Transcript Dagsrevyens Anne Cecilie fikk brystkreft:

Dagsrevyens Anne Cecilie fikk brystkreft:
Holdt fast på
drømmene
Sett deg noen konkrete mål. Livet venter rundt neste sving. Dette er Anne
Cecilie Remens (52) råd til alle som blir rammet av alvorlig sykdom.
Tekst: Tine Holm Foto: Britt Krogsvold Andersen og private bilder
sjonen. Jeg
1. des. 2011: Rett før opera
er spent. Vet ikke om jeg har spredning
og om brystet må fjernes.
eften rett før jeg
Nov. 2011: Jeg gråt ovkaerldekrva
lo av
gikk ut i det fire grader k opp. nnet, men
glede da jeg stivfrossen gik
6
16. jan. 2012: I gang med min aller
første cellegiftkur.
NU nr. 23-13
H
un hadde akkurat gitt
ut sin første krimbok,
På direkten, høsten
2011. Dagsrevyens Anne Cecilie Remen, turbomamma med
mer energi enn de fleste, var
strålende fornøyd og på topp i
livet. 20 dager senere var livet
brutalt snudd på hodet.
Halloween-kvelden forsto jeg
at jeg var syk, skriver hun i et
innlegg i bloggen På
direkten.
Datteren hennes hadde
hatt hele klassen på skrekk og
gru-fest. Det var etter at hun
hadde ryddet huset, satt seg
ned med et glass rødvin og en
god bok, at hun kjente det.
Kul på brystkassen. Der det
bare er hud og ribben. Blodet
frøs til is. To dager etter fikk
hun sin verste forutanelse bekreftet.
Jeg, som alltid har vært opptatt
av helse og sunnhet, vært vegetarianer i mange år. Som har tenkt
jeg er udødelig. Usårlig. Jeg, som
skal dø med latter i munnviken
med barn og barnebarn rundt
meg i en alder av 97 år, har fått
kreft. Jeg kan dø nå midt i livet.
Dø fra barna mine.
Slik beskriver Anne Cecilie
selv begynnelsen på det verste
året i sitt liv. Kreftåret.
Etter å ha grått seg tom og
tørket tårene sammen med ektemannen, advokaten Dag Erik
Rasmussen, bestemte Dagsrevysjefen seg for at hun skulle klare
å komme igjennom den tøffe
behandlingen som besto av ope-
Tett på livet
rasjon, cellegiftkurer
og stråling.
Hun bestemte seg
for å sette seg delmål. Ta ting
etappevis. Både hun og mannen for svak til å klare å delta på.
så på kreften som en jobb de
Hun vinker oss energisk inn i
skulle mestre.
stuen i den gamle prestegården
i Bærum:
Nådd et mål
– Kom da, KOM!
Når vi treffer Anne Cecilie
Anne Cecilie unnskylder
nærmere halvannet år senere,
rotet, og at hun ikke har bakt,
er hun ferdigbehandlet og frisk, men sier at det er sånne vertinom enn ikke friskmeldt, og hun neoppgaver hun ikke tar så høyhar akkurat nådd ett av målene tidelig lenger.
hun satte seg, nemlig å begynne
Helvetesåret er over. Nå vil
å ri igjen.
hun nyte livet og øyeblikkene.
Faktisk har hun utsatt inter- Ha det gøy.
vjuet en dag for å komme med
Alle dere som kommer etter
på et ridekurs som hun bare for meg i kreftbehandling: Ikke
noen måneder siden ville vært
gi opp drømmene deres. Jobb
Tillat
deg å gråte
og rase med
én gang.
Få gørrut.a
Anne Cecilie
Remen
Ras ut!
g selv om
Juni 2012: Jeg sluttet ikke å sminke me
jeg følte meg dårlig.
Anne Cecilie mener det
gjør vondest den første
tiden; når livet er snudd
på hodet, uvissheten er
størst, og redselen hersker over alt. Men hennes råd er:
– Tillat deg å gråte og
rase med én gang. Få
gørra ut. Men når du får
endelig diagnose: Tørk
tårene og se fremover.
Da begynner jobben
med å få kreften ut av
kroppen. Gå på den
jobben med all entusiasme du har. Lev sunt,
spis sunt, bruk tiden på
gode opplevelser og på
de menneskene som gir
deg energi.
7
Dag Erik Rasmussen, og
Juni 2012: Ektemannen, min job
men.
jeg så på min brystkreft som en b vi skulle klare sam
kanskje litt sliten ut,
Sep. 2012: Mamma, du ser
men du er veldig pen for det, sa datteren min Ingerid
til meg.
etter noen mål. Livet venter
rundt neste sving, skriver hun
optimistisk på bokbloggen
som ble kreftblogg.
Da hun ble syk, bestemte
hun seg for at hun skulle
fylle hver dag med positive
og gode opplevelser. Hun
sminket seg og kledde seg
pent, deltok sosialt og unnet
seg massasje, fotpleie og hudpleie.
– Hver dag gikk jeg ut
på tur, og hver dag skrev
jeg litt på en ny bok. Hver
8
søndag traff jeg badeenglene til
isbading. For meg var målene
viktige. De holdt meg oppreist,
understreker Anne Cecilie.
Det var bare én eneste dag
hun var for medtatt til å gå
tur. Det var etter cellegiftbehandling nummer tre. Alle de
andre dagene gikk hun til fots
på veier eller i skogen, uansett hvor kraftløs, svimmel og
kvalm hun følte seg. Og hun
inviterte folk med på tur.
«Har du en halvtimes lunsjpause? Da kan du møte meg på
Jeg setter enda
mer pris på
nære ting,
naturopplevelser
og samvær med
dem jeg er glad i.
Anne Cecilie Remen
April 2013: Endelig kan jeg e.ri
igjen. Det var ett av målene min
tur i Frognerparken!» sa hun
når venner ringte.
– Jeg har hele tiden vært tydelig på hva jeg vil, og det har
sikkert irritert flere, sier hun og
ler, og unnskylder det bustete,
frodige krøllehåret.
Hun har aldri hatt så kort
hår før, og nå skal det bli
lenger, sier Anne Cecilie og
smiler.
Frykt for tilbakefall
Hun var den første som fikk
igjen håret blant de andre
brystkreftkvinnene hun ble
kjent med. Selv tror hun det
skyldtes sunt kosthold og en
sjampo som stimulerte til hårvekst. I dusjen vasket hun det
hårløse hodet. Hun lot som
hun hadde hår...
– Når vi skulle i selskap, var
det praktisk med parykk, og
jeg slapp å bruke lang tid på å
ordne håret, sier hun og ler.
Smilet er aldri langt unna.
Men selv om hun er ferdigbehandlet med gode prognoser,
lurer alvoret under overflaten.
NU nr. 23-13
HØY PÅ LIVET: Her, i sjøen ved Holmen
i Asker, har Anne Cecilie isbadet i hele
vinter. Nå er hun ferdigbehandlet og vil
ha det gøy og nyte livet. Hunden Freia
er fast følgesvenn.
Vær åpen om
sykdommen
● Skaff deg oversikt over egen helsesituasjon, og still forberedt til undersøkelsen. Stol på legene.
● Kom deg ut av sofaen, gå på tur i fri
natur. Skaff deg en treningsvenn.
Trening motvirker sykdom og får deg
i godt humør.
● Ta grep og lag deg små mål og delmål
for hver dag. Ett skritt av gangen.
● Aksepter situasjonen.
● Lev her og nå.
● Gjør noe hyggelig hver dag.
● Ikke få dårlig samvittighet over ting
du ikke får til. Det er lov å snu.
● Finn noe som gir mestringsfølelse.
Alle kan finne noe de behersker selv
når kreftene forlater dem.
● Ikke gi opp drømmene.
(Kilde: Anne Cecilie Remen)
Hun håper hun blir gammel
og får oppleve voksenlivet til
barna Ingerid (13), Bror (15)
og Eirik (18), men hun må
lære seg å leve med frykt for tilbakefall uten at det skal prege
hverdagen.
– Kreften har lært meg ikke
å ta noe for gitt. Hver dag og
hvert år med barna er en gave,
sier hun.
Datteren Ingerid var bare 11
da kreften rammet, og felte på
den tiden tenner:
– Hvis de må ta puppen
din, vokser den ut igjen da?
spurte hun.
Det syntes mamma var søtt.
Anne Cecilie var heldig.
Hun våknet fra narkosen, forberedt på at brystet var borte,
men det var det ikke. Legen
hadde foretatt en brystbevarende operasjon. Det eneste
synlige menet, er et lite arr.
Innvendig er hun fortsatt
NU nr. 23-13
preget. Åpent forteller hun om
hvor dramatisk det var å miste
både helse, utseende og jobbidentitet samtidig. Men det
verste var at hun var for sliten
til å være mor.
«Det er middag», ropte
mannen min og tittet inn. «Vil
du ha?»
Karusellen gikk fortere og
fortere. Kvalm. Jeg orket ikke
tanken på mat. Bare vann, te
og frukt. Drakk smoothie som
barna lagde. Guttene mine kom
og koste meg, spurte:
«Er det fælt?»
«Litt så, men det går over.»
Det kunne vært mye verre.
På kvelden fikk jeg besøk av
datteren min i sengen. Hun sa
trøstende:
«Mamma, du ser kanskje litt
sliten ut, men du er veldig pen
for det.»
Vet ikke hvorfor hun sa det,
men jeg fortalte henne at nå er
det viktigst å være sterk. Senere
sier datteren:
«Det har vært hardt, mamma,
også for oss.»
Hjertet mitt gråter.
Nå vil ikke barna snakke mer
om kreften. De vil at livet skal
bli normalt igjen.
Familieturen til Afrika som
var planlagt julen 2011, måtte
utsettes et helt år. I julen i fjor
dro de.
– Det var for tidlig for meg,
men det var viktig for familien
å gjennomføre dette, sier Anne
Cecilie.
Lever sunnere
Neste mål er ny krimroman
som er levert til forlaget, og
som er planlagt utgitt til vinteren. Deretter en bok til. Og
Galdhøpiggen. Dit skal hun
bare. Og hun vil reise til New
York med familien.
Når dette leses, er Anne Ce-
cilie også delvis tilbake i Dagsrevyen. Hun har sagt fra at hun
ikke vil være sjef lenger, og
jobber derfor som reporter.
Og hun lever enda sunnere.
Smågodt, som hun elsket
før, er erstattet med urtete og
tørkede bær. Hun har kuttet
ut kjøpebrød og rødt kjøtt
og spiser mer frukt og grønt;
brokkoli, hvitløk, kål, salat,
bær og masse fisk. Dessuten
trener hun mer enn før, helst
hver dag.
– Jeg vil gjøre alt for ikke å
bli syk igjen, sier hun.
Anne Cecilie vil ikke fremstå
som en som har oppskriften
på hvordan du takler alvorlig
sykdom. Men hun deler gjerne
rådene med andre i håp om at
det kan inspirere noen.
Du kan lese mer om Anne
Cecilie på bloggen hennes:
www.paadirekten.blogspot.no
V
9