dette har allerede hatt uheldige
konskvenser flere steder, men vi fortsetter
arbeidet med å få myndighetene til å ta
ansvar.
Vi har noen utfordringer å forholde oss til
også overfor bevilgende myndigheter.
Bufdir (Barne- ungdoms- og
familiedirektoratet) innfører nå nytt regelverk
for tildeling av midler til drift og
‘likepersonstiltak’. Dette vil gå over tid, men
det blir bl. annet spissere krav til
medlemskap, til dokumentasjon av lokalt
likepersonsarbeid og til lokalforeningenes
årsmeldinger for å nevne noe. Mer
informasjon vil komme etterhvert, og det kan
hende at vedtektsendringer blir nødvendig
som følge av nye regler, men i så fall ikke før
på landsmøtet i 2016.
Når jeg nå likevel er inne på det, så er kun
noen ytterst få foreninger som har sendt oss
årsberetning og regnskap for i fjor innen
fristen 15. mars. Viktig at dette gjøres.
Det er gledelig at vervekampanjen avstedkom
over 100 nye medlemmer.
Takk til dere som fikk til det. Måtte det bare
fortsette sånn...
En vårlig hilsen fra
Ellen Borge
Den lille ulltråden………
Unge Olsen på teater slår seg ned,
to små vakre damer sitter like ved.
Unge Olsens varme hjerte med musikken slår i takt,
mens han later som han ser på første akt.
Så oppdager han en tråd av ullent garn
ved den skjønnes fot, - han bøyer seg og tar’n.
Har får fatt i trådens ende og han nøster den
kompakt – rundt sin finger, mens han ser på annen akt.
Olsen titter litt i lønndom på de små,
merker ikke at han nøster på sin tråd.
Det er blitt et veldig nøste, men han surrer
uforsagt. Olsen nøster gjennom hele tredje akt.
Men i pausen hører Olsen til skrekk,
at den ene damen klager over trekk:
«Tenk det kjennes nesten som jeg mister noe av
min drakt. Det blir mer og mere kjølig for hver akt.»
«Denne frysing kan jeg slett ikke forstå.
Jeg har på den brune ulne av trikot!»
Olsens store brune nøste blir diskret på setet lagt.
Olsen ville ikke se på siste akt!!
Innmeldingsblankett til:
AFASIFORBUNDET I NORGE,
Torggaten 1, 0181 Oslo
Jeg melder meg inn i Afasiforbundet som:
Skriv x for:
Årlig kontingent:
.......... Hovedmedlem
kr. 250,-
.......... Husstandsmedlem
kr. 100,-
Navn:
Adresse:
Poststed:
Fødselsdato:
E-post:
Telefon:
.......... Støttemedlem
kr. 200,-
Redaksjonen
HAR ORDET
Våren kommer...
Afasiforbundet har et kontor som ligger midt i
Oslo sentrum. Som nærmeste nabo har vi
Youngstorget som er et aktivt, pulserende sted.
På kort tid blir det reist store telt på torget som
kan gi plass til et utall av aktiviteter og tilbud. I
løpet av året er det tilbud på klær, CD’er, filmer,
bøker, smykker, møbler, pyntegjenstander,
solbriller m.m. og salg av diverse abonnement
på strøm, vitaminpiller m.m.
På høstparten blir det reist et misjonstelt som
blir avløst av et telt som selger øl, og noen
ganger er det brødbaking vi kan være med på.
Blomster og frukt tilbys når været er mildt nok,
og selgerne til alle disse produktene skiftes ut
ganske hyppig.
Men en bod som holder åpent kun hver fredag,
har hatt de samme selgerne i alle år som vi har
vært her. Et ektepar kommer tidlig om morgenen
og tilbyr mange fristende saker fra varebilen sin.
Alle varene som selges er egenprodusert. De
tilbyr egg, syltetøy, saft, og om vinteren er det i
tillegg sekker med ved og om sommeren er det
også blomster. Og dette er det eneste stedet
hvor kundene står i kø for å kjøpe varer. Kan det
være noe med at disse to menneskene snakker
med kundene sine og vi får alle et smil, selv vi
som bare går forbi dem.
Er dette noe vi bør tenke litt på i hverdagen?
Ofte maser vi for mye – skal bare rekke en
masse i løpet av kort tid. Hva med et smil til en
småbarnsmor som skal holde styr på en urolig
pjokk – eller et smil og gjerne et ord til den
gamle mannen som måtte ta en hvil før han
gikk videre på turen sin. Er vi blitt for redde til å
vise følelser offentlig?
6
AFASIPOSTEN NR. 1/14
Kanskje vi får frem smilet ditt hvis du leser om ’
Den lille ulltråden’ i dette nummeret – en
gammel og god klassiker.
Ellers er det flere saker du bør merke deg
denne gangen.
Vi har bl.a. med en oppdatert liste over våre
afasikontakter som ønsker henvendelser.
Videre inviterer vi til et kurs i bruk av mobil,
nettbrett og pc.
Her kan man ta med en ledsager og kurset er
gratis – lurt å melde seg på snarest. Det kan bli
mange som er interessert i å være med her.
Noe nytt denne gangen er en stor kryssord,
hvor dere skal sende inn løsningsordet som
dukker opp på den merkede linjen i kryssordet.
Løsningen sendes Afasiforbundet pr. e-post eller
post – ikke pr. telefon, og det vanker en liten
premie til vinneren som blir trukket ut.
Denne gangen har vi tatt med 3 nye afasikort
bak i bladet. Et er på polsk, det andre er på
samisk og det tredje er på spansk. Håper flere
kan ha nytte av disse kortene.
Tilslutt og ikke minst er det gledelig at det nå er
startet opp en ny lokalforening i Varanger. Den
er etablert idet bladet gikk i trykken og vil bli
nærmere omtalt i neste nummer av
Afasiposten. Velkommen Varanger!
En god og lys vår ønskes dere alle fra:
Afasi-nytt 36
Lydbok, lydavis og en ny
applikasjon kalt Lydhør
Dette er noe av det NLB
(Norsk- lyd og
blindeskriftbibliotek) kan tilby.
Tilbudet kan være relevant for
personer med afasi.
AFASI-nytt er en fast
spalte, som er skrevet av
Afasiteamet ved Statped
sørøst, fagavde­ling språk/
tale. Den inneholder
kortfattet informasjon for
mennesker som har afasi,
deres nærpersoner og
andre interesserte. Det
kan være opplysninger om
aktuelle sider på Internett,
tips om litteratur og
informasjons­materiell osv.
Hvis noen av dere
har spørsmål eller
kommentarer til innholdet
i spalten, kan dere
Kontakte logoped
Line Haaland-Johansen,
afasiteamet, Statped
sørøst, fagavdeling
språk/tale på telefon
02 196 eller 2290 2851,
eller per e-post til
line.haaland-johansen@
statped.no
Lydbøker
Det er gratis å låne hos NLB.
Et skjema signert av en
fagperson (for eksempel lege
eller logoped) er alt som skal
til. Se www.nlb.no.
Lydbøkene har høy kvalitet. De
er lest inn av profesjonelle
innlesere. Noen personer med
afasi vil ha utbytte av disse. En
person med afasi sa: «Det var
en åpenbaring.» Han hadde
funnet en annen måte å lese
på – gjennom ørene.
Bøkene er gjerne ikke i
«fulltekstformat». Det vil si at når
du spiller av lydboken, for
eksempel på pc-en din, så hører
du teksten opplest, men du ser
ikke teksten på skjermen. For
noen er dette en ulempe.
Lydbøker som ikke er sakte
innlest eller på annen måte
tilpasset personer som har
problemer med auditiv
forståelse (problemer med å
oppfatte det som sies) kan
også være krevende. Men med
det nye avspillings-programmet
Lydhør, kan du regulere lesehastigheten. Les mer om
Lydhør nedenfor.
Aviser i lyd og tekst
NLB lager noen lydaviser. Vi har
prøvd ut Aftenposten. Den blir
lest via talesyntese (kunstig,
digital tale), og er i
fulltekstformat. Det vil si at
avisen kommer både som lyd og
som tekst. Maskinen (pc-en
eller iPaden) leser avisen høyt,
mens en farget markering viser
hvilken setning som blir lest. I
tillegg kan du justere hvor fort
teksten blir lest. Den syntetiske
stemmen («datastemmen») er av
god kvalitet.
Enkelt å låne
Lydavisen eller lydboken kan bli
brakt til deg på ulike måter.
Eksempler er appen Lydhør
eller det å få en CD portofritt
tilsendt i posten.
Lydhør er et nytt «program» (en
såkalt app) for nettbrett, f eks
en iPad. Den gir deg dagens
avis. Et tastetrykk i Lydhør, og
du hører og ser dagens avis via
nettbrett. Alternativet er å få
avisen via CD. Da er det
gårsdagens avis som kommer.
Du får den som en CD i
posten. Denne kan du høre og
se på datamaskinen din.
AFASIPOSTEN NR. 1/14
7
ett-åringen snakker om. «Bam» betyr banan – i
alle fall for denne ett-åringen og mammaen
hans.
Ord er nettopp slike koblinger mellom uttrykk –
slik som språklyder eller bokstaver – og
betydninger. Uttrykket er noe konkret og fysisk
som vi kan høre eller se. Betydningen er det vi
tenker på når vi hører eller ser uttrykket.
Betydningen er altså en forestilling vi har i
hodet.
Marianne Lind
Ordskifte
I dette nummeret av Afasiposten starter vi en
liten artikkelserie som vi har kalt Ordskifte.
Ordskifte betyr diskusjon eller debatt. Og målet
er gjerne å inspirere til diskusjoner og samtaler
om ord blant leserne av Afasiposten. Vi skal ta
for oss ord fra ulike synsvinkler. Hva er et ord,
og hvordan lærer vi oss ord? Hvordan blir nye
ord til? Hva gjør vi med ordene, og hva gjør
ordene med oss? Og hva skjer når vi ikke finner
ordene?
Hva er et ord?
«Bam! Bam!», hviner ett-åringen fornøyd og
veiver med armene ved synet av mamma som
skreller bananen og deler den opp i passelige
biter for en liten munn. «Nå skal du få banan»,
sier mamma, og dermed forsterker hun
koblingen mellom de språklydene barnet lager,
og den tingen i verden som hun tror at
8
AFASIPOSTEN NR. 1/14
Uttrykk, betydning og referanse
Ordene – uttrykkene og betydningene – er
koblet til fenomener som finnes i virkeligheten
eller i fantasien vår. Slike fenomener kan
være ting, personer, handlinger, egenskaper
og så videre. For eksempel vekker uttrykket
«troll» en forestilling hos oss om en type
vesener som de færreste av oss har møtt i
bokstavelig forstand. Vi kan allikevel være
enige om at troll finnes, i alle fall i eventyrene
og fantasien. Det ordet viser til i verden,
kalles ordets referanse.
Uttrykk og betydning er ikke det samme
At uttrykket og betydningen er to forskjellige
ting, ser vi lett når vi sammenligner forskjellige
språk. En og samme betydning uttrykkes jo
gjerne på forskjellige måter i ulike språk. På
norsk kalles kaldblodige virveldyr som lever i
vann og ånder med gjeller, for «fisk». De samme
dyrene kalles på fransk «poisson» og på finsk
«kala». Uttrykkene er helt forskjellige, men
betydningen er den samme.
Selv om uttrykket og betydningen er to atskilte
ting, er det allikevel slik at koblingen mellom
dem er ganske fast. Vi kan ikke bare bestemme
oss for å bruke et hvilket som helst uttrykk for å
formidle en hvilken som helst betydning. Vi kan
for eksempel ikke begynne å si «gutt» hvis vi
mener «jente» eller «sove» hvis vi mener «spise»
– i alle fall ikke hvis vi vil at andre som kan
norsk, skal skjønne hva vi mener. Den faste
forbindelsen mellom uttrykk og betydning er
bare en konvensjon, noe vi som språkbrukere
på sett og vis har blitt enige om.
Falske venner
Like uttrykk med forskjellige betydninger kan
vi også finne eksempler på. På norsk betyr
«rar» merkelig eller underlig, og på svensk
betyr «rar» søt eller snill. Slike ord som har
lik form, men forskjellig betydning i to språk,
kalles falske venner.
Hvordan lærer barn seg ord?
Barn kommer til verden uten å kunne språk,
men i løpet av nokså få år lærer de aller
fleste seg språket eller språkene som brukes
i familien og samfunnet de vokser opp i. Det
er svært mange ting barnet må da må lære
seg – ord, grammatiske mønstre, uttale og
regler for hvordan språket brukes i ulike
situasjoner. En vellykket språktilegnelse er
avhengig av at barnets motoriske, kognitive
og sosiale ferdigheter også utvikles normalt.
Dermed kan vi si at språkutviklingen starter
lenge før barnet sier sitt første ord.
Lek med lyd
Barn begynner å bable, altså lage lyder og
lydkombinasjoner, svært tidlig, og i denne
bablingen finnes det spor av det språket
barnet er omgitt av. Barn hermer med andre
ord veldig tidlig etter språklydene. Bablingen
kan dels ses på som en lek med lyder. Det
er ikke uvanlig at barn babler for seg selv,
som en slags «språktrening». Men bablingen
blir ofte også tidlig brukt i en slags «samtale»
mellom barnet og andre barn eller voksne,
der et sentralt kjennetegn er at de som er
med, veksler på å ha ordet. Allerede før
barnet kan si ordentlige ord og setninger,
tilegner det seg dermed viktige ferdigheter
for å delta i sosiale samspill.
Alt som er rundt, er en ball?
En viktig forutsetning for å lære ord, er at
barnet utvikler evnen sin til å kategorisere,
altså se likheter mellom forskjellige ting,
hendelser osv. Når vesle Lars skal lære seg
hva «pus» er, må han for det første lære seg
at det ikke er navnet bare på det dyret med
myk pels som bor hos bestemor. Så må han
også lære seg at «pus» ikke kan brukes om
alle dyr med myk pels. Hunder og kaniner
har ofte myk pels, men de kalles ikke «pus».
Når barn lærer ord, er det ganske vanlig at
de overgeneraliserer. Det vil si at de for
eksempel kan kalle alle runde ting
(juletrekuler, globusen, månen osv.) for «ball»
eller alle ting med hjul på (sykler, traktorer
osv.) for «bil». Slike overgeneraliseringer viser
at barnet har begynt å lete etter likheter,
altså kategorisere, uten at det helt har
kommet i mål.
De første ordene
Mange barn begynner å forstå ord når de er
ca. åtte måneder gamle, og omkring
ettårsdagen er det mange som begynner å si
sine første ord. Naturlig nok er disse første
ordene knyttet til de erfaringene barnet har,
for eksempel fra lek, spising, bleieskift osv.
Ord for «mamma» og «pappa» og navn på
søsken dukker også tidlig opp.
I Norge er det g jort en stor undersøkelse av
tidlig språktilegnelse hos 6500 barn. Denne
undersøkelsen viser at i g jennomsnitt kan
barn produsere ca. 50 ord når de er omkring
1 1/2 år gamle. Etter det øker ordforrådet
ofte raskt, og språkforskerne kaller denne
utviklingen fram mot toårsalderen for en
«ordspurt». Undersøkelsen viser også at det
er en del variasjon blant barn. For eksempel
er det mange jenter som er litt tidligere ute
enn guttene med å lære seg ord. Du kan
lese mer om denne undersøkelsen på
nettsiden Språkvansker (http://www.hf.uio.
no/iln/tjenester/kunnskap/sprak/
sprakvansker/)
Ordforrådet er den delen av
språkkunnskapene våre som endrer seg
mest g jennom livet. Noen ord forsvinner,
noen ord skifter betydning, og nye ord
kommer til. I neste nummer av Afasiposten
skal vi se nærmere på slike endringer, og på
hvilke muligheter språket gir oss for å lage
nye ord.
AFASIPOSTEN NR. 1/14
9
Informasjonsheftet
«Veien videre»(2013)
Svein Andersen var rektor ved en skole i
Hedmark da han i 1997 fikk hjerneslag.
Han ble lammet i hele venstresiden av kroppen
og kom hjem etter opphold ved flere sykehus et
halvt år senere. Han har fremdeles fremgang
flere år etter slaget, og hevder at dette skyldes
trening og stadig nye, varierte impulser til
hjernen. Han er opptatt av at kunnskap om
hjerneslag må spres i større grad. Han bruker
egen erfaring i spredning av slik informasjon
rundt i landet.
Svein Andersen:
I 1997: Arbeidet som rektor, meget sliten, fikk
hjerneslag.
2 uker i respirator på Ullevål sykehus.
Behandlingen reddet livet mitt
• våknet med venstre side lammet
• stemmebåndene «tørket inn», var uten
stemme i 2 døgn
• maktet ikke å holde i en penn med den
gode hånden, eller å peke på en
bokstavtavle
• fikk erfare i praksis hva afasi er, og hvordan
det oppleves
Etter 2 måneder på Elverum sykehus, sendt i
ambulanse til Sunnaas sykehus.
• lærte «å gå» igjen og lærte mange skjebner
å kjenne
Etter ½ år hjemme igjen. Nå uten balanse,
men med stokk og ny rullestol
• som et annet menneske, fra tjeneste-yter
til tjeneste-mottaker
Gretta, nattvakten på Sunnaas, var en real,
men myndig dame.
En morgen jeg skulle reise meg fra rullestolen
foran vasken med min dårlige balanse på bein
som skalv: litt av en konsentrasjons–øvelse.
Da kommer det ”kvast” fra Gretta: ”Rett deg
opp ellers blir du slik !”
10
AFASIPOSTEN NR. 1/14
Dette var gode og kloke ord til både fysisk og
psykisk støtte.
I Trysil ble Palma en av kameratene mine til
trening på instituttet Født vanfør, som det het
den gang, for mer enn 90 år siden. Hun gikk
med krykker, og trente for å beholde armstyrke
for ta seg fram ved egen hjelp. ”Da je gikk på
skula og klassa skulle på skitur, starte’ je tidlig,
lenge før di are, og kom sist hematt. Je skulle
var’ra med!
Vi som er født slik, med en skavank, vi lærer
oss å leve med slikt. Vaksne, som i dag får en
alvorlig sjukdom: Da ær’e som væl’a raser i
hop.”
Det var godt å få være i lag med Palma - når vi
møttes til trening.
LIVSSYN – ord til eftertanke (av Piet Hein)
Det livssyn som behersker visse kredse,
at himmelhvælvet snart skal ramle ned,
er godt som grunnlag for uvirksomhed,
men såre slet som arbeidshypotese.
I år 2000 tre år etter mitt hjerneslag, ble jeg
med i arbeidet for slagrammede.
I møte med kolleger fra hele landet, var det mye
som overrasket meg:
• så ulik kvalitet på tilbudet som slagrammede
fikk i egen kommune
• mitt tilbud om rehabilitering i Trysil fikk
karakteren: enestående!
• foreningene til LFS og Afasiforbundet fant vi
i byene
• Norsk forening for slagrammede (LFS): To
fylkeslag hadde laget 2 ulike utgaver av
heftet ”Verdt å vite” med info til nye
slagrammede. Ingen samordning.
• Sentralt i LFS: liten innsikt eller interesse for
å motivere slagrammede til å trene selv.
I Norge, med mer enn 400 kommuner, får
mange slagrammede ikke høre om de tilbud
organisasjonene gir.
2005 Veien Videre med teksthefte ferdig.
Finansiert lokalt med noe støtte fra
LFS.
2008-09 Via Afasiforbundet fikk jeg 2
prosjekter godkjent hos
ExtraStiftelsen Helse og
rehabilitering:
Selv har jeg levd hele mitt voksne liv i
kommuner ute i distriktene: Kautokeino,
Karasjok, Flesberg og Trysil. Tre av disse er
blant landets største kommuner, hver av dem er
større enn Vestfold fylke.
I mange år, i møte med nye slagrammede og
deres pårørende over hele landet, hører jeg
fortsatt: «Vi får ikke informasjon!»
«Hvordan nå ut til nye slagrammede i alle
landets kommuner med informasjon?”
Informasjons-heftet «Veien videre» (2013) er
2-delt:
‘Verdt å vite’ (2000) Heftet ble laget sammen
med trygde- direktøren i Hedmark. FS Hedmark
sendte heftet til kontaktpersoner i alle
kommuner i Hedmark.
‘Verdt å vite’ (2012) ble à jourført i samarbeid
med NAV Trysil, handler om rettigheter og
informasjon. I dag er informasjonen også
tilgjengelig via e-post adresser.
1. Reise- og oppholdsutgifter betalt. Foredrag
om egentrening ble holdt over hele landet
2. Filmen Veien videre, del 2 viser et utvalg
øvelser til egentrening.
Videoene ble laget sammen med Sunnaas
sykehus og Telemedisinsk senter, Tromsø.
Videoene ligger ute på nett, gratis for alle.
Her vises fysisk framgang i mer enn 2 år etter,
noe som bør styrke motivasjonen hos enhver.
Uttalelse fra professor Per Brodal (2009):
«Moderne hjerneforskning har gjort store
fremskritt i forståelsen av hvilke prosesser som
foregår i hjernen etter en skade... ‘Veien Videre’
bekrefter dette.»
2012 En kort-versjon av filmene (med engelsk
teksting) ligger ute på nett. Denne viste
Telemedisinsk senter på flere
rehabiliteringsinstitusjoner i Palestina, som
eksempel på
hvordan tele medisin kan være til nytte i
områder med liten medisinsk fag-kompetanse.
2014 I Afasiposten leser du nå om heftet
‘Veien videre’.
Pensjonistforbundets blad ‘Pensjonisten’ vil
omtale heftet i løpet av våren.
Også slagforeningenes blad ‘Slagordet’ og
‘Hjernecella’ vil omtale heftet i vår.
‘Veien videre’, dokumentarfilmer
Trening sammen med fysioterapeuter på
institutt og i kommunen, og daglig trening
hjemme, ute og i svømmehall ga meg fysisk
framgang i mange år. Dette skulle vi ha
fotografert.
AFASIPOSTEN NR. 1/14
11
Sør-Rogaland Afasiforening:
I november hadde vi besøk av Eldrid Helgerud.
Hun har gitt oss lov til å gjengi et kort referat fra
det hun formidlet til oss.
Å leve eller
overleve?
Det handler om å få bedre livskvalitet,
ikke på grunn av noe, men på tross av.
Hvilken innstilling har vi til dette og
hvordan møter vi utfordringene?
Overleve
Overleve kan vi, men likevel ha mye dårlig
selvfølelse og negative tanker. Kanskje er vi
bitre over det som er hendt: Hvorfor skulle
dette skje akkurat meg? Da er det viktig at jeg
klarer å verdsette meg selv for den jeg er i
meg selv, og ikke bare ser på det ytre livet –
det jeg gjør.
For eksempel; jeg kan ikke kjøre bil lenger, jeg
er ikke så god til bens lenger, jeg klarer ikke
hagearbeidet lenger, jeg klarer ikke male huset
lenger. Hvis jeg ser på feilene mine, på det jeg
ikke klarer og legger verdien ut fra det, så får
jeg en mislykket følelse. Jeg klarer ikke det
som jeg klarte før og er derfor ingen ting.
Klarer jeg da å akseptere meg selv, akkurat
sånn som jeg er, på tross av de utfordringene
jeg har, så er jeg like verdifull!
Jeg har et valg: Jeg kan la bare negative tanker
strømme på og la de leve sitt eget liv. Eller jeg
kan et steg til siden, stoppe opp litt og stille
spørsmål ved tankene mine. Hvilken tanke var
dette? Gjør dette meg godt? Går det an å
tenke på en annen måte?
Hva ville jeg sagt til en venn som slet med det
samme? Som regel ville jeg vært mer tolerant,
12
AFASIPOSTEN NR. 1/14
jeg ville gitt mer oppmuntring og håp og trøst enn det jeg ville klart å gi meg selv. Så på en
måte handler det om at hvis jeg skal leve et
godt liv, og prøve å få det best mulig – så
skulle jeg kanskje prøve å være min egen
beste venn. Jeg skal være en god støtte for
meg selv.
Motstand
Hvem er den største motstanderen i livet mitt?
Mange kommer til det samme svaret – meg
selv. For det er også jeg som setter noen av
begrensningene for meg selv . Det er jeg som
dømmer meg selv, det er jeg som sier de
negative tingene /tankene. Kognitiv terapi
handler da om å bearbeide tankene mine, si i
mot mine egne tanker og finne mer realistiske
tanker. Det handler ikke om bare å tenke
positive tanker, men å bli mer realistiske i
tankene.
Bekymringer
Hvis jeg gjør noe hyggelig, meningsfylt
akkurat nå, har en god stund – så har jeg det
som regel bra. Når vi klarer å være tilstede
akkurat her og nå, opptatt med noe som
engasjerer oss, så har de fleste av oss en god
stund.
Men når tankene mine begynner å fyke
fremover i tid, begynner jeg å bekymre meg.
Hvordan skal det gå fremtiden, hvordan blir
helsen min om 2-5 år? Hvordan er
økonomien? Hvor skal jeg bo? Trenger jeg
hjelp, og tenk om jeg ikke får den hjelpen? I
verste fall, kan jeg få angst av all
bekymringen.
Depresjon
Hvis jeg har blikket / oppmerksomheten for
mye vendt tilbake i tid, da grubler jeg. Og det
kan gi depresjon, i verste fall. Hvorfor skulle
det bli meg, hvorfor skulle akkurat jeg
rammes? Hvorfor ble livet slik? Slik kan jeg
fylle opp ”ryggsekkene” min med alt dette
vonde, og bli deprimert.
Friminutt
Det hadde vært godt å få kastet noe ut av
ryggsekken og lette litt på den. Men det er
lettere sagt enn g jort. Prøv den som vil.
Mestringsteknikker kan være så mangt.
Klarer jeg å få meg noen friminutt? Holde på
med noe hyggelig? Noen liker å høre på
musikk, lese i en god bok, håndarbeid,
snekring, turer. Da kan jeg være her og nå
og det kan oppleves godt. Da kommer ikke
så mange av de plagsomme tankene. Tenk
på hva dine hobbyer er, hva er hyggelig å
holde på med, hva kan gi deg noen
friminutt?
Vi trenger også noen andre. Vi trenger venner,
ikke 25, men vi trenger en eller to. Det å
dele, gi og få. Dele opplevelser, være
sammen med noen. Derfor er det viktig å
tenke på nettverket vårt, unge som gamle.
Vi kan tenke oss to måter å forholde oss til
livet vårt. På en side blir jeg for opptatt av
andre og tilpasser meg deres behov. Jeg blir
da lite tydelig for andre.
Men på andre siden kan jeg være veldig
opptatt av meg selv. Veldig egoistisk. Da er
det bare meg selv jeg tenker på. Jeg blir ikke
så lett å ha med å gjøre. Da er det mine
behov som viktige og jeg er lite opptatt av
andres behov. Jeg kan bli oppfatt som
uvennlig, kvass i kantene - men jeg er veldig
tydelig og ingen er i tvil om hva jeg mener.
For å overleve og leve et godt liv, så tenker vi
at det er viktig å lytte til oss selv, egne
ønsker. Hva vil jeg, ut fra de begrensningen
jeg har? Dette kan være vanskelig. Jeg har
fokus på de som er rundt meg, men jeg skal
også ha fokus på meg selv.
Mange synes det kan være vanskelig å vite
hvor mye en skal ha fokus på egen lidelse og
vanskeligheter. For blir jeg for egoistisk? Har
jeg lov til det. Ja, det er lov å ta hensyn til
seg selv. Det skal du gjøre. Og hvis jeg klarer
det, se egne ønsker og behov, samtidig som
jeg klarer å holde blikket på andre utenfor,
hva de ønsker og vil - da blir det en fin
balanse. Da klarer jeg å stå fram og være
positivt selvhevdende.
Stress
Stress kjenner vi til. Og stress kan være
individuelt. Stress er når vi ikke opplever å
mestre lenger. Vi fikser det ikke helt lenger.
Og den grensen hvor dette skjer, er
individuell. Derfor er det viktig å finne egne
stressfaktorer. For eksempel smerter,
forkjølelse, økonomi, mas, dårlig helse, alt
dette virker inn på sårbarheten vår som vi alle
har inni oss. Når jeg får for mye stress, for
mange påkjenninger i livet mitt, så påvirker
dette noe inni meg.
Hvis jeg står opp en dag og tenker at i dag
skal jeg finne 5 feil. Dette blir en dårlig dag,
jeg kan ikke gjøre det, får ikke til det, - så blir
det dårlig, for det er feilene som blir i fokus.
Hvis jeg har fokus på hva jeg kan og mestrer,
så har jeg mer positive briller på meg og
opplevelsen blir også annerledes.
AFASIPOSTEN NR. 1/14
13
Ingvild Røste,
logoped
Gunvor Wilhelmsen,
synspedagog
Artikkelserie: Hva
kan skje etter et
hjerneslag?
Et hjerneslag skader som regel en liten del av
hjernen. Ofte blir noen funksjoner rammet,
mens resten er som før. For eksempel kan man
ha afasi, men likevel bevege seg som før. Andre
kan få store skader som rammer mange
funksjoner.
Det er skrevet mye om dette, men ikke alt er
lett å lese. Vi ønsker med denne serien å skrive
litt enklere om ulike vansker som kan følge et
hjerneslag. Den første artikkelen handler om
synet.
Den er skrevet av Gunvor B. Wilhelmsen som er
synspedagog og førsteamanuensis ved
Høgskolen i Bergen og Ingvild Røste som er
logoped ved Statped sørøst.
Synsvansker etter hjerneslag
Man regner med at over 60 % av alle som får
hjerneslag, får problemer med synet. Ofte
tenker vi at å se, er å kunne se små detaljer.
Denne evnen blir sjekket med bokstavtavlen.
Men vi ser også farger og ting i bevegelse.
Dette registreres i egne områder av hjernen.
Andre områder styrer øynenes muskler. Hvis
disse musklene blir skadet kan en se dobbelt
eller føle seg svimmel. Store deler av hjernen
14
AFASIPOSTEN NR. 1/14
har med synet å gjøre, og synsvanskene vil bli
helt forskjellige etter hvor skaden er. Ofte vet
ikke personen selv at synet er problemet. Dette
gjelder også helsepersonell. Synsvansker gir
ofte leseproblemer, slik at man kan tro det er
en språkvanske. En som snubler i trappen, ser
kanskje ikke hvor han skal sette foten. En som
søler kan ikke bedømme avstanden til glasset,
men man tror dette er motoriske vansker. Har
en problemer med å finne fram, tenker man at
det kommer av kognitiv svikt. Men alt dette kan
komme av vansker med synet!
Synsfeltutfall
Synsfeltutfall vil si at deler av synsfeltet ikke blir
sett. En skade i venstre del av hjernen kan føre
til at det man skulle sett til høyre i rommet, er
borte. Dette skjer ofte hos personer med afasi.
Hos noen er alt til høyre borte. Andre kan se et
diffust lys, flimmer eller tåke i det skadde
området. Noen oppfatter bevegelser eller farger,
eller har syn i en del av den skadde siden.
Mindre skader i synsbanene kan føre til blinde
flekker i synsfeltet, som gjør at gjenstander i
dette området bare forsvinner. Flytter en blikket,
dukker de plutselig opp igjen. Små og store
synsfeltutfall kan oppleves ubehagelig og
forvirrende. De vil forstyrre både lesing og
evnen til å orientere seg i omgivelsene.
Neglekt
En person med neglekt kan ha normalt syn,
men «overser» deler av omgivelsene. Neglekt og
synsfeltutfall kan ofte bli forvekslet. Det mest
vanlige er at en ved hjerneslag til høyre i
hjernen overser det som er til venstre. Det er
derfor ikke så vanlig med neglekt når man har
afasi. Personer med skade i venstre del av
hjernen kan bli litt uoppmerksomme i hele
synsfeltet. Dette kan tolkes som at man er
ukonsentrert eller forvirret.
Å bevege øynene
Ofte har personer med afasi problemer med
øyemotorikken. De kan ikke flytte blikket så
presist som før. Kanter på trappetrinn kan bli
doble, og det blir vanskelig å vite hvor en
skal sette foten. Når man leser, kan teksten
bli dobbel eller utydelig og tåkete. Noen
opplever at bokstaver bytter plass og at man
leser ord feil. Blikket kan gli til en annen
linje, eller linjer flyter sammen. Ofte går det
greit i starten, men når man har lest en
stund orker ikke øynene mer. Lesevanskene
kan forveksles med afatiske lesevansker. Det
er viktig å sjekke årsaken til at det er
vanskelig å lese slik at man kan få riktig
hjelp.
Lys
Når vi ser, er vi avhengig av riktig mengde
lys. Øynene slipper inn passe mengde lys
ved å endre pupillens størrelse. Hos noen
kan ikke pupillen åpnes og lukkes som før.
Omgivelsene kan oppleves som mørkere enn
de er, eller man blir blendet under helt
normale lysforhold. Flere blir forvirret når de
kommer inn i butikker hvor lamper blender
dem slik at de ikke finner det de skal ha.
Hos optiker eller øyenlege
Synet er i stadig endring, og det er viktig å
få undersøkt synet hos en optiker eller
øyenlege etter et slag. De vil g jøre en vanlig
undersøkelse av detaljsynet og vurdere
behovet for briller som oppstår med alderen.
Får de vite at personen har hatt slag, vil de
kunne ta andre undersøkelser som kan
avdekke andre vansker med synet. Mange
slagrammede vil kunne lese bokstavene på
synstavlen på veggen, men ikke kunne lese
det samme på kortere avstand. Å se det
som er nært krever at mange muskler i
øynene stilles nøye inn. Dette kan ha blitt
ekstra krevende. Synsstyrken må derfor
undersøkes både på nært hold og på
avstand.
Hvis du har afasi, er det viktig at optikeren
og øyelegen får vite dette. Du bør slipper å
fortelle hva du ser på en tavle, for det finnes
alternative peketavler. Undersøkelsen skal
ikke bli en test av språket, men av synet!
Finner de synsvansker som ikke kan
korrigeres med briller, bør de hjelpe til med å
henvise til synspedagog.
Hva kan gjøres? Synspedagog
Synspedagoger kartlegger synets kvaliteter,
stimulerer reduserte synsevner og gir
opplæring i teknikker for lesing og
orientering. Noen pasienter får bedre syn
etter opplæring. Andre har lært å utnytte
synet bedre. Pasienter bør komme tidlig til
synspedagog for å unngå at de får plager av
skjev hodestilling eller mye hodedreininger.
Det er dessverre få synspedagoger i Norge
som jobber med slagrammede. Norges
Blindeforbund har synspedagoger gir
opplæring for personer med synsvansker
etter hjerneslag ved Hurdalsenteret. Disse
kursene kan man søke g jennom fastlegen.
Kirkenes sykehus har synspedagog i
rehabiliteringsteamet. Noen sykehus har
avtaler med privatpraktiserende
synspedagog. Enkelte kommuner har
synspedagoger i voksenopplæringen (som
Oslo, Bergen og Stavanger). De nasjonale
retningslinjene for behandling og
rehabilitering etter hjerneslag sier at
pasienter med synsvansker etter slag bør
henvises til synspedagog. Men behovet er
ikke dekket. Høgskolen i Bergen gir
utdanning for synspedagoger i synets
nevrologi for at kunnskapen om slike vansker
skal bli bedre. De har laget filmen «Kan det
være synet?» som ligger på youtube.com.
Denne mannen har afasi og halvsidig synsfeltutfall. Men man kan ikke se på øynene at synet
er skadet. (Foto: Georg Meyer)
AFASIPOSTEN NR. 1/14
15
Sør-Rogaland
Afasiforening 30 år!
I Sandnes og Stavanger var det i begynnelsen av 1980-tallet, to logopeder som het Marit Lutsi og
Lise Schance. Disse to damene ble etter hvert mer og mer opptatt av det manglende tilbudet til
afatikerne og deres pårørende.
Anne Lise så også at
mange av de som
ble rammet av afasi,
ble sittende mye
alene. Men ikke
minst ble de
pårørende også
berørt av dette.
Stiftelsesmøtet for
Sør-Rogaland
Afasiforening ble
holdt 01.12.83 i kantina ved Stavanger
sjukehus. Og det var stor oppslutning og
forening ble det. Møtene ble vekselvis holdt i
Stavanger og Sandnes. Anne Lise ble den
som i begynnelsen skulle ta på seg
kassereroppgavene. Hvordan skulle de så
skaffe seg penger? Avisene ble finlest på jakt
etter stipender og legater som skulle deles ut.
Derfor ble det noen 100 kroner her og noen
1000 der. Til sammen ble det nok og
foreningen klarte seg. Etter hvert kom også
ideen om å ha egen utlodning på møtene.
Det ble en fast inntekt som hjalp godt på
driften. I forhold til andre utlodninger, var det
faktisk en mulighet her for å vinne. Gevinster
ble i starten kjøpt inn av innkomne
lotteripenger, men etter hvert ble det også til
at medlemmene tok med seg gevinster.
Det var også noen medlemmer som tok med
seg mat hjemmefra til møtene. Deilig
hjemmebakts. Etter hvert ble det til at mat
ble kjøpt inn til møtene.
I 1997 sa Marit og Anne Lise takk for seg.
Sverre Bjånes sa seg villig til å lede
foreningen videre. Flere år tidligere hadde
kona hans fått afasi etter et slag, og Sverre
16
AFASIPOSTEN NR. 1/14
fikk da selv føle hva dette betydde for konen,
ham selv og samlivet deres. Sverre var med
Marit og Anne Lise til Oslo da Afasiforbundet i
Norge ble stiftet og representerte foreningen
vår der.
Som leder sa Sverre takk for seg på årsmøtet
i 1998. Da hadde han vært leder i 11 år, og
var glad for at andre sa seg villig til å overta
vervet. Men han var fortsatt aktivt med i
styret og foreningen.
Den som overtok etter Sverre var Jarle Sande.
Som logoped på sykehuset, traff han da flere
av ”sine bekjente” igjen i foreningen og kunne
derfor følge de videre. Flere har uttrykt at det
var hyggelig at de i alle fall kjente en i
foreningen, da de kom første gang. For det
var ofte en stor terskel å skulle komme dit, til
tross for at de var blant like.
I 2005 sa Gro
Tingvik ja til å være
leder for foreningen
vår. Hun var ikke
lenge om å svare ja,
og hadde lyst til
dette. Det har
betydd mye for
foreningen at hun ut
fra egen erfaring
selv kjenner hvor afasien trykker. At hun er
med og leder foreningen og møtene våre, gir
sterke og gode signaler.
Gro har med sin historie, sammen med Jarle,
vært hos bl.a. Lions, Sanitetsforeningen,
Røde Kors. Der har hun gitt et personlig bilde
av hvordan det kan være å få afasi og
hvordan en kan leve med dette.
De senere årene har foreningen vår hatt et
par møter sammen med Haugesund og
Omegn Afasiforening. Svært hyggelig har det
vært, og vi ønsker derfor å fortsette å treffes
og ha felles samlinger.
Torsdag 12. desember 2013 samlet vi oss på
Patrioten Bistro i Stavanger til julemøte, men
ikke minst for å feire 30-årsdagen vår! Med
på festen var Lise og Marit som startet
forening vår og de fortalte fra de første årene.
Et eget jubileumshefte ble delt ut til gjestene
med ulike artikler fra Afasiposten som vi
hadde bidratt med gjennom årene. Takk og
ros til flere ble det, men særlig til Gro som
stiller opp som leder for oss! Sammen med
god mat og hyggelig lag ble dette en minnerik
kvelden.
Styret i Sør-Rogaland ønsker med dette å
takke alle medlemmene som er med og
støtter oss i arbeidet for afasisaken!
Sudoku
8
6
4 7 6 9
2
4 7
5 6
5 1
4 9 2 3
7
3
6
1
5
9
4
3
3
8
4
9
6
7 5
2 9
1
Løsning finner du på side 30
På årsmøtet til Haugesund og Omegn
Afasiforening 25. februar, ble Karin Ovesen
hedret for at hun, helt på egen hånd, vervet
hele 51 medlemmer(!) under vervekampanjen
til Afasiforbundet. Fantastisk resultat!
AFASIPOSTEN NR. 1/14
17
Vervekampanjens
vinner
Da Vervekampanjen til Afasiforbundet nærmet
seg slutten, hadde vi i Haugesund og Omegn
Afasiforening vervet 16 medlemmer. To dager
før fristen gikk ut, ble det opplyst på
medlemsmøtetat det nærmet seg slutten på
vervekampanjen, og at vi skulle prøve og verve
noen medlemmer til.
Da rakk Karin opp hånden og gav beskjed om
at hun hadde noen i sikte, og at hun ville ringe
meg og gi beskjed før fristen gikk ut.
Stor var overraskelsen da hun i telefonen, to
dager senere, sa tallet: ”51”...!!
Jeg trodde jeg hørte feil, og måtte spørre henne
opp igjen flere ganger.
Karmøy er en langstrakt øy i Nordsjøen, og den
eneste norske kommunen med tre byer –
Skudeneshavn, Kopervik og Åkrehamn.
Karin bor i Skudeneshavn, og det var her hun
vervet de fleste medlemmene, men også fra
Kopervik, Åkrehamn og andre tettsteder på øya.
Det er store strekninger Karin har vært rundt på
for å verve, så jeg måtte spørre om hvordan
hun hadde gått frem for å få til vervingen.
- Når startet du vervingen, Karin?
- To dager før fristen gikk ut... Jeg følte bare at
jeg måtte gjøre det.
- Hvordan gikk du frem?
- Jeg sa til meg selv: Hvordan skal jeg få dette
til? Jo – jeg tar for meg Handelstanden i
Skudeneshavn! Men det ble jo mange private i
tillegg.
- Hva sa du til de du vervet?
- Jeg sa at det å være støttemedlem i
Afasiforeningen vår var en god sak for afatikere.
Da stod de bare og lurte, for de visste ikke hva
afasi var! Etter at jeg fortalte litt om det, var de
veldig positive til å bli støttemedlem.
Karin forteller videre:
18
AFASIPOSTEN NR. 1/14
- Da det var en dag igjen av fristen, tenkte jeg:
Klarer jeg 50, tro? Jeg satte meg et mål. Dette
skal jeg klare!
- Og det klarte du Karin, med glans. Fantastisk!
Haugesund og Omegn Afasiforening klarte
dermed å verve flest medlemmer, 67
medlemmer tilsammen, og med dét fikk
foreningen premien på kr.10.000,-.
Karin fikk også en premie fra vår forening og fra
forbundet, som var en tre-retters middag for to
på Haugesunds beste restaurant, i tillegg til
blomster, paraply og nett.
Totalt ble det vervet 104 medlemmer under
kampanjen, og det var 13 lokalforeninger som
vervet nye medlemmer.
Håper alle foreningene fortsatt VERVER nye
medlemmer, slik at lokalforeningene kan
blomstre, og slik at flere kan møte på kurs og
landsmøter.
Da vil jeg bare takke alle som har stått på
under vervekampanjen. Godt jobba, dette var
gøy!
Tekst: Sigrid Lund
Foto: Lise Bjørkhaug og Wikipedia
Nye medlemsartikler i nettbutikken
Vi kan nå tilby flere lekre medlemsartikler. Klikk
deg inn i nettbutikken på www.afasi.no og se
selv. Du kan ringe 22 42 86 44 og bestille
artikler eller send en epost til [email protected]
Prisene er inkludert porto. Om du bestiller flere
artikler samtidig blir forsendelsen rimeligere.
Spør oss om tilbud!
Paraply
Blå, sammenleggbar
paraply i god kvalitet.
Pris inkludert porto
kr 140,00 pr stk
Refleksbånd
Gult refleksbånd.
Pris inkludert porto
kr 20,- pr stk.
Handlenett
Handlenett i glassfiber
materiale.
Mål: Høyde 41 cm,
bredde 37 cm
Pris inkludert porto
kr 40,- pr stk.
Informasjonstelefonen for ReHabilitering:
Ring Grønt nummer 800 300 61
Informasjonstelefonen for ReHabilitering er en
gratis telefontjeneste som gir informasjon om
rehabiliteringstjenester.
Informasjonstelefonen betjenes av
helsepersonell. Telefonen er områdestyrt slik at
du kommer til koordinerende enhet i den
regionen du ringer fra.
Informasjonstelefonen gir råd og veiledning
til pasienter, pårørende og helsepersonell
om blant annet:
• Hvilken type rehabilitering tilbys?
• Hvordan kan man søke rehabilitering?
• Hvor finnes søknadsskjema?
• Hvem kan søke?
• Spørsmål om henvisninger fra fastleger til
privat rehabilitering
• Kontaktinformasjon til dem som koordinerer
spesialisthelsetjenesten
• Informasjon om individuell plan og
koordinator
• Informasjon om pasientrettigheter knyttet til
rehabiliteringstilbud
AFASIPOSTEN NR. 1/14
19
Mitt liv med afasi
«Jeg heter Ragnhild E. Bye Lütken, er 36 år,
og fikk hjerneslag i 2008.
I tillegg til afasi, var det lammelser i høyre
side av kroppen.»
Slik skrev Ragnhild til oss, og ville at vi skulle
fortelle hvor frustrerende det er når hjerne og
munn ikke samarbeider, og man bruker mye
tid på å formulere ord.
Hun har en bred bakgrunn fra sang og
musikk, og hadde et år igjen av
pedagogutdanningen ved Norges
musikkhøgskole, da slaget også rammet
sangstemmen.
Hennes budskap er:
Trening nytter og bedring kommer!
Alt var vanskelig.
«Jeg tror kanskje ikke jeg forsto hvor dårlig jeg
var til å begynne med.
Det var for stort, men bit for bit gikk det opp
for meg hva jeg måtte forholde meg til.»
Familien var en viktig og delaktig støtte
underveis.
Tilsammen 7 måneder tilbrakte hun på ulike
rehabiliteringssteder, og må skryte av steder
som Steffenrud, Sunnaas, Catosenteret og
Ottestad. Meget kort fortalt kom hun seg ut
av rullestolen, og idag mangler kun litt kraft i
arm og i ben.
hun kjente fra før, for eksempel i geografi og
stemmebruk. Afasien medførte vanskeligheter
med både å skrive og å finne de riktige
ordene eller å få disse ordene ut som muntlig
eller skriftlig språk.
Det ligger lang tid mellom de første famlende
ordformuleringer og det hun kan idag.
Opptrening av språk og stemme
«Med en stor dose tålmodighet og gode
logopeder i lang tid, har jeg i dag et fungerende
språk, og klarer meg fint i hverdagen. Jeg leter
ikke så mye etter ord lenger.»
Hun hadde også musikktimer der hun i tillegg
til tale- og sangstemme, øvde motoriske
ferdigheter i pianospill.
«Når jeg bruker begge hendene til å spille, må
jo hjernehalvdelene ‘jobbe’ sammen, og det
tror jeg har hjulpet på afasien.»
«Stemmebruk-rehabiliteringen har gjort at jeg
synger bedre idag enn før slaget.»
Siden 2009 har hun tilhørt
Voksenopplæringen på Skullerud i Oslo. Der
har hun fått god hjelp av logopeder og andre
fagpersoner til mange ulike øvelser og å finne
ulike læringstrategier innenfor områder som
«Jeg slet med å skrive.» Jeg skrev enkelte ord.
Etterhvert ble de til setninger, og så endelig
en sammenhengende tekst. Likevel hadde
hun et glødende ønske om fullføre studiet
som hun var igang med.
20
AFASIPOSTEN NR. 1/14
I 2012, 3 år etter slaget, klarte hun å levere
alle oppgavene på musikkhøyskolen og besto
eksamen i pedagogikk!
Jeg blir aldri helt som før, men nå har jeg
flere solistoppdrag som sanger, og i tillegg en
50 % sekretærjobb, og trives kjempegodt!
Årets læringshelt
Voksenopplæringsforbundet kårer en
Læringshelt i hvert fylke hvert år. Prisen har
som formål å verdsette en person som i
voksen alder har endret sin livssituasjon ved å
ta utdanning og opplæring og som på veien
har inspirert og motivert andre til å gjøre noe
lignende.
Forbundets kommentar:
Afasi rammer tilfeldig, og gir varierende grad
av konsekvenser. Vi vil gjerne glede oss over
Ragnhilds historie, samtidig som vi vil
understreke at ikke alle har det samme hellet
med seg på den vanskelige veien videre etter
et hjerneslag.
ALL aktivitet er trening for hjernen. Den
trenger ulike impulser fra hverdagen og fra
samvær med andre mennesker.
Det handler om å ta del i livet igjen, litt etter
litt, og på den måten man har mulighet til.
Prisen tildeles personer som har kommet seg
videre i livet, og klart det, tross ulike
hindringer...
«Jeg ble nominert av min logoped, fordi jeg
nådde målet mitt om å bestå eksamen.»
Min historie.
Slaget snudde livet på hodet. En må ta
utgangspunkt i den situasjonen som er, og gå
videre derfra. Min historie kan vise andre med
afasi at det nytter å trene, også hjernen. Å
gjøre de tingene du likte å gjøre og var god på
før, selv om du må starte på et lavere nivå.
AFASIPOSTEN NR. 1/14
21
Ridderrennet
2014
22
AFASIPOSTEN NR. 1/14
Gro Sande:
I vår forening er vi så heldig å ha en kar som
aldri gir seg. Hans navn er Knut Andersen (48).
I 2006 var han på feil sted til feil tid. Han fikk
livet sitt snudd opp ned. Alt måtte læres på nytt
igjen.
Knut er en fighter! Han ga aldri opp. Han
identifiserte sine muligheter og utfordringer.
Det har bidratt til at han har gjort noen
forenklinger i livet sitt og fokuserer nå på de
detaljene som er viktige for han. I 2009
hadde Knut sitt første rehabiliteringsopphold
ved Helsesportsenteret på Beitostølen. Han
var førstereis’ på Ridderrennet. Etter rennet
var han utrolig sliten, men han hadde fått noe
tilbake; tilfredstillelsen av å kunne mestre!
Han bestemte seg: Dette ville han gjøre igjen!
Knut delte villig sine erfaringer med oss i
foreningen og vi ble nysgjerrige. ‘Kunne Knut –
så kunne vel vi også??’ Vi bestemte at vi ville
bli med og se hva Ridderrennet var, og heie på
Knut.
Det var en fantastisk opplevelse! Å se Knut og
alle de andre idrettsutøverne gjorde noe med
oss. Vanskelig å forklare... Alle var blide!!
Ridderrennet er et fantastisk arrangement, –
det har jo alt; tilrettelagte løyper i et fantastisk
flott terreng i den beste tiden på fjellet, høy
sosial profil på arrangementet, og i tillegg har
de ‘Elisabeth’ som administerer påmelding. Hun
har tålmodighet, og yter en fantastisk service.
Hun er behjelpelig med det meste. Hun er rett
dame på rett plass. Vi så at her er det plass til
alle, uansett handicap. Det er bare oss sjøl det
kommer an på – om vi sjøl er tøffe nok til å
stille opp.
Vi tok utfordringen. Vi ville være med som
utøvere. Så året etter arrangerte vi vår egen tur.
I forkant arrangerte vi fellestreninger. Målet var
å trene på ski, styrke ‘lagånden, være aktive,
være ute, og ikke minst ha det sosialt og moro.
Trening er hva vi gjør det til. Alt er trening. Og
det har gitt mersmak. Nå er det 4. året vi reiser
og det er en tradisjon. Vi er i år 18 personer
som drar oppover til Beitostølen fredag 4. april.
Vi skal bo i leiligheter på Grønnolen Fjellgard.
Fredagskvelden er sosial og avslappende med
god mat og allsang. Lørdag 5. april er vi klare
for skirennet. Etter rennet er det tradisjon at vi
kjører til Fagernes der Grete Andersen har
bankett for oss alle. (Grete er ‘gjestfriheten
sjøl’).
Ridderrennturene våre er påfyll for oss alle. Det
gjør godt å komme litt bort fra våre vante
omgivelser og oppleve noe nytt. Og nå vet vi
hva vi kommer til. Det er trygt og forutsigbart.
Vi opplever mestring ved at vi går skirenn, vi
knytter sosiale bånd og vi har det moro!
Som logoped er denne turen et godt eksempel
på det jeg mener all rehabilitering burde
inneholde: utfordringer, opplevelser,
erfaringsutveksling, nettverksbygging,
likemannstreff, fysisk aktivitet, …. Vi gjør
lystbetonte ting – ting som motiverer oss. Vi er
sammen med folk som gir oss energi. Tenk over
hvor viktig det er å bli involvert og få
utfordringer! Pågangsmot, god ‘stayerevne’,
humor og latter er nøkkelord i all rehabilitering.
Håper vi treffer noen av dere der også!? Hvis
ikke så håper vi du tar utfordringen til neste år!!
AFASIPOSTEN NR. 1/14
23
Afasikontakt?
En ‘afasikontakt’ er en ‘godkjent likeperson’ som
selv har erfaring med afasi.
Afasikontaktene har fått skolering og godkjenning av
Afasiforbundet i Norge.
De har taushetsplikt og opptrer i tråd med etiske
retningslinjer, på vegne av Afasiforbundet.
Hvorfor:
Hvordan:
Det å treffe andre som har opplevd omtrent det samme
• Tilby kontakt med/kontakte nye afasirammede og
som en selv kan være til støtte og inspirasjon for nye
deres pårørende så snart det er mulig/ønskelig
som rammes. Den lokale afasiforening gir fine tilbud
• Være medmenneske i en vanskelig situasjon
om fellesskap og treffsteder.
• Informere om hvordan afasi kan oppleves, for den
rammede og for de pårørende
• Informere om rettigheter, gi råd
• Motivere til trening, aktivitet
• Bidra til å forebygge isolasjon
Her følger liste over afasikontakter (Står også på nettsiden).
(Hjelp oss å holde listen á-jour)
Afasiforeningen for Oslo og omegn:
Borge, Ellen
Pårørende
Berntsen, Mari
Logoped
Bjerkelien, Tormod
Pårørende
Funder, Frithjof
Pårørende
Holte, Synnøve
Logoped
Asker og Bærum Afasiforening:
Kreyberg, Eva
Afasirammet
Øvstedal, Ellen
Pårørende
Aurskog-Høland Afasiforening:
Brekken, Elisabeth
Pårørende
Nordli, Torild
Pårørende
Romerike Afasiforening:
Gilje, Kåre
Afasirammet
Mjeldheim, Mette
Pårørende
Lyhus, Eivind
Pårørende
Lyhus, Karen Eva
Pårørende
Lyhus, Ole Henrik
Afasirammet
Qvenild, Eli
Logoped
Vestby, Trond
Afasirammet
Kongsvinger og omegn Afasiforening:
Aasen, Geir Åsmund
Afasirammet
Anseth, Anne Beate
Pårørende
Granum, Bjørn
Afasirammet
Haagenrud, Kari Ree
Pårørende
Hoel, Vidar
Afasirammet
Johannesen, Unni
Pårørende
Melgård, Winnie
Afasirammet
Rambøl, Mona
Pårørende
Nilsstua, Anne-Berit
Pårørende
24
AFASIPOSTEN NR. 1/14
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
romerike _ [email protected]
ole _ [email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
905 70 541
959 48 684
905 80 851
909 61 265
908 72 454
Oslo
Oslo
Oslo
Oslo
Oslo
67 15 04 12
67 12 13 75
Kolsås
Jar
63 86 35 12,
959 98 776
473 29 107
Aurskog
997 00 027
951 11 844
930 03 042
920 81 416
916 56 162
950 54 297
993 56 375
Strømmen
Strømmen
Kurland
Kurland
Kurland
Skedsmokorset
Skedsmokorset
62 82 97 67
62 95 18 85
479 06 555
62 97 41 45
62 81 75 77
984 84 690
62 81 75 52
62 83 91 49
63 91 85 33
Kongsvinger
Flisa
Flisa
Gardvik
Kongsvinger
Kongsvinger
Kongsvinger
Vestmarka
Årnes
Bjørkelangen
Lillehammer og omegn Afasiforening:
Bolstad, Randi
Pårørende
[email protected]
Karlsen, Gretha Bjærum
Pårørende
[email protected]
Drammen og omegn Afasiforening:
Kløverød, May Britt
Afasirammet [email protected]
Aaberg, Sissel
Pårørende
[email protected]
Ringerike og omegn Afasiforening:
Bakken, Arild Svein
Pårørende
[email protected]
Nyhagen, Berit
Afasirammet
Retvedt, Hans Kr.
Pårørende
[email protected]
Sør-Rogaland Afasiforening:
Honerud, Terje
Pårørende
[email protected]
Tingvik, Gro
Afasirammet [email protected]
Iversen, Edmund
Pårørende
Oddsen, Gunhild
Pårørende
Telemark Afasiforening:
Kristensen, Unn
Pårørende
Vest-Agder Afasiforening:
Bjerland, Turid I.
Pårørende
[email protected]
Davidsen, Kirsti
Afasirammet
Afasiforeningen for Bergen og omegn:
Arne, Sigrid
Pårørende
[email protected]
Hagen, Gunn
Pårørende
Steiner, Kari
Pårørende
[email protected]
Steiner, Trond
Afasirammet [email protected]
Takvam, Aslaug Nesse
Pårørende
Slethaug, Kirsten
Pårørende
Nilsen, Per Arvid
Pårørende
[email protected]
Rong, Bjørg
Pårørende
[email protected]
Tveit, Hans
Afasirammet [email protected]
Haugesund og omegn Afasiforening:
Lund, Sigrid
Pårørende
[email protected]
Varne, Anita
Pårørende
[email protected]
Molde Afasiforening:
Hagseth, Aud Alsos
Pårørende
[email protected]
Afasiforeningen for Trondheim og omegn:
Furberg, Britt
Pårørende
[email protected]
Furberg, Geir
Afasirammet [email protected]
Hundal, Harald
Afasirammet [email protected]
Jacobsen, Bjørg
Pårørende
[email protected]
Jacobsen, Tor-Helge
Afasirammet [email protected]
Lindstrøm, Birger
Afasirammet [email protected]
Nesset, Hillbjørg Fossum
Pårørende
Rønning, Jan
Afasirammet [email protected]
Uglem, Erling
Afasirammet [email protected]
Vavik, Mary
Pårørende
[email protected]
Innherred Afasiforening:
Ulvin, Bjørn
Afasirammet [email protected]
Bodø og Salten Afasiforening:
Øvereng, Inger Lovise
Pårørende
Brønnøy og omegn Afasiforening:
Hansen, Aud Heggelund
Pårørende
Harstad og omegn Afasiforening
Hokland, Astrid
Pårørende
Afasiforeningen for Midt- og Nord Troms:
Pettersen, Eldrid
Pårørende
[email protected]
Sivertsen, Torill
Pårørende
For mer informasjon: Se nettsiden
61 27 84 69
909 21 253
Øyer
Lillehammer
900 35 023
32 87 49 68
Drammen
Mjøndalen
414 55 795
908 16 507
908 61 181
Hønefoss
Sokna
Røyse
479 43 146
905 11 317
51 49 22 14
51 62 73 80
Sandnes
Sandnes
Egersund
Sandnes
35 52 68 07
Skien
413 03 034
38 09 21 78
Øvrebø
Kristiansand
55 99 17 06
56 14 31 53
412 05 901
951 47 543
53 49 31 71
55 28 02 02
55 18 25 34
55 28 63 39
932 34 672
Hjellestad
Florvåg
Bergen
Bergen
Sagvåg
Bergen
Tertnes
Bergen
Hjellestad
911 30 229
992 06 107
Karmsund
Åkrehamn
416 70 996
Molde
950 62 122
950 62 122
905 08 879
73 97 70 02
73 97 70 02
74 95 96 41
73 93 86 72
909 97 007
980 64 061
72 56 55 54
Trondheim
Trondheim
Melhus
Vikhammer
Vikhammer
Vanvikan
Trondheim
Trondheim
Stjørdal
Trondheim
916 01 545
Sparbu
952 75 765
Bodø
75 15 05 38
Mo i Rana
77 09 29 52
Borkenes
77 63 06 71
481 42 272
Brensholmen
Rossfjordstraumen
AFASIPOSTEN NR. 1/14
25
Kvinner får oftere hjerneslag enn menn
Kvinner, spesielt eldre, har større risiko
for hjerneslag enn menn.
Det er viktig å gi gode råd for å forebygge.
I en ny rapport kommer American Stroke
Association med forslag til nye retningslinjer
for å forebygge slagrisiko hos kvinner. Rådene
for å styrke forebyggingen omfatter blant
annet grundigere hjertesjekk, røyking,
p-pillebruk, migrene og graviditet.
Dagbladet omtaler rapporten og henviser til at
de samme forholdsregler og risiko gjelder for
nordiske kvinner. Kvinner i alle aldersgrupper
har større risiko for hjerneslag enn menn.
Årsaken er sammensatt, men
hovedforklaringen er at kvinner lever lenger
enn menn og at faren for slag øker med
alderen. Mye kan oppnås ved å utrede eldre
kvinner for atrieflimmer, siden mange av
hjerneslagene oppstår hos denne gruppen.
Yngre kvinner i risikogruppene kan gjerne
også være oppmerksomme.
Noen risikofaktorer og forhåndsregler.
Risikoen for slag hos unge kvinner er liten,
men den største risikofaktoren her er røyking.
Spesielt kvinnelige røykere med migrene bør
være oppmerksomme. Det er også viktig at
kvinner sjekker blodtrykket før p-pillebruk.
Gravide kvinner med høyt blodtrykk, og
kvinner med tidligere svangerskapsforgiftning
bør ha kontakt med en lege for å eventuelt
følge opp tiltak for å senke risikoen for slag.
Kvinner over 75 år bør utredes for
atrieflimmer, da de har nær dobbelt så stor
risiko for hjerneslag som menn.
Svangerskap, blodtrykk og hormoner
David Russell, professor i nevrologi ved Oslo
universitetssykehus, påpeker at mange kvinner
ikke er klar over at svangerskapsforgiftning og
gravide kvinner med høyt blodtrykk under
svangerskapet, øker risikoen for høyt blodtrykk
og hjerneslag senere i livet.
Unge kvinner bør kjenne til sitt blodtrykk før de
begynner med p-pillen eller før de blir gravide.
Hormonterapi ved overgangsalder er også en
risikofaktor.
Fakta i Norge
Årlig er ca 16.000 tilfeller av hjerneslag i Norge.
Anslagsvis er det ca 60.000 personer her i
landet som har gjennomgått hjerneslag.
I løpet av livet vil en av seks personer kunne
rammes av hjerneslag.
Blodpropp er den vanligste årsaken til
hjerneslag, dernest kommer hjerneblødning.
5.500 personer i Norge dør av hjerneslag årlig.
Dette utgjør 12% av alle dødsfall.
Kilder: American Heart Association & American Stroke
Associaton, Dagbladet og Norsk Helseinformatikk.
26
AFASIPOSTEN NR. 1/14
Minneord - Atle Visnes
Etter at han ikke lenger var leder, var han også
en viktig støttespiller for foreningen og sa aldri
nei når han ble spurt om bistand. Han sa f.eks.
ja til å møte en journalist som ville skrive om
afasi. Atle tok utfordringen og det ble to sider
med bilder og tekst, der Atle fortalte om afasi
og hvordan han levde med den. Det var viktig
informasjon å få ut til avisleserne. Flere ganger
representerte han afasiforeningen på kurs og
møter i Afasiforbundet. Overalt virket det som
han fant seg til rette og ordnet opp for seg selv.
Å få tilbake førerkortet betydde mye for Atle. Da
fikk han en ny frihet og kunne blant annet ta
seg turer til Nordfjord og være sin egen sjåfør.
Han mestret også oslotrafikken noe
undertegnede særlig har stor respekt for.
Atle Visnes døde 4.mars i år etter kort tids
sykeleie.
Afasiforeningen for Gjøvik og omland har mye å
takke Atle for. Han var aktiv i foreningen i over
tjue år – i mange år som leder.
Jeg ble kjent med Atle etter at jeg begynte å
jobbe som logoped på Gjøvik og på den måten
kom med i Afasiforeningen. Siden da hadde vi
kontakt og Atle var til det siste et aktivt og
engasjert medlem. Den siste tida fungerte han
faktisk som leder igjen og hadde lagt planer for
tur til Beitostølen i mai, naturligvis med
overnatting.
Når det gjaldt arbeidet i afasiforeningen, ivret
han særlig for turer. Helst med overnatting. I
hans tid som leder var vi på mange fine
tredagersturer. Jeg husker turene til Strømstad,
Karlstad, Sogndal og Røros. Atle bestilte og
ordnet med skyss og overnatting og vi hadde
alltid flott vær.
Alle som ble kjent med Atle var imponert over
hvordan han klarte å leve et aktivt liv til tross for
afasien og de fysiske begrensningene. Mange i
hans situasjon blir passive og deprimerte. Noe
som er forståelig når en vet hvordan slaget
forandrer livet både til den som er rammet og
familien rundt.
Atle framstod som utadvendt og virket aldri
deprimert. Han var ikke redd for å ta initiativ til
samtale og kontakt og hadde et pågangsmot det
stod respekt av. Det virket som han aksepterte
livet slik som det ble og gjorde det beste ut av
det. Han sa flere ganger «jeg koser meg, jeg» når
jeg spurte hvordan han hadde det.
14. mars tok vi en verdig avskjed med Atle i
Raufoss kirke og på minnesamvær etterpå. Det
var vakker sang og mange gode ord og minner
som ble delt.
Atle vil bli husket og savnet av mange.
Aud Gammelseter
AFASIPOSTEN NR. 1/14
27
Afasipostens kryssord nr 1/2014
Vi prøver oss med et premiekryssord denne gangen. Send inn løsningsordet (det grå feltet) senest
16. mai 2014:
Pr. e-post:
[email protected]
28
AFASIPOSTEN NR. 1/14
I posten:
Afasiforbundet i Norge
Torggt. 10
0181 Oslo
Oppgi navn og adresse.
Vinneren får en liten gave i
posten!
Invitasjon til kurs
i bruk av mobil, nettbrett og pc
Personer med afasi har ofte ekstra utfordringer med å
bruke mobil, nettbrett og pc.
Vi inviterer deg til en lærerik helg med
erfaringsutveksling og workshop. Se, prøv og lær!
Ta med egen mobil/nettbrett/pc hvis du har.
Sted: Tid: Quality Airport Hotel Gardermoen, Jessheim Nord
Lørdag 26. april kl. 10:00 – søndag 27. april kl. 13:00.
Kurset starter lørdag.
Passer det best å ankomme fredag, blir det felles middag kl. 20:00.
Pris: Ingen egenandel. Noe reiserefusjon kan påregnes.
Det er anledning til å ha med en ledsager.
Påmelding innen 11. april 2014 til:
[email protected] | tlf 22 42 86 44 | www.afasi.no
AFASIPOSTEN NR. 1/14
29
Kort for medlemmer med afasi, på forkjellige språk. Norsk, samisk, engelsk, fransk, tysk, spansk og polsk
Klipp ut, brett kortet på midten og det blir på størrelse med et bank-kort.
Ich habe APHASIE – das heisst
Sprachschwierigkeiten.
Die Konsequenz ist, dass ich
Schwierigkeiten habe zu sprechen,
zu lesen, zu schreiben und
Gesprochenes zu verstehen.
Es hilft mir sehr, dass du langsam
und deutlich sprichst.
Vielen Dank!
Name, Adresse und Telefon:
Tysk
AFASI
Näshste Verwandte:
The Norwegian Aphasia Association
Torggaten 10
0181 Oslo, NORWAY
Yo tengo AFASIA/FALTA de la
facilifaf de habla. Este quiere decir
que tengo problemas de hablar,
entender la comunicación, leer y
escribir. Me ayuda si puedes hablar
muy despacio u claramente.
Nombre/Apellido, Direccion, Telefono
Spansk
AFASI
Persona de contacto
The Norwegian Aphasia Association
Torggaten 10
0181 Oslo, NORWAY
Ja mam afazje - zaburzenie funkcji
językowych.
To oznacza ze mam trudności z
mowieniem lub rozumieniem mowy,
mam również problemy z pisaniem i
czytaniem.
Pomogło by mi bardzo gdybyś
mówiła do mnie wyraźnie i nie
szybko, dziękuję.
Nazwisko, adres i telefon:
polsk
AFASI
Osoby do skontaktowania się:
The Norwegian Aphasia Association
Torggaten 10
0181 Oslo, NORWAY
Løsning sudoku
30
AFASIPOSTEN NR. 1/14
8
2
1
3
4
7
6
9
5
6
9
5
2
8
1
4
7
3
3
4
7
9
5
6
2
1
8
5
1
8
4
9
2
3
6
7
2
7
9
6
3
5
1
8
4
4
6
3
7
1
8
5
2
9
1
5
2
8
7
4
9
3
6
9
8
4
1
6
3
7
5
2
7
3
6
5
2
9
8
4
1
Jeg har AFASI - dvs. språkvansker.
Dette gjør at jeg har vanskelig for å
snakke, forstå tale, lese og skrive.
Det er til hjelp for meg at du
snakker langsomt og tydelig
Navn, adresse og telefon:
Norsk
AFASI
Nærmeste pårørende:
afasiforbundet i norge
Torggaten 10
0181 Oslo
Mus lea Afaisa
Dat mearkkaša, ahte mus leat
giellavátut. Munnje soaitá leat
lossat ipmirdit/áddet du, dahje mus
vedjet leat váttisvuođat hupmamiin/
hállamiin. Mun liččen hui giitevaš,
jos don humasšit/hálašit munnje
njozet ja čielgasit.
Namma, čujuhus ja telefovdna:
SAmisk
AFASI
Lagamusat:
NORGGA AFASILIHTTU
POASTABOKSA 8716 - YOUNGSTORGET
0028 OSLO
I AM SUFFERING FROM APHASIA
This means that I have difficulty using
and comprehending words, as well as
reading and writing.
Aphasia means, that the speech ability is
reduced, due to a damage in the brain´s
speech senter.
Please speak slowly and clearly
Name, Adress and Telephone: Engelsk
AFASI
Next of Kin:
The Norwegian Aphasia Association
Torggaten 10
0181 Oslo, NORWAY
J’ai une aphasie – c’est à dire un
trouble du langage.
En consequence j’ai du mal à parler,
à comprendre, à lire et à écrire.
Vous pouvez m’aider en parlant
lentement et clairement.
Merci
Nom, adresse et téléphone:
Fransk
AFASI
Proches à contacter:
The Norwegian Aphasia Association
Torggaten 10
0181 Oslo, NORWAY
AFASIPOSTEN NR. 1/14
31
B-BLAD
Afasiforeningen i Østfold
Inghild Bjørgestad
Krogstadveien 30
1640 RÅDE
Tlf.: 69 28 00 82
Mobil: 916 05 604
E-post: [email protected]
Afasiforeningen for Oslo og omegn
Frithjof Funder
Karl Andersens vei 21
1086 Oslo
Tlf. : 22 21 14 71
E-post: [email protected]
Asker og Bærum Afasiforening
Liv Torbjørnsen
Bærumsv. 215
1357 BEKKESTUA
Tlf.: 67 53 05 74
E-post: [email protected]
Aurskog-Høland Afasiforening
Sissel Tønneberg
Nesveien 132
1960 LØKEN
Tlf.: 63 85 14 03
E-post: [email protected]
Romerike Afasiforening
Karen Eva Lyhus
Kornstien 3
1479 KURLAND
Tlf.: 920 81 416
E-post: [email protected]
Kongsvinger og omegn Afasiforening
Vidar Hoel
N. Skogvei 1
2213 KONGSVINGER
Tlf.: 62 81 75 77
E-post: [email protected]
Afasiforeningen i Hedmark
Afasiforeningen for Lillehammer og omegn
Gretha Bjærum Karlsen
Roavegen 33 B
2613 LILLEHAMMER
Tlf.: 909 21 253
E-post: [email protected]
Afasiforeningen for Gjøvik og omland
Astrid Gjestvang
Kjørkjelina 133
2848 Skreia
Tlf.: 988 29 700
E-post: [email protected]
Sandefjord/Tønsberg og
omegn Afasiforening
Claus Malthe
Postboks 24
3281 TJODALYNG
Tlf.: 33 12 73 36 / 454 00 016
E-post: [email protected]
Drammen/Kongsberg og
omegn Afasiforening
Sissel Aaberg
Vinkelgt. 7
3050 MJØNDALEN
Tlf.: 971 86 848
E-post:[email protected]
Returadresse:
Afasiforbundet i Norge
Torggaten 10
0181 Oslo
Ringerike og omegn Afasiforening
Gro Strande
Glesne Gård
3535 KRØDEREN
Tlf.: 930 27 770
E-post: [email protected]
Nordfjord Afasiforening
Solveig M. Berge
Tårnsteinen 7
6783 STRYN
Tlf.: 57 87 17 58
E-post: [email protected]
Telemark Afasiforening
Ingeborg Vidsjå
Raskenlundveien 46
3928 Porsgrunn
Tlf.: 35 51 05 08
E-post: [email protected]
Afasiforeningen for Trondheim og omegn
Erling Uglem
Slettevegen 4 C
7503 Stjørdal
Tlf.: 980 64 061
E-post: [email protected]
Sør-Rogaland Afasiforening
Gro Tingvik
Hordaveien 2B
4307 SANDNES
Tlf.: 905 11 317
E-post: [email protected]
Inherred Afasiforening
Sigrun Skjesol
Kringlavegen 21
7710 SPARBU
Tlf. 959 30 268
E-post: [email protected]
Vest-Agder Afasiforening
Birgit Eikaas
Ilebekk
4715 ØVREBØ
Tlf.: 971 81 736
E-post: [email protected]
Bodø/Salten Afasiforening
Astrid Søreng
Sjøgt. 1
8006 BODØ
Tlf.: 755 16 308
E-post: [email protected]
Aust-Agder Afasiforening
Lofoten Afasiforening
Afasiforeningen for Bergen og omegn
Mari Myklebust
E-post: [email protected]
Tlf. 55 97 50 18 / 907 81 002
Bodil Johanson
E-post: [email protected]
Tlf. 55 91 84 69
Logopedtjenesten
Helse Bergen HF
5021 Bergen
Narvik og omegn Afasiforening
Solveig R. Halvorsen
Håreks gate 34
8514 NARVIK
Tlf.: 76 94 52 15
Sunnhordland Afasiforening
Reidun Aarskog
Kårevikvegen 94
5412 STORD
Tlf.: 977 98 847
E-post: [email protected]
Haugesund og omegn Afasiforening
Per Gunnar Stornes
Jeppeveien 14
5538 HAUGESUND
Tlf. 52 71 38 13
E-post: [email protected]
Ålesund og omegn Afasiforening
Aud K.Wiklund
Lerstadveien 168
6014 ÅLESUND
Tlf.: 97 50 02 34
E-post: [email protected]
Molde Afasiforening
Afasiforeningen for Ytre Nordmøre
Anne Kvande
Kaptein Bødtkers gate 21
6508 KRISTIANSUND
Tlf.: 71 58 67 85
E-post: [email protected]
Rana og omegn Afasiforening
Tlf.: 75 13 31 36
Brønnøy og omegn Afasiforening
Anne Marie Degerstrøm
Ternevn. 23
8900 BRØNNØYSUND
Tlf.: 75 02 23 07
E-post: [email protected]
Afasiforeninga for Midt- og Nord Troms
Toril Sivertsen
Rokstad
9302 ROSSFJORDSTRAUMEN
Tlf.: 77 84 66 45/481 42 272
E-post: [email protected]
Harstad og omegn Afasiforening
Ragnhild Fosseide
Brattholtet 11
9414 HARSTAD
Tlf.: 997 90 757
E-post: [email protected]
Afasiforeningen i Alta
Fredbjørg Nicolaysen
Fjellveien 10
9511 ALTA
Tlf.: 916 88 852
E-post: [email protected]
Sør-Varanger Afasiforening
Olaug Knutzen
Postboks 258
9915 Kirkenes
Tlf.: 934 83 492
E-post: [email protected]