Transcript Bak gitteret sitter en bestemor som har diktet opp 12

9
68
8
68
Bak gitteret sitter en bestemor som har diktet opp
12 barnebarn og svindlet til seg åtte millioner trygdekroner.
A-MAGASINET 15. JULI 2011
A-MAGASINET 15. JULI 2011
A
10
68
mos Fjell kommer til
verden i mai 1990. Ifølge
Folkeregisteret finner
fødselen sted i en campingvogn i Haugesund. Moren er bare
15 år. Hun tilhører romfolket og kan
hverken lese eller skrive. Fødselsmeldingen er undertegnet L. FJELL, med
store, litt skjeve bokstaver.
Året etter fødes lille Rima. Denne
gangen skjer det i en campingvogn
på Dombås. Ett år senere kommer
Zingarella, så Gino og Dido, Ingrid og
Marcelino. Alle er født hjemme eller
i utlandet, uten lege eller jordmor
til stede. Moren melder selv fra om
fødslene. Én gang er det mormoren
som melder fra. Hun tar med seg det
nyfødte barnet til en lege i Oslo og får
hjelp til å fylle ut fødselsmeldingen på
vegne av datteren.
Barna blir skrevet inn i Folkeregisteret og får eget personnummer. Laila
Fjell får barnetrygd og kontantstøtte.
I over 15 år betaler den norske stat ut
penger til disse syv barna, tilsammen
3,5 millioner kroner.
Men det er en hake ved det hele:
Barna eksisterer ikke.
Spiller utviklingshemmet. I
1998, da Laila Fjell er 23 år og skal
ha født fem av barna, kommer hun
til en psykiater i Oslo sammen med
sin mor og tante. Den unge kvinnen
kan ikke gjøre rede for seg, hverken
på norsk eller sigøynerspråk. Legen
lener seg derfor på morens og tantens
beskrivelser av henne da han stiller
diagnose. De forteller at hun ikke
kan ta vare på seg selv. At hun ikke
har språk og at hun er vanskelig å få
kontakt med. Hun blir erklært hundre
prosent arbeidsufør og får diagnosen
schizofren.
Laila får uføretrygd, og moren blir
oppnevnt som hennes verge med disposisjonsrett over hennes konto og
omsorg for hennes barn. Legen ber
trygdekontoret sørge for at familien
får så god hjelp som mulig, siden
moren også har flere andre voksne,
funksjonshemmede barn å ta seg av.
Dette er en familie i en meget vanskeA-MAGASINET 15. JULI 2011
Millionbedrag
180 000 kroner gikk hver
måned inn
på bestemorens konto
i norgeshistoriens
største trygdesvindelsak.
Tekst:
INGVILL BRYN
RAMBØL
Foto:
JAN T. ESPEDAL
11
68
De har tatt livet av meg med dommen på fem og et halvt år.
Her sitter jeg sammen med mordere.
Sissy Fjell soner i Bredtveit kvinnefengsel i Oslo.
A-MAGASINET 15. JULI 2011
lig situasjon, slår legen fast.
Først på begynnelsen av 2000-tallet fatter Nav mistanke. Flere trygdekontorer i Oslo har fått tips fra
rommiljøet om juks med identiteter,
falske fødselsmeldinger og uriktige
legeerklæringer. Hos Nav har en
våken saksbehandler reagert på de
mange tvillingfødslene blant romfolket. Høsten 2001 ble det registrert syv
tvillingpar i én og samme storfamilie.
Dét kunne vel ikke stemme?
– Hver for seg var bedrageriene
vans­kelige å avsløre. De var kreativt og planmessig utført. Men da vi
begynte å undersøke sakene i sammenheng, var det lettere å avdekke
at noe var galt, forteller direktør
Magne Fladby i Nav kontroll. Hans
svindelteam har undersøkt nærmere 100 trygdesaker fra rommiljøet.
Ni personer er så langt dømt og ni
anmeldelser til ligger hos politiet. 46
falske identiteter er strøket fra Folkeregisteret.
stor port og flere låste dører. Men da
vi slipper inn i korridoren, står hun
der uten vakter rundt seg. Hun har
joggebukse og vid genser. Håret er
helt hvitt, kroppen er trett og ansiktet
dratt og slitent.
– De har tatt livet av meg med dommen på fem og et halvt år, sier hun.
– Jeg har dårlig hjerte, jeg har diabetes
og astma, og her sitter jeg sammen
med mordere.
FIKK PENGER:
ra NavF
kontoret på
Søndre Nordstrand fikk
Laila Fjell utbetalt over én
million kroner.
– Alle gjør det. Hun har mistet
«Å lage papir». Amos og søsknene
12
68
hans fantes bare på papiret. Fødselsmeldingene var falske, identitetene
tomme og passene deres inneholdt
bilder av slektninger på samme alder.
Barna som ble vist frem på helsestasjonen eller hos legen, tilhørte andre
kvinner i familien. «Å lage papir» kaller romfolket det når de oppretter en
identitet som bare finnes på papiret.
Hver eneste falske identitet kan koste
statskassen flere millioner kroner.
Da Nav avslørte at de syv barna var
fiktive, ble deres identiteter slettet fra
Folkeregisteret. Trygdeutbetalingene
ble stanset og Laila Fjell anmeldt til
politiet for trygdesvindel. Det ble også
en av brødrene hennes, tanten hennes og moren, Sissy Fjell.
Da Sissy Fjell møtte i retten høsten
2009, erklærte hun seg ikke skyldig
og nektet å forklare seg. Men hun
ble funnet skyldig på alle punkter og
dømt til fem og et halvt års fengsel for
trygdesvindel av åtte millioner kroner. Ifølge dommen var Sissy edderkoppen i svindelnettverket. Det var
hun som fikk barna sine til å simulere
syke slik at de fikk uføretrygd, og hun
hjalp døtrene sine med å registrere de
fiktive barna.
Nå soner hun på Bredtveit – på
den strengeste avdelingen – sammen
med kvinner som har drept, ranet og
smug­let narkotika. Hun sitter bak en
A-MAGASINET 15. JULI 2011
ung mor: Da Laila Fjell
var 15 år, fikk
folkeregisteret
den første
fødselsmeldingen
med hennes
signatur.
FIKTIVE BARNEBARN
10. Ingrid Fjell,
1. Amos Fjell, f. 28.05.90
f. 03.11.02
2. Rima Fjell, f. 18.04.91
3. Zingarella Fjell, f. 16.04.92 11. Birjanto Fjell,
f. 31.01.03
4. Gino Fjell, f. 10.11.93
12. Marcelino Fjell,
5. Albano Fjell, f. 31.01.94
f. 26.04.04
6. Dido Fjell, f. 10.12.98
7. Csycilinia Fjell, f. 12.12.98
8. Bamolina Fjell, f. 26.10.01
9. Bamolinio Fjell, f. 26.10.01
alt. Livet sitt, familien sin og det hun
hadde av verdier. Hun har ikke mer
å tape. Derfor vil hun snakke nå. Kan
hun forklare hvordan en bestemor
kan finne opp én datter og 12 barnebarn, og hvordan en mor kan be
barna sine spille syke og utviklingshemmede?
– Tror du bare det er jeg som har laget fiktive barn? Alle sigøynere i Norge
har fiktive barn, og alle gjør det på
den samme måten. Men ingen har fått
så høy straff som meg.
– Er det sant, det som står i dommen, at det var du som var hjernen
bak hele svindelen?
– Nei, det er ikke sant. Det var ikke
meg. Jeg ble truet til å gjøre det. NN
tvang meg. (Hun navngir en mannlig
slektning som ikke er dømt i saken.)
Hva ville du gjort, frue, hvis du og
barna dine var truet på livet?
Norsken hennes har tydelig aksent
og harde konsonanter. Hun ser oppgitt ut, men høres sint ut.
– Vet du hva som har skjedd i denne
saken? Jeg er blitt offer for en byttehandel. Noen har sladret på meg mot
at de selv har sluppet unna straff. Jeg
har fått skylden for alt, men det er
and­re som står bak. Tror du meg
ikke? Det er ingen som tror på meg!
– Men pengene gikk jo inn på din
konto. 180 000 kroner hver eneste
måned. Hva gjorde du med dem?
– Jeg tok dem ut i kontanter, i små
porsjoner. Jeg beholdt min trygd og
trygden til sønnen min, resten ga jeg
til slektningen min. Jeg har ikke tjent
fem øre på dette. Jeg har bare tjent
fem og et halvt år i fengsel.
– Var det vanskelig å få så mye penger fra Nav?
– Nei, det var ikke noe vanskelig,
sier Sissy Fjell med et skjevt smil.
– Da en av kvinnene i familien ble
gravid, gikk hun til kontroll og oppga
navnet til mine døtre. Så fikk jeg pa-
pirene. Det var bare å levere dem til
trygdekontoret. Det hendte vi satt
sammen om kveldene og lo av systemet. Av hvor lett det var.
– Tenkte du på at dette var å stjele
fra den norske felleskassen?
– Ja, jeg har tenkt over det. Det er
ikke riktig, det vi har gjort. Stakkars
folk som jobber og betaler skatt – jeg
skjønner at de blir sinte. Men det er
ikke jeg som har tatt disse pengene.
– Da du gikk til legen med barna
dine, visste du vel at de ikke var så
syke? Og du visste jo at barna du fikk
støtte for, ikke fantes?
– Ja, jeg visste det. Barna mine var
ikke så syke, men jeg tenkte på fremtiden deres. Jeg visste at de ikke kom
til å få noen jobb. Min far var uførepensjonist, min mor, mine tanter, alle
søsknene mine er uførepensjonister.
Det finnes ikke én sigøyner i Norge
som ikke er ufør.
– Hvordan går det an? De er vel ikke
syke alle sammen?
– Ikke spør meg. Nei, de er ikke
syke alle sammen. Men vi får ikke
jobb, fordi vi ikke kan lese eller skrive.
Byttet navn. Det er også vanlig å
motta sosialstøtte i flere land, under 13
68
ulike navn, forteller Sissy.
– Men Norge er det dummeste landet. Ingen steder er det så lett å få
støtte som her, sier hun.
Sissy Fjell er dømt i navnet Amalia
Mebell, som er hennes nyeste identitet i Folkeregisteret. Men hun er best
kjent under sitt tidligere navn, Tjominka Karoli – datter av den avdøde
«sigøynerkongen» i Norge, Polykarp
Karoli.
Sammen med sine bedre kjente
brødre, Dolla og Janek Karoli, ble
Tjominka dømt for medvirkning til
det berømte diamantbedrageriet av
Kreditkassen i 1989. Da ble Karolinavnet svertet, mente Tjominka, og
byttet navn til Sissy Fjell. Og nå altså
til Amalia Mebell.
De mange identitetene var en av utfordringene under etterforskningen,
forteller politiets aktor Knut Horn.
De tiltalte opererte med flere navn og
bosteder, og med ulike identiteter i
Norge og utlandet. Dette var også en
svindelsak der mange av personene
som var involvert, rett og slett ikke
fantes.
Dette problemet skulle vise seg
ekst­ra stort når det gjaldt Laila
A-MAGASINET 15. JULI 2011
DATTEREN: Advokat
Nicolai Bjønness
mener dommen
mot Angelique
Petalo (med
ryggen til) er feil
fordi hun ikke
er identisk med
Laila Fjell.
14
68
Fjell. Hun hadde møtt til DNA-testing
og avhør under etterforskning av svindelsaken, men da saken mot henne
skulle opp i mai 2009, var hun ikke å
finne. Hun ble etterlyst over hele Europa. Spørsmålet var ikke bare hvem
hun var, men også hvor hun var.
I det norske folkeregisteret er
Laila Fjell oppført med fødselsdato
12. mars 1975. Hun er den yngste av
de to døtrene til Tjominka Karoli og
Louis Petalo, medlem av en av Nederlands mektigste sigøynerfamilier. I
Nederland het døtrene Angelique og
Susanne Petalo. I Norge het de først
Anikken og Susanne Karoli, men byttet senere navn til Anikken og Laila
Fjell. Anikken var den eldste, Laila
den yngste.
Det var Laila som sto oppført som
moren til Amos og de andre papirbarna, og det var Laila som fikk en
falsk schizofrenidiagnose i 1998. Det
var Laila politiet ville ha tak i.
Laila Fjells norske pass var et viktig hjelpemiddel i politiets etterforsk­
ning. Det var utstedt ved den norske
ambassaden i Belgia i 2000. Derfor
regnet politiet med at Laila Fjell oppholdt seg i Belgia under falskt navn.
Mandag 30. november 2009 var
Angelique Petalo hjemme fra jobben
sin i slakterbutikken fordi datteren
hennes var syk. Det ringte på døren.
Datteren, som var åtte år, åpnet.
«Mamma, det er fra politiet. De vil
snakke med deg.»
Politiet tok med seg Angelique
og satte henne i arresten. Etter fem
måneder ble hun utlevert til Norge.
Norsk politi var fornøyd. De hadde
funnet Laila Fjell. Angelique Petalo,
født i 1973, var hennes falske, belgiske
identitet, mente politiet og hevdet at
hennes ekte identitet var Laila Fjell,
født i 1975.
– Mor lyver. – Jeg er ikke Laila Fjell.
De har løyet for legene, Nav og politiet. Nå vil mor og datter
fortelle sannheten. Men de har hver sin sannhet.
A-MAGASINET 15. JULI 2011
Laila er det norske navnet til søsteren
min, sier kvinnen vi møter i fengselet. Hun insisterer på at hun er Angelique Petalo, som er det navnet hun
er registrert under i folkeregisteret i
Nederland.
Angelique byr på kaffe og smiler
som en litt beskjemmet vertinne over
at hun ikke kan tilby hyggeligere omgivelser enn besøksrommet på Bredtveit. Hun er snart halvveis i soningen
av straffen hun fikk for svindel av 4,5
millioner kroner fra den norske trygdekassen.
Hun sitter på frigangsavdelingen,
der døren ut til solskinnet er åpen og
den grønne gressplenen er uten murer rundt. Den gjennomsikrede bygningen moren soner i, ligger bare et
steinkast unna, men de to har ingen
kontakt. De besøker hverandre ikke.
Snakker aldri sammen. Datteren føler
seg misbrukt av moren og sviktet av
rettsvesenet.
– Fordi moren min løy for dem, tror
de at jeg lyver også. «Hun er en Karoli,» tenkte de. «I fengsel med henne!»
Hun hadde ingenting med svindelen å gjøre, sier hun. Angelique erklærte seg ikke skyldig i retten, men
i motsetning til moren valgte datteren
å forklare seg. Hun brukte tolk den 15
gangen og sier hun tilbrakte meste- 68
parten av barndommen i Nederland
og ble oppdratt av besteforeldrene.
De siste årene har hun bodd i Belgia.
Etter ett år i norsk fengsel snakker hun godt nok til at intervjuet kan
foregå på norsk. Hun ønsker å få frem
sin versjon av det som skjedde, selv
om hun egentlig er litt redd for å la
seg intervjue. Angelique er redd for
at familien hennes vil hevne seg på
henne, fordi hun har brutt med dem
og deres måte å leve på. Derfor skjuler hun ansiktet på bildene.
– Jeg vil bare bli ferdig med dette,
komme meg til Belgia og fortsette livet mitt. Jeg har en jobb, et barn og en
fremtid å ta vare på. Denne svindelsaken har ingenting med meg å gjøre.
– Det står Laila Fjell på alle fødselsmeldingene, og det står Laila Fjell i
passet med ditt bilde. Hvordan forklarer du det?
– Papirene er falske. Det er altfor
lett «å lage papir» på andre mennesker i Norge. Passet har jeg vært med
på å lage, og det har jeg også innrømmet overfor politiet. Det skjedde da
moren min kom til Belgia i 2000. Hun
sa jeg måtte ha norsk pass og tok
A-MAGASINET 15. JULI 2011
Alle sigøynere i Norge har fiktive barn. Noen har
sladret på meg mot at de selv har sluppet straff.
16
68
meg med på ambassaden. Da vi
kom dit, ba hun meg undertegne
med L. Fjell. «Hvorfor skal jeg skrive
Lailas navn?» spurte jeg. «Det er ingenting, Angelique, bare skriv under
du.» Og jeg gjorde som hun sa.
– Var det du som skrev de falske
fødselsmeldingene?
– Nei. De barna visste jeg ingenting
om før jeg ble kalt inn til politiavhør.
Da politiet spurte meg om «barna
mine», kunne jeg ikke svare på hva
de het engang.
– Har du noen gang vært på en
norsk helsestasjon og presentert deg
som Laila Fjell?
– Jeg har bare vært på svangerskapskontroll i Norge én gang. Det
var da jeg var gravid med mitt eneste
barn. Moren min ringte og sa hun var
bekymret for meg. Hun ville at jeg
skulle komme til Norge på svangerskapskontroll. Da vi var på sykehuset, tok de blodprøve og ultralyd av
meg, men jeg så aldri noen papirer.
Jeg snakket ikke norsk på den tiden,
så moren min sto for snakkingen, forteller Angelique Petalo. Den gangen
tok moren henne også med i banken,
A-MAGASINET 15. JULI 2011
«Å lage
papir»
kaller
romfolket
det når
de oppretter en
identitet
som bare
finnes på
papiret
sier hun.
– Moren min ba meg hjelpe henne
å opprette en ny konto. Hun kunne
ikke bruke sin egen fordi hun hadde
så mange inkassokrav, og ville at jeg
skulle opprette en konto i Laila Fjells
navn som hun kunne bruke. Jeg hjalp
henne, forteller Angelique.
– Hvorfor gjorde du som moren
din sa?
– Jeg gjorde som hun sa for at hun
skulle slutte å plage meg. Hun ringte
meg på jobben og maste og maste. Jeg
var redd for å miste jobben min hvis
hun fortsatte å ringe slik.
I 2005, da Nav hadde begynt å undersøke familiens trygdesak, sendte
moren igjen bud på Angelique. Hun
måtte bli med til legene som skulle
vurdere om «Laila Fjell» virkelig var
så syk at hun hadde krav på uføretrygd og moren på pleiepenger.
– Fikk ikke pengene. – Den gangen
ringte moren min meg og ba meg
komme til Norge fordi hun var syk.
Det var viktig for henne å se meg. Da
jeg kom hit, sa hun at jeg måtte bli
med til legen og spille dum. Hvorfor
skal jeg det? sa jeg, jeg er jo ikke dum.
Hun viste meg hva jeg skulle gjøre,
Tror du meg ikke? Det er ingen som tror på meg!
men jeg fikk det ikke til så bra, forteller Angelique. Etter dette legebesøket ble Laila Fjells trygdeutbetalinger
stanset.
I retten innrømmet Angelique Petalo at hun har forklart seg uriktig
for politiet, at hun simulerte syk ved
legebesøket i 2005 og at hun hadde
undertegnet med falskt navn på bankkortet og passet. Men hun erkjente
seg ikke skyldig i trygdebedrageriene.
Hun hevder at passet og bankkortet
med hennes bilde og Laila Fjells navn
er blitt brukt av andre kvinner i familien som lignet nok på henne til at
ingen ville reagere på det.
Søsteren hennes, som hun altså
mener «eier» identiteten Laila Fjell,
har trolig ikke vært med på dette,
mener Angelique, for hun ligner
ikke nok. Pengene som ble overført
fra Nav til Laila Fjells konto, har hun
aldri sett noe til, sier hun. Slik Angelique fremstiller saken, har «Laila Fjell»
vært brukt som en tom identitet her
i Norge for å fremskaffe mest mulig
trygdepenger. Når det har vært nødvendig å fremvise en person som «Laila Fjell», har moren enten sendt bud
på Angelique eller hun har fått andre
kvinner i familien til å stille opp.
Ikke trodd. Retten trodde ikke på
Angeliques versjon. Den trodde heller
ikke på at Laila Fjell ikke er Angeliques riktige identitet.
Hennes forsvarer Nicolai Bjønness
mener hun ble dømt i navnet Laila
Fjell for forbrytelser begått av noen
som har utgitt seg for å være Laila
Fjell. Det kan være henne – men det
kan også ha vært noen andre.
– Her har hverken politiet eller retten gjort jobben sin, sier Bjønness.
– De har ikke gjort noen ting for å bevise at det faktisk var min klient som
fylte ut de falske fødselsmeldingene
eller simulerte syk hos legen i 1998.
Hun «gikk med i dragsuget». Hun var
brikken som passet inn i bildet. Men
forutsetningen for at hun passer inn,
er at Angelique Petalo er den samme
som Laila Fjell. Det er hun ikke, ifølge
Folkeregisteret.
I ett år har Nicolai Bjønness jobbet med å få brakt identiteten hennes på det rene. Denne våren fikk
han bekreftet fra Folkeregisteret at
Angelique Petalo er den samme som
Anikken Fjell i Norge. Laila Fjell er
Susanne Petalo – den yngre søsteren. Det betyr at Angelique er dømt
på gale premisser, mener Bjønness.
Stakkars folk som jobber og betaler skatt
– jeg skjønner at de blir sinte
Han har derfor sendt saken hennes til
Gjenopptakelseskommisjonen, som
etter sommerferien skal vurdere om
det er grunnlag for ny rettssak.
– Har riktig person. Hvis saken må
opp på nytt, vil det skaffe hodebry for
politiet. Da må de starte på nytt med
å finne ut hvem som har utgitt seg for
å være Laila Fjell ved de ulike anledningene. Blodprøvene som er tatt ved
svangerskapskontrollene, viser at det
er minst tre kvinner som har utgitt
seg for å være Laila.
Men politiet ser fortsatt på dommen mot Laila Fjell som riktig.
– Jeg er ikke så opptatt av om folk
kaller seg det ene eller det andre, sier
politiets aktor, Knut Horn.
– Det jeg er opptatt av, er om den
personen som står i retten, er den
samme som har møtt opp hos legen
og kalt seg Laila Fjell, meldt inn fødsler og fått pengene inn på sin konto.
Man har jo et ansvar selv for å opptre
med riktig navn. Man kan ikke holde
på å bytte navn i ett sett og så peke
nese av politiet fordi vi bruker feil
navn.
Lærer å lyve. Hva sier moren, Sissy
Fjell, om forvirringen rundt Lailas 17
68
identitet?
– Jeg er moren deres, jeg vet hvem
som er hvem, sier hun. – Hun som
sitter i fengsel, er Laila, den yngste
av de to søstrene. Født i 1975. Da hun
var liten, het hun Susanne Karoli.
Men hun sier hun er Angelique for å
slippe unna straff. Angelique er den
samme som Anikken, den eldste av
de to. Hun bor her i Norge og har ikke
hatt noe med bedrageriene å gjøre.
Det er to fengselsvegger og en isfront mellom mor og datter. Datteren
sier moren lyver. Moren sier datteren
lyver. Begge innrømmer at de har
løyet i avhør med politiet. Begge to
bedyrer at de snakker sant nå. Men
hvor er egentlig sannheten i en historie som har like mange versjoner
som den har aktører?
Sannheten er ikke mye verd i det
miljøet hun kommer fra, kan Sissy
Fjell fortelle.
– Sigøynerbarn lærer at de skal lyve
til norske myndigheter. Du skal ikke
lyve til foreldrene dine, men du kan
lyve til myndighetene. Det lønner
seg.
[email protected]
A-MAGASINET 15. JULI 2011