Transcript Huskeliste for ferien Sommer-is Tren deg glad Stortings

N r. 3 / j u l i 2 0 1 3 / D i a b e t e s f o r b u n d e t / w w w. d i a b e t e s . n o
Huskeliste for ferien
Sommer-is
Tren deg glad
­
Stortingsvalg 2013
Vi har tatt
diabetestesten
på de politiske
­partiene.
Diabetes
3/2012 1
Accu-Chek Mobile
reduserer HbA1c nivået!
Accu-Chek Aviva Nano
®
ACCU-CHEK, ACCU-CHEK MOBILE og FASTCLIX er varemerkene til Roche. © 2012 Roche Diagnostics. V005-0413.
Accu-Chek, Accu-Chek Aviva Nano og Accu-Chek FastClix er varemerkene til Roche. ©2012 Roche Diagnostics. 25531-V002-0513.
– nå med Accu-Chek® FastClix
Nå på kampanje
i mange apotek!
Nye strimmelfrie Accu-Chek Mobile.
Spesielt tilpasset insulinbrukere.
Ny tjeneste
•Ingenlansettogstrimmel-håndteringgjørdetenklere
å foreta anbefalt antall tester.1
Liten i størrelse. Stor i ytelse.
•RedusererHbA1cnivåetsignifikantsammenlignet
med enkeltstrimmel-systemer.2
• Ingen koding
• Sikkert – sperrer for bruk av ødelagte strimler
• Perfekt for deg som måler blodsukkeret daglig.
Opplev mulighetene.
Roche Diagnostics Norge AS
PB 6610 Etterstad, 0607 OSLO
Accu-Chek Kundesenter, tlf: 815 00 510
www.accu-chek.no
* Referanse 1: Schmid C et al. Integrated SMBG System - Handling step & potential handling error analysis. Poster presentation at the
5thInternationalConferenceonAdvancedTechnologies&TreatmentsforDiabetes(ATTD);2012February8-11;Barcelona,Spain.
* Referanse 2: Maran A et al, Integrated Strip-free SMBG Technology (Accu-Chek Mobile) improved Patient’s
Adherence to Recommended Testing and Glycemic Control – Results from the ExAct Study.
Presented at the 6h International Conference on ATTD, 2013.
Roche Diagnostics Norge AS
PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo
Accu-ChekKundestøttetlf.81500510
www.accu-chek.no
diabetesguard.no
NOHMG00100
Leder
Kunnskap til alle
Diabetes er ingen spøk, for verken
1-erne eller 2-erne. Diabetes tar
aldri sommerferie – eller fri i helgen, for den saks skyld. Det er en
krevende oppgave mange der ute
vet lite om.
Etter sommerferien skal Diabe-
tesforbundet ha en synlighetskampanje, for å øke kunnskapen om
diabetes blant folk flest – og aller
helst hos dem som rår over helsebudsjettene. Alle skal få vite hvorfor god oppfølging og behandling
er viktig. I kampanjebilaget som
«Dette er min Penn»
følger med dette bladet, blir du
presentert for harde, skremmende
Innhold
fakta om hva diabetes kan føre til i
sin ytterste konsekvens, som for
eksempel amputasjoner, organsvikt
og synsskader.
6 GOD TUR!
Sol, sommer og late dager står for tur. Her får du noen gode tips før
reisen.
Den gode nyheten er at denne
utviklingen kan snus. Takket være
10 Fysisk aktivitet
Da Terje Foldøy fikk diabetes type 2, tok han seg selv
god forskning, vet vi hvordan disse
i nakken. – Det er godt å kjenne at jeg har gjort noe bra for kroppen min. Jeg føler
komplikasjonene kan forebygges.
meg så mye piggere, sier han.
Nøkkelen er god informasjon, god
behandling – og en god HbA1c.
Først og fremst er det den enkeltes
ansvar. Men: det er politikernes
14 Diabetesmedisiner
Det omsettes stadig mer diabetesmedisiner, og de
siste åtte årene har omsetningen økt med nesten to millioner kroner.
ansvar å tilrettelegge for å gjøre
18 tannhelse
det mulig.
Snart er det Stortingsvalg, og
det er tid for politikerne å vise at
«Hvilken velger du?»
Tannkjøttsykdommer er blant de «glemte» diabetes senkomplika-
sjoner, advarer professor Trond G. Jenssen. Han etterlyser tannhelse som en del av
diabetesbehandlingen.
de tar alle med diabetes på alvor.
Derfor har vi tatt diabetestesten på
de ulike politiske partiene, og på
side 22 kan du lese mer om hvilke
prioriteringer de ønsker å gjøre.
Når vi vet hvor effektivt sen-
komplikasjoner kan forebygges, er
20 Insulinpumper
Anbudsrunden for nye leverandører av insulinpumper i
Norge er ferdig. I samråd med legen kan brukeren nå velge mellom flere ulike
pumper.
22 Stortingsvalg 2013
Diabetesforkomsten øker stadig. Hva vil de politiske
det ubegripelig at over 70 % av
partiene gjøre i kampen mot diabetes, og hvordan vil de sikre en god diabetesomsorg?
kostnadene i diabetesomsorgen går
Vi har spurt partiene hva de vil prioritere om de vinner valget.
til å behandle dem, i stedet for å
forebygge dem. Valget bør være
lett for politikerne. Vi vet i hvert
fall hva som lønner seg – både for
34 Lukter føling
Syv år gamle Nicklas André har en ekstra god venn, hunden
Nemi. Nemi værer nemlig når Niklas får lavt blodsukker og vasler foreldrene.
oss og skattepengene våre!
Ønsker alle en god sommer!
Mat & drikke 29 • Ernæring 32 • Digital diabetes 38 • Global diabetes 40 •
TGS
Diabeteslinjen 42 • Advokaten 47 • Forskning 48 • Ungdiabetes 52 • Den
psykologiske siden 54 • Diabeteskalenderen 56 • Kontakter 59 • Smågodt 60
• Ny flergangspenn
Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 29, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon 23 05 18 00,
• For insuliner fra Lilly
[email protected], www.diabetes.no Fungerende redaktør Turid Gjerde Spilling, 464 20 739, turid.
• På blåresept fra 01.04.2013
register Torhild Karlsen, 466 25 772, [email protected] Fagredaktør Torild Skrivarhaug, 995 01
[email protected] Annonser Robin Hasle, 993 36 020, [email protected] Abonnement/medlems­
OPPLAGSKONTROLLERT
4 Diabetes
613, [email protected] Årgang 63, ISSN 1502-1424 Opplag 38 500 Layout Marit Jakobsen
Trykk Merkur-Trykk Forsidebilde Colourbox
3/2013
Diabetes 3/2013
5
God tur!
Sommer, sol og late dager står
for tur. Her er noen reisetips
for deg med diabetes.
Foto: Colourbox
Tekst Turid G. Spilling
et er lurt å ha godt reisefølge som
vet at du har diabetes og kan hjelpe
deg dersom noe skulle skje. Enten du drar
alene eller i følge med noen, er huskelista
nedenfor en viktig ledsager på turen:
Før du drar
man har hatt før avreise. Skal du til
Europa, bør du ha med deg Europeisk helsetrygdekort, som dokumenterer at du
har rett til å få dekket utgifter til nødvendig medisinsk behandling når du oppholder deg midlertidig i et annet EØS-land
eller i Sveits. Dette kan lastes ned på
helfo.no.
Insulin og andre medisiner
Ta med minst dobbelt så mye insulin og
andre medisiner som det du erfaringsmessig trenger, og bær halvparten av
insulinet i håndbagasjen. Reisefølget ditt
bør bære den andre halvdelen av insulinet i sin håndbagasje, i tilfelle din skulle
komme bort.
Forsikring og helsetrygdekort
Om uhellet er ute, er det greit å ha reiseforsikringen i orden. Sjekk før avreise hva
reiseforsikringen din dekker, i tilfelle du
blir syk i utlandet, enten det gjelder diabeteskomplikasjoner eller andre sykdommer. Noen forsikringer dekker nemlig
ikke forverringer av sykdommer som
Vaksine
Det er ingen spesielle råd i forhold til
vaksinasjon når man har diabetes. Men
skal du reise til områder der du trenger
vaksine, må du sjekke dette i god tid på
forhånd. Mer informasjon om vaksinasjon
i forbindelse med utenlandsreiser finnes
på nettsidene til Folkehelseinstituttet.
Blodsukkerapparat
Det kan være lurt å ta med reservebatterier til blodsukkerapparatet. Husk også å
ta med noen ekstra teststrimler til blodsukkerapparatet. Du kan oppleve å måtte
måle blodsukkeret oftere enn vanlig når
du er på ferie, og kjøp av teststrimler i
utlandet kan være dyrt.
D
6 Diabetes
3/2013
Insulinpumpe
Bruker du insulinpumpe er det alltid lurt
å ha skrevet opp hvilken basaldose du
har i pumpa, i tilfelle pumpa slutter å
virke. Av samme grunn skal du også alltid
ha med insulinpenner på ferie.
Under reisen
Identifikasjon
Grunnet innskjerpede sikkerhetsrutiner
på flyplassene rundt omkring i verden, er
det viktig at du har med deg en bekref­
telse på engelsk (eller et annet aktuelt
språk) på at du har behov for utstyret og
medikamentene om bord i flyet. Det er
trygt å sende håndbagasjen inkl.
diabetesut­styret gjennom sikkerhetskontrollen. Det blir ikke ødelagt. Er du i tvil,
spør ved sikkerhetskontrollen.
Reisesyke – «feriemage»
Skulle du være plaget av reisesyke, er
det godt å vite at du kan kjøpe reise­
syketabletter på apoteket uten resept
(Postafen). Legen din kan også skrive ut
en resept på et plaster mot reisesyke
(Scopoderm). Plasteret festes kvelden før
eller minst fem til seks timer før avreise.
Plasteret beskytter mot reisesyke i minst
72 timer, men kan fjernes tidligere ved
kortere reiser. Blir du reisesyk så du ikke
kan innta fast føde, bør du bruke drue­
sukker, frukt eller søt drikke for å dekke
karbo­hydratbehovet ditt.
Passere tidssoner
Lange flyreiser hvor man også passerer
tidssoner, krever litt ekstra planlegging
mht.medisinbruk. Snakk med legen din
om hvordan dette kan takles. Det lureste
er antakelig å bare bruke hurtigvirkende
insulin under lange flyreiser, og straks å
gå over til døgnrytmen på ankomststedet.
Alternativt kan du justere insulin­dosene.
Det er mulig å snakke med flypersonalet,
slik at du får servert maten til de vanlige
tidspunktene for å holde på «rytmen»
inntil du har kommet fram.
Diabetes 3/2013
7
Fot
o:
Co
lou
rb
ox
BOK: Karianne Viken
smiler det videre, nå også
med bok på eget forlag.
Foto: Sven Grotdal
Når
du har
kommet fram
Insulinoppbevaring
Insulinampuller som er åpnet har en
holdbarhet på én måned i vanlig romtemperatur. Kjøleskap er bare nødvendig ved
oppbevaring av insulin i lengre tid. Insulinet må imidlertid ikke utsettes for direkte
sollys, og det må ikke fryse. Aktiviteten
av vanlig hurtigvirkende insulin reduseres med bare 2 % ved oppbevaring ved
25 grader Celsius i ett år. Til og med ved
40 grader tar det 14 uker å miste 5 % av
effekten. Når det gjelder NPH-insulin
(Insulatard, Humulin, Basal) står det i pakningsvedlegget at det holder i seks uker
ved værelsestemperatur opp til 30 grader. For analogene (Humalog, NovoRapid,
Lantus og Levemir) skriver de fire uker.
Antakelig er dette satt så kort for å være
på den sikre siden.
Hvis du har mistanke om at insulinet
har mistet noe effekt, mål blodsukkeret
gjentatte ganger og juster insulinmengden oppover til du får tilstrekkelig effekt.
Ha insulinet og utstyret
på to steder også under
hele utenlandsreisen,
slik at du ikke mister
alt hvis håndvesken
blir stjålet. Skal du
være borte over lengre tid, må du passe
på at insulinet lagres i
kjøleskap eller i en kjølemappe. De fleste steder i verden vil du kunne
få kjøpt insulin i større byer,
og sykehusene vil ofte ha et
lager. Ikke alle steder har alle
typer insulin, og noen steder selges det
i en annen styrke (40 internasjonale
enheter per ml, i Norge 100 ie per ml). symptomer på lavt blodsukker (føling),
behøver ikke endre dosen. De som derimot bruker tabletter og har føling, bør
redusere dosen med 1/3–1/2 når de
­ferierer i Syden.
I mange av de eksotiske reisemålene
er risikoen for mage/tarminfeksjoner
(med diaré, oppkast og feber) mye større
enn hjemme. Enkle leveregler reduserer
risikoen:
• Drikk aldri vann fra springen.
• Velg vann med kullsyre (enkelte
­steder jukser man også med vann
på flaske).
• Unngå isbiter.
• Spis kokt eller godt stekt mat.
• Unngå rå mat uten skall.
• Ikke spis is eller melkeprodukter.
Føling
Risikoen for å få føling øker for de fleste
som bruker insulin ved reiser. Du må derfor alltid ha med deg druesukkertabletter
og sukkerholdig mat. Har du diabetes
type 1 og har opplevd svært kraftige
følinger eller insulinsjokk, kan det være
lurt å ha med seg en glukagonsprøyte
som «partneren» din kan sette om du
skulle være ekstra uheldig.
I varmen
De fleste av oss vil leve litt annerledes
når vi er ute og reiser. Det er ofte varmere (slik at insulinet suges raskere opp
og virker hurtigere), vi spiser annerledes
og beveger oss mer. I en slik situasjon er
det viktig å redusere insulindosene. En
god tommelfingerregel er å redusere alle
dosene med 10–20 %, og deretter justere
dosene ved hjelp av hyppige egenmålinger de første dagene. Noen må redusere
dosen enda mer, for eksempel 30–35 %.
De som bruker tabletter og som aldri har
Identifikasjon
Diabetesforbundet har laget en ny
diabetes id-app, som kan lastes ned gratis
i app store. DiabetesID er ditt personlige
ID-kort som viser at du har diabetes. På
telefonskjermen står det tydelig hva som
skal gjøres hvis du trenger hjelp, f.eks.
ved føling eller insulinsjokk. Den finnes
også på flere språk slik at du raskt kan få
hjelp i det landet du er i. I tillegg inne­
holder DiabetesID mange andre tips og
råd om diabetes. Du kan også kontakte
Diabeteslinjen direkte fra appen.
I Diabetesforbundets nettbutikk kan du
kjøpe sos-kapsel eller identifikasjonskort
som forteller at du har diabetes.
Dette, og mange andre tips til turen,
finner du også samlet på diabetes.no/­
leksikon
Ramadan og diabetes
Også i år kommer ramadan
midt i fellesferien. Fasten
starter rundt 9. juli.
amadan er en måned da muslimer
skal avstå fra mat, drikke og nikotin,
fra sola går opp til den går ned. I Norge
tilsvarer dette i år rundt 20 timer, avhen-
R
8 Diabetes
3/2013
gig av hvor i landet du befinner deg, og
det vil berøre rundt 99 000 medlemmer
av islamske trossamfunn.
Har du diabetes og skal faste i sommer, anbefaler vi å rådføre deg med legen
din i god tid før du starter å faste. Å ikke
spise regelmessig kan by på problemer
for personer med diabetes, fordi det øker
sannsynligheten for store svingninger i
blodsukkeret – og dermed faren for komplikasjoner.
Det kan også være verdt å merke seg
at personer med diabetes har lovlig fritak
under ramadan, hvis det skulle by på for
store problemer. Personer med dårlig
regulert diabetes bør unngå å faste.
Mer informasjon om ramadan og
­diabetes finner du på diabetes.no
Fra tøff diabetes til nytt liv etter transplantasjon:
Smiler det videre med bok
– Da jeg var på det sykeste, lette jeg alltid etter meningen med det. Jeg fant den
etter korrekturen, smiler Karianne Viken, klar med boka «Smil det videre».
Tekst Sven Grotdal
30 år, fra hun var fem, levde hun
med en stadig mer uforutsigbar og
uregjerlig diabetes, helt til hun gjennomgikk en vellykket transplantasjon og fikk
både ny nyre og bukspyttkjertel.
Det er dette den drøyt 100 sider
tykke boka handler om. Faktisk sett. Men:
– Hovedtemaet, det jeg forsøker å formidle, er hvordan vi påvirker hverandre.
Hvis helsepersonell for eksempel har det
hyggelig med hverandre på pauserommet, kommer det også oss pasienter til
gode. Det viktigste er hvordan jeg er blitt
møtt, det å bli sett som en person, og
hvordan dette har påvirket meg til å takle
min egen sykdom. Det er det jeg mener
med tittelen på boka.
I
Lansering
Lørdag kunne den 39 år gamle barne­
hagestyreren fra Grefsen i Oslo endelig
sjøsette bokprosjektet hun har jobbet
med siden mars i fjor, med lansering for
rundt 90 frammøte hjemme i hagen.
Underveis har hun satset på utgivelse
i juni 2012, så håpet å rekke fjorårets
julegaverush og deretter takket nei til å
være en del av et større prosjekt i regi av
Gyldendal forlag. Nå er «Smil det videre»,
med undertittelen «Livet med diabetes,
til frisk med nye organer», gitt ut på hennes eget Skuffen forlag.
– Det har vært veldig mye jobb, mye
mer enn jeg trodde. Men det er det morsomste jeg noen gang har gjort, smiler
hun. Videre.
Meningen
Inn og ut av sykehus med insulinsjokk og
infeksjoner, tannverk den ene dagen,
urinveisinfeksjon den neste, et blodsukker som kjørte stadig brattere og mer
svingete berg- og dalbane, nyrer som
sakte men sikkert takket for seg. Så et år
med dialyse to ganger i uka.
– Hele tiden hadde jeg en følelse av at
jeg ville finne en mening med det. Og det
gir sterke følelser å ha funnet den! Jeg
håper boka vil bety mye for mange, og
det tror jeg også den vil. I hvert fall har
jeg fått mange tilbakemeldinger på at den
gjør det. En mor ringte en uke før lanseringen og lurte på om hun kunne få kjøpe
en bok. Datteren hadde det tøft og ventet
på transplantasjon, og hadde bursdag,
fortalte hun. Dessverre var ikke boka
kommet fra trykkeriet da hun ringte. Men
hun kom på lanseringen. Og gråt da hun
traff mamma!
Bladet hadde et lengre intervju med
Karianne Viken i november i fjor. Dette
kan leses på diabetes.no
Diabetes 3/2013
9
UT PÅ TUR: I stedet for å tilbringe ettermiddagene på
sofaen tar Terje Foldøy gjerne en tur ut i naturen. – Det
gir meg ro, samtidig som jeg trener og bruker kroppen,
forklarer han.
Trente seg til mindre medisiner
Da Terje Foldøy (49) fikk diagnosen diabetes type 2,
tok han seg selv i nakken. I dag trenger han mindre
medisin og er i sitt livs beste form.
Tekst Tonje Pedersen Foto Minna Suojoki
park­området Lundsvågen utenfor
Stavanger, har Terje Foldøy knyttet
joggeskoene. Som så ofte før skal han
traske turstiene i raskt tempo, svette litt,
få opp pulsen og utføre dagens treningsøkt. Han er i god form, kanskje bedre
form enn noen gang. For noen år siden
var situasjonen en helt annen.
I
Sofatrøtt
– Jeg hadde de vanlige symptomene.
En dag oppdaget jeg at jeg var mye trøttere enn vanlig. Jeg var sløv og veldig
tørst. Etter en stund gikk jeg til legen.
Bingo!
Foldøy kan ikke annet enn å le. Faktisk ble det lette humøret en stor styrke
den første tiden. Han ble aldri lei seg eller
skuffet over diagnosen. I stedet tok han
tak i seg selv og gjorde det alle leger og
eksperter råder oss til når sykdommen
inntreffer: han la om livsstilen.
– Jeg bestemte meg for å ta skjea i
egen hånd. Det var bare jeg selv som
kunne gjøre noe med det. Jeg begynte å
leve sunnere, i forhold til både kosthold
og fysisk aktivitet. Det hjalp, smiler han.
Han sitter på en benk langs turstien.
Nedenfor går sjøen hvit av vinden. Litt lenger oppe beiter sauene, med nye små lam.
– Naturen betyr mye for meg. Jeg har
alltid vært glad i å fiske, men det er mer
stillesittende. Nå nyter jeg den på en helt
annen måte. Det gir meg ro, samtidig som
jeg trener og bruker kroppen.
Spinning og natur
Etter å ha fått konstatert diabetes type 2,
fikk Foldøy god veiledning hos legen. En
diabetessykepleier jobber ved fastlege-
10 Diabetes
3/2013
kontoret, og han fikk råd om hvordan han
måtte leve for å bli bedre.
Han startet på Youshape, et treningssenter som hadde diabetes i fokus. Her
fikk han trenere med spesialisering innen
diabetes. Dette senteret er nå lagt ned,
men Foldøy ga ikke slipp på den nye livsstilen. To dager i uka trener han inne på
et treningssenter på Hundvåg. På arbeidsplassen har de ansatte fått sponset to
timer spinning i uka, og sammen med kollegaene presser han seg til å bli bedre.
– Vi kjemper litt og har noen interne
konkurranser. For eksempel må vi ha en
veldig god grunn til ikke å stille på trening.
I dag er han verken sløv eller trøtt.
I stedet for å bruke ettermiddagen på
sofaen, lever han et aktivt liv. Han sykler
til jobben, går tur med venner flere ganger i uka og dyrker sin store lidenskap,
laksefiske. Maten er han forsiktig med og
tenker seg alltid ekstra godt om før han
spiser det han ikke trenger.
– Noen laster må man ha, så jeg koser
meg fortsatt med mat og drikke. Likevel
blir det på en annen måte enn før. Tid­
ligere var jeg ikke påpasselig og tenkte
ikke over hva jeg stappet i meg. Diabetes
er en livsstilssykdom, og vi ber litt om
det selv. Nå vet jeg hva jeg ikke har godt
av og hvilke hensyn jeg må ta.
– Det er så mye medisin i trening. Ved
å snu det negative til noe positivt, har jeg
fått mye mer ut av livet. Jeg leser innholdet på maten jeg kjøper, spiser knekkebrød og unngår sukker. Noen ganger
tillater jeg meg litt kos, men snop og marsipankake er helt borte. Det er godt å
kjenne at jeg har gjort noe bra for kroppen. Jeg føler meg så mye piggere. Livet
er lettere å leve som aktiv, fastslår Terje
Foldøy.
•
Fakta
Diabetes type 2
•
•
•
•
Redusert medisinbruk
Etter seks år med diabetes type 2, lever
han i dag med et stabilt blodsukker. Han
har gått ned åtte kilo og redusert mengden Metformin-tabletter. Enn så lenge har
han sluppet insulin. Målet er å fortsette
like stabilt som nå.
Diabetes type 2 er en sykdom
hvor sukkerinnholdet i blodet er
høyere enn normalt. Dette skyldes
at kroppen ikke klarer å lage nok
insulin. Debuterer gjerne hos
voksne, er forbundet med bl.a.
overvekt og fysisk inaktivitet.
Diabetes type 2 rammer for det
meste personer over 40, men
­stadig yngre mennesker får også
diabetes type 2.
Rundt 350 000 nordmenn har diabetes type 2. Av disse regner vi
med at nærmere halvparten har
diabetes uten selv å vite om det.
Antall nordmenn med diabetes
type 2 er firedoblet de siste 50 år.
Hvert år får anslagsvis 6000–7000
nordmenn diagnosen diabetes
type 2.
Diabetes 3/2013
11
Fakta
Tips for å komme i gang
•
•
Finn en aktivitet du liker
•
•
Det er ikke så nøye hvordan du beveger deg,
•
bare du gjør det, slår treningsekspert Kristin
Øygard i Diabetesforbundet fast.
•
Velg en aktivitet du synes er
­morsom.
Finn noen å trene sammen med,
og lag avtaler. Fellesskap gir motivasjon og en positiv forpliktelse.
Velg gode tidspunkt for trening,
slik at det blir lettere å flette det
inn i hverdagen.
Begynn forsiktig med variert
­trening – og lytt til kroppen.
Trening trenger ikke gjøres på et
treningssenter. Hverdagsmosjon
gir også helseeffekt. Ta trappen i
stedet for heisen, lek med barna,
gå/sykle til jobben etc.
All aktivitet et bedre enn ingen
aktivitet!
– Velg en aktivitet du
trives med, råder Kristin
Øygard, rådgiver innen
fysisk aktivitet og helse.
Her viser hun hvordan
knebøy bør gjøres.
Tekst Turid G. Spilling Foto Tore Amundøy
ristin Øygard er rådgiver innen
fysisk aktivitet og helse, og er
ansvarlig for Diabetesforbundets motivasjonsgrupper. Hun mener det er viktig at
alle finner en aktivitetsform de synes er
gøy, og at listen legges lavt nok til at man
klarer å opprettholde aktivitetsnivået
over lengre tid.
– Hverdagsmosjon er minst like viktig
for dem som ikke ønsker å utvikle diabetes type 2, som for dem som har diabetes
og vil leve bra med den. Uansett handler
det ikke nødvendigvis om å endre leve­
vaner, men heller om å legge seg til en
god vane, sier Øygard og utdyper:
– Trening som er lystbetont, gir motivasjon til å fortsette. Det kan være vanskelig å komme i gang, men når økta er
gjennomført og man synker ned på
sofaen, er den gode følelsen uunnværlig.
Den gode samvittigheten kjennes i både
kropp og sinn.
K
God blodsukkerregulering
Hos personer med diabetes fraktes ikke
sukkeret fra blodet inn i cellene like effektivt som hos personer uten diabetes.
Fysisk aktivitet bidrar til at insulinfølsomheten øker, slik at sukkeret raskere trekkes ut av blodet og nyttiggjøres i cellene.
– Kombinasjonen av å være fysisk
aktiv og å spise litt sunnere, gir derfor
stor helsegevinst, for alle. Men særlig
­viktig for personer med diabetes er det
at fysisk aktivitet har gunstig effekt på
langtidsblodsukkeret, noe som igjen vil
redusere sannsynligheten for senkomplikasjoner, forklarer Øygard.
Utholdenhetstrening med moderat
12 Diabetes
3/2013
intensitet har en umiddelbar effekt på
blodsukkeret, fordi behovet for insulin
reduseres. Styrketrening gir ikke like rask
respons på blodsukkeret, men er likevel
effektivt fordi det øker muskelmassen og
dermed bidrar til økt energiforbruk.
­Forskning har vist at en kombinasjon av
styrke- og kondisjonstrening gir best
resultat for personer med diabetes.
– Trening kan påvirke blodsukkeret i
opp til et halvt døgn etter at aktiviteten
er avsluttet. De som behandles med
blodsukkersenkende medikamenter bør
derfor være ekstra påpasselig med
blodsukkeret også etter endt aktivitet,
understreker Øygard.
– I tillegg er det vel dokumentert at
endring i fysisk aktivitet og kosthold gir
en reduksjon i langtidsblodsukkeret.
For konkrete tips til øvelser,
se ­diabetes.no/fysiskaktivitet
Fakta
Visste du at …
•
•
•
Mental boost
Kroppen er et fint maskineri som trenger
å smøres hver dag for at den skal holde
seg sunn og frisk. Gjennom fysisk aktivitet blir skjelettet, musklene og hjertet
sterkere, og man får mer overskudd til
hverdagens gjøremål.
– Men det er viktig å huske på at fysisk
aktivitet ikke bare gir en trent kropp. Ved
aktivitet frigjøres også endorfiner. Disse
hormonene lindrer smerte og gir følelse
av velvære, forklarer Øygard og legger til:
– Det er de små trinnene i hverdagen
som til syvende og sist betyr noe. Det
anbefales å være i aktivitet minimum 30
minutter hver dag. Men denne halvtimen
kan fint deles opp, slik at man lettere får
hverdagskabalen til å gå opp.
•
•
•
Forskning har vist at 30 minutters
aktivitet om dagen halverer faren
for livsstilssykdommer.
Nyere studier viser at bare én av
fem nordmenn oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger for
fysisk aktivitet.
En ny doktorgradsstudie fra
­Norges idrettshøgskole (NIH) viser
at vi sitter i ro mer enn 60 % av
døgnets våkne timer. Samme
­studie dokumenterer også at selv
«rusling» i lavt tempo gir helse­
gevinst.
Forskere ved Lawrence Berkley
National Laboratory hevder at
gåturer er like effektive som løpeturer for å forebygge høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier,
hjerte- og karsykdommer og
­diabetes type 2. Men man må gå
lenger for å oppnå samme helseeffekt.
Diabetesforbundet har motivasjonsgrupper, såkalt selvhjelpsgrupper, for personer som har
diabetes eller ønsker å forebygge
diabetes type 2. For mer informasjon, se diabetes.no/motivasjonsgrupper.
Diabetes 3/2013
13
Vi spiser diabetesmedisiner
som aldri før:
Flest i Hedmark
– færrest i Rogaland
I fjor ble det omsatt diabetesmedisin for nesten
600 millioner kroner. Hedmark er fylket med
klart flest innbyggere på diabetesmedisin.
Tekst Geir Røed Foto Geir Olsen
et er svært store forskjeller mellom
fylkene. Ferske tall fra reseptregisteret til Folkehelseinstituttet viser at
Hedmark har flest brukere av diabetesmedisin.
I Hedmark bruker 4,3 prosent av innbyggerne diabetesmedisin. Hedmark har
vært på diabetestoppen i alle årene fra
2004, som Folkehelseinstituttet har tall
fra. Det er også i Hedmark bruken av
­diabetesmedisin har økt mest i perioden
fra 2004 til 2012.
D
Livsstilsårsak
Diabeteslege Trine Finnes ved Sykehuset
Innlandet på Hamar forklarer høy bruk av
diabetesmedisin med livsstilen til mange i
Hedmark.
– Utdanningsnivået er lavere, flere
kvinner røyker, og det er flere overvektige unge menn, sier hun.
Dessuten har mange hedmarkinger
høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Det er
flere med hjerte- og karsykdommer, og
høyere total dødelighet.
Bak Hedmark følger Nord-Trøndelag
og Østfold på andre- og tredjeplass.
Folkehelseinstituttets tall inkluderer
all reseptpliktig diabetesmedisin. Oversikten viser at Rogaland har færrest
­personer på diabetesmedisin. 2,7 prosent
av rogalendingene går på en eller annen
type diabetesmedisin.
– Får tett oppfølging
Diabetesforbundets leder i Rogaland er
overrasket over den lave andelen dia­
betes-medisinering i Rogaland.
– Hos oss er det tett oppfølging av
personer som har fått diabetes, med
mestringskurs og startkurs ved syke­
husene både i Stavanger, Eigersund og
Haugesund. Ved sykehuset i Stavanger er
det dessuten et dyktig diabetesteam, og
mange leger i Rogaland er flinke på diabetes, sier Marit Karin Auestad, leder i
Diabetesforbundet i Rogaland.
På plassene bak Rogaland følger Oslo,
Akershus, Hordaland og Sør-Trøndelag –
som alle er fylker i sentrale deler av
Norge eller med store byer.
Antall brukere per 1000 innbyggere i 2012, fordelt på fylker
Ved hvert fylkesnavn er omsetningen i millioner kroner i 2012 for det enkelte fylke angitt.
14 Diabetes
3/2013
Hedmark
31 042 974
Nord-Trøndelag
18 507 386
Østfold
39 611 220
Finnmark
8 772 300
Buskerud
35 615 676
Telemark
23 787 962
Oppland
24 577 208
Nordland
27 361 406
Troms
20 950 372
Vestfold
28 523 494
Møre og Romsdal
30 688 180
Aust-Agder
14 443 961
Sogn og Fjordane
11 680 138
Vest-Agder
22 940 318
Sør-Trøndelag
30 736 970
Hordaland
52 326 124
Akershus
56 096 620
Oslo
59 533 976
Rogaland
40 851 064
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Diabetes 3/2013
15
Laila Taaje (t.v. foran) og Annlaug
Skivenes (t.h. foran) utgjør
diabetesteamet på Hamar. Bak
står Rigmor Måntrøen (t.v.) som
er prosjektleder for teamet, og
assisterende pleie- og omsorgssjef
Anne Brendjord i Hamar kommune.
Diabetesmedisin, omsetning i kroner 2004–2012
700 000 000
600 000 000
500 000 000
400 000 000
300 000 000
200 000 000
100 000 000
0
161 000 på diabetesmedisin
3,2 prosent av innbyggerne i Norge
brukte i 2012 diabetesmedisin. Det utgjør
161 000 mennesker, og tallet øker for
hvert år. I 2004 var det 111 000 mennesker på diabetesmedisin.
Men det er på langt nær alle personer
med diabetes som må bruke diabetes­
medisin. Mange regulerer diabetesen med
kun kost og mosjon.
2004 20052006200720082009201010112012 Flest
menn
Omsetningen av diabetesmedisin var på
totalt 578 millioner kroner i fjor. Det er
en økning på nesten 60 prosent fra 2004.
Diabetesmedisin, antall brukere 2004–2012
Og jo eldre vi blir, jo større sjanse er det
for at vi bruker diabetesmedisin. Drøyt
180 000
10 prosent av de mellom 75 og 85 år
160 000
bruker diabetesmedisin, og andelen menn
140 000
på diabetesmedisin er på 56 prosent.
Diabetesforbundet anslår at Norge nå
120 000
har 375 000 personer med diabetes.
100 000
25 000 har diabetes type 1, mens 350 000
80 000
har type 2. Noen av disse lever med uopp60 000
daget diabetes. Det betyr at 190 000 per40 000
soner med diabetes ikke bruker diabetes20000
medisin, enten fordi de regulerer blodsukkeret kun med kost og mosjon, eller fordi
0
2004 20052006200720082009201010112012 de ikke vet om at de har diabetes.
•
16 Diabetes
3/2013
Diabeteshjelp – med et smil
På Hamar tar kommunen og sykehuset grep for å få ned bruken av diabetesmedisin. Et nystartet diabetesteam hanker inn nyoppdagede type 2-ere.
Tekst og foto Geir Røed
øy diabeteshyppighet i Hedmark var
en medvirkende årsak til satsingen,
forteller Annlaug Skivenes, diabetessykepleier i samarbeidsprosjektet mellom
Sykehuset Innlandet på Hamar og Hamar
kommune.
Diabetesteamet ble startet opp ved årsskiftet – foreløpig som et prøveprosjekt ut
august. Men det jobbes nå med å få penger
ut 2014 – og helst gjøre det permanent,
gjerne i samarbeid med nabokommunene.
H
Informasjon med et smil
Diabetesteamet kan etter kort tid vise til
resultater.
– Både fastlegene og pasientene har
gitt oss gode tilbakemeldinger. Vi skal
være et ekstra tilbud i tillegg til fast­
legene og poliklinikken, forteller Skivenes.
Målgruppen er nyoppdagede personer
med diabetes type 2, uten komplikasjoner.
– Vi gir blant annet hjelp til å endre
levevanene og informasjon om hvordan
medisinen virker. Og ikke minst forsøker
vi å sikre oss om at pasientene forstår
informasjonen, sier Skivenes – som minner om at diabetes er en informasjonssykdom.
– Men informasjonen skal gis med et
smil – ingen skal gå ut herfra uten at de
har både smilt og lært!
– Må omprioritere
stiller samhandlingsreformen krav om
bedre kompetanse i kommunene, og at
man skal arbeide forebyggende.
– Men det er vanskelig å prioritere
mellom nyoppdagede og kronikerne.
Skal dette diabetesteamet bli permanent,
må kommunen nedprioritere noe annet,
sier assisterende pleie- og omsorgssjef
Anne Brendjord i Hamar kommune.
Diabetesteamet jobber ikke bare mot
pasientene, men også mot ansatte i
­kommunen.
– Det er viktig at de andre i helse­
sektoren i kommunen får bedre kunnskap
om diabetes, sier Brendjord.
•
Hamar kommune så at tilbudet til personer med diabetes var for dårlig. Dessuten
Diabetes 3/2013
17
3
BEKYMRET: Tannkjøttsykdommer
er blant de «glemte» diabetes
senkomplikasjoner, advarer
professor Trond Geir Jenssen.
Vi vil bli flere!
Hjelp Diabetesforbundet å få flere medlemmer
og motta fine gaver som takk. Verving av familie­
medlemmer gir deg også rett til vervegave.
1.
Alt.
alt.
3.
Fiskars knivsliper
behandlingen startes tidlig. Personer med diabetes bør vie sin
tannhelse spesiell oppmerksomhet med god tannhygiene,
­korrekt tannpuss med myk tannbørste, bruk av solobørste og
tanntråd/tannpirker én til to ganger i døgnet. Dette bør gis
­veiledning om hos tannlege/tannpleier.
2.
alt.
alt.
Nye refusjonsregler
Under Norsk Tannverns seminar som ble avholdt i Oslo tidligere i år, ble
tannkjøttsykdommer trukket frem som en utfordring ved behandling av
diabetes senkomplikasjoner. HELFOs nye refusjonsregler gir allerede
håp for personer rammet av periodontitt.
Tekst og foto Atle Egil Glomstad
annkjøttsykdommer og infeksjoner i
munnhulen er blant de «glemte»
diabetes senkomplikasjoner, forklarte en
distinkt og bekymret professor Trond
Geir Jenssen fra talerstolen. Temaet for
Norsk Tannverns seminar den 12. mars
var samhandlingsreformen, hvor Jenssen
trakk frem tre sentrale utfordringer innen
diabetesbehandlingen: implementering av
kunnskap, å følge kvalitetsindikatorene
og samhandling mellom leddene i
behandlingskjeden. Jenssen etterlyser
med dette økt kunnskap om de senkomplikasjoner som ikke allerede er opplest
og vedtatt, og nevner her både muskel-/
T
18 Diabetes
3/2013
skjelettplager, seksuelle problemer, fordøyelsesplager, psykologiske besvær, og
altså tannkjøttsykdommer.
Trond Geir Jenssen etterlyser også et
fungerende nasjonalt diabetesregister for
voksne, på linje med det man har i Sverige.
– Et slikt register skal inneholde årlige
indikatorer for kvaliteten i behandlingen,
for eksempel oppnådd blodsukkerkontroll, blodtrykkskontroll og lipidkontroll.
Det ville her også være naturlig å registrere status for munnhuleundersøkelser
og behandling. Bare slik vil vi kunne få et
skikkelig bilde av problemets omfang, og
hvor god kvaliteten på diabetesbehandlingen er i Norge, både nasjonalt og i de
enkelte regionene, sier Jenssen.
Periodontitt og diabetes
– Forekomsten av periodontitt (betennelse i vev som omgir tennene red. anm.)
er to til fire ganger forøket ved diabetes,
fortsetter Jenssen, og understreker at
langtidsblodsukkeret påvirkes av slike
betennelser, og at vellykket periodontittbehandling dermed bidrar til forbedret
HbA1c. Periodontitt er i seg selv alvorlig,
men hos personer med diabetes kan også
forekomsten av proteinuri og terminal
nyresvikt være opptil tre ganger forhøyet
ved periodontitt, og dødelighet ved
hjerte- og karsykdom hele to ganger høyere, forteller Jenssen.
Periodontitt kan som regel forebygges
og behandles med godt resultat dersom
•
Mummitrollet glass
Menu telysholder til vegg
Vervegaven vil bli sendt til deg så snart den vervede har betalt sin medlemskontingent.
(Skriv tydelig og kryss av)
Vervet av:
Navn:.............................................................................................................................................................................
Medlemsnr. (står på adressefelt på bladet) .................................................................................................
Jeg ønsker å få tilsendt:
Fiskars knivsliper
Menu telysholder (vegg)
Mummitrollet glass
Kontaktinformasjon om nytt medlem:
Navn:.............................................................................................................................................................................
Adr:.................................................................................................................................................................................
Postnr.: .............................................................. Sted:...............................................................................................
E-post: ..........................................................................................................................................................................
Fødselsdato: .......................................................... Når fikk du diabetes?..............................................
Tlf.nr: ........................................................................... Mobil: ..................................................................................
Ordinært medlemskap kr 420,-
Livsvarig medlem kr 5040,-
* kr 210,-
Minstepensjonist/uføretrygdet
Livsvarig familiemedl. kr 1440,-
Ungdom (18-25) og student t.o.m. 30 år kr 210,Familiemedlemskap/støttemedlem kr 120,- skal tilknyttes:
Navn: ...................................................................................................... Medlemsnr: .........................................
*
Gjelder minste pensjonsnivå – høy sats. (se NAV.no for mer informasjon)
(Kryss av)
Diabetes nr. 3–2013
Tannhelse må inn i ­diabetesbehandlingen
HELFO har utarbeidet nye regler for refusjon fra folketrygden,
gjeldende fra 1. januar 2013. I det nye regelverket har også
tannpleiere, i likhet med tannleger, fått selvstendig refusjonsrett.
Dette betyr at enkelte behandlinger hos tannpleier, eksempelvis
marginal periodontitt, kan være stønadsberettiget for personer
med diabetes.
På HELFOs hjemmesider heter det at tannlegen/tannpleieren
skal vurdere om du har rett til stønad. Tannlegen/tannpleieren
vil enten trekke stønaden fra på regningen din, eller fylle ut et
skjema som du skal sende til HELFO.
For behandling hos tannpleier kan du få stønad for behandling av marginal periodontitt og periimplantitt. Du får stønad til
systematisk behandling av infeksjonen. Behandlingen må være
målrettet og faglig strukturert for å være stønadsberettiget.
Forebyggende, rutinemessig tannrens eller behandling av
­gingivitt får du ikke stønad til.
Du må selv betale egenandel for behandlingen, i tillegg til
mellomlegget mellom tannlegens/tannpleierens pris og folketrygdens takster.
Godkjente egenandeler (ikke mellomlegget) inngår i ordningen for frikort egenandelstak 2. Du skal derfor få egen kvittering
på betalte egenandeler.
Dersom behandlingen er foretatt av tannlege, altså ved
rehabilitering ved tanntap som følge av grav marginal periodontitt, kan du få stønad til erstatning av tenner du taper på grunn
av denne tannkjøttsykdommen. Hver tann erstattes kun én gang
og må være dokumentert tapt etter 1. mai 2002. Tenner bak den
femte tanna i tannrekka dekker HELFO som hovedregel ikke
erstatning for.
Skal du ha implantater, får du stønad kun for behandling som
er utført av godkjente spesialister. Det betyr både at implantater
må settes inn av oralkirurg og at protetikk må utføres av godkjent protetiker.
Tannlegen, som er ansvarlig for gjennomføring av behandlingen, har ansvar for å utarbeide en behandlingsplan. Tannlegen,
som skal ha ansvar for oppfølging etter utført rehabilitering,
skal utarbeide oppfølgingsplanen.
Du må selv betale egenandel for behandlingen, i tillegg til mellomlegget mellom tannlegens pris og folketrygdens takster.
A-post
Har diabetes type 1
Har diabetes type 2
Pårørende
Har ikke diabetes
Helsepersonell, yrke:
..................................................................
Svarsending 3048
0092 Oslo
Diabetes 3/2013
19
Følg oss!
Insulinpumper på anbud
– På Facebook, Twitter,
YouTube og Instagram
Mange fortviler over at de selv ikke står fritt til å
velge den insulinpumpen de vil ha. Det er nemlig
Helseforetakenes Innkjøpsservice som tar
valget for deg.
F
C
o:
ot
Er dette rettferdig?
x
bo
ur
olo
Tekst Atle Egil Glomstad
eneralsekretær i Diabetesforbundet,
Bjørnar Allgot, har selv vært med på
en av anbudsrundene i regi av Helsefore­
takenes Innkjøpsservice (HINAS), og mener
dette er en tilfredsstillende ordning.
– Siden behandlingshjelpemidler er en
del av behandlingen, bør det ikke være
brukerne alene som avgjør behandlingsformen, sier han og fortsetter:
– HINAS utformer strenge kvalitets­
kriterier før de ber alle aktuelle produsenter å komme med anbud. Under
forrige anbudsrunde fikk vi gjennomslag
for at kvalitet skal veie langt tyngre enn
pris, ettersom kvaliteten er helt avgjørende for gode behandlingsresultater. Det
er en svært kompetent blanding av fagfolk som sitter i gruppa, så brukerne bør
føle seg trygge på at de blir tilbudt de
beste produktene, forsikrer Allgot.
G
I teorien et fritt valg
Han legger også til at brukerne selv har
stor innflytelse på valg av insulinpumpe.
At brukerne i samråd med sin lege tar
den endelige avgjørelsen på hvilke av de
HINAS-godkjente produktene som er å
foretrekke. Hilde Næbb, brukerrepresentant i HINAS’ prosjektgruppe for System
for insulinpumpebehandling forklarer:
– I teorien kan man sammen med
behandlende lege velge fritt mellom de
pumpene som har fått kontrakt. Men valget av enkelte pumper må begrunnes av
lege. Denne begrunnelsen skal gå på det
medisinske, et eventuelt avslag skal også
være begrunnet i det medisinske, og ikke
at helsepersonellet ikke har satt seg godt
20 Diabetes
3/2013
nok inn i
bruken av
pumpen.
Andre
kvalitetskrav Bjørnar Allgot
fremhever
som viktig i
HINAS’ anbudsavgjørelser, er
brukervennlighet,
pumpelås, fjernkontroll for foreldre til barn
med pumpe, og ikke minst
mulighet for kontinuerlig glukosemåling. Han er også svært fornøyd
med at verdens første slangefrie insulinpumpe, Omnipod, slapp gjennom nåløyet
i den tredje anbudsrunden.
– Dette bekrefter den kjappe og
sterke utviklingen på produktforbedringer. Det er også derfor anbudstiden
begrenses til ett år av gangen, med
mulighet for forlengelse i inntil tre år,
forklarer Allgot.
Manglende kompetanse
Det har tidligere vært mye kritikk knyttet
til anbudsordningen, erkjenner Allgot.
Han forteller at varierende behov hos
brukerne, og varierende kompetanse hos
Helseforetakenes Innkjøpsservice, har
vært gjenstand for debatt:
– For tre–fire år siden var kompetansemangel et problem i HINAS. De gikk for
det dårligste valget av insulinpumper,
noe som førte til opprør både blant
TILFREDSSTILLENDE:
Generalsekretær
Bjørnar Allgot forsvarer
HINAS' anbudsordning.
­ rukerne og i helsetjenesten. På anbudsb
runde nummer to var kompetansenivået
hevet, dermed ble også førstevalg av
utstyr, samt alternativer ved spesielle
behov, tydelig forbedret.
Hilde Næbb legger til at tilbudet om
alternative løsninger ikke utelukkende
ble en suksess:
– I siste anbudsperiode var det åpnet
opp for å kunne benytte seg av andre
pumper ved spesielle behov. I ettertid
viste det seg at disse pumpene har blitt
lite benyttet, og HINAS lurte på hvorfor.
Det var flere teorier ute og gikk. Noen
gikk ut på at helsepersonell synes det er
for mye å holde seg oppdatert på flere
pumper, og av den grunn ikke introdu-
serte muligheten for annen pumpe, andre ­teorier var at helsepersonell ikke hadde fått med seg denne åpningen, forteller
Næbb.
– Nå i tredje runde ser vi endringer i førstevalget som også
gir en stor utfordring til videre opplæring av helsepersonell,
påpeker Allgot. Han mener også at en viktig endring er selve
­kriteriene for å få insulinpumpe.
– Retningslinjene er at det ikke lenger er noen retningslinjer,
smiler han og fortsetter: – 60 prosent av barn og unge med diabetes type 1 i Norge i dag, bruker insulinpumpe. Du trenger altså
ikke lenger ha én fot dypt plantet i senkomplikasjoner for å bli
tildelt pumpe. Og foreldrene til små barn som bruker insulinpumpe, er nærmest uten unntak positive til både utviklingen og
mulighetene. Barna trenger insulinet, men det er foreldrene som
har diabetesen, avslutter Allgot.
www.diabetes.no
Medlemskap
2013
Ordinært medlemskap ...................... kr 420,-
Dette er HINAS
Helseforetakenes Innkjøpsservice AS eies av Norges fire regionale helseforetak. HINAS forvalter felles innkjøpsavtaler for alle
helseforetakene, i den hensikt å optimalisere betingelser i markedet og bruke samlet innkjøpsvolum til å generere besparelser
for staten. I denne tredje anbudsrunden er sju forskjellige leverandører vurdert kontraktsinngåelse på aktuell insulinpumpe­
behandling.
Avtalene gjelder anskaffelse av tre ulike systemer for
­insulinpumpebehandling, herunder behandling med og uten
mulighet for kommunikasjon med utstyr for kontinuerlig vevsog blodsukkermåling, og utstyr som kontinuerlig måler vevs- og
blodglukose uten mulighet for kommunikasjon med insulinpumpe.
Produktene som har fått tilsagn er Animas Vibe + ­Dexcom
G4, Paradigm Veo + Real Time, Accu-Chek Spirit Combo, Animas
Vibe (uten mulighet for kommunikasjon med utstyr for kontinuerlig vevs- og blodsukkermåling), Omnipod, samt tre separate
vevs- og glukosemålere; Guardian Real Time, Freestyle Navigator II og Dexcom G4 Platinum.
HINAS er nå inne i en endelig evalueringsfase av anskaffelsesprosessen for insulinpumper.
Fam. medl.skap/støttemedl. ............ kr 120,Minstepensjonist/
uføretrygdet .......................................... kr 210,(gjelder minste pensjonsnivå – høy sats.
For mer info se NAV.no)
Ungdom 18–25 år ............................... kr 210,Student t.o.m. 30 år ............................ kr 210,Livsvarig medlemskap ...................... kr 5040,(også for ungdom 18–25 år)
Livsvarig fam. medlemskap ............ kr 1440,-
www.diabetes.no
•
Diabetes 3/2013
21
Før vi går til valglokalene, er det fint å vite litt mer om diabetesomsorgens plass
i partiprogrammene. Følgende spørsmål er blitt stilt partiene:
1 Nasjonal strategi for diabetes gikk ut i 2011, til tross for at diabetesforekomsten
i Norge øker. Hva er det viktigste ditt parti vil gjøre i kampen mot diabetes?
Spesifiser gjerne diabetes type 1 og type 2.
Diabetestest på stortingspartiene:
2 Omtrent 70 % av kostnadene i diabetesomsorgen brukes til behandling av
s­ enkomplikasjoner. Hva mener ditt parti er de viktigste tiltakene som må iverksettes
for å forebygge komplikasjoner hos personer med diabetes?
To spørsmål – ett valg
Til høsten er det stortingsvalg, og vi skal stemme fram
dem vi helst vil se på Løvebakken de neste fire årene.
Line Henriette Hjemdal, helsepolitisk
talskvinne. Medlem i Helse – og
omsorgskomiteen på Stortinget
Helsepolitikk er et viktig tema i den politiske debatten.
Vi har tatt diabetestesten på stortingspartiene.
1
– KrF vil evaluere den nasjonale diabetesstrategien. Evalueringen vil være et
viktig grunnlag for det videre arbeidet i
kampen mot diabetes, og for å vurdere
om det er behov for en ny nasjonal diabetesstrategi.
Tekst Turid G. Spilling
– Vi vil sikre korte ventetider til utredning og behandling av diabetes type 1 i
spesialisthelsetjenesten. Ved nyoppdaget
diabetes er det viktig med god informasjon og veiledning, som må gis av helsepersonell med kunnskap og erfaring. For
å forebygge senkomplikasjoner, er det
viktig med regelmessig oppfølging i spesialisthelsetjenesten.
– Når det gjelder diabetes type 2, vil vi
ha en kraftig satsing. Vi vil at 4 % av helsebudsjettene skal gå til forebyggende
helsearbeid. Det er særlig fysisk aktivitet,
kosthold og røykeslutt som betyr mest
for folks helse.
Foto: Scanpix
– I tillegg mener partiet at barn og unge må
utvikle gode vaner for å sikre god helse.
Fysisk aktivitet er viktig for normal vekst
og utvikling hos barn og unge, og ved å
sette av mer tid til regelmessig fysisk aktivitet i skoler og barnehager, vil man kunne
gi barna bedre forutsetninger for læring,
øke trivselen og forebygge sykdom. KrF vil
innføre en time fysisk aktivitet hver dag på
alle trinn i grunn- og videregående skole,
innenfor dagens timetall.
– For å sikre god oppfølging av personer
med diabetes type 2, mener vi at dia­
22 Diabetes
3/2013
beteskompetansen i kommunehelsetjenesten må bli bedre. Det må satses på
forebyggende tiltak i kommunene, både i
regi av frivillige organisasjoner og av
kommunene selv. Det er viktig å fange
opp og gi personer som står i fare for å
utvikle diabetes type 2, tilbud om individuell eller gruppebasert fysisk aktivitet,
diabetesforebyggende kurs etc.
nen er økende forekomst av diabetes i
Norge, og vi er opptatt av også å kunne
jobbe forebyggende. Vi foreslår dessuten
å styrke rammene for kommune med
ytterligere tre milliarder kroner, slik at de
kan tilby en bedre skolehelsetjeneste,
fordi vi mener at en god og forebyggende
skolehelsetjeneste er et godt forebyggende tiltak på mange områder.
2
2
– KrF mener det er svært viktig å forebygge senkomplikasjoner. Det vil bidra til
økt livskvalitet for de som har diabetes,
og det er god samfunnsøkonomi. I tillegg
til kompetent og regelmessig oppfølging i
spesialisthelsetjenesten, er det viktig med
likemannsarbeid, motivasjonsgrupper og
kontakttelefon for å forebygge senkomplikasjoner.
For å forebygge komplikasjoner av dia­
betes, vil Frp:
• Ha mer fysisk aktivitet i skolen.
• Styrke diabetesforskningen.
• Innføre momsfritak for ideelle lag og
organisasjoner.
• Gå imot å øke egenandelstaket i inneværende budsjett, fordi vi mener vi er
i ferd med å krysse en grense for hvor
høye egenandelene kan være uten at
det bidrar til å øke de sosiale helseforskjellene.
• Styrke kommunehelsetjenesten, ettersom det er der de fleste med diabetes
behandles.
Kari Kjønaas Kjos, på vegne av partiets
helse- og omsorgsfraksjon. Medlem i
Helse – og omsorgskomiteen på Stortinget
1
– Frp mener det er påkrevet med en evaluering av nasjonal strategi på diabetesområdet, og vi er tilhengere av å forlenge
diabetesplanen.
– Vi sier i vårt alternative statsbudsjett
for 2012–2013 at vi ser med bekymring
på regjeringens manglende vilje til å følge
opp diabetesplanen. Vi frykter, ut ifra de
signalene som fagmiljøene har kommet
med, at forskning innenfor området ikke
er blitt tilstrekkelig prioritert. Derfor
foreslår FrP å styrke diabetesforskningen
i vårt forslag til statsbudsjett. Bakgrun-
FrP har fremmet forslag i Stortinget om
en standard for diabetesteam i sykehus,
fordi en av de store utfordringene i dag
er at det ikke er avsatt penger til nettopp
å lete etter de ukjente diabetikerne og
forsinke eller forhindre at de får diabetes.
I tillegg tyder mye på at fastlegene ikke
klarer å følge opp dette uten å ha et
apparat som forteller dem hva de skal
gjøre. Derfor ønsker vi å videreføre diabetesplanen.
I innstillingen til Samhandlingsreformen, mente vi også at det var behov for
konkrete tiltak på forebyggingsfeltet,
styrt av øremerkede midler. Blant tiltakene som bør gjennomføres og konkretiseres, er en forpliktende opptrappingsplan knyttet til diabetesområdet, i tråd
med intensjonene i nasjonal plan for
bekjempelse av diabetes.
Diabetes 3/2013
23
Bent Høie, helsepolitisk talsmann og
leder av Helse- og omsorgskomiteen på
Stortinget
1
– Det har vært en tredobling av antall
personer med diabetes type 2 de siste
årene, personer som da får økt risiko for
hjerteinfarkt, hjerneslag og amputasjon.
Helsetjenesten vår er ikke bærekraftig
hvis vi ikke får bremset utviklingen av
livsstilssykdommer. Vi vet at over halvparten av de alvorlige komplikasjonene
kan forebygges.
– Den økte forekomsten av diabetes type
2 fordrer økt satsing på forebygging og
folkehelse. Det må bli enklere for den
enkelte å ta sunne valg og være i fysisk
aktivitet. Høyre vil legge til rette for økt
fysisk aktivitet i befolkningen, daglig
fysisk aktivitet i skolen og stimulere til et
sunnere kosthold. Vi vil også satse mer
på helsestasjonene og skolehelsetjenesten, fordi de utgjør et viktig lavterskeltilbud for barn og ungdom, og også er gode
bidragsytere i råd og veiledning i forhold
til ernæring og livsstil.
– Vi må i tillegg sikre at det er anledning
til aktivitet og friluftsliv der folk bor. Her
er frivillige organisasjoner og idrettslag
viktige, samt interkommunale friluftsråd.
Høyre ønsker å styrke frivillige organisasjoner både ved mindre byråkrati, mindre
politiske føringer på aktiviteter og økte
ressurser. Idrett og fysisk aktivitet har
stor betydning for folkehelsen, særlig for
barn og unge, fordi vi vet at vi tar med
oss gode vaner senere i livet. Høyre vil
satse på idrettsanlegg og tilrettelegge for
at alle som ønsker det, kan delta i fysisk
aktivitet, blant annet gjennom en kraftig
økning i spillemidler til idrettsanlegg. I
storbyene er kapasiteten ved idrettsanleggene sprengt, Høyre vil øke utbyggingen slik at idrettsklubbene kan inkludere
flere barn og unge.
2
– For å redusere senkomplikasjoner, må
vi prioritere forebygging og rehabilitering
høyere. Vi vil ha en forpliktende opptrappingsplan i rehabilitering, etter modell fra
opptrappingsplanen for psykisk helse-
24 Diabetes
3/2013
vern. Det er viktig at personer med kroniske sykdommer lærer å mestre livet
med sykdommen sin, og lærer hvordan
de best forebygger komplikasjoner. Da
må ventetiden på slike tilbud reduseres
og pasientene få muligheten til å velge
hvilke rehabiliteringstilbud de ønsker å
benytte.
– For barn og unge med kroniske sykdommer er det særlig viktig med tilgjengelighet til helsepersonell, og vi ønsker å
styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten for å sikre et bedre tilbud til disse.
– For pasienter med diabetes er det viktig
å møte en kompetent helsetjeneste, som
aktivt kan bidra med helsehjelp som forebygger komplikasjoner. Høyre ønsker å
gjennomføre et kompetanseløft i
omsorgssektoren, og sørge for at flere
ufaglærte får mulighet til utdanning og
kompetanseoppbygging. Tidlig og riktig
innsats kan være avgjørende for å unngå
komplikasjoner som kan bli kroniske
­plager for diabetespasienter. Kjersti Toppe, nestleder i Helse- og
omsorgskomiteen
1
– Sp mener den høye forekomsten av
­diabetes type 2 er et stort folkehelse­
problem som må forebygges gjennom en
bevisst folkehelsepolitikk. Folkehelse må
fremmes i alle samfunnssektorer, og
arbeidet må foregå der folk bor. Solid
kommuneøkonomi og sterk kommunehelsetjeneste er en forutsetning for å lykkes.
– Myndighetene må fremme barn- og
unges rettighet til å etablere selvstendige
gode vaner. Vi vil styrke helsestasjoner
og skolehelsetjenestens rolle i arbeidet
for å øke aktivitetsnivået blant barn og
unge. Vi arbeider for å innføre skolemål­
tidet og mener frukt og grønnsaker skal
være et fast innslag i skoledagen,
sammen med minst én times fysisk aktivitet i skolen hver dag. Norske elevers
svømmedyktighet må også bedres. I videregående skole må målet om fysisk akti-
vitet og deltakelse være viktigere enn
teoretisering av gymfaget. Vi vil fremme
en kraftig satsing på gang- og sykkelveier,
i tillegg til en desentralisert barnehageog skolestruktur som reduserer behovet
for transport til og fra.
– I skatte- og avgiftspolitikken vil vi premiere de sunne valgene via pris, og tilsvarende forebygge ved å avgiftsbelegge
alkohol, tobakk og sukker. De strukturelle
virkemidlene må videreutvikles. Salt og
fet mat, ved siden av sukker, utgjør nå en
betydelig folkehelseutfordring. Dette må
gjenspeiles i avgiftspolitikken. Vi vil ha
momsfritak på frukt- og grønt, og jobbe
for matmerking, informasjonstiltak og
markedsføringsrestriksjoner.
– Frisklivssentraler og samarbeid mellom
kommunene og frivillige organisasjoner
om å fremme aktivitet og kunnskap om
sunne valg, må ha en sentral plass i folkehelsepolitikken. Satsing på lavterskeltilbud som Diabetesforbundets motivasjonsgrupper er viktig for å nå risikogrupper, og det er viktig at fastlegene har god
kjennskap til hvilke tilbud som finnes. En
særlig oppmerksomhet rettet mot spesielt
utsatte innvandrergrupper er nødvendig,
når det gjelder både diabetes type 1 og
type 2. Informasjon, dialog og veiledning
i alle deler av helsetjenesten, samt et tett
samarbeid med frivillige som har gode
kontakter eller tilbud, er viktige tiltak.
– Diabetes type 1 kan i dag ikke forebygges, men forskning på sykdommen, blant
annet for å eventuelt avdekke om dette
er mulig i framtida, er viktig.
2
– Det viktigste for å forebygge senskader
er at personer med diabetes raskt diagnostiseres og kommer til behandling. Det
krever at helse- og omsorgstjenesten i
kommunene besitter tilstrekkelig kompetanse til å kunne henvise videre til
­spesialisthelsetjenesten når dette er nødvendig, og også gi oppfølging. For å lykkes med Samhandlingsreformen, som har
desentralisert pasientbehandling, må vi
også lykkes med å desentralisere fagkompetansen. Diabeteskompetanse må finnes
på alle nivåer i helsetjenesten; diabetessykepleiere kan for eksempel være viktige i oppfølgingsarbeidet.
Borghild Tenden, helsepolitisk talsperson
1
– Venstre er bekymret for den økningen
vi ser, spesielt for diabetes type 2. Venstre vil ha en bred satsing mot den raske
utviklingen av diabetes type 2 i befolkningen, spesielt de miljøfaktorene det er
lett å gjøre noe med, som sunnere kosthold, økt fysisk aktivitet og arbeid for å
bekjempe overvekt. For å få til dette
ønsker vi en vridning i skatte- og avgiftspolitikken som gjør sunn mat billigere og
usunn mat dyrere. Blant annet ønsker vi å
fjerne moms på frukt og grønt.
– Vi mener det er viktig å samle kompetanse på diabetes, slik at pasienter sikres
god faglig veiledning og oppfølging av
sykdommen. Venstre har derfor vært
bekymret for at f.eks. Norsk Diabetikersenter har fått redusert sin støtte, og at
tilbudet er blitt desentralisert og mer
fragmentert innen spesialisthelsetjenesten. For oss er det viktig at diabetespasienter i tillegg til insulinbehandling sikres
god opplæring, undervisning og oppfølging. Langsiktig oppfølging er meget viktig i et forebyggende perspektiv, i forhold
til en rekke alvorlige og dyre senkomplikasjoner som følger med diabetes.
­Diabetes type 1 bør behandles innen
­spesialisthelsetjenesten, og det er viktig
at dette skjer av helsepersonell med
­spesifikk diabeteskompetanse.
– Vi ønsker også å styrke frivilligheten og
tilrettelegge for at folk er mer fysisk
aktive. Dette kan vi stimulere på mange
måter, gjennom å tilrettelegge for friluftsliv, bygge flere gang- og sykkelveier,
bygge flere idrettsanlegg osv.
– Men, det er mange som får diabetes av
årsaker det er vanskeligere å forebygge,
dette gjelder spesielt diabetes type 1,
men også diabetes type 2. For denne
pasientgruppen blir det viktig å sikre god
behandling og oppfølging for å hindre
senkomplikasjoner. – I tråd med intensjonen med Samhandlingsreformen, skal opplæring, undervisning og tilrettelegging av behandlingsopplegget til pasienter med diabetes gis
nær der pasientene bor. Derfor er det
spesielt viktig at allmennleger får god
opplæring i sykdommen og har kompetanse til å henvise videre når dette er
nødvendig. Venstre ønsker også å opprette flere lokalmedisinske sentre som
kan sikre god og bred kompetanse på en
rekke sykdommer, inkludert diabetes.
Samtidig er det viktig at det finnes en god
og samlet spesialistkompetanse på dia­
betes i poliklinikker eller i egne sentre
­tilknyttet helseforetakene.
2
– Nettopp fordi det er så mye senkomplikasjoner, er det viktig å forebygge, for å
sikre diabetespasientenes livskvalitet og
også samfunnsøkonomisk.
Sonja Mandt, medlem i Helse – og
omsorgskomiteen på Stortinget
1
– For det første vil jeg understreke betydningen av Diabetesforbundets innsats og
kompetanse. Det er viktig med en konstruktiv og faglig dyktig organisasjon på
et så viktig felt.
– Målet med diabetesstrategien har vært
å styrke arbeidet på diabetesfeltet, både
når det gjelder forebygging, diagnostisering og behandling. Her har vi noen svært
viktige resultater: nye nasjonale kliniske
retningslinjer, tiltak for å finne personer
med udiagnostisert diabetes og/eller høy
risiko for å få sykdommen, samt styrking
av Diabetesforbundets aktiviteter, som
informasjonsvirksomhet, motivasjons­
arbeid og Diabeteslinjen.
– Likevel er det aller viktigste framover å
satse på forebygging av diabetes type 2.
Hvor godt samfunnet og helsetjenesten lykkes med å forebygge og behandle diabetes,
er en indikator på både hvor godt folkehelsearbeidet fungerer og hvor godt vi lykkes
med samhandlingsreformens målsettinger. I
dette ligger det blant annet å ha en bevisst
kostholds- og ernæringspolitikk. Her spiller
også Diabetesforbundet en viktig rolle.
– Samtidig er det viktig å ha gode oppfølgingstilbud for personer med kroniske
lidelser. Derfor har regjeringen bevilget
30 mill. kroner til en tilskuddsordning for
kommuner i 2013, til å utvikle modeller
for å organisere oppfølgingstilbud, spisset
mot diabetes og KOLS.
– Regjeringen har også styrket Diabetesforbundets informasjonsarbeid med 2,5
mill. kroner i 2013, til totalt 5 mill. kroner, og mer enn 150 kommuner har
­etablert frisklivssentraler. I Revidert
Nasjonalbudsjett for 2013 har vi tildelt
ytterligere 14 mill. kroner til etableringer
av frisklivssentraler, i tillegg til de 7 mill.
kronene som er videreført fra 2012. Det
er også via Helsedirektoratet tildelt nærmere 5 mill. kroner i 2013, til videre­
føring av folkehelsetiltak i Groruddalen,
herunder Stork-prosjektet som er en pilot
knyttet til oppfølging av svangerskapsdiabetes. Vi vil fortløpende vurdere behovet for strategier og handlingsplaner for
alle grupper.
– Regjeringen har nettopp lagt frem en
Stortingsmelding om folkehelsearbeid for
årene som kommer. Folkehelse og forebygging er en svært viktig del av Arbeiderpartiets helhetlige tilnærming til
helsefeltet, og diabetes er et sentralt
­element i dette arbeidet.
2
– Det viktigste er å hindre at folk blir
syke, og bidra til at de holder seg friske.
Men om man blir syk av diabetes, er det
viktig med tidlig diagnose og intervensjon, i tillegg til god og koordinert
behandling. Å ha et bevisst forhold til
hvilke deler av befolkningen som utvikler
diabetes er viktig, blant annet innvandrerkvinner.
– I spesialisthelsetjenesten skal de regionale helseforetakene (RHF) sørge for et
forsvarlig tilbud til diabetespasienter i
regionen. For eksempel kartla Helse SørØst i 2012 status på diabetesomsorgen i
helseregionen. De fant at de siste 10–15
årene har det skjedd en omfattende desentralisert oppbygging av tverrfaglig kompetanse innen behandling og oppfølging av
pasienter med diabetes. Det er bra.
– Helseforetakene i Helse Sør-Øst har i
dag egen tverrfaglig diabetespoliklinikk
for diagnostisering, behandling og oppføl-
Diabetes 3/2013
25
ging av barn og unge med diabetes. Dette
gjelder også en egen diabetespoliklinikk
for oppfølging av voksne med diabetes
type 1, og også diabetes type 2 når det er
behov for spesialisthelsetjenesten.
lioner barn, unge og deres foreldre er i
kontakt med disse tjenestene årlig, og de
er i en unik posisjon til å hjelpe barn og
unge til å etablere gode rutiner for fysisk
aktivitet og kosthold.
– Helsedirektoratet som fagmyndighet
har ansvaret for å utvikle, formidle og
vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de
mål ene som er satt for helse- og
omsorgstjenesten. De skal også revidere
retningslinjene når det er behov for det.
– Vi vil også innføre strengere regler for å
skåne barn fra reklame for usunne produkter.
2
Audun Lysbakken, partileder og medlem i
Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget
1
– SV mener det er en stor utfordring i helsevesenet at vi bruker store ressurser på
reparering, men langt mindre på forebygging. Vi vil ha et forebyggingsløft, med
fokus på tidlig innsats. I skolen vil SV
trappe opp til en halv time fysisk aktivitet daglig fra 1.–10. trinn og utvide ordningen med frukt og grønt til å omfatte
hele grunnskolen. På sikt er det et mål for
SV å innføre et gratis skolemåltid.
– Vi vil også løfte helsestasjonene og skolehelsetjenesten, og styrke dem med
1500 nye stillinger, i tillegg til å opprette
et nasjonalt kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 1,1 mil-
– Diabetesomsorgen møter de samme utfordringene som resten av helsevesenet: det
bevilges langt mer til reparering enn forebygging. Jevnlig kontroll og god behandling
fra et tidlig tidspunkt er det viktigste for å
forsinke og forebygge f­ ølgesykdommer og
komplikasjoner fra diabetes.
– God egenomsorg er avgjørende for å
kunne leve godt med sykdommen. I forbindelse med samhandlingsreformen er
det omdisponert 30 mill. kroner, som bl.a.
skal gå til utvikling av modeller for bedre
oppfølging av personer med diabetes i
kommunene. SV vil styrke satsningen på
kompetanseheving i kommunene og
lokale spesialisthelsetjenester der folk
bor, slik at det blir lettere for personer
med diabetes og andre kroniske sykdommer å få tilgang på hjelp, veiledning og
oppfølging.
– Ser vi bort i fra den overordnete
diskusjonen om sykehusorganiseringen, som også vil kunne berøre
tilbudet til personer med diabetes,
ser det ut til at partiene er ganske
samstemte når det gjelder viktigheten av å fokusere på forebygging, og behovet for bredere
satsing rettet mot barn og unge.
– Men ett av områdene hvor partiene er uenige, er behovet for en
ny nasjonal diabetesstrategi. Diabetesforbundet har lenge jobbet
for å få videreført diabetesstrategien som ble avsluttet i 2011. Konsekvensene av at vi i dag ikke har
en overordnet strategi som legger
konkrete føringer for helseforetakene om å prioritere diabetes, er
at fokus på diabetes uteblir totalt.
For eksempel prioriteres ikke
arbeidet for å finne de udiagnostiserte, eller tiltak for å forebygge
senkomplikasjoner.
– Mens regjeringspartiene har
valgt å ikke videreføre strategien,
er det en mer positiv holdning
blant opposisjonspartiene for å få
på plass en ny overordnet plan for
diabetes.
Foto: Colourbox
– Videre satsning på forskning for å finne
ut mer om hvorfor diabetes utvikler seg,
er nyttig og nødvendig.
– For å stimulere befolkningen til bedre
kosthold, vil vi bruke avgiftssystemet for
å dreie forbruket i retning av mer sunn
mat. Vi vil også gjennomføre et friluftsløft for folkehelsen, med flere lavterskeltilbud for fysisk aktivitet og en forpliktende opptrappingsplan for folkehelse. Denne skal inkludere alle sektorene
i samfunnet, hvor spesielt frivillig sektor
skal spille en viktig rolle.
Stine Vedvik,
politisk rådgiver i
Diabetesforbundet
Reklame for usunn mat forbudt
Markedsføring av usunne produkter rettet
mot barn under 16 år blir forbudt.
Tekst Linn E. Frenningsmoen
fjor foreslo Helsedepartementet
kraftige innstramminger i lovverket
om markedsføring av usunne produkter,
men reaksjonene lot ikke vente på seg.
Et av forslagene som møtte mye motstand
fra mat- og drikkebransjen, var et forslag
om å forby markedsføring av usunn mat
og drikke rettet mot barn og unge under
18 år. Kritikken fra bransjen var at dette i
praksis ville være et totalforbud av markedsføring av slike produkter.
Nå kommer Helse- og omsorgsdepartementet matbransjen i møte, skriver
Nationen.
– Vi har prøvd å rydde av veien elementer som har skapt misforståelser og
frustrasjon. En av de viktigste endringene
vi foreslår er å endre aldersgrensen fra
personer under 18 år, til personer til og
med 15 år, og det er gjort etter en helhetlig vurdering, sier statssekretær i Helseog omsorgsdepartementet, Nina Tangnæs
Grønvold.
I
Det betyr at markedsføring av usunn
mat og drikke rettet mot barn under 16
år vil forbys. I høringsnotatet skriver
departementet at en slik aldersgrense vil
være mindre inngripende, og at det er
enklere å skille markedsføring mot
15-åringer fra markedsføring rettet mot
voksne.
Gjelder ikke salg og oppstilling
– Forbudet gjelder utelukkende markedsføring overfor barn, og ikke produksjon,
salg og oppstilling av produktene i butikkene, sier Grønvold.
Generalsekretær i Diabetesforbundet,
Bjørnar Allgot, synes forbudet er veldig
bra, særlig med tanke på det høye sukkerforbruket blant barn og unge.
– Det er veldig viktig at barn ikke lenger skal bli utsatt for slik reklame, de er
lett påvirkelige og reklamens makt er
sterk. Men det er veldig synd at forbudet
ikke omfatter oppstilling og produktplas-
sering. Dette er en form for skjult markedsføring, sier Allgot.
Bransjen har i lang tid arbeidet med
en ordning der de skal regulere seg selv,
og har i utkastet fått gjennomslag for en
slik ordning. De siste månedene har
departementet og bransjen diskutert
muligheten for en forsterket bransjestyrt
regulering.
– Selvjustis er en god ordning, og det
er bra at bransjen vedkjenner seg problemet med økende vekt og sykdommene
dette kan medføre, sier Allgot. For å
bremse veksten av diabetes type 2, kan
dette være et av flere gode tiltak som vil
påvirke positivt på sikt, sier han.
Prøvetid på to år
Etter planen skal bransjen, om den kommer opp med en god ordning, få to år til å
vise at den kan regulere seg selv, men
Grønvold sier til Nationen at departementet må komme tilbake til detaljene.
•
Diabetes 3/2013
27
Mat & drikke
Vil du være instruktør for en
Matoppskriftene
lages av ernærings­
fysiolog Kari H. Bugge,
Grete Roede as
Foto: Grete Roede as
Motivasjonsgruppe?
Bli instruktør for en Motivasjonsgruppe der du bor – vi hjelper deg i gang!
Som instruktør gir du mulighet til en frisk start for deg selv og andre. Hverdagen med diabetes blir litt
lettere når vi gjør gode ting sammen. Du trenger ingen forkunnskaper om fysisk aktivitet eller kosthold
for å bli instruktør. Det viktigste er at du har lyst til å være en positiv forandring i eget og andres liv.
Vi gir deg verktøyene du trenger!
Instruktørkurs 13.–15. september på Hotell Scandic Fornebu
Deltakeravgift er kr 1 500,-* for medlemmer, og kr 3 000,- for ikke-medlemmer.
Deltakeravgiften dekker reise, opphold og kursmateriell.
Sommer, sol og … is! Sommeren betyr høysesong for isspising. Det er fullt
Kurset fokuserer på tre emner:
• Fysisk aktivitet – du får inspirasjon til enkle øvelser
• Kosthold – tips om hvordan du kan lage god og næringsrik mat
• Motivasjon – hvordan du setter i gang en gruppe og skaper teamfølelse
mulig å passe sukker- og kaloriinntaket, og samtidig nyte en is i ny og ne.
Påmeldingsfrist
Har du spørsmål?
Kontakt Kristin Øygard per e-post: [email protected]
For informasjon og påmelding, se: www.diabetes.no/motivasjonsgrupper
16. august
*Mange lokallag støtter medlemmer med deltakeravgiften for instruktørkurs. Undersøk om dette gjelder lokallaget du tilhører.
28 Diabetes
3/2013
www.diabetes.no
Sommer og lettis
en da gjelder det å være bevisst hva
slags is man velger. Mange av
isprodusentene tilbyr varianter av lettis
og is uten tilsatt sukker, både småis og
literis. Ellers har saftis færre kalorier enn
fløteis, men inneholder likevel en del sukker. Mange synes sorbet er en deilig og
forfriskende variant til fløteis. Også sorbet inneholder en del sukker, men kaloriinnholdet er lavere enn i fløteis.
Et alternativ er å lage isen selv.
M
Da kan man selv bestemme både smak og
sukkerinnhold. Hvis man lager saftis, kan
man benytte en sukkerfri safttype. Yoghurtis kan man lage med yoghurttypen
man foretrekker, enten den er en vanligeller lettvariant, med eller uten tilsatt
sukker. Frukt og bær smaker godt
sammen med is. Som en bonus gir de
fiber, vitaminer og mineraler.
Prøv oppskriftene på lettere isdesserter, og nyt sommertiden.
I flere av oppskriftene har vi
benyttet Easy Dessertis fra
­Hennig Olsen. Det er en lettere
variant av fløteis uten tilsatt
sukker. Easy kommer i liters­
pakning som tress (sjokolade-,
vanilje- og jordbæris), og finnes
også som pinneis (vaniljeis med
sjokoladetrekk).
Diabetes 3/2013
29
Deilig dessert, lite mellommåltid eller
Per porsjon:
Kcal: 120
Per 100 g:
Kcal: 45
KH: 7,2
kveldskos? Her får du tips til hvordan du
kan gjøre sommer-isen lettere.
Easy Filippa
4 porsjoner
4 tykke epleskiver
1 ts margarin
1 ts sukker
1 ts kanel
20 g brente mandler
4 kuler Easy trippel vanilje is
Skjær ca 1 cm tykke skiver av eple,
ha på sukker eller søtstoff og kanel.
Stek dem møre i en stekepanne med
margarin. Legg epleskivene på en
desserttallerken
Per porsjon:
og ha en kule
Kcal: 120
Easy vanliljePer 100 g:
is på toppen.
Kcal: 140
Finhakk brente
KH: 18,0
mandler og strø
over til slutt.
Easy Coffee
Yoghurtis og saftis er
Easy Melon
2 porsjoner
Frossen
banan-is
1 liten melon
2 kuler Easy trippel vanilje-is
Melonkuler
1 kvast sitronmelisse eller mynte­
blader
Per porsjon:
Kcal: 155
Per 100 g:
Kcal: 210
KH: 19,3
2 modne bananer
50 g mørk sjokolade, 70%
20 g kokosmasse
Skrell bananene og del dem i to. Stikk en
ispinne eller enden av en teskje inn i den
halve bananen. Legg bananene på et fat
og sett dem i fryseren til de er helt gjennomfrosne. Smelt litt mørk sjokolade
over vannbad eller i mikro. Dypp de
frosne banan-isene i smeltet sjokolade og
strø litt kokosmasse over til pynt. Legg
gjerne bananene tilbake i fryseren til
­sjokoladen har stivnet helt.
30 Diabetes
3/2013
fruktsaft.
Alternativ 1: Stikk en skje eller
ispinne (fås kjøp i hobbyforretninger)
gjennom lokket på yoghurtbegrene og
sett begrene i fryseboksen. Når de er
helt stive, tas den fryste yoghurt-isen
ut av begrene.
Alternativ 2: Hell din favorittyoghurt i
ispinne-former. Legg dem i fryseboksen og frys til is. En herlig forfriskning
i sommervarmen.
¾ dl espresso
1 dl Ekstra lettmelk
1 kule Easy trippel sjokolade-is
isbiter
Per porsjon:
Kcal: 115
Per 100 g:
Kcal: 50
KH: 6,4
fryse smoothies eller
Yoghurt-pinne
Per porsjon:
Kcal: 150
Per 100 g:
Kcal: 170
KH: 17,1
1 porsjon
Lag god esspressokaffe og avkjøl
denne. Ha espresso, ekstra lettmelk og
en kule Easy sjokolade-is i en blender
bland lett sammen. Fyll et glass med
isbiter og hell iskaffen over. Server
gjerne med sugerør!
lage den selv ved å
Bruk en liten søt melon. Del melonen
i to og fjern stenene med en skje.
Bruk gjerne en melonuthuler og
lag noen melonkuler ut fra innholdet. Ha i en kule Easy is i
de halve melonene, pynt
med melonkuler og frisk
sitronmelisse eller mynte­
blader.
4 is
Per porsjon:
Kcal: 150
Per 100 g:
Kcal: 60
KH: 8,0
smarte valg – du kan
Saft-ispinner
Easy McDream
Easy Smoothie
1 ½ dl ekstra lettmelk
1 dl frosne jordbær
1 kule Easy trippel jordbær-is
friske jordbær til pynt
Ha ekstra lettmelk i en blender sammen
med en kule Easy jordbær-is og frosne
jordbær (har du friske jordbær kan du i
stedet ha i isbiter til slutt). Kjør til alt får
en drikkbar konsistens. Server straks!
4 porsjoner
½ dl havregryn
1 ss mandler
1 ss hasselnøtter
1 ss solsikkefrø
1 ss sesamfrø
1 ts honning
4 kuler Easy trippel jordbær-is
1 dl moste friske bær/rørte jordbær
Grovhakk mandler og hasselnøtter og
ha dette sammen med havregryn, solsikkefrø og sesamfrø i en stekepanne.
Tilsett honning og rist alt noen minutter i stekepanne under omrøring til
det får en fin gyllen farge. Hell alt
over på et fat til avkjøling. Fordel
blandingen på desserttallerkener og
legg på en kule Easy jordbær-is. Ha
tilslutt over moste eller rørte jordbær.
Pynt gjerne med litt friske bær og
sitronmelisse.
½ l ferdig utblandet sterk saft
Bland sterk
saft som du
heller i
ispinneformer og
setter i
fryseren.
Diabetes 3/2013
31
Anne-Marie Aas er klinisk
Ernæring
ernæringsfysiolog og tilknyttet
Oslo universitetssykehus,
avdeling Aker. Hun er
­ernæringsfaglig medarbeider
i Diabetesforbundet.
Foto: Colourbox
Rødt lys for rødt kjøtt?
CONTOUR® XT og CONTOUR® NEXT strimler
er Bayers nye målesystem for blodsukker
3/2013
stig for helsa. Vi vet også at alternativer til
rødt kjøtt og kjøttprodukter – slik som fisk
og belgvekster (som er en viktig proteinkilde for vegetarianere) – har mange gunstige effekter på helsa, uten å påvirke
blodsukkeret i nevneverdig grad. Derfor
kan det være klokt å bytte ut noe av det
røde kjøttet, pølser, spekemat og leverpostei med fisk og fiskefarseprodukter, erter,
bønner og linser – spesielt for personer som
har diabetes.
Nyhet!
• Blodsukkerapparatet er klart til bruk, rett fra esken!
Ingen innstillinger kreves før måling
• Strimmelen trekker opp blodprøven raskt og tydelig slik
at du ser hva som skjer
• Bayers unike Ingen Koding-teknologi™ lar deg måle med
en gang uten å være urolig for å kode feil
Det enkle vinner – simplewins™
For å få tilsendt gratis apparat, ring Bayer på tlf. 24 11 18 00.
Vi på Bayer Diabetes Care kundeservice hjelper deg gjerne.
1 ) Ericson U, Sonestedt E, Gullberg B et al.
High intakes of protein and processed meat
associate with increased incidence of type 2
diabetes. Br J Nutr 2013;109(06):1143-53.
2) von Ruesten A, Feller S, Bergmann MM et
al. Diet and risk of chronic diseases: results
from the first 8 years of follow-up in the
EPIC-Potsdam study. Eur J Clin Nutr
2013;67(4):412-9.
3) Rohrmann S, Overvad K, Bueno-de-Mes­
quita H et al. Meat consumption and morta­
lity – results from the European Prospective
Investigation into Cancer and Nutrition. BMC
Medicine 2013;11(1):63.
4) Takata Y, Shu XO, Gao YT et al. Red Meat
and Poultry Intakes and Risk of Total and
Cause-Specific Mortality: Results from Cohort
Studies of Chinese Adults in Shanghai. PLoS
ONE 2013;8(2):e56963.
5) Kappeler R, Eichholzer M, Rohrmann S.
Meat consumption and diet quality and mor­
tality in NHANES III. Eur J Clin Nutr 2013.
doi:10.1038/ejcn.2013.59
www.bayerdiabetes.no
Målesystem
for blodsukker
Blodsukkerstrimler
Bayer, Bayerkorset, CONTOUR og simplewins er Bayers varemerker. © 2012 Bayer HealthCare LCC.
B-post
JA takk, jeg vil bestille Bayers CONTOUR® XT
Jeg har CONTOUR® fra før
Jeg har ikke et apparat fra Bayer fra før
Navn
Fødselsdato
Adresse
Postnr.
Telefon
Sted
Diabetes 3/2013
32 Diabetes
med diabetes i snitt har et høyere inntak av
kjøtt enn de som ikke har diabetes. Dette
har vi også sett i Norge. Sannsynligvis skyldes dette at man bevisst eller ubevisst kutter ned på de karbohydratrike matvarene
og heller spiser mer av den maten som ikke
gir blodsukkerøkning.
Siden de nasjonale kostrådene ble lansert, er det kommet mange nye studier som
ser på sammenhengen mellom inntak av
rødt kjøtt og helse. Høyt inntak av kjøttfarseprodukter og rødt kjøtt har i disse studiene vært forbundet med økt risiko for
utviklingen av både diabetes type 2 (1, 2),
hjerte- og karsykdom og kreft (2). I en stor
europeisk studie som så på kosthold og
dødelighet blant over 40 000 kvinner og
menn, så man økt dødelighet av hjerte- og
karsykdom og kreft blant personer med
høyt inntak av kjøttfarseprodukter (3), og i
en kinesisk studie med ca. 135 000 deltakere fant man en økning i dødelighet hos de
som spiste mer enn 380 gram rødt kjøtt i
uka, men dette var bare tilfelle blant menn
(4). Bildet er likevel ikke entydig: i en annen
studie som inkluderte 17 500 voksne, fant
de ingen klar sammenheng mellom verken
inntak av rødt kjøtt, kjøttfarseprodukter
eller hvitt kjøtt og dødelighet (5).
Dette er studier som viser sammenhenger, og vi kan ikke si med sikkerhet at kjøttinntaket er årsaken til økt sykelighet og/
eller dødelighet. Likevel er det mange sannsynlige forklaringer på at i hvert fall fete,
saltede og røkte kjøttprodukter ikke er gun-
grøset 04.12.A.NO
a Helsedirektoratet i 2011 anbefalte
en øvre grense for hva man burde
spise av rødt kjøtt, ble det ramaskrik. Det
var ikke grunnlag for å hevde at rødt kjøtt
var helseskadelig, hevdet noen. Rådet om å
begrense inntaket til maksimalt 500 gram i
uka var begrunnet ut fra studier som tydet
på at det var en sammenheng mellom inntak av rødt kjøtt og kreft. Men det sto også i
anbefalingene at kjøttprodukter var viktige
for å sikre tilstrekkelig inntak av en rekke
næringsstoffer.
Ut fra undersøkelser gjort i Norge
anslås det at ca. halvparten av befolkningen
spiser mer enn 500 gram i uka. Problemet
er kanskje ikke rødt kjøtt i seg selv, men
måten vi bearbeider det og tilbereder kjøttretter på: omkring halvparten av det kjøttet
vi spiser, er bearbeidet til kjøttdeig, pølser
og farseprodukter – produkter som er kaloririke og inneholder mye mettet fett og salt.
Mettet fett og salt øker risikoen for hjerteog karsykdom. I tillegg inneholder noen av
disse produktene tilsetningsstoffer (nitritt
og nitrat) som i enkelte studier har vist seg
å være kreftfremkallende. Men rødt kjøtt
er også blant våre viktigste kilder til jern.
Særlig kvinner som har stort blodtap gjennom menstruasjonsblødninger, har god
nytte av jernet i kjøttmat. Likevel er det slik
at kvinner spiser mindre rødt kjøtt enn
menn, mens de spiser mer hvitt kjøtt.
De fleste kostholdsundersøkelser som
er gjort blant personer med diabetes, både
type 1 og 2 og i alle aldre, viser at personer
D
Bayer AS - DC
Svarsending 2285
0091 Oslo
Diabetes 3/2013
33
Opplæring av hunder
Værer blodsukkersvingninger: Hunden Nemi passer ekstre godt på Nicklas André (7), og varsler foreldrene ved behov.
En ekte
­blodhund
Tekst og foto Thor-Wiggo Skille
Nemi er ikke som
hunder flest. Hun
værer svingninger i
blodsukkeret – og gir
beskjed.
34 Diabetes
3/2013
un snuser litt på fingeren. Dytter
litt. Hvis Nicklas André ikke reagerer slik Nemi vil, springer den fem år
gamle tispa til mamma Anneli og tar et
godt tak rundt håndleddet. Her er det
bare å komme, for Nemi gir seg ikke før
mor letter på rumpa og blir med. Nicklas
André er på vei mot en føling.
– Han hadde ni i blodsukker for litt
siden, nå har han fire. Ved at Nemi varsler, kan vi nå få drukket litt biola eller få i
ham litt mat. Uten beskjedene fra Nemi,
ville vi kanskje ikke oppdaget det før han
er godt under tre. Da ville det tatt mye
lenger tid å snu det fallende blodsukkeret
og få stoppet en rekyleffekt, forklarer
mamma Anneli G. Johansen.
H
Fra uro til kontroll
I et lite rødt hus i på lille Halsa i Nordland
bor Nicklas André. I tillegg til at mamma
og pappa passer på ham, er det én som
bryr seg ekstra om sjuåringen. Men da er
det primært diabetesen det handler om.
– De to-tre siste månedene før Nicklas
TRENES OPP: Hunden Nemi trenes opp ved hjelp av spytteprøver. – Når Nemi
lukter på prøvene med høyt og lavt blodsukker, og markerer, får hun ros.
André fikk diagnosen diabetes, var bikkja
helt tullete. Vi hadde begynt å lure på om
vi kunne ha en så urolig hund, for ingen
ting nyttet, verken korrigering eller luring
med godbiter, forteller Anneli.
Da diabetes ble konstatert og Nicklas
André kom hjem fra to uker på sykehuset,
var det som om det var en helt ny hund
som ventet hjemme. Men i fasen der mor
og far forsøkte å finne balansen i medisineringen, hendte det naturlig nok at
blodsukkeret ble noe høyt.
– Så var Nemi plutselig like tullete.
Hun var kjempeurolig, kom og nappet i
meg og nektet å legge seg på plassen sin,
forklarer mor.
Etter flere slike runder og blodsukkermålinger som konstaterte høyt blodsukker,
gikk det et lys opp for mor. Hunden reagerte rett og slett på guttens blodsukker.
eller hvor lavt det havner. Da er det ikke
dumt med en sporhund som reagerer før
både Nicklas André og mor Anneli gjør det.
– Det skjer ofte at Nemi merker det
før meg, sier Nicklas André og springer
for å måle blodsukkeret før kveldsmaten.
For Anneli betyr Nemis spesielle følsomhet særlig at kveldene kan være litt tryggere. Det er ikke få ganger hunden har
gitt beskjed et par timer etter at Nicklas
André har lagt seg.
– Det er jo ikke naturlig å måle
blodsukkeret bare et par timer etter at
han har lagt seg, når det har virket stabilt
og kveldsmaten er spist. Men Nemi varsler et fall i blodsukkeret, enda hunden er
nede og Nicklas André ligger oppe i andre
etasje. Da er det bare å ta grep. Vi får vi
snudd fallet lenge før det blir ei kraftig
føling av det, utdyper mor.
En hverdagslig sak
Fra høyt til lav
Alle med diabetes type 1 vet at blodsukkeret nødvendigvis svinger. Og det er ikke
alltid like lett å forutse hvor høyt det stiger
Markering på høyt blodsukker lå altså
naturlig for blandingstispa Nemi. Om
kombinasjonen Schæfer, Rottweiler og 50
Så vidt Diabetesforbundet vet, finnes det
ikke noe tilbud om opptrening av hunder, spesi­
fikt til hjelp for personer med diabetes, i Norge.
Men vi har fått et tips om en hundetrener i USA,
som visstnok skal kunne tilby trening via internett:
http://aservicedogtrainer.com/
prosent Labrador ret­
riever er spesielt gunEllers skal også Svenska Service- och
stig, vet ikke mor noe
Signalhunds- förbunde (SoS): http://
om. Men hun følte straks
www.soshund.se/ – kunne tilby ­trening
at denne egenskapen måtte
av privateide hunder.
utnyttes best mulig. Etter
søking og leting på nettet, fant
Tan29-åringen et kompetansemiljø i
der, en
Canada som trente hunder i å markere
liten Tibepå høyt og lavt blodsukker.
tansk spaniel.
– Vi trener med spyttprøver på en
Anneli har ham med i treningen og
bomullsdott. Prøver tatt ved lavt, normalt
håper han lærer seg noen av de unike
og høyt blodsukker. Når Nemi lukter på
egenskapene til Nemi.
prøvene med høyt og lavt blodsukker, og
– Det finnes ikke noe miljø for denne
markerer, eller forholder seg rolig på nortypen trening her i landet. Men antakelig
malt blodsukker, belønner jeg oppførsefinnes det flere hunder som Nemi, som
len med ros og godbiter. Sånn sett er det
reagerer som henne. Det hadde vært gøy
helt vanlige hundetreningsprinsipper,
å komme i kontakt med flere for å lære
bare med litt uvanlige ting det skal marav hverandre. Nemi er en utrolig god
keres på, ler hun.
ekstraressurs i diabetesbehandlingen til
Nicklas André, avslutter mor Anneli G.
Ønsker flere hundeneser
Johansen.
I tillegg til Nicklas André og mor Anneli,
består familien av pappa Bjørnar og søster Eleah. Mellom bena springer også
•
Diabetes 3/2013
35
NY
HØYTEKNOLOGISK
EGENOMSORG: Mennesker
skal gis mulighet til å bedre
mestre egen helse ved
kroniske lidelser.
Foto: Colourbox
Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i
kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjons­
teknologi.
Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis
mulighet til å bedre mestre egen helse ved for eksempel kronisk
lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. er
eksempler på slike tekniske hjelpemidler.
Apper er framtida
Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot, ønsker velferdsteknologien velkommen i en mai-artikkel i Dagbladet. – Det
er viktig at informasjonen blir tilgjengelig i noe man har med
seg. For alle sykdommer trenger man flere plattformer for informasjon og kommunikasjon, og apper er framtida, sier han til
Dagbladet og fortsetter: – Da blodsukkermålingsapparatene fikk
muligheten til å legge inn info på PC-en, så man en positiv effekt
på blodsukkerreguleringen. Visualisering av kurver og utvikling
har en positiv effekt, og nå kan du ha denne informasjonen i
lomma.
Stortingsmeldingen om velferdsteknologi ble lagt fram fredag 19. april
2013. I denne manes det til høyteknologisk egenomsorg. Skal diabetes­behandlingen overlates enda mer til brukerne?
Tekst Atle Egil Glomstad
www.rubinmedical.no
om hvordan Animas® Vibe™
med CGM* kan hjelpe deg.
Selvhjelpsteknologi i diabetes-behandlingen
Høyre-lederen var tidligere i år i England for å lære om hvordan
helseforetak drar nytte av det siste innen forbrukerteknologi.
Med datasystemer hjemme i sin egen stue, kan pasientene selv
måle og sende inn helseopplysninger til legen, heter det i en
Dagbladet-artikkel. – Dette er en del av et framtidsrettet helsevesen. Det er viktig å gi mennesker mulighet til å mestre sin
egen sykdom og helse. Det vil også redusere behovet for helsekonsultasjoner. Dette er en kjempemulighet som vi må gripe fatt
i, sier Erna Solberg til Dagbladet.
Nina Skille, forbundsleder i Diabetesforbundet, undrer seg
over hvilken betydning Erna ­Solbergs Londontur vil ha for diabetesomsorgen. – Hva skal en slik app som Solberg refererer til
egentlig kunne gjøre for målgruppen? Vi med diabetes vet jo når
vi skal ta medisinene, og vi bruker jo eget blodsukkerapparat til
å registrere blodsukkerverdiene våre, sier hun og fortsetter:
– Personer med diabetes har fortsatt behov for et oppfølgingsapparat bestående av mennesker, ikke teknologiske nyvinninger.
Politisk rådgiver i Diabetesforbundet, Stine Vedvik, er også
usikker på om dette er et godt tilbud for målgruppen. – Det er
gjerne eldre mennesker som glemmer å ta medisinene sine,
denne gruppen er jo ikke akkurat storforbrukere av apper til
smarttelefoner, påpeker hun.
Både Nina Skille og Stine Vedvik understreker også at dia­
betes er en individuell sykdom, og at en slik app i hvert tilfelle
må være individuelt tilpasset.
•
U
G
MP
E S UP
P
480
80 830
NE
T
3/2013
Kompensasjons- og velværeteknologi
bistår når for eksempel hukommelsen blir
dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt.
Dette omfatter også teknologi som gjør
hverdagslivet enklere, som for eksempel
styring av lys og varme.
Gå inn og les mer på
OR
36 Diabetes
Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper
trygge rammer omkring enkeltindividets
liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i
denne gruppen, som nå utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike
former for sensorer.
Har du type 1 diabetes og vurderer
pumpebehandling?
DØ
n nasjonal frivillighetsstrategi skal
bidra til å rekruttere og beholde frivillige i omsorgssektoren. I en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet
heter det at økt frivillig deltakelse kan
styrke enkeltpersoners sosiale nettverk og
redusere ensomhet. – Frivillige er en viktig
ressurs som vi vil engasjere og motivere.
Vi vil gi støtte til rekruttering, organisering, opplæring og veiledning av frivillige.
Dette skal frivillighetsstrategien bidra til,
sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr
Støre. I stortingsmeldingen framheves også
E
bruk av velferdsteknologi i de kommunale
helse- og omsorgstjenestene som en ny,
viktig ressurs. Med velferdsteknologi
menes brukerrettet teknologi som skal
understøtte og forsterke brukernes trygghet og sikkerhet, samt muliggjøre økt
­selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. I mindre byråkratisk ordelag; flere
apper til folket! I «Morgendagens omsorg»,
som stortingsmeldingen er døpt, heter det
at velferdsteknologi kan deles inn i fire
hovedkategorier ut fra hvilke behov de
møter, og hvordan de kan fungere som
støtte for brukere, pårørende og tjenesteutøvere:
Med ”høyest score på tildelingskriteriet
kvalitet” i anbudet er Animas® Vibe™
med CGM* nå førstevalget i Norge.
T
Morgendagens diabetesomsorg
HE
Ny insulinpumpe T!
Animas® Vibe™
med CGM*
tilgjengelig i Norge!
P
3
T RUN
D
*CGM – kontinuerlig glukosemåling.
Rubin Medical AS
Nedre Storgate 50, 3012 Drammen
Diabetes 3/2013
37
digital diabetes
Margrethe Aulie, kommunikasjonsrådgiver
i Diabetesforbundet [email protected]
Til deg som lever med diabetes
Vil du ha en egen coach? Nå kan du få tre
Opp til e
­ ksamen
– opp i blodsukker
På Instagram fant vi et klassisk eksempel på diabetes og eksamensstress.
Sofia Berg, som er svensk, men som studerer i Norge, delte sine før- og
etter-bilder på Instagram:
Blodsukker­
tweets
FreeStyle Progress er et webbasert
motivasjonsprogram for deg med diabetes.
Mat, blodsukker opp. Herlig.
ElleM @ElleOslo28 May
Når det går nedover i livet er det viktig med
­stigende blodsukker.
SynnøveN @Synnvig27 May
Faen, det er IKKE gøy å få lavt blodsukker på
jobb. Heldigvis var det på overtida ...
Jeanette T.Jørgensen @olifoxy27 May
miinasofia: På vei til muntlig eksamen,
med et foreløpig bra blodsukker. Får håpe
nervane ikkje pusher det til værs om en
halvtime …
miinasofia: Eksamen gikk greit – mindre
greit at blodsukkeret steig til det
dobbelte på 20 min.
Sofia forteller til Diabetes at disse bildene ble tatt før og etter en 20-minutters muntlig eksamen. Hun søkte Universitetet om tilretteleggelse på skriftlig eksamen, og på en fire-timers skoleeksamen fikk Sofia en halvtime
ekstra, i tilfelle blodsukkertrøbbel. Sofia synes det er fint at vi tar dette opp
i bladet, siden mange kanskje ikke er klar over at man kan søke om ekstra
tid på eksamen. Du kan lese mer om rettigheter på www.diabetes.no
Sofia har også en blogg om diabetes og trening, den finner du her:
http://www.diasofia.blogspot.no/
lavt blodsukker og hvisking/tisking på lesesalen
SÆRDELES DÅRLIG KOMBO hilsen tikkende
bombe.
Ida Glosimot @glosimot25 May
Lavt blodsukker på bussen. Står fast i kø. Har
ikke noe å drikke eller spise. Hvis jeg dør, kom
i begravelsen min!
Sugern @krelv23 May
@KnutStorberget @IngaMarte @jonasgahrstore
@NRKSigrid Lakrisbåter og en «gammel Oppland» gir stabilt blodsukker og ro i sjela!
God helg!
Sonja Irene Sjøli @SonjaSjoli24 May
SEND SMS
”LITE” til 2140
FOR BESTILLING
AV BLODSUKKERMÅLER*
Som deltaker får du tilgang til tre coacher som
gir deg tips om blodsukkermåling, kosthold,
positiv psykologi og stressmestring.
Det koster ingenting å delta. Det eneste du
behøver er en FreeStyle blodsukkermåler.
Innmelding skjer ved å besøke
www.abbottdiabetescare.no eller send din
e-post adresse til 2140 per SMS.
FreeStyle Progress er utviklet for alle med diabetes over 18 år. Bytte av
blodsukkermåler bør skje i samråd med helsepersonell eller apotek.
* Koster det samme som en vanlig SMS.
Kan pollenallergi gi forhøyet blodsukker?
Les svar i Diabeteslinjens arkiv #diabetes. Så vet
du i hvert fall! http://www.diabeteslinjen.no/diabeteslinjen/se_record.php?ID=26834&url=/diabeteslinjen/arkiv.php …
Diabeteslinjen @Diabeteslinjen14 May
Til slutt en litt gammel tweet, som vi ikke kunne
motstå:
Fine ting fra
Facebook
38 Diabetes
3/2013
Kan man drømme søtt hvis man er diabetiker?
Michael @Supermulatt30 Sep
© 2010 Abbott. Rev.1 MARS/2012 Doc.nr 345 FreeStyle and other brand marks
are registered trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions.
Diabetes 3/2013
39
global diabetes
Besøk vår nettbutikk!
Catharina Bu, organisasjons- og bistandsrådgiver
i Diabetesforbundet
Mange
nyttige
produkter!
Her finnes oppdatert og aktuelt materiell.
Vi har også informasjonsmateriell på andre
språk enn norsk.
Nødssituasjon i sakte fart
Rundt 371 millioner mennesker verden over har diabetes,
Gå inn på:
http://dia.diabetes.no/nettbutikk
Eksempler på produkter i nettbutikken:
Du kan også bestille produktene ved å sende e-post til
[email protected] eller ringe 23 05 18 00.
Diabeteslinjenkort – fås også med kortholder (kontaktinformasjon)
Mat og diabetes type 2 (brosjyre)
Brukerversjon behandlingsretningslinjene (hefte)
Identifikasjonsmateriell (f.eks. ID-kort)
tilsvarende 8,3 % av verdens befolkning, anslår Den internasjonale
diabetesføderasjonen (IDF) i sin årsrapport, som nylig ble lansert.
n nødssituasjon for folkehelsen i
sakte fart, har FNs generalsekretær,
Ban Ki Moon, betegnet den globale diabetesepidemien.
Diabetes type 2 har blitt en alvorlig,
global utfordring som i de fleste land har
sammenheng med raske kulturelle og
sosiale endringer, en aldrende befolkning,
økt urbanisering, kostholdsendringer og
mindre fysisk aktivitet. Også diabetes
type 1 øker, i både høy- og lavinntektsland. Hvis utviklingen fortsetter, vil
552 millioner mennesker, det vil si én av
10, ha diabetes i 2030. Dette tilsvarer tre
nye tilfeller hvert 10. sekund, eller nesten
10 millioner årlig.
E
På den internasjonale agendaen
Samtidig som IDFs årsrapport tegner et
dystert bilde av den globale utviklingen
av diabetes, er det likevel optimisme og
fremskritt å spore. Spesielt viktig er det
at diabetes den siste tiden er blitt løftet
opp på den globale politiske agendaen. I
2011 ble det første toppmøtet om ikkesmittsomme sykdommer avholdt i FN.
Det viktigste utfallet fra møtet var den
politiske erklæringen som – til tross for at
den ikke er juridisk bindene – forplikter
de 192 medlemslandene til å forebygge
og kontrollere ikke-smittsomme sykdommer (NCDs). Det siste året har IDF jobbet
for å følge opp implementeringen av
disse forpliktelsene. Sammen med de
andre organisasjonene i den globale NCDalliansen, har IDF jobbet for å få på plass
et globalt rammeverk som inneholder ni
konkrete mål og 25 indikatorer for ikkesmittsomme sykdommer. 40 Diabetes
3/2013
En viktig nøkkelrolle
Mens viktig arbeid foregår på den globale
arenaen, er det oppløftende at også flere
og flere lands myndigheter begynner å få
øynene opp for diabetesepidemien.
– Et FN-toppmøte er én ting, men det
er når du ser nasjonale myndigheter gjøre
om ord til handling at du begynner å
håpe på at grunnleggende endring er
mulig, sier avtroppende leder Jean
Claude Mbanya i årsrapporten.
For å holde lands myndigheter
ansvarlige spiller IDFs over 200 medlemsorganisasjoner en nøkkelrolle. Fra
Island til India, fra Uganda til Uruguay
jobber diabetesorganisasjoner med å
informere og legge press på sine myndigheter for at disse ikke bare skal snakke,
men handle. Ansvarliggjøring og oppfølging fra sivilsamfunnet er helt sentralt for
å skape endring, noe for eksempel kampen mot HIV/AIDS viser.
Nyttige verktøy
For lettere å kunne måle fremgangen har
IDF utviklet såkalte «scorecards», et
verktøy som måler fire forskjellige områder ved et lands diabetespolitikk: forebygging, behandling, rettigheter og
politisk lederskap – områder som er
avgjørende for at forpliktelsene fører til
faktiske tiltak. Ved å benytte seg av dette
verktøyet ønsker IDF å identifisere hvilke
land og regioner som lykkes, hvilke som
ikke lykkes, og hvor det er behov for økt
støtte og innsats.
Til sammen er dette viktige skritt på
veien mot å bremse farten på nødssituasjonen Ban Ki Moon snakker om. For å nå
målet om å redusere dødeligheten ved
ikke-smittsomme sykdommer med 25 %
innen 2025, må reell samfunnsendring
skje både på lokalt, nasjonalt og globalt
nivå, vises det til i IDFs årsrapport.
Fakta
www.diabetes.no
Er du mellom 18-40 år?
arrangerer en samling for deg som er ung med type 2,
så hold av helgen 21.-22. september.
Du ønsker kanskje mer informasjon om diabetes type 2, og å treffe andre unge mennesker med diabetes?
Da er dette samlingen for deg! Det vil bli foredrag holdt av ernæringsfysiolog, lege og psykolog, i tillegg til
erfaringsutveksling og sosial hygge.
Nettsiden oppdateres fortløpende i løpet av sommeren med program
og sted for samlingen, se: www.diabetes.no/ungdiabetessamlinger
International Diabetes Federation: IDF
er en verdensomspennende paraplyorganisasjon med over 200 medlemsorganisasjoner i mer enn 160 land.
Organisasjonen representerer mennesker med diabetes og de som lever
i risiko for å utvikle sykdommen. IDF
har ledet den internasjonale kampen
mot diabetes siden 1950.
Ved spørsmål, kontakt organisasjonsrådgiver Cecilie Lindvall per e-post:
[email protected] eller telefon: 975 72 791
NCD-alliansen: Kreft, diabetes, hjerteog karsykdommer og KOLS er de ikkesmittsomme sykdommene som er
definert innunder NCD-begrepet. Alle
sykdommene er knyttet til for dårlig
ernæring, for lite fysisk aktivitet, for
mye alkohol og/eller røyking. Alle lar
seg med andre ord forebygge. Den
internasjonale NCD-alliansen består
av International Diabetes Federation,
UICC Global Cancer Control, World
Heart Federation og International
Union against Tuberculosis and Lung
Disease. Til sammen representerer
alliansen drøyt 880 medlemsorganisasjoner fra mer enn 170 land.
Diabetesweekend på Sjoa
21.–22. sept.
2013
www.diabetes.no
inviterer deg mellom 18 og 30 år
til diabetesweekend med fart og moro 6.–8. september.
Bli med en helg i fantastiske omgivelser, juving, sosiale aktiviteter
og muligheten til å bli kjent med andre unge med diabetes. Håper vi ses!
For mer informasjon og påmelding: www.diabetes.no/ungdiabetessamlinger
Det er begrenset med plasser, så førstemann til mølla gjelder.
For spørsmål vedr. arrangementet, kontakt organisasjonsrådgiver
Cecilie Lindvall tlf: 975 72 791 eller [email protected]
Påmeldingsfrist
15. juli
www.diabetes.no
Diabetes 3/2013
41
Diabeteslinjen
svarer på alle spørsmål om diabetes. Ring 815 21 948 mandag–fredag 09.00–15.00.
Du kan også stille spørsmål på nettet: www.diabeteslinjen.no
Insulin­
resistens
og nedsatt
glukose­
toleranse?
Sommerleir
for barn og ungdom?
Jeg lurer på om det fortsatt arrangeres
sommerleirer for barn og ungdom med
diabetes?
Hilsen en mor
SVAR: Tidligere har barne­og ungdomsleirer blitt arrangert nasjonalt, men da Diabetesforbundet ønsker at flere barn og
unge skal ha muligheten til å delta, skal
disse leirene fra og med 2015 arrangeres
i regionene. Det er viktig at leiren likevel
får et godt faglig og sosialt tilbud, og i første omgang vil det derfor bli laget en pilot
på hvordan dette best gjøres over hele
landet, i 2014. Det blir derfor ingen nasjonal leir i 2013, og det er heller ikke sikkert at det i år blir arrangert en regional
leir i det området dere bor. Ta kontakt/
oppretthold dialogen med fylkesstyret for
å se hva som ev. skjer i ditt fylke/region.
Det nye nasjonale barne- og familieutvalget i Diabetesforbundet (2013–
2015) sier i Forbundsnytt nr. 2 at de
planlegger en langweekend for barn med
diabetes under skolealder og deres familier i Kristiansand 3.–6. oktober 2013
(dette kurset er nå fulltegnet, red.anm.).
Vennlig hilsen Nina Rye
SVAR: Insulinresistens er nedsatt følsomhet for insulin i vevene (muskel,
fett, lever). Det betyr at en viss
mengde insulin har mindre virkning
på opptaket av sukker (glukose) i cellene enn normalt. For å holde blodsukkeret normalt, må da insulinmengden i blodet (fra bukspyttkjertelen) økes. Så lenge en klarer å øke
insulinmengden nok, holder blodsukkeret seg normalt. Den vanligste årsaken til insulinresistens er overvekt.
Hvis blodsukkeret øker, fordi insulinproduksjonen ikke øker nok, får en
nedsatt glukosetoleranse.
Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen
Barn med diabetes, ­
reiser og ­vaksiner?
Jeg har diabetes type 2 og tar en tablett
Metformin morgen og kveld. Opplever av
og til noe som minner om føling (hadde
mye føling i forbindelse med svangerskapsdiabetes), men trodde ikke det var
vanlig ved diabetes type 2?
Hilsen Metfominbruker
SVAR: Føling og alvorlig hypoglykemi kan
forekomme ved alle typer diabetes og
skyldes for sterk effekt av blodsukkersenkende medisiner.
Føling er den følelsen man får når
blodsukkeret faller. Man kjenner kanskje
hjertebank, angst, eller så kan man bli
svett. Alle blodsukkersenkende medisiner
kan gi slike symptomer i større eller mindre grad. Metformin hører til de medisinene som ikke gir alvorlig føling eller
olourbox
Foto: C
hypoglykemi. Ved lave blodsukkerverdier (hypoglykemi) tenker
man langsommere, etter
hvert kan man bli forvirret eller i verste fall
bevisstløs. Dette
skyldes at hjernecellene får for lite
glukose, og at de
derfor fungerer
dårligere. Dette
kalles alvorlig
hypoglykemi. Bruker man kun Metformin, får man ikke
alvorlig hypoglykemi.
Vennlig hilsen
Kristian Furuseth
Er det større behov for barn med diabetes å vaksinere seg
før utenlandsreise enn for barn uten? Spørsmålet gjelder en
uke til Tyrkia, barn på 8 år med diabetes type 1. Her er det
valgfritt å vaksinere seg mot blant annet hepatitt A og B.
Hilsen en familie som skal på utenlandsreise
SVAR: Svaret er kort og godt: nei!
Vennlig hilsen Hans-Jacob
­Bangstad
Foto: Colourbox
Foto: Colourbox
Man hører ofte om insulinresistens og
nedsatt glukosetoleranse. Når jeg tror
at jeg har orden på hva som er hva,
hender det at jeg kommer over informasjon om dette som gjør at jeg blir i
tvil om jeg egentlig har skjønt hva
som ligger i begrepene. Kan det på
noen måte beskrives helt kort hva
forskjellen er? Skilles det f.eks. mellom egenskaper ved selve insulinet i
motsetning til f.eks. cellenes evne til å
nyttiggjøre/reagere på normal en
insulinmengde/-produksjon.
Hilsen sykepleier med interesse
for ­diabetes
Føling ved
diabetes
type 2?
Pollenallergi og ­ blodsukkerstigning?
Jeg har hatt uforklarlig høyt (lett forhøyet) blodsukker
noen dager – nå er pollensesongen i gang, og det
føles som kroppen min jobber litt ekstra/er i beredskap. Jeg bruker allergimedisin. Kan økt «stress» på
kroppen i form av allergi ha noen sammenheng
med blodsukkeret?
Hilsen pollenallergiker
SVAR: Ja, noen er meget plaget av pollenallergi, og
jeg tror gjerne det kan føre til forhøyet blodsukker.
Det er viktig å begynne med allergimedisin, gjerne et
par uker før pollensesongen.
Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen
Nina Rye
Kristian F. Hanssen
Kristian Furuseth
Anne-Elisabeth
­Guldseth
Ass. generalsekretær
Anne Berit
Flermoen
Shaista Basit
Yilmaz
Ane WilhelmsenLangeland
Abdullah Karagøz
Psykolog, tilknyttet
Mette Helvik
Morken
Muna Hirsi
Allmennpratiker, ­
Eva Rosendahl
­Knudsen
Gro Holstad
Professor og overlege i
Hans-Jacob
Bangstad
Randi Abrahamsen
Driftsleder for
Sykepleier i
Sykepleier ved Oslo
Diabetes­linjen og
endokrinologi ved
Solliklinikken,
Barnelege, tilknyttet
Barne- og ungdoms-
Klinisk ernærings­
Klinisk ernærings­
Farmasøyt, apoteker
i Diabetesforbundet
Fotterapeut og
Ernæringskonsulent,
Psykolog, tilknyttet
hjemmesykepleien,
Universitetssykehus,
ansatt i Diabetes­
Oslo universitets-
Jessheim
Barnesenteret, Oslo
psykiatrisk avd.,
fysiolog, tilknyttet
fysiolog, tilknyttet
ved Boots apotek,
sykepleier, Oslo
svarer også på
Haukeland universitets-
Grorud Bydel i Oslo.
Aker. Svarer også på
forbundet
sykehus, Aker
universitets­sykehus,
Sørlandet sykehus,
Haukeland universitets-
Haukeland universitets-
Levanger
spørsmål på urdu
sjukehus, Bergen
Svarer også på somali
tyrkisk.
Ullevål
Kristiansand
sjukehus, Bergen
sjukehus, Bergen
42 Diabetes
3/2013
og punjabi
og arabisk.
Diabetes 3/2013
43
Diabeteslinjen
Mannen min fikk påvist diabetes type 1 i
oktober 2012. Jeg er bekymret for at han
ikke tar sykdommen sin alvorlig nok når
det kommer til kosthold. Dersom jeg prøver å komme med tips til hva som er sunt
og ikke sunt, blir han bare sinna og sier at
jeg maser. Han var i utgangspunktet over
gjennomsnittet glad i søtsaker, og han har
driver ikke med noen form for fysisk
aktivitet. Jeg trener tre til fire ganger i
uken på et treningssenter. Han ønsker
ikke å bruke penger på å melde seg inn i
treningssenter.
Han har litt stor mage som henger
over buksekanten. Han har en BMI på 29.
Er selv av den oppfatningen at man bør
begrense inntaket av sukker og søtsaker
og holde det til én dag i uken, men han
kan gjerne ha helg fra fredag til søndag.
Han sier også at han kan spise det han
vil, han må bare kompensere med å ta
mer insulin. Han tar langtidsvirkende to
ganger om dagen og hurtigvirkende etter
behov. Jeg har nå sett at han er hoven
der han setter insulin øverst i låret.
Et eksempel: dersom vi
har hatt laks
til middag
som ikke
øker blodsukkeret så
mye,
kan
Foto: Colourbox
2/2013
SVAR: Jeg forstår godt at dette er vanskelig for deg. Mannen din har i og for
seg rett i at han kan spise det han vil så
lenge han setter nok insulin; oppgaven til
dem som har diabetes type 1 er ikke å
spise sunt, men å ha nok insulin i kroppen til enhver tid! Men å ha nok insulin i
kroppen til enhver tid er mye enklere
dersom man spiser relativt sunn mat. Det
kan virke som han har misforstått litt
angående å spise sjokolade etter laks
siden blodsukkeret ikke er høyt. Dersom
det er lavt, vil det være viktig å regulere
ned insulindosen før et laksemåltid – slik
at han ikke trenger å spise sjokolade!?
Vanlige råd for friske personer gjelder
selvsagt også for de med diabetes: stor
livvidde øker risiko for hjerte- karsykdommer, og usunt kosthold øker risiko
for slike sykdommer. Fokus trenger kanskje ikke være på hans diabetes? Det er
ikke godt å si for meg hva som kan hjelpe
ham, men et generelt prinsipp er at dersom man opplever å bli mast på og pushet, går man gjerne enda mer i motstand, kanskje spesielt dersom han
opplever at han
allerede
har endret på en del ting i livet sitt (han
setter faktisk insulin hver dag ut fra det
du forteller, som i seg selv er en enorm
endring)!
Jeg vil anbefale deg ikke å ha fokus
på diabetesen hans, men ha fokus på et
generelt sunt liv. Dersom han er noenlunde godt regulert med insulin, er det
ikke hans type 1 som er den største risikofaktoren i livet hans. Det er en gang
slik at dersom noen ikke ønsker å endre
vaner, så kan ikke andre få dem til å gjøre
det (heller ikke psykologer!). Dersom han
ønsker det selv, kan du hjelpe ham, men
det forutsetter at han er i en overveielsesfase på om han i det hele tatt selv
ønsker å endre seg. Dersom han ikke er
der enda, gjelder det å ta små steg, gi
ham input her og der på sunn mat, lag et
godt sunt måltid du gjør deg flid med,
som du tror han vil like f.eks. Spør om
han blir med på en tur, kanskje kan du
bytte ut en økt på treningssenteret med
gratis trening i naturen sammen med
ham? Dersom du skal forvente endring
fra ham, er det viktig at du viser at du
også er villig til å gjøre en innsats.
Det oppleves av mange som veldig
personlig å ha diabetes, og noe som kan
oppfattes som kritikk av hvordan man
behandler sin egen diabetes, kan oppfattes som kritikk på noe veldig nært og
personlig. Jeg sammenligner det med å
føle at noen kritiserer hvordan du oppdrar dine barn. Det er et sårbart tema.
Altså, prøv deg med «små drypp» om
god sunn mat, lag noe godt og sunt,
gjerne noe alternativt til søtsaker kanskje? Prøv å være tålmodig selv, og vær
klar over at du ikke kan bestemme over
hva han putter i munnen! Dersom du
ikke «maser» på en god stund, kan det
hende at han raskere kommer i en fase
der han overveier endring, og du kan
hjelpe ham til en beslutning
om endring og hvordan han
skal få det til.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Ane WilhelmsenLangeland
Hvor mye
­karbohydrater
ved føling?
Jeg sliter litt med reguleringen. Når
jeg får føling spiser jeg ofte for mye,
og blodsukkeret blir for høyt. Hvor
mye karbohydrater trengs egentlig
ved føling?
Hilsen en som gjerne vil vite
SVAR: Ja, det avhenger av flere forhold. Hvor fort har blodsukkeret falt ,
og hvor lavt er det? Når man har
føling, får man ofte en spesiell sultfølelse, «hjernesult» som kan føre til at
en spiser for mye. Det kan være en
god idé å spise litt karbohydrater og
ta en liten pause i spisingen hvis situasjonen tillater det. Du vil da føle om
du har spist nok, eller om du behøver
mer karbohydrater for å bli kvitt
følingen helt. Vanligvis vil 10–20
gram karbohydrater være nok, dvs.
noe søt drikke f.eks. 100–200 ml av
10 % søt drikk, en til to brødskiver
eller 10–20 sukkerbiter!
Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen
Foto: Colourbox
Foto: Colourbox
44 Diabetes
han finne på å spise sjokolade siden
blodsukkeret hans ikke er høyt. Som
regel har han tre brødmåltider om dagen,
som består av mye brød og lite pålegg.
Jeg baker brød selv. Hvordan kan jeg
som pårørende i større grad påvirke hans
kosthold? Og ikke minst å informere om
hvor viktig det er å tenke på hva man
putter i munnen uten å være for masete ...
Hilsen bekymret pårørende
Foto: Colourbox
Hvordan kan jeg påvirke?
Legemidler som kan
­reversere nerveskade?
Jeg har diabetes type 2 og bruker Metformin 3x850 mg. Har nevropati og har
fått et fotsår behandlet på sykehus.
Etter å ha fått Dalacin, er såret overflategrodd. Men det er mørkt innover, og
det trykker. Har dårlig blodsirkulasjon i
fotbladene. Finnes det noe legemiddel
eller naturpreparat for å øke blodsirkulasjonen og reversere nerveskade? Det
finnes jo mye å få kjøpt for eksempel
på internett.
Hilsen en som vil unngå fotsår
SVAR: Det finnes ikke noe legemiddel
som kan reversere nerveskade (nevropati). God blodsukkerkontroll kan ofte
hindre nerveskade i å utvikle seg
videre. Medikamenter brukes hovedsakelig for å lindre smerter som oppstår
på grunn av nevropati. Heldigvis er det
også slik at enkelte typer nevropatisk
smerte kan bedre seg spontant.
Diabetes fotsår skyldes stort sett
enten nevropati eller nedsatt blodsirkulasjon. Nevropatiske sår tilheler nesten
alltid hvis de blir behandlet riktig. Dette
innebærer blant annet avlasting, fjer-
ning av dødt vev og sanering av infeksjon hvis dette finnes.
Sår som skyldes nedsatt blodsirkulasjon behandles mye på samme måte.
Heller ikke her finnes det noe medikament som hjelper. I tillegg kan man vurdere inngrep på blodårene for å bedre
tilhelingen. Generelt kan man si at disse
sårene er vanskeligere å få til å gro enn
de nevropatiske. Det er viktig at legen
tar stilling til om nevropati eller nedsatt
sirkulasjon er den viktigste årsaken til
fotsåret.
Avslutningsvis vil jeg advare mot å
kjøpe medikamenter på nett eller
annetsteds utenom apotek. I beste fall
er disse preparatene uten virkning.
Noen ganger går de ikke sammen med
medisiner du allerede bruker. Andre
ganger kan de være meget farlige.
Det høres som du er usikker på situasjonen. Du kan ev. be fastlegen din om
å henvise deg til en lege med mer erfaring i behandling av diabetes fotsår
eller tilbake til nærmeste diabetes poliklinikk.
Vennlig hilsen Kristian Furuseth
Diabetes 3/2013
45
Advokaten
Roy Gunnar Johansen er advokat
med egen praksis i Trondheim,
tlf. 73 51 54 50 / 900 39 880.
[email protected]
Ny vergemålslov –
konsekvenser for forvaltningen
av umyndiges midler
itt barn fikk en forsikringsutbetaling fra barneforsikringen i forbindelse
med at hun fikk diabetes type 1. Pengene forvaltes av det lokale overformynderiet. Nå hører jeg at det kommer nye regler og en ny vergemyndighet.
Hvordan vil dette påvirke forvaltningen av mitt barns midler?
Hilsen Ø.
M
Foto: Colourbox
Svar: Den nye vergemålsloven trer i kraft fra 1. juli 2013. Den innebærer blant
annet at overformynderiet i hver kommune legges ned, og at det opprettes en
vergemålsenhet hos Fylkesmannen i hvert enkelt fylke. Statens sivilrettsforvaltning vil være sentral vergemålsmyndighet og klageinstans.
Etter gammel vergemålslov har det vært en grense på kr. 75 000,før overformynderiet skal kobles inn og forvalte umyndige barns midler.
Etter den nye vergemålsloven er formuesgrensen økt til to ganger folketrygdens grunnbeløp, det vil si kr. 170 490,- etter dagens grunnbeløp. Formue under denne beløpsgrensen forvaltes av vergen.
Summen av alle eiendelene som den umyndige eier omfattes
av loven, enten eiendelene består av kontanter, eiendom, bankinnskudd. Det har normalt heller ingen betydning hvordan midlene
er skaffet til veie. Det er dog anledning til å bestemme i testament at
arv til barnet ikke skal være underlagt Fylkesmannens forvaltning. Det
samme gjelder gaver som den umyndige mottar.
Er ditt barns formue over kr. 170 490,-, skjer det i utgangspunktet
ikke annen endring enn at Fylkesmannen overtar ansvaret for forvaltningen av midlene i stedet for dagens kommunale overformynderi. Er formuen mellom kr. 75 000,- og kr. 170 490,-, overtar vergen ansvaret for
forvaltningen av midlene fra 1. juli 2013.
En del større overformynderier har hatt felles formuesforvaltning der
formuen til alle myndlinger har vært samlet på en felleskonto. Etter de
nye reglene som trer i kraft fra 1. juli 2013, skal hver enkelt persons
midler plasseres som bankinnskudd på individuelle bankkonti. Man kan
velge mellom 58 forskjellige banker som er godkjent av den sentrale
vergemålsenheten. Som verge har man anledning til
å skifte bank ut fra hvor rentebetingelsene er
best.
For en mer utfyllende oversikt over de
nye reglene vises det til vergemåls­
portalen: www.vergemal.no.
Med hilsen Roy Gunnar Johansen
46 Diabetes
3/2013
Diabetes 3/2013
47
Forskning
Forskningen presenteres av
Kåre I. Birkelands forsknings­
gruppe ved Oslo Diabetes­
forskningssenter
Foto: Colourbox
Etterutdanning
av immunceller?
Kan diabetes behandles ved å la stamceller
«etterutdanne» pasientens egne
immunceller?
Foto: Colourbox
ed diabetes type 1 ødelegges de
insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Det er pasientenes eget
immunforsvar som forårsaker denne ødeleggelsen, og immunceller av typen
T-lymfocytter spiller en avgjørende rolle.
Hva som er årsaken til at T-lymfocyttene
«feiltolker» signaler og starter ødeleggelsen av egne celler, er ukjent. Forskere fra
USA og Kina har nylig utviklet en metode
som kan «etterutdanne» T-lymfocytter
hos pasienter med diabetes type 1, slik at
immunødeleggelsen stopper opp og egen
insulinproduksjon øker.
Forskeren Yong Zhao og hans medarbeidere i Chicago, USA og Jinan, Kina
konstruerte et apparat hvor de dyrket en
spesiell type stamceller tatt fra navle-
V
48 Diabetes
3/2013
strengsblod fra friske nyfødte. Disse
stamcellene festet seg til plastoverflaten i
en rekke skåler av samme typen som vi
vanligvis dyrker celler i ved laboratorieforsøk. Ved behandlingen tappet man
blod fra en armvene hos pasienter med
diabetes, blodet sirkulerte gjennom en
celleseparator som skilte ut pasientens
lymfocytter, og resten av blodet ble
umiddelbart ført tilbake til pasienten.
Lymfocyttene sirkulerte så langsomt
gjennom apparatet (skålene) med stamceller over en periode på to til tre timer,
før de ble ført tilbake til pasienten. Hele
behandlingen tok seks til syv timer, men
pasientene var innlagt i to døgn for å se
etter bivirkninger.
I forsøket deltok 15 pasienter med
diabetes type 1. Tre av disse var kontrollpersoner, og 12 fikk aktiv behandling.
Hypotesen, som bygget på kunnskap fra
tidligere laboratorie- og dyreforsøk, var
at kontakten mellom pasientens lymfocytter og stamcellene fra de friske
nyfødte skulle «etterutdanne» eller reprogrammere pasientens immunceller til
å «tåle» egne insulinproduserende celler.
På den måten håpet man at insulinproduksjonen hos pasientene ville øke, kanskje så mye at de på sikt vil kunne bli
kvitt sin diabetes.
Det viste seg at pasientene økte sin
egen insulinproduksjon betydelig etter en
enkelt behandling. Det var tydelig ved at
de kunne redusere insulindosene sine
med 20–40 %, samtidig som langtidsblodsukkeret (HbA1c) ble redusert med
over 1 %. Videre kunne forskerne måle
den økte egenproduksjonen av insulin
ved en økning i C-peptid-nivået. Man
kunne også påvise endringer i immunfunksjonen som indikerte at behandlingen hadde virket som planlagt. Metoden
hadde lite bivirkninger, og stamcellene
forble i apparatet, og ble ikke ført tilbake
pasientene sammen med immuncellene.
Hvordan skal vi tolke dette? Ingen av
pasientene kunne slutte å bruke insulin,
så behandlingen kunne ikke helbrede
­diabetes type 1. Men hvis funnene kan
bekreftes i nye og større undersøkelser,
er det svært spennende. Økning i egenprodusert insulin gjør ofte diabetes­
sykdommen lettere å behandle, og
pasientene trenger lavere doser tilført
insulin. Og det er ikke utenkelig at teknikken kan videreutvikles til å bli enda
bedre og en dag gi grunnlag for en kur for
diabetes type 1. Først og fremst ser vi
frem til at forsøket kan gjentas av andre
forskere, før vi tør å tro på resultatene ...
BMC Medicine 2012,10:3
Kåre I Birkeland
Kortison og blodsukker
Hvorfor stiger blodsukkeret ved kortisonbehandling?
Og er det forskjell på en kort kur og langtidsbruk?
ange med diabetes kan fortelle at
blodsukkeret stiger og blir vanskelig
å kontrollere hvis de i perioder må bruke
kraftig betennelsesdempende medikamenter i kortisongruppen, for eksempel Prednisolon tabletter. Denne medikamentgruppen
(kortikosteroider) brukes for å dempe
betennelse (inflammasjon) i kroppen ved
en rekke ulike tilstander – som astma, hudsykdommer og revmatologiske lidelser.
Forskere ved sykehuset i Adelaide i
Australia har undersøkt hva som skjer
med blodsukkeret og sukkerstoffskiftet
(glukosemetabolismen) etter en vanlig
lavdose, syv til ti dagers Prednisolon-kur,
og etter lengre tids (minst seks måneders)
bruk. De ønsket også å undersøke om
langtidsbruk påvirket kroppssammensetningen. Pasientene de undersøkte hadde
ikke diabetes i utgangspunktet, men var
M
eldre personer som fikk betennelses­
dempende behandling for aktiv leddgikt.
Forskerne brukte gode metoder for å
undersøke insulinfølsomhet, insulinut­
skillelse, glukoseomsetning og kropps­
sammensetning.
Studien viste at det var forskjell i
kroppens respons på en kort kur og på
langtidsbruk av Prednisolon. Ved akutt
bruk ble insulinfølsomheten redusert både
i muskulatur og i lever, insulinutskillelsen
gikk ned, og leverens produksjon av glukose økte. Alle disse virkningene vil kunne
bidra til blodsukkerstigning og ugunstig
glukoseomsetning. Ved langtidsbruk var
effektene mindre. Insulinutskillelsen normaliserte seg, men leveren var fremdeles
mindre insulinfølsom enn før oppstart
med Prednisolon, og glukoseomsetningen i
musklene var endret. Langtidsbehandling
med Prednisolon påvirket imidlertid ikke
kroppssammensetningen. Det var ingen
forskjell i totalmengde fett eller hvordan
kroppsfettet var fordelt (lever, underhudsfett, fett rundt indre organer).
Kunnskap om hvordan Prednisolon
påvirker kroppens glukosemetabolisme,
er viktig, fordi vi da kan forsøke å tilpasse
den blodsukkersenkende behandlingen til
de underliggende mekanismene. For
eksempel vil metformin, som påvirker
insulinfølsomheten i leveren, kunne være
et godt behandlingsalternativ hos pasienter som utvikler eller forverrer diabetes
under Prednisolon-behandling.
Diabetes Care 2013 - DOI: 10.2337/dc122617
Hanne Løvdal Gulseth
Diabetes 3/2013
49
Insulinpumpen Paradigm® Veo™
Friheten som DU fortjener
Foto: Colourbox
Spørreundersøkelse om livskvalitet
Diabetes fra ung alder kan påvirke både helsestatus og livslengde, og å få
diagnosen tidlig kan være en stor omveltning. Men vi vet fortsatt for lite om
hvordan livskvaliteten til personer med diabetesdebut før 34 års alder er.
50 Diabetes
3/2013
betes ett år etter diagnosen kun hadde
rapportert flere problemer i kategorien
daglige aktiviteter, sammenliknet med
kontrolldeltakerne. Dette var også tilfelle
hos kvinner 8, 15 og 24 år etter diagnosen. Menn rapporterte stort sett likt med
kontrollgruppen som ikke hadde diabetes.
I tillegg ble det rapportert økt forekomst
av smerter/ubehag hos kvinnene, men
ikke hos menn.
Generelt så man at forekomsten av de
som rapporterte moderate og alvorlige
problemer i alle aspektene av spørreskjemaet, økte med varighet av sykdommen. Forskjellene ble sett i kategoriene egenpleie og smerte/ubehag for kvinner og
mobilitet og smerte/ubehag for menn.
Dette funnet var også rapportert med
økende alder i den generelle befolkningen, og det var hovedsakelig hos kvinnene man så at personer med diabetes
kom noe dårligere ut.
Forfatterne av studien hadde forventet
å finne at dimensjonen engstelse/depre-
sjon skulle være signifikant forskjellig
mellom kontrolldeltakerne og diabetesgruppen, spesielt ett år etter diabetesdiagnosen, men dette var altså ikke tilfellet. De
tolket dette som at mange av personene
med diabetes var godt fulgt opp fra starten av, hadde akseptert diagnosen og
hadde tilpasset sine nye rutiner til dagliglivet allerede ett år etter diagnosen.
Studien bekrefter at diabetes gir en
viss negativ innvirkning på livskvalitet
sammenliknet med den generelle befolkningen, men likevel nokså begrenset.
Dette kan tolkes som at diabetesomsorgen
og oppfølgingen er relativt god. Studien
viser imidlertid at kvinner med diabetes
tidligere føler mer negativ innvirkning av
sykdommen sin enn menn gjør, noe som
er viktig å være klar over og ta hensyn til
i videreutviklingen av diabetesomsorgen.
Hjelp døgnet rundt for aller første gang
Paradigm Veo er den eneste insulinpumpen som kan
redusere alvorligheten av følinger.
Paradigm Veo bruker data fra en glukosesensor for
å kontinuerlig registrere glukoseverdiene dine. Når
Paradigm Veo registrerer at glukoseverdiene dine
er på et farlig lavt nivå stopper den automatisk
insulintilførselen.
BMC Public Health 2013, 13:377.
Kari Anne Sveen
UC201001628aNO
e fleste systematiske studier av livskvalitet har hovedsakelig fokusert
på diabetes type 2. Derfor er det uklart
om det er forskjeller i livskvaliteten mellom personer med diabetes med tidlig
debut og den generelle befolkningen. Det
er også uklart om sykdomsvarigheten har
noe å si for livskvaliteten.
Dette temaet har en forskergruppe
ved Karolinska Institutet i Stockholm
undersøkt. De fikk over 800 personer
med diabetesdebut mellom 15 og 34 års
alder til å svare på et omfattende spørreskjema om livskvalitet. Det samme skjemaet fikk over 1500 personer fra den
generelle befolkningen – av samme kjønn,
geografisk område og alder som pasientene. Deltakerne med diabetes ble delt inn
i grupper, ut fra varighet av sykdommen:
1, 8, 15 og 24 år. Spørreskjemaene er velkjente og inkluderer generell helse,
fysiske og følelsemessige aspekter, samt
sosialt velbefinnende og funksjonsevne.
Resultatene viste at personer med dia-
D
MiniMed Paradigm® Veo™ -systemet
Live More, Worry Less
www.medtronic-diabetes.no
Medtronic Norge AS
Vollsveien 2 A
Postboks 458
NO-1327 Lysaker
Tlf: +47 67 10 32 00
Faks: +47 67 10 32 10
Diabetes 3/2013
51
Ungdiabetes
nyhet!
Katrine Jensen, leder i Ungdiabetes
Diabetes
gjør deg s­ terkere!
Nye CONTOUR® NEXT. Blodsukkerapparatet
for deg som vil ha det svart på hvitt.
For dårlig regulert. For godt regulert. Mye følinger.
Mye høyt blodsukker. Mye svingninger.
Mat, drikke, trening.
Foto: Colourbox
52 Diabetes
3/2013
Ingen feilkoder, all tekst på norsk.
Liten blodmengde, 0.6 µl.
Rask måletid, 5 sekunders nedtelling
Vi har utfordringer her i Norge, men
utfordringene her er noen helt andre enn
de er i andre land og verdensdeler. Jeg
mener ikke at vi skal ta lett på det, og
tenke at «vi har det alt for bra», for slik
er det ikke. Jeg har mine utfordringer og
synes det er vanskelig å leve med dem til
tider. Jeg gjør mitt, og priser meg lykkelig
for at jeg bor i Norge, og ikke må bruke
75 % av lønna mi på å holde meg i live
(slik som de må i enkelte land), men jeg
tar ikke lett på det. Absolutt ikke!
I en film som ligger på YouTube, blir
det sagt at «Diabetes can make you
stronger», det er jeg sikker på stemmer! Å
leve med en kronisk sykdom er ikke lett,
men man må lære seg å leve med det. Du
får mange kvalifikasjoner som du ellers
ikke ville hatt. Så har du en dårlig dag
eller periode med diabetesen din, vil jeg
anbefale deg å se denne filmen. Den får i
alle fall meg til å snu litt om på tankegangen og tenke på det positive, og prøve å
snu vanskelige og tunge situasjoner. Veldig nyttig i tøffe perioder!
Da er det bare for meg å si til slutt: Ha
en fin sommer, lev livet og nyt det. Det er
naturlig å bli sliten og lei og få lyst til å gi
opp, men tenk på det positive! Diabetes
kan gjøre deg sterkere!
Mer veiledning: Dine trender gir deg meningsfylt informasjon direkte på apparatet.
7, 14, 30 eller 90 dagers oversikt. Før måltid, Etter måltid eller Fastende.
Flere muligheter: Du kan etterfylle blod i den samme strimmelen. Med Bayers strimler er det
enkelt å se at bloddråpen trekkes raskt inn i strimmelen. Dette hjelper deg også med å få riktig
blodmengde allerede ved første forsøk! Det opplyste displayet kan byttes fra svart til hvitt.
Mer nøyaktig: Bayers nye strimmelteknologi gjør resultatene betydelig mer nøyaktige!1
•
CONTOUR® NEXT blodsukkerstrimmel
- enda bedre nøyaktighet1
grøset 01.13.A.NO
et er mye å holde
styr på til en hver
tid, og jeg er SLITEN!
Det å ha en HbA1c
på 6,8, er gunstig.
Men det er absolutt ikke gratis,
som diabetessykepleieren
min bruker å
si. Det ligger
MYE jobb i
å holde en
slik HbA1c.
Det er mye
lave blodsukkerverdier, og
mye svingninger! Jeg
skjønner godt
at «diabetisk
slitenhet» er et
tema som er
svært aktuelt.
Jeg kjenner at
jeg er sliten. Det er
mye å passe på, men
likevel skal det ikke være
diabetesen som tar knekken
på meg. Det er en fulltidsjobb,
og dette er noe jeg føler mer og mer
på. Likevel skal jeg ikke klage! Det kunne så absolutt vært mye verre.
D
Enkelt for deg som
bruker insulin:
Blodsukkerstrimler
1. SKUP/2012/94. Fixed limit without cut off.
Bayer, Bayerkorset, CONTOUR, Ingen Koding logoen og simplewins er Bayers varemerker.
©2013 Bayer HealthCare LCC
Målesystem for blodsukker
Diabetes 3/2013
53
Den Psykologiske siden
Ane Wilhelmsen-Langeland, privatpraktiserende psykolog ved Institutt
for psykologisk rådgivning og Bergen søvnsenter, samt PhD-kandidat ved
Universitetet i Bergen (har diabetes type 1). Kom gjerne med tips/ønsker
til tema i denne spalten til: [email protected]
Søvn og diabetes
iabetes type 1 er en autoimmun sykdom som fører til insulinmangel i
kroppen, enten ved at man ikke produserer insulin, produserer ikke nok insulin,
eller kroppen klarer ikke å benytte seg
optimalt av det insulinet den har. Insulin
er et hormon. De fleste av oss med dia­
betes, spesielt insulinkrevende diabetes,
har merket at vi trenger mer insulin om
morgenen til ett glass melk og en brødskive med hvitost, enn om vi skulle spist
det samme om kvelden. Har du tenkt på
hvorfor det er slik?
Søvn reguleres av tre faktorer; a)
døgnrytmen vår, b) oppspart søvnbehov
og c) vaner/atferd.
D
3/2013
kurve av temperatur, melatonin øker ved
fravær av lys, altså oftest om kvelden, og
når en topp noen timer før vi vanligvis
våkner før produksjonen reduseres nærmere morgen. Melatonin gjør oss trette
og hjelper oss å sove. Lavere kroppstemperatur og økning i melatoninutskillelse
er altså viktig for å få sove.
B) Oppspart søvnbehov handler om hvor
lenge det er siden vi sist sov. Dersom du
sover en ettermiddagslur, vil du fjerne en
del av søvntrykket, eller ditt oppsparte
søvnbehov, og du kan få problemer med
å sovne om kvelden. Det er viktig å være
klar over at selv om du kanskje får sove
når du legger deg likevel, kan det hende
du får en mindre sammenhengende søvn,
kanskje du våkner tidligere eller kanskje
du sover mindre dypt enn om du hadde
spart opp alt søvnbehov til natten! Døgnrytmen har mest å si for hvor lenge vi
sover (det er lettere å sove på nedadgående temperatur), mens oppspart søvnbehov har mest å si for hvor dypt vi
sover. Har du søvnmangel, vil du «ta
igjen» tapt søvn ved å sove dypere, ikke
ved å sove veldig lenge neste gang du
sover.
Foto: Colourbox
54 Diabetes
A) Døgnrytmen vår styres av en struktur i
hjernen som heter den suprakiasmatiske
kjernen. De viktigste markørene for døgnrytme er kroppstemperatur og hormonet
melatonin, som ofte kalles «nattens hormon». Slik grafen til høyre viser, varierer
kroppstemperaturen vår med nesten en
hel grad celcius i døgnet. Mot kvelden og
leggetid, går vår kjernekroppstemperatur
nedover, vi blir kaldere i kroppen, men
varmere i hender og føtter. Dersom man
har en søvnrytme som tilsier at man ligger i sengen ca fra klokken 23 til klokken
07, vil kroppstemperaturen være lavest
omtrent i 05-tiden, før den begynner å
stige og kroppen gjør seg klar til morgenen. Melatonin har en omtrent motsatt
– hvordan henger dette sammen?
C) Vaner og atferd kan også virke inn på
søvn. Noen jobber om natten og klarer å
holde seg våkne ved å være aktive, ha
oppgaver, drikke mye kaffe etc. Mange
klarer også å holde seg våkne på fest
fordi det er mye som stimulerer til våkenhet. Vi klarer ofte også å være våkne hvis
vi sitter på pc-en eller ser TV eller lignende, hvis vi gjør noe vi synes er morsomt. Vaner og atferd kan altså overstyre
både vår døgnrytme og vårt oppsparte
søvnbehov.
Jeg har forsket på søvn, hovedsakelig
døgnrytme hos ungdom og unge voksne,
og har begynt å fundere mye på hvordan
søvnrutiner kan påvirke insulinbehov.
Jeg nevnte at melatonin er et hormon,
slik insulin er et hormon. Begge har en
døgnrytmeprofil. Hos friske skilles det ut
mer insulin om morgenen, på oppadgående temperatur, enn på nedadgående
temperatur. Det er blant annet fordi det
skilles ut mer veksthormoner, kortisol og
glukose om morgenen, som naturlig nok
krever mer insulin. Jeg har etter hvert
truffet på en del pasienter i min praksis
som psykolog, som har søvnproblemer og
insulinkrevende diabetes og har oppdaget
at dette er en veldig dårlig kombinasjon.
Dersom døgnrytmen din er ustrukturert;
du legger deg på ulike tidspunkt og varierer kraftig på når du står opp, vil insulinbehovet ditt variere tilsvarende og det vil
være enda mer uforutsigbart å ha diabetes enn det i utgangspunktet er! I tillegg
vil dårlige søvnvaner kunne ha samme
negative effekt; sover du på dagen fordi
du er sliten og trett, kanskje har høyt
blodsukker, vil du påvirke søvnreguleringen din og alt vil bli litt mer kaotisk.
Søvnvaner som ikke er strukturerte vil i
tillegg nødvendigvis føre til at måltider
blir inntatt på ulike tidspunkt, som igjen
er med å påvirke vårt insulinbehov. Dersom grunnleggende rutiner som søvn og
mat er lite strukturerte, vil nok også
fysisk aktivitet variere og når man orker
å være aktiv vil variere (eller være fraværende?).
Til slutt vil jeg gi noen råd om søvn,
som forhåpentligvis kan hjelpe på forutsigbarheten av insulinbehovet ditt:
• Stå opp på samme tidspunkt hver
morgen (avvik maksimalt to timer i
helgene/fridager)! Dette stiller døgnrytmen din og gjør det letter å sovne
om kvelden, holde døgnrytmen din
stabil, og samtidig insulinbehovet ditt
mer stabilt og forutsigbart.
• Ikke sov på dagtid! Dette tar bort
oppspart søvnbehov og gjør det
­vanskeligere å sove om kvelden/hele
natten.
• Ikke tren rett før leggetid, ikke drikk
kaffe etter klokken 17 og ikke gjør
•
veldig aktiverende ting som å se en
skrekkfilm eller ta opp en stor krangel
rett før leggetid. Dette kan gjøre at
kroppen er oppspilt og urolig og det
er vanskeligere å sove.
Pass på at det er passe temperatur på
soverommet, passe mørkt og stille.
Ikke gjør annet enn å sove (+ ev. sex)
i sengen, da kan hjernen begynne å
assosiere sengen med et sted man
gjør mye forskjellig og det blir vanskeligere å sove. Dette gjelder også å
være mye våken. Er du lenge våken
(mer enn 15–30 min), stå heller opp!
Hvis ikke kan hjernen begynne å tro
at sengen er et sted man skal være
våken.
Sov godt!
Les gjerne mer om søvn på sidene:
www.sovno.no. Figuren er lånt fra en
artikkel av Bjorvatn & Pallesen (2009)
PS: Gjesteskribent i forrige spalte (nr
2 2013) som het: «Psyk ut din diabetes!» var psykolog Siri Hoftun. Hun
jobber ved Fagenhet for døgntjenester ved Tiller DPS, St. Olavs Hospital i
Trondheim.
E-post: [email protected]
Diabetes 3/2013
55
diabeteskalenderen
ØSTFOLD
Diabetesforbundet Østfold
Hver tirs. 12–14: Kontoret er åpent (ikke i
skoleferier). St. Marie gt. 151, 1725 Sarpsborg, tlf. 915 55 941 eller 69 34 11 58.
Diabetesforbundet Sarpsborg og omegn
Hver tirs. 12–14: Kontoret er åpent (ikke i
skoleferier). Postboks 20, 1701 Sarpsborg, tlf. 986 27 217.
Hver man. 12–14: Stavganggrupper
i samarbeid med LHL.
Hver tirs. 12–14: Samtalegrupper.
Tlf. 986 27 217.
AKERSHUS
Diabetesforbundet Akershus
Åpningstider kl. 11–14. Åpent kontor i
Solheimveien 62 B Lørenskog. Kontakt
leder Vigdis Tangen tlf. 978 78 639.
4.–6. okt.: Kurs for par og single på
­Sanner Hotell, Hadeland.
Diabetesforbundet Nedre Romerike
17. aug.: Barn og unge, familietur til
Tusenfryd. Info kommer.
9. sept. kl. 18: Motivasjonsgruppe på
­Sørumsand Eldresenter.
22. sept.: Barn og unge, tur til Mønevann
på Losby. Grilling og kanopadling.
Diabetesforbundet Asker og Bærum
Annen hver tors.: Eldregruppen møtes på
formiddager, Stabekk og Jar Seniorsenter.
Kontakt Karin Falck Ytter tlf. 67 53 81 20.
31. aug.–1. sept.: Kanotur med overnatting i Oslomarka. Mer info kommer.
Påmelding innen 20. aug. til [email protected]
20. sept.–22. sept.: Tur til dyreparken i
Kristiansand. Påmelding innen 14. sept.
til [email protected]
Diabetesforbundet Aurskog-Høland
Hver tors.: Motivasjonsgruppe for
­personer med diabetes type 2.
Bindende påmelding på tlf. 464 62 960.
21. sept.: Ungdomstur. Info kommer.
Diabetesforbundet Nes
29. juni: Sommertur til Charlottenberg.
OSLO
Østensjøveien 18, 0661 Oslo.
Kontakt tlf. 458 71 030
Diabetesforbundet Groruddalen
25. aug. 12–16: Bjerke Mela på Årvoll gård.
7. sept. 11–16: Stand under Ammerud­
dagene.
27. sept. 11–13: Seniormarsjen ved Frognerseteren Friluftsenter. Påmelding innen
56 Diabetes
3/2013
Oversikt over nasjonale og lokale
aktiviteter i Diabetesforbundet
20 sept. til tlf. 22 82 28 22 eller senior@
dntoslo.no
Diabetesforbundet Oslo Vest
21. aug. kl. 18: Motivasjonskurs, diabetes
type 2. Går over åtte kvelder på Nordberg skole. Påmelding innen 7. aug. på
tlf. 926 88 955 etter kl. 17 hverdager,
eller [email protected]
HEDMARK
Kontakt: Marthe Kraabøl tlf. 488 96 013
Diabetesforbundet Odal
10. sept.: Medlemsmøte om diabetisk
nevropati i Sør-Odal.
OPPLAND
Diabetesforbundet Oppland
Åkersvebakken 18, 2830 Raufoss. Kontakt: Jan Helge Smidsrød tlf. 61 19 29 78
Diabetesforbundet Gjøvik/Toten
Fotterapi. Refusjon på kr. 300 én gang
hos fotterapeuter med diabeteskompetanse: Mai Lisbeth Houth, Helga Bjørnsgård og Irene Snuggerud. For mer info,
tlf. 971 28 674.
Diabetesforbundet Hadeland
28. juni: Sommerfest.
22. aug.: Temamøte, kosthold.
Diabetesforbundet Valdres
Fotterapi: Delstøtte kr. 200 i året. Charm
hud- og fotklinikk v/Randi Kårstad eller
Fagernes fotterapi v/Marit Fystro.
BUSKERUD
Diabetesforbundet Buskerud
Nøsteveien 2, 3400 Lier. Kontakt: May
Kværnstuen tlf. 416 32 423
20.–22. sept.: Høstkurs på Bardøla Hotell,
Geilo.
Diabetesforbundet Drammen og omegn
16. sept. kl. 19: Temamøte i Folkets Hus,
Øvre Torggate 9, 2. etg.
Diabetesforbundet Ringerike
7. sept.: Ringeriksdagen. Stand i sentrum,
blodsukkermålinger ved Bayer.
30. sept.: Temamøte. Foredrag ved Trond
Geir Jenssen.
Diabetesforbundet Lier
Hver man.: Gratis trimtilbud for alle medlemmer i Nøsteveien 2. Tlf. 416 32 423
for nærmere informasjon.
Hver man. 10.30–13.30: Likemannstilbud
i Nøsteveien 2.
1. okt.: Vin for helsas skyld. Foredrag og
smaksprøver i Nøsteveien 2.
VESTFOLD
27. aug.: Styremøte i fylkesstyret.
31. aug.–1. sept.: Oppfølgingskurs i diabetisk slitenhet, Hotel Thon, Åsgårdstrand.
Påmelding innen 1. aug. til torgun.haseth@
gmail.com tlf. 997 21 493 eller camilla.
[email protected] tlf. 976 26 767.
3. sept.–26.nov.: Seks matkurs i Vestfold,
høsten 2013. Påmelding senest ti dager
før kursene til [email protected] eller tlf.
922 94 554.
24. sept.: Styremøte i fylkesstyret.
Diabetesforbundet Sandefjord
Mandager 09.30–11.30: Veiledningskontoret i Storgaten 25 er åpent. Trimtilbud for
medlemmer. Info: Øyvind, tlf: 481 98 169.
Mandager 08.30–11.30: Veiledning på
lærings- og mestringssenteret, Storgt. 25,
tlf. 33 41 88 06.
Hver man.–lør. kl. 6–24: Diabetestrimmen/livsstilstrening på PULS trenings­
senter. Kr. 139 per mnd. for medlemmer.
Kontakt Øyvind på tlf. 481 98 169.
Diabetesforbundet Larvik
Hver tirs. og tors. 12–13.30: Diabetestrim
på Stomina Hot.
26. sept. kl. 19: Temamøte i Riddergården.
Nærmere info kommer.
Diabetesforbundet Horten og Nordre
Vestfold
Hver man. og tors. 14.30–15.30: Trim på
Holtan Ungdomsskole.
Siste tors. i mnd. 11–15: Vi sitter på
­Apotek 1 på Sjøsiden.
Diabetesforbundet Tønsberg og omegn
Hver tirs. 10–13: Åpent veilednings­
kontor, Midtløkken Bo & Servicesenter,
Kong Oscarsgt. 15.
Diabetesforbundet Stokke
Hver 1. tors. i måneden 19–21: Fast møtedag på Cafe Lotus i Stokke. Kr. 50 for
medlem, kr. 75 for ikke-medlem.
For spørsmål/transport, tlf. 920 60 160.
AUST-AGDER
Diabetesforbundet Aust-Agder
Boks 274, 4803 Arendal. Tlf: 37 05 52 65.
Åpent hver onsdag kl. 10-15 (ikke skoleferier) på Myratunet bo- og omsorgssenter, Myra, Arendal Kontakt: Astrid Landro
tlf. 47 30 58 42.
6.–8. sept.: Danmarkstur til Rønbjerg
Feriecenter. Egen info og påmelding.
9. okt.: Mammakveld i Vest-Agder hos
barn- og familiekontakt Siri. Egen info og
påmelding.
10. okt.: Mammakveld i Aust-Agder på
Egon i Arendal. Egen info og påmelding.
Diabetesforbundet Risør og Gjerstad
Hver ons. 18–19: Gratis svømming i
svømmehallen på Kjempesteinsmyra.
VEST-AGDER
6.–8. sept.: Danmarkstur til Rønbjerg
Feriecenter. Egen info og påmelding.
9. okt.: Mammakveld i Vest-Agder hos
barn- og familiekontakt Siri. Egen info og
påmelding.
10. okt.: Mammakveld i Aust-Agder på
Egon i Arendal. Egen info og påmelding.
Diabetesforbundet Mandal og omegn
Ås, 4520 Sør-Audnedal. Kontakt: Lena
Olava Stiland tlf. 951 55 580. E-post:
[email protected]
Hver man. 20–21 og hver fre. 10–11:
Svømming og trim i svømmehallen,
­Mandal. Kontakt Torhild Ro Tobiassen
tlf. 38 26 38 59/901 86 338
ROGALAND
Diabetesforbundet Rogaland
Kvalebergveien 21, Stavanger. Kontakt:
Marit karin Auestad tlf. 416 89 422. Faks:
51 90 63 01. E-post: [email protected]
Diabetesforbundet Haugesund og omegn
Annenhver tirsdag i oddetallsuker: Motivasjonsgrupper, turgåing i Djupadalen.
Oppmøte ved Stemmen kl. 18.
Diabetesforbundet Stavanger og omegn
Siste tors. i mnd. 20–22: Treff i barn- og
foreldregruppen på lærings- og mestringssenteret, SUS. Wenche, tlf. 909 95 530,
e-post: [email protected]
HORDALAND
Diabetesforbundet Hordaland
Haukelandsbakken 4, vis à vis Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus.
Åpent tirs. og tors. kl. 10–14. Fre. stengt.
Postadresse: Postboks 3174, Årstad,
5829 Bergen. Kontakt: Tlf. 55 20 28 10.
Fax: 55 20 28 13. E-post: [email protected]
2. sept.: Barn-/familieutvalget: Informasjonsmøte på barneklinikken.
Diabetesforbundet Bergen
30. aug.–1. sept.: Senior-/harrytur til Sverige.
MØRE OG ROMSDAL
Diabetesforbundet Møre og Romsdal
Postboks 6005, Årø, 6436 Molde. Kontakt:
Rolf Seth tlf. 70 10 03 55/957 60 822.
Diabetesforbundet Surnadal, Rindal og
Halsa
Grønnlifeltet, 6657 Rindal. Kontakt:
Jorunn Elshaug tlf. 932 40 564.
2. ons. i hver mnd. kl. 11: Diakafé på
Domuskafeen, Surnadal
SØR-TRØNDELAG
Diabetesforbundet Sør-Trøndelag
v/Øystein Eriksen, 7160 Bjugn. Kontakt:
Øystein Eriksen tlf. 958 06 613/950 71
558. E-post: [email protected]
Web: http://troendelagdiabetes.no
Diabetesforbundet Midtre Sør-Trøndelag
Torsdager 19–20: Svømmehallen ved
­Orkdal sykehus.
Onsdager kl. 18: Turgrupper og sosialt
samvær, oppmøte parkeringsplassen ved
sykehuset.
NORD-TRØNDELAG
Diabetesforbundet Nord-Trøndelag
Kontakt: Ann Kristin Rødøy tlf. 922 10 342.
E-post: [email protected]
13.–15. sept.: Motivasjonssamling for
­tillitsvalgte og motivasjonsgrupper på
Limingen Gjestegård, Røyrvik.
Diabetesforbundet Verdal
Mandager kl. 18: Motivasjonsgruppe på
Stekke.
Diabetesforbundet Namsos og omegn
Mandager kl. 19: Trim og turgåing.
Ta kontakt med Harald på tlf. 414 58 005.
Første mandag i måneden kl. 19: Kaféhygge. Ta kontakt med Harald på
tlf. 414 58 005.
Diabetesforbundet Grong og Snåsa
Fredager 11–13: Varmebasseng og trim
for medlemmer.
Diabetesforbundet Steinkjer og omegn
Tirsdager kl. 15 og 18: Motivasjonsgrupper på Dampsaga bad.
Onsdager kl. 19: Motivasjonsgrupper på
Røysing skole.
Torsdager kl. 19: Motivasjonsgrupper på
Lø skole.
Diabetesforbundet Levanger og Omegn
Mandager kl. 19: Tur fra Jernbanegata,
utenfor biblioteket.
Onsdager kl. 18: Badeaktiviteter i Trønderhallen.
Diabetesforbundet Ytre Namdal
Hver ons. 18–19: Uteaktiviteter 1. mai
–1. okt.
NORDLAND
Diabetesforbundet Nordland
Lyngvegen 5, 8410 Lødingen.
Kontakt: Grete Pettersen tlf. 916 18 478.
E-post: [email protected]
Web: http://diabetes.no
Diabetesforbundet Bodø og omegn
Onsdager: Motivasjonsgruppe. Kontakt
Gina Grimstad tlf. 454 04 956.
30. aug.–1. sept.: Barn-/familiesamling på
Saltdal turistsenter.
20.–22. sept.: Helgekurs for voksne med
diabetes type 1. Skagen hotell i Bodø.
20.–22. sept.: Helgekurs for ungdom
14–17 år.
Diabetesforbundet Rana
Onsdager 18–20: Trim. Møtested, rehabiliteringsavdelingen i Vallabygget/Torget.
TROMS
Diabetesforbundet Harstad og omland
Postboks 2160, 9497 Harstad. Kontakt:
Astrid Høydahl, leder
Onsdager 18.30: Gågruppa møtes i Folkeparken. Kontakt Astrid på tlf. 952 83 519.
FRISTER
4/2013: 16. aug.
Alle fylkeslag og lokalforeninger
oppfordres til å legge inn informasjon om møter og andre arrangementer på egen hånd i kalenderen på
www.diabetes.no. Informasjon som
legges inn på nettet innen fristen for
Diabetes, vil automatisk bli trykket i
bladet.
Diabetes 3/2013
57
En gave
til livet
Takk!
Vi takker for
gavene som kom inn
ved ­følgende bisettelser
og begravelser:
Ken Andersen, Stokmarknes
Ole Sevre, Hønefoss
Grethe Fuglerud, Tranby
50-års ­markering
for diabetes-sommerleirer
ar du noen gang på en av Diabetesforbundets sommerleirer, og
kan tenke deg å friske opp igjen opplevelsen med mimring
og moro?
Tidligere forbundsleder Sindre Børke og leder i Dia­
betesforbundet Stokke, Dagfinn Østbye, tar med sine
koner på en omvandrende 50-års markering for deres
første sommerleir-treff, som var på Wadahl i 1963.
Markeringen vil flytte seg mellom de stedene
Diabetesforbundet slo sommerleir på 60-tallet.
Børke og Østbye håper flest mulig av deltakerne fra 60-tallet vil dukke opp, og gjerne ta
med masse gode minner, bilder og deltaker­
lister fra den gang.
V
Gunvor Berg, Svelvik
Reiseruta ser slik ut:
Turid Kvitland, Rissa
22. juli: Wadahl Høyfjellshotell og lunsj på
Gålå.
23. juli: Sulsæter Fjellstugu.
24. juli: Gråhø, deretter overnatting på
Nermo hotell.
25. juli: Hankø Fjordhotell.
26. juli: Thon Hotell i Arendal.
27. juli: Hove leir på Tromøya,
deretter avslutning med
besøk på Vindfjelltunet.
Kjell Jostein Hagen, Åsmarka
Helene Wanczckyj, Ås
Trond Hovind, Nittedal
Christine Frogner Bath, Oslo
Ragnar Møllerhagen, Kjeller
Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo
Ønsker du å gi en gave eller ­donasjon
til diabetesforskning ­eller opplæring?
Benytt bankgiro 7058.05.09035.
Minnegavebrosjyrer kan fås
gratis ved å ringe forbundet på
tlf. 23 05 18 00.
Generalsekretær
Bjørnar Allgot
bjoernar.allgot@
diabetes.no
901 77 631
Du får svar på spørsmålene av erfarne veiledere.
I tillegg til norsk kan du også få svar på engelsk,
urdu/punjabi, somali, tyrkisk eller arabisk.
www.diabetes.no
eller rettelser sendes medlemsregisteret ved [email protected]
ØSTFOLD
AKERSHUS
OSLO
HEDMARK
Vidar Jansen
915 55 941
[email protected]
Vigdis Tangen
978 78 639
[email protected]
Liv Østgård Fagerland
934 01 210
[email protected]
Tommy Brattbo
909 63 694
[email protected]
OPPLAND
BUSKERUD
VESTFOLD
TELEMARK
Jan Helge Smidsrød
913 43 307
[email protected]
May Kværnstuen
416 32 423
[email protected]
Lise Skilnand
913 62 174
[email protected]
Torgunn Dalene Kristensen
977 91 868
[email protected]
AUST-AGDER
VEST-AGDER
ROGALAND
HORDALAND
Wallentin A. Wallentinsen
920 50 464
[email protected]
Magnar Skretting
915 80 102
[email protected]
Marit Karin Auestad
416 89 422
[email protected]
Astri Utkilen
992 02 534
[email protected]
SOGN OG FJORDANE
MØRE OG ROMSDAL
SØR-TRØNDELAG
NORD-TRØNDELAG
Leder
Nina Skille
nina.skille@
diabetes.no
971 28 840
For spørsmål, ta kontakt
med Dagfinn Østbye på
[email protected]
eller tlf. 920 60 260.
Kontakt Diabeteslinjen på:
• www.diabeteslinjen.no
• Telefon: 815 21 948
3/2013
nasjonalt
Diabetesforbundet
Østensjøveien 18
Postboks 6442
Etterstad
0605 Oslo
Tlf.: 23 05 18 00
[email protected]
www.diabetes.no
Har du spørsmål om diabetes?
58 Diabetes
kontakter
Vi presenterer lederne i fylkeslagene i Diabetesforbundet. Eventuelle endringer
Kl. 09.00–15.00
Medisinsk
­medarbeider
Trond Geir Jenssen
trond.jenssen@
rikshospitalet.no
23 07 18 07
Psykologisk
medarbeider
Jon Haug
psykologjonhaug@
gmail.com
63 82 45 31
Leder medisinsk
­fagråd
Kåre I. Birkeland
kare.birkeland@
ioks.uio.no
23 03 45 87
Anita Kjerstad
900 25 423
[email protected]
NORDLAND
Eva Irene Skillingstad
934 29 584
[email protected]
Belva Linda Røsvik
406 33 487
[email protected]
Ronni Reitan
484 84 821
[email protected]
TROMS
FINNMARK
Bjarne Josefsen
901 65 144
[email protected]
Karin Figenschau
414 54 913
[email protected]
Ann Kristin Ekker
976 37 077
[email protected]
Du finner alltid
oppdaterte
­adresselister
for samtlige
tillitsvalgte
i Diabetes­
forbundet på
www.diabetes.no
Diabetes 3/2013
59
smågodt
TELTSTED
TINGENE
FARGE
Redaksjonen har fått forespørsel om å
gjenopprette kontaktannonse-tjenesten.
Dette gjør vi med glede, og lar en amorøs
kar fra Vestfold klippe snoren:
Bondegutt (50) søker kontakt med
­bondepike, gjerne samme alder.
Hilsen Rune
Tung bør
I 1963 utviklet Arnold Kadesh den første
insulinpumpe-prototypen. Etter størrelse
og vekt å bedømme, var ikke insulintilførselen alene om å gi blodsukkersenkning.
Om du ønsker å svare på annonser eller
rykke inn din egen, send en e-post til
[email protected] og skriv «På dia-sjekkern» i emnefeltet. Eller du kan sende et
brev til Diabetesforbundet, Postboks
6442 Etterstad, 0605 Oslo. Husk å merke
konvolutten «På dia-sjekkern».
God jakt.
TURISTSESONG
MEDGANG
REDSKAP
BIBELNAVN
SVAK
TRIST
DRØVTYGGER
KLARTE
Før oppdagelsen av insulin i 1921,
satte leger sine diabetespasienter på
havregryndiett. Nesten hundre år
senere, konkluderer en Harvard-studie
med at én porsjon kokt havregryn, fem
dager i uken, reduserer risikoen for
­diabetes type 2 med 39 prosent.
Kjært barn har mange navn
I visse studier er det funnet holdepunkter
for at vitamin D kan virke gunstig ved
sukkersyke og diabetes.
Ernæringsprofessoren oppsummerer på
vg.no
Ifølge det amerikanske Department of
Veterans Affairs, er diabetes mer
utbredt blant militære veteraner enn i
befolkningen ellers. Omtrent 16 prosent av militærveteraner (eller omtrent
500 000) har diabetes, sammenlignet
med seks prosent av den øvrige befolkningen.
Om noen skulle være i tvil …
Foto: Colourbox
Før i tiden var «water tasting» et spesialistområde. Leger som hadde denne
graden, prøvesmakte pasienters urin og
brukte dette til diagnostisering av diabetes.
Jeg tror porno kan sammenlignes med sukkersyke. Først og fremst så er både porno
og sukkersyke ikke et spiselig objekt. Hvis
du prøver å spise porno så setter du det
nok i halsen og dør, fordi det ikke er et
objekt men mer et slags adjektiv. Og som
alle vet, er den største grunnen til død i
Norge å svelge adjektiv. På samme måte er
jo også sukkersyke et slags adjektiv, f.eks.
«den sukkersyke gutten».
Mustafa forsøker seg på en analogislutning på swagbrothers.blogg.no
for 50 år siden
Det er lagt en stor makt i legenes hender.
Dette er også et problem for de forskjellige helsekampanjer. En ting er å starte en
«landsomfattende aksjon» mot en eller
annen alvorlig sykdom, et ganske annet å
drive den slags aksjoner slik at halve
nasjonen føler seg dårlig. Det kreves til
den slags arbeide nøkternhet og takt.
Som sagt, stor makt er lagt i en leges
hånd, og han må lære seg å styre sin
tunge og å kontrollere sitt vesen.
Utdrag fra «Syk – eller ikke syk?»
av dr. med. Erling Wang, Diabetikeren,
juni 1963.
DE SMÅ
HA
PEILING
RETNING
UDANNET
TENTAKEL
KNIVSPISS
HODEDEL
GRATIS
LAND I
ASIA
RAMP
FLAUT
SPORTSPLASS
???
APPETIT
SLITSOMT
FARGE
DELVIS
TØRRE
STRÅ
ARG
SANN KARAKTER
SUR
SAK
DEKNING
HEVE RUSTEN
SEG BLOMST
BETYDELIG
SPØK
ALTERNATIVT
SIRKULASJON
GÅRDSDYR
MØBEL
OVERBYGG
KUNG
???
STORT
ROM
SANG- FINSK
STYKKE INNSJØ
BY I
BRASIL
GRUNNSTOFF
Selvtukt og sølibat
Mitt viktigste og for meg beste råd er å
gjøre som narkomane eller alkoholikere
som skal avvennes: Totalavhold. Derfor
tar jeg aldri en eneste bit mørk sjokolade,
eller en eneste seigmann. Heller ikke
seigdamer med pupper spiser jeg.
Hentet fra sukkersyke.blogg.no
SKUE
HA DET
GØY
INGENGLANER
TING
PLENTY
FELLESSANG
HEVEMIDDEL
TILLATE
STRØM
BETYDNING
ROM
ELDRE
HEST
HESTESPORT
LIKE
FULLT
ULV
Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien Foto: Colourbox
Navnet diabetes er knyttet til den
berømte greske legen Aretaeus av Cappadocia, som praktiserte i det første
århundre e.Kr. Han mente at diabetes
ble forårsaket av slangebitt.
3/2013
På diasjekkern
En cocktail av whiskey og svart kaffe
utgjorde dietten diabetespasienter
måtte følge ved et behandlingsprogram
i 1916. Dr. Frederick M. Allen utviklet
denne vidundermedisinen, som måtte
tas annenhver time og vanligvis fem
dager på rad. Resultatet var at sukkermengden forsvant fra urinen, og
­pasientene ble deretter satt på lavkarbodiett. Dette behandlingsprogrammet
viste til de beste resultatene på den
tiden.
Diabetes type 1 og type 2 ble offisielt
differensiert i 1936. Imidlertid oppdaget en lege allerede på 1700-tallet at
noen pasienter led av en mer kronisk
tilstand enn andre, ettersom disse levde
lenger enn fire-fem uker.
60 Diabetes
REPETERE
HYGIENISK
FORTÆRTE
Visste du at …
De fleste ulykker skjer i hjemmet. Ifølge forskere gir to
timers TV-titting 14
prosent økt dia­
betesrisiko.
FERIEMÅNED
DESSERT
UNDER
sakset
Svømmeren Gary Wayne Hall jr. har
diabetes type 1. Da han fikk diagnosen,
rådet legen ham til å få seg en annen
karriere. Isteden fikk Hall jr. seg en
annen lege, og vant senere fem OL-gull
og to VM-gull.
SENDE
SMS
TEMMELIG
DiabeteX 3/2013
Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad,
0605 Oslo og bli med i trekning av knivsett fra Fiskars eller
en telys-veggholder fra Menu.
NB: Skriv ønsket premie.
Frist:
20. august
Navn:
Adresse:
Vinnere av DiabeteX 2/2013
Aase Solberg, Oppegård
Sonja Johansen, Stamsund
Jane Moen, Kragerø
Diabetes 3/2013
61
2013
Nasjonalt
mylife™ OmniPod® –
Den slangeløse
insulinpumpen.
Nytt,
enkelt.
Diabetesforum 2013 finner sted på Oslo Kongressenter,
Folkets Hus, 21.–22. august 2013.
To intensive dager, hvor følgende temaer står sentralt:
• Den debatterte og omfattende samhandlingsreformen
• Primærforebygging av diabetes type 2
• Nytt om senkomplikasjoner ved diabetes type 1
• HbA1c som diagnostiseringsverktøy
• Avslutningsvis spennende nyheter fra forskningen
Insulinpumpesystem med kun 2 deler
Liten, lett og vanntett Pod
Intuitiv og enkel å bruke
Automatisk og praktisk talt smertefri
kanyleinnføring
Innebygd blodsukkermåler
Som vanlig blir det også parallelle seminarer begge
dagene, med et vidt spekter av aktuelle og nyttige
diabetestemaer.
10045040-NO-no/V01
Nasjonalt Diabetesforum 2013 er godkjent av
Den norske legeforening for følgende spesialiteter:
Mer informasjon på: www.mylife-diabetescare.no
Ypsomed // Papirbredden, Grønland 58
3045 Drammen
Telefon +47 22 20 93 00
[email protected] // www.ypsomed.no
Påvirker ikke
blodsukkeret
Klaveness tilbyr et stort utvalg av komfortable
modeller for dine individuelle behov!
Henvend deg til ditt ortopediske verksted
for veiledning og bestilling.
Nasjonalt Diabetesforum er også godkjent med 17 timer
for følgende helsepersonellgrupper:
Sykepleiere, psykologer, bioingeniører, legemedarbeidere/
helsesekretærer, hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere, fotterapeuter og apotekteknikere.
Fullstendig program og påmelding:
www.diabetes.no/diabetesforum2013
For spørsmål vedr. konferansen kontakt organisasjons­
konsulent Liv Nordby tlf. 464 46 783
eller [email protected]
21.–22. aug.
2013
More freedom. More confidence. With mylife™.
HAR DU BEHOV FOR
spesialtilpassede sko?
www.diabetes.no
Ny adresse?
Vi oppdaterer
medlemsregisteret vårt
Husk å melde
adresseendring til oss
Send oss
e-postadressen din
Send til:
[email protected]
eller ring oss på:
23 05 18 00
Send til:
[email protected]
eller ring oss på:
23 05 18 00
www.diabetes.no
www.diabetes.no
Om produktene:
131805 © KERN & TEPPAN
www.klaveness.no
Allmennmedisin: Godkjennes med 17 timer som klinisk
emnekurs i diabetes til videre- og etterutdanning.
Pediatri: Godkjennes med 17 timer som valgfritt kurs for
leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning.
Indremedisin: Godkjennes med 12 timer som valgfritt
kurs for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning.
• Søtet med sukralose
• 18 gram karbohydrater
• 80% kostfiber (vingummibamser 66%)
• 0-1 gram fett
• Inneholder kun 1 kcal pr. gram
• Gir en GI på kun 5
• Forhandles kun på apotek
• Påvirker ikke blodsukkeret
Tlf. 33 18 74 00 - www.aponor.no - Email: [email protected]
62 Diabetes
3/2013
Diabetes 3/2013
63
Returadresse:
Diabetes, Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo
B
economique
DiabetesID
Ekstra trygghet – uansett hvor du er!
Gratis
app!
Diabetesforbundet har laget DiabetesID, en app som er et personlig ID-kort.
DiabetesID gir personer med diabetes ekstra trygghet i hverdagen. På telefonskjermen
står det tydelig hva som skal gjøres hvis du trenger hjelp, f.eks. ved føling eller insulin­
sjokk. Flere språkvalg gjør den uunnværlig på utenlandsturer. DiabetesID kan bidra til
at du raskt får legehjelp og normalisert blodsukkeret. I tillegg inneholder DiabetesID
mange andre tips og råd om diabetes.
Du kan også kontakte Diabeteslinjen direkte fra appen.
For mer informasjon se www.diabetes.no eller send e­post til [email protected]
www.diabetes.no